Nr. 2:2012 • Informasjonsblad Fra Norsk Kulturskoleråd FORSIDEMOTIV: DANIEL ARNTZEN, FROSTA, DRØMMESTIPENDMOTTAKER 2012

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Nr. 2:2012 • Informasjonsblad Fra Norsk Kulturskoleråd FORSIDEMOTIV: DANIEL ARNTZEN, FROSTA, DRØMMESTIPENDMOTTAKER 2012 kultuTRr ØKK Nr. 2:2012 • Informasjonsblad fra Informasjonsblad • n orsk kulturskoleråd FORSIDEMOTIV: DANIEL ARNT DANIEL FORSIDEMOTIV: ZEN, FROSTA, DRØMMESTIPENDMOTTAKER 2012 DRØMMESTIPENDMOTTAKER ZEN, FROSTA, s:05 norsk KULTURSKOLERÅD UTFORDRER PartIene s:07 PEDAGoGDAGene 2012 - tId FOR PåmeldInG s:16 drØmmestIPendet 2012 Går tIl… :direktøren direkte kultuTRr ØKK Grenseløs inspirasjon Norsk kulturskoleråds informasjonsblad Redaktør: Egil Hofsli til kulturskolens beste Annonseansvarlig: Inntil videre redaktøren Layout: Guri Jermstad AS Fra Riccione i Italia vil jeg gjerne dele noen tanker omkring hva som skjer i det europeiske arbeidet på musikk- og kulturskolefeltet. Her arrangerer EMU Redaksjon: (Europeisk musikkskoleunion) i skrivende stund Egil Hofsli, redaktør (17. mai) sin 37. generalforsamling og konferanse. Telefon: 908 35 229 Samtidig finner den europeiske ungdomsmusikkfesti- E-post: [email protected] valen Allegromosso sted i samme region. Den samler Annonseavdeling: 6000 unge musikere, deriblant flere norske ensembler. Kontakt redaktør for bestilling og andre EMU-konferansen tar utgangspunkt i Seoul-agendaen henvendelser om annonsering (2010) som beskriver tre hovedområder for utvikling Annonsepriser: av musikk- og kunstfaglig utdanning; deltakelse, kvalitet og arbeid med Helside: 6290 kr kulturelt mangfold. Hvert område har sine strategier for å styrke musikk- Halvside (liggende format): 4190 kr og kunstfaglige utdanninger samt å bidra til at barn og unge får tilgang til disse lærings arenaene. I tillegg tilbyr vi annonser av tre ulike bredder: Seoul-agendaen er fulgt opp gjennom Bonn-deklarasjonen (2011), hvor The Enspaltere: 56 mm European Music Council (EMC) har diskutert hvordan de tre hovedområdene Tospaltere: 118 mm kan implementeres på europeisk, nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. I Trespaltere: 180 mm oktober 2012 skal EMU arrangere en konferanse i Budapest med fokus på Mm-pris (måles etter høyde) for disse: 10 kr videre politisk og faglig arbeid med de tre hovedområdene. De nordiske landene er tiltenkt en sentral rolle i dette arbeidet. Gode rabatter: Gis om flere innrykk er aktuelt Hvorfor er dette interessant for norske kulturskoler? Utgivelser 2012: Norsk kulturskoleråds arbeid er nært knyttet opp til de samme hoved- Nr. 1: 14. mars områdene som Seoul-agendaen representerer. I Norge er det økende opp- Nr. 2: 6. juni merksomhet rundt det faktum at mange barn og unge som ønsker plass i Nr. 3: 17. oktober kulturskolene, er utestengt fra tilbudet. Det er behov for å sikre kvaliteten Nr. 4: 10. desember i tilbudene, og vi trenger større grad av helhetlig samarbeid både mellom aktører på samme forvaltningsnivå og mellom forvaltningsnivåene. Annonsefrister: Fins på nettstedet kulturskoleradet.no. I søkefeltet skriver du Gledelig i disse dager er signaler om at evalueringen av Kunnskapsløftet Annonse- og utgivelsesinformasjon kan bidra til gjennomgang av de grunnleggende ferdighetene. Norsk kultur- Opplag: 5.000 skoleråd vil i sitt innspill til denne evalueringen, framheve behovet for et bredere kunnskaps- og læringssyn der sosial og kulturell kompetanse samt Abonnement: estetisk kompetanse kan være aktuelle nye grunnleggende ferdigheter. Bladet distribueres gratis til landets kulturskoler. Alle andre som vil kan Vi vet at det foregår mye spennende samarbeid om kunst- og kulturfaglig også abonnere. Ta kontakt for tilbud opplæring og utdanning i Norge. Men det er også grunn til å rette opp- merksomheten utover våre egne landegrenser for å la seg inspirere av hvor- Utgiver: dan andre land arbeider for å oppnå de samme målene som vi selv arbeider Norsk kulturskoleråd med. Når dere leser dette, er en KRUt X-samling gjennomført i Larvik, en Postadresse: 7491 Trondheim del av et spennende prosjekt på tvers av landegrenser. Mer om KRUt på Besøksadresse: Fjordgata 1 smok.se. Telefon: 73 56 20 00 Telefaks: 73 56 20 01 Norge har allerede har gjort seg bemerket som et kulturskoleland i E-post: [email protected] europeisk sammenheng, men vi trenger flere prosjekt fram mot 2020 for å Internettadresse: kulturskoleradet.no ivareta vårt gode omdømme. Kanskje din kommune skal drifte noen av disse prosjektene - i samarbeid med kulturskoler i andre europeiske land? kommentator: inger anne westby direktør, Norsk kulturskoleråd :2 :styrefokus Strategi sikrer tydelig kurs Det nærmer seg sommer. Vi har bak til og fra siden omkring 1990. De første fra staten, og disse må i mye større grad oss innspurten på nok et skoleår; fore- årene hadde mange av oss en årlig komme i form av stimuleringstilskudd og stillinger og evalueringer, rapporterin- kamp på kommunenivå for å unngå ned- i mindre grad utviklingsmidler. ger og avslutninger, og vi har lagt planer leggelse av (den gang) musikkskolen, for det kommende skoleåret. Nå er det inntil juni 1997 da skoleslaget ble lov- Vi trenger et kulturskoleløft. sommerferien som gjelder. Enten den til- festa. Da kunne vi begynne å bruke kreft- bringes i varme utland eller her i det mer ene på utvikling av skoleslag og fag. Intet nytt og revolusjonerende i dette, værmessig uforutsigbare hjemland, byr men likevel en av de største utfor dringene den forhåpentligvis på en god pause for Det har vært spennende og gode år. vi står overfor i kulturskole verdenen alle kulturskolearbeidere. Vel unt. Kulturskolene har befestet seg som en akkurat nå. Vel, sånn kan det se ut sett seriøs og viktig aktør i kunstopplæringen. fra min stol, i disse tider da søknadene Over sommeren skal organisasjonen Søkningen til fagene våre er stor og stig- for kommende skoleår strømmer inn. på alle nivå forberede landsmøtet på ende. En av konsekvensene av dette er at Hamar. Landsmøtet er organisasjonens ventelistene blir lengre for hvert år. For Nå håper jeg at landsmøtet er med og øverste organ; her skal styret rapportere meg er det et tankekors at vi oppfordres staker ut en tydelig kurs for utviklingen om utført arbeid i siste styreperiode og og belønnes for å starte stadig nye til- av kulturskolen i årene som kommer. retningen skal pekes ut for de neste to bud mens vi ikke kan dekke behovet for Bruk tida fram til landsmøtet godt i fylker årene. undervisning på de fagene vi allerede har. og regioner. I tillegg inviteres organisasjonen på dette Dette bildet er selvfølgelig mer nyansert landsmøtet til å stake ut kursen i et enda enn som så. Blant annet er det liten tvil lengre perspektiv - vi skal behandle om at det er mange barn og unge vi ikke Strategisk plan 2020. Dette er etter mitt treffer med de tilbudene vi har i dag. Like- syn kanskje den viktigste saken for orga- vel synes jeg det er helt nødvendig for nisasjonen der vi står nå. troverdigheten vår overfor «publikum», kommentator: at vi har fokus på dette overfor de såkalte toril munthe-kaas Jeg har jobbet som leder i kulturskole bevilgende myndigheter. Kommunene styremedlem, siden 1988, og har vært tillitsvalgt litt klarer ikke å løse dette uten økte tilskudd Norsk kulturskoleråd :kunstglimt «Jeg og naturen» skolens kommentar: Trondhjems Turistforening (TT) fyller 125 år i år. I den anledning samarbeider TT og Trondheim kom munale kulturskoles avdeling innen visuelle kunstfag om temaet «Jeg og naturen» - om hvordan barn opplever naturen. Alle kulturskolens kunstfagelever har i dette skoleåret arbeidet med dette temaet med ulike innfallsvinkler. Dette kunstglimtet viser en smakebit fra prosjektet «Fra foto til skulptur med T». Elever har tatt bilder av naturelement som de deretter foto: carl-erik eriksson foto: peter sutton har utformet til skulpturer. I tillegg har elevene valgt å pynte skulpturen, og på noen av skulpturene er det blant annet lagt inn familier på tur! Samtidig kunne kunstner: Arin Larsen nok kvistene eller tre stokkene også vært oppdaget på alder: 10 år en merket sti på vei til en TT-hytte. skole: Trondheim kommunale kulturskole Materialer: hønsenetting, pappmasjé, ståltråd, maling lærer: Peter Sutton og gips. :fakta :3 Kulturutredning med kulturskolefokus oslo: Kulturutredningen 2014 er under utarbeidelse, og uttalelser fra utvalgsleder Anne Enger kan tyde på at den kan gagne kulturskolen. I juni blir det innspillsseminar i Trondheim, med Enger til stede. – Det kan se ut som at folkebibliotekene Kulturforum. Rica Nidelven Hotel er og kulturskolene trenger et løft. Disse er arrangementssted. desentraliserende tiltak som er viktige for kulturlivet i de små kommunene. Fol- Blant innlederne på seminaret er kebevegelser som kor og korps må også utvalgsleder Anne Enger, direktør Inger prioriteres, sa Anne Enger, leder for Anne Westby i Norsk kulturskoleråd, utredningen som evaluerer de siste sju styreleder Bård Eidet i UKM Norge og årenes kultursatsing, til Klassekampen styreleder Gunn Marit Helgesen i KS. tidligere i vår. tekst og foto: egil hofsli Siden 2006 har regjeringen bevilget 3,7 milliarder kroner «mer» til kulturformål gjennom Kulturløftet (I og II). Snart kom- mer utredningen om hvor pengene har tatt veien, inklusive tips om hvor pengene bør ta veien i framtida. «Europamester» – Viktige løft for kulturen wien: Eivind Holtsmark Ringstad – Dette har vært et helt nødvendig løft (17) ble første nordmann til topps i for kulturen. Men nå er det viktig at den europeiske musikkonkurransen regjeringen kvalitetssikrer satsingen, sa klar for seminar: Utvalgsleder Anne Enger stiller Eurovision Young Musicians. Sist på innspillsseminar i Trondheim. Anne Enger til Klassekampen. I denne høst ble bratsjisten Årets musiker i foto: thomas finne perioden har regjeringen lansert stor- Ungdommens musikkmesterskap, satsingen Kulturløftet I og
Recommended publications
  • 2004 464 Møte Torsdag Den 27. Mai Kl. 11.20 President: B E R I T B R Ø
    464 27. mai – Endringer i industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven 2004 Møte torsdag den 27. mai kl. 11.20 Siri A. Meling (H) [11:18:56] (ordfører for saken): Regjeringen og et bredt flertall av partiene på Stortin- President: B e r i t B r ø r b y get har ved flere anledninger understreket betydningen av å stimulere til økt satsing på mikro-, mini- og små- Dagsorden (nr. 32): kraftverk, og det er flere grunner til dette. 1. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om lov om Den ene årsaken er selvfølgelig det faktum at økt endringer i lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv kraftproduksjon bidrar til en styrket kraftbalanse. Selv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom mv. og om det ved denne type kraftverk er snakk om produksjon lov 14. desember 1917 nr. 17 om vassdragsregulerin- av små kraftmengder for hvert enkelt kraftverk, er det al- ger likevel slik at disse samlet sett utgjør viktige bidrag til en (Innst. O. nr. 75 (2003-2004), jf. Ot.prp. nr. 54 (2003- styrket kraftbalanse – det er ikke mange dagene siden vi 2004)) diskuterte St.meld. nr. 18, Om forsyningssikkerheten for 2. Referat strøm mv., hvor nettopp mål om økt produksjon ble un- derstreket. I Regjeringens tipunktsliste til tiltak for en bed- ret forsyningssikkerhet var nettopp en styrking av utbyg- Valg av settepresident ging av mini-, mikro- og småkraftverk et av tiltakene, Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en som også et bredt politisk flertall i Stortinget stilte seg settepresident for Odelstingets møter i dag og i morgen. bak.
    [Show full text]
  • Innst. O. Nr. 80 (2004-2005) Innstilling Til Odelstinget Fra Justiskomiteen
    Innst. O. nr. 80 (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen Ot.prp. nr. 53 (2002-2003) Innstilling fra justiskomiteen om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven) Innhold Side Side 1. Proposisjonens hovedinnhold ........... 5 7.3.3 Østsamisk kultur ................................. 31 7.3.4 De ansattes representasjon i styret ...... 31 2. Bakgrunnen for lovforslaget ............. 6 7.3.5 Overføring av Fjelltjenesten til Statens naturoppsyn ............................ 31 3. Gjeldende rett .................................... 6 7.4 Kommentarer til Regjeringens lovforslag ............................................ 32 4. Noen hovedspørsmål .......................... 6 7.4.1 Til § 1 Lovens formål ......................... 32 4.1 Avgrensning av proposisjonen ............ 6 7.4.2 Til § 2 Lovens virkeområde ................ 33 4.2 Valg av hovedløsning .......................... 6 7.4.3 Til § 3 Forholdet til folkeretten ........... 33 4.3 Bruk av utmarksressursene i Finnmark 8 7.4.4 Til § 4 Sametingets retningslinjer for 4.4 Særlig om reindriften ........................... 9 endret bruk av utmark ......................... 34 4.5 Østsamenes stilling .............................. 9 7.4.5 Til § 5 Forholdet til bestående 4.6 Naturinngrep i samiske bruksområder . 9 rettigheter ............................................ 36 7.4.6 Til § 6 Finnmarkseiendommens 5. Om lovforslaget .................................. 9 rettsstilling ........................................... 37 5.1
    [Show full text]
  • Innst. 307 L (2009–2010) Innstilling Til Stortinget Fra Familie- Og Kulturkomiteen
    Innst. 307 L (2009–2010) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Prop. 118 L (2009–2010) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om end- sende søknader og bistå søkeren i prosessen fram mot ringer i bidragsinnkrevingsloven og barnelova innkreving av bidraget. Videre åpner 2007-konven- (tilpasninger til Haag-konvensjonen av 2007) sjonen, i motsetning til konvensjonene av 1958 og 1973, for behandling av søknader om fastsettelse av bidrag fra andre land. Konvensjonen innebærer blant Til Stortinget annet en forpliktelse til å bistå andre medlemsstater med opplysninger om partenes navn og adresse og deres økonomiske forhold, selv om det foreløpig ikke 1. Sammendrag foreligger et krav om innkreving av bidrag. Slike opplysninger vil lette og forenkle fastsettingen av bi- 1.1 Proposisjonens hovedinnhold drag i den anmodende staten. De aktuelle opplysnin- Det vil i løpet av vårsesjonen 2010 bli lagt fram gene er underlagt taushetsplikt i henhold til arbeids- en proposisjon der regjeringen ber om Stortingets og velferdsforvaltningsloven § 7, og i punkt 3 i pro- samtykke til ratifikasjon av Haag-konvensjonen av posisjonen her foreslås det endringer i bidragsinnkre- 23. november 2007 om internasjonal innkreving av vingsloven § 2 og en ny § 83 a i barnelova for å legge underholdsbidrag til barn og andre former for under- til rette for å oppfylle opplysningsplikten til andre hold til familie. I den nevnte proposisjonen gjøres det lands sentralmyndigheter etter konvensjonen. rede for det nærmere innholdet av konvensjonen. I En nyvinning i 2007-konvensjonen er at private proposisjonen her tas opp forslag til lovendringer bidragsavtaler på visse vilkår kan anerkjennes og som er nødvendige eller ønskelige ved en tilslutning tvangsinnkreves på tvers av landegrensene.
    [Show full text]
  • Innst. 105 S (2009–2010) Innstilling Til Stortinget Fra Familie- Og Kulturkomiteen
    Innst. 105 S (2009–2010) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Prop. 36 S (2009–2010) kap. 231 Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om end- POST 60 DRIFTSTILSKUDD TIL BARNEHAGER, ringer i statsbudsjettet for 2009 under Kunn- OVERSLAGSBEVILGNING skapsdepartementet Departementet foreslår å redusere bevilgningen med 233,5 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes at fylkesmennenes rapportering av 12. september 2009 Til Stortinget viser et lavere behov for driftstilskudd enn tidligere anslått. 1. Sammendrag POST 61 INVESTERINGSTILSKUDD, OVERSLAGS- 1.1 Forslag til endringer i statsbudsjettet for BEVILGNING 2009 Fylkesmennenes rapportering av 12. september 1.1.1 Kap. 231 Barnehager 2009 indikerer at behovet for investeringstilskudd vil bli mindre enn anslått i Revidert nasjonalbudsjett for I statsbudsjettet for 2009 er det lagt til rette for 2009. Departementet foreslår derfor å redusere etablering av 11 500 heltidsplasser som er antatt å gi bevilgningen med 30 mill. kroner. plass til 9 600 flere barn i barnehage, jf. Innst. S. nr. 355 (2008–2009) og St.prp. nr. 67 (2008–2009). Rap- POST 64 TILSKUDD TIL MIDLERTIDIGE LOKALER, portering fra kommunene viser at om lag 264 400 OVERSLAGSBEVILGNING barn går i barnehage per 20. september 2009. Ved årsskiftet er det forventet at om lag 268 000 barn vil Departementet foreslår å redusere bevilgningen ha plass i barnehage. Dette er en vekst på om lag med 17 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes at fyl- 6 000 barn fra 15. desember 2008. Forventet kapasi- kesmennenes rapportering av 12. september 2009 tetsvekst i 2009 er om lag 7 750 heltidsplasser. Fyl- indikerer et lavere behov for tilskudd til midlertidige kesmennene, som fatter vedtak om tilskudd til etable- lokaler enn tidligere anslått.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 102 (2004-2005) Innstilling Til Stortinget Fra Justiskomiteen
    Innst. S. nr. 102 (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Dokument nr. 8:21 (2004-2005) Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor- sammenheng med flere ting; antall fritidsbåter har økt tingsrepresentantene Grethe Fossli, Olav Akselsen, betydelig de seinere årene, båtene blir større og større, Bendiks H. Arnesen, Svein Roald Hansen og Gunn det samme gjelder motorene. I tillegg har mange svært Karin Gjul om obligatorisk opplæring av førere av avansert utstyr som er komplisert å bruke. I tillegg til at fritidsbåter en del av båtførerne ikke har kunnskaper nok i forhold til å føre båt, så spiller nok også bruk av alkohol en rolle i en del av ulykkene. Til Stortinget I EU skal det nå være under arbeid et felles opplegg for obligatorisk båtføreropplæring, flere land i Europa har allerede innført opplæringen. SAMMENDRAG Stortingsrepresentantene Grethe Fossli, Olav Aksel- KOMITEENS MERKNADER sen, Bendiks H. Arnesen, Svein Roald Hansen og Komiteen, medlemmene fra Arbeider- Gunn Karin Gjul, har den 11. november 2004 fremmet partiet, Gunn Karin Gjul, Anne Helen følgende forslag: Rui og Knut Storberget, fra Høyre, lede- ren Trond Helleland, Linda Cathrine "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om obli- Hofstad og Ingjerd Schou, fra Frem- gatorisk båtføreropplæring." skrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad, fra Kristelig Folke- I begrunnelsen for forslaget vises det til at de fleste parti, Einar Holstad og Finn Kristian ulykker med fritidsfartøyer er forårsaket av høy fart, Marthinsen, og fra Sosialistisk Venstre- bruk av rusmidler, manglende redningsutstyr og man- parti, Inga Marte Thorkildsen, viser til det glende maritim kompetanse. fremlagte forslaget i Dokument nr.
    [Show full text]
  • Arbeiderpartiet Beretning
    Beretningen 2011 - 2012 . Arbeiderpartiet Beretning for perioden 01.01.2011 – 31.12.2012 Utarbeidet av partikontoret 1 Beretning for perioden 01.01.2011 – 31.12.2012 INNLEDNING .......................................................................................................................................................... 4 LANDSMØTET 2011 ............................................................................................................................................... 4 KONTROLLKOMITEEN .......................................................................................................................................... 9 LANDSSTYRET ...................................................................................................................................................... 9 ÆRESMEDLEMMER ............................................................................................................................................ 15 22 JULI SATTE ORGANISASJONEN PÅ PRØVE .............................................................................................. 15 SENTRALSTYRET ................................................................................................................................................ 16 SENTRALSTYRETS SAMMENSETNING ........................................................................................................ 16 FASTE UTVALG...............................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Landsstyremøte
    Macintosh HD:Users:OML:Downloads:LS protokoll april 2012.doc LANDSSTYREMØTE Dato: 20. og 21. april 2012 Tilstede: Sentralstyret Audun Lysbakken Inga Marte Thorkildsen Bård Vegar Solhjell Silje Schei Tveitdal Inga Marte Thorkildsen Jan Olav Andersen (ikke ennå) Ingrid Fiskaa Gulay Kutal Bjørn Kjensli Snorre Valen Olav Magnus Linge Signe-Ann Jørgensen (vara, kommer ca 18:00) Forfall: Rolf Jørn Karlsen (vara) Fra fylkene Rannveig Kvifte Andresen, Akershus Anne Lise Fredlund (vara for Hans Olav Lahlum), Oppland Runar Gravdal, Buskerud – Lena Reitan møtte Mali Tronsmoen, Vest-Agder kommer 18, Marie Terese Kollnes til da Rolf Bersås, Rogaland Hege Lothe, Sogn og Fjordane Elin Kvikshaug Berntsen, Sør-Trøndelag Johnny Ingebrigtsen, Finnmark Forfall, Kjersti Bergstø møtte Marius Jøsevold (vara for Kjersti Markusson), Nordland Torgeir Knag Fylkesnes, Troms Roy Eilertsen, Østfold Oddrun Årflot, Møre og Romsdal Nora Fjelddalen, Oslo Lars Egeland, Vestfold – Hiam Alchiout møtte Gunnar Sanden (vara for Unni Wærstad), Telemark Karin Wiik (dersom LS godtar endringen i LS sammensetning – se pkt 3), Hedmark Marry Anne Karlsen (vara for Steinar Nørstebø), Hordaland Thore Wiig Andersen, Aust-Agder (fram til ca 18:00 fredag, da tar Signe Ann Jørgensen over) Trond Martin Sæterhaug, Nord-Trøndelag (fra 1330) Direktevalgte Marta Valdes Dag Seierstad Marthe Hammer - forfall Hasan Ajnadzic Mona Wærnes, (vara for Petter Eide) Forfall: Oddny Miljeteig Referent: Ane Marte Hammerø, partikontoret Roy Eilertsen, Østfold (lørdag) Mali Steiro Tronsmoen, Aust- Agder (søndag)
    [Show full text]
  • Falnes-Masteroppgave.Pdf (935.9Kb)
    Klimaets dialektikk Tese og antitese i den norske debatten om klimapolitikkens vitenskapelige grunnlag Johan Falnes Masteroppgave ved Institutt for statsvitenskap UNIVERSITETET I OSLO 3. juli 2008 i Forord Jeg har møtt mange utfordringer i arbeidet med masteroppgaven. Og blant de utfordringene som har bydd på mest hodebry, er valg av tittel. Jeg har vært innom de mest vidløftige ideer, med alt fra den greske mytologien til bibelhistorien som inspirasjonskilde. Til slutt falt valget på en tittel som jeg mener får fram et sentralt trekk ved måten jeg behandler masteroppgavens tema på. Temaet er debatten om klimapolitikkens vitenskapelige grunnlag, en debatt som lar seg forstå i lys av den sokratiske dialektikken, hvor den ene parten formulerer en tese som den andre parten utfordrer ved hjelp av en antitese. Den sokratiske dialektikken har i århundrer vært et ideal for den rasjonelle samtalen, for hvordan vi skal nå en dypere forståelse—og helst også enighet. Men hvor rasjonell er egentlig klimadebatten? Ideen til valg av tema for masteroppgaven vokste fram i løpet av vårsemesteret i 2007 da jeg tok Arild Underdals kurs om internasjonal miljø- og ressursforvaltning. Det var helt konkret en forelesning av Tora Skodvin og relaterte pensumartikler av Haas (1992) og Litfin (1994) om samspillet mellom politikk, forskning og kunnskapseliter som satte tankene i sving. Det ble etter hvert klart for meg at studier av samspillet vitenskap–politikk ofte retter søkelyset mot hvordan dominerende oppfatninger vinner fram, mens færre studier retter søkelyset mot hvordan dominerende oppfatninger blir utfordret. Skepsis og dissens har vist seg å være til stede i ei rekke samfunnsdebatter som har vitenskapelige teorier i sin kjerne.
    [Show full text]
  • FORMAL COMPLAINT VS the KINGDOM of NORWAY 1 by Wilh
    United Nations petition — incomplete report Date: April ……. , 2009 Plaintiff: Surname: Winther First names: Wilhelm Werner Gender: Male Birthplace/-date: NO-Ålesund — May 17, 1963 Nationality: Norwegian Present address: Åsen 4, NO-6270 Brattvåg, Norway Contact information: Norwegian authorities should send their communications/representatives etc to my counsellor in NO-Ålesund, Mr Johs. A ASPEHAUG (P.O Box 837, 6001 Ålesund [PRV: Kipervikg. 5 — ―Grimmergården‖ — Ålesund]). Due to persistent, dangerous and totally illegal harassment and interference from Norwegian authorities, representatives from foreign governments, human rights organizations and tribunals etc should apply couriers satisfyingly identifying themselves as authentic messengers — no letters should be forwarded through, e.g, the official postal services of Norway (i.e ―Posten Norge BA‖) or DHL, and no confidential information should be transferred by telecommunication or direct consultation with aforesaid counsellor (Mr Aspehaug is trustworthy enough, but his office etc ‘ve been unlawfully surveilled by Norwegian author- ities for years). Norwegian authorities are much likely to v.g; obstruct phone calls, steal telefac- similes/letters, erase e-mails and to bug/surveil/eavesdrop clothes, luggage, PCs, calculators, cellular phones, hotel rooms, restaurants, shops, public health facili- ties, libraries, closed sessions, cars/taxicabs, parks and — pet animals etc. 1 FORMAL COMPLAINT VS THE KINGDOM OF NORWAY 1 by Wilh. Werner WINTHER, Norway United Nations petition — incomplete
    [Show full text]
  • Utdanningsforbundet Statped
    Utdanningsforbundet Statped Kunnskapsdepartementet Høringsinnspill fra Utdanningsforbundet Statped Kunnskapssektoren sett utenfra: Gjennomgang av organiseringen av de sentraladministrative oppgavene i kunnskapssektoren Utdanningsforbundet Statped viser til høringsbrev av 11. januar 2016, om vurdering av arbeidsdeling mellom departementet og underliggende virksomheter og organiseringen av de sentraladministrative oppgavene utenfor departementet. Anbefalinger om framtidig organisering. Utdanningsforbundet Statped viser til Utdanningsforbundets høringsinnspill i saken, men ønsker å tydeliggjøre/utdype forhold knyttet til Statpeds virksomhet. Generelle kommentarer Tittelen på utredningen, “Kunnskapssektoren sett utenfra”, er dekkende i den forstand at den er ført i pennen av to personer som har hatt sine yrkeskarrierer i andre sektorer. Distanse til sektoren kan på den ene siden gjøre det lettere å se uklarheter i styring og organisering. På den andre siden kan distanse innebære at kjennskapet til sektorens egenart er mangelfullt. Ut fra hva som tillegges mest vekt i rapporten kan det se ut som at det siste er riktig i denne sammenhengen; kunnskapssektoren blir sett både utenfra og ovenfra. Når Kunnskapsdepartementet (KD) skal vurdere de tilrådningene gruppen kommer med er det viktig at de gjør det på grunnlag av de dimensjonene som mangler i rapporten: Kunnskapssektoren sett innenfra og nedenfra. Synspunktene som kommer fram i rapporten har i stor grad et utenfra-perspektiv som gir inntrykk av at hovedinteressen er å tilpasse formen og organisasjonskartet i et styringsperspektiv, og derfor må noe av innholdet endres. Vi mener at en strømlinjeforming og forenkling kan være nyttig om man tydeliggjør ansvarsfordeling og på en bedre måte ivaretar nødvendige funksjoner og prosesser samt i større grad møter behovene til skoleeier, lokale tjenester og brukere.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 200 (2007-2008) Innstilling Til Stortinget Frå Familie- Og Kulturkomiteen
    Innst. S. nr. 200 (2007-2008) Innstilling til Stortinget frå familie- og kulturkomiteen St.meld. nr. 8 (2007-2008) Innstilling frå familie- og kulturkomiteen om kul- Frå og med 2003 fekk Den kulturelle skulesek- turell skulesekk for framtida ken tilført midlar frå speleoverskotet til Norsk Tip- ping. Spelemidlane til Den kulturelle skulesekken har sidan 2005 stabilisert seg på om lag 160 mill. kro- Til Stortinget ner i året. Midlane vert fordelte ved kongeleg resolu- sjon kvar vår. Grunnlagsdokumentet for Den kulturelle skule- 1. SAMANDRAG sekken i opptrappingsfasen har vore St.meld. nr. 38 1.1 Innhaldet i meldinga (2002-2003) Den kulturelle skulesekken. Då mel- Kap 1: Bakgrunnen for og innhaldet i meldinga dinga vart handsama, vedtok Stortinget at regjeringa Noreg skal verte ein kulturnasjon som legg vekt skulle syte for å evaluere ordninga i løpet av våren på kunst og kultur i alle delar av samfunnslivet. Mel- 2006 og leggje denne evalueringa fram for Stortinget. dinga understrekar at Kulturløftet er grunnlaget for Oppdraget om å evaluere Den kulturelle skule- meldinga. sekken vart utlyst som ein offentleg anbodskonkur- Alle skal få tilgang til kunst- og kulturopplevin- ranse hausten 2005. NIFU STEP fekk anbodet, og gar og høve til å uttrykkje seg gjennom kunst og kul- leverte ei evaluering i september 2006. tur uavhengig av kjønn eller geografiske, sosiale og Den nye meldinga om Den kulturelle skulesek- økonomiske skiljelinjer. ken gjer greie for evalueringa og den påfølgjande Målet er å gje alle born og unge eit kulturtilbod høyringsrunden. Meldinga omhandlar den vidare som er likeverdig med det dei vaksne får. utviklinga av Den kulturelle skulesekken i åra som Å forstå kunst og kultur er ein læringsprosess.
    [Show full text]
  • Innst. 182 S (2015–2016) Innstilling Til Stortinget Fra Kontroll- Og Konstitusjonskomiteen
    Innst. 182 S (2015–2016) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument 12:5 (2011–2012), Dokument 12:19 (2011–2012) og Dokument 12:26 (2011–2012) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Det vises både i forslag 5 og forslag 19 til at tan- om Grunnlovsforslag fra Per-Willy Amundsen, ken om grunnlovfesting av kommunalt selvstyre Bent Høie, Trond Helleland, Geir Jørgen Bekke- gjennom årene har fått støtte av bl.a. kommunelovut- vold og Trine Skei Grande om tillegg i Grunnlo- valget (se NOU 1990:13 s. 335–339) og av valglov- ven § 49 om grunnlovsfesting av lokaldemokra- utvalgets flertall (se NOU 2001:3 s. 101–102). tiet, Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Ulf Forslag om grunnlovfesting av det kommunale Erik Knudsen, Øyvind Vaksdal og Ib Thomsen selvstyret er med ulik ordlyd blitt framsatt en rekke om endringer i Grunnloven § 49 (lokalt selvstyre/ ganger. Forslag om dette er blitt behandlet og avvist lokaldemokrati) og Grunnlovsforslag frå Per Olaf i 1998, i 1999, i 2003, 2007 og sist i 2012. Begrun- Lundteigen, Lars Peder Brekk, Jenny Klinge, nelsen for avvisningen har bl.a. vært at det kan disku- Hallgeir H. Langeland og Aksel Hagen om end- teres om begrepet lokalt selvstyre er et tilstrekkelig ringar i §§ 49 og 75 i Grunnlova (grunnlovsfesting presist begrep for det lokale demokratis stilling i for- av kommunalt sjølstyre) hold til statsmakten. Det har blitt anført at en grunn- lovfesting av det lokale selvstyre kan begrense sta- tens handlefrihet og fleksibilitet, fordi det implisitt i Til Stortinget en slik grunnlovfesting vil ligge at statlige myndighe- ter vil måtte bli mindre detaljstyrende overfor kom- muner og fylkeskommuner.
    [Show full text]