Kongen Og Dronningen Av Norske Talkshow

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Kongen Og Dronningen Av Norske Talkshow KONGEN OG DRONNINGEN AV NORSKE TALKSHOW - EN SAMMENLIGNENDE ANALYSE AV SKAVLAN OG LINDMO Foto: NRK/Mette Randem Foto: NRK/Evy Andersen AV: LINDA CHRISTINE STRANDE Masteroppgave i medievitenskap Institutt for informasjons- og medievitenskap Universitetet i Bergen Våren 2013 Forord Det er mange som fortjener en takk for å ha hjulpet meg i arbeidet med denne masteroppgaven. Først og fremst vil jeg benytte anledningen til å takke min fantastiske veileder, Jostein Gripsrud. Med dine gode råd, din faglige kompetanse og, ikke minst, ditt upåklagelig gode humør har du ikke bare gjort arbeidet med oppgaven lettere, men også hyggeligere. Jeg er utrolig takknemlig for det. En stor takk vil jeg også rette til Fredrik Skavlan, Anne Lindmo og deres nære medarbeidere Marianne Torp Kierulf, Jan Petter Saltvedt og Stine Traaholt. Jeg setter veldig stor pris på at dere velvillig stilte opp til intervjuer. Jeg opplevde å bli utrolig godt tatt imot av dere, og fikk mange gode svar som har vært til stor nytte for meg i dette forskningsprosjektet. Jeg vil også takke mine kjære medstudenter som har sittet sammen med meg på rom 539. Vi døpte tidlig vårt kontorfellesskap GOE DAGA. Et navn som spesielt de siste, intense månedene har fremstått som mer og mer ironisk. Likevel er jeg sikkert på at vi, etter hvert når skuldrene senker seg, vil se tilbake på tiden som har vært med glede og savn. Vinterning og bråkebøter er begreper jeg alltid vil minnes med et smil om munnen. Sist, men ikke minst, vil jeg også rette en stor takk til familie og venner. Spesielt takk til verdens beste mamma og pappa. Takk for alle gangene dere ringte med en genuin spenning i stemmen for å høre hvordan det gikk på veiledning. Tusen takk for at dere alltid heier på meg i alt jeg gjør, det betyr utrolig mye for meg. Takk for at dere har orket å høre på min endeløse syting og mine selvmedlidende monologer de siste to månedene. Jeg lover at jeg aldri mer skal starte en samtale med: «E HATA LIVET MITT!». Linda Christine Strande Bergen, 15. 05. 2013 2 Innholdsfortegnelse Innledning ................................................................................................................................................ 3 «Kåte Fredrik» ..................................................................................................................................... 3 Tidligere forskning på feltet ................................................................................................................ 4 Kildemateriale ..................................................................................................................................... 5 Kapittel 1: Talkshowet ............................................................................................................................. 6 1.1 Talkshowet som genre .................................................................................................................. 6 1.2 Talkshowets appell ........................................................................................................................ 8 1.3 Programlederrollen ..................................................................................................................... 10 1.4 Offentlig intimitet ........................................................................................................................ 11 Kapittel 2: Metode................................................................................................................................. 17 2.1 Konversasjonsanalysens historie ................................................................................................. 17 2.2 Konversasjonsanalysen i praksis.................................................................................................. 18 2.3 Konversasjonsanalysen i et kjønnsperspektiv ............................................................................. 20 2.4 Kritikk av konversasjonsanalysen ................................................................................................ 23 2.5 Det journalistiske intervjuet ........................................................................................................ 24 2.6 Intervjuer med aktører ................................................................................................................ 29 2.7 Programutvalg ............................................................................................................................. 30 2.8 Presseoppslag .............................................................................................................................. 31 Kapittel 3: Tematikk............................................................................................................................... 33 3.1 Dramaturgi og struktur ............................................................................................................ 34 3.2 Skavlans strategiske bruk av kontraster .................................................................................. 36 3.3 Jakten på de gode historiene .................................................................................................. 41 3.4 Kaffeslabberas eller lørdagsfest? ............................................................................................ 43 3.5 Balanse mellom kultur og politikk ........................................................................................... 44 1 3.6 Reklame ................................................................................................................................... 45 Kapittel 4: Risikoatferd og spontanitet ................................................................................................. 48 4.1 Ulv i fåreklær? ......................................................................................................................... 48 4.2 Lindmos strategiske bruk av publikum .................................................................................... 59 4.3 «Et deilig lite triks» .................................................................................................................. 64 4.4 Humor ...................................................................................................................................... 66 Kapittel 5: Kjønn .................................................................................................................................... 69 5.1 Sammensetningen av gjester .................................................................................................. 69 5.2 Følelser og kjærlighet .............................................................................................................. 70 5.3 Storm i vannglass? ................................................................................................................... 74 5.4 Lindmo i et kjønnsperspektiv .................................................................................................. 78 Konklusjon ............................................................................................................................................. 82 Kilder...................................................................................................................................................... 87 Litteraturliste ..................................................................................................................................... 87 Avisartikler ......................................................................................................................................... 89 Internett ............................................................................................................................................ 90 Episoder ............................................................................................................................................. 90 Skavlan ........................................................................................................................................... 90 Lindmo ........................................................................................................................................... 91 Personlig kommunikasjon ................................................................................................................. 91 Vedlegg .............................................................................................................................................. 92 2 Innledning «Kåte Fredrik» I februar 2002 kastet Jon Hustad en brannfakkel mot Norges talkshowkonge, Fredrik Skavlan. I sin artikkel «Fredrik den kåte» sparte han ikke på kruttet, og totalslaktet Skavlans rolle som programleder i hans daværende talkshow, Først & Sist. Artikkelen ble publisert i tidsskriftet Samtiden, og var det man mer eller mindre kan karakterisere som et karakterdrap. Ingen får kvinnene vakrare, flørten meir intens og sexpreiket meir subtilt enn Fredrik Skavlan på Først og Sist. Rolla til kvinnene under 40 er å vere garnityr for Skavlan sjølv. Unge kvinner må få sleppe å fungere som sexobjekt for Skavlans ekspansive kåtskap (Hustad, 2002:107). Mediene snappet raskt opp artikkelen og det tok ikke lang tid før debatten var i full gang. Selv gikk Skavlan ut og fortalte at han ikke kjente seg igjen i kritikken. Han mente at Hustad tenkte «koffert», og at han på ingen måte reduserte kvinnelige gjester til sexobjekter (VG, 2002). Etter stormen i 2002 ble det stille, men det tok ikke mange år før debatten
Recommended publications
  • Issue MAY 31-JUNE / VOL
    1 LA WEEKLY | - J , | WWW. LAWEEKLY.COM ® The issue MAY 31-JUNE / VOL. 6, 2019 41 / 28 / NO. MAY LAWEEKLY.COM 2 WEEKLY WEEKLY LA | - J , | - J | .COM LAWEEKLY . WWW Welcome to the New Normal Experience life in the New Normal today. Present this page at any MedMen store to redeem this special offer. 10% off your purchase CA CA License A10-17-0000068-TEMP For one-time use only, redeemable until 06/30/19. Limit 1 per customer. Cannot be combined with any other offers. 3 LA WEEKLY | - J , | WWW. LAWEEKLY.COM SMpride.com empowerment, inclusivity and acceptance. inclusivity empowerment, celebrate the LGBTQ+ community, individuality, individuality, community, the LGBTQ+ celebrate A month-long series of events in Santa Monica to to Monica in Santa of events series A month-long June 1 - 30 4 L May 31 - June 6, 2019 // Vol. 41 // No. 28 // laweekly.com WEEKLY WEEKLY LA Contents | - J , | - J | .COM LAWEEKLY . WWW 13 GO LA...7 this week, including titanic blockbuster A survey and fashion show for out and Godzilla: King of Monsters. influential designer Rudi Gernreich, the avant-garde Ojai Music Festival, the MUSIC...25 FEMMEBIT Festival, and more to do and see Gay Pop artist Troye Sivan curates and in L.A. this week. performs at queer-friendly Go West Fest. BY BRETT CALLWOOD. FEATURE...13 Profiles of local LGBTQ figures from all walks of life leveraging their platforms to improve SoCal. BY MICHAEL COOPER. ADVERTISING EAT & DRINK...19 CLASSIFIED...30 Former boybander Lance Bass brings pride EDUCATION/EMPLOYMENT...31 BY MICHELE STUEVEN. to Rocco’s WeHo.
    [Show full text]
  • Creating Safe and Inclusive Spaces for Discussing Contro Versial Issues
    Creating safe and inclusive spaces for discussing contro- versial issues online Experiences and tools from the Thorvald Stoltenberg Seminar 2020 Creating safe and inclusive spaces for discussing controversial issues online Table of Contents Background ................................................. 03 Facilitation of online trainings .................... 05 Creating a safe and inclusive atmosphere ... 06 Discussing controversial issues in online trainings ........................................... 08 Activity: What are controversial issues and how do they make us feel? .................... 10 Activity: Circle of trust ................................. 14 Activity: World café ...................................... 16 Evaluating and reviewing ............................ 18 References ................................................... 20 2 The European Wergeland Centre Creating safe and inclusive spaces for discussing controversial issues online Background How do we create meaningful and inclusive The dialogical approach to conflict resolution meeting places when we cannot meet? What is very much in line with what Utøya is today: are useful tools and methods for discussing A place for people to meet, learn, exchange controversial issues online? Is it possible to find a experiences, discuss, agree and disagree. Utøya common ground when we barely meet each other has a long history of youth participation and physically? These were some of the questions the international solidarity. It also holds a strong place participants at the Thorvald
    [Show full text]
  • Anexo VIII: Declaraciones De Alto Nivel E Informes Que Apoyan Un Mundo Libre De Armas Nucleares
    APOYAR LA NO PROLIFERACIÓN Y EL DESARME NUCLEAR ANEXO VIII: Declaraciones de alto nivel e informes que apoyan un mundo libre de armas nucleares DeCLARACIONES Australia: Malcolm Fraser, Gustav Nossal, Barry Jones, Peter Gration, John Sanderson, Tilman Ruff.Imagine there’s no bomb,(Imaginar que no hay bombas) National Times, 8 de abril de 2009. Bélgica: Willy Claes, Guy Verhofstadt, Jean-Luc Dehaene, Louis Michel. Toward a Nuclear Weapons Free World, (Hacia un mundo libre de armas nucleares) De Standaard, 19 de febrero de 2010. Canadá: Jean Chrétien, Joe Clark, Ed Broadbent, Lloyd Axworthy. Toward a World Without Nuclear Weapons, (Hacia un mundo sin armas nucleares) The Globe and Mail, 25 de marzo de 2010. Francia: Alain Juppe, Michel Rocard, Alain Richard, Bernard Norlain. Global Nuclear Disarmament, the Only Means to Prevent Anarchic Proliferation (Desarme nuclear global, la única forma de prevenir la proliferación anárquica), Le Monde, 14 de octubre de 2009. Alemania: Helmut Schmidt, Richard von Weizsäcker, Egon Bahr, Hans-Dietrich Genscher. Toward a Nuclear-Free World: a German view(Hacia un mundo sin armas nucleares: un punto de vista alemán), International Herald Tribune, 9 de enero de 2009. Italia: Massimo D’Alema, Gianfranco Fini, Giorgio La Malfa, Arturo Parisi, Francesco Calogero. For a World Free of Nuclear Weapons(Por un un mundo libre de armas nucleares), Corriere della Sera, 24 de julio de 2008. Holanda: Ruud Lubbers, Max van der Stoel, Hans van Mierlo, Frits Korthals. Toward a Nuclear Weapons Free World, (Hacia un mundo libre de armas nucleares) De Standaard, 23 de noviembre de 2009. Noruega: Odvar Nordli, Gro Harlem Brundtland, Kåre Willoch, Kjell Magne Bondevik, Thorvald Stoltenberg.
    [Show full text]
  • Nordicom Information 40
    NORDICOM- INFORMATION NORDICOM Medie- och kommunikationsforskning i Norden INFORMATION Ge oss feedback! Give us feedback! 2018 nr 2 Berätta för oss vad du tycker – ge Tell us what you think – send us feedback via webbformulären: feedback via this online form: http://nordicom.gu.se/sv/feedback http://nordicom.gu.se/en/feedback | NORDEN årgång 40 INIFRÅN OCH UTIFRÅN THE NORDICS – FROM WITHIN AND WITHOUT Norden inifrån och utifrån Norden som språkfelleskap Norden i medier och kommunikation Hvem tillhører Norden? What’s Left of the Swedish Model? Minor and Major Differences Göteborgs universitet Box 713, SE 405 30 Göteborg Telefon +46 31 786 00 00 • Fax + 46 31 786 46 55 Interna gränsdragningar e-post [email protected] Jämförelser och referenspunkter www.nordicom.gu.se ISBN 978-91-88855-08-4 Redaktörer: Maarit Jaakkola & Catharina Bucht 9 789188 855084 > 2018 nr 2 | årgång 40 41 NORDICOM INFORMATION Medie- och kommunikationsforskning i Norden Redaktör • Editor • Tidskriften Nordicom-Information är en Maarit Jaakkola, PhD mötesplats för forskningen, politiken och medie- Nordicom, Göteborgs universitet, Sverige och kommunikationsbranschen. Tidskriften ges [email protected] ut två gånger per år på svenska, norska, danska Biträdande redaktör • Assistant Editor och engelska, både tryckt och i onlineversion. Catharina Bucht, M.A. Varje nytt nummer utgår från ett tema, och Nordicom, Sverige beroende på aktuellt ämne medverkar i varje nummer en mix av skribenter från de olika Layout nordiska länderna. Per Nilsson, Maarit Jaakkola Prenumeration • Subscription Nordicom-Information publiceras digitalt som Anne Claesson, Open Access på http://nordicom.gu.se/sv/ [email protected] publikationer/nordicom-information.
    [Show full text]
  • Amandavinnere 1985–2020 Den Norske Filmprisen Amanda Ble Utdelt for Første Gang I 1985
    Amandavinnere 1985–2020 Den norske filmprisen Amanda ble utdelt for første gang i 1985. Nedenfor finner du en fullstendig oversikt over alle som har mottatt heder og ære under tidligere års Amandaprisutdelinger. BESTE NORSKE KINOFILM: 2020 Barn, produsent Yngve Sæther, regi Dag Johan Haugerud 2019 Ut og stjæle hester, produsenter Turid Øversveen og Håkon Øverås, regi Hans Petter Moland 2018 Hva vil folk si, produsent Maria Ekerhovd for Mer Film, regi Iram Haq 2017 Kongens nei, produsenter Finn Gjerdrum og Stein B. Kvae for Paradox, regi Erik Poppe 2016 Bølgen, Produsenter Martin Sundland og Are Heidenstrøm for Fantefilm Fiksjon, regi Roar Uthaug 2015 Børning, produsert av John M. Jacobsen, Sveinung Golimo og Marcus Brodersen for Filmkameratene, regi Hallvard Bræin 2014 Tusen ganger godnatt, produsert av Finn Gjerdrum og Stein B. Kvae for Paradox, regi Erik Poppe 2013 Som du ser meg, produsent Yngve Sæther for Motlys, regi Dag Johan Haugerud 2012 Få meg på, for faen, produsent Brede Hovland og Sigve Endresen for Motlys, regi Jannicke Systad Jacobsen 2011 Kongen av Bastøy, produsent Karin Julsrud for 4 ½ 2010 Upperdog, produsenter Asle Vatn og Christian Fredrik Martin for Friland Film 2009 Max Manus, produsenter: John M. Jacobsen og Sveinung Golimo, Filmkameratene AS 2008 Mannen som elsket Yngve, produsent: Yngve Sæther, Motlys 2007 Reprise, regi: Joachim Trier, produsent: Karin Julsrud for 4 ½ 2006 Slipp Jimmy fri!, regi: Cristopher Nielsen, produsent Lars Andreas Hellebust for Storm Studio 2005 Hawaii Oslo, regi: Erik Poppe 2004 Buddy,
    [Show full text]
  • Report No. 15 (2008–2009) to the Storting
    Report No. 15 (2008–2009) to the Storting Interests, Responsibilities and Opportunities The main features of Norwegian foreign policy Table of contents Introduction. 7 5 The High North will continue Norwegian interests and globalisation . 8 to be of special importance The structure of the white paper . 9 to Norway . 49 5.1 Major changes in the High North Summary. 10 since the end of the Cold War. .. 49 5.2 The High North will continue to be Part I Challenges to Norwegian a major security policy challenge . 51 interests . .15 5.3 A greater role for the EU and the Northern Dimension . 52 1 Globalisation is broadening 5.4 International law issues . 53 Norwegian interests . 17 5.5 Cross-border and innovative 1.1 Globalisation and the state . 18 cooperation in the High North . 54 1.2 Globalisation is a challenge to 5.6 Increasing interest in the polar Norway . 18 areas and the Arctic Council . 55 1.3 Norway is becoming more closely involved in the global economy. 20 6 Europeanisation and Nordic 1.4 Norway’s broader interests . 22 cooperation . 57 6.1 The importance of the EU . 57 2 The downsides and 6.2 Further development of the EU . 59 counterforces of globalisation . 24 6.3 Europeanisation defines the 2.1 Globalisation includes and excludes 24 framework . 60 2.2 The new uncertainty of globalisation 6.4 Agreements and cooperation . 60 – new security policy challenges. 26 6.5 Fisheries policy. 63 2.3 Threats to Norway from global 6.6 Broad Nordic cooperation . 63 instability . 27 6.7 The Council of Europe and the OSCE .
    [Show full text]
  • 1 Nationaltheatret Årsmelding LEDER 1 2016
    Årsmelding 2016 Nationaltheatret Årsmelding 1 2016 FØRSTE AKT Innledning s. 4 Leder s. 12 Nøkkeltall s. 14 Sagt om teater i 2016 s. 16 Hvordan rapportere på kunst? s. 18 Hovedmål 1: Dristig og relevant s. 20 FØRSTE Hovedmål 2: Åpent og engasjerende s. 28 Hovedmål 3: Et moderne teaterhus s. 36 Hovedmål 4: Offensiv og profesjonell s. 44 Virksomhetsstyring og årsregnskap s. 54 Styrets beretning s. 56 Regnskap s. 61 Statistikk s. 72 AKT Revisors beretning s. 75 Pause med innlagt vendepunkt ANDRE AKT Å velge repertoar s. 4 Kunsten er å aldri hvile s. 6 Sterke kunstneriske lag s. 8 Ensemble s. 10 Utgitt av Nationaltheatret. Hovedscenen s. 12 Ansvarlig utgiver: Hanne Tømta. Ansvarlig redaktør: Ida Margreta Halvorsen. Redaktør: Øystein Hygen Christensen. I redaksjonen: Åsta Amfiscenen s. 20 Hoem Hagen, Monica Lindanger, Elisabeth Sødal, Tone Volla Tøstie, Christoffer Knudsen, Børge Skramestø, Christoffer Hjort. Layout: Gøril Johnstad Hansen. Trykk: 07 Printmedia AS. Opplag: 1250. Papir: Edixion Torshov s. 26 Malersalen s. 28 Foto: Øyvind Eide, Gisle Bjørneby, Marte Garmann, Unclimatechange, Caroline Reistad/Fritt Ord, Thomas Haugersveen/Statsministerens Andre scener og gjestespill s. 30 kontor, Lifescript, Fin Serck-Hanssen, Kjerand Nesvik, Ragnhild Lie, Silje Måseide, Aslaug Olette Klausen, Stortinget, Ingrid Pop, Miljøpartiet de grønne, Bernt Sønvisen (Arbeiderpartiet), Karstein Skogseth, Agnete Brun, Monica Lindanger, DARK Arkitekter, Gøril Johnstad Hansen, Spesial- og festforestillinger s. 34 Skjalg Bøhmer Vold, Sandvika skolerevy, Erik Berg, Stig Håvard Dirdal, Kim S. Falck-Jørgensen, Dag Jenssen, L-P Lorentz, Riksteatret, Mattis National Spesial s. 38 Herman Nyquist, Marianne Heske, Julian Marbach, Radovan Stasny, Freya Sif Hestnes, Eivor Eriksen, Åsta Hoem Hagen, Elisabeth Sødal, National Spesial for barn og unge s.
    [Show full text]
  • Årsmelding 2013
    ÅRSMELDING 2013 1 ÅRSMELDING 2013 ÅRSMELDING ÅRSMELDING ÅRSMELDING ÅRSMELDING Reisen til Brann på Vedtak i regjerin- julestjernen Hovedscenen. Det gen om at Kultur- begynner å brenne departementet Sommerteater på spilles for første 2012 Kirsten Flagstad Amerikansk kritiker- Nationaltheatret. gang. Forfatteren under forestillingen skal gjennomføre debuterer på ros i Washington. For første gang får er Sverre Brandt, Isfuglen. På scenen en KS1-utredning Nationaltheatret i Liv Ullmann regis- Nationaltheatrets publikum tilbud om teatrets økono- sto bla Wenche Foss (kvalitetssikring av rollen som Amfiscenen åpnes og Per Aabel, og konseptvalget) ved serer ved National- Hedda Gabler å se teater tidlig i misjef. Aase Bye Teatret skaffer seg Hanne Tømta tjenestepiken Nuri i med forestillin- salen var fullsatt. Stein Winge åpner Nationaltheatret i theatret for første spiller for et be- august, og Sørgeforestilling spilte den første igjen et fast orkes- ansettes som operaen Lavland av gen Beretning 9. oktober 1980 Alle kom heldigvis den første Ibsen- forbindelse med gang, og setter geistret amerikansk Forvandlingen av 1946 i forbindelse med Eugène D`Albert. Sonja. ter med 24 musike- 2008 andre kvinnelige opp Onkel Vanja 1990 festivalen. publikum under Franz Kafka trekker for et akademi av velberget ut, men rehabilitering og 8. august 2013 Henrik Ibsens død. re. Oslo kommune teatersjef i 2008. av Anton Tsjekhov 23. desember 1924 23. festivalen Nordic 4. juni offentliggjor- fulle hus i sommer- ga 125.000 kroner i Franz Kafka, en bygningen fikk modernisering av Ellen Horn var med et stjerne- Cool i Washington. de et enstemmig varmen. monolog med Arne omfattende skader. teatret i et femtiårs- 26. februar 2013 Bjørn Bjørnson, støtte mot at orkes- første kvinne ut i Bang-Hansen.
    [Show full text]
  • Integreringsretorikken I Arbeiderpartiet
    Integreringsretorikken i Arbeiderpartiet Det nye norske vi Sjur Aaserud Masteroppgave ved institutt for lingvistiske og nordiske studier UNIVERSITETET I OSLO 14/11- 2014 Sammendrag Målet for denne oppgaven er å se på integreringsretorikken til Arbeiderpartiet. Jeg har brukt diskursmodellen til Fairclough for å belyse de ulike sidene av politiske tekster. Denne oppgaven er tredelt. En del er viet de sosiokulturelle arenaene for politiske tekster, den andre er viet den diskursive praksisen innenfor Arbeiderpartiet og det tredje segmentet er viet en teksthermenautisk analyse av Mangfold og muligheter. Forord Det er mange som skal takkes når regnskapet over nesten et og et halv år med masteroppgavejobbing skal gjøres opp. Først og fremst er det mange i selve Arbeiderpartiet jeg må takke: Kristine Kallset, Lise Christoffersen, Jonas Gahr Støre og Håkon Haugli. Min veileder i dette arbeidet har på tross av en ufattelig arbeidsmengde alltid funnet tid til meg og brutt illusjoner, sparket meg i gang og fått fokus på det som skulle bli den røde tråden i arbeidet. Takk Kjell Lars Berge! Ellers vil jeg takke Sindre Bangstad for interessante diskusjoner. Og som alltid min våpendrager Sofus Kjeka som alltid er der for gode diskusjoner. Og sist, men aller viktigst, min kjære Pil som mer eller mindre opprettholdt ”vårt lille vi” i en relativt monoman tilværelse. Innhold SAMMENDRAG ............................................................................................................................. 2 FORORD ..........................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Langues, Accents, Prénoms & Noms De Famille
    Les Secrets de la Septième Mer LLaanngguueess,, aacccceennttss,, pprréénnoommss && nnoommss ddee ffaammiillllee Il y a dans les Secrets de la Septième Mer une grande quantité de langues et encore plus d’accents. Paru dans divers supplément et sur le site d’AEG (pour les accents avaloniens), je vous les regroupe ici en une aide de jeu complète. D’ailleurs, à mon avis, il convient de les traiter à part des avantages, car ces langues peuvent être apprises après la création du personnage en dépensant des XP contrairement aux autres avantages. TTaabbllee ddeess mmaattiièèrreess Les différentes langues 3 Yilan-baraji 5 Les langues antiques 3 Les langues du Cathay 5 Théan 3 Han hua 5 Acragan 3 Khimal 5 Alto-Oguz 3 Koryo 6 Cymrique 3 Lanna 6 Haut Eisenör 3 Tashil 6 Teodoran 3 Tiakhar 6 Vieux Fidheli 3 Xian Bei 6 Les langues de Théah 4 Les langues de l’Archipel de Minuit 6 Avalonien 4 Erego 6 Castillian 4 Kanu 6 Eisenör 4 My’ar’pa 6 Montaginois 4 Taran 6 Ussuran 4 Urub 6 Vendelar 4 Les langues des autres continents 6 Vodacci 4 Les langages et codes secrets des différentes Les langues orphelines ussuranes 4 organisations de Théah 7 Fidheli 4 Alphabet des Croix Noires 7 Kosar 4 Assertions 7 Les langues de l’Empire du Croissant 5 Lieux 7 Aldiz-baraji 5 Heures 7 Atlar-baraji 5 Ponctuation et modificateurs 7 Jadur-baraji 5 Le code des pierres 7 Kurta-baraji 5 Le langage des paupières 7 Ruzgar-baraji 5 Le langage des “i“ 8 Tikaret-baraji 5 Le code de la Rose 8 Tikat-baraji 5 Le code 8 Tirala-baraji 5 Les Poignées de mains 8 1 Langues, accents, noms
    [Show full text]
  • Masteroppgave-Anderson.Pdf (1.632Mb)
    Til den lesende Forord Det skal være sagt at den som bruker tid på å analysere humor tydeligvis selv må ha en manglende sans for humor. Sant er det i hvert fall at opplevelsen av å studere humoristiske uttrykk er noe ganske annet enn å konsumere slikt for atspredelse. Så også opplevelsen av nyhetsjournalistikk som ses gjennom et skarpere analytisk prisme i en sådan sammenheng. Om ikke alt har vært en fryd i denne prosessen, har fenomenet vært et berikende studie verdt. Takk til Gud og hver mann - og ikke mindre hver kvinne - som har inspirert og oppmuntret underveis i en lang, utfordrende, og lærerik skriveprosess. En spesiell takk til min veileder Marit Bakke som hele tiden har vist stor tro på prosjektet. Også takk til Leif Ove Larsen, og Åsmund Sjursen for nyttige innspill, Petter Gundersen for hjelp med forside, og Kristin Sande for korrekturlesing. Trekløveret Åge, Morten, og Øystein får også trykksverte for mye moro. Bergen 15. februar 2005 Johnny Anderson 1 Innhold 1. INTRODUKSJON ...................................................................................................................................... 4 1.1 POLITIKER I HARDT VÆR: JAGLANDSAKEN ............................................................................................... 5 1.2 FJÆR TIL BESVÆR: ET AKTUELT MØTE...................................................................................................... 6 1.3 SPESIFISERING AV PROBLEMSTILLING....................................................................................................... 8
    [Show full text]
  • Does the Nordic Region Speak with a FORKED Tongue?
    Does the Nordic Region Speak with a FORKED Tongue? The Queen of Denmark, the Government Minister and others give their views on the Nordic language community KARIN ARVIDSSON Does the Nordic Region Speak with a FORKED Tongue? The Queen of Denmark, the Government Minister and others give their views on the Nordic language community NORD: 2012:008 ISBN: 978-92-893-2404-5 DOI: http://dx.doi.org/10.6027/Nord2012-008 Author: Karin Arvidsson Editor: Jesper Schou-Knudsen Research and editing: Arvidsson Kultur & Kommunikation AB Translation: Leslie Walke (Translation of Bodil Aurstad’s article by Anne-Margaret Bressendorff) Photography: Johannes Jansson (Photo of Fredrik Lindström by Magnus Fröderberg) Design: Mar Mar Co. Print: Scanprint A/S, Viby Edition of 1000 Printed in Denmark Nordic Council Nordic Council of Ministers Ved Stranden 18 Ved Stranden 18 DK-1061 Copenhagen K DK-1061 Copenhagen K Phone (+45) 3396 0200 Phone (+45) 3396 0400 www.norden.org The Nordic Co-operation Nordic co-operation is one of the world’s most extensive forms of regional collaboration, involving Denmark, Finland, Iceland, Norway, Sweden, and the Faroe Islands, Greenland, and Åland. Nordic co-operation has firm traditions in politics, the economy, and culture. It plays an important role in European and international collaboration, and aims at creating a strong Nordic community in a strong Europe. Nordic co-operation seeks to safeguard Nordic and regional interests and principles in the global community. Common Nordic values help the region solidify its position as one of the world’s most innovative and competitive. Does the Nordic Region Speak with a FORKED Tongue? The Queen of Denmark, the Government Minister and others give their views on the Nordic language community KARIN ARVIDSSON Preface Languages in the Nordic Region 13 Fredrik Lindström Language researcher, comedian and and presenter on Swedish television.
    [Show full text]