Innst. 192 S (2009–2010) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen

St.meld. nr. 44 (2008–2009)

Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om utdanningslinja

Innhold

Side Side 1. Sammendrag ...... 5 2.5 Høyere utdanning ...... 40 2.6 Fagskoleutdanning ...... 42 2. Komiteens merknader ...... 7 2.7 Universiteter og høyskoler ...... 43 2.1 Innledning ...... 7 2.2 Grunnskolen ...... 17 3. Forslag fra mindretall ...... 48 2.3 Videregående opplæring ...... 27 2.4 Voksenopplæring ...... 37 4. Komiteens tiltråding ...... 51

Innst. 192 S (2009–2010) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen

St.meld. nr. 44 (2008–2009)

Innstilling fra kirke-, utdannings- og forsknings- (2008–2009). For barnehagenes bidrag til tidlig inn- komiteen om utdanningslinja sats vises til St.meld. nr. 41 (2008–2009), som er under behandling i familie- og kulturkomiteen. Regjeringen viser til at det i årene framover etter Til Stortinget alt å dømme bare vil bli enda lavere behov for arbeidstakere som bare har grunnskoleutdanning. Frafallet på videregående er særlig stort i fag- og 1. Sammendrag yrkesopplæringen. Særlig utsatt er unge som ikke har fått med seg grunnleggende ferdigheter fra grunnsko- Regjeringen ved Kunnskapsdepartementet viser len. Regjeringen vil sette inn flere tiltak for å nå til at det her for første gang er fremmet en stortings- målet om at flest mulig skal gjennomføre en videre- melding som omhandler helheten i samfunnets kom- gående opplæring. Det skal legges opp til tettere opp- petansebehov, og som drøfter hvordan strategiske følging av den enkelte elev og lærling. Unge som utfordringer i møte med disse skal håndteres. Mel- allerede har falt ut av utdanningen, skal følges bedre dingen ble lagt fram 12. juni 2009. opp enn i dag. I tillegg skal opplæringen gjøres mer Regjeringen tar utgangspunkt i det solidariske faglig relevant og virkelighetsnær, og det vil bli lagt kunnskapssamfunn, med vekt på behovene i et fram- opp til mer fleksibilitet slik at man i større grad kan tidsrettet arbeidsliv, investering i kunnskap i kriseti- ta hensyn til elevers ulike behov. Det skal også satses der og videreutvikling av Norge som velferdssam- på et enda tettere samarbeid mellom utdanning og funn i framtiden. Et vesentlig punkt i meldingen om arbeidsliv. utdanningslinja er at flere må fullføre utdanningen Regjeringen mener utdanningssystemet må ta for å komme i arbeid og ha et trygt ståsted i arbeids- bedre vare på de elevene som lærer best gjennom livet. Regjeringen vil forebygge frafall i videregå- praktiske oppgaver og arbeidsmåter. I meldingen ende opplæring fra et tidlig tidspunkt og bedre gjen- foreslås derfor et nytt praktisk fag i ungdomsskolen nomføringen i høyere utdanning. Sosial utjevning og (arbeidslivsfag). Videre foreslås bedre tilrettelegging økt læring, trivsel og mestring er viktige stikkord for for bedriftsbasert fagopplæring (praksisveien). opplæringen. Flere skal få muligheter i høyere utdan- Yrkesfagopplæringen skal få sterkere forpliktelser til ning og fagskoleutdanning, eller en ny sjanse gjen- å yrkesrette fellesfagene. Det skal også vurderes om nom kompetanseutvikling og livslang læring. læreplanene for fellesfag bør endres for yrkesfaglige Til grunn for meldingen ligger blant annet NOU studieprogram. 2008:18 Fagopplæring for framtida, NOU 2007:11 I framtidens arbeidsmarked vil videregående Studieforbund – læring for livet og NOU 2008:3 Sett opplæring være nødvendig for å få en stabil tilknyt- under ett – Ny struktur i høyere utdanning. Når det ning til arbeidsmarkedet. Av dagens arbeidsledige gjelder regjeringens vekt på tidlig innsats for å for- har rundt 45 pst. ikke fullført videregående opplæ- hindre frafall, vises til St.meld. nr. 16 (2006–2007) ring. Kunnskapsdepartementet vil samarbeide med og ingen sto igjen – Tidlig innsats for livslang læring, Arbeidsdepartementet om bedre tilrettelegging av jf. Innst. S. nr. 164 (2006–2007), og St.meld. nr. 31 utdanningstilbud til arbeidssøkere uten fullført vide- (2007–2008) Kvalitet i skolen, jf. Innst. S. nr. 42 regående opplæring. 6 Innst. 192 S – 2009–2010

Regjeringen understreker i meldingen at innova- særlig de som gjøres tidlig i livsløpet. Meldingen sjon og verdiskaping avhenger av en kompetent og gjelder langsiktige behov og ambisjoner for utdan- produktiv arbeidsstyrke. Norsk arbeidsliv er i stor ningssystemet. Gitt tidshorisonten for meldingen vil grad kunnskapsbasert og stiller store krav til omstil- flere av de økonomiske og administrative konse- lingsevne og innovasjon. Det innebærer at den kvensene knyttet til langsiktige behov og ambisjoner enkelte arbeidstaker må kunne tilegne seg og ta i bruk måtte vurderes og tas stilling til i senere budsjettpro- ny kunnskap gjennom hele arbeidsløpet. Regjeringen sesser. mener det er avgjørende med en offensiv politikk for Av generelle tiltak foreslår regjeringen å opprette å vedlikeholde og styrke voksnes kompetanse. I et et system for kartlegging, analyser og dialog om kunnskapsbasert arbeidsliv er det de med lavest framtidige kompetansebehov. Formålet er å være utdanning som i størst grad står i fare for å falle uten- best mulig forberedt på framtida. Det innebærer å for arbeidsmarkedet. kombinere jevnlige framskrivinger for tilbud og Regjeringen vil spesielt satse på den gruppen etterspørsel av forskjellige typer arbeidskraft med voksne som i dag mangler grunnleggende ferdigheter andre analyser av nasjonale og regionale kompetan- og som ikke har gjennomført videregående opplæ- sebehov og utviklingen på arbeidsmarkedet. Fylkes- ring. Dette skal gjøres gjennom å styrke rettighetene kommunene vil bli invitert til å delta i dette arbeidet. til opplæring og utvikle et fleksibelt system som iva- I en oppstartsfase vil denne funksjonen ligge i Kunn- retar behovet for å kunne kombinere opplæring med skapsdepartementet. På lengre sikt bør det være en arbeid og familieliv. Den kompetansen den enkelte målsetting at Vox skal ivareta denne funksjonen. Det opparbeider seg gjennom arbeidsliv og deltakelse i vil være aktuelt at flere departementer går sammen frivillig arbeid, skal verdsettes. Regjeringen ønsker om å løse oppgaven. derfor å styrke systemet for realkompetansevurde- Når det gjelder økonomien i tiltakene, vil regje- ring på alle nivåer. ringen på grunnopplæringens område gi tilskudd til Meldingen peker på at høyere utdanning står fylkeskommunene for å iverksette ulike støtteordnin- overfor en todelt utfordring i tiden som kommer. ger for elever som skårer under en nærmere definert Norge er i starten av en periode med store ungdoms- kritisk grense på kartleggingsprøvene (økt skolering kull. Samtidig er det sannsynlig at studietilbøyelighe- og satsing på kontaktlærere, innføring av mentorord- ten vil øke. For å kunne gi et godt tilbud til flere stu- ning, ulike modeller for sommerskole eller utvidet denter og til en mer mangfoldig studentgruppe vil opplæringstid med ettermiddagsundervisning eller regjeringen satse på å styrke undervisningen ved uni- økt satsing på rådgiverfunksjonen). Tilskuddet skal versiteter og høgskoler. Videre vil regjeringen stimu- fordeles etter elevtall i videregående opplæring. Fyl- lere til et enda bedre samarbeid mellom høyere keskommunene må rapportere om bruken av mid- utdanning og arbeidslivet. Egne råd for samarbeid lene. med arbeidslivet foreslås opprettet ved hver institu- Det skal gjøres forsøk i et utvalg kommuner med sjon. Det vurderes hvordan bachelorgraden kan gjø- å prøve ut et nytt fag som alternativ til 2. fremmed- res mer yrkesrettet. Det åpnes også for at studenter språk og med fordypning i norsk/samisk og engelsk kan ta frivillig praksis som del av utdanningsløpet. på ungdomstrinnet fra skoleåret 2009/2010. Fleksibiliteten i høyere utdanning skal videreutvikles Når det gjelder de foreslåtte tiltakene innenfor slik at flere kan ta gradsutdanninger og etter- og vide- høyere utdanning og fagskoler, vil en del av disse reutdanninger. Regjeringen er også opptatt av å vide- være dekket gjennom bevilgningene over statsbud- reutvikle fagskolen som et godt alternativ til høyere sjettet. Det gjelder nye studieplasser, styrking av de utdanning, og foreslår blant annet å opprette et eget offentlig godkjente fagskolene med flere plasser og fagskoleråd. bevilgningene til å styrke desentraliserte og fleksible Det understrekes i meldingen at det verken er utdanninger. ønskelig eller mulig for staten å styre ungdommens Spørsmålet om å endre kategori for videreutdan- valg og dimensjonere utdanningssystemet ut fra ning i finansieringssystemet for høyere utdanning vil framskrivinger av behov på arbeidsmarkedet. Men bli behandlet nærmere når finansieringssystemet er regjeringen vil arbeide for at det blir bedre kunnskap evaluert. Tiltaket kan gjennomføres uten økte bevilg- om arbeidslivets behov, og for at ungdommen skal ninger. Men dersom produksjonen av studiepoeng kunne ta mest mulig informerte valg. For noen vik- øker, vil dette gi økte uttellinger i den resultatbaserte tige fagområder, slik som lærerutdanning, helsefag delen av finansieringssystemet. og realfag, er det nødvendig med særskilte tiltak for Regjeringen vil sette i gang en del utredninger på å stimulere til større interesse og rekruttering. området voksnes læring, herunder eventuelle bud- Meldingen påpeker at investeringene i utdanning sjettkonsekvenser, og legge fram resultatet av utred- har en lang planleggingshorisont. Det tar mange år ningene på egnet måte. Dette gjelder utredning av om før den enkelte og arbeidslivet kan dra nytte av dem, loven bør endres slik at voksne over 25 år som ikke Innst. 192 S – 2009–2010 7 tidligere har bestått videregående opplæring bør ha Komiteens medlemmer fra Frem- rett til slik opplæring; arbeidet med å utrede en rett til s k r i t t s p a r t i e t mener at alle uansett hvilke forut- opplæring i grunnleggende ferdigheter for voksne setninger man har, skal gis samme mulighet til å ta en som har behov for det i kombinasjon med videregå- videregående utdanning. D i s s e m e d l e m m e r vil ende opplæring; samt utredningen av en norsk ord- imidlertid være forsiktig med å gjøre det til et mål at ning med et nettverk av kompetansetillitsvalgte. absolutt alle skal fullføre videregående opplæring slik vi kjenner det i dag. D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at det må være et mål at alle som har 2. Komiteens merknader ønske og vilje til å fullføre, gis mulighet til fullfø- relse. D i s s e m e d l e m m e r mener at det må være 2.1 Innledning et mål at flest mulig fullfører en eller annen form for Komiteen, medlemmene fra Arbei- kompetansegivende videregående utdanning, men at derpartiet, Tor Bremer, Svein Gjelseth, myndighetene også må ta høyde for at dette ikke gjel- Anna Ljunggren, Hadia Tajik, Truls der alle. D i s s e m e d l e m m e r viser til uttalelser fra Wickholm og lederen Marianne Aasen, blant annet Norsk Lektorlag, som peker på at sam- fra Fremskrittspartiet, Mette Hanekam- funnet også må ha aksept for og tilrettelegge for de haug, Tord Lien og Bente Thorsen, fra som ikke evner eller ønsker å fullføre videregående Høyre, Elisabeth Aspaker, Svein Har- løp slik det er skissert fra myndighetene. berg og Henning Warloe, fra Sosialis- tisk Venstreparti, Aksel Hagen, fra K o m i t e e n mener at et økende antall studenter Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, og en økende studietilbøyelighet er en av hovedutfor- fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Erik- dringene. Dette gir store muligheter for samfunnet sen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, samtidig som det er en utfordring å møte den økende viser til meldingen. etterspørselen etter høyere utdanning samtidig som K o m i t e e n viser til at meldingen klargjør kvaliteten opprettholdes på et høyt nivå. hvilke ambisjoner regjeringen har for den samlede utdanningspolitikken. En forutsetning for at dette Individnivå samtidig skal resultere i tilstrekkelig god praksis er at K o m i t e e n mener at alle barn og unge skal ha alle aktører i utdanningsfeltet tar de nødvendig grep. lik tilgang på utdanning. Målet må være at hver og en K o m i t e e n vil understreke at meldingens opplever at de får utvikle seg i tråd med egne evner hovedmål er å sikre arbeidslivet nødvendig kompe- og behov. tanse i framtida og gi den enkelte et trygt ståsted i Utdanningspolitikk handler om å gi alle mulighe- arbeidslivet. Sentrale strategier for å sikre dette er å ter til utdanning gjennom tidlig innsats og økt kvali- redusere frafallet i videregående opplæring, gi tilbud tet i hele utdanningsløpet. K o m i t e e n mener at til- om formell og uformell voksenopplæring og sikre gang til gratis utdanning er et grunnleggende gode i kvalitet og tilgjenglighet til høyere utdanning. et velferdssamfunn, fordi kunnskap er nødvendig for Den kontinuerlige omstillingen norsk arbeidsliv å kunne leve gode liv i et moderne samfunn. har vært gjennom de siste 20 til 25 årene vil med all K o m i t e e n mener at alle norske skolebarn skal sannsynlighet fortsette. Norge er det landet i OECD oppleve læring, mestring og utfordringer i skolen. som har den laveste andel av arbeidstakerne ansatt i K o m i t e e n viser til at siden 2005 har tidlig innsats yrker som består av enkle rutinepregede oppgaver vært en hovedstrategi for å komme i gang med læring som ikke stiller krav til utdanning. Ifølge SSBs fram- på en god måte, motvirke sosiale forskjeller i utdan- skrivninger vil det i 2025 være behov for 100 000 ning, sikre bedre resultater i skolen og at flere fullfø- færre arbeidstakere med kun obligatorisk utdanning, rer videregående opplæring. K o m i t e e n viser til at noe som da vil tilsvare 3–5 pst. av den totale arbeids- St.meld. nr. 16 (2006–2007) og ingen sto igjen, jf. styrken. K o m i t e e n mener derfor det er nødvendig Innst. S. nr. 164 (2006–2007), og St.meld. nr. 31 for den enkelte å besitte kunnskap og kompetanse (2007–2008) Kvalitet i skolen, jf. Innst. S. nr. 42 som gjør omstilling lettere. Bedriftenes evne til å (2007–2008), la grunnlaget for denne strategien. overleve endringer vil være knyttet til arbeidstaker- Målet er at vi gjennom tidlig innsats, tett oppfølging nes evne til å omstille seg raskt. av elevene og høy kvalitet i opplæringen skal sørge K o m i t e e n er kjent med at det i et kunnskaps- for at alle er godt rustet når de går ut av grunnskolen. basert arbeidsliv er de med lavest utdanning som står På den måten vil de være i god stand til å starte, og i størst fare for å falle utenfor arbeidsmarkedet. gjennomføre, videregående opplæring, uansett hva K o m i t e e n mener det derfor må være et mål at de måtte ønske å utdanne seg til. alle skal fullføre videregående opplæring og settes i Gode grunnleggende ferdigheter er etter k o m i - stand til å ta videre studier eller gå ut i arbeid. t e e n s oppfatning forutsetningen for at hver enkelt 8 Innst. 192 S – 2009–2010 skal oppleve mestring, og være forberedt for videre er et skritt i riktig retning, men disse må følges syste- læring gjennom høyere utdanning eller deltakelse i matisk opp, skal de ha noen effekt. arbeidsliv. Utdanning sikrer hver enkelt mulighet til økonomisk selvstendighet. En får et tryggere ståsted Komiteens medlemmer fra Frem- i arbeidslivet, og gis dermed et grunnlag for sosial s k r i t t s p a r t i e t legger vekt på elevenes rett til til- mobilitet og for å utvikle egen velferd. passet undervisning fra et tidligst mulig tidspunkt i I tillegg til å gi hver enkelt et godt faglig funda- grunnskolen. I dagens undervisningssituasjon hvor ment, skal skolen gi elevene et grunnlag for å bli del- elevene er inndelt i store basisgrupper og klasser er takende samfunnsborgere. Skolen skal stimulere til det ofte en organisatorisk og praktisk-pedagogisk demokratisk forståelse, kulturell utvikling og den utfordring for læreren å ivareta denne rettigheten. enkeltes selvfølelse og identitet. D i s s e m e d l e m m e r mener således at en økt bruk Hvor gode resultater en oppnår i grunnskolen av faglig differensiering vil gjøre det enklere å til- påvirker i høy grad om ungdommer fullfører videre- passe undervisningen til elevenes faglige nivå. En gående opplæring. slik pedagogisk differensiering medfører at lærerne kan gi elevene ulikt fagstoff, arbeidsmengde, tilbake- Komiteens flertall, medlemmene fra melding, oppmerksomhet, krav og vurdering. D i s s e Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- m e d l e m m e r viser til prosjektet «Differensiering parti og Senterpartiet, mener at når det er og tilrettelegging i videregående opplæring» (1993– omtrent syv ganger større sannsynlighet for at barn 2003) som samlet sett er det største pedagogiske utviklingsarbeidet noen gang gjennomført i videregå- av foreldre med lang høyere utdanning fullfører vide- ende skole i Norge. Prosjektet slo fast at det ikke var regående opplæring, enn elever med foreldre som har tvil om at hver enkelt skole i større grad bør bruke grunnskole som høyeste utdanning, demonstrerer det læringsstøttende og diagnostiske prøver i et systema- hvor viktig grunnskolen er for å utjevne sosiale for- tisk differensieringsarbeid. Med dette følger kartleg- skjeller. gingsprogram på skoler, analyse av disse og en vekt- legging av læringspotensialet til hver enkelt elev. Komiteens medlemmer fra Frem- Videre vil d i s s e m e d l e m m e r vise til fagforenin- skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- gen Akademikernes støtte til økt bruk av faglig diffe- p a r t i o g V e n s t r e mener opplæring på individ- rensiering, da de understreker at lik tilgang til en god nivå er et av de viktigste momentene i forhold til grunnutdanning forutsetter at opplæringen tilpasses tidlig innsats og ivaretakelse av retten til tilpasset den enkelte elevs faglige nivå. (Akademikernes opplæring. Rapporten fra Midtlyng-utvalget (NOU dokument om skole 2007–2010.) 2009:18 Rett til læring) peker på at hele 25 pst. av På bakgrunn av dette fremmer d i s s e m e d - elevene i norsk skole og barnehage har behov for l e m m e r følgende forslag: ekstra oppfølging eller mer tilrettelegging. Utrednin- gen viser også til at spesialundervisning settes i gang «Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til for sent og at det er stor bruk av assistenter fremfor endring av opplæringsloven § 8-2 første ledd tredje fagpersoner med pedagogisk og spesialpedagogisk punktum, slik at forbudet mot faglig nivådeling av kompetanse og at flere spesialtimer ikke blir gjen- klasser eller basisgrupper oppheves.» nomført. Midtlyng-utvalget peker på at skolen er for ensrettet, og behandler barn og unge mer likt enn D i s s e m e d l e m m e r mener det er viktig også mangfoldet tilsier, og at skolen dermed ikke tar nok å understreke elevenes personlige, individuelle hensyn til at mennesker er ulike. Videre pekte ansvar for læring. Skolen skal være et sted for å lære, St.meld. nr. 30 (2003–2004) Kultur for læring, på at ikke bare være. Derfor må det stilles målbare og tyde- om en behandler alle elevene likt, skaper vi større lige krav til elevene tidligst mulig i grunnskolen. ulikhet. Samtidig mener disse medlemmer at det bør utformes spesifikke og konkrete målsettinger innen- Komiteens medlemmer fra Frem- for faglig forståelse som elevene skal ha oppnådd i skrittspartiet, Høyre og Venstre viser til det de skal gå over til ungdomstrinnet. det uttalte målet om at skolen også skal utjevne sosi- D i s s e m e d l e m m e r mener det er viktig å inn- ale forskjeller i samfunnet. Statistikker og historiske føre registrering/testing om elevene har tilegnet seg data viser dessverre at norsk skole reproduserer sosi- de ferdigheter som er forutsatt på det klassetrinnet de ale forskjeller. Noe av årsaken ligger i manglende til- er, ved overgang til nytt klassetrinn og ved overgang passet opplæring og oppfølging fra et tidlig stadium til ungdomstrinnet. Dersom resultatet viser at de lig- av de elevene som har utfordringer underveis fra tid- ger etter, må skoleeier sette inn tiltak i forhold til lig i skolegangen. Innføring av kartleggingsprøvene avvik. Innst. 192 S – 2009–2010 9

På bakgrunn av dette fremmer d i s s e m e d - sering og arbeidsmåter så er det ingen tvil om at lære- l e m m e r følgende forslag: ren er viktigst.

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Samfunnsnivå Stortinget med hvordan nasjonale kompetansemål Komiteens flertall, medlemmene fra for overgang mellom barne- og ungdomstrinnet kan Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- utformes, og eventuelle tiltak som skal igangsettes parti, Kristelig Folkeparti, Senterpar- dersom disse ikke er oppnådd.» t i e t o g V e n s t r e , mener at den offentlige felles- skolen har vært et av de viktigste virkemidlene for å Komiteens medlemmer fra Kristelig utvikle det norske samfunnet til det vi kjenner i dag. F o l k e p a r t i o g V e n s t r e viser til at det er større Et samfunn der det er små forskjeller mellom folk og sannsynlighet for at barn av foreldre med lang høyere der alle, uavhengig av bakgrunn, har mulighet til å utdanning fullfører videregående skole enn at elever skape seg et godt liv. med foreldre som har grunnskole som høyeste utdan- ning, fullfører. D i s s e m e d l e m m e r er imidlertid Komiteens medlemmer fra Frem- uenig i at dette ensidig er skolens oppgave å utjevne. skrittspartiet og Høyre mener skolen er en av Dette undervurderer foreldrenes avgjørende rolle i samfunnets viktigste fellesarenaer og svært avgjø- barns læring. D i s s e m e d l e m m e r mener alle for- rende for den enkelte og for landets utvikling. D i s s e eldre kan ha en sentral og aktiv rolle i barnas læring m e d l e m m e r mener likevel det er en klar svakhet at og mener vi må satse enda mer på utvikling av et godt den norske grunnskolen i stor grad reproduserer sosi- hjem/skole-samarbeid og dyktiggjøring av alle forel- ale forskjeller og dermed svikter en av samfunnets dre til å støtte, motivere og oppmuntre sine barn. forventninger til skolen om å bidra til at alle elever, D i s s e m e d l e m m e r mener de påviste sosiale for- uavhengig av foreldrenes bakgrunn, gis mulighet til å skjellene nettopp viser hvor viktig det er med en strekke seg og utvikle sine evner og sitt talent. Et bevisstgjøring av hjemmets rolle både hos ansatte i likeverdig opplæringstilbud og god tilpasset opplæ- skolen og hos foreldrene. Myndiggjøring av alle for- ring er grunnleggende for at den enkelte elev skal ha eldre og kunnskap om gevinsten ved et godt samar- mulighet til å realisere sine drømmer og senere mes- beid mellom hjem og skole vil kunne føre til en større tre voksenlivet og rollen som fullverdig samfunns- grad av sosial utjevning. borger. D i s s e m e d l e m m e r viser til at tilpasset opp- læring er avgjørende for å nå målet om at hver får Komiteens medlemmer fra Frem- utviklet seg i tråd med egne evner og behov. D i s s e s k r i t t s p a r t i e t mener at skolen er, og har vært, et m e d l e m m e r mener mange av tiltakene som fore- viktig virkemiddel i utviklingen av det norske sam- funnet slik vi kjenner det i dag: Et harmonisk sam- slås i skolen ofte har sin begrunnelse i ønsket om å funn der alle har tilgang til utdanning uavhengig av sikre tilpasset opplæring, men uten at det nødvendig- bakgrunn, og der alle har mulighet til å skape seg et vis finnes faglige argumenter for at dette vil skje. godt liv. Dette henger sammen med at gjennomføring av til- passet opplæring ser ut til å være viktigere enn de Komiteens medlemmer fra Kristelig resultatene som oppnås. Tilpasset opplæring er både F o l k e p a r t i o g V e n s t r e mener at kjernen i tan- formål, prinsipp og virkemiddel. Noe som gjør det kegangen om fellesskolen er at alle elever og grupper lite hensiktsmessig og ikke minst skaper det store bør være med i et sosialt arbeidsfellesskap, forankret utfordringer for lærere og skoleledere. Mye er avhen- i felles verdier og faglige og kulturelle tradisjoner og gig av læreren, særlig det som gjelder klasseledelse, mål. Likhetsprinsippet ivaretas gjennom forutsetnin- struktur i undervisningen, relasjoner til elevene, fag- gen om at opplæringen skal tilpasses evner, utvik- lig kompetanse og faglig engasjement. D i s s e lingsnivå og behov hos den enkelte elev. D i s s e m e d l e m m e r mener det er vanskelig å gi et entydig m e d l e m m e r mener det ikke dreier seg om å gi et svar på hva det er som gir best tilpasset opplæring. likt tilbud til alle, men om tilbud som er likeverdige Utdanningsforskningen peker imidlertid på en ten- på den måten at de tar utgangspunkt i hvor barna og dens, nemlig at det beste læringsutbytte ser vi ut til å de unge står. Det krever både individuell tilpassing finne i skoler med den mest sammenholdte undervis- og lokalt mangfold. ning og i skoler der det sosiale fellesskapet står sterkt. K o m i t e e n viser til at 82 pst. av vår nasjonale Komiteens medlemmer fra Frem- formue er resultatet av vår egen arbeidsinnsats skrittspartiet, Kristelig Folkeparti og [SSB], mot Statens pensjonsfond utland som utgjør 7 V e n s t r e viser imidlertid til at uavhengig av organi- pst. Den viktigste forutsetningen for videre verdiska- 10 Innst. 192 S – 2009–2010 ping i Norge er med andre ord et godt arbeidsmarked t e e n understreke at læring og kunnskap er skolens med stabil deltakelse, samt evne og mulighet til å hovedoppgave. Alle trenger grunnleggende kunn- tenke og handle kreativt og utradisjonelt. K o m i - skap for å kunne tilegne seg ny og kunne omstille seg t e e n vil understreke at framtidens verdiskaping i arbeidslivet. K o m i t e e n vil understreke at det kre- avhenger av nåtidens utdanningssystem – fra barne- ves et godt kunnskapssamarbeid mellom skole og hager, via skole og høyere utdanning til livslang arbeidsliv. Dette arbeidet må styrkes. læring i yrkeslivet. K o m i t e e n mener det må skapes økonomiske Komiteens medlemmer fra Frem- verdier for å kunne dele dem. skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- K o m i t e e n viser til at FN har utviklet Human p a r t i o g V e n s t r e viser til at Kunnskapsdeparte- Development Index der ulike mål på utdanning, helse mentet i sin strategi «Realfag for fremtiden» peker på og bruttonasjonalprodukt (BNP), avgjør hvilket land en del utfordringer for realfagene. Særlig bekym- det er best å bo i. Når man ser på BNP per innbygger ringsfullt er det at nivået på elevene som kommer ut har Norge gått fra å være et land omtrent på gjennom- fra grunnskole og videregående skole stadig får snittet for OECD-landene på 1970-tallet til et land lavere kunnskapsnivå. Det er også bekymringsfullt at som hvert år ligger helt i toppen blant verdens rikeste færre elever i videregående skole velger realfag, noe land. som kan henge sammen med det faglige nivå på lærerne som underviser i realfag på videregående Komiteens flertall, medlemmene fra trinn og sviktende realfaglige kunnskaper fra grunn- Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- skolen. Disse forholdene kan også være årsaken til at p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , mener at aktive, poli- det er svært få primærsøkere til mange av realfagene tiske valg gjennom flere tiår har bidratt til at Norge i høyere utdanning. har utviklet et av verdens beste velferdssamfunn, D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at situasjonen samtidig som vi er av de mest innovative og verdi- ikke er helsvart og at Norges forskningsråd den skapende land i verden. 17. februar 2010 offentliggjorde en rapport som viser Dette ser vi blant annet i The Economists utgi- at vi har hele seks fysikkforskningsmiljøer i Norge velse, Pocket World in Figures 2010, der Norge blant som holder høy internasjonal klasse. Det er liten tvil annet kåres til et av verdens beste land i global kon- om at vi også innen andre teknologi- og realfag har kurransedyktighet, og vi er blant de landene som har mange miljøer som driver forskning og utdanning av lavest ekspertflukt. høy internasjonal kvalitet. D i s s e m e d l e m m e r vil imidlertid peke på at å opprettholde disse miljøene K o m i t e e n mener imidlertid at velferdssamfun- krever umiddelbar satsing. D i s s e m e d l e m m e r net alltid må utvikles og videreforedles for at ingen har merket seg departementets «Realfag for fremti- skal falle gjennom eller ikke få den hjelpen de trenger den» og mener dette strategidokumentet på en god for å kunne klare seg selv. For å kunne sørge for alle måte beskriver utfordringene. De tiltakene som fore- må vi sikre verdiskapingen i landet. Det gjør vi best slås i strategidokumentet kan også sies å være et ved å utdanne befolkningen til deltakelse i arbeidsli- skritt i riktig retning, men kan etter d i s s e m e d - vet. l e m m e r s oppfatning ikke sies å stå i samsvar med Den demografiske utviklingen i Norge fører også de utfordringene som beskrives i samme strategi. med seg visse utfordringer. Ifølge St.meld. nr. 25 Et løft for realfagene av en størrelse som det fak- (2005–2006) vil aldersbæreevnen, som viser forhol- tisk er behov for, krever en mer ambisiøs tilnærming det mellom den yrkesaktive delen av befolkningen og og flere tiltak. Først og fremst må realfagenes status den eldre delen av befolkningen, endre seg betydelig. heves. I 2000 var det 4,7 personer i yrkesaktiv alder pr. D i s s e m e d l e m m e r viser til den kritiske situ- eldre, mens det i 2030 vil bli redusert til 3,5 og i 2050 asjonen i forhold til realfagskompetanse hos lærere til 2,9. K o m i t e e n mener at det understreker beho- på ungdomstrinnet og i videregående skole. Denne vet for å ha en stabil og god deltakelse i arbeidslivet. situasjonen kan ikke løses bare gjennom å utdanne Gode grunnleggende ferdigheter gjennom utdan- nye realfagslærere. Det bør derfor bli enklere for rea- ningsløpet er en viktig forutsetning for stabil tilknyt- lister og teknologer/ingeniører å kvalifisere seg til å ning til arbeidsmarkedet. undervise på disse to nivåene. Dette kan gjøres gjen- Norsk arbeidsliv er i stor grad kunnskapsbasert nom å åpne for at ingeniørutdanningene får pedago- og stiller store krav til omstillingsevne og innova- giske tilvalgsfag og ved i større grad å legge til rette sjon. K o m i t e e n mener innovasjon og verdiskaping for at pedagogisk tilleggskompetanse kan oppnås avhenger av en kompetent og produktiv arbeids- mens man er i jobb. styrke og at framtidens arbeidsplasser trenger kom- Disse medlemmer er også kjent med regje- petanse, uavhengig av bransje. Derfor vil k o m i - ringens arbeid med Lektor II og mener dette arbeidet Innst. 192 S – 2009–2010 11 er veldig viktig, også for å få realfagskompetanse inn mener departementet bør endre på inntaksreglene for i skolen. D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at Lektor fagdidaktikk i matematikk ved PPU-studiet slik at II-programmet og andre lignende programmer må få fullført sivilingeniørutdanning kvalifiserer til fagdi- en tilfredsstillende og mest mulig forutsigbar finansi- daktikk i matematikk. ering. D i s s e m e d l e m m e r mener også at Lektor D i s s e m e d l e m m e r er kjent med at en del av II-programmet bør vurderes innført i real- og tekno- regjeringens strategi for styrking av realfagene er en logifagene i høyere utdanning der det er formålstjen- øremerking av 85 mill. kroner til styrking av norske lig. læreres realfagskompetanse. D i s s e m e d l e m m e r mener at beløpets størrelse i lys av hvor effektivt de i Komiteens medlemmer fra Frem- dag benyttes og hvor omfattende kompetansebehovet s k r i t t s p a r t i e t viser til at realfagene har og har er, kan virke noe lavt. hatt stor betydning for oppbyggingen av den norske D i s s e m e d l e m m e r er videre kjent med at økonomien. Fra vikingtiden, hvor realfagskunnskap unge, gode idrettsutøvere har en lang rekke videregå- gav grunnlaget for byggingen av vikingskipene som ende skoler med spesialisering innen idrett å velge ble benyttet både til handel og krigsferd, og til vår tid mellom. Toppidrettsgymnaset er kanskje det mest går det en linje hvor realfagene har hatt stor betyd- kjente, men Norge har også en lang rekke andre vide- ning for norsk økonomi. I moderne tid har realfags- regående skoler som bare tar opp idrettstalenter innen kunnskapene bidratt til å legge grunnlag for verftsin- enkeltidretter, for eksempel skigymnaset og Topp- dustrien og dermed handelsflåten, kraftforedlende Volley Norge. D i s s e m e d l e m m e r mener at å eta- industri, farmasøytisk industri, skognæringen, hav- blere videregående realfagsskoler etter samme bruksnæringen, petroleumsnæringen, og informa- modell ville kunne bidra til å heve realfagenes status. sjonsteknologi- og programvareindustri. D i s s e Jobben som er gjort i Oslo kommune ved Ullern m e d l e m m e r vil peke på at den relative andelen av videregående skole kunne, sammen med idretts- statens inntekter petroleumsnæringen utgjør i dag i VGSene, være et godt utgangspunkt for utarbeidel- årene fremover vil falle og at disse inntektene må sen av modell for etableringen av slike skoler. erstattes dersom velferd og velstand skal kunne opp- D i s s e m e d l e m m e r mener det burde være et mål rettholdes. Det er derfor med bekymring d i s s e at slike skoler på kort sikt ble etablert i alle landsdeler m e d l e m m e r har sett at realfagene i den senere tid og at alle landets elever på like vilkår kunne søke seg har blitt svekket. til disse, uavhengig av bostedsfylke. D i s s e m e d l e m m e r vil peke på følgende til- D i s s e m e d l e m m e r er også kjent med at det tak som viktige for å styrke realfagene: Enkelte høy- er åpnet for at elever som ligger foran pensumet og skoler, for eksempel Høgskolen i Sør-Trøndelag, har viser gode evner i matematikk har mulighet for å ta i en tid drevet realfagslærerutdanning. D i s s e m e d - matematikk på høyere nivå enn det klassen og skolen l e m m e r mener slik lærerutdanning burde etableres har som de til enhver tid går i. D i s s e m e d l e m - i alle landsdelene. D i s s e m e d l e m m e r er kjent m e r mener at denne muligheten bør markedsføres med at stortingsflertallet ikke ønsker å innføre fem- bedre og at denne rettigheten ikke må svekkes av dår- årig lærerutdanning for alle lærere, men mener selv at lig informasjon til kommuner og fylker om ordnin- spesialisert realfagslærerutdanning burde gjøres til gen. D i s s e m e d l e m m e r legger til grunn at vide- ett femårig løp. Denne utdanningen bør i alle lands- regående utdanning er fylkeskommunenes ansvar og deler finnes både for 1–7 og for 5–10, men ikke nød- at fylkeskommunene må ta regningen for at elever i vendigvis på samme høyskole. Etableringen av en grunnskolen med gode evner i matematikkfaget får slik nasjonal satsing ville på sikt tilføre skolen dedi- følge videregående opplæring før de kommer i vide- kerte lærere med god pedagogisk og realfaglig bal- regående skolealder. D i s s e m e d l e m m e r vil peke last. Det bør også vurderes hvordan teknologi og på at informasjonsteknologi i større grad enn i dag design kan gis plass både i matematikken og de este- bør tas i bruk for å sende realfagslærere til disse ele- tiske fagene i lærerutdanningen. Gjennom å gjøre vene når det er mer formålstjenlig enn å sende ele- teknologi og design til et delemne i andre fag kan vene til videregående skole. elevene få øynene opp for nytten av realfagene så tid- D i s s e m e d l e m m e r er også kjent med at lig som mulig. elever i 2. og 3. årskull i videregående skole kan søke D i s s e m e d l e m m e r er kjent med at sivilinge- opptak på ingeniørutdanninger som enkeltemne-stu- niørstudiet generelt inneholder mange matematikkre- dent i tekniske fag. D i s s e m e d l e m m e r mener laterte fag. Generelt vil en sivilingeniørs matema- slike studier gir økt interesse, forståelse og håndgri- tikkompetanse langt overstige den man finner hos pelighet for hva realfagene dreier seg om. D i s s e kandidater som har 60 studiepoeng i matematikk fra m e d l e m m e r mener at opptaksforskriftene bør andre studier og som derfor automatisk får ta fagdi- endres slik at enkeltemner gjøres tilgjengelig for flere daktikk på PPU-studiet. D i s s e m e d l e m m e r enn i dag. 12 Innst. 192 S – 2009–2010

D i s s e m e d l e m m e r viser til at når statsråd matikk, fysikk, kjemi og teknologi. Nye undersøkel- Aasland i replikkordskiftet i budsjettdebatten ser viser at 20 pst. av studentene som valgte realfag- 9. desember 2009 ble utfordret av representanten lige studier i 2008, bruker vitensentre som Tord Lien på behovet for å styrke finansieringen av begrunnelse for valg av studier. Departementet har realfagsstudiene, svarte statsråden at en slik vurde- utviklet en ny realfagstrategi, Realfag for framtida ring av kategorisering av realfagene var i gang. 2010–2014, der vitensentrene har en klar rolle ved å D i s s e m e d l e m m e r imøteser denne vurderingen bidra til å styrke forståelsen av realfagene og fagenes og forutsetter at en styrking av finansieringen av real- nytteverdi for samfunn og arbeidsliv. Besøkstallene fagene kan tre i kraft fra og med budsjettåret 2011. er nær doblet i perioden 2003–2008, fra 225 000 til Disse medlemmer er kjent med at ferdigut- 520 000. I vitensentrene har også elever og foreldre dannete sivilingeniører som står i valget mellom anledning til å få felles opplevelser, og foreldrenes yrkesutøvelse i privat næringsliv eller fortsatt akade- påvirkningskraft for barnas utdanning vet vi har stor misk karriere med doktorering taper mer enn hundre betydning. tusen i årlig inntekt på å velge å bli doktorand. D i s s e m e d l e m m e r er også kjent med at selv etter Komiteens medlemmer fra Høyre, å ha mottatt doktorgrad så vil lønnsforskjellen over- Kristelig Folkeparti og Venstre mener at for de sivilingeniører som gikk rett ut i arbeid ikke regjeringens satsing på vitensentrene gjennom stat- være utlignet. D i s s e m e d l e m m e r mener det må lige tilskudd ikke er tilstrekkelig til å sikre sentrene være et mål at de beste sivilingeniørene velger en kvalitetsmessig og økonomisk. Til tross for at det tid- fortsatt akademisk karriere og at stipendiatenes stør- ligere er lagt til grunn at statens bidrag burde utgjøre relse innen teknologi- og realfagene dermed bør økes en tredjedel av de samlete inntektene, er virkelighe- substansielt for å i noen grad utjevne lønnstapet ten at flere sentre kun får ca. 10 pst. av sine inntekter mange stipendiater innen real- og teknologfagene i fra staten. D i s s e m e d l e m m e r vil derfor under- dag opplever. streke at det er lokale offentlige og private aktører Både i videregående og høyere utdanning er som i dag tar det største ansvaret for vitensentrenes utstyrsmangel og utdatert laboratorieutstyr et pro- drift. blem. D i s s e m e d l e m m e r støtter i denne sam- D i s s e m e d l e m m e r merker seg at regjeringen menhengen regjeringens strategi for Samarbeid, er fornøyd med at vitensentrene har økende besøks- Arbeidsdeling og Konsentrasjon (SAK) også i for- tall og har suksess, men at regjeringen ikke går lenger hold til de største laboratorieinvesteringene. Men enn å love å videreføre støtten til vitensentrene. samarbeid alene vil ikke kunne korrigere den til dels D i s s e m e d l e m m e r viser til at driftsutgiftene prekære situasjonen utstyrsmangel i dag medfører. øker mer enn billettinntekter ved økende besøk, og at D i s s e m e d l e m m e r vil derfor peke på at øremer- dette krever økte statlige tilskudd. kede midler til vitenskapelig utstyr i både videregå- D i s s e m e d l e m m e r merker seg at regjeringen ende og høyere utdanning er nødvendig for å mulig- ikke vil la flere vitensentre enn de som i dag er omfat- gjøre et helt nødvendig løft. tet av ordningen, få statlig støtte og konstaterer at regjeringen opprettholder en ordning som ikke tilgo- K o m i t e e n viser til at både internasjonale og deser alle landsdeler. D i s s e m e d l e m m e r er uenig norske undersøkelser bekrefter at besøk på vitensen- i en slik politikk. tre påvirker barn og unges interesse for realfag, tek- nologi og vitenskap. En sterk satsing på vitensen- Komiteens medlemmer fra Høyre viser trene vil derfor være et viktig tiltak for å få flere til å til Høyres forslag til statsbudsjett for 2010 der støtten velge utdanning innen disse områdene. til vitensentrene ble økt med 10 mill. kroner, som er K o m i t e e n understreker at kunnskap om mate- nesten 50 pst. mer enn regjeringens forslag. matikk, naturvitenskap og teknologi er sentralt for videreutviklingen av et moderne og verdiskapende K o m i t e e n viser til at det er avdekket betyde- samfunn. K o m i t e e n viser også til at Norge sam- lige kjønnsforskjeller knyttet til elevprestasjoner i menlignet med andre land ligger lavt når det gjelder skolen og at disse forskjellene er større i Norge enn i andel av studenter som velger realfagsutdanning. andre land. Utdanningsforskningen på dette området er svært begrenset, og det er etter k o m i t e e n s Komiteens flertall, medlemmene fra mening nødvendig å øke forskningsinnsatsen på Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- dette området slik at skolen og undervisningen bedre p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , merker seg at formålet kan ivareta også gutters behov. Dette vil være viktig med regjeringens satsing på regionale vitensentre er bl.a. for å bidra til å redusere frafallet som i dag er å skape større interesse for realfag, herunder mate- størst blant gutter i videregående opplæring. Innst. 192 S – 2009–2010 13

Komiteens medlemmer fra Frem- fremheve at økt satsing og mer målrettede tiltak kan skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- bidra til å bringe norsk skole og utdanning i fremste p a r t i o g V e n s t r e er opptatt av å forbedre resul- rekke. tatene i norsk skole og utdanning fordi det er en sammenheng mellom utbyttet av skolen og den Komiteens medlemmer fra Høyre, enkeltes forutsetninger for å mestre videre utdanning Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at og senere deltagelse i arbeidslivet. Norge har et klart disse partier både i regjering og opposisjon har hatt forbedringspotensial når det gjelder elevprestasjoner utdanning og forskning som et av sine høyest priori- i grunnleggende ferdigheter og basisfag i grunnopp- terte satsingsområder fordi det er her grunnlaget leg- læringen og evne til å fullføre videregående opplæ- ges for fremtidig tilgang på kompetent arbeidskraft ring. D i s s e m e d l e m m e r vil også peke på at det og det er her grunnlaget legges for landets fremtidige innenfor høyere utdanning fortsatt er for mange som verdiskaping og konkurranseevne. ikke fullfører på normert tid, noe som får konsekven- D i s s e m e d l e m m e r mener at for å fremme ser for utdanningsinstitusjonenes økonomi og for kvalitet i opplæringen trengs det pålitelig kunnskap samfunnet som går glipp av verdifull arbeidskraft. om hva som kjennetegner gode læringsprosesser og For studentene medfører dette ofte økt lånebelast- forståelse for hvordan denne kunnskapen kan omset- ning. tes til handling i klasserommet. D i s s e m e d l e m - D i s s e m e d l e m m e r vil understreke det posi- m e r mener kvalitet ikke bare handler om sluttresul- tive i at statsministeren i flere av sine nyttårstaler har tatet av opplæringen, men også selve læringsproses- løftet frem betydningen av utdanning og en god sen og hva den har å si for personlighetsutviklingen skole, men finner grunn til å påpeke at regjeringen i til barn og unge. Kvalitetsutvikling vil derfor inne- sine budsjetter ikke har vist nødvendig evne og vilje bære en videreutvikling av lærer- og elevrollen. til å prioritere utdanningssektoren. Regjeringen Stol- Målet er at skolen og lærebedriften skal lykkes bedre tenberg hadde i sin første periode et historisk godt i å motivere og rettlede eleven og lærlingen til utvik- økonomisk handlingsrom, uten at det ble funnet plass lende og utforskende egenaktivitet. D i s s e m e d - for en større satsing på utdanning og forskning. l e m m e r mener kvalitet også handler om å knytte D i s s e m e d l e m m e r mener på denne bakgrunn at sammen opplæringen med det elever og lærlinger regjeringen har misbrukt muligheten til å gi denne opplever og lærer på andre områder i livet. Kvalitets- sektoren et løft og dermed imøtekomme den kritikk utvikling er derfor også å styrke kontakten og sam- som har vært reist, særlig knyttet til rammebetingel- handlingen med foreldre og utnytte lokalsamfunnet sene for høyere utdanning og forskning. som ressurs og læringsarena når læringsaktiviteter D i s s e m e d l e m m e r mener meldingen tar opp skal planlegges og vurderes. en viktig problemstilling knyttet til fremtidig kompe- tansebehov for å kunne løse sentrale samfunnsoppga- Komiteens medlemmer fra Kristelig ver. Nøkkelen til å utvikle Norge som kompetansena- F o l k e p a r t i o g V e n s t r e viser til at det i disku- sjon ligger i utdanningsnivå i befolkningen og sam- sjoner om kvalitet i opplæringen ofte er det som er funnets evne til å tilrettelegge for utdanningstilbud lettest å kvantifisere og måle som fanger størst inter- som matcher behovene både i offentlig og privat sek- esse. Prøver og tester innenfor relativt avgrensede tor. fagområde kommer derfor fort i fokus. D i s s e D i s s e m e d l e m m e r mener regjeringen må m e d l e m m e r mener at når en skal vurdere lærings- rette større oppmerksomhet mot kvalitetsutvikling og kvalitet, må en også se etter og studere forhold som kvalitetssikring innenfor utdanningssektoren fra ikke blir fanget opp av tradisjonelle målemetoder. 1. klasse. Kvalitetsreformen i høyere utdanning vil Statistikk, tall og karakterer sier på ingen måte alt om kreve økte ressurser i møte med en forventet økning kvalitet i utdanningen. i studenttallet og tiltakene må settes inn på et tidlig tidspunkt for å skape forutsigbarhet og gi institusjo- Komiteens medlemmer fra Frem- nene mulighet til å tilby studentene kvalitativt god skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- undervisning fra start. Kunnskapsløftet må følges p a r t i o g V e n s t r e vil vise til at store deler av aktivt opp for å sikre at norske elever får et likeverdig utdanningssektoren står overfor en pensjonerings- skoletilbud uavhengig av bosted. Etter d i s s e m e d - bølge og mener myndighetene må bidra til en samlet l e m m e r s oppfatning er det en av samfunnets vik- strategi for å kunne fylle de kunnskapshullene som tigste oppgaver å sikre nye generasjoner et best mulig oppstår når våre mest erfarne lærere på alle nivåer i utdanningstilbud. Som et av verdens rikeste land norsk utdanning går av med pensjon. Å sikre tilgang burde Norge ha de nødvendige forutsetninger for å på kompetente lærerressurser er like viktig i første kunne tilby verdens beste skole. D i s s e m e d l e m - klasse som på mastergradsnivå. Forskningens enty- m e r konstaterer at slik er det ikke i dag, men vil dige understreking av læreren som viktigste innsats- 14 Innst. 192 S – 2009–2010 faktor i skolen, betyr at høy kvalitet på læreren er Komiteens medlemmer fra Kristelig avgjørende om vi vil opprettholde og heve kvaliteten F o l k e p a r t i o g V e n s t r e viser i denne forbin- i utdanningssektoren. D i s s e m e d l e m m e r vil i delse bl.a. til forslaget om å utarbeide forpliktende denne sammenheng understreke betydningen av nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig gode etter- og videreutdanningssystemer for lærere antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående på alle nivåer. skole, jf. Dokument nr. 8:68 (2006–2007) og Innst. S. D i s s e m e d l e m m e r viser til at behovet for økt nr. 239 (2006–2007). Med hensyn til behovet for å rekruttering til alle nivåer i utdanningssystemet har sikre et større trykk på videreutdanningssatsingen vært et tema gjennom hele foregående stortingsperi- viser d i s s e m e d l e m m e r til forslaget om et ode, men at regjeringen etter d i s s e m e d l e m m e r s «lærerløft» for lærere i grunn- og videregående oppfatning ikke har vært offensiv nok i forhold til skole, jf. Dokument nr. 8:47 (2007–2008) og Innst. S. denne utfordringen. nr. 177 (2007–2008). D i s s e m e d l e m m e r vil videre understreke at behovet for forskerutdannet personale ved universi- Komiteens medlem fra Kristelig Fol- teter og høyskoler er stort og vil øke betydelig i årene k e p a r t i mener den gode lærer er en lærer med som kommer. Nært knyttet til rekrutteringsspørsmå- engasjement for sine fag og med evne til å formidle let er også behovet for å redusere midlertidigheten i det. Forskjellen på gode og dårlige lærere kan bety UH-sektoren og det faktum at stipendiatstillinger den store forskjellen på om en får tak på kunnskapen ikke er fullfinansiert, noe som arbeidsgruppen som eller ikke. En lærer kan ha all verdens kunnskap om har vurdert handlingsrommet for universiteter og et emne, men dersom ikke formidlingsevnen er der, høyskoler, også har påpekt i sin rapport. så hjelper det lite. D e t t e m e d l e m mener derfor det er et tankekors at kampen i dag i lærerutdannin- Disse medlemmer viser til at regjeringen i gen står mellom om vi skal ha en fagutdanning eller forrige periode ikke fulgte opp den daværende forsk- om vi skal ha en profesjonsutdanning. D e t t e m e d - ningsmeldingens opptrappingsplan med hensyn til l e m tror ikke at vi får de beste lærerne bare gjennom forskerrekruttering, og i tillegg avlyste den bebudede å styrke fagkunnskapen. Nøkkelen til å bli en god stortingsmeldingen om forskerrekruttering – da med lærer ligger derimot i en god kombinasjon av fag og den begrunnelse at regjeringen ifølge Kunnskapsde- didaktikk. Læreryrket er og blir en profesjon. partementets nettsider ville se arbeidet med forsker- rekruttering i et «bredere perspektiv». I den gjel- Komiteens medlemmer fra Frem- dende forskningsmeldingen, St.meld. nr. 30 (2008– skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- 2009), jf. Innst. S. nr. 354 (2008–2009), var forsker- p a r t i o g V e n s t r e støtter stortingsmeldingens rekruttering omtalt til en viss grad, men det ble ikke vektlegging av utdanningens betydning for å komme presentert noen som helst forpliktende opptrappings- i arbeid og kunne stå i arbeid til pensjonsalder. Ny plan med hensyn til rekrutteringsstillinger. Det «bre- sjanse for voksne som har falt utenfor arbeidslivet dere perspektivet» regjeringen synes å ville anlegge eller andre som har behov for påfyll av ny kompe- medførte altså ikke noen konkretisering av hvilke tanse, må møtes med nye tiltak. D i s s e m e d l e m - forpliktelser regjeringen ser for seg med hensyn til m e r vil fremheve betydningen av fleksible tilbud forskerrekruttering. som kan imøtekomme ulike behov for mennesker i D i s s e m e d l e m m e r fremmer på denne bak- ulike livs- og arbeidssituasjoner. grunn følgende forslag: Disse medlemmer mener meldingen dess- verre i liten grad nevner private skoler, fagskoler og «Stortinget ber regjeringen snarest mulig legge høgskoler. D i s s e m e d l e m m e r ser det som helt fram for Stortinget en forpliktende opptrappingsplan naturlig at disse utdanningsinstitusjonene medregnes for forskerrekruttering. Antall stillinger i opptrap- på lik linje med det offentlige i en melding om utdan- pingsplanen skal være i tråd med beregninger knyttet ningslinja. D i s s e m e d l e m m e r mener disse insti- til at den statlige forskningsinnsatsen minst skal tusjonene er en uvurderlig ressurs som en må benytte utgjøre 1 pst. av BNP innen 2013.» seg av og gi likeverdige rammevilkår. D i s s e m e d - l e m m e r mener de private skolene gjennomgående «Stortinget ber regjeringen legge fram en egen må innlemmes i de systemer man nå legger om. Dette sak om rekrutteringsstrategi for vitenskapelige stil- gjelder for eksempel når det gjelder avtaler om hos- linger ved universiteter, høyskoler og forskningsin- pitering for elever oppover i systemet, ulike former stitutter. Et viktig element i en slik strategi vil være å for samarbeid i utdanningssystemet og rett til opplæ- redusere midlertidigheten i universitets- og høysko- ring for voksne. lesektoren, samt å sikre tilfredsstillende finansiering Disse medlemmer mener det må være en av stipendiatstillinger.» målsetting å få til en mest mulig likeverdig behand- Innst. 192 S – 2009–2010 15 ling uavhengig av om utdanningen er offentlig eller Komiteens medlemmer fra Frem- privat så lenge tilbudet er åpent for alle. s k r i t t s p a r t i e t viser til Fremskrittspartiets alterna- tive statsbudsjett for 2010, der skole-, utdannings- og Komiteens medlemmer fra Frem- forskningsfeltet ble styrket med 600 mill. kroner. skrittspartiet, Høyre og Venstre ser posi- D i s s e m e d l e m m e r mener en forsterket satsing tivt på private tilbud og supplementer til det offent- på utdanning og kompetanseheving må fremheves lige skole- og utdanningstilbudet. Private spesielt som et satsingsområde i årene fremover. representerer ofte alternative tilbud og gir foreldre, elever og studenter større valgfrihet. D i s s e m e d - Komiteens medlemmer fra Høyre viser l e m m e r mener private også kan bidra til sunn kon- til Høyres alternative statsbudsjett for 2010, der kurranse og bidra til erfaringsoverføring mellom skole- utdannings- og forskningsfeltet ble styrket offentlige og private institusjoner. med 1 mrd. kroner, hvorav ressursene til etter- og videreutdanning av lærere ble doblet i forhold til Komiteens medlemmer fra Høyre, regjeringens forslag. D i s s e m e d l e m m e r mener Kristelig Folkeparti og Venstre mener fri- at en styrket satsing på utdanning, rekruttering og skolene representerer et verdifullt alternativ til den kompetanseheving på dette nivået vil være nødven- offentlige skolen. D i s s e m e d l e m m e r mener for- dig i årene fremover, og anser regjeringens tiltak som eldre må ha rett til å velge en annen skoletype for helt utilstrekkelige. barna sine enn det som det offentlige tilbyr. Komiteens medlemmer fra Frem- Komiteens medlem fra Kristelig Fol- skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- k e p a r t i viser til at foreldreretten blant annet hand- p a r t i o g V e n s t r e viser til at maritim sektor er ler om retten til å velge oppdragelse i tråd med egen svært viktig for Norge og internasjonalt ledende, og overbevisning. D e t t e m e d l e m vil sikre retten til å at næringen blir stadig mer avansert og kompetanse- starte friskoler basert på alternativ pedagogikk, livs- krevende. D i s s e m e d l e m m e r viser til at det i «Stø kurs – regjeringens strategi for miljøvennlig syn eller ideologi, men vil ikke åpne for friskoler vekst i de maritime næringer» sies at: basert på kommersiell drift. «Det er få som velger maritim utdannings- og Komiteens medlemmer fra Frem- karrierevei. Spredte utdanningstilbud med lite samar- skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- beid, mangel på lærekrefter og store utfordringer i p a r t i o g V e n s t r e viser til at regjeringen peker på forhold til gjennomstrømning av kandidater indikerer at verken struktur eller kvalitet på tilbudene er gode tre områder med et særskilt behov for økt rekrutte- nok. Situasjonen for maritim utdanning og forventet ring og styrket kompetanseutvikling; realfag, lærer- behov for fremtidig arbeidskraft tilsier at det må yrket og helse- og omsorgssektoren. D i s s e m e d - fokuseres på kvalitet og samarbeid mellom utdan- l e m m e r merker seg at det til tross for at noen tiltak ningsinstitusjonene. Regjeringen vil utrede hvordan kvalitet og fremtidig struktur på maritim utdanning er satt i gang de siste årene er det foreløpig få tegn til kan bedres med sikte på å få flere elever/studenter til fremgang, og mener det åpenbart er behov for flere å velge og gjennomføre slik utdanning». tiltak og sterkere satsing enn det regjeringen varsler i meldingen. D i s s e m e d l e m m e r viser til at dette temaet ikke er omtalt i stortingsmeldingen, og at næringen Komiteens medlemmer fra Frem- selv etterspør tiltak som styrker kvaliteten på mari- skrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol- time profesjonsutdanninger på alle nivåer (videregå- k e p a r t i viser til at SSBs fremskrivninger for ende opplæring, fagskole og høyere utdanning). arbeidskraftsbehov viser vekst innen alle tre områ- Med bakgrunn i dette fremmer d i s s e m e d - der, og høyest behov for rekruttering til helse- og l e m m e r følgende forslag: omsorgssektoren med 54 000 årsverk innen 2030. D i s s e m e d l e m m e r vil også understreke at en «Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak for viktig utfordring i tillegg til økt rekruttering vil være bedre kvalitet og struktur innen maritim opplæring behovet for generell kompetanseheving for å kunne og utdanning, og legge saken frem for Stortinget.» levere tjenester av høyere kvalitet i fremtiden. D i s s e m e d l e m m e r merker seg at regjeringen D i s s e m e d l e m m e r vil videre peke på viktig- utover realfagsstrategien «Realfag for framtida heten av at utdanning i Forsvaret og i det sivile utdan- 2010–2014», samt noen informasjonstiltak, ikke ningssystemet integreres tett der dette er mulig og fremmer nye konkrete tiltak for å møte utfordrin- formålstjenlig. Det er, etter d i s s e m e d l e m m e r s gene. oppfatning, betydelige gjensidige gevinster i å sam- 16 Innst. 192 S – 2009–2010 ordne sammenlignbare utdanninger sivilt og i For- skole- og kommunenivå. D i s s e m e d l e m m e r svaret på alle nivåer. Forsvaret er allerede blant de understreker at det er behov for å ha et organ som for- aktører i Norge med størst inntak av lærlinger til tek- eldre med utfordringer med skoleverket kan hen- niske utdanninger og det er flere steder godt samar- vende seg til, det være seg om saker gjeldende mang- beid mellom militære og sivile høyskoler. Høyere lende tilpasset undervisning, mobbesaker, HMS- utdanning på krigsskole- og stabsnivå i Forsvaret unnvikelser eller andre aspekter ved sin lokale skole. skjer nå i tett samarbeid med sivile akademiske insti- tusjoner. Denne typen samarbeid bør styrkes og vide- Komiteens medlemmer fra Frem- reutvikles. D i s s e m e d l e m m e r mener dessuten at s k r i t t s p a r t i e t vil understreke viktigheten av et en ordning der avdelingsbefal gis mulighet til forma- godt samarbeid mellom skole og hjem. Elevenes lisert fagutdanning i militære fag, tilsvarende sivile foresatte må inkluderes i større grad i utforming av fagbrev, bør utredes som et mulig tiltak for å kvali- skolens reglement og retningslinjer, praksis vedrø- tetssikre realkompetanse og styrke karrieremulighe- rende fravær og håndtering av disiplinære utfordrin- tene for militært befal. ger for enkeltelever, samt gjennom å skape en bedre Disse medlemmer mener meldingen mang- tilbakemeldings- og evalueringskultur i skolen. Fore- ler et sentralt element, og det er mobilisering av for- satte må involveres i evalueringsprosesser av skolen eldrene. D i s s e m e d l e m m e r har merket seg som helhet, dens ledelse og inntrykk av barnas nytte forskning som viser at alle foreldre, uansett bakgrunn av skolegangen. D i s s e m e d l e m m e r mener de og utdanning, kan bidra positivt til barnas motivasjon foresatte er barnas viktigste ressurs når det kommer og læringsutbytte. Foreldrenes interesse for barnets til læring og motivasjon. opplæring har mye større betydning enn at foreldrene forstår hva barnet lærer. D i s s e m e d l e m m e r Komiteens medlemmer fra Kristelig mener utgangspunktet bør være at et godt hjem/ Folkeparti og Venstre viser til at FUGs man- skole-samarbeid kan kompensere for ulikhetene i dat er endret til også å omfatte hjem/skole-samarbeid elevenes hjemmebakgrunn. D i s s e m e d l e m m e r i videregående opplæring. D i s s e m e d l e m m e r mener alle foreldre kan ha en sentral og aktiv rolle i mener dette vil gi et behov for økt kompetanse og barnas læring og mener vi må satse enda mer på flere administrative stillinger i utvalget. I tillegg skal utvikling av et godt hjem/skole-samarbeid og dyktig- det på plass ny IKT-struktur, og det er et stort behov gjøring av alle foreldre til å støtte, motivere og opp- for å endre lønnsbetingelsene for utvalgsleder. muntre sine barn. D i s s e m e d l e m m e r mener videre at en gjennom en bevisstgjøring av hjemmets Frafall og lik rett til utdanning rolle både hos ansatte i skolen og hos foreldrene, K o m i t e e n merker seg meldingens helhetlige myndiggjøring av alle foreldre og kunnskap om tilnærming til frafall i videregående opplæring og vil gevinsten ved et godt samarbeid mellom hjem og understreke at det er sammensatte årsaker til frafall. skole vil kunne føre til en større grad av sosial utjev- ning. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet D i s s e m e d l e m m e r mener kompetanse om fra Kristelig Folkeparti, mener den høye andelen fra- hjem/skole-samarbeid må styrkes i lærerutdannin- fall i videregående opplæring betyr at prinsippet om gen. Lærernes holdning, evne til å gi elevene tilpasset lik rett til utdanning ikke er tilfredsstillende realisert. opplæring og kompetanse til å møte foreldre med For at lik rett til utdanning skal være en realitet, må ulik bakgrunn er avgjørende for utjevning av sosiale skolen kunne kompensere for at elevene har ulik forskjeller. D i s s e m e d l e m m e r ser det som sosial bakgrunn. Vi vet mye om hvem som faller fra. avgjørende at lærere møter foreldre på en måte som Prestasjoner tidligere i skoleløpet gjør det ofte mulig gjør at de får tro på sine egne muligheter og forutset- å identifisere hvem som står i fare for å falle fra. ninger for å støtte barna i deres skolegang. Gjennom Undersøkelser viser at barn av foreldre med lav tydelige forventninger til samarbeid, vektlegging av utdanning, faller oftere fra enn barn av foreldre med at alle foreldre er ressurser for sine barn, vil det være høyere utdanning. På samme måte faller gutter oftere bedre grunnlag for en god dialog og et konstruktivt fra enn jenter, og elever som selv har innvandret fal- samarbeid. ler oftere fra enn elever med etnisk norsk bakgrunn. F l e r t a l l e t mener at dette er et mønster som må Komiteens medlemmer fra Frem- brytes. skrittspartiet og Kristelig Folkeparti er svært positive til Foreldreutvalget for grunnopplæ- Komiteens medlem fra Kristelig Fol- ringens (FUG) rolle og arbeid for å styrke samarbei- k e p a r t i viser til at undersøkelser viser at barn av det mellom skole og hjem og stiller seg positivt til foreldre med lav utdanning oftere faller fra enn barn fokuset på økt oppretting av foreldreorganer både på av foreldre med høy utdanning. D e t t e m e d l e m er Innst. 192 S – 2009–2010 17 imidlertid uenig i en ensidig konklusjon på at det er 2.2 Grunnskolen skolen som må kompensere for ulik sosial bakgrunn. Komiteens flertall, medlemmene fra Dette medlem mener de påviste sosiale forskjel- Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- lene nettopp viser hvor viktig det er med en bevisst- parti, Kristelig Folkeparti, Senterpar- gjøring av hjemmets rolle både hos ansatte i skolen t i e t o g V e n s t r e , har store ambisjoner på vegne og hos foreldrene, myndiggjøring av alle foreldre og av fellesskolen og alle elevene som går der. Alle kunnskap om gevinsten ved et godt samarbeid mel- barn, uavhengig av bakgrunn og funksjonsnivå, skal lom hjem og skole vil kunne føre til en større grad av sikres like muligheter til en god og gratis utdanning. sosial utjevning. Grunnskolen skal være en viktig arena for sosial utjevning, bygget på at alle har lik rett til utdanning Komiteens medlemmer fra Høyre viser og at alle sikres gode, grunnleggende ferdigheter. i denne sammenheng til Dokument 8:52 S (2009– 2010) om nye læreplaner og mer fleksible opplæ- Komiteens medlemmer fra Frem- ringsløp for yrkesfagene. D i s s e m e d l e m m e r vil skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- påpeke at frafallet i videregående opplæring er særlig p a r t i o g V e n s t r e har store ambisjoner på vegne høyt innenfor yrkesfagene og at det derfor er behov av alle skoler og alle elevene som går der. Alle barn, for mer omfattende grep for å kunne redusere frafal- uavhengig av bakgrunn og funksjonsnivå, skal sikres let til et minimum. Dette er bakgrunnen for at Høyre like muligheter til en god og gratis utdanning. Samti- har fremmet en rekke forslag som på kort og lang sikt dig er grunnskolen en viktig arena for sosial utjev- skal bidra til å snu dagens negative utvikling innenfor ning, bygget på at alle har lik rett til utdanning og at yrkesfagene. alle sikres gode grunnleggende ferdigheter. Komiteens medlemmer fra Kristelig F o l k e p a r t i o g V e n s t r e viser til at det store K o m i t e e n viser til at alle trenger å kunne lese, antallet ungdommer som ikke gjennomfører videre- skrive og regne. Gode grunnleggende ferdigheter fra gående opplæring er en av de største utfordringene grunnskolen er viktige forutsetninger for å lykkes det norske samfunnet står overfor – både i et vel- videre i utdanningsløpet. Gjennom Kunnskapsløftet ferds- og i et kunnskapsperspektiv. D i s s e m e d - og de siste åras systematiske satsing på blant annet l e m m e r mener det er behov for en forsterket inn- leseopplæring er det lagt til rette for at elevene er sik- sats i kampen mot frafall utover varslede tiltak, og ret bedre når det gjelder opplæring i grunnleggende viser i denne forbindelse til Dokument 8:4 S (2009– ferdigheter. Mange elever trenger større faglige 2010), hvor det skisseres en rekke konkrete tiltak utfordringer enn de får i dagens skole. Tilpasset opp- som kan bidra til å øke gjennomføringen i videregå- læring betyr at elever lærer på ulike måter og i ulikt ende opplæring. tempo. Derfor er det viktig at elevene møtes ut fra D i s s e m e d l e m m e r mener at antall elever dette i skolen. som ikke fullfører videregående skole er bekym- ringsfullt. En av tre fullfører ikke videregående opp- Komiteens flertall, medlemmene fra læring, mens tallene er enda høyere for innvandrer- Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- ungdom, og særlig gutter. D i s s e m e d l e m m e r parti, Kristelig Folkeparti, Senterpar- mener samfunnet har sviktet i å gi alle unge en mulig- t i e t o g V e n s t r e , mener fellesskolens framtid er het til utdannelse og arbeid. D i s s e m e d l e m m e r avhengig av at foreldre er trygge på at skolen gir mener årsakene til frafall er mange, det er viktig å deres barn kunnskap. understreke at også elever som stryker i et enkelt fag er en del av tallene. D i s s e m e d l e m m e r viser Komiteens medlemmer fra Frem- imidlertid til at vi dessverre finner mange av de men- skrittspartiet, Høyre og Venstre vil frem- neskene som er en del av denne statistikken igjen i heve Kunnskapsløftets tydelige vektlegging av andre statistikker senere, knyttet til sosialhjelp og grunnleggende ferdigheter og tilpasset opplæring for arbeidsledighet. Derfor er det for d i s s e m e d l e m - å bedre elevenes læringsutbytte. Satsing på kunn- m e r avgjørende å raskt sette i gang tiltak for å bidra skapsskolen og åpenhet om skolens resultater er en til at flere fullfører videregående. D i s s e m e d l e m - grunnleggende forutsetning for å kunne avdekke m e r har merket seg det foregår mye gode lokale til- svikt og gjøre endringer når det er nødvendig av hen- tak på skolene for å snu denne utviklingen. D i s s e syn til elevene. m e d l e m m e r mener vi i langt større grad må nyttig- gjøre oss av disse gode eksemplene. Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke behovet for mer systematisk tilsyn og en klar strategi fra regjeringens side for oppfølging av kommuner med svake resultater i skolen for å kunne 18 Innst. 192 S – 2009–2010 oppfylle målsettingen om å sikre alle elever et like- Komiteens medlemmer fra Frem- verdig skoletilbud. Disse medlemmer er skrittspartiet og Kristelig Folkeparti bekymret for de forskjeller som har utviklet seg der viser til at mange bruker hele livet sitt til å bearbeide større kommuner med systematisk oppfølging av vonde opplevelser fra barne- og ungdomsårene. Seks skolen oppnår bedre resultater enn mindre kommu- av ti barn og unge som blir henvist til barnepsykia- ner som ikke evner å følge opp fordi man enten triske institusjoner, har opplevd å bli mobbet. Flere mangler kompetanse og/eller ressurser til dette. tusen elever gruer seg hver eneste dag til å gå på sko- Utviklingen av et A- og B-lag i skolen er alvorlig og len. D i s s e m e d l e m m e r mener kampen mot mob- må reverseres gjennom målrettede tiltak for å styrke bing i skolen må intensiveres og at ingen skal behøve og veilede skoler og kommuner som sliter med dår- å grue seg til å gå på skolen på grunn av mobbing. lige resultater. D i s s e m e d l e m m e r mener økningen vi har sett de senere årene viser at kampen mot mobbing ikke er Mobbing gjort en gang for alle. Den må føres hele tiden. D i s s e m e d l e m m e r viser til sine forslag i K o m i t e e n vil peke på at trygghet og trivsel er Innst. S. nr. 127 (2009–2010) om å utforme krav til viktig for læring. Elevundersøkelsen 2009 viser at skolene om at de enten skal ha et antimobbeprogram rundt 5 pst. av elevene opplever mobbing på skolen eller en forpliktende handlingsplan mot mobbing. en eller flere ganger i uken. Dette er uakseptabelt, og D i s s e m e d l e m m e r mener at for å unngå det krever tydelige skoleledere. Elever som trives, mobbing trenger vi tydelige voksne, engasjerte lærer lettere. lærere og politikere, og medelever som bryr seg. D i s s e m e d l e m m e r har tro på at det er mulig å få Komiteens flertall, medlemmene fra til en holdningsendring, uten at vi dermed er kvitt alle Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- problemer. For d i s s e m e d l e m m e r er dette et ver- p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til at innsatsen dispørsmål. Det dreier seg dypest sett om menneske- mot mobbing har blitt trappet opp de siste åra, og at verd og likeverd. Vi trenger en dyp mobilisering av flere tiltak er under utredning, blant annet når det holdninger basert på at vi har bestemt oss for at vi gjelder å vurdere tiltak for å styrke rettssikkerheten til ikke vil ha mobbing i skolen. elever som utsettes for mobbing. Et nytt Manifest mot mobbing ble undertegnet av regjeringen og sen- Komiteens medlemmer fra Frem- trale parter februar 2009, bevilgningene til arbeid s k r i t t s p a r t i e t mener at altfor lite er blitt gjort med bedre læringsmiljø er økt, og Utdanningsdirek- med hensyn til mobbing i skolen. Undersøkelser fra toratet har lansert satsingen Bedre Læringsmiljø som Senter for atferdsforskning og elevundersøkelsen skal bidra til at alle skoler arbeider systematisk mot 2009 viser at mobbingen har økt de siste ni årene, og mobbing. F l e r t a l l e t er tilfreds med at tema for at 50 000 barn blir mobbet hver uke. Likevel er ingen nasjonalt tilsyn i 2010 skal være ivaretakelsen av konkrete tiltak blitt iverksatt for å bedre situasjonen. elevenes psyko-sosiale læringsmiljø, og at dette tilsy- D i s s e m e d l e m m e r mener at lærerne i enda net vil videreføres i 2011. høyere grad må være seg sitt ansvar bevisst, og slå F l e r t a l l e t viser til at det er tatt mange grep for ned på mobbing umiddelbart. Sterkere individuell å styrke innsatsen mot mobbing, og at det jobbes med oppfølging av elevene, større vekt på disiplin, orden å vurdere tiltak som kan styrke kampen mot mobbing og oppførsel, og sterkere sanksjonsmulighet for lærer ytterligere. og skoleledelse vil være tiltak med positiv effekt på dette området. Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener inn- Komiteens medlem fra Kristelig Fol- satsen mot mobbing i skolen må intensiveres. Kam- k e p a r t i viser til sine forslag i Dokument 8:9 S pen for en mobbefri skole må være et kontinuerlig (2009–2010), jf. Innst. S. nr. 127 (2009–2010), om arbeid i møte med stadig nye elevkull. Antimobbear- bl.a. å innføre et mobbeombud i hvert fylke. beidet må forplikte alle parter i skolen til innsats etter mønster av Manifest mot mobbing initiert av Bonde- Kunnskapsløftet vik II-regjeringen i 2002. Høy oppmerksomhet rundt K o m i t e e n viser til at norsk skole de senere mobbing førte til en klar nedgang i perioden frem til årene har gått igjennom en rekke reformer. K o m i - 2004. D i s s e m e d l e m m e r mener antimobbear- t e e n understreker at det å skape et godt utdannings- beidet i større grad må bygge på tiltak med dokumen- system og bygge opp kompetansen i utdanningssek- tert effekt. Nulltoleranselinjen må videreføres for å toren er et langsiktig arbeid. Det er positivt at synliggjøre hvor alvorlig samfunnet ser på mobbe- kunnskapsministeren har varslet at det skal legges problemene i skolen. vekt på kontinuitet og på å unngå skippertak, samti- Innst. 192 S – 2009–2010 19 dig som det skal jobbes med utvikling og endring i D i s s e m e d l e m m e r mener det er viktig å for- takt med skolens og samfunnets behov. Det er nød- berede elevene på økte faglige krav oppover i skolen vendig at skolen får tilstrekkelig ro til å få Kunn- og legge bedre til rette for at flere elever kan få et best skapsløftet til å virke etter intensjonene. De neste mulig utbytte av grunnopplæringen. Professor i peda- årene må preges av stabilitet i skolen. Vi vil videreut- gogikk Erling Lars Dahle ved Universitetet i Oslo har vikle Kunnskapsløftet, som ble innført i 2006, gjen- blant annet pekt på svake krav til prestasjoner på bar- nom klarere nasjonal styring for å oppnå viktige kva- netrinnet og ingen vurderingspraksis som et problem litetsmål i skolen. Det er bedre å ha fokus på hva som og en mulig forklaring på at elever sliter i ungdoms- kan gjøres med de utfordringene som gjenstår enn å skolen. Lite trykk på faglig læring i barneskolen gir gjennomføre nye og store reformer. mange elever uventede utfordringer på ungdomstrin- K o m i t e e n viser til at undersøkelsen TIMSS net. Med bakgrunn i dette mener d i s s e m e d l e m - 2007 viser tegn til bedring ved at norske elever på m e r det er nødvendig med en fornyet gjennomgang 4. trinn har en fremgang i matematikk og naturfag fra av vurderingspraksis i barneskolen med særlig fokus TIMSS 2003. Dette er også tilfelle for matematikk på på mellomtrinnet. For mange er karakterer en kjem- pemotivasjon til å yte. Men karakterer må ledsages 8. trinn. av skriftlig og muntlig vurdering av den enkelte elev. Særlig er det viktig med foreldresamtaler og skriftig Komiteens medlemmer fra Frem- tilbakemelding. skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- p a r t i o g V e n s t r e konstaterer at norske elevers Komiteens medlemmer fra Frem- leseferdigheter viser en positiv utvikling og har med s k r i t t s p a r t i e t vil videre innføre karakterer i interesse merket seg at forskerne mener forklaringen orden og oppførsel fra 3. klasse, og karakterer i fag på denne fremgangen er at det er etablert stor grad av fra 5. klasse. Dette vil ytterligere bidra til fokus på konsensus om innlæringsmetoder for lesing. D i s s e både sosial og faglig kompetanse, og gi målbare m e d l e m m e r mener det er viktig å bygge videre på resultater til nytte for både skolen, eleven og forel- erfaringene fra lesing for om mulig å legge grunnlag drene. for tilsvarende forbedringer i andre nøkkelfag der utviklingen ikke er like oppmuntrende. For eksempel Komiteens medlemmer fra Høyre viser TIMSS Advanced 2008 en klar og markert til- understreker at det er Høyres oppfatning at karakterer bakegang i norsk elevers prestasjoner både i matema- bør kunne gis fra 5. klasse i utvalgte fag. Elevunder- tikk og fysikk i det siste året i videregående skole. søkelsen 2009 viser at de aller fleste elevene trives Dette er elever som har fulgt M87 og L97 i grunnsko- godt på skolen, men får lite veiledning i hva de bør len og Reform 94 gjennom hele videregående skole. gjøre for å bli bedre. D i s s e m e d l e m m e r mener karakterer er den mest presise tilbakemeldingen på Komiteens medlemmer fra Frem- faglig nivå vi har. skrittspartiet, Høyre og Venstre mener sterkere foreldreinvolvering forutsetter at skolen Tidlig innsats praktiserer stor grad av åpenhet for å få til god og K o m i t e e n viser til at barn har stor evne til å meningsfylt kommunikasjon mellom skole og hjem lære mye og fort, derfor må tiden brukes godt. Vaner om både faglig og sosial utvikling hos elevene. I og arbeidsmetoder vi lærer som barn henger med oss denne sammenheng vil d i s s e m e d l e m m e r vise hele livet. Derfor må de være gode, og de må sette oss til et prøveprosjekt i Oslo-skolen der for eksempel i stand til å tilegne oss kunnskap hele livet. K o m i - Apalløkka ungdomsskole skal gi foreldre informa- t e e n mener derfor at en videreføring av de siste fem sjon om kunnskapsnivået, trivsel og resultater på års hovedstrategi med tidlig innsats er et av de viktig- nasjonale prøver, også gjennom skriftlig tilrettelagt ste tiltakene for bedre læring. Å satse ekstra på de informasjon til hjemmet. laveste klassetrinnene, og ta raskt tak i problemer som oppstår i tidligere skoleår i skolegangen, gir Komiteens medlemmer fra Frem- mulighet for en bedre start på skoleløpet for elevene. s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e vil vise til Statistisk sentralbyrås sammenfatning av siste tiårs internasjo- Komiteens medlemmer fra Frem- nale undersøkelser av norske elevers kunnskaper skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- (PIRLS, PISA og TIMSS) som viser nedgang innen p a r t i o g V e n s t r e vil i denne forbindelse peke på sentrale områder, selv om det også er tendenser til nødvendigheten av å styrke den spesialpedagogiske forbedring. D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at kompetansen i skolen, noe som også er i tråd med lavt læringstrykk og svak vurderingskultur er blant anbefalingene i NOU 2009:18 Rett til læring (Midt- forklaringene som trekkes frem. lyng-utvalget). 20 Innst. 192 S – 2009–2010

D i s s e m e d l e m m e r viser til Dokument 8:4 S Kvalitet i skolen, jf. Innst S. nr. 42 (2008–2009), i (2009–2010) hvor det tas til orde for at mer spesial- gjennomføringen av Kunnskapsløftet og i arbeidet pedagogisk kompetanse bør lokaliseres på den med en ny og bedre lærerutdanning. K o m i t e e n enkelte skole i forbindelse med tettere oppfølging av understreker at samtidig som det arbeides med å ruste den enkelte elev de første skoleårene, og at det må elevene bedre faglig i grunnskolen, må det legges til settes av midler til dette. rette for at elever som har for svake grunnleggende ferdigheter når de begynner i videregående får den Komiteens medlemmer fra Frem- nødvendige støtten til dette. De obligatoriske kartleg- skrittspartiet, Høyre og Venstre vil legge gingsprøvene som er innført i videregående og særlig vekt på viktigheten av tidlig innsats, kartleg- grunnskolen skal bidra til å avdekke slike problemer. gingsprøver og tilbakemeldingskulturen i skolen. En K o m i t e e n viser til den klare sammenhengen effektiv og konstruktiv tilbakemeldingskultur med mellom svake grunnleggende ferdigheter etter ung- høy grad av foreldreinvolvering er gode verktøy for å domsskolen og risikoen for frafall i videregående. få taklet problemer i en tidlig fase – slik vil elevene Tilbud om forkurs, kortere kurs, eller halvt års kurs i få en bedre start på sitt skoleløp. basisfag kan være en måte å bidra til at elever med svake grunnleggende ferdigheter eller manglende Komiteens medlemmer fra Frem- kompetanse i fag kan få større mulighet til å gjen- s k r i t t s p a r t i e t vil legge særlig vekt på viktigheten nomføre videregående opplæring. av tidlig innsats allerede fra og med første klasse. En K o m i t e e n viser til at dette er en problemstil- ser i dag tendenser til at elever med spesielle utfor- ling som ikke bare gjelder ungdom i videregående dringer i læringssituasjonen ikke blir tatt tak i og opplæring, men også ungdom som ikke begynner i, fulgt opp på tilstrekkelig måte og bare blir skjøvet eller som dropper ut av, videregående skole og oppover i systemet og gjennom skoletrinnene. En må voksne som ikke har tatt eller fullført/bestått videre- få en større og bedre tilbakemeldingskultur i skolen. gående opplæring. Disse må få tilbud om opplæring D i s s e m e d l e m m e r understreker at kartleggings- som kan gi den kompetansen de trenger for å gjen- prøvene er en viktig del av denne, og er et godt hjel- nomføre videregående opplæring. pemiddel for lærerne for å tilpasse undervisningen K o m i t e e n mener det er viktig at det legges til etter faglig nivå. Videre mener d i s s e m e d l e m - rette for opplæringstilbud for disse gruppene. m e r at det er viktig at kartleggingsprøvene både skal K o m i t e e n er kjent med at det finnes gode prosjek- brukes for å kartlegge de elevene med faglige utfor- dringer, men også de faglig sterke elevene. Videre må ter og ordninger i fylkene som det kan høstes erfarin- resultatene som fremkommer av disse sees i sam- ger fra. Det kan blant annet vises til Arbeidsinstituttet menheng med de nasjonale prøvene hvorav hver i Buskerud som gir tilbud til elever som har behov for elevs progresjon blir sett på. et alternativ til skole hvor de kan få veiledning og D i s s e m e d l e m m e r mener videre at lekseprø- hjelp til å komme videre med valg av utdanning og ver, ordinære prøver og annen type testing av elever yrke. K o m i t e e n ber regjeringen gjennomgå hvilke er en sentral og viktig del av skolehverdagen. Disse tilbud som finnes til denne gruppen ungdom og er viktige for lærerne slik at de kan følge den faglige hvilke resultater som oppnås. K o m i t e e n ber regje- utviklingen til hver enkelt elev, og slik også sørge for ringen komme tilbake med en vurdering av hvordan en dynamisk tilpassing av en faglig differensiert slike tilbud med dokumentert effekt, kan gjøres til- undervisning. Videre vil d i s s e m e d l e m m e r gjengelig i alle fylker. understreke at det her er viktig at resultatene faktisk blir fulgt opp av læreren. Videre mener d i s s e Fraværsreglement m e d l e m m e n e at resultatene fra disse prøvene sys- Både erfaringen fra mange skoler og forskere tematisk skal bli presentert for foreldrene slik at disse peker på at mye fravær fra skolen etter all sannsynlig- holdes kontinuerlig oppdatert om deres barns utvik- het fører til økt frafall fra videregående opplæring. ling. Videre skal også skoleledelsen ha ansvar for at Det er derfor k o m i t e e n s oppfatning at regelverket disse følges opp dersom de ikke viser tegn til forbe- for ugyldig fravær bør strammes inn. dring. K o m i t e e n understreker behovet for å gjen- nomgå regelverket for fravær i skolen med sikte på å Grunnleggende ferdigheter få fraværet ned og tydeliggjøre elevenes ansvar for K o m i t e e n viser til at det er tett sammenheng egen skolegang. mellom svake resultater i ungdomsskolen, høyt fra- K o m i t e e n viser til at en rekke fylker og skoler vær og frafall i videregående opplæring. K o m i t e e n har oppnådd gode resultater med å redusere fraværet, viser til at det å styrke elevenes læringsutbytte i og at det er viktig å få til en god utveksling av eksem- grunnskolen er mål i St.meld. nr. 31 (2007–2008) pler på slik god praksis. Innst. 192 S – 2009–2010 21

K o m i t e e n vil understreke nødvendigheten av uakseptabelt og eleven ikke har den nødvendige fag- klare regler for fravær og av at ugyldig fravær skal ha lige plattform for å gå videre. konsekvenser. Det bør være tydelig at takker man ja D i s s e m e d l e m m e r understreker viktigheten til skoleplass, innebærer det at eleven følger den gitte av å se fravær fra grunnskolen og frafall i videregå- skolens reglement. ende opplæring i sammenheng. Denne realiteten for- K o m i t e e n viser i denne sammenheng til at sterker behovet for økt fokus på problematikken kunnskapsministeren i Stortinget varslet en gjennom- rundt fravær, og på hvordan en kan bekjempe dette gang av fraværsreglementene. Kunnskapsdeparte- problemet. mentet har nå sendt på høring et forslag som vil skjerpe reglene for fravær. K o m i t e e n er oppmerk- Komiteens medlemmer fra Frem- som på problemstillingen knyttet til fravær og vurde- s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e vil tydeliggjøre både ring i det enkelte fag. Mye fravær kan gi manglende nasjonale myndigheters ansvar for å sikre et godt grunnlag for å gi karakter i fag. K o m i t e e n har mer- regelverk for innstramminger på området, samt den ket seg at dette også er en problemstilling kunnskaps- enkelte skoleledelse og skoleeiers ansvar for å følge ministeren er oppmerksom på. K o m i t e e n ber opp enkeltelever lokalt. D i s s e m e d l e m m e r regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet registrerer regjeringens fremlagte forslag til endrin- måte i begge disse sakene knyttet til fravær. ger mars 2010 og forventer at nye innskjerpede regler trer i kraft allerede ved skoleårets start høsten 2010. Komiteens medlemmer fra Frem- skrittspartiet, Kristelig Folkeparti og V e n s t r e viser til at regjeringen vil skjerpe kravene Komiteens medlemmer fra Høyre til fraværsføring på vitnemål. I dag skal alt fravær på mener det er behov for en oppryddig med hensyn til 8.–10. trinn og i videregående føres på vitnemålet. praktisering av gjeldende fraværsregler. Hensikten er Dersom fraværet skyldes noen nærmere bestemte å sikre en mer ensartet forståelse av hva som kan god- forhold, som for eksempel helse- og velferdsgrunner, kjennes som fravær kombinert med krav til elevens arbeid som tillitsvalgt, politisk arbeid, hjelpearbeid, tilstedeværelse i et fag for å få karakterer. Det er lovpålagt oppmøte og representasjon i arrangementer videre grunn til å stille spørsmål om bruken av egen- på nasjonalt og internasjonalt nivå, kan inntil 14 sko- meldinger fungerer som ønsket. ledager pr. år likevel strykes av vitnemålet. D i s s e m e d l e m m e r er overrasket over at D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at regje- kunnskapsministeren i mars 2010 presenterer nye ringen nå går inn for at antall dager som kan strykes retningslinjer for fravær for skoleåret 2010/2011 og fra vitnemålet reduseres til inntil 10 skoledager pr. år. ikke har fanget opp vesentlige sider ved fraværspro- I tillegg til at det foreslås strengere krav til dokumen- blemet. Skjerpede krav til dokumentasjon for å få tasjon. godkjent fravær og fravær ført på vitnemålet er skritt Disse medlemmer ser det som verdifullt at i riktig retning, men tiltakene for å få fraværet videre elever engasjerer seg i frivillig arbeid og mener at å ned og særlig timefraværet, mangler. Det foreligger legge hindre for elevenes deltakelse i for eksempel heller ikke samlet oversikt over omfang og utvikling internasjonalt eller politisk arbeid ikke er veien å gå i timefravær i den videregående skolen. for å få ned frafallet i videregående opplæring. Med bakgrunn i dette fremmer d i s s e m e d - l e m m e r følgende forslag: Komiteens medlemmer fra Frem- skrittspartiet, Høyre og Venstre deler «Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre og inn- mange arbeidsgiveres bekymring for at en negativ skjerpe reglene for alt fravær og innføre minstekrav fraværskultur i videregående opplæring skal for- til deltagelse for å ha rett til karakterer i et fag.» plante seg videre med elevene ut i arbeidslivet. På samme måte som arbeidsgiverne stiller krav til sine Lekser og helhetlig skoledag ansatte, må skolen stille krav til ungdommene. Rett til skoleplass må ledsages av en tydelig plikt for K o m i t e e n er i likhet med meldingen bekymret eleven til å delta, enten det er i klasserommet eller i for at skolen fortsetter å reprodusere sosiale forskjel- lærebedriften. ler. Ulikhet med hensyn til foreldres utdanning påvir- D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at lærere ker blant annet utbyttet av hjemme- og egenarbeid. peker på høyt timefravær som et betydelig problem K o m i t e e n ser at lekser er viktig for å lære ele- fordi det svekker grunnlaget for vurdering og fordi vene å ta ansvar, repetere skoleoppgaver og gjøre det elever som er mye borte, får mindre utbytte av opp- mulig for foreldre å følge skolearbeidet. Det er spesi- læringen. Retten til videregående opplæring kan ikke elt viktig at lekser blir fulgt opp av lærerne i etter- bety rett til karakter dersom timefraværet i faget er kant. 22 Innst. 192 S – 2009–2010

Men komiteens flertall, medlemmene betydning at lekser blir fulgt opp på en faglig forsvar- fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Ven- lig måte. streparti og Senterpartiet, mener at lekser, slik vi kjenner dem i dag, virker sosialt skeivforde- Komiteens medlemmer fra Høyre lende. F l e r t a l l e t vil derfor at man viderefører mener lekser fyller en viktig funksjon i kontakten arbeidet med å begrense den sosial skeivfordelinga, skole/hjem og for å legge til rette for at foreldre kan blant annet ved å satse videre på ordninger med lek- følge med i egne barns utvikling på skolen. Skolen sehjelp og utviklingen av helhetlig skoledag. må legge til rette for lekser som motiverer til økt inn- sats i skolearbeidet og er nødvendig for at fagstoff Komiteens medlemmer fra Frem- kan bli bedre bearbeidet og forstått slik at elevene er skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- i stand til å anvende kunnskapen i nye sammenhen- p a r t i o g V e n s t r e vil understreke at debatten om ger senere. Lekser fra første klasse er viktig for å en «leksefri skole» er et blindspor. D i s s e m e d - legge grunnlag for gode arbeidsvaner oppover i sko- l e m m e r viser til den viktige rollen lekser har i len. D i s s e m e d l e m m e r ser positivt på at det leg- norsk skole. Foruten den læringen lekser gir elevene ges til rette for ordninger med leksehjelp, og mener når det gjelder å disponere tid, tilegne seg og repetere slik leksehjelp er av særlig betydning når elevene blir kunnskap samt arbeide selvstendig, er lekser svært eldre og mange foreldre kan ha vanskeligheter med å viktige i forhold til hjem/skole-samarbeidet. D i s s e hjelpe til. m e d l e m m e r vil videre advare mot å tro at elevenes læring kommer uten egeninnsats og det å ta ansvar for egen læring. Derfor må det fortsatt være rom for Komiteens medlemmer fra Kristelig lekser i norsk skole. Det er imidlertid avgjørende at F o l k e p a r t i o g V e n s t r e viser til at regjeringen leksene følges opp i skolen for å ha en funksjon, og har hatt et ensidig fokus på heldagsskolen. I stedet for at de skal oppfattes som relevante av elever, lærere mer kunnskap, større kvalitet og flere og enda bedre og foresatte. D i s s e m e d l e m m e r har tiltro til at lærere ser det ut til at flere timer er denne regjerin- dyktige lærere og skoleledere bruker lekser på en for- gens eneste svar på de fleste av skolens utfordringer. nuftig måte, og vil påpeke at det faktisk er lærerne D i s s e m e d l e m m e r mener det er viktigere at res- selv som må vurdere den pedagogiske bruken av lek- sursene brukes på å sikre at allerede eksisterende ser. I den grad bruken av lekser fører til sosiale for- timer gir bedre læring og på å gi flere og enda bedre skjeller mener d i s s e m e d l e m m e r at det er langt lærere i skolen. D i s s e m e d l e m m e r mener det mer fruktbart med en debatt om hvordan vi bedre kan ikke finnes dokumentasjon på at flere timer gir flin- systematisere arbeidet med lekser fremfor å kreve at kere elever. leksene skal forsvinne. Fellesskap i klasserommet Komiteens medlemmer fra Frem- K o m i t e e n mener det er viktig for elevenes skrittspartiet og Kristelig Folkeparti ser læringsutbytte at elevene opplever et godt læringsfel- positivt på lekser. For det første er lekser et sentralt lesskap, at det er god klasseledelse, struktur i opplæ- bindeledd mellom foreldre, elev og skole. Gjennom ringen og høy lærerkompetanse. barnas leksearbeid får foreldrene anledning til å ta del K o m i t e e n vil i denne sammenheng vise til pro- i skolehverdagen og følge barnets faglige utvikling. Samtidig er lekser viktige for å lære barna å arbeide fessor i pedagogikk Thomas Nordahls forskning som selvstendig, samt at de får trening i å arbeide med blant annet viser at det i fellesskapet/klassen er mer aktiv informasjonshenting og kunnskap. Dette er et sosial støtte fra medelever, tydelige forventninger og viktig bidrag i modningsprosessen til eleven i forbin- krav i omgivelsene og at elevene dermed lærer mer. delse med videre læring. (Kilde: Skolen og elevenes forutsetninger: om tilpas- set opplæring i pedagogisk praksis og forskning.) Komiteens medlemmer fra Frem- Denne forskningen støttes blant annet av John Hat- s k r i t t s p a r t i e t vil imidlertid understreke at lekser ties rapport «Visible Learning, A synthesis of over først og fremst skal være repeterende og forbere- 800 meta-analyses relating to achievement». dende i forhold til stoff man lærer på skolen. Videre K o m i t e e n vil videre vise til at disse funnene er det viktig at leksearbeidet følges aktivt og kon- også trekkes fram i PISA 2006 hvor resultatene viste struktivt opp fra skolens side, på en måte som er til- at de største variasjonene ikke går mellom skolene, passet elevenes evner og faktiske arbeidsinnsats men mellom elever i en og samme skole eller klasse- D i s s e m e d l e m m e r er positive til leksehjelp i rom. PISA 2006 avdekket blant annet at prestasjoner skolen, men mener at det må stilles kompetansekrav for to elever som går i samme skole i Norge, kan til- til de som skal utføre leksehjelp, da det er av stor svare en forskjell på hele to års læring. Innst. 192 S – 2009–2010 23

Komiteens flertall, medlemmene fra skap utdypes dette videre og er et sentralt element i Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- faget. parti, Kristelig Folkeparti, Senterpar- K o m i t e e n ser det som viktig at lokale folke- t i e t o g V e n s t r e , vil i denne sammenheng vise til valgte følger opp resultatene i skolen tettere. K o m i - behandlingen av St.meld. nr. 31 (2007–2008) der det t e e n viser til at kommunene er pålagt å utarbeide en ble understreket at opplæringen skal skje innenfor årlig rapport om kvaliteten i skolen. De nasjonale rammen av et sosialt fellesskap og opplæringsloven prøvene bør følges aktivt opp på kommune- og sko- § 8-2 ble foreslått endret. Lovendringene trådte i lenivå. Frafallsutviklingen bør også følges tett på kraft 1. august 2009. F l e r t a l l e t mener at disse skoleeiernivå, og skolene må møte krav og forvent- endringene ivaretar behovet for en mer sammenholdt ninger til høy gjennomføring – samtidig som det gis undervisning. rammebetingelser og faglig støtte som kan sikre dette. Komiteens medlemmer fra Frem- skrittspartiet, Høyre og Venstre vil vise til Komiteens medlemmer fra Frem- at forskning på effekten av innsatsfaktorer i skolen skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- ikke gir støtte til ideen om lovregulert elevgruppe- p a r t i o g V e n s t r e mener at den lokalpolitiske størrelse. debatten om skolens innhold er helt avgjørende for å sikre en positiv utvikling i skolen, og håper at den Komiteens medlemmer fra Frem- årlige rapporten om kvalitet i skolen som skal utar- s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser til at professor i beides på kommunalt nivå kan bidra til å bevisstgjøre pedagogikk ved Høgskolen i Hedmark, Thomas skoleeiers viktige ansvar for mer enn bare bygninger, Nordahl, advarer mot å tro at bestemte tall på klasse- vedlikeholdsbehov mv. D i s s e m e d l e m m e r vil størrelse er et svar på skolens utfordringer. Han påpe- videre understreke at det er skoleeiers ansvar å sørge for at rektorer og andre med lederansvar i skolen får ker at økt lærertetthet er det dyreste tiltaket man kan mulighet til å gjennomføre kompetanseheving, både ha i skolen, og det er et av de tiltakene som har minst i skoleledelse og på fagområder som kan bidra til å effekt. styrke ledelsen av skolen. Staten må legge til rette for at universiteter og høyskoler oppretter relevante stu- K o m i t e e n understreker målet om en inklude- dietilbud. D i s s e m e d l e m m e r mener det er viktig rende skole hvor alle elever får den nødvendige støt- at rektor og øvrig ledelse ved skolen får egen utdan- ten til både å utvikle sine talenter, takle utfordringer ning i skoleledelse både før og etter ansettelse. Rek- og vansker. K o m i t e e n viser til NOU 2008:18 Rett tor må for øvrig gis rom til å bruke mer tid på å være til læring, og ser behovet for en gjennomgang av pedagogisk leder og mindre tid på administrative hvordan elever med særlige behov for oppfølging oppgaver. kan sikres slik støtte. K o m i t e e n imøteser den poli- tiske oppfølgingen av utredningen. Mer praktisk rettet ungdomstrinn God skoleledelse K o m i t e e n støtter et større innslag av praksis på ungdomstrinnet og visjonen om sterkere praksisret- K o m i t e e n understreker betydningen av god ting og tiltak som muliggjør dette. ledelse på alle trinn i utdanningssystemet. Tettere K o m i t e e n vil understreke viktigheten av at det oppfølging av resultater, bedre faglig veiledning og legges til rette for en mer praktisk tilnærming til lære- god ressursutnyttelse er viktige faktorer som god stoffet i alle fag. Det er derfor viktig at skolen har ledelse kan bidra til både på myndighetsnivå, skole- utstyr til praktiske øvelser, oppdaterte og bruker- nivå og i klasserommet. K o m i t e e n ser det som vik- vennlige praksisrom, musikkrom og realfagslabora- tig at det er etablert et nasjonalt utdanningstilbud på torier. 30 studiepoeng for rektorer fra høsten 2009, og at K o m i t e e n viser til forskrift til opplæringslo- dette tilbudet skal utvides i 2010. Det er beregnet at ven om muligheten til å omdisponere inntil 25 pst. av fra 2011 tas ca. 600 rektorer inn hvert år. timene i enkelte fag for enkeltelever som et tiltak for Det vises videre til at i stortingsmeldinga om bedre måloppnåelse. lærerutdanningen omtales ledelse av læringsproses- ser som en av sju kjernekompetanser for lærere Komiteens medlemmer fra Frem- (St.meld. nr. 11 (2009–2009), jf. Innst. S. nr. 185 skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- (2008–2009)). K o m i t e e n imøteser at dette skal p a r t i o g V e n s t r e vil understreke at det må være gjenspeiles i rammeplan for lærerutdanning i form av et grunnleggende prinsipp at skolen har en viss frihet krav til kompetanse i klasseledelse og ledelse av til å fokusere på den enkelte elevs egenskaper og læringsprosesser. I faget pedagogikk og elevkunn- behov framfor et pålagt antall timer teoretisk under- 24 Innst. 192 S – 2009–2010 visning. Ordningen med utplassering i yrkeslivet må avgjørende at faget ikke binder elevene til å fortsette også forenkles slik at elever med behov for alternativ med yrkesfag i videregående. D e t t e m e d l e m opplæring kan få det. mener at alle vil kunne ha nytte av praktiske fag i D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at bare 71 skolen uansett evner og anlegg. D e t t e m e d l e m kommuner av de 230 kommunene som søkte om å få mener det vil være mer viktig å få tilbake valgfagene være med i den nasjonale ordningen med praktiske i ungdomsskolene. Både arbeidslivsfag og 2. frem- arbeidslivsfag fikk være med skoleåret 2010/2011. medspråk vil her kunne være mulig å velge for de D i s s e m e d l e m m e r forutsetter at alle landets som ønsker det, og alle vil kunne stå fritt til å velge kommuner får være med fra og med skoleåret 2011/ studiespesialisering eller yrkesfag etter 10. klasse. 2012. D e t t e m e d l e m viser til Kristelig Folkepartis alter- native statsbudsjett for 2010, hvor det ble foreslått å Komiteens medlemmer fra Frem- omprioritere 15 mill. kroner som skulle gå til utprø- skrittspartiet, Kristelig Folkeparti og ving av arbeidslivsfaget til i stedet å gå til utprøving V e n s t r e er positive til å gjeninnføre ordningen med av praktisk rettet teori i ungdomsskolen. praktiske tilvalgsfag i 8.–10. klassetrinn. Kartlegging og kunnskapsdeling Komiteens medlemmer fra Kristelig K o m i t e e n mener at resultatene fra nasjonale Folkeparti og Venstre er glad for at regjerin- prøver og kartleggingsprøvene er nyttige verktøy gen nå endelig går inn for et større innslag av praksis både for lærerne, elevene, foreldrene og skoleeierne. på ungdomstrinnet, og håper dette vil innebære et kursskifte i regjeringens skolepolitikk. D i s s e Komiteens flertall, medlemmene fra m e d l e m m e r har merket seg at regjeringen tidli- Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- gere utelukkende har valgt å sette fokuset på behovet parti, Kristelig Folkeparti, Senterpar- for tidlig innsats. D i s s e m e d l e m m e r er ikke t i e t o g V e n s t r e , ser det som viktig at de nasjo- uenig i at dette er viktig, men har konstatert at regje- nale prøvene følges opp på skoleeiernivå og brukes ringen glemmer ungdomsskolen. Til tross for gjen- til å utjevne kvalitetsforskjeller mellom skoler og tatte oppfordringer fra disse partier har regjeringen valgt å konsentrere innsatsen om å få flere timer på kommuner. barnetrinnet i stedet for å ta tak i ungdomsskolens store utfordringer. En virkelig satsing på ungdoms- Komiteens medlemmer fra Frem- skolen må, etter disse medlemmers mening, skrittspartiet, Høyre og Venstre mener det også innebære en økonomisk satsing. D i s s e m e d - er viktig at de nasjonale prøvene følges opp på skole- l e m m e r viser til at det er gjort lite eller ingen forsk- leder- og skoleeiernivå, og at de aktivt brukes som et ning på dette området. Undervisningen er for teori- verktøy til å heve kvaliteten på undervisningen og få tung, det er store utfordringer knyttet til bråk og uro, skolene opp på et høyere nivå. Målet med nasjonale og mange lærere gruer seg for å jobbe på dette trin- prøver er forbedring, ikke rangering. net. Det er grunn til å tro at dette forplanter seg videre og fører til at vi har en dramatisk høy frafallsprosent Komiteens medlemmer fra Frem- i videregående. D i s s e m e d l e m m e r mener det s k r i t t s p a r t i e t mener at de nasjonale prøvene bør ikke hjelper med tidlig innsats, hvor alle skal med i innføres fra 4. og 7. klasse, da dette gir mulighet til å de første årene, når tiltakene avsluttes og elevene følge samme klasse over flere år. glemmes så snart de kommer til ungdomsskolen. D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for- Ungdomsskolen må bli en mestringsarena for barn og slag: unge. Når elever ikke henger med i det teoretiske, må de tilbys en mer praktisk skolehverdag. D i s s e «Stortinget ber regjeringen gjøre de nødvendige m e d l e m m e r mener blant annet at valgfagene bør endringer i forskrifter om nasjonale prøver slik at de gjeninnføres. D i s s e m e d l e m m e r mener det er kan gjennomføres i 4. og 7. klasse på grunnskolen.» behov for en langt sterkere satsing på kvalitetsutvik- ling i ungdomsskolen. K o m i t e e n har merket seg at utviklingen og bruken av kartleggingsverktøy i skoleverket har vært Komiteens medlem fra Kristelig Fol- god de siste årene. Kartleggingsprøver i lesing og k e p a r t i viser til regjeringens forslag om et nytt regning sikrer at særlige vansker når det gjelder disse arbeidslivsfag i ungdomsskolen. D e t t e m e d l e m grunnleggende ferdighetene kan avdekkes tidlig, slik vil understreke viktigheten av at dette faget må være at elevene kan få nødvendig støtte. I det videre arbei- for alle for å kunne være et bidrag til flere praktiske det bør det fokuseres spesielt på få på plass mekanis- fag i skolen. D e t t e m e d l e m ser det også som mer for en systematisk anvendelse og oppfølging av Innst. 192 S – 2009–2010 25 den nye innsikten kartleggingen gir skoleeiere og unge og voksne. Utvalget er kjent som Østberg-utval- beslutningstakere. get, og avgir sin rapport 1. juni 2010. K o m i t e e n mener det er viktig å få på plass sys- K o m i t e e n viser også til at overgangsordningen temer for kunnskapsspredning mellom de ulike for- om eksamen for norsk som andrespråk er forlenget i valtningsnivåene og skoleeierne, samt mellom skole- påvente av rapporten til Østberg-utvalget, slik at eierne. De grepene som skal til for å forbedre opplæ- disse elevene kan ta en eksamen som er tilrettelagt ringen på den enkelte skole må gjennomføres lokalt. for elever som ikke har fulgt ordinær norskopplæring Derfor er kunnskap om egnede virkemidler og nød- lenge. Fra skoleåret 2009–2010 kan elever som har vendige ressurser lokalt en forutsetning for at kart- rett til særskilt språkopplæring i videregående opplæ- leggingen i praksis skal føre til en forbedret opplæ- ring, få bruke inntil to år ekstra i videregående opp- ring i den norske skolen. læring. Kommuner og fylkeskommuner får plikt til å kartlegge minoritetsspråklige elevers ferdigheter i Komiteens medlemmer fra Frem- norsk med sikte på å tilrettelegge tilpassede opplæ- skrittspartiet, Høyre og Venstre vil under- ringstilbud. K o m i t e e n imøteser Østberg-utvalgets streke at en god kartlegging av den enkelte elevs fer- innstilling som grunnlag for videre forbedringer i digheter og kunnskapsnivå de første skoleårene er utdanningstilbudet til elever med minoritetsspråklig helt avgjørende for at hver enkelt elev skal få relevant bakgrunn. oppfølging og tilpasset opplæring. D i s s e m e d - l e m m e r vil videre understreke at det er viktig med Komiteens medlemmer fra Frem- åpenhet om skolens tilstand og resultater på nasjo- skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- nale prøver og andre evalueringer, ikke bare for sko- p a r t i o g V e n s t r e viser til Oslo som et eksempel leeier, elever og foresatte, men også for offentlighe- til etterfølgelse. Oslo har etablert gode rutiner for ten. oppfølging av minoritetsspråklige elever. Et bredt spekter av arbeidsmåter og en fleksibel organisering Komiteens medlem fra Kristelig Fol- av opplæringen kjennetegner skolene. Blant annet er k e p a r t i er enig i viktigheten av nasjonale prøver det arrangering av egne opplæringstilbud bestående som et verktøy for lærere for å gi bedre læring til den av sommerkurs i ett eller flere basisfag for de elevene enkelte. D e t t e m e d l e m vil likevel påpeke at et som ønsker dette. Leseferdighetstest i 1.–2. klasse stadig økende prøveregime kan ha negativ effekt på har gitt særlig gode resultat. den praktiske undervisningen. D e t t e m e d l e m mener det er viktig å påse at ikke læringsarbeidet Bedre rådgivningstjeneste ensidig blir rettet inn mot prøvene. K o m i t e e n viser til at mange unge opplever at D e t t e m e d l e m mener det overordnede målet de ikke får god nok rådgivning når de står overfor en med utviklingen av kartleggingsverktøy i skolen er å av sitt livs viktigste beslutninger så langt. Rådgiv- gjøre opplæringen bedre for elevene og videreutvikle ningstjenesten må derfor rustes opp, slik at elevene institusjonene som lærende organisasjoner. Informa- får bedre støtte til å ta rett valg av videregående opp- sjons- og tilstandsvurdering skal først og fremst tjene læring, for å unngå frafall seinere. K o m i t e e n viser kvalitets- og organisasjonsutvikling, ikke brukes som til opprettelsen av faget utdanningsvalg i forbindelse grunnlag for ekstern kontroll og rangering av med Kunnskapsløftet som et viktig tiltak. læringsinstitusjonene. D e t t e m e d l e m ønsker der- K o m i t e e n viser til at rådgivningstjenesten de for ikke at prøveresultat blir brukt som kriterium for siste åra er tilført ekstra ressurser, at elevenes rett til sammenligning og rangering mellom skoler. Oppga- individuell rådgivning er presisert i lovverket og at ver og prøver skal primært ha en læringsfunksjon og det er utarbeidet veiledende kompetansekrav for råd- gi hjelp og motivasjon til videre læringsinnsats. givere. K o m i t e e n mener det er viktig å arbeide videre med tiltak som kan styrke rådgivningstjenes- Minoritetsspråklige elever ten. K o m i t e e n mener at det må rettes særskilt opp- K o m i t e e n ser også arbeidet med etablering av merksomhet til utfordringer som kan være spesielle fylkesvise karriereveiledningssentre som viktige i for minoritetsspråklige elever, og særlig for elever denne sammenhengen og som bidrag til å sikre god som kommer til Norge seint i utdanningsløpet. Dette sammenheng mellom behovene til det lokale arbeids- gjelder ikke minst opplæring i norsk, som er grunn- livet og ungdommens utdanningsvalg. K o m i t e e n leggende for at elevene skal kunne mestre de andre viser for øvrig til meldingen og slutter seg til de tiltak fagene. som der skisseres for å styrke rådgivningstjenesten. K o m i t e e n mener det er positivt at Kunnskaps- departementet har nedsatt et utvalg for gjennomgang Komiteens medlemmer fra Frem- av opplæringstilbudet til minoritetsspråklige barn, skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- 26 Innst. 192 S – 2009–2010 p a r t i o g V e n s t r e viser til SINTEFs delrapport så å bruke det til tilrettelegging, veiledning og støtte om rådgivningstjenesten på ungdomstrinnet, som når elevene begynner i videregående skole. avdekker manglende kvalitet og kompetanse i denne K o m i t e e n mener det må åpnes for en generell tjenesten, særlig innenfor yrkes- og studierådgivning. mulighet for elever på ungdomstrinnet til å ta fag fra D i s s e m e d l e m m e r merker seg at bare litt over videregående opplæring. I Kunnskapsløftet tas det en halvparten (59 pst.) av rådgiverne i skolen har utdan- rekke forbehold og det pekes på at det kan være ning eller kompetanse på området, og at deres inter- lokale utfordringer. K o m i t e e n vil peke på at det esse for etter- og videreutdanning er lav. skal være en lik rett til utdanning. Det må bety at sko- D i s s e m e d l e m m e r ser et klart behov for å leeiere må strekke seg langt for å gi denne typen opp- heve kvaliteten i rådgivningstjenesten. En inndeling læring dersom det er elever som møter kompetanse- av tjenesten i sosialrådgivning og yrkes- og utdan- kravene, og som ønsker denne typen utfordringer. ningsveiledning vil kunne legge til rette for en ren- K o m i t e e n merker seg at mulighet for elever på dyrking av de to rollene og tydeligere fokus i møte ungdomstrinnet til å ta fag fra videregående opplæ- med eleven. D i s s e m e d l e m m e r anser dagens ring er tatt inn i tildelingsbrev fra Utdanningsdirekto- kvalitet på rådgivningstjenesten som mangelfull og ratet for 2010. Og at det skal utarbeides og sendes på utilfredsstillende, og fremmer følgende forslag: høring et forslag til endring av forskrift til opplæ- ringsloven § 1-14 slik at denne retten utvides til å «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til gjelde generelt i tråd med meldingen. Stortinget med en plan for å heve kvaliteten og styrke K o m i t e e n er videre fornøyd med at departe- satsingen på rådgivningstjenesten.» mentet vil informere fylkeskommunene og elever i videregående skoler bedre om mulighetene for elever Komiteens medlemmer fra Frem- i videregående opplæring til å ta fag fra universiteter s k r i t t s p a r t i e t mener at det bør opprettes et nasjo- og høyskoler. Dette gjelder primært informasjon til nalt register over antall læreplasser, og hvilke typer elever i videregående skole. Universitets- og høysko- læreplasser det er behov for i offentlig og privat sek- leavdelingen kan være med ved å kvalitetssikre infor- tor, som et ledd i å styrke rådgivningstjenesten. Dette masjonen. vil bedre grunnlaget for rådgivningen elevene får i K o m i t e e n viser til det viktige arbeidet som er forhold til arbeidsmarkedet. gjort med å utarbeide eksempler på og informasjon om ordningen for å ta fag fra videregående opplæ- Komiteens medlemmer fra Kristelig ring. Folkeparti og Venstre har som ambisjon at alle skoler skal tilby utdannings- og yrkesveiledning Komiteens medlemmer fra Frem- gjennom et rådgiverteam bestående av en lærer/råd- skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- giver, en ekstern rådgiver – gjerne fra næringslivet – p a r t i o g V e n s t r e vil påpeke at det fortsatt – til og en foresatt dersom dette ønskes av elevene. For å tross for igangsatte tiltak – er behov for å styrke både ytterligere styrke rådgivernes kompetanse bør man den sosialpedagogiske rådgivningen og utdannings- på sikt innføre krav om gjennomført rådgiverutdan- og yrkesrådgivningen. Det må også settes inn økt ning på masternivå i forbindelse med tilsetting. oppmerksomhet på overgangen mellom grunn- og videregående skole som et ledd i styrkingen av råd- Disse medlemmer vil understreke at rådgiv- givningstjenesten. ning på ungdomstrinnet ikke bare handler om utdan- nings- og yrkesveiledning. Mange unge befinner seg i en krevende livsfase som samtidig skal kombineres Komiteens medlemmer fra Frem- s k r i t t s p a r t i e t viser til at det i dag er åpning for at med å ta avgjørende valg med konsekvenser for elever på lavere nivå får ta fag på høyere nivå, men at resten av livet. D i s s e m e d l e m m e r vil derfor ordningen er lite kjent. D i s s e m e d l e m m e r mener understreke at den sosialpedagogiske rådgivningen at det påligger skolen en informasjonsplikt overfor er avgjørende i ungdomsskolen og at det også her er barn og foreldre med hensyn til muligheten til å ta behov for en større satsing. videregående fag mens man går i grunnskolen. D i s s e m e d l e m m e r viser til at rådgivnings- Samarbeid mellom nivåer tjenesten i dag er for dårlig, og at det er gjort lite grep K o m i t e e n mener bredere og tettere samar- for en forbedring av denne situasjonen. Flere elever beidsrutiner må etableres mellom kommunenivå og føler at rådgiverne ikke har god nok kompetanse i sitt fylkesnivå, systemer for å fange opp faresignaler tid- rådgivningsarbeid, noe som skaper en usikker situa- ligere må på plass. Det er viktig med rutiner for over- sjon både for rådgiver og elev. Videre er det gjort en føring av informasjon og kunnskap. Informasjon fra undersøkelse som viser at mens rådgivere i videregå- avgiverskole til mottakerskole må settes i system for ende skole oppgir at de føler ansvar for frafallet i Innst. 192 S – 2009–2010 27 videregående opplæring, føler rådgivere i ungdoms- Komiteens medlemmer fra Frem- skolen dette selv i svært liten grad. D i s s e m e d - s k r i t t s p a r t i e t viser til en statistikk fra SSB som l e m m e r er bekymret over skoleeiers mangel på viser seg at av dem som startet sin videregående ansvarsfølelse overfor dette problemet og mener en i utdanning i 2003 var det kun 68 pst. som fullførte større grad også må ansvarliggjøre de ansatte i ung- videregående utdanning på normert tid. (SBBs domsskolen. Utdanningsstatistikk. Gjennomstrømning i videregå- D i s s e m e d l e m m e r vil også peke på at det fra ende opplæring (SBB 03.09.2009).) Problemet er regjeringshold er påpekt at rådgivningstjenesten må ekstra stort på yrkesfag. På yrkesfag er det hele 45 styrkes, men at ressursene til dette er opp til den pst. av elevene som ikke oppnår studiekompetanse på enkelte kommune og fylke. D i s s e m e d l e m m e r normert tid, og hele 28 pst. velger å slutte underveis. mener ressursspørsmålet således er en ansvarsfra- På allmennfag er problemet noe mindre – der er det skrivelse fra statens finansielle og organisatoriske 18 pst. som ikke oppnår studiekompetanse på nor- ansvar for rådgivningstjenesten. mert tid. Dette er et alvorlig problem både for sam- D i s s e m e d l e m m e r understreker viktigheten funnet og for elevene nettopp fordi det viser seg at de av en styrking av rådgivningstjenesten og viser til som dropper ut av skolen har større sjanse for å bli styrkingen av PROFRÅD med 950 000 kroner på arbeidsledig. Rapporten «Frafall fra videregående Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett. opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge D i s s e m e d l e m m e r mener at opplæring på voksne» (NTNU 2009) viser at en markant større individnivå er viktig i forhold til retten til tilpasset andel av dem som ikke har fullført utdanningsløpet, opplæring. Midtlyng-utvalgets rapport Rett til læring er uføretrygdede, sosialhjelpmottakere eller arbeids- (NOU 2009:18) peker på at skolen behandler barn og ledige, sammenlignet med dem som har fullført. unge for likt og dermed ikke tar nok hensyn til at Norge kan ikke konkurrere med andre land på mennesker er ulike. Videre pekte St.meld. nr. 30 kvantitet og pris, derfor er en videre utvikling og ver- (2003–2004) Kultur for læring på at når alle behand- diskaping avhengig av at Norge har godt utdannede les likt, skaper vi større ulikhet. Riktig medisin for mennesker, slik at vi kan konkurrere på kompetanse dette problemet er å ha undervisning som tar hensyn og kvalitet på verdensmarkedet. til at barna er individer, med krav på en tilpasset opp- Utdanningsdirektoratet har et nettsted kalt «Sko- læring. leporten» som kan finnes på http://skolepor- ten.utdanningsdirektoratet.no/. På denne siden finner 2.3 Videregående opplæring man informasjon og resultater på blant annet nasjo- K o m i t e e n vil legge til rette for at alle kan full- nale prøver. Fremskrittspartiet ønsker å samordne føre videregående opplæring som kvalifiserer for frafallsprosenten med denne informasjonen, slik at arbeidslivet eller videre studier. man kan få et helhetlig inntrykk og rangering av hver K o m i t e e n viser til at det i samtaler med et enkelt skole. utvalg av ungdom som hadde sluttet i opplæringen, D i s s e m e d l e m m e r mener at elever og fore- har kommet fram at deres grunner for å slutte er satte skal ha rett til å vite om skolen de søker på/går manglende oppfølging og støtte til små og store pro- på har høyere frafallsprosent enn andre skoler, og blemer de sliter med. Dette gjelder særlig problemer ønsker å offentliggjøre frafallsprosenten til hver i relasjoner til andre elever og til lærerne. Det kom- enkelt skole for å motvirke det økende problemet mer fram at ungdommene har blitt møtt med generell med frafall. Dette vil øke fokuset på frafall, og det vil unnfallenhet, enten de har hatt faglige problemer, bli en konkurransefaktor blant skoler. Skolene vil da psykiske problemer eller har blitt mobbet og diskri- måtte vurdere frafallsprosent opp mot lærerevalue- minert. K o m i t e e n mener dette er svært alvorlig og ring og studieplaner for å løse disse problemene. forventer at skoleeier, skole og lærer tar dette på alvor og møter norske elever med større respekt. Komiteens flertall, medlemmene fra K o m i t e e n mener skolene må oppleve større Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk grad av ansvar for elever som faller fra i løpet av sko- V e n s t r e p a r t i , S e n t e r p a r t i e t , viser til Doku- letiden. ment 8:4 S (2009–2010) fra representantene Abid Q. Raja og Trine Skei Grande som tar opp frafall i sko- Komiteens medlemmer fra Frem- len. Flertallet har merket seg initiativet fra Ven- skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- stre og at også statsråden har kommentert det på en p a r t i o g V e n s t r e viser til at det store antallet positiv måte. ungdommer som ikke gjennomfører videregående F l e r t a l l e t har i sine respektive merknader opplæring, er en av de største utfordringene det nor- kommentert flere av momentene i forslaget til Ven- ske samfunnet står overfor – både i et velferds- og i stre, enten flere partier sammen eller hver for seg. et kunnskapsperspektiv. Temaer som lærerkompetanse, mindre byråkrati og 28 Innst. 192 S – 2009–2010 styrket rådgivning er momenter som tas opp av alle fall faktisk representerer, noe som også ville være i partier. tråd med signalene fra statsråden på dette området.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Komiteens medlem fra Venstre frem- F o l k e p a r t i o g V e n s t r e mener det er behov for mer forslaget fra Dokument 8:4 S (2009–2010): en forsterket innsats i kampen mot frafall ut over varslede tiltak, og viser i denne forbindelse til Doku- «Stortinget ber regjeringen om å forsterke innsat- ment 8:4 S (2009–2010), hvor det skisseres en rekke sen mot frafall i skolen, basert på blant annet føl- konkrete tiltak som kan bidra til å øke gjennomførin- gende momenter: gen i videregående opplæring. D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke at skolen er 1. Flere spesialpedagoger: Mer spesialpedagogisk den viktigste arenaen for barn og unge. Skolen kan kompetanse bør lokaliseres på den enkelte skole imidlertid alene ikke tilby det fellesskapet og de og sterkere oppfølging av den enkelte elev de før- utviklingsmuligheter alle trenger, spesielt ikke de ste skoleårene, og det må settes av midler til teorisvake. Det er derfor viktig med en sammensatt dette. og tidlig innsats på mange samfunnsområder for å 2. Flere og bedre rådgivere: Både den sosialpedago- bekjempe frafallet. giske rådgivningen og utdannings- og yrkesråd- Disse medlemmer vil i denne forbindelse givningen må styrkes. Det må være økt fokus på peke på viktigheten av å øke ressursene knyttet til overgangen mellom grunnskole og videregående forebyggende arbeid blant barn og unge. D i s s e skole. Alle skoler skal kunne tilby utdannings- og m e d l e m m e r vil særlig peke på at helsesøster- og yrkesveiledning gjennom et rådgiverteam bestå- skolehelsetjenesten er hjørnesteiner i forhold til å ende av en lærer, en ekstern rådgiver, gjerne fra motvirke frafall. Det er også viktig at det i tillegg til næringslivet, og dersom elevene ønsker det; en skolen skapes flere arenaer for trivsel, inkludering og foresatt. Egen rådgiverutdanning må innføres på masternivå. gode oppvekst- og utviklingsvilkår for barn og unge. Her representerer kulturlivet og frivilligheten viktige 3. Lærerkompetanse: Den viktigste faktoren for bidrag. elevenes læring er lærernes kompetanse, og det er mindre sjanse for frafall dersom elevene får gode Disse medlemmer mener det er viktig å faglige ferdigheter fra grunnskolen og god opp- legge til rette for brede og åpne kultur- og fritidstil- følging fra kompetente og trygge lærere. Lærer- bud for barn og unge i kommunene; å styrke satsin- utdanningen må derfor utvides til fem år. Det må gen på frivillige organisasjoner som driver med også gjennomføres en systematisk etter- og vide- barne- og ungdomsarbeid, blant annet gjennom Fri- reutdanningsreform, som gjør at alle lærere i alle fond-ordningen; ha en omfattende satsing på helse- fag – ikke bare noen lærere i enkelte fag – får for- søster- og skolehelsetjenesten, både nasjonalt og nyet sin kompetanse ved jamne mellomrom. lokalt; samt prioritere tiltak som styrker førstelinje- 4. Yrkesfagreform: Undervisningen på de yrkesfag- tjenesten i barnevernet, slik at barn og unge som har lige linjene må legges om slik at den blir mindre problemer fanges opp så tidlig som mulig. teoritung og mer praktisk, fleksibel og elevtilpas- D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at kunn- set. Det første året må være praktisk rettet. De skapsministeren i brev til komiteen datert 28. januar mer teoritunge fagene må fases inn senere, når 2010 stadfester at representantforslaget inneholder elevenes motivasjon er mer til stede. «flere interessante innspill til det videre arbeidet». 5. Mindre byråkrati i skolen: Lærerne må slippe å D i s s e m e d l e m m e r vil fremholde viktigheten av bruke så mye tid på skjema og rapporter som i at man fra regjeringens side inviterer til en åpen og dag, slik at de kan bruke mer tid på direkte elev- konstruktiv prosess – en politisk dugnad – i forbin- kontakt og følge opp samarbeid mellom skole og delse med frafallsutfordringen. hjem. Det er viktig at lærerne får være lærere, og Disse medlemmer merker seg at komiteens at elevers behov for andre typer hjelp og veiled- flertall velger å ikke knytte utdypende merknader til ning blir ivaretatt på en god og profesjonell måte. enkeltmomentene i ovennevnte forslag, noe som i 6. Andre yrkesgrupper: Det sosialfaglige miljøet på essens innebærer at representantforslaget ikke reali- skolene må styrkes ved å trekke andre yrkesgrup- tetsbehandles. D i s s e m e d l e m m e r beklager per inn i skolen, for eksempel helse- og omsorgs- dette, all den tid forslaget er ment som et konstruktivt arbeidere. Disse skal bistå og arbeide i team innspill i kampen mot å redusere frafallet i skolen. sammen med lærerne. Det er også viktig å forbe- D i s s e m e d l e m m e r legger til grunn at man i tiden dre koordineringen mellom barnevern, helsetje- som kommer legger an en langt mer åpen prosess fra neste og skole rundt den enkelte elev, og det må flertallets side i forhold til den felles utfordringen fra- settes av midler til dette. Innst. 192 S – 2009–2010 29

7. Praktiske fag: Man må sikre økt praksisretting i lærerkompetansen på yrkesfag og vil be regjeringen undervisningen, og forslagsstillerne vil gjeninn- tilrettelegge for et rekrutteringsprogram som kan føre praktiske tilvalgsfag i 8.–10. klassetrinn. motivere erfarne fagfolk til å skaffe seg pedagogisk Skolene må få større frihet til å fokusere på den tilleggskompetanse og bli lærere i yrkesfag. enkelte elevs egenskaper og behov, framfor D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for- pålagt antall timer teoretisk undervisning. slag: 8. Utplassering: Ordningen med utplassering i yrkeslivet må forenkles slik at elever med behov «Stortinget ber regjeringen lage et rekrutterings- for alternativ opplæring kan få det. program for å motivere erfarne fagfolk til å skaffe seg 9. Åpenhet og kartlegging: En god kartlegging av pedagogisk tilleggskompetanse og bli lærere i yrkes- den enkelte elevs ferdigheter og kunnskapsnivå fag.» de første skoleårene er nødvendig for at hver enkelt elev skal få relevant oppfølging. Det er viktig med åpenhet om skolens tilstand og resul- D i s s e m e d l e m m e r ser det som en utfordring tat på nasjonale prøver og andre evalueringer, å sikre yrkesfagene flere lærere med erfaring fra ikke bare for elever og foreldre, men også for arbeidslivet og vil ta i bruk særskilte stimuleringstil- offentligheten. tak for å oppnå dette. 10. Fremmedspråk: Et andre obligatorisk fremmed- språk må innføres fra mellomtrinnet, både av Komiteens medlemmer fra Høyre viser kunnskaps- og integreringshensyn.» til at samfunnet også i fremtiden vil ha stort behov for fagarbeidere. Debatten om hvilke løsninger som skal motvirke frafall har handlet for lite om yrkesfagenes Yrkesfagene status og egenart. Høyres utgangspunkt er at fag og K o m i t e e n viser til at frafallet i videregående teori må henge bedre sammen, samfunnet må legge opplæring er størst i de yrkesfaglige studieprogram- til rette for mer fleksible opplæringsmodeller og fer- mene, og at årsakene til dette er sammensatte. dig utdannede fagarbeidere må senere gis mulighet til K o m i t e e n mener det er for mange elever som påbygging i teorifag dersom man ønsker å gå videre går ut av ungdomsskolen med manglende basiskunn- til høyere utdanning. Høyre mener det ikke er til- skaper. Dette er en av grunnene til frafall i videregå- strekkelig å praksisrette yrkesfagene så lenge det ende opplæring. Dette kunnskapshullet kan være fortsatt legges opp til felles teori for elever som skal vanskelig å tette senere i utdanningsløpet. I dag er studere videre og de som skal ta fagbrev. D i s s e mulighetene begrenset i forhold til å ta igjen det man m e d l e m m e r viser her til «Yrkesfagløftet» hvor måtte ha mistet av kunnskap fra grunnskolen. Inten- Høyre foreslår å bryte opp en rigid struktur og lage sivt forkurs før man begynner på videregående skole egne læreplaner og eksamener bedre tilpasset de to kan være en måte å bøte på dette. Men også mulighe- hovedretningene. D i s s e m e d l e m m e r viser ten til å ta opp igjen sentrale deler av ungdomskolen videre til at representantene Erna Solberg, Elisabeth bør gjøres mulig. Blant ungdom fra 18 til 30 år som Aspaker, Svein Harberg og Henning Warloe i Doku- har falt ut av utdanningsløpet og som fanges opp av ment 8:52 S (2009–2010) fremmet følgende forslag Nav-systemet oppleves dette i dag som en mangel og for at yrkesfagene skal stå på egne ben og få den et hinder på veien mot utdanning og jobb. anerkjennelse og status fagene fortjener: K o m i t e e n mener vi i et kunnskapssamfunn ikke kan nøye oss med å si at noen ikke skjønner «I teori. Det er viktig å ha samme respekt og forventnin- ger til de som begynner på yrkesfaglig studieretning, Stortinget ber regjeringen utarbeide egne lære- som til de som begynner på studiespesialisering. planer for yrkesfagene i den videregående skolen. Forskning viser at alle har et potensial for å vokse og tilegne seg ny kunnskap. Erfaringer viser at elever II som blir møtt med respekt og klare forventninger har Stortinget ber regjeringen utarbeide et rekrutte- større sannsynlighet for å gjennomføre. ringsprogram for å motivere erfarne fagfolk til å K o m i t e e n viser for øvrig til meldingens skaffe seg pedagogisk tilleggskompetanse og omtale av dette og oppfølgingen av Tron-utvalget utdanne seg til lærere i yrkesfag. (NOU 2007:11).

Komiteens medlemmer fra Frem- III skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- Stortinget ber regjeringen utvide tilbudet om p a r t i o g V e n s t r e ser også behovet for å styrke praksisbrev til å bli en nasjonal ordning. 30 Innst. 192 S – 2009–2010

IV lesfagene på yrkesfaglige og studiespesialiserende Stortinget ber regjeringen tillate alternative opp- studieprogram. Dette ble etablert gjennom Reform læringsløp som for eksempel opplæringsprogrammer 94, videreført i sammenheng med Kunnskapsløftet i bedrift for elever. og anbefalt av Karlsen-utvalget (NOU 2008:18). F l e r t a l l e t mener samtidig at det er nødvendig V å legge bedre til rette for yrkesretting av fellesfagene. Det handler ikke om å senke teorikravet, men å gi de Stortinget ber regjeringen sørge for at elever i viktige og nødvendige teoriinnslagene økt relevans. hele landet kan få tilbud om tekniske og allmenne fag F l e r t a l l e t vil understreke at dette fordrer at (TAF). læreplanmålene gjennomgås og innrettes slik at de egner seg for yrkesretting. En slik yrkesretting må VI foregå både i fellesfagene og programfagene. Det er Stortinget ber regjeringen endre privatskoleloven også nødvendig å gi lærerne tilbud om fagdidaktisk og tillate bransjedrevne opplæringsløp i hele eller etterutdanning i yrkesretting av teorifagene. deler av yrkesfagene og stimulere til nye samarbeids- modeller mellom bransjeorganisasjoner og den Et annet flertall, medlemmene fra offentlige skolen. Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- parti og Senterpartiet, vil peke på at betydnin- VII gen av å gjøre teoriinnslagene yrkesfaglig relevante Stortinget ber regjeringen holde fast ved dagens ble sterkt vektlagt da Reform 94 kom, og fulgt tett krav til generell studiekompetanse. Voksne som har opp i årene etter. D e t t e f l e r t a l l e t mener det var fullført yrkesfag og som vil gå videre til høyere uheldig at fokuset på dette ble svekket under utarbei- utdanning, skal gis tilbud om påbyggingskurs uten delsen av Kunnskapsløftet og merker seg at regjerin- øvre aldersgrense. gen har lagt stor vekt på at dette må tas opp igjen. D e t t e f l e r t a l l e t viser til tiltakene som er foreslått VIII i meldingen. Stortinget ber regjeringen videreutvikle fagsko- Komiteens medlemmer fra Frem- letilbudet og anerkjenne disse skolene som et godt skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- alternativ til annen høyere utdanning for fagfolk som p a r t i o g V e n s t r e viser til at etablering av elev- ønsker videre spesialisering i faget sitt. bedrifter er en god måte å praksisrette teoriundervisning på. IX Stortinget ber regjeringen gjøre det mulig å kom- Komiteens medlemmer fra Frem- binere fagskoleutdanning med teori som kvalifiserer skrittspartiet, Høyre og Venstre fremmer til høyere utdanning, og utvikle flere muligheter for følgende forslag: spesiell studiekompetanse innen flere fag (Y-veien).» «Stortinget ber regjeringen utarbeide egne lære- D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke at Reform 94 planer for yrkesfagene i den videregående skolen.» forutsatte at teorien på yrkesfag skulle tilpasses kra- vene til studier på høgskoler og universiteter. De fag- Komiteens medlemmer fra Frem- lige kravene til studieforberedende linjer ble senket, skrittspartiet og Kristelig Folkeparti mens teorien på yrkesfagene ble mer akademisk. mener det er viktig å sørge for at både studieforbere- Med innføringen av Kunnskapsløftet ble det fra dende programmer og yrkesfag likestilles som full- VG 1 lagt inn 6 timer med et yrkesrelatert fordyp- verdige utdanningsløp. D i s s e m e d l e m m e r fin- ningsfag (Prosjekt til fordyping). Erfaringer viser at ner det viktig å heve statusen til yrkesfagarbeiderne, dette ikke er tilstrekkelig og ikke fungerer godt nok og mener samfunnets kompetansebehov gjelder for innenfor dagens struktur. begge disse utdannings- og yrkesretningene. Samtidig ser en at frafallet er størst i de yrkesfag- Teori og yrkespraksis lige retningene. Dette er et problem d i s s e m e d - K o m i t e e n mener integreringen mellom teori l e m m e r mener er viktig å ta tak i. Noe av årsaken og yrkespraksis må bli bedre. som ofte tilskrives problemet er mengden og type teori på yrkesfagene. D i s s e m e d l e m m e r vil først K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- presisere at målet ikke må være å redusere teoriande- mene fra Høyre, viser til at meldingen foreslår en len på yrkesfaglig utdanning. Det en ser behovet for videreføring av ordningen med felles læreplaner i fel- er imidlertid en økt spesialisering og en mer praktisk Innst. 192 S – 2009–2010 31 tilnærming til den teorien som inngår i den yrkesfag- egenart og bidrar til å redusere yrkesfagenes status. lige utdanningen. D i s s e m e d l e m m e r mener yrkesfag må anerkjen- Disse medlemmer mener fellesfagene nes som et likeverdig og fullgodt alternativ i seg selv norsk, matte, engelsk og samfunnsfag er viktige å og vil vise til at Høyre gjennom yrkesfagløftet fore- opprettholde, men at disse i større grad må kunne slår flere muligheter for å kunne kvalifisere seg for praksis- og yrkesrettes. Utdanningslinja legger opp høyere utdanning senere i yrkesopplæringsløpet; som til et sett kompetansemål og samme avsluttende eksa- ledd i fagskoleutdanning, utvidet ordning med spesi- men i fellesfagene for både de studiespesialiserende ell studiekompetanse (Y-veien) eller ved påbygging og yrkesfaglige studieretningene. D i s s e m e d - av aktuelle fagmoduler hos offentlige og private l e m m e r mener dette vil være til hinder for en mer utdanningsaktører. Rett til slik påbygging etter yrkes- praktisk og yrkesrettet tilnærming til fellesfagene. fagutdanning gis uten noen øvre aldersgrense. Disse medlemmer mener en skal opprett- D i s s e m e d l e m m e r fremmer på bakgrunn av holde felles kompetanse- og læreplanmål for fellesfa- dette følgende forslag: gene, da disse er brede og omfattende og åpner for større variasjoner i undervisningen. Videre mener «Stortinget ber regjeringen holde fast ved dagens d i s s e m e d l e m m e r at den avsluttende eksamen i krav til generell studiekompetanse. Voksne som har faget skal tilpasses den enkelte studieretning; studie- fullført yrkesfag og som vil gå videre til høyere forberedende eller yrkesfaglig utdanning. En slik løs- utdanning, skal gis tilbud om påbyggingskurs uten ning mener d i s s e m e d l e m m e r både vil opprett- øvre aldersgrense.» holde teoridelen i yrkesfag samtidig som det åpner for en økt praksis- og yrkesretting av selve undervis- Komiteens medlem fra Venstre er enig ningen i fellesfagene. i at debatten om hvilke løsninger som skal motvirke D i s s e m e d l e m m e r anser det også som viktig frafall, har handlet for lite om yrkesfagenes status og at utdanningen organiseres på en slik måte at ferdig egenart. D e t t e m e d l e m deler engasjementet knyt- utdannede fagarbeidere senere kan få tilbud om tet til å løfte yrkesfagenes status, og viser til at Ven- påbygning i teorifag dersom man ønsker å gå videre stre gikk til valg på et løft for yrkesfagene. En av til høyere utdanning. hovedprioriteringene fremover bør, etter d e t t e m e d l e m s mening, være å gjøre yrkesfagene mer Komiteens medlemmer fra Høyre attraktive for både elever og arbeidsgivere. mener samfunnet må ta konsekvensen av at terrenget D e t t e m e d l e m merker seg forslaget om å ikke stemmer overens med kartet og endre kartet der- endre læreplanene for fellesfagene innen yrkesfag- som det kan bidra til å løse et betydelig samfunnspro- lige studieretninger på en slik måte at disse i større blem knyttet til frafall fra yrkesfagene. D i s s e grad skal fremstå som selvstendige løp. D e t t e m e d l e m m e r mener yrkesretting alene ikke vil m e d l e m merker seg at det hevdes at man ikke kan være tilstrekkelig for å gjøre yrkesfagene mer prak- praksisrette teorien innen yrkesfaglige studieretnin- sisnære og mener det er nødvendig å bryte med prin- ger tilstrekkelig uten at man samtidig endrer lærer- sippet om like fellesfag for studieforberedende og planene i fellesfagene på disse studieretningene. yrkesfaglige programmer. Med bakgrunn i omfanget D e t t e m e d l e m mener det er viktig å ta denne av frafall er d i s s e m e d l e m m e r skuffet over at diskusjonen, og mener det er gode argumenter både regjeringen ikke vil endre kurs og åpne for separate for og imot å endre læreplanene i fellesfagene på læreplaner med egne eksamener til tross for at ulike yrkesfaglige og studieforberedende utdanningspro- bransjeorganisasjoner har understreket behovet for grammer. D e t t e m e d l e m er derfor ikke avvisende en styrket praksis og teorilæring som er relevant i for- til et begrenset forsøk, med påfølgende evaluering, i hold til yrket man skal utdanne seg til. tråd med forslaget om å utarbeide egne læreplaner for D i s s e m e d l e m m e r vil presisere at nye fag- yrkesfagene i den videregående skolen. planer i fellesfagene for yrkesfag vil innebære utskif- D e t t e m e d l e m vil på generelt grunnlag ting av lite relevant teori til fordel for mer relevant advare mot en tankegang som devaluerer teori-inn- yrkesteori. Kravet til studiekompetanse fjernes, men slaget i dagens yrkesfaglige studieretninger. Det er, adgang til senere påbygging må gjøres til en rettighet etter d e t t e m e d l e m s mening, ikke nødvendigvis for fagutdannede uten øvre aldersgrense for når teorien i seg selv som er problemet – snarere dreier denne retten kan tas ut. det seg om hvordan teorien er innrettet. Bedriftene D i s s e m e d l e m m e r er videre opptatt av at synes ikke å etterspørre mindre teori hos lærlingene veien til gode fagfolk ikke nødvendigvis må gå om som kommer til dem, men at teorien skal være mer studiekompetanse. Forutsetningen om generell stu- relevant. Det samme gjelder elevene. Flere lærlinger diekompetanse i bunnen undergraver muligheten for og lærekandidater trenger imidlertid andre modeller en opplæring med tydeligere fokus på yrkesfagenes for sin utdanning enn 2 år i skole og 2 år i bedrift. 32 Innst. 192 S – 2009–2010

Slike modeller bør utarbeides i samarbeid med tighetselever som får spesialundervisning etter nærings- og arbeidsliv. dagens § 5-1 i opplæringsloven, ofte får mangelfull opplæring. Praksisbrev Disse medlemmer mener det er viktig å K o m i t e e n merker seg at det i meldingen signa- fremheve at god vurdering og informasjon i forkant liseres at det er ønskelig å tilrettelegge for at flere av overgang fra ungdomsskole til videregående skole skal kunne avslutte et kortere opplæringsløp, eller for elever med utviklingshemming har stor betyd- praksisbrev. ning. K o m i t e e n viser til at praksisbrev, eller kompe- D i s s e m e d l e m m e r mener også at utviklings- tanse på lavere nivå, kun er ett av flere virkemidler hemmede i større grad bør gis mulighet til å ta utdan- som fylkeskommunene allerede rår over. Det er i dag ning etter praksisbrev- og lærekandidatordningen. mulig å tilrettelegge et opplæringsløp som både tar D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for- hensyn til den enkeltes motivasjon og evner, og som slag: gir full kompetanse. Fagutdanning kan i dag tas som normalt med 2+2-ordning, men også 0+4 (fire år i «Stortinget ber regjeringen på egnet måte komme bedrift) og 1+3 (ett år i skole og tre år i bedrift). tilbake til Stortinget med forslag til hvordan utvik- K o m i t e e n vil presisere at det å innføre et fast, lingshemmede kan få sikret sine rettigheter i henhold og eventuelt søkbart, nivå under fagarbeider/studie- til opplæringsloven.» kompetanse passer dårlig med framskrivninger av behovet for kompetanse, og erfaringer med delkom- Komiteens medlemmer fra Frem- petanse, eller kompetanse på lavere nivå. Vi har skrittspartiet, Høyre og Venstre fremmer mange unge voksne og voksne som i dag står utenfor følgende forslag: arbeidslivet, blant annet fordi de mangler utdanning. Disse møter til dels store vansker når de skal tilbake «Stortinget ber regjeringen endre privatskolelo- i utdanning eller arbeidsliv. ven og tillate bransjedrevne opplæringsløp i hele eller deler av yrkesfagene, og stimulere til nye sam- Komiteens medlemmer fra Frem- arbeidsmodeller mellom bransjeorganisasjoner og skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- den offentlige skolen.» p a r t i o g V e n s t r e mener vellykkede forsøksord- ninger i skolen, som for eksempel praksisbrev, må Komiteens medlemmer fra Frem- kunne omgjøres til permanente tilbud og komme skrittspartiet, Kristelig Folkeparti og flere elever til gode i hele landet. Ordningen innebæ- V e n s t r e viser til at en del elever har særskilte rer at elevene dokumenterer en begrenset kompe- behov, men ikke søker inntak på særskilt grunnlag. tanse i et fag, som senere kan utbygges til fullt fag- Dette kan gjelde for eksempel elever med dysleksi brev. D i s s e m e d l e m m e r viser til at denne og/eller dyskalkuli. Dette er elever som i en rekke til- forsøksordning med praksisbrev er varmt anbefalt av feller ikke får et tilfredsstillende opplæringstilbud. Karlsen-utvalget (NOU 2008:18) uten at regjeringen Disse medlemmer vil anmode regjeringen har fulgt dette opp med å gjøre ordningen landsom- om å utrede kvalitetssikringssystemer for å sikre at fattende. elevene får en god undervisning, slik at overgangen D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for- fra grunnskole til videregående skole går bra også for slag: elever med særskilte behov som ikke søker inntak på særskilt grunnlag. «Stortinget ber regjeringen utvide tilbudet om praksisbrev til å bli en nasjonal ordning.» Komiteens medlemmer fra Høyre og V e n s t r e mener det er kritisk viktig for yrkesfagene «Stortinget ber regjeringen tillate alternative og for å få ned frafallet at alternative opplæringsløp opplæringsløp som for eksempel opplæringspro- ved siden av det tradisjonelle 2+2-løpet, to år i skole grammer i bedrift for elever.» og to år i bedrift, kan gjøres lettere tilgjengelig. Dette er tilpasset opplæring i praksis og samfunnsøkono- Disse medlemmer mener det er viktig å få misk gunstig om frafallet kan reduseres. innført ordningen med praksisbrev – i alle fylker. Dette er under forutsetning av at denne utdanningen Komiteens medlemmer fra Høyre viser gir mulighet for å ta fullt fagbrev uten opphold. videre til at Høyre i Yrkesfagløftet også foreslo å D i s s e m e d l e m m e r er gjennom høringsutta- endre privatskoleloven, slik at det åpnes opp for at lelser fremkommet i forbindelse med NOU 2009:18 bransjene selv kan tilby opplæringsløp enten alene (Midtlyng-utvalget) blitt gjort oppmerksom på at ret- eller i et samarbeid med den offentlige skolen. Innst. 192 S – 2009–2010 33

Engelsk stille krav om at de som inngår kontrakter med K o m i t e e n viser til at problemstillingene offentlig virksomheter, skal være lærebedrifter. omkring felles sentralgitt eksamen er tatt opp i mel- dingen. Dette synes i dag å være til hinder for yrkes- Et tredje flertall, medlemmene fra retting av engelsk. Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- K o m i t e e n ber regjeringen legge opp til en ny parti og Senterpartiet, støtter at det bør utre- eksamensordning for engelsk. des en lovfestet rett til lærlingplass.

Komiteens flertall, alle unntatt medlem- Komiteens medlemmer fra Frem- mene fra Høyre, vil imidlertid understreke at en skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- yrkesretting av både programfag og fellesfag betyr at p a r t i o g V e n s t r e vil vise til at lærlingtallet i sta- man må anerkjenne en annen kunnskap enn hva disse ten, ifølge VG, er redusert fra 690 i 2006 til 382 i fagene tradisjonelt formidler, og at en yrkesretting 2009. Dette tilsvarer mindre enn én lærling pr. kom- mune. D i s s e m e d l e m m e r kan ikke se noen ikke må fjerne muligheten for å kunne bygge videre grunn til å ha lavere forventninger til staten når det til generell studiekompetanse eller at det begrenser gjelder å ta inn lærlinger enn til næringslivet og kom- muligheten til å gå videre på den såkalte Y-veien. munesektoren, og mener flere lærlinger i staten vil kunne gi et viktig bidrag til å skaffe nok læreplasser. Komiteens medlemmer fra Høyre viser D i s s e m e d l e m m e r forutsetter at regjeringen når det gjelder ny eksamensordning for engelsk, til at tar de nødvendige initiativ slik at vi kan få effekt i Høyre har foreslått nye læreplaner for flere av felles- form av flere lærlinger allerede fra skoleåret 2010– fagene innenfor yrkesfag, og med tilpassede eksame- 2011. For elever som starter på yrkesfag med forvent- ner for å sikre tilstrekkelig yrkesretting til at innhol- ninger om læreplass etter de to første årene, er faren det i fagene oppfattes som mer relevant og for frafall enda større om læreplass ikke er tilgjenge- motiverende enn tilfellet er i dag. lig og eleven i stedet tilbys opplæring i skole som er det vanlige alternativet. Læreplasser D i s s e m e d l e m m e r mener det er behov for å K o m i t e e n merker seg at mange av de som slut- ta i bruk nye virkemidler for å skaffe et tilstrekkelig ter før de er ferdige med et utdanningsløp, slutter antall læreplasser. D i s s e m e d l e m m e r støtter fordi de ikke får læreplass. K o m i t e e n mener det er ikke forslaget om lovfesting av retten til læreplass. nødvendig å forsterke samarbeidet med partene i Rettighet ved lov vil ikke skaffe en eneste ny lære- arbeidslivet for å få nok læreplasser. Det må stilles plass, og tvang er et negativt insentiv for arbeidslivet krav til offentlige virksomheter om å ta inn flere lær- til å utvikle gode praksisplasser for lærlinger. linger. K o m i t e e n mener det er viktig at statusen og Komiteens medlemmer fra Frem- kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen heves. K o m i - skrittspartiet, Høyre og Venstre vil advare t e e n imøteser arbeidet med en strategi for læreplas- mot en kobling av anskaffelser til det offentlige og ser i det offentlige, og mener at det offentlige bør ta leverandørers mulighet til å opprette læreplasser. En et større ansvar for å skaffe læreplasser. K o m i t e e n slik politikk vil være konkurransevridende og i reali- ber regjeringen sørge for at alle deler av offentlig sek- teten diskvalifisere svært mange av landets småbe- tor tar inn lærlinger. drifter fra å levere varer og tjenester til det offentlige. D i s s e m e d l e m m e r er opptatt av at arbeidet med Komiteens flertall, alle unntatt medlem- etablering av nye læreplasser må bygge på positive mene fra Fremskrittspartiet, støtter videre forslaget i stimuleringstiltak. meldingen om at staten må ta initiativ overfor alle aktuelle parter for å vurdere å inngå en ny samfunns- Komiteens medlemmer fra Frem- kontrakt om forpliktelser til å opprette læreplasser. s k r i t t s p a r t i e t mener at offentlig sektor i langt Karlsen-utvalget viser til at endringer i arbeidslivet større grad enn i dag må ta inn lærlinger. Offentlige tilsier at det kan være behov for å inngå en ny sam- etater og arbeidsgivere bør utarbeide klare målsettin- funnskontrakt mellom alle landsomfattende tariffpar- ger om dette, og passende rapporteringssystemer bør ter. utarbeides. Det bør opprettes et offentlig tilgjengelig nasjonalt register for lærlingplasser i det offentlige. Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- Komiteens medlemmer fra Høyre viser parti, Kristelig Folkeparti og Senter- til Høyres programforslag om å fjerne arbeidsgiver- p a r t i e t , mener det også bør vurderes å i større grad avgiften for lærlinger. Dette vil være et positivt, uby- 34 Innst. 192 S – 2009–2010 råkratisk virkemiddel med umiddelbar effekt og kan K o m i t e e n viser også til OECD-rapporten være statens bidrag for å få på plass en samfunnskon- «Jobs for Youth» hvor det frarådes innføring eller trakt som kan sikre nok læreplasser. videreføring av ordninger der elever tidlig må velge enten akademiske eller yrkesfaglige retninger. Komiteens medlemmer fra Høyre, K o m i t e e n har merket seg at OECD anbefaler et Kristelig Folkeparti og Venstre mener at å system som ligner på det norske systemet, som et vir- redusere eller fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlin- kemiddel til å øke gjennomføringen på alle utdan- ger vil skape et varig insentiv for bedrifter å ta inn ningsnivåer og sikre en vellykket overgang til flere lærlinger. arbeidslivet.

Komiteens medlem fra Venstre viser i Prosjekt til fordypning denne forbindelse til Venstres alternative statsbud- K o m i t e e n er fornøyd med at det gjennom inn- sjett for 2010, jf. Innst. 12 S (2009–2010), hvor det føring av prosjekt til fordypning og utdanningsvalg ble foreslått å fjerne arbeidsgiveravgiften for nye lær- har blitt et økt behov for samarbeid mellom skole og linger fra 1. januar 2010. arbeidsliv. En sentral faktor er at det utvikles rammer og rutiner for godt samarbeid. Oppfølgingstjenesten K o m i t e e n er bekymret over at Fafos første K o m i t e e n viser til at alle fylkeskommuner er evaluering av prosjekt til fordypning kan tyde på at pålagt å ha en oppfølgingstjeneste for å følge opp ret- utplassering i arbeidslivet ikke i seg selv gir god tighetselever, det vil si de som har rett til opplæring læring. K o m i t e e n mener at det må utvikles klare etter § 3-1 i opplæringsloven og som ikke er i opplæ- kompetansemål og læreplaner for faget og hva som ring eller arbeid. Kjerneoppgaven til tjenesten er skal oppnås med utplasseringstiden. gjennom direkte kontakt å følge opp den enkelte ung- dom og sørge for at vedkommende får tilbud om opp- Borteboere læring, arbeid eller annen sysselsetting. Tjenesten K o m i t e e n viser til at elever som ikke har, eller skal også sørge for at fylkeskommunen har oversikt kan få, tilbud om videregående opplæring i nærmil- over målgruppen. jøet, kan ha større problemer med å fullføre videregå- K o m i t e e n er kjent med at oppfølgingstjenes- ende opplæring. K o m i t e e n registrerer at det er ten fungerer ulikt mellom fylkene med svært varie- store forskjeller mellom fylkene når det gjelder rende måloppnåelse. Det er store variasjoner i res- omfanget av frafall i videregående skole. De tre nord- sursbruk, organisering og kompetanse i tjenesten. norske fylkene har et spesielt høyt frafall. En viktig K o m i t e e n vil understreke oppfølgingstjenestens årsak til høyere frafall i enkelte fylker sammenlignet viktige funksjon i det å forhindre at ungdom faller med andre, er andelen elever som grunnet geogra- utenfor opplæring og arbeidsliv. K o m i t e e n mener fiske avstander må bo på hybel. Ikke alle elever takler ut i fra dette at den generelle kvaliteten i tjenesten må å bo på hybel, med det resultat at de ikke mestrer styrkes og at oppfølgingstjenesten må gis den nød- hverdagen verken sosialt eller faglig. vendige prioritet i fylkeskommunenes arbeid. Det K o m i t e e n viser til at i Finnmark fylke må hver bør også legges bedre til rette for erfaringsutveksling, tredje elev flytte hjemmefra for å ta videregående kompetanseheving og -overføring fylkeskommunene opplæring. K o m i t e e n viser videre til at de bortebo- imellom. ende elevene har 50 pst. større sjanse for å slutte enn elever som bor hjemme. K o m i t e e n viser til verts- Mentorordning familieprosjektet igangsatt av Finmark fylkeskom- mune. Vertsfamiliene inngår en avtale med fylkes- K o m i t e e n støtter Karlsen-utvalgets forslag om kommunen der det spesifiseres hva familien skal mentorordninger som et målrettet tiltak overfor hjelpe til med, ofte vekking, oppfølgingssamtaler og elever og lærlinger som står i fare for å avbryte opp- å se til innetider, eventuelt felles måltider. læringen (NOU 2008:18). Utvalget viser til at dette er K o m i t e e n viser til at det å måtte flytte tidlig et tiltak som møter støtte fra partene i arbeidslivet. hjemmefra for å ta videregående opplæring, ser ut til En undersøkelse av den danske mentorordningen å være en risikofaktor for frafall. K o m i t e e n under- gjort av Teknologisk Institutt i Danmark viser at den, streker at det er viktig at fylkene legger godt til rette ifølge skolene selv, har hatt en svært positiv effekt på for disse elevene, og viser til at når elever i videregå- elevenes trivsel, fravær, frafall, medansvar for egen ende opplæring er tvunget til å velge innlosjering på utvikling og kontakt med hjemmet. grunn av lang eller vanskelig skolevei, har fylkes- K o m i t e e n mener systematiske forsøk med kommunen plikt til å hjelpe eleven med å skaffe et mentorordning må settes i gang i samarbeid med fyl- sted å bo, jf. opplæringsloven § 7-2 tredje ledd. Det kene med sikte på å innføre dette som en fast ordning. fremgår av bestemmelsen at fylkeskommunen også Innst. 192 S – 2009–2010 35 kan pålegges å bygge elevboliger dersom det ikke er som ikke bare har god fagkompetanse, men også mulig å skaffe eleven bolig på annen måte. K o m i - evne til å formidle, inspirere, og være en dyktig og t e e n viser til at en del fylker har etablert ordninger metodesikker leder. med vertsfamilier, og peker på at dette kan være en K o m i t e e n mener etter- og videreutdanning for god løsning som sikrer ivaretakelse av elevene. lærere og instruktører er viktig for å stoppe frafallet. K o m i t e e n mener en slik etterutdanning bør være Komiteens medlemmer fra Høyre ser forskningsbasert og utviklet av ledende fagmiljøer. med særlig bekymring på frafallstallene i Finnmark Kompetente og engasjerte lærere er en nøkkel til som er landets høyeste. Fylkets bosettingsstruktur, dette. Etter- og videreutdanning kan være med på å foreldregenerasjonens formelle utdanningsnivå, bidra til flere slike lærere. snittresultatene i grunnskolen kombinert med lange avstander til skolestedene gjør situasjonen for elever Komiteens flertall, medlemmene fra i videregående opplæring mer krevende enn i noe Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- annet fylke. D i s s e m e d l e m m e r vil rette opp- parti og Senterpartiet, ser det derfor som posi- merksomheten mot forsøket med drift av videregå- tivt at det ble bevilget til sammen 400 mill. kroner til ende skole i regi av Båtsfjord kommune. Her satte etter- og videreutdanning for lærere og instruktører i man fokus på det 13-årige skoleløpet. Elevene fikk et 2009 og at vi har fått på plass et varig system for videregående opplæringstilbud og kunne bo hjemme etter- og videreutdanning av lærere og instruktører. også etter grunnskolen. Båtsfjord kommune så grunnskolen og videregående skoleløp i sammen- Komiteens medlemmer fra Frem- heng i samme organisasjon. Dette ga tydeligere elev- skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- fokus, lettet overgangen fra grunn- til videregående skole, og det ga lærere i en liten kommune større p a r t i o g V e n s t r e vil understreke at det er mindre motivasjon for videreutdanning fordi de opplevde sjanse for frafall dersom elevene får gode faglige fer- nye karrieremuligheter i egen kommune. For forel- digheter fra grunnskolen og god oppfølging fra kom- drene ga det en besparing på opp mot 50 000 kroner petente og trygge lærere. per år, noe som også motiverte flere foreldre til å D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringens motivere de unge. Det siste og viktige momentet man bevilgningsforslag knyttet til et «varig system for lyktes med var et tett samarbeid med lokalt nærings- vidareutdanning for lærarar» i stor grad tilsvarer liv og offentlige tjenesteytere for å gi elevene grundig bevilgningen som lå inne i Kunnskapsløftet. Det har rådgivning før linjevalg allerede tidlig i skoleløpet. således ikke vært snakk om noen ny satsing i bevilg- D i s s e m e d l e m m e r er kjent med at forsøket ningssammenheng. D i s s e m e d l e m m e r viser med kommunal drift av videregående skole som ble videre til at videreutdanningsordningen som regjerin- godkjent av daværende kommunalminister Erna Sol- gen har gått inn for, skal ferdig utbygd omfatte ca. berg og Bondevik II-regjeringen, har vært omstridt til 2 500 lærere årlig – dvs. at enkelte lærere i noen fag tross for at erfaringene er positive og frafallet her er får videreutdanning. Dersom alle lærere i norsk skole minimalt og langt lavere enn ved andre skolesteder i skal få videreutdanning i en eller annen form, vil det Finnmark. Gjennomsnittlig antall elever som tok altså gå flere tiår i henhold til regjeringens opplegg. videregående utdanning i Båtsfjord økte til et nivå D i s s e m e d l e m m e r viser for øvrig til utdypende der man ifølge SSB kunne forvente en foreldre- merknader vedrørende lærernes kompetanseheving i gruppe med høyere utdanning. Et klart eksempel på Innst. 12 S (2009–2010). at muligheten til å løse oppgaven lokalt, ga de resul- tatene alle rikspolitikere nå etterspør. D i s s e m e d - Komiteens medlemmer fra Frem- l e m m e r har med stor undring merket seg at Stolten- skrittspartiet, Kristelig Folkeparti og berg II-regjeringen stoppet dette forsøksprosjektet til V e n s t r e vil påpeke at lærerne frikjøpes 80 pst. i tross for at et samlet kommunestyre i Båtsfjord forbindelse med videreutdanning. Staten forutsetter ønsket å videreføre skoletilbudet. at kommunene tar halvparten av kostnaden. D i s s e m e d l e m m e r er blitt gjort kjent med at Lærerne retningslinjene for frikjøp fører til at mange kommu- K o m i t e e n mener den viktigste faktoren for ner ikke er i stand til å delta i videreutdanningstilbu- elevenes læring er lærernes kompetanse. K o m i - det i like stor grad som ønskelig. t e e n viser til at det vil bli startet opp med ny lærer- D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at dersom de utdanning høsten 2010. Utdanningen vil inneholde et midlene kommunene disponerer skal brukes innenfor nytt fag kalt pedagogikk og elevkunnskap. Faget skal denne ordningen, vil bare noen ganske få lærere få være praksisrettet og forskningsbasert, og det skal videreutdanning. Det som var tenkt å skulle bli et bygge på erkjennelse av at det er behov for lærere løft, blir i realiteten nedgang. 36 Innst. 192 S – 2009–2010

D i s s e m e d l e m m e r mener at regjeringen bør D e t t e m e d l e m mener regjeringen dessverre ikke ta en gjennomgang av retningslinjene om frikjøp av i stor nok grad løser denne utfordringen. For å styrke lærere og instruktører i videreutdanningstilbudet, koblingen mellom teori og praksis kommer vi ikke med den hensikt at kommuner og utdanningsinstitu- utenom strukturelle grep. Det er behov for bedre sjoner kan benytte ressursene på en slik måte at flest praksis, men det er også behov for mer praksis. mulig får delta i tilbudet. D e t t e m e d l e m mener en mentorordning i form av et introduksjonsår vil være et avgjørende bidrag til Komiteens medlemmer fra Frem- dette og at det bør være en klar ambisjon og mål å skrittspartiet og Venstre mener at lærerut- gjøre en mentorordning obligatorisk for alle nyutdan- danningen må utvides til fem år, jf. Innst. S. nr. 185 nede lærere. D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig (2008–2009). Det må også gjennomføres en systema- Folkeparti gjentatte ganger har fremmet forslag om tisk etter- og videreutdanningsreform, som gjør at dette. alle lærere i alle fag – ikke bare noen lærere i enkelte fag – får fornyet sin kompetanse ved jamne mellom- Komiteens medlem fra Venstre viser til rom. Venstres alternative statsbudsjett for 2010, jf. Innst. 2 S (2009–2010), hvor det ble foreslått å bevilge ytter- Komiteens medlemmer fra Frem- ligere 375 mill. kroner til videreutdanning for lærere s k r i t t s p a r t i e t viser til sitt alternative statsbud- ut over regjeringens forslag. sjett for 2010 der det ble foreslått å øke etter- og vide- reutdanning for lærere og skoleledere med 100 mill. K o m i t e e n er kjent med at arbeidsmåter og kroner utover regjeringens forslag. pedagogiske metoder er et faglig ansvar for lærer og skoleledelse. Utvikling av god metodisk kompetanse Komiteens medlemmer fra Høyre vil er både et ansvar for lærerutdanningene og for tilby- understreke at ingen enkeltfaktor er mer avgjørende dere av etterutdanning. K o m i t e e n mener at lærer for kvaliteten i skolen enn læreren. Mange nyutdan- og skoleledelse må ta hensyn til at nyere forskning nå nede lærere opplever et praksissjokk fordi lærerut- er blitt mer entydig på hvilke metoder og arbeidsme- danningen ikke forbereder dem på hva det vil si å toder som fungerer. Det viktigste er etter k o m i t e - lede elever i en klassesituasjon. D i s s e m e d l e m - e n s mening at det blir brukt en metode som gir m e r viser til Høyres forslag om et praksisår som et eleven en kvalitativ god opplæring, faglig og sosialt. femte år av lærerutdanningen (Innst. S. nr. 185 K o m i t e e n registrerer at det i statistikken for (2008–2009). Forslaget innebærer et obligatorisk, gjennomstrømmingen i videregående opplæring er lønnet praksisår som må bestås for å kunne bli lærer. flere årsaker til at elever ikke fullfører det studiepro- Studenten skal få oppnevnt en egen veileder i dette grammet de har begynte på uten at eleven er ute av året. D i s s e m e d l e m m e r viser også til Høyres opplæringssystemet. Dette skyldes blant annet forslag i samme innstilling om å innføre en ordning omvalg, forsinkelser på grunn av sykdom mv. med sertifisering av lærere. Ordningen skal være K o m i t e e n har merket seg at departementet vil knyttet til gjennomføring av etter- og videreutdan- arbeide for å få et bedre statistisk grunnlag for å vur- ning. dere gjennomføringsgraden i videregående opplæ- D i s s e m e d l e m m e r viser til at Høyre i sitt ring og utviklingen når det gjelder dette. alternative statsbudsjett for 2010 doblet bevilgnin- K o m i t e e n mener målet med studieforbere- gene til etter- og videreutdanning av lærere og skole- dende program skal gi elevene et godt teoretisk ledere med en økning på 400 mill. kroner utover grunnlag for videre studier. Videre må de elevene regjeringens forslag. D i s s e m e d l e m m e r ser det som er motivert for det, få mulighet til å ta deler av som helt nødvendig å øke ambisjonsnivået og takten fag innenfor høyere utdanning og knytte seg nærmere slik at langt flere lærere raskere kan få det kompetan- opp til forskning og nye læringsmetoder i undervis- semessige påfyllet 7 av 10 lærere gir uttrykk for at de ningen. K o m i t e e n mener dette i for stor grad over- trenger i en spørreundersøkelse gjennomført av lates til den enkelte skole. Utdanningsforbundet i 2009. Komiteens medlemmer fra Frem- Komiteens medlem fra Kristelig Fol- s k r i t t s p a r t i e t er kjent med at det finnes for- k e p a r t i ser det som avgjørende for å beholde lærere skriftshjemmel for at grunnskoleelever som har i skolen, at de gis en best mulig start på jobbkarrieren. dokumentert at de oppfyller kompetansemålene i Det er en meget krevende oppgave å fungere godt grunnskolen, skal gis anledning til å følge undervis- som lærer – en utfordring som utvilsomt har økt. Vi ning på videregående nivå. D i s s e m e d l e m m e r er må unngå det praksissjokket nyutdannede lærere også kjent med at det ikke over alt er like enkelt for opplever når de møter virkeligheten i klasserommet. disse elevene å faktisk få tilgang til denne undervis- Innst. 192 S – 2009–2010 37 ningen og heller ikke mulighet til fortløpende å doku- 2.4 Voksenopplæring mentere sine kunnskaper og oppnådde kompetanse- K o m i t e e n vil ha en offensiv politikk for å ved- mål. Disse medlemmer antar at uklart likeholde og styrke voksnes kompetanse. Etter- og finansieringsansvar er en årsak til at det enkelte ste- videreutdanning er et av de viktigste verktøyene vi der kan synes vanskelig å få til en smidig overgang har for å kvalifisere folk til et yrkesliv som stadig for ungdomsskoleelever til videregående undervis- endres, både i struktur og arbeidsmåter. ning. D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at finansie- ring av videregående utdanning i hovedsak tilligger Behovet for å oppdatere kompetanse og tilegne fylkeskommunene og mener at så lenge fylkeskom- seg ny kunnskap er viktig for alle voksne, uavhengig munene har dette ansvaret så bør også tilrettelegging av utdanningsnivå. Det må derfor legges til rette for for undervisning for alle elever, uansett alder, på at det blir utviklet gode og fleksible etter- og videre- videregående nivå, tilligge fylkeskommunen. utdanningstilbud og for læring i arbeidslivet. På dette grunnlag fremmer d i s s e m e d l e m - K o m i t e e n ser det som viktig at det i meldingen m e r følgende forslag: legges opp til bedre ordninger for voksne med svake grunnleggende ferdigheter som ønsker å ta videregå- «Stortinget ber regjeringen gjøre de nødvendige ende opplæring. Det må være et mål å få alle voksne forskriftsendringer, og om nødvendig komme tilbake opp på videregående nivå. til Stortinget i budsjett- eller lovsak, for å gjøre de K o m i t e e n mener voksenopplæringen handler endringer som skal til for å sikre at elever som har om å fremme demokratisk deltakelse, utvikle og iva- dokumentert oppfylt kompetansemål i basisfagene reta kulturelle ferdigheter og bidra til opplevelse og for grunnskolen, kan få undervisning i de samme mening for den enkelte. K o m i t e e n er opptatt av å basisfagene på videregående skole.» ivareta en bred forståelse av kunnskap og læring, noe som ikke minst de frivillige organisasjonene og stu- «Stortinget ber regjeringen gjøre de nødvendige dieforbundene bidrar til. Voksenopplæring handler forskriftsendringer, og om nødvendig komme tilbake også om å gi en varig tilknytning til arbeidslivet og til Stortinget i budsjett- eller lovsak, for å gjøre de derigjennom redusere sjansen for tidlig utstøting og endringer som klargjør at fylkeskommunene har sykefravær m.m. De som har falt ut av utdanningen ansvaret for å finansiere videregående utdanning, tidlig i livet, må få en ny sjanse. også når elevene er i ungdomsskolealder.» K o m i t e e n viser til at mange voksne sliter med mangelfulle grunnleggende ferdigheter slik at de har Komiteens medlemmer fra Frem- problemer med å mestre hverdagen og delta i sam- skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- funnslivet. I en tid da omstillinger i arbeidslivet kan p a r t i o g V e n s t r e understreker at elevers rett til skje raskt, er det også nødvendig å ha gode ramme- tilpasset opplæring krever et mangfold av mulige vilkår for livslang læring. utdanningsløp. Tekniske og Allmenne Fag (TAF) er K o m i t e e n mener det er positivt at stadig flere en modell som gir både fagbrev og studiekompetanse voksne tar høyere udanning, enten gjennom ordinære gjennom teoretisk opplæring i skole kombinert med studietilbud eller som etter- og videreutdanning. Tall praktisk opplæring i bedrift. Per i dag er dette en for- fra SSB viser at antallet studenter over 40 år er mer søksordning. enn doblet fra 1995 til 2008. Norske arbeidstakere D i s s e m e d l e m m e r fremmer på bakgrunn av deltar relativt mye i opplæring. dette følgende forslag: K o m i t e e n er kjent med at 8 pst. har deltatt i videreutdanning, 54 pst. har deltatt i kurs eller annen «Stortinget ber regjeringen sørge for å utvide til- opplæring og i overkant av 60 pst. mener at de har et budet om kombinasjonen Tekniske og Allmenne Fag læringsintensivt arbeid (Kilde: lærekårsmonitoren, (TAF) slik at det blir et alternativ for elever i hele lan- det.» SSB/FAFO). K o m i t e e n mener det er bra at arbeidslivets Komiteens medlemmer fra Høyre og parter er sterkt engasjert i livslang læring. Samarbei- V e n s t r e viser til at enkelte elever i videregående det mellom partene i arbeidslivet er avgjørende for å opplæring deltar i programmer som er utvidet i tid, og få til kompetanseutvikling til beste for den enkelte og mener regjeringen bør foreta en gjennomgang av stu- for den enkelte virksomhet og bransje. diefinansieringen for disse for å sikre en god studie- K o m i t e e n mener også det er en god utvikling støtte. at det er en økende tendens til å ta formell videreut- danning blant de med grunnskole og videregående opplæring. Nesten 7 pst. av de med utdanning på grunnskolenivå deltok i formell videreutdanning i 2008 mot 2 pst. i 2003. Blant de sysselsatte med høy- 38 Innst. 192 S – 2009–2010 ere utdanning var det like mange som tok videreut- orde for et nasjonalt finansieringsprogram for voksne danning i 2008 som i 2003. med kompetansehevingsbehov. K o m i t e e n merker seg at den såkalte Matteus- effekten også gjelder i denne sammenheng, de som Komiteens medlemmer fra Frem- har mest, deltar mest i opplæring. (Matt. 13,12 «For s k r i t t s p a r t i e t mener kompetansegivende utdan- den som har, skal få, og det i overflod.» NT 2005.) ningstilbud bør prioriteres, og er derfor skeptiske til Personer med lang høyere utdanning ser dessuten ut at studieforbundene får støtte også når det ikke ligger til å delta oftere i formell videreutdanning enn tidli- klare kompetansemål til grunn for kursene. Samtidig gere, 12,7 pst. i 2009 mot 10,8 pst. i 2008. ser d i s s e m e d l e m m e r viktigheten av at voksen- opplæringen også fremmer demokratisk deltakelse, Komiteens medlemmer fra Frem- og utvikler og ivaretar kulturelle ferdigheter inkorpo- skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- rert i et kompetansegivende utdanningstilbud. p a r t i o g V e n s t r e mener det er svært viktig å D i s s e m e d l e m m e r mener at en ordning med legge til rette for en styrket satsing på voksenopplæ- skattefradrag for voksenopplæringstiltak kunne være ring. Dette er blant annet avgjørende for at vi skal et treffende tiltak. kunne omstille oss til et endret arbeidsmarked og skaffe arbeidskraft innenfor viktige områder som for Komiteens medlemmer fra Kristelig eksempel helsesektoren. Utdanning er også et viktig Folkeparti og Venstre viser til at unge som integreringstiltak for alle som er arbeidsføre, men allerede har falt ut av utdanningen, skal følges bedre som av ulike årsaker faller utenfor i samfunnet. opp enn i dag. D i s s e m e d l e m m e r viser til at det D i s s e m e d l e m m e r mener at man må sikre opp- i dag er en begrensning på 25 år når det gjelder rett til datert kunnskap og gjennomgå rettigheter mv. knyttet videregående opplæring. D i s s e m e d l e m m e r til opplæringstilbudet for dem som faller utenfor det mener at en begrensning på 25 år kan hemme mange ordinære arbeidslivet, herunder rusavhengige og voksnes mulighet til å få utdannelse og en ny start. D i s s e m e d l e m m e r mener begrensningen bør asylsøkere, samt voksne som allerede er i arbeid. fjernes helt, slik at de som ønsker det får mulighet til Videre er det viktig at man styrker satsingen på utvik- å fullføre videregående opplæring uavhengig av ling og drift av fjernundervisning og desentralisert alder. undervisning. Det er i denne forbindelse nødvendig å D i s s e m e d l e m m e r fremmer derfor følgende sikre institusjonene gode rammevilkår for å utvikle forslag: denne type tilbud. D i s s e m e d l e m m e r mener det bør vurderes «Stortinget ber regjeringen endre opplæringslo- innført en ordning med skattestimulans til bedrifter ven slik at de som ønsker å fullføre videregående som gjennomfører etter- og videreutdanningstiltak opplæring, får en rett til slik utdanning uavhengig av som gir formalkompetanse til sine ansatte. alder.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at regjeringen beskriver et stort behov for videre- seg at regjeringen har valgt å ikke nevne folkehøg- og etterutdanning av voksne arbeidstakere, men uten skolene i en melding som sies å skulle omhandle hele å kunne legge frem forslag om tiltak som vil kunne utdanningssystemet. D i s s e m e d l e m m e r mener møte disse utfordringene. Anslagsvis 660 000 derimot at folkehøgskolene er en svært viktig del av voksne arbeidstakere har kun grunnskole som høy- vårt utdanningssystem. Skolene er med på å utvide este fullførte utdanningsnivå (kilde: SSB), men kun horisonten, skape nysgjerrighet på nye områder og 20 000 deltar i videregående opplæring pr. år. Ifølge lærer studentene mye om menneskelige relasjoner. SSB ønsker 30 pst. å ta slik utdanning, noe som Gjennom ett år på folkehøgskole får elevene sjansen utgjør over 200 000 arbeidstakere. Denne gruppen er til å prøve seg på nye fag og fordype seg i emner motivert, dersom de økonomiske forholdene kan leg- innenfor sine interesseområder, samt muligheten til å ges til rette. Regjeringen varsler ingen slike økono- reflektere over hvilken utdanning de skal ta i fram- miske tiltak. D i s s e m e d l e m m e r vil understreke tida. behovet for mer fleksible opplærings- og utdannings- D i s s e m e d l e m m e r vil videre påpeke at fol- tilbud tilpasset voksne arbeidstakere og mener det vil kehøgskolene gjør også en svært viktig innsats i å få være riktig med en ytterligere styrking av Program elever som av ulike grunner har droppet ut av videre- for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) slik disse gående opplæring, tilbake til skolen etter ett år på fol- partier har foreslått. D i s s e m e d l e m m e r vil i kehøgskole. D i s s e m e d l e m m e r mener dette denne sammenheng også vise til YS som har tatt til arbeidet bør videreutvikles. Innst. 192 S – 2009–2010 39

Tiltak K o m i t e e n mener studieforbundene er viktige K o m i t e e n støtter meldingen i at det trengs ei for å nå målene om økt kompetanse i samfunnet. Stu- styrking av flere ulike tiltak, slik som en styrket kar- dieforbundene har i samarbeid med sine medlemsor- riereveiledning, mer og bedre tilrettelagt opplæring, ganisasjoner mulighet til å tilby et tilpasset kurs og mer bruk av vurdering og godkjenning av realkompe- utdanningstilbud for ulike grupper. Det er viktig at tanse, og ikke minst en sterkere kompetanseprofil i studieforbundene ivaretar medlemsorganisasjonens velferds- og arbeidsmarkedspolitikken ved å styrke tilbud, samtidig ser k o m i t e e n at forbundene også samarbeidet mellom Nav og utdanningsmyndighe- har en rolle å spille som leverandør av utdanning tene. gjennom andre ordninger. K o m i t e e n mener høyere utdanning må utnytte K o m i t e e n mener at et godt eksempel på dette de teknologiske mulighetene som åpner seg, slik at er studieforbund som organiserer, tilrettelegger og man samlet gir best mulig utdanning. Det krever først driver Program for basiskompetanse i arbeidslivet og fremst at lærestedene har en god digital infrastruk- (BKA) i en bedrift, da gjerne relatert til at dette også tur. ivaretar interessene til deres medlemsorganisasjoner. For å øke kapasiteten i utdanningssystemet både med hensyn til antall studenter og fleksible studenter Komiteens medlemmer fra Frem- må det eksisterende potensialet i universitets- og s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser til at staten årlig høyskolesystemet utnyttes på en bedre måte. Økt til- gir 179 mill. kroner i tilskudd til ulike studieforbund. gjengelighet av utdanning ved hjelp av IKT vil være Tilbudet omfatter 37 000 kurs, men bare 10 pst. av et vesentlig element i en slik utvidelse av utdannings- kursdeltakerne får tilbud om eksamen eller avslut- kapasiteten. Realiseringen av UNINETTs eCampus- tende prøve. D i s s e m e d l e m m e r mener at statlig program vil være sentral for å virkeliggjøre et slikt støtte til studieforbundene i større grad må målrettes mål. mot kurs som bidrar til kompetanseutvikling i K o m i t e e n er kjent med at Norgesuniversitetet arbeidslivet og med tilbud om eksamen eller avslut- arbeider med å fremme utvikling av IKT-støttet tende prøve som gir kompetansebevis. utdanning og livslang læring, kunnskapsspredning og informasjon om slik utdanning. Komiteens medlemmer fra Kristelig K o m i t e e n ser det som positivt at Norgesuni- F o l k e p a r t i o g V e n s t r e har et bredt kunnskaps- versitetet nå gjennomfører en IKT-monitor for høy- syn som går utover kompetansegivende virksomhet ere utdanning. Dette vil styrke kunnskapen om bruk med vekt på grunnleggende ferdigheter. D i s s e av IKT. medlemmer vil understreke at ikke alt som teller, K o m i t e e n har videre merket seg at graden av kan telles, og ikke all nyttig kunnskap kan summeres nettbaserte tilbud varierer fra fag til fag og fra lære- i en karakter. D i s s e m e d l e m m e r viser til at fri- sted til lærested. En videreutvikling av nettbaserte til- villige organisasjoner gjennom studieforbundene bud må ta utgangspunkt i fleksible løsninger der både bidrar med samfunnsnyttig innsats og kompetansehe- lærestedenes og markedsaktørenes vurderinger veier ving rettet mot voksne og målgrupper med spesielle tungt. behov som for eksempel funksjonshemmede. D i s s e K o m i t e e n mener kommuner, fylkeskommuner m e d l e m m e r mener studieforbundene blant annet og lokalt næringsliv (og andre parter) som i samar- driver et uvurderlig arbeid når det gjelder demokrati- beid oppretter og støtter lokale studiesentre, gjør en opplæring, å skape møtesteder og å ta vare på kultur, svært viktig jobb i å tilrettelegge for at mennesker tradisjoner og mangfold. kan ta utdanning der de bor. Det er videre viktig at de lokale studiesentre går sammen om å synliggjøre Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) behov og rekruttere studenter. Samlet kan studiesen- K o m i t e e n er svært positiv til Program for trene bygge opp et studentgrunnlag som gjør at høy- basiskompetanse i arbeidslivet (BKA). K o m i t e e n ere utdanningsinstitusjoner finner det kostnadssva- mener BKA er et viktig tiltak for å hindre utstøting av rende å levere fleksible utdanningstilbud. arbeidslivet. Når det gjelder tilrettelagt opplæring på arbeids- Studieforbundene plassen, er k o m i t e e n kjent med at kommunene har K o m i t e e n er kjent med at studieforbundene ansvaret for å ivareta voksnes rett til opplæring på har som hovedoppgave å tilby opplæring ubundet av grunnskolenivå, men at de i liten grad har hatt et mål- pensum og eksamener, men også å gi formell kompe- rettet opplæringstilbud for voksne i grunnleggende tansegivende utdanning som supplement og alterna- ferdigheter. Det er sjelden det gis tilbud om tilrette- tiv til det offentlige utdanningssystemet. Deres vik- lagt opplæring på arbeidsplassene. tigste fortrinn er å være en åpen og tilgjengelig K o m i t e e n er derfor godt fornøyd med at stadig læringsarena for alle. flere søker om tilskudd fra BKA. I perioden fra star- 40 Innst. 192 S – 2009–2010 ten i 2006 og til 2009 har rundt 6 000 arbeidstakere Komiteens medlemmer fra Frem- startet opplæring gjennom programmet. skrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol- k e p a r t i er kritiske til at ansvaret i sektoren på Komiteens medlemmer fra Høyre viser denne måten ytterligere fragmenteres og gjøres mer til at 600 bedrifter har søkt om totalt 168 mill. kroner uoversiktlig, samtidig som det allerede er uklarhet fra BKA for 2010, noe som er en økning på 65 pst. fra omkring de eksisterende aktørers ansvar. 2009. D i s s e m e d l e m m e r mener at dette bekref- ter at arbeidslivets behov for tilskudd til styrking av 2.5 Høyere utdanning basiskompetanse i arbeidslivet er stort, og at regjerin- K o m i t e e n mener det er et mål med lik rett til gens budsjett på 65 mill. kroner til ordningen er helt høyere utdanning. Større ungdomskull med flere som utilstrekkelig. D i s s e m e d l e m m e r viser til at ønsker å ta høyere utdanning, gir gode muligheter til Høyre i sitt alternative forslag til statsbudsjett for å fylle samfunnets behov for kompetanse i årene som 2010 økte satsingen på BKA med 40 mill. kroner kommer. Samtidig er utfordringen framover å skaffe utover regjeringens forslag. nok studieplasser og sikre at utdanningen er av god nok kvalitet. For å sikre lik rett og tilgjengelighet til Når det gjelder enkeltbransjene der behovet er høyere utdanning uavhengig av sosial bakgrunn er størst, er k o m i t e e n kjent med at analyser viser det viktig å beholde gratisprinsippet, sikre god stu- behov for å styrke innsatsen mot varehandelen, byg- diefinansiering og gode studentvelferdstjenester. gebransjen og transportnæringen og peker på viktig- K o m i t e e n mener universiteter, høyskoler og heten av at disse bransjene får målrettet oppfølging. fagskoler er sentrale i utviklingen av kunnskapssam- K o m i t e e n er fornøyd med resultatene av det funnet. motivasjonsarbeidet BKA-kontaktene gjør i fylkene K o m i t e e n mener den fremste oppgaven for for å øke antall deltakere til BKA. K o m i t e e n universiteter og høyskoler i hele landet er å gi studen- mener det er viktig at arbeidet videreføres slik at pro- tene forskningsbasert undervisning av høy kvalitet, grammet blir godt kjent, og peker spesielt på motiva- som er relevant og tilpasset et moderne kunnskaps- sjonsarbeid mot mindre bedrifter som kan slå seg samfunn. K o m i t e e n mener det i større grad bør sammen og søke om midler. K o m i t e e n er særlig legges til rette for samarbeid og arbeidsdeling i uni- fornøyd med at BKA-kontaktenes arbeid har gitt versitets- og høyskolesektoren for å styrke utdan- gode resultater når det gjelder deltakere til lese- og ningstilbudet i hele landet. Alle skal ha lik rett til skriveopplæring. Videre mener k o m i t e e n det vil utdanning, og det skal være mulig å studere på heltid. være fornuftig å videreutvikle BKA gjennom å eta- blere et BKA-program for formell videregående opp- Komiteens flertall, medlemmene fra læring, fortrinnsvis fagopplæring. Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- K o m i t e e n mener det er viktig at BKA-pro- parti og Senterpartiet, viser til at Stortinget i grammet gjøres mer kjent for næringslivet og offent- budsjettet for 2010 vedtok å bevilge om lag 50 mill. lig sektor. I Vox-barometer for virksomheter i 2009 kroner for å fremme samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK). SAK er regjeringens svar på kommer det frem at kun 10 pst. av privat sektor og 13 Stjernø-utvalgets forslag om en omfattende sentral- pst. av offentlig sektor har kjennskap til BKA-pro- styrt strukturreform i universitets- og høyskolesekto- grammet. ren. F l e r t a l l e t merker seg at målet med de strate- giske SAK-midlene er å bidra til mer profilerte Komiteens medlemmer fra Frem- institusjoner og robuste fagmiljø slik at institusjo- skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- nene kan nå sine mål innenfor utdanning, forskning p a r t i o g V e n s t r e viser til det relativt store antall og formidling. F l e r t a l l e t mener dette så langt har aktører som har delansvar for å bidra til kompetanse- bidratt til en positiv dynamikk i sektoren. Departe- utvikling og livslang læring. D i s s e m e d l e m m e r mentet følger opp disse prosessene i sin styringsdia- merker seg at regjeringen selv gjør rede for uklare log med institusjonene. ansvars- og rollefordelinger aktørene imellom. Like- F l e r t a l l e t viser til at resultatene fra evaluerin- vel foreslår regjeringen å etablere enda flere aktører, gen av finansieringssystemet ble presentert i Prop. prosjekter og programmer, bl.a. Nasjonalt kompetan- 1 S (2009–2010), og at Stortinget har sluttet seg til seforum, Nasjonal enhet for karriereveiledning, forslaget om at hovedtrekkene skulle videreføres Nasjonalt prosjekt for realkompetansevurdering mv. med noen justeringer. Noen av disse justeringene, D i s s e m e d l e m m e r mener regjeringen må som har Stortingets tilslutning, er nettopp for å stimu- foreta en mer grundig analyse og vurdering av de lere til samarbeid. I tillegg til SAK-midlene som er ulike aktørene, deres roller, ansvar og myndighet nevnt ovenfor, vil institusjoner som ikke er doktor- med sikte på en tydeligere arbeidsfordeling. gradsgivende, få uttelling for avlagte doktorgrader Innst. 192 S – 2009–2010 41 ved doktorgradssamarbeid. Videre vil institusjoner Komiteens medlemmer fra Frem- som samarbeider med Universitetssenteret på Sval- s k r i t t s p a r t i e t mener at det bør igangsettes et bard, få uttelling for avlagte studiepoeng. arbeid med hvordan de mange ingeniørutdanningene på bachelornivå kan styrkes slik at de i større grad Komiteens medlemmer fra Frem- enn i dag kan stå alene uten behov for påbygging til skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- masternivå. D i s s e m e d l e m m e r har også merket p a r t i o g V e n s t r e vil peke på at kunnskapsnasjo- seg at statsråd Aasland i Aftenposten 30. november nen Norge er avhengig av å holde en høyest mulig 2009 ga uttrykk for at flere studenter måtte belage studiekvalitet for å beholde vår internasjonale kon- seg på å reise fra de store byene og ut i distriktene for kurransekraft. D i s s e m e d l e m m e r har merket seg å ta høyere utdanning. D i s s e m e d l e m m e r mener regjeringens satsing på Samarbeid, Arbeidsdeling og at dersom dette betyr at eksisterende infrastruktur Konsentrasjon (SAK) og mener dette bør vektlegges skal utnyttes optimalt, så kan dette være en nødløs- sterkt i arbeidet med å sette universitets- og høysko- ning på kort sikt. På lang sikt vil d i s s e m e d l e m - lesektoren i stand til å møte den økte studenttilstrøm- m e r mene at det er like viktig at potensielle studen- mingen som forventes, men også for å bygge sterke ter i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim kan og internasjonalt relevante forskningsmiljøer i studere de mest populære fagene i sitt eget nærom- Norge. råde, som at potensielle studenter i distriktene kan Disse medlemmer mener det er viktig å gjøre det. D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at understreke at prinsippet om forskningsbasert utdan- en oppbygging av nye studieplasser i byene ikke må ning ikke må komme under press som resultat av økt gå på bekostning av SAK. studenttilstrømming. D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at det har D i s s e m e d l e m m e r understreker viktigheten blitt forsøkt reist en debatt om å fjerne 3-årig ingeni- av å gi NOKUT handlingsrom, økt fleksibilitet og ørutdanning til fordel for bare 5-årig sivilingeniørut- ressurser nok til å være en aktiv oppfølger av utdan- danning, men er fornøyd med at dette synspunktet ningstilbudene og derigjennom sikre kvalitet og ikke har fått gehør. Det kan imidlertid være grunn til videreutvikling av utdanningene. å kartlegge bakgrunnen for at en stadig større andel av de som har tatt 3-årig ingeniørutdanning tilsynela- Komiteens medlemmer fra Frem- tende nå er tilbøyelige til å søke seg over til sivilinge- skrittspartiet, Kristelig Folkeparti og niørutdanning. Dersom årsaken er at noen av de 3- V e n s t r e vil peke på at uavhengig av om studietil- årige ingeniørlinjene oppfattes lite relevante for bøyeligheten vil øke like mye som regjeringens øver- næringslivet, bør grep tas for å styrke disse utdan- ste estimat legger til grunn, så vil antallet som søker ningsløpenes relevans for næringslivet. seg inn til høyere utdanning øke. D i s s e m e d l e m - m e r er kjent med at det ikke er første gang i moderne Komiteens medlemmer fra Høyre og tid at universitets- og høyskolesektoren står overfor V e n s t r e viser til regjeringens varsel om et finansie- slike utfordringer, og at dette også tidligere har med- ringssystem som skal stimulere til samarbeid mellom ført svekket studiekvalitet. institusjonene. Regjeringen har lagt inn 50 mill. kro- D i s s e m e d l e m m e r savner en større debatt ner til dette i budsjettet for 2010, og d i s s e m e d - om ytterligere virkemidler for å hindre at studiekva- l e m m e r vil peke på viktigheten av at regjeringen nå liteten nok en gang svekkes som et resultat av økt stu- følger opp for å sikre at gode samarbeidskonstellasjo- denttilstrømming. ner kan etableres raskt og før fagkompetanse og vik- tige studietilbud går tapt. Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser det Samarbeid med arbeidsliv som en stor samfunnsmessig utfordring at den men- K o m i t e e n er enig med departementet i at det er neskelige kapitalen, målt etter utdanningsnivå, er behov for mer samarbeid mellom utdanning og ujevnt regionalt fordelt. De enkelte regioners mulig- arbeidsliv. Et slikt samarbeid skal blant annet bidra til heter for innovasjon og verdiskaping er avhengig av at utdanningstilbudene treffer arbeidslivets kompe- god tilgang på relevant kompetanse. D i s s e m e d - tansebehov og stimulerer til nyskaping i næringsli- l e m m e r peker spesielt på regionenes behov for hel- vet. searbeidere, lærere og realfagutdannede og viser til den unisone tilbakemelding fra sektoren om mang- Komiteens medlemmer fra Frem- lende ressurser i forhold til kostnadsveksten. D i s s e skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- m e d l e m m e r viser til at disse partier over tid i sine p a r t i o g V e n s t r e viser i den forbindelse til Part- alternative budsjetter har prioritert økte bevilgninger nerforum som er et etablert samarbeid mellom til sektoren. Universitetet i Oslo, BI og ulike statlige etater. Foru- 42 Innst. 192 S – 2009–2010 met skal blant annet bidra til overføring av kunnskap K o m i t e e n mener det bør legges til rette for at mellom UiO og BI og de statlige partnerne. D i s s e flere enn i dag velger fagskoleutdanning. m e d l e m m e r vil også understreke det verdifulle i at For å få et bedre samarbeid mellom fagskolene to av landets største utdanningsinstitusjoner på denne og høyskolene, mener k o m i t e e n det også bør leg- måten inngår i et tett faglig samarbeid. D i s s e ges til rette for overgangsordninger som gjør det let- m e d l e m m e r er enig i at alle norske høyere utdan- tere å gå over til høyere utdanning fra fagskoleutdan- ningsinstitusjoner skal ha en strategi for samarbeid ningen. Samarbeidet mellom fagskolene og høysko- med næringslivet, og vil peke på at BI med sin histo- lesektoren bør styrkes. rie, tradisjon og nære bånd til næringslivet, kan være en viktig bidragsyter i utviklingen av slike strategier. Komiteens medlemmer fra Frem- skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- 2.6 Fagskoleutdanning p a r t i o g V e n s t r e peker på at i en tid med forven- tet økning i behovet for utdanningskapasitet utover K o m i t e e n viser til at fagskoleutdanningene videregående nivå, er fagskolene et viktig supple- særlig har sin styrke i at systemet er svært fleksibelt, ment til høyskolene. D i s s e m e d l e m m e r mener og at utviklingen av studietilbud skjer i tett dialog at en styrking av fagskolene, og særlig de tekniske med arbeidslivet. Dette gjør at utdanningene er linjene, kunne bli et supplement og alternativ til meget relevante, og at behovet i arbeidslivet blir dek- økning i ingeniørutdanningene. Særlig for mange ket. med fagbrev som er i jobb, er fagskolen et godt alter- K o m i t e e n vil framheve fagskoleutdanning nativ til ingeniørstudier. En styrking av fagskolene som en god og viktig mulighet for fagarbeidere til å fordrer imidlertid også at næringslivet og offentlig imøtekomme kravet om mer spesialisering og mer sektor aktivt etterspør kompetanse fra fagskolene. kunnskaper innenfor dagens yrkesliv. K o m i t e e n Disse medlemmer er enig med regjeringen i er kjent med at framskrivninger fra SSB av etterspør- at det er viktig at flere ser de muligheter som finnes selen etter arbeidskraft viser at det blir behov for sta- for videre kompetansebygging etter fagbrev og dig flere med både kort og lang universitets- og høy- yrkeserfaring. D i s s e m e d l e m m e r er derfor skoleutdanning i perioden fram mot 2025. Behovet bekymret over at regjeringen ikke legger frem en for arbeidskraft forventes å øke innenfor stort sett alle konkret handlingsplan for å øke kjennskapen til og utdanningsgrupper med lavere universitets- eller søkingen til fagskolene. høyskolegrad. K o m i t e e n mener at mer fleksibilitet Disse medlemmer minner om at arbeidet mellom flere utdanningsnivåer generelt vil føre til at med forutsigbare og ensartede rammer for fagsko- flere tar mer og høyere utdanning. lene vil være et viktig bidrag, og påpeker at det vars- K o m i t e e n er kjent med at arbeidslivet vil etter- lede felles råd for fagskoler må komme på plass spørre høyere kompetanse i framtida. Fagskoleutdan- omgående. D i s s e m e d l e m m e r peker videre på ningene tilbyr kortere spesialiseringsstudier som viktigheten av å styrke statistikkarbeidet omkring også kan bygge på fag- eller svennebrev. I kunn- fagskolene for å kunne dokumentere og videreutvikle skapssamfunnet blir det stadig viktigere å sikre over- både kompetansebyggingen og den relevans utdan- gangsmuligheter for fagarbeidere. Dette vil tilføre ningen har for arbeidslivet. samfunnet en nødvendig høyere kompetanse. D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for- For ungdom representerer fagskolen en naturlig slag: videreutdanning etter avlagt fagbrev, enten de har ambisjon om å bli ledere innen sin fagretning eller «Stortinget ber regjeringen videreutvikle fagsko- om de ønsker spesialisering/spisskompetanse i faget. letilbudet og anerkjenne disse skolene som et godt Ungdom har også behov for å se at det finnes en kar- alternativ til annen høyere utdanning for fagfolk som rierevei etter endt fag- og svennebrev. Dette kan gjø- ønsker videre spesialisering i faget sitt.» res ved å vise de mulighetene fagskolene gir for å kvalifisere seg for høyskole- eller universitetsutdan- «Stortinget ber regjeringen gjøre det mulig å ning. Det er altså viktig å se at det er muligheter for å kombinere fagskoleutdanning med teori som kvalifi- studere videre også ved å velge en mer praktisk rettet serer til høyere utdannelse og utvikle flere muligheter utdanning. for spesiell studiekompetanse innen flere fag (Y- K o m i t e e n mener ungdom har behov for å se at veien).» det finnes en videre karrierevei etter endt fag- eller svennebrev, og at det finnes andre karriereveier etter Overføring av ansvar til fylkeskommunen endt studiespesialiserende retning enn høyskoler og K o m i t e e n mener det er viktig at departementet universitet. Tydelige overganger vil trolig bedre holder oppsyn med at overføringen av fagskolene til rekrutteringen til yrkesfag. fylkeskommunen ikke svekker dette utdanningslø- Innst. 192 S – 2009–2010 43 pet. Med hensyn til arbeidet med å utvikle nye kost- Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for fagskolene nadsnøkler for overføringssystemet til fylker og K o m i t e e n støtter arbeidet med et nasjonalt kommuner for 2011 vil k o m i t e e n spesielt under- kvalifikasjonsrammeverk for fagskolene og at det vil streke at midler til fagskolene må fordeles i tråd med bli utredet om det bør innføres et system med fagsko- fagskoleaktiviteten i fylkene. lepoeng. K o m i t e e n mener et slikt system vil gi K o m i t e e n mener videre at det bør tas hensyn kandidaten en ekstra dokumentasjon på oppnådd til søkertall og opptakstall ved skolene. Da vil over- kompetanse. K o m i t e e n mener dette bør forenkle føringssystemet ha mekanismer som sikrer mobilitet og føre til en større grad av forutsigbarhet ved even- mellom fylkene, slik at det også blir mulig å drive tuelle søknader om opptak til høyere utdanning eller fagskoler med nasjonal rekruttering. avkorting i studiene.

Komiteens medlemmer fra Frem- 2.7 Universiteter og høyskoler s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser til at ansvaret for finansieringen av fagskoleutdanningene fra 2010 ble K o m i t e e n viser til at vi står overfor store utfor- overført fra staten til fylkeskommunene, og at finan- dringer i årene som kommer. Utfordringene er glo- sieringen ble rammefinansiert. Innenfor rammene av bale, det handler om videreutviklingen av velferds- fagskoleloven vil det være opp til den enkelte fylkes- samfunnet og om å legge nytt grunnlag for kommune å vurdere hvilke fagskoletilbud som skal verdiskapingen. Et fellestrekk ved utfordringene vi motta offentlig støtte. står overfor er at kunnskap og kompetanse er helt D i s s e m e d l e m m e r mener at overføringen av sentralt for å kunne møte dem. Til tross for at verden finansieringsansvaret fra staten til fylkeskommunene for tiden er inne i en økonomisk krise, peker de lang- ikke var en heldig beslutning. Det kan allerede virke siktige utviklingstrekkene i retning av at det vil bli som om noen fylker kutter i fagskoletilbudet. I en tid økt konkurranse om arbeidskraften i årene som kom- da vi må forberede oss på stor økning i behovet for mer. K o m i t e e n mener derfor vi må gjøre valg i dag kapasitet innen utdanning over videregående nivå, er som sikrer god tilgang på høyt kvalifisert arbeids- det ikke fornuftig å lage en nasjonal politikk som kraft i framtida. bidrar til en reduksjon i fagskolenes kvalitet og En befolkning med god utdanning har dannet utdanningskapasitet. grunnlaget for den gode økonomiske utviklingen På dette grunnlag fremmer d i s s e m e d l e m - Norge har hatt i etterkrigstiden. m e r følgende forslag: K o m i t e e n vil også peke på at et demokratisk arbeidsliv har vært en svært viktig bestanddel i den «Stortinget ber regjeringen sikre en styrking i norske og nordiske modellen. kvalitet og kapasitet i landets fagskoler, om nødven- dig gjennom å tilbakeføre finansieringsansvaret til Komiteens flertall, medlemmene fra staten.» Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpar- D i s s e m e d l e m m e r peker på utfordringen t i e t , vil framheve at en høyt utdannet befolkning som endringen i finansiering vil skape både ved at organisert i et demokratisk arbeidsliv er den beste fylkeskommunene som en av skoleeierne skal for- måten å organisere arbeidslivet på. dele midlene, og utfordringen med å opprettholde et godt fagskoletilbud på tvers av fylkesgrenser. Dette K o m i t e e n slutter seg til meldingens vurderin- er ikke tilstrekkelig ivaretatt i regjeringens foreslåtte ger om at høy kompetanse er et gode både for den rammefinansiering. Det er helt avgjørende for å sikre enkelte og for samfunnet. En godt utdannet befolk- et fortsatt godt fagskoletilbud i hele landet at alle ning sikrer at oppgavene kan løses. Samtidig sikrer aktører har en reell sjanse til å få del i finansieringen høy utdanning at samfunnet og arbeidsstyrken har og at det til enhver tid gjeldende linjetilbud og elev- god omstillingsevne. Dette har vært et viktig kjenne- tall brukes som grunnlag for fremtidige overføringer. tegn ved den norske økonomien. Tilsvarende sikrer Med bakgrunn i dette fremmer d i s s e m e d - god utdanning omstillingsevne også for den enkelte l e m m e r følgende forslag: og hindrer utstøting fra arbeidsmarkedet, med de samfunnsøkonomiske og personlige gevinster dette «Stortinget ber regjeringen utrede en finansie- medfører. En varig og trygg tilknytning til arbeids- ringsmodell som sikrer fleksibilitet i tilbudet og like- markedet henger nært sammen med god utdanning behandling av offentlig godkjente fagskoler, og legge og opplæring. frem en sak om dette for Stortinget.» K o m i t e e n mener analysene i meldingen natur- lig leder fram til en ambisjon om at vi trenger et mangfoldig utdanningssystem etter videregående skole. Det er behov for utdanninger av forskjellig 44 Innst. 192 S – 2009–2010 lengde og av ulike typer. K o m i t e e n understreker Disse medlemmer mener at en forventet betydningen av å se fagskoler, korte og lange utdan- «ungdomsbølge» inn i høyere utdanning og et økt ningstilbud i sammenheng. K o m i t e e n mener kom- fokus på voksnes læring skaper behov for flere stu- petansesystemet er tjent med at våre høyere utdan- dieplasser i høyere utdanning. D i s s e m e d l e m - ningsinstitusjoner utvikler seg i ulike retninger, slik m e r mener at også private høyskoler vil kunne at mangfoldet i utdanningstilbudene kan økes. Til- avhjelpe dette. De private høyskolene bidrar til å gang av arbeidskraft med et bredt spekter av kompe- sikre nasjonalt mangfold og diversitet i høyere utdan- tanse og ferdigheter er en styrke for arbeidsmarkedet ning, forskning og formidling/innovasjon. De har og bidrar til vekst. K o m i t e e n understreker behovet kvalitet, kapasitet, tilgjengelighet og fleksibilitet til å for å styrke den faglige slagkraften hos lærestedene, kunne bidra ved økt studenttilstrømning. De driver og ser derfor positivt på statsrådens initiativ om Sam- sin virksomhet i nær kontakt med arbeidslivet og stu- arbeid, Arbeidsdeling og Konsentrasjon – SAK. dieprogrammer karakteriseres av studentene som Stadig flere velger å ta høyere utdanning. 27 pst. relevante. D i s s e m e d l e m m e r viser til at i dag av hele befolkningen over 20 år hadde høyere utdan- utdannes totalt 10–12 pst. av alle norske studenter ning i 2007. Denne andelen var 14 pst. i 1986, og kun ved private høyskoler. For enkelte fagområder er pro- tre pst. i 1950. K o m i t e e n anser dette for å være en sentandelen langt større. D i s s e m e d l e m m e r mener denne prosentandelen minst bør opprettholdes god og ønsket utvikling. i de kommende år. Skal dette lykkes må etter d i s s e I 2006 hadde noe over 40 pst. av befolkningen i m e d l e m m e r s mening grunnbevilgningen til pri- aldersgruppen 25–34 år høyere utdanning. For jevn- vate høyskoler økes. I dag utgjør grunnbevilgningen aldrende i OECD-landene er andelen 34 pst. i gjen- til private høyskoler 3–3,5 pst. av samlet grunnbe- nomsnitt. vilgning.

Komiteens medlemmer fra Frem- Komiteens medlemmer fra Frem- skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- s k r i t t s p a r t i e t anerkjenner at høyere utdanning p a r t i o g V e n s t r e viser til at det gjennom hele også fører til personlig utvikling og sterkere tilknyt- foregående periode har vært en debatt om finan- ning til næringslivet og at dette er bra for den enkelte. sieringsbehovet til universiteter og høyskoler. Det D i s s e m e d l e m m e r mener imidlertid at universi- såkalte «hvileskjæret» – reduksjonen i basisbevilg- teter og høyskoler først og fremst eksisterer og mot- ninger til sektoren – som ble innført av regjeringen tar skattepenger over statsbudsjettet for å imøte- midtveis i forrige periode, synes å ha vedvart. D i s s e komme kunnskapssamfunnets behov for kompetent m e d l e m m e r viser til at rapporten om handlings- arbeidskraft i forvaltning, offentlig tjenesteyting og rommet for universiteter og høyskoler, forfattet av en næringsliv, samt for å finne ny kunnskap og flytte arbeidsgruppe nedsatt av departementet, nylig ble forskningsfronter. D i s s e m e d l e m m e r mener det lagt frem. Rapporten bekrefter at institusjonene er er av avgjørende betydning at en eventuell økning i underfinansierte, og slår klart fast at handlingsrom- arbeidsledigheten ikke møtes av å sende flest mulig met er blitt innskrenket, blant annet fordi de økte inn i landets høyere utdanningsinstitusjoner. D i s s e bevilgningene i stor grad har vært øremerket til nye, m e d l e m m e r mener at kvalitet må settes foran pålagte aktiviteter som ikke har vært fullfinansiert. kvantitet og at økning i studentmassen uansett må D i s s e m e d l e m m e r mener dette er særdeles uro- skje uten at studiekvaliteten og forskningen svekkes. vekkende, og ser dette som et tydelig uttrykk for at universiteter og høyskoler ikke har vært prioritert til- Studieplasser strekkelig av den rød-grønne regjeringen. K o m i t e e n har merket seg prognosene som til- D i s s e m e d l e m m e r ser det som et strukturelt sier at den demografiske utviklingen alene vil føre til problem at basisbevilgningen til universiteter og at rundt 20 000 flere studenter vil søke seg til høyere høyskoler ikke samsvarer med oppgavene institusjo- utdanning de neste fire årene. K o m i t e e n vurderer nene faktisk har. Kontinuerlig underfinansiering og det som svært sannsynlig at studietilbøyeligheten vil mer detaljstyring fra statlig hold er en direkte trussel fortsette å vokse, noe som har vært tilfelle nesten mot utdannings- og forskningskvaliteten i Norge. Det uavbrutt de siste årene. Innføringen av den resultat- er uholdbart at institusjonene ikke gis gode nok ram- baserte finansieringsmodellen har ført til at institu- mevilkår til å kunne utføre sine kjerneoppgaver på en sjonene, der hvor det har vært mulig, har utnyttet tilfredsstillende måte. D i s s e m e d l e m m e r mener ledig plass til å ta opp flere studenter enn de har hatt det er behov for større bevilgninger til forskning og full finansiering for. Kvalitetsreformen har samtidig høyere utdanning, mindre statlig detaljstyring, færre ført til tettere oppfølging og veiledning av studenter, rapporteringskrav og større selvstyre for utdannings- slik at innsatsen fra fagpersonalet i større grad enn og forskningsinstitusjonene. tidligere bestemmes av antall studenter. Når institu- Innst. 192 S – 2009–2010 45 sjonene siden 2008 har økt opptaket betydelig, er det m e r vil understreke at det økte behovet for studie- trolig slik at mye av kapasitetspotensialet allerede er plasser må brukes bevisst til å styrke etablerte insti- tatt ut, gitt dagens innsatsfaktorer. K o m i t e e n for- tusjoner faglig og vitenskapelig. De økte ressursene venter derfor at en vekst i tråd med prognosene vil som samfunnet skal bruke, må inngå i en bevisst stra- innebære et betydelig press på kvaliteten ved læreste- tegi for å øke det generelle utdanningsnivået og dene. K o m i t e e n mener opptrappingen av kapasitet styrke konkurransefortrinnet. må ledsages av tiltak for å sikre kvaliteten i undervis- D i s s e m e d l e m m e r mener videre at de utfor- ningen. dringene sektoren allerede står overfor i forhold til K o m i t e e n mener det er viktig med flere studie- infrastruktur i form av bygningsmasse og laborato- plasser, og at disse studieplassene opprettholder god rieinfrastruktur, må ivaretas på en tilfredsstillende kvalitet. måte dersom ikke studiekvaliteten skal svekkes som resultat av økt studentvekst. Komiteens flertall, medlemmene fra D i s s e m e d l e m m e r vil understreke betydnin- Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- gen av å sikre god kvalitet på studietilbudet samtidig parti, Kristelig Folkeparti, Senterpar- som man øker antallet studieplasser. Det ene må ikke t i e t o g V e n s t r e , mener flere studieplasser er bra gå på bekostning av det andre. Videre er det avgjø- for den enkelte som søker høyere utdanning, slik at rende å drive kontinuerlig kvalitetssikringsarbeid i flere får plass. Samtidig kan dette bidra til å motvirke forbindelse med prognoser knyttet til søkertall mv., økende arbeidsledighet. Dette gjelder både unge med slik at man på denne måten kan være godt forberedt liten eller ingen arbeidserfaring fra før og blant eldre på utviklingen og eventuelt justere kursen underveis. arbeidstakere som trenger faglig fordypning eller D i s s e m e d l e m m e r mener det er behov for en omskolering for å kunne forbli yrkesaktive i en peri- konkret opptrappingsplan med hensyn til forventet ode med et vanskeligere arbeidsmarked. økning i søkertall og nye studieplasser. D i s s e F l e r t a l l e t mener likevel det er riktig primært å m e d l e m m e r legger til grunn at man ved utarbei- rette fokuset på unge studenter. Disse vil ofte ha delsen av en slik plan også ser på finansieringen av større vansker med å komme inn i arbeidsmarkedet studieplassene slik at man sikrer god kvalitet på og havne i ledighetskø. At unge går arbeidsledig er en undervisning som tilbys både nye og eksisterende stor belastning for den enkelte ungdom, og kan gjøre studenter. I denne forbindelse må man også se på at terskelen inn til arbeidslivet seinere blir høy. Sam- behov for rekruttering og kompetanseheving av tidig har det at en ungdom går arbeidsledig større vitenskapelig ansatte. samfunnsøkonomiske konsekvenser enn opprettel- D i s s e m e d l e m m e r fremmer på denne bak- sen av en studieplass. grunn følgende forslag:

Komiteens medlemmer fra Frem- «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbud- p a r t i o g V e n s t r e peker på fremskrivningene av sjett, med en konkret opptrappingsplan med hensyn studenttall og er meget bekymret over at regjeringen til forventet økning i søkertall, nye studieplasser og mangler planer for å ivareta den betydelige vekst i finansieringen av disse.» antall studenter som er forventet både på kort og lang sikt. D i s s e m e d l e m m e r viser til sektorens klare Oppfølging ønske om en plan som kan gi dem forutsigbarhet og K o m i t e e n slutter seg til at studentene må føl- mulighet til å planlegge. D i s s e m e d l e m m e r ges godt opp av institusjonene, gjennom veiledning frykter for kvaliteten i utdanningen dersom regjerin- og tilbakemelding gjennom hele semesteret slik at gen ikke kommer med forpliktende, offensive planer kvaliteten sikres og sannsynligheten for frafall redu- for å styrke sektoren og gi dem ressurser til å takle seres. studentveksten. D i s s e m e d l e m m e r viser til at SSBs behovs- Komiteens medlemmer fra Frem- analyse for arbeidskraft viser at behovet for arbeids- skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- kraft vil øke sterkest innenfor gruppene med øko- p a r t i o g V e n s t r e viser til undersøkelse utført av nomi- og administrasjonsutdanning, lærere, helsear- NIFU STEP som peker på studentenes klare signal beidere og realfagsutdannede, og vil understreke at om at personlig oppfølging er avgjørende for om stu- om en skal kunne møte det økte behovet for plasser, diene fullføres. D i s s e m e d l e m m e r peker på at må alle utdanningsinstitusjoner stille opp. Også insti- universitets- og høyskolesektoren klart har gitt tusjonene utenfor det statlige universitets- og høg- uttrykk for at personlig oppfølging vil lide under de skolesystemet må ta sin del av økningen, og regjerin- rammer budsjettet for 2010 gir. D i s s e m e d l e m - gen må legge til rette for dette. D i s s e m e d l e m - m e r peker på at regjeringen må øke overføringene 46 Innst. 192 S – 2009–2010 betydelig for å følge opp sine intensjoner på dette fel- Med et arbeidsliv som blir stadig mer internasjo- tet. nalisert er det også svært nyttig med framtidige arbeidstakere som har internasjonal erfaring. Samarbeid med arbeidslivet Flere utenlandsstudenter bør også inngå som en del av strategien for møte det økende antallet studen- K o m i t e e n viser til at fastsettelsen av et nasjo- ter. nalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning K o m i t e e n mener at finansieringssystemet bør gir økt fokus på de ferdige kandidatenes kunnskaper, stimulere institusjonene til å sende studenter på ferdigheter og kompetanse. utveksling, samt legge til rette for at studier i utlandet K o m i t e e n mener det er positivt at det nå stilles anses som attraktivt. som krav til universitetenes og høyskolenes kvali- K o m i t e e n viser til at støtten til skolepenger i tetssikringssystemer at de også skal omfatte studie- utlandet gis dels som lån og dels som stipend. For de nes relevans for arbeidslivet. fleste studier innebærer dette at maksimalt stipend til K o m i t e e n mener det er viktig med et godt og skolepenger er i overkant av 39 000 kroner for mas- systematisk samarbeid mellom de høyere utdan- terstudier og i overkant av 28 000 kroner for ningsinstitusjonene og arbeids- og samfunnslivet for bachelorstudier pr. år. I Norge betaler staten det man- å sikre kvalitet og relevans i utdanningstilbudene. gedoblede for de fleste av studieplassene. Å legge Dette kan gjelde både innholdet i studiene, praksis i bedre til rette for utenlandsstudier er med andre ord studieløpet, arbeidsgiveres vurdering av kandidate- både nyttig for den enkelte og samfunnsøkonomisk nes kvalifikasjoner og annet. Det er ønskelig med økt lønnsomt i en tid med betydelig flere studenter. innslag av frivillig praksis i utdanninger der praksis K o m i t e e n erfarer at unge studenter er mer vil- ikke er obligatorisk. lige og har større anledning til å dra til utlandet for å K o m i t e e n mener praksisen må styrkes i de ta utdanning. Studentveksten skyldes i stor grad praksisrettede profesjonsutdanningene, og det bør større ungdomskull. Det vil derfor være hensiktsmes- legges til rette for praksis på bachelornivå innenfor sig å gjøre det lettere å begynne på høyere utdanning fag hvor dette er uvanlig i dag. i utlandet rett etter avsluttet videregående opplæring. K o m i t e e n ser styrking av entreprenørskaps- K o m i t e e n viser til at manglende språkkunn- opplæringen gjennom den nye handlingsplanen for skaper er en barriere for å ta utdanning på andre språk entreprenørskap i utdanningen som et viktig bidrag enn engelsk. Forsøksordningen med bo- og levestøtte til å gjøre studiene mer arbeidsrelevante. i ett semester til studenter som planlegger å ta en gradsutdanning i et ikke-engelskspråklig land (tilret- teleggingssemester) fungerer imidlertid ikke etter Studentaktiv forskning intensjonene. Det er få som benytter seg av ordnin- K o m i t e e n støtter prinsippet om at høyere gen, og det er en liten andel av disse som faktisk star- utdanning skal være forskningsbasert slik det også er ter i gradsutdanning slik forutsetningen er. I St.meld. fastsatt i lov om universiteter og høgskoler. I den nr. 14 (2008–2009) om internasjonalisering av utdan- sammenheng vil k o m i t e e n trekke fram studentak- ning er disse problemstillingene omtalt. K o m i t e e n tiv forskning som en god metode for å dra studentene mener det i lys av ny kunnskap om økt antall studen- mer aktivt inn i forskningen som skjer på institusjo- ter i norsk høyere utdanning bør foretas en gjennom- nene. I studentaktiv forskning involveres studenter gang av hvilke virkemidler som vil være mest tidlig i forskning med et mål om å gi større faglig effektive for å bygge ned språkbarrierene for utdan- dyktighet, kritisk refleksjon og bedre yrkesutøvelse. ning i ikke-engelskspråklige land, slik at flere norske Ved tidlig å vise forskning som en mulig karrierevei, studenter kan velge en utdanning i slike land. og tidlig etablere forståelse for hva forskning er, er det grunn til å tro at flere studenter vil vurdere forsk- Komiteens medlemmer fra Frem- ning som karrierevei allerede tidlig i studiene. skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- p a r t i o g V e n s t r e mener det er på høy tid at man Utdanning i utlandet gjeninnfører støtte til første års utdanning i USA («freshman-året») og i BRIC-landene. D i s s e K o m i t e e n viser til St.meld. nr. 14 (2008–2009) m e d l e m m e r viser i denne forbindelse til merkna- om internasjonalisering av utdanning, jf. Innst. S. nr. der vedrørende dette i Innst. 12 S (2009–2010) og 202 (2008–2009). K o m i t e e n mener at studier i Innst. S. nr. 202 (2008–2009). utlandet gir, i tillegg til faglige kunnskaper, innsikt i D i s s e m e d l e m m e r peker på regjeringens en annen kultur og et fremmedspråk. Opphold i et uttalte vilje til at flere skal studere i utlandet og den annet land kan også gi den enkelte perspektiver og manglende oppfølging dette får i studiefinansiering erfaringer som har betydning for selvutviklingen. for utenlandsstudenter. Innst. 192 S – 2009–2010 47

D i s s e m e d l e m m e r fremmer på denne bak- lånet som går til dekning av studieavgift ved den grunn følgende forslag: utenlandske institusjonen. Det skyldes at de allerede betaler studieavgift til den norske institusjonen uten «Stortinget ber regjeringen sørge for at studenter rett til konvertering. Dette er åpenbart urimelig. To får tilgang til samme låne- og stipendordninger for norske utvekslingsstudenter ved samme utenlandske 'freshman year' i USA og første år av bachelorgrad i institusjon med samme studieavgift, en utvekslet ikke-vestlige land som for annen høyere utdanning gjennom Handelshøyskolen BI og en gjennom Uni- tatt i utlandet.» versitetet i Oslo, vil få helt ulike økonomiske vilkår. D i s s e m e d l e m m e r mener det er viktig at Studiestøtte regjeringen vurderer et studiestøttesystem for studen- Komiteens flertall, medlemmene fra ter ved private institusjoner som gir mulighet for å få Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- omgjort deler av lån til studiepenger til stipend. Gjen- p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , vil påpeke at fra og nom likebehandling av studenter ved private og med undervisningsåret 2007–2008 er alle støttesatser offentlige institusjoner vil lik rett til utdanning bli i Statens lånekasse for utdanning justert med forven- ivaretatt. tet prisvekst for å opprettholde studentenes kjøpe- D i s s e m e d l e m m e r fremmer derfor følgende kraft. I forbindelse med prisomregningen av stats- forslag: budsjettet for 2010 ble støttesatsene i Statens lånekasse for utdanning for undervisningsåret 2010– «Stortinget ber regjeringen sikre lik rett til utdan- 2011 økt med 1,6 pst. i forhold til støttesatsene for ning gjennom å endre studiestøttesystemet slik at til- undervisningsåret 2009–2010, tilsvarende den for- leggslånet til studieavgifter for studenter ved private ventede økningen i konsumprisindeksen. Siste opp- institusjoner i større grad kan omgjøres til stipend daterte anslag for forventet prisvekst er 1,8 pst. dersom eksamen er bestått og det skjer innen normert tid.» Komiteens medlemmer fra Frem- skrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol- Komiteens medlemmer fra Kristelig k e p a r t i er bekymret over at studiestøtten ikke len- F o l k e p a r t i o g V e n s t r e mener det er urimelig at ger blir regulert i takt med deflatoren. Studiefinansie- studentene mottar støtte kun frem til mai all den tid ring som gir reell mulighet til å ha fullt fokus på å eksamen i stor grad er i juni. Dette gir mange en van- gjennomføre heltidsstudier er avgjørende for å sikre skelig økonomisk situasjon i denne perioden. D i s s e at flest mulig fullfører de planlagte studier. m e d l e m m e r viser til at nær sagt alle partier på Stortinget har gått inn for å utvide støtten til 11 måne- Komiteens medlemmer fra Frem- der. skrittspartiet, Høyre og Venstre peker på D i s s e m e d l e m m e r fremmer derfor følgende at formålet med studiestøttesystemet er å sikre lik rett forslag: til utdanning. Når studenter ved private institusjoner sitter igjen med opptil kr 300 000 mer i lånebyrde «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til etter endt utdanning enn studenter ved offentlige Stortinget med en egen sak om å utvide studiestøtten institusjoner gjør, mener d i s s e m e d l e m m e r at til 11 måneder fra og med høsten 2011.» prinsippet om lik rett til utdanning ikke ivaretas. Lån som gis til studieavgift må derfor behandles på Komiteens medlem fra Venstre viser samme måte som den generelle studiestøtten. for øvrig til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett D i s s e m e d l e m m e r peker også på det viktige for 2010, jf. Innst. 12 S (2009–2010), foreslo å i at høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner sti- bevilge 49,3 mill. kroner slik at studiestøtten for stu- mulerer til utveksling av studenter. Avtaler om dieåret 2010–2011 blir indeksregulert med utgangs- utveksling mellom norske og utenlandske utdan- punkt i støttenivået i 2005. ningsinstitusjoner er en garanti for kvalitet og at stu- dentene får nødvendig oppfølging, og slike avtaler Studentvelferd vil ofte legge grunnlaget for tettere faglig samarbeid gjennom utveksling av vitenskaplig personale og K o m i t e e n mener det er viktig at regjeringen samarbeid om forskningsprosjekter. Statens låne- fortsetter å prioritere midler til flere studentboliger kasse for utdanning gir lån til dekning av studieavgif- fremover, for å møte studentbølgen også på dette ten til godkjente institusjoner der deler av lånet kon- området. Flere studentboliger er et målrettet tiltak for verteres til stipend. D i s s e m e d l e m m e r viser til at å sikre flere lik rett til utdanning. Dette er et av de utvekslingsstudenter ved private institusjoner også mest treffsikre virkemidlene for å bygge ned de øko- her faller utenfor ordningen med konvertering av nomiske barrierene for å ta høyere utdanning. 48 Innst. 192 S – 2009–2010

Komiteens medlemmer fra Frem- klar overvekt. D i s s e m e d l e m m e r er også kjent skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- med at kvinner er i flertall i studentmassen. D i s s e p a r t i o g V e n s t r e viser til regjeringens satsing på m e d l e m m e r oppfatter ikke det at flere kvinner enn studentboliger og viser samtidig til at rammene for menn tar høyere utdanning er en stor utfordring for bygging ikke samsvarer med de reelle kostnader på kunnskapsnasjonen. D i s s e m e d l e m m e r vil de forskjellige studiesteder. D i s s e m e d l e m m e r imidlertid peke på at det ville styrke realfagene der- viser til sitt forslag i budsjettet for 2010 om å opp- som flere jenter søkte seg dit. D i s s e m e d l e m m e r heve kostnadsrammen for studentboliger. har tillit til at norske institutter velger sine forskere D i s s e m e d l e m m e r mener det er viktig å se og sine ledere først og fremst ut fra akademiske kri- på velferdstilbudene for studenter, og hvilke konse- terier og basert på deres egenskaper, ikke på grunnlag kvenser økt studenttall vil ha for eksisterende tilbud. av kjønn. D i s s e m e d l e m m e r tar for gitt at dette D i s s e m e d l e m m e r mener dette er avgjørende for om én generasjon vil medføre en overvekt av kvinner at samskipnadene og institusjonene kan planlegge på i akademiske stillinger i universitets- og høyskole- en god måte. Disse medlemmer vil understreke sektoren, uten at dette vil medføre noe problem. at god studentvelferd er en forutsetning for god kva- litet i studiene. Institusjonenes handlingsrom K o m i t e e n viser til at en arbeidsgruppe nedsatt Kjønnsbalanse av Kunnskapsdepartementet har vurdert handlings- Komiteens flertall, medlemmene fra rommet for universiteter og høgskoler (Handlings- Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, rom for kvalitet, februar 2010). Sosialistisk Venstreparti og Senterpar- K o m i t e e n mener Handlingsromgruppa har t i e t , viser til at det i dag er svært skeiv kjønnsba- levert et godt arbeid, som bringer debatten om vilkå- lanse innenfor flere studier. Norge trenger kvalifi- rene for universiteter og høyskoler framover. Rap- serte mennesker av begge kjønn innen alle porten fra gruppa vil på mange områder sette referan- yrkesgrupper, og det bør derfor ses på ulike tiltak, serammene for den videre diskusjonen. Den peker på som kvotering av det underrepresenterte kjønn, for å både institusjonenes eget ansvar og myndighetenes sørge for en bedre kjønnsbalanse på flere studier. Det ansvar for å utvide handlingsrommet, slik at univer- er også en svært lav andel kvinnelige forskere i for- siteter og høyskoler bedre vil kunne svare på forvent- hold til studenter, og det må derfor ses på ulike tiltak, ningene samfunnet stiller. Det er viktig at begge par- som økonomiske insentiver for institusjonene, for å ter følger opp anbefalingene fra gruppa. bedre andelen kvinnelige vitenskapelige ansatte på K o m i t e e n ønsker statsrådens positive omtale institusjoner der denne andelen er lav. av forslagene til tiltak velkommen, bl.a. tiltak for å redusere bruken av midlertidige ansettelser, minske Komiteens medlemmer fra Høyre, de administrative byrdene og sikre rekrutteringsstil- Kristelig Folkeparti og Venstre erkjenner lingene en bedre finansiering, og ser viktigheten av at de utfordringer som knytter seg til kjønnsmessige sektoren selv også bidrar til å utvide eget handlings- skjevheter i arbeidslivet, og ser det som en utfordring rom. å stimulere til utdannings- og yrkesvalg som kan bidra til en bedre kjønnsbalanse blant ansatte i ulike samfunnssektorer. D i s s e m e d l e m m e r viser til Komiteens medlemmer fra Frem- disse partiers forslag om å styrke rådgivningstjenes- skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- ten som et viktig tiltak i denne sammenheng. Videre p a r t i o g V e n s t r e viser til merknader som vedrø- bør det vurderes ulike positive stimuleringstiltak for rer institusjonenes handlingsrom foran. å rekruttere studenter av begge kjønn, herunder egne rekrutteringskampanjer til studier der ett kjønn er klart underrepresentert. D i s s e m e d l e m m e r kon- 3. Forslag fra mindretall staterer at stadig flere kvinner tar høyere utdanning, Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig og mener dette også vil bidra til at flere kvinner kva- Folkeparti og Venstre: lifiserer seg for vitenskapelige stillinger basert på faglige kvalifikasjoner. Forslag 1 Stortinget ber regjeringen snarest mulig legge Komiteens medlemmer fra Frem- fram for Stortinget en forpliktende opptrappingsplan s k r i t t s p a r t i e t er kjent med at det på en del studier for forskerrekruttering. Antall stillinger i opptrap- er skjev kjønnsbalanse. D i s s e m e d l e m m e r er pingsplanen skal være i tråd med beregninger knyttet kjent med at skjevheten omfatter både studier hvor til at den statlige forskningsinnsatsen minst skal kvinner er i klar overvekt og studier der menn er i utgjøre 1 pst. av BNP innen 2013. Innst. 192 S – 2009–2010 49

Forslag 2 til høyere utdannelse og utvikle flere muligheter for Stortinget ber regjeringen legge fram en egen sak spesiell studiekompetanse innen flere fag (Y-veien). om rekrutteringsstrategi for vitenskapelige stillinger Forslag 12 ved universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter. Et viktig element i en slik strategi vil være å redusere Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor- midlertidigheten i universitets- og høyskolesektoren, tinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, samt å sikre tilfredsstillende finansiering av stipendi- med en konkret opptrappingsplan med hensyn til for- atstillinger. ventet økning i søkertall, nye studieplasser og finan- sieringen av disse. Forslag 3 Forslag 13 Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak for bedre kvalitet og struktur innen maritim opplæring og Stortinget ber regjeringen sørge for at studenter utdanning, og legge saken frem for Stortinget. får tilgang til samme låne- og stipendordninger for 'freshman year' i USA og første år av bachelorgrad i Forslag 4 ikke-vestlige land som for annen høyere utdanning Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor- tatt i utlandet. tinget med en plan for å heve kvaliteten og styrke sat- singen på rådgivningstjenesten. Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre: Forslag 14 Forslag 5 Stortinget ber regjeringen utarbeide egne lære- Stortinget ber regjeringen lage et rekrutterings- planer for yrkesfagene i den videregående skolen. program for å motivere erfarne fagfolk til å skaffe seg pedagogisk tilleggskompetanse og bli lærere i yrkes- Forslag 15 fag. Stortinget ber regjeringen endre privatskoleloven og tillate bransjedrevne opplæringsløp i hele eller Forslag 6 deler av yrkesfagene, og stimulere til nye samar- Stortinget ber regjeringen utvide tilbudet om beidsmodeller mellom bransjeorganisasjoner og den praksisbrev til å bli en nasjonal ordning. offentlige skolen.

Forslag 7 Forslag 16 Stortinget ber regjeringen tillate alternative opp- Stortinget ber regjeringen sikre lik rett til utdan- læringsløp som for eksempel opplæringsprogrammer ning gjennom å endre studiestøttesystemet slik at til- i bedrift for elever. leggslånet til studieavgifter for studenter ved private institusjoner i større grad kan omgjøres til stipend Forslag 8 dersom eksamen er bestått og det skjer innen normert Stortinget ber regjeringen på egnet måte komme tid. tilbake til Stortinget med forslag til hvordan utvik- lingshemmede kan få sikret sine rettigheter i henhold Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre: til opplæringsloven. Forslag 17 Forslag 9 Stortinget ber regjeringen sikre en styrking i kva- litet og kapasitet i landets fagskoler, om nødvendig Stortinget ber regjeringen sørge for å utvide tilbu- gjennom å tilbakeføre finansieringsansvaret til sta- det om kombinasjonen Tekniske og Allmenne Fag ten. (TAF) slik at det blir et alternativ for elever i hele lan- det. Forslag 18 Forslag 10 Stortinget ber regjeringen utrede en finansie- ringsmodell som sikrer fleksibilitet i tilbudet og like- Stortinget ber regjeringen videreutvikle fagsko- behandling av offentlig godkjente fagskoler, og legge letilbudet og anerkjenne disse skolene som et godt frem en sak om dette for Stortinget. alternativ til annen høyere utdanning for fagfolk som ønsker videre spesialisering i faget sitt. Forslag fra Fremskrittspartiet: Forslag 11 Forslag 19 Stortinget ber regjeringen gjøre det mulig å kom- Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til binere fagskoleutdanning med teori som kvalifiserer endring av opplæringsloven § 8-2 første ledd tredje 50 Innst. 192 S – 2009–2010 punktum, slik at forbudet mot faglig nivådeling av Forslag 27 klasser eller basisgrupper oppheves. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor- tinget med en egen sak om å utvide studiestøtten til Forslag 20 11 måneder fra og med høsten 2011. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor- tinget med hvordan nasjonale kompetansemål for Forslag fra Venstre: overgang mellom barne- og ungdomstrinnet kan Forslag 28 utformes, og eventuelle tiltak som skal igangsettes dersom disse ikke er oppnådd. Stortinget ber regjeringen om å forsterke innsat- sen mot frafall i skolen, basert på blant annet føl- gende momenter: Forslag 21 Stortinget ber regjeringen gjøre de nødvendige 1. Flere spesialpedagoger: Mer spesialpedagogisk endringer i forskrifter om nasjonale prøver slik at de kompetanse bør lokaliseres på den enkelte skole kan gjennomføres i 4. og 7. klasse på grunnskolen. og sterkere oppfølging av den enkelte elev de før- ste skoleårene, og det må settes av midler til Forslag 22 dette. 2. Flere og bedre rådgivere: Både den sosialpedago- Stortinget ber regjeringen gjøre de nødvendige giske rådgivningen og utdannings- og yrkesråd- forskriftsendringer, og om nødvendig komme tilbake givningen må styrkes. Det må være økt fokus på til Stortinget i budsjett- eller lovsak, for å gjøre de overgangen mellom grunnskole og videregående endringer som skal til for å sikre at elever som har skole. Alle skoler skal kunne tilby utdannings- og dokumentert oppfylt kompetansemål i basisfagene yrkesveiledning gjennom et rådgiverteam bestå- for grunnskolen, kan få undervisning i de samme ende av en lærer, en ekstern rådgiver, gjerne fra basisfagene på videregående skole. næringslivet, og dersom elevene ønsker det; en foresatt. Egen rådgiverutdanning må innføres på Forslag 23 masternivå. Stortinget ber regjeringen gjøre de nødvendige 3. Lærerkompetanse: Den viktigste faktoren for forskriftsendringer, og om nødvendig komme tilbake elevenes læring er lærernes kompetanse, og det er til Stortinget i budsjett- eller lovsak, for å gjøre de mindre sjanse for frafall dersom elevene får gode endringer som klargjør at fylkeskommunene har faglige ferdigheter fra grunnskolen og god opp- ansvaret for å finansiere videregående utdanning, følging fra kompetente og trygge lærere. Lærer- også når elevene er i ungdomsskolealder. utdanningen må derfor utvides til fem år. Det må også gjennomføres en systematisk etter- og vide- reutdanningsreform, som gjør at alle lærere i alle Forslag fra Høyre: fag – ikke bare noen lærere i enkelte fag – får for- nyet sin kompetanse ved jamne mellomrom. Forslag 24 4. Yrkesfagreform: Undervisningen på de yrkesfag- Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre og inn- lige linjene må legges om slik at den blir mindre skjerpe reglene for alt fravær og innføre minstekrav teoritung og mer praktisk, fleksibel og elevtilpas- til deltagelse for å ha rett til karakterer i et fag. set. Det første året må være praktisk rettet. De mer teoritunge fagene må fases inn senere, når Forslag 25 elevenes motivasjon er mer til stede. Stortinget ber regjeringen holde fast ved dagens 5. Mindre byråkrati i skolen: Lærerne må slippe å krav til generell studiekompetanse. Voksne som har bruke så mye tid på skjema og rapporter som i fullført yrkesfag og som vil gå videre til høyere dag, slik at de kan bruke mer tid på direkte elev- utdanning, skal gis tilbud om påbyggingskurs uten kontakt og følge opp samarbeid mellom skole og øvre aldersgrense. hjem. Det er viktig at lærerne får være lærere, og at elevers behov for andre typer hjelp og veiled- ning blir ivaretatt på en god og profesjonell måte. Forslag fra Kristelig Folkeparti og Venstre: 6. Andre yrkesgrupper: Det sosialfaglige miljøet på skolene må styrkes ved å trekke andre yrkesgrup- Forslag 26 per inn i skolen, for eksempel helse- og omsorgs- Stortinget ber regjeringen endre opplæringsloven arbeidere. Disse skal bistå og arbeide i team slik at de som ønsker å fullføre videregående opplæ- sammen med lærerne. Det er også viktig å forbe- ring, får en rett til slik utdanning uavhengig av alder. dre koordineringen mellom barnevern, helsetje- Innst. 192 S – 2009–2010 51

neste og skole rundt den enkelte elev, og det må ikke bare for elever og foreldre, men også for settes av midler til dette. offentligheten. 7. Praktiske fag: Man må sikre økt praksisretting i 10. Fremmedspråk: Et andre obligatorisk fremmed- undervisningen, og forslagsstillerne vil gjeninn- språk må innføres fra mellomtrinnet, både av føre praktiske tilvalgsfag i 8.–10. klassetrinn. kunnskaps- og integreringshensyn. Skolene må få større frihet til å fokusere på den enkelte elevs egenskaper og behov, framfor pålagt antall timer teoretisk undervisning. 4. Komiteens tiltråding 8. Utplassering: Ordningen med utplassering i K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser yrkeslivet må forenkles slik at elever med behov til meldingen og rår Stortinget til å gjøre slikt for alternativ opplæring kan få det. 9. Åpenhet og kartlegging: En god kartlegging av vedtak: den enkelte elevs ferdigheter og kunnskapsnivå de første skoleårene er nødvendig for at hver St.meld. nr. 44 (2008–2009) – om utdannings- enkelt elev skal få relevant oppfølging. Det er linja – vedlegges protokollen. viktig med åpenhet om skolens tilstand og resul- tat på nasjonale prøver og andre evalueringer,

Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 18. mars 2010

Marianne Aasen Truls Wickholm leder ordfører www.stortinget.no A/S O. Fredr. Arnesen