DOCSLIB.ORG

Okkupant Om Okkupert Fremstillingen Av Nordmenn I Deutsche Polarzeitung Og Polar-Kurier (1941–1945) — Lovisa Bergmann

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Okkupant Om Okkupert Fremstillingen Av Nordmenn I Deutsche Polarzeitung Og Polar-Kurier (1941–1945) — Lovisa Bergmann Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi Okkupant om okkupert Fremstillingen av nordmenn i Deutsche Polarzeitung og Polar-Kurier (1941–1945) — Lovisa Bergmann Masteroppgave i historie, HIS-3900, mai 2019 0 Forord Takk til Stian Bones for god veiledning gjennom hele oppgaven. Uten Stian ville jeg aldri ha skrevet om denne tematikken, og jeg er veldig glad for at han åpnet øynene mine for feltet. Han har bidratt med god hjelp i arbeidet med avhandlingen, fra å begrense meg fra å falle hodestups inn i mengden av litteratur om andre verdenskrig, via hjelp med kilder i Oslo til lesing av altfor lange kapittelutkast. Jeg har ikke vært redd for å spørre om noe, og har lært svært mye. Jeg har også fått god faglig støtte fra flere. Først og fremst har Maria Fritsche og Gunnar Hat- lehol ved NTNU, og Hallvard Tjelmeland og Fredrik Fagertun ved UiT Norges arktiske univer- sitet, samt Mari Olafsson Lundemo ved European University Institute gitt verdifulle råd og kil- detips. Det har likeså vært givende og inspirerende å få delta på konferanse, foredrag og semina- rer i regi av forskningsprosjektene I en verden av total krig: Norge 1939–1945 og Den andre verdenskrigen i Nord, som også muliggjorde en reise til Oslo for arkivbesøk. Jeg er også veldig takknemlig for Norges Hjemmefrontmuseums rause masterstipend, som jeg mottok høsten 2018. Sistnevnte og Riksarkivet skal ha stor takk for hjelp ved arkivbesøk. Uten lesesalsmiljøet på Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi hadde ar- beidet med masteroppgaven vært en langt kjedeligere prosess. Takk til gode medstudenter for mye latter, lange dager og kvelder, fellesskap og godt samhold. Jeg setter også stor pris på de svært nyttige kommentarene og innspillene jeg har fått fra medstudenter og seminarledere ved masterseminaret for historie. Marit Steinvik, og Einar og Marie Berger Nicolaysen fortjener en særlig takk for å ha korrekturlest hele henholdsvis deler av oppgaven. Christel Misund Domaas har vært en verdifull støtte og gitt teknisk hjelp. Blide, oppmuntrende og interesserte venner har betydd mye underveis, og har bidratt til nødven- dig distraksjon og glede. Dette har også min familie hatt stor del i, og min far har også vært behjelpelig i forståelsen av tysk. Sist, men ikke minst: Takk til min kjære Kristoffer, som ikke bare har stilt opp på hjemmebane og har fått utstå evinnelige utlegninger om kapitteloppsett, skriving og oppgavetematikk, men som også velvillig har hjulpet meg å få en bedre innsikt i militærbegreper. Han har lyttet og svart, men også distrahert når jeg har vandret for langt inn i andre verdenskrig, propaganda og aviser. i ii Innhold Forord ................................................................................................................................... i Forkortelser ........................................................................................................................ vi Kapittel 1: Innledning ....................................................................................................1 Introduksjon .............................................................................................................1 1.2 Problemstillinger ......................................................................................................2 1.3 Historiografi og emnets betydning ............................................................................4 1.3.1 Norsk historiografi ............................................................................................4 1.3.2 Tysk historiografi ..............................................................................................5 1.3.3 Nordmenn i nasjonalsosialismen .......................................................................5 1.4 Relevans, avgrensning og periodisering ....................................................................6 1.4.1 Periodisering .....................................................................................................7 1.5 Metode, teori og aviser .............................................................................................9 1.5.1 Aviser som kilde ...............................................................................................9 1.5.2 Representasjonsanalyse ................................................................................... 11 1.5.3 Okkupasjons- og militæraviser ........................................................................ 12 1.6 Oppfatninger om nordmenn i Tyskland før og i nasjonalsosialismen....................... 15 1.6.1 Nordmenn i det «storgermanske riket» ............................................................ 16 1.6.2 Norske ressurser i et «Großwirtschaftsraum» ................................................... 19 1.6.3 Betydningen av Norge og nordmenn utover den nasjonalsosialistiske konteksten ........................................................................................................................ 21 1.6.4 Tyske oppfatninger om Norge under okkupasjonen ......................................... 23 1.6.5 Oppsummering ................................................................................................ 24 1.7 Polykrati og propaganda ......................................................................................... 25 Kapittel 2: Fremstillingen av nordmenn i Deutsche Polarzeitung 9. februar–4. mars 1941: Området og dets befolkning introduseres for leserne ............................................. 31 Innledning .............................................................................................................. 31 Sentrale temaer ....................................................................................................... 32 2.2.1 Naturnære nordmenn: Natur, råstoffproduksjon, sjømenn og nordlige forhold . 32 2.2.2 Kriminalitet, ulykker og et norsk behov for tysk beskyttelse og hjelp .............. 34 2.2.3 Krig og motstand ............................................................................................. 35 2.2.4 Politiske forhold .............................................................................................. 36 2.2.5 Sport ............................................................................................................... 37 2.2.6 Introduserende artikler..................................................................................... 38 2.2.7 Samer .............................................................................................................. 38 2.2.8 Historiske linjer ............................................................................................... 39 2.2.9 Kulturliv .......................................................................................................... 40 Språkbruk ............................................................................................................... 40 2.3.1 Beundrende og positive representasjoner ......................................................... 41 2.3.2 Negative representasjoner ................................................................................ 43 Fellesskapet mellom nordmenn og tyskere .............................................................. 43 Kapittel 3: Fremstillingen av nordmenn i Deutsche Polarzeitung etter Svolvær- raidet: Mer nyanserte nordmenn i naturen og kulturen, 5. mars–4. april 1941 .............. 51 Innledning .............................................................................................................. 51 3.2 Sentrale emner ........................................................................................................ 52 3.2.1 Naturnære nordmenn: Natur, råstoffproduksjon, sjømenn og nordlige forhold . 52 iii 3.2.2 Kriminalitet, ulykker og et norsk behov for tysk beskyttelse og hjelp .............. 54 3.2.3 Politiske forhold .............................................................................................. 55 3.2.4 Krig og motstand ............................................................................................. 56 3.2.5 Kulturliv .......................................................................................................... 57 3.2.6 Sport ............................................................................................................... 59 3.2.7 Introduserende artikler..................................................................................... 59 3.2.8 Historiske linjer ............................................................................................... 60 3.2.9 Samer .............................................................................................................. 61 3.3 Språkbruk ............................................................................................................... 62 3.3.1 Beundrende og positive representasjoner ......................................................... 64 3.3.2 Negative representasjoner ................................................................................ 66 3.4 Fellesskapet mellom nordmenn og tyskere .............................................................. 67 Kapittel 4: Fremstillingen av nordmenn i Deutsche Polarzeitung under tyske aksjoner mot partisaner i Finnmark og Troms august 1943 ............................................ 74 4.1 Innledning .............................................................................................................. 74 4.2 Sentrale temaer ......................................................................................................
Load more

Recommended publications
  • 1 Introduction
    Notes 1 Introduction 1. Donald Macintyre, Narvik (London: Evans, 1959), p. 15. 2. See Olav Riste, The Neutral Ally: Norway’s Relations with Belligerent Powers in the First World War (London: Allen and Unwin, 1965). 3. Reflections of the C-in-C Navy on the Outbreak of War, 3 September 1939, The Fuehrer Conferences on Naval Affairs, 1939–45 (Annapolis: Naval Institute Press, 1990), pp. 37–38. 4. Report of the C-in-C Navy to the Fuehrer, 10 October 1939, in ibid. p. 47. 5. Report of the C-in-C Navy to the Fuehrer, 8 December 1939, Minutes of a Conference with Herr Hauglin and Herr Quisling on 11 December 1939 and Report of the C-in-C Navy, 12 December 1939 in ibid. pp. 63–67. 6. MGFA, Nichols Bohemia, n 172/14, H. W. Schmidt to Admiral Bohemia, 31 January 1955 cited by Francois Kersaudy, Norway, 1940 (London: Arrow, 1990), p. 42. 7. See Andrew Lambert, ‘Seapower 1939–40: Churchill and the Strategic Origins of the Battle of the Atlantic, Journal of Strategic Studies, vol. 17, no. 1 (1994), pp. 86–108. 8. For the importance of Swedish iron ore see Thomas Munch-Petersen, The Strategy of Phoney War (Stockholm: Militärhistoriska Förlaget, 1981). 9. Churchill, The Second World War, I, p. 463. 10. See Richard Wiggan, Hunt the Altmark (London: Hale, 1982). 11. TMI, Tome XV, Déposition de l’amiral Raeder, 17 May 1946 cited by Kersaudy, p. 44. 12. Kersaudy, p. 81. 13. Johannes Andenæs, Olav Riste and Magne Skodvin, Norway and the Second World War (Oslo: Aschehoug, 1966), p.
    [Show full text]
  • Rural Infant Mortality in Nineteenth Century Norway1
    Rural Infant Mortality in Nineteenth Century Norway1 Gunnar Thorvaldsen uch previous research on the Norwegian mortality decline has focused on specific localities, employing databases with linked microdata. One Mgood choice is Rendalen, a parish on the Swedish border, representative of the world record low Norwegian mortality rates. The focus on the role of women, given their access to more abundant material resources towards the end of the eighteenth century, is a most interesting explanation for the declining level of infant mortality.2 Another well-researched locality is the fjord-parish Etne, south of Bergen, where infant mortality was significantly higher – also an area where the role of women is highlighted. More recent studies have been done on Asker and Bærum, south of Oslo, with infant mortality levels closer to the national average. The present article will not attempt to match these penetrating studies of well- researched rural localities, nor William Hubbard’s insights into many aspects of urban mortality.3 Rather it broadens the scope to include the whole country. My study is limited primarily to Norway’s sparsely populated rural areas, where 90 percent of the population lived in 1801, a figure that was declining towards 60 percent by 1900, when the national infant mortality rate (IMR) had fallen below ten percent.4 My basic aim is to track the development of infant mortality rates in Norway over time, and, where possible, to say something about regional differences in the proportion of children who died before they reached their first birthday. The 1 Another version of this article will also be published inStudies in Mortality Decline.
    [Show full text]
  • Lastemerke På Skib? - Da Er Vi Sosialistisk
    1905- Nu gjælderdet at holde kjæft Pressehistoriske skrifter 5/2005 Redaksjon for Pressehistorisk skrifter: Hans Fredrik Dahl Martin Eide Guri Hjeltnes Rune Ottosen Idar Flo (redaksjonssekretær) © Forfattarane 2005 Trykk: Lobo Media AS Omslagsutforming: Thomas Lewe Karikaturen av Bjørnson og Michelsen er tegnet av Gustav Lærum og stod i Vikingen nr. 25, 24.juni 1905. ISSN 1503-9161 ISBN 82-92587-04-7 Utgitt av Norsk pressehistorisk forening med støtte fra Norsk faglitterærforfatter- og oversetterforening (NFF) Abonnement er gratis Pressehistoriske skrifter IMK Universitetet i Oslo Postboks 1093 Blindern 0317 Oslo Tlf: (+47) 70 07 52 22 Faks: (+47) 70 07 52 01 E-post: [email protected] Internett: www .pressehistorisk.no 2 l{.JÆRE LESERl---------··.. ·······............. _ ... ..._________ ........................ 5 1905: MEDIEBILDET I ET GLOBALT PERSPEKTIV ...............,. ........................................................................ 7 Av Hans Fredrik Dahl Global nyhetsformildingog telekommunikasjon ............................................................................................................. 7 Den internasjonalesituasjon .våren 1905........................................................................................................................ 10 Beslutning og påvirkning i 1905..................................................................................................................................... 11 Opinionsskillet Norge-Sverige.......................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Annual Report 2009
    Munthes gate 31, Oslo INSTITUTE FOR SOCIAL RESEARCH The Institute for Social Research (ISF) is an tion see independent foundation whose primary objec- www.socialresearch.no tives are: The institute’s history and current position in social research bear witness to its long-standing ▪ To promote the study and understanding of desire to avoid drawing a sharp distinction bet- social structures and social change, ween basic and applied research. Both types ▪ to develop practical and theoretical method- of research are pursued in the same environ- ologies in the study of social conditions, ment. The Institute also collaborates with the ▪ and to encourage the development of profes- University of Oslo on research projects and post- sional skills. graduate education. In recent years much emphasis has been pla- Ever since its foundation in 1950, the institute ced on establishing contact with ministries and has been multidisciplinary in its orientation. The unions, with a view to communicating research institute pursues research not only in all bran- findings and identifying research needs. This ches of the social sciences. ISF is currently one type of contact is time-consuming, but it is enco- of the few social science environments outside uraging to experience a growing understanding the universities not limited to the study of a par- of what social research can contribute with, as ticular segment of society. For further informa- well as its limitations. Contact information Institute for Social Research, P.O. Box 3233 Elisenberg, N-0208 Oslo, Norway Visiting adress: Munthes gate 31 Telephone: (+47) 23 08 61 00 Fax: (+47) 23 08 61 01 [email protected] www.socialresearch.no Director’s introduction INSTITUTE FOR SOCIAL RESEARCH – A MEETING POINT FOR BASIC RESEARCH AND APPLIED RESEARCH FOR 60 YEARS In 2010 Institute for social research celebrated it’s 60th anniversary – a dynamic institute with a proud history.
    [Show full text]
  • Program I PDF-Versjon
    FRIHET/FREEDOM PROGRAM TIL DET NORDISKE MUSEUMSMØTET I HAMAR 9.-11. september 2015 ONSDAG 9. SEPTEMBER PÅ SCANDIC HAMAR Tradisjoner til besvær? – Museenes samfunnsrolle 10.00 Velkommen v/Kulturrådet og Museumsforbundet 10.15 Samfunnsrollen i historisk perspektiv Ole Marius Hylland, Telemarksforskning 10.45 Museene på tiltalebenken Innledninger ved Cathrine Sandnes (Manifest), Kristin Aalen (Stavanger Aftenblad) og Mode Steinkjer (Dagsavisen) 12.00 Lunsj 13.00 Grenseløse museer!? - Etter Munch – Melgaard Innledninger ved: Stein Olav Henrichsen, Munch-museet Lill-Ann Chepstow-Lusty, Kulturhistorisk museum , UiO Siri Aavitsland, Museum Stavanger Knut Olav Åmås, Fritt Ord Debattleder: Mala Wang-Naveen, Aftenposten Foto: Vegard Kleven, Munchmuseet 14.30 Pause 14.45 Hva skal vi med museer? Politikerdebatt med: Bjørgulv Vinje Borgundvaag (H) Trine Skei Grande (V) Anette Trettebergstuen (Ap) Bård Vegard Solhjell (SV) Henrik Olsen (Sametinget) Debattleder: Haakon Flemmen 15.45– Avslutning – vegen videre! 16.00 v/Kulturrådet og Museumsforbundet 16.30 Buss til Domkirkeodden 17.00– Domkirkeodden – åpning og utdeling av Årets museum 2015 18.00 ved kulturminister Thorhild Widvey, konsert i kirkeruinene 18.15– Middag på museum/ekskursjon (husk påmelding) 22.00 Middelaldermiddag på Domkirkeodden Jernbanemuseet, omvisning + middag Domkirkeodden Atlungstad brenneri, akevittomvisning og middag Kirsten Flagstad Museum, middag på Café Valuta Klevfos Industrimuseum, middag med tog fra Hamar Viltmiddag Norsk Skogmuseum i Elverum, togtur hjem 2 EKSKURSJON OG MIDDAG 9. SEPTEMBER FRA KL 18.15 DOMKIRKEODDEN: omvisning og middelalder- JERNBANEMUSEET: omvisning i ”Mørke spor, middag i Borggården. Foto: Domkirkeodden jernbanen og 2. verdenskrig”, middag på Domkirkeodden . Foto: Jernbanemuseet ATLUNGSTAD BRENNERI: akevittomvisning og KIRSTEN FLAGSTAD MUSEUM: et intimt muse- middag på det teknisk-industrielle anlegget.
    [Show full text]
  • Fellesmenighetsblad.No › Arkiv › Birkeland 1-15.Pdf Www
    birkeland 1-15_birkeland.qxp 28.01.15 13:55 Side 1 MENIGHETSBLAD NR 1/15 ÅRGANG 52 MED ARTIKLER OG REPORTASJER FRA HELE FANA PROSTI Vil skjerme søndagene Biskop Halvor Nordhaug sier nei til forslaget om alle næringsdrivende kan holde søndagsåpent. Side 11 Gulbranssen ut i lyset Han var både mye lest og omstridt i samtiden. Er Trygve Gulbranssen også en forfatter for 2015? Side 15-17 2015 – Orgelfest i februar Bli med på orgelkonsert i Birkeland kirke søndag flying start 22. februar. Side 21 www.birkelandmenighet.no birkeland 1-15_birkeland.qxp 28.01.15 13:55 Side 2 Skynd deg å somle! Hverdagen kan være travel for mange av oss. Det slår meg igjen og igjen. Sterke REFLEKSJON AV KAPELLAN KJER- det, la være. Vil du gjøre det, STI GAUTESTAD NORHEIM gjør det. Søndagen er vår hviledag. Særlig når jeg henter barn i Jeg tror ikke nødvendigvis vi barnehagen og ser hvordan vi trenger flere regler for å regu- foreldre kommer løpende for lere den. Men vi trenger hvile- å hente de små hjem slik at vi møter dagen. Vi trenger hvile. Krop- rekker en rask middag før sto- pen vår trenger en slik dag. rebror eller storesøster skal på Enhver idrettsutøver kjenner trening. «Det går i ett», sier vi viktigheten av restitusjon. til hverandre – og smiler, før vi Hjernen vår trenger den. løper videre. Hvile har vist seg å være avgjø- «Skynd deg å somle» er rende blant annet for utvik- i Estland overskriften på denne reflek- lingen av kreativitet. Sist, men sjonen. En oppfordring som langt fra minst, så trenger sje- Gleden var stor da Birkeland mottok 20 000 kroner har vokst ut av min egen leng- len vår hvile.
    [Show full text]
  • Turistguide 2019
    TURISTGUIDE 2019 - stedene der man sykler 1.etappe Torsdag 22. august Åsgårdstrand – Horten, 128 km Åsgårdstrand Åsgårdstrand har småbyidyll med små gallerier, kafeer og er et tiltrekkende sted for turister om sommeren. Byen har i mer enn 100 år hatt kjente malere på besøk, noe som har gjort Åsgårdstrand kjent som kunstnerby. Edvard Munch har malt mange av sine mesterverk her og han tilbrakte mange somre i Åsgårdstrand. Munch levde et bekymringsløst sommerliv her og var godt likt av lokalbefolkningen. I museet er alt bevart slik det var når Munch bodde her. Han kjøpte huset i 1898 og eide huset helt til sin død. Den opprinnelige atelierbygningen er revet, men en annen er satt opp på samme plass. Av alle de steder Edvard Munch levde og virket som kunstner, er det kanskje i Åsgårdstrand han har etterlatt seg mest tydelige spor. Her står det eneste intakte hjemmet bevart etter kunstneren – og landskapet lar seg lett knytte til Munchs kunstverk. Edvard Munch var en av de første som tok selfie, et mye brukt bildemotiv i nåtiden. Karljohansvern i Horten Karljohansvern var tidligere Horten Værft, og ble etablert i 1818. Området fulgte en utvikling fra å være et ferjested til å bli en viktig marinestasjon for Forsvaret, for så å bli til et sivilt samfunn med ulike private aktører, slik det er i dag. Arkitekturen er særegen og følger ulike stilepoker. De eldste husene er fra gården Horten. Mange av bygningene ble oppført like etter at Marinen etablerte hovedbasen her i 1819. Oppføring av bygninger har etter hvert fulgt den teknologiske utviklingen og viser ulike byggestiler typiske for sin tid.
    [Show full text]
  • Østfolds Fuglefauna
    Østfold-Natur 111246, 2011 Østfolds fuglefauna ‘.. .:I,.;.r V .f :fñâ- ' å; *2» F: - 1 ‘”,y-——~.__ ä Hobøl_,..-.= Q Østfold-kart, fra boka Østfolds naturarv, Ask forlag, Halden, 2006. Østfold-Natur nr.46, 2011 Østfoldsfuglefauna Geir Hardeng Østfold Ornitologiske Forening 40 år, 1971 - 2011 Akerøya Ornitologiske Stasjon 50 år, 1961 - 2011 Rapporten er tilegnet alle som har notert, publisert eller meddelt sine fugleobservasjorzer fra Østfold-naturen. - Uten disse hadde ikke rapporten kunnet bli til .f Omslaget Trelerke, som Østfold har hovedbestanden av i Norge. - Foto: Eivind Sørnes, Fredrikstad Knoppsvane, ØOF`s vignettart. - Foto: Bjørn Aksel Bjerke, Mysen Forord Ideen til å sammenstille ornitologisk kunnskap i Østfold er ikke ny. - Da ØOF var en ”ungdom” på 15 år i 1986, ble det gjort en henvendelse til en del personer om mulige bidrag til en bok, Østfold-ornitologien gjennom 200 år etc. Prosjeket ble ikke videreført. I 2001 og 2005 var tiden moden for å sammenstille en oversikt, ”Fugler i Østfold” (Østfold-Natur nr.39 s.138 og nr.40 s.l). Foreliggende rapport er en videreføring av ideene over. Tanken er å utgi en fuglebok for Østfold, som foruten foreliggende rapport, skal omfatte artsvise oversikter og bilder av fylkets 340 påviste arter. Rapport-utgivelsen i 2011, er knyttet til at Norsk Ornitologisk Forening, avd. Østfold (Østfold Ornitologiske Forening, ØOF) er 40 år og at Akerøya Ornitologiske Stasjon på Hvaler er 50 år. En arbeidsgruppe ble nedsatt av ØOF i 2008 for å utarbeide en fuglebok for Østfold: -Øivind Lågbu, Råde: Leder
    [Show full text]
  • Frogn Historielags Prosjektgruppearbeid Om Trygve
    Frogn Historielags prosjektgruppearbeid om Trygve Gulbranssens modeller fra Frogn i trilogien Og bakom synger skogene, Det blåser fra Dauingfjell, og Ingen vei går utenom 2. utgave Omslagsillustrasjonenene fra 1935 side 2 Presentasjon av prosjektet side 3 Prosjektgruppas kilder side 4 Kort biografi om Trygve Gulbranssen – hans tilknytning til Dal og Skogbygda side 5 Bøkenes handlingsløp, kort resumé side 14 Veiene i Skogbygda og Kirkebygden side 15 Gårdene i Skogbygda og Kirkebygden side 16 Personer og steder som vi mener har side 18 modeller i Skogbygda og Kirkebygden Gulbranssens egen begrunnelse for å skrive side 31 Hvor ble bøkene skrevet side 32 Trygve Gulbranssens holdninger og kilder side 32 Trilogiens skjebne – hvordan samtiden tok imot den og hvordan den blir behandlet i dag side 33 Etterord side 35 Takkeord side 35 Trygve Gulbranssens takkebrev til Falkberget side 36 Kart over veier og gårder og steder nevnt side 37-42 Jorunn Kolbjørnsrud Bjarne Askautrud Bjørg Andersen Trygve Gulbranssen og Frogn – side 1 Omslagsillustrasjonene fra 1935-utgavene er tegnet av den anerkjente og mye brukte bokkunstneren Albert Jærn (1893-1949) Trygve Gulbranssen og Frogn – side 2 Presentasjon av prosjektet Frogn historielag ønsker å inspirere medlemmene til studie- og prosjektgruppearbeid for å engasjere flere enn styret. Det kan øke interessen for lokalhistorie og historie generelt hos mange av medlemmene som hittil har valgt å være passive støttemedlemmer. En studiegruppe vil bare være til glede for deltakerne. En prosjektgruppe har ambisjoner om å glede flere ved å utgi et hefte om det en har funnet ut. Denne prosjektgruppa kom i gang fordi Bjarne Askautrud alltid har vært interessert i Trygve Gulbranssens trilogi og i hvilken grad det i bøkene refereres til personer, steder og hendelser i Skogbygda (Skaubøgda).
    [Show full text]
  • The Shifting Boundaries of Prejudice
    Open access Hoffmann and Moe (Eds.) In recent years, harassment and violent attacks against Jews and Muslims have become issues of concern in many Western countries. However, antisemitism and PREJUDICE OF BOUNDARIES SHIFTING THE Islamophobia are often framed as essentially different phenomena, not least as a Christhard Hoffmann and Vibeke Moe (Eds.) result of political polarization and deeply divided opinions on both immigration and the Israeli-Palestinian conflict. The present volume challenges this view and argues that antisemitism and Isla- mophobia are largely related phenomena and linked to xenophobic ideas in the THE SHIFTING general population. The study is based on varied and comprehensive survey data about attitudes towards Jews and Muslims in Norway, including the attitudes and experiences of the two minority groups themselves. Moreover, it supplements survey analysis with qualitative research, exploring the discursively constructed BOUNDARIES boundaries of “what can or cannot be said” about Jews and Muslims. Focused on the rich material of the Norwegian case, the volume thus offers new perspectives for the study of prejudice in general. OF PREJUDICE Christhard Hoffmann (b. 1952) is Professor of modern European history at the Antisemitism and Islamophobia University of Bergen and Senior Researcher at the Norwegian Center for Holo- caust and Minority Studies in Oslo. Vibeke Moe (b. 1976) is Research Fellow in Contemporary Norway and Project Coordinator at the Norwegian Center for Holocaust and Minority Studies. This book is also available open access at Idunn. ISBN printed edition (print on demand) 978-82-15-03467-6 9788215034676_2korr.indd Alle sider 11.02.2020 13:19 The Shifting Boundaries of Prejudice Christhard Hoffmann and Vibeke Moe (Eds.) The Shifting Boundaries of Prejudice Antisemitism and Islamophobia in Contemporary Norway Scandinavian University Press (Universitetsforlaget AS) © Copyright 2020 Copyright of the collection and the preface is held by Scandinavian University Press (Universi- tetsforlaget AS) 2020.
    [Show full text]
  • About the Region on the Race
    Ladies Tour of Norway 2017 - about the region on the race Contens and purposes This guide is made mainly for media to describe the history, activities, culture and diversity linked to the different stages and host cities of this years version of the Ladies Tour of Norway. The guide is published in both Norwegian and English. The guide is made in cooperation with Visit Østfold and the different host cities. Halden is the main host city this year with functions as the race hotels, press- and media center, race office, organisation, VIP and other important parts of the race. Prologue, start stage 1 and finish at stage 3 will take part in Halden. The other host municipalities are Eidsberg, Sarpsborg, Fredrikstad and Strömstad. Beside this LToN will also visit several other munici - palities in the region of Østfold for intermediate sprints, etc. These places are also described in the guide. This ”culture guide” does not include the sporting part of the professional World Tour-race. This information you will find in the special technical guide (road book) which will be available in a master version on the homepage of LToN: www.ladiestour.no . We do hope this guide will be of use and that you will use it a lot before and during the race week. Roy Moberg Race director Thursday August 17th Prologue 3,5 km Halden HALDEN Halden is an idyllic border town by the Iddefjord. The town centre has cobbled streets, small and large shops, attractive restaurants, a quayside promenade and marina. Towering over the town is Fredriksten Fortress.
    [Show full text]
  • Nazifisering, Kollaborasjon, Motstand
    Nazifisering, kollaborasjon, motstand En analyse av Politidepartementet og Forsyningsdepartementet (Næringsdepartementet), 25. september 1940 - 8. mai 1945 Kjetil Braut Simonsen Avhandling for ph.d.-graden Institutt for arkeologi, konservering og historie Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo 2016 Nazifisering, kollaborasjon, motstand En analyse av Politidepartementet og Forsyningsdepartementet (Næringsdepartementet), 25. september 1940 - 8. mai 1945 Avhandling for ph.d.-graden Institutt for arkeologi, konservering og historie Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo 2016 © Kjetil Braut Simonsen Forord: Arbeidet med denne avhandlingen ble påbegynt høsten 2012, og har vært gjennomført i løpet av en treårsperiode – med en 5 måneders pappapermisjon klemt inn mellom de aktive arbeidsperiodene. Prosjektet har foregått innenfor rammen av prosjektet Demokratiets institusjoner i møte med en nazistisk okkupasjonsmakt: Norge i et komparativt perspektiv (DIMNO) som er institusjonelt forankret ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) i Oslo. Å skrive avhandling er et møysommelig og tidkrevende arbeid, som kan være oppslukende og ensomt. For meg har det siste i liten grad vært tilfellet. Jeg har vært så heldig å være tilknyttet et aktivt og et hyggelig miljø – faglig så vel som sosialt. Mange har bistått prosjektet – indirekte eller direkte, og på ulike måter. Mange fortjener derfor takk. Jeg vil aller først rette en stor takk til min veileder ved Institutt for Arkeologi, konservering og historie, professor Øystein Sørensen. Øystein har bistått med kyndige tilbakemeldinger og andre former for støtte gjennom hele forskningsprosessen. Dette har vært avgjørende både for min selvtillit som historiker og for fremdriften i prosjektet. Jeg vil også rette en stor takk til alle medlemmene av DIMNOs forskergruppe.
    [Show full text]