Innst. 192 S (2009–2010) Innstilling Til Stortinget Fra Kirke-, Utdannings- Og Forskningskomiteen
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Innst. 192 S (2009–2010) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen St.meld. nr. 44 (2008–2009) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om utdanningslinja Innhold Side Side 1. Sammendrag ....................................... 5 2.5 Høyere utdanning ................................. 40 2.6 Fagskoleutdanning ............................... 42 2. Komiteens merknader ........................ 7 2.7 Universiteter og høyskoler ................... 43 2.1 Innledning ............................................. 7 2.2 Grunnskolen .......................................... 17 3. Forslag fra mindretall ........................ 48 2.3 Videregående opplæring ....................... 27 2.4 Voksenopplæring .................................. 37 4. Komiteens tiltråding .......................... 51 Innst. 192 S (2009–2010) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen St.meld. nr. 44 (2008–2009) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forsknings- (2008–2009). For barnehagenes bidrag til tidlig inn- komiteen om utdanningslinja sats vises til St.meld. nr. 41 (2008–2009), som er under behandling i familie- og kulturkomiteen. Regjeringen viser til at det i årene framover etter Til Stortinget alt å dømme bare vil bli enda lavere behov for arbeidstakere som bare har grunnskoleutdanning. Frafallet på videregående er særlig stort i fag- og 1. Sammendrag yrkesopplæringen. Særlig utsatt er unge som ikke har fått med seg grunnleggende ferdigheter fra grunnsko- Regjeringen ved Kunnskapsdepartementet viser len. Regjeringen vil sette inn flere tiltak for å nå til at det her for første gang er fremmet en stortings- målet om at flest mulig skal gjennomføre en videre- melding som omhandler helheten i samfunnets kom- gående opplæring. Det skal legges opp til tettere opp- petansebehov, og som drøfter hvordan strategiske følging av den enkelte elev og lærling. Unge som utfordringer i møte med disse skal håndteres. Mel- allerede har falt ut av utdanningen, skal følges bedre dingen ble lagt fram 12. juni 2009. opp enn i dag. I tillegg skal opplæringen gjøres mer Regjeringen tar utgangspunkt i det solidariske faglig relevant og virkelighetsnær, og det vil bli lagt kunnskapssamfunn, med vekt på behovene i et fram- opp til mer fleksibilitet slik at man i større grad kan tidsrettet arbeidsliv, investering i kunnskap i kriseti- ta hensyn til elevers ulike behov. Det skal også satses der og videreutvikling av Norge som velferdssam- på et enda tettere samarbeid mellom utdanning og funn i framtiden. Et vesentlig punkt i meldingen om arbeidsliv. utdanningslinja er at flere må fullføre utdanningen Regjeringen mener utdanningssystemet må ta for å komme i arbeid og ha et trygt ståsted i arbeids- bedre vare på de elevene som lærer best gjennom livet. Regjeringen vil forebygge frafall i videregå- praktiske oppgaver og arbeidsmåter. I meldingen ende opplæring fra et tidlig tidspunkt og bedre gjen- foreslås derfor et nytt praktisk fag i ungdomsskolen nomføringen i høyere utdanning. Sosial utjevning og (arbeidslivsfag). Videre foreslås bedre tilrettelegging økt læring, trivsel og mestring er viktige stikkord for for bedriftsbasert fagopplæring (praksisveien). opplæringen. Flere skal få muligheter i høyere utdan- Yrkesfagopplæringen skal få sterkere forpliktelser til ning og fagskoleutdanning, eller en ny sjanse gjen- å yrkesrette fellesfagene. Det skal også vurderes om nom kompetanseutvikling og livslang læring. læreplanene for fellesfag bør endres for yrkesfaglige Til grunn for meldingen ligger blant annet NOU studieprogram. 2008:18 Fagopplæring for framtida, NOU 2007:11 I framtidens arbeidsmarked vil videregående Studieforbund – læring for livet og NOU 2008:3 Sett opplæring være nødvendig for å få en stabil tilknyt- under ett – Ny struktur i høyere utdanning. Når det ning til arbeidsmarkedet. Av dagens arbeidsledige gjelder regjeringens vekt på tidlig innsats for å for- har rundt 45 pst. ikke fullført videregående opplæ- hindre frafall, vises til St.meld. nr. 16 (2006–2007) ring. Kunnskapsdepartementet vil samarbeide med og ingen sto igjen – Tidlig innsats for livslang læring, Arbeidsdepartementet om bedre tilrettelegging av jf. Innst. S. nr. 164 (2006–2007), og St.meld. nr. 31 utdanningstilbud til arbeidssøkere uten fullført vide- (2007–2008) Kvalitet i skolen, jf. Innst. S. nr. 42 regående opplæring. 6 Innst. 192 S – 2009–2010 Regjeringen understreker i meldingen at innova- særlig de som gjøres tidlig i livsløpet. Meldingen sjon og verdiskaping avhenger av en kompetent og gjelder langsiktige behov og ambisjoner for utdan- produktiv arbeidsstyrke. Norsk arbeidsliv er i stor ningssystemet. Gitt tidshorisonten for meldingen vil grad kunnskapsbasert og stiller store krav til omstil- flere av de økonomiske og administrative konse- lingsevne og innovasjon. Det innebærer at den kvensene knyttet til langsiktige behov og ambisjoner enkelte arbeidstaker må kunne tilegne seg og ta i bruk måtte vurderes og tas stilling til i senere budsjettpro- ny kunnskap gjennom hele arbeidsløpet. Regjeringen sesser. mener det er avgjørende med en offensiv politikk for Av generelle tiltak foreslår regjeringen å opprette å vedlikeholde og styrke voksnes kompetanse. I et et system for kartlegging, analyser og dialog om kunnskapsbasert arbeidsliv er det de med lavest framtidige kompetansebehov. Formålet er å være utdanning som i størst grad står i fare for å falle uten- best mulig forberedt på framtida. Det innebærer å for arbeidsmarkedet. kombinere jevnlige framskrivinger for tilbud og Regjeringen vil spesielt satse på den gruppen etterspørsel av forskjellige typer arbeidskraft med voksne som i dag mangler grunnleggende ferdigheter andre analyser av nasjonale og regionale kompetan- og som ikke har gjennomført videregående opplæ- sebehov og utviklingen på arbeidsmarkedet. Fylkes- ring. Dette skal gjøres gjennom å styrke rettighetene kommunene vil bli invitert til å delta i dette arbeidet. til opplæring og utvikle et fleksibelt system som iva- I en oppstartsfase vil denne funksjonen ligge i Kunn- retar behovet for å kunne kombinere opplæring med skapsdepartementet. På lengre sikt bør det være en arbeid og familieliv. Den kompetansen den enkelte målsetting at Vox skal ivareta denne funksjonen. Det opparbeider seg gjennom arbeidsliv og deltakelse i vil være aktuelt at flere departementer går sammen frivillig arbeid, skal verdsettes. Regjeringen ønsker om å løse oppgaven. derfor å styrke systemet for realkompetansevurde- Når det gjelder økonomien i tiltakene, vil regje- ring på alle nivåer. ringen på grunnopplæringens område gi tilskudd til Meldingen peker på at høyere utdanning står fylkeskommunene for å iverksette ulike støtteordnin- overfor en todelt utfordring i tiden som kommer. ger for elever som skårer under en nærmere definert Norge er i starten av en periode med store ungdoms- kritisk grense på kartleggingsprøvene (økt skolering kull. Samtidig er det sannsynlig at studietilbøyelighe- og satsing på kontaktlærere, innføring av mentorord- ten vil øke. For å kunne gi et godt tilbud til flere stu- ning, ulike modeller for sommerskole eller utvidet denter og til en mer mangfoldig studentgruppe vil opplæringstid med ettermiddagsundervisning eller regjeringen satse på å styrke undervisningen ved uni- økt satsing på rådgiverfunksjonen). Tilskuddet skal versiteter og høgskoler. Videre vil regjeringen stimu- fordeles etter elevtall i videregående opplæring. Fyl- lere til et enda bedre samarbeid mellom høyere keskommunene må rapportere om bruken av mid- utdanning og arbeidslivet. Egne råd for samarbeid lene. med arbeidslivet foreslås opprettet ved hver institu- Det skal gjøres forsøk i et utvalg kommuner med sjon. Det vurderes hvordan bachelorgraden kan gjø- å prøve ut et nytt fag som alternativ til 2. fremmed- res mer yrkesrettet. Det åpnes også for at studenter språk og med fordypning i norsk/samisk og engelsk kan ta frivillig praksis som del av utdanningsløpet. på ungdomstrinnet fra skoleåret 2009/2010. Fleksibiliteten i høyere utdanning skal videreutvikles Når det gjelder de foreslåtte tiltakene innenfor slik at flere kan ta gradsutdanninger og etter- og vide- høyere utdanning og fagskoler, vil en del av disse reutdanninger. Regjeringen er også opptatt av å vide- være dekket gjennom bevilgningene over statsbud- reutvikle fagskolen som et godt alternativ til høyere sjettet. Det gjelder nye studieplasser, styrking av de utdanning, og foreslår blant annet å opprette et eget offentlig godkjente fagskolene med flere plasser og fagskoleråd. bevilgningene til å styrke desentraliserte og fleksible Det understrekes i meldingen at det verken er utdanninger. ønskelig eller mulig for staten å styre ungdommens Spørsmålet om å endre kategori for videreutdan- valg og dimensjonere utdanningssystemet ut fra ning i finansieringssystemet for høyere utdanning vil framskrivinger av behov på arbeidsmarkedet. Men bli behandlet nærmere når finansieringssystemet er regjeringen vil arbeide for at det blir bedre kunnskap evaluert. Tiltaket kan gjennomføres uten økte bevilg- om arbeidslivets behov, og for at ungdommen skal ninger. Men dersom produksjonen av studiepoeng kunne ta mest mulig informerte valg. For noen vik- øker, vil dette gi økte uttellinger i den resultatbaserte tige fagområder, slik som lærerutdanning, helsefag delen av finansieringssystemet. og realfag, er det nødvendig med særskilte tiltak for Regjeringen vil sette i gang en del utredninger på å stimulere til større interesse og rekruttering. området voksnes læring, herunder eventuelle bud-