Fylkestingsvalget 2007 - Valgte Representanter
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
32592 St Nr 21 Møte 60-62
2014 8. april – Valg av settepresident 2129 Møte tirsdag den 8. april 2014 kl. 10 loven og bioteknologiloven (navneendring og hjemmel til felles forskrift) President: O l e m i c T h o m m e s s e n (Lovvedtak 44 (2013–2014), jf. Innst. 131 L (2013– 2014) og Prop. 31 L (2013–2014)) D a g s o r d e n (nr. 60): 8. Stortingets vedtak til lov om endring i EØS-loven 1. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om (EØS-utvidelse med Kroatia) særskilt melding til Stortinget fra Stortingets kontroll- (Lovvedtak 45 (2013–2014), jf. Innst. 151 L (2013– utvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhets- 2014) og Prop. 45 L (2013–2014)) tjeneste (EOS-utvalget) om utvalgets undersøkelse av 9. Stortingets vedtak til lov om endringer i menneske- opplysninger om norske kilder mv. i Etterretningstje- rettsloven nesten (Lovvedtak 46 (2013–2014), jf. Innst. 139 L (2013– (Innst. 160 S (2013–2014), jf. Dokument 7:1 (2013– 2014) og Prop. 30 LS (2013–2014)) 2014)) 10. Stortingets vedtak til lov om retting av feil i lovverket 2. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om m.m. representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård (Lovvedtak 47 (2013–2014), jf. Innst. 130 L (2013– Vegar Solhjell og Audun Lysbakken om en kommisjon 2014) og Prop. 36 L (2013–2014)) som skal undersøke og vurdere den samlede overvåk- 11. Referat ningen som norske borgere er utsatt for (Innst. 159 S (2013–2014), jf. Dokument 8:9 S (2013– Presidenten: Representantene Marianne Aasen,Per 2014)) Rune Henriksen,OveTrellevik og Liv Signe Navarsete, 3. -
Innst. 350 S (2020–2021) Innstilling Til Stortinget Fra Næringskomiteen
Innst. 350 S (2020–2021) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument 8:125 S (2020–2021) Innstilling fra næringskomiteen om Representant- framtid i Norge. Ko m i t e e n viser ellers til brev fra forslag fra stortingsrepresentantene Emilie Enger statsråd Olaug Vervik Bollestad 18. mars 2021. Brevet er Mehl, Sandra Borch, Per Olaf Lundteigen, Siv vedlagt innstillingen. Mossleth, Liv Signe Navarsete, Geir Pollestad og Ko m i t e e n viser til at geita er et av husdyrene som Jenny Klinge om å sikre geitenes framtid i Norge vi har hatt lengst her i landet. Det har vært et effektivt og viktig nyttedyr for det norske distriktsjordbruket i man- ge hundre år. Geiter i Norge produserer trygg kvalitets- mat og bidrar til arbeidsplasser over store deler av lan- Til Stortinget det. Geita er også en unik landskapsrydder i ulendt ter- reng, og et viktig verktøy for å stoppe gjengroing og be- Bakgrunn vare et levende kulturlandskap med artsmangfold av planter og insekter. Ko m i te e n viser til at geita kan I dokumentet fremmes følgende forslag: beite i områder og på norske ressurser som er uegnet til «Stortinget ber regjeringen legge fram en hand- annen matvareproduksjon, og produsere bærekraftig lingsplan for å styrke geitenæringa som matprodusent melk og kjøtt av ressurser man ellers ikke kan nyttiggjø- og kulturbærer i Norge.» re seg. Blant annet gjelder dette ressursene i fjellområ- dene våre, og ko m i t e e n er kjent med geitas betydning Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for seterdrift flere steder i landet. -
Representantforslag 277 S (2020-2021) L Om Å Forby Bruk Av Bompenger På Sykkelveier, Kollektivtrafikk Og Byutvikling Jeg Viser Til Brev Av 19
VEDLEGG 1 Statsråden Stortingets transport- og kommunikasjonskomité Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref Dato INS/imv 21/1113-2 26. april 2021 Representantforslag 277 S (2020-2021) l om å forby bruk av bompenger på sykkelveier, kollektivtrafikk og byutvikling Jeg viser til brev av 19. april 2021 vedlagt representantforslag 277 S om å forby bruk av bompenger på sykkelveier, kollektivtrafikk og byutvikling. Forslaget er fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Tor André Johnsen, Åshild Bruun-Gundersen, Erlend Wiborg, Christian Tybring Gjedde, Jon Engen-Helgheim og Silje Hjemdal. Min vurdering: Hjemmelsgrunnlaget for bompengeinnkreving er veglova § 27. Bompenger kan brukes til alle tiltak som veglova gir hjemmel til. Bompenger kan brukes til infrastrukturtiltak på vei og også til skinnegående transport. I tillegg er det åpnet for bruk av bompenger til driftstiltak for kollektivtransport i byområder innenfor bestemte kriterier. Bruk av bompenger til kollektivtransport er basert på politiske vurderinger og beslutninger om at bompengefinansiering og bruk av bompenger i byområder har andre formål enn bare tradisjonell veiutbygging. Dette er resultat av en ønsket politikk gjennom flere år, fra både lokalt og sentralt hold. I 2017 ble veglova § 27 på nytt endret ved at nettopp skillet mellom bompengefinansiering i og utenfor byområder ble mer rendyrket. Etter veglova § 27 annet ledd er det nå åpnet for at det i byområder kan etableres et mer fleksibelt takstsystem ved tids- og/eller miljødifferensiering av takstene. Dette innebærer at formålet med bompengeinnkreving i byområder også kan være regulering av trafikk, ikke kun finansiering av prosjekter. De større byområdene har utfordringer knyttet til dårlig framkommelighet og forsinkelser i veinettet og også i kollektivsystemet. -
Brukerveiledning – Saksfremlegg Til Styret I Helse
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 26. april 2018 SAK NR 045-2017 ORIENTERINGSSAK: DRIFTSORIENTERINGER FRA ADMINISTRERENDE DIREKTØR Forslag til vedtak: Styret tar driftsorienteringer fra administrerende direktør til orientering. Hamar, 19. april 2018 Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Side 1 av 24 1. Omdømmemåling våren 2018 Foretaksgruppens omdømmemåling ble gjennomført i mars 2018 og viser at de gode resultatene fra forrige måling holder seg. 85 prosent svarer at de har stor eller ganske stor tiltro til at de vil få den behandlingen de trenger hvis de skulle få behov for sykehusbehandling. Dette er den høyeste andelen som er registrert siden målingene startet i 2011. På spørsmål om hvor fornøyd publikum er med det samlede sykehustilbudet der de bor, svarer 68 prosent at de er svært fornøyde eller ganske fornøyde. Dette er på linje med forrige måling. 53 prosent oppgir at de har et meget eller ganske godt inntrykk av det regionale helseforetaket. Det er noe lavere enn året før, mens andelen som verken har et godt eller dårlig inntrykk har økt tilsvarende (se figur under). Side 2 av 24 De som intervjues blir også bedt om å ta stilling til fire påstander om forhold ved sykehuset der de bor. Resultatet viser en særlig positiv utvikling for tilslutning til påstanden om at «sykehuset nyter stor tillit blant folk» (se figur under). Resultater over tid for ulike påstander på en skala fra 0 til 100, der 0 er «helt uenig» og 100 er «helt enig». Epinion AS gjennomfører undersøkelsen årlig på oppdrag fra Helse Sør-Øst RHF. Cirka 1 000 personer i hvert sykehusområde, til sammen 7 000 personer i Helse Sør-Øst, blir intervjuet på telefon. -
Kartlegging Av Partienes Toppkandidaters Erfaring Fra Næringslivet Stortingsvalget 2021
Kartlegging av partienes toppkandidaters erfaring fra næringslivet Stortingsvalget 2021 I det videre følger en kartlegging av hvilken erfaring fra næringslivet toppkandidatene fra dagens stortingspartier i hver valgkrets har. Det vil si at i hver valgkrets, har alle de ni stortingspartiene fått oppført minst én kandidat. I tillegg er det kartlagt også for øvrige kandidater som har en relativt stor sjanse for å bli innvalgt på Stortinget, basert på NRKs «supermåling» fra juni 2021. I noen valgkretser er det derfor mange «toppkandidater». Dette skyldes at det er stor usikkerhet knyttet til hvilke partier som vinner de siste distriktsmandatene, og ikke minst utjevningsmandatene. Følgende to spørsmål har vært utgangspunktet for kartleggingen: 1. Har kandidaten drevet egen bedrift? 2. Har kandidaten vært ansatt daglig leder i en bedrift? Videre er kartleggingen basert på følgende kilder: • Biografier på Stortingets nettside. • Offentlig tilgjengelig informasjon på nettsider som Facebook, LinkedIn, Proff.no, Purehelp.no og partienes egne hjemmesider. • Medieoppslag som sier noe om kandidatenes yrkesbakgrunn. Kartleggingen har derfor flere mulige feilkilder. For eksempel kan informasjonen som er offentlig tilgjengelig, være utdatert eller mangelfull. For å begrense sjansen for feil, har kildene blitt kryssjekket. SMB Norge tar derfor forbehold om dette ved offentliggjøring av kartleggingen, eller ved bruk som referanse. Aust-Agder (3+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Svein Harberg H Ja Ja Tellef Inge Mørland Ap Nei Nei Gro-Anita Mykjåland Sp Nei Nei Marius Aron Nilsen FrP Nei Nei Lætif Akber R Nei Nei Mirell Høyer- SV Nei Nei Berntsen Ingvild Wetrhus V Nei Nei Thorsvik Kjell Ingolf Ropstad KrF Nei Nei Oda Sofie Lieng MDG Nei Nei Pettersen 1 Akershus (18+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Jan Tore Sanner H Nei Nei Tone W. -
Vedlegg Referat Fra Åpen Høring I Kontroll- Og
Vedlegg Referat fra åpen høring i kontroll- og konstitusjonskomiteen om Redegjørelse av arbeids- og sosialministeren om Granskingsutvalgets rapport om EØS-saken, NOU 2020: 9 (Redegjørelse, nr. 5 (2020–2021)) Høring fredag 27. november 2020 kl. 12.00: Høring med Granskingsutvalget .............................................................................................. *1 Høring med arbeids- og sosialminister Henrik Asheim................................................. *14 2020 Åpen høring i kontroll- og konstitusjonskomiteen fredag den 27. nov. – Redegjørelse av arbeids- og sosial- *1 ministeren om Granskingsutvalgets rapport om EØS-saken, NOU 2020: 9 (Redegjørelse, nr. 5 (2020–2021)) Åpen høring i kontroll- og konstitusjonskomiteen Høring med Granskingsutvalget fredag den 27. november 2020 kl. 12 Møtelederen: Da er vi klare til å starte opp, og jeg Møteleder: Svein Harberg (H) vil få ønske velkommen til Granskingsutvalget ved le- (komiteens 1. nestleder) der Finn Arnesen og utvalgsmedlemmene Karin Fløi- stad og Kristin Bugge Midthjell. Dere har også med dere Sak: en bisitter, Kristian Brandt, fra utvalgets sekretariat. Velkommen til dere alle. Redegjørelse av arbeids- og sosialministeren om Finn Arnesen har først inntil 10 minutter til en inn- Granskingsutvalgets rapport om EØS-saken, NOU 2020: ledning. Deretter har utvalgsmedlemmene inntil 5 9 (Redegjørelse, nr. 5 (2020–2021)) minutter hver til en innledning. Møtelederen: På vegne av kontroll- og konstitu- Etter innledningen starter komiteens utspørring. sjonskomiteen vil jeg få ønske velkommen til denne Det er først saksordfører Eva Kristin Hansen, som får 10 høringen, som er et ledd i komiteens behandling av re- minutter til spørsmål, og deretter blir det 5 minutter degjørelse av arbeids- og sosialministeren om Grans- med spørsmål fra hver av de andre tilstedeværende par- kingsutvalgets rapport om EØS-saken, NOU 2020: 9. -
Innstilling Til Follomarka Og Markaloven
Innst. 27 S (2016–2017) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument 8:53 S (2015–2016) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om repre- 1700 km2 i 19 kommuner i Oslo-området. Lovens sentantforslag fra stortingsrepresentantene Erik geografiske virkeområde (Marka) består av følgende Lundeby, Trine Skei Grande og Ola Elvestuen om områder: Kjekstadmarka, Vardåsmarka, Vestmarka, at virkeområdet for markaloven utvides til å Krokskogen, Bærumsmarka, Nordmarka, Lillomar- gjelde flere viktige naturområder i Osloregionen ka, Romeriksåsene, Gjelleråsmarka, Østmarka og Sørmarka. K o m i t e e n viser til at formålet med loven er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevel- Til Stortinget se og idrett. Bygge- og anleggstiltak, unntatt land- brukstiltak, er forbudt i lovens virkeområde. Loven skal sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert Bakgrunn landskap og natur og kulturmiljø med kulturminner. Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til Følgende forslag fremmes i representantforslaget: andre formål. K o m i t e e n støtter varmt opp om lo- vens intensjon. «Stortinget ber regjeringen på egnet måte frem- K o m i t e e n viser til at enkel tilgang på frilufts- me forslag om en utvidelse av markalovens virkeom- områder og fri natur i hverdagen bidrar til bedre fol- råde, slik at viktige naturområder i flere kommuner i kehelse, høyere livskvalitet, flere naturopplevelser Osloregionen kan få en lovfestet markagrense.» og økt kunnskap om naturen og miljøet vårt. K o m i - t e e n viser til at tilflyttingen til regionen fører til stort press på å båndlegge friluftsarealer til boligut- Komiteens merknader bygging, samtidig som behovet for rekreasjonsområ- Komiteen, medlemmene fra Arbei- der for befolkningen øker. -
Årsrapport 2017 2
Årsrapport 2017 2 VISJON Ein miljøvennleg og lønsam fiskeflåte som leverer sunn mat frå berekraftige bestandar i verdas reinaste havområde. Aktivitet 3 Innhold Rapport fra styret 2017 5 Leder 10 Framtiden er hybrid 12 Remøysaka: Offer for eit politisk maktspel 16 Politikarar om fiskerinæringa 20 Aktivitet 2017 24 Fartøy 2017 38 4 Administrasjon Audun Maråk Odd Kristian Dahle Gjert Dingsør Espen Jacobsen Administrerende direktør Informasjonsleder Ressursforsker, Bergen Avdelingsleder, Tromsø T: 900 77 470 T: 906 15 658 T: 474 15 494 T: 906 66 768 E: audun@fi skebat.no E: odd-kristian@fi skebat.no E: gjert@fi skebat.no E: espen@fi skebat.no Jan Ivar Maråk Monica Nelvik Beate Nørvåg Nina Rasmussen Assisterende direktør Regnskapsansvarlig Avdelingsleder Avdelingsleder T: 913 95 412 T: 922 61 608 T: 916 70 522 T: 957 40 151 E: jan-ivar@fi skebat.no E: monica@fi skebat.no E: beate@fi skebat.no E: nina@fi skebat.no Paul-Gustav Remøy Sturla Roald Ragnhild Røssevold Tor Are Vaskinn Avdelingsleder Jurist/Rådgiver Administrasjonssekretær Avdelingsleder, Tromsø T: 911 07 075 T: 926 60 424 T: 922 57 657 T: 906 40 978 E: paul-gustav@fi skebat.no E: sturla@fi skebat.no E: ragnhild@fi skebat.no E: tor-are@fi skebat.no Hovedkontor Avdelingskontor Avdelingskontor Ålesund Bergen Tromsø T: 70 10 14 60 T: 70 10 14 60 T: 70 10 14 60 E: fi skebat@fi skebat.no E: nina@fi skebat.no E: tor-are@fi skebat.no A: Røysegata 15, 6003 Ålesund A: Slottsgata 3, 5003 Bergen A: Strandveien 106, 9006 Tromsø Administrasjon 5 Rapport fra styret 2017 Økonomien er god i fiskeflåten, men globale miljø- utfordringer og stabilitet i rammebetingelsene er viktig å jobbe med framover. -
Landsstyremøte
Macintosh HD:Users:OML:Downloads:LS protokoll april 2012.doc LANDSSTYREMØTE Dato: 20. og 21. april 2012 Tilstede: Sentralstyret Audun Lysbakken Inga Marte Thorkildsen Bård Vegar Solhjell Silje Schei Tveitdal Inga Marte Thorkildsen Jan Olav Andersen (ikke ennå) Ingrid Fiskaa Gulay Kutal Bjørn Kjensli Snorre Valen Olav Magnus Linge Signe-Ann Jørgensen (vara, kommer ca 18:00) Forfall: Rolf Jørn Karlsen (vara) Fra fylkene Rannveig Kvifte Andresen, Akershus Anne Lise Fredlund (vara for Hans Olav Lahlum), Oppland Runar Gravdal, Buskerud – Lena Reitan møtte Mali Tronsmoen, Vest-Agder kommer 18, Marie Terese Kollnes til da Rolf Bersås, Rogaland Hege Lothe, Sogn og Fjordane Elin Kvikshaug Berntsen, Sør-Trøndelag Johnny Ingebrigtsen, Finnmark Forfall, Kjersti Bergstø møtte Marius Jøsevold (vara for Kjersti Markusson), Nordland Torgeir Knag Fylkesnes, Troms Roy Eilertsen, Østfold Oddrun Årflot, Møre og Romsdal Nora Fjelddalen, Oslo Lars Egeland, Vestfold – Hiam Alchiout møtte Gunnar Sanden (vara for Unni Wærstad), Telemark Karin Wiik (dersom LS godtar endringen i LS sammensetning – se pkt 3), Hedmark Marry Anne Karlsen (vara for Steinar Nørstebø), Hordaland Thore Wiig Andersen, Aust-Agder (fram til ca 18:00 fredag, da tar Signe Ann Jørgensen over) Trond Martin Sæterhaug, Nord-Trøndelag (fra 1330) Direktevalgte Marta Valdes Dag Seierstad Marthe Hammer - forfall Hasan Ajnadzic Mona Wærnes, (vara for Petter Eide) Forfall: Oddny Miljeteig Referent: Ane Marte Hammerø, partikontoret Roy Eilertsen, Østfold (lørdag) Mali Steiro Tronsmoen, Aust- Agder (søndag) -
EU I KRISE GIR JA-FLERTALL: Flere EU- Tilhengere På Stortinget • Framgang for EU-Tilhengerne
5|2013 neitileu.no Standpunkt Nei til EUs skriftserie «EU har lite fisk, men mange fiskere og mektige rederier som vett ivrer for å privatisere havets Nr. 3 • Oktober 2013 • Kr 50,- innhold med overførbare kvoter som truer med å underkaste fiskeriforvaltningen IKKE LA DEG LURE: GRUNNLOVSDEBATTEN: NYTT GRATIS VETT-HEFTE:finansmarkedenes luner. Samtidig FISKERI OG legger unionen til rette for FIKSFAKSERI destruktivt industrifiske i Afrika.» Trenger fiskeri-Norge 3 Har norsk ja- Avgir makt Vi trenger Le Mondeikke diplomatique november 2012 -2013 EØS-avtalen? FISKERI FIKSFAKSERI OG SUVERENITETEN TIL HAVS Grupperinger i EU-parlamentet har utfordret norsk suverenitet og mener Svalbardtraktaten må reforhandles. Norges suverenitet er imidlertid forankret i havretten og bredt anerkjent av det internasjonale samfunnet. Suvereniteten på Svalbard må likestilles side virkelig til EU på feil EØS for å selgemed en kyststats råderett. EØS-AVTALEN OG KYST-NORGE Europautredningen NOU 2012:2 hevder at EØS-avtalen har vært økonomisk gunstig for Norge, uten at gevinsten dokumenteres. De siste tyve årene, EØS-avtalen ble inngått i 1992, har vi sett en kraftig befolkningsvekst og inntektsøkning i de store byene som Oslo. Samtidig er gjennomsnittsinntektene i Nordland, Troms og Finnmark under halvparten av Oslo, og det har vært en kraftig fraflytting fra kystkommunene. Er en veksttrend som måtte registreres for Norge, gitt opp? grunnlag fisken vårvirkelig positivtil dersom utviklingen ikke kanEU registreres i det landområdet som strekker seg fra Vennesund i sør til Grense Jakobselv i nord? Det har lenge vært en myte at EØS-avtalen trengs for å sikre norsk fiskeeksport til EU. Da avtalen ble inngått fikk Norge reduserte tollsatser Kommentar, side 16–17 Side 6 til EUs fiskemarked. -
Om Representantforslag I Stortinget
Om representantforslag i Stortinget Kandidatnummer: 518 Leveringsfrist: 25.november 2018 Antall ord: 17894 Innhald 1 INNLEIING .................................................................................................................... 1 1.1 Tema for oppgåva ............................................................................................................ 1 1.2 Metode og rettskjelder ..................................................................................................... 2 1.3 Den vidare framstillinga................................................................................................... 4 2 OM REPRESENTANTFORSLAG .............................................................................. 4 2.1 Bakgrunn og historie ........................................................................................................ 4 2.2 Utvikling og omfang ........................................................................................................ 6 2.3 Ulike typar forslag ........................................................................................................... 8 3 OVERSIKT OVER RETTSLEGE RAMMER ......................................................... 10 3.1 Grunnlova....................................................................................................................... 10 3.2 Stortingets forretningsorden ........................................................................................... 11 3.2.1 Forretningsordenen sin rettslege status ............................................................ -
Innst. 386 S (2020–2021)
Innst. 386 S (2020–2021) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statens interesser i selskaper – 2019 Dokument 3:2 (2020–2021) Vedlegg 7: Referat fra åpen kontrollhøring 22. februar 2021 Vedlegg 8: Referat fra åpen kontrollhøring 26. februar 2021 Innhold Side 1. Innledning.............................................................................................................................................................................................. 1 1.1 Omfanget av kontrollen.......................................................................................................................................... 1 1.2 Sentrale funn fra undersøkelsene ....................................................................................................................... 1 1.3 Kontroll av generalforsamlinger og foretaksmøter .................................................................................... 3 1.4 Oppfølging av tidligere rapporterte forhold.................................................................................................. 3 1.5 Komiteens generelle merknader......................................................................................................................... 3 2. Resultater av undersøkelsene ....................................................................................................................................................... 3 2.1 Sak 1: Helseforetakenes forebygging av angrep mot sine IKT-systemer ..........................................