Nr. 2:2012 • Informasjonsblad fra Norsk kulturskoleråd FORSIDEMOTIV: DANIEL ARNTZEN, FROSTA, DRØMMESTIPENDMOTTAKER 2012

ARTIENE

G ÅMELDING

… ÅR TIL… Ø KK TR P GENE 2012 - TID FOR

GOGDA

PEDA DRØMMESTIPENDET 2012 G P UTFORDRER NORSK KULTURSKOLERÅD r ultu s:07 s:16

s:05 k :direktøren direkte kultuTRr ØKK Grenseløs inspirasjon Norsk kulturskoleråds informasjonsblad

Redaktør: Egil Hofsli til kulturskolens beste Annonseansvarlig: Inntil videre redaktøren Layout: Guri Jermstad AS Fra Riccione i Italia vil jeg gjerne dele noen tanker omkring hva som skjer i det europeiske arbeidet på musikk- og kulturskolefeltet. Her arrangerer EMU Redaksjon: (Europeisk musikkskoleunion) i skrivende stund Egil Hofsli, redaktør (17. mai) sin 37. generalforsamling og konferanse. Telefon: 908 35 229 ­Samtidig finner den europeiske ungdomsmusikkfesti- E-post: [email protected] valen Allegromosso sted i samme region. Den samler Annonseavdeling: 6000 unge musikere, deriblant flere norske ensembler. Kontakt redaktør for bestilling og andre EMU-konferansen tar utgangspunkt i Seoul-agendaen­ ­henvendelser om annonsering (2010) som beskriver tre hovedområder for utvikling Annonsepriser: av musikk- og kunstfaglig­ utdanning; deltakelse, kvalitet og arbeid med Helside: 6290 kr kulturelt mangfold. Hvert område har sine strategier for å styrke musikk- Halvside (liggende format): 4190 kr og kunstfaglige utdanninger samt å bidra til at barn og unge får tilgang til disse lærings­arenaene. I tillegg tilbyr vi annonser av tre ulike bredder: Seoul-agendaen er fulgt opp gjennom Bonn-deklarasjonen (2011), hvor The Enspaltere: 56 mm European Music Council (EMC) har diskutert hvordan de tre hovedområdene­ Tospaltere: 118 mm kan implementeres på europeisk, nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. I Trespaltere: 180 mm ­oktober 2012 skal EMU arrangere en konferanse i Budapest med fokus på Mm-pris (måles etter høyde) for disse: 10 kr videre politisk og faglig arbeid med de tre hovedområdene. De nordiske ­landene er tiltenkt en sentral rolle i dette arbeidet. Gode rabatter: Gis om flere innrykk er aktuelt Hvorfor er dette interessant for norske kulturskoler?

Utgivelser 2012: Norsk kulturskoleråds arbeid er nært knyttet opp til de samme hoved­ Nr. 1: 14. mars områdene som Seoul-agendaen representerer. I Norge er det økende opp- Nr. 2: 6. juni merksomhet rundt det faktum at mange barn og unge som ønsker plass i Nr. 3: 17. oktober kulturskolene, er utestengt fra tilbudet. Det er behov for å sikre kvaliteten Nr. 4: 10. desember i tilbudene, og vi trenger større grad av helhetlig samarbeid både mellom aktører på samme forvaltningsnivå og mellom forvaltningsnivåene. Annonsefrister: Fins på nettstedet ­kulturskoleradet.no. I søkefeltet skriver du Gledelig i disse dager er signaler om at evalueringen av Kunnskapsløftet Annonse- og utgivelsesinformasjon kan bidra til gjennomgang av de grunnleggende ferdighetene. Norsk kultur­ Opplag: 5.000 skoleråd vil i sitt innspill til denne evalueringen, framheve behovet for et bredere kunnskaps- og læringssyn der sosial og kulturell kompetanse samt Abonnement: estetisk kompetanse kan være aktuelle nye grunnleggende ferdigheter. Bladet distribueres gratis til landets ­kulturskoler. Alle andre som vil kan Vi vet at det foregår mye spennende samarbeid om kunst- og kulturfaglig også abonnere. Ta kontakt for tilbud opplæring og utdanning i Norge. Men det er også grunn til å rette opp­ merksomheten utover våre egne landegrenser for å la seg inspirere av hvor- Utgiver: dan andre land arbeider for å oppnå de samme målene som vi selv arbeider Norsk kulturskoleråd med. Når dere leser dette, er en KRUt X-samling gjennomført i Larvik, en Postadresse: 7491 Trondheim del av et spennende prosjekt på tvers av landegrenser. Mer om KRUt på Besøksadresse: Fjordgata 1 smok.se. Telefon: 73 56 20 00 Telefaks: 73 56 20 01 Norge har allerede har gjort seg bemerket som et kulturskoleland i E-post: [email protected] ­europeisk sammenheng, men vi trenger flere prosjekt fram mot 2020 for å Internettadresse: kulturskoleradet.no ivareta vårt gode omdømme. Kanskje din kommune skal drifte noen av disse prosjektene - i samarbeid med kulturskoler i andre europeiske land?

kommentator: inger anne westby direktør, Norsk kulturskoleråd

:2 :styrefokus

Strategi sikrer tydelig kurs

Det nærmer seg sommer. Vi har bak til og fra siden omkring 1990. De ­første fra staten, og disse må i mye større grad oss innspurten på nok et skoleår; fore­ årene hadde mange av oss en årlig komme i form av stimuleringstilskudd og stillinger og evalueringer, rapporterin- kamp på kommunenivå for å unngå ned­ i mindre grad utviklingsmidler. ger og avslutninger, og vi har lagt planer leggelse av (den gang) musikkskolen, for det kommende skoleåret. Nå er det inntil juni 1997 da skoleslaget ble lov- Vi trenger et kulturskoleløft. sommerferien som gjelder. Enten den til- festa. Da kunne vi begynne å bruke kreft­ bringes i varme utland eller her i det mer ene på utvikling av skoleslag og fag. Intet nytt og revolusjonerende i dette, værmessig uforutsigbare hjemland, byr men likevel en av de største utfor­dringene den forhåpentligvis på en god pause for Det har vært spennende og gode år. vi står overfor i kulturskole­verdenen alle kulturskolearbeidere. Vel unt. Kulturskolene har befestet seg som en ­akkurat nå. Vel, sånn kan det se ut sett seriøs og viktig aktør i kunstopplæringen.­ fra min stol, i disse tider da søknadene Over sommeren skal organisasjonen Søkningen til fagene våre er stor og stig­ for kommende skoleår strømmer inn. på alle nivå forberede landsmøtet på ende. En av konsekvensene av dette er at Hamar. Landsmøtet er organisasjonens ventelistene blir lengre for hvert år. For Nå håper jeg at landsmøtet er med og øverste organ; her skal styret rapportere meg er det et tankekors at vi oppfordres staker ut en tydelig kurs for utviklingen om utført arbeid i siste styreperiode og og belønnes for å starte stadig nye til- av kulturskolen i årene som kommer. retningen skal pekes ut for de neste to bud mens vi ikke kan dekke behovet for Bruk tida fram til landsmøtet godt i ­fylker årene. undervisning på de fagene vi allerede har. og regioner.

I tillegg inviteres organisasjonen på dette Dette bildet er selvfølgelig mer nyansert landsmøtet til å stake ut kursen i et enda enn som så. Blant annet er det liten tvil lengre perspektiv - vi skal behandle om at det er mange barn og unge vi ikke ­Strategisk plan 2020. Dette er etter mitt treffer med de tilbudene vi har i dag. Like- syn kanskje den viktigste saken for orga- vel synes jeg det er helt nødvendig for nisasjonen der vi står nå. troverdigheten vår overfor «publikum», kommentator: at vi har fokus på dette overfor de såkalte toril munthe-kaas Jeg har jobbet som leder i kulturskole bevilgende myndigheter. Kommunene styremedlem, siden 1988, og har vært tillitsvalgt litt klarer ikke å løse dette uten økte tilskudd Norsk kulturskoleråd :kunstglimt «Jeg og naturen» skolens kommentar: Trondhjems Turistforening (TT) fyller 125 år i år. I den anledning samarbeider TT og Trondheim kom­munale kulturskoles avdeling innen visuelle kunstfag om temaet «Jeg og naturen» - om hvordan barn opplever naturen.

Alle kulturskolens kunstfagelever har i dette skoleåret ­arbeidet med dette temaet med ulike innfallsvinkler. Dette kunstglimtet viser en smakebit fra prosjektet «Fra foto til skulptur med T».

Elever har tatt bilder av naturelement som de deretter foto: carl-erik eriksson foto: peter sutton har utformet til skulpturer. I tillegg har elevene valgt å pynte skulpturen, og på noen av skulpturene er det blant annet lagt inn familier på tur! Samtidig kunne kunstner: Arin Larsen nok kvistene eller tre­stokkene også vært oppdaget på alder: 10 år en merket sti på vei til en TT-hytte. skole: Trondheim kommunale kulturskole Materialer: hønsenetting, pappmasjé, ståltråd, maling lærer: Peter Sutton og gips. :fakta

:3 Kulturutredning med kulturskolefokus

oslo: Kulturutredningen 2014 er under utarbeidelse, og uttalelser fra utvalgsleder Anne Enger kan tyde på at den kan gagne kulturskolen. I juni blir det innspillsseminar i Trondheim, med Enger til stede.

– Det kan se ut som at folkebibliotekene Kulturforum. Rica Nidelven Hotel er og kulturskolene trenger et løft. Disse er arrangementssted. desentraliserende tiltak som er viktige for kulturlivet i de små kommunene. Fol- Blant innlederne på seminaret er kebevegelser som kor og korps må også utvalgsleder Anne Enger, direktør Inger prioriteres, sa Anne Enger, leder for Anne Westby i Norsk kulturskoleråd, utredningen som evaluerer de siste sju ­styreleder Bård Eidet i UKM Norge og årenes kultursatsing, til Klassekampen styreleder Gunn Marit Helgesen i KS. tidligere i vår. tekst og foto: egil hofsli Siden 2006 har regjeringen bevilget 3,7 milliarder kroner «mer» til kulturformål gjennom Kulturløftet (I og II). Snart kom- mer utredningen om hvor pengene har tatt veien, inklusive tips om hvor pengene bør ta veien i framtida. «Europamester» – Viktige løft for kulturen wien: Eivind Holtsmark Ringstad – Dette har vært et helt nødvendig løft (17) ble første nordmann til topps i for kulturen. Men nå er det viktig at den europeiske musikkonkurransen ­regjeringen kvalitetssikrer satsingen, sa klar for seminar: Utvalgsleder Anne Enger stiller Eurovision Young Musicians. Sist på innspillsseminar i Trondheim. Anne Enger til Klassekampen. I denne høst ble bratsjisten Årets musiker i foto: thomas finne perioden har regjeringen lansert stor­ Ungdommens musikkmesterskap, satsingen Kulturløftet I og II, som det med Trio Patetico. første store samarbeidet mellom de rød- grønne partiene. Nå har Eivind Holtsmark Ringstad også vist at han holder høyt inter- Sammen med et bredt utvalg erfarne nasjonalt nivå. Han kvalifiserte seg kulturaktører arbeider Enger med den til den internasjonale finalen gjen- første utredningen som ser på kultur­ nom seieren i norske «Virtuos» i politikken i sin helhet. Den skal legges mars, og tok han seg videre også fra fram januar i 2013 og skal også gi for- semi­finalen i Wien. Deretter ble han slag til veien videre for kulturpolitikken. 11. mai utropt til vinner av konkur­ Her har utvalget gått i dialog med repre­ ransen, etter å ha spilt fra Béla sentanter fra ulike kulturfelt, og ønsker Bartóks bratsjkonsert under finale- fortsatt innspill fra norsk kulturliv. konserten i Wien. – Overveldende, sa Eivind Holtsmark Ringstad til NRK Innspillsseminar etter finalen. På tide med en nasjonal kulturpolitikk for barn og ungdom? Så spør arrangørene av – Det var en fantastisk opplevelse et seminar angående Kulturutredningen å stå på den scenen, med en jubel- 2014 i Trondheim 25.-26. juni, og håper bølge fra publikum. Dette er det det kommer mange gode innspill. morsomste jeg har vært med på, sa kulturskoleinnsikt: Utvalgsmedlem Eivind vinneren til NRK. Nåvik har bred kulturskolebakgrunn, blant ­annet Seminaret i Trondheim arrangeres i for- som ­rektor og kulturskolekonsulent i Norsk bindelse med UKM-festivalen, av Norsk ­kulturskoleråd. kulturskoleråd, UKM Norge og Norsk

:4 utfordrer til handling: Aase Sætran (t.h.) er lei av bare godord fra politikere - her representert ved Ib Thomsen (Fremskrittspartiet) - og ønsker handling til ­kulturskolens beste. Sentralstyret utfordrer partiene til handling trondheim: Hallo, samtlige stortingspartier: Vil dere - på tilsvarende måte som for barnehagen - gå inn for en tverrpolitisk, forpliktende opptrappingsplan for kulturskolen?

Litt tabloidisert er dette utfordringen Venstre, som avholdt landsmøte) deltok. Statsråden omtalte bevilgningen som Norsk kulturskoleråds styreleder Aase Som i tilsvarende debatt for ett år siden, begynnelsen på kulturskoleløftet. Siden Sætran og nestleder Trygg Jakola har gitt lovpriste stortingspolitikerne kultur­ har lite skjedd. stortingspartiene gjennom et ­offensivt, skolen, og poengterte hvor viktig og bra åpent brev. kulturskolen er. Men utover dette kom I kulturskoledebatten vises det ofte til ikke politikerne med noe som helst løfte hva som ble gjort fra politikernes side Sætran og Jakola synes at alle partiers om hva en skal gjøre for å få til et tilbud for at alle som ønsket det skal få barne­ godord om kulturskolene nå bør føre til til de 30.000 barn og unge som står på hageplass. En fikk til et barnehage­ konstruktiv og forpliktende handling. venteliste. forlik på tvers av de politiske partier, der Derfor brevet som gjengis nedenfor, og ­partiene inngikk en forpliktende opptrap- som er sendt til både stortingsgruppene Det er vel og bra med godord, men Norsk pingsplan, og der partipolitisk prestisje og partikontorene til Arbeider­partiet, kulturskoleråd synes det nå bør tas mer eller mindre ble satt til side. Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig ­politisk initiativ som bringer kulturskolen Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk videre i forhold til å være et «kulturskole- Vårt spørsmål til de politiske partier er Venstreparti­ og Venstre. tilbud av god kvalitet til en rimelig pris», derfor følgende: slik det er sagt i regjeringas Kulturløftet For å kunne følge opp alle godordene fra Åpent brev til de politiske partier II. alle politiske partier om viktigheten av «Norsk kulturskoleråd i samarbeid med kulturskole, og for å oppfylle Kulturløftet: Norges musikkhøgskole arrangerte 13. I Statsbudsjettet for 2010 ble det april Kulturskolenes lederkonferanse ­bevilget 40 millioner kroner som i følge Vil dere på tilsvarende måte som for 2012. Konferansen ble avsluttet med en ­daværende kunnskapsminister Bård barnehagen, gå inn for en tverrpolitisk,­ paneldiskusjon der stortingsrepresen- Vegar Solhjell skulle være starten på forpliktende opptrappingsplan for kultur­ tanter fra de politiske partiene (minus ei storstilt satsing på kulturskolen. skolen?» tekst og foto: egil hofsli

:5 Høringsinnstilling skaper forventning

trondheim: Kulturskolene er den sentrale aktøren i kunst- og kulturopplæringen i kommunene.

Så sier flertallet i utover det den obligatoriske skolen gir. – Jeg er svært tilfreds med at familie- og Stortingets familie- og Da ­stortingsmeldinga ble lagt fram i kulturkomiteen har tatt hensyn til våre kulturkomité, og det ­desember var vi i Norsk kulturskoleråd innspill. Komiteen mener videre at det er gleder Norsk kultur- derfor svært forundret over at kultur­ viktig å se på hvilke barrierer som hindrer skoleråds styreleder skolen som arena for inkludering og barn og unge fra deltakelse i kultur­skolens Aase Sætran (bildet). deltakelse ikke var nevnt allerede i inn- tilbud, og at moderasjonsordninger og – Jeg venter med ledningen, sier styreleder Aase Sætran i friplassordninger øker mulighetene for spenning på statsbud- Norsk kulturskoleråd. deltakelse. Det er svært tilfredsstillende å sjettet til høsten, da jeg oppfatter dette konstatere at flertallet i komiteen mener som svært oppløftende nytt fra regje- at alle kommuner bør tilby slike ordnin- ringspartienes komitémedlemmer, sier ger, og ber regjeringen vurdere hvordan Aase Sætran. dette kan sikres, sier Sætran.

Det er i komiteens innstilling om Stor- – Økonomisk krafttak må til tingsmelding nr. 10 «Kultur, inklude- Norsk kulturskoleråds styreleder merker ring og deltaking» at dette slås fast av seg også at flertallet i komiteen mener komitéflertallet, et flertall som utgjøres det er et tankekors at alle kommuner i av representantene fra regjeringsparti- Norge er pålagt å ha et kulturskole­ ene Arbeiderpartiet, Senterpartiet og tilbud, samtidig som det aksepteres at Sosialistisk Venstreparti. Flertallet viser så mange barn utelukkes fra deltakelse. til at alle kommuner alene eller i sam- Flertallet mener derfor det er behov for arbeid med andre kommuner skal ha et økonomisk krafttak slik at antall elev- et musikk- og kulturskoletilbud til barn plasser økes. og unge, organisert i tilknyting til skole­ verket og kulturlivet ellers. På kulturskoleradet.no finner du en lengre versjon av denne nyhetssaken Fra forundring til glede inklusive lenke til hele innstillingen – Kulturskolene er den eneste arena fra familie- og kulturkomiteen. Smart som finnes i alle kommuner som tilbyr har levert innstilling: Gunn Karin Gjul (Ap) ­søkeord i søkefeltet: familie- og kultur- barn og unge kunst- og kulturtilbud leder Stortingets familie- og kulturkomité. komiteen. foto: ©Stortingsarkivet tekst: egil hofsli

Oppfriskningskurs på vei mot en master

oslo: I mai var snaut 20 kulturskole­ i ukene 19 og 36, og tanken er at del­ kursdager i skoleåret 2012-2013. Denne ledere på «oppfriskingskurs» knyttet til takerne innen 15. september 2013 leve- etappen leder til en hjemme­eksamen, Norsk kulturskoleråds lederutviklings- rer en oppgave som - om den bestås - gir som gjennomføres våren 2014 og som program Gehørbasert ledelse. Dette som dem 15 studiepoeng og kvali­fiserer dem ved bestått gir nye 15 studiepoeng og et nødvendig steg på veien til det som for andre etappe av veien mot master­ mulighet for å starte på det master­ kan gi dem en erfaringsbasert master i studiekvalifisering: med emne­tittel studiet som som er under utredning ved kultur­ledelse. Dette oppfriskingskurset «Ytringskultur og kommunikasjon». Norges musikkhøgskole med planlagt ­strekker seg over i alt åtte kursdager Etappe to strekker seg over åtte nye oppstart fra høsten 2014.

:6 Fortsatt plass i «Det kreative rom»

skakke skalaer: Stian Carstensen blir å oppleve på Pedagogdagene 2012, under konsertvignetten «Truede taktarter og skakke skalaer». foto: privat oslo: Johan Kaggestad, Stian Carstensen, Ola Bremnes og Stig Hjerkinn Haug har for lengst booket inn, men ennå er det plass til flere i «Det kreative rom», som er vignetten som vaier over Pedagogdagene 2012.

For andre gang inviterer Norsk kultur­ kultur­skolene?» ved Johan Kaggestad. skoleråd og Norges musikkhøgskole til I etterkant av en konsert med Stian Pedagogdagene. 16. - 17. august er dato- Carstensen, samles deltakerne i kan­ ene, og påmelding er stadig mulig. Selv tineområdet for å oppleve mat fra KUL- trenger vi kulturskolene? Det er tittelen­ på ­Johan Kaggestads foredrag på ­Pedagogdagene om en del av kursene begynner å fylles MAT-prosjektet samt kulturinnslag. 2012. foto: jan lillehamre / cox opp er det fortsatt mye å velge blant for deg som driver pedagogisk arbeid i este- Andre dag fortsetter med ti valgfrie tilbud tiske fag, uansett om det er i kulturskole, som varer inntil fire timer (se nøyaktig grunnskole, videregående­ skole eller ved program og kursomtaler). Også i år har Praktisk informasjon høgskole. flere av NMHs ansatte sagt seg villig til • Hvor: Norges musikkhøgskole, Slem- å bidra. dalsveien 11, Oslo Arenaen er også i år Norges musikkhøg- • Når: Torsdag 16. og fredag 17. august skole på Majorstua i Oslo. Og her blir det Valgfagrelatert 2012. Oppstart kl. 11 torsdag (regi­ foredrag, verkstedkurs, debatter, kon- I tillegg til de kjente «fagrekkene», har strering fra kl. 10) og avslutning kl. 15 serter og sosialt samvær. arrangøren fått inn en kursrekke i for- ­fredag hold til ungdomsskolens nye valgfagtil- • Deltakeravgift: 1.600 kr for begge Hovedtema: Det kreative rom bud; produksjon for sal og scene. dager inklusive enkel lunsj. Bare én Pedagogdagene 2012 har «Det krea- dags deltakelse: 850 kr inklusive lunsj tive rom» som hovedtema. Gjennom Pedagog­dagene er således også rele- • Påmelding: Påmeldingsfrist er 20. tilbudene vil arrangøren ha fokus på vante for ungdomsskolelærere. juni. Påmelding gjøres på kultur- opplevelse, opplæring og formidling. I skoleradet.no. Merk: Du må krysse etterkant av fagøktene er det satt av tid Det blir dessuten en egen kursrekke av for hvilket kurs du ønsker å delta til debatt og refleksjon. for direksjon i samarbeid med Norges på der det er parallelle sesjoner. Du Musikkorps Forbund. Denne er primært behøver ikke holde deg til kurs innen Første dag innledes med et sangfore- rettet mot dirigenter for aspirant- og samme sesjonsrekke. Påmeldingen drag av trubadur/visesanger, skribent juniorkorps. er bindende. Det vil si at dersom du og komponist Ola Bremnes. Etter lunsj er påmeldt men ikke møter, må hele kan deltakerne velge blant ti paral- Pedagogdagene 2012 avsluttes med avgiften betales. Unntaket er doku- lelle kurs/verksteder. Deretter blir det foredraget «Lær å fly» av landets første mentert sykdom igjen et felles­foredrag; «Trenger vi idéastronaut Stig Hjerkinn Haug. tekst: egil hofsli :7 «Kulturskolene må bedre sin kommunikasjon»

kristiansand: Det er ikke bare pris som ekskluderer store grupper fra kulturskolen. ­Kulturskolene må bli bedre til å kommunisere sin relevans.

Det er en del av konklusjonen i ­rapporten at de skal bli kulturelt beriket», heter som Agderforskning nå legger fram. det i ei pressemelding som er sendt ut «Inkluderende kulturskole - utredning i forbindelse med at rapporten offentlig- av kulturskoletilbudet i storbyene» er gjøres. ­rapportens tittel. Agderforskning publiserer altså nye I rapporten oppsummeres det videre at forskningsresultater som nyanserer det er skrevet mye om at de høye prisene gjeldende antakelser angående eks- er den store barrieren for inkludering i kludering i kulturskolen. Basert på en kulturskolen. Lange ventelister presen- større spørreundersøkelse blant foreldre teres også som et ekskluderingsproblem. med barn i kulturskolen og foreldre med Nye forskningsresultater nyanserer barn i grunnskolen som ikke ­benytter dette bilde, og konkluderer i stedet med kulturskoletilbudet gjøres følgende at kulturskolens største utfordring er å ­konklusjoner: kommunisere sin relevans, og utvikle en merkevare som klinger blant barn og Det er store skjevheter blant brukerne til kulturskoleforsker: Egil Bjørnsen. unge som kommer fra andre segmenter fordel for foresatte med høy utdannelse enn de som i størst grad bruker kultur- (over 88 prosent av foreldrene har slik og andre moderasjoner. Alle byene har skoletilbudet i dag. bakgrunn). ordninger som fanger opp de med lavest betalingsevne. Det er derfor for enkelt å «Ikke relevant» Det er svært lite kunnskap og bevisst- redusere problemet med ekskludering «Det største problemet til kulturskolene het om kulturskoletilbudet blant de seg- fra kulturskoletilbudet til kun et spørs- er at de simpelthen ikke vurderes som mentene som ikke bruker tilbudet; det er mål om pris. et relevant fritidsalternativ av de fleste ingen «snakkis». barn og unge (eller deres foresatte). Kul- Elever med ikke-vestlig kulturell bak- turskolen føles i dag først og fremst som «Pris er en barriere» grunn er ikke spesielt underrepresentert relevant for barn og unge fra ­familier Pris oppleves som en barriere, men fore- i kulturskolen. Denne gruppen er til- hvor de foresatte har høy utdanning og satte som ikke har barn i kulturskolen fredsstilt med tilbudet og etterspør ikke som «sender» barna i kulturskolen for er lite informert om friplassordninger et spesifikt etnisk tilbud.

Konfrontert med innholdet i tilbudet sva- rer de fleste, både de med barn i kultur- skolen og de som ikke har det, at dette er tilfredsstillende.

Rapporten er ført i pennen av prosjekt- leder og seniorforsker Egil Bjørnsen ved Agderforskning, på oppdrag av Trond- heim kommune, ved Berit Kirksæther, rådgiver ved Rådmannens kontor. Pro- sjektet er finan­siert av KS sitt program for Storbyrettet ­forskning.

Les en lengre nyhetsartikkel samt finn selve forskningsrapporten på kultur­ skoleradet.no. Skriv Agderforskning i søkefeltet øverst på forsida der.

under lupen: Kulturskoletilbudet i storbyene er gransket av Agderforskning, som mener kulturskolene bør tekst og foto: egil hofsli bli bedre på å kommunisere sin relevans og sine tilbud.

:8 hjelpemiddel og huskeliste: Nytt veiledningshefte til nytte for den som gode arrangement vil lage. Tilby heftig hjelp til bedre arrangement trondheim: En kortfattet, poengtert veiledning i kunsten å arrangere kulturarrangement. Norsk kulturskoleråd utgir heftet som trolig mange kulturarrangører vil finne nytte i.

Veiledningsheftet KultArr er på marke- som arrangører og kulturverter for kul- råd om hvordan kulturarrangørjobben det. Produsert av Norsk kulturskoleråd turbesøk ved skoler. Med KultArr ønsker bør og kan utføres samt ­argumentasjon Sør-Trøndelag, etter initiativ av Åste Norsk kulturskoleråd å bidra til økt fokus for hvorfor dette er en naturlig og ­viktig Selnæs Domaas, kulturskolekonsulent på kompetanse og kvalitet rundt forbere- del av kulturskolens virksomhet og i Sør-Trøndelag. Heftet kan bestilles på delser og gjennomføring også i forhold til ­tilbud. kulturskoleradet.no. egne produksjoner ved kulturskolen. Del to er en fyldig samling med sjekk- Huskeliste og hjelpemiddel Viktig kompetanse lister som Norsk kulturskoleråd håper – Dette veiledningsheftet er tenkt som – Økt produksjonskompetanse i kultur- skal være gode hjelpemiddel for kultur­ huskeliste og hjelpemiddel for planleg- skolen er et naturlig ledd i arbeidet med arrangører og bidra til høy kvalitet i ging og gjennomføring av arrangement å videreutvikle kulturskolen som kom- både planlegging og gjennomføring av på kulturskolen eller i andre sammen- munalt ressurssenter. Produksjonskom- arrange­mentet. henger, uansett kunstuttrykk. Det er petanse i kulturskolen vil også gagne selve planleggingen og gjennomføringen aktører som Ungdommens kultur­ KultArr på Pedagogdagene 2012 av kulturarrangementet dette veiled- mønstring, Den kulturelle skolesekken, På Pedagogdagene 2012 i august - se ningshefte tar for seg, sier fagsjef Stein lokale festivaler, fritidskulturliv og flere side 7 - vil Åste Selnæs Domaas holde Erik Hansen i Norsk kulturskoleråd. til, sier Stein Erik Hansen. et foredrag om KultArr-prosjektet, i kursrekka som er relatert til ungdoms­ Flere steder i landet har kommuner og Det 28 siders store veiledningsheftet er skolens nye valgfagtilbud; produksjon for fylker lang erfaring i kursing av elever todelt. Første halvdel inneholder tips og sal og scene. tekst: egil hofsli :9 REGIONALT NETTVERKSARBEID Forenes i fagnettverk

trondheim: Pedagoger innen visuell kunst i kulturskolen får nå sjansen til å delta i regionale fagnettverk samt delta på én av fire planlagt nettverkssamlinger i år.

Norsk kulturskoleråd står som initiativ- fagdag i kulturutviklingsprosjektet Kom i med den nasjonale ressursgruppa taker, «fødselshjelper» og arrangør av Fokus Finnmark, 26. april. Dette var ikke for visuell kunst samt i noen tilfeller i disse første nettverkssamlingene. Eta- en samling med åpen påmelding, men samarbeid med lokale utdannings- og bleringen av regionale fagnettverk er i ment for de som allerede deltar i Kom i kultur­institusjoner. Mellom nettverks- tråd med kulturskolerådet tydelig har Fokus-prosjektet. samlingene er ressursgruppas med- fått tilbakemeldt fra kunstpedagoger, lemmer involvert i nettverksarbeid i de blant annet fra deltakere på Nasjonalt Deretter blir det fire «ordentlige» fag- regionene de er hjemmehørende i. fagforum i Bergen sist høst. Teater­ nettverkssamlinger, hvor alle kunstpe- pedagogene har fått liknende tilbud, og dagoger hjemmehørende i kulturskoler i En kommer til å legge stor vekt på pre- det arbeides med at dansepedagogene de aktuelle regionene kan melde seg på: sentasjon av prosjekt i undervisningen skal få ditto tilbud. og på gode eksempler og erfaringer i den • 21. september: Samling i Oslo, for sammenhengen. Lokal tilpasninger Akershus, Oslo og Østfold Fagkoordinator for visuell kunst i Norsk • 28. september: Samling i Molde, for Prosjektleder Fabiola Charry under­ kulturskoleråd; Fabiola Charry, kan for- Møre og Romsdal streker også at bare det å møtes og telle at nettverkssamlingene vil få litt • 26. oktober: Samling i Egersund, for vite om hverandres arbeidsmetoder og ulik form og ulikt innhold, alt etter hva Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland ­kompetanse, i seg selv er utviklende. be­hovet er i de ulike regionene. – Noen • 15.-16. november: Samling i Kongs- steder har Norsk kulturskoleråd gjen- berg, for Buskerud, Telemark og Vest- Charry sier at Norsk kulturskoleråd fort- nomført prosjekt og kurs innen ­visuell fold satt tar imot navn og e-postadresser kunst tidligere, andre steder er det til kunstpedagoger som vil være med i ­første gang vi kommer på banen for alvor I tillegg er det klart at det blir en nett- ­visuell kunst-nettverksbasen. Kontaktin- med et så viktig tiltak innen det visuelle verkssamling i Bergen - for Hordaland - formasjon kan sendes til e-postadressen kunstfaget, vi sier Charry. 14. mars 2013. [email protected].

Aller først fikk finnmarkingene en Viktig ressursgruppe ­presentasjon av både Nasjonalt fag­ Programinnhold til de ulike nettverks- tekst: egil hofsli forum og regionale fagnettverk, på siste samlingene utarbeides i nært samarbeid foto: merete wilhelmsen

nettverksglød: Kunstpedagoger i Finnmark glødet da de i Kirkenes fikk innblikk i hva et regionalt fagnettverk kan bety for dem.

:10 REGIONALT NETTVERKSARBEID

samling i trondheim: Teaterpedagoger samlet ved Trøndelag Teater. samling i oslo: Teaterpedagoger samlet ved Oslo Nye. foto: hilde roald bern

Nettverk gjør godt

trondheim: Enslig teaterpedagog i liten stilling i kulturskole; det kan innebære tøffe tak og trange kår. Norsk kulturskoleråd jobber målrettet for å hjelpe på situasjonen.

Norsk kulturskoleråd har de siste årene fagdager inngå samt at prosjektet skal På fagnettverkssamlingene ble det satt fokusert mer og mer det å høyne ­statusen forsøk ta tak i spesielle utfordringer de fokus på det daglige arbeidet innen til både teater og de andre nyere fagene små fagene og deres pedagoger har, teater i kulturskolen. Kulturskolerådet i kulturskolene og innbefattet i dette er sier Hilde Roald Bern, som skal lede håper slike samlinger bidrar til å skape å arbeide for bedre arbeidsvilkår for den ­nyprosjektet. en felles identitet for teaterfaget. enkelte teaterpedagog. Hva gjelder teaterpedagogene er det – Spre gjerne budskapet Konferansen Nasjonalt fagforum sist for eksempel mangel på gode manus et - Vi har nå en fagnettverksbase for tea- høst og en omfattende spørreunder­ problem. Likeså savner mange sentrale ter som så langt teller cirka 100 teater­ søkelse forut denne, har lagt et godt føringer og retningslinjer for hvordan en lærere. Men siden vi vet at det finnes grunnlag for dette arbeidet. Nå følges teaterpedagog arbeidshverdagsstruktur flere «der ute» som vi ikke har nødvendig dette opp med regionale nettverks­ bør være. kontaktinformasjon til, ber vi om at du samlinger, og teaterpedagogene har som leser dette videresender til andre vært først ute. Samlinger er gjennomført Veiledningsbok for teaterfaget du tror kan være interessert, sier Hilde i Oslo og Trondheim, og fagkoordinator – Vi tar manusproblematikken på alvor Roald Bern. for teater i Norsk kulturskoleråd; Hilde og har ting på gang for å rette på situa­ Roald Bern, ser nå fram til neste skritt sjonen. Og vi har planer om en egen Hun sier videre at Norsk kulturskoleråd på veien: veilednings-/idébok for teaterfaget. Den fortsatt tar imot navn og e-postadresser håper vi kan bli et svært nyttig hjelpe- til teaterpedagoger som vil være med i Eget prosjekt for de små fagene middel for både kulturskoleleder og teaternettverksbasen. – Vi setter nå satsingen på de små fagene teater­pedagog, og gjøre det enklere både Meld inn dette via e-post til bedre i system, ved å lage et eget treårig­ å strukturere et godt undervisningstilbud [email protected]. prosjekt. Her vil både Nasjonalt Fag­ og en god arbeidssituasjon for peda­ forum, regionale nettverkssamlinger og gogen, sier Hilde Roald Bern. tekst og foto: egil hofsli

:11 KULTURSKOLENES LEDERKONFERANSE 2012 Fengende forskning fikk mye fokus

oslo: Anne Bamfords forskningsfunn om kunst- og kulturopplæringa i Norge ble programposten­ som vakte mest interesse både blant deltakere og medier i forbindelse med Kulturskolenes lederkonferanse 2012.

Denne konferansen ble i år arrangert for den australske professorens innlegg Rapport til debatt for tredje gang - av Norsk kulturskole- på lederkonferansens andre dag. Også Anne Bamford forskningsfunn samt råd og Norges musikkhøgskole (NMH), hos flere ledende norske medier, inklu- kulturskoleutvalgsleder Hans Ole Rian tradi­sjonen tro i uka etter påske. Med et sive både Aftenposten og NRK, fulgte presentasjon av hvordan hans utvalgs rikholdig program ment for kulturskole- opp med bred omtale av Bamfords fors- rapport er fulgt opp siden den forelå ledere og andre ledere innen kultur- og kningsfunn. Og hovedbudskapet hennes høsten 2010, var utgangspunktet for utdanningssektoren samlet konferansen var omtrent følgende: en paneldebatt der sentrale politikere 150 deltakere ved Norges musikkhøg- ­møttes under debattvignetten «Opp­ skole i Oslo. • I Norge er kultur koselig, men ikke følging av Kulturskoleløftet». Her stilte særlig viktig følgende stortingspolitikerne til start: Konferansens tema var «Sammen set- • Undervisning innen kunst og kultur ter vi tonen». Første dag hadde en klar med lærere uten fagkompetanse er • Aksel Hagen, Sosialistisk Venstreparti ­faglig profil. Dag to hadde en mer politisk svært uheldig • Øyvind Håbrekke, Kristelig Folkeparti profil. • Talentutviklingen innen kunst og kul- • Jenny Klinge, Senterpartiet tur er mer eller mindre fraværende • Hadia Tajik, Arbeiderpartiet Tente på Bamford • Kjønnsubalansen - der jentene domi- • Olemic Thommessen, Høyre Selv om Anne Bamfords forsknings­ nerer - er et strukturelt problem som • Ib Thomsen, Fremskrittspartiet rapport «Arts and Cultural Education in det må på settes inn tiltak for å endre Norway» - bestilt av Nasjonalt senter for • Norske myndigheter vet ikke effekten I tillegg rommer panelet Aase Sætran, kunst og kultur i opplæringen - ­offisielt av satsingen på kulturskolen, fordi styreleder i Norsk kulturskoleråd, og ikke ble framlagt i sin helhet før 24. de ikke bryr seg om å samle inn nød­ Kirsti Saxi, leder ved Nasjonalt ­senter mai, var det naturlig nok stor interesse vendig informasjon for kunst og kultur i opplæringen. Arild

mest oppmerksomhet: Professor Anne Bamfords forskningsrapport vakte mest interesse på politisk debatt: Jenny Klinge, Senterpartiet (t.v.) ­Kulturskolenes lederkonferanse 2012. og Hadia Tajik, Arbeiderpartiet.

:12 KULTURSKOLENES LEDERKONFERANSE 2012

svarte deltakerne: Inger Anne Westby (f.v.), Heidi Marian Haraldsen, Eirik Birkeland, Ingrid Hanken.

Hoksnes (NRK-journalist, artist og av programmet rommet også innlegg kulturledelse ved Handelhøgskolen BI) kultur­arbeider) ledet debatten. Debat- ved Inger Anne Westby (direktør i Norsk og Kjell Dahl (organisasjons­konsulent tantene hadde flust med godord å si ­kulturskoleråd), Jan Sivert Jøsendal som er en av hovedaktørene i KS sitt topp- om kulturskolens viktighet, og staket ut (avdelingsdirektør i KS Utdanning), Ingrid lederprogram; «Krefter i ­bevegelse»). ulike veier mot en enda bedre kultur- Maria Hanken (prorektor ved NMH) og Dahls foredrag «Ledelse - å lede men- skole. Men Norsk kulturskoleråds styre Heidi Marian Haraldsen (fungerende nesker» var blant konferanseinnslagene fant skuffende lite praktisk vilje til å løse studie­leder for PPU ved Kunsthøgskolen som ble belønnet med flest stjerner i problemet med de lange ventelistene, og i Oslo). margen fra deltakerne. forfattet derfor i ettertid et åpent brev til de politiske partiene. Brevet er gjengitt Blant andre foredrags- og kursholderne På kulturskoleradet.no finner du mer på side 5. torsdag fant vi navn som Kirsti Saxi (leder om konferansen. Omtale, bilder, film og for Nasjonalt senter for kunst og kultur ­lenker til program og andre nyhetssaker Kjell Dahl traff mange i opplæringen), Cathrine Winnes Trevino om konferansen. Konferansen ble åpnet torsdag av Eirik (dirigent og universitetslektor ved NMH), Birkeland, rektor ved NMH. Første del Donatella De Paoli (førsteamanuensis i tekst og foto: egil hofsli

kurset deltakerne: Cathrine Winnes Trevino, en av mange gode kursholdere på Kulturskolenes ­lederkonferanse.

:13 Kor Arti’ satte tonen

bergen: Med Jan Eggums «Kor e alle helter hen» satte Kor Arti’ digital seg grundig på ­itslearning-kartet da skolefolk fra hele landet var samla til brukerkonferanse i Bergen.

Kor Arti’ digital er jo allerede tilgjen- produktet for dem som bryr seg mest Tangenes fra Grieg Music Education til gelig på skolenes læringsplattformer, om elektronisk læring og IKT, sier Bård stede på konferansen, både på stand og its­learning inkludert, men det er all- Hestnes, prosjektleder i Norsk kultur- altså på scenen, da Kor Arti’ digital fikk tid kjærkomment å få vist fram dette skoleråd. Han var sammen med Yrjan åpnet hele konferanseballet.

Kor Arti’ «gikk digitalt» i fjor, og dette tilbudet har blitt godt mottatt. Nettstedet korarti.no har vært oppe og gått siden årsskiftet, og besøkerne og brukerne er mange. Nettutgaven av det tradisjonsrike sangkurstilbudet Kor Arti’ gjør det via skolenes læringsplattformer mulig for både elever, lærere og foreldre å benytte tjenesten.

Det er mulig både for enkeltskoler og kommuner å tegne abonnement på Kor Arti’. Fra og med denne våren er Kor Arti’ for øvrig tilgjengelig som egen applika- sjon (app) i itslearning. stor interesse: Over 400 konferansedeltakere hadde muligheten til å bli bedre kjent med Kor Arti’ digital. Bård Hestnes (t.v.) og Yrjan Tangenes betjente standen. foto: privat tekst: egil hofsli

Kalenderbidrag ønskes nå! trondheim: Kulturskolekalenderen 2013 er allerede under planlegging, og juryen ser gjerne at det strømmer inn bidrag fra kulturskoleelever før skoleslutt i vår.

– Det vil være veldig kjærkomment for Prosjektlederen råder alle som skal foto- oss i juryen, og kanskje også praktisk for grafere originalkunst om å bruke ­stativ. lærerne som er viktige medhjelpere for Juryen får dessverre inn en del fotodoku- oss. For nå kan de dokumentere elev- mentasjon av tegninger og malerier som enes arbeider før de tar dem med hjem ikke har den skarpheten den burde ha. ved skoleslutt i vår, sier prosjektleder Fabiola Charry. – Men vi er svært takknemlige for den jobben mange kulturskolepedagoger Hun gjør oppmerksom på at ingen skal gjør for oss hva gjelder fotografering og sende inn originalarbeider, men digi- digital dokumentasjon. Det letter jury­ tale kopier av disse, enten per e-post til arbeidet veldig, sier Charry. [email protected] eller på cd til Norsk kulturskoleråd v/ Fabiola Bidragene som skannes skal helst være Charry, 7491 Trondheim. i A4-format og alle bidragene må ha en oppløsning på minst 300 DPI.

send bidrag! Bidrag til Kulturskolekalenderen Siste frist for kalenderbidrag for neste 2013 kan gjerne sendes inn nå. Dette bildet er laget kalender er 19. oktober. av Maria Justyna Stachon, Randaberg kulturskole. tekst: egil hofsli

:14 – Entreprenørskap skal løfte og styrke kulturskolen hamar: Dette entreprenørprosjektet er en videreforedling av kulturskolen som ressurssenter i kommunen. Satsing på entreprenørskap i kulturskolen kan være med å løfte frem kulturskolen og styrke virksomheten.

Det sier Stein Erik Hansen, fagsjef i Norsk kulturskoleråd og prosjektleder for pilotprosjektet med foreløpig arbeids- tittel «Entreprenørskap i kulturskolen».

– Målsetningen med prosjektet er å skape et grunnlag for hvordan man kan tenke entreprenørskap inn i kultur­ skolens virksomhet både i forhold til kulturskolens plass i samfunnet, kultur- skolen som organisasjon og aller viktigst i forhold til elevenes opplæring og invol- vering, sier Hansen.

Statlig støtte Det er hans kollega i Norsk kulturskole- råds fagseksjon; Lars Emil Johannessen, entreprenørskapssatsing: Foran: Sindre Sortland (t.v.) og Lars Emil Johannessen. som tok initiativet til prosjektet og førte Midten f.v: Lisbeth Wathne Svinø, Kristin Myrmæl, Oddrun Kvalheim, Irene Bjørnnes og Eldrid Andersen. en søknad om statlige midler i penna. – Bakerst: Stein Erik Hansen. Dette er det mest interessante prosjekt jeg har vært med på å utvikle i Norsk De representerer små og mellomstore Lisbeth Wathne Svinø er hentet inn kulturskoleråd. Mulighetene for spesielt kulturskoler, som prosjektet ønsker å som veileder i prosjektet, etter anbe- de mindre kommunene til å ta tak i dette henvende seg til. Det er viktig å designe faling av Norges musikkhøgskole, som er svært god og ikke minst overkomme- prosjekter som henvender seg til denne er en samarbeidspartner for Norsk lig, sier Johannessen som også er med i store gruppen, sier prosjektleder Stein kulturskole­råd i mange sammenhenger. prosjektledelsen. – Dette kan være med Erik Hansen. Wathne Svinø virker som coach, foreleser og hindre frafallet av elever i kultursko- og konsulent, og har mye kompetanse og len og føre til at flere vil finne veien til Prosjektlederen presiserer at entrepre- erfaring innen formidling. Hun har også skoleslaget. nørskap er ikke noe nytt i kulturskolen, ledererfaring fra næringslivet i tillegg til og at ønsket nå er å videreforedle kultur- musikkbakgrunn. Prosjektet fikk tildelt 600.000 kroner fra skolens virksomhet gjennom elementer Utdanningsdirektoratet for skoleåret hentet fra entreprenørskap. – Wathne Svinø vil gi individuell veiled- 2011-2012. Tre kommunale kultursko- ning til de aktuelle kulturskolene samt ler - i Kongsberg, Skjåk og Vaksdal - er Gjøre idé til handling delta på fellessamlingene, sier Hansen. med i piloten, som Norsk kulturskoleråd – Entreprenørskap handler om å gjøre håper skal videreføres i et treårig pro- en idé til handling og det dreier seg ofte Organisasjonen Ungt Entreprenørskap sjekt som vil involvere flere kommuner. om en produksjon i kulturskolesammen- (UE) blir holdt løpende orientert om For å få dette til søker Norsk kultursko- heng. Under første samling kom man hvordan prosjektet utvikler seg. UE er leråd om nye statlige midler for kom- frem til et verdigrunnlag for prosjektet: en ­ideell, landsomfattende organisa- mende skoleår. Eie, skape og dele er verdiene som skal sjon som i samspill med skoleverket, være styrende for prosjektgruppen og næringslivet og andre aktører jobber for Godt egnet for små og mellomstore drivende for prosjektet. Oversatt vil det å utvikle barn og ungdoms kreativitet, skoler si at man skal gå fra en idé ved bruk av skaperglede og tro på seg selv. Neste – De tre kulturskolene som er med hadde de estetiske fagene og få til en produk- samling i prosjektet finner sted i Vaksdal allerede startet med å integrere entre- sjon som for eksempel kan være en fore­ og Bergen 7.-8. juni. prenørskapstanken i sin virksomhet. stilling, sier Stein Erik Hansen. tekst: egil hofsli fotograf: annvei wathne svinø

:15 DRØMMESTIPENDEt 2012 Når nye høyder

trondheim: Aldri har det vært gjevere å motta et drømmestipend enn det er i år. For aldri har interessen for å nominere ­kandidater til Drømmestipendet vært større, og aldri har juryen hatt så krevende arbeid.

imponert juryleder: - Utrolig mange gode kandidater til ­Drømmestipendet 2012, sier juryleder Tine Thing Helseth (midten). Her sammen med prosjektleder Lars Emil Johannessen og assisterende ­prosjektleder Åste Selnæs Domaas.

For denne gangen var det drømme­aktig at Drømmestipendet skiller seg fra ren- «Drømmeforestillinger». Her har mange mange sterke nominasjoner. Nesten 500 dyrkete talentkonkurranser, ved at også nominerte fått vist fram sine kultur­ nominerte skulle vise seg å gi juryen utøvernes drømmer vektlegges. Det uttrykk. Dette har også vært gode ­krevende arbeid. For her var det fryde- viktigste vi gjør er å oppmuntre barn og ­arenaer for å synliggjøre kulturskolen og fullt mange kulturutøvere på høyt nivå, unge til å tro på seg selv og på at ingen- styrke dens omdømme. med herlige drømmer og med lyst til å ting er umulig, sier juryleder Tine Thing fortsette sin kunstneriske utvikling. Helseth. – Vi håper også kommuner i andre ­fylker ser verdien og viktigheten av å gjøre stas Ærefullt å bli nominert Hyggelig nok er juryleder Tines ord på sine nominerte i årene framover, – Det er enormt positivt at det ble rekord- om å gjøre stas på de nominerte tatt som de flotte kulturutøverne de er. Det mange nominasjoner. Vi må huske at alle på alvor. I fem fylker har Norsk kultur- kan aldri bli slik at alle nominerte kan de nominerte er vinnere, og fortjener skoleråds fylkesavdelinger - i samar- få ­stipend, men du verden hvor mange oppmerksomhet. Jeg liker det faktum beid med Norsk Tipping - gjennomført talentfulle og iherdige kulturutøvere med fine drømmer det er blant dem som nomineres, sier prosjektleder Lars Emil Johannessen.

Stipend til «Lilyhammer-Jonas» Rekordmange kommuner ­nominerte sandvika: Mikael Aksnes-Pehrson ­(bildet) er en Dette er niende gang Drømmestipendet blir utdelt i regi av Norsk kulturskole- ­veldig lykkelig mottaker­ av Drømmestipendet 2012. råd og Norsk Tipping. Igjen utdeles intet mindre enn én million kroner fordelt på Mikael Aksnes-Pehrson er både musiker og skuespiller, og 100 stipendmottakere. Hver av dem får har gjort det skarpt i begge roller. I vinter stiftet en million 10.000 kr - i tillegg til den verdifulle aner- tv-seere bekjentskap med Mikael da han spilte Jonas Haugli kjennelsen og synliggjøringen en slik til- i den stjernespekkete tv-serien «Lilyhammer» med Steven deling innebærer. Van Zandt i hovedrollen. Den bredt sammensatt og svært fag­ – Drømmen er å få muligheten til å fortsette å utvikle meg både innen musikk og kompetente juryen vurderte i år 497 teater, gjerne i en kombinasjon som musikkteater. Jeg setter skikkelig pris på å få nominerte kulturutøvere fra 290 kom- Drømmestipendet. Bare det å bli nominert var en stor ære, og Drømmestipendet­ muner, 23 flere kommuner enn i fjor. Og motiverer meg veldig til å jobbe målrettet slik at jeg en dag skal kunne leve av etter årets omlegging, der det er åpnet kunsten, sier Mikael. opp for at hver kommune kan fremme inntil seks kandidater hver, én i hver av Mer om Mikael og de øvrige stipendmottakerne på drommestipendet.no. seks kategorier, har juryens oppgave blitt langt mer omfattende. tekst: hege arstad foto: egil hofsli tekst og foto: egil hofsli

:16 DRØMMESTIPENDEt 2012

Drømmestipendet 2012 går til…

AKERSHUS/OSLO MØRE OG ROMSDAL stipend til…: Astri Eline Langmo Tømmervik, Vefsn. Oslo: Vivian Louise Tsui, musikk Hareid: Olav Egge Brandal, musikk Asker: Helena Elisabeth Klokkersund Byrt, Kristiansund: Gina Ranheim Bjerkan, teater Sauherad: Ingvild Skjeldal Waage, dans Molde: Else Gjerding, skapende skriving musikk Bærum: Mikael Aksnes-Pehrson, teater Rindal: Lone Lorgen, musikk Seljord: Svanhild Amdal Telnes, Bærum: Magnus Kloster Borka-Jensen, Ålesund: Anna Skorpen, dans skapende skriving visuell kunst Ålesund: Amalie Sofie Jensen, teater Enebakk: Torgeir Gran Fjereide, visuell kunst TROMS Rælingen: Espen Aas, musikk NORDLAND Harstad: Tobias Øymo Solbakk, Ski: Jenny Kristine Frøysa, musikk Fauske: Sebastian Tomas Siggerud, musikk Ullensaker: Markus Tangre, visuell kunst visuell kunst Målselv: Sondre Sætaberget, Vestby: Henrik Wiik, musikk Narvik: Ingrid Elisabeth Jerstad, dans musikk Ås: Karianne Hetland, skapende skriving Rana: Agnes Myrbakk, musikk Storfjord: Viktor Bomstad, musikk Vefsn: Astri Eline Langmo Tømmervik, dans Tromsø: Ida Johanne Hessen, dans AUST-AGDER Tromsø: Anna Vidje Thygesen, teater Froland: Nina Byttingsmyr, musikk NORD-TRØNDELAG Grimstad: Guro Elde Paulsen, dans Frosta: Daniel Arntzen med Filmcrew, VEST-AGDER Iveland: Marlen Hansen, musikk visuell kunst Audnedal: Enny Stulien Lauen, musikk Tvedestrand: Benjamin Guddal, musikk Levanger: Chapter 9, musikk Kristiansand: Christine Leer-Salvesen, teater Levanger: Kasper Quintanilla, visuell kunst Lindesnes: Tina Foss, musikk BUSKERUD Snåsa: The Clam, musikk Lyngdal: Death Anxiety, musikk Drammen: Julie H. Davidsen, musikk Steinkjer: Julia Sandra Erika Revdal, teater Mandal: Inga Marie Soteland, musikk Drammen: Simen Falck Evensen, Verdal: Hulda Vestvik, dans visuell kunst VESTFOLD Hurum: Hanna Loddengaard Folkestad, OPPLAND Hof: Kristine Bonstad, musikk visuell kunst Gjøvik: Stian Sopp, musikk Horten: Karoline Marie Berg, musikk Kongsberg: Martine Bæver Larsen, musikk Gran: Grazia Gonzales, skapende skriving Larvik: Ulrik Ravn Jensen, musikk Ringerike: Geir Strande Syrrist, musikk Lom: Vemund Olav Aukrust, musikk Nøtterøy: Hedvig Rosenvinge, musikk Nord-Fron: Synne Wahlquist Skurdal, musikk Sandefjord: Positiv fritid, annet FINNMARK Sør-Aurdal: Ola Øverby, musikk Alta: Gjermund Johansen, musikk Sør-Fron: Hans Kjorstad, musikk ØSTFOLD Berlevåg: Leif Bjarne Hammer, visuell kunst Vågå: Martin Steinum Brun, musikk Askim: Victor Aleksander Jankowski, musikk Vadsø: Jonas og Damene, musikk Øystre Slidre: Anita Langødegard, dans Eidsberg: Østre Linje Ungdomsteater, teater Hvaler: Karoline Trondsen, musikk HEDMARK ROGALAND Rakkestad: Carl-Jørgen Stensrud Bakke, Alvdal: Halvor Riset Granrud, annet Gjesdal: Erlend Auestad Danielsen, dans musikk Hamar: Simonette Norum, visuell kunst Hå: Solveig Bergersen, annet Spydeberg: Karianne Blekken Vangen, annet Kongsvinger: Emilie Sand, dans Stavanger: Frida Tharaldsen Skaftun, musikk Ringsaker: Kjellaug Kornstad, musikk Strand: Ruben Haukelid, musikk Tolga: Anna Pernille Erlien Ruud, musikk Time: Silje Ree, skapende skriving Drømmestipendet Trysil: Stine Bogsveen, musikk Time: Irene Nessa Bjørnevik, teater • Utdeles av Norsk kulturskoleråd og HORDALAND SOGN OG FJORDANE Norsk Tipping Bergen: Tomine Mikkeline Eide, musikk Askvoll: Anne Marie Russøy, musikk • Det deles ut 100 stipend à 10 000 kroner Bergen: Sindre Natvik, visuell kunst Førde: Synne Askevold, musikk • Stipendene utdeles til soloutøvere eller Bømlo: Arne Kvarven, musikk Gloppen: Torgrim Halse, musikk grupper Bømlo: Michal Wierzbinski, visuell kunst Luster: Norill Terese Norheim, musikk • Hver kommune kan levere inntil seks Fusa: Ingeborg Vangsnes, visuell kunst Årdal: Camilla Stefanski, dans nominasjoner, én i hver av kate­goriene Os: Mariann Herheim, musikk dans, musikk, skapende skriving, SØR-TRØNDELAG ­teater, visuell kunst og annet Hitra: Espen Brigham Solberg, musikk • Aldersgrense: Født i 1992 eller senere Midtre Gauldal: Martin Aasen, annet • De nominerte kan ikke ha etablert seg Oppdal: Christine Berge Rogstad, musikk som kunstnere Rissa: Kristian Løvland Haug, musikk • Tine Thing Helseth er juryleder for Skaun: Marianne Lauritsen, Drømmestipendet 2012 skapende skriving Trondheim: Truls Viel Dybvik, annet • 6. juni 2012 offentliggjøres hvem som Trondheim: Joakim Røbergshagen, musikk får Drømmestipendet 2012 • Drømmestipendet har egen TELEMARK ­hjemmeside: drommestipendet.no Kragerø: Martin Grønstad, musikk stipend til…: Hulda Vestvik, Verdal. Porsgrunn: Harot Andreas Yacoubian, musikk :fakta

:17 KOM! med farger til

flerkulturelt delprosjekt: Ole Hamres ”Fargespill”-konsept for nå sin østlandsavlegger i KOM! Øst. foto: fargespill.no

trondheim: KOM! Øst blir den mest fargerike KOM!-utgaven til nå. Det flerkulturelle­ ­kulturprosjektet Fargespill er allerede en del av kulturskoleutviklingsprosjektet i fem ­kommuner på Østlandet.

Alle detaljer rundt samarbeidet hver av dem stiller med minst én samar- Ragnhild Skille i Norsk kulturskole­råd. ­mellom multikunstneren Ole Hamre beidspartner fra egen kommune. Hun leder KOM! Øst i tospann med Torkel og hans Fargespill-konsept­ og Norsk Øien fra Norsk kulturskoleråd region øst. kulturskoleråds­ KOM! Øst er ennå ikke Det er Norsk kulturskoleråd sentralt helt i boks (viktig møte 4. juni, etter dette som sammen med Norsk kulturskoleråd På neste samling skal kommunene tids­skriftets deadline, red.anm.), men region øst arrangerer KOM! Øst. Regio- presentere sine behov, som et ledd i Fargespill blir utvilsomt en viktig del av nen dekker Akershus, Oslo og Østfold, og erfaringsutveksling. Hovedtema for KOM! Øst. 15 av deltakerkulturskolene er hjemme- den samlingen er dramaturgi, og Ingrid hørende her. I tillegg kommer tre skoler Forthun, regissør og teatersjef ved Agder Det er søkt om støtte til dette samar- fra Oppland. teater. beidsprosjektet i prosjektet hos både Utdanningsdirektoratet og Sparebank­ Neste nettverkssamling (nummer to av KOM!-programmet har fokus på kultur­ stiftelsen DNB, og når en i løp av seks) er stadig et stykke unna i tid; 24.- skolens kjernevirksomhet skal være ­sommeren trolig vet mer om hva som 26. oktober, men det jobbes godt i kom- med på å skape helhet i kultursatsingen eventuelt kommer derfra, så kan en munene også mellom samlingene. Innen for barn og unge i skole og lokalmiljø. også avklare hvor høy fargespillfaktoren 1. mai skulle alle kommunene levere Hovedmålet er å utvikle kultur­skolen til et i KOM! Øst blir. tiltaksplaner for hvordan de har tenkt kraftsentrum og et kunstfaglig ressurs­ å gjennomføre utviklingsarbeidet i sin senter i kommunen, med et ­kvali­ta­­tivt 18 kommuner - 4 fylker kommune. godt kunst- og kulturtilbud til sine elever. Det fjerde prosjektet i Norsk kultur­ skoleråds kulturskoleutviklingsprogram Varierte tiltaksplaner Det inngår også et eget lederprogram Kreativt oppvekstmiljø (KOM!) ble sjøsatt – Planene er varierte og spennende. - Gehørbasert ledelse - for kulturskole­ i Strömstad i januar, og omfatter i alt 18 Dette er såkalte førstegangsplaner, som lederne. kulturskoler fra fire østlandsfylker. Og skal utvikles underveis, sier prosjektleder­ tekst: egil hofsli

:18 Den gode sirkel trondheim: I Ungdommens kulturmønstring er en opptatt av at mønstringas tre ledd skal virke slike at en hele tida får bedre kvalitet i arrangementene både kommunalt, ­fylkeskommunalt og nasjonalt.

Derfor er «sluttproduktet»; UKM-Festi- som har deltatt i Ungdommens musikk- med filmskaper Hallvard Witzøe som valen - som arrangeres i Trondheim 23.- mesterskap. rosinen i pølsa. Han skal i en «filmbad»- 25. juni, - viktig for neste års kommunale samtale med Marit Bakken fra Midtnorsk og fylkeskommunale mønstringer. Disse gjestene spres utover i UKM-Fes- Filmsenter fortelle både om sin oscar- tivalens forestillinger og UKM ønsker at nominerte film «Tuba Atlantic» og sine Unge Arrangører disse skal få ta del i hele festivalmoroa, rødløper-erfaringer fra Hollywood. – Da tenker jeg i første rekke på som foregår på mange arenaer, inne og arrangør­skoleringskonseptet vårt; Unge ute, på land og i vann (les: Pirbadet). Andre som skal i sving med verkstedkurs Arrangør­er. Her får 35 ungdommer­ fra (kurstittel i parentes): Magnus Børmark fem fylker ansvar for både ­plan­legging Fra Hollywood til UKM (Livespilling og scenetrøkk), Marianne og gjennomføring av festkvelden i I tillegg til forestillinger og sosial moro, Meløy (Morsomme tekster for scene), Studenter­samfundet, med over 80 er verkstedkursene blitt en viktig del av Torch (Nymetallklinikk), frisørsalong­ scene­innslag og 30 filmframvisninger, UKM-Festivalen. Elisabeth Trøan Johan- kjeden H2 (Hår og makeup), Heidi Skjerve sier Torstein Siegel, daglig leder for sen er ansvarlig for denne biten, som (Sangteknikk og stemmebruk). ­Ungdommens kulkturmønstring (UKM). rommer ikke mindre enn et 30-talls verkstedkurs og artistmøtetilbud spredt Mye mer om UKM-Festivalen på – Noe voksenhjelp har de, men det er over tre festivalformiddager. nett­stedet ukm.no/festivalen. en stor oppgave ungdommene skal ­håndtere. Dette er andre året vi kjører Blant kursholdere og artister fins mange tekst: egil hofsli dette konseptet - og de involverte ung- dyktige og spennende bidragsytere. ­Trolig foto: niki mæhle / ukm norge dommene er med på et opplæringsløp som begynner på lokalmønstringa. I løpet av en femårsperiode skal ung­ dommer fra hele landet ha fått denne typen opplæring og erfaring, som UKM nyter godt av på kommune- og fylkesnivå i årene som kommer, sier Siegel.

Han er svært klar at det er på kommune- og fylkesnivå at UKM behøver å styrkes. Derfor gleder Siegel seg over at flertallet i Stortingets familie- og kulturkomité i sin innstilling til Stortingsmelding nr. 10, «Kultur, inkludering og deltaking», peker på at UKM mangler ressurser ute i kom- munene. – Dette gjør at jeg venter svært spent på statsbudsjettforslaget for 2013, sier Torstein Siegel.

Mange gjester fra flere nasjoner Over 550 ungdommer ventes til Trond- heim og UKM-Festivalen i sankthans- helga. De aller fleste har lagt veien om kommune- og fylkesmønstringene. Men her gjøres rom også for ­gjester «uten- fra». Det kommer artister fra UKMs søs- terorganisasjoner i Sverige og ­Finland, fra tilsvarende festivaler i ­Belgia og Malawi samt fra UKMs norske samar- fra molde: Joachim Bratseth i bandet Rebel fra inderøy: Torfinn Hofstad i duoen Torfinn og beidspartnere. Også klassiske utøvere ­Alliance. Edvard.

:19 Påmeldingsinnspurt for UMM

trondheim: Ennå er det mulig for unge klassiske musikere å melde seg på til noe som kan gi spennende, gode og nyttige erfaringer.

Ungdommens musikkmesterskap (UMM) holder påmeldingsdøra åpen til 15. juni.

UMM er et mesterskap i fremførelse av klassisk musikk for alle under 23 år. UMM arrangeres av Norsk kulturskole- råd og Norske Musikklæreres Lands- forbund. Dette er ellevte gang UMM arrangeres, og mesterskapet er inne i en spennende utvikling. Mer om dette på tampen av artikkelen.

I år er Ungdommens musikkmesterskap åpent for deltakere i kategoriene sang, stryk, gitar, duo og ensemble.

Mesterskapet består av to runder. Først et regionalt mesterskap der en kan kvali­ fisere seg til det nasjonale mesterskapet i Oslo. De aller beste fra de regionale mesterskapene får så muligheten til å delta i det nasjonale mesterskapet, som arrangeres i Oslo 23.-25. november. tomine stiller: Sangeren Tomine Mikkeline Eide fra Bergen deltok i UMM 2010 – med bravur. Der venter det gjeve konsertoppdrag og Nå prøver hun igjen. foto: privat andre premier til de aller ypperste der og da. I år blir det regionale mesterskap i prestasjon, hvor blant annet tekniske Det deles også ut inspirasjonspriser, ­følgende seks byer 20. oktober: Tromsø, ferdigheter, musikalsk uttrykk og stil- seks stipend à 10.000 kr, som utdeles Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristian- forståelse er en del av de kriterier som etter andre kriterier. Og Årets musiker sand og Oslo. danner grunnlaget for juryens endelige skal kåres, og denne får 50.000 kroner, helhetsvurdering. penger som i likhet med pengene som er Alle deltakerne vil få en skriftlig tilbake- inkludert i inspirasjonsprisene er gitt av melding på prestasjonen sin fra juryen. Å Mesterskap i utvikling Elisabeth og Knut Fures Stiftelse. konkurrere i musikk er en sammensatt UMM er et etablert og tradisjonsrikt ­mesterskap, men arrangørene tenker kontinuerlig på hvordan mesterskapet skal bli enda bedre som arrangement. I 2011 ble UMMs nasjonale mesterskap arrangert i tospann med NM for ­solister og ensembler, som Norges Musikkorps Forbund (NMF) står bak. Dette samar- Aktuell med rykende fersk samle-CD; «1979-2011» beidet skal videreføres på ­spennende vis i 2013. Bente Smaaviks karriere begynte i 1978 og punkbandet Per Kleppe & Skattesnytera’n og har fortsatt via band som Four Jets, Blonde on Blonde og Perfect Crime og fram til i dag, Men også i år blir det endringer i der Bente står på egne ben samt samarbeider med Joe Lynn ­avviklingen av det nasjonale mesterska- Turner og Jan Holberg Project. pet. Trolig avvikles hele den innledende De fleste av låtene på samle-CD-en har tidligere vært utgitt runden fredag. Så går et utvalg av del­ på ­enten vinyl eller cd. Men her er også sanger som aldri takerne videre til en mellomrunde lørdag før har blitt utgitt. En ­spennende innpakning med 16 siders hvor en ny jury skal avgjøre hvem som rockhistorie og 16 låter. skal videre til en «superfinale» søndag. CD-en kan kjøpes der det selges musikk eller bestilles via Følg med på nettstedet umm.no for opp- hjemmesiden bentesmaavik.com. daterte nyheter om dette i nær framtid.

tekst: egil hofsli :20 ­

Jeg er meget glad for at valgfagsordningen ­gjenoppstår. (…) Har så lærerne kompetanse til :kronikk å gjennomføre de nye valgfagene? (Kai Lennert Johansen)

Nytt fag - nye utfordringer

Ved skolestart høsten 2012 innføres igjen elever oppgir at de trives, færre skulker, Jeg er meget glad for at valgfags­ valgfag på ungdomstrinnet. Dette byr ­andelen av skolekonflikter har gått ned. ordningen gjenoppstår. Den har jeg stor på store utfordringer for kommunene, tro på, selv om enkelte forskere mener ­skolene og lærerne. Men vi har også tall fra Grunnskolens veien å gå er å konsentrere seg om informasjonssystem som sier at antall færre fag og bl.a. kutte ut musikkfaget. Utdanningsdirektoratet har bestemt at elever som får spesialundervisning har Samtidig ser jeg som nevnt store utfor­ det hele starter med åttende trinn denne økt med over 30 prosent de siste fem dringer både for kommunene, skolene høsten, og så fortsetter det suksessivt på årene. En sterkere forbindelse mel- og lærerne som skal bidra med egne niende og tiende trinn de etterfølgende lom ungdomsskole og samfunn/yrkesliv ressurser ut over dem som kommer år. I første omgang med åtte valgfag. har vært et krav fra mange hold. Mange som statlige tilskudd, og også i for- Gjennomsnittlig 1,5 klokketime i uka er elever vil ha behov for mer praktisk til- hold til det å planlegge og gjennomføre avsatt til valgfaget. For å få til dette vil rettelagt ungdomsskole, der de får prøvd under­visningen. Mitt hovedpoeng er at elevrådsarbeid som eget fag avvikles, sine praktiske evner i reelle arbeids­ valg­fagene - for å øke elevenes motiva- og det foreslås en reduksjon i alle fag situasjoner. sjon og mestring - må være mest mulig (unntatt matematikk og norsk) på to-tre ­praktiske, «letthåndterlige», være nært ­prosent. Skoleuka forlenges dessuten Det er ikke tvil om at Kunnskapsløftet fra knyttet til elevenes interesser og behov med en halv time. 2006 i stor grad har lagt vekt på teoretisk samt verden utom skolestua, og slik kunnskap. Det trenger ikke være noe galt skape større sammenheng mellom liv Hensikten med hele valgfagsordningen i seg selv, men da vet vi at det vil være og lære. Dette bør i sterkere grad gjen­ er at den skal føre til økt motivasjon og behov for at skolen også i større grad må speiles seg i planene. læring, og en skole som er mer spen- legge opp til en mer allsidig under­visning nende og morsommere. Men kanskje som ivaretar elevenes ulike evner, noe Har så lærerne kompetanse til å også mer krevende? Her gis rom for den kanskje ikke har lykkes med i til- ­gjennomføre de nye valgfagene? Andreas tverrfaglighet og muligheter for alders- strekkelig grad. Borud, leder i Elevorganisasjonen skriver blandete grupper. på nettstedet elev.no følgende: «Jeg tror Tid til valgfag skal tas også fra musikk- målet om å gjøre skoledagen mer prak- Det er positivt at vi har fått en egen faget, et fag som i utgangspunktet har tisk vil bli hindret av de nye valgfagene, stortings­melding om ungdomsskolen, og én uketime på hvert ungdomsskoletrinn. slik de er presentert nå.» Da er det en at det er avsatt bortimot 500 ­millioner Planen for faget har med Kunnskaps­ viktig jobb å gjøre i etterkant. Forhåpent- kroner til valgfagsordningen. Men det løftet på mange måter fått et teoretisk ligvis vil høringen gi gode råd. er mange problemstillinger knyttet til preg med kompetansemål mange lærere omleggingen. Det handler om økonomiske­ ikke skjønner, og ikke forholder seg til ressurser, om kompetanse og lærertett- i sin undervisning. Planene for de nye het, og ikke minst om hvordan skolene valgfagene er omfattende. Ett som er skal organisere de nye valg­fagene. Eva- nært opp til musikkfaget er faget produk­ lueringsordningen - karakterer eller ikke sjon fra sal og scene. I planutkastet er og hvordan - er også et sentralt spørsmål. alle muligheter åpne for at valgfaget skal være problembasert, produktorien- Forskningsinstitusjonen NOVA har i tert, deltakerstyrt osv., og at alle typer en undersøkelse avdekket at det er kunstarter kan trekkes inn i et tverrfaglig flere positive utviklingstrekk i lærings­ samarbeid. Faget skal være praktisk og miljøet ved norske ungdomsskoler. Flere individbasert. kronikør: kai lennert johansen dosent, musikkseksjonen ved Høgskolen i Nord-Trøndelag

:21 stellastatuetten: Laget av keramikkelever ved Elverum kulturskole.­ foto: ida westwang Braksuksess for kortfilmfestival

elverum: Skyhøy Hollywood-faktor da Elverum kulturskole inviterte til ­kortfilmfestivalen Filmadeus.

I løpet av den glamorøst Arbeidskrevende, lærerikt og statuetter. Ikke av oscartypen riktignok, innpakkete ­forestillingen ­morsomt i Elverum er det Stellastatuetten som 25. april ble det vist Filmadeus er et omfattende filmprosjekt gjelder. sju kortfilmer samt én som har involvert hele 200 kulturskole- musikkvideo. Samtlige av elever og samtlige av kulturskolens 21 – Alle elevene fortjente anerkjennelse for og med kulturskoleelever. lærere. I tillegg til kortfilmene i sjan- innsatsen, og alle filmprosjektene fikk grene dokumentar, animasjon og fiksjon, derfor sin velfortjente Stella, som var Med rød løper, og ankommende skue­ var det også lansering av musikkvideoen produsert av keramikkelevene. Ungdom- spillere og filmcrew i sin beste finstas, «Let’s Swing» med rockabillybandet Bul- mene som fikk overrakt priser, mottok blitsregn og prisutdeling, var Filmadeus let Proof. Mellom filmvisningene kunne dem på vegne av alle som hadde bidratt, bare et par superkjendiser à la Clooney publikum nyte musikalske innslag av sier Edblom. og Pitt unna en ekte Hollywood-premiere. kulturskoleelever, og etter forestillingen var det premierefest i Rådhuset. Kompetansebygging Filmfestivalen ble innledet med tre Filmadeus er finansiert av Elverum kom- parade­marsjer gjennom byen, anført Prosjektleder Anders Edblom er i likhet mune og Kunnskapsdepartementet. I av skolekorpsene Jømna/Heradsbygd,­ med Solberg storfornøyd med resultatet.­ følge Solberg startet arbeidet så snart ­Hernes samt Elverum barne- og ung- – Filmadeus har vært veldig arbeids­ det ble klart at Elverum kulturskole fikk domskorps. Opptogene endte ved krevende, lærerikt og morsomt. Bort- tildelt 550 000 kroner i statlige stimule- ­Elverum kulturhus hvor publikum kunne sett fra redigeringen, er det elevene som ringsmidler. hylle aktørene. Ordfører Erik Hanstad var har gjort absolutt alt: skrevet manus, selvskreven gjest og hadde på forhånd ­regi­s­­sert, stått bak kamera, funnet egnete – Musikkproduksjoner var allerede lyd- proklamert at Filmadeus definitivt var en locations, vært skuespillere og dansere, festet i musikklaboratoriet vårt, men vi «ordførerkjedeanledning». laget animasjonsfigurer, rekvisitter og behøvde ekstern komperanse til å gjen- filmmusikk. All musikk og alle lydeffekter nomføre andre deler av filmproduk­ – Vi har jobbet med dette i et års tid, og er spilt inn av musikkelevene, og dette blir sjonen. Vi kontaktet Østnorsk Filmsenter det var veldig tilfredsstillende å kunne det cd av etter hvert, sier Edblom. som så satte oss i kontakt med Trond konstatere at Filmadeus ble en ­suksess Morten Venaasen, sier rektor Anette både arrangørmessig og innholds­ Prisutdeling ­Solberg. messig, sier rektor Anette Solberg ved Som seg hør og bør på en filmfestival ble Elverum kulturskole. de førsteklasses aktørene hedret med Venaasen har jobbet mye Amandus­ festivalen og har god erfaring med ung- domsarbeid. Han kurset og veiledet både kulturskoleelever og ungdommer ved Elverum ungdomsskoles norskseksjon i manusskriving, og til slutt ble det gjen- nomført en konkurranse for å avgjøre hvilke manus som skulle filmatiseres.

Etter at manusene var i boks, ble Morten Hovland og Kristoffer Kumar hentet inn. Hovland jobbet med elevene i drama og fotodisiplinen, og satte dem inn i de ulike filmcrewjobbene som produsenter og regissører, mens Kumar jobbet med musikkvideoen til Bullet Proof og hadde med seg dans og dramaelever samt elever fra Alfarheim lille friteater.

på rød løper: Filmadeus hadde selvsagt rød løper å by sine filmstjerner.

:22 Braksuksess for kortfilmfestival

– Ungdommene fra friteateret har for øvrig vært med på det meste av skuespill sammen med dramaelevene. Ved å hente inn eksterne ressurspersoner har vi også bygd opp vår egen kompetanse. Anders Edblom har dessuten gjort en fantastisk jobb med redigeringen, sier Solberg.

Videreføring Prosjektet har hatt oppfølging av Nasjo- nalt senter for kunst og kultur i opp­ læringen.

fotovegg: Egen fotovegg må jo en ekte filmfestival også ha. – Senteret har vært veldig interesserte i hvordan vi har jobbet. De har også vært her og observert og laget rapport om prosessen, sier Solberg.

Med både utstyr og kompetanse på plass har Elverum kulturskole nå søkt Kunnskapsdepartementet om midler til videre­føring. – I første omgang ser vi for oss et sam- arbeid med Elverum ungdomsskole, der ungdomsskolens lærere bruker film som metode for innlæring av basisfag, mens kulturskolen stiller med utstyr og kompe­tanse i filmproduksjonen.

Stolte lærere proff konferansier: Odin Waage (t.h.) har filmerfaring fra spillefilmer, og gjorde godt arbeid som I tillegg til premieren 25. april var det satt ­konferansier. foto: ida westwang opp to skoleforestillinger. Til sammen var det i underkant av 1000 mennesker som fikk nyte fruktene av det ambisiøse film- prosjektet.

– Tilbakemeldingene var utelukkende positive både fra publikum og presse. Det er utrolig morsomt å få brukt de ulike delene av kulturskolen til å jobbe sammen mot et felles prosjekt. At lærerne sier at de er stolte av å jobbe ved Elverum kulturskole, varmer selvsagt et rektorhjerte, sier Anette Solberg.

tekst: hege arstad foto: randi undseth / østlendingen

kry rektor: Anette Solberg var imponert over elevenes filmkunster. foto: ida westwang

:23 jazz i fokus: Harald Juliussen og Marte Ruud Olsen i samspill på seminar. Svingende seminar hamar: 15 unge jazzmusikere i velklingende samspill. Sånn kan det også låte på seminar.

Iallfall når seminaret handler om jazz, – Alle utøverne holder godt og høyt musi- På konserten kvelden etter spilte så 15 og arrangeres av Hamar kulturskole, for kalsk nivå. Samtlige elever har ukentlig av seminardeltakerne med profesjonelt unge jazzpianister ved skolen. undervisning i jazzpiano hos vår egen akkompagnement bestående av bassist­ pianopedagog Torbjørn Knaus, sier ene Harald Juliussen, Morten Strypet Hamar kulturskole har også denne våren kultur­skolerektor Dag Eide ved Hamar og Eilert Kolberg og slagverkerne Niels arrangert jazzseminar for pianister. Et kulturskole. ­Jostein Hagen og Skjalg Lidsheim. seminar som dagen etter ble fulgt opp med en offentlig konsert i Hamar Teaters Tre basestasjoner Hver av elevene hadde forberedt ett lokaler i det gamle rådhuset. Seminaret Seminaret var som tidligere år lagt opp stykke og øvde på dette over en tre var både for passive og aktive deltakere, med tre basestasjoner: triospill, solo­ måneders periode. På seminardagen og til sammen 40 utøvere deltok. piano (jazz og blues) samt presentasjon fikk de innøvd stykket sitt i samspill, og av store mestre innen jazzen. på lørdagskonserten presenterte de så det klingende resultatet.

– Konserten er blitt en hyggelig tradi- sjon for et trofast publikum, og et fint mål å arbeide mot for elevene. At det ­arbeides seriøst og langsiktig er disse konsert­ene et utmerket eksempel på sier kulturskole­rektor Dag Eide.

tekst: egil hofsli foto: jens haugen

på seminar: Noen av deltakerne og instruktører på jazzseminaret i Hamar.

:24 Dodekafoni med løtenvri løten: Med tallet tolv som utgangspunkt kan det skapes både tolvtonemusikk, poesi, bildekunst og film. I Løten blir det digital forestilling av sånt.

Løten kulturskole gikk i vinter nye veier musikkpedagog ved Løten ­kulturskole, lærer og elev: Forfatter Widar Aspeli (t.v.) år og eksperimenterte seg fram til noe en tolvtonerekke som elevene spilte inn har hatt mye å lære bort til Løten kulturskoles som endte som en digital forestilling, i ulike fasonger og ­vendinger. I tillegg til ­litteraturelever, her representert ved Reidar med innslag av både litteratur, musikk, musikken og ­tekstene har noen elever ­Heggelund Wagner-Olafsen. kunst og film. Og alt under «vignetten» lagd filminnslag, mens kunstelevene tolv; tolv toner (dodekafoni), tolv bok­ ­jobbet med abstrakt uttrykk. staver, tolv ord, tolv deler osv. – Vi gjorde det hele til et samtids­musikk-/ brukte disse til å sy sammen alle bidrag – Vi endte opp en 30-40 minutters ­visning samtidskunstprosjekt. Dette ble noe til en digital forestilling. på lerretet i Løten kino, i slutten av mars, helt nytt for oss, men det har blitt et der det aller meste var spilt inn på for- godt resultat, synes vi, mye takket være Sandvik sier at Løten kulturskole nå hånd. Visningen ble vist både som skole­ lærere med riktig og variert kompetanse søker statlige stimuleringsmidler for å forestilling og åpen forestilling, sier for et slikt spesielt prosjekt, sier ­Sandvik. videreføre prosjektet. rektor Kjersti Sandvik ved Løten kultur- I så måte var muligens Ola Röndahl skole. ekstra nyttig denne gangen, som på kort tekst: egil hofsli tid lærte seg en rekke dataprogram og foto: kjersti sandvik Avslutning på litteraturprosjekt – Årsaken til at vi gjorde dette, var at vi ønsket å lage en avslutning på et littera- turprosjekt som er gjennomført som et samarbeid mellom kulturskolen og Den kulturelle skolesekken i Løten. Vi fikk 15.000 kroner fra Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen til dette prosjektet, etter en utlysning der Norsk kulturskoleråd valgte hvilke prosjekt som skulle støttes, sier Sandvik.

Og avslutningsprosjektet ble en skole- forestilling med kulturskoleelever fra ungdomstrinnet som muntlig framfører sin egen litteratur. Krydret med ganske mye annet. Men litt «sceneskrekk» holdt på å stanse hele prosjektet:

– Vi fikk produsert en kort forestilling for ett år siden, på cirka 20 minutter. Men i år så det dårlig ut, elever ville rett og slett ikke stå på scenen foran sine med- elever... Men vi fant en god løsning, synes vi selv, sier Sandvik.

Elevene synes nemlig det var ok at det ble gjort opptak av deres framførelser på for- inspirert: Kunst laget av visuell kunst- elever med utgangspunkt i tekstene. De leide inn kunstneren Børje hånd. Så komponerte; Johannes Skyberg, Sundbakken til å inspirere dem.

:25 Ser det store bildet

bodø: Etter lang fartstid i politikken er Kirsti Saxi vant til å trekke de lange ­linjene og se det store bildet. Det kommer godt med i jobben som leder for ­Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen.

– Om jeg ble overrasket? Nei, det var vel ta oppvasken. Mor nektet. Gutter skulle hun var med i Stortinget og vedtok rett til heller en konstatering av noe jeg visste ikke vaske kopper. Kanskje var det da det barnehage for alle barn. fra før. politiske engasjementet ble vekket. Like- stilling og barns rettigheter har nemlig – Grunnutdanningen min har nok formet Vi har spurt Kirsti Saxi om professor vært en av Saxis hjertesaker siden hun meg både som politiker og menneske. Anne Bamfords kartlegging av tilstanden meldte seg inn i Sosialistisk Ungdom i Barnehageplass til alle er noe jeg har innen kunst- og kulturfagene i Norge. 1972. jobbet for i hele mitt politiske liv. 30 år er Om de ripene i lakken som rapporten lang tid, men å sitte på Stortinget når det ­avdekket. Om grunnskolelærere som Barnehagekampen faktisk skjer, var selvsagt veldig spesielt. ikke har kompetanse til å undervise i De «Mad Men-aktige» tilstandene stop- Jeg kunne simpelthen ikke la være å ta de estetiske fagene. Om rektorer som pet imidlertid med fordelingen av husar- ordet da, sier Saxi leende. vegrer seg for å sette kultur på time­ beidet. planen. Om elever som synes fagene er Gapet for teoretiske og som kjeder seg. – Foreldrene mine var veldig opptatt av Saxi har gjort seg mange kulturskole­ at vi skulle bruke evnene våre og opp­ erfaringer både privat og gjennom jobb. – En viktig årsak til at dette, er at det ikke muntret oss til å ta utdanning. Etter gym- finnes krav til kompetanse for å under- naset dro jeg til Tromsø hvor jeg utdannet – Alle mine tre barn har vært elever ved vise i de estetiske fagene i barneskolen, meg til førskolelærer og spesialpedagog, Vadsø kulturskole, og jeg har hatt mye og da sier det seg selv at kvaliteten på forteller Saxi. å gjøre med kulturskolen både som undervisningen blir dårlig. Jeg tenker lokalpolitiker og da jeg jobbet på skole­ at det blir helt naturlig og nødvendig å Vi har kommet til 70-tallet. Desentra- kontoret i Vadsø fra 1987-1995. Det er knytte kulturskolen i enda større grad til lisering med utbygging av kommunale ingen tvil om at kulturskolen er veldig grunnskolen. Vi må videreutvikle kultur- tjenester er viktige stikkord, og Saxi ven- avhengig av kommuneøkonomi og poli- skolen som et lokalt ressurssenter og på der hjem til Vadsø. Deretter går det slag tiske prioriteringer. At alle kommuner er den måten styrke kvaliteten og øke foku- i slag. pålagt å ha et kulturskoletilbud samtidig set på de kreative fagene i grunnskolen, som skoleslaget ikke er en lovforankret sier Kirsti Saxi. – Jeg har jobbet i hele utdanningssekto- rettighet, det er betenkelig. Det er et gap ren; fra førskolelærer til barnehageleder, her, og jeg ser at det ville vært en fordel Selvutviklende i grunnskolen og videregående skole og med flere føringer for å gi kulturskolene Kirsti Saxi er født og oppvokst i Vadsø i som utdanningsdirektør i Finnmark. mer forutsigbarhet, ikke minst øko­ 1953. Nest eldst av fire søsken, og ei aktiv nomisk, sier Saxi. jente med. – Jeg tilhørte nok den første Saxi har også en lang politisk ­karriere for generasjonen som hadde flere organi- Sosialistisk Venstreparti. Som 28-åring Bodø-pilot serte fritidstilbud å velge blant. Jeg spilte ble hun valgt inn i kommunestyret i En av de tingene som kanskje overrasket gitar samt klarinett i skolekorps. Var Vadsø som yngste representant. To peri- Bamford mest, var at Norge ikke hadde med og startet revyer, var aktiv svømmer oder i kommunestyret ble etterfulgt av bedre koblinger mellom bedrifter, inno- og håndballspiller. At barn får mulighet tre perioder i fylkestinget hvor hun ble vasjon, kulturnæring, det frivillige og til å bruke seg selv på ulike arenaer tror valgt inn som fylkesvaraordfører i 2003. kulturskolen. jeg er veldig selvutviklende, sier Saxi. To år senere tok hun over som fylkesord- fører da Helga Pedersen ble fiskeri- og – Jeg er enig med Bamford. Kompe­ Da unge Saxi vokste opp var kjønns­rollene kystminister. Hun har vært første vara til tansen og ressursene er for fragmentert. temmelig definerte. For eksempel anså Stortinget i tre sammenhengende peri­ Det blir viktig å kartlegge alle ressurs­ hennes mor det som uhørt da Kirsti sa at oder. Full barnehagedekning har vært ene som finnes i nærmiljøet og skape nå var det jammen storebrorens tur til å en av hennes kampsaker fra 70-tallet, og arenaer for samhandling slik at de kan

:26 navn: Kirsti Saxi :portrettet alder: 58 utdanning: Førskolelærer, ­spesialpedagog yrke: Leder for Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen aktuell fordi: Tiltrådte som senterleder sist høst Vi må tenke helhetlig, se hele mennesket og legge til rette for at barn og unge får brukt sine kreative evner. :fakta (Kirsti Saxi )

dra nytte av hverandres kunnskap. I Bodø inngikk KS nylig en samarbeids- avtale med Universitetet i Nordland og Nordland fylkeskommune. Målsettingen er å styrke kvaliteten og øke fokuset på kunst og kultur innen opplæringen samt utarbeide konkrete tiltak på hvordan vi sammen kan bidra til kompetanseutvik- ling på tvers av fagfelt. Prosjektperioden skal vare frem til 2015, og i løpet av den tiden skal vi utvikle en nasjonal modell som kan spres til alle landets kommu- ner, sier Saxi.

Hele mennesket Saxi kommer fra stillingen som utdan- ningsdirektør hos Fylkesmannen i Finn- mark, og tiltrådte som leder for Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen i september i fjor. At hun har en lang poli- tisk karriere bak seg anser hun som en stor fordel.

– Som politiker måtte du være prag­ matisk og se det samfunnspolitiske ­perspektivet. Hvorfor er opplæringen innen kunst og kultur viktig?

Spørsmålet er åpenbart retorisk, og ­svaret kommer kjapt. – Jo, det bidrar til økt lærelyst og livskvalitet. En annen og viktig side er at vi trenger kreative og innovative mennesker. Med en skik- kelig ­satsing på kunst og kultur i opp- læringen vil vi også kunne skape nye arbeids­plasser i fremtiden.­ Vi må tenke helhetlig, se hele mennesket og legge til rette for at barn og unge får brukt sine kreative evner. Det handler om å trekke de lange linjene og se det store bildet, avslutter Kirsti Saxi. føringer trengs: – jeg ser at det ville vært en fordel med flere statlige føringer for å gi kulturskolene mer forutsigbarhet, ikke minst økonomisk, sier Kirsti Saxi. tekst: hege arstad foto: nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen

:27 Flerkulturelt samspill

kirkenes: Punktum for Kom i Fokus Finnmark ble satt med fagdager under vignetten Flerkulturelt samspill.

De siste fagdagene i kulturskole­ prosjektleder for Kom i Fokus Finnmark. påfyll og være pådriver for et kontinuerlig utviklingsprosjektet var lagt til Kirkenes Det prosjektlederansvaret har han delt ­utviklingsarbeid. siste apriluka, og i forlengelsen av pro- med Ingrid Almås fra Norsk kultur­ sjektets siste ledersamling samme sted. skoleråd sentralt. Samisk, russisk, britisk… Mer om samling til slutt i artikkelen. De siste fagdagene, som ble arrangert i Nå gjennomføres lokale produksjonene – Gjennom et variert faglig tilbud har Kirkenes, samla drøyt 50 deltakere. Disse rundt om i deltakerkommunene, og så er Kom i Fokus Finnmark hatt som mål fikk tilbud om fire ulike verkstedkurs. det treårige prosjektet ved veis ende. å skape en plattform av kunnskap til å Russiske Slava Bursev kurset i hiphop, stå på, i forhold til det å skape produk- britiske Peter Sutton i «Visuelt orkester», Kom i Fokus er et utviklingsprogram sjoner av, for og med barn og ungdom i mens Tone Åse kurset i improvisasjon for kulturskoler i samarbeid med skole­ lokalsamfunnene. I hvilken grad det har og komposisjon i samspill og Bente S. verket, barnehager eller annen kultur- lyktes, er selvsagt ikke lett å måle umid- Andersen, daglig leder og regissør ved og kunstvirksomhet i kommunen. Fokus delbart, sier Skårset, men mener å se Samovarteateret, ga deltakerne innblikk settes på å øke volum og sikre kvaliteten spor av suksess: i arbeidsmetoden det arbeides etter med på kulturopplevelser i lokalsamfunnet. Samovarongan, som er teaterelevene i Dette skal bidra til å utvikle kultur­skolen – Rapportene vi får fra produksjonsar- Kirkenes. til et kunst- og kulturfaglig ressurs­ beidet i kommunegruppene denne våren senter i kommunen. forteller oss at det fins vilje til å ta i bruk I fagdagene var det også inkludert kunst- ting en har lært, tenke nytt, tenke stort neriske opplevelser, med kabaretfore- Håper på varig virkning og tenke samhandling med andre - i tråd stillinga «Samenes aften - Odne lea du – Kom i Fokus Finnmark er gjennom- med ressurssentertenkningen. vuorru» med Siri Broch Johansen og ført etter planen, og mitt inntrykk er at ­Stamen Stantchev som tyngste innslag. deltakerne er veldig godt fornøyd, sier Skårset sier at utfordringen for Norsk Øystein Skårset, kulturskolekonsulent i kulturskoleråd Finnmark i årene tekst: egil hofsli Norsk kulturskoleråd Finnmark og lokal ­framover blir å følge opp med faglig foto: ingrid almås

loppa i mål: Rektor Siw Jensen ved Loppa kulturskole er storfornøyd med forestillinga «Tåkehavet» av og samenes aften: Siri Broch Johansen (bildet) og med Loppa kulturskole og Høgtun skole. ­Stamen Stantchev vartet opp med kabaretforestilling på siste fagdag i Kirkenes. foto: bent johansen

:28 Danset mot vår

ny instruktør I: Trine Onsøien (foran) er ny i instruktørteamet for Ut på golvet.

trondheim: Den er nærmest som et sikkert vårtegn å regne; Norsk kulturskoleråds Ut på ­golvet-kursturné.

I år ble turneen danset i gang i Molde 5. som syns dans er viktig for det sosiale De to nykommerne er Ina Dahl fra mars og danset sluttet ikke før i Bodø 10. ­miljøet, det psykiske miljøet og i det hele ­Namsos og Trine Onsøien fra Bjugn. mai. tatt for hode og hjerte, kropp og sjel, sier Begge er dansepedagoger i kulturskolen, ­Ragnhild Skille som er prosjektleder for og har mange års erfaring i å undervise Kursopplegget «Ut på golvet - dans og Ut på golvet sammen med Siri Singsaas. barn og unge på alle nivå - og i mange bevegelse 7» har gått sin runde landet forskjellige sjangre. rundt og innom åtte byer, og 300 kurs- Singsaas og Skille har begge lang farts- deltakere har fått svingt seg mens de tid som Ut på golvet-kursholdere. De Undervisningsmateriell knyttet til Ut på har lært seg mange nye trinn de i neste kurset også denne våren, men denne golvet-serien kan bestilles på omgang kan lære bort til barn og unge i gangen hadde de forsterket med to nye kulturskoleradet.no. både grunn- og kulturskole. kursholdere: – Det har vært både nødvendig og inspi- – Igjen har vi prøvd å få til en variasjon rerende å ha med to nye kursholdere og og mangfold i danseleker og danse­ dansere i utformingen av UPG 7; sier uttrykk som kan inspirere alle dere Skille. tekst og foto: egil hofsli

ny instruktør II: Ina Dahl (fremst) er ny i instruktørteamet for Ut på golvet. godt mottatt: God danseglede og stor læreiver på Ut på golvet-kursene i vår.

:29 Musikkfestival med kulturskolefokus

røros: Festivalen Vinterfestspill satser mye på å hente artister av internasjonalt format til Røros. Det utelukker ikke at festivalen ser verdien i nært samarbeid med regionens kulturskoler.

I flere år har festivalen samarbeidet med de ni kulturskolene i den såkalte Fjell­regionen om prosjektet Storveis underveis. Vinterfestspill har med dette ønsket å spisse sin målsetting om å nå målgruppa «musikkutøvende ungdom i fjellregionen», altså gjøre noe for unge utøvere av klassisk musikk.

I flere år har dette medført program- innslag i festivalen, der utvalgte ung- dommer har fått anledning til å spille sammen med festivalkunstnere og dess- uten møte dem for å få høste av deres erfaringer.

Pedagogisk fredag I år var opplegget litt annerledes. Elever inspirerende rørostur: Elever fra Tolga kulturskole sammen med sin rektor Berit Konstad Graftås. og lærere ved de ni kulturskolene fikk alle tilbud på en pakke inneholdende tre konserter under vignetten «Pedagogisk Plagge. Og på kjøpet fikk de gratis å bruke denne anledningen som en del fredag», Her inngikk konsertforedrag adgang til «Veien videre»-konserten med av den tiden de har til individuell til­ med Tor Espen Aspaas, Kavlikonsert tidligere kulturskoleelever fra regionen. pasning. Vi brukte lokale midler fra Den med unge talenter samt enten mester- kulturelle skolesekken på å delta. Det var klasse med cellisten Torleif Thedeén – Det deltok et tjuetalls ungdommer fra såpass vellykket at det er et sterkt ønske eller «Musikalsk moro» med Wolfgang Fjelllregionen på «Pedagogisk fredag». om å videreføre tiltaket, sier rektor Nils Her i Holtålen fikk vi godkjent fra ­skolen Graftås ved Holtålen kulturskole.

Konsert til inspirasjon Kulturskoleelevene lot seg også inspirere av å se tidligere, lokale kulturskoleele- vere utfolde seg - både som solister og i samspill - på «Veien videre»-­konserten i Storstuggu i Røros kulturhus. ­Utøverne som deltok der er alle i gang med musikkstudier.

De som var i aksjon var tverrfløytist Gina Ø. Gjelten (Alvdal), tangentinstrumen­ talist Hans Hulbækmo (Tolga), slag- verker Tollef Østvang (Os), cellist Siri Snortheim (Røros), vokalist Ane Lusie Kjeldsberg (Røros), felespiller Ingvild T. Blæsterdalen (Røros) og pianist Ingrid Grytbakk (Holtålen). Wolfgang Plagge var konsert­vert, og også et knippe andre musikere deltok. nyttig møte: Elever fra Holtålen kulturskole sammen med rørosmusikeren Tor Espen Aspaas (foran t.v.) og tekst: egil hofsli kulturskolerektor Nils Graftås. foto: bård hestnes

:30 Minneord om Johan Svendsen

Det var med sorg vi mottok beskjeden om Johan hadde god kunnskap om hva som Dessverre mistet Johan gradvis synet. at Johan Svendsen døde 17. mars i år. foregikk innen musikkfeltet landet over, Etter at siste synsrest var borte sluttet Med sin årelange erfaring som journalist og var aktivt med på å tilrettelegge for han i Norsk kulturskoleråd. Men hele innen kulturfeltet ble han en viktig brikke organisasjonens talentprosjekter som tiden, både mens han var sykemeldt og i organisasjonens arbeid for utviklingen tv-programmet «Godt musikkår» - som etter at han sluttet sitt virke som infor- av de norske kulturskolene. i mange år ble sendt på NRK1 første masjonsleder, har ansatte i Norsk kul- nyttårsdag - samt andre tv-prosjekter turskoleråds sentraladministrasjon hatt Noe av det første Johan tok fatt på da han som «Talentiaden», «Den internasjonale mye og god kontakt med Johan. Han var ble ansatt som informasjonsleder i Norsk talentscenen» m.fl. ofte innom kontoret, og flere ansatte var kulturskoleråd i 1996, var å bedre orga- flittig på besøk hjemme hos ham. Når nisasjonens informasjon om virksom- Som informasjonsleder hadde Johan et det ble arrangert julebord eller sommer- heten til landets medlemskommuner og nært forhold til omtrent alle ansatte i avslutning for ansatte i Norsk kultur- til storting og departement. Han utviklet Norsk kulturskoleråd. Han ble godt likt skoleråd, var det alltid naturlig å invitere NOMU-nytt fra å være organisasjonens av alle fordi han brydde seg om hver Johan og kona Svanhild. medlemsblad til å bli Kulturtrøkk; et enkelt. Han var omsorgsfull og hadde ­viktig tidsskrift for norsk kulturliv. alltid en slagferdig replikk på lager. Han Johan vil alltid bli savnet av tidligere skapte alltid munterhet rundt seg i de ­kolleger i Norsk kulturskoleråd. Johan hadde en måte å skrive på som fora han befant seg i. gjorde at mange synes det ble både artig Våre tanker går i dag til Johans kone og og interessant å lese stoff som i utgangs- Johan var en omgjengelig person. I ­sosiale deres to sønner; Mikal og Torbjørn. punktet kunne virke tungt og kjedelig. sammenhenger, enten det var personal- Ofte kunne han ha en humoristisk vri fester, jubileumsarrangement eller mer Vi lyser fred over Johan Svendsens som falt i smak hos leseren. private tilstelninger, var Johan alltid et minne. naturlig midtpunkt. Han bidro alltid med Som informasjonsleder ble Johan gode historier, egenskrevne sanger eller ­involvert i de fleste sidene av organisa- slående vitser. På organisasjonens årlige sjonens virksomhet. Han sørget for at arbeidsseminar, ga han daglig ut semina- organisasjonens utviklingsprosjekter ble ravisen El Gazetto, der han på en morsom tekst: oddvin vatlestad gjort kjent for medlemsskolene og for og ufarlig måte kunne karikere kjente (tidligere direktør i regionale og sentrale politikere. personer og ellers seminardeltakere. Norsk kulturskoleråd)

:31 Returadresse: Norsk kulturskoleråd 7491 Trondheim

:langs & tvers

Kom i mål i nord svanvik: Kulturskoleutviklingsprosjekt Kom i Fokus Finnmark er i inn- spurtsfasen, og denne våren synliggjøres det med mange produksjoner rundt om i finnmarkskommunene. Så også i Kirkenes, hvor Pasvik skole i samarbeid med Sør-Varanger kulturskole, skrivepedagog Rebekka Brox Liabø og sirkusartist Vegard Krane presenterte fore­stillingen «Kongens hjerte» på Pasvik folkehøgskole i april. Alle elevene ved Pasvik skole var delaktig i fore­ stillingen som var avslutningen av et prosjekt som har hatt som mål å styrke samarbeidet mellom grunnskole og kulturskole.­

Prisvinner med kulturskolebakgrunn sandnes: Trommeslager Ivar Myrset Asheim (18) som fikk den største potten da Sandnesprisen forleden ble utdelt, Musikk med teknikk begynte sin musikalske utdanning i kulturskolen. Han ble stjørdal: Det er ikke bare ved de aller største tildelt ikke mindre enn 50.000 kroner fra Sparebank 1 SR. ­kommunene og kulturskolene at det tenkes nytt Tre andre ungdommer - som i likhet med Myrset Asheim innen musikkfaget. Stjørdal kulturskole setter er elever ved Vågen videregående skole - fikk 15.000 kroner kommende høst musikkteknologi på time­ hver: Fløytist Ruth Elise Valland (18), slagverker Magnus planen, skriver Stjørdalens Blad. – Det er bare Røise Lygren (18), gitarist Thorbjørn Andre Bilstad Olsen et par skoler til i Trøndelag som har musikk­ (19), elektrisk gitar. teknologitilbud, sier rektor Truls Barnung, som får til dette nye tilbudet uten at det må tilføres ekstra ­ressurser til kulturskolen. Kursholder­ blir Ole Ivar Teigen. Ett stort felleskorps til NM rotnes: Rundt 70 musikanter fra de tre skolekorpsene i Nittedal og ­Hakadal går sammen om ett felleskorps i NM 23.-24. juni, melder varingen.no. ­Dirigenten i Søndrekorpset; Anne Marit Harbek, sier at det tidligere har vært gjennomført fellesprosjekt i kulturskolens regi. – Denne gangen hadde vi lyst til å gjøre noe bare med de tre korpsene, og da blir det altså NM i ­Larvik, sier hun. – Vi føler at besetningene i de tre korpsene utfyller hveran- dre på en veldig bra måte.

Fortsetter talentprogram innen teater oslo: Høsten 2011 startet Oslo musikk- og kulturskole (OMK) et eget talent- program for teaterelever i alderen 13-18 år. Talentprogrammet er et utvidet undervisningstilbud for spesielt interesserte og talentfulle elever, og det blir en ny runde kommende skoleår. Tilbudet er organisert av Oslo barne- og ungdomsteater i OMK og omfatter fire timers ukentlig undervisning.

Lærerne opptrådte for elevene drøbak: «Se, lytt og lær” var kanskje mottoet da lærerne ved Frogn ­kulturskole inviterte skolens elever til konsert. Lærerne fristet med et ­variert repertoar og la spesielt vekt på å framvise samspill og spilleglede. Konserten fant sted i flerbrukshallen på Dyrløkkeåsen i april.