Bibliotekarene retter blikket mot framtiden. Kultur, side 20-21 Lover mye – holder det? Nyhet, side 11-12.

En høne å plukke med matbransjen Norges største studentavis | årgang 67, utgave 9 | www.universitas.no | onsdag 13. mars 2013 Reportasje, side 14-17 Utskjelt etter kaosmøte: Ottersen tvang gjennom eget forslag Nyhet, side 6 • Leder, side 2

AKADEMIKA KNUSER EGNE TAPSREKORDER: – 53 000 000,– „„ – Vi skal vurdere alle bedriftens sider. Akademika må tjene penger, sier adm. dir. Geir Helge Espedalen. Nyhet, side 4-5

I samarbeid med Øya: SENT = HØYT! KONSERT NEXT LIFE KONSERT NILS BECH KVELDSÅPENT MUSEUM TORSDAG 21. MARS 2013 2 | KOMMENTAR | onsdag 13. mars 2013

redaktør: Emma Tollersrud [email protected] 911 23 791 redaksjonsleder: Øyvind Gallefoss [email protected] 980 03 342 ­fotosjef: Helle Gannestad desksjef: Benjamin Edward Oliver nettredaktør: Heljar Havnes Ekstraåret du bruker på å gjøre ferdig magasinredaktør: Peder D. Stabell studiene kan koste deg 400 000 kroner. MENINGER Ekstremt lite handlingsrom En ubehagelig oen temaer får for lite oppmerksomhet i pressen rett og slett fordi de oser av kjedsom- het. Ett av disse er den pågående omstillings- Nprosessen i ledelsen ved Universitetet i Oslo (UiO). sannhet Den ble vedtatt i Universitetsstyret i 2010 og har fått det klingende navnet Internt handlingsrom (IHR). jobbe heltid, i helse- og omsorgstjenesten, som Temaet har vært knusktørt for utenforstående i tre KOMMENTAR lærervikar, eller gud forby – i kassa på Rimi. Det er ikke så vanskelig å skaffe seg en nettoinntekt år, men bak lukkede dører har temperaturen steget Hans J. Skjong, journalist i Universitas på mellom 200 000 og 300 000 i løpet av et år hvis kraftig den siste måneden. du bare vil. Eller enda mer, hvis du blir ferdig med Gjennom IHR skal det spares inn nærmere 50 mil- (master)graden på normert tid og kommer deg ut lioner i administrasjon, som skal komme forskning og i studierelevant jobb. Ved å bruke lenger tid på å studere «taper» du denne inntekten. I tillegg øker undervisning til gode – et mål ingen vil si seg uenig eg vet ikke helt hva jeg skal til høsten gjelda di til Lånekassen med 50 000 per år. Dette i. Det er i studentenes interesse at en slik omlegging egentlig. Frister ikke å starte på master- betyr at tapet knyttet til ditt akademiske ekstraår gjennomføres på en ryddig og respektfull måte. Tirs- grad helt ennå. Tror kanskje det blir en- dreier seg om opp mot 300 000 kroner. Du tren- dagens vedtaksmøte i styret tyder på det stikk mot- keltemner og litt deltids- ger ikke være forbrukerøkonom Jjobbing». Hørt den før? Hva med for å skjønne at det er et dårlig satte. Her har det gått over stokk og stein. «Jeg må nok utsette masterinnle- valg å velge bort denne inntekts- Selv om IHR har ligget lenge, har de konkrete veringen et halvt år, tror jeg»? Du har vel å muligheten. omorganiseringsplanene blitt behandlet overveldende Med en gjennomsnittsalder på tenkt« å dra på Men vent. Kostnaden er egent- raskt, mener de ansatte. Til slutt fikk styrerepresen- 28 år har Norge Europas eldste lig enda høyere. For vi rammes studenter, skrev Universitas for- i tillegg av noe så usexy som tantene én uke på seg til å sette seg inn i en enorme rige uke. Vi har det godt i Norge, kulturferier og pensjonsreformen fra 2011. Du bunke rapporter, med informasjon og innspill om også som studenter. Et år på uni- drikke rødvin har vel og tenkt å dra på kultur- prosessen. Risikovurderingen, som de ansatte ba om i versitet eller høyskole koster like ferier og drikke rødvin i Toscana mye som et par pensumbøker, og i Toscana flere flere ganger i året når du blir oktober, var halvferdig og lå bortgjemt i et elektronisk får vi bare en E eller bedre på alle pensjonist? Til deg som nå vil bla vedlegg på intet mindre enn 952 sider. Planrappor- eksamener stikker staten rundt ganger i året når om fordi pensjonisttilværelsen er tene gir etter de ansattes mening et dårlig beslut- 40 000 stipendkroner i lomma på altfor langt fremme i tid, tenk på ningsgrunnlag, med manglende sammenheng mellom oss. Det koster oss ikke så mye du blir pensjo- dette: Jo lenger du totalt sett job- å utsette utdannelsen, eller å ber, jo høyere blir pensjonen med premisser og konklusjoner. Hvem kan foreta en gjen- studere noen år ekstra. nist? de nye reglene. Pensjonsreformen nomtenkt avgjørelse om noe så stort på så kort tid? » innebærer nemlig at det ikke At store forandringer møter motbør er som for- Eller er det så enkelt? Ekstraåret lenger tas utgangspunkt i de 20 ventet. I mange ansattmiljøer er det fort gjort å søke ditt som student koster nemlig langt mer enn årene i yrkeslivet med høyest inntekt – alle år tel- et økt studielån hos Mor Lånekassen. Mye mer. ler, og det straffer seg derfor mer å vingle og ikke trygghet og samhold gjennom uenigheter med ledel- For det ekstra studieåret kan heller brukes på å bli ferdig med studieløpet på normert tid. Hvis sen. Det krever handlekraft og mot fra ledelse å gjen- nomføre – men også god kommunikasjon. Det har manglet i IHR-prosessen, som i stedet har vært lukket og ullen. Det er ikke vanskelig å forstå ubehaget an- ØYEBLIKKET av: Helle Gannestad satte føler når arbeidsplassen gjennomgår omfattende endringer i en prosess bare et fåtall har oversikt over. Når omstillingen skaper så mye strid som det nå har gjort, og tilliten er så tynnslitt, er det grunn til å være på vakt. I behandlingen av IHR-saken har det kommet tydelig fram at ledelsen mangler nødvendig forankring hos fagforeningene. De kjenner seg ikke igjen i ledelsens utkast til modeller for omorganise- ring. Tvert imot: De omtaler det som svada. Da er det mildt sagt snodig at Ole Petter Ottersen brukte flam- mende appeller om hvor mye støtte han har blant de ansatte i styrets behandling tirsdag.

Universitas er en avis for og av Daglig leder: Monica Reigstad studenter. Universitas er et nyhets- [email protected] 22 85 33 36 og debattorgan for lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Annonseansvarlig: Geir Dorp Oslo og Akershus (SiO). Universitas [email protected] 22 85 32 69 skal drive kritisk og uavhengig journalistikk, og være partipolitisk Besøksadr.: Moltke Moes vei 33 nøytral. Universitas arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler ­Postadr.: Boks 89 Blindern, 0314 Oslo for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig Epost: [email protected] omtale oppfordres til å kontakte Vinnere: Med konseptet «Den rosa boksen», stakk Kaja Berg Hjukse (23) og Johanne Thurmann-Moe av med både Oslo kommunes pris og redaksjonen. Web: www.universitas.no publikumsprisen ved finalen i «Rektors utfordring» på mandag. onsdag 13. mars 2013 | KOMMENTAR | 3 ILLUSTRASJON: ØYVIND HOVLAND En ubehagelig sannhet

du for eksempel starter yrkeskarrieren din som 30-åring den summen du «taper» på et ekstra studieår egentlig sa han til Universitas forrige uke. Han har et poeng. For og har hatt liten eller ingen inntjening i studietiden, vil du er i størrelsesordenen 400 000 kroner. Vingler du nok i mange studenter frykter arbeidslivet og tviler på praktiske med normal inntekt sitte igjen med rundt 150 000 i pen- 20-årene spørs det om du ikke må nøye deg med kulturfe- evner. Husk at all jobberfaring er av det gode: Jobber du sjon årlig fra folketrygden. rie med fellesbuss til Strømstad som pensjonist. et år i omsorgstjenesten har du også noe å vise til hvis du Men skal alt måles i kroner og øre? Tja. Du vil jo få skri- søker en studierelevant jobb i helseledelse. Det vil si at du ikke har råd til noen særlig fetere livsstil vetrening med et ekstra studieår og mer såkalt dannelse. enn du har i dag som student. Ekstraåret som student vil Men ifølge Karl-Fredrik Tangen, førstelektor ved Mar- Om cirka fireuker løper Samordna opptaks søknadsfrist koste deg mellom 80 000– 90 000 kroner i tapt pensjon kedshøyskolen, er ikke utdanning den beste måten å lære ut. Husk at det går an å søke jobber, ikke bare mer utdan- totalt, fordelt utover årene du er pensjonist. Det vil si at å jobbe på. «Du blir flink til å gå på skole av å gå på skole», ning. [email protected]

BAKPÅ NYHETENE MENINGER Universitas gir deg meninger fra verdens studentaviser Frp-politiker Christian Tybring-Gjedde en elendig gjengivelse av den mente før jul at Tajik fornekter norsk offentlige meningsutvekslingen jeg ɚɚ CONNECTICUT AGDER kultur og ba henne definere hva hadde med vår kulturminister. den norske kulturen er. Et forsøk Christian Tybring-Gjedde vet å skjule på å skjule sin muslimfiendtlighet sine hersketeknikker. Hentet fra Tybring- i et definisjonsspørsmål han selv Gjeddes kommentar «– Akk, hvor lite originalt», Under dusken 11.03.13 har problemer med å svare på. What we need at Yale is more tall people. I En av de greske filosofene du sikkert har hatt Oppesen av student-journalisten. Hentet mean, really tall people. Let’s take the 50 spots om i ex.phil sa en gang i tida at ingenting er fra Amund Rolfsens kommentar «Helbredet freed from athletic recruitment, and use them permanent, unntatt forandring. Det stemmer handlingslammelse», Under dusken 07.03.13 Og vaskemaskinen istemmer, den gir ɚɚfra seg et langt og selvfornøyd sukk to establish a healthy colony of giants at Yale. overraskende godt for universitetsbyen Kristi- og jeg reiser meg besluttsomt opp fra ansand. Til Amund Rolfsen, stolen, går ut for å rydde i uteboden, ɚ Jeg forstår at du gjennom ditt pakker ned gamle leker til loppe- ɚ markedet, sorterer flasker og vasker arbeid som journalist i Under Dusken gjerne vil fremstå i samme bilen, setter en brøddeig og henger TRONDHEIM BERGEN kategori som dine politiske korrekte ullklærne ut til lufting, og så planter journalistbrødre i dagsavisene og jeg løker i jorda, alltid løker i jorda. annet. Men, akk hvor lite originalt, Vi glemte deg sist uke, Inga. Det skal aldri og akk så lite modig og akk for skje igjen. Hentet fra Inga Bostads tekst «Lyden av arbeid», Morgenbladet 01.03.13 Dette med eksistens har lenge plaga tenårin- Hva forskningsmeldingen som legges frem på gane og filosofane. Såleis er me heldige som er fredag vil inneholde, er foreløpig uvisst. Det FØLG OSS fødde inn i denne tidsalderen, som har eit greitt som dog er noenlunde sikkert, er at meldingen svar på det heile: neppe vil klare å vinne forskernes tillit tilbake til På papir hver onsdag, på nett hele tiden Eg twitrar, altså er eg. regjeringspartiene. facebook.com/UniversitasOslo twitter: @universitas www.universitas.no For oppdaterte studentnyheter. TIPS OSS [email protected] 4 | NYHET | onsdag 13. mars 2013

nyhetsredaktør: Håkon Frede Foss [email protected] 975 00 722 Historisk underskudd NYHET

1952 1986

Universitetsbok- handelen blir Akademika blir stiftet under aksjeselskap med navnet Universitetsbokhandelen. Studentsamskip- naden i Oslo som eneaksjonær

6 | NYHET | onsdag 2. mai 2012

dyktig, sier Espedalen. mika, sier Rustberggaard. Han mener at Akademika må jobbe hardt fremover i 2012, for å Kan bli nye underskudd hevde seg i det stadig konkurran- Styret var også klare over at Aka- 15 millioner i sepregede markedet. demika kom til å gå med under- – Fremover må vi må kjempe skudd i 2011, men hun mener det for hver kunde og for å holde oss var vanskelig å forutse det nøyak- oppe i konkurransesituasjonen. tige omfanget. Akademika skal nå forhandle – Det er et komplekst bilde. underskudd for om sammenslåing med student- Man følger særlig med i situasjo- bokhandelen i Bergen. ner som denne. Det er litt vanske- lig å si noe om vi hadde forventet – Ikke overrasket dette eller ikke. Vi fikk signaler Som største eier har SiO fulgt si- om at det kanskje skulle skje, sier Akademika tuasjonen tett. Rustberggaard. – Vi er ikke overrasket over at Hun er enig med Espedalen i at Bakrusen etter to fusjoner i 2011 kom i form av salg. Studentsamskipnaden i Oslo Akademika gikk i underskudd det var nødvendige grep som måt- og Akershus (SiO) eier 60 prosent i 2011, det var jo et krevende år te tas for Akademikas del. Hun ser et underskudd på 15,4 millioner for Akademika. av Akademika, noe som gjør be- med to fusjoner, sier styreleder likevel positivt mot fremtiden. driften til en studenteid bokhand- for Studentsamskipnaden i Oslo, – Jeg håper Akademika unngår Bokbransjen er hardere enn noen gang. lerkjede. Espedalen mener at alle Marianne Rustberggaard. underskudd i år, men de har gjort grep som ble tatt i 2011 var for å Hun mener at det er forventet investeringer med langsiktige derskudd i 2011. Store deler av opprettholde driften av Akade- at Akademika gikk med under- virkninger, så det er ikke sikkert. ØKONOMI underskuddet kommer fra kost- mika som studentstyrt bokhandel. skudd i 2011, og er ikke bekymret, Jeg tror uansett at vi er tjent med foto: Heljar Havnes og Ketil nadene knyttet til Akademikas fu- – Vi er svært opptatt av å ha en men håper på en positiv utvikling Akademika som en studentstyrt Blom (arkivfoto) sjon med Studentsamskipnaden i studentstyrt bokhandel, og for at fremover. bokhandel slik den er i dag, sier Trondheims (SiT) studentstyrte Akademika skal kunne fortsette – Det er naturlig at det er under- hun. – Vi har hatt betydelige omleggin- bokhandel SiT Tapir og bokfor- driften slik har vi måttet senke skudd i et år som 2011. Som eiere [email protected] ger av logistikksystemer, vi har handleren Penelope. Espedalen prisene og foreta fusjonen, for å håper vi jo at det snur nå, basert foretatt fusjoner, og dette har ført mener at sammenslåingene like- holde Akademika konkurranse- på de grepene som er tatt i Akade- Akademikas underskudd i 2012 til kostnader som har bidratt til vel har kommet studentene til underskuddet. Vi gode. er også i en bransje – Vi syntes det i stor endring, og var viktig i forhold konkurransen er Vi har måt- til studentene å hardere enn noen tet« senke pri- foreta disse fusjo-

FOTO: ROBERT WOOD/PALESTINAKOMITEEN BLIDERN FOTO: ROBERT WOOD/PALESTINAKOMITEEN gang, sier adminis- nene, med tanke på trerende direktør sen på bøker at konkurransen i i Akademika, Geir bransjen er større Helge Espedalen. for å holde oss enn noen gang. Ifølge Espedalen konkurranse- er det et tøffere mar- Må senke Ingen vanlig stand: Slik så installasjonen til Palestinakommiteen ked enn noensinne, dyktige. prisene og for at Akademika » skal holde seg kon- Geir Helge Espedalen, – Underskuddet kurransedyktig, må administrerende direktør i kommer fra en sam- endte på 53 millioner kroner. de tilpasse seg. Til Akademika AS mensatt situasjon, ut før Teknisk Avdeling ba dem ta den ned. tross for en omset- sier Espedalen. ning pålydende 324,5 millioner, en En annen del av underskuddet økning på 113, 4 milllioner kroner kommer fra en nedgang i brutto- fra 2010, gikk bokhandlerkjeden fortjenesten, altså at Akademika Taper penger:: – Det er svært viktig å ha en studentstyrt bokhandel, sier Geir Helge Espedalen. med 15,4 millioner kroner i un- har tjent mindre penger på bok- Akademika har i 2011 gått med millionunderskudd for å sikre sin plass i bokmarkedet. Dette betaler du 280 kroner mer i året for Når semesteravgiften i Oslo og Akershus økes til som ringer inn. to på prioriteringslisten for hva tak. Det er nå studentenes repre- – Kapasiteten på psykisk helse den økte studieavgiften skal gå til. sentanter i SiOs hovedstyre som 550 kroner i høst, må du betale den dyreste se- er sprengt, og i forrige semester – Studentene har nå mulighet har siste ord i hvordan pengene Universitas:mesteravgiften i landet. fikk2. 33,7 prosent mai av de som kon- til å få2012 en mer gjennomført subsi- skal prioriteres, sier Skarstein. Ledelsen satser på at økt taktet psykiske helsetjeneste ikke diering av tannhelse enn det man – Er studentene forberedt på øk- psykisk helse, tannhelse, forebyg- time ved første henvendelse. Det- kan få gjennom det offentlige. ningen av semesteravgiften? SEMESTERAVGIFT gende helsetjenestene og infor- te kan i verste fall bety at disse vil Her kan staten se opp til studen- – Vi har prøvd å formidle det til tekst: Jenny Gudmundsen masjonsarbeid. Dette er et kjem- slite med studiene, sier hun. tene, mener Skarstein. studentene både før, under og et- foto: Skjalg Bøhmer Vold peløft for studentene, sier leder i Skarstein mener at hvor godt ter økningen. Vi har vært tydelige Velferdstinget i Oslo og Akershus, man lykkes med studiene og hen- Studentbidrag på at det kan det bli en økning, og Nylig la Velferdstinget, som re- Birgit Skarstein. ger nøye sammen med personlig Studentene har også vært delakti- vært ute i etterkant om at det har presenterer 60 000 studenter til- helse. ge i å bestemme hva pengesekken skjedd en økning. I tillegg har vi knyttet Studentsamskipnaden i Sprengt kapasitet – Mange mangler et rammeverk skal brukes til. åpnet for diskusjon. Vi har kom- Oslo og Akershus (SiO), frem et Hovedprioritering for studente- i studietiden, en fase med store – Studentene ble invitert til å munisert gjennom Universitas, forslag om hva de ekstra semes- nes penger er psykisk helse. Skar- omstillinger, mangel på struktur komme med innspill til vedta- sosiale medier og nettsiden til teravgiftskronene skal gå til. stein mener det er viktig å styrke og periodevis høyt press, sier hun. kene, og studentrepresentantene Velferdstinget. Palestina-aksjon [email protected] – Pengene går hovedsakelig til lavterskeltilbudet til studentene Tannhelse er punkt nummer var med å revidere og å gjøre ved- netthandel skal redde selskapet. Vet du hva semesteravgiften går til? 5 PÅ PLASSEN

Sanisha Mahendran (19) Kyrre Solli (45) Julie Sandness (26) Vegard Iversen (19) Erlend Roren (28)

UiO, farmasi UiO, religionshistorie UiO, historie UiO, molekylærbiologi UiO, lektorprogrammet

– Jeg vet egentlig ikke. De går vel til – En del går til materielle ting som – Det går vel til rent administrativt – Det er vel til kopipenger, lønn og – Nei. Til tannlege og hjelpearbeid? bibliotek og for å kjøpe inn bøker og blir delt ut i seminarer og til lønnsut- og til et eller annet ark i klasserom- administrative utgifter. Jeg bare SiO vil ha mer penger, og det syntes utstyr antakeligvis. Jeg savner mer gifter i administrasjonen. 550 kr er met. Det er en generell holdning betaler, smiler og sier ja. 140 kroner jeg de kan få. informasjon om hva pengene går til. bare peanuts for oss med Europas om at studentene ikke bryr seg om økning er det samme som en vin- møtte mot-aksjon dette i butikk? tende leveringsproblemer.høyeste kjøpekraft. avgiften.En tidflaske, og det kan- jeg ofre. AKADEMIKA – Vi foretok returer til leveran- ligere fagansvarlig ved Akademika Blindern-aktivistene som mandag demon- tekst: Anders Bjørkheim dørene der det var mulig. Videre ble på Høgskolen i Oslo og Akershus foto: Helle Gannestad mye solgt på salg til sterkt reduserte omtalte systemet som et «kolossalt strerte mot Israels maktbruk, måtte selv føye priser, og det som da var igjen, ble pengesluk». Administrerende direk- Rett før jul mottok Akademika en nedskrevet i desember 2012. tør Espedalen vil ikke svare spesifikt seg mot overmakten: Teknisk avdeling. redningspakke på 45 millioner kro- på om det er planer om å skifte ut ner. Kapitalen kom fra Student- Lit til nett systemet. samskipnadene i Oslo og Akershus Espedalen har imidlertid stor tro på – Kostnadene våre er gjennom- TEKNISK TRØBBEL Israeli Apartheid Week (IAW) tekst: Kjersti Ruud Salomonsen (SiO) og Studentsamskipnaden i at økonomien skal komme i balanse gående høyere enn inntektene, og Trondheim, som sammen eier stu- i 2013. Han forteller at Akademika da må administrasjonen vurdere „„ IAW er en internasjonal Mandag morgen holdt Palesti- bevegelse som ble startet i dentbokhandelen. Det var derfor støtter seg på nettsalg for å snu den alle bedriftens sider. Det innebefat- nakomiteen aksjon på plassen Toronto, Canada i 2005. knyttet stor spenning til regnskapet negative økonomiske trenden. ter også IT-systemer. mellom HF- og SV-fakultetet. „„ Bevegelsen ønsker å for 2012. – Omsetningen har vært økende – Men innbefatter det dette IT- Etter kort tid fikk aksjonistene markere motstand mot Universitas har fått tilgang til en i nettbutikken vår, og det er abso- systemet spesielt? et ublidt møte med Teknisk av- israelsk apartheidpolitikk. upublisert melding fra SiO som om- lutt realistisk å håpe på en ytterli- – IT-systemet er en av flere fak- deling (TA) ved Universitetet i „„ Kampanjen markeres i år taler Akademika-regnskapet. gere økt omsetning her. Men våre torer vi må vurdere og som nå vur- Oslo (UiO). på over 200 universiteter Tallene underbygger bildet av et fysiske bokhandler går ned i omset- deres når det gjelder å gjøre Aka- – Først kom det to ansatte over hele verden. selskap i økonomisk krise: Under- ning, sier han. demika til et ut til oss og ba oss om å være „„ Dette er første året kam- skuddet i fjor var på 53 millioner – Er det et mål å bærekraftig mindre pågående. De mente at panjen avholdes i Norge. kroner. snu den trenden for Kostnadene selskap, på vi helst bare skulle hatt en liten butikkene? « lik linje med stand med flyere, slik at vi ikke Tredoblet tap – Vi forventer våre er gjennom- andre kost- virket oppsøkende, forteller Ro- rektør for teknisk avdeling, Per Dette er tre ganger så stort som re- ikke at omsetningen nader. bert Wood, leder av Palestinako- Erik Syvertsen, i en e-post til kordtapet i 2011, da Akademika fikk i våre fysiske butik- gående høyere enn miteen Blindern. Universitas. en smell på 15,4 millioner kroner. ker vil stige. Men inntektene, og da Fortsatt Aksjonistene hadde montert – Erfaring med flyers er at Underskuddet på 53 millioner vi forventer at om- full tillit en installasjon som bestod av to disse ofte medfører forsøpling. tilsvarer mer enn den totale sum- setningen skal øke i må administra- Styreleder i grå vegger med et banner over. Derfor ønsker vi ikke utdeling men SiO-studenter betalte i se- nettbutikken. Akademika, Mellom disse to veggene gikk av flyers. Når arrangementer mesteravgifter i hele 2011. sjonen vudere alle Kjell Stan- det en liten sti med gittergjerder blir gjennomført på en måte TA Akademikas omsetning er deri- Vinningen opp dal, forteller på begge sider. Installasjonen oppfatter å være i strid med god- mot stabil. Selskapet solgte i fjor i spinningen bedriftens sider at styret har skulle illustrere situasjonen i Pa- kjennelsen, ser TA seg nødt til å varer for 325,7 millioner kroner, noe Espedalen har sittet » tillit til admi- lestina. reagere, skriver Syvertsen. som ga en halv prosent økt omset- i Akademikas sjefs- Geir Helge Espedalen, nistrerende Det tok ikke lang tid før akti- Aksjonen var en del av Is- ning i forhold til 2011. stol siden 2006. Da adm. dir i Akademika direktør Es- vistene fikk nok et besøk fra TA. raeli Apartheid Week 2013 (se han tiltrådte som pedalen. – Andre gangen kom det an- faktaboks). Palestina-aktivisten Dumpet gamle varer administrerende – Ledel- nen TA-ansatt som mente at Wood angrer i ettertid på at ak- Administrerende direktør i Akade- direktør, snudde han raskt store sen har lojalt iverksatt de tiltak som standen var for stor og at den sjonsgruppen føyde seg for TAs mika, Geir Helge Espedalen forkla- underskudd til gevinst, men i 2011 følger av de strategiske endringene hindret trafikk. Vi sa at det var ordre. rer vel 30 millioner av underskuddet startet nedturen for alvor. styret gjorde våren og sommeren god plass for biler å kjøre forbi, – Vi burde bare ha latt instal- med ekstra kostnader i forbindelse – Akademika må tjene penger. 2012. Det er styrets vedtak ledelsen men vi måtte likevel ta ned in- lasjonen stå oppe, sier Wood. med nedbemanning av 25 stillinger Det er det ingen tvil om. Men det er skal sette ut i livet, og det er styret stallasjonen, sier Wood. Han forteller at Teknisk avde- og nedskrivinger av varelageret. så store endringer i denne bransjen som må sørge for å snu skuten og Ifølge Driftsavdelingen ved ling også tok bilder av Palistina- – Vi reduserte varebeholdningen for tiden, og vi må tilpasse oss ytter- sørge for å tjene penger, sier Stan- TA var Palestina-standen ikke komiteens installasjon. Bildene for å greie å levere pensumlitteratur ligere og kutte kostnader, samtidig dal. oppført i henhold til TAs god- skulle visstnok brukes som ek- på både smale og brede fag i framti- som vi investerer i ny teknologi, sier Akademika-styret har vedtatt kjennelse. sempel på hvordan en stand ikke den. Når vi gjør en slik endring, må Espedalen. årsregnskapet for 2012, og det er – Retningslinjene er like ved skulle se ut. vi nedskrive produktene som ikke Universitas har tidligere omtalt godkjent av revisor. I løpet av vå- alle typer tilsvarende arrange- – Vi var visst et prakteksem- lenger er hensiktsmessige for sorti- store utfordringer ved teknologien ren skal det endelig behandles av ment, og det er nødvendig å ha pel på det, sier Wood. mentet, sier han. som Akademika allerede har inves- generalforsamlingen i Akademika. regler for dette, også av sikker- [email protected] – Dere har altså registrert en rekke tert i. Ifølge Akademika-ansatte [email protected] hetsmessige hensyn, skriver di- produkter som tap i 2012 uten å selge har datasystemet M3 ført til omfat- onsdag 13. mars 2013 | NYHET | 5 BIs penge- sekk Historisk underskudd vokser Handelshøyskolen BI Akademika Buskerud AS Akademika starter med tjente 100 millioner kro- blir etablert med utsalg på handel over internett. Kongsberg og i Hokksund. ner på utdanning i fjor. 1988 1996 1997 2003 ØKONOMI tekst: Håkon Frede Foss Universitetsbokhan- Akademika kjøper den 2004 Akademika åpner ny delen skifter navn til butikk i Hønefoss. private bokhandelen Midt- Årsregnskapet for Handelshøy- Akademika AS. Telemark bok og papir i Bø skolen BI er ennå ikke offentlig og SiNT fagbokhandel i kjent, men Universitas har fått 2006 Porsgrunn. tilgang til det gjennom en økono- mirapport fra BI til Kunnskapsde- Årsresultatet partementet. for 2006 viser Rapporten viser at BI hadde et underskudd Juli: Akademika slår 1,35 milliarder kroner i driftsinn- Årsresultatet for 2011 på 7,4 millioner seg sammen med tekter i fjor. Studentene betaler viser et underskudd på kroner. SiO- fagbokhandelen SiT en drøy milliard i semester- og 15,4 millioner kroner August: Geir direktør Lisbeth Tapir i Trondheim eksamensavgifter, mens staten – Det er naturlig at Helge Espedalen Dyrberg forklarer – Fusjonen er viktig bidrar med 228 millioner kroner. det er underskudd i blir administre- resultatet med for Akademikas På bunnlinja sitter BI, som er en et år som 2011. Som rende direktør av tilpasninger satsning i et tøft selveiende stiftelse, igjen med et eiere håper vi jo at det Akademika. til utviklingen fagbokmarked med driftsresultat på 100 millioner snur nå, basert på de i bransjen og stadig færre og kroner. Driftsresultatet er 51 mil- grepene som er tatt i markedet. større aktører, sier lioner kroner mindre enn i fjor, og Akademika, sier davæ- Espedalen. denne utviklingen skyldes jevnt rende SiO-styreleder over større kostnadsposter. Marianne Marius Eriksen, direktør for Rustberg- 2012 2011 2010 strategisk økonomistyring ved gaard. Januar: Oslo- og Sommeren: BI, konstaterer at regnskapet ikke Akershushøgskolenes Akademika kjøper inneholder overraskelser. studentsamskipnad opp bokhandelen – Vi styrer først og fremst etter Mars: Fagbokhandelen (OAS) slår seg sammen ved Høgskolen i å ha en solid egenkapital slik at vi Studia i Bergen innleder med Studentsamskip- Bodø (HiB) Universitas: 25. april 2007 står rustet for å tåle økonomiske forhandlinger om sam- naden i Oslo (SiO). utfordringer i fremtiden. Da er menslåing med Akade- Som følge av dette går det formålstjenlig på sikt å ha en mika. Planene blir aldri Penelope bokhandel inn resultatmargin på 5 prosent. Og gjennomført. i Akademika. vi skal ha en positiv likviditetsut- vikling over tid, sier Eriksen. – Og alle de økonomiske målset- ningene innfris i 2012? Mai: Akademika kjøper fagbok- Desember: Akademika henvender seg til – Alle målsetningene innfris. handelen til Studentsamskipna- samskipnadene i Oslo og Trondheim for å be Vi har god økonomisk styring og den i Narvik (SSIN). Måneden om hjelp. Samskipnadene overfører til sammen kontroll. etter kjøpes halvparten av 45 millioner kroner, nesten like mye som den Hvis BI havner i økonomisk fagbokhandelen til Stu- årlige inntekten fra semesteravgifter i Oslo. uvær i fremtiden, har skolen nå dentsamskipnaden i – Dette er et ledd i den omstillingen vi er inne 601 millioner kroner i egenkapi- Tromsø (SiT). i for å sikre en framtidig, bærekraftig drift, sier tal å tære på. Eriksen ser derimot Espedalen. Universitas: 30. januar 2013 ingen mørke skyer på den økono- miske horisonten som umiddel- 2013 bart truer BI. – Men i motsetning til de Juni: Akademika kjøper resten fleste andre aktører i Utdannings- av aksjene i fagbokhandelen Mars: Resultatet fra 2012 Norge, er vi utsatt for et marked. til Studentsamskipnaden i viser et underskudd på 53 I markeder vil det alltid være en Tromsø (SiT). millioner kroner viss risiko, sier han. BI har de siste årene gjennom- ført en større strategisk omleg- ging. Flere fag er blitt kuttet, og BI-styret vedtok i fjor å legge ned BI-skolene i Drammen og Kristi- Krever rask bedring ansand. – Nedleggelsene planlegges Styrelederen i SiO er klar på at Akademika nå å bevare, og at pensumlitteratur fortsetter med, forteller hun. nøye slik at vi har god kontroll er en del av velferdsbegrepet som Da Akademika i 2006 gikk på et på nedtrappingen av kostnadene. må gi god informasjon om hvordan den nega- SiO er satt til å forvalte. overraskende millionunderskudd, Og så er det slik at den endelige tive trenden skal snus. forklarte Dyrberg til Universitas økonomiske konsekvensen av en Tillit som forplikter at «Akademika har måttet tilpasse nedleggelse, ser vi først etter at Studentsamskipnaden i Oslo Spiller en viktig rolle Også SiO-direktør Lisbeth Dyr- seg utviklingen i bransjen og mar- vi vet hvor mange studenter som (SiO) eier 60 prosent av aksjene – Vi forventer at Akademika tje- berg forteller at samskipnaden kedet». velger alternative tilbud til BI, for- i Akademika, mens Studentsam- ner penger, og at de gjør det raskt. forventer at Akademika skal be- Dyrbergs analyse er fortsatt teller Eriksen. skipnaden i Trondheim holder de Det er selvfølgelig viktig å tenke gynne å tjene penger. Hun kan gjeldende seks år senere: Sist gang BI-styret møttes, resterende aksjene. Leder av SiOs langsiktig selv om det går dårlig samtidig betrygge Akademikas – Akademika må fortsette å til- måtte det behandle en betent hovedstyre, Magnus Nystrand i en periode, men vi må samtidig styreleder Kjell Standal med at passe seg de raske endringene i fag- strid mellom rektor Tom Col- forteller at han nå stiller klare sikre at vi ikke mister store verdi- han har SiOs fulle tillit. bokmarkedet. Jeg mener det er for- bjørnsen og de ansatte. Neste krav til selskapets økonomi. er. Ser vi at det går den veien, må – Vi kommer til å følge utviklin- utsetningen for at Akademika skal styremøte blir trolig mindre dra- – Det dårlige resultatet fra 2012 vi holde alle muligheter åpne. gen til Akademika tett, og har tillit kunne drive bærekraftig og sikre matisk. gjør det enda viktigere at Akade- Han ønsker ikke å kommentere til at selskapet leverer også økono- studenter og forelesere effektive – Vi har styremøte på torsdag, mika viser hvilke grep man skal dette mer spesifikt. Nystrand leg- misk. I et langsiktig perspektiv har læringsmidler i årene framover, og da blir regnskapet godkjent, gjøre, og at positiv utvikling er ger imidlertid vekt på at Akademi- Akademika tjent penger for SiO, sier hun. [email protected] sier økonomidirektøren uten å sannsynlig, sier Nystrand. ka spiller en rolle som det er viktig og det forventer vi som eier at de nøle. [email protected] 6 | NYHET | onsdag 13. mars 2013

UiO-rektor Ole Petter Ot- TVANG FRAM EGET FORSLAG I KAOSMØTE: tersen er i hardt vær etter å ha overkjørt de ansatte og tvunget fram den kontrover- –Overkjører de ansatte sielle spareplanen Internt handlingsrom.

Rektoratets forslag: Haavinds forslag:

Det var det opprinnelige ved- Haavind støttet rektoratets retning, taket i tillegg til en anmodning men var uenig i de spesifikke tilta- om at organiseringen av leder- kene. Hun ønsket å avvente vedtaket støttgruppen og SA5 (se fak- av IHR til det forelå grundigere taboks) skal behandles i juni. dokumentasjon og organisering.

Disse stemte for: Disse stemte for: „„ Grete Berget: „„ Karianne Bjellås Gilje Eksternt styremedlem, dro fra Eksternt styremedlem, stemte møtet klokken 12. Forhånds- for Haavinds forslag stemte på rektoratets forslag. „„ Kristian Mollestad (Vara „„ Ole Enger for Helle Linne-Eriksen Eksternt styremedlem, stemte etter klokken 12: 00): for rektoratets forslag Teknisk-administrativt ansattes representant i styret. Stemte „„ Liv-Ellisis Kalland for Haavinds forslag. Midlertidig vitenskapelig ansattes styrerepresentant. „„ Liv-Ellisis Kalland Stemte for begge forslagene, Midlertidig vitenskapelig ansattes men endte opp med å støtte styrerepresentant. Stemte for begge Haavinds forslag til slutt forslagene, men endte opp med å støtte Haavinds forslag til slutt „„ Hanne Haavind Vitenskapelig ansattes „„ Solveig Maria Figen- representant i styret. Stemte schou Thoresen på begge forslagene, Studentrepresentant, stemte men gikk til slutt mot for Haavinds forslag eget forslag, og støttet „„ Helge Schwitters rektoratets forslag i stedet Studentrepresentant, stemte „„ Ole Petter Ottersen, rektor for Haavinds forslag

Uenig i kritikken: Rektor Ole Petter Ottersen ARKIVFOTO: KETIL BLOM

og dermed vinne fram. Resultatet stemmen gjorde at det ble fem mot Ønsket å få med flertallet SPAREPLAN skulle vise seg å bli det motsatte. IInternt handlingsrom fem, og da kunne rektor bruke sin – Jeg er enig i at avstemmingen tekst: Heljar Havnes Sverdrup i NTL beskriver til dobbeltstemme til å tvinge gjen- ble litt hektisk. Vi så det uheldige Universitas at Ottersen tok en „„ Spareplan etablert i 2010 for nom forslaget, sier Sverdrup, som i ikke å stille forslagene opp mot Alle representantene for de ansat- runde for å høre hva folk mente, å kunne frigjøre 50 millioner ikke selv var stemmeberettiget. hverandre, derfor gjennomførte vi te ønsket å utsette Internt hand- og ba om en pause da han skjøn- kroner til undervisning og Han synes det var pinlig å se en ny avstemning der forslagene forskning på oppdrag fra styret lingsrom, men etter et usedvan- te at hans forslag ikke ville få hvordan rektor behandlet saken. ble satt opp mot hverandre, skri- lig kaotisk styremøte på tirsdag flertall. „„ Torsdag forrige uke gikk en Mellom alle diskusjoner og ver Ottersen i en e-post til Univer- samlet fagforeningsgruppe inn kunne rektor Ole Petter Ottersen – Rektoratet og ledelsen gikk så for å utsette forhandlingene stemmegivinger holdt Ole Petter sitas tirsdag kveld. til slutt bruke sin dobbeltstemme ut på gangen og mekket på et nytt Ottersen flammende appeller om Han forklarer at grunnen til at „„ Det er spesielt SA5-delen av for å tvinge fram vedtaket. forslag for seg selv, og så satte de i IHR som møter motstand. å støtte sin plan, med bakgrunn universitetsledelsen tok en pause – Behandlingen av denne sa- gang nye avstemninger, sier Sver- Den omhandler hvordan Fors- i at hans plan best tar vare på de og fremmet et justert forslag etter ken var hverken demokratisk, drup. kningsadministrativ avdeling, ansattes interesser, forteller Sver- pausen er at de ønsket å fremme et ryddig eller hyggelig. Det ligger Da de kom inn igjen satte de i Studieavdelingen, Økonomi- drup. Han mener det tyder på at forslag som et flertall kunne være og planavdelingen, Organisa- mye prestisje bak dette forsla- gang en stemmegivning om det sjons- og personalavdelingen rektor legger liten vekt på fagfore- med på. get, og det er en av grunnene til reviderte forslaget fra rektoratet, og Kommunikasjonsavdelingen ningenes tilbakemeldinger. – Derfor justerte vi vårt opprin- at rektoratet ønsket å tvinge det men uten å sette de to forslagene skal organiseres og effekti- – Medlemsmøtene fra alle nelige forslag når vi hadde hørt fram, sier tidligere styremedlem opp mot hverandre. viseres. Mange ansatte føler fagforeningene melder om stor styrets syn. Det er jo slik at mange Ulrik Sverdrup. – Den avstemmingen var helt seg dårlig informert av styret. skepsis og uro omkring ledelsens av universitetsledelsens forslag Han er nå styreformann i ureglementert. Flere kunne stem- „„ Det som nå vedtas, er at modeller for nyorganisering. Folk blir endret i universitetsstyret. Vi Norsk Tjenestemannslag (NTL), me på begge forslagene, rektor det opprettes en enhet for kjenner seg ikke igjen i modellene, opplever at IHR-prosessen har lederstøtte inn mot universi- en av de fire største fagforeninge- skjønte at de hadde gjort en brø- tetsledelsen, og en enhet for sier han. stor oppslutning i styret. ne ved Universitetet i Oslo (UiO). ler, og ba derfor om enda en pause, administrative støttetjenester [email protected] Sverdrup var til stede under sty- sier Sverdrup. til hele UiOs administrasjon. remøtet, og er svært kritisk til be- Deler av SA5 som ikke er – Kaotisk omfattet av punkt 1 og 2 handlingen av saken. skal analyseres videre. Det ble gjort en ny avstemning Anklager rektor etter pausen, og denne gangen „„ 17. juni vedtas resten fornyet tillit etter dette. av forslaget. for regelbrudd ble forslagene satt opp mot hver- Rektor Ottersen er dypt ue- Det er universitetsdirektør Gunn- andre. Det var nå det skulle bli – Kjenner nig i kritikken fra Dalen. Elin Bjørneboe som har eierskap kaotisk. – Vi føler vi har god kontakt til IHR-planen, som kommer av Det begynte med at et eksternt Stemte mot eget forslag ikke med hele organisasjonen. Vi har styrets ønske om å spare inn 10– styremedlem, Grete Berget, måtte Deretter snudde Hanne Haa- god kontakt med fagmiljøene. 30 prosent i løpet av 2013. Etter forlate styret midt i møtet, før vind og stemte imot sitt eget for- Jeg er stadig ute på enhetene tøffe forhandlinger den siste uken, diskusjonen om de to forslagene slag og for rektoratets reviderte grasrota med foredrag og innlegg og mø- der fagforeningene ikke har klart var over. Det liker Sverdrup dår- forslag. ter representanter fra alle deler å komme til enighet med Bjørne- lig. Hun hadde ikke skaffet vara, Hadde hun derimot stemt på av organisasjonen på daglig ba- boe, ble forslaget om spareplanen og Sverdrup mener det er imot sitt eget forslag, hadde det vunnet – Rektor viser at han har null sis, melder han til Universitas. IHR fremmet i styremøtet tirsdag. reglene. fram. kontakt med grasrota ved Uni- Han er heller ikke bekymret Da møtet begynte var styret – Ottersen la et sterkt press Haavind sier selv at hun ser versitetet i Oslo (UiO) når han for hvordan dette vil påvirke fulltallig, og det var kun to forslag på styret for å få dem til å godta paradokset i utfallet. At hun brått trosser de ansatte og tvinger rektorvalget. å stemme på. Bergets stemmegivning selv om skiftet side forklarer hun med at fram et forslag på denne måten, – Vi opplever stor oppslut- Det første forslaget ble frem- hun hadde gått – beklageligvis hun trodde rektors reviderte for- sier Ellen Dalen i NTL. ning om denne prosessen på met av styremedlem Hanne Haa- gikk styret med på det. Jeg synes slag var et kompromiss som alle Hun har vært med på for- fakultetene og enhetene, men vind og gikk ut på å støtte uni- det er en svært tvilsom og ure- ville stemme på. Hun ønsket en en- handlingene som ledet opp mot forstår at noen ansatte i sentral- versitetsdirektørens retning med glementert framgangsmåte, sier stemmig avgjørelse heller enn split- styremøtet, der de ikke klarte å administrasjonen ikke støtter IHR, men var imot de spesifikke Sverdrup. telse, forklarer hun til Universitas. komme til enighet med univer- hele prosessen. tiltakene (se faktaboks). sitetsdirektøren. Hun mener det Les mer på Universitas.no Det så lenge ut til at dette for- – Pinlig å se på rektor vil bli vanskelig å gi Ottersen [email protected] slaget skulle få seks av ti stemmer, – Møtet var helt kaotisk. Forhånds- onsdag 13. mars 2013 | ANNONSER | 7

Se den nye MacBook Pro med 13-tommers Retina-skjerm hos Humac. Se fremtiden til den bærbare datamaskinen klart og tydelig.

Helt nye 13-tommers MacBook Pro har en praktfull Retina-skjerm med flere enn 4 millioner bildepunkter, en superrask 100 % flash-arkitektur og de nyeste Intel-prosessorene. Likevel veier den bare 1,62 kg og er kun 1,9 cm tynn.1

Husk at du alltid får studentrabatt hos Humac!

1Størrelsen og vekten varierer avhengig av konfigurasjon og produksjonsprosess. TM og © 2012 Apple Inc. Alle rettigheter forbeholdes.

Besøk Humac. Din lokale Apple-ekspert.

www.humac.no | shop.humac.no | tel: 23 40 70 00 | Butikker: Vika - Oslo City - Ullevaal - Ski Storsenter - Drammen 8 | NYHET | onsdag 13. mars 2013 Distriktshøyskoler på stryktoppen

% Alle de fem høyskolene 80 Her får flest med høyest strykprosent 70 ligger i distriktene. Færrest 60 toppkarakter stryker på Oslo-skolen Det er studentene ved Høgskulen for landbruk og bygde- 50 utvikling (HLB) på Jæren som fikk flest toppkarakterer. Westerdals. Her fikk 76,6 prosent A eller B på eksamen. Rektor Dag 40 Jørund Lønning avviser at skolen har vært for snille med karakterene. – Vi er absolutt ikke for snille med karakterene. Tilba- 20 kemeldingene vi får fra eksterne sensorer er at vi har vel- dig flinke studenter. KARAKTERER 10 Ifølge Lønning benytter skolen flere eksterne senso- tekst: Kjersti Ruud Salomonsen og Geir Molnes rer enn interne. Han tror skolens sterke fagmiljø er en av foto: Helle Gannestad grunnene til de mange toppkarakterene. 0 – Vi har et fagmiljø der 80 til 90 prosent har doktor- Det er store forskjeller i strykprosenten mellom ut-  Høgskulen for landbruk 76,6% gradsutdanning eller høyere, og alle våre forelesere driver danningsinstitusjonene i de små og store byene. På  Barratt Due Musikkinstitutt 60,7% med forskning. I tillegg har vi mange modne studenter, stryktoppen ligger fem høyskoler som alle tilhører  Norges handelshøyskole 55,8% som ofte har mye relevant erfaring fra før av, sier Lønning.  Norges musikkhøgskole 55,3% mindre byer i distriktene. Samtidig ligger samtlige av  Westerdals Høyskole 53,9% de fem utdanningsinstitusjonene med lavest stryk- prosent enten i Oslo eller Bergen. Det er Høgskolen i Narvik (HiN) som stryker flest % elever av samtlige høyskoler, med en strykprosent på nær 14 (se grafikk). I den andre enden av skalaen 3,0 ligger Oslo-skolen Westerdals, der var det bare 0,8 prosent av studentene som strøk i 2012. Her får færrest A 2,5 Skylder på realfag Årsenheten i Praktisk pedagogisk utdanning ved Univer- Selv om HiN har landets høyeste strykprosent av- 2,0 sitetet i Oslo er den Oslo-utdanningen der færrest får ka- viser rektor Arne Erik Holdø at skolen er for streng rakteren A. Programmet ved UiO skiller seg klart ut fra med sensuren. resten av skolene som tilbyr samme utdanning. Ved UiO – Vi er like strenge med sensuren som alle andre. 1,5 er det bare 1,4 prosent som får A. Til sammenligning får De som kommer ut fra oss, har like god utdannelse nær 18 prosent av studentene ved Universitetet i Bergen som man kan få fra andre ingeniørutdanninger i samme karakter, mer enn ti ganger så mange som ved UiO. Europa, sier han. 1,0 Det har ikke alltid vært like vanskelig å sikre toppka- Hovedtyngden av elevene ved HiN studerer re- rakteren på PPU ved UiO. Antall studenter som fikk A på alfag. Holdø tror dette er en av årsakene til at den eksamen er mer enn halvert siden 2011, og i 2008 var det høye strykprosenten ved høyskolen. Han viser til at 0,5 over ti ganger så mange som fikk høyeste karakter på ek- strykprosenten er generelt høyere i realfag enn for samen. andre fagområder. – Mellom 70 og 80 prosent av studentene våre er 0 teknologi- og realfagstudenter. Hvis du sammenlig-  PPU, ettårig studium, UiO 1,1% Alle grafer viser gitte karakterer ner oss med et teknologisk fakultet, vil du se stryk-  PPU, detid, UiO 1,5% i prosentandel av alle avlagte prosenten er på samme nivå som hos oss, sier han.  Bachelor i kostøkonomi, ernæring eksamener ved de ulike Holdøs påstand støttes av statistikken. Stryk- og ledelse, HiOA 1,5% utdanningsinstitusjonene.  Bachelor i informasjonsteknologi, NITH 1,6% prosenten ved Det matematisk-naturvitenskapelige  Barnehagepedagogikk, HiOA 2,6% Kilde: Database for statistikk fakultet ved Universitetet i Oslo er på 12,1 prosent, om høgre utdanning nær dobbelt så høyt som for resten av Universitetet.

Svært få søkere – Det er et generelt misforhold ved at flere studenter Høyest strykprosent Lavest strykprosent søker seg til læresteder i sentrale strøk, sier Per Olaf Aamodt, forsker ved Nordisk institutt for studier av % innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). 15 3,0 Han påpeker at en del mindre læresteder i distrik- tene har veldig få søkere per studieplass. – Det får konsekvenser for hva slags studenter 2,5 man får, sier Aamodt. 12 Samtidig understreker han at han ikke vil si noe sikkert om hvorfor distriktsutdanningene har høy- 2,0 est strykprosent. 9

Lavest stryk på Westerdals 1,5 Bare 0,8 prosent av studentene ved Westerdals høy- skole strøk i 2012. Det er den laveste strykprosenten 6 av samtlige høyskoler. 1,0 Tom Kvisle, administrerende direktør og rektor på Westerdals, tror at det er mange årsaker til det 3 0,5 lave tallet. Han viser blant annet til at det er en kre- vende skole å komme inn på. – Studentene som kommer inn er svært motiverte. 0 0 De er gjerne 22–23 år, og da tror jeg de er mer modne enn oppstartsstudenter på andre studier.  Høgskolen i Narvik 13,8%  Westerdals Høyskole 0,8% Han viser også til at Westerdals er en liten skole,  Høgskolen i Ålesund 12,5%  Kunsthøgskolen i Oslo 1,6% og hevder de bruker mye ressurser på oppfølging av  Høgskolen i Gjøvik 12,3%  Norges Danseehøyskole 1,9% Høgskolen i Stord/Haugesund 11,1% Norges Handelshøyskole 1,9% studentene.    Høgskolen i Buskerud 11,1%  Norges Musikkhøgskole 3% [email protected] onsdag 13. mars 2013 | NYHET | 9 Distriktshøyskoler på stryktoppen

Ti tiltak: Mette Hanekamhaug (t.h) og Aina Stenersen fra Frp har store planer for høyere utdanning. Vil premiere doktorgrader Fremskrittspartiets Mette Hanekamhaug og Aina Stenersen ønsker å slette studielånet til elitestudenter som tar doktorgrad i utlandet.

slaget er velment, men det treffer STUDIEFINANSIERING ikke, sier Martinsen. tekst: Christoffer Gundersen Hun får støtte fra leder i For- foto: Øystein Grønvold skerforbundet, Petter Aaslestad. Forbundet har i sin handlingsplan Stortingsrepresentant Mette Ha- satt fram et ønske om å betale deler nekamhaug og Aina Stenersen av studielånet til de som tar dok- fra Fremskrittspartiet (Frp) har torgrad, for å stimulere til at de full- utarbeidet ti tiltak for framtidens fører graden. De har ikke satt ulike høyere utdannelse til partiets utdanningsgrupper mot hverandre. programforslag til årsmøtet i mai. – Dersom Frp ønsker å gjøre noe Blant annet ønsker de å realisere med ingeniørmangelen, er det vik- heltidsstudenten, bygge 2000 stu- tigere å arbeide for at frafallet for de dentboliger i året, og kanskje mest som startet med utdanningen, går oppsiktsvekkende: ned. Det kan hende vi trenger flere Frp vil ettergi studiegjelden ressurser til de studieplassene som % Prosentandel medisinstudenter som for utvalgte doktorgradsstuden- allerede er opprettet, sier Aaslestad. stryker/får «ikke bestått» på eksamen. ter. 12 – Vi ønsker å ha bredde i utdan- – Litt absurd ningen i Norge, men det er helt I en nylig undersøkelse fra Forsker- nødvendig å satse på dem som tar forbundet, ble partipreferansene til 10 doktorgrad i realfag ved eliteuni- medlemmene vist. versiteter i utlandet. Det er helt Antallet forskere som stemmer nødvendig å satse på de tekniske Frp er bare én prosent. 8 yrkene for å ha et trygt inntekts- Professor i sammenlignende grunnlag når olja tar slutt, sier Ha- politikk ved Universitetet i Bergen, 6 nekamhaug til Universitas. Frank Aarebrot, vil ikke kritisere Stenersen ønsker i tillegg å partiet for å stimulere til flere for- Utenfor «stryktoppen»: UiO, her representert ved professor Knut Kvernebo, (f.v) og medisinstudentene Kristina Reberg, undersøke mulighetene for å be- skere. 4 Ida Bang Strand, og Johanne Grøndahl Jansen. lønne de flinkeste som tar real- – Frp vet at det ikke er mange fagsgrad i Norge. stemmer å hente i denne gruppen, Med dagens ordning er det mer men det er fint at de er opptatt av  Universitetet i Tromsø 10,2% 2  Norges teknisk-naurvitenskapelige lønnsomt å gå rett ut i jobb enn å doktorgrader, fordi det er bra for universitet 10% starte med doktorgradsstudier, me- samfunnet. Jeg setter likevel spørs-  Universitetet i Oslo 5,6% ner hun. målstegn ved om alle disse studen- 0  Universitetet i Bergen 0,7% Temaet vil bli debattert på lands- tene kommer hjem igjen, sier Aare- møtet, hvor begge representantene brot. er med. Han mener partiet motsier seg – Doktorgradsstipendiater sier at selv når de ønsker flere elitestuden- de produserer lite og har dårlig øko- ter i utlandet, samtidig som de vil Store forskjeller nomi, og at de kunne gått rett i jobb lukke slusene andre veien. i stedet. Her må vi tenke som i næ- – Det er litt absurd at Frps inn- ringslivet og belønne de som er flin- vandringspolitikk hindrer rekrut- ke og tar lange utdannelser. Dette teringen av indiske studenter vil være en smal sak å få råd til over med toppkarakterer til Norge, på medisin statsbudsjettet, sier Stenersen. selv om de er utdannet her. Sam- tidig skal vi subsidiere nordmenn Det er store forskjeller på hvor disin ved Universitetet i Oslo dre universitetene. Vil koste som kommer inn på eliteuniver- mange medisinstudenter som (UiO) tror den store forskjellen – Men det eneste vi kan si Jorid Martinsen er velferds- og li- siteter i utlandet, sier Aarebrot. består eksamen. Ved Univer- mellom UiB og resten av medi- med sikkerhet er at vi har et kestillingsansvarlig i arbeidsutval- Hanekamhaug og Stenersen er ue- sitetet i Bergen (UiB) er det sinutdanningene skyldes eksa- annet karaktersystem. Det kan get til Norsk studentorganisasjon nige i Aarebrots påstander. bare 0,4 prosent som får stryk, mensordningen. være en av grunnene til at det (NSO). Hun tror Frps forslag vil – Alle indikasjoner tyder på mens over 10 prosent av stu- – Det er høyere krav for å få er færre som stryker hos oss koste mye penger, og mener moti- at nordmenn som studerer ute dentene stryker ved Universi- bestått på utdanninger der be- enn ved de andre utdanninge- vasjonen for å ta doktorgrad bør kommer hjem igjen, sier Stener- tetet i Tromsø. stått eller ikke bestått er eneste ne, sier Langeland. ligge i det faglige, ikke det økono- sen. UiB er den eneste medisi- alternativ, sier Vaage. – Stryker dere for få studenter miske. – At utlendinger kommer hit nutdanningen i Norge som Nina Langeland, dekan ved ved UiB? – Det er flott at Frp vil ha fle- for å forske synes vi bare er po- benytter bokstavkarakterer, re- Det medisinsk-odontologiske – Nei, det tror jeg ikke at vi re forskere, men ressursene er sitivt. Slik bygger vi nettverk og sten benytter bestått eller ikke fakultet ved UiB, tror det kan gjør. bedre brukt gjennom å øke stu- mottar unik erfaring. Derfor vil bestått. være flere grunner til at de har diestøtten for alle, og gjennom ikke vi kreve at de skal betale sko- Jarle Vaage, professor i me- lavere strykposent enn de an- [email protected] å forbedre studiekvaliteten på lepenger, sier Hanekamhaug. bachelor- og masterstudier. For- [email protected] 10 | NYHET | onsdag 13. mars 2013 Får ros for forskingsmeldinga

Med den nye forskingsmeldinga Dette er Forskningsmeldingen vil regjeringa visa vegen framover. Slik kommenterer aktørene hovedpunktene i Forskningsmeldingen 2013 1) Satse mer på å kople forskning og utdanning, Langt framover. blant annet gjennom studentaktiv forskning.

FORSKNING for å auka løyvingane til forsking, tekst: Ingrid E. Daae og Peter og at ho tek til orde for å vedta ti- Studentaktiv forsking er veldig Tryggestad årsplanar for prioriteringane innan « forsking. Det er meininga at den viktig. Positivt når man få stu- – Studentar er framtidas forska- første tiårsplanen skal leggjast rar. Det vert betre undervising av fram saman med statsbudsjettet dentene engasjerte i forskingen studentaktiv forsking, sa stats- for 2015. minister Jens Stoltenberg til Uni- – Tiårsplanen vil gje eit overord- ved at de selv får delta versitas, etter at han saman med na perspektiv på forsking, og høve » Ole Petter Ottersen, rektor ved Universitetet i Oslo (UiO). kunnskapsminister Kristin Halv- til å spissa forskingsmiljøa, seier orsen hadde lagt fram forskings- Kristin Halvorsen. meldinga i Bergen fredag. Ho presiserer at løyvingane til 2) Regjeringen vil etablere ti-årige nasjo- Meldinga, med tittelen «Lange forsking framleis vil måtta godkjen- nale langtidsplaner for forsking: Den første linjer – kunnskap gir muligheter» nast over statsbudsjettet kvart år, langtidsplanen skal legges fram i 2014. har jamt over vorte godt motteke. og at det som før skal leggjast fram – NSO er veldig godt nøgde. Me forskingsmeldingar kvart fjerde år. må gje regjeringa skryt for at dei Desse skal kunna korrigera kursen har høyrd på innspela våre, seier som er staka ut i tiårsplanane. Et mer langsiktig perspektiv er André Almås Christiansen, nest- Langsiktigheit har lenge vore et- « leiar i Norsk studentorganisasjon terlyst av både forskingsmiljøa og vi veldig positive til. Så ser vi også (NSO). av opposisjonen. Christensen er særleg nøgd – Ein kvar forskar vert vel glad at det er lite med konkrete tiltak i nettopp med at omgrepet «studen- for tittelen: «Lange linjer». Lang- taktiv forsking» har fått eit eige av- siktigheitsperspektivet er me vel- denne meldingen snitt i meldinga. dig positive til, seier Petter Aasle- » Petter Aaslestad, leder i Forskerforbundet. – Dette er eit omgrep me har stad, leiar i Forskerforbundet. jobba opp og inn. I forskingsmel- dinga har ein gjeve det innhald, det Arbeidsdeling 3) Innføre en prøveordning for innstegstil- har vorte eit omgrep ein må jobba Det går tydeleg fram av forskings- linger for særlig talentfulle, yngre forskere utifrå. Det er viktig å integrera meldinga at regjeringa meiner det i matematisk-naturvitenskapelige fag, studentane i fagmiljøet tidleg. Det er behov for å spissa forskingsinn- teknologi, medisin og odontologi. gjev innsikt og bryt ned barrieren satsen i Noreg. Kva er det då som mellom studentar og fagleg til- skal nedprioriterast? sette. – Me skal ikkje kutta ut noko, Det er positivt med slike No ligg det på studentane å leggja men få ei sterkare arbeidsdeling « press og på institusjonane og å tilret- mellom institusjonane. Det skal innstegsstilinger teleggja for at dette faktisk vert gjen- ikkje forskast på færre område » nomført, held Christiansen fram. samla, seier Stoltenberg. Trine Skei Grande, leder i Venstre. Også Ole Petter Ottersen, rektor Regjeringa ynskjer altså at for- ved Universitetet i Oslo (UiO), les my- skingmiljøet på eit fagfelt i større kje positivt ut av forskingsmeldinga. grad skal samlast på ein stad enn 4) Gjennomgå finansieringsordningen for å bidra – Meldinga ser i større grad enn tilfellet er i dag. Halvorsen opply- til kvalitetsutvikling gjennom profilerte univer- før utdanning og forsking i saman- ser at det institusjonane sjølve som siteter og høyskoler, god arbeidsdeling, faglig heng. Tidlegare har det ikkje vore må føreta dei konkrete prioriterin- konsentrasjon, samt til at alle institusjonene så stor merksemd om denne kob- gane. satser på fagområder der de har særlige fortrinn. linga, seier han. – Arbeidsdeling og samarbeid nasjonalt er viktig, slik at det ikkje Saknar konkretisering vert for mykje overlapp på små fag Veldig interessant at man tenker Trine Skei Grande, leiar i Venstre, rundt om i landet, meiner rektor « meiner forskingmeldinga peikar i Ottersen. i retning å omfordele penger mel- positiv retning, og trekkjer særleg – Kan det medføra nedleggjingar fram gjeninføringa av gåveforster- av fag på UiO? lom utdanningsinstutisjoner, på kingsordninga og prøveordninga – På sikt er eg ikkje i tvil om at med innstegsstillingar med sikte me må få på plass ei arbeidsdeling. basis av at man får til en arbeidsde- på fast jobb for unge forskarar i re- Om det vil medføra nedleggjingar ling og kvalitet alfaga (sjå faktaboks). eller nyopprettingar på dei einskil- » – Veldig mykje av det som står de institusjonane kan eg ikkje seia Sveinung Skule, direktør i Nordisk institutt for studier av innovasjon, der er kjempebra, men det ligg ber- no, seier Ottersen. forskning og utdanning (NIFU). re ambisjonar der. Ei ny regjering Trass spissinga er det ikkje alle vil måtta utføra det. som synest regjeringa går langt 5) Regjeringen ber også institusjonene vurdere – Du reknar med ny regjering etter nok for å sikra at forskingssatsinga å gi økonomisk uttelling til fagpersonell som valet? i framtida vil svara på samfunnet tar lederansvar for utdanning og vil utvikle – Ja, det gjer eg, ler Skei Grande. sine behov. kvalitetsindikatorer for utdanningskvalitet. – Synest du det er surt at regjerin- – Me synest meldinga er tann- ga går inn for mykje av opposisjonen laus og lausriven frå det me ser sin politikk no før valet? som dei store samfunnsutfordrin- – Nei, regjeringa har stått på gane, som ein aldrande befolkning, Håpar absolutt vi klarer å heve kvileskjæret og kutta langsiktig- klima og omstilling i næringslivet, statusen« og mulighetene for de heit i åtte år, så eg trur veljarane som er vorte meir oljeavhengig. Ein veit kva dei eigentleg står for, seier har ikkje greidd å knyta forsking vitenskapelige ansatte til å satse på Grande. og innovasjon godt nok saman, seier Gunnar Jordfald, dagleg leiar undervising Langsiktig og føreseieleg i Forskningsinstituttenes fellesa- » Eit anna viktig punkt i forskings- rena (FFA). André Almås Christiansen, nestleder i Norsk studentorganisasjon (NSO). meldinga er at regjeringa går inn [email protected] onsdag 13. mars 2013 | NYHET | 11 Får ros for forskingsmeldinga ARKIVFOTO: HELLE GANNESTAD Må ta nye tak: NSO er skuffet over Kristin Halvorsen og regjeringens manglende boligambisjoner Boligmelding får student-stryk Regjeringens ferske boligmelding peker på at kommunene må legge til rette for studentboli- ger. Norsk studentorganisasjon kaller det an- svarsfraskrivelse.

– Men ofte har de ikke ressur- STUDENTBOLIGER ser til det, påpeker Christiansen. tekst: Anne Fougner Helseth Hvilken pris studentsamskip- nadene må betale for tomter, har Samme dag som Kunnskapsde- stor betydning for om det bygges partementet la fram Forsknings- studentboliger – særlig grunnet meldingen, presenterte Kommu- dagens kostnadsramme. Kost- nal- og regionaldepartementet nadsrammen er grensen for hvor (KRD) sin boligmelding. Fors- mye en studentbolig kan koste kningsmeldingen høstet jubel, for at samskipnaden skal få stat- men boligmeldingen får stryk. lig tilskudd. Øvre grense er i dag Norsk Studentorganisasjon på 700 000 kroner, et beløp NSO- (NSO) er skuffa over mangelen på nestleder Christiansen mener statlige ambisjoner og tiltak for ikke står i stil med økningen i byg- studentboliger i meldingen, som gekostnader de siste årene. de hadde store forhåpninger til. – Det viktigste man kan gjøre – Rapporten peker på at det for å sikre fortsatt utbygging av må legges til rette for studentbo- studentboliger, er å gjøre noe med liger på kommunalt og lokalt plan. kostnadsrammen og statstilskud- Det ser ut som en ansvarsfraskri- det. Dagens øvre grense skal sørge velse fra regjeringens side. Det er for at det bygges billige student- mange ting kommunen ikke kan boliger, men hindrer i stedet ut- gjøre selv, som det må gis stat- bygging, sier han. lig rammeverk til, sier nestleder i Tvinnereim i KRD opplyser NSO, André Almås Christiansen, at regjeringen fram mot 2014 vil til Universitas. vurdere regelverket for oppføring Statssekretær Anne Beathe av studentboliger, også nivået på Tvinnereim i KRD, som la fram kostnadsrammen og tilskuddet. boligmeldingen, sier at kommu- NSO mener imidlertid dette ikke nene kan legge til rette for at det er tiden for å «se på» eller «vur- finnes tomter for studentboliger. dere», men for å handle. NSO-nestleder Christiansen – Vi har fremmet dette i lang ser poenget i at kommunene kan tid, og det er skremmende at re- oppmuntre til studentboligbyg- gjeringen ikke gjør noe med det, ging ved å gi, eller subsidiere, tom- sier Christiansen. FOTO: JARLE HOVDA MOE / STUDVEST ter til formålet. [email protected] 12 | ANNONSER | onsdag 13. mars 2013

Karriere Vårt fylkesdekkjande traineeprogram med arbeidsgjevarar i privat næring og i offentleg sektor, gir deg moglegheitene til ein unik start på karriera. Utvikling Du får sjansen til å påvirke og samtidig utvikle deg sjølv både fagleg og personleg. inform-media .no / Foto: Thomas Bickhardt/ Bickfoto inform-media Nettverk Saman med dei andre traineeane blir du ein del av eit større nettverk av kompetansebedrifter.

Ingunn Vassbotten (24) Livsglede Alumni Trainee Moglegheiter for ei aktiv fritidritid Bachelor ingeniør - elektro i fantastiske omgjevnader. Møt oss med automatiseringsteknikk på Framtidsfylket

Stilling: Prosjektingeniør Karrieremesse i Bergen 13.02 og Oslo 05-06.05. Bedrift: SFE Nett. IAESTE Trondheim 06-07.02.2013

Start: august 2013 Søknadsfrist: 15. mars 2013 www.framtidsfylket.no

Studere på Svalbard?

Universitetssenteret på Svalbard tilbyr studier i biologi, geologi, geofysikk og teknologi

Søknadsfrist: 15. april

Mer info: www.unis.no er Dale Nils Pe Foto: onsdag 13. mars 2013 | ANNONSER | 13 14 | REPORTASJE | onsdag 13. mars 2013

Tilbake til naturen

kasser til en tohundrelapp og en hel del organisering. Dessertgenerasjonen lar seg ikke avspise med hestelasagne – Det er tydelig at mangelen på nærhet er en utfordring i norsk matindustri, sier Devik mellom avkryssingen på lista og spagetti med ketchup. Nå spirer initiativene som skal gjøre over de 39 studentene som har bestilt matkasse denne gan- gen. studentlommebok og bra mat til forenelige størrelser. Samfunnsgeografen mener vi er fremmedgjorte fra hele matproduksjonsprosessen, og at vi derfor til nå har gått STUDENTMAT seg, påpekte matmultikunstner Andreas Viestad at proble- mest etter pris. Når prisene presses ned tar leverandørene met ikke er hesten, men lasagnen. Til Universitas sier han automatisk noen snarveier som går ut over kvaliteten på tekst: Anne Fougner Helseth at problemet for lasagnespiserne igjen ofte ikke er penger produktet, sier Devik. Det er de snarveiene Kjøp fra bonden foto: Helle Gannestad og evner, men vilje. Universitas har tidligere omtalt at stu- vil ha bukt med, ved å ta en snarvei selv: kutte ut mellom- dentbudsjettet er tøffere enn det budsjettet kredittkortryt- leddet. – Å, jordskokk! terne i Luksusfellen settes på. Vi vet at det er nettopp de – Folk vil ha tillit, eller kanskje nærhet, til det de spiser. I et unnselig rødt trehus i Blindernveien bobler det av en- med strammest budsjetter som tvinges til å kjøpe billig og Når det er mindre avstand slipper du at ting som hestekjøtt- tusiasme. Av stemmesurret i køen utenfor forstår vi at det usunn halvfabrikata, fordi matutgifter gjerne er den eneste skandalen skjer, sier samfunnsgeografistudenten. også kommer til å boble og syde på mangt et studentkjøkken budsjettposten de kan kutte i. Så her er det nok mange tris- – Jeg tror vi har truffet en nerve. i kveld. Her inne venter en kasse med hver enkelt kødelta- te spagetti-med-ketchup-skjebner, tenkte vi. Men så står vi kers navn på og nærproduserte, økologiske, sesongbaserte altså her, blant pastinakkglade studenter som skal hjem å Det tror også matforsker Annechen Bugge ved Statens in- råvarer oppi. Grønnsaker, mel og egg nennsomt pakket, av lage rotgrønnsaksform. Hva skjedde? stitutt for forbruksforskning (SIFO). studentene bak matkooperativet med det selvforklarende – Studentene gjenspeiler et økt fokus på mat som identi- navnet Kjøp fra bonden. – Vi ville etablere en løsning som er bedre for bøndene og tetsmarkør, mat som helse, politikk, miljø eller mote, sier – Jeg liker tanken på at jeg vet hva jeg spiser, særlig i disse for oss, sier Alexandra Devik. hun. dager, sier ei jente mens hun legger en kålrot i bærenettet Hun skriver masteroppgave i samfunnsgeografi, om ga- – Tradisjonelt er ikke norsk ungdom særlig opptatt av mat sitt. pet mellom de norske bøndene som produserer økologisk og helse, men det har endret seg veldig de siste årene. De er Hestekjøttsaken har for lengst travet inn i nyhetskatego- og de norske forbrukerne som etterspør det. Et gap hun så så ordentlige! rien «gjesp». Da den verste harnisken var i ferd med å legge smått har gått i gang med å forsøke å tette, ved hjelp av mat- Det høres nesten ut som et hjertesukk. Misforstå henne onsdag 13. mars 2013 | REPORTASJE | 15

Hanegalehus: De 30 hønene og tre hanene i Geitmyra hønsefellesskap liker seg ikke så godt ute på snøen om vinteren, og flokker sammen inne i hønsehuset. Da blir det fort skittent, men tilværelsen deres er likevel langt bedre enn den til industribroilerne som knapt kan gå fordi de vokser for fort.

Studentmatmekka: I fjor anla en gjeng dugnadsglade studenter Blindern studenthage på denne UiO-tomta. Nå får initiativet Kjøp fra bonden låne huset til å distribuere matkasser med lokal- produsert økomat.

Kjøp fra bonden

„„ Matkooperativ der studenter annenhver uke kan kjøpe økologisk mat fra lokale bønder. „„ Nullprofittprosjekt, ingen skal tjene på å være mel- lomledd mellom bonden og studenten. „„ Abonnementet er ikke bindende, men om du skal ha en ny eske om to uker betaler du for den samme dag som du henter matvarene dine. „„ Prosjektet ble stablet på bena i september 2012. Våren samme år var student Alexandra Devik med på å starte opp Blindern studenthage på en tomt lånt av UiO. Den økologiske kjøkkenhagen ble kåret til «Årets nyskaping» på UiO og inspirerte Devik og makker Lise Brunborg til oppstart av Kjøp fra bonden, med utleveringslokaler på samme tomt. „„ Initiativtagerne bak Kjøp fra bonden har startet et Matprat: Ingrid samarbeid med andre krefter i Oslo som jobber for Kleiva Møller (26) er direktesalg mellom bønder og forbrukere. Dette skal deltidsstudent og etter planen munne ut i at prosjektet til sommeren heltidsmatnerd, og utvides til å bli Oslos første lokalmatkooperativ. legger ut om «verdens viktigste næring» „„ Organisasjonsstrukturen vil være inspirert av København mens hun lager Fødevarefellesskap, der medlemmene forplikter seg til å rotgrønnsaksform på arbeide tre timer i måneden på kooperativets utsalgssteder. kollektivkjøkkenet.

Kilde: Kjøp fra bonden, kbhff.dk rett, Bugge sier at pris er mye viktigere for folk i starten av I høst publiserte Forbrukerrådet en liste over juksepro- å ta hensyn til og få måter å forsikre seg om at man gjør det tyveårene enn for resten av befolkningen, men at studenter dukter på det norske markedet, som for eksempel marsi- på. er en ganske ressurssterk gruppe. pankake uten mandler. Ingrid Kleiva Møller forteller at Øya-publikummet har – Så du tror ikke studenter spiser mindre sunt enn resten av – Jeg tror det er mange, inkludert meg selv, som har mis- blitt servert økologisk mat i elleve år, og at mye har endra befolkningen? tet tilliten til dagligvarekjedene. seg på den tiden. – Absolutt ikke. Jeg tror generelt fastfood og gatekjøkken- Trikken skrangler forbi en Deli de Luca med en lasag- – Mens dagligvarekjedene rammes av den ene skandalen mat er utrolig umoderne blant studenter. Storforbrukerne neplakat utafor. etter den andre, blir folk mer og mer opptatt av å finne veier av slik mat er unge menn uten høy utdannelse. – Når vi kjøper en frossenlasagne står vi ikke bare i fare utenom dem, sier hun, og nevner Mathallen og Kjøp fra for å spise bedervet hest, fortsetter Møller, og ramser opp: bonden som eksempler. Inne i kårstua i Blindernveien står en ung kvinne med – Før den har landet i frysedisken kan lasagnen ha vært – Jeg tror folk er blitt mer opptatt av historien bak maten høy utdannelse bøyd over sin aller første eske med mat fra i over 30 land, hvor alle grønnsakene er sprøytet fulle av de spiser. bonden. 26-årige Ingrid Kleiva Møller mener at man med sprøytemidler, hvor det er flere kjemiske smakstilsetninger litt godvilje kan si at prosjekter som dette gjør at du får en enn faktiske råvarer og hvor man har absolutt null kontroll Den historien kan for eksempel manifesteres i et grønt bedre forståelse for hvordan det hele henger sammen – fra på hvilke arbeidsforhold maten har blitt produsert under. hønseegg med en fjær eller to på seg, ruget fram på Sagene jord til bord. i tjukkeste Oslo. I Geitmyra skolehager, et brødsmulekast Møller er deltidsstudent og matansvarlig for Øyafestiva- Kjemiske smakstilsetninger og dårlige arbeidsforhold, ja. fra trafikkdundringen i Uelands gate, ligger Geitmyra høn- len, og advarer om at vi treffer henne på et spesielt matner- Hvilke av de to ondene skal man prioritere å unngå, da? sefellesskap. dete tidspunkt. Hele trikketuren fra Blindern til Grünerløk- – Matbutikken har blitt en etisk gråsone, medgir Møller, Hønsefellesskapet er et kollektiv for folk som er over ka snakker hun om ståa for det hun kaller verdens viktigste og spør seg pliktskyldigs: Skal man velge kortreist, økolo- gjennomsnittet opptatt av historien bak maten de spiser. næring. Om hvordan nordmenn er blant dem i verden som gisk, sesongbasert, miljøvennlig, dyrevennlig eller rettfer- Blant dem er kjæresteparet Annikken Rustad Jøssund og betaler minst for mat i forhold til lønn. Hvordan norske dig mat? Håkon Mella, som både har tatt bachelor i internasjonale bønder får samme pris for varene sine nå som de gjorde på – Det er vanskelig å få alle faktorene til å gå opp, og det miljø– og utviklingsstudier ved universitetet i Ås og drevet slutten av 70-tallet – og at det går ut over oss som er forbru- tar tid å orientere seg om hvordan hver enkelt matvare er med «guerilla gardening» sammen. kere, som får dårligere mat. produsert, sier hun. Jøssund bor på Grønland, men er som alle andre i høn- – Mye av det vi spiser i dag, er ikke engang mat, det er Matforsker Annechen Bugge ser at flere og flere benytter sekollektivet innom Sagene en dag i uka med fôr og vann. kjemi, sier Møller. seg av merkeordninger i et marked der det er et vell av ting – Det koster ikke så mye penger, men det koster av tid. 16 | REPORTASJE | onsdag 13. mars 2013

Øko-ordboka

„„ Økologisk: I Norge bruker vi begrepet «øko- logisk» om produkter som oppfyller kravene til økologisk matproduksjon. Det legges større vekt på dyrevelferd og å opprettholde jordens fruktbarhet gjennom dyrking av ulike vekster, kunstgjødsel og kjemisk syntetiske plantevernmidler er forbudt, og kun et lite antall tilsettingsstoffer er tillatt i foredlede produkter. Debio sitt Ø-merke er det norske godkjenningsmerket for økologisk mat. „„ Organisk: Organisk betyr ganske enkelt at noe er produsert av levende orga- nismer, at det inneholder karbon og at det kan brenne/brytes ned i naturen. „„ Biodynamisk: Biologisk-dynamisk landbruk er en økologisk driftsretning som tar utgangs- punkt i Rudolf Steiners antroposofi og som har vært praktisert i Norge fra tidlig på 1930-tallet. Biodynamisk landbruk sertifiseres av Debio, og her kommer en rekke tilleggsregler på toppen av det offentlige økologiregelverket, som bruk av spesielle urtepreparater i produksjonen. Biologisk-dynamisk produk- sjon har også et eget godkjenningsmerke, det internasjonale Demeter-merket.

Kilde: Debio, Biologisk Dynamisk Forening

Det å dra opp hit er ikke den enkleste måten jeg kunne skaf- fa rimelige egg på, sier hun, og innrømmer at et brett fra First Price nok ville kostet mindre. – Men da får man ikke den nærheten, sier hun. Jøssund begynte hønsekollektivtilværelsen mens hun studerte. – Studenter har jo tid, og de har ikke så dårlig råd, sier hun. – Det er ikke sånn at alle studenter sitter inne og pugger hele tiden og spiser spagetti med ketchup. Det studenter bruker penger på, er øl, smiler hun skjevt, og legger til at det å ikke spise kjøtt også kan gjøre veldig mye for budsjettet. Hun gjør ikke det, så det var ikke overmåte stas da noen av hønsekollektivets egg klekket og kollektivet måtte trå til og slakte noen av hanene som vokste opp. – Men det var kjempestas med kyllinger! Jeg måtte dra hit bare for å se på dem, og ble helt sånn: «Oj, du har vokst lille venn», sier Jøssund beskjemmet. Barna som besøker skolehagen syntes om mulig at det var enda mer stas, forteller hun, og får et bekreftende nikk av selveste sjefen for skolehagen, som er kommet tuslende i strikkegenseren sin. – Du vet, barna tror maten kommer fra butikken. Og det er jo reelt for dem, det, sier han, og nikker ettertenksomt. Mens Jøssund har snakket har kjæresten forsvunnet, men nå dukker han opp igjen med en bok. Den er helt fersk, handler om å dyrke sjæl – og er skrevet av Håkon Mella. – Når du dyrker mat, gjør du prosessen til noe nært og håndfast igjen. Nå vet vi ikke noe om hvordan mat produse- res. Kanskje mange ikke vil vite heller, sier Mella. – Folk vet egentlig hva som foregår, mener Jøssund. Kykkeliklemmetid: Kjæresteparet – De bare forholder seg ikke til det. Annikken Rustad Jøssund (over) og Håkon Mella (under) driver både med hønsekol- En som forholder seg til det som foregår, enten det er ved lektiv og guerilla gardening. Å komme nærmere maten er noe de er villige til å å ta et oppgjør med drittmaten i avisa eller starte matkul- investere både tid og sivil ulydighet i. tursenter for å lære Oslo-barn at maten ikke kommer fra butikken, er Andreas Viestad. Matkultursenteret Geitmy- ra gård ligger så nærme hønsefelleskapet at en av Viestads høner har vært på feriekoloni der. Bak den gardsdøra som ser mest storslått ut, titter Vi- estad fram, og vi får audiens rundt et massivt kjøkkenbord. Oppgjøret med drittmaten er fullt gjennomførbart for stu- denter også, fastslår han nesten før vi har fått satt oss. – Men det er også noen som velger å spise drittmat, og jeg synes ikke de skal skylde på penger. Du kan si faen, jeg er ikke interessert i mat. Det er helt greit, men da får du stå for det, sier Viestad. – De fleste studenter har en del penger å bruke. Det er helt fritt, de har et valg. Hvis de ønsker å spise bra og billig er det mulig å få til, om de bare bruker mer tid og energi, sier Viestad, og slår et slag for gamle norske mattradisjoner. – Litt av nøkkelen er å finne tilbake til dem. Seigt kjøtt og rotgrønnsaker som får koke lenge, lenge. Det kan bli en uendelighet av retter, sier han. Viestad syns han ser en tendens til at unge menneskers forhold til mat blir litt enten-eller. – De leker voksent middagsselskap, og alt skal være ekstra fint. Men den beste måten å få til å spise bra mat på er jo å lage uglamorøs hverdagsmat, som er jævlig god, ikke sant, sier han, og fortsetter banningen i rent engasjement. – Høne, for eksempel, er jævlig billig, og hvis du kjøper det og lar det syde lenge på lav varme blir det også jævlig godt. onsdag 13. mars 2013 | REPORTASJE | 17

Populære: Geitmyra hønsefellesskap får ofte besøk - og stadig nye «likes» på sin Facebook-side.

Vi må altså tilbake til røttene. Bokstavelig talt. I eskene Dette bruker vi på mat i Blindernveien ligger det rotgrønnsaker i alle farger og fasonger. Kjøp fra bonden forhandler kun mat som er pro- „„ Norge er blant de landene i Europa der innbyggerne dusert i Norge, og er overrasket over hvor mange lagrings- bruker minst andel av inntekten sin på mat. grønnsaker de fortsatt får fatt i til kassene sine. På kjøkke- net i Ingrid Kleiva Møllers kollektiv, der karsen står og gror „„ Norske husholdninger brukte i 2007–2009 tolv prosent og sprer barnehagenostalgi i et hjørne, skal gulrøttene fra av sitt årsbudsjett på matvarer og alkoholfri drikke. Virgenes gård og kålroten fra Alm Østre opptre i kveldens „„ Det er en andel som har sunket kraftig siden rotgrønnsaksgrateng. Møller abonnerer på matkassene fra andre verdenskrig. I 1958 brukte nordmenn Kolonihagen også, så i det siste har det blitt veldig mye rot- 40 prosent av sin inntekt på matvarer. grønnsaker. – Det er kanskje noe vi må lære oss på nytt – å spise se- „„ I 2010 hadde gjennomsnittstudenten 186 600 kroner til songbasert. Men det kan jo være gøy og! sier hun. disposisjon per år, og brukte 33 000 av disse på dagligvarer. Når Andreas Viestad lirer av seg ideer til tilberednings- Med andre ord gikk 18 prosent av studentbudsjettet til dag- måter, høres det i alle fall godt ut. Og ikke så altfor vanskelig ligvarer. Tar man med pengene brukt i studentkantiner og på heller? restaurant-, pub- og cafébesøk, blir andelen på 22 prosent. På Geitmyra gård setter Viestad øynene i oss: „„ Den mye omdebatterte fulltidsstudenten vil i år – Du må ikke være veldig rik, du må ikke være veldig flink, bruke 30 prosent av sitt lån og stipend på mat og men du må gidde å prøve. drikke, hvis vedkommende holder seg til det nøk- [email protected] terne matoverslaget i SIFOs referansebudsjett.

Kilde: SSB, Eurostat Studentmiddag à la Viestad

I sin forsvarstale for den uglamorøse hverdagsmaten og gamle norske mat- tradisjoner dro Andreas Viestad et im- provisert middagsforslag opp av kok- kelua. – Det er ganske sjeldent man ser en student gå og kjøpe en kålrot og et styk- ke av det billigste lammekjøttet i butik- ken. Og hvis man begynner der, ikke sant: Tar et pepperkorn, en kålrot, litt av det billigste lammekjøttet du får, et par laurbærblad og et par desiliter eple- juice, så får du en kjempegod rett. Det må koke veldig lenge, men når det først er gjort har du ferdig middag til flere da- ger. Og om det koker en time for lenge, gjør det ingenting. – Men så vil vi ikke ha følelsen av at vi spiser vassgraut. Da kan man jazze opp gryta med noe krydder, det koster ikke Ferdigmatfienden: penger og er ikke bry. Mannen med de I en sånn lammegryte kan du slenge mange kokkehatter, oppi et hakka eple rett før du serverer, Andreas Viestad, tar et oppgjør med og dermed har du litt krønsj. «drittmaten» fra Neste dag har du oppi litt garam ma- kjøkkenet sitt på sala og karri, og så har du en curry. Det Geitmyra gård. tar ikke lang tid å tilberede og koster

ikke mye penger. [email protected] 18 | IDÉ OG DEBATT | onsdag 13. mars 2013

debattredaktør: Ingrid E. Daae [email protected] 482 42 240 Frist: søndag klokka 17 Legg ved portrettfoto. Redaksjonen for­ beholder seg retten til å forkorte innleggene. Hvor skal kvinne- kampen kjempes?

stillingskampen, men kvinner er i dag langt i fra LIKESTILLING så undertrykte som på den tiden. I dag er mange IDÉ OG DEBATT Kaia Marie Rosseland, kvinner i ledende stillinger og i flertall på flere av politikk- og samarbeidsansvarlig SBIO de typiske lederutdanningene. Kvinnekampen bør ikke være en kamp mellom kvinner, men en bevegelse der vi står sammen NETTDEBATT Si din mening på universitas.no for å gjøre samfunnet bedre for kvinnene. Skal 8. 8. mars er dagen vi kvinner skal stå sammen for mars-feiringen vise dette, må de sakene som er Verv-jakta Kvinnemakt? kvinnebevegelsen. Feiringen av 100-årsjubileumet viktige for alle kvinner få komme frem. Vi får ikke har vært en maktkamp, som tydelig har vært til dette uten aksept for et bredere politisk syn på Når han stiller til to verv sam- Problemet med «feminisme», tidig er det egentlig mye som bortsett fra at feministene selv dominert av venstresiden. Men kvinner som ikke hva feminisme er. ɚɚ ɚɚ tilhører venstresiden er også feminister. 8. mars tyder på at han stiller ikke til aldri klarer å definere den (dvs noen av dem fordi han vil noe enes om en definisjon, i den bør være for alle, uten at at man skal diskrimine- for de han skal representere, grad noen av dem HAR en res for å være liberal eller konservativ. men heller at han vil ha et definisjon rede), er – og dette Unge Høyre valgte å stille med parolen betalt verv for sin egen del. er også i tråd med anekdoten Det virker som det er slutt min – at den er kollektivistisk «Kvotering=Diskriminering». Det kom ikke som på den tiden da vi hadde og divisiv (splittende). Den en overraskelse at nestleder i LO, Gerd Kristi- mennesker med politiske ambi- deler samfunnet i to, basert ansen, mislikte denne parolen, og hun kviet sjoner på vegne av samfunnet på kjønn. Videre er den kol- seg heller ikke for å snakke nedlatende til og de som de representerer. I lektivistisk fordi den grer alle dag ser de fleste ungdomspo- av hvert kjønn stort sett over litikerne å ha store ambisjoner en kam. Det er IKKE bra. på vegne av seg selv og virker Diskrimineres damer (som Kvinnekampen bør ikke være mest opptatt av hva de kan ikke er i fremmedkulturelle « oppnå for seg selv. minoritetsmiljøer)? På hvilke en kamp mellom kvinner. E-student måter da, i så fall – og hvordan » Universitetet er først og kan man si at det er kjønnet, fremst en forskningsinstitusjon og ikke individet, det har noe som tilbyr utdanning. Student- med å gjøre, i så fall? Hvordan ungdomspartiet. En kvinne med så stor sam- makt handler altfor ofte om det vil du, dersom vi setter at funnsinnflytelse bør holde seg for god til slikt. motsatte, dvs. sponsede bøker, du ønsker å forsvare såkalt boikott Israel og vegetar i «feminisme», begrunne en Parolen i seg selv var nok ikke den viktigste, men kantina. Derfor bør universitetet splittende, reduksjonistisk og mangfold og ulikt syn bør tolereres. Utover kvel- ledes av en mann med et bredt kollektivistisk radikal ideologis den 8. mars kom det fram at noen hadde vurdert å nettverk og større vitenskape- eksistens i Norge? kaste egg på Unge Høyre-medlemmene. Det skal lige baller. Ønsker Torkil lykke satyr ikke være slik at man ikke skal kunne være seg til i den andre valgkampen. Henta frå debatten til kronik- selv 8. mars. ALLE er ikke sosialistiske feminister! Fredrik 07.03 ken «Feministfitter» Selv valgte jeg å gå under parolen «Kvotering=Diskriminering». Grunnen til det er at jeg synes noen av organisasjonene nærmest stak- karsliggjør kvinner med sine paroler. De sier at Universitetet bør ledes av en mann kvinner ikke klarer å skaffe seg ledende stillinger « eller styreverv hvis de ikke kvoteres inn. Det var med et bredt nettverk og større viten- en tid da kvotering var bra og nødvendig for like- skapelige baller.» Fredrik 07.03, henta frå debatten til nyheitssaka «Vil også bli NSO-leder»

TWITTER studentnyheter på 140 tegn Tannløse ambisjoner

NHO Forskningsmeldingen for lite ambisiøs, spenstig og forpliktende. Løfter oss ikke som forsknings- og innovasjonsnasjon for studentene 8. mar #misfornøyd STUDENTPOLITIKK ordning. SiO er landets største studentsamskip- nad, og har midler til denne refusjonsordningen, KnutOlavAmas Jens Stoltenberg om forskere da han la Øyvind Berdal, men det er det ikke alle andre som har. frem Forskningsmeldingen her i Bergen: «Noen av dem leder av Norsk studentorganisasjon Det er klart hver og en av oss skal ta ansvar som høres ut som tåkefyrster, ER tåkefyrster.» 1/2 for våre egne tenner. Alle kan bruke tanntråd, 8. mar #moroklump pusse tennene, og kutte ned på kaffeinntaket, Universitas-journalist Ingrid E. Daae gikk i forrige men hvor mye tennene dine tåler er også genetisk. SVKristin #forskningsmelding Rart å høre at selv Trine uke ut med et ønske om at Norsk studentorgani- For å snakke litt om velferdsstaten, så er det også Skei Grande klarte å si en positiv setning på dax18;–) sasjon ikke lenger skal bruke tid på studentenes viktig at man skal ha de samme muligheter til å ha tenner. Ganske riktig er studenters tenner kanskje brukbare tenner gjennom hele livet, uavhengig av ikke annerledes enn andres, men studenters øko- genetisk disposisjon eller personlig økonomi. 8. mar #hoven nomi er det. Å sørge for at studenter får tatt vare på de tennene vi skal ha livet ut, det er mer enn Hvilken politisk virkelighet snakker vi utfra? Jo, Oddi70 @SVKristin tør du ikke nevne henne slik at hun får svare på dritten din? god nok grunn til å snakke høyt om tannhelse. Jonas Gahr Støre har selv sagt at «tennene må Det NSO først og fremst ønsker, er at tannhelse tilbake i kroppen», og tar med det til orde for at skal være en del av folkehelsa for absolutt alle. tannhelse må være en del av folkehelsa. Når ten- 8. mar #InYourFace Men frem til det skjer må noe gjøres for å sikre nene er på statsrådens tunge, er det dumt av oss at studentene har råd til å gå til tannlegen, og ikke å ta ham på ordet. tordlien Regjeringen «Tar Norge videre» ved å vårt forslag er da å la studentene omfattes av en At departementet ikke lytter, er ingen grunn gjeninnføre en ordning de selv fjernet. «Stø kurs» er åpenbart lagt bort. #gaveforsterking #forsking rabattordning som allerede finnes. Studenter har til å tie. For at noe skal skje må vi snakke høyt om ikke råd til å ta vare på tennene sine her og nå, og hva som er studentenes realiteter – det er ingen 8. mar #snurt? mister da også muligheten til å forebygge kom- andre enn studentene selv som snakker vår sak. mende tannproblemer. Både flere studentboliger, studiestøtteøkning, Frk_xox «SEXARBEIDERE FORTJENER EN TRYGG bedre studiekvalitet og tannhelse må konstant ARBEIDSPLASS – JA TIL RETTIGHETER» SiOs tannlegerefusjonsordning gjør at dette pro- snakkes om, all den tid ingenting endres hvis -En av hovedparolene #8mars 2014. blemet kanskje ikke er det største for Oslo-studen- ingen vet hva vi behøver. Det er klart vi skal flekke ter. Men blant de noen-og-tjue andre studentsam- tenner og synliggjøre politikken vår, noe annet 8. mar #kvinnekamp! skipnadene i landet er det et fåtall som har samme ville vært tannløst. onsdag 13. mars 2013 | IDÉ OG DEBATT | 19 Kvinnen har seiret LIKESTILLING II Mats Kirkebirkeland, politisk leder i Den konservative studentforening

Det er i 2013 hundre år siden kvinner fikk allmenn stemmerett. Med stor oppslutning og slagkraft på 1960 og 70-tallet og nå sist ved loven om kjønnskvotering i ASA-styrer, kan man kon- statere at feminismen og kvinnebevegelsen har seiret. Kvinner er i dag så likestilte at de er i gang med å utkonkurrere og parkere mennene. Norge har gått glipp av mye talent fra det kvinnelige kjønn de siste hundre år. I dag er det mennene som blir diskriminert, og årsaken ligger i skole- og utdannelsessystemet. I studieåret 2010/2011 var kvinneandelen i høyere utdanning i Norge på 62 prosent. En høyere utdannelse vil statistisk sett gi både bedre lønn og helse. Så den midlertidige lavere lønnsan- delen til kvinner sammenlignet med menn vil forsvinne i løpet av en generasjon. I fremtiden vil det bli stor etterspørsel etter arbeidstakere innen tradisjonelle kvinneyrker i helse og utdan- ningssektoren. Myndighetene har ikke noe annet valg enn å gjøre dem mer attraktive ved å bedre lønnsbetingelsene. De tradisjonelle kvinneyrkene kommer til å bli fremtidens lønnsvinnere. ILLUSTRASJONSFOTO: ØYSTEIN GRØNVOLD

Kvinner får stadig bedre karakterer enn menn i grunnskolen og videregående. Da er det heller Vold i nære relasjoner er et enormt samfunnsproblem. ingen overraskelse at utdanningsretninger som har høye karakterkrav som jus, medisin og odon- Temaet må på timeplanen i både helse- og samfunnsfag, tologi, også har en enda høyere kvinneandel. Er denne hovedtrenden en indikasjon på at kvinner mener kronikkforfatteren. er mer intelligente enn menn? Eller er det skole- systemet som favoriserer visse egenskaper som kvinner har størst forutsetning for å inneha?

Under store deler av grunnskolen er en skrift- lig eksamen med fokus på språk og struktur det En skjult fare eneste tellende for karakteren du får i et fag. Her er det lange timer med pugging av pensum og struktur på skolearbeidet som gjelder. Diskusjon i timen, nysgjerrighet til faget og praktisk oppga- veløsning er mindre gjeldene for karakteren. Det er jo både lettere og mindre tidkrevende for en for folkehelsa lærer å sette karakterer ved skriftlige eksamener, enn å følge opp og vektlegge hver enkelt elevs helsemyndigheter sørge for at flere av de helse- og om- utenom-skriftlige læringsaktiviteter. KRONIKK sorgsarbeiderne man utdanner, lærer seg mer om vold? Den gode gamle enhetsskolen setter alle Erik Nakkerud, leder PsychAid elevene i samme læringsbås. Man er nødt til å Når det gjelder konsekvensene av å vokse opp i en tilpasse undervisning og karaktersetting til et hverdag preget av vold, har det lenge vært påfallende mer individuelt grunnlag. Gi hver rektor og lærer stille om dette i norsk offentlighet. Vi har for lengst mer frihet i skolehverdagen, undervisningen i anerkjent at barn som vokser opp i krig, kan få alvorli- klasserommet og vurderingen av skoleresulta- orrige uke la regjeringen fram en stortingsmel- ge traumer. Dette er selvfølgelig både sant og en viktig tene til elevene. Det vil motivere både lærer og ding om vold i nære relasjoner, men fram til nå anerkjennelse, men samtidig vet vi at barn i krig har elev mye mer enn å få tilsendt en ferdig spikret F har den nære volden vært et underkommunisert flere psykologiske beskyttelsesfaktorer: De er sammen plan fra Kunnskapsdepartementet. Konkurranse tema i den norske samfunnsdebatten. Vold i nære rela- med familien, og volden kommer ofte fra en ytre de- er bra, og konkurranse motiverer. Men det er sjoner er et stort folkehelseproblem, ikke bare noe som finert trussel. Barn i voldelige hjem har ikke disse be- viktig at konkurransen er rettferdig. En følelse av angår det enkelte par eller den enkelte skyttelsesfaktorene. For disse barna at konkurransen er rigget imot deg på forhånd familie. Årlig koster familievolden det er volden noe som splitter familien, motiverer ikke. norske samfunnet fra 4,5 til 6 milliarder og volden kommer innenfra. Moren kroner, altså opptil en og en halv gang Moren som slår som slår er både «mamma» og «den Spesielt er det mange gutter som mister skole- så mye som staten totalt bruker på « sinte damen». Hvordan skal barn lysten, får dårlige karakterer eller dropper helt helse- og omsorgstjenester i kommune- er både ‘mamma’ forholde seg til dette? ut. Disse får derfor aldri prøve seg innen høyere ne. Bak disse tallene ligger det enorme Sammen med ATV ønsker utdannelse. Man bør også tenke nytt rundt opp- lidelser, for både voksne og barn. Den og ‘den sinte da- Psykologistudentenes hjelpeaksjon takskriterier innen høyere utdannelse. Hvorfor nære volden angår derfor oss alle. men’. Hvordan skal (PsychAid) å bidra til den pågående skal absolutt alle karakterer fra videregående Siden 1987 har Stiftelsen Alternativ voldsdebatten ved å fokusere på ut- telle? Motivasjonsbrev, intervju, referanser og til Vold (ATV) jobbet med å gi volds- barn forholde seg danning. I dag er temaet vold nær- fagspesifikke opptaksprøver er alternative kri- utøvere og voldsofre frihet fra vold. mest fraværende i utdanningsløpe- terier som kan bidra til at alle elever får en reell Stiftelsen er landets eneste behandlings- til dette? ne til alle som skal jobbe med helse, sjanse. En slik endring vil helt klart koste mye for og kompetansesenter for vold i nære » omsorg, skole og oppvekst. Dette utdanningsinstitusjonene. Men hva koster det å relasjoner, med åtte kontorer i Norge. gjelder alt fra leger og psykologer, la være? Historien har vist at skoletaperne også ATV har bygget seg opp kunnskap om hvem volds- til lærere, barnehageansatte og barnevernspedagoger. kan bli genierklært. Har samfunnet for eksempel utøverne er og hvilke konsekvenser volden får. Aller ATV og PsychAid håper at et økt fokus på den kunn- råd til å miste talent som er klassens eller skolens viktigst er likevel kunnskapen ATV har om behandling skapen vi har om vold og voldsutøvere, vil bane vei for flinkeste i realfag, men som har skrivevansker i av vold, som handler om å bruke etablert psykologisk å ta voldsproblematikk inn i alle relevante utdanninger. språkfag? Og motsatt? kunnskap og praksis. ATV er villige til å lære bort, men Dette inkluderer utdanningen til samfunnsutviklerne Innlegget er noe forkortet foreløpig er det ikke så mange som vil lære. Helsevese- våre, for eksempel statsvitere, sosiologer og jurister. net henviser voldsutøvere til ATV, som dessverre ikke I tillegg håper vi at man ved å belyse problemet kan har kapasitet til å hjelpe alle. Hvorfor kan ikke norske bidra til en generell forebygging av vold i samfunnet. 20 | KULTUR | onsdag 13. mars 2013

kulturredaktør: Are W. Sandvik [email protected] 415 22 929 reportasjeredaktør: Astrid Karstensen [email protected] 477 52 707

KULTUR

Fotballmythbusters IDRETTSSTATISTIKK: Det er skriver statistikere ved Ludwig- mye surving og dårlige unnskyld- Maximilans Universität i München, ninger knyttet til idrett – det er som utførte studien. fotball et prakteksempel på. Et av Statistikerne tok for seg alle de vanligste stridsspørsmålene er sluttspillkampene i Champions at det i cup angivelig er en fordel League, cupen for Europas beste å spille første kamp på bortebane, klubblag, og mener de knuser fot- for å deretter spille returkampen ballmyten om at hjemmekamp sist hjemme. Den myten har tyske for- er best. skere nå satt en stopper for. – Kun i tilfellene der hjemmelaget – Det finnes ikke statistiske be- i den andre kampen var gruppevin- viser for den vanlige oppfatningen ner og bortelaget var en gruppetoer, om at det å spille den andre kam- er andelen hjemmeseire tydelig pen hjemme øker vinnersjansene, over 50 prosent, skriver forskerne.

FOTO: CELTICPHOTOS / FLICKR Norske latsabber SOFASLITERE: Vi sitter mye. pendiat ved Norges Idrettshøgskole, Ifølge en ny aktivitetsstudie, sitter vi Bjørge Herman Hansen til nih.no. faktisk for mye. Hans doktorgrad er del av en – Vi har sluttet å bevege oss på større studie, KAN1, som har kart- arbeidsplassen de siste 40–50 åre- lagt aktivitetsnivået til den norske ne. Vi trener muligens litt mer enn før, befolkningen mellom 20 og 85 år. men det veier ikke opp. Den totale – Bare 20 prosent av oss oppfyl- fysiske aktiviteten har gått drama- ler myndighetenes anbefaling om tisk ned. Samtidig har energiinnta- minst 30 minutter moderat fysisk ket holdt seg stabilt eller økt. Sum- aktivitet hver dag, forteller Hansen men av dette er sannsynligvis en videre til nih.no. Foreldet folkeopplysning viktig grunn til at befolkningen har Med andre ord: Kom dere ut av blitt tyngre, forteller doktorgradssti- lesesalen! i framtiden, sier Knut Olav Åmås, Hva gjør en bibliotekar uten bøker? kultur- og debattredaktør i Aften- UKENS DIKT av: Tobias Nordbø posten til Universitas. fra de med makt som ikke ser hele På tross av at vi er et velstående Dikt om fremmedgjøring i hverdagen av Leo Ajkic BIBLIOTEK bildet. land, viser Åmås til at det er hundre- Eg står i kø på Kiwi, mann tekst: Stine Stenhaug Medstudenten Ellinor Engelstad tusener som ikke har råd til å kjøpe Faen så kjipt, tjommi foto: Helle Gannestad (25) nikker ivrig og sier seg enig. bøker og spill. Det e sykt mange mennesker foran meg – Drømmen min er å jobbe på en – Digitaliseringen fører til at det Eg ska bare ha rullesigg te weed og avokado te salat I år utdannes om lag 120 førsteårs- barneavdeling der oppstår større in- Holde det ekte i helgen studenter ved Bibliotek- og infor- jeg kan spre litte- formasjonsbaser Men de foran meg har de fulle poser med chips og taco-ting masjonsvitenskap på Høgskolen i ratur til unge og I en verden som bare offentli- Dette tar jo faen hundre år Oslo. være en del av de- « ge biblioteker har Og de ser så fuckings like ut, tjommi Samtidig trues norske folkebi- res hverdag, for- der stillhet er råd til. I tillegg er Ein grå masse folk eg, Leo, ska lage tv for blioteker av kommunale kutt og teller Engelstad. mange av tilgan- Men dama bak disken e digg, tjommi nedprioritering, ifølge Aftenpos- Weseth vekt- mangelvare, er gene rådyre, spesi- Eg lover deg, mann ten, som omtalte temaet i februar. legger at hans biblioteket viktig elt de internasjo- Hadde hu vært kledd i ein sort Gucci silkekjole Spørsmålet er om selve biblio- viktigste rolle blir nale tidsskriftene. I stedet for den grønne kiwiuniformen tekarbegrepet er i ferd med å bli å finne den riktige som et rolig sted. Den «tradisjo- Hadde eg pult hon utdatert når digitaliserte infor- informasjonen til nelle» biblioteka- Gitt hon digg salat me avokado masjonsbaser og e-bøker gjør sitt den som lurer. Ikke alle har råd ren forsvinner i Ikkje latt hun jobbe i kassen på Kiwi inntog. Utdanner bibliotekarene – Folkebiblio- takt med papirbø- Som ei sykt digg menneskemaskin seg til et ikke-eksisterende yrke? tekets rolle er til stillhet. kene. Men når én Men samfunnet handler jo om å stå underdanig i kø først og fremst å » dør lukkes, åpnes Arbeide, konsumere, røyke litt weed me Vågard, Ny bibliotekar-e-poke utjevne forskjel- Karl Ruben Weseth, biliotekarstudent en annen. hørre på Riff Raff, og dø – Det handler ikke så mye om bø- ler i samfunnet, – Vi trenger Deprimerende, mann ker lenger, sier bibliotekarstudent sier han. personale for å søke i avanserte ba- Men han eine kisen foran meg kjenner meg igjen Karl Ruben Weseth (31). ser. Det er ikke noe alle kan. Vi lever «Du e jo Leo, gå foran meg i køen» – Når folk fra høyresiden kom- Rådyr informasjonstilgang i et informasjonssamfunn, og det Nice mer med utspill om at bibliotekene Og nettopp bibliotekets rolle for å er ingen demokratisert tilgang til ikke lenger behøves på grunn av e- utjevne de nye skillene i informa- informasjonen. Her oppstår det nye Send ditt dikt til [email protected] bøker, oppleves det som påstander sjonssamfunnet blir enda viktigere skiller mellom de som er gode til å onsdag 13. mars 2013 | KULTUR | 21

tekst: Eirik Omvik MIN STUDIETID foto: Henrik Evertsson

„„ HVEM: Hans-Peter Lindstrøm

„„ STUDERTE: Kristendom, prosjektstudier og litteratur­ vitenskap ved UiO

„„ NÅR: 1993–1998

„„ AKTUELL MED: Spellemannsnominert for to album i kategorien «elektronisk musikk» Taktskiftet – Jeg flyttet fra Stavanger til delte jobber oss imellom: «Har Oslo for å studere, men også du lyst til å ta den kvelden der, litt for å slutte med musikk. så tar jeg den». Det var der jeg Jeg hadde bestemt meg for å tok mine første skritt som DJ bli voksen. og begynte å interesse meg for Hans-Peter Lindstrøm sitter den type musikk. i studioet sitt i Oslo sentrum. Puben Amatøren ved Sogn Hyllene er fylt med LP-plater studentby var også et sam- og tilårskomne båndopptakere. lingspunkt for DJ-miljøet på

Himmelen: Bibliotekardrømmen er ikke Inntil den ene veggen står en Blindern. Det var der Lind- så langt unna. Men om ikke mange år synthesizer som også fungerer strøm ble kjent med Todd Terje er kanskje lesebrettet og datamaskina arbeidsverktøyet for bibliotekstudentene som provisorisk kjøkkenbenk. – DJ-en og elektronika-artisten Karl Ruben Weseth og Ellinor Engelstad. – Jeg flyttet til en by hvor jeg som han senest samarbeidet ikke kjente noen og ikke hadde med på låta «Lanzarote». noen å spille med. Etter kort tid solgte jeg alle de gamle pla- Da Lindstrøm nærmet seg tene mine, forteller han. slutten av studietiden, med mellomfag i litteraturviten- Bakgrunnen fra bibelbeltet på skap som siste stopp, var ikke Vestlandet gjorde at han først leselysten hva den en gang var. tok grunnfag i kristendom. – Jeg tok for meg romantik- Lesing ble prioritert framfor ken, men det begynte å bli så øl med kollokviegruppa, og innviklet og vanskelig at jeg Lindstrøm sier han dedikerte innså at det ikke var noe vits Foreldet folkeopplysning seg hundre prosent for meg å gå videre til studiene. innen akademia. På Men dagene som Det var slutten hadde jeg mer finne informasjon og de som ikke er synes det er sørgelig å lese om fol- det at en riktig samfunnsrettet rendyrket student på« Uglebo lyst til å lage musikk det, sier Åmås. kebibliotekene i avisen. Spesielt modell ennå ikke er blitt funnet, skulle ikke vare evig. med 8-spors-oppta- med tanke på at de som ikke har sinker digitaliseringen, forteller Musikklidenskapen jeg tok mine keren min på Sogn Sjelden stillhet tilhørighet andre steder, ofte opp- Åmås. lot seg ikke kue. første skritt studentby enn å lese Engelstad mener tryggheten ved å søker bibliotekene. Selv om skrittene fra papir – Gradvis fant jeg pensum, sier han. komme til et sted fylt med bøker – Folkebibliotekene spiller en til digitalt er små, er det fortsatt ut at jeg ikke klarte å som DJ. – Har du fått bruk for er viktig, både for gamle og unge. stor rolle som samlingsplass og framskritt. Fra og med mandag leve uten å holde på » noe av utdannelsen? – Det er et tilbud som er lav- kulturbygger. Litteraturhus og 11. mars kan du leie e-bøker ved med musikk. Jeg be- – Jeg har av og til terskel, gratis og trygt for unge folkebibliotek, det er mye som kan Deichmanske bibliotek i Oslo. gynte å høre på annen type mu- tenkt at jeg burde studert juss gutter på ti-tolv år å gå til etter samordnes der. Det er veldig kort- [email protected] sikk enn tidligere, og oppdaget eller markedsføring, for det er skolen. Det spiller ingen rolle om siktig tenkt å kutte budsjettene, at man kan bruke datamaskin nyttig kunnskap hvis man har de ikke leser bøker, for sjansen og jeg tror faktisk det å investere som instrument, sier han. egen label. Men det å studere er større for at de tar med seg en i folkebibliotekene gir gevinst på Norske bibliotek – Plutselig gikk det opp for fag som kristendom og littera- bok hjem fra biblioteket enn på sikt, forteller Andreassen. meg at jeg kunne holde på med turvitenskap er utviklende for besøk hos kompiser, forteller En- Universitetsbiblioteket bruker „„ Aftenposten meldte i februar musikk uten å spille i et band. deg som menneske. I tillegg gelstade. hele 83 prosent av budsjettet i at Norges folkebibliotek Det gikk an å gjøre det alene. har studiene utrustet meg med Weseth framhever stillheten 2013 på digitalisering. Andreassen trues av nedprioriteringer. en analytisk tenkemåte. som noe helt spesielt ved folkebi- mener at utviklingen har gått alt- „„ På tross av kraftig vekst i Lindstrøm lærte seg etter – Og litteraturinteressen, kommunale kulturbudsjetter bliotekene. for sakte. er det mange kommuner hvert å spille gitar, og tilbrakte hvordan står det til med den i – Det er veldig viktig med bi- – Hadde du spurt meg for ti år som kutter istedenfor å helgene som trubadur på Karl dag? blioteket som et rolig sted i en siden, så ville jeg trodd at vi burde investere i bibliotekene. Johan. – Jeg har knapt lest en enes- verden der stillhet blir mer og mer vært fullstendig digitalisert nå. Vi „„ I 2010 var det 2454 kvin- – Det var ikke særlig lukra- te bok etter jeg ble ferdig. Men nelige og 306 mannlige mangelvare. Det er også en sosial går mer og mer mot det digitale. bibliotekarer i Norge. tivt, men veldig gøy og lærerikt, jeg husker at Charlotte Brontë utjevning. Man skal ikke kimse av Det har ikke gått så fort som jeg „„ Universitetsbiblioteket bruker sier han. og Jane Austen var to forfat- det. Noen bor kanskje hos familie, trodde, forteller Andreassen. 83 prosent av budsjettet i Da Lindstrøm ble med i en tere jeg satte stor pris på. Jeg og andre i kollektiv. Ikke alle har Knut Olav Åmås mener at fors- 2013 på digitalisering. DJ-klubb på Blindern, tok mu- har fortsatt de fleste bøkene råd til stillhet, sier Weseth. kningsbibliotekene har kommet „„ Fra 2007–2012 ble det opprettet sikkinteressen en ny vending. hjemme, og det kommer sik- 379 547 nye e-bøker hos UiO- mye lenger. biblioteket. – Vi holdt til på studentpu- kert en dag hvor jeg plukker en Digitalt hastverk – Men digitaliseringen begyn- ben Uglebo i kjelleren på Hu- av dem fram igjen. Bibliotekdirektør Bente R. An- ner å haste. Brudd på forhand- Kilder: UiOs Strategiplan og SSB manistisk fakultet (HF). Vi fikk [email protected] dreassen ved Universitetet i Oslo linger med forlagsforeningen og kurs i å spille plater, og for- 22 | KULTUR | onsdag 13. mars 2013 Kreativ kriminologi Lovbrudd sysselsetter – på begge sider av loven. For forfatter og doktorgradsstipendiat Christoffer Carlsson betyr kriminalitet både lettbeint underholdning og tung forskning.

– Mange tenker nok at det kan være pro- KRIMINALITET blematisk å arbeide teoretisk som krimino- tekst: Maiken Alm log og samtidig konstruere et nærgående foto: Helle Gannestad bilde av en fiktiv verden. Men som forfatter kan jeg tillegge det litterære bildet et under- Det er mange forskjellige karrierer en univer- holdende aspekt, noe som dessverre står i sitetsgrad kan gi, men mange vil kanskje ris- sterk kontrast med den virkeligheten man te på hodet når fem års akademiske studier får innsyn i som kriminolog, forteller Carls- Viktig med får en oppdiktet historie som sluttprodukt. son. humor: Christoffer Det gjør derimot ikke 26 år gamle Christoffer Svensken henter mye inspirasjon fra sin Carlsson blander Carlsson, som forrige uke ble ønsket velkom- egen akademiske bakgrunn, men tror sterkt blodig alvor men til årets Krimfestival i Oslo. Den ferske på at man trenger humor for å veie opp for med spøk. romanforfatteren har solid bakgrunn fra den ellers dystre virkeligheten som skildres. Universitetet i Stockholm, hvor han de siste – Gjennom litteraturen har jeg et ansvar årene har tatt en mastergrad i kriminologi. utover å underholde. Forfatteren spiller en utbredte formen for alvorlige handlinger i – Det har heller ikke lykkes politikerne å inn- Han er på god vei som doktorgradsstipendiat viktig rolle ved å peke på samfunnsproble- Norden. Framprovoserte slåsskamper og rømme at metodene deres har slått feil ut. I 40 innenfor samme fag, og forsker og undervi- mer og finne historier som kan informere vold innenfor hjemmets fire vegger er blant år har de fulgt samme system uten at det har ser i kriminologi ved Universitetet. leseren. eksemplene det finnes mest av. skjedd noen forbedringer, men det er det ingen – Det er skremmende hvor tabubelagt det som er villige til å innrømme, forteller han. Fiksjon og virkelighet Problemene skapes er å snakke om, og hvor stigmatiserende Carlsson medgir at kriminalitet er et svært Carlsson arbeider daglig med lovbrudd, og Både som kriminolog og som forfatter mener slike saker er. Derfor er det også veldig få komplekst fenomen. Kriminalstatistikken har tidligere arbeidet med et kvalitativt fors- Carlsson at det er mest interessant å følge de innrapporterte saker. Vi vet at det er mange framstår som rene fakta, men må forstås som kningsprosjekt som omhandlet menneske- som hierarkisk er på bunnen av samfunnet. flere tilfeller av hjemmevold enn det som selektiv informasjon, ettersom politi og retts- handel, prostitusjon og rusmidler. Det finnes mye verdifull informasjon i det å snakkes høyt om, sier Carlsson. vesen har en tendens til kun å finne det de leter – Det er en spennende, men dyster pro- skildre en omvendt klassereise, mener han. etter, mener han. sess, forteller han til Universitas. – Arbeidsløshet og fattigdom kan skape Utfordringene reproduseres – Statistisk sett er det unge menn i alderen Carlssons ferske roman, Tilfellet Vincent store endringer i levekår, men desperasjon Med grundig innsikt jobber kriminologene 15–20 som begår flest lovbrudd. Likevel resul- Franke, er en historie der den unge krimi- og nød kan forandre moral. Alle gjør unntak også med forebygging og rådgivning i barne- terer det i et galt speilbilde av samfunnet når nologen gir oss et håndgripelig bilde av de for å overleve. Som de fleste samfunnsfag be- vern, psykiatri og på sosialkontor. politiet ender med å ransake folk kun på bak- mørke sidene i Stockholms underverden. rører kriminologien ulike spørsmål om hva – Før lovte politikerne å vektlegge behand- grunn av deres alder og kjønn. De er med på Carlsson har personlig kjennskap til reel- som ligger til grunn for menneskelig atferd, ling og rehabilitering. Nå er det bare vekt på å opprettholde en diskriminerende praksis og le skjebner, og er derfor bevisst sin egen rolle sier forfatteren straff. mister sin autoritet. som kriminolog og forfatter. Ifølge Carlssons studier er vold den mest Carlsson virker oppgitt. [email protected] Gamle skurker om igjen

en samvittig- hetsfulle lan- BOKANMELDELSE D geren Vincent Tilfellet Vincent Franke blir tvunget til å holde Av: Christoffer Carlsson en ukjent, forkom- men dame fanget Forlag: Bazar i leiligheten sin. Sider: 245 Oppdraget kommer fra Pastor, kongen av vet noe. Det går rykter om Stockholms underverden. Vincent ham, og Vekterbanden. Det føler en mystisk dragning mot er han som holder det hele den ubudne gjesten. Når hun en sammen.» Pastors skumle liv- dag forsvinner, blir han mot bedre vakt har skinnfrakk og snirklete vitende besatt av å finne henne. ansiktstatoveringer. Når han Boka er, som tittelen antyder, skal henrette folk, avleverer et slags studium av et kriminelt han svulstige fraser. Slike billige sinn. Fortellingen om Vincents virkemidler kan, som vi vet, fort Studere fransk i Frankrike? Bli nåtid som langer og rusmisbru- koste troverdigheten dyrt. ker brytes opp, eller skal vi si fransklærer eller oversetter? støttes opp, av beretninger fra Carlsson snyter leseren for hans oppvekst i et voldelig hjem. kompleksitet. Det kan virke Faren, som var lege, slo med som om boka er skrevet for folk den ene hånden og medisinerte som ikke tåler utfordringer. Alle Årsstudium i fransk i Caen - gir undervisningskompetanse i fransk. bort smertene med den andre. referanser avdekkes i samme Søknadsfrist: 15. april 2013 Vincents liv har tilsynelatende åndedrag, og skulle leseren bli vært et fritt fall mot avgrunnen. nysgjerrig på noe – slapp av – forklaringen kommer på neste Årsstudium i oversettelse i Paris - krever minimum bachelor i fransk. Carlsson fører en stødig og linje: «Pastor. Det må være Søknadsfrist: 2. mai 2013 stilsikker penn. Den hand- Pastor.» lingsdrevende fortellingen er Det er ikke utgangspunktet Gir 60 studiepoeng og er godkjent av Lånekassen. kjølig og økonomisk, men blir som er feil, for potensialet www.studeriutlandet.no/frankrike levende gjennom kreative bilder lurer i kulissene. Historien om og analogier. Underverdenen Vincent flyter uanstrengt, og vi inviteres ned i, er imidlertid Carlsson har åpenbart innsikt i mistenkelig velkjent. Forslitte det han skriver om. Derfor føles krimsjablonger hentes fram det som om vi kunne forvente over en lav sko. mer. Det er dårlig gjort å under- Sjefsantagonisten Pastor vurdere leseren. er en klassisk bakmann – han Peder D. Stabell som alle kjenner, men ingen har [email protected] møtt: «Det er få som virkelig onsdag 13. mars 2013 | ANNONSER | 23

Onsdag 13.mars 19.00 Onsdagsdebatten: Åpen talerstol i Betong 19.00 Teater: Vaginamonologene

Torsdag 14.mars 19.00 Teater: Vaginamonologene 19.00 Filmrulltorsdag: Lars i porten (1984) 21.30 Konsert: Torsdags-jam

Fredag 15.mars 19.00 Akademisk Vorspiel: Poesi og grenseover- Helhusfest / Lørdag 16.februar / 21.00 skridelse Alle Festers Mor 21.00 Annen Etasje Konsertserie: John Gradies Vårens vakreste eventyr finner sted på Det Norske Studentersamfund 21.00 Konsert: Jishin + supp.: 16. mars. Serenity Trace

Da arrangerer vi den 13. Alle Festers Mor i rekken. Lørdag 16.mars 21.00 Helhusfest: Alle Festers Mor Alle Festers Mor er av studenter, for studenter, og alle med et snev av respekt for sin egen studietid vet at dette er obligatorisk moro. Fravær Mandag 18.mars blir ført, og det er de 3000 første, mest plikoppfyllende og pertentlige 19.00 Film: Dødninghodegjengen studentene som får plass. (1985) og Big Trouble in Little China (1986) Alle Festers Mor virker sånn at rundt 20 forskjellige studentforeninger 19.00 Upop: Å sette en pris på konkurrerer om å lage den stiligste konseptbaren innen Studentersam- naturen fundets vegger – samtidig. Hva slags barkonsept skulle du ønske noen lagde? Tirsdag 19.mars 19.00 Film: The Adventures of Hvert år må vi avvise noen fordi vi ikke har plass til alle, så det lønner Priscilla, Queen of the seg å skaffe billett eller møte opp i god tid. Desert (1994) 19.00 Mørkeromstirsdag Det blir, som alltid, legendarisk. 20.00 Tirsdagsquiz 24 | KULTURREPORTASJE | onsdag 13. mars 2013

Kampen om drømmen

som en kunstinstallasjon på taket Hun forteller at hun ikke akku- at auditionen var ferdig, kom det Ingen vet hva Kunsthøgskolen i Oslo av skolen. Som om søkerne ikke rat leverte en standard forestilling ene jurymedlemmet ut, tok meg i er klar over hvilken prestisje som på første audition. armen og sa takk. egentlig ser etter i sine studenter. ligger i å gå på Kunsthøgskolen, – Jeg var veldig interaktiv med Nå, minuttene før hun skal for- og må bli minnet på det én gang juryen, beskyldte dem for det ene søke å avlegge enda et bevis på at Likevel tror hundrevis av håpefulle at til før de skal avlegge opptaks- og andre i monologen min. Han hun er hva KhiO ser etter, er hun prøven. ene tok jeg i skjortekragen, fortel- ikke sikker på om hun klarer å de har det som trengs. Et annet sted på huset fore- overgå forrige audition. går auditions til skolens klart Men Maria vet hvor framti- KhiO varmer Emilie opp med to mest populære studie – skue- den finnes. OPPTAKSPRØVER venninner. Om ti minutter begyn- spillerutdanningen. Jeg prøvde å glemme – Jeg har ingen andre pla- tekst: Marius Prytz ner første prøve. 645 søkere til åtte studie- skuespillerdrømmen« ner enn å være på scenen. Jeg foto: Henrik Evertsson – Går den klokka feil? spør hun. plasser. Det blir mange knuste prøvde å glemme skuespiller- Den umiddelbare reaksjonen i drømmer. med lærerutdanning. drømmen med lærerutdan- – Det verste er at jeg legger hele ansiktet på Josefine Gracia Slaaen Etter første audition i ja- ning. Det hjalp lite, forsikrer livet mitt i hendene på noen som etter å ha sett på klokka, er ikke nuar står 120 igjen nå i mars. Det hjalp lite. hun. kanskje bare ser meg i 45 minut- til å ta feil av. Denne muligheten Maria Muri Nygren (19), som » ter. kommer bare én gang i året, og til daglig tar enkeltemner i tea- Maria Muri Nygren, student og KhiO-søker Hver gang døra til audition- Emilie Marie Karlsen (19) er en hun har ikke råd til å være forsin- tervitenskap ved Universitetet rommet går opp, er det noen av de 176 håpefulle som søker seg ket. i Oslo, er en av dem. Hun søker i år ler Maria. som snur hodet i venterommet. inn til moderne dans og samtids- – Jeg hater å danse, utbryter for andre gang. Hun ville gi dem en trøkk i fje- Noen går hvileløst rundt i gangen, dans ved Kunsthøgskolen i Oslo Josefine. – Erfaringen har kommet godt set. andre trommer fingrene på (KhiO). Jentene humrer i kor. med. Til første audition brukte jeg – Til slutt sa jeg: «Nå er jeg fer- låret. Frank Kjosås har tidligere Det er første dag med opp- sinnet fra da jeg ikke gikk videre i dig. Takk for meg», og så gikk jeg beskrevet hvordan elevene ble taksprøver, og i et dansestudio på «This is it». Setningen er montert fjor, sier Maria. ut. Da det hadde gått opp for dem brutt ned psykisk på skolen hver onsdag 13. mars 2013 | KULTURREPORTASJE | 25

Ble sinna: Maria Muri Nygren (19) er nervøs rett før hun går inn til andre runde, men til første audition i år brukte hun sinnet fra året før til en monolog. FOTO: KLAUDIA LECH

Vil du delta i en koststudie?

Siste blikk: Josefine Gracia Slaaen (fremst) og Emilie Marie Karlsen varmer opp til en dag med opptaksprøver til dans. Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og Universitetet i Oslo (UiO) skal undersøke helse­ effekter av matvarer med ulik fettkvalitet. Andre runde: Even Torgan (20) føler ikke på nervene foreløpig. I år kom han videre til andre runde Friske menn og kvinner (25 ­ 70 år) med litt forhøyet koleste­ med framføring av Tsjekhov. rol, som er villige til å spise 10 forskjellige matvarer som en del av kostholdet i 10 uker er velkommen til å delta. Maten vil bli utlevert gratis hos oss, og blodprøver vil bli tatt ved tre visitter. dag. Av tidligere ansatte er KHiO Han tror ikke det går an å være Så sitter hun der, venter. Se- beskrevet som «Ondskapens hus». forberedt. kundene er altfor lange og altfor Deltagere kan møte i HiOAs lokaler, studiested Kjeller, eller – Hvis jeg begynner med sånn – Ingen vet jo hva de ser etter, mange. Fra rørene i rommet kan på UiO. Interesserte kan sende en e­post med navn, adresse gåing nå, gjør jeg bare meg selv sier han. det høres en lav summing, som og tlf.nr til [email protected] (deltagelse Kjeller) eller nervøs, sier Even Torgan (20), en radio stilt inn på en støykanal. til [email protected] (del tagelse Oslo). Tirs og som også er på sin andre runde til – Det er opp til den enkelte søker Hun puster tungt ut og avgir et tors kan du treffe oss på tlf. 46 83 96 50 kl. 10­14 (Kjeller) eller skuespillutdanningen. å vise sitt beste. Opptakskomi- kort «uff». Hele tiden med ristin- tlf. 97 92 13 84 (Oslo). – Men nå er jeg ikke nervøs i det teen vil se etter talentet, sier Eva gen i høyre ben. hele tatt. Kanskje jeg blir det like Skals Johnskareng, ansvarlig for Døra går opp. før jeg skal inn, sier han. organiseringen av opptaket. – Maria? spørres det ut i rom- Han ser ut til å ha rett. Ingen- På slutten av dagen har Emilie met. ting i kroppsspråket tilsier at også i år danset seg gjennom før- Femten minutter senere er det skuespillerspiren gruer seg. ste opptaksprøve uten å bli kastet over. Ved siden av Evens søknad lig- ut. Hun mener å være ganske for- – Du smiler, hvordan gikk det? ger det er en hel del skuespille- nøyd, men tør ikke håpe for mye. – Ja, det er jo et godt tegn, rerfaring, fra teater på Romerike Nå gjenstår en ukes venting på jeg kunne ikke gjort det bedre folkehøgskole til instruktørjobb i svar om det holdt. nå. Men jeg gleder meg først og årets Fagerborg-revy. Om det hol- Det begynner å bli tomt i ven- fremst til å sove, sier hun. der, vet han ikke. terommet til skuespillerspirene. – Jeg er helt utslitt. – Det virker som det er tilfeldig Maria er neste på lista. En knapp [email protected] hva de ser etter. I fjor framførte time tidligere kunne hun fortelle jeg noe jeg syntes var sykt kult, at den trygge følelsen mangler: Like før Univesitas gikk i trykken, men gikk ikke videre. I år tok jeg – Jeg har ikke «nailet» teksten fikk Maria vite at hun gikk videre til noe gammel Tsjekhov, og klarte ennå. Det blir 80 prosent eller full siste runde. Even gikk ikke videre, og det, ler han. pott, mener hun. Emilie har foreløpig ikke fått svar.. 26 | ANMELDELSER | onsdag 13. mars 2013

anmelderredaktør: Eivind Eide Skaufjord [email protected] 990 45 537 Lytt til Oslos studentradio på FM 99.3 eller radionova.no RADIO NOVA

„„ Mandag „„ Tirsdag 09.03: Skumma Kultur 12.30: Skallebank 06.00: Democracy Now! 06.00: Democracy Now! 10.00: Studentnyhetene 09.00: Studentnyheter 19.00: Nova Nedstrippa 07.00: Morragym 07.00: Morragym 10.03: TBP 09.03: Skumma Kultur 20.00: Goodshit 08.00: Frokost 08.00: Frokost 11.00: Studentnyhetene 10.00: Studentnyhetene 21.00: Magic Beat 09.00: Studentnyheter 09.00: Studentnyheter 11.03: Rabarbra 10.03: Nova Noir 21.30: Nova Amor 09.03: Skumma Kultur 09.03: Skumma Kultur 11.30: Tanketog 12.00: DFS 22.00: Musikk, Dans og Drama 10.00: Studentnyhetene 10.00: Studentnyhetene 12.00: Tanketog 24.00: XO Hiphop 10.03: Das Kapital 10.03: Vitenselskapet 19.00: Kvegpels „„ Fredag 10.30: For Brukeren 10.30: Grenseløst 20.30: Country Barn 06.00: Democracy Now! „„ Søndag 11.00: Studentnyheter 11.00: Studentnyhetene 21.00: Spillmatic 07.00: Morragym 01.00: Novanatt 11.03: A-lista 11.03: Snakker ikke norsk (R) 22.00: Funkiga Timmen 08.00: Frokost 07.00: DFS (R) 12.00: Lillesalen Konsertserie 12.00: Studentradiolista 23.00: Neu 09.00: Studentnyheter 08.00: Grenseløst (R) 12.30: Taffellunsj 00.00: Støyfoten 09.03: Skumma Kultur 08.30: Vitenselskapet (R) 19.00: Bra Trommis „„ Onsdag 10.00: Studentnyhetene 09.00: Opplysnignen 99,3 (R) 20.30: Sort Kanal 06.00: Democracy Now! „„ Torsdag 10.03: Opplysningen 99.3 10.00: Du Skulle Ha Vært Der 21.30: Dub Dubhead 07.00: Morragym 06.00: Democracy Now! 11.00: Studentnyhetene 14.00: Stang ut 22.00: Overkill 08.00: Frokost 07.00: Morragym 11.03: Nyhetsfredag 15.00: Sorgenfri ANMELDELSER 23.00: The O & Jo Show 09.00: Studentnyheter 08.00: Frokost 12.00: Radiotjenesten 16.00: Snakker ikke norsk Krystallslottet som sprengtes

Hitproduksjonen fra KONSERT elektro-punkerne i canadiske Crystal Crystal Castles Castles har hele tiden Scene: Rockefeller vært intakt, samtidig som de har hatt en kontinuerlig FOTO: FLICKR/TOM I. ØVERLIE elig at en time med utvikling gjen- strobe-wars er et nom tre album. mareritt for de med Denne suksessoppskriften epilepsi. Andre befinner seg i kommer tydelig fram denne euforisk ekstase av denne lyd- og tirsdagskvelden på Rockefeller. lyskompotten som får hårene til Med et av kveldens høyde- å reise seg på armen. punkter, «Baptism», allerede som Hitene kommer som neon- andre låt ut, setter Ethan Kath perler på en snor, samtidig som og Alice Glass, i selskap med en jammingen mellom «Untrust hardtslående trommis, standar- Us» og «Celestia» er et minne- den for resten av det som skal bli verdig nummer i seg selv. Kath et manisk hitinferno. og Glass, med røyk i kjeften og whiskeyflaska trofast ved sin Lyset har en framtredende side, får briefet mye med sin birolle. Så snart stroben er på, «knottespitzgefühl».

mister publikum alle hemninger, FOTO: COLOMBORAMA og dansingen på gulvet likner Men selv om det meste som Ghettoliv: Pistolen har sirkulert mellom flere eiere og hver av dem har risset inn sine håp og ønsker. Kunstverk av Edwin Sánchez. mer på en moshpit. Hipstere durer ut av høyttalerne i kveld møter krøstere i punk-versjonen er hits, er det også gammelt. En av Sensation White. Dette til skulle tro at CC prøver å kjøre et tross for at duoen, ironisk nok, «safe» løp, som om de ikke har har uttalt at de hater å lage nok tro på sitt siste album. Men dansemusikk. Armhuler kjøres i duoen hadde virkelig publikum panner og øyne, pupper hoppes i sin hule hånd denne kvelden. ut av kjoler og harde albuer settes Da er det kult om de tar større Håndbok i hustle i nyrene på sidemannen. Plutselig sjanser enn å røyke innendørs. er hun der, Alice Glass, på en stol Ida Madsen Hestman av hender over deg. Det er forstå- [email protected] Oslo møter Bogotá i Stenersensmuseets mørke kjeller, et morsomt, skummelt og tankevekkende kulturkræsj.

U2 fra Tromsø I perioden februar til juni 2013 mobiliseres seks av UTSTILLING Oslos kunstscener med utstillingsprosjektet Colom- Er det The Killers? borama, der deler av den spirende samtidskunstsce- PLATE Bogotápolis Nei. Er det Kings of nen fra Bogotá, Colombia, overføres direkte til Os- Hvor: Stenersenmuseet Leon eller Robbie Wil- los museumslokaler. I hovedutstillingen Bogotapolis Hyperion Days Tid: 28.2. – 5.5. 2013 liams, kanskje? Nei. presenteres elleve colombianske samtidskunstnere. Det er Tromsøbandet Av: Cazadores Felles for dem alle er at de er oppvokst i et land Cazadores som slår Plateselskap: Badlands med en lang og voldelig historie. Med et kritisk til med debutalbu- blikk tolker de sine erfaringer omkring Colombias kamp som innvandrer i London. Begge verkene er met Hyperion Days, sosiale og kulturelle konflikter. tragikomiske og humoristiske – inntil du erkjenner en skive med radiovennlig rock Det kan høres ut som om Underetasjen på Stenersenmuseet er utformet at dette ikke er en spøk. som den typiske P3-lytter kom- Cazadores allerede har gjort det som Bogotá by night og er ikke I møte med det norske publikum- mer til å sluke rått. Bandet har stort, grunnet albumets velpro- et sted å dra alene. Atmosfæren met, som vet lite eller ingenting blitt grundig hypa, noe som har duserte sound. Det er en plate preges av lyden av skjærende ...skjærende om livet i Bogotá, mister noen av skapt store forventninger før med varierende tempo, der de menneskeskrik, morbide ani- « verkene sin intenderte betydning. albumutgivelsen. trege låtene kan passe bra om masjoner, en fot som stikker ut menneskeskrik, Eksempelvis er det vanskelig å Første halvdel av skiva er lytteren vil sove. Et problem er av veggen og gatehunder som forstå Edinson Quiñones sin instal- fengende, men etter dette at det virker som om Cazadores fortærer et kjøttstykke. I et av morbide anima- lasjon Memoria Permanente dersom blir låtene litt daffere, tregere er litt for opptatt av å være rommene er det installert en man ikke har forhåndskunnskaper og rett og slett litt kjedelige. mainstream. Albumet mangler miniatyrby av skrot. Den ser sjoner, en fot som om colombiansk fengsel. Dette Alle sangene er derimot godt personligheten som kunne fått ufarlig ut, men er utstyrt med stikker ut av veg- setter allikevel ingen stopper for en produsert, og vokalist Mats bandet til å skille seg og nå til en bevegelsessensor, og når kul opplevelse – kunstverkene som Devik har en stemme som gir topps i musikkbransjen. Da må den trigges settes hele byen i gen og gatehunder utmerker seg nuller ut det som er lytteren en behagelig, trygg og de utfordre seg selv med en litt fart. Det som så ut som søte mindre interessant. varm opplevelse av plata. Låter mer unik lyd. Hyperion Days små roboter, ser nå ut som en som fortærer et som «Battles», og «Islands» er er uansett et merkverdig bra skrekkfilm fra åttitallet. kjøttstykke. Absurditeten av utstillingen er som fine vorspiellåter som får deg debutalbum, og en god start en ørefik; etterpå føler jeg meg men- Etter dette » i godt humør. De er upbeat og for bandet. Lytteren kan derfor følger flere fengs- talt oppfrisket og våken. Utstillingen fengende, og refrengene fester forvente å høre mer fra up-and- lende arbeider. Edwin Sánchez anbefales til alle, men husk å ikke gå seg raskt på hjernen. Hvis lyden coming Cazadores. presenterer sin videotriologi Knife Lessons, der en i Bogotápolis’ mørke ganger alene. deres skal sammenlignes med Kristoffer Kaayne Kaalsaas gateraner gir leksjoner i mestring av knivvåpen. Isabel Shestopal noe, så er den lik U2s radiovenn- [email protected] Elkin Caldrón stiller ut Dodgy, et delvis dokumen- [email protected] lige poprock. tarisk, delvis fiksjonsbasert videoarbeid om hans onsdag 13. mars 2013 | KULTURKALENDER | 27

Vegard Røneid Erikstad, journalist UKAS ANBEFALING Janni F. Kalafatis, uttegner UKAS ADVARSEL Femmil, fotball og fyll Klam kø, lite kos Du trodde kanskje du var lei av sport etter samles verdenseliten i langrenn, Alle festers mor er en skikkelig klam kalde, og aller verst, edru. Så star- etter to måneder med VM i alle mulige hopp og kombinert i Kollen for å la affære. 3000 mennesker skal stap- ter de den håpløse jakten gjennom smale vinteridretter? Da tar du feil. seg hylle av endeløse horder med fulle pes inn på Chateau Neuf, der 20 overfylte ganger for å finne noen de For endelig er den her igjen. Helga nordmenn i Marius-genser og vodka- av byens studentforeninger konkur- kjenner. Deretter tar de tre shots for Super- Alle festers sportshelg der utsultede fotballsupportere kan få toddy på termosen. Med andre ord: mor rerer om å være kulest. Gjestene å ta igjen for den alkoholfrie tiden se ordentlig fotball på TV igjen. Helga Det er bare å droppe alle avtaler, for gleder seg til det arrangøren kal- i køen. Til slutt kommer de hjem. Hvor: Der det Hvor: passer deg der skifolket nesten kan ta på Therese denne helga skal du lene seg rolig til- Chateau ler «obligatorisk moro», men etter Trøtte, slitne, blakke og uten en Johaug. På fredag starter nemlig Tip- bake og nyte det beste menneskehe- Neuf halvannen time i kø begynner hu- god opplevelse rikere. Jeg er glad Når: 15.-17. mars peligaen. Og ikke nok med det. Dagen ten har å by på. Femmil, fotball og fyll. Når: 16. mars møret deres å surne. De er blitt Alle festers mor ikke er mora mi.

Langt fra ute på vidda KULTURKALENDER Hva tenker du når du hører Albumdebutantene sjangerbeskrivelsen «dansbar er en del av kretsen PLATE onsdag 13. mars igjen. Hvis ikke – nå har du sjansen! Det viddeblues»? Presseskriv er nå rundt produksjons- er fortsatt gratis å dra opp i skauen ved Vidde Frognerseteren, men hvis du gjerne vil en gang kjent for å være flåsete nestor Øyvind Røs- Debatt: Kulturutvalget arrangerer i ha bedre oversikt selges det rimelige og små-pretensiøse, men Atlan- rud Gundersen, som Av: Atlanter samarbeid med Studentparlamentet en debatt om gassens rolle på veien mot billetter til stadion, til og med med stu- ters beskrivelse av egen musikk også har produsert Plateselskap: Jansen Plateproduksjon lavutslippssamfunnet. Før jul 2012 slo dentrabatt. Kollenfesten varer fra fredag er ikke langt ute på viddene. skiver for Hanne IEA (Det Internasjonale Energibyrået) til søndag, og billetter selges kun som Legg til en dose kraut-rock, dri- Kolstø, Siri Nilsen fast at kull vil erstatte olje som ener- dagspass. vende rytmer og fine vokalhar- og Jens Carelius. Det merkes at Atlanter gjorde lurt i å gi ut gikilde innen 2017, videre at denne Holmenkollen arena. Kl. 9.30 – 19.30. monier så begynner du å få en han har hatt en finger med på plata mens vinteren ennå ikke veksten kun kan bremses ved reduk- Pris: 92/122 (stud./ikke stud.) idé om bandets lydbilde. plata: helt har sluppet taket. Dette er sjon i priser på gass. Er økt satsing Atlanter oppgir selv ørken- Lydbildet er detaljert uten å en plate du trolig vil få lyst til å på gassproduksjon et neste skritt på blues-artister som Tinariwen, være overlesset og eksperimen- dra fram igjen den delen av året veien mot lavutslippsamfunnet? Og vil søndag 17. mars Ali Farka Toure og Bombino telt uten å bikke over til å høres det er mørkt og du er ferdig for produksjon av naturgass i Norge kun som inspirasjonskilder. Har du ut som et band med klippekort dagen på lesesalen. Carelius og fungere som en sovepute, og bremse Foredrag: Deler av vekster, sopp og opp arbeidet mot økt satsing på forny- alger kan gi verdifullt bevismateriale i aldri hørt om disse, betyr det på samtidsmusikkfestivalen Ul- co. selv sier de er et utpreget bar energi? kriminalsaker. Visste du for eksempel at ingenting. Bandet har spilt inn tima. Arild Hammerøs gitarspill konsertband. Da vet du hvor du Chateau Neuf, Betong. Kl. 19.00 vegetasjonen på en skjult grav fremde- ei skive som vil fengsle kultur- utmerker seg spesielt med fine skal være førstkommende les kan se annerledes ut etter mer enn kråker på 50, indie-snobbene, og ofte kledelig korte slide- og fredag: på viddeblues-treff på ti år? Hjelp oss å finne tyven, hør mer om Torgersen-saken! Lær deg også å så vel de som ellers har låst klangpartier. Dessuten skriver Blå. torsdag 14. mars gjenkjenne Norges vanligste narkotiske radioen sin på P4. wonderboy Jens Carelius nok en Hans J. Skjong planter og sopp! Universitetslektor Film: Lars i porten fra 1984 er en gang sterke vokalmelodier. [email protected] Anneleen Kool, NHM og professor oppvekstfilm fra arbeiderklassen i Klaus Høiland, UiO foredrar under tit- gamle dager og var en stor suksess i telen «Botanisk CSI: drap, Delphinium, sin samtid. Den vant Amanda-prisen DNA og droger». for beste barne- og ungdomsfilm i 1985 Zoologisk museum, Robert Col- og ble tildelt spesialprisen ved Moskva letts hus, Auditoriet. Kl. 13.00 internasjonale filmfestival. Lars er tolv, det er 1950-årene, østkanten, og dette er sommeren han oppdager de voksnes mandag 18. mars verden, og ikke minst jenter. Hovedrol- leinnehaver Magnus Erlsboe Haslund Teater: Sallinger er et av den franske kommer! dramatikeren Bernard-Marie Koltès’ tidlige dramaer. Det ble skrevet etter Chateau Neuf, Lillesalen. Kl. 19.00. et lengre opphold i New York og er Pris: 40/60 (medl./ikke medl.) bygget på skikkelser fra J.D. Salingers forfatterskap. Stykket beskriver en families reaksjon på selvmordet til en fredag 15. mars hyllet forfatter, sønn og bror, og er som et drømmespill om tiden etter dødsfal- Akademisk vorspiel: Poesi berører på let, og et frampek om en utvikling mot tvers av kulturelle og sosiale, for ikke å et aggresivt og dominerende Amerika. si språklige grenser. Hvilke utfordringer Stykket har Norgespremiere, og billetter knytter seg til å finne konsistens i bestilles på nett. Spilles mandag til poesi skrevet av i utgangspunktet vidt fredag. Overbeviser: Marie Blokhus og Jag etter vind. FOTO: MOTLYS / NORSK FILMDISTRIBUSJON forskjellige mennesker, under vidt ulike KHiO, Fossveien 24, Scene 6. Kl. 18.00 omstendigheter, og til å danne seg en sammenhengende forestilling av den? Hvilken form kan arbeidet med tirsdag 19. mars å løse disse utfordringene ta? Den prisbelønnede og kritikerroste lyrikeren, Debatt: UiO skal velge rektor og Jager ikke forgjeves gjendikteren, og forfatteren Pedro prorektor for neste styreperiode. Valget gjennomføres elektronisk mellom 4. og Carmona-Alvarez forteller om sitt arbeid 18. april. Alle studenter og ansatte har med diktantologien Verden finnes ikke Anna (Marie Blokhus) livnærer protagonisten vender stemmerett. Hva står kandidatene for FILM på kartet. Poesi fra hele verden. ved årets rektorvalg? Torkil Vederhus seg som klesdesigner i Berlin. tilbake til hjembyen Chateau Neuf, Biblioteket. Kl. 19.00 og Ole Petter Ottersen møtes til duell. Hun har ikke besøkt familien er klassisk filmtema- Jag etter vind Benytt anledningen til å bli bedre sin på ti år, men når beste- tikk. Men Jag etter Konsert: Det blir gratiskonsert med kjent med de to teamene som stiller til Regi: Rune Denstad moren dør tar hun motvillig vind klarer likevel Langlo John Gradies på Studentersamfundet. valg. Debatten ledes av Aslak Bonde. De frister med nye låter, friskere Publikum inviteres til å stille spørsmål turen tilbake til sin nordnorske å skille seg ut fra Med: Marie Blokhus, hjembygd. Annas foreldre døde mengden. Skuespil- Sven-Bertil Taube sound og et nytt bandmedlem! John underveis. Servering av kaffe, te og Gradies spiller en blanding av folk, pop, boller. Åpent for alle – velkommen! under tragiske omstendigheter lerne skal ha mye av Tid: 90 min blues og country, og har ifølge deres Campus Blindern, Sophus Lies mens hun fortsatt var et barn. æren for dette. Hovedrollede- auditorium. Kl. 14.15 – 15.45 Facebook-side en samlet alder på 91 Nå er hennes eneste gjenle- butanten Blokhus skildrer An- Historien fortelles i bruddstyk- år, en høyde på mer enn 7,3 meter Litteratur: Misantropien er tema når vende familiemedlem en bitter, nas følelser med imponerende ker, og den kunne vært mer og en vekt som topper en fullvokst Erlend Loe snakker med Litteratur gretten bestefar, spilt av Sven- treffsikkerhet og tilstedevæ- engasjerende. Den er litt for svartbjørn. Arrangør er Annen Etasje på Blås Åse Sjøstrand om den kom- Bertil Taube. relse. Hun får også god hjelp forutsigbar til virkelig å fange konsertserie. mende boken Vareopptelling og andre I hjembygda konfronteres av Taube, som er bunnsolid i deg helt inn. Men Jag etter vind Chateau Neuf, Bokcaféen. Kl. 19.00 svartmalende hverdagsfortellinger Anna med fortiden hun flyktet rollen som gretten bestefar. er likevel et solid stykke film, på grensen til det absurde. Romanen skildrer den aldrende lyrikeren Nina fra for ti år siden. Og hun får Dette er en dramafilm med med en hovedrolledebutant Fabers, en hovedperson med aggre- ingen hjertelig velkomst av mye subtil humor, og balanse- som vi trolig vil se mer til i lørdag 16. mars sjon, sinne og generell mistro til verden bestefaren. Heller ikke ekskjæ- gangen mellom det humoris- årene som kommer. og mennesket, ikke ulikt hovedperso- Sport: Var du i Kollen for to år siden og resten Håvard er spesielt glad tiske og det alvorlige fungerer Geir Molnes nene i flere av Loes tidligere bøker. så Johaug brøle eller Northug hysje på Blå, Brenneriveien 9. Kl. 19.00. Pris: 30 for å se Anna igjen – i hvert fall utmerket. Spesielt bestefaren [email protected] svenskene? Hvis du var der husker du ikke til å begynne med. står for mange morsomme Kollenbrølet og må bare oppleve det øyeblikk, med sine treffende, Konflikter somoppstår når lakoniske kommentarer. Gi oss beskjed om studentrelaterte arrangementer på epost: [email protected] AD NOTAM Universitas oppsummerer uka VI SPØR av: Hans J. Skjong

„„Colbster IV „„Hit me, baby jessass. Ad notams avdeling for kjen- no fucking kidding har jeg disjournalistikk, ofte bare lagt gullegget og verpet høna i kalt Rampelys, er forferdet én smell den uken her, ass. over behandlingen Universi- dere skulle damn smack tas gir vår alles kjære Akade- sett meg her i helgen, jeg kjør- mika-adm. dir.. te full grooming på ole petter, Vi ønsker derfor å gi ordet satte han opp på spabehand- til vår noe rabiate Rampelys- ling oppå hytta, blogger, som oppå ustaoset setter ord på vettu, full over- følelsene våre: haul, med føk- How fuck- kings heiskort ing dare og happy en- anyone out ding, dønn hele there make pakka lizm, og fun of Geir så bare, i skum- Helge after all ringen søndag he has been

morgen, etter å through!? FOTOMANIPULASJON ha stappa dom HE’S A HU- KOM FORT: To innlegg om endringskompetanse og rammevilkår gir samme effekt for NSO-lederkandidat Ola M. Rydje som et Chippendales-show for en middelaldrende venninnegjeng fra Spydeberg. perignon-bo- MAN! What bler ned i kjef- FOTO: FLICKR/ MARGARETSHEAR you don’t rea- ten på’n og jacuzzi-bobler an- lize is that Geir Helge is ma- dre veien, så bare: øy! olle! kan king you all this money and Orgasmisk studentpolitikk jeg be deg om en tjeneste lr? all you do is write a bunch of tror dere han var kjapp crap about him. NSO-lederkandidat Ola M. Rydje sa til Universitas forrige uke at han blir som et morrabrød til å si ja LEAVE HIM ALONE! You eller? are lucky he even performed opphisset av studentpolitikk. Vi spør Ola hva det er som er så opphissende? var ikke mye jeg ba om, da, for you, you BASTARDS! skulle bare ha gutten til å kjø- LEAVE GEIR HELGE – Landsmøtet til Norsk Student- av din motkandidat og wonderboy som hvis næringslivet klarer å ut- re litt colbstyle på styremøtet, ALONE! Please. organisasjon. Torkil Vederhus. Enkelte sier hvis nytte kunnskapen hans. dere vet, kjøre litt over, være Perez Hilton talked about NSO-kandidatene var Idol-vinnere litt drittsekk, røske opp gras- professionalism and said if – Okei? så er Vederhus Kurt Nilsen mens du – Tsk. Du sa du ville bringe humor rota med røtter og det hele og Geir Helge was a professional – Ja. Det sitrer i hele kroppen. er, hva heter han.. Han fra Stavan- inn i studentpolitikken. Trengs det bare spøtte dem i trynet og si: he would’ve pulled it off no ger, nei Sandnes. Kjartan Salvesen. da? who the man? who the man!? matter what. – Er det spørsmål om grunnbevilg- Føler du deg truffet? – NSO kan jo virke litt sytete. Vi olle’s the man. Speaking of professiona- ningene til utdanningsinstitusjone- – Ehh. Nei, jeg kan ikke si at jeg trenger litt humor. tror dere han leverte eller? lism, when is it professional ne som gir den gode, varme følelsen gjør det altså. dønn. to publicly bash someone inni deg? – Kan du en god studentpolitiker- så den uken her har jeg who is going through a hard – Å ja, absolutt. I tillegg er det – Han har dobbelt så mange følgere vits? bare spraaaaadet rundt på time!? elendige rammevilkår i utdan- på Twitter som deg. Er du en Twit- – Hmm. Spør Kim Kantardjiev, jobben i god-dressen, den Leave Geir Helge alone ningssektoren. ter-spurv i forhold til kongeørnen forrige NSO-leder. Fyren er drit- med prikker, tjommi-dres- please! Torkil? morsom. sen, i’m-a-cool-enough-guy- Leave Geir Helge Espeda- – Hva med spørsmål om hvilken – Twitter har ikke noe særlig å dressen, og tror dere folk har len alone! Right now! I mean type endringskompetanse i NSO si. Landsmøtet er uansett det vik- – Ingen Kim ingen kos. Men du har anklaget MEG for å være bad it! som er mest hensiktsmessig, gir tigste. åpenbart altfor lav terskel for å bli guy, eller? no way. digg å få litt Anyone that has a pro- det samme effekt som noen kapitler opphisset. Vil du vurdere din stil- fri, ass. blem with him you deal with med 50 Shades? – Du virker Twitter-bitter. For- ling? je. me, because he is not well – Det også. Jeg syns det er veldig rige uke sa du at alle studenter er – Overhodet ikke. Jeg står bom preik to tha E to tha S. right now. gøy å være med folk. lønnsomme. En jeg kjenner naver fast her jeg står. colbster. LEAVE HIM ALONE! mens han i hemmelighet studerer [email protected] – Hver sine lyster. Onde tunger vil estetikk. Er han lønnsom? ha det til at du blekner i skyggen – Ja, jeg vil tro at han er lønn-

PANTO av Thomas Sørlie Hansen VITENSKAPSQUIZ av Øyvind B. Engen

1. Hva heter Forskerforbundets leder? 2. I hvilket århundre ble Isaac Newton født? 3. Hvem var den første som hadde tittelen forsknings- og høyere utdanningsminister i Norge? GANGULY FOTO: BISWARUP 4. Han regnes ofte som Norges første samfunnsforsker, og har skrevet verker som «Om rensligheds-stellet i Norge» og Vitenskap: Sjuke greier. «Om sædeligheds-tilstanden i Norge». Hva heter han? 5. Hvem har regissert filmen Vitenskap om drømmer (2006)? av Håkon Sukuvara REBUS 6. Innen hvilken sjanger opererer musikkprodusentene Mad Pro- fessor og Scientist? HINT: Noen kommer 7. Innen hvilket fagfelt forsker Hulkens alter ego Bruce Banner? inn på KHiO, andre er 8. I hvilken by ligger Vitenskapsmuseet? mindre heldige. Send 9. Hvilken av Einsteins relativitetsteorier kom først? forslag til oyvind.galle- 10. Hva heter den litterære vitenskapsmannen Dr. Frankenstein til [email protected] fornavn?

FORRIGE UKES LØSNING:

«Torkil for president».

10. 5. Victor Michel Gondry Michel

9. 4. Den spesielle relativitetsteorien (1905) relativitetsteorien spesielle Den Det skjønte blant annet. Sundt Eilert

8. 3. Trondheim

Geir Bergersen Huse. (SV) Aasland Tora

7. 2. Fysikk (nærmere bestemt gammastråling) bestemt (nærmere Fysikk Det 17. århundret 17. Det

6. 1. Reggae (dub) Reggae Petter Aaslestad Petter