DOCSLIB.ORG

!Nr.27 Dokumentboksene I

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
!Nr.27 Dokumentboksene I Dokumentbokser med innhold av lokalhistorisk interesse Boks nr Sak nr Lokalisering Hovedtekst Tekst sak /undermapper A1 Nord hylle 1.a Almanakker. Se også boks A120 A1-1 Fra 1876 til 1949. Mangler fra og med 1926 til og med 1931 Al-2 Olav Heskestad. Kalender 1620-1820 med kirkelige helligdager med videre A1-3 Kalenderlister 45 f.Kr- 2500 e.Kr A1-4 Bilde av almanakk for året efter Christi fødsel 1856 A1.1 Nord hylle 1.a Askim Blindesaksforening A1.1-1 Medlemsfortegnelse fra 1960 A1.1-2 Møtebok fra 1966 A1.1-3 Regnskapsbøker 1971-1979 A1.1-4 Regnskapsprotokoll fra 1988 A1.1-5 Regnskapsbok 1954-1970 A1.1-6 Bankbok D.n.C [ 08 11 79-10 02 88] A1.1-7 Bankbok Askim Sparebank 30/11-90 A1.1-8 Basarbøker A1.1-9 1 stempel Askim Blindesaksforening A2 Nord hylle 1.a Askimbyen Skole A2-1 Diverse regneprøver 4., 5. og 7. klasse A2-2 Avgangsprøve i regning 1932 og 1933. Geografiprøver A2-3 Fortegnelse over beløp innsatt i Askim Sparebanks skolesparekasse 1938-59 A3 Nord hylle 1.a Askimbyen Skole A3-1 Eksamensoppgaver 1923-30, 1953-59 A3-2 To eksamensoppgaver – Framhaldsskolen, konvolutter, regning 1960 A4 Nord hylle 1.a Askimbyen Skole Regneprøver 1921-52 A5 Nord hylle 1.a Askimbyen Skole A5-1 Askimbyen skole eksamensoppgaver for 4 kl. A5-2 Askim Framhaldsskole eksamensoppgaver 1947 - 1950 A5-3 Mønsterplanen av 1971 A5-4 Skoleplan-hefte-Askim Folkeskoler 1925 A5-5 Utlånsprotokoll 1933 til 1946 Eksamenspapirer Askim Framhaldsskole A5-6 1946,1951,1953,1954,1955,1958 og 1959 A6 Nord hylle 1.a Askimbyen Skole A6-1 Inventarliste skolekjøkkenet 1940 - 1966 A6-2 Utlånsprotokoller skolebiblioteket A7 Askim-dagene Askim-dagene A8 Nord hylle 1.a Askim Egglag A8-1 Div. korrespondanse A8-2 Lister over eggleverandører A8-3 Årsmøtereferater A8-4 Vedtekter A8-5 Åsmelding og regnskap 1947-1961, 1963, 1964, 1968, 1970, 1971 A8-6 Øst- Norge Eggsentral gjennom 25 år A8-7 Innstilling fra komiteen ang. utbygging av eggsamvirket A8-8 Regnskap A9 Nord hylle 1.a Askim EL-Verk Askim EL-Verk A10 Nord hylle 1.b Askim EL-Verk Askim EL-Verk A11 Nord hylle 1.b Askim EL-Verk Askim EL-Verk A12 Nord hylle 1.b Askim EL-Verk Korrespondanse 08 - 16 1909 - 1940 A13 Nord hylle 1.b Askim EL-Verk Korrespondanse fra 1917 A14 Nord hylle 1.b Askim EL-Verk Korrespondanse 1930 - 1950 A15 Nord hylle 1.b Askim EL-Verk Korrespondanse 1953 - 1964 A16 Nord hylle 1.b Askim EL-Verk Korrespondanse med Glommen Træsliperi og Kykkelsrud A17 Nord hylle 1.b Askim EL-Verk A17-1 Korrespondanse Gummivarefabrikken A17-2 Korrespondanse Glassvatt A17-3 Korrespondanse Østfold Fylke A18 Nord hylle 1.c Askim EL-Verk A19 Nord hylle 1.c Askim EL-Verk A19-1 Møteprotokoll 1951-1970. A19-2 75-årsberetning. [ 3 Eksemplar .] A19-3 Underlag for 75 årsberetning. A20 Nord hylle 1.c Askim EL-Verk Regnskap 1955 - 1977 A21 Nord hylle 1.c Askim EL-Verk Regnskap 1978 - 1985 A22 Nord hylle 1.d Askim EL-Verk Diverse ; Kart, brev, etc. [ Må redigeres. TT] A23 Nord hylle 1.d Askim Folkeakademi A23-1 Lov for Folkeakademienes Landsforbund A23-2 Håndbok for tillitsvalgte i folkeakademiene A23-3 Folkeakademiet - Hva ? - Hvorfor ? - Hvordan ? A23-4 Folkeakademienes Landsforbund 75 år A23-5 Folkeakademiene i fortid og framtid A23-6 Askim Folkeakademi. Diverse rekvisita A23-7 Askim Folkeakademi. Diverse skriv A23-8 Askim Folkeakademi. Lønns- og trekkoppgaver A23-9 Folkeakademienes Landsforbund. Landsmøte i Bergen 1972 A23-10 Folkeakademienes Landsforbund. Landsmøte i Gausdal 1974 A23-11 Folkeakademienes Landsforbund. Landsmøte i Svanvik 1978 A23-12 Folkeakademienes Landsforbund. Landsmøte i Oslo 1980 A23-13 Folkeakademienes Landsforbund. Landsmøte i Larvik 1982 A24 Nord hylle 1.d Askim Folkeakademi A24-1 Askim Folkeakademi. Regnskap 1971-82 A24-2 Askim Folkeakademi. Diverse informasjon. Årsmeldinger A24-3 Askim Folkeakademi. Korrespondanse I A24-4 Askim Folkeakademi. Korrespondanse II A25 Nord hylle 1.d Askim Folkeakademi A25-1 Askim Folkeakademi A25-1-1 Askim Folkeakademi. Regnskap A25-1-2 Askim Folkeakademi. Riksgalleriet A25-1-3 Askim Folkeakademi. Div. møteprogrammer A25-1-4 Askim Folkeakademi. Utstillinger. Avisutklipp A25-1-5 Askim Folkeakademi. Forhandlingsprotokoll II 1932-1978 A25-1-6 Askim Folkeakademi. Kassabok. A25-2 Askim Arbeiderakademi A25-2-1 Askim Arbeiderakademi. Forhandlingsprotokoll A25-2-2 Askim Arbeiderakademi. Kassabok 1910-1971 A26 Nord hylle 1.d Askim Folkeboksamling A26-1 Regnskaper A26-2 Utlånsprotokoller 1909 A26-3 Låntagerfortegnelse 1933 -34 A26-4 Kontingent protokoll A26-5 Bibliotekbygninger A26-6 Håndbok for Folkeboksamlingen A27 Nord hylle 1.d Askim Folkepark A27-1 Angående Friluftsbadet A27-2 Driften av parken A27-3 Tegninger fra Korsegård Trevarefabrikk A27-4 Tegninger for Parklokalet A28 Nord hylle 1.d Askim Handelsstand A28-1 Møtereferater A28-2 Lukningsvedtekter A28-3 Lover A28-4 Regnskap/årsmøter A28-5 Avisutklipp A28-6 Julegater/julelotteri A28-7 Gilje A28-8 Diverse korrespondanse A29 Nord hylle 2.a Askim Handelsstand Protokoller A30 Nord hylle 2.a Askim Historie A30-1 Folketellinger 1845 A30-2 Gamle Askim kart A30-3 Skolen: Henstad - Rom - Kirkefjerdingen skole. Plantegning over Rom skole A30-4 Nikkelverkets skole A30-5 Omgangsskolen 1745-1860 A30-6 Matrikkelen 1838, 1886 og 1903. A30-7 Gardsmatrikkelen A30-8 Overheadforedrag om Askim A31 Nord hylle 2.a Askim Historielag A31-1 «Hendt i Askim». Utklipp fra Askims Avis 1902 A31-2 Langnes Skanse A31-3 Lierstua A31-4 Solbergfossbanen A31-5 Kykkelsrud Kraftstasjon A31-6 Kykkelsrud Askims første industristed A31-7 Potetsteinen A31-8 Fornminner i Prestegårdskogen A31-9 Innkalling til møtet ang. Omregulering av Museets tomt A31-10 Askim museum - Et levende museum «Markeringen av 1814-1905»: "Vil slåss for Norge", A31-11 avisutklipp Smaalenenes avis 15.juli 2004 A31-12 Rudsmosen i Askim / Et glemt turalternativ / Natursti A31-13 Brosjyren: Ut i skog og mark i Askim A31-14 Olsokstevnet. Bygdemuseet Askim "Gudenes tempel", trekk fra Askims historie, A31-15 artikkel i Indre Østfold Avis 7.-13.okt. 2004 A31-16 Tegninger fra 1938, + Skissetegning og kart. [ lagt i skuff 11 i Vikingarkivet] A31-17 Folkeafstemningen. Opraab til Kvinderne [13/8-1905] A32 Nord hylle 2.a Askim Historielag A32-1 Diverse avisutklipp A32-2 Askim med fast skolebygg i vel 100 år/Slik var Askim for 100 år siden En presentasjon av Askim Historielag, som består av; A32-3 Askim Museum og Askim Lokalhistoriske Arkiv» Avtale om mottak av gave, testamentsgave, salgsgjenstand A32-4 til Askim Museum» A32-5 "Scrap-bok" A32-6 Utklipp vedr; Askim historielag. 2004 A32-7 Avisutklipp vedr; Askim bygdebok.1952-55 * A33 Nord hylle 2.a Askim Historielag A33-1 Kart, Grøtvedtåsen i 1941. Gnr. 50, bnr. 66 Beskrivelse bygninger på Askim museum, 1978 A33-2 ( Forsidetegning ; Harald Johnsen 2003 ) A33-3 Husplaner, arkitekt Bråten, Borgarsyssel. Brev fra RuiManum til Halvard Bjørkvik og diverse brev vedrørende Hångmannsgården og museumsarealet. A33-4 Særlig vedrørende refusjon til grunneiere. A33-5 Breviks ideer 1994. A33-6 Skjøter, osv. Situasjonstegning av museumsområdet på Grøtvedt. Situasjonstegning , 20007 med forslag til endring 2010 [ Tore Brevig ] Diverse arkitekttegninger av Randulfstua. Steinar Heller sitt pristilbud på tilbygg A33-7 Randulfstua i 2007 ; kr 856,250 i 2007. A34 Nord hylle 2.a Askim Historielag Diverse benyttede overheads A35 Nord hylle 2.a Askim Historielag A35-1 A35-2 Rubrikkprotokoll ; Askim Historielag ( A35-3 Regnskapsbok 1976-82) lefsete ; tt A35-4 Medlemsbok Askim Historielag Avisartikler vedr ; Bygdemuseet 23/6-1934 til 19/2-1945. Protokoll for vaktskifte [ Besøksprotokoll ; 3/- A36 Nord hylle 2.a 53-26/8-90] A36-1 A36-2 Ivar Rui Manum A36-3 Ole Dyrbekk Drift 1950 A36-4 Drift 1943- 1950 A37 Nord hylle 2.a Askim Historielag Ivar Rui Manum A38 Nord hylle 2.b Askim Historielag Regnskap A39 Nord hylle 2.b Askim Historielag Stiftelsen ( Kopi av stiftelsesmøtet 3/8-1938 i Øvre Smaalenene ) A40 Nord hylle 2.b Askim Historielag Museum i minatyr på Grøtvedt ( 29.06.1960 ) Jul på museet, 02.12.2005 ( Avertissement ) Minneord ; Randulf Kure 29.07.1915 – 25.11.2005 Nekrolog ; Knudsen. ( 24.05.1978 ) Sogneprest Aandstad 60 år. ( Øvre 27/3-1963) Trond Rustung Dietz er død ; 29.06.1960 Katralenslekten i Askim fra 1466-1960 ( Ø.S 11.11.1960 ) Katralenslekten i Askim 1466-1960 [ anmeldt av Martha Øst Arne Sandem lager bygdebok for barn. ( Ø.P. 13/12-1978) A40-1 Tt 2017 Kristian Toverud i Vamma og Solbergfoss ( Ø.P. 25/2-1982 ) Brosjyrer: Askim Historielag ; Kjære Askimborger! ( informasjon om medlemskap og bygdemuseum) Askim Historielag ; Medl.info og arrangementer 2004, 2005 Askim Historielag ; Arkiv og register ( Askim Lokalhistoriske Arkiv og Askim Museum ) A40-2 Askim Historielag ; "Vi ønsker hjelp til. / Vi tilbyr" A41 Nord hylle 2.b Askim-kalender Årgang: 1987-2016 ( tt; 30. januar 2017 ) A42 Askim Kino A43 Nord hylle 2.b Askim Kinoteater A44 Nord hylle 2.b A44-1 A44-2 Askim Kinoteater A44-3 25-års jubileumshefte A44-4 Billettsalg 27/11-1914- 1/6-1924 A44-5 Kassadagbok for 1928/29 - 1937/38 «Var her i 1938». Alette Fongaard forteller om hvordan de syklet fra Nes på Romerike til Askim for å gå på kino i 1938. Nå besøker hun jubileumsutstillingen og A44-2 bygget på nytt. Smaalenenes Avis, onsdag den 17. september 2008 A45 Nord hylle 2.b Askim Kinoteater 1938 - A46 Nord hylle 2.c Askim Kinoteater 1938 - 1945 A47 Nord hylle 2.c Askim Kinoteater Askim Kinoteater A48 Nord hylle 2.c Askim Kinoteater A48-1 Film og Kino A48-2 Årbøker fra 1939 til 1962 A49 Nord hylle 2.c Askim Kinoteater A49-1 Film og Kino A49-2 Årbøker fra 1939 til 1962 A50 Nord hylle 2.c Askim Kirke A50-1 Askim Kirke 100 år jubileum A50-2 Askim Kirke 125 jubileum A50-3 Askim Kirke.
Load more

Recommended publications
  • Januar 2007 FØRSTE DOKTORGRAD I
    INFOMATJanuar 2007 Kjære leser! FØRSTE DOKTORGRAD I INFOMAT ønsker alle et godt nytt år. MATEMATIKKDIDAKTIKK Det ble aldri noe desember- nummer. Redaktørens harddisk VED HiA hadde et fatalt sammenbrudd like før Jul og slike hendelser er altså nok til at enkelte ting stopper opp. Våre utmerkede dataingeniører ved Matematisk institutt i Oslo klarte å redde ut alle dataene, og undertegnede lærte en lekse om back-up. Science Magazine har kåret beviset for Poincaré-formod- ningen til årets vitenskapelige gjennombrudd i 2006. Aldri før har en matematikkbegiven- het blitt denne æren til del. Men Foto: Torstein Øen hyggelig er det og det er et vik- tig signal om at det ikke bare er Den 27. november disputerte indiske Sharada Gade for doktorgraden anvendt vitenskap som er be- i matematikk-didaktikk ved Høgskolen i Agder. Dette er den første tydningsfullt for samfunnet. matematikkdidaktikk-doktoren høgskolen har kreert etter at studiet ble HiA har fått kreert sin første opprettet i 2002. doktor i matematikkdidaktikk og er på full fart mot universi- Dermed er et viktig krav for å ta steget opp i universitetsklassen opp- tetsstatus! Vi gratulerer både fylt. HiA må levere doktorgrader i andre fag enn nordisk og det sørget høgskolen og den nye doktoren Sharada Gade for. Hennes avhandling dreier seg om viktigheten av Sharada Gade. mening, mål og lærerens rolle i matematikkundervisningen. hilsen Arne B. INFOMAT kommer ut med 11 nummer i året og gis ut av Norsk Matematisk Forening. Deadline for neste utgave er alltid den 10. i neste måned. Stoff til INFOMAT sendes til infomat at math.ntnu.no Foreningen har hjemmeside http://www.matematikkforeningen.no/INFOMAT Ansvarlig redaktør er Arne B.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Reguleringsplan for Sentrale Deler Av Eidsvoll Verk” Planbeskrivelse Til Reguleringsplanen
    ”REGULERINGSPLAN FOR SENTRALE DELER AV EIDSVOLL VERK” PLANBESKRIVELSE TIL REGULERINGSPLANEN Datert 01.06.06 revidert 23.05.07 1 1. BAKGRUNN 1.1 Forslagsstiller/oppdragsgiver Eidsvoll kommune har med bakgrunn i kommuneplan for Eidsvoll kommune 2003 – 2014 igangsatt arbeid med ”Reguleringsplan for sentrale deler av Eidsvoll Verk”. 1.2 Forhistorie Sentrale deler av Eidsvoll Verk området er i kommuneplan for Eidsvoll kommune båndlagt til ”Kulturminnevern- /kulturlandskapsområde”. Under pkt. 4.5.3.2 i kommuneplanen står det følgende: ”Arbeidet med utarbeidelse av en kulturvernplan for Eidsvoll kommune, der det velges ut hva som skal bevares av fortiden og hvordan den skal dokumenteres, skal fullføres i planperioden. Dette arbeidet vil omfatte så vel materielle som immaterielle kulturminner og kulturlandskap. I denne planen må inngå regulering til spesialområde med formål bevaring av følgende områder i prioritert rekkefølge: 1. Området og landskapet ved Eidsvollsbygningen og det planlagte Eidsvoll 1814 – Rikspolitisk senter (under arbeid). 2. Området og landskapet ved Feiring Jernverk, samt veg til området. 3. Området og landskapet ved Brøstadgruva i Gullverket.” I hht. veiledende bestemmelser til kommuneplanen kan arbeid og tiltak ikke finne sted før området inngår i reguleringsplan. Formannskapet har etterspurt framdrift på arbeid med reguleringsplan for området. 1.3 Hensikten med planen Hovedhensikten med utarbeidelse av reguleringsplanen er å sikre de kulturhistoriske verdier, og at utviklingen i området skjer innenfor rammen av det historiske bygningsmiljøet og stedskarakteren. Det er viktig å ivareta helheten og synliggjøre sammenhengen mellom Eidsvollsbygningen, den gamle industribebyggelsen, øvrig bebyggelse og landskapet rundt. Plan og bestemmelser skal gi rettslig vern som sikrer det enkelte kulturminnet og landskapet mot uønskede inngrep.
    [Show full text]
  • September 2015 – Årg
    Nr. 2 – September 2015 – Årg. 35 Utgitt av pensjonister ved Frogn seniorsenter LEDER Nr. 2/2015 – Årgang 35 Flere til å gå med bladet www.pensjonistnytt.org Frogn seniorsenters Pensjonist-nytt utgis av Pensjonist-nytts opplag er nå 2.500 eksemplarer. venner pensjonister ved seniorsenteret. Av disse sender vi ca. en femtedel i posten, mens De gjør arbeidet gratis. resten distribueres av frivillige hjelpere. Det skjer Kjære leser Bladet kommer ut ved at omkring 20 flittige ombærere legger bladet i 3 ganger i året – med minst postkasser rundt om i kommunen. Deres innsats har Bli medlem i foreningen 32 sider hver gang. stor betydning for oss, og vi i redaksjonen er svært Frogn seniorsenters venner! Pensjonist-nytt sendes til alle takknemlige for den flotte jobben de gjør. Alle som over 67 år i Frogn kommune etter bor i Frogn og har passert 67 år, skal få et eksemplar Årskontingenten er kun kr 120,– Ta kontakt med: lister fra folkeregisteret. Kontakt oss gjerne på e-post: av bladet, men ektepar mottar som regel bare ett Grethe Buajordet [email protected] eksemplar. Foreningen innbyr til hyggekvelder telefon 64 93 19 90, eller REDAKTØR: Ombærerne sparer oss for portoutgifter og vår og høst – noen ganger også med seniorsenteret Sven Lindblad ✆ 64 93 29 84 bidrar vesentlig til å holde kostnadene nede. Men dans. Likeså er det arrangementer telefon 64 90 61 85, Mobil 46 93 54 33 arbeidsmengden er ujevnt fordelt, og vi ønsker å 17. mai og sankthans. så får du tilsendt innbetalings- REDAKSJONSKOMITE: rekruttere flere frivillige som kan delta i distribusjonen.
    [Show full text]
  • Professor I Hemmelig Tjeneste
    Professor i hemmelig tjeneste Matematikeren, datapioneren og kryptologen Ernst Sejersted Selmer Øystein Rygg Haanæs 1 Forord Denne populærvitenskapelige biografien er skrevet på oppdrag fra Universitetet i Bergen og Nasjonal sikkerhetsmyndighet for å markere at det er 100 år siden Ernst Sejersted Selmer ble født. La meg være helt ærlig. For ni måneder siden ante jeg ikke hvem Selmer var. Det gjorde nesten ingen av mine venner og bekjente heller. Jeg har faktisk mistanke om at svært få i Norge utenfor det matematiske miljøet kjenner til navnet. Det er en skam. Fra midten av forrige århundre ble høyere utdanning i Norge reformert og åpnet for massene. Universitetet i Bergen vokste ut av kortbuksene og begynte å begå virkelig seriøs vitenskap. De første digitale computerne ble bygd og tatt i bruk i forskning og forvaltning. Norge fikk en «EDB-politikk». Alle nordmenn fikk et permanent fødselsnummer. Forsvaret etablerte en kryptologitjeneste på høyt nivå, og norsk kryptoindustri ble kapabel til å levere utstyr til NATO-alliansen. Ernst Sejersted Selmer hadde minst én finger med i spillet i alle disse prosessene. Selmer hadde lange armer og stor rekkevidde. Han satte overveldende mange spor etter seg, og denne boken er et forsøk på å gå opp disse sporene og gi Selmer den oppmerksomheten han fortjener. Enda en innrømmelse når vi først er i gang. Jeg er ikke matematiker. Det har selvsagt sine sider når oppdraget er å skrive en biografi om nettopp en matematiker. Da jeg startet arbeidet, hadde jeg ikke det minste begrep om hva en diofantisk ligning eller et skiftregister var. Heldigvis har jeg fått uvurderlig hjelp av de tidligere Selmer-studentene Christoph Kirfel og Tor Helleseth.
    [Show full text]
  • Konsesjonssøknad 420Kv Sjøkabel Filtvet-Brenntangen
    Konsesjonssøknad 420 kV sjøkabel Filtvet-Brenntangen April 2012 April 2012 Konsesjonssøknad 420 kV sjøkabel Filtvet - Brenntangen Forord Statnett SF legger med dette frem søknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse for en ny 420 kV sjøkabelforbindelse mellom Filtvet i Hurum kommune i Buskerud, og Brenntangen i Vestby kommune i Akershus. Kabeltraséen vil bli ca. 1,8 km lang, avhengig av trasévalg. Det søkes om opptak av seks eksisterende kabler og legging av seks nye kabler pluss én beredskapskabel. Målet med tiltaket er å styrke forsyningssikkerheten i Oslo, Akershus og Østfold. I tillegg skal prosjektet bidra til verdiskapning ved å sikre krafthandelen med Sverige over Hasle transformatorstasjon i Østfold. Forsyningssikkerheten vektlegges høyest. Søknaden omfatter bygging av nye muffestasjoner ved Filtvet i Hurum kommune og på Brenntangen i Vestby kommune. Det søkes om riving av eksisterende muffestasjoner med tilhørende landtak og apparatanlegg. Det søkes samtidig om omlegging av innføring av ledninger til stasjonene, samt tillatelse til riving av en endemast og en bæremast på Filtvet og en endemast og en bæremast på Brenntangen. Det søkes om omlegging og oppgradering av eksisterende 300 kV ledning fra ny forankringsmast 155 til ny endemast 156 på Filtvet og inn til ny muffestasjon, og fra ny endemast 158 på Brenntangen Sør til ny muffestasjon, og om oppgradering av ledningene fra 300 kV til 420 kV på de to innføringene.Statnett søker om opptak og fjerning av eksisterende sjøkabler før nye kabler legges. Søknaden består kun av konsesjonssøknad. Kabelen er under 20 km lang og er derfor fritatt fra konsekvensutredning. Konsesjonssøknaden oversendes Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til behandling.
    [Show full text]
  • Fylkesdelplan for Kulturminner Og Kulturmiljøer I Akershus 2007-2018 Vedtas
    SPOR FOR FRAMTIDEN FYLKESDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER I AKERSHUS 2007 – 2018 Fylkestinget behandlet fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus 2007–2018 14. juni 2007 (sak 56/07) og fattet følgende vedtak: 1. Forslag til fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus 2007-2018 vedtas. 2. Prioriterte tiltak som vedtas i fylkesdelplanens handlingsprogram samordnes med handlingsprogrammet for Akershus fylkesplan som rulleres hvert år. Tidspunkt for igangsetting og gjennomføring av uprioriterte tiltak må vurderes i forhold til økonomi, arbeidsressurser , interesse og behov. Det arbeides videre med å få utgitt publikasjonen «Spor i landskapet – et riss av kulturhistorien» i bokform. 3. Universell utforming innarbeides bedre som grunnleggende strategi ved framtidig rullering av planen, spesielt i tiltaks delen. Kulturminner knyttet til personer med nedsatt funksjonsevne må få økt oppmerksomhet i arbeidet med bevaring og formidling. Kulturminnene må være tilgjengelig for alle, uavhengig av funksjonsevne. FORORD Akershus har et rikt mangfold av kulturminner. Jordbrukets Det er likevel viktig at kulturminnene skal brukes, ikke og skogens kulturlandskap, kystkulturen og samferdselens forbrukes. kulturminner, minnene fra tettsteds- og byveksten – alt er spor fra en region i stadig hurtigere utvikling. Vi ser samtidig hvordan utviklingen kan trampe over kultur- minnene og slette ut sporene. Midt oppe i den hektiske Det er lettest å forstå verdien av de storslåtte og unike utviklingen av våre lokalsamfunn kan vernekrav oppfattes kulturminnene. Dukkestuen som bestefar satte opp nede i som uønskede hindringer. Andre kulturminner går tapt hagen er ikke allment viktig som middelalderkirken. Den som følge av forfall og manglende interesse. Dersom dette kan likevel være av stor verdi for oss selv, fordi den er med fortsetter i samme takt, står vi fare for å miste viktige deler på å fortelle historien om oss.
    [Show full text]
  • Civil Disobedience in Hardanger
    (Periodicals postage paid in Seattle, WA) TIME-DATED MATERIAL — DO NOT DELAY Arts & Style News It’s fall: Elling and friends Time for Høsten går over jorden make their debut cozy tøffler! og alt er for lengst for sent og on Broadway for tidlig. Read more on page 12 - Erling Christie Read more on page 3 Norwegian American Weekly Vol. 121, No. 38 October 22, 2010 Established May 17, 1889 • Formerly Western Viking and Nordisk Tidene $1.50 per copy Norway.com News Find more at Civil disobedience in Hardanger www.norway.com Protestors who News of Norway Norway’s central bank may oppose power be able to take advantage of a 5 percent krone loss against lines in the the euro since a May high and Hardanger Fjord resume interest rate increases without hurting exporters. blocked the start (blog.norway.com/category/ news) of construction on one stretch Amid scant awareness by the public of Chinese prisoner Liu Xiaobo, nearly six out of 10 STAFF COMPILATION Chinese polled said the Norwe- Norwegian American Weekly gian Nobel Committee should withdraw the Peace Prize and Officials for Statnett, the state apologize for the decision to enterprise responsible for Nor- award it to him. way’s power grid, decided to post- (blog.norway.com/category/ pone work on the controversial news) powerline project, due to inclem- ent weather and demonstrations. Culture Around 30 activists camped Lady Gaga tweets about her out at Kvamskogen, where the studio sessions in Oslo as she construction was to begin Oct. 18. works on her third album, “Born Photo: Statnett This Way.” CONTINUES PAGE 6 The proposed power lines to be built through the scenic Hardanger Fjord are controversial throughout Norway.
    [Show full text]
  • Frogn Kommune Hovedplan Vann 2017-2060
    FROGN KOMMUNE HOVEDPLAN VANN 2017 - 2060 2 HOVEDPLAN VANN 2017 – 2060 - KORTVERSJON INNHOLD 1 Orientering om planarbeidet 4 1.1 Plansystem 4 1.2 Myndighetsforhold 4 1.3 Lover og forskrifter 4 2 Mål for vannforsyningen 5 3 Dagens avtaler om vannleveranser 5 3.1 Avtale med Glitrevannverket 5 3.2 Avtale med Ås kommune 5 4 Vannforbruk 5 4.1 Dagens situasjon 5 4.2 Utvikling i vannforbruket 6 5 Tilstandsbeskrivelse av vannforsyningen Frogn 7 5.1 Drøbak 7 5.2 Nordre Frogn 7 6 Tiltaksvurderinger 7 6.1 Tilgang på vann 7 6.2 Reservevann til Fagerstrand og til/fra Hvitsten 8 6.3 Rehabilitering av eksisterende nett 8 6.4 Drift av ledningsnettet 9 6.4.1 Lekkasjekontroll 9 6.4.2 Spyling av nettet 9 6.4.3 Driftskontrollanlegget 10 6.4.4 Forsterkning av nettet 10 6.5 Bemanning og kompetanse 10 6.6 Utredningstiltak 11 6.6.1 Forsyning av Nordre Frogn 11 6.6.2 Reservevann 11 6.6.3 Oppdimensjonering av hovedstamme Løktabakken – Heer 11 6.6.4 Rehabilitering av de private stikkledningene 11 7 Sammenstilling av tiltak 12 8 Gebyrberegning 12 BILAG Bilag A Forbruksutvikling Bilag B Nøkkeltall ledningsnettet HOVEDPLAN VANN 2017 – 2060 - KORTVERSJON 3 Bilag C Oversiktskart 4 HOVEDPLAN VANN 2017 – 2060 - KORTVERSJON 1 Orientering om planarbeidet 1.1 Plansystem Denne hovedplanen behandler vannforsyningen i et kortsiktig 4-års perspektiv som grunnlag for handlingsprogrammet innen vannforsyningen. Planarbeidet legger også et langsiktig perspektiv til grunn for å sikre at de kortsiktige tiltakene ivaretar de langsiktige behovene. Figur 1.1-1 Plan- og styringssystem Hovedplan vannforsyning må ha en betydelig lengre planhorisont enn 12 år fordi funksjonstiden for nye hovedledninger forventes å være ca.
    [Show full text]
  • Og Kommunale Veger Oktober 2018
    Vegliste 2018 NORMALTRANSPORT Fylkes- og kommunale veger Oktober 2018 Oslo-Akershus www.vegvesen.no/veglister Foto: Steinar Svensbakken STATENS VEGVESEN VEGLISTE, NORMAL TRANSPORT ‐ TILLATT LAST OG VOGNTOGLENGDE Akershus og Oslo fylker Innledning Vegliste normal transport for fylkes- og kommunale veger i Akershus fylke og for kommunale veger i Oslo fylke, inneholder opplysninger om vegens tillatte bruksklasse sommer og vinter, samt tillatt totalvekt og vogntoglengde. Bruksklasse sommer Bruksklasse sommer er vegens generelle tillatte bruksklasse, utenom periodene med vinteraksellast og eventuelle perioder med nedsatt aksellast i teleløsningsperioden. Bruksklasse vinter Tidspunkt for innføring og oppheving av forhøyet tillatt aksellast på frossen veg kunngjøres i lokalpressen/lokalradio. Ordningen gjelder kun for de strekninger som er oppført med bruksklasse i kolonnen for vinteraksellast i veglisten. Ved mildværsperioder kan ordningen oppheves med øyeblikkelig virkning. Vinteraksellasten oppheves når teleløsningen begynner. Aksellast i teleløsningsperioden På fylkesveger vil det bare unntaksvis bli innført restriksjoner i teleløsningen. På kommunale veger kan omfanget variere fra kommune til kommune. Veglisten inneholder ikke opplysninger om aksellast i teleløsningen. Det kan likevel bli innført restriksjoner på enkelte svake strekninger. Tidspunkt for eventuelle restriksjoner og hvilken aksellast som gjelder vil bli kunngjort lokalt, og skilt vil bli satt opp på de aktuelle strekninger. For opplysning om restriksjoner er innført, kontakt den enkelte kommune eller vegtrafikksentralen (VTS) tlf. 175. Vi henstiller til transportørene og transportbrukere å planlegge og tilrettelegge sine transporter slik at belastningen på spesielt svake veger blir minst mulig i teleløsningen. Dispensasjoner: Søknad sendes på www.vegvesen.no (Vegsak) tlf. 22 07 30 00 (Sentralbord) NY UTFORMING AV VEGLISTA ETTER FORVALTNINGREFORMEN Fra 1. januar 2010 ble en stor del av riksvegene overtatt av fylkeskommunene og ble dermed fylkesveger.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1933
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. IX. 26. STORTINGSVALGET 1933 (Élections en 1933 pour le «Storting».) UTGITT AV STORTINGETS KONTOR. OSLO. I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1934. OSLO - O. FREDR. ARNESENS BOK- OG AKSIDENSTRYKKERI - 1934, Forord. Nærværende statistikk er utarbeidet efter samme system som de efter valgene i 1921, 1924, 1927 og 1930 utkomne. Første del, som inneholder de almindelige statistiske Oplysninger (tab. 1—4, s. 1—30). er utarbeidet av fullmektig i Stortinget P. A. "Wessel-Berg på grunnlag av de fra valgstyrenes formenn innsendte skjematiske opgaver. Disse Lar som før i stor utstrekning måttet sammenholdes med og suppleres ved hjelp av de til Stortingets kontor innsendte valgdokumenter. Annen del inneholder den politiske fordeling av stemmene. Fordelingen er skjedd på grunnlag av de på hvert enkelt parti falne listestemmer under sammenhold med de øvrige valgdokumenter og innsendte opgaver. Utregningen som omfatter s. 31—150, er foretatt av førstesekretær ved Stortingets kontor Karl Bjørnstad. — De siste sider (tab. 5—6, s. 151—160) er utarbeidet av arkivar i Stortinget Y. H af f ner. Oslo i mars 1934. P. A. Wessel-Berg. Karl Bjørnstad. Valgdistrikter, valgsogn m. v. I tiden 1 september 1930—1 september 1933 er foretatt følgende endringer med hensyn til jurisdiksjonsgrenser og navn: 1. Ved kgl. resolusjon 12 desember 1930 blev Kråkstad herred (Akershus fylke) delt i to herreder, Kråkstad og Ski. Delingen trådte i kraft 1 juli 1931. 2. Ved kgl. resolusjon 23 januar 1931 blev herredsnavnet Hølandet (Sør-Trøndelag fylke) forandret til Hølonda. 3. Den 6 mars 1931 er sanksjonert lov om forandring i lov av 4 juni 1929 om navne- skifte for byen Trondhjem — hvorefter navnet blev Trondheim.
    [Show full text]
  • Okkupant Om Okkupert Fremstillingen Av Nordmenn I Deutsche Polarzeitung Og Polar-Kurier (1941–1945) — Lovisa Bergmann
    Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi Okkupant om okkupert Fremstillingen av nordmenn i Deutsche Polarzeitung og Polar-Kurier (1941–1945) — Lovisa Bergmann Masteroppgave i historie, HIS-3900, mai 2019 0 Forord Takk til Stian Bones for god veiledning gjennom hele oppgaven. Uten Stian ville jeg aldri ha skrevet om denne tematikken, og jeg er veldig glad for at han åpnet øynene mine for feltet. Han har bidratt med god hjelp i arbeidet med avhandlingen, fra å begrense meg fra å falle hodestups inn i mengden av litteratur om andre verdenskrig, via hjelp med kilder i Oslo til lesing av altfor lange kapittelutkast. Jeg har ikke vært redd for å spørre om noe, og har lært svært mye. Jeg har også fått god faglig støtte fra flere. Først og fremst har Maria Fritsche og Gunnar Hat- lehol ved NTNU, og Hallvard Tjelmeland og Fredrik Fagertun ved UiT Norges arktiske univer- sitet, samt Mari Olafsson Lundemo ved European University Institute gitt verdifulle råd og kil- detips. Det har likeså vært givende og inspirerende å få delta på konferanse, foredrag og semina- rer i regi av forskningsprosjektene I en verden av total krig: Norge 1939–1945 og Den andre verdenskrigen i Nord, som også muliggjorde en reise til Oslo for arkivbesøk. Jeg er også veldig takknemlig for Norges Hjemmefrontmuseums rause masterstipend, som jeg mottok høsten 2018. Sistnevnte og Riksarkivet skal ha stor takk for hjelp ved arkivbesøk. Uten lesesalsmiljøet på Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi hadde ar- beidet med masteroppgaven vært en langt kjedeligere prosess. Takk til gode medstudenter for mye latter, lange dager og kvelder, fellesskap og godt samhold.
    [Show full text]