A POSTABONNEMENT Nr. 23 fredag 14. juni 2013 » 26. årgang » Kr 50 » www.ukeavisenledelse.no Lederverktøy: Enklere å finne, vinne og beholde kunder. Enklere å finne, vinne og beholde kunder.Små doser med

Vega CRM - alt på ett sted CRM – alt på ett sted læring bedrer 815 48 333 815 48 333 – www.vegasmb.no www.vegasmb.no resultatene

Forstyrrende Agenda innova sjon: De store sliter med å holde følge Kommunene 8 vil ikke klare å levere 6 av 7 rådmenn mener deres kommune ikke vil kunne leve Fortsatt opp til folks forventninger om politiker: velferdstjenester, viser Agendas Paul Cha ey, ferske undersøkelse. Abelia 14 Stadig nye oppgaver pålegges kommunene. Stortinget må prioritere velferd strengere, mener 55 prosent av rådmennene. 24

”Når noen tusen medarbeidere opplever en inspirerende arbeids- SYKT BRA hverdag, skaper det Resepten på friske sykehus en enorm kraft.” Årets inspirasjonsbok for sykehusmedarbeidere og -ledere Les om: - Hvordan medbestemmelse og medarbeiderinvolvering skaper begeistring og bedre prestasjoner Forfattere: - 9 suksessrike avdelinger, klinikker og sykehus forteller sine historier Morten Eriksen-Deinoff - Myter og sannheter om gode sykehus og Jon Morten Melhus - De fem elementene som skaper begeistring på et sykehus - 6 kriterier for bedre sykehus I salg nå hos din bokhandler eller på www.melhus.com/syktbra 2 Nr. 23 fredag 14. juni 2013 Ukeavisen Ledelse Leder

Ved redaktør Magne Lerø

til å vurdere beredskapsspørsmål. Kompe- tansen til å vurdere den salgs nner vi Justis- departementet, Forsvarsdepartementet, hos Forsvarsjefen, Politidirektøren og PST-sjefer. Ingen av disse har hatt vesentlige innvendin- Forsvars sjefens ger mot at HV-016 avdelingen ble lagt ned. Begrunnelsen for å legge ned Heime- vernets HV-016-avdeling, som besto av om lag 200 frivillige spesialsoldater, var at det ikke lenger er bruk for dem. Forsvarsle- beslutningsvilje delsen mener de er en overlevning fra den kalde krigens dager og at kontrollen over gruppen ikke er godt nok. Det bør ikke Forsvarssjefen kan ikke kritiseres for at forsvars- overraske noen at det blir bråk av den slags meninger som faktisk blir omsatt i hand- ministeren lar ham tre e de avgjørelsene han mener ling. Fremdeles er det folk i miljøet som ikke har gitt opp kampen for at HV-016 er de beste ut fra et faglig og økonomisk perspektiv. skal bestå. I Dagbladet skriver at 140 sol- dater som hørte til gruppen har «holdt seg i form» for å kunne tilby sine tjenester. Det Profetiske evner mangler nå bare at en fra opposisjonen Av Magne Lerø [email protected] Ellingsens profetiske evner er under pari. sier de vil «vurdere» å la HV-016 gjenopp- Dette er løsprat. Han dokumenterer at han stå hvis de vinner valget. ikke er på høyden når det gjelder å forstå samspillet mellom en statsråd og en etats- Sundes strategi mbudsmannen for Forsvaret sjef. Når en etatssjef får fullmakt til å fatte Harald Sunde la for noen år siden en stra- mener forsvarssjef Harald Sunde en beslutning, vil det ikke få stillingsmes- tegi for å styrke beredskapen. Den gikk ut Oikke hadde myndighet til å legge sige konsekvenser når han faktisk fatter en på sterkere samordning og økt profesjona- ned Heimevernets spesialstyrke HV-016 beslutning som endatil statsråden er enig i. lisering. Det ble ikke plass til HV-016 i de i 2011. Det er faktisk et lite problem for De beslutningene Sunde har fattet er beredskapsplanene som ble lagt. Forsvaret forsvarsministeren. Å legge ned HV-016 milevis fra en situasjon der det kan bli kunne ikke se for seg hvilke oppgaver de er ikke noe Harald Sunde har funnet på i snakk om at han kan bli «kastet ut av konto- skulle gis i tillegg til de beredskapsoppga- nattens mulm og mørke og gjennomført ret». At politikere herjer med embetsmenn vene politiet selv tar seg av. At man trenger før noen andre våknet til liv på morgen- på den måten Ellingsen gjør er en uting. De Heimevernet i gitt situasjoner, er ikke et kvisten. Det har skjedd i dagslys. Alle har skal forholde seg til statsråden i slike saker. argument for at Heimevernet skal ha en visst om det- Stortinget også. Ombudsmannen må gjerne ha sin opp- egen spesialenhet for beredskap. Sunde vil Harald Sunde har ment at å beslutte fatning av hvordan denne saken burde koordinere Forsvarets beredskap i en sam- dette ligger innenfor hans myndighets- blitt behandlet. Hvis Stortinget hadde let enhet. Derfor blir Marinejegerkom- område. Det må det være lov å mene. vært av den oppfatning at dette var en mandoen som sorterer under Sjøforsvaret Forsvarsministeren har vært informert sak de burde og ville behandle, kunne de og Hærens jegerkommando slått sammen. fra første stund og latt Sunde ta beslut- bedt om det. Hvis Stortingets kontroll– og Sundes strategi virker fornuftig. Vi vil få ningen. Hadde forsvarsministeren ment at konstitusjonskomité vil behandle denne større kraft i beredskapen om ressursene beslutningen var riv ruskende gal, hadde saken, bør et spørsmål være om Stortinget samles. Om dette betyr at «hærtenknin- ikke Sunde fått legge ned HV-016. Slik er og komiteen selv har sovet i timen. gen» til slutt vil vinne over «sjøforsvarsper- systemet. Ombudsmannen mener det kan hev- spektivet», får de diskutere internt. Dette , Fremskrittsparti- des «med høy grad av rimelighet» at ned- handler om faglig uenighet som Forsvaret ets forsvarspolitiske talsmann, mener leggelsen av HV-016 har gitt en betydelig selv får håndtere. ombudsmannens rapport om nedleggel- svekkelse av Forsvaret og landets bered- Sundes strategi har vært kjent i lang sen er nok et eksempel på at Norge har skap. Nedleggelsen førte til at nesten samt- tid. Det har vært de høringer og prosesser en forsvarssjef som ikke forstår sin egen lige av de rundt 200 personene som var som hører til i oentlig sektor. Det var nå rolle. – Sundes arroganse har vist seg gang tilknyttet HV-016 sa opp sine stillinger. på tide at saken ble avgjort slik at de kan på gang. Han er en mann som ikke evner Ombudsmannen må gjerne ha menin- komme i gang med prosessen om å bedre å forholde seg til spillereglene. Hadde han ger om beredskap, og slikt gjør et visst inn- beredskapen. ikke vært så smart at han selv går av, ville trykk etter 22. juli. Men Ombudsmannen Men (H) er ikke fer- han blitt kastet ut av kontoret sitt etter har ingen spesiell dig med saken. Han mener at brevet fra dette, sier Ellingsen. kompetanse Ombudsmannen er en brutal dom over SCANPIX B SEN / NT AR L D OL V FOTO: HÅKON MOS

«Harald Sunde vet hva han gjør. Det er rimelig god støtte i Forsvaret for de beslutninger som Å legge ned HV 016 er ikke noe forsvarssjef Harald Sunde har funnet på i nattens mulm og mørke, og gjennomført før noen andre er fattet» våknet til liv på morgenkvisten. Ukeavisen Ledelse fredag 14. juni 2013 Nr. 23 3

Sunde og regjeringen og at daværende for- svarsminister Grete Faremo burde grepet inn i denne prosessen. Det er nå greit nok Støres narrespill at opposisjonen mener det. Men så kom- mer han trekkende med 22. juli. år sykehusene i Helse Sør-Øst har Denne gangen var det helseminister Lenger åpningstid – En åpenbar konklusjon, som ser spe- brutt loven knyttet til arbeidstid Jonas Gahr Støres tur til å kommentere Men det har ingen ting med brudd på sielt alvorlig ut etter det som hendte 22. juli. N nesten 55.000 ganger i år, er det lovbruddene. Det han presterer å si er føl- arbeidstidbestemmelsene å gjøre. Skal Nedleggelsen knuste en terrorberedskap og frekt av Jonas Gahr Støre å gi inntrykk av at gende: «Det skal være mulig å drive innen- sykehusene holde åpent til klokken ni hver kapasitet som fungerte utmerket. Når regje- det handler om dårlig ledelse. Han driver for lovens rammer, og det er et lederansvar kveld, blir det fort ere brudd på arbeids- ringen nå skal omorganisere spesialstyr- narrespill. på sykehusene» tidsbestemmelsene. kene, så prøver de bare å bøte på skaden de TV 2 har bedt sykehusene som sorte- Støre bedriver et narrespill. Saken er at selv forårsaket, sier Kristiansen til VG Nett. rer under Helse Sør-Øst om å oppgi hvor Ikke mulig LO nekter å endre arbeidsmiljøloven. Da Kristiansen får oss ikke til å tro på even- mange ganger de har brutt Arbeidsmil- Sannheten er at det ikke er mulig å drive må vi leve med lovbrudd over en lav sko. tyr; at omorganiseringen av spesialstyr- jølovens bestemmelser om arbeidstid så innenfor lovens rammer og at dette ikke Det burde Støre sagt. Istedenfor later han kene skulle være et slags fortvilet forsøk langt i år. Det nærmer seg 55.000. Det lig- er noe lederen har ansvar for, men poli- som om han vil ta grep om situasjonen. på bøte på skaden ved å legge ned HV-016. ger altså an til 100.000 lovbrudd på års- tikerne. Dagens bestemmelser i Arbeids- Mens Støre bedriver prat, må ledelsen ved Mener Kristiansen at den nye forsvars- basis bare i det største helseforetaket. På miljøloven er laget for en virkelighet som sykehusene sørge for å sette en stopper for de sjefen som vil tiltre i høst, skal få et pålegg landsbasis kan det ende opp med 200.000 ikke nnes på sykehusene. verste tilfellene. Pasientombud i Akershus, om å holde seg med en spesialenhet av sol- lovbrudd i sykehusene. Hadde en også Samtidig varsler Støre at sykehusene Knut Fredrik orne, mener dette burde dater knyttet til Heimevernet? Vil han for- undersøkt sykehjemmene rundt om, ville må legge om driften slik at mer skal skje bekymre ere enn ledelsen i Helse Sør-Øst. nye, kanskje satse mer på HV-016? Vil han tallet blitt over 300.000. innenfor ordinær arbeidstid. Problemet er – Jeg har fått inn bekymringsmelding heller ikke slå sammen Marinejegerkom- Dette er ikke noe nytt. Det er slik det at folk ikke bare blir eller er syke mellom fra ansatte som er bekymret for egen helse mandoen og Hærens jegerkommando? er. For et par år siden bruste daværende åtte og re. og pasientenes sikkerhet. De har fortalt om Opposisjonen bør gå inn i realiteten i helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen Støre legger til: – Vi må legge opp syke- arbeidsdager på 24–25 timer og arbeidsu- disse sakene, ikke fortape seg i prosessen. med fjærene, gjorde seg streng som en hushverdagen slik at det skjer innenfor ker på opp mot 100 timer, sier orne. Jobben til politikere er å fatte beslutnin- tante Soe og sa at nå kk det være nok. en veldig viktig lovs rammer. Jeg har blant I slike tilfeller er det grunn til å snakke ger. Harald Sunde vet hva han gjør. Det Skjerping måtte til. Nå skulle det rapporte- annet foreslått at vi utvider sykehusdøg- om ledere som svikter. Men i det store og er rimelig god støtte i Forsvaret for de res oftere og hun forventet at sykehusene net, og bruker mer av sykehusdøgnet til å hele gjør lederne i sykehuset det de kan for beslutninger som er fattet. I saker som er ryddet opp. gjøre jobbene. Da får vi mindre press på å begrense brudd på arbeidstidsbestem- omstridt, er det alltid noen som klager på De rapporterte selvsagt. Å rapportere er arbeidsfrister. melsene. Hvis Støre plages av lovbrudd, prosessen. Er det noe o entligheten kjen- rimelig enkelt. Det er bare å ansette noen Forstå det den som vil. Støre har fore- bør han sørge for å få en lov som har kon- ner til, så er det argumentene for og imot ere, be om mer telling nede i systemet og slått at man utvider sykehusdøgnet slik at takt med virkeligheten eller pøse på med å legge ned HV-016 og samordne Marine- sende tallene videre. man kan utnytte dyr teknologi bedre. Det ekstra bevilgninger til sykehusene. Ellers jegerkommandoen og Hærens jegerkom- Loven brytes ved at sykepleiere og leger er godt tenkt. Det er så mye kostbart utstyr kunne det være på sin plass med en takk mando. Stortinget har hatt alle muligheter jobber for lenge, ikke fordi de har lyst, men på sykehusene at man ut fra et økonomisk fra Støre til ledere i sykehusene som gjør til å la seg opplyse om disse sakene. Dette fordi det er helt nødvendig av hensyn til perspektiv kan argumentere med at det det beste ut av en situasjon preget av at er ikke noe enmannsverk. pasientene. bør opereres både dag og natt. politikerne svikter sin styringsoppgave. attention..no // Foto: Espen Gees

Nils-Ole Vollan “LEDERNE Regionleder i Kanvas UTVIKLER MEG og kongressdelegat for Lederne. I TAKT MED MÅLGRUPPEN”

Nils-Ole Vollan er regionleder i Stiftelsen Kanvas, en av Norges største private utviklere av barnehager. Etter mange år som pedagogisk og daglig leder i Kanvas, er han nå regionleder.

“Jeg er glad for at jeg fikk mulig- kompetanse og holde seg oppdatert, men het til å utvikle meg i Kanvas. Lederne er også en viktig støttespiller når vi Arbeidet vi gjør er så viktig for arbeider med politiske prosesser. Talerstolen så mange, og jeg synes også er mye mindre skremmende nå enn tidligere, det er en ekstraverdi at jeg jobber for en non- for å si det på den måten profit stiftelse”. Lederne er organisasjonen for Norges ledere Vollan ble medlem i Lederne i 2004 fordi og teknisk og merkantilt ansatte. Over 16.000 han ønsket en organisasjon som forstår og ansatte i vel 1.200 bedrifter har valgt Lederne respekterer de daglige ledernes situasjon. som sin partner for individuell service, rådivning, ”Det er spesielt mulighetene til videreutdan- utvikling, forhandlingsservice og juridisk støtte. Se mer på lederne.no ning og kurs som er attraktivt, men også fagforeningsdimensjonen er viktig. Kurs og stipender er selvfølgelig avgjørende for å øke www.lederne.no Ett steg videre 4 Nr. 23 fredag 14. juni 2013 Ukeavisen Ledelse Jernbaneverket kritiseres

Flere ansatte og økte bevilgninger til tross. Elisabeth Enger, direktør i Jernbaneverket, har kuttet i vedlikeholdet av jernbanenettet i 2013. Kritikere mener det er noe galt med planleggingen og organiseringen av vedlikeholdet.

Mer ressurser - mindre jernbanevedlikehold

Jernbaneverket har fått mer enn 1000 Leverandørene nedbemanner – Argumentasjon for egenproduksjon har jeg for- ere ansatte under den rødgrønne regje- stått dit hen at det skal være av beredskapshen- syn. Men jeg tror ikke det er presist de nert hva ringen, og bevilgningene er doblet de siste beredskap skal omfatte. Vi har ikke oversikt over omfanget av Jernbaneverkets egenproduksjon. ti årene. Likevel kuttet Jernbaneverket i I prinsippet er dette mange oppgaver vi og våre konkurrenter kunne utført, hevder Dokken. vedlikehold av jernbanenettet i 2013. Han mener at det som skjer, er at Jernbanever- ket i realiteten nedbemanner en hel leverandør- bransje som de selv er avhengig av. De aller este Av Einar Stamnes tene, og utbyggingen vil bli mer helhetlig. Da vil i bransjen har måttet nedbemanne og permittere. [email protected] og ressursene utnyttes mer optimalt, sier Hareide – Vi har sagt opp mange, Baneservice, som er til Ukeavisen Ledelse. statlig eid, har sagt opp mange. Kapasiteten til å få ernbaneverket har gurert i nyhetsbildet utført oppgavene har altså vært der. Det paradok- denne uken og ett av spørsmålene har vært: Lite forutsigbare som innkjøpere sale er at det må gjennomføres nedbemanninger JGår mesteparten av de midlene de dispone- Norsk Jernbanedrift AS utfører arbeid på norske på ansatte vi senere vil få bruk for når det omsider rer opp i byråkrati og administrasjon? baner og er en av leverandørene til Jernbane- blir større satsing. – Jernbanebudsjettet er doblet og investerin- verket.Hans Gunnar Dokken, administrerende gene tredoblet, men veksten i vedlikehold har direktør i Norsk Jernbanedrift AS, mener at Jern- Vekst først i 2018 ikke vært like stor, har Elisabeth Enger, direktør i baneverket er for lite forutsigbare og at de er for Et viktig aspekt i jernbanesatsingen er Nasjonal Jernbaneverket, uttalt til NRK. Hun viser til at økt lite åpne om hvilke planer de har. Transportplan for perioden 2014-2023. administrasjon hører med når en organisasjon – Vi vet ennå ikke hvilke planer Jernbaneverket – Politikere både i posisjon og opposisjon vokser så mye som Jernbaneverket. har for 2013. Prosjekter vi ikke har hørt om at skal skryter veldig av satsingen de skal gjennomføre, gjennomføres popper opp som troll av eske, med men det det legges opp til i denne planen er en – Noe grunnleggende galt tre ukers svarfrist på tilbud og nærmest umiddel- banankurve på satsingen på vedlikehold. Her Leder av Transport- og kommunikasjonskomiteen bar oppstart på gjennomføring. Det blir nesten «Vi vet ennå har politikerne gått inn og endret forslaget som og leder i KrF, , mener det er umulig å operere slik, og det er svært vanskelig å Jernbaneverket hadde, og den kraftige veksten noe grunnleggende galt med organiseringen av drive langsiktig planlegging, sier Dokken. ikke hvilke kommer først i 2018. Når det snakkes om dette Jernbaneverket. Jernbaneverket har, i motsetning til Statens planer Jern- i oentligheten, høres det ut som disse midlene – Jernbaneverket må omorganiseres til et statlig vegvesen, opprettholdt en betydelig egenpro- har kommet nå. Det er en betydelig vekst, men selskap. Da vil de i større grad kunne planlegge duksjon av tjenester. Dette er en utfordring for baneverket neppe nok til å ta igjen det man har redusert med langsiktig, uavhengig av de årlige statsbudsjet- leverandørene. har for 2013» de senere år, mener Dokken. Coaching i virksomheter

Dette er konferansen for deg som ønsker forbedret forståelse og bedre nytte av coaching i virksomheter. Passer for deg som vil videreutvikle coachingteknikker og coachende lederstil i arbeidshverdagen.

Når mellomledere Virksomhetens Det personlige lederskapet coacher medarbeidere agendaer i coaching – coaching i originalform

Ole Michael Spaten Toril Nygreen Grave Christer Olsson Aalborg Universitet TNG Coaching Utveklingspoolen

Coachings innvirkning Coach eller coachende Demosamtale av i organisasjoner Teamcoaching lederstil? Erfaringer fra TINE supervisjon

Erik de Haan Paal Leveraas Harald Arnesen Jan Wiese Ashridge`s Centre HR Norge TINE HR Norge for Coaching

Bjørvika konferansesenter, Oslo Atrium

19. september – kl 0900 - 1545

Meld deg på: www.hrnorge.no

Jernbanetorget 2 • 0154 OSLO • Tlf. 22 11 11 22 6 Nr. 23 fredag 14. juni 2013 Ukeavisen Ledelse Ukens aktører

Observert av Magne Lerø

på lenge, mener det og sier det er olje og gass nok til at det vil være lønnsom Strøm-Erichsens e-poster drift til langt etter 2013. Det spørs om Stortingets Kontroll-og konstitusjonskomite kan ta noe Olje-og energiminister mener det ikke er grunn særlig ferie i år. De må være på plass for å passe på forsvarsminister for noe pessimisme. Denne uken delte han ut 22 nye letelisenser. Syv Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) som ifølge VG nekter å svare på går til store, mektige Statoil i Stavanger, mens det ble re lisenser til hvor det er blitt av ni e-poster fra Marinejegerkommandoen. De er trøndernes nye fremadstormende stolthet «Det norske» der Kjell i alle fall ikke journalført. Det har hun beklaget. Alt skal journalføres Inge Røkke er blitt den nye sterke mann. i våre dager, til og med SMSer. Denne tabben kommer i tillegg til at hun i tre måneder lot være å undersøke påstander om at marinejegere er blitt truet om telefonavlytting dersom de fortsatte å protestere mot Gustafson med å bli slått sammen med Hærens kommandosoldater. – Jeg vil bli meget overrasket hvis disse e-postene er slettet, sier lite minus komiteleder til VG. Det bør han ikke bli. Til vanlig gleder man seg i næringslivet over store over- Anne-Grete Strøm-Erichsen er nok blitt saftig lei klagingen skudd. I SAS er det ikke slik. For å nne noe å glede og sytingen fra marinejegerne i Bergen. Hun leste ikke en seg over der i gården, må de peke på underskudd gang «varslingen» hun kk på e-post. Selv om ministeren er som er mindre enn forventet. SAS-sjef Rickard fra Bergen, ser det ut til at hun har innebygget motstand i Gustafson ser klare sunnhetstegn i kvartalsrap- seg mot å bruke for mye tid på spreke marinejegere som porten. klager over at de skal omstilles og kanskje yttes på etter Underskuddet på 306 millioner svenske hvert. kroner i andre kvartal. På denne tiden i fjor var underskuddet på 734 millioner. Analytikerne ventet en smell på over 500 millioner dette Giske mot Fredriksen kvartalet. Markedet var fornøyd og sendte Næringsminister er i sitt ess om dagen. Han SAS-aksjen opp 2,5 prosent på Oslo Børs. har fått 2 milliarder som han kan kjøpe aksjer i det delstat- lige selskapet Cermaq for. Det vil gi staten full kontroll over selskapet. Men Giske sier at staten også kan komme til å Lysbakken for selge seg ut eller ned. Men da må John Fredriksen som gjennom Marine Harvest sikler etter å få slått kloa i nansskatt selskapet, øke budet som har akseptfrist ut neste EU har i prinsippet bestemt seg for at uke. de vil innføre en skatt på aksje- og valu- Styreleder i selskapet, Bård Mikkelsen, tatransaksjoner. En slik skatt vil kunne gi bekreftet i Dagens Næringsliv i går at det kan ere titalls euro inn i slunkne statskasser. Nå være aktuelt å selge ut deler av selskapet – spe- har banken forstått at det er alvor og har satt inn sielt den lønnsomme forvirksomheten Ewos. støtet for å få politikerne til å ombestemme seg. – Det er én av mulighetene vi er åpne for. Vi Noen i EU skal være kommet i tvil. Det har ikke er åpne for alle muligheter som maksimerer SV-leder . Han snakker like verdien av selskapet, sier Giske til avisen. varmt om økte skatter hvor det skal være som John Fredriksen er vant til å få det som Bård Hoksrud (Frp) gløder for nei til bompen- han vil. Trond Giske er samme type. De ger. Det er først og fremst en skatt for alle nans- liker begge å spille høyt og har en egen institusjonene her i landet, Lysbakken er opptatt av i evne til å falle ned på begge beina uansett denne omgang. Det skal gi staten ni milliarder i ekstra hvor dristige sprang de foretar. skatteinntekter. Mer penger inn, mer penger ut til Det er prisen det kommer an på, sier gode formål, mener Lysbakken. Giske. Han ser ikke ut til å bry seg særlig om de i de rødgrønne rekker som advarer mot å gi John Fredriksen større innytelse over norsk sk. Støre for Mannen har jo gjort kypriot av seg. laks Barnelege og spesialist i medi- Huitfeldt vil sinsk biokjemi, Anne-Lise Bjørke Monsen, klarte denne holde på jobben uke å skremme vettet av halve Sintef Helse rådet i forrige uke langtidssykmeldte til befolkningen og hele oppdretts- å vurdere å skifte jobb, i sin evaluering av Avtalen næringen ved å påstå at det kan om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). være farlig å spise oppdrettslaks. Det er arbeidsminister Mediene begynte umiddelbart å skeptisk til. ringe Støre for å spørre om det er – Det kan fungere for mange – sant. Folk måtte gå og legge seg spesielt for unge – men for eldre uten at Støre hadde kommentert arbeidstakere kan det være en saken. Dagen etter sa han «Slapp risikabel vei. Det er van- av, bare spis» - og nå gjør folk det. skeligere å få ny jobb når du er eldre, sier hun til Dagens Næringsliv. Hoksruds Dette vet de det gjel- der utmerket godt. Men planer det skader selvsagt ikke at Dette har vært Bjørn Hoksruds uke. en minister sier det folk est er Han har lagt fram Frps transportplan. i stand til å nne ut. Her går det unna. Frp vil bruke 455 Borten Moe med nye leteli- milliarder mer på samferdsel de neste senser ti årene. Og ikke en eneste bomstasjon. Mens eksperter spår et fall Og blir Hoksrud samferdselsminister, i oljeprisen, klimaaksjonister blir det garantert ikke bompenger, sier varsler økt kamp mot olje og gass han. Er det en ting ikke og Statoil er blitt i tvil om det er ser for seg, er det nok at Hoksrud lønnsomt å bygge ut gigantfeltet i ikke skal ha ansvar for bompen- Barentshavet, kan Oljedirektoratet gene her i landet. forteller at det ikke er noen grunn til å henge med nebbet. – Optimismen er større enn Rekruttere fra Europa? NAV EURES kan hjelpe deg!

// Raskt bistå med informasjon om regelverk og mulige samarbeidspartnere i EU/EØS-landene. // Utlyse og følge opp stillinger i hele EU/EØS-området via ulike kanaler. // Jobbmesser // Rekrutteringsveiledning. // Søk også på http://eures.europa.eu, der arbeidssøkere fra hele Europa har lagt ut sine CV-er. Finn din nærmeste EURES-rådgiver på www.nav.no/eures www.nav.no/englisheures

Telefon 75 42 64 04 Mail: [email protected] 8 Nr. 23 fredag 14. juni 2013 Ukeavisen Ledelse Ledelse Om ledere, FOTO: AFP KIMIHIRO HOSHINO/NTB SCANPIX leder verktøy og leder- utford ringer Ukeavisen Ledelse fredag 14. juni 2013 Nr. 23 9

Se opp for forstyrrende innovasjon

Microso , giganten i PC-markedet, utfordres av konkurrenter som er sterke og nyska- pende på nettbrett og mobil. Produkter som er mindre avanserte enn PCen, men mer eksible. Innovasjonsforskerne kaller mekanismen forstyrrende innovasjon. Av Anita Myklemyr [email protected]

Microso -sjef Steve Ballmer lanserte høsten 2012 nyskapningen Windows 8, et splitter nytt operativsystem. Produktet har måt- tet tåle mye kritikk, og markedssjef Tami Reller har i The New York Times beskrevet det hun omtaler som en reell læringskurve som krever handling. I løpet av juni kommer oppda- teringen Windows 8.1 10 Ledelse Nr. 23 fredag 14. juni 2013 Ukeavisen Ledelse Innovasjon

C-salget faller, mens salget av lesebrett og mobiltelefoner øker. Et av Microsofts Pmottrekk mot konkurransen fra nettbrett og mobil, er det nye, innovative operativsyste- met Windows 8. Et nytt operativsystem for PC, nettbrett og mobil. Grensesnittet er nytt, og helt forskjellig fra det Windowsbrukere verden over kjenner fra tidligere versjoner. Det nye operativsystemet er blitt møtt med mye kritikk, hvilket ikke har gått Microsoft hus forbi. Markedssjef Tami Reller har uttalt til e New York Times at læringskurven er reell og krever hand- ling, og i løpet av juni kommer oppgraderingen Windows 8.1

Innovatørens dilemma Et verdensomspennende produkt som Windows er ingen liten sak, og mens enkelte kommentato- rer har slaktet Microsoft for nylanseringen, peker andre på at feilrettinger og oppgraderinger er noe som stadig vekk skjer i IT-bransjen. e Economist stiller i en av sine analyser spørsmål ved om suksessen Microsoft har hatt på PC-markedet kan være kimen til de innovasjons- problemene de nå ser ut til å stå overfor. De viser til innovasjonsforsker og Harvard- Håndholdte professor Clayton Christensen, som i teoriene om enheter og skyen innovatørens dilemma og forstyrrende innovasjo- Gisle Hannemyr, universitetslek- ner minner om at et selskaps største utfordring tor ved Institutt for informatikk ved Uni- ofte ikke er de feilstegene de gjør, men suksessen versitetet i Oslo, sier at Microsoft nå utfordres av sjekt blir igangsatt. Innovasjonsforskningen sier de har hatt. ikke én, men to forstyrrende innovasjoner i skri- med andre ord at du bør ha litt slakk i organisa-

Microsoft er de siste årene blitt utfordret av nye, vebordsmarkedet: Den ene er håndholdte enhe- NTNUFOTO: sjonen, men ikke for mye. nyskapende konkurrenter. Det samme ble lm- ter som smarttelefoner og lesebrett. Den andre er – Hva kan ledere gjøre med dette? produsenten Kodak, som til slutt gikk overende skydatabehandling (cloud computing), hvor du – Har de for mye slakk, kan de stramme inn etter å ha blitt utkonkurrert av de digitale kamera- henter programmer og lagrer data et annet sted prosessen ved hjelp av tidsfrister, budsjettbegrens- ene. Salget av musikk-CDer er blitt utkonkurrert enn på din egen maskin. Smarttelefoner, lesebrett ninger etc. Det kan være en fordel framfor å slippe av digitale musikktjenester fra blant andre Itunes og lagring i skyen er alle mindre avanserte tekno- ressursene helt fri. og Spotify. logier enn de vi er vant til fra PCen, men eksibili- teten gjør at de brer om seg. Nå kan du ha internett Det er vanskelige for Verner om teknologi Clayton Christensen i lomma og laste ned det du måtte ha lagret i skyen vinnere i markedet å Problemet vinnerens forbannelse har ofte to-tre Dilemmaet til den som er stor i et marked, er ifølge fra alle mulige maskiner og enheter. fortsette å være nummer årsaker. Den ene er for mye eller for lite slakk i én på innovasjon. – Det er Clayton Christensen kort fortalt at det er ønskelig vinnerens forbannelse, organisasjonen. Den andre er at en markedsle- å beholde inntjeningen fra eksisterende produkter Windows 8.1 sier Alf Steinar Sætre, der gjerne vil beskytte eksisterende teknologi og fremfor å bruke penger på konkurrerende innova- Det tar tid før vaner endres, og i løpet av juni kom- professor ved NTNU. blir veldig risikoavers. En tredje årsak er at lønn- sjon som kanskje mislykkes. Dermed åpnes gjerne mer Microsoft med oppgraderingen Windows 8.1. somme produkter gir mer penger i kassen her og dørene for det professoren omtaler som «forstyr- Hvordan denne versjonen vil bli tatt imot, vites nå enn innovasjon det gjerne er knyttet stor usik- rende innovasjon» (disruptive innovation): ikke, men Hannemyr tror det her vil bli tatt grep kerhet til når det gjelder inntjening. Forstyrrende innovasjon består av teknologi for å møte misnøyen i markedet. UIO FOTO: – Alt i alt fører dette til stort fokus på nåtiden på som er billigere og dårligere enn den markeds- – I IT-bransjen er det vanlig å slippe produkter bekostning av fremtiden, sier Sætre og nevner to ledende teknologien. Siden det meste ved denne før de er 100 prosent, og det er ikke første gang eksempler: Sony, som var ledende innen bærbar nye teknologien er dårligere enn det som nnes fra første versjon blir møtt med betydelig skepsis av musikk med walkman for kassetter, var først ute før, har eksisterende aktører lett for å ta for lett på eksisterende brukere. Ofte må de lansere både en med digital spillere, men var så opptatt av tekno- konkurransen. De fortsetter å satse tungt på eksis- og to versjoner til før de er i mål, sier Gisle Han- logi at de ikke fokuserte nok på musikkrettigheter. terende teknologi, de nye konkurrentene får stort nemyr. Det var først da Apple overtalte musikkbransjen til sett utvikle seg i fred og plutselig har noen klart å – Er dette skadelig for Microsoft? – Microso utfordres å selge låter enkeltvis at det ble fart i den digitale utvikle produkter og markedsandeler som virkelig – Det hadde ikke vært det hvis markedet var av to forstyrrende musikken. er forstyrrende og skadelige for markedslederen. stabilt, men siden det nå er to forstyrrende tekno- teknologier, håndholdte Kontormaskinleverandøren Xerox forsket seg enheter og skydatabe- logier i spill, er risikoen større. Det kan medføre at handling, konstaterer i sin tid fram til navigering med mus og et grask – Vinnerens forbannelse misfornøyde kunder begynner å utforske plattfor- Gisle Hannemyr, univer- grensesnitt som Apple og Microsoft bygde videre – Det er vanlig at ledende markedsaktører strever mer fra andre leverandører. sitetslektor ved Institutt på. Xerox selv var mest opptatt av å tjene penger med å holde innovasjonstrykket oppe. Dette er for informatikk ved på salg av tørrkopimaskiner. vinnerens forbannelse, bekrefter Alf Steinar Sætre, Passe mye ressurser Universitetet i Oslo. – Larry Page i Google ble spurt om hva den stør- professor i industriell økonomi og teknologile- Ifølge professor Sætre ved NTNU er innovasjons- ste trusselen mot Google var. Han svarte: Google. delse ved NTNU. vansker vinnernes forbannelse, men hvorfor blir Det er dette som er hele poenget. Gjør du suksess, Han viser til Nokia som var størst, men ble det slik? Sætre forteller at det er mange grener av «Det er van- kan du ende opp med å bli din egen verste ende, forbikjørt av konkurrentene. Han forteller om innovasjonsforskningen som handler om dette. lig at ledende sier Alf Steinar Sætre. IT-selskapet Dell som vokste seg stort, men ble – Vi ser blant annet på om det er bra eller dår- forbigått av HP. Microsoft vokste seg i sin tid større lig for innovasjonen at selskaper gjør suksess og markedsak- Gap mellom teknologi og behov enn IBM fordi de forstod at det var større penger å tjener penger, sier Sætre, som konstaterer at svaret tører strever En annen utfordring Clayton Christensen påpe- tjene på programvare enn maskinvare. er begge deler. ker, er at markedsledere blir så opptatt av å møte – Hvem vet, kanskje Apple vil møte de samme Har du for lite ressurser har du ikke råd til å med å holde behovet til krevende, avanserte brukere at de ikke utfordringene? Konkurrentene Samsung og HTC innovere gjennom å prøve og feile. Har du for mye innovasjons- vier andre og større markeder nok oppmerk- er inke og pøser ut langt ere produkter enn det ressurser og slakk i organisasjonen fremmer det somhet. Apple gjør. De satser også på et mer åpent system gjerne selvtilfredshet og en manglende disiplin trykket – Skjermer får høyere og høyere oppløsning, enn det Apple har, sier Sætre. som ofte bidrar til at for mange og for dårlige pro- oppe» prosessorene blir bedre og bedre. Den teknolo- Ukeavisen Ledelse fredag 14. juni 2013 Nr. 23 Ledelse 11

Forstyrrende innova- sjon utfordrer enere på ulike områder. Digital fototeknologi knekte lmprodusenten Kodak, digital musikk utkon- kurrerte musikk-CDene, sykepleierklinikker har i USA begynt å konkur- rere med legene.

NKI og Virke tilbyr nettstudier som gir deg fagutdannelsen du trenger!

RING 08999 -10% VED BESTILLING Oppgi kampanjekode: VIRKE

DU ER IKKE UTLÆRT! - Studer når og hvor du vil på www.virkepluss.no 12 Ledelse Nr. 23 fredag 14. juni 2013 Ukeavisen Ledelse Innovasjon

giske utvikling går ofte raskere enn etterspørse- len. Kunden etterspør en raskere prosessor, men ikke en SÅ rask prosessor. Etter en stund får man dermed et gap mellom teknologi og etterspørsel, Selv briljante strategier og her åpner det seg et stort marked for et billi- gere produkt som ikke har like god ytelse, forteller NTNU-professoren. Ståleksempelet kan komme til kort Sætre drar et Christensen-eksempel fra stålin- dustrien som illustrasjon på hvordan teknologi som er dårligere enn den som nnes fra før kan Nye problemer kan kreve helt nye løsninger, feste grepet: FOTO: PRIVAT FOTO: konstaterer Erik Jakobsen, professor i I den klassiske stålindustrien brukte man noen store ovner. Noen små konkurrenter begynte med strategi ved Høgskolen i Buskerud. mindre ovner, men stålet de produserte i starten hadde så dårlig kvalitet at de bare kunne produ- sere armeringsjern. Dette brydde ikke markedsle- n av de mest kjente bøkene i ledelseslitte- som ende. Det får nye ender. Hva hvis det kom- derne seg om. De visste at inntjeningen på arme- raturen det siste tiåret er «Good to great» av mer en bil? Da hjelper det lite å rulle seg sammen ringsjern var lav. EJim Collins. Han beskrev i boken selskaper med piggene ut. Overført til næringslivet innbæ- De små ovnene ble imidlertid bedre, og kon- Erik Jakobsen, partner som gjorde det ekstremt godt over tid. Han blant rer det at den strategien som har vært et selskaps kurrentene kunne etter hvert lage stålbeslag. De i analyseselskapet annet at disse selskapene jobbet disiplinert og at ekstreme styrke kan bli en kilde til undergang hvis store så hva som skjedde, men heller ikke dette Menon og professor ved de hadde forståelse av hva de kunne bli inkest til selskapet ikke tilpasser seg en ny virkelighet. Høgskolen i Buskerud. var et særlig lønnsomt marked, så de lot konkur- her i verden. Han så også at de gjerne holdt fast på rentene holde på. «strategien en enkel, men eektiv strategi over tid. To parallelle løp – Men så kom dagen da konkurrentene kunne Erik Jakobsen, seniorpartner i analyseselskapet Vellykkede selskaper kan med fordel følge to produsere stålplater, og da var det bom stopp for som har vært Menon og professor i strategi ved Høgskolen i Bus- parallelle løp i innovasjon, mener Jakobsen. produsentene med de gamle ovnene. Markeds- et selskaps kerud, skrev det norske forordet til Good to great. – Du kan fortsette innovere langs den eksis- lederne tok utviklingen innover seg for sent, sier Når han underviser i innovasjon i dag, utfordrer terende veien, forsterkende innovasjon, men da Sætre, som viser til at den typen teknologisk nær- ekstreme han gjerne Good to great-teorien med Clayton uten å koble inn helt nye, forstyrrende innovasjo- synthet ikke er uvanlig. Det er mange giganter som styrke kan Christensens teori om forstyrrende innovasjon. ner. Helt nye produkter bør bygges opp uavhengig ikke klarer de teknologiske overgangene. av de gamle, eksempelvis i en egen organisasjon, bli en kilde Pinnsvinstrategien sier Jakobsen, som viser til at det var slik Schibsted Helse og utdanning til under- – Jim Collins beskrev det han kalte pinnsvinstrate- gjorde det da de etablerte nn.no. Christensens innovasjonsdilemma strekker seg gien. Det er et bilde som er hentet fra Espos fabel De våget å bygge opp en egen enhet som eta- imidlertid utover de fysiske produktenes verden. gang» om pinnsvinet og reven, hvor plottet er at reven blerte en ny tjeneste for digitale annonser som Det er også aktuelt innenfor helse og utdanning, prøver å spise pinnsvinet, forteller Erik Jakobsen. konkurrerte med de eksisterende rubrikkannon- observerer Sætre. Reven er smart, intelligent, hurtig og eksibel, sene i papiravisene. – Hvis vi ser til USA, ser vi en utvikling innen men uansett hva reven gjør for å overliste pinn- – Hvorfor er det viktig å holde ny, forstyrrende helsevesenet som det er mye motstand mot, men svinet, svarer pinnsvinet med samme, eektive innovasjon unna den eksisterende virksomheten? som likevel er på fremmarsj. Flinke sykepleiere strategi. Det ruller seg sammen med piggene ut. – Hvis man skal gjøre begge deler, risikerer man som ikke får drive med behandling på sykehus, Denne strategien er så god at reven aldri lykkes. at kjernevirksomheten blir dårligere eller at det selv om de kan være dyktigere enn uerfarne leger, – Problemet med dette bildet, er at verden rundt som er helt nytt blir skutt ned fordi det ikke har driver egne klinikker. Her gjør de enkle ting. Gipser pinnsvinet forandrer seg. Det har ikke bare reven status. brudd, tar blodprøver og skriver ut resepter på enkle medisiner. Dette er Clayton Christensens teori: Sykepleiere går inn og tilbyr enkle tjenester til en rimeligere pris enn legene, og har dermed potensial til å overta store deler av helsemarkedet, 3 måter å tenke helt sier professoren, som viser til at det samme er i ferd med å skje innenfor utdanning. Bak moteordet MOOC (Massiv open online course), ligger det en utvikling der høyskole- og nytt på universitetskurs tilbys massene til en billig penge over internett. Motstanderne vil si at kvaliteten Hva skal til for å tenke helt nytt i etablerte, ikke er like god som om man tar utdanningen på universitetet, men det er like fullt et produkt som vellykkede organisasjoner? brer om seg. Arne Carlsen, førsteamanuensis ved Handels- skape noe nytt slippes fri, gjerne ved å jobbe på Psykologisk prøvelse høyskolen BI og en av forfatterne bak boken Idea et annet sted rent fysisk, sier Arne Carlsen, som Innovasjon er krevende teknologisk, men det er Work, har forsket på hva som kjennetegner orga- viser til at det i de etablerte organisasjonene lig- minst like krevende psykologisk, oppsummerer nisasjoner som bedriver ekstraordinært, verdiska- ger så mange vaner, så mye kultur og så mange Alf Steinar Sætre. pende idéarbeid. begrensninger at det kan hemme idearbeidet. – Du må være villig til å omfavne risiko, selv Han registrerer at selv om markedsledere ser om det innebærer å kannibalisere eksisterende MYKLEMYR ANITA FOTO: konkurrenter komme med nye, innovative løsnin- ●● Prototyping. Dette er en arbeidsform der produkter som folk er godt fornøyd med, og du må ger, så er det vanskelig for dem å erkjenne konkur- man hurtig produserer, tester og forbedrer være villig til å godta prøving og feiling. ransen og gjøre de rette mottrekkene. halvferdige ideer. Slik blir ideer blir delt, Forskning innen psykologi viser at vi mennes- Det sitter langt inne for – Du må bryte radikalt med det eksisterende, diskutert og styrket i en tidlig fase. – Dette er ker må klatre over ere barrierer for å gå for nye etablerte selskaper å bryte nærmest begynne på nytt, og det sitter langt inne, eksperimentlogikken. Det er viktig å teste ut løsninger. Vi er eksempelvis av natur er mer opp- med det eksisterende og sier Carlsen. ideer i praksis og det er vesentlig å teste ere tenke helt nytt, registrerer tatt av nåtid enn av fremtid. Vi har også lett for Arne Carlsen ved Handels- I boken Idea Work beskriver han og medforfat- produkter eller tjenester parallelt. Da sprer du å gå i opptrappingsfella. Det vil si at vi fortsetter høyskolen BI. terne ti kvaliteter ved ekstraordinært idéarbeid. risiko og kan raskt følge markedet. å kaste penger etter dårlige løsninger istedenfor Dette er tre av kvalitetene som brukes for å få fram å tenke nytt. Dette fordi vi allerede har investert «Du må helt nye produkter: ●● Skapende motstand. Begge de to foregå- så mye at vi synes det er ergerlig å gi opp inves- ende punktene er beslektet med dette tredje teringen. bryte radi- ●● Punk. Forskerne fant at mange av de etablerte punktet; skapende motstand. Kort fortalt Om man skal velge innovasjon som konkurre- kalt med det selskapene som klart å tenke radikalt nytt, handler dette om å yte motstand mot egne rer med egne produkter eller ikke, handler imid- gjorde det gjennom å etablere det forskerne produkter før markedet gjør det. Du kan liste lertid ikke bare om egen bedrift. Det er mange eksisterende, omtaler som punk-miljøer. Dette er miljøer opp feil, for så å se etter nye og bedre alterna- andre der ute. nærmest som har fandenivoldskhet og direkte hand- tiver og veier. Tvil, friksjon, motsetninger og – Om du ikke er villig til å kannibalisere dine lekraft nok til å mobilisere mot det etablerte. kritikk sees med andre ord ikke bare på som egne produkter og tjenester, er en av dine kon- begynne på – Først må man erkjenne behovet for noe radi- støy man ønsker å unngå. Det brukes som kurrenter mer enn glade for å gjøre det for deg. nytt» kalt nytt. Deretter må de mennesker som skal aktive redskap i idéarbeidet. Prøv e-avisen gratis til over sommeren!

Fra fredag 14. juni kan du endelig få Ukeavisen Ledelse som e-avis! Frem til sommeren kan du lese avisen kostnadsfritt på http://app.ukeavisenledelse.no Når du registrerer deg får du en pin på sms.

Etter sommeren er prisene som følger: E-avisen i tillegg til papiravisen: kr 200,- eks mva for 1 år. E-avisen alene: 1500,- eks mva. for 1 år. … Eller prøv papiravisen gratis i 4 uker

Nr. 22 fredag 7. juni 2013 » 26. årgang » Kr 50 » Har du ikke eget www.ukeavisenledelse.no Enklere å finne, vinne og beholde kunder. abonnement A POSTABONNEMENT Enklere Vega CRM - alt på ett sted og å finne, 815 48 333 beholde kunder.vinne www.vegasmb.no på Ukeavisen CRM – alt på ett sted 815 48 333 – www.vegasmb.no Vi kan Visma! Agenda Ledelse? www.proplan.no/visma Krisetider: Fremtidens Slik skal arbeidsplass: Lederverktøy: bankene Brukerorientert Prøv avisen gratis vokse rekrutterings- 34 i 4 uker da vel! Du må bli strategi smidigere Send SMS med ordene Bjørn Thor- og jobbe bjørnsen: LEDELSE UL Mistet troen, fant selv- raskere til 2425 innsikt Fremtidens HR-ledere vil bli 18 målt på hvor høyt tempo de klarer å få ut av sine ansatte. Omstillingsevne blir et konkurransefortrinn. Smidighet blir hoved- stikkordet for HR, viser ny analyse. 8

Kombiner lederutdanning med coachutdanning

■ Firetrinns utdanning ■ NLP Practioner Trinn ,1 modulbasert og fleksibel ■ Deltidsstudier samtidig –med oppstart jobb 9. september 2013 ■ Internasjonale godkjente sertifiseringer ■ DNCF-godkjent etter norsk bransjestandard for coaching «Jeg anbefaler utdanningen på det varmeste!» CoachTeam as – www.coachteam.no – www.coachakademiet.no -tlf 4000 4500 – [email protected]

Gjør en forskjell 14 Ledelse Nr. 23 fredag 14. juni 2013 Ukeavisen Ledelse Lederspeilet Fremdeles politiker Abelia-sjef Paul Cha ey har perspektivmeldingen fra nansdepartementet på nattbordet. Han kan fremdele svare på alle spørsmål, men svarene er ikke de samme som da han var i 20-årene.

Av Nina Kra disse kjempemaskinene kom via bøker. Og som [email protected] andre guttunger elsket han fotball – og det gjør han forresten fremdeles. et mest påfallende ved den unge politi- – Er du sjenert fremdeles? keren Paul Cha ey på TV-skjermen den – Mye mindre. Ifølge tester er jeg utadvendt Mini-CV Dgangen på nittitallet, var at han var så ink. som type. Jeg har blitt drevet av utfordringer, av å Man kunne ikke sette ham fast, han hadde alltid være med på å gjøre noe. Men jeg har fremdeles et svar. Som en alvorlig, liten, mørk gutteutgave mer et ønske om å være med for å forandre ting, av Kåre Willoch, men med helt motsatte stand- enn å ta mye plass selv som person. Det var der- punkter. for jeg gikk inn i politikken. Politikk handler om Paul André Slik er han i grunn fremdeles, men nå har han å forandre ting. oppfatninger som ligner de Willoch hadde den Cha ey (47) gang. De nye radissene Sivilstand: samboer, – Grunnen til at alle kjenner deg, i motsetning til – Du kunne jo gått inn i Ap, litt mindre radikalt? 3 barn andre ledere i NHO, er jo at du var den prominente – Arbeiderpartiet er ikke radikalt i våre dager, Stilling: Adm. stortingsrepresentanten fra SV som «gikk over til men jeg syntes de hadde noen litt autoritære trekk, dir. NHOs forening enden». Er du lei av at alle spør deg om det? mener Cha ey. for kunnskaps- og – Nei, sånn er det jo. Det er som en idrettsutøver – De blander staten og samfunnet. Ap har en teknologibedri er, som en gang gjorde en bragd og kk gullmedalje, veldig trang til å styre, og veldig stor tro på sin egen Abelia og det er det alle husker ham for siden, uansett styringsevne, men går etter min mening for langt i Utdanning: Har hva han lykkes med etterpå. Det er heller en fordel å ville styre ting vi er bedre i stand til å bestemme studert statsvitenskap at man har medietrening. At noen husker en, er selv. Se bare på denne! Han drar frem et eksem- og historie bare hyggelig. Å være en folk kjenner igjen, gjør plar av stortingsmelding nr 39, «Et mangfold av Karriere: at man kan være interessant å samtale med. Når vinnere» og kommenterer at tittelen er grunnleg- Stortingsrepresentant man er leder i Abelia, må man være frontgur, og gende ulogisk. for SV fra 198997, da er en det nyttig å være litt kjent. Men alle husker – Hjertet banker på venstre side, sa Reiulf Steen utenrikspolitisk meg ikke, de unge vet ikke hvem jeg er. Og uansett en gang til meg, omtrent da du var SU-leder. Hva talsmann for SV, leder bakgrunn, må man alltid vedlikeholde det som synes du om den påstanden? av Sosialistisk Ungdom gjør at man har noe interessant å komme med. – Hvis målene er frihet, likhet og brorskap, er 19881990. Direktør i – Er det mange som syns du gikk over til enden utfordringen å nne beste løsning for å nå målene, Statoil Nordisk Energi da du gikk over til Høyre og i en stort anlagt artikkel ikke å konkurrere om å ha de riktigste følelsene 19982001. i Samtiden fortalte om din politiske reise? mens man gjør det. Venstresiden har alltid vært – Bortsett fra Jon Michelet? Nei, ikke egentlig. inke til å ta eierskap til de moralske spørsmålene, Men det var viktig å skrive meg helt ut av SV. Jeg til rettferdigheten. De har hatt det jeg kaller «god- tror både mine gamle og mine nye venner syntes hetshegemoniet», men virkemidlet har dessverre det var ryddig å se hva jeg står for. Jeg mener helt alltid vært mer statlig styring, ere forbud og stadig grunnleggende at kapitalismen er det beste øko- ere områder der andre tar avgjørelser på dine nomiske systemet som nnes. vegne, sier Cha ey. Men nå synes han hegemoniet har skiftet «Helt vanlig» politisk farge. I de siste årene har høyresidetan- Paul Cha ey virker avslappet, smilet hans når kesmien Civita tatt over. øynene. Han er åpen i blikket når han forteller – Og de som har trukket est mennesker ut av om hvor udramatisk det var for ham skifte side fattigdom i det 20. århundre, er de som var ansvar- politisk og havne midt i arbeidsgivernes høyborg lig for innføringen av markedsøkonomi i Kina, sier i Middelthunsgate. Han var jo også kun «vanlig han. Sv-er», ingen ml-er med dragning mot Pol Pot og – Er det ikke nettopp nå at en form for sosialde- andre kommunistdiktatorer. mokrati virker som en rettferdig og moralsk politikk I samtalens løp fremhever han stadig hvor helt – når arbeidstakere i hele Europa har mistet den uvanlig vanlig han er. Riktignok var faren engelsk sosiale tryggheten som man tok for gitt i ere tiår? så han snakket engelsk hjemme, og han vokste – Jeg mener den nordiske modellen er bredere opp i vestre Bærum, men de bodde da i rekkehus enn bare sosialdemokratiet. Både Ap og Høyre er «Å være en og hadde helt vanlig økonomi. Jo da, faren under- trygt plassert innenfor den nordiske modellen viste på Universitetet i Oslo, men både faren og med et sosialt sikkerhetsnett som gjør at man folk kjenner moren var de første i sine familier til å ta universi- blir fanget opp i faser av livet eller situasjoner igjen, gjør rer seg som en svoren tilhenger av det AP kaller tetsutdannelser. Han var skolenk, nerdete og litt hvor det skjer noe som rammer økonomisk hardt, «arbeidslinjen». sjenert, og i motsetning til foreldre som var språk- enten det er selvforskyldt eller ikke. Men model- at man kan mennesker, var naturvitenskap hans sterke side. len har stor eksibilitet, vi kan nedbemanne være interes- Greie lederlønninger Han var fascinert av teknologi og valgte data som bedrifter når markedet gjør det nødvendig og Cha eys del av NHO, Abelia, er arbeidsgiverorga- valgfag – dette var på den tiden at nesten ingen endre velferdsordninger slik at det er balanse sant å sam- nisasjon for kunnskapsbedrifter, og innovasjon er hadde sett en datamaskin, og all kunnskapen om mellom byrder og ytelser, sier Cha ey og erklæ- tale med.» en av hans kjepphester. Så vi føler oss forpliktet til Ukeavisen Ledelse fredag 14. juni 2013 Nr. 23 Ledelse 15

FOTO: HEIDI WIDERØE

– Ifølge Dagbladet tjener norske toppledere nå nitten ganger så mye som arbeidstakerne, mot «bare» ti ganger så mye for ti år siden. Er det et sunnhetstegn? – Jeg tror vi i Norge har funnet et greit lønnsnivå for de este ledere. Jeg ser ikke på lønnstrukturen som noe stort samfunnsproblem, vi kommer nok til å beholde vår relativt sammenpressede lønns- struktur. Selv tjener han halvannen million i året og mener ledere bør være åpne på det. Han hevder at det er riktig at det er åpenhet om toppleders lønn.

Statistikk-kos Hvis man spør Chaey om hvilken person han beundrer mest, svarer han som nitti prosent av alle andre Nelson Mandela. Men hvis man spør hva slags lektyre han har på nattbordet, svarer han litt mer uventet: statistikk fra SSB, perspek- tivmeldingen fra Finansdepartementer og Nasjo- nalbudsjettet. Når Chaey har et ledig øyeblikk, for eksempel når han sitter i sofaen sammen med familien og ser på TV om kvelden, har han gjerne PCen i fan- get slik at han kan blogge litt om statistikk. Han har jo oppfattet at mange av oss har tallskrekk og ikke forstår stort av det, og mener han har en misjon ved å hjelpe oss å forstå mer. Men han sitter ikke så alt for ofte i sofaen, det blir det ikke tid til en travel barnefamilie hvor samboer er i full jobb som informasjonssjef og har enda ere møter enn ham selv, ikke minst om kvelden, og hvor et av barna har cerebral parese og sitter i rullestol. Chaey er imidlertid svært diskret når han snakker om sønnen. Han vil ikke la Petter bli sitt «visittkort» utad, og han er svært saklig i omtalen av ekstrabelastninger i hverdagen. Tvert imot får vi høre at som regel går alt som et urverk, han har gode erfaringer med både skole og trans- port for sønnen. – Det må jo ha preget deg, gitt deg noen andre erfaringer i din reise gjennom livet? Han er seksten, så du må da tenke mye på ha som vil skje når han blir litt eldre og skal ytte for seg selv? – Vi blir alle preget av det vi opplever. Kanskje denne erfaringen har gitt en ekstra bratt lærings- kurve. Men jeg synes jeg har et privilegert liv, jeg jobber med noe som er interessant og har en god familie, og dette er ikke noe som har stoppet meg i karrieren. Og jeg har en tendens til å tro at tro at ting vil gå bra.

Hold på dannelsen I det siste har Chaey kommet med to utspill som har skapt debatt. Det ene dreide seg om arbeids- innvandring, det vil han ha mer av. Og det andre utspeillet dreide seg om mer IKT i undervisningen på skolene, under den spenstige tittelen «Welha- ven skal ut». Da virker det rimelig å ta «dannelses- testen»: – Hvem skrev: Maanen seer ned i de mørke Skove/og speiler sin Mildhed i Elvens Vove,/mens Fjeldet skygger den gamle Borg./Herren derinde er piint af Sorg;/han vaager, han kan ei sove./ – Welhaven, «Det omvendte Beger». Har du noe i mot Welhaven og norsk 1800-talls-poesi? å stille det obligatoriske spørsmålet: perasjonen norsk sjømatnæring har fått til, fra å – Welhaven ble brukt for å sette det på spissen, – Hva Norge skal leve av etter oljen? være subsidiert til å eksportere for 50 milliarder i men jeg tror ikke Welhaven har noen har sentral – Oljen vil vare en stund til, men vi må forske året, er et bra forbilde. Et annet forbilde er Tele- plass i pensum lenger, og det er like greit. Poenget mer og utnytte den posisjonen vi har i dag til å nors reise fra å være et statlig telemonopol til å var hvordan man kan individtilpasse undervisnin- skape nye bedrifter på de områdene hvor vi har bli en av verdens ti største teleoperatører med tre gen med bedre bruk av informasjonsteknologi, best forutsetninger, spesielt innenfor ulike kunn- millioner mobilkunder i Norge og 150 millioner ikke å kaste ut dannelsesfagene. De vil jeg beholde skapsbaserte teknologier og tjenester. Den snuo- mobilkunder utenfor Norge. i skolen. 16 Ledelse Nr. 23 fredag 14. juni 2013 Ukeavisen Ledelse Observert

Anita Myklemyr følger utenlandske og norske nettsider, blogger og papirmedier som skriver om ledelse. Vil hjelpe deprimerte med å bli kvitt negativ grubling I en ny studie forsøker forskere å hjelpe deprimerte til å gruble mindre, og derigjennom bli varig friske.

Psykiske lidelser er en hyppig årsak til at folk metakognitiv terapi. Det er en form for kognitiv blir sykmeldte. Ved NTNU forskes det nå på terapi, og ett av målene er å trene pasientene en relativt ny metode som kan hjelpe folk som opp til å observere sin egne tanker. Deretter lider av depresjon, som er en av de mest van- trenes de i å la tankene være i fred, istedenfor å lige psykiske lidelsene. gå inn i tankene og analysere dem ihjel. – Vi lærer pasientene vår å gi mer blanke De trenes videre i å forstå at tankene de i tankene sine, sier førsteamanuensis Roger sliter med ikke sier noe om hvordan de er som Hagen fra NTNU til magasinet Gemini. personer og hvem de er. Sammen med professor Odin Hjemdal Hagen forteller i Gemini om pasienter som er han i gang med en studie som tar sikte på allerede har opplevd stor framgang etter å ha å behandle pasienter med depresjoner ved deltatt i den nye behandlingsformen. hjelp av en relativt ny behandlingsform kalt

6 grunner til at ledere tar Ensomt på toppen? dårlige beslutninger Råd til entreprenører Glenn Llopis har viet ett av sine innlegg hos Forbes disponerer, står i fare for å ta dårlige beslutninger. som vil ta bedri en til dårlig lederskap. Han hevder at det er grunn til å Ledelse handler ikke bare om å motivere andre, det se opp for en del handlingsmønstre hos ledere og handler i høyeste grad også om å kjenne til et nytt nivå, men dette mener han er seks av grunnene til at ledere tar de verktøyene og ressursene man har dårlige beslutninger: til rådighet. Ledere som tar gode føler seg alene beslutninger jobber hele tiden med 1. Stoler for mye på tidligere erfaringer å utvikle ressursbruken. om oppgaven. Professor Sydnes Finkelstein fra Dartmouth’s Tuck School of Business har forsket på beslutningstaking. 5. Ser ikke mulighetene Ed Powers, sjef for Capital Access Funds ved Bank Han har tidligere uttalt til Wall Street Journal at Visjonære ledere ser muligheter of America Merill Lynch, gir hos Inc.com råd om ledere har en tendens til å stole på tidligere erfarin- og kan klare å få til endringer før hvordan folk som bedriver entreprenørskap kan ger som virker nyttige, men dette kan være forbun- omgivelsene truer dem til det. finne inspirasjon til å ta organisasjonen til et nytt det med fare. Finkelstein mener vi overvurderer De løfter blikket og ser lenger nivå. Dette er et par av tipsene: erfaring, ettersom den sjelden vil passe akkurat til enn de løsningene som ligger * Oppsøk ekspertise den situasjonen du befinner deg i nå. rett foran nesen på dem. Selv om du utmerket godt vet hvordan du skal lede bedriften din, vil du ved nærmere ettertanke 2. Er for opphengt i selskapspolicy 6. Stoler ikke på antagelig se at det er enkelte ting du gjør bedre enn Er man for opphengt i policy, er risikoen at man sine egne evner de fleste andre. Antagelig er det også noen ting mister sin egen identitet til fordel for andre mennes- til å lede du ikke gjør fullt så bra. Når du har innsett dette – kers agendaer og motiver, mener Llopis. Dette kan Ledere som ikke sto- oppsøk ekspertisen, råder Ed Powers. Eksperten være en risiko som kan oppstå når ledere jakter på ler nok på seg selv kan være en konsulent, men du kan også gå mer forfremmelser. Resultatet kan bli dårlige beslutnin- kan bli desperate uformelt til verks. Kanskje har du noen du kjenner ger for å holde dårlige relasjoner i live, hevder Llopis. og begynne å ta som du beundrer for å være flinkere enn deg på ett gale beslutninger. eller flere områder? 3. Uklare hensikter * Utvid nettverket Hvis du ikke vet hva du står for, er det vanskelig å ta Se etter forretningsorganisasjoner som kan være gode beslutninger. Et kjennetegn kan ifølge Llopis til hjelp, det være seg bransjeorganisasjoner eller være at du får en magefølelse av at du ikke lenger er i lokale næringsforeninger. Disse organisasjonene har kontakt med kjerneverdiene dine. Dine egne verdier ofte kontakt med andre selskaper som kan vise seg harmonerer ikke lenger med toppledelsens verdier. å være potensielle leverandører, kunder eller samar- beidspartnere på andre måter. Foreninger av denne 4. Dårlig ressursutnyttelse typen kan også fungere som en arena hvor ledere Ledere som hopper rett inn i lederrollen, uten å kan diskutere utfordringer og finne nye løsninger. ta seg tid til å sette seg inn i hva slags ressurser de

av alt som nnes av data Nyutdannede mangler disiplin her i verden har oppstått de siste to årene, skriver Vi lever i en tid med nesten hysterisk vektlegging på sosiale relasjoner. Det mener Kjell Skogen, magasinet Gemini. Nye prestasjonsforsker og professor ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. % data produseres hele Skogen sier til Dagens Næringsliv at særlig unge studenter og nyutdannede er ofre for tiden, blant annet ved nedprioritering av nødvendig kunnskap og det han omtaler som selvkontroll. PC-bruk, nettsur ng, I et samarbeid med reklamebyrået Kitchen har Kjell Skogen lært nyansatte talenter å presse mobilbruk, kortbruk seg selv. Ifølge Skogen handler selvkontroll om målrettethet, utholdenhet, høy smerteterskel og bevegelser som og impulskontroll. 90 observeres av kameraer. Ukeavisen Ledelse fredag 14. juni 2013 Nr. 23 Ledelse 17

3 virkningsfulle grep for sosiale

1. Lytt først – Facebook og andre sosiale medier. Det gir et konkur- medier snakk senere ransefortrinn til de som velger å svare sine egne Kerpen har en historie om en dårlig hotellopplevelse kunder, og andres kunder. (Jamfør hotellhistorien der han stod i kø i 45 minutter for å få sjekket inn på ovenfor.) Råd fra markedksføreren et hotell. Han skrev da en twittermelding der han Hvis en kunde klager kan du i full offentlighet ga uttrykk for sin frustrasjon. Han navnga hotellet i gi beskjed om at du jobber for å løse problemet og Dave Kerpen. meldingen, men det kom aldri noen respons fra den fortelle at du vil sende en privat melding. Dette kan kanten. bidra til å gi et positivt inntrykk i allmennheten. Alle De som imidlertid ga respons, var et annet kan gjøre feil. Det verste er imidlertid selskaper som Dave Kerpen er styreleder i markedsføringsselskapet hotell som lå like ved. De bedrev ikke aggressiv ikke viser vilje til å løse problemene. Likeable Media og gründer av Likeable Local, et mar- markedsføring, men sendte Kerpen en melding Bruk et språk som kler merkevaren din når du kedsføringsselskap for små bedrifter. På konferansen der de sa at de syntes det var leit at han hadde hatt svarer. Passer det med en humoristisk tone eller er GrowCo i New Orleans ga mannen råd om hvilke en dårlig opplevelse. Deretter skrev de at de håpet dere mest tjent med et mer formelt svar? markedsføringsgrep man kan ta i sosiale medier, og at resten av oppholdet hans i byen ble bra. Kerpen han hevder de virker. Det skriver nettstedet Inc.com. byttet ikke hotell der og da, men neste gang han var i 3. Gi noe Kerpen understreker ifølge Inc. at sosiale medier ikke byen valgte han det andre hotellet. Du kan kjøpe temmelig målrettet annonsering på er noen lettvint snarvei til markedsføring. Du Han råder for øvrig alle som driver business til å Facebook. Dette kan være annonser for direkte salg må yte en innsats, du får ikke resultater umid- søke opp mulige kunder på Twitter. Er du revisor? eller ren merkevarebygging. Du kan imidlertid også delbart og det kan aldri oppveie for et dårlig Søk på «trenger revisor». Det kan være kunder der bygge merkevare gjennom å være gavmild. produkt eller dårlig service. Når det er sagt, ute som spør etter deg. Gi bort litt godt innhold, anbefaler Kerpen. så mener imidlertid markedsføreren at han Det være seg artikler eller annen nyttig informasjon. har flere grep på lager som er virkningsfulle 2. Gi respons Det gir en verdi for brukeren og gjør at folk knyt- i sosiale medier. Her er tre av punktene fra Kerpen hevder at 6 av 10 merkevarer, og da først og ter seg tettere til deg. Kanskje kan det også lede til «verktøylisten» hans: fremst de store, lar være å svare kunder på Twitter, direkte salg. Disney-oppskri ene Walt Disney lagde strategi-notater Få og –tegninger som fremdeles er i bruk. respekt I et blogginnlegg hos Harvard Business Review forteller Todd Zenger, professor Råd om hvordan du får i forretningsstrategi ved Washington University i St. Louis, historien om Jeffrey Katzenbergs første dag som leder for The Walt Disney Studios. Den erfarne film- mer respekt på jobben mannen fikk i oppgave å fikse animasjoner for Disney, men har ikke særlig mye erfaring med animasjoner. Respekt er ikke noe du kan forvente å få Han får imidlertid opplyst at Walt Disney lagde omfattende notater og opptak uten videre. Det er noe du gjør deg fortjent som dokumenterte erfaringer med animasjoner, og at disse lå lagret i Disneys til. Coachen Lisa Quast gir i et innlegg hos arkiv. Katzenberger fant dokumentasjonen, og oppdaget at Walt Disney hadde Forbes noen anbefalninger om hvordan man etterlatt seg intet mindre enn en oppskrift for hvordan man lager en Disney ani- kan endre egen adferd for å få mer respekt fra masjonsfilm. Katzenberger la til noen egne ingredienser, men brukte den gamle andre. Dette er fem av dem: oppskriften i tiden som kom. Og resultatene ble gode. ●● Lytt aktivt. Gjør ditt beste for å lytte på en Walt Disney har imidlertid også lagt igjen andre, enda mer verdifulle oppskrif- måte som gjør at du virkelig hører hva ter, skriver Zenger. Walt Disney tegnet og noterte ned en strategisk oppskrift for folk sier. bærekraftig vekst for selskapet. Et bilde som blant annet tar for seg de strategiske ●● Behandl alltid folk rundt deg med høflighet synergieffektene mellom film, TV, musikk, bøker, magasiner og tegneseriestriper. og verdighet. Disneys strategiske bilde har selvfølgelig utviklet seg med årene, men Zenger ●● Hold det du lover, ikke lov ting du ikke argumenterer for at Walt Disney utviklet en selskapsteori som gjør det lettere for kan holde. dagens ledere å navigere over tid. I bloggen skriver han om selskapsteorier, og ●● Underbygg meningene dine med data. spør blant annet leser om selskapet de jobber i ●● Opptre med selvtillit, men uten arroganse. har et strategibilde som kan predikere hvilke X ●● Quast skriver at i en hastig hverdag har områder som blir relevante for selskapet i evnen til å lytte til folk mye å si. Tar du deg fremtiden. : SCANPI tid til å stoppe opp og virkelig lytte, får du

FOTO mer respekt enn om du hele tiden haster avgårde.

Jeffrey Katzenberg

«I dag fremstilles folk uten utdanning, som tapere. Det er altså så feil. Jeg vil si til dagens unge at de har alle muligheter, selv om utdanning ikke ligger for dem.» X Olav Thon til e24.no ANPI SC

: TO FO 18 Ledelse Nr. 23 fredag 14. juni 2013 Ukeavisen Ledelse Ledelse Slik er den nye, europeiske lederstilen ● I kjølvannet av nanskrisen etterspør Europa ydmyke, handlekraige ledere, viser ny rapport fra hodejegerselskapet Korn/Ferry. ● Den europeiske lederstilen ser ut til å nærme seg den norske, mener Torbjørn Gjelstad, sjef i Korn/Ferry Norge. Av Anita Myklemyr [email protected] Adopterer norsk lederstil – På hvilken måte blir europeiske toppledere mer inanskrisen har ikke bare sopt med seg store like de norske? pengemessige verdier. Krisen har også feid av – Et særtrekk ved den norske lederstilen har Fbanen en ledelsesmodell som har dominert vært og er at toppledere lytter til folk de har rundt Europa i ere tiår. Det fastslår Jim Tapper og Iain seg, lærer og bruker kunnskapen. De kommer Manson fra Korn/Ferry i rapporten e New Euro- raskt fram til beslutninger. Denne måten å jobbe Før nanskrisen: Etter nanskrisen: pean Executive. Leadership for recovery and growth. på har vært mindre vanlig i Sør-Europa, men etter Før nanskrisen etterspurte Europa sosiale, nanskrisen synes undersøkelser å vise at Europa Den europeiske lederen selgende, konkurransedrevne toppsjefer med høy beveger seg i retning en mer ydmyk lederstil hvor Selvsikker og analytisk Ydmyk og eektiv selvtillit, risikovilje og sans for analyser og langsik- ere blir hørt og beslutninger fattes raskere. Sosial Intelektuell tig, detaljert planlegging. Etter nanskrisen slo til Tilnærmelig, engasjerende, responderende, Logisk, troverdig, profesjonell. Lytter til andre, har imidlertid bildet endret seg. Det Europa nå Sjefene mindre suverene Lederstil: en som tar initiativ til relasjoner. En sjef som underbygger sine vurderinger med data og vil ha, er ifølge Korn/Ferry-rapporten troverdige, Det nnes store mengder ledelseslitteratur som er ink til å selge sine egne beslutninger. logiske argumenter før beslutninger tas. handlekraftige, tilpasningsdyktige toppsjefer som handler om at ledere bør ha gode relasjoner til er innovative, ydmyke og drives av kunnskap og folk rundt seg. Korn/Ferry beskriver imidlertid Kompleks Handlingsorientert stabilitet. en ny, europeisk lederstil der sjefene skal legge Beslutningsform: Analytisk, kvalitetsfokusert, argumenterende, Rask, bunnlinjeorientert, eektiv, fokusert mindre vekt på sosiale relasjoner. Gjelstad oppkla- planlegger nøye, detaljorientert. på tid. Praktisk og tilpasningsdyktig. Annerledeslandet rer paradokset, og forteller at sosial i denne sam- Ledertypene som er beskrevet ovenfor, er nok menhengen handler om sjefens evne til å «selge» Selvsikker Ydmyk vanskelige å nne i levende live, all den tid sine synspunkter. Emosjonelle ferdigheter: «Vi får til alt»-holdning. Vilje til å ta utfordringer Lytter til andre, er i stand til å tilpasse seg beskrivelsene er gjennomsnittsbeskrivelser. Det – Før nanskrisen forventet man at toppsjefen som innebærer risiko eller kon ikt. situasjoner som oppstår. Lærer av omgivelsene. gjennomsnittsfunnene viser, er imidlertid at den tok sin beslutning med stor sikkerhet, for så å selge europeiske lederstilen er i endring. den til organisasjonen og omverdenen for øvrig. Konkurransedrevet Ekspert Det er imidlertid store forskjeller i lederstil Dette er forventninger som har gått igjen i mange Verdier og motivasjon: Drevet av inn ytelse, status, sterk mål- og resultat- Drevet av kompetanse, kunnskap, kvalitet, internt i Europa, påpeker Torbjørn Gjelstad, admi- tidligere undersøkelser. I en verden som er ufor- orientering, muligheter for avansement, lysten til å vinne. stabilitet og sikkerhet. Begrenser risiko. nistrerende direktør i Korn/Ferry Norge. utsigbar og forandrer seg raskere enn før, oppstår – I Skandinavia har vi en annen lederstil enn de «Beslut- det imidlertid et behov for å bruke all den informa- KILDER: RAPPORTEN «THE NEW EUROPEAN EXECUTIVE» FRA KORN/FERRY INSTITUTE este andre europeiske land, og i denne under- ninger tas sjonen som nnes i organisasjonen. Topplederen Raskere på labben søkelsen ser vi at Norge skiller seg ut. Vi har også opptrer ikke i samme grad som før som en suveren Ifølge Korn/Ferry-rapporten er toppsjefenes tan- før nanskrisen hatt en lederstil som er mer lik raskt.» person som fremmer egne beslutninger. Lederne kemåte i endring. Istedenfor å være så komplekse, den europeerne nå går til, sier Torbjørn Gjelstad. Torbjørn Gjelstad, må i større grad lytte til andre, medarbeidere og analytiske, planleggende, kvalitetsfokuserte og Korn/Ferry Norge annen ekspertise, før beslutninger tas. detaljorienterte som de var før nanskrisen, skal Prøv e-avisen gratis! Fra fredag 14. juni kan du endelig få Ukeavisen Ledelse som e-avis! Frem til sommeren kan du lese avisen kostnadsfritt på http://app.ukeavisenled- else.no . Når du registrerer deg får du en pin på sms.

Etter sommeren er prisene som følger: E-avisen i tillegg til papiravisen: kr 200,- eks mva for 1 år. E-avisen alene: 1500,- eks mva. for 1 år. Ukeavisen Ledelse fredag 14. juni 2013 Nr. 23 Ledelse 19

Om rapporten ●● Rapporten The New European Executive, Leadership for recovery and growth fra Korn/ Ferry Institute er skrevet av Jim Tapper og Iain Manson. ●● Rapporten er basert på en undersøkelse gjort blant over 100 erfarne toppledere i ulike bransjer i EU-landene, samt analyser av Korn/Ferrys egne databaser og tidligere undersøkelser.

fokuserte på å drive langsiktig planlegging og ana- lytisk virksomhet. Medarbeidere får jobbe med stor frihet og beslutninger tas raskt. Norske ledere er i det store og hele inke til å gjøre det beste ut av det med den informasjonen de har. Det denne undersøkelsen muligens viser, er at Europa er i ferd med å bevege seg i retning en lederstil som ligner på den norske lederstilen.

Vanskelig kapitalmarked Før nanskrisen var tilgangen på kapital god, og topplederne i Europa hadde et større handlings- rom enn de har i dag, hvor tilgangen på kapital er langt mer restriktiv. Korn/Ferry skriver viser til at lederne nå bruker mer kreative metoder i kapital- markedet. Det kan høres ut som et faresignal, men Gjelstad mener at det må ikke være det. – Det kommer an på hvor kreative lederne er. Å ha obligasjonslån istedenfor vanlige lån, er en annen måte å innrette nansieringen på, men ikke et faresignal, sier han, og minner om at kapi- taltilgangen i Norge er god sammenlignet med situasjonen i andre land i Europa.

Bedre rustet mot ulovligheter Før nanskrisen: Etter nanskrisen: I Norge ligger det temmelig mye penger i private investeringsselskaper og staten er en stor eier. I Den europeiske lederen Europa er kapitaltilgang et reelt problem. Selska- Selvsikker og analytisk Ydmyk og eektiv pene og landene trenger mer lån, men lånene blir Sosial Intelektuell dyrere og dyrere. Tilnærmelig, engasjerende, responderende, Logisk, troverdig, profesjonell. Lytter til andre, I et klima der det er vanskelig å få kapital, kan Lederstil: en som tar initiativ til relasjoner. En sjef som underbygger sine vurderinger med data og noen la seg friste til å ty til ulovligheter og uetiske er ink til å selge sine egne beslutninger. logiske argumenter før beslutninger tas. løsninger, men Gjelstad mener at Europa er bedret rustet mot dette enn for et tiår siden. Han viser til Kompleks Handlingsorientert at det er blitt større åpenhet og mer systematikk Beslutningsform: Analytisk, kvalitetsfokusert, argumenterende, Rask, bunnlinjeorientert, eektiv, fokusert rundt eierstyring og selskapsledelse (corporate planlegger nøye, detaljorientert. på tid. Praktisk og tilpasningsdyktig. governance). Styringssystemene er blitt bedre, både for myndigheter, styrer og ledere. Selvsikker Ydmyk Emosjonelle ferdigheter: «Vi får til alt»-holdning. Vilje til å ta utfordringer Lytter til andre, er i stand til å tilpasse seg Endringer i Norge som innebærer risiko eller kon ikt. situasjoner som oppstår. Lærer av omgivelsene. – Europeisk lederskap blir mer likt norsk leder- skap, viser undersøkelsen, men har norsk lederskap Konkurransedrevet Ekspert endret seg etter nanskrisen? Verdier og motivasjon: Drevet av inn ytelse, status, sterk mål- og resultat- Drevet av kompetanse, kunnskap, kvalitet, – Norske ledere synes å legge langt større vekt orientering, muligheter for avansement, lysten til å vinne. stabilitet og sikkerhet. Begrenser risiko. på risikohåndtering enn tidligere. Det er også blitt jobbet mye og mer systematisk med corpo- KILDER: RAPPORTEN «THE NEW EUROPEAN EXECUTIVE» FRA KORN/FERRY INSTITUTE rate governance de siste årene. Dette er kanskje sjefene nå være raskere på labben. Det Europa – Hvis vi ser til Norge, så synes norske toppsjefer de største endringene. I tillegg kommer et vedva- vil ha, er etter sigende mer handlekraftige, raske, å være konstruktive når det gjelder å håndtere kriser rende kostnadsfokus og en tiltagende diskusjon bunnlinjeorienterte og e ektive toppsjefer. og manøvrere i ukjent farvann, sier Gjelstad. rundt helt uventede ting som kan skje, såkalte – Fra grundig analyse til raske beslutninger. Er – Et ertall av selskapene, med unntak av noen sorte svaner. Sorte svaner var lenge et ikke-begrep det en god utvikling? av de store lokomotivene, er imidlertid ikke så i Norge.

Jippi! Arbeidsglede! Arbeidsglede er viktig. Forskning viser klar sammenheng med både økonomiske resultater og innovasjonsgrad. Spørsmålene er mange: HVORDAN kan vi ta tak i dette? Hva gjør vi? Hvordan kan bedriften utnytte egne ressurser slik at endringen blir en naturlig del av hverdagen? Hva kan være enda bedre om ett år?

Vi har lang erfaring med prosessløp, teamsamlinger og inspirerende foredrag. Metodeverk og teknikker er utarbeidet på bakgrunn av forskning fra Harvard og en rekke andre institusjoner, og skaper varig, positiv endring.

Les mer på www.brainwells.com – eller si hei på [email protected] It´s all about Leadership. Courage. Fun. 20 Ledelse Nr. 23 fredag 14. juni 2013 Ukeavisen Ledelse Lederverktøy

Flere av våre lederverktøy nner du på ukeavisenledelse.no/ nyttig/lederverktoy/

Små porsjoner gir stor læring Ved å gi deg små doser med kunnskap av «Det er ikke Konkret slik at vi Skaalerud forteller videre at hver leksjon presenterer gangen, kan NanoLearning gi deg bedre deg for relevante situasjoner, utfordringer , utfordrin- tar tran i en ger eller muligheter som du kjenner deg igjen i. resultater. – Du blir aktivt involvert, og noe av e fekten litersdose én ligger i at du gjør eller tenker gjennom kjernen gang i året for i det leksjonen handler om. Du forholder deg til Av Bård Andersson trenger ikke sette av tid til læring, og leksjonene å holde oss verdens enkleste grensesnitt, som ikke krever noe [email protected] tar kun for seg ett tema om gangen. Dermed som helst av deg. Du holder i stedet direkte fokus unngås «information overload», og du husker friske. Akku- på det som skal læres. Siden leksjonene leveres i anoLearning er en pedagogisk metode bedre. Vi anbefaler å holde seg innenfor fem rat som med e-posten din, trenger du heller ikke motivere deg og plattform som er tilpasset et hektisk minutter, sier han. selv til å oppsøke kurstilbudet, utdyper han. N arbeidsliv. Den pedagogiske metoden Han forteller at forskning utført av Microsoft tran må kunn- skiller seg fra klasseromskurs og tradisjonelle viser at gjennomføringsprosenten stiger betrak- skapen por- Store grupper ansatte e-læringsløsninger på en rekke viktige områder, telig, dersom dumottar små porsjoner som dette, NanoLearning brukes av virksomheter som skal forteller gründeren av Junglemap, Dan Ove Skaa- sammenlignet med tidkrevende kurs. sjoneres ut» nå ut til store grupper ansatte, med nødvendig lerud. – Med fem minutter blir fullføringsgraden 95 Dan Ove opplæring og virksomhetskritisk informasjon, – Du lærer gjennom en serie korte leksjonerr, prosent blant kursdeltakerne. Våre tall viser at Skaalerud, ifølge Skaalerud. som du mottar på e-post, som er distribuert over dersom du øker med ett minutt, går den ned til gründer av bedrif- – Det kan være bedrifter som skal ta i bruk ny noen uker eller måneder – i en styrt prosess. Du 80 prosent, sier Skaalerud. ten Jungle map programvare, innføre nye standarder for informa- Ukeavisen Ledelse fredag 14. juni 2013 Nr. 23 Ledelse 21 Forretningsjuss

Lederverktøy Spør juristene

Slik kan Spør noen av landets toppjurister innen forretningsjuss. Advokatene til FØYEN Advokat rma DA svarer. Send spørsmål om næringsliv til: [email protected]. Nano- Av advokat Preben H. Mo, adv.fullm. Eva-Marie Stryker, og adv.fullm. Learning Tina Storsletten Nordstrøm. i små porsjoner gi Fare for utgi s- deg bedre sjokk for oentlige resultater: anbudsgivere Læringen tilpasses tiden vi lever i. Å konsentrere seg om én oppgave av gangen, Bedri er som leverer tjenester til det oentlige som for eksempel god håndtering av e-post, kan være forpliktet til å betale norske lønns- sikrer en bedre gjennomføringsgrad Fullt fokus i fem minutter av gangen. og arbeidsvilkår til utenlandske arbeidstakere. Læring og endring skjer bedre, og er mer effektivt i små porsjoner. Når du får en oppgave, i en rytme du er forberedt på, er du dessuten mer innstilt på å løse den orske lønns- og arbeidsvilkår skal benyt- Opphold i Norge i åtte tes når det oentlige kjøper varer, tje- dager – norsk lønn? Lange kursmoduler gjør ikke kurset Nnester eller bygge- og anleggsarbeider. Når forskriften er taus, er man henvist til å søke bedre. Å redusere kompleksitet er en målset- Å prise et anbud til det oentlige kan være en veiledning i andre regelverk som omhandler ning i seg selv prosess med mange fallgruver. Hvis det viser seg bruken av utenlandsk arbeidskraft. Utstasjone- at den utenlandske arbeidstakeren har krav på ringsdirektivet skal sikre at arbeidstakere som er Flere ansatte fullfører kurset. Dette skaper norske lønns- og arbeidsvilkår, vil oppdraget bli utsendt til utlandet, får lønns- og arbeidsvilkår økt individuell og organisatorisk produktivitet betydelig dyrere enn først antatt og man risikerer tilsvarende minstestandardene i medlemssta- og et kunnskapsløft i bedriften bot fra Arbeidstilsynet dersom kravene ikke opp- ten der arbeidet utføres. Direktivet kommer til Alle gjennomfører samtidig. Det er ikke fylles. Regjeringen fortsetter kampen mot sosial anvendelse på alle EU- og EØS-tilsluttede stater. nødvendigvis en fordel at folk kan velge når dumping, men regelverket reiser ere spørsmål Direktivet åpner imidlertid opp for å gjøre unn- enn det besvarer. tak fra regelen i visse tilfeller, og opererer med de vil ta et gitt kurs. Vi anbefaler at alle får kurs- ulike tidsfrister – alt fra opphold i åtte dager til én innholdet samtidig, slik at aman kan få et felles Hvem skal ha norske lønns- måned. Vi i FØYENs Arbeidslivsavdeling mener fokus på problemstillingene samt diskutere og arbeidsvilkår? det er gode grunner for å trekke en analogi fra Små doser kunnskap dem. Så lenge vi ikke overstiger fem minutter, Arbeidstakere i Norge som utfører arbeid for dette regelverket i spørsmål om retten til norske av gangen gir bedre går det greit for de aller fleste resultater, ifølge oentlige oppdragsgivere, skal ha norske lønns- lønns- og arbeidsvilkår. og arbeidsvilkår, jf lov om oentlige anskaelser NanoLearning. Kostnadseffektiv og tidsbesparende og tilhørende forskrift § 7. Dette gjelder både Konsekvenser av brudd metodikk. Innholdsutvikling og vedlike- ansatte hos leverandøren og ansatte hos under- på regelverket? hold av kurs, inkludert oversettelser, er også leverandører som direkte medvirker til å oppfylle Det er høyst usikkert hva som gjelder for uten- enestående enkelt. Økt motivasjon og mindre kontrakten. Også innleide utenlandske arbeids- landske arbeidstakere som oppholder seg i tidsbruk bidrar til effektive kursdeltakere.Kort takere skal ha norske lønns- og arbeidsvilkår når Norge i kortere perioder når de jobber på leve- vei fra ide til virkelighet. Standardkurs, ferdig de oppholder seg i Norge over en viss periode. ranser til det oentlige. Når skal de ha norske til å tilpasses den enkelte virksomhet. Kursene Men hvor lang er denne perioden; én uke, én lønns- og arbeidsvilkår? Her må departementet leveres som en tjeneste over internett, og kre- måned eller ett år? FØYENs Arbeidslivsavdeling komme på banen med en avklaring. ver ingen installasjon. mener departementet må ta ansvar for å klar- Inntil en avklaring foreligger, er det opp til gjøre reglene, slik at leverandører til det oent- den enkelte arbeidsgiver selv å vurdere når den KILDE: JUNGLEMAP lige kan oppfylle sine forpliktelser. indiske arbeidstakeren skal ha norske lønns- og arbeidsvilkår. Er vurderingen feil, risikerer de å Hvilke arbeidsvilkår skal en indisk måtte etterbetale lønn, feriepenger og arbeidsgi-

sjonssikkerhet eller gå igjennom virksomhetens AP arbeidstaker som blir hentet til Norge veravgift. Arbeidstilsynet kan dessuten bøtelegge etiske regelverk, forklarer han. EM for å arbeide for en periode, ha? arbeidsgiveren for sine feilvurderinger. Mange nner at opplæringsmetoden er veleg- Dersom vedkommende bosetter seg i Norge og JUNGL net til det meste av interne rutiner og arbeidsmåter., arbeider her over lengre tid, for eksempel ett år, ifølge Skaalerud FOTO: er svaret selvsagt – norske lønns- og arbeidsvil- kår skal anvendes. Tilsvarende, er det selvsagt – Brukes i 150 land at vedkommende ikke skal ha norske lønn- og NanoLearning har i dag 750.000 kursdeltakere i arbeidsvilkår om vedkommende deltar på ett «Når skal de ha 150 land. Fire millioner leksjoner er gjennomført, møte eller to i Norge, for så å returnere til India. forteller han. Men hva hvis vedkommende er engasjert i et norske lønns- og – Det handler om å tilpasse opplæringen til Dan Ove Skaalerud i prosjekt med kort varighet, for eksempel én uke tiden vi lever i. Hverdagener er i dag Twitter og Junglemap anbefaler eller én måned? Hvor går grensen, rent tidsmes- arbeidsvilkår? rask yt av informasjon. læring i små porsjoner. sig? På dette punktet er forskriften taus. Såkalt NanoLearning, Han mener at en feil som ofte gjøres av kurs- som tar utgangspunkt i Ettersom tidsperspektivet ikke er de nert, er Her må departe- tilbydere er å tenke at kurset blir bedre, jo ere fem minutters moduler, konsekvensen at bedrifter som leverer tjenester moduler det inneholder. gir deg bedre lærings- til det oentlige ikke vet hvilke lønns- og arbeids- mentet komme – Det er ikke slik at vi tar tran i en litersdose resultater, hevder han. vilkår de er forpliktet til å yte sine ansatte eller én gang i året for å holde oss friske. Akkurat som hvilke vilkår de skal påse at underleverandører på banen med en med tran må kunnskapen porsjoneres ut, avslut- yter sine ansatte. Hvordan skal selskaper kunne ter han. prise tilbud riktig uten denne informasjonen? avklaring» 22 Ledelse Nr. 23 fredag 14. juni 2013 Ukeavisen Ledelse Arbeidsrett

Spør juristene Advokatfullmektig Kaja Goplen, advokat og partner Advokatguiden Arvid R. Ødegård og advokatfullmektig Iuliana Pedersen i Advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål om arbeidsrett. Tjenesten er gratis. Adresse: Ukeavisen Ledelse, Pb 1180 Sentrum, 0107 Oslo. E-post: [email protected], arvid.odegard@sbdl. no, [email protected], [email protected] Avslutte arbeidsforhold Når en permittert ansatt har fått annen jobb.

Det er vi som har skrevet Arbeidslivets spilleregler Spørsmål: Vi er et lite rma som driver innen nettopp at den permitterte arbeidstaker registre- Tlf 22 01 70 50 www.sbdl.no byggebransjen på Østlandet. I januar i år permit- rer seg som arbeidssøkende hos NAV, og er reell terte vi en ansatt på grunn av lite oppdrag. Han arbeidssøker. Med reell arbeidssøker menes den har nå fått jobb hos andre men sier at dette er kun som er arbeidsfør og som er villig til å ta ledig for 6 måneder. Han har ikke levert oppsigelse til arbeid i Norge. Det kreves normalt alltid at en oss. Kan vi avslutte arbeidsforholdet på bakgrunn permittert tar midlertidig arbeid som ikke varer ut OSLO TRONDHEIM av dette? permitteringsperioden. Når angitt permitterings- STAVANGER Arbeidsgiver tid er over er arbeidstaker pliktet til å møte på jobb igjen. Du sier ikke noe om permitteringsperiodens Svar: Nei, det kan dere ikke. Permitteringspe- lengde. Dersom det midlertidige arbeidet strekker rioden innebærer en midlertidig arbeidsstans seg utover permitteringsperioden, bør arbeidsta- i arbeidsforholdet, hvor arbeidstaker er pålagt keren påse at dere først godtar at han gjeninntrer Løsningsorienterte og verdiskapende råd arbeidsfritak og arbeidsgiver samtidig er fritatt sin i arbeidsforholdet senere enn permitteringen til- Norges ledende advokater innen arbeidsliv lønnsplikt. Arbeidstakeren har både rett og plikt sier. Dersom arbeidstakeren er permittert utover til å ta midlertidig arbeid i permitteringsperioden. 3 måneder og inntil videre, har han anledning til www.adeb.no Som permittert er man i de este tilfeller nødt til å å si opp for å gå over i annet arbeid og fratre uten søke om dagpenger fra NAV. En av forutsetningene oppsigelsesfrist. for å motta dagpenger i permitteringsperioden er v/ Iuliana Pedersen, SBDL

Seniorferieuka 60 år og bytter jobb

Spørsmål: Jeg er over 60 år og bytter jobb. Jeg er du bundet av avtalen. Foreligger det ikke en slik lærer og bytter jobb 1. august. Kan jeg kreve å få avtale står du fritt til å bestemme når du skal hele seniorferieuken til høsten da? Eller må jeg ta avvikle ekstraferien. Du har både rett og plikt til ut 2/3 nå før ferien? å avvikle ferie selv om du begynner i ny jobb. For Senior å kunne kreve ferie hos ny arbeidsgiver, er for- utsetningen at du ikke har avviklet full ferie hos Den beste måten å løse rettslige Svar: Ja, det kan du. Du bestemmer selv når du tidligere arbeidsgiver. Du har da plikt til å varsle tar ekstraferien/ seniorferieuken, med mindre noe den nye arbeidsgiveren minst to uker i forveien problemer på, er å unngå dem. annet er avtalt, jf. ferieloven § 6 (1), annet ledd. før ekstraferien avvikles. Har du avtalt med din nåværende arbeidsgiver v/ Iuliana Pedersen, SBDL at den ekstraferien skal avvikles før 1. august er T 23 01 01 01 E [email protected] www.bullco.no Prøvetid - Din advokat for Oslo og Akershus! Forlengelse av prøvetid - Din advokat for Oslo og Akershus!

Spørsmål: Få dager etter utløpet av min prøvetid lenge prøvetiden på grunn av sykefravær, og du på 6 måneder kk jeg beskjed fra min arbeidsgi- er alminnelig fast ansatt, med det stillingsvernet Olavsgaard Kontorsenter - Skedsmo Bekkestua - Bærum Jessheim - Ullensaker Olavsgaard Kontorsenter - Skedsmo Bekkestua - Bærum Jessheim - Ullensaker ver om at prøvetiden er forlenget med 2 måneder, som gjelder fast ansatte. OlavsgaardHvamstubben Kontorsenter 17 - 2013 -Skjetten Skedsmo BekkestuaBærumsveien - Bærum 205-207 JessheimGotaasgården, - Ullensaker Gotaasalléen 9 Hvamstubben 17 - 2013 Skjetten BekkestuaBærumsveien - Bærum 205-207 Gotaasgården, Gotaasalléen 9 OlavsgaardHvamstubben Kontorsenter 17 - 2013 - SkjettenSkedsmo Bærumsveien 205-207 Gotaasgarden, Jessheim Gotaasallèen - Ullensaker 9 tilsvarende mitt tidligere sykefravær. Jeg kan i og v/ Iuliana Pedersen, SBDL AdvokatfirmaetHvamstubben Nicolaisen17 - 2013 Skjetten & Co ANS er med sine 20 medarbeidereBærumsveien Romerike 205-207 og Akershus største advokatfirma. FraGotaasgarden, våre kontorer Gotaasallèen på Olavsgaard, 9 AdvokatfirmaetJessheim og Nicolaisen Bekkestua &yter Co vi ANS juridisk er med bistand sine primært 20 medarbeidere til næringsliv Romerike og privatpersoner og Akershus fra Øvre- største og Nedre advokatfirma. Romerike, Asker Fra våre og Bærum kontorer og Oslo.på Olavsgaard, for seg forstå bedriftens behov for dette, men jeg AdvokatfirmaetJessheimAkershus og Bekkestua Nicolaisen yter&største CO vi ANSjuridisk ble etablertbistand advokatfirma. 1988.primært Vi er til i dag næringsliv 19 medarbeidere og privatpersoner hvorav 14Vi advokater. frakan Øvre- Fra og våre Nedrearbeidsrett! kontorer Romerike, i Skedsmo, Asker og Bærum og Oslo. AdvokatfirmaetBærumAdvokatfirmaet og Ullensaker Nicolaisen Nicolaisen yter & vi CO forr ANSetningsjuridisk& Co ble etablertANS bistand 1988.VI til SØKERVi kliente er i dagr fra1–2 19 Oslo,medarbeidere ADVOKATER/ADVOKATFULLMEKTIGER Romerike, hvorav Lillestrøm, 14 advokater. Asker og FraBærum. våre kontorer i Skedsmo, BærumAdvokatfirmaet og Ullensaker Nicolaisen yter vi forr etningsjuridisk& Co ANS bistand til klienter fra Oslo, Romerike, Lillestrøm, Asker og Bærum. har ikke fått noe varsel om forlengelsen før nå, ble stiftet i 1988. Vi erAdvokatfirmaet det største Nicolaisen Vi VI& legger Co SØKER ANS vekt sin påarbeids 1–2 fagligerettsgruppe ADVOKATER/ADVOKATFULLMEKTIGER kvalifikasjoner, har god storkompetanse arbeidskapasitet på arbeids samtrett ogevne bistå tilr å i arbeidestor utstrekning selv stendig, ble advokatfirmaetwww.advonico.nostiftet i 1988. i Akershus Vi erAdvokatfirmaet med meddet følgende: 20største med- Nicolaisen 67praktiskVi & legger 15Co ogANS resultatorientert.vekt00 sin påarbeids 00fagligerettsgruppe kvalifikasjoner,Den vi sø[email protected] har mågod være storkompetanse arbeids fleksibel,kapasitet på ha arbeids godt humør samtrett og evneog bistå positiv tilr å i arbeidestorinnstilling. utstrekning selv stendig, etter utløpet av prøvetiden. Er dette lovlig, selv advokatfirmaetarbeidere, herav i Akershus 15 advokater. medmed følgende:Våre 20 hoved- med- Vipraktisk tilbyr utfordrende og resultatorientert. og varierte arbeidsoppgaverDen vi søker må i etvære aktivt, fleksibel, godt og ha engasjert godt humør miljø. og positiv innstilling. «Kravet om å forlenge • Rådgivning Våre kontorer på Bekkestua og Olavsgaard er bare en arbeidere,områder herav er forretningsjus,15 advokater.• Våre arbeidsrett,Ansettelsesavtaler hoved- NærmereVi tilbyr opplysninger utfordrende vedog variertehenvendelse kort arbeidsoppgaver kjøreturtil advokat fra Oslo Terje sentrumi et Skålandaktivt, og vi godt kaneller tilby ogadvokat engasjertgode Lars miljø. Baklund om det står i ansettelseskontrakten at forlengelse • Rådgivning på telefon 67 15 00 00. Våre kontorer på Bekkestua og Olavsgaard er bare en gjeldsforhandlinger og konkurs,• Oppsigelse bygg- ogog avskjed Nærmere opplysninger ved henvendelseparkeringsforhold. til advokat Terje Skåland eller advokat Lars Baklund områder er forretningsjus,• • arbeidsrett,AnsettelsesavtalerPensjonsspørsmål kort kjøretur fra Oslo sentrum og vi kan tilby gode kan skje? gjeldsforhandlinger entrepriserett, fast ogeiendom, konkurs,• • arv,OppsigelseKonkurranseklausuler bygg- dødsbo, ogog avskjed på telefon 67 15 00 00. Vårt kontorparkeringsforhold.Skriftlig på Jessheim søknad er i kort avstandmed fraCV Oslo sendes lufthavn, til: prøvetiden forutsetter skifte samt erstatningsrett.• Hovedkontoret• PensjonsspørsmålVirksomhetsoverdragelse Gardermoen. entrepriserett, fast eiendom, arv, dødsbo, Advokatfirmaet Nicolaisen & Co ANS Arbeidstaker i prøvetid er på Olavsgaard kontorsenter• • KonkurranseklausulervedOmstilling E6 nær og nedbemanning Vårt kontorSkriftlig på Jessheim søknad er i kort avstandmed fraCV Oslo sendes lufthavn, til: skifte samt erstatningsrett. Hovedkontoret• • VirksomhetsoverdragelsePermittering AdvokatfirmaetGardermoen.Hvamstubben Nicolaisen & Co, 17,din samarbeidspartner 2013 Skjetten i Oslo, Lillestrøm, og vi har avdelingskontor• • OmstillingGranskning påog nedbemanning Romerike,Advokatfirmaet Lillestrøm, Asker og Bærum Nicolaisen & Co ANS er på Olavsgaard kontorsenter• vedVarsling E6 nær eller på e-post: fi[email protected] at du mottar skri lig TaJessheim kontakt med og advokat/partner Bekkestua i Bærum.• Permittering Advokatfirmaet Nicolaisen & Co, din samarbeidspartner i Oslo, • Forhandlinger og prosedyre Vi yter også generellHvamstubben forretningsjuridisk bistand. 17, 2013 Skjetten Lillestrøm,Terje Skåland ogdersom vi Dere har har behov avdelingskontor • Granskning på Romerike, Lillestrøm,www.advonico.no Asker og Bærum Svar: Nei, dette er ikke riktig. Kravet om å forlenge for bistand på det arbeidsrettslige felt. • Varsling eller på e-post: fi[email protected] TaJessheim kontakt med og advokat/partner Bekkestua i Bærum. • Forhandlinger og prosedyre Vi yter også generell forretningsjuridisk bistand. prøvetiden forutsetter at du mottar skriftlig varsel Terje Skåland dersom Dere har behov www.advonico.no varsel om forlengelsen for bistand på www.advonico.nodet arbeidsrettslige felt. 67 15 00 00 fi[email protected] om forlengelsen før utløpet av prøvetiden, (i til- Annonserewww.advonico.no 67 her?15 00 00 fi[email protected] www.advonico.no 67 15 00 00 fi[email protected] legg til at det skal fremgå av ansettelseskontrakten før utløpet av prøveti- Ringwww.advonico.no Bård S. Eriksen på telefon 67 15 00 00 22 310 233fi[email protected] som du sier er tilfelle), jf. aml § 15-6 (4). Det betyr E-post: [email protected] at arbeidsgiveren din har mistet retten til å for- den» PROBLEMET ER IKKE LENGER Å VÆRE TILGJENGELIG, MEN HVEM DU SKAL VÆRE Morten Borgestad Foto: Ernö. DET FOR.

Med FRAVÆRSASSISTENT kan du yte god service ved å informere den som ringer om at du er opptatt, hvor lenge og når du er tilgjengelig igjen. Velg om telefonen skal settes over til en kollega, sentralbord eller telefonsvareren. Finn din forhandler på networknorway.no eller ring oss på 09060. 24 Nr. 23 fredag 14. juni 2013 Ukeavisen Ledelse

Agenda Analyse Samfunn • Politikk • Næringsliv Få mer i vårt digitale analysemagasin: Den moderne velferdsstaten app.agendapluss.no

Velferd 2.0 Sykehjemkrise, sykehuskaos, ungdomsledighet og eldrebølge. Hvor lenge kan Norge fort- sette å smykke seg med tittelen «verdens beste land?» Og hvordan skal vi klare å holde oss på toppen, når produktiviteten synker og antallet som jobber relativt sett blir færre? Agenda Mandag Morgen vil gjennom en serie artikler frem mot stortingsvalget sette søke- lys på fremtidens velferdssamfunn– identifisere utfordringene og diskutere løsningene. Hvor mener DU skoen trykker? Og hvilken medisin bør i så fall foreskrives?Tips oss gjerne! Send epost til: [email protected] eller bidra i debatten på vår blogg og våre nettsider www.madagmorgen.no Forventnings- presset skviser kommune-Norge

Norske ordførere og rådmenn frykter at Av Knut Petter Rønne innbyggernes forventninger til velferds- [email protected] enne uken har ordførere, rådmenn og tjenestene de kommende årene vil overgå andre kommune-topper vært samlet i DArendal på sin årlige innovasjonskon- det reelle omfanget av tjenester kommunene feranse. Der har de diskutert og samtalet om innovasjon og nye løsninger for e ektiv vel- er i stand til å levere, viser Agendas ferske ferdsproduksjon. Arendal er en viktig arena der kommuneundersøkelse. 7 av 10 rådmenn kommune-Norge kan forberede seg på å møte de utfordringene som kommer med ere eldre, og mener Stortinget må prioritere strengere dermed en mindre andel av innbyggerne som er i jobb de kommende årene. hvilke tjenester det o entlige skal levere. Men verken ny teknologi eller nye og mer e ek- tive måter å organisere arbeidet på kan ta vekk det problemet både ordførere og i særdeleshet råd- menn mener er den største elefanten i rommet: For mye av det gode Figur 1 Det blir for mye av det gode. På Agendas spørsmål om hva de oppfatter som «Hva er etter din oppfatning de største utfordringene for opprettholdelsen av en bærekra ig de største utfordringene for opprettholdelsen av velferdsstat i fremtiden?» en bærekraftig velferdsstat i fremtiden svarer 53 prosent – mer enn halvparten av kommunetop- pene at «Omfanget av fremtidens behov og inn- Omfanget av fremtidens behov og innbyggernes 53 % forventninger øker raskere enn det er mulig å levere 67 % byggernes forventninger øker raskere enn det er 46 % mulig å levere». Hele 67 prosent av rådmennene 44 % mener dette (se gur 1). Trang kommuneøkonomi 48 % 42 % En ordfører har følgende hjertesukk: 40 % – Det er blitt en generell forventning om at det Mangel på kvali serte fagfolk 34 % o entlige skal ta seg av alt som er «Vondt og van- 43 % skelig». Næringslivet krymper, antall trygdede og pensjonister 38 % øker – det blir for få til jobbe, betale skatt og til å 34 % nansiere velferdsstaten slik vi kjenner den 39 % Rikspolitikernes skyld? 23 % Gjennomgående får staten skylda for at kom- Uforutsigbare rammer fra sentrale myndigheter 22 % mune-Norge ser for seg noen tø e år frem mot 23 % 2030. Men selv om rikspolitikere og eksperter langt 17 % Gammel teknologi, utdaterte på vei er enige i at folks forventninger om velferds- løsninger og feil organisering 11 % 20 % tjenester kan være i overkant høye, tar ikke «Oslo» på seg hele skylden for dette: Forventningene til hva kommunene skal levere av velferd overgår realiteten, mener norske – Ja, vi kan sikkert bli inkere sentralt med tyde- ordførere og rådmenn. KILDE: AGENDA 2013 «VELFERD 2.0» ligere prioriteringer og forventninger. Samtidig er også kommunepolitikere selv ivrige til å utvide det Ukeavisen Ledelse fredag 14. juni 2013 Nr. 23 Agenda 25

FOTO: SVEIN ERIK FURULUND / NTB SCANPIX

– Det er en felles oppgave for politikere og myndighetene å gi et realistisk bilde av hva som faktisk kan forventes innenfor de rammene som gjelder, sier administrerende direktør Sigrun Vågeng i KS. kommunale aktivitets- og ansvarsområde. Mye av «Byråkratisk ser. Antall lovpålagte oppgaver, øremerkinger Det er altså de store, tunge omsorgsoppgavene det samfunnsutviklingsarbeidet som mange kom- og statlige tilsyn kveler handlingsrommet. som skaper størst hodebry på rådmanns- og ord- muner og fylkeskommuner er blitt så o ensive på, kontroll, førerkontorene rundt om i landet. Stadig ere ung- for eksempel innen kultur og idrett, og til støtte tilsyn og først ●● Teknologi og prioritering: Velferdsteknologi dom som faller utenfor skole og arbeidsliv skaper av lokalt næringsliv, går langt utover det som vi og e ektivisering, ses på som løsningen på et stort press inne rusomsorgen og psykiatrien. sentrale politikere har signalisert av forventninger. og fremst problemene, sammen med strengere politiske Barnevern har alltid vært en vanskelig og delikat Så kommuner og stat må nok ta et mer likeverdig overprøving prioriteringer og økt innslag av frivillige. oppgave for kommunene. ansvar med hensyn til å legge forventningslista Kåre Hagen, direktør ved NOVA (Norsk insti- høyt. Også kommunepolitikere er inke til å love av demo kra- Det såkalte forventningsgapet er ingen ny pro- tutt for forskning om oppvekst velferd og aldring) mye om mangt i valgkamp, sier leder av Stortingets tiske beslut- blemstilling. Men det ser ikke ut til å avta, sna- mener at selv om forventningspresset er stort og kommunalkomité, SVs . ninger er en rere tvert i mot. Da Mandag Morgen foretok en tyngende, vil mangelen på kvaliserte fagfolk bli Administrerende direktør i kommunens inte- lignende spørreundersøkelse blant rådmenn og en vel så stor utfordring for kommunene fremover. resseorganisasjon KS, Sigrun Vågeng, mener også av samfun- ordførere i 2010, utkrystalliserte pleie og omsorgs- – Det som gjør «de stigende forventningers mis- at forventningspresset kommer fra ere hold, og nets største sektoren ses som den største fremtidige utfordrin- nøye» ekstra vanskelig for det lokale demokratiet er ikke bare fra rikspolitikerne. gen. I dag er sektoren fremdeles rangert på topp, at de kommer fra et økende antall eldre som med – Det er ingen grunn til å kritisere innbyggere utfordringer» men i tillegg anses også psykiatri og barnevern en viss, moralsk rett kan si at de har bygget for å ha høye forventninger. Men det er en fel- Ordfører som like tunge utfordringer (se gur 2). landet og betalt sin skatt gjennom et langt les oppgave for nasjonale og lokale politikere og i undersøkelsen andre myndigheter å gi et realistisk bilde av hva som faktisk kan forventes innenfor de rammene Påtrengende pleietrengende Figur 2 som gjelder. Kommunene har mange lovpålagte oppgaver. I tillegg er det stor lokal kreativitet og Andel som svarer 5 eller 6 – stor eller svært stor utfordring – på en skala fra 0 6 for å beskrive høyt ambisjonsnivå også for oppgaver som ikke er hvordan de anser utfordringene for ved ulike velferdstjenester. lovpålagt – for eksempel kultur. Det er en utford- ring at på svært mange områder opplever kom- Pleie og omsorg 32 % munene et press for å gjøre mye mer enn det som følger av lovpålagte krav. Det kan skyldes både lokale initiativ, men også at ulike statlige veiledere Psykiatri 32 % og retningslinjer innenfor enkelte områder skaper forventninger som er godt over det som kommu- Barnevern 31 % nene er pålagt. Summen av alt dette er ofte svært krevende å passe inn i kommunens økonomi – og Ungdom som faller utenfor 26 % til tilgang på kvalisert arbeidskraft, sier Vågeng. Rusomsorg 23 % ●● Omsorgsoppgavene tyngst: Pleie og omsorg er den sektoren hvor utfordringene anses Helse og sosial 16 % som størst. Psykiatri, barnevern og rus scorer imidlertid nesten like høyt. Pleie og omsorg, psykiatri og barnevern er i særklasse de største utfordringene for kommunene i ●● Frustrert over statlig kontroll: Kommunene fremtiden, skal vi tro norske ordførere og rådmenn. KILDE: AGENDA 2013 «VELFERD 2.0» ønsker større frihet til selv å bruke sine ressur- 26 Agenda Nr. 23 fredag 14. juni 2013 Ukeavisen Ledelse Den moderne velferdsstaten

Hva gjør vi nu, lille du? Figur 3 gene i fremtiden? Jo, kommunene i en eller annen form. Gjerne i partnerskap med frivillige krefter. Utfordringen blir selvsagt ressurser, kompetanse «Det orer med forslag om hvilke politiske grep myndighetene bør ta for å sikre og eektivitet, sier rådmannen. velfungerende velferdstjenester i fremtiden? Kryss av det du mener er de TRE viktigste

grepene på listen under.» IX

NP Teknologi og prioriteringer

SCA Rådmenn og ordførere er noenlunde samstemte 53 % B Omsorgssektoren må e ektiviseres med ny

51 % NT teknologi og nye måter å organisere ting på i hvilke utfordringer som er størst og hvilke grep 54 %

OT O: som bør tas – ny teknologi og ny organisering i 47 % F Kommunene må få mer frie midler til selv å utvikle pleie og omsorg, mer frie midler kommunen selv 39 % SVs Aksel Hagen. bærekra ige tiltak tilpasses lokale forhold 51 % kan disponere og sterkere prioritering av hvilke Det må bli en strengere politisk prioritering for å 37 % velferdstjenester det oentlige skal utføre er de identi sere og de nere hvilke velferdstjenester 55 % tre med høyest score (se gur 3). Men velferds- kommunene og det o entlige skal ha ansvar for å tilby 28 % teknologi i seg selv er ingen mirakelkur, påpeker Antall innen helse og omsorg som arbeider deltid 31 % Kåre Hagen. må reduseres, slik at samfunnet bedre kan dra nytte 17 % av den arbeidsreserven deltidsarbeidende utgjør 37 % – Jeg er enig i de vurderingene som kommer IX frem i undersøkelsen angående utfordringer og til- 27 % NP Frivillig sektor bør trekkes mer aktivt inn som ressurs

22 % SCA tak. Pleie- og omsorgsutgiftene vil vokse kraftig om

og dri er av velferdstjenester B 30 %

NT en 10-15 års tid. Samtidig må kommunene bruke 25 % denne tiden til å utvikle nye måter å organisere og Det må gjøres noe med kommunestrukturen, OT O: 32 % F kommunesammenslåinger må kunne skje med tvang 21 % Kåre Hagen, direktør produsere velferdstjenestene på. Ny teknologi kan øke folks evne til å være selvhjulpne i eget hjem 24 % ved NOVA. Pensjonsalderen må opp 28 % lengre, og dermed dempe de store utgiftene til hel- 22 % døgns institusjonsplass. Men denne teknologien Det må blir lettere for aktive borgere i nærmiljøet 17 % kommer ikke som en reddende engel i morgen, (for eksempel friske eldre eller ungdommer) å hjelpe 20 % den må utvikles og prøves ut over lengre tid før med å løse enkle velferdstjenester 15 % det kan bli et viktig element i mer eektiv tjenes- 16 % Private tilbydere må få slippe mer til for 6 % teproduksjon, sier Hagen. Også KS-leder Vågeng

å bidra til å løse velferdsutfordringene IX 21 % deler kommunetoppenes virkelighetsforståelse NP

Det må legges mer til rette for at gründere, sosiale 15 % SCA med hensyn til utfordringer og tiltak: entreprenører og innovatører med nye løsninger på 10 % B

NT – Men vi må sørge for at ny teknologi ikke velkjente 17 % bare betyr ny teknologi, men også forbedret og OTO: OTO: O entlige innkjøp må bli mer kreative og innovative og 14 % F endret praksis, altså innovasjon. Videre må vi innrettes mot å bidra til å løse fremtidige utfordringer 9 % Høyers mann i (kommunene må bli bedre "bestillere av nye løsninger") 16 % kommunalkomiteen få til at kvalitetskrav i tjenestene blir førende for Staten må sikre at kommune-Norge prioriterer riktig 10 % på Stortinget, arbeidstidsordninger, ikke omvendt. Og selvsagt gjennom 9 % , sørge for en inntektsvekst som, i kombinasjon mer øremerkning av midler til sentrale velferdsoppgaver 11 % med god lokal styring, kan gi grunnlag for en sunn 8 % og stabil kommuneøkonomi. Da må også størst Skattene må økes 12 % 7 % mulig av inntektsveksten være uten detaljerte 5 % statlige føringer, men med klare forventninger til Flere og høyere egenandeler 12 % åpenhet om hvilke resultater som skapes lokalt, 1 % fremhever hun. Oljefondet bør brukes mer aktivt til å dekke 3 % kostnader til velferdstjenestene, selv om det kan 6 % innebære et brudd med handlingsregelen 2 % Rådmenn mest pessimistisk Michael Tetzschner har tro på å gi kommunene Velferdsteknologi og ny måter å jobbe på, mer frie kommunale midler og tø ere prioriteringer er mer av skatteinntektene. sammen med mindre deltid og mer bruk av frivillige medisinen som skal til for å redde den norske – De rødgrønne skryter av å ha tilført kommu- velferdsstaten, ifølge ordførerere og rådmenn. KILDE: AGENDA 2013  «VELFERD 2.0» nesektoren mye penger, men de har samtidig tatt fra dem inntektsgrunnlag ved å la selskapsskat- ten gå til statskassen. Vi må gradvis endre retning og rette opp de negative konsekvensene av den yrkesliv. Så det skulle bare mangle om de ikke Høyers mann i kommunalkomiteen på Stor- bevilgningsbaserte og rettighetsbasert politikken. kk førsteklasses velferdstjenester når de nå tinget, Michael Tetzschner, mener regjeringen Vi trenger å gi kommunepolitikerne større grad trenger det på slutten av livet. Min egen oppfat- har mye av ansvaret for av mye av det forvent- av disposisjonsrett over lokale skatteinntekter og ning er at jeg tror nok mangel på kvali serte fagfolk ningspresset kommunene opplever. kommunene bør derfor få tilbakeført en stor andel kan bli en større konkret utfordring framover. Folks – Regjeringen har gått fra øremerkede midler til av selskapsskatten, sier Tetzschner. Aksel Hagen forventninger kan dempes og realitetsjusteres om rettighetslovgivning. Det innebærer at man som fra SV, er ikke helt på linje: de opplever dårligere tjenester, det er vanskeligere innbygger har lovpålagte rettigheter som utløser – Vi må innse at god velferd koster. Enten i form å påvirke ungdommens yrkesvalg, sier Hagen, tjenester som da kommunene er forpliktet til å av penger fra felleskassa eller i form av brukerbeta- som også ledet det såkalte Hagen-utvalget som i levere. Det legger et sterkt press på kommunene. linger. Jeg mener vi skal minimalisere brukerbeta- 2010 leverte utredningen «Teknologi i omsorg», en De får mindre eksibilitet og det blir vanskeligere lingen. For det tredje er kompetanse viktig. God vel- analyse om fremtidens velferdsstat. Hagen mener å foreta lokale prioriteringer, mener han. ferd forutsetter kompetente, fornøyde og inspirerte kommunene muligens retter skytset mot riksplanet Agendas spørreundersøkelse tilsier at det ikke medarbeidere. Derfor trenges gode grunnutdan- noe mer enn de strengt tatt burde: bare ligger partipolitikk i Tetzschers analyse. ninger, og ikke minst gode etter- og videreutdan- – Kommunene pleier å være ganske inke til å En rekke ordførere og rådmenn påpeker at ret- ningstilbud der folk arbeider og bor, mener Hagen. argumentere for at de vil og kan overta oppgaver tighetslovgivningen bidrar til å stramme inn det Et trekk ved undersøkelsen er at rådmenn fra staten, for så i neste omgang kreve at staten lokale handlingsrommet. Men Tetzschner mener gjerne fremstår en smule mer bekymret enn sine må øke kommunenes inntekter. Det er veldig få at denne måten å styre på også fører til en viss folkevalgte ordførere. Også når det gjelder tiltak eksempler på at kommunene samstemt sier at ansvarsfraskrivelse. Noen kommuner bruker som kan styrke kommuneøkonomien, og dermed staten må ta tilbake oppgaver fra kommunene. heller tiden på å overbevise regjeringen om at de velferdstjenestene, er rådmennene mer åpne for Denne holdningen kan like gjerne tolkes som et trenger mer penger enn på å skape sine egne inn- strukturelle grep som skatteøkning, statlige prio- ønske om at det er de sentrale politikerne som tekter, mener Tetzscnher, som tidligere også har «Under nan- riteringer og endring av kommunestrukturen enn må ta støyten, og få skylden, for å begrense tilgan- vært leder av byrådet i Oslo. si eringen ordførerne – som på sin side etterlyser lokalt ret- gen på velferdstjenester, også på området hvor Rådmann i Nordre Land kommune, Jarle tet, politiske tiltak som økt andel frie midler og å det i og for seg ikke er noe i veien lovmessig for Snekke stad, er en av mange rådmenn som påpe- har vært så ta i bruk en større del av lokalmiljøet til å utføre at kommunene selv kan sette begrensninger, ker at forventningene til fremtidens velferdstje- prekær over velferdstjenester. sier Hagen. nester er større enn hva kommunene kan makte å lang tid at det Kåre Hagen synes ikke det er underlig at råd- levere. Han mener også at det må prioriteres stren- menn kan fremstå som mer pessimistiske og gå Om undersøkelsen gere hva som skal være det oentliges oppgaver, må ekstra- inn for mer drastiske tiltak. og er klar på at utfordringene i pleie og omsorgs- ordinære – Det ligger i rådmannsrollen at de skal være Undersøkelsen er foretatt via sektoren er «svært stor». både mer informert om sannsynlige utviklingsba- analysesystemet Survey Xackt og – Men, jeg er også utviklingsoptimist, sier Snek- tiltak til for ner inn i fremtiden så vel som gjerrige med penge- distribuert til landets ordførere og rådmenn kestad. Til tross for økt rettighetslovgivning, stadig å rette opp sekken. Rådmenn skal være nøkterne, og ikke tillate via epost i begynnelsen av juni 2013. 33 økende statlig kontroll- og tilsynsvirksomhet, sta- ekspansjon som ikke er bærekraftig på lengre sikt. prosent av totalt 858 respondenter har svart dig økende krav til internkontroll og stadig ere i det» Som en rådmann påpeker i undersøkelsen: – 120 rådmenn og 161 ordførere. oppgaver generelt, er kommunene en suksesshis- Rådmann «Politikerne må slutte å skape forventninger det torie til nå. Og hvem skal løse velferdsutfordrin- i undersøkelsen ikke er grunnlag for.»

Det meste i livet blir enklere om man hjelper hverandre. Og morsommere. Det gjelder ikke minst på jobben. Med Trio Enterprise blir det lettere for deg og dine medarbeidere å samarbeide. Trio Enterprise samord- ner bedriftens kommunikasjon slik at alle kontakter kan håndteres i ett integrert system uavhengig av hvilken kanal henvendelsen kommer fra. Det kan være henvendel- ser via telefon, e-post, faks, web, chat eller fysisk oppmøte. I tillegg kan man samordne kontaktsenter og sentralbord, og legge forholdene til rette for avlastning mellom funksjoner som ofte er avskilt. Systemet gjør det mulig å hjelpe hverandre når det er mye å gjøre, som gir mer effektiv utnyttelse av organisasjonens ressurser. Det gjør din arbeidsplass til en samarbeidsplass.

Trio Enterprise er et åpent system som inneholder fullverdig kontaktsenter, sentralbord med fraværsoversikt og besøkssystem. Systemet er modulbasert og du velger selv hvilke deler du ønsker å ta i bruk. Trio gjør det enkelt å være kunde av din organisasjon.

For mer informasjon, kontakt oss gjerne på telefon 67 83 00 80.

Trio Norge AS skifter navn til Enghouse Interactive AS!

Fornebuveien 46, Postboks 493 1327 Lysaker, Norge E-post: [email protected] www.enghouseinteractive.no 28 Agenda Nr. 23 fredag 14. juni 2013 Ukeavisen Ledelse Næringsliv i endring Alle vil ha aktiv næringspolitikk Blå næringspolitikk vil i stor grad videreføre næringsminister Trond Giskes arbeid, gjennom forenkling av byråkratiet, og profesjonalisering av det statlige eierskapet. For å lette norske selskapers etablering i Asia og Afrika vil Høyre gjenoppta arbeidet med kontroversielle, bilaterale investeringsavtaler.

Av Joakim Birkeli Jacobsen 14,4 milliarder, Telenor for 5 og Statkraft for 2,9 «Eierskap [email protected] milliarder. Samtidig ble den totale avkastningen på de børsnoterte selskapene på beskjedne 2,8 skal utføres et har vært noen travle dager i Nærings- og prosent (se tekstboks). profesjonelt. Handelsdepartementet. Sist uke lanserte Under konferansen ga Trond Giske en smake- Det betyr D departementet den første næringsmeldin- bit på aktiv næringspolitikk. Der vektla han statens gen på 15 år. I meldingen, som ble presentert som rolle i å hjelpe norske selskaper med å komme at staten «svaret på hvordan vi møter den internasjonale kri- ut i verden, særlig til land i Asia som India, Ban- sen», ble det foreslått å føre en mer aktiv næringspo- gladesh, Malaysia og Laos, men også afrikanske som aksje- litikk. I meldingen innebærer det å utvide antallet Angola som har hatt en gjennomsnittlig vekst i majoritet strategiske satsingsområder med IKT-næringen og den oljesmurte økonomien på 10 prosent de siste skal ta helse- og velferdsteknologi, mens miljøteknologi ti årene. Som eksempel på mulighetene et vok- ble tatt ut av listen. Samtidig ble det utnevnt fem sende konsumentsamfunn bringer, viste Giske til hensyn nye næringsklynger i Arena-programmet. Telenor som har 23,5 millioner kunder i India, og til de min- – Regjeringens næringsmelding har mye godt har ambisjoner om 55 millioner kunder i 2016. innhold, men har få nye tiltak, sier NHO-direk- – Denne regjeringen støtter en utvikling der dre aksjo- tør Petter Haas Brubakk. Han konstaterer at norsk næringsliv internasjonaliseres og har en nærene» Næringsdepartementet fortsatt forenkler i skje- større tilstedeværelse i fremvoksende økonomier. Harald T. Nesvik maveldet og ligger an til å klare det første delmålet Vi ønsker å legge bedre til rette for en slik utvikling om et kutt på fem milliarder kroner i så måte. i fremtiden, sa Giske og viste til hvordan staten ger næringspolitisk talsmann Harald T. Nesvik, – Giske har gjort en god jobb, han begynner å har samarbeidet med styret i Telenor for å vinne andre nestleder i Næringskomiteen, at Frp først ligne en statsministerkandidat. frem i regionen. og fremst vil jobbe for profesjonalisering av det Det sa investor Jens Ulltveit-Moe etter å ha aktive eierskapet. hørt næringsministeren presentere siste års utvik- Vinnere skal hjelpes, ikke plukkes – Eierskap skal utføres profesjonelt. Det betyr at ling i de statlig eide selskapene på eierkonferansen Næringspolitikk har vært er et omstridt tema. staten som aksjemajoritet skal ta hensyn til de min- tirsdag. Beretningen viste at statens aktive eier- Gjennomgangstonen de siste 30 årene har vært dre aksjonærene og at utøvelsen av eierskapet skal skap kastet 28,6 milliarder av seg i utbytte i fjor, rettet mot næringsnøytralitet og omstillingsevne. skje gjennom utvalgte styremedlemmer på selska- en liten oppgang fra 2011. Av dette stod Statoil for Markedet er blitt ansett som en mer egnet meka- penes generalforsamling, og ikke på for eksempel nisme til å få frem «nasjonale vinnere» enn staten. sms slik man har gjort tidligere, sier Nesvik. Økt handel med BRIC Figur 1 Men dette synet er gradvis svekket de siste – Høyre vil legge minst like sterk vekt på interna- årene. Etter nanskrisen har andre stemmer slup- sjonalisering som den rødgrønne regjeringen, sier pet til, og de har vist til andre suksesskriterier. Øko- Svein Flåtten som er første nestleder i næringsko- Total eksport i norske kroner til Brasil, nomene Dani Rodrik ved Princeton Univeristy og miteen på Stortinget. Han vektlegger at det fordrer Russland, India og Kina Joseph Stiglitz ved Columbia University er to av at selskapene opprettholder konkurransekraften. mange som har pekt på behovet for en ny og aktiv – Skogindustriens kranke skjebne er en god illus- næringspolitikk for å møte dagens utfordringer. trasjon på at veien til en bedre konkurransekraft 15000 Og utfordringene er større en noen gang. Sam- først og fremst dreier seg om å fjerne de særlige Kina tidig som nanskrisen skal legges bak oss en gang ulempene norske eksportbedrifter har. Vi vil fjerne for alle - skal økonomien bli grønnere. Dette skal særnorske skatter og avgifter, særnorske kapital- skje mens industrien ytter til Asia. Og etter ere krav, eektivisere samferdselsutbyggingen, styrke år med teknologisk utvikling er fabrikkene i Tai- den næringsrettede, ukompliserte forskningsinn- 10000 wan, Kina og Sør-Korea nå verdensledende på satsen gjennom forbedringer av SkatteFunn, ere Russland utvikling av ny teknologi, og formidable konkur- innovasjonsprosjekter gjennom Forskningsrådet renter i stadig ere markeder. og ere såkornfond. I tillegg vil vi eektivisere Om Paul Cha ey i Abelia får rett i sin spådom oentlig sektor, og forenkle bedriftenes byråkra- Brasil at meldingen verken blir behandlet i Stortinget i tibyrde. Alt dette vil forbedre konkurransekraften 5000 denne perioden, eller i neste gitt et regjeringsskifte, og innovasjonskraften i norske bedrifter og dermed som han skrev på bloggen sin, trenger ikke det bety muligheten til internasjonalisering, sier Flåtten. at Norge ikke får en mer aktiv næringspolitikk. Han medgir at Giske har gjort en god jobb når India Den aktive næringspolitikken vil opprettholdes det kommer til frihandelsavtaler. Samtidig varsler med en borgerlig regjering. En gjennomgang av de Flåtten at en regjering med Høyre vil gjenoppta 0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 blå partiprogrammene viser at det hersker enighet arbeidet med bilaterale investeringsavtaler om næringspolitikken på en rekke områder. I hvert (såkalte BIT-avtaler, se tekstboks). Eksporten til fremvoksende økonomier fall når det kommer til å styrke forvaltningen av Regjeringen har ment det er formelle og juri- vokser, men ikke i raskt tempo. Eksporten til eierskapet, forenkle byråkratiet og internasjona- diske problemer knyttet til BITs-engasjementet. BRIC øker også som andel av total eksport. lisering av norsk næringsliv. I en rapport fra 2012 av professor Ivar Alvik ved KILDE: SSB Selv om Frp har vært tydelige på at de vil selge Universitetet i Oslo tilbakevises dette i stor grad. seg ned i ere av de statseide selskapene vektleg- – Denne problematikken har ikke den rød- Ukeavisen Ledelse fredag 14. juni 2013 Nr. 23 Agenda 29

FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM / NTB SCANPIX Aktivt eide selskaper

Verdien av statens direkte eierskap på Oslo Børs var 489 mrd. kr ved utgangen av 2012. Statens andel av den bokførte verdien av de unoterte selskapene hvor et av hovedformålene er forretningsmessig drift (kategori 1 3) var 103 mrd. kr. For de til sammen 24 selskapene hvor et av hovedformålene er forretningsmessig drift gir dette et samlet verdianslag for statens direkte eierandel på 592 mrd. kr per 31.12.12.

Børsnoterte selskaper (statens eierandel): Cermaq ASA (44 %) DNB ASA (34 %) Kongsberg Gruppen ASA (50 %) Norsk Hydro ASA (34 %) SAS AB (14 %) Statoil ASA (67 %) Telenor ASA (54 %) Yara International ASA (36 %)

Unoterte selskaper (100 % eid eller eierprosent i parentes): Argentum Fondsinvesteringer AS Baneservice AS Entra Holding AS Mesta AS Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS (34 %) Aker Kværner Holding (30 %) Nammo AS (50 %) Eksportfinans ASA (15 %) Electronic Chart Center AS Investinor AS Kommunalbanken AS NSB AS Posten Norge AS Statkraft SF Store Norske Spitsbergen Kullkompani

KILDE: EIERBERETNINGEN 2012

grønne regjeringen villet ta i. Det er synd fordi Mest aktiv av dem den på en helt annen måte gir bedrifter trygghet alle: Næringsminister og tillit til å kunne satse på markeder og kunder i Trond Giske. fjernere land. Bilaterale investeringsavtaler er spe- sielt viktige i fremvoksende markeder. Etter hvert Aktiv, asiatisk som Afrika vokser videre vil behovet bli påtren- gende. Kina har blant annet brukt slike avtaler i sin ekspansjon i Afrika, sier Flåtten. Han sier til Agenda at Høyre vil se nærmere på å få til en ny BITs-runde. nærings politikk Så enten det blir blå-blått eller rødgrønt til høs- ten, norsk, aktiv næringspolitikk vil uansett hjelpe Med fremveksten av de asiatiske tigrene, særlig næringslivet ut i verden. Japan, Taiwan og Sør-Korea, men også Kina, har innholdet i den utviklings økonomiske katekismen BITs dreid i retning av en mer aktiv næringspolitikk. Bilaterale investeringsavtaler er traktater mellom to suverene stater som skal legge til rette I den nye boken «How Asia Works: Success and som anbefalte konkurranseutsetting av ung og for investeringer mellom statene og sikre slike failure in the world´s most Dynamic Region» av voksende industri. En bedre strategi, ifølge Studwell, investeringer minimumsbeskyttelse. En bilateral Joe Studwell møter de fleste moderne økono- hadde vært å gjøre som Sør-Korea – å kommuni- investeringsavtale, eller BIT (Bilateral Investment miske tanker om næringspolitikk motbør. Studwell sere troen på frie markeder utad, og fortsette med Treaty), vil typisk inneholde bestemmelser om kritserer både prinsippet om næringsnøytralitet og å dirigere økonomien som en alltid har gjort i det rettferdig og rimelig behandling av investeringer hvordan Vesten unngår å «plukke vinnere». stille innad. (fair and equitable treatment), om rett til fri inn- og Studwell begynner med å stille et klassisk Oppskriften som ble fulgt av de asiatiske, suk- utførsel av kapital, om at direkte eller indirekte spørsmål: Hvorfor er noen land rike og andre fat- sessøkonomiene har flere fellestrekk: Omfordeling ekspropriasjon ikke skal skje uten hjemmel i tige? Boken skiller seg ut fra litteraturen som har av eiendom og landrettigheter; utvikling og beskyt- lov eller uten omgående, tilstrekkelig og effektiv forsøkt å undersøke dette viktige spørsmålet ved telse av eksportdrevet industri til den er konkur- erstatning og gjerne at investeringen ikke skal gis å se nærmere på noen spesifikke, asiatiske land. ransedyktig; og statlig innblanding og styring i dårligere vilkår enn investeringer fra andre land. Hvorfor har Sør-Korea, Japan og Kina blitt relativt finansmarkedet. På verdensbasis er det inngått omkring 2900 rike, mens Thailand, Filippinene og Indonesia har De som tror stater ikke kan plukke vinnere har BIT-avtaler. Norge har imidlertid kun inngått 14 forblitt relativt fattige? misforstått hva Japan, og senere Sør-Korea faktisk BITer, og det er ikke inngått nye siden midten Studwells svar er at disse landene ikke maktet gjorde, mener Studwell. Nøkkelen lå i å tvinge av 1990-tallet. Andre land i Europa, som det er å lære av historien. I stedet for å lede landene gjen- industrien til å eksportere, og dermed møte interna- naturlig å sammenlikne seg med, har inngått nom nødvendige teknologiske trinn, har ledelsen i sjonal konkurranse. De som ikke klarte konkurran- langt flere: Danmark 43, Finland 63, Sverige 66, «taperlandene» enten gitt etter for kontrollerende sen, ble nedlagt. Korea hadde tre bilmerker i 1973. I Storbritannia 102, Nederland 105 og Sveits 127. eliter, eller lyttet til dårlige råd fra internasjonale de tidlige årene var det nå glemte bilmerket Shinjin KILDE: LOV OG RETT 07/12, VED ARE L. BRAUTASET institusjoner, som Det internasjonale pengefondet, markedsleder. 30 Agenda Nr. 23 fredag 14. juni 2013 Ukeavisen Ledelse Vår globale verden

FOTO: SCANPIX Livet etter Nelson Mandela Mens verdens ernsyns- selskaper leier seg bosted i Mandelas hjemby for begravelsen, forbereder det politiske Sør Afrika seg på tiden etter landets eneste samlende kra. Særlig Mandelas gamle parti, ANC, risikerer å smuldre opp i indre stridigheter når Madiba ikke er der lenger.

e nedslående nyhetene omNelson Man- Men hva vil skje den dagen Mandela dør? Sva- fra Zumas beleirede regjering. Men på den andre delas helsetilstand fortsetter å dominere rene er mangslungne. Sør-Afrika etter apartheid- siden vil ikke Mandelas død føre til noe tilbake- Dbåde gamle og nye media i Sør-Afrika, og systemet har ikke maktet å skape nye helter som slag for de mange demokratiske forbedringene sørafrikanerne tar det nå med en type stoisk ro, har avtvunget respekt på tvers av raser, politiske Sør-Afrika har gjennomført siden 1994. Til det er slik man tar en vond, men uunngåelig medisin. partier eller klasser. Det er kanskje urettferdig å landets institusjoner blitt for fast konsolidert. Nelson Mandela er innlagt på intensivavde- anta at bare to tiår med demokrati er tilstrekkelig Bortsett fra familien, vil ANC antagelig lide det lingen på et kraftig bevoktet sykehus. Dusinvis til å skape en ny Mandela eller Desmund Tutu. største tapet ved Mandelas død. Partiet har vært av kringkastingsbiler har stått parkert utenfor Det er ikke lenger et apartheidsystem å kjempe hans politiske hjem i over et halvt hundreår. Partiet sykehuset i ere dager. Rapporter fra Mandelas mot. Deler av den vedvarende sjarmen ved “Madi- står ved et veiskille og er rammet av opprivende hjemlandsby, der han vil bli begravet når han dør, bas magi” bunner i nostalgien og minnene om det fraksjonsstridigheter som går mer på tilgang til mat- forteller at hans egne er forberedt på det uunngåe- særlig optimistiske, om enn utopiske øyeblikket i Wallace Chuma fore- fatet enn på ideologi. I mai ble Zumas regjering lige, og har gjort sine hjem om til pensjonater for landets historie da han slapp fri, og da man i de leser i journalistikk og kritisert for å ha tillatt et privat charter y med bryl- å tjene penger på alle som kommer til å komme ekstatiske 1990-årene opplevde tilblivelsen av en mediestudier ved uni- lupsgjester fra India å lande på Sør-Afrikas viktigste til begravelsen. Internasjonale fjernsynsselskap er «mirakelnasjon» der alle trakk i samme retning av versitetet i Cape Town yvåpenbase. Der nøt selskapet godt av tjenester blant dem som har leid seg inn i hopetall i området. hensyn til fedrelandets beste. i Sør-Afrika. Chuma er som normalt er forbeholdt statsledere. Det viste seg Sist gang Sør-Afrika som nasjon var like bekym- født i Zimbabwe og har at bryllupsgjestene var i slekt med en indisk familie ret, var natten etter landets første demokratiske Slåss om Mandelas gunst tidligere arbeidet som som nansierer store deler av Zumas familie. Kriti- valg i 1994, da utsiktene til frihet etter alle årene Fordi Mandela representerer denne æraen, vil est journalist der, samt i kere i ANC hevder han er en nikkedukke for indiske med apartheid virket surrealistisk, og mange var mulig eie en bit av ham. Da det osielle opposi- Botswana og USA. Han forretningsmenn med feite bankkonti. redde for at det ville ende med opptøyer og volde- sjonspartiet Democratic Alliance (DA) tidligere er en ivrig observatør av lige konfrontasjoner. i år endret prol, kjørte de en kampanje der de politiske og økonomiske Limet smuldrer opp Selv om det er over et tiår siden han trakk seg til- brukte arkivklipp av Mandela som omfavner den prosesser i Afrika og Ungdomspartiets leder, Julius Malema, ble eks- bake fra søkelyset, er Mandela det eneste mennes- nå avdøde antiapartheidaktivisten Helen Suzman har en doktorgrad fra kludert fra ANC i fjor, og kunngjorde nylig at han ket som fremdeles har et slags mytisk og samlende – som ledet det partiet som ble til DA. Det likte ANC universitetet i Witwa- vil danne sitt eget radikale parti foran valget neste grep om et svært splittet og opprevet Sør-Afrika. dårlig, og gikk umiddelbart ut med anklager om at tersrand i Sør-Afrika. år. Han håper å tiltrekke seg velgere som er frus- opposisjonen utnyttet Mandela for å sanke støtte. trert over det de oppfatter som ANCs le ing med Vært svak lenge Innen ANC vokter man strengt på eierskapet til næringslivet på bekostning av den fattige arbeider- Det er tredje gang dette ikonet fra antiapar- Mandela. I løpet av de siste re årene han har sit- klassen. Og det stopper ikke med dette. Mamphela theidkampen er blitt lagt inn på sykehus i år. Han tet ved makten, har Zuma – som har vært en svært Ramphele, en allment respektert akademiker og ble lagt inn 8. juni. Og for første gang har myn- upopulær president hele tiden – forsøkt å fremstå Stemmer som sammen med avdøde Steve Biko er et av iko- dighetene betegnet hans tilstand som «svært som den naturlige arvingen til Mandiba-tradisjo- utenfra nene innen den sorte borgerrettsbevegelsen, dan- alvorlig.»Forrige gang Mandela ble skrevet ut nen. I løpet av valgkampen i 2009 trakk Zumas ANC net sitt eget parti tidligere i år, og hun er sikker på å fra sykehuset, møtte nåværende president Jacob frem en synlig svekket Mandela på et valgmøte. spise stemmer av ANCs velgerbase. Zuma og de øvrige lederne i partiet African Natio- Hans blotte nærvær var nok til at de fremmøtte Men det er trolig den osielle opposisjonen, nal Congress (ANC) opp i hopetall, med fjernsyns- ble ekstatiske. Enkelte fraksjoner innen ANC reiste DA, som utgjør den største trusselen mot ANC. kameraene på slep. Det ble et PR-show av tvilsom imidlertid kritikk mot dette, og hevdet at det var å DAs støtte blant de sorte velgerne er blitt tredoblet verdi, der alle hadde brede smil, unntagen Man- utnytte en mann som for lenge siden hadde truk- i løpet av det siste tiåret, mens ANCs oppslutning i dela, som åpenbart var både syk og svekket. Men ket seg tilbake fra politikken. Men det ga seg ikke den samme velgergruppen er blitt redusert. Zuma skal ikke ha all skylden for den lite verdige med det. Da Zuma og lederen for ungdomspartiet Fordi han stod hevet over disse stridighetene begivenheten. Da Mandela ble lagt inn i fjor og innen ANC, Julius Malena, for to år siden begynte har Mandela alltid vært limet for ANC – og for hele regjeringen dekket over innleggelsen, ble Zuma å krangle oentlig, gikk begge to ut og fremstilte seg nasjonen. Når han er borte, vil landet naturlig nok sterkt kritisert for å ha holdt Mandelas helsetil- som den mest akseptable for Mandela. gå videre. Men ANC vil ha mistet sitt avgjørende stand skjult. Det skulle altså ikke skje igjen. Det Det er lite trolig at Mandelas død vil endre sær- referansepunkt, stemmen som avkrevde respekt er et klassisk paradoks. De este sørafrikanere til- lig mye i Sør-Afrika. De eksisterende utfordringene, hos alle partiets fraksjoner, uansett hvor tø kam- ber Mandela – som på folkemunne omtales med som omfatter høy arbeidsledighet og massiv kri- pen mellom dem var. Hvordan partiet vil klare seg stammenavnet Madiba – og de har frem til nå ikke minalitet, en gruvesektor med store problemer og uten Mandela blir en avgjørende prøve på dets vært forberedt på at 94-åringen snart skal forlate et utdannelsessystem som fremdeles lider under levedyktighet, og få stor betydning for den poli- dem – selv om de innerst inne en stund nok har de strukturelle byrdene som er en arv fra apar- tiske utviklingen i Sør-Afrika. innsett at hans skjebnetime er nær. theidtiden, vil fortsatt kreve all oppmerksomhet Endelig et digitalt analysemagasin!

Med Agenda Pluss lanserer vi et digitalt nyhetsmagasin som gir deg eksklusive analyser om samfunn, politikk og næringsliv. Relevant og vesentlig – når som helst og hvor som helst.

Agenda Pluss er en videreføring av ukemagasinet Mandag Morgen, som ved nyttår ble en del av Ukeavisen Ledelse. Som Agenda Pluss-abonnent får du hver uke vår digitalavis på http://app.agendapluss.no. Digitalavisen inneholder omtrent det dobbelte av det du nner av analyser i Ukeavisen Ledelse. I tillegg får du også video, rapporter og henvisninger til andre kilder. Dessuten kan du på www.Agendadigital.no søke i arkivet blant over 3000 fagartikler fra Ukeavisen Ledelse og Mandag Morgen.

Prisen for Agenda Pluss er kr. 1000 (eks. mva) for ett år. Abonnementet forutsetter at du er abonnent på Ukeavisen Ledelse. Agenda Pluss kan du lese kostnadsfritt på pc, tablet og mobil til over sommeren.

Prøv: Registrer deg for gratis tilgang: http://app. agendapluss.no

Agenda+ 32 Agenda Nr. 23 fredag 14. juni 2013 Ukeavisen Ledelse Kjære leser

Ny e-avis og digitalavis ENDELIG Ukeavisen Ledelse lanserer denne uken Ukeavisen ny og digital Ledelse som e-avis og en utvidelse av Agenda-seksjonen Internt har vi snakket som en ny digitalavis under navnet AgendaPLUSS. lenge, alt for lenge, om keavisen Ledelse som e-avis behovet for en digital er identisk med papiravisen. UAgendaPLUSS er en digital fornyelse. Nå skjer det. nyskapning som be nner seg et sted mellom en tradisjonell avis og en enne uken lanserer vi Ukeavisen nettavis. Ledelse som e-avis. Den er helt lik Den tekniske løsningen er levert av Dpapiravisen. selskapet Aleron Tech Ltd som blant annet drives av Kjetil Palmquist. Han Moms har mange års erfaring fra online virk- Reglene er slik at det er moms på digitale somhet og med utvikling av tjenester produkter. Er du abonnent, kan du få Ukeavisen for mobile plattformer. Selskapet har Ledelse som e-avis i tillegg for kr 200 eks. mva. også samarbeidet med Mediebedrifte- Hvis du ikke er interessert i papirutgaven, kan nes Landsforening for å tilpasse gren- du kjøpe e-avisen for kr 1500 eks. mva. sesnittet til dagsaviser. – Det er veldig spennende å arbeide Aleron Tech Ltd som blant annet drives av Kjetil Palmquist (bildet) har levert de Digitalavisen med de digitale produktene som utgis tekniske løsningene for e-avisen og digitalavisen Agenda Pluss. Agenda Pluss er en digital nyskaping. Det er av Ukeavisen Ledelse. Selskapet har en mellomting mellom en e-avis og en nettside en utviklet digital strategi som inne- ger den nye e-avisen og digitalavisen iPad/iPhone, Android-enheter, nett- som er meget brukervennlig. Agenda Pluss bærer at man både fokuserer på å lage opp til. De kan leses både på PC, nett- TV og desktop/PC. er for deg som vil ha mer av de analysene brukervennlige digitale produkter for brett og mobil. – Selv om man med mobile enheter du finner i Agenda-seksjonen. I tillegg får du leserne og at man tenker kommersielt Løsningen er spesialtilpasset stort sett er online med trådløst nett tilgang til et fagarkiv på over 3000 artikler i utvikling av produktene, sier Kjetil mobile enheter med berøringsskjer- eller 3G, har det vært et viktig poeng for innen samfunn, politikk, ledelse og næringsliv. Palmquist. mer for å gi best mulig leseopplevelse oss å tilby en løsning som også virker Agenda Pluss koster 1000 kroner eks. mva. i Han peker på at utviklingen går i med både store og små mobile enhe- når man ikke har nettilgang. Derfor er tilegg tilabonnementet på Ukeavisen Ledelse. retning av at leserne ønsker å lese på ter. I tillegg til dette kan innholdet tjenesten konstruert slik at data lagres Såpass må det koste, for et er meget arbeidskre- de enhetene de til enhver tid bruker, leses på andre plattformer som støt- lokalt på brett eller telefon slik at bru- vende å presentere de analysene som du finner enten det er på en PC på kontoret, på ter HTML5. Dette betyr i praksis at det kere uten nettilgang kan lese lagret i Agenda-seksjonen og på Agenda Pluss. mobilen eller med en tablet. Dette leg- er mulig å benytte samme tjeneste for informasjon, forklarer Palmquist.

Gratis Nå er de nye digitale avisene gratis til over som- meren. Alle som vil vurdere et abonnement, kan gå til http://app.ukeavisenledelse.no eller http://app.agendapluss.no og prøve. Enda mer Agenda- Men ikke nok med det. Vi har i gang med å lage nye nettsider i et samarbeid med Wunder- kraut, et stort selskap som har laget nettsider for flere aviser og organisasjoner i Europa. Nettsi- sto på nett! den skal være klar i løpet av august. Av denne ukens eksklusive Ditt valg nettsaker på Agenda Pluss: Papir er fortsatt vårt hovedprodukt, men vi er rede til å følge våre lesere over i den digitale ver- Mobiltelefonen fyller 30 år 13. juni 1983 lanserte Motorola den i det tempo dere ønsker. Tiden er ikke ute «Dynatac 8000» – verdens første mobiltelefon. Siden den dagen har for papiraviser, men vi har merket oss at flere av sju milliarder mobiltelefoner blitt solgt i verden. Verdens fremste dere vil ha muligheten til å lese avisen digitalt. mobileksperter var denne uken samlet i Berlin på den internasjo- Nå kan dere få i sekk eller pose, eller både i sekk nale ICMB-konferansen. Der gikk praten om mobilens fremtid – nytt og pose. Valget er ditt. innhold, frekvenser, kostnader og kontroll – og nye forretningsmulig- Magne Lerø heter. Europa var lenge ledende på teknologi og utvikling av mobile tjenester med gsm-tett og telekom-løsninger. USA hang lagt etter. Men nå har Europa mistet forspranget. Ericssom og Nokia er ikke hva de en gang var, mobildata over landegrensene er fortsatt dyrt og vanskelig. Hvis det digitale næringslivet hadde vært et land, ville det vært verdens femte største økonomi. Men fortsatt er vi batre i begynnelsen av den mobile tidsalderen. USA-skandale gir fordel Europa? Den digitale økonomien tegner seg allerede for 20 prosent av veksten i de vestlige landene, og dersom vekstmulighetene skal utnyttes, må politikerne treffe noen beinharde valg – fra infrastruktur til forskning og utdannelse. Over- våkningsskandalen i USA kan gi Europa en bedre posisjon i kappløpet om digital verdensmakt. Men det spørs om EU er stort nok til å holde Facebook og Google i ørene. IKT-cowboyenes æra er forbi Den digitale nybyggerperioden er over, og USA og Europa regulerer nå den digitale økonomien. Et eksempel er EUs datareform, som handler om beskyttelse av digi- tale data og privatliv. Den blir avgjørende for teknologigiganter som Google, Facebook og Yahoo, og derfor har amerikanske lobbyister innledet en massiv offensiv i Brussel. Agenda + GO CONTROL! Complete Control 4.0 gir virksomheten full oversikt over alle avtaler og forpliktelser. Det er lettere å redusere kostnader når du kan se dem i forkant. Det er aldri for tidlig å skaffe seg control, men det er nesten aldri for sent heller. Go for it! Go Control!

• Complete Control 4.0 gir stålkontroll over alle • Automatiske avtalevarslinger for oppsigelser, • Løsningen er fullstendig webbasert og stiller avtaler og eiendeler fornyelser, betalingsfrister, mm ingen krav til investering i infrastruktur

• Detaljerte verdirapporter viser reelle og • Kraftig løsning med enkel administrasjon: Hver • Kryptert sikker kommunikasjon bokførte eiendelsverdier medarbeider registrerer sentrale data om av- taler de har inngått og utstyr de disponerer • Du kan til enhver se tid se hvem som • Sikkerhetsmerking av eiendelene med sporing disponerer utstyr og eiendeler • Systemet minner automatisk ansatte på å kun til House of Controls 24-timers vakttelefon: oppdatere og bekrefte informasjonen Preventivt både i forhold til tyveri og internt • Budsjetteringsprosessen forenkles med full over- svinn. Sjansen til å få tilbake mistet, gjen- sikt over alle avtalerelaterte kontantstrømmer • Import/eksport-funksjonalitet via regneark glemt eller stjålet utstyr økes radikalt.

Ta kontroll NÅ! Ring 815 66 355 i dag! [email protected] www.houseofcontrol.no 34 Agenda Nr. 23 fredag 14. juni 2013 Ukeavisen Ledelse Etterretninger

Kina breier seg stadig mer Uten å avfyre et skudd er Kina i ferd med å endre status quo i Sør- og Øst- Kinahavet. Det skriver Brahma Chellaney, professor i strategiske studier ved senter for politiske studier i New Dehli. I takt med at Kina har fått økende økonomisk makt og inn ytelse, har landet også søkt større landområder. Det som begynte med innlemmelse av ere områder i Himalaya på 1950-tallet fortsetter nå på grensen mot India. Professoren mener Kinas utenrikspolitikk kan trekke linjer tilbake til den kjente krigsstrategen Sun Tzus råd om å forfølge enden uten å tillate åpen kon ikt, men ved å utnytte motstandernes svakheter og ved å kamu ere angrep som forsvar. Chellaney påpeker at Kina har hatt et vennlig forhold til sine nærmeste naboer frem til rundt 2006, da landet plutselig gjenopptok et gammelt krav på et landområde i indiske Arunachal Pradesh, som er tre ganger større enn Taiwan, og er ventet å ha store mineralforekomster. Kina hevder at det ugjestmilde fjellområdet er en del av Tibet. 15 april i år etablerte en kinesisk patrulje en base langt inne i indisk- kontrollert territorium som ikke trakk seg ut før India ødela et forsvarsverk opprettet for å bevare den kinesiske stillingen i området. I tillegg har Kina i hemmelighet startet arbeid med å bygge om store demningsverk på grense- kryssende elver. KILDE: TIMES OF INDIA Gazprom falmer Japan

Ingen store selskaper har vært under dårligere Den russiske banken Sberbank har anslått at vokser ledelse enn det russiske gasselskapet Gazprom. Gazprom trenger rundt 11 milliarder i årlige De siste ti årene har selskapet gjort alle tenkelige investeringer for å opprettholde dagens produk- igjen – eller? feil. Det skriver økonomen og russlandseksper- sjon. Men i 2011 brukte selskapet 53 milliar- ten Anders Åslund ved Peterson Institute for der, og i 2012 43,2 milliarder på investeringer. International Economics. Analytikere antyder at minst 60 prosent av dette Etter at selskapet i 2008 lanserte store planer beløpet har gått med til korrupsjon. Det har vært noen svært dramatiske uker for de som følger om å bli det første selskapet verdsatt til mer KILDE: BLOOMBERG, FOTO: SCANPIX utviklingen for «Abenomics» – den kontroversielle, økono- enn en trillion dollar, rundt tre-gangeren av miske politikken til Japans statsminister Shinzo Abe, og hans verdien på det tidspunktet, har investorene gitt knippe med tiltak for å få den japanske økonomien på fote opp. I dag er Gazprom verdt 83 milliarder dol- igjen. Strategien anses som svært risikabel - både politisk og lar. Selskapets markedsandel i EU har falt fra økonomisk - men dersom den lykkes kan den bli en lede- 47 prosent i 2003 til 34 prosent i 2011, noe stjerne for andre land som sliter med laber økonomisk vekst Statoil har tjent på. og negativ prisvekst, såkalt deflasjon. Hovedgrunnen, ifølge Åslund, er Etter at statsminister Abe med stort hell kunne vise til flere en ekstrem form for treghet innbakt måneder med børsoppgang som følge av den nye og aggres- i selskapet kjerne, som hindrer at sive pengepolitikken tidligere i år, fulgte en kraf- informasjon tas inn og bearbeides. tig korreksjon på børsen sist måned. Eksper- Ledelsen er vant til å utøve «sovjet- tene spurte seg om markedet hadde aktig» monopol over kundene mistet troen på Abenomics allerede, noe sine, i for eksempel Baltikum, som ville sette hele strategien i fare. i en tid når de ikke lenger kan Nå kommer det imidlertid på ny positive gjøre det. nyheter for statsminister Abe. Første Gazprom har gått glipp av Vladimir Putin, kvartal vokste japansk økonomi med tre store revolusjoner i moderne som oppfører seg rundt 1 prosent, som blir som selskapets kjernesunne 4,1 prosent energimarkeder. Først skifergas- egentlige styreleder. sens utbredelse i USA, deretter vekst i BNP på års- den globale boomen innen LNG basis. (gass i ytende form) og økningen i Men på bør- kinesisk etterspørsel etter energi. sen sist uke, Så sent som i april uttalte president fortsetter Vladimir Putin, som oppfører seg som yo-yo-sving- selskapets egentlige styreleder, at skifergass ningene. KILDE: er oppskrytt, mindre miljøvennlig og dyrere FIFINANCIAL TIMES, enn vanlig gass, ifølge Åslund. FFOTOTO: SCANPIX Korrupsjon er også et tiltakende problem.

Ingen ulempe med Afrikanske fond foreldre av samme kjønn øker mest Nøkkelindikatorer for helse viser at barn som vokser opp hos foreldre av samme kjønn gjør det like Afrika har den største veksten innen statlige investeringsfond, ifølge den ame- bra eller bedre enn resten av befolkningen, ifølge en undersøkelse fra Melbourne University. Forskerne rikanske banken JP Morgan. 15 slike fond er etablert eller under etablering de to samlet inn data for 500 barn spredt over hele Australia og er den største undersøkelsen av barn med siste årene og flere planlegges. Angola, som er Norges viktigste handelspartner foreldre av samme kjønn som er gjort. Undersøkelsen viste ingen forskjeller mellom barn av samme i Afrika, startet opp med fem milliarder dollar i fjor. Nigeria og Uganda er også kjønn og resten av befolkningen med tanke på selvtillit, følelsesliv og tid tilbrakt sammen med foreldre. klare med statlige fond. Grunnen for etableringene er de høyre råvareprisene og De scoret imidlertid høyere på målinger for familiebånd. veksten i utenlandsk valuta. KILDE: THE AGE (AUSTRALIA) KILDE: BLOOMBERG NEWS. Ukeavisen Ledelse fredag 14. juni 2013 Nr. 23 Agenda 35 På agendaen

Knut Petter Rønne er redaktør i Ukeavisen Ledelse / Mandag Morgen The Bristende name forventninger Det kan nesten fremstå som sutrete når 7 is Watson av 10 norske rådmenn hevder at forvent- ningene folk har til velferdstjenestene I kjølvannet av avlyttingsskandalen deres kommuner skal levere er alt for høye med utspring i den amerikanske etterretningsorganisasjonen NSA, i forhold til det de faktisk makter å få til. er det kommet informasjon om at Det er i så fall sutring vi må ta på alvor. IBMs fremtidsrettede superdatamas- kin Watson allerede er tatt i bruk av etterretningsmiljøet. Watson er kjent Av Knut Petter må levere stadig ere tjenester til som den første datamaskinen som slo Rønne stadig ere mennesker. I tillegg mennesker i TV-spørrespillet Jeopardy knut.petter.ronne@ er mange av tjenestene regulert i 2011, og har blitt løftet frem som en mandagmorgen.no gjennom lovverket, slik at kom- essensiell brikke for at kunstig intel- munene plikter å besørge en lang ligens skal kunne løse mange av dagens gså ordførerne er opptatt rekke oppgaver. Tidligere klaget største utfordringer. Ikke uventet leder av dette forventningsga- kommunene over at for mange av spionene an i utviklingen på dette Opet, viser Agendas ferske deres midler var øremerket – det området. Måten Watson analyserer spørreundersøkelse om velferds- vil si at bevilgningene var knyttet informasjon ved å raskt skanne enorme statens utfordringer. Vi har spurt opp til bestemte tjenester. I dag er mengder data og plukke ut interessante de som har skoen på og som det mindre øremerking, men i ste- trender, er spesielt godt egnet for etter- skal levere tjenestene vi alle tar det kan det virke som om innbyg- retningsarbeid. Både NSA og CIA har som en selvfølge – toppledelsen i gerne har fått ere rettigheter via brukt Watson de siste to årene, ifølge en kommunene. Rådmennene er litt lovverket. Det innebærer at kom- anonym konsulent i CIA som har uttalt mer pessimistiske i sine svar enn munene må innfri disse rettighe- seg til New York Times. ordførerne, det er ikke rart. Det er tene, uansett om de har råd eller KILDE: NEW YORK TIMES de som skal trylle frem balanse i ikke. En rettighet som fremstår budsjettene. som et gode for den enkelte, kan En nær fremtid med ere eldre med andre ord bli en tvangstrøye og en mindre andel i jobb, fører til for kommunen. behov for mer velferdstjenester og Det mangler ikke på forslag økt oentlig bistand. Men det er til hvordan man kan bedre for- et regnestykke som ikke går opp. utsetningene for at kommunene Vi blir nesten alle dårlig butikk av også i fremtiden skal makte å for staten når regnskapet for et liv opprettholde den velferdsstaten skal gjøres opp. Vi koster mer enn de este nordmenn er stolte av. vi tjener inn til fellesskapet. Det er Men mange av forslagene er etter oljeformuen som retter opp i uba- vår oppfatning partipolitisk naive, Folket har talt! lansene. uforpliktende og mer retorisk enn Agenda (Mandag Morgen) har praktisk anlagt. Innbyggernes score på en skala fra 0 – 100 for ulike o entlige tjenester og tilbud. i ere år vært opptatt av velferds- “Å sørge for at det følger mid- samfunnets fremtid. En lignende ler med de nye oppgavene,” er De re med høyest score: spørreundersøkelse blant ord- lett å si. Det er omfanget av res- førere og rådmenn i 2010, ga oss sursene – antall kroner og antall Folkebiblioteket 81 omtrent de samme svarene som mennesker – som bestemmer om den vi presenterer i dag – tre år kommunene klarer å levere en Brannvesenet 80 senere (se egen artikkel på side pålagt tjeneste eller ikke. Det er 28). Men pessimismen virker også lett å si at kommunene må få Universitetene 78 dypere. Våre samtaler med ord- ere skatteinntekter eller mer frie Vinmonopolet/Høyskolene 77 førere og rådmenn, og deres egne midler til selv å bestemme hvor det kommentarer i spørreundersøkel- er størst behov. Norske kommu- sen, tyder på at situasjonen opp- ner er svært forskjellige. Noen har … og lavest: leves som mer prekær. Som en mye næringsvirksomhet, andre NSB 53 rådmann skriver i en kommentar nesten ingen ting. Noen er store til undersøkelsen: “Undernan- nok til å kunne rekruttere gode UDI 52 sieringen har vært prekær over så fagfolk, andre sliter med å få folk lang tid at det må ekstraordinære til å betjene sentralbordet. NAV 51 tiltak for å rette opp i det”. Velferdsteknologi, eektivise- Kommunetoppene mener de ring og økt bruk av frivillige, lokale IMDI 50 og private krefter er andre mantra som trekkes frem som trylleformu- larer. Ja, takk, begge deler, kan man DIFI la denne uken frem den store innbyggerundersøkelsen 2013. Her er de fem o entlige gjerne si. KILDE: DIFI 2013 «En rettighet tjenester/institusjoner som scorer henholdsvis best og dårligst. Men det vil ikke monne tilstrek- som fremstår kelig. Det er på et mer strukturelt nivå debatten om fremtidens vel- som et gode for ferdssamfunn må tas. Vi må våge å stille oss spørsmål der svarene kan den enkelte, være vonde å svelge: Knutekål for Hvilke oppgaver skal kommu- kan med andre nene prioritere først? Har vi virke- bedre helse lig råd til det nye kulturhuset? Det Ifølge Businessinsider er den nye, sunne grønnsaken knutekål. ord bli en nye idrettsanlegget? Knutekål er rikt på mineraler, fiber og c-vitamin og er en slektning Hvilke velferdstjenester skal det av nepe. På engelsk heter grønnsaken kohlrabi. Den het også kålrabi tvangstrøye for oentlige ha ansvaret for å levere? på norsk fram til kålrabi ble det vanlige navnet for kålrot. Så nå er det Eller sagt på en annen måte: Hvem knutekål som gjelder. kommunen» skal ut? KILDE: BUSINESSINSIDER OG WIKIPEDIA. 36 Nr. 23 fredag 14. juni 2013 Ukeavisen Ledelse Synspunkt Skriv til Synspunkt Ukeforum Send en e-post til Skribenter: Tom Bolstad Econa, Anne-Kari Bratten Spekter, Arvid Hallén Norges Forskningsråd, [email protected] Stein Lier-Hansen Norsk Industri, Per Morten Ho IKT Norge, Vibeke H. Madsen Virke, Sigrun Vågeng KS

«Inntoget av kvinner innen nær sagt samt- lige disipliner av høyere utdanning gjør at det er all grunn til å tro at de viktigste stil- lingene innen akademia snart vil være vel så likestilt som samfunnet for øvrig.» Dronning Sonja på talerstolen under erkulturell festforestilling på Folketeateret i Oslo i anledning 100 år med stemmerett for kvinner. mell og relevant utdanning som mer gjeldende i barns oppvekst, sikrer kvinner adgang til samfun- vet vi at kvinner ofte er dem som nets ledende posisjoner – ikke lar arbeidet vike for omsorgen for bare innen byråkrati, organisa- egne barn. Veien til bedre likestil- Halve kongeriket sjonsliv og politikk. Det er den ling og mer varig velferd krever at høyt utdannede befolkningen som vi stadig tenker på hvordan god sikrer samfunnet høy inntekt per familiepolitikk kan virke sammen arbeidstime. Kunnskapen omsatt med hva som sikrer satsingen på i produktive arbeidstimer forsvarer høy utdanning og yrkesdeltakelse. og vår frihet vår velferd. Skal velferds nansene kunne bli bærekraftige i møte med Kunnskap Når vi i disse dager feirer hundreårsjubileet for kvinners eldrebølge og økt konkurranse, må I disse dager synes det klart at vekstevnen og produktiviteten i den beste barne-, familie-, og stemmerett, faller det naturlig å spørre om full likestil- norsk økonomi styrkes ytterligere. likestillingspolitikk går gjennom ling mellom kjønnene er oppnådd i vårt samfunn. Sett i et Arbeidstiden må opp og verdien av økt satsing på kunnskap. Utvidet arbeidstimene må holdes på høyt undervisningstid, eller om man hundreårsperspektiv er meget blitt mer fritt og likestilt her internasjonalt nivå. vil «ordentlig skole» må til i større i landet. Ennå gjenstår likevel noen mektige mannsbas- deler av den tiden barna uansett Perspektivmeldingen er på skolen. Dersom mer av den tioner, innen akademia, arbeidsliv og kapitalen spesielt. I den norske og nordiske model- reelle skoledagen, for mange helt len, er det mange likninger som fra 07.00 – 17.00 faktisk blir verdt bidrar til suksessformelen – men tiden borte hjemmefra, da vil ere meste av nansformuene her i dyktig utdanningssystem og en ingen av dem går opp uten høy foreldre kunne bli trygge på balan- Av Tom Bolstad landet, være seg oentlig, privat mer helhetlig kunnskapspolitikk. sysselsetting til høye priser pr sen mellom arbeid og familie. I [email protected] eller ideelt eiet kapital. Våre med- arbeidstime. Derfor kom det en dag er ikke denne tilliten til stede. lemmer «kan kapital og ledelse». Lønne seg alvorlig utfordring på bordet da Vi er alle opptatt av å sikre Hele 2/3-deler er ledere i de virk- Kunnskapspolitikken må starte Finansdepartementets Perspek- bærekraften til den norske vel- nntoget av kvinner innen nær somheter hvor de er ansatt. Som fra tilbudet før formell skolegang, tivmelding ble presentert tidli- ferden. Foruten oppmerksom- sagt samtlige disipliner av akademikere est er andelen altså i barnehagene, og den må gere i vår: Antall arbeidstimer i het om hvordan den økonomiske Ihøyere utdanning gjør at det ansatt i fulltid meget høy. Kun 5 omfatte de høyeste og mest avan- befolkningen må økes samtidig verdiskapingen kan opprettholdes er all grunn til å tro at de viktigste prosent av kvinnelige akademi- serte utdannings- og forsknings- som vi opprettholder verdien av og økes i årene som kommer, vil stillingene innen akademia snart kere arbeider deltid, mot 40 pro- virksomheter. Sammenhengen det utførte arbeidet. smartere bruk av fellesskapets res- vil være vel så likestilt som sam- sent i samfunnet totalt. Og fulltid i prioriteringen av kunnskap er Mye medvirker til et velfun- surser bli stadig viktigere. funnet for øvrig. Utfordringene må til dersom man skal innta og viktig for bedre kvalitet på all gerende arbeidsliv. Vi tar gjerne Kunnskapen tilegnet gjennom med rekruttering til professorater beholde de mest innytelsesrike utdanning, og for å sikre norsk til orde for friere arbeidstidsbe- høy utdanning er dessuten nøk- og liknende er fremdeles reelle, rollene. konkurransekraft og nyskaping stemmelser og mer individuelt kelen til kvinners vei mot økt inn- men gitt trenden er det mer grunn Nettopp denne erkjennelsen av arbeidsplasser. Det må lønne fastsatte lønninger. Begge deler er ytelse over kapitalen – akkurat til bekymring for den delen av gjør det nødvendig for oss å rope seg å studere til de høyeste nivåer, nødvendig, men ikke tilstrekkelige slik den har vært det for kvinners samfunnet som råder over kapi- varsku. Når det midt i stemme- fordi norsk velferd og vekstevne betingelser for økt produktivitet vei til nær sagt alle andre friheter talen – her forstått spesielt som rettsjubileet også nærmer seg stor- er avhengig av at man stadig kan og et mer inkluderende arbeidsliv. vi kjenner og feirer i disse jubile- nansverdenen. tingsvalgkamp, er det særlig kunn- hevde seg internasjonalt. Målet er at est mulig får utnyttet umsdager. Vi i Econa organiserer særlig skapspolitikken som engasjerer Sett med «kjønnsbriller» blir sin arbeidsevne og kompetanse. Tom Bolstad er administre- de faggrupper som forvalter det oss. Norge trenger et tilpasnings- dette ekstra viktig. Det er høy for- Selv om menn i dag gjør seg rende direktør i Econa. Ukeavisen Ledelse fredag 14. juni 2013 Nr. 23 37

Politisk analyse Innlegg Vei-ski et Stem, Blir det regjeringsski e, kommer det noe mer penger til veier og samferdselsetatene blir omorganisert. Mer enn det kommer vi ikke til å få vite før valget. kvinne!

Liv Signe Navarsete listene. Det er to prosentpoeng [email protected] lågare enn ved førre stortingsval. transportpolitikk som nå fore- Låser hverandre Blant dei 211 listetoppane, Aslak Bonde ligger. Det viktigste hensynet Det interessante sett fra ståste- er 80 kvinner. Me veit at liste- aslakbonde@ for Fremskrittspartiet har åpen- det til en politisk observatør er toppane har størst sjanse for å politiskanalyse.no bart vært å få markert sin egen at Frp og Høyre var i ferd med å en beste måten å heidre få viktige politiske verv. Berre samferdselspolitikk. Ingen skal låse hverandre fast i betalings- forkjemparane for stem- 27,5 prosent av listetoppane er beskylde partiet i valgkampen modeller som var uspiselige for Dmerett for kvinner på, er kvinner. este uke skal Stortinget for å gå fra sine opprinnelige den annen part. Så lenge Høyre å bruke retten til å stemme ved Det betyr at me framleis har vedta Nasjonal Trans- standpunkter for å gjøre seg nekter å fjerne bompenger og stortingsvalet 9. september. ein veg å gå. Nportplan for tiårsperio- lekker for mulige fremtidige Frp nekter OPS-nansiering, Denne veka feirar me 100 år Som statsråd ansvarleg for den som begynner å løpe i 2014. samarbeidspartnere. Analysen i blir det høyst uklart om det blir med likeverdig rett til å stemme val i Noreg, er eg oppteken av å Denne uken ble det klart hva Fremskrittspartiet er at SV tapte noe mer vei i det hele tatt. for kvinner og menn. Feiring informere om valordninga. Om Stortinget kommer til å vedta – i valget i 2005, fordi det begynte Nå viser det seg at Høyre kan med talar og ne ord er viktig og kvar me kan stemme, når me form av en omfattende innstil- å tilpasse standpunktene sine tenke seg en variant av OPS som høyrer heime ein slik dag. Det kan stemme og korleis me skal ling fra Stortingets transport og til en mulig rødgrønn regjering. er mye mer spiselig for Frp. I aller viktigaste me kan gjere, er stemme. kommunikasjonskomité. Nyhe- Med en gang SV modererte innstillingen om transportpla- likevel å bruke den retten me er Kven du stemmer på, det er ten der er at opposisjonsparti- egne standpunkter begynte nen skriver Høyre følgende: sikra. opp til deg. ene i liten grad er blitt enige. velger ukten over til et Arbei- “OPS-selskapet som bygger ut Ved førre stortingsval var Men hugs: Brukar ikkje du Fremskrittspartiet vil fjerne derparti som på grunn av sin veien får som regel ansvaret det 23 prosent av norske kvin- din rett til å stemme, er det bompengestasjonene og bruke samarbeidsinvitt fremsto som for å skae nansiering til pro- ner som ikkje brukte denne ret- andre som bestemmer for deg. mye mer penger på veier enn mer radikalt enn tidligere. sjektet, men det trenger ikke å ten. Det er omtrent like stor del det de andre opposisjonsparti- være tilfellet. Hvis det gjøres på menn som ikkje stemmer. (Sp) er ene vil. Sliper kantene riktig måte, kan staten bidra til Dette er ikkje bra nok! Me har Kommunal- og regionalminister. Samtidig er opposisjonspar- Høyre viser ingen åpenbare tegn en nansieringspakke i OPS- stolte tradisjonar for deltaking tiene enige om 31 forskjellige til å gå mot høyre i det politiske prosjekter.” og folkestyre i Noreg. Dei må me forslag som vil bli nedstemt i landskapet, men det er en god Dette betyr at Høyres og KrFs alle bidra til å halde i hevd. Stortinget neste uke, men som del tegn på at Høyre sliper bort løfte om ere nye OPS-prosjek- Då må me stemme og me må vil bli tatt opp igjen, dersom det de skarpe kantene i sine forslag ter ikke automatisk vil føre til at heie fram dei kvinnene som vil «Brukar ikkje blir et regimeskifte etter valget. slik at det skal bli lettere for dem private selskaper kommer inn ta endå meir ansvar. De viktigste av disse forslagene å kompromisse både til høyre og som store långivere. Man kan få Dagens har 39,6 pro- du din rett til er at en større andel av oljefon- til venstre. Det er blant annet til- prosjekter der de private er med, sent kvinner. Menn er i eirtal. det skal investeres i samferd- felle når det gjelder OPS (pro- men der nesten hele nansier- Berre to av ti ordførarar lan- å stemme, er selsprosjekter, at det skal bli en sjekter der det oentlige og det ingen kommer fra statskassen. det rundt er kvinner. Menn er i statlig låneordning, og at NSB private samarbeider). klart eirtal også i andre leiar- det andre som gradvis skal miste sitt monopol I lang tid har det vært en Flere veiprosjekter verv i kommunane. på persontransport. Det er også uenighet mellom Høyre og Frp Dermed er det grunn til å være Heilt fersk statistikk frå lis- bestemmer for klart at Fornebu skal knyttes til om OPS som har vært vel så helt sikker på at en eventuell ny tene til stortingsvalet i haust, Oslo sentrum med bane, og at truende som uenigheten om regjering vil sette i gang noen viser 40,2 prosent kvinner på deg.» Jernbaneverket og Vegdirekto- bompenger. Fremskrittspartiet ere veiprosjekter enn de rød- ratet skal omorganiseres til stat- mener at man lurer publikum, grønne sier de vil gjøre. Hvilke lig selskap. dersom man satser på store prosjekter vet vi ikke. Det vil samferdselsprosjekter med pri- avhenge av hestehandler mel- Prøv e-avisen gratis! “Statlig selskap” vate lån som skal tilbakebetales lom det fremtidige er- Begrepet “statlig selskap” kom over statsbudsjettene i mange tallet. Fra fredag 14. juni kan du endelig få inn i dokumentene helt i slutt- tiår fremover. Da får man litt Vi kan også være sikker på fasen, og det dekker over en mer penger å bygge vei for i de at befolkningen på Ringerike Ukeavisen Ledelse som e-avis! Frem til uenighet mellom de oppo- første årene, men så vil budsjett- har større grunn til å være sam- sisjonspartiene som vil ha et belastningene fra gamle OPS- ferdselsoptimister nå enn da sommeren kan du lese avisen kostnadsfritt statlig aksjeselskap og de som prosjekter etter hvert bli så store regjeringen la frem sitt forslag på http://app.ukeavisenledelse.no . Når du vil ha statsforetak. Den viktig- at de begrenser mulighetene for til nasjonal transportplan i april. ste forskjellen mellom de to å satse på noe nytt. De rødgrønne stortingsrepre- registrerer deg får du en pin på sms. selskapene ligger i politikernes Høyre har alltid ment at OPS sentantene har nemlig presset styringsmuligheter. er lurt fordi det fører til mer igjennom at det skal bli bygge- Det at Frp, Høyre og Krf fak- eektive prosjektorganiseringer. start for Ringeriksbanen senest Etter sommeren er prisene som følger: tisk har jobbet for å lage kom- Det partiet ikke snakker så høyt i 2023, opposisjonspartiene vil promisser er ikke typisk for den om, er at OPS gjør det mulig å ha den tidligere – i 2018-2019. E-avisen i tillegg til papiravisen: kr 200,- innstillingen om fremtidens satse stort på tog og vei uten at Sammenhengende veiutbyg- eks mva for 1 år. man sprenger handlingsrege- ging mellom Oslo og Ringerike len. Avkastningen av oljefondet skal det også bli. E-avisen «Nyheten er at (som heter Statens Pensjons- I hvert fall blir det det, om fond – Utland) blir større år for den enstemmige planen fra alene: 1500,- opposisjons- år, og det betyr at det kan være Stortinget blir fulgt. eks. mva. politisk opportunt å la private partiene i liten nansiere vei nå, mens man Aslak Bonde er frittstående for 1 år. betaler dem tilbake fra et vok- analytiker. Han er utdannet grad er blitt sende statsbudsjett i årene som cand.philol. og har arbeidet kommer. som politisk journalist i enige.» Aftenposten i 11 år. 38 Stillingsannonser Nr. 23 fredag 14. juni 2013 Ukeavisen Ledelse

Medi 3 er Norges tredje største private medisinske senter. Vi tilbyr et bredt utvalg av helsetjenester med høy kvalitet uten ventetid, basert på beste fagkompetanse og kundeservice, herunder bedrifts -helsetjeneste og maritim medisinsk sikkerhet. Medi 3 har 100 ansatte og en samlet omsetning på kr 144 millioner kr i 2012. Vi leverer tjenester fra våre sentre i Ålesund, Molde, og Ulsteinvik ØKONOMISJEF / CFO - MEDI 3 AS Medi 3Medi søker 3 i Ålesundny økonomisjef er et av Norges ved selskapetsle- hovedkontor i Ålesund, som vil bli en viktig del av ledelsen, være sentral i beslutningsprosesser og en viktig dende frittstående medisinske senter bidragsytermed over til selskapets videre utvikling. Du vil rapportere til adm.dir og ha en sentral rolle mot styret og eiere. Du har mulighet til å bli med å utvikle den økonomiske80 ansatte infrastrukturen og en årlig omsetning i selskapet på ca og dermed bidra til profesjonell og effektiv styring av resultatenheter og gruppen totalt. 120 millioner kroner. Vi tilbyr et mang- foldig utvalg av medisinske Arbeidsoppgaver: tjenester og har blant region- Kompetanse, erfaring og egenskaper • Budsjetter, rapporter, prognoser og langtidsbudsjetter både på enhetsnivå og konsolidert. ens største bedriftshelse- • Dokumenterbar faglig kunnskap om økonomisjef-rollen. • Sikre at finansregnskapet møter de formelle krav i kombinasjon med en effektiv intern gjennomføring. KOMPETANSEtjenester med ca. 14.000 medlem- SHIPMED • Minimum 5 års relevant erfaring fra industri eller større tjenesteytende organisasjoner. • Sørge for nødvendig rapportering til myndigheter i henhold til lover og pålegg. mer. Medi 3 er også en ledende • God kunnskap om relevante dataverktøy og erfaring med bruk og utvikling av ERP-system. • Systematisk gjennomføring av risiko- og lønnsomhetsanalyser, og pedagogisk fremstilling av disse. leverandør av medisinske sikkerhet • Evne til å bygge gode relasjoner og nettverk, og evne til å arbeide i team. • Sikre at de nødvendige retningslinjer og rutiner er etablert og gjort kjent, og at disse etterleves. til skip. • Strukturert, analytisk og resultatorientert, med evne til å tenke og jobbe selvstendig. • Sørge for at det er en tilstrekkelig internkontroll som er formalisert. Medi 3 Kompetanse er blant de • Høy grad av integritet, gjennomføringsevne og arbeidskapasitet. • Kontakt og oppfølging av viktige leverandører, som f.eks. bankforbindelse og forsikringsselskaper. største leverandørene av kom-

Vi tilbyr: Meget konkurransedyktige betingelser. En utviklende og utfordrende stilling, med innflytelse på viktige beslutninger i et utmerket arbeidsmiljø.

Ytterligere informasjon om stillingen kan fåes ved å kontakte adm. dir Jan-Terje Teige, mobil 905 22 254. Søknad med CV kan sendes til [email protected]. Søknadsfrist 21. juni - www.medi3.no

Sørlandskommunen Birkenes (www.birkenes. kommune.no) har 5000 innbyggere og er 675 km2 stor. Birkenes kommune er sentralt beliggende med kort veg til flyplass og jernbane, og er nabokommune Seksjonsleder - NAV Servicesenter til bl.a. Kristiansand og Lillesand. Vi har et allsidig NAV Servicesenter i Mo i Rana er en av spesialenhetene i NAV og utfører næringsliv med blant annet 430 industriarbeidsplasser. sentraliserte oppgaver. NAV Servicesenters ansvarsområder er brukerstøtte og Kommunen har flotte naturområder og kort vei ut til veiledning for NAV og NAVs brukere, samt vedlikehold av etatens stillingsdatabase. Sørlandets fineste skjærgård. Kulturlivet er rikt og variert. NAV Servicesenter har i dag ca 115 ansatte og er samlokalisert med NAV Regnskap Mo i Rana i nyoppussede og trivelige lokaler i Mellomvika 5.

VI SØKER RESULTATORIENTERT Vi søker etter seksjonsleder til fast stilling, tiltredelse etter avtale. Arbeids- og ansvarsområde TJENESTESJEF FOR TEKNISK • Seksjonsleder vil ha fagansvaret for deler av Arbeidsgivertelefonen. • Som seksjonsleder vil du som en del av lederteamet ha ansvar for enhetens strategi- Er du opptatt av kvalitet og kontinuerlig utvikling? Jakter du på gode og virksomhetsutvikling, budsjett, rapportering og måloppnåelse. Til stillingen som løsninger, og vil du være en pådriver for at kommunens innbyggere leder med personalansvar for rundt 30 medarbeidere ligger overordnet ansvar for skal oppleve kvalitet, service og punktlighet i alle ledd? Er du i tillegg seksjonens arbeidsoppgaver. I dette ligger produksjonsplanlegging, opptatt av etisk samhandling og vil du dele din kunnskap? Da kan du resultatoppfølging og kompetansebygging. være rett person til stillingen som tjenestesjef for teknisk i Birkenes Ønskede kvalifikasjoner kommune. • Relevant utdanning fra høgskole eller universitet. Relevant erfaring kan kompensere for utdanningskravet Tjenestesjef for teknisk har fag-, personal og budsjettansvar. • Ledererfaring fra offentlig eller privat virksomhet Stillingen inngår i rådmannens strategiske ledergruppe og • Erfaring med produksjonsstyring rapporterer til rådmannen. Stillingen er en nøkkelfunksjon i forhold til å sikre kontinuerlig forbedring av tjenestene i tett samarbeid med Personlige egenskaper kunder og medarbeidere. • Evne og vilje til å samarbeide og kommunisere tydelig For mer informasjon, se www.birkenes.kommune.no eller kontakt • Evne til å motivere andre rådmann Gro Anita Trøan tlf: 45 21 50 06. • Løsningsdyktig og selvstendig • Omstillingsdyktig og fleksibel Søknadsfrist: 20. juni 2013 • Resultatorientert Søknader må leveres elektronisk via www.birkenes.kommune.no • Evne til å arbeide målrettet, nøyaktig og effektivt Personlig egnethet vil bli vektlagt. Vi kan tilby • Utfordrende lederstilling i en enhet i utvikling, som leverer gode resultater og er kjent for å ha et godt arbeidsmiljø. • Tilsettingen vil være på statlige vilkår med stillingskode 1054, lønnstrinn 62-70 (518 500-601 600). Fra lønnen trekkes 2 % til Statens Pensjonskasse. Prøvetid i stillingen er 6 måneder. NAV er opptatt av mangfold og vi oppfordrer derfor alle kvalifiserte kandidater til å Toll- og avgiftsetatens oppgave er å verne samfunnet mot ulovlig inn- og utførsel av varer gjennom effektiv kontroll, og sikre inntekter til staten gjennom innkreving av toll søke jobb i NAV, uavhengig av alder, kjønn, funksjonshemming, nasjonalitet eller og avgifter. Vi tilbyr spennende arbeidsoppgaver i en organisasjon med viktige etnisk bakgrunn. NAV er IA-virksomhet, og vi vil legge forholdene til rette for søkere samfunnsoppgaver. Vi er organisert i et sentralt direktorat med seks underliggende med redusert funksjonsevne. tollregioner, og rapporterer til Finansdepartementet. Søknad med CV må sendes via link i annonsen på www.nav.no/navstillinger. Vi gjør oppmerksom på at CV benyttes i utvidet søkerliste. Hvis du ønsker å reservere deg fra oppføring på offentlig søkerliste, må dette begrunnes. Opplysninger om deg kan bli offentliggjort selv om du har bedt om ikke å bli oppført på søkerlisten. Du varsles Vårt kompetansesenter hvis ønsket om reservasjon ikke tas til følge. trenger ny leder Spørsmål om stillingen kan rettes til avd.direktør Stig Magne Øie tlf. 976 95 344. Arbeidssted: NAV Servicesenter Mo i Rana Er det deg vi leter etter? Ref.nr. 4151-2013-01 Hos oss får du: Søknadsfrist: 20. juni 2013 - Bidra til å utdanne dagens og fremtidens tollere - Varierte oppgaver og gode faglige utviklingsmuligheter - Inspirerende arbeidsmiljø og kompetente kolleger www.nav.no/navstillinger

Kompetansesenteret er plassert i HR seksjonen i NAV er Norges arbeids- og velferdsforvaltning med nesten 20 000 medarbeidere. Vi leverer Toll- og avgiftsdirektoratet. Du vil ansettes fast som tjenester og stønader til 2,8 millioner mennesker. Gjennom vår innsats skal flere få mulighet til kontorsjef og ha personal ansvar for fi re medarbeidere. å være i arbeid, delta i samfunnet og være sikret inntekt. Vi ser etter deg med pågangsmot og engasjement, og som ønsker å gjøre en forskjell. For mer informasjon om stillingen se toll.no/jobb_hos_oss. Søknadsfrist 23.06.2013 Ukeavisen Ledelse fredag 14. juni 2013 Nr. 23 Stillingsannonser 39

   (UiB) er eit internasjonalt anerkjent forskingsuniversitet med meir enn 14 000 studentar, vel 3500 tilsette og seks fakultet og Universitetsmuseet. Universitetet er lokalisert midt i hjartet av Bergen. Det viktigaste bidraget universitetet gjev til samfunnet, er framifrå grunnforsking og utdanning med ei stor fagleg breidd.

Fakultetsdirektør Ei spanande og utfordrande stilling som fakultetsdirektør ved Det medisinsk-odontologiske fakultet er ledig. Det medisinsk-odontologiske fakultet ved Universitetet i Bergen har om lag 1800 studenter og om lag 1000 tilsette. Fakultetet har forskingsaktivitet på høgt internasjonalt nivå, og har utdanningsprogram innan medisin, odontologi, farmasi og andre bachelor- og masterprogram i helserelaterte fag. Fakultetsdirektøren høyrer til den strategiske leiinga ved fakultetet og rapporterer til dekanen, som er øvste leiar ved fakultetet. Fakultetsdirektøren leiar fakultetsadministrasjonen, og har eit betydeleg handlingsrom til å vidareutvikle administrative funksjoner. Det ligg og eit ansvar for å førebu saker for og iverksetjing av vedtak i fakultetsstyret. Søknadsfrist: 01.07.2013 - Sjå fullstendig utlysing: Jobbnorge.no

Toll- og avgiftsetatens oppgave er å verne samfunnet mot ulovlig inn- og utførsel av varer gjennom effektiv kontroll, og sikre inntekter til staten gjennom innkreving av toll og avgifter. Vi tilbyr spennende arbeidsoppgaver i en organisasjon med viktige samfunnsoppgaver. Vi er organisert i et sentralt direktorat med seks underliggende tollregioner, og rapporterer til Finansdepartementet.

Lederstilling Toll- og avgiftsdirektoratets IT avdeling

Vil du bidra til utvikling og forvaltning av samfunnsnyttige IT-løsninger? Da anbefaler vi en lederstilling i Toll- og avgiftsdirektoratets IT avdeling.

Vi tilbyr utfordrende oppgaver der store IT-systemer er en del av hverdagen. Du vil få gode utviklings- muligheter innenfor spennende arbeidsområder. Du blir tilsatt som kontorsjef og har personalansvar for ni medarbeidere. For mer informasjon om stillingen se toll.no/jobb_hos_oss. Søknadsfrist 27.06.2013

Fiskeridirektoratets oppgave er å fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig og brukerrettet forvaltning av marine ressurser og marint miljø. Vi samarbeider nært med forskningsinstitusjoner, næring og offentlige etater nasjonalt og internasjonalt. Fiskeridirektoratet har SF revisjon IKS leverer revisjonstenester om lag 500 ansatte. Rundt 260 av disse er ved våre region- og fiskerikontor til Sogn og Fjordane fylkeskommune og 8 langs kysten og resten ved hovedkontoret i Bergen. kommunar i Indre Sogn. Hovudkontoret er i Seksjonsleder for administrasjonsbygget til Sogn og Fjordane Utfordrende stilling som leder fylkeskommune i Leikanger. drift og sikkerhet for ressurskontrollen i Troms DAGLEG LEIAR FOR REVISJONSSELSKAP Lederen får oppgaver innenfor et spennende fagområde Er du statsautorisert eller registrert revisor, har Fast stilling som seksjonssjef ved kontrollseksjonen i utvikling med ansvar for samfunnssikkerhet og leiarerfaring frå privat eller offentleg verksemd ledig. Stillingen er underlagt regiondirektøren. beredskap, fellestjenester og bygningers drift. og kan tenke deg å leia eit interkommunalt Hovedoppgaven er å lede og koordinere arbeidet med revisjonsselskap? Vi har utfordrande oppgåver For mer informasjon kontakt kontroll av ressursuttaket, herunder også for ein initiativrik person. koordineringsansvaret for Sjøtjeneste Nord. Seksjonen administrasjonsdirektør Kari Metliaas på telefon samarbeider tett med Overvåkningstjenesten for Ved eventuelt internt opprykk 932 46 713 eller se www.arkivverket.no fiskefelt. Informasjons- og formidlingsansvar vil være har vi ledig stilling for en viktig del av arbeidet. Søknadsfrist: 23. juni 2013 Nærmere informasjon om stillingene kan fås ved REVISOR henvendelse til regiondirektør Gunnar Trulssen, Med erfaring frå revisjon i offentleg eller privat tlf. 958 00 910. Søknadsfristen er 30. juni 2013.

Søknadsfrist: 29. juni 2013 frantz.no Nærare opplysningar om stillingane får du hjå Mer informasjon om stillingen finner du på konstituert dagleg leiar Ingvar Linde, www.fiskeridir.no tlf. 950 62 928 eller styreleiar Arne Hovland, tlf 90 63 60 02. Fullstendig utlysingstekst finn du på heimesida vår: www.sf-revisjon.no

www.fiskeridir.no Flere stillingsannonser: 40 Stillingsannonser Nr. 23 fredag 14. juni 2013 Ukeavisen Ledelse

Adecco er verdens største aktør innen bemanningstjenester. I Norge er vi landsdekkende med over 50 kontor, som engasjerer 7.000 medarbeidere i jobb. Selskapet omsetter for NOK 3,4 mrd., har en sterk posisjon i Adecco-gruppen globalt og er et offensivt selskap i markedsledende posisjon. Våre verdier lagånd, entreprenørskap, kundefokus og ansvarlighet preger selskapets kultur. Vi har gode programmer for lederutvikling med spennende samarbeid globalt. HR-direktør – sentral topplederstilling Vil du være med å videreutvikle en av Norges beste arbeidsplasser? Som vår nye HR-direktør vil du lede en avdeling med syv entusiastiske medarbeidere. Avdelingens viktigste oppgaver er å være pådriver, koordinator og leverandør innen HR-administrasjon, organisasjonsutvikling, endringsledelse, rådgivning for ledere og implementering av HR-prosesser. Vår evne til å tiltrekke, utvikle og beholde den beste kompetansen samt skape entusiasme og arbeidsglede i hele konsernet er helt avgjørende for å nå våre mål.

Du har antakelig erfaring fra tilsvarende stilling i en større organisasjon og kan vise til gode resultater. Du har god forretningsforståelse, tenker strategisk, resonnerer godt og handler deretter. Du kommuniserer godt og evner å begeistre, samtidig som krav til kvalitet og produktivitet fylles.

Stillingen rapporterer til konsernsjef og representerer Norge i den globale HR-gruppen i Adecco SA.

For nærmere informasjon om stillingen, send SMS-kode Adecco001 til 2012. Søk stillingen innen 23.juni. Kontaktperson er Guri Larsen, 982 04 812 eller Lars Hovdenak 920 97 755. adeccosearchselect.no Mal for oppsigelse? På Ukeavisen Ledelse nner du maler for blant annet oppsigelse, cv og jobbsøknad.

Besøk vårt nettsted for å laste ned maler som er aktuelle for deg.

www.ukeavisenledelse.no/nyttig/maler

ER DU VÅR NYE REGIONBANKSJEF I PM SOGN OG FJORDANE? Trenger du ny leder? Sparebanken Vest er godt forankra i Sogn og Fjordane. Vi ser etter deg som brenn for Prøv en stillingsannonse i kundane våre, har ein motiverande leiarstil og ein sterk forretningssans. Ukeavisen Ledelse og på lederjobb.no! spv.no/nykollega Her nner du bare annonser for SØK ledersti llinger og du treer de søke- rene du trenger.

Ring 970 07 168 eller send en e-post til [email protected]

Ragn-Sells er en stor aktør innen kretsløpsindustrien i Sverige, Norge, Danmark, Estland, Latvia og Polen. Konsernet er 100 % familieeid, omsetter for 5 milliarder, og har 2400 medarbeidere. Våre virksomhetsområder håndterer og gjenvinner restprodukter og avfall fra næringsliv, private og kommuner. I Norge sysselsetter vi mer enn 300 personer på våre 18 Veterinærinstituttet er et biomedisinsk beredskaps- og forskningsinstitutt med ske- avdelinger rundt om i landet. Ragn-Sells er sertiˆ sert på kvalitet (ISO9001), miljø (ISO14001) samt arbeidsmiljø (OHSAS 18001). helse, dyrehelse, dyrevelferd, mattrygghet og fôrtrygghet som kjerneområder. Institut- tet omfatter hovedlaboratorium i Oslo og regionale laboratorier Sandnes, Bergen, Trondheim, Harstad og Tromsø med til sammen ca. 380 ansatte. Ragn-Sells AS søker: Økonomisjef Direktør Salg/Marked Strategisk - Endringsorientert – Operativ Til vår økonomiseksjon søker vi nå en operativ leder med hovedansvar for institut- tets økonomiforvaltning. Dine viktigste arbeidsoppgaver omfatter budsjett, - og Innkjøpssjef regnskapsprosesser med avstemminger, analyser og rapportering. Du skal koordi- nere planprosessen for instituttet på kort og lang sikt og legge til rette for e ektiv HSEQ-spesialist virksomhetsstyring på ulike nivå i organisasjonen. Du skal også være en strategisk og operativ rådgiver for ledere på ulike nivå. Du vil, i nært samarbeid med tilstø- tende avdelinger og brukere, utvikle og forbedre våre økonomirutiner, rappor- Ragn-Sells AS tilbyr spennende utfordringer i en teringsrutiner, samt å videreutvikle instituttets risikostyring og internkontroll. samfunnsnyttig og fremtidsrettet virksomhet med Stillingen rapporterer til administrasjonsdirektør og inngår i hennes ledergruppe. gode muligheter for faglig og personlig utvikling. For mer informasjon og søknad, se www.vetinst.no, eventuelt kontakt: personalsjef Vi tilbyr konkurransedyktige betingelser og meget gode pensjons- og forsikringsordninger. Anne- Kristin Kalheim, tlf. 23 21 60 20/mob. 930 94636 eller administrasjonsdirek- tør Elina Maria Ryymin mob. 971 05 883.

Se fullstendig stillingsutlysning på www.ragnsells.no Søknadsfrist: 30.juni 2013 Ukeavisen Ledelse fredag 14. juni 2013 Nr. 23 41 Egenmeldingen

21 spørsmål som gjør deg bedre kjent med Per Christian Voss norske ledere Alder:55 Bosted:Notodden Sivilstand:Gi Antall barn:4 Stilling:Konsernsjef i Validus AS Utdannelse:tekniker, siviløkonom Dager trim i uka:12

6 om deg som 5 om 4 om med- 3 om aktuelle 2 om tiden 1 om Jens menneske ledelse arbeidere saker vi lever i Stoltenberg Er det noe du drøm- Når kk du din første Tre stikkord som Bør vi åpne for Er det noe Hva synes du om mer om å gjøre en lederoppgave? kjennetegner en oljeboring i Lofoten utviklingstrekk som gang? Patruljefører i Speideren var god medarbeider? og Vesterålen? bekymrer deg? som statsminister? «På loffen» jorda rundt, vel første «lederjobben». Selvstendig, handlekraftig Nei, dette er en uerstattelig Menneskeskapt ubalanse Han har vist seg som en gjerne ett års tid, kunne og lojal. naturressurs og svært viktig i naturen og økende kløft dyktig leder, både i kriser og vært noe… gjerne i kom- Hva er mest viktig for fiskerinæringen. Jeg tror mellom rike og fattige land. i dagligdagse saker. binasjon med å gjøre noe for deg som leder? Er det en fordel at est vi skal la det forbli med det. nyttig for en humanitær Forutsigbar, tilstede og til- mulig av de ansatte er Bør det være et organisasjon. gjengelig for å ta best mulig med i en fagforening? Bør vi bruke mål å øke den beslutninger. Dette er viktig Hvis de ansatte er organi- mindre penger på gjennomsnittlige Er det en bok du både i dagligdagse situasjo- sert er det en fordel at flest landbrukssubsidier? materielle har lest eller lm ner og mere krisepregede mulig er med. Støtteordningene bør levestandarden du har sett som situasjoner. stimulere til å skape et reelt i Norge? har gjort et sterkt Bør ansatte få bonus konkurransedyktig og leve- Nei, ikke et mål i seg selv. Vi inntrykk på deg? Er makt et begrep hvis sjefene får det? dyktig landbruk fremfor lever allerede «på toppen av «Drageløperen»; både boka du bruker for å Ja, det bør være incentiv- generelle subsidier. Ren sub- kransekaken». og filmen festet seg. beskrive ledelse? ordninger som stimulerer sidiering bør reduseres. Makt følger med lederjob- til innsats og produktivitet i Hva gjør du i fritiden? ben, og skal brukes med stor flere lag i bedriften. Bør det kuttes i Reiser på hytta sammen klokskap. God ledelse utøves pressestøtten? med familien så ofte jeg kan. i hverdagen ikke gjennom Er det opp til de Nei. En mangfoldig presse Ellers glad i å reise i inn- og maktbruk men ved å få med- ansatte selv å passe som også kan budbære stoff utland, gjerne til «eksotiske» arbeiderne til å yte sitt beste på at de jobber det som ikke «selger» er steder. Ikke pakketurer. kanalisert i riktig retning. antallet timer de skal? viktig for demo- I utgangspunktet fokuserer kratiet. Hvor mange timer Bør en leder snakke jeg på at jobben skal bli gjort jobber du i uken? åpent om sine og er ikke opptatt av å telle 40 50 sånn cirka. Noen gan- svake sider? timer, men i mange tilfeller er ger mere. Sjelden mindre. Det er viktig å være bevisst det både praktisk og nød- på sine svake sider, men vendig at arbeidsgi- Er det noe du det er ikke i alle situasjoner ver holder orden skulle ønske du det passer eller er klokt å på tilstede- var inkere til? eksponere det. værelse og Mye. Trener på å være tål- timer. modig og flinkere til å lytte, Bør en ha den og å ta raskere beslutninger samme lederjobben når saken faktisk er godt mer enn 10 år? nok opplyst. Det er nødvendigvis ikke feil og 10 år er ikke en Har du vært aktivt «magisk grense», men med i noen frivillige jeg tror det er viktig å organisasjoner? bytte beite av og til. Over 35 år i Røde Kors, mesteparten av tiden i hjelpekorpset, samt 9 år i landsstyret. Jeg sitter nå i styret i stiftelsen Norsk Luftambu- lanse. Hvis du først må velge Vann Vin ✔ Helsestudio Solseng ✔ Golf Svømme ✔ ✔ Rolling Stones The Beatles ✔ Dagbladet VG NRK TV2 ✔ På ellet Ved sjøen ✔ Slalåm Langrenn ✔ ✔ Bok Avis Katt Hund ✔ Bonde Journalist ✔ MP3 Motorsag ✔ YR EM KL MY ANITA : OTO F 42 Nr. 23 fredag 14. juni 2013 Ukeavisen Ledelse Kalender Pause

Når kvalitet gjelder i opplæring, Quiz om ledere, politikk, Prosjekt Forum rådgiving og prosjektledelse sport, natur og samfunn www.prosjektforum.no

1. Hva heter lillebroren til fotballspil- leren John Arne Riise? 2. Hvem er konserndirektør for kommunikasjon i Avinor? 3. Når fikk kvinner stemmerett PIX

i Norge? AN SC B

Hva skjer? 4. Og når fikk kvinner stemme- T Utvalgte kurs, konferanser, rett i Sveits? N

5. Hva heter hovedstaden i FOTO: seminarer og events Sveits? 6. Hvert år feirer den norske film- bransjen seg selv med Amanda- Employer branding 16–17 utdelingen. Men hvor foregår det? Juli Employer Branding er et 7. Langøyene i Bunnefjorden innerst i tidsaktuelt tema og mange 8–11 Å leve som livsstil organisasjoner innser at det Oslofjorden ble denne uken evakuert på

Et praktisk sommerkurs i handler om mye mer enn å grunn av forurensning. Men hvem eier øyene?

10. 18

Provence om livsglede og tiltrekke seg og rekruttere 8. Innen hvilken idrettsgren har Ole Einar Bjørndalen vært i 19 9.

ieg Larsson ieg

livskvalitet i hverdagen. medarbeidere. www.hrnorge.no toppen i en årrekke? St 8. iskyting

www.ringom.no 9. En kjent, svensk krimforfatter døde i 2004. Hvem? Sk Akershus

7. sodden kommune i i kommune sodden Ne 17–19 Praktisk prosjektledelse 10. Hvilket år er Nelson Rolihlahla Mandela født?

6. ugesund Grunnkurs. Kurssted: Rica Ha

5. rn

August Bakklandet, Trondheim. Be

4. 71 Påmeldingsfrist: 2. september 19

3. 13 Se www.prosjektforum.no eller 19

Frokostseminar 2. 2. il Thompson il

26 ring Ingrid Brattset - 979 54 934 Eg

1. Sted: Oslo. Prosjekt som Riise Helge Bjørn arbeidsform. Prosjektforum Praktisk prosjektledelse inviterer til en prosjektfaglig 17–19 Grunnkurs. Kurssted: start på dagen. Radisson Blu Hotel, Ålesund. www.prosjektforum.no Påmeldingsfrist: 2. september Se www.prosjektforum.no eller Sudoku 26–28 Rett og plikt i arbeidslivet ring Synnøve Roald - 936 34 790 HR Norges lokaler, Lett Jernbanetorget 2, Oslo Prosjektledelse 1 Arbeidslivets lover og regler 17–19 Oppstart – videreut- utgjør den grunnleggende danningskurs i samarbeid plattform for alt personalarbeid med Høgskolen i Ålesund, 15 og for forholdet mellom studiepoeng. 9 dager fordelt arbeidsgiver og arbeidstaker. på 3 samlinger. Kurssted: www.hrnorge.no Radisson Blu hotel, Ålesund. Påmeldingsfrist: 2. september 29–30 Ny i lederrollen Se www.prosjektforum.no eller Dette kurset bevisstgjør ring Synnøve Roald - 936 34 790 deltakerne på de momentene som er viktige og annerledes Vikarbyrådirektivet, som leder enn som en 18 solidaritetsansvar og innleie fagorientert medarbeider. over landegrensene www.hrnorge.no Sted: Bjørvika Konferansesenter, Oslo Atrium Løsning Siden 1. januar i år har det vært et lovfestet krav om September likebehandling av innleide og ansatte arbeidstakere. www. Strategiskflerprosjektledelse 3–4 hrnorge.no Kurssted: KS Agenda Møtesenter, Oslo Medarbeidersamtalen Kurset er praktisk rettet og 23 Prestasjonsutvikling gjennom deltakerne får mulighet til å gode medarbeidersamtaler. bearbeide prosjektporteføljen i www.hrnorge.no. egen virksomhet. Se Ikke fullt så lett www.prosjektforum.no eller ring Arnstein Moe – 975 43 235 25–26 HR-lederens strategiske Påmeldingsfrist: 19. august fokus HR-funksjonen har i de Prosjektledelse 2, siste årene gjennomgått stor 3–4 forandring internasjonalt så vel Flerprosjektledelse, oppstart som i Norge. www.hrnorge.no – videreutdanningskurs i samarbeid med Høgskolen i Ålesund, 15 studiepoeng. Oktober Forutsetter gjennomført Prosjektledelse 1. 8–10 Prosjektledelse 1 Se www.prosjektforum.no eller Oppstart – kurs i samarbeid ring Arnstein Moe - 975 43 235 med Høgskolen i Ålesund, 15 studiepoeng. 9 dager fordelt 10–12 Praktisk prosjektledelse på 3 samlinger. Kurssted: KS Agenda Møtesenter, Oslo. Grunnkurs. Løsning Se www.prosjektforum.no eller Påmeldingsfrist: 23. september. ring Ingrid Brattset - 979 54 934 Se www.prosjektforum.no eller Kurssted: KS Agenda ring Arnstein Moe - 975 43 235 Møtesenter, Oslo Påmeldingsfrist: 26. august Ukeavisen Ledelse fredag 14. juni 2013 Nr. 23 43 Bevegelser

Ny jobb og nye utfordringer Tips Redaksjon: oss 22 31 02 10 Byttet jobb? Andre [email protected] tips? Send en e-post til [email protected] Abonnement: 22 31 03 40 (kl. 8 16) Partner har et så bredt mangfold Adresse: Tidligere redaktør i Finansavisen, Are Slettan av medlemmer fra hele Utgiver: Medier og Ledelse AS

(47), er ansatt som partner og rådgiver i det nye landet, sier Jan Erik Grind- Postadresse: Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo Besøksadresse: Grubbegata 6, Oslo pr- og kommunikasjonsbyrået Corporate Com- heim. Trykkeri: Nr1Trykk AS munications AS. Han kommer fra kommuni- Grindheim (1959) er statsviter med hoved- kasjonsbyrået JKL, hvor han ledet fagområdet fag og doktorgrad i sammenlignende politikk Ansvarlig redaktør for finansiell kommunikasjon og selskapskom- fra Universitetet i Bergen og er en profilert og administrerende direktør: Magne Lerø munikasjon. akademiker med hovedfokus på europeisk 22 31 03 22 — 905 37 613 — [email protected] – Are Slettan har bunnsolid kompetanse og politikk og EU, frivillige organisasjoner og norsk erfaring fra media, kommunikasjonsbransjen offentlig forvaltning. I dag jobber Grindheim Redaktør: og næringslivet generelt. Han er også en tvers som blant annet ansvarlig redaktør for tids- Knut Petter Rønne — redaktør Agenda gjennom hyggelig kar. Derfor mener vi han skriftet Stat & Styring. 97012837 — [email protected] passer godt sammen med kundene våre og Desk: oss, sier Tom Berntzen, partner og daglig leder i Per Chr. Dæhlin — desksjef Corporate Communications. Kultur redaktør 22 31 02 45 — 98 88 17 88 — [email protected] er ansatt som ny kulturre- Siv Kristiansen Ane Farsethås 22 31 02 07 — [email protected] daktør i Morgenbladet. Hun har jobbet som Jørn Støylen

redaksjonssjef og litteraturredaktør i avisa RA NBERG 22 31 02 06 — 924 38 051 — [email protected] Skal lø e salget G Hans-Arild Boge-Fredriksen, tidligere i to år. Som ny kulturredaktør får Farsethås IA Mariann Freij UL

J 959 15 048 — [email protected] TVNorge-salgssjef, skal øke salget på nettstedet ansvaret for alt av kritikk- og kommentar- A

NN Tim Harding

Apéritif.no. virksomhet i kulturseksjonen. Farsethås var A : [email protected] Ifølge administrerende direktør i Apéritif, redaksjonsmedlem i litteraturtidsskriftet OT O Marius Alexander Hillestad Halle, kommer Vinduet 19992000. Hun har tidligere skrevet F Journalister: Boge-Fredriksen til dekket bord, ettersom for Morgenbladet og kommentert litteratur for Anita Myklemyr — seksjonsansvarlig ledelse 22 31 02 19 — [email protected] nettstedet allerede er Norges største nettsted NRK P2. Fra 2002 var hun fast bokanmelder og Joakim Birkeli Jacobsen om mat og drikke med 70.000 unike brukere i kommentator i Dagens Næringsliv. 22 31 02 27 — 924 18 974— [email protected] uka, men legger til: Elisabeth Lund (permisjon) – Med Boge-Fredriksen på laget, hans brede 22 31 02 37 — [email protected] Bård Andersson erfaring fra mediebransjen samt sterke resul- Redaktør 22 31 02 16 — [email protected] tater fra tiden i TVNorge, er vi sikre på å skape Kari Lisbeth Hermansen (39) er ansatt som Dag Håkon Hellevik solid vekst. ny redaktør i den samiske avisa Avvir fra 29. [email protected] juli. Hun overtar etter Sara Beate Eira og har

NO Faste bidragsytere: . tidligere hatt funksjonen som fungerende Esben Hoff — Spaltist kultur og kreative næringer VIR

redaktør i avisa. Hermansen har jobbet i Assu AV 22 31 04 72 — [email protected]

Gjenvalgt : Bedriftsforsamlingen i Statoil ASA gjenvalgte og Avvir siden 2001. Aslak Bonde — Politisk analyse OT O

F [email protected] AKSEN på sitt møte 11. juni Svein Rennemo som IS styreleder og Grace Reksten Skaugen som Opplag:

: TROND nestleder i styret i selskapet. Trusler Siv Kristiansen 22 31 02 07 — 930 30 361

OTO Den svenske fotballtreneren Roger Palmgren F [email protected] slutter som landslagssjef for Namibia etter å ha Vikartrener mottatt trusler. Annonser: Tidligere landslagstrener Svein Tore Jacob- 50-åringen har vært i jobben i en drøy Telefon/faks: 22 31 02 10 / 22 31 02 15 sen fungerer for tiden som trener for Byåsens måned. Palmgren ble ansatt 2. mai. Både han [email protected] kvinnelag i håndball, men det er uvisst hvor og familien ble utsatt for trusler. Dag Landfald — Markedssjef 22 310 231 — 908 63 222 — [email protected] lenge. Jacobsen er også trener for Kolstads her- – Palmgren leverte inn oppsigelsen sin på Paal Tidemand — Key account manager relag i 1. divisjon håndball. Jacobsen vil overfor grunn av alvorlige trusler mot ham og familien, 22 310 232 — 408 43 408 Adresseavisen ikke kalle seg kvinnetrener. heter det i en uttalelse fra Namibias Fotballfor- [email protected] – Jeg er bare en avlaster, sier han. bund. Zeina Omari — Key account manager 22 310 236 — 452 62 958— [email protected] Frode Vatland — Salgskonsulent stillingsannonser 970 07 168 — [email protected]

Leder Tar over Ukeavisen Ledelse er redigert i tråd med reglene i Europabevegelsen har på landsmøte valgt ny Bodil Ericsson Torp, tidligere Bonnier-topp, Vær Varsom-plakaten, Redaktørplakaten og Tekstre-

ledelse. EU-kjenneren Jan Erik Grindheim overtar etter mangeårig sjef Stefan Ohlsson M klameplakaten. CO er valgt som ny leder for organisasjonen for i Aller Media Sverige. Dette skjer ikke lenge . Utgivelse av stoff i Ukeavisen Ledelse skjer bare i henhold til våre generelle vilkår for rettigheter til perioden 2013 til 2015. etter at Jonas Bonnier meldte at hans tid som NNIER stoff. Dette gjelder både for stoff som honoreres BO OPABEVEGELSEN – Det er en stor glede å overta ledervervet konsernsjef i Nordens største mediekonsern er : og som ikke honoreres. Innkjøp av stoff gjøres av UR E OT O

: utgiverselskapet Medier og Ledelse AS, slik at de i en organisasjon som arbeider for fred, frihet over i løpet av året. F saker vi kjøper inn skal kunne publiseres i alle våre OT O F og solidaritet på tvers av landegrenser, og som titler uten nærmere avtale. Vilkårene innebærer at Medier og Ledelses publikasjoner betinger seg rett til å arkivere og utgi stoff i elektronisk form fra selskapets elektroniske stoffarkiv og andre databaser selskapet har avtaler med, herunder å utgi stoffet via internett. Innsendere av stoff kan, etter spesiell avtale med den aktuelle publikasjonen, i hvert enkelt tilfelle, reservere Ukeavisen Ledelses nyhetsbrev seg mot at deres stoff distribueres til bladets kunder fra det elektroniske arkivet. holder deg oppdatert på ledelse, For tiden gir Medier og Ledelse ut Ukeavisen Ledelse og Kultmag, pluss nettutgaver med utspring fra disse arbeidsliv og nyhetsbildet generelt. publikasjonene. Red. Gratis nyhetsbrev Støttet av: PFU er et klage organ oppnevnt av Norsk Presse forbund. Organet, på e-post mandag – lørdag som har medlemmer fra press e - organisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt Meld deg på her: presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo UkeavisenLedelse.no/nyhetsbrev Telefon: 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 E-post: [email protected] Returadresse: Mediaconnect AS, postboks 265 Økern, 0510 Oslo

Neste uke: Kreativitet Hvilke ledere håndtere kreative prosesser best? I neste nummer ser vi på det tredje kriteriet – kreativitet – i vår serie Toppsjefen. Her er det Kjell Inge Røkke (bildet) som hittil har fått høyest poengsum. www.ukeavisenledelse.no

Siden sist

Riksrevidert Ukens kultur «Nordens største sitater Etter at Riksrevisjonen har gran- utfordring er sket alle hjerter og nyrer i Norsk ikke ulikhet

Kulturråd, konkluderer riksrevisor PI NU Jørgen Kosmo med at han ikke er og manglende : overbevist om at alle som får støtte velferds- FOTO fra Kulturrådet faktisk gjennomfø- rer prosjektene sine. Hva er det han tilbud, har oppdaget? Har Kosmo sett moderne bil- men befolk- ledkunst og tenkt at dette umulig ningens kan være ferdig? Eller synes han kanskje det var vel få vers på en urealistiske for- PIX sang han lyttet til? Eller at orkeste- AN ventninger til hvor store deler SC ret stoppet vel tidlig? : OTO

Hvis Kosmo har opplevd at F av livene deres som staten kan skuespillerne har begynt å gå hjem Har Jørgen Kosmo sett moderne billedkunst og tenkt at dette ordne opp i» uten å spille ferdig siste akt med umulig kan være ferdig? henvisning til at «alle vet jo hvor- rødgrønne overtok styringen. kommer. At han åpent snakker om Rektor på BI, Tom Colbjørnsen, dan det ender», så er det forståelig Men det har nesten ikke blitt noe muligheter for at han kan bli husket at han reagerer. mer ressurser til vedlikehold. De som kjeltring, forteller at mannen i Dagens Næringsliv Uansett så er noe av det kunst- henger i stroppen fra sent til tidlig i på sine gamle dager oppviser en nere søker om støtte til i utgangs- byråkratiet. Ikke noe å si på det. Det evne til refleksjon over det han har «Bistand gjør at kvinner får punktet vel langt og kjedelig. Sånn kan bli ansatt flere i tiden framover. vært med på i tidligere tider som sett gjør det fint lite om de gir seg før De trenger flere folk for å telle opp ikke skal foraktes. utdannelse, og menn får se TV. alt er fullført. og lage statistikk over alt de ansatte Hvis Fredriksen viser seg fra sin Det blir en del mindre barn av holder på med. Og det er ikke lite. snille og medgjørlige side og gjør alvor av antydningen det» Nyansatt leder for Flyktnin- Sparket om å vende hjem gehjelpen, Jan Egeland, til Finans- Fredriksens dersom Erna og billig Solberg blir avisen Det er virkelig forskjell på næringsli- ønske statsminister, vet og det offentlige. Expert skryter «Jeg vil ikke bli husket som er sjansene «Media påvirker dommere og i store annonser av at de har kvittet kjeltring», sier John Fredrik- til stede for at seg med bortimot 1500 ansatte og sen i forbindelse med at han han ikke vil bli jurymedlemmer» Advokat Mette at prisene derfor er lavere enn noen besøkte sitt gamle fedreland husket som en Yvonne Larsen til Klassekampen sinne. De er tydeligvis inspirert av for å delta på den årlige ship- kjeltring, bare Ryanair der forretningsideen er å pingfesten. Vi har merket en usedvanlig presse de ansatte så godt det lar seg oss Fredriksens ønske. Om stor råtass. «Alle tror litt på julenissen» gjøre for å kunne dumpe prisene. det blir innfridd, Redaktør Trygve Hegnar i Finans- I offentlig sektor er det motsatt. vil avhenge av

Denne uken kunne Dagsrevyen hvordan han PIX avisen fortelle at Jernbaneverket har oppfører seg AN SC fått 1000 nye ansatte siden de i årene som : OT O F

Riktig verktøy er halve jobben

I snart 30 år har våre verktøy spart tusenvis av arbeidsgivere for tid og usikkerhet knyttet til personal, ledelse og økonomi. Vi var først ute med faglige oppslagsverk og personal- og leder- håndbøker på nett, og vi utvikler stadig nye HR-løsninger for mobil. Vi gir arbeidsgivere riktige verktøy for jobbene som skal gjøres hver dag og kaller det effektiv hverdagsledelse.

Se hva vi kan hjelpe med på www.infotjenester.no.

infotjenester.no • tlf 07505