Kairos-Koden

Nils H. Sødal Kairos-koden En utforskning av mental styrke, øyeblikks-kreativitet og skaperkraft Avhandling for Ph.D.-graden Kunsthøgskolen i Oslo, 2020 1 © Kunsthøgskolen i Oslo og Nils H. Sødal ISBN 978-82-7038-408-2 Kunsthøgskolen i Oslo Postboks 6863 St. Olavs plass 0130 Oslo khio.no Trykk: Bodoni Opplag: 100 eks Kunsthøgskolen i Oslo, 2020 2 Takk til Kunsthøgskolen i Oslo, dekan Tore Dingstad og Anna Einarsson for tilrettelegging og for å ha muliggjort dette prosjektet. Takk til mine veiledere, professor Anne Grete Eriksen og professor Arne Carlsen. Takk til Guro Ødegård for faglig og menneskelig støtte og til Magnar Øye for utallige timer på telefonen i Heideggers ånd. Og takk til alle mine informanter for å ha delt unike erfaringer og innsikter knyttet til prestasjon og skaperkraft. Nils H. Sødal, Oslo, 19.09. 2020 3 Sammendrag på norsk Med utgangspunkt i et samarbeid mellom Den Norske Opera & Ballett og Olympiatoppen har jeg i dette prosjektet utforsket sammenhengen mellom mental styrke, kreativitet og skaperkraft, et felt det ikke er forsket mye på, særlig ikke i skjæringspunktet mellom kunst og toppidrett. Jeg har intervjuet flere av Norges fremste kunstnere og toppidrettsutøvere, 48 i tallet, og ut ifra dette materialet har jeg utviklet en prestasjonspsykologisk metode rettet inn mot høypresterende miljø generelt og kunstfeltet spesielt. Metoden, som jeg kaller Kairos-koden, tar sikte på å tilrettelegge for spenningsregulering og optimalisering av utøveres kreative og skapende ressurser. Hovedproblemstillingen har vært hva som hemmer og hva som fremmer skaperkraft. Selv om Kairos-koden primært retter seg mot kunstfeltet tror jeg at en kunstnerisk inngang på høyprestasjon og prestasjonsangst kan åpne tematikken på en produktiv måte, og for å styrke min utforskning har jeg forankret arbeidet mitt i to teoretiske posisjoner som meg bekjent ikke tidligere er forsøkt inkorporert i prestasjonspsykologiske tilnærminger, nemlig tenkning knyttet til kairos-begrepet og filosofien til Martin Heidegger. Kairos-begrepet har røtter i den greske antikken og har i to og et halvt tusen år representert en innflytelsesrik idé og en praksis knyttet til skaperkraft og øyeblikks-kreativitet. Tenkningen har blitt anvendt helt fram til i dag innenfor blant annet vitenskapsteori, filosofi, idrett og kunst. Valget av Heidegger har å gjøre med at ingen filosof så grundig og systematisk har behandlet temaet tilstedeværelse som jo står svært sentralt i prestasjonspsykologien. Spørsmålet Heidegger stiller er: Hva vil det si å være? De viktigste dimensjonene som har utkrystallisert seg i intervjumaterialet er tilstedeværelse forstått som evnen til å opprettholde kontakt med det som er virkelig i motsetning til det som er tenkt. Direkte erfaring gjennom sansning bringer oss i kontakt med øyeblikket og dermed med virkeligheten selv. Å tenke om hindrer oss ofte i å være i. Øyeblikks-ømfintlighet dreier seg om å være lydhør, åpen og mottakende overfor det som skjer rent faktisk i hvert øyeblikk. Overgivelse handler om å la øyeblikket styre fremfor at vi selv forsøker å styre hvert øyeblikk. Frittflytende oppmerksomhet innebærer et sveipende, uanstrengt fokus som ikke binder seg til fortid og fremtid og som samtidig ikke fester seg ved enkeltobjekter i oppmerksomhetsfeltet. Det siste nøkkelbegrepet er det jeg kaller fundamental selvopplevelse som handler om å ha eierskap til seg selv og til egen aktivitet. Disse begrepene utgjør hovedtyngden i kairos-koden. Mitt kunstneriske sluttprodukt er todelt. Mitt hovedprodukt er selve Kairos-koden. I tillegg har jeg laget operafilmen Backstage som er basert på en nyskreven opera. Dette for å teste ut Kairos-koden i praksis i arbeidet med et større kunstnerisk verk, kollektivt og individuelt. 4 English Summary In this project, which is based on a collaboration between the Norwegian Opera & Ballet and Olympiatoppen, I have explored the connection between mental strength, instant creativity and expressive power. To date, this topic has received scant attention in the literature, especially with respect to the intersection of art and top sports. I have interviewed several of Norway's foremost artists and top athletes, and based on this work, I have developed a performance psychological method adapted for the art field which I call the Kairos Code. The goal of this method is to contribute to the development of self-regulatory skills and optimization of a practitioners' creative resources. My ambition has been twofold: On the one hand to facilitate performance psychology for the art field. On the other hand to expand the performance psychological perspectives in high- performing environments in general. I will argue that an artistic approach is particularly relevant for the subject of high-performance and performance anxiety. I have anchored my work in two theoretical positions that – as far as I know – not earlier have been incorporated in performance psychological approaches, namely the notion of Kairos and the philosophy of Martin Heidegger. The concept of Kairos has its roots in ancient Greece and has for 2500 years represented an influential idea and a practice connected to moments of opportunity that has been applied in various fields such as philosophy of science, philosophy, sports and art. My reason for using Heidegger's thinking is first and foremost that he is to be understood as a philosopher of presence. His main question was: What does it mean to be? The most important dimensions that have crystallized in my research are presence understood as direct experience gained through immediate sense perception which connects us to the moment and thus with reality itself. Thinking about something often prevents us from being in it. Momentary sensitivity is about being responsive, open and receptive to what is actually happening in the moment. Surrender is about letting the moment control me rather than me trying to control the moment. Free-flowing attention involves a sweeping, effortless focus that does not cling to the past and future or to individual objects in the field of attention. The last key concept is what I call fundamental self-experience which is about having ownership of oneself and one's own activity. These concepts constitute the main parts of the Kairos Code. My artistic end product is twofold. The main emphasis is on the development and articulation of the Kairos Code itself. In addition, I have made the opera film Backstage based on a newly written opera. This was done to explore, test and verify the Kairos Code in practice through a production of a larger work of art, collectively and individually. 5 Innhold Norsk sammendrag ................................................................................................................. 4 English Summary .................................................................................................................... 5 1 Innledning ........................................................................................................................... 10 1.1 Preludium: Om å møte veggen ...................................................................................... 10 1.2 Problemstilling og fremgangsmåte ................................................................................ 12 1.3 Kunstnerisk sluttprodukt ................................................................................................ 14 1.4 Fra teori til praksis ......................................................................................................... 15 1.5 Intervjuobjektene ........................................................................................................... 16 1.6 Forskningsstrategi .......................................................................................................... 19 2 Teorikapittel ....................................................................................................................... 21 2.1 Teoretisk utgangspunkt: Øyeblikks-kreativitet ............................................................. 21 2.2 Et prestasjonspsykologisk historisk riss ........................................................................23 2.2.1 Prestasjonspsykologi i idretten ............................................................................ 23 2.2.2 Prestasjonspsykologi i andre prestasjonsmiljø .................................................... 23 2.2.3 Mental trening ..................................................................................................... 25 2.2.4 Oppmerksomhetstrening ..................................................................................... 26 2.2.5 Behovet for et supplerende teorigrunnlag ........................................................... 28 2.3 Kairos-begrepet ............................................................................................................ 30 2.3.1 Kronos og Kairos ............................................................................................... 30 2.3.2 Kairos i antikken ............................................................................................... 31 2.3.3 Kairos i middelalderen........................................................................................ 33 2.3.4 Kairos i moderne tid ........................................................................................... 33 2.3.5 Kairos i teologien ............................................................................................... 37 2.3.6 Kairosøyeblikk – en ekstraordinær mulighet ....................................................

Load more