Rett På Sak 2009 Nr 3.Pdf
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Aktualitetsmagasin for domstolene nr. 3 2009 PORTRETTET: Britt Stine Strand side 21–23 Grunnsteinsnedleggelse i Gulating side 36–37 teMa: Jordskiftedomstolene 150 år s. 13–23 nY JuStiSKomite Vi gratulerer den nyvalgte justiskomiteen programmer og i valgkampen. det var med vervet. alle vi som arbeider innen derimot ikke service-utvikling, kompetanse- justissektoren har vært spente på hvem bygging, domstolslokaler, domstolsstruktur, Aktualitetsmagasin for domstolene nr. 3 2009 som blir statsråd og hvem som skal sitte forholdene for brukere og aktører i domstolene i komiteen. nå blir det en statsråd som eller rekruttering av fagdommere og lekdommere. er varm i trøya. Komiteen har fått fl ere medlemmer med lang Heller ikke Soria Moria ii inneholder mange stortingserfaring. visjoner for domstolene. Vi merker oss det er vi glade for. punktet om en desentralisert domstols- Leder struktur. Vi regner med at det ikke innebærer gjennom sju år har domstoladministrasjonen at regjeringen har låst en hver diskusjon (da) hatt gode relasjoner med Stortingets og forberedende arbeid om hva som er rett Portrettet: justiskomite. dette blir ”vår” tredje komite. størrelse og organisering på en domstol. Britt Stine Strand For oss i denne sektoren er det viktig at robuste domstoler med høy kvalitet og god side 21–23 justiskomiteen er besatt med tunge politikere effektivitet må være en del av regjeringens og er i stand til å sette dagsorden. i så måte prioriteringer. Grunnsteinsnedleggelse i Gulating side 36–37 har vi forventninger til den nye komiteen. i domstolene er vi også bekymret når vi står Tema: Jordskiftedomstolene 150 år s. 13–23 Forventningene omfatter også at partiene på stedet hvil budsjettmessig mens politiet i sterkere grad formulerer en dom- neste år får en økning tilsvarende et helt stolspolitikk. i en kronikk i fjor domstolsbudsjett. Vi er klar over at i forhold etterlyste direktør tor Langbach til velgerne er politibudsjettet mer attraktivt enn domstolsbudsjettet. Men økte politi- 6. årgang i da en domstolspolitikk i gis ut fi re ganger i året av domstol- programmer og regjerings- ressurser skaper økt press på domstolene. admini strasjonen. distribueres til samtlige erklæringer. ansatte i norges Høyesterett, lagmanns- takket være ekstra ressurser tildelt av retter, tingretter, jordskifteretter og Stortinget for fem år siden har vi bygd ned domstol administrasjonen, samt til Svaret fra partiene var forvaltningen og politiske organer. i stor grad restansene i våre største domstoler. Vi er ”business as usual”: à jour. Saksbehandlingstiden i norske dom- Rett på sak er et bransjemagasin for Juryordningen stoler er nå rekordlav. domstolene har tatt domstolene som skal: sin del av ansvaret. ansvaret for å holde • Sette dagsorden i domstolfaglige (som berører bare spørsmål 300 av 28 000 dette ved like ligger nå hos de bevilgende • Bidra til faglig utvikling for alle ansatte straffesaker i året) myndigheter. i domstolene og straffenivå • Være identitetsbyggende for de som arbeider i og med domstolene (som er kriminal- erling Moe politikk, ikke redaksjonen tar gjerne imot tips, innlegg domstolspolitikk) og andre bidrag. var temaer i parti- Kontaktinformasjon: e–post: [email protected] telefon: 73 56 70 00 telefaks: 73 56 70 01 adresse: dronningens gt. 2, 7485 trondheim Ansvarlig redaktør: StAtiStiKK erling Moe [email protected] redaksjonsmedlemmer: iwar arnstad Anker til lagmannsrettene over kjennelser/beslutninger [email protected] tage Borøchstein i sivile saker 1. halvår [email protected] åste r. ruud 750 [email protected] 700 layout: Scanpartner aS 650 600 trykk: Bryne Stavanger Offset 550 manusstopp neste nummer: 15.11.09 500 forsidebilde: Britt Stine Strand fotografert av Svein Brimi. År 2005 År 2006 År 2007 År 2008 År 2009 Tabellen viser innkomne anker over kjennelser og beslutninger i sivile saker (tidligere kjæremål) 2 innhold 2 Leder 32–35 Kronikk: Politikk som avsporing fra dommerrollen? 4 Vil forby religiøse symboler i retten Om møtet mellom jus og politikk hos Paal Berg (1873–1968) 5 Forbud mot at dommere bruker samekofte: – Kan ha negativ symbolvirking 36–37 Grunnsteinsnedleggelse for nye Gulating 6 –7 Tore Sandberg forteller om justismordets anatomi: 38 Liten bruk av eksterne meklere – Da bør varsellampene begynne å blinke 39 Den nye justiskomitéen 8–9 Marsjerer i ulikt tempo 40 Kompetanse, kvalitet, konfl ikt: 10–12 Ny hverdag for svenske lagdommere: Solstrandseminar for administrative ledere En skjermet tilværelse Bruk regelutvalget! 13–21 Tema: 41 Rettshjelpere i domstolene: Jordskiftedomstolene 150 år – Vil brukes mer 13–15 Jordskiftedomstolane som problemløysar i 150 år 42 Tvisteloven: Det store hamskiftet – Regionale erfaringssamlinger Fra ”noe utpå landet” til ”å dekke hele landet 43 Sikkerhetsarbeidet i domstolene: Et skritt fram 16–18 Jordskiftedomstolen – For den som eier en bit av Norge 44 Medarbeiderundersøkelse i Oslo tingrett: Liten tid – stor trivsel 19 Jubileumsbok Perspektiver i jordskifte 45 Nye styremedlemmer: – Vil styrke DAs uavhengighet 20–21 Rapporten ”Gevinstbetraktinger ved jordskifte” Store gevinstar og betydeleg samfunnsnytte 46 Nytt fra TU 22–23 Grensegang i Nyksund 47 Direktøren 24 Kurs for tillitsvalgte i Parat Nytt om navn 48–49 Med lov skal landet 25–27 Portrettet: 50 Rett på: Britt Stine Strand – Hvordan er det å være både dommer og nestleder i Gjenopptakelseskommisjonen, Helen Sæther? 28 Dommere pensjonerer seg fem år senere enn andre 51 Anbefalingen Sorenskriveren 29–31 Domstolar Noreg rundt Samlokaliserte domstolar i Kviteseid 3 Vil forby religiøse symboler i retten Det skal bli forbudt for dommere å bruke hodeplagg eller andre symboler i retten som gir til kjenne et politisk eller religiøst syn. Dette foreslår Domstoladministrasjonen. Direktør Tor Langbach begrunner forslaget som nå sendes på høring med at dommerne skal framstå nøytralt i retten. Av Erling Moe Andre land debatten om rett til å bære hijab i politiet utløste behov for en avklaring også i domstolene. Hittil har ingen av de få muslimske danmark innførte i vår et forbud mot å gi til kjenne politiske dommerfullmektiger i norske domstoler ønsket å bruke hijab. det eller religiøse holdninger i retten. er ingen muslimske embetsdommere i norge. det er i dag ikke noe i Sverige er det ingen bestemmelser om dommeres bekledning forbud mot bruk av religiøst eller politisk hodeplagg eller liknende i retten. i domstolene. domstoladministrasjonen (da) ønsker innført et i frankrike er fagdommeres og aktorers embetsdrakter forbud før en sak settes på spissen. regulert. det antas at dette innebærer at det ikke er tillatt å bruke religiøse hodeplagg/smykker. Tillit tyskland har detaljerte bestemmelser om påkledning for juri- – det er tilliten til domstolene som må ligge til grunn for vurderingen diske fagdommere, at disse ikke må ha religiøs hodebekledning. av et slikt forbud. domstoler og dommere skal være objektive og to delstater har innført en nøytralitetslovgivning som går ut på nøytrale. Måten retten og dommerne framtrer på kan ha betydning at ansatte innen rettspleien, fengselsvesenet og politiet ikke for denne tilliten. dersom religiøse eller politiske symboler benyttes kan bære ytre religiøse eller ideologiske symboler eller bekled- i retten kan dette skape mistanke om at religiøse eller politiske ning som er egnet til å tilkjennegi en tilhørighet i så henseende. holdninger påvirker avgjørelsen. dette kan svekke tilliten til dom- i nederland har domstollederne ved landets domstoler bestemt stolene, sier direktør tor Langbach. Han mener at slike regler er at fagdommere, aktorer og protokollførere ikke skal bære nødvendig for å hindre tvil dom domstolenes nøytralitet. religiøse symboler i rettssalen. Mange land har tradisjoner for at det brukes dommerkapper. Langbach avviser at et forbud mot religiøse og politiske symboler i Belgia, Frankrike, Luxembourg, tyrkia, tyskland og Østerrike er i realiteten kan innebære et yrkesforbud for enkelte. – Hensynet bruken av kapper regulert i loven. i andre land som for eksempel til den enkeltes ønske om å bære slike symboler må vike for det india, irland og Storbritannia bygger dette på sedvane, mens det grunnleggende hensynet til at domstolene skal framstå objektivt for eksempel på island og i nederland er regulert på annen måte. og nøytralt. Også kors og samekofter da foreslår at forbudet også skal gjelde diskrete symboler som for eksempel små kors i form av smykker. – en regulering av – Viktigst å fremstå objektivt og nøytralt slike spørsmål bør være konsekvent, og forbud mot for eksempel halssmykker innebærer et så begrenset inngrep i forhold til den Selma ilyas, dommerfullmektig i Oslo tingrett og som ikke bærer enkelte at dette ikke er betenkelig, sier Langbach. hijab, ser at det er gode argumenter både for og imot et slikt forbud. – det viktigste argumentet er selvfølgelig hensynet til Bruk av samekofte kan være aktuelt i saker der det ikke benyttes domstolenes tillit i samfunnet. domstolen og dommere skal ikke dommerkappe. tor Langbach sier at rettssaker i områder med bare være objektive og nøytrale, men også fremstå slik. Jeg ser samisk befolkning vil kunne reise problemstillinger som berører at politiske og religiøse symboler kan bidra til å svekke tilliten til for eksempel samisk kultur og samiske rettigheter. – i slike saker at dommerne er objektive og nøytrale, sier hun. er det viktig at dommeren framstår som objektiv og nøytral, spesielt i saker som involverer ulike folkegrupper, sier han.