Integreringsretorikken I Arbeiderpartiet
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Integreringsretorikken i Arbeiderpartiet Det nye norske vi Sjur Aaserud Masteroppgave ved institutt for lingvistiske og nordiske studier UNIVERSITETET I OSLO 14/11- 2014 Sammendrag Målet for denne oppgaven er å se på integreringsretorikken til Arbeiderpartiet. Jeg har brukt diskursmodellen til Fairclough for å belyse de ulike sidene av politiske tekster. Denne oppgaven er tredelt. En del er viet de sosiokulturelle arenaene for politiske tekster, den andre er viet den diskursive praksisen innenfor Arbeiderpartiet og det tredje segmentet er viet en teksthermenautisk analyse av Mangfold og muligheter. Forord Det er mange som skal takkes når regnskapet over nesten et og et halv år med masteroppgavejobbing skal gjøres opp. Først og fremst er det mange i selve Arbeiderpartiet jeg må takke: Kristine Kallset, Lise Christoffersen, Jonas Gahr Støre og Håkon Haugli. Min veileder i dette arbeidet har på tross av en ufattelig arbeidsmengde alltid funnet tid til meg og brutt illusjoner, sparket meg i gang og fått fokus på det som skulle bli den røde tråden i arbeidet. Takk Kjell Lars Berge! Ellers vil jeg takke Sindre Bangstad for interessante diskusjoner. Og som alltid min våpendrager Sofus Kjeka som alltid er der for gode diskusjoner. Og sist, men aller viktigst, min kjære Pil som mer eller mindre opprettholdt ”vårt lille vi” i en relativt monoman tilværelse. Innhold SAMMENDRAG ............................................................................................................................. 2 FORORD ........................................................................................................................................... 2 INNLEDNING .................................................................................................................................. 4 VALG AV OPPGAVE OG AV PARTI ...................................................................................... 5 POLITISK RETORIKK ................................................................................................................ 5 FORSKJELL PÅ INNVANDRINGSPOLITIKK OG INTEGRERINGSPOLITIKK .... 7 TEORETISK RAMMEVERK MED ELEMENTER FRA KRITISK DISKURSANALYSE 8 DISKURSBEGREPET ................................................................................................................... 8 DISKURSANALYTISKE MODELLER .................................................................................... 9 SOSIOKULTURELL PRAKSIS: ARENAENE FOR POLITISK RETORIKK. ........... 11 DISKURSIV PRAKSIS: PRODUKSJON, DISTRIBUSJON OG KONSUMPSJON AV TEKSTER LAGET AV ARBEIDERPARTIET ..................................................................... 26 EN NY DAGSORDEN FOR INTEGRERING ....................................................................... 35 SELVREFERANSE ...................................................................................................................... 45 BRUK AV KONKRETE EKSEMPLER FOR Å FORTELLE ET NARRATIV ............ 46 SYN PÅ MER SAMMENSATT BEFOLKNING ................................................................... 48 OM Å VISE TIL PARALLELLER I ARBEIDERPARTIETS SAMFUNNSOPPDRAG51 DELTAKELSE SOM EN AV NØKLENE ............................................................................... 52 ”DET NYE NORSKE VI” MÅ SNAKKE SAMME SPRÅK .............................................. 56 UTDANNING ................................................................................................................................. 58 FRA DET GENERELLE TIL DET KONKRETE TILTAK ............................................... 60 FRA ”DET NORSKE HUS” TIL DEN INTEGRERINGSPOLITISKE SAMFUNNSBYGGINGEN. ........................................................................................................ 61 BEGRENSE HØYREPOPULISTISKE TENDENSER ........................................................ 62 MODELLESER ................................................................................................................................. 63 KONKLUSJON ................................................................................................................................. 64 KILDER: ......................................................................................................................................... 70 Innledning Norge har blitt et flerkulturelt samfunn. Den påstanden er udiskutabel. Befolkningsandelen som utgjøres av mennesker med innvandrerbakgrunn er stigende og en av grunnene til at Norge er en nasjon i vekst. Integrering har blitt et nærmest uendelig stort begrep som ofte knyttes til hva som er lite velfungerende i samfunnet vårt. Temaet for denne oppgaven er integreringsretorikken til Arbeiderpartiet. Altså det språklige budskapet partiet kommuniserer knyttet til et område i politikken med mange utfordringer og sterke meninger. I tråd med økt mediefokus og kulturkonflikter, så har offentligheten markant blitt mer opptatt av innvandringsrelaterte temaer. Det har vært en markant dreining mot mer og mer oppmerksomhet i media. Fra å være marginale saker bare et fåtall av befolkningen har meninger om til å bli noe de aller fleste har måttet forholde seg til og mene noe om. Til sammenligning så var det i 1960 2536 personer som var født i Afrika, Asia eller Sør- Amerika (0,07 %) og i 2012 var det 10 % av befolkningen som var innvandrere eller hadde foreldre som var det (Halvorsen, Stjernøy og Øverbye 2010: 47). Integreringsproblematikken kan sies å ha nådd nye høyder etter sommeren 2014. Terrorberedskap, Syriafarere og ekstrem- Islam: verden har trengt eller sprengt seg inn i lille Norge. Dette har etter hvert de politiske partiene også måtte ta konsekvensene av og produsere en politikk som dekker den nye tids temaer. Planer for beredskap, søskenekteskap, kjønnslemlestelse og et for vårt synspunkt datert kvinnesyn. Kulturkonfliktene har etterhvert blitt mange og en kan spørre seg om det negative fokuset overtar helt i media? Om førstesider er med på å bygge opp innvandringsstereotypier og fremprovosere fordommer om ”det nye Norge”? Alle interessante problemstillinger som hadde vært spennende å undersøke, men denne oppgaven tar for seg politikkens svar på debatten. Da forstått som den politiske integreringsretorikken til Arbeiderpartiet. Gjennom utbygging av menneskerettigheter, opprettelsen av det frie arbeidsmarked via EU og økende uro i utsatte deler av verden har Norge fått inn nye grupper av innvandrere. De nye innvandringsbølgene skulle bli kimen til det multikulturelle Norge vi ser i dag. Jeg ønsker å se på hvordan integreringsretorikken under den nylig avgåtte leder Jens Stoltenberg var. Hvordan hans administrasjon løste den nye tids utfordringer med retorikk: Medias fokus på kulturkonflikter, frafallet i videregående skoler blant innvandrergutter, rasisme og skjevheter i arbeidsmarkedet for å nevne noen. Hvordan har Arbeiderpartiet svart rent retorisk på dette? I denne oppgaven spør jeg meg hva går integreringsretorikken til Arbeiderpartiet ut på? Valg av oppgave og av parti Skal en se på et parti i norsk etterkrigshistorie som har hatt utøvende makt og innflytelse på faktiske samfunnsforhold, så er det Arbeiderpartiet. De har sittet lengst i regjerning og vært toneangivende i politikken og i samfunnsdebatten. Allikevel er det et område som andre partier har frontet mer så er det innvandring og integrering. Selv om Arbeiderpartiet var med å ta debatten på stortinget allerede i 1971 og den situasjonen som oppstod da de første bølgene av den nye innvandringsbølgene kom. Dette har tradisjonelt vært et politisk område Fremskrittspartiet har frontet med et ønske om en restriktiv behandling av innvandrere. Lokalvalget i 1987 skulle bli valget der innvandring ble innført som et stort tema og dette førte til markant fremgang for det unge partiet Fremskrittspartiet. Partiet må sies å ha vært og fortsetter å være det av de mest markant innvandringskritiske partiet vi i har i Norge. Sejersted (2005) mener at Frp ved valget i 1987 ”(…) red på den tiltagende misnøye over innvandringen (…)”. Innenfor samfunnsdiskusjonen så har integrering og innvandring blitt mye problematisert og dette har ført til at det har vært tematikker som har vært vanskelige å ta politiske diskusjoner om. Jeg startet dette prosjektet med et ønske om å finne ut hvilken politikk Arbeiderpartiet mener en må møte integreringstematikken med. Politisk retorikk ”Politisk retorikk” er en ordkonstellasjon som har sine etymologiske røtter i antikken. Rhetor betyr på gresk ”taleren” og ble brukt om en som talte offentlig i Athen på 400- og 300-tallet etter vår moderne tidsoppfatning på torg og i rettsal (Andersen 2001: 11). Politikk kommer av politikos og betyr ”det som vedkommer byen, staten” avledet av det greske ordet polis som betyr ”borgersamfunn, by/stat” og betød sannsynlig ”festning” (De Caprona 2013:1042). Naturlig nok så blir en fusjon av disse begrepene en som taler på veiene av staten og statens styre. Selv om dette blir en nokså løs etymologisk kobling av to gamle begreper, så er nok en vanlig forståelse av begrepet rett og slett ”politikertale” eller politisk sjargong som: ”bevilge penger til..”, ”møte morgendagens samfunn med robuste løsninger” og ”i henhold til forskrifter”. Retorikeren Georg Johannessen sier: ”Den politiske talen retter seg alltid mot fremtid. Den kan nevne fortiden og nåtiden, men er i bunn og grunn en tale som handler om: Hva skal vi gjøre nå? Den er alltid preget av agoni. Det betyr fiendskap. Det skal alltid ligge et element av noe man kjemper mot. Og noe man kjemper for1” Politisk retorikk kan da