DOCSLIB.ORG

Masteroppgave-Anderson.Pdf (1.632Mb)

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Masteroppgave-Anderson.Pdf (1.632Mb) Til den lesende Forord Det skal være sagt at den som bruker tid på å analysere humor tydeligvis selv må ha en manglende sans for humor. Sant er det i hvert fall at opplevelsen av å studere humoristiske uttrykk er noe ganske annet enn å konsumere slikt for atspredelse. Så også opplevelsen av nyhetsjournalistikk som ses gjennom et skarpere analytisk prisme i en sådan sammenheng. Om ikke alt har vært en fryd i denne prosessen, har fenomenet vært et berikende studie verdt. Takk til Gud og hver mann - og ikke mindre hver kvinne - som har inspirert og oppmuntret underveis i en lang, utfordrende, og lærerik skriveprosess. En spesiell takk til min veileder Marit Bakke som hele tiden har vist stor tro på prosjektet. Også takk til Leif Ove Larsen, og Åsmund Sjursen for nyttige innspill, Petter Gundersen for hjelp med forside, og Kristin Sande for korrekturlesing. Trekløveret Åge, Morten, og Øystein får også trykksverte for mye moro. Bergen 15. februar 2005 Johnny Anderson 1 Innhold 1. INTRODUKSJON ...................................................................................................................................... 4 1.1 POLITIKER I HARDT VÆR: JAGLANDSAKEN ............................................................................................... 5 1.2 FJÆR TIL BESVÆR: ET AKTUELT MØTE...................................................................................................... 6 1.3 SPESIFISERING AV PROBLEMSTILLING....................................................................................................... 8 Tilnærming og fremgangsmåte............................................................................................................... 10 1.4 DISPOSISJON ......................................................................................................................................... 10 2. PERSPEKTIVER PÅ MAKT OG MEDIER ........................................................................................... 12 2.1 MEDIENE: ET MEKTIG ROM TIL INNFLYTELSE ......................................................................................... 12 Anerkjennelse som maktressurs.............................................................................................................. 13 Symbolsk makt i mediene ....................................................................................................................... 14 2.2 KAMPEN OM OPPMERKSOMHET .............................................................................................................. 15 Kondensert mediekommunikasjon .......................................................................................................... 17 2.3 STUNTKOMMUNIKASJON SOM MEDIESTRATEGI ....................................................................................... 18 3. NYHETSJOURNALISTIKKENS POSISJONERING OG VIRKEMIDLER......................................... 23 3.1 NYHETSJOURNALISTIKKENS LEGITIMERINGSGRUNNLAG ......................................................................... 24 Mellom maktkritikk og markedslogikk .................................................................................................... 25 3.2 TV-NYHETENES PRESENTASJONS- OG KOMMUNIKASJONSFORMER............................................................ 27 Nyhetssendingens konvensjoner ............................................................................................................. 28 3.3 JOURNALISTIKKENS UHELDIGE SELVSENSUR........................................................................................... 32 4. KOMIKK TIL MAKTKRITIKK............................................................................................................. 35 4.1 EN AMBIVALENT POSISJON TIL OPPOSISJON............................................................................................. 35 Humorens anerkjennelse appell og funksjon i publikum.......................................................................... 39 4.2 YTRINGSFORMER, VIRKEMIDLER, OG FORMÅL FOR AKTUELT SAMFUNNSKRITISK TØV .............................. 41 Flertydig distanse fra mediekonvensjoner og alvor................................................................................. 43 Humor til alternativ refleksjon og klassifisering ..................................................................................... 45 Humor til avdekking av sosial uoverensstemmelse.................................................................................. 46 4.3 HUMOR SOM KOMMENTAR TIL JOURNALISTIKK OG NYHETSKONVENSJONER ............................................. 48 Satiriske kommentarer til journalistikken ............................................................................................... 49 Journalistparodier som degraderende satirisk kommentar...................................................................... 51 5. KYLLINGSTUNTETS KRITISKE POTENSIAL................................................................................... 55 5.1 STUNTETS KOMMENTERENDE STRUKTUR: EN ANALYTISK MODELL.......................................................... 56 Brudd og samstilling: Stuntets lattervekkende og satiriske strategi.......................................................... 59 5.2 INDIREKTE SATIRISK KOMMENTAR PÅ NYHETSENDINGENS KONVENSJONER.............................................. 63 Brudd på identitetsbånd mellom TV2 og publikum.................................................................................. 63 Speiling og rollebytte: Kyllingmannen som narrereporter....................................................................... 64 Brudd på soundbit: Speiling av journalisters maktutøvelse i intervju....................................................... 65 Brudd på distanse mellom nyhetsinnslagets aktører................................................................................ 66 Brudd på distanse mellom nyhetsinnslagets aktører og publikum ............................................................ 67 5.3 INDIREKTE SATIRISK KOMMENTAR TIL JAGLANDSAKEN SOM NYHETSDISKURS ......................................... 69 Tolkning av kyllingmannens verbale budskap: En ironisk kommentar ..................................................... 70 Kommentar på journalisters profesjonshåndtering ................................................................................. 71 Kommentar på journalisters dobbeltmoral ............................................................................................. 71 Mistolkning: Til reduksjon av anseelse................................................................................................... 74 5.4 DIREKTE SATIRE PÅ NYHETER SOM KOMPLEKST SOSIOKULTURELT FENOMEN ........................................... 74 Kritikk av den anseelse og posisjon nyhetsjournalistikken har i samfunnet.............................................. 75 Kommentar til usammenheng mellom nyhetenes ideal og praksis............................................................ 75 Brudd på nyhetenes autoriserte virkelighetsbeskrivelse og representasjoner ........................................... 77 Tematiske fremmedelement: Forhold som normalt ikke omtales.............................................................. 79 5.5 OVER TIL ET PÅFØLGENDE MEDIERT ORDSKIFTE...................................................................................... 81 6. ORDSKIFTET OM KYLLINGSTUNTET I MEDIENE: MOT FORLØSNING!.................................. 83 6.1 TV2, 21-NYHETENE 15.01.02: GJENFORTELLING OG FORTOLKNING AV STUNTET ..................................... 84 Identifisering av stuntets kritiske retning ................................................................................................ 84 2 TV2-nyhetenes vurdering av stuntets humor og avsender........................................................................ 87 Tildekking som argumentativ støtte og selvbeskyttelsesstrategi ............................................................... 88 Stabilisering etter stuntets konvensjonsbrudd ......................................................................................... 90 6.2 NRK FJERNSYN 15.01.02: GJENFORTELLING OG FORTOLKNING AV STUNTET ........................................... 92 NRK1, 21-nyhetene: Innrømmelse og selvkritikk som sakstilnærming...................................................... 92 NRK1, Redaksjon21: Fra forklaring til ekvilibrium ................................................................................ 94 6.3 AVISERS PÅFØLGENDE DEKNING AV KYLLINGSTUNTET ........................................................................... 98 Stuntets oppmerksomhetsgrad: En uhøytidlig kvantitativ oversikt ........................................................... 98 Føljetongen om kyllingstuntet: Dagen derpå ........................................................................................ 100 «Åpen Post» svarer: Satire mot stuntets kritikere.................................................................................. 106 Videre avisomtale: Helomvending til mediekritikk................................................................................ 108 Støtte til stuntet i kommentarer og ledere.............................................................................................. 112 Kaklende tegninger: Symbol på latterlig intensitet i den medierte offentligheten ................................... 113 7. AVSLUTNING.......................................................................................................................................
Load more

Recommended publications
  • Kongen Og Dronningen Av Norske Talkshow
    KONGEN OG DRONNINGEN AV NORSKE TALKSHOW - EN SAMMENLIGNENDE ANALYSE AV SKAVLAN OG LINDMO Foto: NRK/Mette Randem Foto: NRK/Evy Andersen AV: LINDA CHRISTINE STRANDE Masteroppgave i medievitenskap Institutt for informasjons- og medievitenskap Universitetet i Bergen Våren 2013 Forord Det er mange som fortjener en takk for å ha hjulpet meg i arbeidet med denne masteroppgaven. Først og fremst vil jeg benytte anledningen til å takke min fantastiske veileder, Jostein Gripsrud. Med dine gode råd, din faglige kompetanse og, ikke minst, ditt upåklagelig gode humør har du ikke bare gjort arbeidet med oppgaven lettere, men også hyggeligere. Jeg er utrolig takknemlig for det. En stor takk vil jeg også rette til Fredrik Skavlan, Anne Lindmo og deres nære medarbeidere Marianne Torp Kierulf, Jan Petter Saltvedt og Stine Traaholt. Jeg setter veldig stor pris på at dere velvillig stilte opp til intervjuer. Jeg opplevde å bli utrolig godt tatt imot av dere, og fikk mange gode svar som har vært til stor nytte for meg i dette forskningsprosjektet. Jeg vil også takke mine kjære medstudenter som har sittet sammen med meg på rom 539. Vi døpte tidlig vårt kontorfellesskap GOE DAGA. Et navn som spesielt de siste, intense månedene har fremstått som mer og mer ironisk. Likevel er jeg sikkert på at vi, etter hvert når skuldrene senker seg, vil se tilbake på tiden som har vært med glede og savn. Vinterning og bråkebøter er begreper jeg alltid vil minnes med et smil om munnen. Sist, men ikke minst, vil jeg også rette en stor takk til familie og venner. Spesielt takk til verdens beste mamma og pappa.
    [Show full text]
  • MASIS) National Report, Norway
    DG Research Monitoring Policy and Research Activities on Science in Society in Europe (MASIS) National Report, Norway October 2011 COWI A/S Parallelvej 2 DK-2800 Kongens Lyngby Denmark Tel +45 45 97 22 11 Fax +45 45 97 22 12 www.cowi.com DG Research Monitoring Policy and Research Activities on Science in Society in Europe (MASIS) National Report, Norway October 2011 Written by Torben Hviid Nielsen Kenneth Dahlgren Monitoring Policy and Research Activities on Science in Society in Europe (MASIS) 1 Table of Contents 0 Introduction 3 1 National context 9 1.1 The place of science in society - current debates 9 1.2 Policy goals and priorities 10 1.3 National challenges, opportunities and trajectories 13 2 Priority setting, governance and use of science in policy-making 15 2.1 Public engagement in priority setting 15 2.2 Public - private interaction 17 2.3 Use of science in policy making 19 2.4 Key actors 20 3 Research related to Science in Society 23 3.1 Research on Science in Society 23 3.2 Main stream research embedding Science in Society issues 26 3.3 Funding for research on Science in Society 26 3.4 Importance of Science in Society issues as evaluative elements for national research programmes and academic institutions 27 4 Activities related to Science in Society 28 4.1 National science communication trends 28 4.2 Science journalism and training activities 29 4.3 Young people and science education in schools 30 4.4 Communication activities 32 5 The Fukushima accident 39 5.1 Media coverage and public debate 39 5.2 Levels and modes of public involvement 39 5.3 Political responses and scientific advice 40 .
    [Show full text]
  • Master Thesis.PDF (1.018Mb)
    År: 11.05.2009 Karnevalisme og systemkritikk i Team Antonsen Annette Winkelmann Masteroppgave 60 studiepoeng Høgskolen i Telemark Hallvard Eikas plass, 3800 Bø År: 11.05.2009 Tittel: Karnevalisme og systemkritikk i Team Antonsen Nøkkelord: En kulturfilosofisk analyse av programserien Team Antonsen Forfattere/ Annette Winkelmann Studentnr.: 941325 Fagkode: H366 Oppgavetype: Masteroppgave Studiepoeng: 60 Studium: Kulturstudier Konfidensiell: Illustrasjon: maleri av Günter Winkelmann: ”Kinder und Narren” Hallvard Eikas plass, 3800 Bø Forord Det er krevende å få ideer omsatt til tanker, og enda mer krevende å få tanker omsatt til skrift som er leselig for andre. Denne oppgaven startet ikke engang som en idé, men som en mistanke. Mistanken gikk ut på at: ”her er det noe”. Oppgaven har vært å se om det var grunn til mistanke , og det synes jeg at jeg har fått noen svar på. Når denne oppgaven endelig går i trykken, er det på grunn av at det finnes gode hjelpere og interessante samtalepartnere. Jeg vil takke mine veiledere Kjetil Jacobsen og Ole Martin Høystad ved Høgskolen i Telemark for tålmodighet og gode innspill i en prosess som har vært i overkant lang. Jeg vil også takke bibliotekarene i Bø for deres hjelpsomhet. Til slutt vil jeg takke familien min, Anders og Leonard, som snek seg inn i hele prosjektet og har gjort meg til en glad person. 1 FORORD 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 2 1 INNLEDNING 5 2 PROBLEMSTILLING OG METODE 8 2.1 Teori og metode 9 3 TEORIKAPITTEL 14 3.1 Mikhail Bakhtin 14 3.1.1 Rabelais og latterens historie 16 3.2 Tre bemerkelsesverdige trekk ved latteren i middelalderen - universalisme, frihet og uoffisiell folkelig sannhet.
    [Show full text]
  • Ffi-Rapport 16/01923
    FFI-RAPPORT 16/01923 «Ikke ha fokus på om det er tut eller hank» en studie av jevn kjønnsfordeling blant menige i Luftvernbataljonen på Ørland - Nina Hellum «Ikke ha fokus på om det er tut eller hank» en studie av jevn kjønnsfordeling blant menige i Luftvernbataljonen på Ørland Nina Hellum Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) 10. oktober 2016 FFI-RAPPORT 16/01923 1 Emneord Kjønn Kjønnsblandede rom Maskulinitetskultur Sosialantropologi FFI-rapport FFI-RAPPORT 16/01923 Prosjektnummer 135101 ISBN P: ISBN 978-82-464-2812-3 E: ISBN 978-82-464-2813-0 Godkjent av Sverre Kvalvik, forskningsleder Espen Skjelland, avdelingssjef 2 FFI-RAPPORT 16/01923 Sammendrag Fra august 2014 og frem til juni 2016 gjennomførte Luftforsvaret et eksperiment ved Luftvern- bataljonen på Ørland flystasjon. Gjennom å kalle inn 50 prosent kvinner og 50 prosent menn til førstegangstjeneste ønsket ledelsen å få et inntrykk av hvordan avdelingen ville fungere med jevn kjønnsfordeling. Det var forventet at kvinneandelen kunne komme til å gå betraktelig opp etter innføringen av allmenn verneplikt sommeren 2016. Før eksperimentet hadde Luftvernbataljonen allerede en kvinneandel på over 20 prosent. Rapporten er basert på en sosialantropologisk studie der forskeren har fulgt de to konting- entene i eksperimentet. Det er gjennomført flere feltarbeid, deltakende observasjon og over 70 kvalitative intervjuer. Eksemplene som presenteres gjennom empirien, illustrerer hvilke mekanismer som spiller inn ved kjønnsjevnhet i en militær avdeling. Det å passe inn, særlig gjennom humor, er i mange tilfeller en utslagsgivende årsak til trivsel og gjennomføringsevne. Hvem som passer inn, bestemmes i denne sammenhengen verken av kjønn eller økonomisk status. I Forsvaret, der alle kler seg likt, bor samme sted og spiser samme mat, kommer soldatenes personlighet mer til syne enn i andre situasjoner.
    [Show full text]
  • Språk Og Symbolsk Makt I Team Antonsert
    Språk og symbolsk makt i Team AntonserT Av Guri Melby Grunnlaget for alle sosiolingvistiske undersøkelser er erkjennelsen om at språk ikke bare er et kommunikasjons-middel, men også en bærer av et symbolsk innhold. All språklig interaksjon er preget av sosiale strukturer som både blir uttrykt og reprodusert gjennom språket. Benytter vi oss av Bourdieus (2005) begrepsapparat, kan disse strukturene beskrives ved å se på et språksamfunn som en lingvistisk markedsplass der ulike språkkoder har ulik verdi. Ulike varieteter tillegges en symbolverdi basert på sosiale konnotasjoner og stereotype forestillinger, og disse holdningene er med på å påvirke hvilke språklige strategier vi velger: Linguistic utterances or expressions are always produced in particular contexts or markets, and the properties of these markets endow linguistic products with a certain "value". On a given linguistic market, some products are valued more highly than others; and part of the practical competence of speakers is to know how, and to be able to produce expressions which are highly valued on the markets concerned (Thompson 2005:18). Ifølge Bourdieu bærer enhver språklig interaksjon, uansett hvor personlig og ubetydelig den kan virke, spor av den sosiale strukturen som interaksjonen uttrykker og bidrar til å reprodusere. Variasjoner i 1 Denne artikkelen er basert på masteravhandlinga mi, Dialekt og parykk. En sosiolingvistisk studie av dialektbruk i Team Antonsen, som ble levert våren 2007. Målbryting 9 (2008): 35-68 https://doi.org/10.7557/17.4797 CC BY 4.0 36 Guri Melby aksent, intonasjon og vokabular reflekterer ulike posisjoner i det sosiale hierarkiet. På et gitt språklig marked er altså noen produkter verdsatt høyere enn andre, og i denne artikkelen vil jeg se nærmere på hvordan dette kommer til uttrykk gjennom tv-programmet Team Antonsen.
    [Show full text]
  • Masteroppgave Robert Stople
    Hjernevask En analyse av programmet og den påfølgende offentlige debatten Robert Duratovic Stople Masteroppgave i sosiologi Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO 02.07.2010 II III Hjernevask En analyse av programmet og den påfølgende offentlige debatten IV © Robert Duratovic Stople 2012 Hjernevask – En analyse av programmet og den påfølgende offentlige debatten Robert Duratovic Stople http://www.duo.uio.no/ V Sammendrag Temaet for oppgaven er NRK-programmet ”Hjernevask”, som utløste en enorm mediedebatt da det så dagens lys våren 2010. Mitt fokus er tredelt: ”Hjernevask” som program (herunder programskapernes redelighet og agenda); kjønnsforskernes opptreden i programmet; og den offentlige debatten som oppstod i kjølvannet. Jeg tar gjennomgående i bruk en forenklet variant av Frans H. van Eemeren og Rob Grootendorsts pragma-dialektiske argumentasjonsteori. Mer bestemt bruker jeg metoden til å identifisere aktørenes argumentasjon, enten denne er direkte eller indirekte, samt peke på argumentasjonsfeil. I den offentlige debatten velger jeg meg også ut et segment som jeg analyserer i henhold til pragma-dialektikken. Jeg tar først sikte på å finne ut hva slags program ”Hjernevask” var, og utvikler i den forbindelse en typologi med fire idealtyper: forskningsformidling og underholdning , samt hybridene infounderholdning og infopropaganda . Sistnevnte knytter jeg blant annet til filmskaperen Michael Moore. Analysen viser at ”Hjernevask” var infopropaganda, og jeg spør da om det var rimelig av NRK å produsere og kringkaste denne type program. Jeg kommer frem til at NRK, gitt hvordan de legitimerer sitt allmennkringkasteroppdrag, ikke kan gjøre infopropaganda til en legitim hybrid mellom formidling og underholdning. Jeg gransker så kjønnsforskernes opptreden i homo/hetero-programmet, det avsnittet av programserien der uenighetene trådte tydeligst frem.
    [Show full text]
  • High Quality. Norwegian Reality
    NRK Annual Report 2009 High quality. Norwegian reality NRK is a media house. This entails obligations. Each year NRK strives to provide the public with experiences, knowledge and reflection. This report shows how NRK fulfilled its social mandate in 2009. NRK in 2009 / CONTENTS INTRODUCTION 3 Factual 43 Dance band in church 74 Creating debate 45 Statutes 75 The NRK Media House/Stations 4 Investigative journalism 47 Something for everyone. Always 5 Organised crime 47 News 76 The people’s media house 6 Nature 47 News – choose to take a stand 77 Media developments 7 The weather on yr.no 48 Internet increasingly more important 78 Record TV viewing 8 Science 48 Choose to take a stand 79 Stable access to the Internet 8 What’s happening at school? 49 Small parties also included 81 Three million radio listeners 8 Archive material adapted to suit First in Gaza 82 NRK’s stations 9 the national curriculum 50 Statutes 84 Available to everyone 15 Juntafil 51 Nynorsk (New Norwegian) 16 Statutes 52 NRK’s non-commercial services 17 Sami Radio and national minorities 85 Content on nrk.no 17 Multicultural 53 634 online candidates 86 Useful services 18 Mirroring the whole population 54 Three out of four satisfied 88 Online content for young people 18 Target group 55 Elections to the Sami Parliament 89 Extract from NRK’s Statutes 20 NRK aims to mirror the whole population 56 More Mánáid TV 90 Choice of topics 56 IZÛ 90 Children 21 Recruitment 57 Oððasat 90 First choice for children 22 Some of the topics covered in More Sami material on digital radio 90 Successful
    [Show full text]
  • Kairos-Koden
    Nils H. Sødal Kairos-koden En utforskning av mental styrke, øyeblikks-kreativitet og skaperkraft Avhandling for Ph.D.-graden Kunsthøgskolen i Oslo, 2020 1 © Kunsthøgskolen i Oslo og Nils H. Sødal ISBN 978-82-7038-408-2 Kunsthøgskolen i Oslo Postboks 6863 St. Olavs plass 0130 Oslo khio.no Trykk: Bodoni Opplag: 100 eks Kunsthøgskolen i Oslo, 2020 2 Takk til Kunsthøgskolen i Oslo, dekan Tore Dingstad og Anna Einarsson for tilrettelegging og for å ha muliggjort dette prosjektet. Takk til mine veiledere, professor Anne Grete Eriksen og professor Arne Carlsen. Takk til Guro Ødegård for faglig og menneskelig støtte og til Magnar Øye for utallige timer på telefonen i Heideggers ånd. Og takk til alle mine informanter for å ha delt unike erfaringer og innsikter knyttet til prestasjon og skaperkraft. Nils H. Sødal, Oslo, 19.09. 2020 3 Sammendrag på norsk Med utgangspunkt i et samarbeid mellom Den Norske Opera & Ballett og Olympiatoppen har jeg i dette prosjektet utforsket sammenhengen mellom mental styrke, kreativitet og skaperkraft, et felt det ikke er forsket mye på, særlig ikke i skjæringspunktet mellom kunst og toppidrett. Jeg har intervjuet flere av Norges fremste kunstnere og toppidrettsutøvere, 48 i tallet, og ut ifra dette materialet har jeg utviklet en prestasjonspsykologisk metode rettet inn mot høypresterende miljø generelt og kunstfeltet spesielt. Metoden, som jeg kaller Kairos-koden, tar sikte på å tilrettelegge for spenningsregulering og optimalisering av utøveres kreative og skapende ressurser. Hovedproblemstillingen har vært hva som hemmer og hva som fremmer skaperkraft. Selv om Kairos-koden primært retter seg mot kunstfeltet tror jeg at en kunstnerisk inngang på høyprestasjon og prestasjonsangst kan åpne tematikken på en produktiv måte, og for å styrke min utforskning har jeg forankret arbeidet mitt i to teoretiske posisjoner som meg bekjent ikke tidligere er forsøkt inkorporert i prestasjonspsykologiske tilnærminger, nemlig tenkning knyttet til kairos-begrepet og filosofien til Martin Heidegger.
    [Show full text]
  • Bård Tufte Johansen Om Lærkuler Og Hodekuler
    STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR. 6 96. ÅRGANG 23. MARS - 12. APRIL 2010 24 TIDSLØPET MASTERSTUDENTER I FELTKRIG MOT KLOKKA 10: 38: SLUTT PÅ GRATIS NEKTER Å SKREDDERSY HUSLEIE VED NTNU STIPENDSØKNADER 2 2 INNHOLD 6 46 Forkaster overheaden Kultur 20 Meninger Hvorfor er sosiologene redde for Harald Eia? 28 Reportasje Bård Tufte Johansen om lærkuler og hodekuler 03 Leder 03 Nyhetskommentar 4 05 Siden sist 06 Trykker på oppstartsknappen 08 Ny dannelse 10 – Urettferdig arealfordeling 12 Nytt Samfundet-styre 13 – Feil kvoteringspolitikk 15 Forskningsfunn: Meditasjon 16 Transit: Libanon 18 Dagsorden: Kunstig befruktning 20 Meninger 22 Kronikk: Datalagringsdirektivet 24 Slagkraftig skjenkebevilgning 28 Portrett: Bård Tufte Johansen (Illustrasjon: Kristine Hovemoen Solli) 32 Send inn klovnen 34 Sidespor: Fokusfail 36 Kulturkommentar: Påskekrim 37 Kulturpuls - lest og hørt 38 – Kan skreddersy stipendsøknader 40 Tester ut lesebrettene Nå produseres pornofilmer med budsjetter 41 Studentene sviktet Kosmorama på flere millioner dollar. Mange kvinnelige 42 Museene råtner pornofilmskuespillere er i dag store kjend- 43 Trøndelag Teater tar friske scenegrep 45 Kulturprofilen: Iram Haq iser som triller tur med ungene sine i det 49 Anmeldelser ene øyeblikket og stønner seg gjennom en 53 Kulturkalenderen storproduksjon i det neste. Stensønes, Henriette Risvoll, Erik Meling Sele, DATA FOTOREDAKTØR Hanne Grydeland, Yngvil Bjellaanes, Lars Håvar Aambø Fosstveit, Eivind Sponga, tlf: 48 11 15 63 Vingelsgård og Marie Rustad Elgesetergate 1, 7030 Trondheim REDAKSJON
    [Show full text]
  • Manifesta Journal 14
    Archival Activism Living Anachronisms and Other Unfinished Histories Danbolt, Mathias Published in: Manifesta Journal: Around Curatorial Practices Publication date: 2012 Document version Publisher's PDF, also known as Version of record Citation for published version (APA): Danbolt, M. (2012). Archival Activism: Living Anachronisms and Other Unfinished Histories. Manifesta Journal: Around Curatorial Practices , 14, 77-80. Download date: 26. sep.. 2021 STATEMENT Archival Activism: Living Anachronisms and Other Unfinished Histories Mathias Danbolt Mathias Nanna Debois Buhl, Respect History, 2009 77 In 2010 the Norwegian media declared queer and understandable prose. They all use a terrible theory to be history. A “queer theoretical hegemony and obscure tribal language.”3 is over”, the editor of culture in the intellectual It was indeed the Norwegian comedian Harald newspaper Morgenbladet stated in an article. “The Eia who initiated the criticism of queer theory in his paradigm shift is absolute. Try to say the sentence: popular television show Hjernevask (Brainwash) that The war in Afghanistan isn’t happening. Or: ran on the state channel NRK in the spring of 2010.4 Everything is text. Or: Biological gender doesn’t exist. Re-launching himself as an investigative journalist, You won’t have any success, I promise. The truisms the show used a simplified “nature vs. nurture” debate of postmodernism have gone from being powerful as a starting point in order to praise evolutionary to being slightly embarrassing.”1 The editor in chief of biology
    [Show full text]
  • Bokhylla: Knut Nærum Side 3 Fotoreportasjen: Studenter På Rehabilitering Side 4 Leder
    bokhylla: knut nærum side 3 fotoreportasjen: studenter på rehabilitering side 4 leder Bokhylla Knut nærum OPP MED side 3 FOTOreportasjen Med livet på vent side 4 til 9 essayet Nordmannen, den siste HUMØRET luremus? side 10 til 11 Tenk deg at du brått og brutalt bli lenket til en studenter kjenner særlig på i disse eksamens- rullestol etter en ulykke. Over tyve år med et tider. Denne kognitive mekanismen beskytter portrettet relativt aktivt liv bak deg, og du er plutselig lam dermed kroppen mot stresshormonene som på Harald eia fra livet og ned. Det eksisterer et lite håp om å lang sikt skader helsa. side 12 til 15 kunne gå igjen, men det krever viljestyrke fra en annen verden. Hadde du klart det? Det har også Harald Eia, magasinets portret- tobjekt, skjønt. Debatten om hvorvidt kjønnsu- I semesterets siste magasin kan du lese likheter kommer av arv eller miljø ser ikke ut om en som har tatt til å avta. Fem pause fra studiene år etter at Hjer- nettopp for å kunne nevask gjorde konsentrere seg om Å tenke muntert kollbøtte over Perspektivet å komme tilbake til sprekker hull på krisemak- TV-skjermene er Allsidig kapital livet sitt. Han er lagt problemstillinga side 16 til 17 inn på Sunnaas syke- simeringen de leste stu- fortsatt høyak- hus, Norges største tuell. Harald Eia spesialsykehus innen denter kjenner særlig på i forteller hvordan Thea rehabilitering og fysi- det var å være test Storøy Elnan kalsk medisin. Hans disse eksamenstider hjernen bak det magasinredaktør Sommerøl magiske formel? Være omstridte pro- side 18 til 19 positiv og munter.
    [Show full text]
  • Humor I Fjernsynet…………………………………………………………
    Karneval i kringastingen: Innhold Kapittel 1. Humor i fjernsynet…………………………………………………………..... 2 Innledning og problemstilling……………………………………………….. 3 Norsk fjernsynshumor og forskningen……………………………………..... 4 Voldsom humor og varietétradisjonen ……………………………………… 5 Format og struktur i Åpen Post……………………………………………… 7 Kapittel 2. Rammer for analysen……………………………………………...................... 10 Mikhail Bakhtin og karnevalet………………………………………………. 10 Det karnevaleskes liv i populærkulturen…………………………………..... 17 Karnevalets sentrale formspråk……………………………………………... 23 Tilnærming til oppgavens Åpen Post-innslag……………………………...... 27 Kapittel 3. Den groteske parodien: Historien om skrukken……………………............. 31 Originalprogrammet og den komiske refleksjonen…………………………. 31 Degraderingen av opplysningsidealet……………………………………….. 36 Karnevalesk versus postmoderne parodi……………………………………. 37 Lille Lørdag og vrengingen av NRK-universet…………………………....... 39 Mediedekningen og skrukken etterspill………………………………...…… 41 Kapittel 4. Manøvreringer mellom spøk og alvor: Historien om kyllingmannen……... 46 Et direktesendt stunt- en risikabel og uoversiktlig situasjon……………....... 47 TV2 – halvt menneske, halvt kylling………………………………...……… 50 Satire som legitimitetsstrategi – første sending etter stuntet………….…….. 53 Møtet med en dominerende diskurs………………………………….……… 59 Satirehatten som ble for trang – kyllingmannen resten av sesongen............... 61 Kyllingmannens karnevalisme ……………………………………….…....... 66 Kapittel 5. Skandalen som underholdning: Eksperimentering med skjult kamera ….. 67 Sketsjens
    [Show full text]