NRK I 2001 NRK I 2001

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

NRK I 2001 NRK I 2001 NRK i 2001 NRK i 2001 1 NRK som allmennkringkaster i 2001 5 Drama i radio 35 Oppsummering 6 Det kulturinteresserte publikum 35 Niveanatt 35 Viktig og veldrevet 9 NRK – landets største Noe for alle. Alltid 37 nyhetsorganisasjon 11 Stor og mangfoldig 38 Dagsnytt og Dagsrevyen 11 Fjernsynsmarkedet 2001 38 Sport 11 Radiomarkedet 2001 39 Det kongelige bryllup 12 Hvordan måler man Stortingsvalget 15 fjernsynsseing og radiolytting? 39 11. september 16 NRK.no 40 Kunnskap og informasjon 18 Tekst-TV 40 NRKs mangfold 41 Underholdende og utfordrende 19 Fjernsyn – sendetid 41 Underholdning på fjernsyn 20 Radio – sendetid 41 Det doble Amanda-showet 23 NRK og de andre fjernsynskanalene 42 Underholdning i radio 24 Egenproduksjon 43 Kultur på fjernsyn 25 Målform 43 Filmtilbudet/Nier’n på NRK2 26 Publikums oppfatning Musikk 28 av NRK som mangfoldig 43 Kultur i radio 28 Viktige målgrupper - tilbud og bruk 43 Overføring av kulturbegivenheter 28 Barn 44 Prisutdelingene 29 Den samiske befolkning 46 Religion/livssyn 30 Andre etniske grupper 47 Mat - kultur 30 Hørselshemmede 47 Interaktivitet og nye tjenester 31 Forfall 32 Nye utfordringer 48 Drama på fjernsyn 33 2 Noe for alle. Alltid Visjonen i vårt nye Det er avgjørende NRK er lisensfinansiert. Dette gjør det strategidokument er am- for vår oppgave at ekstra viktig at publikum skal føle at de får bisiøs. Den favner vidt, og publikum oppfat- valuta for pengene når de ser og hører den skal ha noe å tilby ter mediehuset våre programmer. For å lykkes må NRK alle - her ligger også NRK som Norges være veldrevet og ha høy bevissthet på utfordringen i allmenn- viktigste kring- kvalitet, effektivitet og økonomistyring. kringkasteroppgaven. kaster og pro- Resultatene fra virksomheten i 2001 NRK skal skape ver- gramprodusent. viser at vi er på rett vei. I forhold til trover- dier gjennom å informere, NRK skal oppleves dighet, mangfoldighet og viktighet har utvikle, utfordre og under- som en viktig del NRK et godt omdømme blant folk flest. Vi holde publikum i Norge. Vårt tilbud skal av folks hverdag. Disse ambisjonene forut- snudde økonomisk underskudd til over- dekke ulike interesser og være tilpasset setter at NRK har god kunnskap om den skudd og produserte mange nye og spen- mange forskjellige målgrupper. Mangfold verden vi lever i, er nyskapende og våger nende programmer. er et viktig stikkord. For å lykkes må vi nå å eksperimentere med så vel nye program- NRK arbeider videre med å styrke til- ut til så mange som mulig. Derfor er deler konsepter som tjenester. budet innenfor de rammene Stortinget av tilbudet rettet inn mot å opprettholde Troverdighet er et kjernepunkt for setter, slik at vi kan stå best mulig rustet høye lytter- og seertall. Samtidig må vi ta NRKs virksomhet. Publikum skal være til å møte en stadig mer kommersiell og vare på og foredle de deler av vårt samle- trygge på at det de ser, hører og leser hos konkurranseutsatt mediehverdag. de tilbud som retter seg mot de smalere oss, er pålitelig, saklig og upartisk. NRK NRKs formålsparagraf publikumsgrupper. ønsker at publikum skal ha tillit til pro- grammer, produkter, medarbeidere, kort sagt NRK som bedrift. John G. Bernander Kringkastingssjef 3 4 Tore Strømøy, Åge Aleksandersen, Wenche Foss og Mari Maurstad var blant de mange populære gjestene hos Dan Børge Akerø i Den store klassefesten. NRK som allmennkringkaster i 2001 5 Oppsummering NRK sto sterkt som kunnskapsformidler både i radio og på fjernsyn. Publikum fikk både på fjernsyn og i radio. I tillegg kom- alt fra Ibsen-oppsetninger til kriminal- Et tilbakeblikk på året 2001 viser at NRK mer tilbudene på Internett og Tekst-TV. serier og mer underholdningspregete seri- var markedsleder både i radio- og fjern- Bruken av NRKs tilbud tyder på at det er er. Lørdag var det tid for opera og ballett i synsmarkedet. NRK var tilstede og ble viktig og har stor betydning for folk flest. beste sendetid på NRK2. På hverdager ble brukt på alle viktig medieplattformer - Ved store hendelser som stortingsvalget, det sendt et variert filmtilbud. NRK hadde radio, fjernsyn, Internett og Tekst-TV. angrepet på World Trade Center 11. sept- et bredt tilbud av overføringer fra aktuelle I løpet av en gjennomsnittsdag i fjor var ember og Det kongelige bryllup 25. august, kulturbegivenheter, et stort og mangfoldig rundt 80 prosent av befolkningen innom markerte publikum tydelig at de foretrek- musikktilbud og daglige programmer som ett eller flere av NRKs tilbud. Tilbudet var ker NRKs sendinger selv når det er til- dekket områdene religion, etikk og filosofi. variert og mangfoldig. Det omfattet mange svarende tilbud på andre kanaler. NRK markerte seg også i 2001 med et programmer også for mindretall og spesi- NRK markerte seg særlig sterkt på stort og populært tilbud av norsk under- elle grupper som barn, språklige minori- kultursiden, med mange egne drama- holdning. Underholdningstilbudet inne- teter og hørselshemmede. produksjoner og et stort sjangermangfold holdt både de store og folkekjære lørdags- Publikums vurdering av NRKs virksomhet i 2001 Ganske godt 100% Meget godt 80% 60% 51 40% 41 58 54 51 63 61 61 59 56 54 37 26 27 20% 26 58 21 21 21 21 21 20 21 48 41 14 10 7 Å sende Å gi et nyan- Å ta opp Å lage pro- Å bidra til å Å fremme Å levere pro- Å ta vare på, Å være en Å bidra til at Å være Å formidle NRK gir deg NRK virker troverdige sert bilde av viktige grammer øke den debatt og gram av bruke og for- viktig kultur- vi får kjenn- upartisk og kvalitetspro- valuta for som en vel- nyhets-, virkeligheten temaer i pro- som dekker generelle engasjement høy kvalitet midle det formidler. skap til hvor- upåvirket gram for barn pengene drevet bedrift informasjons- grammene interesser kunnskapen om det norske språk dan folk rundt og unge og dok.prg. og smak til hos folk flest norske i Norge har det. ulike grupper samfunn 6 programmene på fjernsyn og nye, mer småbarnsforeldrene, mener 80 prosent at nedbemanning ha ført til et uheldig inn- eksperimentelle former. NRK lyktes godt på dette området. trykk. I løpet av 2001 ble økonomien Gjennom denne virksomheten ønsker NRK kom dårligst ut i forhold til inn- rettet kraftig opp. Selskapet var i balanse NRK å bli oppfattet som nyskapende, mang- trykket av å være nyskapende og å være ved årsskiftet. foldig, troverdig, viktig og veldrevet. Grafen en veldrevet bedrift. For begrepet nyskap- NRK har mange kritiske blikk rettet på side 6 gir et bilde av dette fra høsten ende kan det være snakk om å få bedre mot seg både fra private og offentlige 2001, da publikum ble spurt om i hvilken fram det som faktisk blir skapt av nye instanser. Gjennom Kringkastingsrådet, grad NRK lever opp til disse idealene. programmer i løpet av året. Det er imidler- Allmennkringkastingsrådet, Kristelig Kring- Generelt ser vi at NRK står sterkt i tid et faktum at en del av NRKs tilbud kastingslag, 17 distriktsprogramråd og folks omdømme når det gjelder troverdig- nødvendigvis har et litt tradisjonelt preg. publikumssenteret i Mo i Rana, mottar het, mangfold og å være viktig i forhold til Dagsrevyen, Dagsnytt, Nitimen, Lørdags- NRK jevnlig tilbakemelding på vår virk- kultur, språk, kunnskap og engasjement. barnetimen og Barne-TV, for eksempel, har somhet. Disse evalueringene er svært At NRK kommer forholdsvis lavt ut i for- gått under samme tittel og på noenlunde nyttige for NRKs dialog med det norske hold til å formidle kvalitetsprogrammer for samme tidspunkt år etter år. publikummet. Innspillene blir seriøst barn og unge skyldes at mange ikke har Når det gjelder å være en veldrevet vurdert og er viktige i det kontinuerlige en mening om dette. Ser vi derimot på bedrift, kan økonomiske problemer og arbeidet med å forbedre virksomheten. NRK i 2001 - prosentvis fordeling av økonomi på innhold Rettigheter (musikk og sport) Nyheter Innkjøpsavdelingen 8,2 14,3 Alltid og Utenl. -redaksjonene 1,3 4,4 Sami 2,3 Sport Riks 6,0 6,3 Underholdning 9,9 22,3 Distriktkontorene 3,8 Drama Fem kvelder i uka gir NRK fjernsynsseere lokale 6,6 nyheter fra de ni regionene som landet da blir delt Fakta opp i. Her Arild Sondre Sekse i NRK Hordaland. 6,3 8,2 Barn Kultur Mer om distriktssendingene 7 Åsne Seierstads reportasjer fra Afghanistan engasjerte og sikret henne Fritt Ord-prisen. 8 Viktig og veldrevet 9 En betydelig del av nordmenns kunn- tilrettelegging for ulike grupper er også mente at NRK lager programmer som skap om viktige saker i inn- og utland sentrale begrep. dekker interesser og smak i ulike grupper kommer fra NRK. En slik posisjon stiller Gallup undersøker jevnlig publikums og at NRK bidrar til å øke det generelle store krav. Folk må kunne stole på at oppfatninger av disse spørsmålene. kunnskapsnivået blant folk flest. 80 pro- NRK gir et nyansert og troverdig bilde av Undersøkelsene viser at folk i stor grad sent mente at NRK fremmer debatt og virkeligheten. Det må ikke være tvil om har tillit til NRK som kunnskapsformidler: engasjement om det norske samfunn og at informasjon fra NRK trygt kan legges Sist høst mente 92 prosent at NRK lykkes at vi lykkes godt med å levere program- til grunn for deltakelse i valg og andre godt med å sende troverdige nyhets-, mer av høy kvalitet. 74 prosent mente viktige aktiviteter i et moderne demokra- informasjons- og dokumentarprogram- NRK bidrar til at vi får kjennskap til ti. Redaksjonell frihet og uavhengighet er mer. 84 prosent syntes at NRK gir et hvordan folk rundt i Norge har det, og nøkkelord i denne sammenhengen. Til- nyansert bilde av virkeligheten og tar opp 72 prosent mente NRK driver upartisk gjengelighet for alle, utvelging av stoff og viktige temaer i programmene.
Recommended publications
  • Årsrapport Innholdsoversikt / NRK 2007
    07 Årsrapport INNHOLDSOVERSIKT / NRK 2007 FORORD 3 DRAMA 32 KANALER 62 Om fjernsynsdrama 33 NRK1 63 NYHETER 4 Berlinerpoplene 33 NRK2 64 Ny design og innholdsprofil 5 Utradisjonell seing 34 NRK3 64 Nye NRK2 5 Kodenavn hunter 35 NRK Super 64 Bred valgdekning 6 Størst av alt 36 NRK P1 65 Nyheter på nrk.no 6 Radioteateret 36 NRK P2 66 Nyheter på P1 8 NRK P3 66 Nyheter på P2 8 FAKTA & VITENSKAP 38 Andre kanaler 67 Osenbanden på P3 8 Faktajournalistikk i NRK 39 NRK Sport 67 Internasjonale nyheter 9 Spekter 39 NRK Jazz 67 SKUP-pris til Dagsrevyen 9 Puls — i tre kanaler 40 NRK Båtvær 67 Egenproduksjon 9 Jordmødre 40 NRK Gull 67 yr.no 41 NRK Super 67 BARN 10 Ekstremværuka 42 NRK 5.1 68 Super på tv 11 Radiodokumentaren 43 Alltid Klassisk 68 Superbarn 11 Alltid Nyheter 68 Superstore 12 MINORITETER 44 Alltid Folkemusikk 68 Super på radio 13 10 års jubilant på tv 45 NRK mP3 68 Super på nett 13 Dokumentarer om det flerkulturelle 45 P3 Urørt 68 Spiller.no 13 Norge NRK P1 Oslofjord 68 Melodi Grand Prix Jr 14 Bollywoodsommer 46 NRK Sámi Radio 69 Dokumentar og drama for 14 Kvener 46 NRK1 Tegnspråk 69 barn og unge Musikk 46 NRK Stortinget 69 Ettermiddagstilbud for unge 14 Språklig og kulturelt mangfold i NRK 47 NRK som podkast 69 Nrk.no 69 SPORT 15 LIVSSYN 48 Språkarbeid og nynorskbruk i NRK 70 Vinteridrett 16 Livssyn i faste programmer 49 Teksting av programmer 70 Sportsnyheter 16 Det skjedde i de dager 49 Sportsportalen 16 Salmer til alle tider 49 Ung sport 17 Morgenandakten på P1 49 Fotball på fjernsyn og radio 17 Mellom Himmel og jord 49 Bakrommet
    [Show full text]
  • Arbeidsnotat Nr. 9/05 Utbygging Av Digitalt Bakkenett I Norge
    Arbeidsnotat nr. 9/05 Utbygging av digitalt bakkenett i Norge - NRK og TV 2s motiver av Kjersti Lyngtun Hansen Anja Elise Øijordsbakken Husebø SNF prosjekt 1303 ”Konvergens mellom IT, medier og telekommunikasjon: Konkurranse- og mediepolitiske utfordringer” Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd SIØS – Senter for internasjonal økonomi og skipsfart SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS BERGEN, FEBRUAR 2005 ISSN 1503 - 2140 © Dette eksemplar er fremstilt etter avtale med KOPINOR, Stenergate 1, 0050 Oslo. Ytterligere eksemplarfremstilling uten avtale og i strid med åndsverkloven er straffbart og kan medføre erstatningsansvar. SIØS – SENTER FOR INTERNASJONAL ØKONOMI OG SKIPSFART SIØS - Senter for internasjonal økonomi og skipsfart - er et felles senter for Norges Handelshøyskole (NHH) og Samfunns- og næringslivsforskning AS (SNF), med ansvar for undervisning, fri forskning, oppdragsforskning og forskningsformidling innen områdene skipsfartsøkonomi og internasjonal økonomi. Internasjonal økonomi SIØS arbeider med alle typer spørsmål knyttet til internasjonal økonomi og skipsfart, og har særskilt kompetanse på områdene internasjonal realøkonomi (handel, faktorbevegelser, økonomisk integrasjon og næringspolitikk), internasjonal makroøkonomi og internasjonal skattepolitikk. Forskningen ved senteret har i den senere tid vært dominert av prosjekter som har til hensikt å bidra til økt innsikt i globale, strukturelle problemer og virkninger av regional økonomisk integrasjon. Videre deltar man også aktivt i prosjekter som omhandler offentlig
    [Show full text]
  • 2009-01-Solvoll.Pdf (1.176Mb)
    Televised sport Exploring the structuration of producing change and stability in a public service institution Mona Kristin Solvoll A dissertation submitted to BI Norwegian School of Management for the degree of Ph.D Series of Dissertations 1/2009 BI Norwegian School of Management Department of Public Governance Mona Kristin Solvoll Televised sport - exploring the structuration of producing change and stability in a public service institution © Mona Kristin Solvoll 2009 Series of Dissertations 1/2009 ISBN: 978 82 7042 944 8 ISSN: 1502-2099 BI Norwegian School of Management N-0442 Oslo Phone: +47 4641 0000 www.bi.no Printing: Nordberg The dissertation may be ordered from our website www.bi.no (Research – Research Publications) ii Acknowledgements Many people have contributed in various ways to this project. I am indebted to my outstanding supervisor Professor Tor Hernes for his very unusual mind. I am grateful to the Norwegian Research Council for the funding of this thesis and to the Department of Public Governance at Norwegian School of Management, BI. Special thanks to the boys at the Centre for Media Economics and to Professor Rolf Høyer who brought me to BI. I would also like to thank the Department of Innovation and Economic Organization that generously welcomed me. Very special thanks to the Department Administrators Ellen A. Jacobsen and Berit Lunke for all their help and bright smiles. I have received valuable inspiration from many “senior” colleagues, in particular professor Tore Bakken and Professor Lars Thue. Special thanks to Professor Nick Sitter, although he supports the wrong team. Thanks also to my proof-reader, Verona Christmas-Best and the members of the committee for their insightful, comments and criticism.
    [Show full text]
  • Barn Som Kompetente Mediebrukere – En Studie Av NRK Super Astrid Mjøs Masteroppgave I Medievitenskap Universitetet I Oslo
    Barn som kompetente mediebrukere – En studie av NRK Super Astrid Mjøs Masteroppgave i medievitenskap Universitetet i Oslo Institutt for medier og kommunikasjon Dato 30.06.2011 1 Sammendrag. Analyseobjektet for denne oppgaven er NRK Super, og deres egenproduserte programmer for barn i skolealder. Oppgaven tar for seg utviklingstrekk i NRKs barne-tv historie, og hvordan programtilbudet ser ut i dag. Metodevalget mitt har vært kvalitative intervjuer og programanalyse, og oppgavens mål har vært å se på i hvilken grad NRK Super anser sine seere for å være kompetente mediebrukere. Ved å bruke perspektiver på barndom vil oppgaven vise hvordan utviklingen i synet på barndom i samfunnet kan speiles i programmene til NRK Super. Videre vil oppgaven også vise at NRK Super tydelig gir uttrykk for at deres intensjoner er å ta barna på alvor, og at dette underbygges av analysen av de programmene kanalen selv produserer. Summary The object of analysis in this thesis is NRK Super, and their self-produced childrens programmes. The thesis look at the development of childrens programmes, and also describe the programmes that NRK Super offer todays children. The methods used are qualitative interwievs and programme analysis, and the goal of the thesis have been to see if NRK Super sees their viewers as competente media users. By using, amongst others, Vebjørg Tingstads description of different perspectives of childhood, the thesis will show how the development in perspectives of childhood manifest themselves in the childrens programmes at NRK Super. The thesis will also show that NRK Super expresses that their intentions is to take the children seriously, and this is supported by the analysis of the programmes.
    [Show full text]
  • From Public Service Broadcasting to Public Service Media Gregory Ferrell Lowe & Jo Bardoel (Eds.)
    From Public Service Broadcasting to Public Service Media Gregory Ferrell Lowe & Jo Bardoel (eds.) RIPE @ 2007 NORDICOM From Public Service Broadcasting to Public Service Media From Public Service Broadcasting to Public Service Media Gregory Ferrell Lowe & Jo Bardoel (eds.) NORDICOM From Public Service Broadcasting to Public Service Media RIPE@2007 Gregory Ferrell Lowe & Jo Bardoel (eds.) © Editorial matters and selections, the editors; articles, individual con- tributors; Nordicom ISBN 978-91-89471-53-5 Published by: Nordicom Göteborg University Box 713 SE 405 30 GÖTEBORG Sweden Cover by: Roger Palmqvist Cover photo by: Arja Lento Printed by: Livréna AB, Kungälv, Sweden, 2007 Environmental certification according to ISO 14001 Contents Preface 7 Jo Bardoel and Gregory Ferrell Lowe From Public Service Broadcasting to Public Service Media. The Core Challenge 9 PSM platforms: POLICY & strategY Karol Jakubowicz Public Service Broadcasting in the 21st Century. What Chance for a New Beginning? 29 Hallvard Moe Commercial Services, Enclosure and Legitimacy. Comparing Contexts and Strategies for PSM Funding and Development 51 Andra Leurdijk Public Service Media Dilemmas and Regulation in a Converging Media Landscape 71 Steven Barnett Can the Public Service Broadcaster Survive? Renewal and Compromise in the New BBC Charter 87 Richard van der Wurff Focus on Audiences. Public Service Media in the Market Place 105 Teemu Palokangas The Public Service Entertainment Mission. From Historic Periphery to Contemporary Core 119 PSM PROGRAMMES: strategY & tacticS Yngvar Kjus Ideals and Complications in Audience Participation for PSM. Open Up or Hold Back? 135 Brian McNair Current Affairs in British Public Service Broadcasting. Challenges and Opportunities 151 Irene Costera Meijer ‘Checking, Snacking and Bodysnatching’.
    [Show full text]
  • Hystad, Halvdan Ramsdal.Pdf
    Sammendrag Denne oppgaven setter søkelys på utbredelsen og bruk av internett over bredbåndstilkoblinger i norske hustander og bedrifter. I oppgaven beskrives ett paradigmeskifte for tradisjonelle formidlingsvirksomheter innen nyhets- og underholdningsmedieformidling. Internett som verktøy viser til å ha endret spillereglene i interaksjonen mellom formidlingsvirksomheter og deres kunder. Mange aktører leter etter nye, effektive og lønnsomme organisasjonsstrukturer for å møte den nye hverdagen. Utviklingstrekkene som synes klare i denne oppgaven er at man går mer og mer i retning av at produksjon og konsumpsjon av innhold i stadig større grad blir digitalisert. Samtidig er en modnet gruppe av internettbruker i ferd med å ta del i å skape sin egen nyhets og underholdningshverdag. Dette har delvis kommet som en årsak av tilgjengeligheten til internett, som er høy, og delvis ved at stadig flere produkter og tjenester orienterer seg mot internett som formidlings- og salgskanal. Oppgaven viser til en rekke eksempler på selskaper, tjenester og applikasjoner som over de siste 5 årene har vert med å prege utviklingsretningen. Videre presenteres noen konsepter og applikasjoner som kan være med å prege den fremtidige utviklingen. Avslutningsvis blir det gitt en skisse over de endringer i organisasjonsstruktur og tilordning til markedene moderne formidlingsvirksomheter i en media 2.0 hverdag kan ta inn over seg og planlegge i sine effektiviserings- og restruktureringsplaner som er aktuelle med hensyn på konjunktursvingninger som skyldes finanskrisen
    [Show full text]
  • Statusrapport Nr. 4/2014 Slukkevilkår for Digitalradioovergang
    INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 Innledning .............................................................................................................................. 3 2 Slukkevilkår 1 – NRK må ha en dekning tilsvarende P1‐dekning (absolutt vilkår) ................ 3 3 Slukkevilkår 2 – De kommersielle blokkene må ha minst 90 prosent befolkningsdekning (absolutt vilkår) ............................................................................................................................. 5 3.1 Riksblokka ...................................................................................................................... 5 3.2 Riksblokk II ..................................................................................................................... 6 4 Slukkevilkår 3 – Det digitale radiotilbudet må representere en merverdi for lytterne (absolutt vilkår) ............................................................................................................................. 7 4.1 Innledning ...................................................................................................................... 7 4.2 Innholdsmessig merverdi .............................................................................................. 7 4.2.1 Innholdstilbud – Riks‐ og Regionblokka ................................................................ 7 4.2.2 Lokalradioblokka ................................................................................................... 8 4.2.3 Kort om forholdet mellom FM og DAB .................................................................
    [Show full text]
  • Kongen Og Dronningen Av Norske Talkshow
    KONGEN OG DRONNINGEN AV NORSKE TALKSHOW - EN SAMMENLIGNENDE ANALYSE AV SKAVLAN OG LINDMO Foto: NRK/Mette Randem Foto: NRK/Evy Andersen AV: LINDA CHRISTINE STRANDE Masteroppgave i medievitenskap Institutt for informasjons- og medievitenskap Universitetet i Bergen Våren 2013 Forord Det er mange som fortjener en takk for å ha hjulpet meg i arbeidet med denne masteroppgaven. Først og fremst vil jeg benytte anledningen til å takke min fantastiske veileder, Jostein Gripsrud. Med dine gode råd, din faglige kompetanse og, ikke minst, ditt upåklagelig gode humør har du ikke bare gjort arbeidet med oppgaven lettere, men også hyggeligere. Jeg er utrolig takknemlig for det. En stor takk vil jeg også rette til Fredrik Skavlan, Anne Lindmo og deres nære medarbeidere Marianne Torp Kierulf, Jan Petter Saltvedt og Stine Traaholt. Jeg setter veldig stor pris på at dere velvillig stilte opp til intervjuer. Jeg opplevde å bli utrolig godt tatt imot av dere, og fikk mange gode svar som har vært til stor nytte for meg i dette forskningsprosjektet. Jeg vil også takke mine kjære medstudenter som har sittet sammen med meg på rom 539. Vi døpte tidlig vårt kontorfellesskap GOE DAGA. Et navn som spesielt de siste, intense månedene har fremstått som mer og mer ironisk. Likevel er jeg sikkert på at vi, etter hvert når skuldrene senker seg, vil se tilbake på tiden som har vært med glede og savn. Vinterning og bråkebøter er begreper jeg alltid vil minnes med et smil om munnen. Sist, men ikke minst, vil jeg også rette en stor takk til familie og venner. Spesielt takk til verdens beste mamma og pappa.
    [Show full text]
  • NRK I 2001 NRK I 2001
    NRK i 2001 NRK i 2001 1 NRK som allmennkringkaster i 2001 5 Drama i radio 35 Oppsummering 6 Det kulturinteresserte publikum 35 Niveanatt 35 Viktig og veldrevet 9 NRK – landets største Noe for alle. Alltid 37 nyhetsorganisasjon 11 Stor og mangfoldig 38 Dagsnytt og Dagsrevyen 11 Fjernsynsmarkedet 2001 38 Sport 11 Radiomarkedet 2001 39 Det kongelige bryllup 12 Hvordan måler man Stortingsvalget 15 fjernsynsseing og radiolytting? 39 11. september 16 NRK.no 40 Kunnskap og informasjon 18 Tekst-TV 40 NRKs mangfold 41 Underholdende og utfordrende 19 Fjernsyn – sendetid 41 Underholdning på fjernsyn 20 Radio – sendetid 41 Det doble Amanda-showet 23 NRK og de andre fjernsynskanalene 42 Underholdning i radio 24 Egenproduksjon 43 Kultur på fjernsyn 25 Målform 43 Filmtilbudet/Nier’n på NRK2 26 Publikums oppfatning Musikk 28 av NRK som mangfoldig 43 Kultur i radio 28 Viktige målgrupper - tilbud og bruk 43 Overføring av kulturbegivenheter 28 Barn 44 Prisutdelingene 29 Den samiske befolkning 46 Religion/livssyn 30 Andre etniske grupper 47 Mat - kultur 30 Hørselshemmede 47 Interaktivitet og nye tjenester 31 Forfall 32 Nye utfordringer 48 Drama på fjernsyn 33 2 Noe for alle. Alltid Visjonen i vårt nye Det er avgjørende NRK er lisensfinansiert. Dette gjør det strategidokument er am- for vår oppgave at ekstra viktig at publikum skal føle at de får bisiøs. Den favner vidt, og publikum oppfat- valuta for pengene når de ser og hører den skal ha noe å tilby ter mediehuset våre programmer. For å lykkes må NRK alle - her ligger også NRK som Norges være veldrevet og ha høy bevissthet på utfordringen i allmenn- viktigste kring- kvalitet, effektivitet og økonomistyring.
    [Show full text]
  • Fra Langbølge Til DAB 50 Års Radioutvikling
    Fra langbølge til DAB 50 års radioutvikling Sverre Holm Februar 2015 Twitter: @Sverre_Holm Oslo Maker Faire Oslo Maker Faire Eugene Wigner, nobelpris 1963 Det miraklet at matematikk passer så godt til fysikkens lover er en fantastisk gave som vi verken forstår eller fortjener Albert Einstein, nobelpris 1921 Det mest uforståelige med universet er at det er forståelig LA3ZA: 020.2 Watt WSPR • Joseph Taylor, K1JT Nobelpris i fysikk, 1993 LA3ZA: 020.2 Watt til jordas ende 9 Langbølge og mellombølge i Europa • Ingøy langbølgesender 153 kHz • 362 meter ‐ høyest i Skandinavia • Svalbard, mellombølge 1485 kHz Radiohistorie ‐ analog • Glo ba le standddarder • AM: 1923 ‐ – Kløfta LB lagt ned i 1995 – LB, MB for fiskeflåten i nord • FM: 1955 – 2019? (i Norge) – Stereo 1975 – RDS ‐ Radio Data System, 1985‐90 – Radio Text ‐ 64‐tegns tekst 15. mai 2019 14 Radioarkitektur • En sender = en klkanal AM, FM • En sender = mange kanaler DAB • Visjon: med bil gjennom et helt land ‐ høre på samme stasjon: én‐fkfrekvens nett • EU håp: DAB slå an over hele verden som GSM • Lokalradio – Nisjeradio som blir riksradio? – Radio Lillesand: bare øket Tonoavgift 15. mai 2019 15 Radiohistorie ‐ digital Digitalt, ikke en global standard: • En sender = mange stasjoner: DAB – Siden 1995 i Norge • En sender = én stasjon – USA: HD Radio/IBOC (In‐band on‐channel) i FM‐båndet – DRM Plus (Digital Radio Mondiale) 15. mai 2019 16 Flerveistransmisjon • Skaper store problemer for FM • Verst i bil 15. mai 2019 18 Tåler refleksjoner + énfrekvens nettverk • Ide: – Spre over mange frekvenser – Lange symboler som tåler multipath • Sendere som er nærmere hverandre enn 90‐100 km hjelper hverandre • Fordeler: – Tåler refleksjoner – Én‐fkfrekvens nett – Utnytter frekvenser effektivt 15.
    [Show full text]
  • Rikstv Test Specification
    RiksTV Test Specification for Integrated Receiver Decoders - 2 - RiksTV Test specification ver. 2.0 1 Document History......................................................................................................................................... 4 2 References.................................................................................................................................................... 4 3 Signing of test report ................................................................................................................................... 5 3.1 Test item ................................................................................................................................................ 6 4 Test Specification for RiksTV tests .............................................................................................................. 7 4.1 Task 4: IRD interfaces and hardware requirements .............................................................................. 7 Task 4:1 Terrestrial tuner and demodulator – NorDig requirements ........................................................ 7 Task 4:2 Extended frequency range and 7/8MHz raster .......................................................................... 7 Task 4:3 Support for 7 and 8MHz signal Bandwidth .............................................................................. 8 Task 4:4 RF output power source (5V 50mA) ........................................................................................ 8 Task 4:5 HDMI output..........................................................................................................................
    [Show full text]
  • Masteroppgave-Anderson.Pdf (1.632Mb)
    Til den lesende Forord Det skal være sagt at den som bruker tid på å analysere humor tydeligvis selv må ha en manglende sans for humor. Sant er det i hvert fall at opplevelsen av å studere humoristiske uttrykk er noe ganske annet enn å konsumere slikt for atspredelse. Så også opplevelsen av nyhetsjournalistikk som ses gjennom et skarpere analytisk prisme i en sådan sammenheng. Om ikke alt har vært en fryd i denne prosessen, har fenomenet vært et berikende studie verdt. Takk til Gud og hver mann - og ikke mindre hver kvinne - som har inspirert og oppmuntret underveis i en lang, utfordrende, og lærerik skriveprosess. En spesiell takk til min veileder Marit Bakke som hele tiden har vist stor tro på prosjektet. Også takk til Leif Ove Larsen, og Åsmund Sjursen for nyttige innspill, Petter Gundersen for hjelp med forside, og Kristin Sande for korrekturlesing. Trekløveret Åge, Morten, og Øystein får også trykksverte for mye moro. Bergen 15. februar 2005 Johnny Anderson 1 Innhold 1. INTRODUKSJON ...................................................................................................................................... 4 1.1 POLITIKER I HARDT VÆR: JAGLANDSAKEN ............................................................................................... 5 1.2 FJÆR TIL BESVÆR: ET AKTUELT MØTE...................................................................................................... 6 1.3 SPESIFISERING AV PROBLEMSTILLING....................................................................................................... 8
    [Show full text]