Østfold-Natur 111246, 2011

Østfolds fuglefauna

‘..

.:I,.;.r V .f :fñâ- ' å; *2» F: - 1

‘”,y-——~.__

ä Hobøl_,..-.=Q

Østfold-kart, fra boka Østfolds naturarv, Ask forlag, Halden, 2006. Østfold-Natur nr.46, 2011

Østfoldsfuglefauna

Geir Hardeng

Østfold Ornitologiske Forening 40 år, 1971 - 2011 Akerøya Ornitologiske Stasjon 50 år, 1961 - 2011

Rapporten er tilegnet alle som har notert, publisert eller meddelt sine fugleobservasjorzer fra Østfold-naturen. - Uten disse hadde ikke rapporten kunnet bli til .f

Omslaget Trelerke, som Østfold har hovedbestanden av i Norge. - Foto: Eivind Sørnes, Fredrikstad Knoppsvane, ØOF`s vignettart. - Foto: Bjørn Aksel Bjerke, Mysen Forord

Ideen til å sammenstille ornitologisk kunnskap i Østfold er ikke ny. - Da ØOF var en ”ungdom” på 15 år i 1986, ble det gjort en henvendelse til en del personer om mulige bidrag til en bok, Østfold-ornitologien gjennom 200 år etc. Prosjeket ble ikke videreført. I 2001 og 2005 var tiden moden for å sammenstille en oversikt, ”Fugler i Østfold” (Østfold-Natur nr.39 s.138 og nr.40 s.l).

Foreliggende rapport er en videreføring av ideene over. Tanken er å utgi en fuglebok for Østfold, som foruten foreliggende rapport, skal omfatte artsvise oversikter og bilder av fylkets 340 påviste arter.

Rapport-utgivelsen i 2011, er knyttet til at Norsk Ornitologisk Forening, avd. Østfold (Østfold Ornitologiske Forening, ØOF) er 40 år og at Akerøya Ornitologiske Stasjon på Hvaler er 50 år.

En arbeidsgruppe ble nedsatt av ØOF i 2008 for å utarbeide en fuglebok for Østfold: -Øivind Lågbu, Råde: Leder av ØOF -Tor Sørlie, Fredrikstad, kasserer i ØOF -Åge Sten Fredriksen, Kråkerøy: Leder av Fredrikstad lokallag av ØOF -Per-Arne Johansen, Gressvik: Den Lokale Rapport- og .Sjeldenhetskomite (LRSK) / bilderedaktør til en planlagt bok -Morten Viker, Kråkerøy: Fuglebase / artsbeskrivelser til en planlagt bok -Geir Hardeng, Kråkerøy: Forfatter av foreliggende rapport -Atle Haga, Mysen: Fylkesrådmann, oppnevnt av Østfold fylkeskommune

Økonomisk bidrag til prosjektet er overveiende mottatt fra Østfold jfi/lkeskommune, samt fra Fylkesmannen i Østfold, Miljøvernavdelingen. Rapporten er trykket i hustrykkeriet til Østfold fylkeskommune.

Komiteen anser det viktig å sammenstille fugleopplysninger fra papir, idet datateknologi gradvis overtar. Opplysninger fra www. Artsdatabanken /Artsobs. / Artskart, som startet våren 2009, er så langt ikke benyttet i prosjektet. Disse basene vil bli konsultert når artsomtalene til boka skal utarbeides.

Komiteen har hatt 15 møter 7.7.2008 — l4.9.201 1, fordelt på 3 i 2008, 3 i 2009, 5 i 2010 og 4 i 2011. På et møte deltok også Tommy Andre Andersen (Fredrikstad), Arnfred Antonsen (Halden), Rune Botnermyr (Moss), Stein Engebretsen (Fredrikstad) og Magne Pettersen (Fredrikstad).

En fuglebase er utarbeidet av Morten Viker, som grunnlag for en planlagt bok med artsomtaler. ”Basen” består pr. juli 201 l av ca 36.000 ”linjer”.

I tilknytning til prosjektet er publisert materiale og observasjoner sammenstilt og redigert i et artsvis klipp- og lim-arkiv på over 3.000 A4-sider av Geir Hardeng. Kristine og Johannes Hardeng bisto i arbeidet - og materialet er innscannet.

Foreliggende rapport er foreløpig. Rettelser mottas med takk! Tanken er at stoffet skal justeres og innarbeides i en bok, som også skal inneholde artsomtalene.

”Amatør” har for noen en negativ klang, men ordet betyr egentlig den som elsker. Uten de såkalte amatørene - stanser kartlegging av biologisk mangfold i Norge, hevdes det med rette. De mange, trofaste bidragsytere av fugleobservasjoner i Østfold har skapt mye av grunnlaget til rapporten. Uten deres innsats hadde kunnskapen om fuglelivet vært mager. Mange av observatørene er i ulike sammenhenger nevnt i rapporten.

Øra, Fredrikstad 14. sept. 2011

Øivind Lågbu, Tor Sørlie, Åge Sten Fredriksen, Per-Arne Johansen, Morten Viker, Geir Hardeng, Atle Haga 5%

f, _»

Ex i. '. ll, :3

t- ga» \ I* ~»i u .å æ pm, -05

Redaksjonskomfiégh for prosjektet Østfolds fuglefazma samlet 8. mai 200i9i. Fra venstre: Atle Haga, Åge Sten Fredriksen, Tor Sørlie, Øyvind Lâgbu, Morten Viker, Geir Hardeng og Per Arne Johansen.

.to

. 4‘ . - 'H\‘l‘ 5"".- ‘\\‘. “.1 :._“,-:' ll i: -' 1 i*

L .Q i

“i æ l "`l ‘I’..- å* v Eia' ' 'V-f' ‘I. 9: ‘ 'i 1 .q f, ' i -~_,

‘Q v; `

.i

å

_ i ӊ i

er en g naturtype ut _ Og t0 . av o_d er gran- og furuskog. Ca 25 % av fylket er produktiv granskog. Om lag 70 alter har reir i trær e ller på marka i barskog. inkl. mange vidt utbredte arter, Bokfink, løvsanger og rødstrupe er trolig fylkets mest tallrike arter. Foto: J øm Bøhmer Olsen, Halden. 5 Innhold I. Østfold som ’fugle-fylke” 10 Fugleperspektiv 10 Naturgmnnlag 10 Østfold-landskapet ll Fra sør til nord - og fra lersletter til ”Fjella” 11 Utforsking 12 Hvor mange arter sees? 12 Ulike typer fugle-interesserte 13 Sjeldne arter - observatører 13 Sjeldne arter — steder 13 Sjeldne arter - tid på året 15

2. Fra flærpenn - til datalogg, historie 16 Pionér-perioden, 1715 -1864 18 -Gryende naturkunnskap 18 -Navnsetting 18 -De første opplysninger 19 -Hoffs fugleliste 1792, fra Idd, Halden 20 -Bassøes fugleliste 1796, fra Indre Østfold 21 -Resteds fugleliste 1802, Askim, Eidsberg og Trøgstad 22 -Jacob Nicolaj Wilse, 1735-1801 22 -Halvor Heyerdahl Rasch, 1805-1883 25 Thome - Collett-perioden, 1865-1921 26 -Innledning 26 -Johan Andreas Thome 1849-1912 26 Liv og oppvektst 26 Feltturer 28 Notater 28 Eggsamling 30 Kontakter 30 Tradisjonen videre 30 -Robert Collett, 1842-1913 30 Hvaler-reiseni 1865 31 Fortegnelse over Smaalehnenes F ugle 33 Rød herregård i Halden 33 Norges fuglefauna 33 -Omitologer i Fredrikstad i 1890-årene 33 Johan Koren, 1879-1919 34 Schanning-perioden, 1922-50 36 -Hans Thomas Lange Schaanning, 1878-1956 36 -A1fWol1ebæk, 1879-1960 38 -Carl Schøyen, 1877-1951 38 -Harald M. Aagaard, 1890-1958 38 Mot en ny tid, 1951-70 40 -Wilhelm Thome, 1891-1972 40 -Kristian Andreassen, 1 898-1973 40 -Harald Schille, 1917-1992 40 -Stifterne av Norsk Ornitologisk Forening (NOF) 1957 40 Yngvar Hagen, 1909-1993 40 Nils-Jarle Ytreberg, født 1926 42 Edvard K. Barth,1913-1996 42 Holger Holgersen, 1914-1996 43 Svein Haftorn, 1925-2003 43 Johan Fr. Willgohs, 1915-1991 43 -Sterna og Fauna 43 -Forløpeme til ØOF 43 Halden 43 Moss 44 6 Fredrikstad 44 -Mot Naturvemåret 1970 44 Fuglevern-perioden, 1971 - 2011 45 -Norsk Ornitologisk Forening avd. Østfold (ØOF) 45 -Lokallagene i ØOF 48 Indre Østfold 48 Kyst-Østfold 50 -Foreningsaktiviteter 50 NOF- årsmøter 50 Atlas-prosjektet 51 Norsk hekkefugltaksering 51 Fuglevakta 51 LRSK - Lokal Rapport- og Sj eldenhetskomite' 51 Nattsanger-prosj ekt 53 Trekkfuglenes ankomst 53 Våtmarksregistreringer 53 Vannfugl-, sjøfugl-, vinterfugl-tellinger 53 Vinterovervåking 53 -Naturfondet 53 -Kontor 54 -Tidsskrifter og rapporter 54 -Andre aktiviteter 56 -ØOF`s styre 201 1 56 -ØOF`s forrnenn 1971-2011 57 -Mannsdominert miljø 57 -Fra feltnotater - til data-logg 57 -ØOF quo vadis? 58 -Tidskalender, 1715 — 2011 60

3. Jakt, fangst og forfølgelse 61 Beinfunn 61 Geirfugl 61 Jakt og fangst i eldre tid 61 Krumt nebb og krumme klør 65 -Premiering for drepte rovfugler 67 -Hvor mange fugler ble drept? 67 -En ”mønsterforening” 69 -Eksempler på etterstrebelser 69 -Fredning og jakttider 70

4. Fugler i kulturarven 71 ”Fylkesfuglene” 71 -Ordtak, sagn og overtro 71 Værordtak 71 Åker og eng 72 Jakt 72 Lykke - og ulykke 74 Gjøken 74 Andre fugler 74 -Glimt fra litteratur 75 Ved ærfuglens rede 75 I bondens landskap 75 I øde skoger 75 -Fugl i stedsnavn 77 Kyst og vâtmark 77 Skog og mark 77 Gater og veier 77 -Lokale fuglenavn 78 Spydeberg på 1700-tallet 78 7 Krumt nebb - krumme klør 78 Matvilt 79 Kramsfugl 79 Skoddefole, /cjerrmgrokk og ælva-gutt 79

5. Dyregeografi 81 -Bestander fra nord og sør 81 -Nordlige arter 83 -Sørlige arter 83 -Gjester fra fjernere strøk 84 -Underarter 86 -Blandingsarter m.V. 86 —Invasjonsarter 86 -Variasjoner 86 -Bur- og parkfugler m.v. 87

6. Endringer i fuglefaunaen 88 -”Arter kommer — arter går” 88 -Klimaendringer 88 -Forsvunne og nye hekkearter i Østfold 1850 - 2010 89 F orsvunnet 89 Nyetablerte 89 -Kyst og skjærgård 91 -J ordbrukslandskap 91 -Skog 92 -Våtmark 94 -Bebygde områder 95

7. Naturtypene 96 -Karakterarter 96 -Hekkefugl-takseringer 96 Barskog 97 Løvsko g 98 Kulturmark 99 Våtmark 101 Takrørskog 101 Marin våtmark 102 Myr 102 Vann og Vassdrag 103 Artsantall 104 Hekketettliet 104 Innsj øholmer 106 Skj ærgården 107 Undersøkelser 107 Hekkeholmer 109 -Overvintringsomrâder 110

8. Trekk og ringmerking 112 -Fugletrekk 112 Häbu — ”Østfolds ”Fa1sterb0”? 112 -Ringerkingshistorie 113 Akerøya Omitologiske Stasjon 116 Kj ennetj emet Ornitologiske Stasjon 116 Østfold Ringmerkings gruppe 119 Gj enfunnshistorier 119 Trekkfuglenes ankomst 121

8 9. Fuglevern 122 -Tiden før 1970 122 -Etter Naturvernåret 1970 122 Drenering og oppdyrking 122 OO\lO\U‘I-PL») [\)>—- Skogbruk 123 Vemeplaner 125 Hekkeholmer 125 Våtmarksorriråder 126 Miljøvernavdelingen 126 Truete arter 128 Østfold Ornitologiske Forening 128 Prosjekt Hubro og Vandrefalk 128 Oljeskader og oljevern 130 Glomma og Tista 130 Ytre Oslofjord 130

10. Litteratur 132 Bibliografier 132 Artsindexer 132 Steder 132 Kommuner 132 Litteraturreferanser (etter forfatter) 133

11. Appendix - tillegg . Artsliste med bestandsanslag og trender. Ved komitéen 157 . Meget sjeldne fugler. Obs. av arter med < 15 funn 166 M. Viker, P.-A. Johansen & G.Hardeng . Antall funn av meget sjeldne arter. P.-A.Johansen & G.Hardeng 189 . lgangsobs. av meget sjeldne arter, systematisk 190 . Arter med 1 funn, kronologisk 192 . Førsteobs.og første hekking i Norge fra Østfold 193 . År for 1.gangsobs. av alle arter, kronologisk 195 . Hekkende arter i ulike miljøer 198 9. Tettheter av hekkefugler i ulike naturtyper 202 10. Rugefugler på Norsk Rødliste 2010 213 1 1. F uglevernoniråder 214 12. Underarter 217 13. Lokale fuglenavn 219

Norske og latinske artsnavn - artsliste Østfold 224

Med sørgeslzps og gul san gervest hilser kjøttmeiserz et varmt ”god dag”

en kald februar-nzorgen .’ GH 9 1. Østfold som ”fugle-fylke”

F ugleperspektiv Vi snakker om fugleperspektiv - men hva er det trekkfuglene ser av Østfold på sin ferd nordover? - De møtes kanskje først av skjærgårdens holmer og skogkledte øyer med grunne kiler og våtmarker langs den forrevne granitt-kysten vår. Utløpet av Nordens vamirikeste elv, Glomma, med Øras store gruntområder og sivsko ger, leder dem mulig nordover mot Sarpsborg og over Raet gjennom Østfold - forbi kornåkre og over vidstrakte barsko ger med myer, vann og småtj em i ”Fjella-områdene” innover i fylket. Her og der dukker det opp frodig løvskog - og så gruntområder i Glomma med Storesand og Lysakermoa. - Østfold er liksom så lett å passere! Her er det ingen høye fjell, bare slake åser og smådaler, før fuglene mulig trekker ut over Øyeren — og videre til rasteplassene nord i den store sjøen.

Naturgrunnlag Utbredelsen av ulike naturtyper, kystlinj en og vassdragene er viktige for å forstå forekomstene til mange arter. Topografi er avgjørende for ”klippehekkende” arter som hubro, vandrefalk og ravn, mens teist trenger fjellsprekker og stenur i utskjærgården for å hekke. Østfold er Norges flateste fylke. Omtrent 2/3 ligger lavere enn 150 m over havet, og fylkets høyeste punkt, Slavasshøgda i Rømskog, rager bare 336 m til værs.

Østfold-skjærgården har 100 mil strandlinj e, 28 mot fastland og 72 mil rundt de 700 øyene, nærmere halvparten av dem i Hvaler. Tar vi med skjær og båer blir antallet flerdoblet. Kystlinj en, sjødybdene og innslagene av holmer og skjær, har stor betydning for sjøfugl og en del våtmarksarter. Noen arter har myrene som levested, mens ulike typer innsjøer og småvann er viktige for mange ender, vadere og lommer. For mange spurvefugler, hønsefugler og spetter er skogen helt avgjørende for utbredelsen.

Østfolds areal er ca 4.200krnz utenom sjøen. Den lange Ra-ryggen mellom Halden og Moss skiller ”Kyst-Østfold” og Indre Østfold. ”Indre” dekker om lag 3/4av fylket. Rakkestad er det geografiske midtpunktet. Østfold huser over en kvart million mennesker, og folketallet er stigende. 70% bor i 7 kystkommuner på 40 % av fylkets areal. De øvrige 30 % av befolkningen har 60% av arealet til rådighet i ll innlandskommuner. I Indre Østfold er det store sammenhengende, ubebodde sko gtrakter, såkalte ”Fjella-områder”.

Østfold er på mange måter et ”skogfylke”, idet skogen dekker nærmere 2/3 (63 %). J ordbruksarealet utgjør en femtedel (21 %), mens tettsteder, bebyggelse, veier m.v. står for 6 %, det samme som ferskvann. Myr og mer eller mindre naken berggrunn utgjør 2 % hver.

Marin grense er havets høyeste nivå etter siste istid. Grensen er 165 m sør i fylket og stiger til ea. 200m i nord. Sure gneiser og granitter dekker det meste. Mindre sure bergarter og basisk berggrunn finner vi mest på øyer i det geologiske ”Oslofeltet” og i en såkalt mylonitt-gneis- sone, som strekker seg nordover mellom Haldenvassdraget og riksgrensen.

Avsmeltningshistorien etter siste istid med marine lereavsetninger, sand, grus og morene - eller ofte berg i dagen, er viktig for utbredelsen av ulike vegetasjonstyper og dermed også for fuglelivet.

Tettheten av hekkefugler, dvs. antall par eller revir (territorier) pr. kmz, og artsantallet er langt høyere under den marine grense, som i næringsrike sjøer og i edelløvskog, enn den eri næringsfatti ge skogsvann og barskog over marin grense.

Østfolds breddgrad mellom 59 og 60 grader omfatter to vegetasj onssoner:

Blandíngsskog-sonerz er dominert av barskog. På steder med et gunstig jordsmonn og lokalklima finner vi edelløvskog. Østfold har mye areal i denne sonen, inklusive alt under 10 marin grense, dvs. 2/3 av fylket. Nordlig barskogsorze, også kalt det ekte barskogsbeltet eller taigaen, mangler varrnekjær løvskog, men edelløvtrær kan finnes. Noe mindre enn 1/3 av Østfold ligger over marin grense, og kan dermed regnes til den ekte barskogssonen.

Østfold-landskapet De største terrengforskj ellene på land finner vi langs større sprekkesoner i grunnfjellet, som mellom Svinesund og Halden - Tistedal og langs Iddefjorden sørover til Enningdalen. Tidligere og nåværende hekkeplasser for vandrefalk er knyttet til større og mindre forkastningssoneri grunníjellet og på øyer med rombeporfyr-konglomerat, i det geologiske ”Oslofeltet”, med langt yngre bergarter, jf. kart i Hardeng (l988z22).

Rundt Berby innerst i Iddefjorden har landskapet Telemarkspreg med bratte skoglier og granittkoller. Her stiger terrenget til 200 m over havet et par kilometer fra sjøen. Bare Jeløy er brattere, der Bjømåsen 140 m over havet er halvkilometeren fra sjøkanten. Markerte åser finner vi ved Mingevann - Glomma nord for Sarpsborg, rundt Rømsjøen helt nordøst i fylket og i traktene ved Linnekleppen i Rakkestad, Marker og Aremark.

Betraktes Østfold-kysten fra lufta, slik fuglene ser det, sees nord-sør-gående daldrag og smalere tverrdaler, nesten vinkelrett på disse. Sakte, men sikkert blir Østfold større pga landhevning. På lang sikt vil smale sund og kiler med våtmark bli daldrag på land. Vår tids sjøgrunner vil etter hvert bli nytt land, om ikke klimaendringer fører til at havet stiger raskere enn havbunn og land.

Fra sør til nord - og fra lersletter til ”Fjella” En naturgrense, kalt Norrlandsgränsen, skiller sør-svenske og nord-svenske naturforhold. Grensen fortsetter vestover i Østfold. Norrlandsgränsen er en overgangssone fra sør mot nord. Den ”gjensees” som en høydegrense i Østfold i nivået 150 — 200 moh, dvs. omkring marin grense. Sørli ge arter er utbredt nord til Norrlandsgränsen - og opp til marin grense. Lavereliggende strøk, opp til om lag 150 meter over havet, har sørlige naturtyper som er fraværende i mer høyereliggende trakter, som næringsrike vann, edelløvskog, lersletter og dyrket mark. All bosetting i Østfold i vår tid er tilknyttet arealer under marin grense (Hardeng 2008).

Grensen nord-sør for mange arters utbredelse følger tilnærmet Norrlandsgrånsen, vurdert ut fra artskarter (Risberg m.fl. 1990), eller i det minste blir mange arter ”vanligere” eller ”sjeldnere” omkring denne grensen. I Dalsland, like på svensk side av riksgrensen, er bl.a. fuglefaunaen studert ut fra Norrlandsgränsen (Karvik 1963). Det vises også til kapitelet om dyregeografi.

Vegetasjonsrike sjøer eller såkalte lerslettesjøer finner vi i områder med marin avsatt lere - og følgelig bare under marin grense. Jordbruk preger ofte omgivelsene her, så vannene er utsatt for tilførsler av næringsstoffer og avrenning av lere. Østfold har mange slike vann, som ofte er fuglerike: Arekilen (Hvaler), Kj ennetj em (Onsøy), Rokkevann (Halden), Skinnerflo (Råde), lsesjø (Varteig), Ertevannet (Degemes), Gjølsjøen (Øymark), Mjær (Spydeberg), Bjømerødvannet (Våler), sjøer i Heravassdraget (Trøgstad) og Vestre Vansjø ved Moss.

Høyereliggende trakter, de såkalte ”Fj ella-områdene” over marin grense, har store næringsfattige områder, med mye bunnmorene og naken fjellgrunn, har merkbare skader etter sur nedbør, mye myrer og har innslag nordlige arter som smålom og dvergbjørk. Mangel på edelløvskog og næringsrike vann er også typisk i slike trakter (Hardeng 2008). ”Fjella- områder” som Signebøenfjellet, Prestebakkefjella og Ankerfjella i Halden-Aremark, eller Vestfj ella, Trømborgfj ella og Rødenesfjellet lenger nord, kan betraktes som ”nordlige øyer” omgitt av et mer ”sørlig lavland".

11 Svingninger i smågnagerbestander, som er viktig for en del fuglearter, følger vanligvis 3-4 årssykler. Denne regelmessigheten er mer markert nord for Norrlandsgränsen, altså i det ekte barskogsbeltet (taigaen). Nord for grensen er et varig snødekke vinterstid hyppigere enn lenger sør, hvilket har betydning for smågnagemes antall og overlevelse mellom snødekket og selve marka - og dermed også for flere fuglearter.

Utforsking Det er utgitt to nasjonale bibliografier (litteraturoversikter), som også har en del referanser fra Østfold (Scahaanning 1924, Kleppa 1976).

De viktigste kilder for observasjoner mellom 1860 og 1910 er fra Robert Collett - og ikke minst fra Johan Andreas Thome (Collett 1868, Viker 1983; Cumming & Hardeng 1995). Spredte opplysninger finnes i Schaanning (1916), Løvenskiold (1947) og i Haftom (1971).

I 1920-34 var Norsk Ornitologisk Tidsskrift (NOT) et viktig fomm for publisering. Før og etter NOT var Norsk Jeger og F iskerforenings tidsskrift og Naturen viktige fora. I tiåret 1948-57 ble Fauna (Norsk Zoologisk Forening) et vikti g organ, og deretter Norsk Ornitologisk Forening (NOF) sine serier Sterna 1958-77 og Vår F uglefauna fra 1978.

Østfold Ornitologiske Forenings skriftserier begynte med Østfold-Ornitologen i 1974, videreført som Natur i Østfold fra 1982. Foreningens rapportserie Østfold-Natur startet i 1977 og teller 46 nr. pr. 2011.

Kunnskap om de ulike artene varierer mye. Generelt vet en mest om de mer fåtallige hekkeartene i fylket, mens interessen ofte har vært mindre for de aller vanligste.

Hvor mange arter sees? Antall påviste fuglearter i Norge er 481, i Østfold har vi 340 naturlig forekommende arter. I tillegg kommer ca 10 arter som er satt ut, rømt eller forvillet, som bydue, kanadagås og fasan.

Det er mulig for en erfaren feltomitolog å se over 200 arter i Østfold i løpet av et år. l 2002 førte nemlig 15 omitologer lister over alle artene de så det året. Til sammen noterte de 243 arter. Personen med høyest artsantall hadde 231, og den neste 229 (Per Buertange, meddelt).

På særlig godt undersøkte steder som i kyst- og våtmarksområdene Øra og Kuretjorden, er det i hvert område påvist ca 260 arter. Akerøya på Hvaler er spesielt godt utforsket og ”topper” listen over steder med høyest antall arter. Av fylkets ca 340, er 268 sett på — eller nær Akerøya. I år 2000 ble rekord-mange arter sett på øya i løpet av et år: Bare 4 dager inn i det nye tusenåret var hele 50 arter notert her; pr. 23. april 130 arter og ved årets utgang 187 (Jakobsen m.fl. 2010). I perioden 1976-2006 ble det årlig notert mellom 103 og 187 arter på Akerøya. I løpet av døgnet 23.-24. mai 2008, så 4 omitologer 72 arter her (Jakobsen mil., op.cit.).

På kjente fuglelokaliteter i Indre Østfold som Gjølsjøen ved Ørje, Hæra i Trøgstad og Lysakermoa i Glomma (Eidsberg) er det på hvert sted notert 180-195 arter, mens det vesle Kj ennetj ernet i Onsøy har 150 observerte arter. I mer karrige skogtrakter som Trømborgfjella i Eidsberg og Vestfj ella i Aremark — Halden er det i hvert av områdene sett vel 100 arter.

Noen arter er bare observert i fylket i eldre tid: Steppehøne, diverse obs. 1888 Bruntrost 1889 Rødhøne (satt ut) 1890 Komspurv, diverse obs. 1893 12 Taigatrost 1894 Tåmugle 1934 Gulltrost 1936

Ulike typer fugle-interesserte Forskjellige personers fugleinteresse varierer selvsagt. Flg. ”kategorier omitologer” kan observeres, selvsagt med alle ”overganger” (!):

—”Fug1etitter”: Gleder seg over fuglebrettet, kassene i hagen, i nærmiljøet og en tranetur til Homborgasjöen. -”Krysser”: Målet er å se flest mulig arter, som krysses av på en liste. Reiser ofte mye. -”Presser”: Er som ”krysserne” dyktige feltomitologer, som ofte ser sjeldne arter og utviser stor utholdenhet med kikkert og teleskop. -”Merker”: Fangst og ringmerking av flest mulige arter og individer er sentralt. -”Økolog”: Er mest interessert i arters levesett, ulike naturtyper, dyregeografi, bestandsutvikling og naturvern. -”Jeger- og friluftsmenneske”: J aktutbytte og naturopplevelser står i sentrum. -”Naturfotograf”: Jakter på gode fuglebilder, naturstemninger og motiver.

Sjeldne arter - observatører Å se sjeldne arter, populært kalt ”bomber”, er ”krydder” for en ornitolog; det være seg en uvanlig sjøfugl - kanskje etter timer med teleskop (”tube”)-kikking, eller en sjelden art i ringmerkingsnettet en tidlig morgenstund på Akerøya Ornitologiske Stasjon, Hvaler.

30% (100 arter) av alle Østfolds observerte arter er sett her færre enn ca 15 ganger. 1/8 (ca 40 arter) av artene er bare notert èn gang. Den mest sjeldne observasjonen er nok en mongollo (evt. ørkenlo) i Kurefjorden 22. juli 1973 (Ree 1980), som var 2. funn i Europa. Meget sjeldne arter sees av appendix 2. Bare ”primære” observatører oppført her, dvs. de som først gjorde registreringen og/ eller har bidratt til at funnet er meddelt LRSK (Den Lokale Rapport- og Sj eldenhetskomiten i Østfold).

En del observatører har vært særlig dyktige til å oppdage og meddele funn av ”sjeldenheter”. Etter 1970 har fl g. personer hatt minst 10 godkjente funn av arter sett færre enn 15 ganger i fylket. Antall slike observasjoner er anført under.

Roar Olsen 10 Arve Dyresen 14 Rune Botnermyr 30 Morten Viker 10 Sebastian Ludvigsen 14 Stein Engebretsen 30 Arild Hansen 1 l Morten Olsen 18 Magne Pettersen 32 Egil Sankey Hansen 12 Jan Rune Asbjørnsen 19 Per-Ame Johansen 40 Asgeir Larsen 12 Rune G. Bosy 21 Tommy Andre Andersen 53 Morten Nilsen 12 Per Buertange 22 Knut Erik Vedahl 13 Åge Sten Fredriksen 26

Sjeldne arter - steder Kyst-Østfold /Ytre Østfold har 1. obs. av de aller fleste sjeldne artene i fylket. Dette gjenspeiler at disse traktene er bedre undersøkt pga. langt flere bosatte, samt har sjøarealer og kyst-våtmarker. Indre Østfold har l.obs. av tlg. meget sjeldne arter i fylket: Svarthalsdykker fra Gjølsjøen (1971), samt alaskasnipe (1999) og hvitøyeand (2002) fra Hæra i Trøgstad. Dessuten foreligger eldre 1.funn av grønlandsmåke (1847), slagugle før 1865, taigatrost (1894) og bruntrost (1889) fra Indre Østfold.

Sj øområdene utenfor Fredrikstad og Hvaler står for 1. gangsobs. av praktærfugl, stellerand, polarsvømmesnipe, sandteme, rosenteme, svartbrynalbatross, storlire og polarlomvi. Halden-distriktet har 5 førsteobs. 1843-84 (tartarpiplerke, blåråke, havsvale, storrnsvale, steppehauk), ikke minst pga Peder Martin Anker på Rød herregård i Halden og kontakt han

13 E/V DM» l MN K:ENT Hexkemiss Fiwniwflj dl i STELLEEHNDHD F TDLER/HVALER 09.04 " 79--05.93

L:TA"noeau>T" DYKKANOI MØRK RØD' ränwv 1 mnwsw. F/mmmsr HODE, \\»\‘\ BRATT PA)‘./NE OO EN NAKKEKUL W1/”NE\:\<.§ m. moan cmmres oAmT EN `\ _. T‘/DUO»1.‘/.5 WERWC» - li møkk gta' TERTIALER men HVJT “;V\._ YTTE/{FAN I OG, ÅRMáV/NGFJÆR I . _ 5AMmE ;:Ar{(,,E MED T)’Dl.l(nE I-WITE ‘X? TOPPER, smvrr .STOREvwoiänexkjljl! r-JÆR T1/PPET&REDT’Hl/17'7". i ‘u \‘iw1:.:1:~.- . T/LSIER A0:/LT Huh/IV. __*

_ i...iii ffáiiflàfíí, -A __r,_,.: .-.+...- p, f ,:‘ =“*:'*—‘ ' 'f “i Asaevn 'HS

fin/Disk OPPTREOEN; euerzrew PEKENOE ` " ` N .__ _ V. _ i' ii» opp co HODETRUKKET TJLBAKE f _: __.I _

Hen/o,[§MA(nE, H1/ITE TUPPER PÅ sms osmcens oe Aram» évrwmrg/En 5AmT HVITT UNDER \/)VV(,.EI\/ oa. FNWANTET RODE Teori/Er FRA Fstrsmsserè. Tyowg, l FL!/K7’.

For åkvalitetssikre observasjoner/ hekkefunn av sjeldne arter før de publiseres, skal slike registreringer godkjennes av Den Lokale Rapport- og .Sjeldenhetskomitèen (LRSK) i Østfold, evt. av Norsk Navne - og fieldenhetskomíè (N SKF). F elt-skisse, beskrivelse, lyd, og/eller bilde er viktig dokumentasjon. - Illustrasjon: Skisser av stellerand hun fra Tisler våren 1993 (3. obs. i Østfold), et ”skole-eksempel” på hvordan dette kan gjøres. Skisser: Asgeir Larsen.

14 hadde med professor Robert Collett.- Onsøy har 6 arter 1.gangsregistrert i fylket, overveiende pga J .A.Thome —og i nyere tid pga ringrnerking bl.a ved Kj ennetjemet på 1960- og 70-tallet (kornspurv, rosenstær, vierspurv, gulbrynsanger, vannsanger, gulbrynkj ernebiter).

Steder med flest 1. gangsobs. av meget sjeldne arter sett < 15 gangeri fylket, er ikke overraskende knyttet til steder der det i mange år er utøvet stor ornitologisk aktivitet. Således har Kurefjorden i Rygge/Råde 1. obs. av 16 meget sjeldne arter, hvorav 3 nye i Norge (rødhodeand 1958, mongollo/ørkenlo 1973, kanadahettemåke 1972). De øvrige 1. obs. fra Kurefjorden er: Flamingo 1963, latterdue 1984, amerika-krikkand 1989, enghauk 1994, busksanger og beringlo 1995, triel 2000, hjelmfiskand 2000, stivhaleand 2003, bonapartesnipe 2005, ringnebbdykker 2006 og Sitronerle 2007.

Akerøya på Hvaler har førstgangsobs. av 15 meget sjeldne arter, hvorav 3 nye i Norge (rødstrupesanger 1966, steintrost 1969, sangspurv 1975). De øvrige herfra er: Rødtoppfuglekonge 1967, hvitbrystlo 1970, fuglekongesanger 1974, svartstrupe 1977, egretthegre 1978, rødhodevarsler og havlire 1979, svarthodesanger 1982, brunhodespurv 1989, sømattergal 1988, sibirlo 2000 og rustsnipe i 2000.

Tilsvarende har Øra fig. arter som 1.observasjoner: Sotsnipe 1860, dvergmåke 1882 (ny i Norge), hettemåke 1890, tereksnipe 1975, skjestork 1979, Silkehegre 1981, markpiplerke og trostesanger 1984, dverggås 1987, pungmeis 1989 (ny i Norge), hvitvingesvartterne 1995, mongollo 2001 og alpeseiler 2005.

Sjeldne arter - tid på året Tidspunkt på året for 1. gangsobs. av meget sjeldne arter sett < 15 ganger i Østfold, fordelt på måneder, fra januar (J) til desember (D): J:4; Fzl; M21; A18; M:20; J:12; J26; A:7; S:11; 0:9; N:5; D:2.

Tidspunkt på året for slike 1. gangsobs. er nokså jevnt fordelt på "vår" og "høst", hhv. med 46 og 40 arter i 1. og 2. halvår. Måneder med stor trekk-aktivitet dominerer som ventet tidspunktet for 1. gangsobs. Sannsynligheten for at arter som opptrer utenfor ordinære hekke- og trekkområder, blir sett hos oss er størst i mai -juni og i september - oktober.

.` : '»

`x

' I

a

m

Fuglekikking kan være en kald fomøyelse! - Richard Viker en iskald vinterdag i begynnelsen på 1980- tallet. Foto: Pål Bugge, Hvaler. 15 2. Fra fjærpenn -til datalogg, ornitologiens historie

Østfolds beskjedne størrelse, tilgjengelighet og nærhet til forskningsmiljøer har bidratt til at kunnskapen om fuglelivet i fylket er rimelig god. Mye er publisert og mange fugler har i løpet av de siste 150 årene fått sine siste ”hvilesteder” i skinnsamlingen på Zoologisk museum i Oslo, eller de er utstoppet på enkelte skoler og på Rød herregård i Halden, der fylkets største samling kan sees.

Uten ”arnatørene ” - stanser kartleggingen av biologisk rnangfold i Norge, hevdes det. Det aller meste av kunnskapen om fylkets fugleliv er innsamlet av mange, dyktige hobby- ornitologer og fuglekikkere. Mange menn - og ytterst få kvinner - har nedlagt et utall timer i felt med kikkert, nedtegnelser i feltdagbøker, ringmerking, eller ved skrivebord og dataskj errn. Uten deres innsats hadde foreliggende oversikt ikke kunnet vært utgitt. Etter 1970 er det også utført en rekke undersøkelser i regi av offentlig miljøvern og ulike faginstitusjoner.

Kystkommunene er best undersøkt. Dårligst kartlagt er fuglelivet nordvest i fylket, med Hobøl, Våler, Spydeberg og Skiptvet. Grensekommunene mot Sverige og midt-fylket, med Rakkestad, Eidsberg og Sarpsborg, er middels godt undersøkt.

Hyppigheten av førstegangsobservasjoner av ”nye” arter i Østfold, gjenspeiler omitologisk aktivitet. Økt kunnskap, flere omitologer, mer fritid / reiser og ikke minst bedre optisk utstyr, har bidratt til en sterk økning i antall førstegangsobservasjoner etter 1960. Utforskningen av Østfold og en kurve over utviklingen i antall arter sett i Norge 1750-1980 er før kortfattet behandlet (Hardeng 1980a).

Før 1750 var 40 arter rapportert fra Østfold, og ytterligere vel 30 ”nye” kom til før år 1800. Rundt år 1900 var antall påviste arter i fylket 235. Ved 2000-årsskiftet var ytterligere 100 arter notert. Pr. 2011 er ca 340 arter påvist i Østfold. Slangeørn, blåstjert og brilleand er godkjente, men er ikke publisert. Østsanger og amerikablesand er publisert, men er ikke vurdert av LRSK /NSKF.

Det kan herske tvil om enkelte arter er spontane eller rømt fra fangenskap. Som antatt rømte/ utsatte arter bør bl.a. regnes svartsvane, hj elmfiskeand, brudeand, brunhodespurv, flamingo, gullfasan, rødhøne (forsvunnet), berghøne og latterdue (saheldue). I tillegg kommer fasan, kanadagås og bydue, som hekker.

Morten Viker, Kråkerøy, har utarbeidet en omfattende ”base”, egentlig et regneark, med til sammen ca 36.000 ”linjer” (rader) med observasjoner 1715 - 2010. Antall rader pr. åri de ulike tidsperiodene uttrykker ornitologisk aktivitet og publisering av data. Som det sees av tabellen under, var aktiviteten naturlig nok meget liten i Pioner-perioden, men den økte betydelig i T home-Collett-perioden. Schanning-perioden var derimot preget av liten omitologisk virksomhet. Etter etablering av Østfold Omitologiske Forening i 1971 har innsatsen ”eksplodert” ut fra antall dataregistrerte observasjoner å dømme.

16 3-4°- 350? 3157 Ace j

’l-‘F0 ' í “I0 ' l 11$‘: he

'i‘3o‘: ? .i lå: I1 110" I: “Ho'I

«f 11 ‘ ' I w . I 301

L . w 4 f:áYí 7 v Tr u - i!1 v I :i 1700 fi/D 1.740 1700 1780 1800 1820 18% 1800 1880 1000 1020 1940 ieeo ioao 2000 1100 i%oo 1%oo QOCC Skissen viser utviklingen i antall noterte fuglearter i Østfold 1715-2010, basert på året ulike arter første gang er publisert eller sett. Det Vises til lqonologisk liste i appendix 7. År er basert på F uglebase for Østfold (Morten Viker pr. 17.5.20l1). Vipe var første publiserte art fra Østfold i 1715 - og blåstjert / slangeøm de siste, førstegangsregistrert i 2010.

Baltzcr Scchmann Fleischer

Q3as;€n've[seJ

CTVBTJ Def 5maa[eFm5c/ieJ Ãmf

Utgitt av Østfold Hjstorielag 1985

I 1745 ga amtmann, tilsvarende vår tids fylkesmann, dansken Baltzer Sechmann Fleischer, 1703-1767, ut en Beskivelse over Det Smaalehnsche Amt, som ble sendt til Kongens København. Oppramsingen av fugler finnes i avsnittet Hva slags vilt, firfotet, og fuglevilt? Skriftet ble utgitt som i Østfold historielags skriftserie i 1985.

17 Tabell: Antall ”linjer” i ”Østfolds fuglebase” (Morten Viker pr.17.5 .201 1) og antall nyregistrerte arter i Østfold i ulike tidsperioder. Antall Ant. ”linjer” Ca. antall nyregistrterte Periodenavn Periode år pr. år i basen arter i perioden Pioner-perioden 1715-1864 150 4 1 10 Thome-Collett-perioderz 1865-1921 56 49 127 Schanning-perioden 1922-1950 28 13 8 Mot en nye tid 1951-1970 20 81 24 Fuglevern-perioden 1971-201 1 40 743 81

Pionér-perioden, 1715 -1 864

Boktrykkerkunsten bidro gradvis til kunnskapsspredning til ”de lærde”, særlig prester, fogder og adelsmenn, utover på 1500-tallet. Etter Reformasjonen i Norden i 1537 fulgte en ny tid fra Kongens København. Nytilsatte biskoper og prester i Norge skulle ikke bare forkynne ”den rette lære”, men de skulle også beskrive levesett og næring her nord, inklusive naturressurser, der også fugleviltet ble kort omtalt.

Gryende naturkunnskap Inntil første halvdel av det 18. århundre var ytterst lite publisert om Østfold-naturen. I Opplysningstiden utover på 1700-tallet skrev noen fogder og såkalte potetpresteri Smaalenene (Østfold) physisk, økonomiske og topographiske beretninger fra enkelte distrikter. Pionerenes famlende beskrivelser var starten på kartleggingen av Østfolds fugleliv. Deres skrifter var ofte preget av mangelfull innsikt og feilslutninger, for de befant seg bokstavelig talt i naturvitenskapens barndom. Således nevner Cold (1744), Wilse (1779), Bassøe (1796) og Rested (1802) hhv. F laggermuus og Aftenbakker (gammelt dansk navn på flaggermus) inn blant fuglene.

Navnsetting En del artsnavn var preget av dansk språk, siden ”de lærde” ofte kom fra Danmark eller var skolert der. En art kunne opptre med flere navn hos en og samme forfatter, tilsynelatende som ulike arter. Collett (1864:8) mener at det ut fra slike topgrafiske beretninger, ofte er vanskelig at danne sig nogen bestemt Forestilling om hvilker Arter, der ere mente. Videre skriver han at slike forfattere somoftest selv sees at have havt yderlig lidet Kjendskab til de Arter, som de omtale som der forefundne. - Collett festet altså ikke særlig lit til pionerenes opplysninger.

Om Høsten tituleredes næsten alle for T roster eller Kramsfugler, skriver Wilse i 1779. Kramsfugl var en fellesbetegnelse på arter fanget i doner (snarer) om høsten, der tvunnet hestetagl ble brukt til snaretrå. Sangere synes ”ikke-eksisterende” på denne tiden, og fmkefugler blandes ofte sammen. Bassøe (1796) har navn som Grön-Spurre, Sisserrönzzik og Sisik på grønnfink og grønnsisik.

Før Carl von Linné `s (1707-1778) tid hadde få arter ”gode” latinske navn, og de fleste var ikke vitenskapelig beskrevet. Linnè la grunnlaget for artenes inndeling og navnsetting med sitt verk Systemae Naturae - Naturens systematikk, der han inndelte plante - og dyreriket. - Fugler - Aves — ble en klasse i rekken virveldyr - Vertebrata. Fuglene ble igjen inndelt i ordener - for eksempel andefugler - Anseriformes, som igjen bestod av familier, slekter og arter. - Latinske artsnavn har slektsnavnet foran artsnavnet, som etterfølges av personen som først beskrev arten vitenskapelig. Linné beskrev så mange arter at for ham holder det med en L. etter artsnavnet, som i Strix aluco L. ——kattugle.

18 Et systematisk register over Norges fugler med artsnavn fra litteratur 1599-1912 (Schaanning 1913), muliggjør rett tolkning av hvilke arter ”pionèrenes” skrifter egentlig viser til. Register over eldre latiske navn, brukt i siste halvdel avl800-ta1let, mot gjeldende norske navn, er listet i Cumming & Hardeng (1995:297-301).

De første opplysninger Matnyttige arter, fugler som varslet været eller var skadegjørere, fikk størst fokus. J aktbare arter og kramsfugl ble også nevnt i litteraturen på slutten av 1700-tallet. Blant spurvefuglene ble fangstarter vektlagt, mens ”unyttige” arter ikke ble omtalt. Vanlige arter som løvsanger, hagesanger, munk, m.fl. ble derfor ikke nevnt fra Østfold før ved Collets Hvaler-besøk i 1865! Et unntak er stillits som omtales tidlig, selv om den trolig også den gang var relativt sjelden. Stillits er nemlig en flittig sanger som burfugl! Førstegangs publiserte arter i Østfold før år 1800, ordnet kronologisk etter forfatter og alfabetisk på art:

Ramus (manus 1715): Vipe Stær Pontoppidan (1752-53): Rapphøne 1733 Låvesvale Bech (1743), Trøgstad: Orrfugl Grawe (1743), Moss: Krog (1743), Eidsberg: Teist Dompap Tjeld Enkeltbekkasin Flaggspett Cold (1744): Glente: Mulig feiltolkning for ”glere”, et gammelt Sandsvale lokalnavn på musvåk. Tårnseiler Grønnsisik Grønnspett Wilse (1779): Spydeberg Gråhegre Boltit Gulerle Fiskeørn Hubro Fossekall J erpe Grågås Konglebit Gråspurv Kråke Gråtrost Linerle Gulspurv Nattravn Heilo Nøtteskrike Kjøttmeis Ravn Måltrost Sanglerke Nøttekråke Skjære Ringdue Stillits Ringtrost Storfugl Rugde Storspove Sandlo Svartspett Sangsvane Tornirisk Sidensvans Skogdue Niemann & Daldorph (1743), Fredrikstad: Snøspurv Fuglekonge Stokkand Kaie Standsnipe Kattugle Svarttrost Komkråke Åkerrikse Steinskvett Taksvale Bassøe (1796): Rakkestad m.fl. Ærfugl Gjerdesmett Grønnfink Aalborg (1743), Rømskog Hønsehauk Bokfink Krikkand Gj øk Kviand

19 Rødstrupe Spurvehauk Smålom

Den første sikre opplysning er vipe nevnt fra Borresyssel av sokneprest på Ringerike Jonas Ramus, 1649-1718, i Norriges Beskrivelse fra 1715 (Ramus 1735:25 1).

Erik Pontopidan, 1698-1764, beskrev Norges natur- og kultur (Pontopidan 1752). Han hevder at rapphøne innvandret til Norge fra Bohuslän gjennom Smaalenene i 1733. Pontopidan var omkring 1720 for øvrig huslærer hos general von Liitzow på Tomb i Råde.

Johan Isaksen Cold, 1683-1762, var prost i Nedre Borgesyssel prosti. Han var en lærd teolog, og svært god i latin. Han var også sogneprest i Nordre Fredrikshald (Halden) og Berg. Cold beskrives som en av sin tids merkeligste norske prester (Forstrøm 19151401). I 1744 utgav han en Underrettning fra Nedre Borgesyssel Proustie (Cold 1744). Her nevnes en del arter, av og til med ukjente navn for vår tid. Denne første beskrivelsen om fuglelivet i Østfold, vesentli g fra Hvaler, lyder slik:

Av F eder Vildt (fjærvilt) har vi iblant Storfugle, der er Teire (tiur), Hunnen derafkaldis Røy, Aarhøns (orrfugl), siælden faaes Hierper (jerpe) og Agerhøns (rapphøne). Mand kand ikke heller tale om nogen Mængde afÆnder. ...Paa Hvaløers land er her nok afSkader (skjære), Krager (kråke), Ørne (våk, øm), Alliker (kaie), Ravne, Glenter (glente, våk), Høge (hauk), Gøge (gjøk), Spurve, Erler, Trost, Spechter (meiser) alle slag, Skau-Skader (nøtteskrike), Spurve, Steendulpe (steinskvett), Lerker, Viber, Aftenbakker (flaggermusl), Nattravne, Svaler af mange slags art, saasom Hussvaler, Leer-Svaler, Berg-Svaler, Krog- Svaler, Kramsfugle alle slags (småfugl som fanges om høsten), Vild-Duer, Lum (lom), Maager, Terner, noglefaae Eederfugle.

I 1745 ga amtmann, tilsvarende vår tids fylkesmann, dansken Baltzer Sechmann Fleischer, 1703-1767, ut en Beskivelse over Det Smaalehnsche Amt, som ble sendt til Kongens København. Oppramsingen av fugler i avsnittet Hva slags vilt, firfotet, og fuglevilt? er nærmest et plagiat av Colds beskrivelse fra året før, med en oppramsing av de samme artene.

Geistlige og embetsmenn bidro med beskrivelser fra ulike distrikter til amtmannen. Slike beretninger er samlet i verket Norge i I 743 (bind 1, Røgeberg, 2003), der flg. har noen spredte opplysninger om fugl fra Østfold:

-Grawe (1743) og Schiøtz (1743): Moss. Christian Nilssen Grawe var sogneprest i Rygge ”kald”, som strakk seg fra Kambo til Råde. Christian Schiøtz var byfogd i Moss. -Niemann & Daldorph (1743): Fredrikstad, der Laurits Niemann var borgermester og Michael Daldorph rådmann. -Normann (1743), Sigholt (1743): Rakkestad, Askim, Eidsberg, Trøgstad. Gerbrand Hanssen Normann var sogneprest i Rakkestad. Jens Thommassen Sigholt var fogd i Rakkestad og sorenskriveri og Heggen og Frøland (Askim, Eidsberg, Trøgstad). -Krog ( 1743) og Paus (1743) Eidsberg. Jacob Eriksen Krog var sorenskriver i Heggen og Frøland sorenskriveri. Johan Ludvig Christian Ludvigsen Paus var sogneprest i Eidsberg. -Bech (1743): Trøgstad, der Christian Petersen Bech var sogneprest. -Aalborg (1743): Rødenes. Jens Jenssen Aalborg var sogneprest i Rødenes og Rømskog. -Schnore (1745): Idd og Marker, der Peder J oachimsen Schnore var fogd.

Hoffs fugleliste 1792, fra Idd, Halden Fra Idd prestegjeld ga militærkaptein Engelbrecht Hansen Hofi” (1 739-181 1) i 1793 ut en topografisk beretning, inklusive noe om fugler. En del omtaler virker komiske i dag, med overtro og rovfuglhat som noe av ingrediensene. Han skriver om kattugle i Idd prestegjeld:

20 Katugle, er her til stor Nytte for Landmanden (bonden); thi saasnart Kornet er indbragt i Huus, søger den Kornladen og renser samme (denne) for Muus. Ved dens fæle Skrig er den dog ikke behagelig for den almindelige Mand, især om nogen ligger syg, thi da maa Skriget betyde Døden. I Om hubro skriver han bl.a. at den har et bredt hæsligt Hoved med et stort krumt Neb. Den er en særdeles graadig Rovfugl, angribende alle andre mindre F ugle og Dyr, som den kand overkomme, især Haren. Dens Lyd er fæl og forskjællig, fornemmelig imod et betydelig Væjrskifte og i Parretiden om F oraaret.

Hoff omtaler 40 arter fra Idd blant Præstegjeldets F ugle: Lom (Lomb) I storlom Grønspet og flaggspett Svale (Sulu) Tiur / Roy Bjergugle (Gast, Bergulv) I Kramsfugl: Graa-Trost, Sort- Aaifugl hubro Trost, Tale- Trost I måltrost Jerpe Katugle Linerle Agerrixe, i egnen feilaktig kalt Örn I våk / øm Steendulp I steinsvett A gerhøne I rapphøne Slaghouk I hønsehauk Fuglekonge I her trekryper? Hejer I gråhegre Spurvehouk Lerke I sanglerke Stokkand F iskejon (F iskefanger, Stær (Star) Skjærand I kvinand F iskemaage) I fiskeørn og Talgoxe (Teljetit, Kjödnzeis) svartbak ? Dompap Søleand I krikkand Krage (Kraaka) Bofink Ravn (Kaarp) Graaspurv Graagaas Nöddeskrike (Korn-skrike) Guulspurv Horfegök I enkeltbekkasin Skade (Skjære) Sisik: Trolig grønnsisik Sneppe (Holteskryte) I snipe Gög (Gouk) Stillitz Gjertrudsfugl I svartspett Vilddue: Skog- og / eller Hakkespett, 2 slags: ringdue

Bassøes fugleliste 1796, fra Indre Østfold Kansellieråd Hieronymus Bassøe, 1726-1807, var født i Fredrikshald (Halden) og var sorenskriver i Rakkestad fogderi fra 1760 til sin død. Fra 1750 bodde han på gården Gjølstad i Rakkestad. Han publiserte i 1796 en topografisk beskrivelse fra Rakkestad, Spydeberg, Skiptvet, Rødenes (nå i Marker) og Rømskog. Som De almindelige bekjente i Districtet forekommende vilde F ugle, nevnes 50 arter.

Bassøes fugleliste fra Indre Østfold omfatter Rakkestad, Spydeberg, Skiptvet, Rødenes og Rømskog: Rype: Antatt lirype; få skutt visse vintre Stor-Lom I storlom Graa-Lom I smålom Steen-Ugle I hubro Maage I måke Nat Ugle I kattugle Stok-And Fjeld-Örn I kongeøm ? Græs-And I stokkand ? Slag-Örn I musvåk ? Krik-And Hönse-Hög (Slag-Hög) I hønsehauk Skjær-And I kvinand Spurre-Hög I spurvehauk F isk-And I laksand / siland Fiske Jon I fiskeørn

Spove I storspove Gjertruds-Fugl I svartspett Vald-Sneppe I rugde Hakke-Spet I grønnspett (Wald I tysk - ”skog”) ”Sort og hvid” spett I flaggspett Dobbelt Bekkasin I dobbeltbekkasin? ”Den mindste” spett I dvergspett Enkelt Bekkasin, Myre-Bakk (Horfe-Gök) I enkeltbekkasin Ring-Due Brokfugl I vipe Skogdue nevnt, men uten navn Gjög (Gouk) Aarfugl (urfugl) Nat-Ravn I nattravn Jerpe Korp (Ravn) Tiur / Roj Krage I kråke

21 Fjeld- Trost = gråtrost--flokker fra fjellet om Lerke = sanglerke høsten, også inkl. rødvingetrost ? Graa-Trost : gråtrost? Bogfink Maal- Trost Dompap Sort- T rost I svarttrost Graa-Spurre = gråspurv Grön-Spurre I grønnfink Blod-Fugl = rødstupe Sisserrönnik = grønnfink eller grønnsisik Linerle Irsk (feilskrift ?)= sisk eller grønnsisik? Stranderle = Linerle eller strandsnipe? Sisik = grønnsisik? Fugle-Konge = gjerdesmett? Stillits

Resteds fugleliste 1802, fra Askim, Eidsberg og Trøgstad Fogden H. R. Rested publiserte i 1802 en kort beskrivelse fra Heggen og Frølands fogderi, det vil si fra Askim, Eidsberg og Trøgstad, der flg. arter er oppramset:

Jerpe Steinskvett: Steindulp Hakkespetter: Tvende slag Orrfiigl Kaie Ørn er en rar (sjelden) hendelse Storfugl: Tiur Kråke her at S? Spurvehauk Nøtteskrike Krarnsfugl: Af adskillig Svartspett :Gjertrudsfugl Ravn størrelse Vipe: Broldugl Skjære Spurv Bokfink Uspesifiserte: Svale Dompap Dagrovfugler: AfR01fugZe er Ugler Kjøttmeis: Talgokse alene Høg. Vadere: Sorte og grå myrsniper Linerle Due San glerke: Lerke Ender: Adskillige sorter

Jacob Nicolaj Wilse, 1735-1801 Det måtte en dansk prest og magister til for å foreta de første mer omfattende beskrivelser av Østfold-naturen. Wilse var ikke bare prest og natur-utforsker, han var lokalhistoriker, bonde, og værmann, og den første som kartla Østfold-dialekten! Han var en allsidig begavelse, som la for dagen en ekte interesse og kjærlighet til fylket og Norge for øvrig. Wilse er utvilsomt pionèren i utforskningen av Østfold-naturen som rager høyest.

Wilse ble født i 1735 på Jylland og ble utdannet teolog bare 21 år gammel. Deretter studerte han de rnathematiske og physiske Vídenskaber, som også omfattet natur. Han satte betydelige spor etter seg i norsk vitenskap og åndsliv og var av de fremste forkjempere for et norsk universitet. Etter flere hundre års danskestyre ble det en kamp å etablere et universitet. 10 år etter Wilses død og 3 år før Grunnloven og unionen med Sverige i 1814, ble Universitetet i Kristiania opprettet i 181 1.

Wilse kom til Norge i 1761 som huslærer hos en rik kjøpmann i Fredrikshald (Halden), Peder Mossenerone, der han bodde et par år. Etter flere år som huslærer andre steder, ble han magister i filosofi i 1768 og samme år sokneprest i Spydeberg, der han var i 17 år. Wilse ble titulær professor i teologi i 1784 og året etter sokneprest i Eidsberg, der han bodde til sin død i 1801. Han ble 66 år gammel. Gravstedet kan sees like ved Eidsberg kirke, like vest for prestegården der han bodde.

Wilses hovedskrifter fra Østfold er Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg (1779) og T opographísk Beskrivelse af Eidsberg (1791-96). Skriftene er allsidige og behandler ulike sider ved bygdenes natur og folkeliv. Eidsberg-beskrivelsen inneholder ingen opplysninger om fugler. Hans reisebeskrivelser inneholder også litt om fugler, bl.a. fra Spydeberg (Wilse 1790). Wilse var godt oppdatert i datidens naturvitenskap og han brevvekslet med Linné. Wilse skriver han har Linnés Systema Naturae, lzvorafieg eyer den

22

l

Jacob Nicolaj Wilse, 1735-1801, var dansk og ble en pionèr i utforskningen av Østfold-naturen. Han kom til Norge i 1761 som huslærer i Halden, ble sokneprest i Spydeberg og senere i Eidsberg. I hans Spydeberg-beskrivelse fra 1779 omfatter kapittelet Fugle etter Linneí (Linnè`s) orden ca 50 arter.

Halvor Heyerdahl Rasch, 1805-1883, var født og oppvokst i Eidsberg. Han ble professor i zoologi før Robert Collett, var bestyrer av Zoologisk museum i Oslo i 27 år og var initiativtager til Norsk Jæger- og Fiskerforening (Norges Jeger og F iskeforbund). Rasch var Østfolds første virkelige ornitolog. 23 [Ode Udgave (1758). Denne utgaven ble senere basis for navnsetting og systematikk.

Spydeberg-beskrivelsen er den mest omfattende, der han b1.a. studerte naturen inngående. Her gir han til kj enne stor innsikt om flora og vegetasjon og hans arbeid lå forut for samtiden. Wilse var langt mer botaniker enn zoolog. Som zoolog har han ikke satt de samme sporene etter seg, men han viser allsidighet i omtale av noen grupper insekter og småkryp, foruten fisk, pattedyr og fugler.

Spydeberg-beskrivelsen fra 1779 er på nærmere 600 sider, der F ugle etter Linnei (Linnè`s) orden, omfatter 9 sider. Han skriver også litt om Jagten, og han har en omfattende fenologisk kalender, bl.a. med opplysninger om trekkfuglenes ankomst til Spydeberg.

Tabell: Wilse (1779) nevner ca 50 arter fra Spydeberg: Art Wilses navn Latisk navn Wilse Merknad Wilse, utdrag Storlom Lomb '7 Sangsvane Svane Anas Cygnus Grågås Graagaas Anas Anser Stokkand Stok-And Anas Boscas Krikkand Tært-And Anas Crecca Knekkkand Suurputt Anas Qverqvedula Knekkand iflg. Schaanning (1913:93) Kvinand Skiære-And f) Hvis Linneikse Navn ieg ey kan viide Siland/ laksand Fisk-And Mergus Serrator? Svartand ? Korp-And Anas Platyrrhyncos Sees stundom om Høsten

Fiskeøm Fiske-Blinker Falco Haeliatus - Kongeørn Land-Øm Falco Chrysaoetos Har ey kløftet Hale (ref. glente) Glente? Høg / Houg Milvus Hønsehauk Gentilis Myrhauk? ? Falco Æruginosus

Musvåk/ Vaspiibe Dritvolk, Glera. Liigner en stor Høg. Kan blote nære sig af Orme, F røer (frosk). Storspove: Opholder sig kuns ved Vand og Myrer. (Vasspip var lokalnavn på storspove i Indre Østfold).

Hubro Berg-Ugle Strix Bubo - Kattugle Katugle Strix Aluco -

Åkerrikse Aker-Rixe Rallus Rex Kaldes urettelig Vagtel Gråmåke/ñskem. Graamaage Larus Canus - Enkeltbekkasin Røssegiøg Scolopax Gallinago Raagied (rågeit) / Horsemummer Rugde Rudder Scolopax Rusticola - Strandsnipe Strand-Piiber Tringa Hypolaucos - Vaspib Wilse (l790:9l) Vipe Viibe ? veed man snart ikke af at stige, da de dog ere andre Steder i Norge Sandlo - Charadrius Hiaticula - Boltit Citron-Fugl Charadrius Morinellus Pomeranzfugl Heilo Brok-Fugl Charadrius Pluvialis Lønspold Kaldes urettelig Agerhøne (rapphøne) Lirype Rype ? For 4 Aar siden blev een skutt her Storfugl Tiur / Røy ? - Orrfugl Ohrhøne / Ohrhane? ? - J erpe Hierpe ? -

Grønnspett Træklopp Picus Viridis - Svaitspett Sort Hakkespet Picus Martius - Gjøk Gouk / Giøg Cuculus Canorus - Skogdue Skov-Due Columba aenas Blaa-Due

24 Ringdue Ringeldue 9 Nattravn Nat-Ravn Caprimulgus

Ravn Ravn Corvis Kråke Krage Corvis begiver sig (vinterstid) til Søekanten for atfiske i aabne Vande (!) Kaie Kaye / Allik Corvis Monedula Nøtteskrike Nøddeskrige C. Caryocactes Skovskade. Latisk artsnavn burde tilsi nøttekråke Skjære Skjære / Skade Corvis Pica Lavskrike Giertruds-Fugl Corvis lnfaustus Om Sommeren er den til Fjelds

Gråtrost Turdus Pilaris Måltrost Taletrost Turdus Musicus Svarttrost Soelsort Turdus Merula - Ringtrost Turdus Torqvatus den sjeldneste av trostene .Q .Q .Q .Q

Sanglerke Kornlerke ? Stær Stær ? Fossekall Fossekald Sternus Cinclus Sidensvans Sidensvantz Lanius Garrulus Linerle Linerle Motacilla Alba Gulerle Havre-Sæer Motacilla F lava Fuglekonge Fugle-Konge Motacilla Regulus Steinskvett Steendulp Motacilla Oenanthe Kjøttmeis Talg-Oxe Parus Major Taksvale Stue-Svale Hirundo Urbica Låvesvale Lade-Svale Hirudo Rustica Konglebitt Norsk Papegøy Loxia Enucleator stiyger kans gienern Landet Dompap Dompap Loxia Pyrrhola Gulspurv Guulspuurre Emberiza Citrinella Gulspruv Skuul graa og guulspraglet, kommer med Sneen Snøspruv Snespurre Emberiza Nivalis fra F ield-Egnene Bokfink Bogfink Stillits Stilitz Sisik Sisik Gråspruv Spurr

Etter Wilses og Bassøes omtaler fra i Indre Østfold på slutten av 1700-tallet, var 64 arter rapportert fra Østfold: 35 både av Wilse og Bassøe, ytterligere 16 av Wilse og 13 bare av Bassøe.

Halvor Heyerdahl Rasch, 1805-1883 Rasch ble født på gården Mustorp i Eidsberg, bodde i bygda i oppveksten og ble student i 1821. Han var sønn av Edel Valentine Heyerdahl, 1783-1870, og rittmester Michael Rasch, 1769-1849. Han ble professor i zoologi, var bestyrer av Zoologisk museum i Oslo i 27 år, og han var initiativtager til opprettelsen av Norsk Jæger- og Fiskerforening, nå Norges Jeger og F iskeforbund. I 1845 utgav han den første norske læreboken i zoologi til bruk ved Universitetet i Christiania. Rasch var Østfolds første virkelige ornitolog.

Rasch bidro med observasjoner fra Østfold i en periode da det foreligger svært få opplysninger. Han beskrev en ny art for Skandinavia, tartarpiplerke, før kalt stor piplerke, skutt ved Halden i 1843 av sokneprest Krefting (Rasch l848:37): Den nye Art hvormed den skandinaviske Halvöes ornithologiske Fauna er bleven beriget, hörer til Piplærke-Slægteiz, Anthus, en Slægt, hvis Arter deels ved den store Lighed, der hersker mellem dem innbyrdes, deels ved den ydre Overensstemmelse i F arvetegning med de

25 egentlige Lcerker, samt ved deres beskedne Dragt ikke skjænkes synderlig Opmerksomhed af de almindelige Jægere og F ugle iagttagere, og saaledes let blive overseede. Ellers rapporterte han om et par andre førstefunn i Norge: Svartstork skudt i Nærheden af Fredrikstad i 1839 - korrekt dato og sted skal være 11. august 1838 i Tune - og om en avosett skutt ved Elingård i Onsøy i 1840.

Rasch utga noen artikler som F ortegnelser og Bemerkninger over Norges fugler, med 2 supplementer (Rasch 1838-48). Han skriver bl.a. om hvitryggspett: I Smaalenene har jeg ofte skudt den om Sonzmeren. - Det synes som arten var nokså regulær i Indre Østfold den gang.

Rasch (1 8381360) skriver om Falco Buteo (musvåk): Kaldes i Smaalehnene Glente. Glere var et lokalnavn på musvåk. Navnelikheten kan mulig forklare enkelte opplysninger om ”glente” i Østfold i eldre tid. Glente kaller Rasch korrekt for sin samtid Falco Milvus, nå Milvus milvus, der Museet har modtaget to Exemplarer fra Fredrikshald (Halden). Han skriver også at trelerke er især hyppig i Aremark og Rødenes (i Marker). - Stork meldes skutt i Hobøl og i Eidsberg. - En grønlandsmåke ble i 1843 brakt til Museet fra Rødenes. En islom ved Moss bør også nevnes fra Raschs artikler.

Thome - Collett-perioden, 1865-1921 Innledning Perioden begynner med Robert Collets Hvaler-reise i 1865 - og slutter med Ørjan Olsens publisering av Collets Norge F ugle, bind I-III i 1921, et verk Collet selv ikke fikke oppleve, siden han døde i 1913. Frem til 1910 er nedtegnelsene til Johan Andreas Thome og Robert Collett viktige bidrag (Cumming & Hardeng 1995, Viker 1983). Deres opptegnelser er et meget verdifullt kildemateriale for ettertiden.

Johan Andreas Thome 1849-1912 Johan Andreas Thome var en foregangsmann i utforskningen av fuglelivet i kyst-Østfold. Fra årene 1875-1910, da han fartet omkring i fylkets kyststrøk, foreligger for øvrig få opplysninger.

Liv og oppvektst Thome ble født i Stjørdal 12. september 1849 og døde 22. juli 1912. Foreldrene het Frantz Anton Wilhelm, 1816-1898, og Bertha Sophie, 1829-1886, født Richter (Thome og Johannesen 1966). Johan Andreas var eldst av 12! barn. Han interesserte seg allerede fra guttedagene for natur, en arv han videreførte fra faren, som var insektsamler.

Thome giftet seg i 1883 med Alfhild Schrøder, 1860-1959, fra Steinkjer. De fikk bl.a. bama Wilhelm Adolf 1 891-1972, også han fugleinteressert, og Fransiska Antonette 1886-1955, mor til viltforskeren Yngvar Hagen, 1909-1993.

Johan ble utdannet farmasøyt og var bestyrer på Oxalsyrefabrikken paa Græsvik ved Fredrikstad fra 1875 - til sin død. Her arbeidet han sammen med farmasøyten og botanikeren Elling Ryan, 1849-1905, som startet fabrikkeni 1874.

Det var ikke underlig at Thome egenhendig bare rakk å gi ut et par større fugleartikler (Thome 1882 og 1883). Arbeidet på fabrikken, feltturene, eggsamlingen som han nitidig stelte, og ikke minst 9 barn født i årene 1884-1900, må ha krevd mye tid - og en dyktig kone!

26 f' 'f .f 3 X

nå._ "Z" fV, run» y ' mg Et utsnitt med borehull (diameter 2 mm) på et utblåst egg fra J .A.Thomes store eggsamling, her fra Bolærne i Vestfold. Selve teksten dekker bare 13 x 22 mm (l): Síldemåge Larusfuscus Bolärene 4/6 1911 kuld 3. - Foto: Jørn Bøhmer Olsen.

my mø J‘ JM. /M; 'ø xm V/tw M «mø fff/ÆAW/f xV, /W a(a,:7;&,J"1/£’.' ms Jia J7; af; m; Jff Jff .52 da ,/2m(,; .- i J/.7 l did J2_.1" .77/.7 J2 g 62.4 3.2.3 .527 J27 w,;.¢4-Ma /no” I /72¢. Mva /ma." vw. /fff /,7/,1 /~’/:f2_ /J20. Ea " Q é‘ a<9,,'ws(.' ` '32 /aw äxzí /kzz 3%‘/X75 e7é,a2», MWM hM-iww Éuwy (mm ’Z;%é‘1/:)z/0,eáfeáaf 471%/walédéé’ OQLWJ, Hz Wa w w. y 5% Jfiz få 7 J? æ .få ø 4/9;:/xi JJ. 7 .Liz J27 J/.7 «BLÅ 452.4 Mø' J21» J/ ø wilt IJw'n¢t /?‘/é /?/a /Jms’, /74.5, /<5’/7 /7?? /8v_’5_ /a ab J55}; lilaz/J

100 år etter Thomes skjærgårdsbesøk bl.a. i 1874, telte Birger Alfred Andersen (ØOF`s første formann) ogjeg hekkefugler på en del av de samme holmene i 1974, der Thome også samlet egg. Mange av fuglelydene var de samme som på Thomes tid, men hettemåke, rødnebbteme og knoppsvane var nye her. Andre arter, som Thome samlet egg fra, var for lengst borte. Det er nok å nevne havøm, lunde og lomvi. Endringene i faunaen kan sees i hans notater, fra tider da åkerrikse, hortulan og trolig heilo hekket i kyst- Østfold. I så måte er det med et visst vedmod nåtidens ornitologer kan tenke seg bakover til Thomes feltdager.

Onsøy-bonden undret seg nok: En voksen mann med børse, langkikkert og samleveske, som midt i travleste våronna var ute for å se etter fugler i Ålekilene nær Gressvik, der Thome bodde. Ålekilene var den gang et meget rikt våtmarksområde. I 1970-årene ble området litt etter litt ødelagt av utfylling og industri. Likeså er de fleste av Onsøys småbekker, som Thome drakk vann av med sitt lille sammenleggbare sølvbeger, forlengst spolert som drikkevannskilder. En del bekkeløp er senere lagt i rør og har denned forsvunnet fra j ordbrukslandskapet.

Thome foretok også noen reiser rundt om i landet, som til Fokstumyra på Dovre, der han gjorde verdifulle iakttagelser (Berntsen 1977). Hans Lofoten-reise i 1897 er publisert av Thomas Aarvak, Fredrikstad / Trondheim (Aarvak 1993).

Notater Thome var den første som systematisk samlet og skrev fuglenotater, som fortsatt er tilgjengelige. De oppbevares nå ved Håndskriftsamlingen på Universitetsbiblioteket i Oslo. Notatbøkene ble sirlig ført for hver måned og for hvert år. Han nedtegnet også observasjoner meddelt fra andre, ankomstdatoer for trekkfugl, eggmål, eggform, farge og antall i eggkullene han samlet inn.

Thomes venn, ornitologen Andreas Bredal Wessel, 1858-1940, skriver i et minneord om ham bl.a.: Og det må betegnes som et virkelig tap for norsk ornithologi, at det ikke blev ham selv forundt å gi en samlet oversikt over de resultater som forelå fra hans nitide utmåliizger og veiinger av norske egg-kull, eller et bearbeidet utdrag av den lange række dagbøker, som han hadde ført over sine iakttagelser innen fugleverdenen (Wessel 1926- 28). Thome brevvekslet med Wessel, en fetter av hans kone, og besøkte ham i Finnmark i 1904. - Wessel (l926-28) publiserte også noen korte utdrag av Thomes notater, bl.a. noen utdrag av Thomes notater i faksimile, som viser hvordan han førte notater og egglister.

Et eldre kopisett av Thomes notater hos Yngvar Hagen dannet grunnlag for å legge inn notat-sammendrag på data i ordrett versjon. Alle årssammendragene og mindre utdrag av dagboknotatene 1875-1910 er publisert i rapportserien til Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen (Cumming & Hardeng 1995, jf. Apenes 1995 og Carlsen 1995). Thomes fyldi ge sammendrag teller nærmere 300 tettskrevne trykksider. Rapporten er kronologisk med register for sidehenvisninger til arter og steder, ordnet kommunevis, der 13 av fylkets 18 kommuner inngår (Cumming & Hardeng op.eit.).

28 x

' ’\

j

-I5‘ ,- x z

i L .i ~,_?;:__

Johan Andreas Thome, 1849-1912, etterlot seg en mengde fuglenotater, der sammendragene ble utgitt i 1995, omfattende ca 300 trykksider.

JW

ø

'í~ 3.' ..-.:.‘, __- u -.z

Professor Robert Col/en (1842-1913). ('11 bancbryrc-r i norsk ornimlogi. (Etter original Zoologisk Museum. Oslo).

Robert Collett, 1842-1913, hadde stor betydning for utforskningen av Norges fuglefauna i sjste halvdel av lSOO-tallet. I 1865 utførte han en kartlegging av bla. Hvalers fugleliv. 29 Eggsamling Thomes materiale omfatter også en av landets største private eggsamlinger. Han målte, veide og joumalførte egg og har bidratt med data, feks. til Yngvar Hagen (Hagen 1942). Det aller meste av eggsamlingen finnes på Zoologisk museum i Oslo, men den er i ny tid splittet opp og innordnet i samlingene for øvrig (M.Viker, meddelt).

Thomes vann-prøve for egg ble velkjent: Ved å holde et egg nede i vann, kan en se omtrent hvor lenge egget er ruget, da egg letner utover i rugeperioden. Var egget merkbart tyngre enn vann så det sank raskt - var det nylagt; holdt det seg flytende - var det kort tid til klekking.

Private eggsamlinger har med rette en dårlig klang hos dagens ornitologer, men Thome virket i en tid da natur generelt var utsatt for mindre grad av miljøpåvirkning, bortsett fra til dels omfattende jakt og forfølgelse. Den gang var alle typer jakt og fangt, utstopping av sjeldne arter og innsamling av egg allment akseptert.

Kontakter Det var først og fremst Robert Collett, som Thome brevvekslet med, som bidro til at deler av Thomes opplysninger ble innlemmet i litteraturen. I flere arbeider nevnes Thome, særlig i Collett (1894). Thome har nesten like stor del i enkelte av Colletts arbeider som Collett selv, hevdet professor Hjalmar Broch (Broch 1954). Collett fikk god hjelp fra Thome, og i 3-bindsverket Collets Norges F ugle ved Ørjan Olsen (1 921, jr. Viker 1983) finner vi en del opplysninger fra Thome.

Thome hadde også kontakt med omitologene Hans Eiler Støren Bahr, 1821-1901, og Even Anthon Thomas Landmark, 1842-1931. ~ Thome er tidligere omtalt (Hardeng 1977b, l982b, 1985a, 2000, Hardeng & Olsen 2006:80-81).

Tradisjonen videre Det ble flere omitologer i Thomes familie: Sønnen Wilhelm Adolf, 1891-1972, og bamebarnet (dattersønn) Yngvar Hagen, 1909-1993. En del opplysninger fra J .A.Thome er tatt med i Hagen (1952). I en artikkel om vektstudier av norske fugler viser Hagen til data fra Thome over en 30-årsperiode fram til 1910 (Hagen 1942).

Thome er et eksempel på en såkalt amatør-omitolog som har fått stor betydning for utforskningen av fylkets fugleliv, der hans notater fortsatt er en viktig kunnskapskilde.

Robert Collett, 1842-1913 Som guttunge på 1960-tallet betraktet jeg på tå hev utstoppete fugler i ærverdige gamle glass- skap på Zoologisk museum i Oslo. Her var egg, unger, voksne fugler og spettereir i gjennomskårete ospestammer. Samlingene var delvis et resultat av professor Robert Colletts nitidige arbeid mer enn et halvt århundre tidligere. Collett innledet en ny periode i utforskningen av Norges dyreverden. - I første halvdel av 1970-tallet ble utstillingene på Zoologisk museum i Oslo ombygd og modernisert til naturmiljø-montasjer, bl.a. et stort monter med Øras hettemåke-koloni og landskap som modell.

Robert Collett var sønn av forfatterinnen Camilla Collett, Henrik Wergelands søster, og av jus-professor Peter Jonan Collet. Collett ble assistent hos professor Halvor Heyerdahl Rasch i 1870, og i 1885 ble han zoologi-professor ved Det Kongelige F rederiks Universitet i

30 Kristiania, som Universitetet i Oslo het den gang.

Collets første publikasjon var en 225 siders Oversigt af Christiania Omegns ornithologiske Fauna (Collett 1864). Her nevnes bl.a. en lappugle trolig fra Smaalehnene (Østfold) før 1811 og en snøugle fra 1837 (Collett op.cit.)

Collett mottok observasjoner fra mange personer, bl.a. fra en sogneprest i Åseral i Vest- Agder, Gabriel F. L. Sciibeler, 1813-1886. Han var oppvokst i Fredrikstad og var bror av botanikk-professor Fredrik Chr. Schiibeler, 1815-1892. Sistnevnte botaniserte ved Fredrikstad i unge år og ble for øvrig Henrik Wergelands lege. l 1838 skjøt F. C. Scübeler en svartstork i Tune, som ”ny” i Norge. En gate i Fredrikstad er oppkalt etter F.C. Schübeler.

Fra 1839 meddelte Gabriel Schübeler til Collett noen førstegangsfunn fra Østfold: Rovterne og en sivhauk fra Fredrikstad. Videre dvergmåke ved Vesterøy, som nok mer trolig var hettemåke. De første hettemåker dukket opp i Norge nettopp på denne tiden: Rogaland 1832, Bergen 1835 og Oslo 1855 (Haftom 1971:332).

Flere førstegangsnoteringer fra fylket ble publisert av Collett fra Hvaler-Fredrikstad, som praktærfugl 1835, havøm 1837 og isfugl i 1856.

Hvaler-reisen i 1865 23 år gammel reiste Collett til Hvaler, for i Zoologisk, fornemmelig ornithologisk, samt botanisk Retning, å undersøke øyene her, som han skriver i sin avhandling Zoologisk botanisk Observationer fra Hvaløerne, som utkom året etter (Collett 1866 & 1868). Publikasjonen på 83 sider var av ”Stud jur. (jurist-student) Robert Collett”. Som en forstår fulgte ikke sønnen i farens fotspor. - Hvaler-undersøkelsen er det første omfattende arbeid som ble utgitt om Østfolds fugleliv. Collett besøkte alle de større Hvaler-øyene i tiden 16. mai til 26. juni 1865. Han ga en omfattende oversikt over Hvalers plante- og dyreliv, og ikke minst av fuglelivet.

Collett nevner bl.a. også vaktel, rapphøne, dverglo, hortulan, stork og diverse vinterfunn av lirype fra Østfold inkl. fra Hvalerl, foruten hekking av lomvi på Søster og på Rauerkalven i Onsøy. Han nevner derimot ikke hekking av lunde fra Søster.

Arekilen på Kirkøy tiltrakk seg spesielt Colletts oppmerksomhet. Særlig omtales et reirfunn av myrrikse. - Han skriver ellers at bøndene ved skjæring av takrør vinterstid fant smaa Reder, der uden Underlag ere fæstede mellom 2 eller 3 Rør i omtrent en Aleris Højde fra Jorden. Collett ble også vist et sted der det i juli 1864 ble funnet et slikt reir med 4 egg. Dette må i så fall ha vært første hekking av rørsanger i Norge (Holgersen 1962:165). Utsira er regnet som det første sikre observasj onsstedet her til lands i 1937 - og Borrevannet i Vestfold som første sted med reirfunn i 1947 (Holgersen op.cit.).

Charadrius apricarius (heilo), livorafflere Individer fra T uerne i Myren lode deres sørgelige monotone, fra Højfieldsnaturen uadskillelige Piben høre sør på Asmaløy. Hadde Collet bare sett heilo tilfeldig, hadde han neppe beskrevet atferden i detalj, hvilket antyder varsling i tilknytning til hekking. Heilo er også tidligere kjent som hekkefugl ved Västkusten i Bohuslän, hvilket sannsynliggjør hekking i de åpne ”fj ell-liknende” områdene rundt Skipstad-Vikerkilen.

Havørnen hækker dog endu paa enkelte Steder paa Kirkøen og Vesterø, skriver Collett,

31 »=

,1

x,

MY‘ I ;_ 'i ^ .Vis

. , og av en __ Fredrik Chr. Scübeler, meldte i 1839 om 3 førstegangsf unn fra Østfold: Rovteme, dvergmåke og sivhauk. Samme år så han 8 Havørne over en Bug! på Vesterøen, men det er her grunn mistanke om en våke-slcnle. 8 havøm samtidig ca 40 år før arten forsvant som hekkefugl fra Østfold er usannsynlig.

A I fl

.f . ' .r ,-fl‘ l» .-.~`v~§-Æ,;,.«.

æ' :- ..

å . t 5;‘! ‘

J i

f' . I.

Robert. (‘oilcit hyret preprrrcfle fugler med Pcciur .Martin -\nkcr pä Rod herregård i Huldcn. som ham bla. 'oesoklt- i Forbindelse med sine llvnlcr-reíse i 1865. Pa Rod Hcrrcgard {inner vi fylkets smrsu: sumling ax Lnstoprsctc 1L=giL~rng en hr«.;-vszzmlixlg fra og til Collett. ~ Foto: .lom Bohmcr Olsen. fra .1. R. Olsen EM!-ii fiufclm nutu.r'i'r‘_m'.»'.'~. (Ask Ibrlztg). Hzzldcn. 9.37‘.

32 men den var vanligere før, eftersom de større T ræer i de større Naaleskove ere nedhuggede. Et gammelt Rede indeholdt omtrent 'A F avn Brænde. Havømen forsvant som rugefugl fra Østfold knapt 20 år senere. - Collett skriver at sokneprest Schübeler (dvs. Gabriel F. L. Scübeler) i 1839 samtidig observerte ikke tnindre end 8 Havørne, der alle samtidigt svævede over en Bugt på Vesterøen. Åqstiden nevnes ikke, men det er grunn til å mistenke soknepresten for å ha sett en våke-sknie under trekket over Vesterøy. 8 havøm samtidig vel 40 år før arten forsvant som hekkefugl fra Østfold, virker svært usannsynlig.

Komspurv ble rapportert som ny i Østfold av Collett i Morgenbladet 2.2.1893: En i Norge sjelden fugleart har i vinter vist sig ved Fredriksstad, Itemlig kornspurven (Emberiza miliaria). Ved Fredriksstad har der i løbet af januar havt tilhold en liden flok; et par ere blevne skudte blandt kramsfuglene og af cand. pharm. T home indsendte til Universitetsmziseet.

F ortegnelse over Smaalehnenes F ugle Hvaler-artikkelen omfatter også en Fortegnelse over de i Smaalehnene (Østfold) forekommende F ugle, med en kort oversikt og kommentarer til påviste 195 arter (Collett 1866232-45). Dette er den første pålitelige artsoversikten fra Østfold. Det gikk 112 år før det forelå en ny liste (Hardeng & Haga 1978). —I løpet av de nærmere 150 år etter 1865 er ytterligere omtrent 150 arter notert i Østfold.

Rød herregård i Halden Collett byttet preparerte fugler med Peder Martin Anker på Rød herregård i Halden, som han bl.a. besøkte i forbindelse med sin Hvaler-reise i 1865. Anker jaktet i skogtraktene like vest for riksgrensen, kalt Ankerfjella. Han var en ivrig jeger og samler av utstoppete dyr. En reir av hvitryggspett fra 1897 på Zoologisk museum i Oslo, stammet meget trolig fra Ankerfjella (Hardeng & Krohn 2008). A Collett (1866:41) viser til en svarhalespove fra Ankers samling skudt for nogle aar siden om Vaaren t' Omegnen af Fredrikshald, der hidindtil ikke er bemærket udenfor F inmarken. Dette var dermed den første notering fra Østfold.

Anker ga opplysninger til Collett. På Rød finnes fortsatt utstilt fylkets største samling med utstoppete fugler. I det T ank-Ankerske arkiv i Halden Historiske Samlinger er korrespondansen mellom Collett og Anker bevart. - Collett berettet også om en steppehauk skutt ved Øhrs glasværk i Idd ved Halden 12. mai 1884, som tydeligvis ikke havnet i samlingene på Rød, men som ble sendt Museet i Oslo. Første norske funn av arten ble gjort 6 dager tidligere på en båt utenfor Stavanger.

Norges fuglefauna Collets artikler i årene 1869-94, kalt Mindre Meddelelser vedrørende Norges F uglefauna, inkluderer en del opplysninger fra Østfold, ofte meddelt fra J. A. Thome. Collett rapporterte bl.a. om nye arter i Norge, som avosett ved Elingård (-skilen?) i Onsøy i 1840, dvergmåke på Øra i 1882 (Collett 1883) og om bruntrost (steppebruntrost) fra Eidsberg i 1889 (Collett 1890)

Collett er kjent for presise formuleringer, hvilket ikke alltid er tilfelle i Ørjan Olsens verk Colletts Norges Fugle, utgitt 8 år etter Colletts død, jf. Collett (1921) og Viker (1983).

Ornitologer i Fredrikstad i 1890-årene I 1890-årene må det ha vært et aktivt omitologisk miljø i Fredrikstad. Foruten J. A. T home, Johan Koren, Hans Thomas Lange Schannirzg og Alf Wollebæk, se omtaler under.

33 Andre aktive var Einar Sandberg, 1876-1947, senere kunstmaler, samt stygjunker (en militær stilling) Andreas Hajfslund og hans datter Hanna - begge dyktige preparanter. Andreas Hafslund skjøt landets ”første” dvergmåke på Øra 31. oktober 1882, og han hadde fylkets førsteobservasjon av hettemåke: 6 individer på Øra 12. mai 1890. Han preparerte Østfolds ”første” dvergdykker fra Singlefj orden i 1888 og en hærfugl fra Greåker i Tune i 1891. 2 snøugler skutt i desember-j anuar 1894-95, hhv. på Øra og i Råde, ble også utstoppet under hans kyndige hender.

Hanna Hafslund bør nevnes spesielt, siden hun er en av ytterst få kvinner som kan knyttes til ornitologi i Østfold. Hun var oppført med yrkestittel ”preparantínde” og hadde bl.a. kontakt med Collett. Thome foreteller at hun nyttårsaften 1901 på Torvet i Fredrikstad kjøpte en ung gråstrupedykker skutt i Skjeberg. Hun utstoppet fylkets ”første” fjellrype, skutt ved Holleby i Tune 27. november 1910, videre haukugler fra Torsnes i 1905-06 og et par snøugler i 1908, hhv. fra Øra 5.1. og 2 individer fra Søster 12.8! (feilskrift?), hvorav en ble skutt. I 1919-20 meldte hun til Schaanning om sivhønehekking med 1 1 unger og om ”topplerker” sammen med gråspurver fra november til februari 1919-20 i Fredrikstad (Scahanning 1921 :72). Disse fuglene dreier seg trolig om kornspurver. Hun ga også datoer om trekkfuglenes ankomst til Fredrikstad våren 1920 til Schaanning (Sohaanning 1921).

Også ”stud. polyt.” Tom. (Tommas?) Petersen var aktiv i Fredrikstad etter 1890. Han meddelte til J.A. Thome en observasjon av kornspurv i et egnet hekkeområde ved Kongsten i Fredrikstad 20. mai 1893. 2 dager senere tok han egg av lunde fra Missingen i Onsøy. Samme vår fikk han et åkerrikse-egg tatt av Johan Koren ved Arekilen, og året før skjøt han Øras ”andre” sotsnipe den 23. august.

Johan Koren, 1879-1919 Johan Koren var en zoologi-interessert samler og ekspedisjonsfarer fra Fredrikstad. Foreldrene døde da han bare var 11 år gammel. Johan ble derfor boende et par år hos sokneprest Hans Davidsen på Hvaler prestegård. - En dag han kom ruslende med hånden i lommen, spør soknepresten hvorfor han ikke hilser på ordentlig vis, slik skikken var på prestegården. Det kunne ikke Johan, for han måtte holde et godt tak rundt nakken på en hoggorm i lommen. Vel hjemme ble hoggtennene klippet, så ormen fritt kunne bevege seg på gutterommet. Tjenestej entene undret seg: Han som har makt selv over hoggonnen, kan vel ikke være i pakt med de gode makter! - Johan flyttet senere til sin onkel, sokneprest i Glemmen i Fredrikstad, Petter Stuwitz Koren. De fuglerike våtmarksområdene utover på Øra besøkte han flittig. Som 14-åring fanget han en snøugle på Øra med bare hendene, men basketaket ødela hans nye søndagsklær. Uglen ble utstoppet og plassert på prestegården. Koren samlet egg, skjøt fugler i skjærgården og tegnet og preparerte dyr.

Koren ble i Fredrikstad kjent med Johan A. Thome, som han hadde kontakt med hele livet. Hans Thomas Lange Schaanning og Koren var i mange år sammen på jaktreiser i Pasvik og i Russland. Professor Robert Collett lærte å sette pris på den unge og dyktige preparant

34 Koren. En tid arbeidet Koren som tegner ved Zoologisk museum. - Etter en rekke ekspedisjoner, ikke minst til polare strøk, døde Koren i Sibir, der han foretok lange fangstreiser og drev skinnoppkj øp (Wikan 2000). En gate i Fredrikstad er oppkalt etter ham.

J*

'4- -4

.4

" = .,;=ij:._ ’

"" i :Éifi "bli _ ' 'i , I v 'I f . f " f r* ___? Q' " w- \ ' 'at _ V. ' V _ gápfld, t J* ‘ _

i K K’; å I \ år ' ii?’

_.,i-

Atelíerfoto ao jo/san Koren som ung mann hjemme i Fredrikstad, /ovorhan utviklet en meget sterk znteresse for ja/etlivet og zoologzen.

Hans Thomas Lange Schaanning, 1878-1956, var i i mellomkrigstiden. Han bodde rundt 1895 i Fredrikstad. I 1899 reiste han til Øst-Finnmark, der han i 12 år drev studier og innsamlinger til museer. Han utga Norges fuglefauna i 1916, var konservator på Stavanger Museum i 30 år, startet ringmerking på Revtangen på Jæren i 1937 og var redaktør av Norsk Ornitologisk Tidsskrift 1920-34. Bilde fra Norsk ríngmerkingsatlas, bind 1 (Bakken m.fl. 2006). 35 Schanning-perioden, 1922-50

Perioden etter J. A. Thome og Robert Collett, som døde hhv. i 1912 og 1913, ble preget av liten ornitologisk aktivitet i Østfold. Det vises til antall årlig registrerte observasjoner og antall årlig nyregistrerte arter for perioden, se foran i kapt. - Hans Thomas Lange Schaanning, 1878-1956, ble det mest sentrale navn i norsk omitologi i mellomkrigstiden.

Abonnentlisten til Norsk Ornithologisk Tidsskrift (NOT) telte i 1920 73 navn, men ingen fra Østfold (NOT 1:3). Det gikk ca 40 år før noe viktig skjedde på fugle-fronten her, da Akerøya Omitologiske Stasjon ble etablert på Hvaler våren 1961. Utover i 1960-årene ble det flere fugleinteresserte i fylket - og i 1971 ble Østfold Omitologiske Forening (ØOF) stiftet, hvilket innledet en ny ”epoke”.

I årene 1916 - 47 ble det utgitt flere - etter hvert klassiske - omitologiske verk i Norge: Schaannings Norges fuglefauna (1916), Colletts Norges Fugle (Olsen 1921) og Håndbok over Norges fugler (Løvenskiold 1947), et bokverk på størrelse med Haftoms Norges fugler (1971). Løvenskiolds verk inneholder meget få Østfold-opplysninger. Han fant bøksanger hekkende i Haldeni 1927, da han hørte 4 syngende hanner (Løvenskiold 1928). Det omtalte stedet er trolig Rødsparken - Remmendalen nær byen.

I perioden mellom Thome - Collet og opprettelsen av Akerøya Omitologiske Stasjon kom det lite ny kunnskap om fuglelivet i fylket. Mellomkrigstiden preges helt av notiser og korte artikler. Antall notiser med Østfold-opplysninger ble hyppigere etter utgivelsen av tidskriftet Sterna til Norsk Omitologisk Forening, fra og med 1958.

Interesse for jakt og fuglevilt er en annen innfallsvinkel enn omitologi. I årenes løp ble det publisert mange notiser og småartikler i Norsk Jeger og F iskerforbunds tidsskrift - og ikke minst i tidsskriftet Naturen, mest om jaktbare arter, særlig om hønsefugler og om arter som beskatter viltet. ”J akt- og vilt-litteraturen” inneholder med noen unntak, få interessante opplysninger om Østfolds fuglefauna.

Hans Thomas Lange Schaanning, 1878-1956 Som ung bodde H.T.L. Schanning rundt 1895 i Fredrikstad som lærling på apotek Hjorten. Men som han selv uttrykte det, han dugde ikke som pilledreier. Som nybakt student dro han i 1899 nordover til Øst-F innmark og Pasvik, der han oppholdt seg i til sammen i 12 år med studier og innsamlinger til naturhistoriske museer (Bemhoft-Osa 1977:7; 1982). Schaanning hadde hele livet kontakt med Alf Wollebæk (se under) og Johan Koren (se over).

Schaanning utga den første større oversikten over Norges fuglefauna (Schaanning 1916), der noen observasjoner fra Østfold er med. Han ble konservator på Stavanger Museum, startet ringmerking på Revtangen på Jæren og var redaktør av Norsk Ornithologisk Tidsskrift (NOT) i hele seriens levetid, 1920-34. Østfold-funn finnes mest i artikkelserien ”rekord- observasj oner”, med eksempelvis hærfugl som ny for fylket; havsvale, rørdrum splitteme, foruten faksimile-utdrag av J .A.Thome notater (Wessel 1926-28). Spesielt bør nevnes fylkets eneste noterte tåmugle, skutt ved Molteberg i Borge i slutten av november 1934, publisert på NOT`s aller siste sider samme år. Funnet ble omtalt i Fredrikstad Blad 3. desember 1934 (Barth 1963, Hunn 1976). NOT innholder bare et par Østfold-artikler, nemlig fra Halden (Løvenskiold 1928) og fra Larkollen-området (Aagaard 1931).

36 fa

“f jixl-' ' l I I

32¢"`

Johan Koren (i midten) og Hans T. L. Schaanning (til høyre) deltok som assistenter på den norske fysiker Kristian Birkelands (foran) nordlys-ekspedisjon til Novaja Semlij a i 1902. - Da de kom ut av fotostudiet i Archangelsk, der bildet er tatt, ble de angrepet av en samojedhund, som nær bet beinet av Birkeland ! Foto: Norsk Teknisk Museum.

Alf Wollebæk, 1879-1960, bodde i ungdomsårene i Fredrikstad. Det foreligger en del observasjoner fra Øra i 1895-97 i et håndskrevet manus fra ham (Wollebæk 1897), påskrevet tilegnet min ven og nzedinteresserede stud. art. Hans T. L. Schaanníng. 37 Alf Wollebæk, 1879-1960 Alf Wollebæk var født i Lier i Buskerud. Han ble zoolog og var bestyrer av Zoologisk museum i Oslo i 26 år. I ungdomsårene bodde han i Fredrikstad, der han i 1898 tok examen artium (nå: videregående allmen studieretning). Hans far var tilknyttet ”det militære” i Gamlebyen og farsslekten kom fra Østfold.

Det foreligger observasjoner fra Øra i 1895-97 i et håndskrevet manus (Wollebæk 1897), påskrevet tilegner min ven og medinreresserede stud. arr. Hans TLSchaanníng. Wollebæk rapporterte bl.a. om Østfolds ”første” sotsnipe på Øra i 1860; videre om en snøugle herfra like før jul i 1895, om åkerrikser i Byens Marker like nord for Øra og om hekkende sandsvaler øya lsegran helt nord på Kråkerøy. Thome skriver i 1897 at Wollebæk I1 oktober skjød en lapspurv på Øren; det første høstfunnet i Østfold.

Foruten fugler hadde Wollebæk interesse for biller, som ble innsamlet mens han bodde i Fredrikstad (Strand 1900). Wollebæk publiserte en del sjeldne observasjoner. Et par arter er bare notert en gang i fylket: ”Kinesisk trost” (gulltrost) skutt i Råde 3. oktober 1936 og en 16! år gammel sandteme, ny i Norge, funnet ved Struten fyr i april 1944. Fuglen var ringmerket som unge på Jylland ijuni 1928 (Wollebæk 1936 & 1944). Videre nevner han en hærfugl ved Fredrikstad 5. mai 1934 og en dvergmåke ved Larkollen 25. oktober 1936 (Wollebæk 1937 & 1939). - Wollebæk forfattet et bind om krypdyr og padder i Collets påbegynte serie Norges hvirveldyr (Wollebæk 1918), et verk Collett ikke rakk å fullføre (jf. Collett 1921, ved Ørjan Olsen).

Carl Schøyen, 1877-1951 Forfatteren og naturverneren Carl Skøyen var sørlending, men tilbrakte tallrike sommere i Nord-Norge. I flere årtier bodde han på Jeløy, og han døde i Moss i 1951. Han utga diktsamlinger og bøker, mest om nordnorsk natur og folkeliv — og fikk dikterlønn fra staten. I 1950 forteller han at dyre- og fuglelivet i Mossedistriktet for lengst er preget av økt bebyggelse. Han bekymrer seg for fuglearters tilbakegang og for tiurleiken i Rambergåsen på Jeløy (Ree 2000). Tiurspillets ”knepp, klunk og sliping” stilnet på J eløya omkring 1980. Som en kuriositet nevnes at Schøyen brakte 2 polarsvømmesniper, skutt ved Revlingen nær Moss i begynnelsen av desember 1938, til Zoologisk museum, der de ble oppbevart på sprit!

Harald M. Aagaard, 1890-1958 H. M. Aagaard var mye i Larkollen-området i årene 1920-37. Han var en ivrig alkej eger og sammenstilte observasjoner fra 1920-årene ved Sletterøyene, Rauer, Eldøya og Kurefj orden (Aagaard 1931). Han fremhevet øya Taralden og Midtre Sletter som særlig fuglerike. Den gang hekket dverglo på øyene. Den 19. januar 1930 så han mange dvergmåker ved Larkollen. Zoologisk museum mottok 4 skutte individer av en flokk på rundt 100! (En kan fristes til å tro en forveksling med hettemåke. . _). - I 1929 omtaler Aagaard 12 reir av lattennåke (hettemåke) fra Taralden - og en liten koloni på Hestholmen nær Åven i Kuretjorden året etter, som var de første hekkingene i Østfold. Etter anbefalling fra H. T. L. Schaanning ved Stavanger museum og fra Carl Schøyen ble fuglelivet på et par holmer her fredet ved kongelig resolusjon 13. mai 1938. Dette var den første fredningen i Østfold av hensyn til fuglelivet. - Aagaards eget eksemplar av Collets Norges F ugle (3 bind) påført en del notater, ble for øvrig gitt til ØOF i 1990 av hans datter, Ellen Martens.

38

STAVANG ER f :\ M u s E U M .q. _/. k!

Ø ivfll'

æ. 'f

<73”

Brev fra Hans T. L. Schaanning til Harald M. Aagaard 31. mai 1930. — Bakgrunnen var Aagaards hekkefunn av hettemåke i 1929 fra Taralden og Hestholmen nær Åven i Kuref] orden i 1930, de første hekkinger i Østfold. Schaanning håper i brevet Aagaard vil skrive en artikkel om fuglelivet ved Larkollen til Norsk Qrnithologisk Tidsskrift, hvilket forelå året etter (Aagaard 1931).

l

siti

Tradisjonen tro ble også J. A. Thornes sønn, Wilhelm Adolf Thome (bildet) ornitolog. Wilhelm Thome satt på fremste benkerad i på ØOF`s stiftelsesmøte i Fredrikstad 2. desember 1971. Han var på en måte et "bindeledd" mellom ”den gamle tiden” tilbake til faren J. A. Thome - og ”dengnye tiden” med WW. 39 Mot en ny tid, 1951-70 NOF og ØOF i støpeskjeen

Wilhelm Thome, 1891-1972 Tradisjonen tro ble også J. A. Thomes sønn, Wilhelm Adolf Thome, ornitolog. Han var utdannet innen skogbruk, var en periode pelsjeger i Kanada og ble senere pelsdyroppretter. Wilhelm Thome etterlot seg i likhet faren notater; disse fra perioden 1952-72. Notatene ble i 2011 utlånt og stilt til disposisjon for prosjektet Østfolds fuglefauna, inkl. foreliggende rapport, av Wilhelm Thomes slektning, Vidar Holthe, Son, tidligere viltforvalter i Østfold. Dette materialet, samt opplysninger fra Wilhelm Thomes eggsamling, har i meget liten grad kommet inn i litteraturen.

Selv publiserte Wilhelm Thome bare en notis om mulig hekking av lomvi på Søster i Onsøy (Thome 1966). - Thome satt for øvrig på fremste benkerad på ØOF`s stiftelsesmøte i Fredrikstad den 2. desember 1971. Han ble dermed på en måte et ”bindeledd” mellom ”den gamle tiden” tilbake til faren J. A. Thome - og ”den nye tid” med ØOF.

Kristian Andreassen, 1898-1973, fra Rakkestad var primært botaniker. Han var den eneste som publiserte fuglenotiser fra Indre Østfold på 1960-tallet (Andreassen 1962-65).

Harald Schille, 1917-1992 Harald Schille var fra Mosjøen og flyttet til Tune i 1946. Han observerte fugler i 40 år i Tune, Sarpsborg, Rakkestad og Onsøy, bl.a. sammen med Wilhelm Thome, apoteker Birger Larvin (1 895-1981) fra Fredrikstad og i senere år sammen med Reidar Ryen, Sarpsborg. Schille publiserte notiser og småartikler om rørsanger, bøksanger, svartmeis, taksvale og sivhøne (Schille 1956-69).

Stifterne av Norsk Ornitologisk Forening (NOF) i 1957 Fagornitologene som startet NOF, bidro på ulike måter med ornitologisk kunnskap fra Østfold, særlig Yngvar Hagen og Nils-Jarle Ytreberg, se under.

Yngvar Hagen, 1909-1993, ble født i Fredrikstad 24. september 1909 og hadde sin barndom på Gressvik. I 1925-28 bodde han i Onsøy, deretter 30 år på Jeløy (1928-58) - og så igjen på Jeløy (Refsnes) i sine eldre år. Han døde 22. mars 1993. - Et par upubliserte manus nettopp fra Jeløy foreligger fra Hagens hånd, Dyrelivet omkring Alby fra ca. 1959 (24 s.) og F ugleobservasjoner fra Jeløy i årene 1928 til 1953 (1984, 13 s.). Noen opplysninger fra disse manus er tatt inn i Thelin (1984) og i F løseth (1991) . - Storfugl, orrfugl og rapphøne var ikke uvanlige på Jeløy omkring 1930, mens bøksanger og hettemåke var nokså sjeldne her. Hortulan var langt vanligere den gang, eller som fonnulert av Hagen: Synger nå alminnelig ved Ramberg og Orkerød (25. mai 1929), videre: senere har arten vært alminnelig (etter 24. mai 1936).

I forordet i sin klassiske bok Rovfuglene og viltpleien, der forordet er datert Jeløy september 1951 (Hagen 1952), skriver han blant annet: Det er for meg en særlig glede også å nevne den norske ornitolog, min bestefar, fabrikkbestyrer Joh. A. T home (død 1912). De samlede opptegnelser fra hans lange forskerliv er stilt til min disposisjon av hans sønn, forstkandidat W. Thome. Opplysninger fra J .A.Thome er med i Hagens bok, der han også skriver at han i flere vintre, og delvis tidlig på våren...har kunnet foreta adskillige undersøkelser i traktene omking mitt hjemsted Jeløy, blant annet i omegnen av Moss, Rygge, Råde og Våler (Hagen 1952:26).

40 Q O'

’ . . j" u- _, 1" ’ ,

f‘.

’ ‘ l gà

Yngvar Hagen, 1909-1993, ble født i Fredrikstad og hadde sin barndom på Gressvik. I 1925-28 bodde han ien i Onsøy, så 30 år på Jeløya (1928-58) - og igjen på Jeløya (Refsnes) i sine eldre år. Han ble æresrnedlem av NOF i 1988. - Bildet viser Hagen i sin leilighet på Refsnes samme år, ílankert av en utstoppet kongeørn. Foto: Lennart F løseth.

-f- .w

-

.... I ’ _ if ._ si. - ..._-

Fi skeørn, en sto n gvar nær. l Rovfuglene og víltple1`en (1952) skriver han: All vår viten onifiskeørizeii er et sørgelig kapitel om en verdifull og interessant dyreart som ser u! til å gå sin undergang i møte, som så mange dyrearter før den. - Så galt gikk det ikke, for etter fredning av fiskeøm i 1962, tok bestanden seg opp. Foto: Jøm Bøhmer Olsen, Halden.

I v

Fra Rev rangen, Jæren i 1962. Fra venstre: Yngvar Hagen, Holger Holgersen, Svein Haftorn, Johan Fredrik Willgohs, Nils-Jarle Ytreberg ogEdvard K. Barth. Foto: Anders Bernhoft-Osa, fra Suul, J. (red.): Norsk omitologisk historie. NOF 1957-1982. Trondheim, 5.13. 168 s.

41 Hagen publiserte observasjoner fra Moss- og Fredrikstad-distriktet og fra Aremark (Hagen 1951, 1953a, 1966). Det første hekkefunn av stillits i Norge gjorde han sammen med sin onkel, Wilhelm Thome ved Øienkilen i Onsøy i 1953 (Hagen 1954). Opplysninger om homuglas byttedyr, en art det foreligger få data om fra fylket, finnes i Hagen (1948 og 1965). I sin dr.philos-grad på tysk i 1942 om vektstudier av norske fugler, viser Hagen hyppig til data fra J .A.Thome (Hagen 1942).

En del byttedyrrester fra fiskeøm, innsamlet av Hagen i Vansjø-traktene, vesentlig på 1950- tallet, ble 20 år senere analysert av Roy Nordbakke, Halden (Nordbakke 1973, 1983). I 2011 ble for øvrig 3 fiskeømer i Søndre Boksjø, Halden, merket med satellitt-sender av en svensk fiskeømforsker, Mikael Hake, i samarbeid med Rune Aae, Råde. Pr. 30.9.201l var en av dem ved Gambia-fioden og en i Libia.

Yngvar Hagen sørget for at staten i 1955 kjøpte Akerøya på Hvaler, da også omitologisk virksomhet så smått begynte der ute. Hagen var en faglig støttespiller ved etablering av Prosjekt Hubro i Østfold i 1975. - Lennart Fløselh, Moss, før lederi Moss Fugleforening, intervjuet Hagen da han nærmet seg 80 år (F løseth 1988). Hagens arbeider er omtalt i Hardeng (1993 og 1995).

Nils-Jarle Ytreberg fra Drammen er født i 1926. Ytreberg var i mange år ansatt ved Zoologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Han var med å stifte Norsk Omitologisk Forening i 1957 og var foreningens første formann. I nærmere 30 år, fra 1951 til slutten av 1970-årene (Ree 2011) drev Ytreberg hver vår fuglestudier ved Kurefj orden i Råde, særlig studier og ringmerking av hettemåker på Knappholmene - Labuholmen (Ytreberg 1953-60). Fra 1951 og gjennom mange år merket Ytreberg flere tusen måkeunger på holmene i Kurefj orden, med ringer fra Statens Viltundersøkelser. Han hadde også noen studenter som tok hovedfagsoppgaver (cand. real) på hettemåker (Grimeland 1951, Godal 1965, Bloch 1967).

I mange sesonger arrangerte han feltkurs for hovedfagsstudenter, bl.a. med kvantitative fugletakseringer i skog ved Røstad, Meum og Holer på Åven i Råde, og han studerte bestanden av sanglerker på strandengene ved Kurefj orden. Ytreberg publiserte observasjoner fra Kurefjorden av rødhodeand som ny i Norge, snadderand som ny norsk rugefugl — og om dvergteme og svarthalspove (Ytreberg 1960-67). Han bidro også faglig i vemesaken om Kurefj orden i Rygge - Råde (Ytreberg 1970). - Ekstra hyggelig var det derfor at Ytreberg ble utnevnt som æresmedlem av NOF på NOF`s årsmøte i Larkollen i Rygge den 6. april 1991.

Dr. Edvard K. Barth, 1913-1996, var i mange år førstekonservator på Zoologisk museum i Oslo. Barth publiserte observasjoner av tyrkerdue, knoppsvane, havsule, flamingo, vannrikse - og ikke minst omtalte han fylkets eneste funn av tåmugle fra Borge i 1934 (Barth 1959-67). Barth var en faglig støttespiller for Prosjekt Hubro i Østfold. I det andre utgitte heftet av Østfold-Ornítologen i 1974 gratulerte han med det nye tidsskriftet. Her trekker han linjene tilbake til Norges første hekking av ville knoppsvaner på Øra i 1937 (Barth 1961) og til J .A.Thomes undersøkelser (Barth l974a).

Barth studerte underarter og draktkarakterer hos sildemåke og gråmåke i sin dr.philos- avhandling, der bl.a. materiale fra Ytre Oslofjord inngår. Underartene ”sømorsk” sildemåke (intermedíus), som hekker i Oslofjorden, ”nordnorsk” sildemåke (fuscus) og engelsk (vestlig) sildemåke (graelsíi), samt ”vanlig” (nominat) gråmåke (argentatus) og engelsk gråmåke (argenteus) ble påvist (Barth 1966-68 + 1974b). Ut over disse undersøkelsene er det ikke

42 gjort spesielle studier av fuglers underarter i Østfold. - Et 20-tall fuglearter er kjent med flere underarter i fylket, oppsummert av Hardeng (1998).

Dr. Holger Holgersen, 1914-1996, var konservator ved Stavanger museum. Han publiserte ringmerkingsgjenfunn i Sterna gjennom 25 år (1951-1976), med mange gjenfunn og kontroller av ringmerkete fugl fra Østfold. Ellers publiserte han observasjoner av tyrkerdue, rørsanger, dvergmåke og hauksanger fra Østfold (Holgersen 1962-70). Han besøkte bl.a. Gjølsjøen ved Ørje.

Dr. Svein Haftorn, 1925-2003, var fra Drammen og fikk sterk tilknytning til Trøndelag og Trondheim, der han var professor i mange år. I Norges fugler (Haftom 1971) nevnes en rekke observasjoner fra Østfold. Verket mangler imidlertid en litteraturliste, hvilket gjør det vanskelig å finne frem til mange av kildene. En del upubliserte funn, særlig fra Akerøya og Ytre Oslofjord fra 1960-tallet, er inkludert i Haftoms bok.

Dr. Johan Fr. Willgohs, 1915-1991, var hele livet bergenser og bidro ikke med opplysninger fra Østfold. Han oppsummerer imidlertid gamle funn av havøm fra kyst-Østfold, og supplerer med et skutt individ fra Sletterøyene i Råde 8. januar 1960 (Willgohs 1961 :38-39).

Sterna og Fauna Sterna var NOF`s tidsskrift 1958-77, da Vår F uglefauna tok over. Sterna var tidsskriftet for publisering av observasjoner fram til 1974, da Østfold-Ornitologen ble startet. Såkalte ”smånotiser” og artikler om ”nye funn” var tallrike på 1960-tallet i Stema. Nyfunn for landet fra Østfold i 1960- og -70-årene var rødhodet and, rødstrupesanger, rødtoppet fuglekonge, steintrost og hekking av snadderand (Sterna 4:41; 7:223+387; 8:69; 9:97). Norsk Zoologisk Forenings tidskrift Fauna meddelte derimot første hekkefunn i Norge av isfugl fra Halden (Fauna 151172).

”Gjengangere” i smånotisene fra Østfold var tyrkerdue (Stema 3:224; 4:293; 9: 1 18); stillits (Stema 3:348; 4:112; 5:33; Fauna 6:153); rørsanger (Stema 3:347; 5:167; 5:221; Fauna 9:61); knoppsvane (Stema 43342; 13:255; 8: 196; Fauna 16:10; 27:234), vintererle (Stema 7:l90; 8:95; 9:189) og steinvender (Stema 4:98; 9: 1 14;10:276). - Arekilen, Akerøya og Vansjø fikk sine ”egne” artikler (Stema 3: l85+249; 4:77; 6:169). ØOF i Stema 1960-76 er listet (Hardeng 1977e).

F orløperne til ØOF Halden På 1950-tallet var flg. ringmerkere i Halden: Thor S. Larsen, Svein Haug, Lars Holmegård og Kjell Kristoffersen. Thor S. Larsen var aktiv i distriktet frem til begynnelsen av 1960-tallet og ble senere en kjent isbjømforsker. 18 år gammel skildret han fiskeømens dystre status i Halden-traktene og i Østfold (Larsen 1957). - I 1962 fant Thore og Kjell Olsen isfugl som ny rugefugl i Norge i Remmendalen like ved bebyggelsen i Halden (T.Olsen 1962). - Og nok en gang ble isfuglen funnet hekkende i distriktet, i Enningdalselvai Idd i 1969 (Nordbakke & Stensrud 1970). I ettertid er det gjort ytterligere noen hekkefunn av isfugl i Halden-distriktet.

Knut Johansen, Tistedal, ringmerket 100 fugler i 1953. —I 1953-62 merket Eivind Pedersen, Tistedal, årlig fiskeømunger i Store Ertevann, der første kjente hekking var i 1950. Et par unger ble gjenfunnet i Spania. Pedersens møte med fiskeørnen i Store Ertevann skildres i en bok av zoologen Hjalmar Munthe-Kaas Lund, 1913-1987 (Lund 1968a: 68-69). - Lund publiserte for øvrig noen observasjoner fra Botnertj em i Rygge, Vansjø, Gjølsjøen i Marker og fra Kurefjorden (Lund 1962a-74). Lund besøkte også Akerøyai 1957-60 (jf Lund 1993).

43 I siste halvdel av 1960-årene ble det flere fugleinteresserte i Halden, bl.a. et par ringmerkere: Øivind Lunde - senere zoolog /lektor og Jan-Chr. Pettersen - senere realist /adjunkt. Andre aktive var Ole H. Stensrud — ingeniør på Saugbrugs (nå Norske Skog) og senere primus motor i Prosjekt Hubro og i Prosjekt Vandrefalk ; Roy Nordbakke - senere zoolog/ l.amanuensis ved Høgskolen i Østfold, Jørn Bøhmer Olsen - naturfotograf / forfatter, samt Vidar Lian, Geir Hardeng og brødrene Kjell, Thore og Morten Olsen. - Disse personene bidro tidlig med stoff om fuglelivet i Halden-distriktet, jf. fiskeørn (Lian 1971, Nordbakke 1974 + 1980), isfugl (T. Olsen 1962, Nordbakke & Stensrud 1970), vintererle (Lunde 1968, M. Olsen 1970), tyrkerdue (Pettersen 1970), rovfugl (manus 1969 i Hardeng 1978) og en fugleliste for Halden (Hardeng, Lunde & Pettersen 1968).

Moss Moss Feltbiologiske Ungdomsforening (MFU) ble startet i 1965 etter initiativ av Tore Hoell, som i 1971 var med å stifte ØOF. MFU var tilsluttet Norges F eltbiologiske Ungdomsforening, senere Natur og Ungdom. Andre aktive og tillitsvalgte i MFU var Viggo Ree - senere kjent ornitolog og dyreetegner, Jon Markussen - senere ansatt i Miljøvernavdelingen i Oslo og Akershus; videre Eivind Sørnes (tidligere Ansmo) — som ble ”'sommerfugl-entusiastfl Bjørn Richard Eriksen - fotograf og Kari Aasgaard fra Hobøl, senere botaniker (jf. Hovda & Aasgaard 1972). Disse aktive i MFU utgjorde ”plattformen” av naturvemere i Kurefjorden på begynnelsen av 1970-tallet, og de fremskaffet det meste av faggrunnlaget for vemeforslaget. Det vises til en grundig gjennomgang av historikken i Ree (2011).

Fredrikstad Moss F eltbiologiske Ungdomsforening hadde hyppig kontakt med en tilsvarende forening i Fredrikstad. Særlig aktive her var Jørn Enger - ”amfibie-entusiast” og senere distriktssj ef i NRK Østfold, Hermod Nilsen - senere veterinær og Leif Mentzen (nå Smedbakken ) - senere rektor i Fredrikstad, foruten Ottar Krohn , jf. Krohn (1966) ~ senere Østfolds fylkesmiljøvernsjef.

Bevisstheten om vem av Øra-området ved Glommas munning økte utover på 1960-tallet. Artikkelen Øra-området - et stykke verdifull Østlandsnatur i faresonen i 1968 av Birger Alfred Andersen og Gunnar Lid (Andersen & Lid 1968) ”varslet” inngangen til ”F uglevern-perioden ” (se under).

Mot Naturvernåret 1970 Bevisshet om naturvem og interessen for natur økte utvover på 1960-tallet. Sprøytemidler (pesticider) i jordbruket og forgiftninger av fugler i Nord-Amerikas jordbruksområder førte til debattboken The silent spring (Den tause våren) av Rachel Carson. Forurensning, ikke minst i vår hj emmelige Glomma, Singlefj orden og i Tista — Iddetjorden, foruten et økende press på våtmarksområder, ga et voksende engasjement. Den grønne bølge ble en realitet. Det var ikke lenger tilstrekkelig bare ”å bygge landet”, som i etterkrigstiden; naturen måtte også bevares. En del ”etterkrigsbam” var etter hvert blitt aktive natur- og fugleinteresserte ungdommer.

Fylkets første naturreservat i 1969 var Brattetjern i Aremark/ Halden, nå en del av Lundsneset — Boksjøen naturreservat. På slutten på 1960-tallet var det natur- og fugleinteresserte grupperinger i Halden, Moss og Fredrikstad.

Kontakt mellom ”miljøene” i ”kystbyene” ved Tore Hoell (Moss), Birger Alfred Andersen (Fredrikstad) og Geir Hardeng (Halden) våren 1971, ble starten på ØOF i desember.

44 F uglevern-perioden, 1971 - 2011

Opptakten til F uglevern-perioden var Naturvernåret 1970 og Naturvernloven, som ble vedtatt samme år. Året etter utkom Haftoms Norges fugler, det siste nasjonale standardverket i Norge med fylkesvise observasjoner. I 1971 fikk Østfold sin første frilufts- og naturvemkonsulent, Isak Selenius, 1914-1984, jf. Hardeng (1985). Miljøverndepartementet ble opprettet året etter, da FN`s første miljøvernkonferanse ble avholdt i Stockholm, der også Øra-området ble nevnt. - Det er dermed naturlig med et tidsskille omkring 1970.

Norsk Ornitologisk Forening avd. Østfold (Østfold Ornitologiske Forening, ØOF) Et par år etter opprettelsen av NOF i 1957 hadde Østfold 20 NOF-medlemmer, og i 1970 var tallet mer enn tredoblet (Stema 4:169; 9:44). - En Orientering om dannelse av Østfold Ornitologiske Forening ble sendt alle NOF-medlemmer og medlemmer av Norges Naturvernforbund i Østfold i september 1971, signert Birger Alfred Andersen; Tore Hoell og Geir Hardeng.

Gunnar Lid, 1938-1983, Oslo, var et god støttespiller ved etableringen av ØOF. Han var aktiv i NOF-miljøet, på Akerøya Omitologiske Stasjon, arbeidet med fly ~ fugl-sikkerhet bl.a. på Rygge flystasjon og hadde arbeidsplass ved Zoologisk Museum i Oslo. Lid skrev noen artikler med opplysninger fra Østfold (Lid 1970 -75). Han rapporterte om rødstrupesanger fra Akerøya 14. mai 1966, en ny art i Norge (Lid 1967). Gunnar Lid var også tidlig med i arbeidet med vem av Øra (Andersen & Lid 1968; Lid & Bunes 1975). Oversikt over Lids artikler m.v. er samlet (Hardeng 1983, 1990).

ØOF ble stiftet i Fredrikstad 2. desember 1971. Eveniyrsalen i Biblioteksbygget i Fredrikstad var innleid til et konstituerende møte. Like før møtestart måtte imidlertid lokalet byttes til en langt større sal, da "for mange" var møtt frem. Til alt hell var Aulaen i samme bygning ledig, og etter en rask ommøblering kunne de vel 160 fremmøtte ta plass; de fleste fra Fredrikstad- distriktet, ca 15 fra Moss, ca 15 fra Halden, 5 -10 personer fra Sarpsborg og noen få fra Indre Østfold. Det meget gode fremmøte fra Fredrikstad skyldtes opplagt debatten som pågikk om bruk og vem av Øra-området. Ca 120 personer skrev seg på lister om fortsatt interesse for en omitologisk forening i fylket. Det ble fastsatt vedtekter (jf. Natur i Østfold 3:47), valgt et styre, fastsatt kontingent på kr. 5- og orientert om arbeidet videre. Andre innslag var foredrag med lysbilder (slides) om fuglefaunaen på Hardangervidda (G. Lid) og om verneverdige fuglelokaliteteri Østfold (G. Hardeng).

Medlemmer i ØOF`s første styre var: Birger Alfred Andersen, Gressvik / Oslo, formann Tore Hoell, J eløya / Moss, sekretær Tor Sørlie, Fredrikstad, kasserer Harald Schille (1917-1992), Tune, styremedlem Geir Hardeng, Halden/ Oslo, styremedlem

En god oppslutning i oppstarten av ØOF og i årene som fulgte, skyldtes ikke minst en generell økende naturveminteresse på 1970-tallet. Foreningens første leveår er oppsummert av B. A. Andersen (1974), jf. Westgaard (1974). En opphetet debatt om fredning av våre to intemasjonalt viktige våtmarksområder, Øra, som ble reservati 1979 og Kurefiorden i Råde/ Rygge, der det meste ble vernet året før, virket klart positivt inn på oppslutningen til ØOF.

45 Qstfoldbrnitologiske forening er en realitet Skal arbeide for naturvern generelt

á t k H d t t z‘ Ø tíold ornitologisk forening igår. Fra venstre Sentralec€::f1%zfrLzi)d, cgeirgegniifgggezniigzfez, Tøffe 'Hoell, Geif Hllfdfiflg 057 TOT SØTlí-

Østfold ornitologiske forening tær Tore Hoell, Moss, kasserer ble startet igår og det er tyde- Tor Sørlie, Fredrikstad, styre- lígvis intet i veien med in- medlemmer Geir Hardeng, Hal- teresse og behovet for en slik den og Harald Schille, Sams- forening. Eventyrsalen ble for borg. Varamenn Rolf Opås, As- liten og det konstituerende kim og Arne Vlssas, Gressvik. møtet ble flyttet til aulaen. Geir Hardeng orienterte og Foreningen har allerede med- viste' fys‘b11'der om forskjellige lemmer fra flere deler av fyl- fuglelokaliteter i Østfold. Det ket. Birger Alfred Andersen, ble fremhevet steder som Au- Gressvik, ble ‘valgt som den berghølen, Heia ved Hvaler, første formannen. Gj ølsjøen i Marker, Kure- ~ fjorden i Rygge, Seutelven, Han var også. en av innbyrder- Skarakilen, Vansjøområclet og ne til dette møtet og ga en sist men ikke minst Øra-omrâ- orientering om foreningens for- clet. Gunnar Lid holdt foredrag mål, en orientering vi brakte in om Hardangervidda. extensio for noen dager siden. Foreningen består av både Foreningen heter Østfold orni- fagfolk og amatører og av de tologiske forening, men det be- ting som det skal drlved med er tyr ikke at den bare skal drive andetelling og registrering med studier av fugler og det som av fuglefaunaen. Det ble spesi- hører til. Foreningen skal arbei- elt påpekt under møtet at man de _som et organ for naturbe- håper å få til et samarbeid varmg generelt. med de allerede eksisterende Møter skal holdes vekselvis på foreninger og organisasjoner i forskjellige steder 1 Østfold og fylket som har de samme in- hvilke steder gir sammensetnin- teresser av naturen som for ek- gen av styret beskjed om. For- sempel jeger- og fiskerforenin- mann er som nevnt Birger A1- gene. fred Andersen, Gressvik, sekre-

Faksimile fra Fredrikstad Blad 3. des. 1971, dagen etter at Østfold Omitologiske Forening (ØOF) ble stiftet. Fra venstre: Gunnar Lid, Birger Alfred Andersen, Tore Hoell, Geir Hardeng og Tor Sørlie.

1971. Han var aktiv i NOF- Gunnar Lid, 1938-1983, var en god støttespiller under etablering av ØOF i miljøet, på Akerøya Ornitologiske Stasjon og arbeidet med' fly - fugl-sikkerhet b].a. på Rygge flystasjon. Lid var tidlig med i arbeidet med vem av Øra-onirâdet på slutten av I960—taIleI. Han druknet under feltarbeid ved Røst i Lofoten 1. aug. 1983.

46 .når ` f .—= s

\ I V ' ' u

f?

. ‘Hr,’ I

“-

{Ax 'MR » 5-" f. ‘ .1-'\~ J i g :å _ W‘ e» .it \_ -. v i ~ —--er =; '- V :f .-—x—- " u-:åf ` jg U _ .‘;.M";—.~;;1- J‘. _:"---5-v. _.- ø _-._‘> - __ ..,~< _ i - :__pg,_, _ -f -.. ' ‘ '.

r. i _ ". .,_ J - sf - - r _ _ , «J;=J;. ,-9 . f :- . /n f ~ - :4” _ 'JH llfsf* krf; ._, T v, ._‘ @OF—ek—ék:;rsj§n til Hardéfigewfdfiijj VensfiE%l“61%§0}fiE, Åsmund F j ellbakk Hans Chr. Westgård, (ukjent, fra Sveits), Birger Alfred Andersen, Tellef Kjellesvig, Arild Omberg, Einar Molteberg og Helge Tendal.

Fra Øra-striden midt på 1970-tallet, med daværende miljøvernminister Gro Harlem Brundtland og Fredrikstads ordfører Wilhelm Thøgersen.

. år

.iris--

~r-."'

$ ._ - i -«*'*~~*~ "4. :\«T’*"‘

_ “ ‘V sal. i .q Etableringen av Øra naturreservat høsten1979 markeres. Fra venstre _' Ole Petter Skallebakke, Tor Sørlie, Tore Hoell (ØOF-formann 1974-75), Helge Tendal og Birger A lfred Andersen (ØOF-fornzann 19 71- 73). 47 Og ikke minst var det villige personer til å arbeide med foreningen. ØOF brukte pressen flitti g i sine første ”leveår”, ved forhåndsomtaler av møter og ekskursjoner, eller for kampsakene vem av Øra og Kurefj orden. - Foreningens 25 første leveår er oppsummert i Hardeng (1996a),jf. Fløseth (1996).

Knoppsvane ble foreningens symbol- og vignett-art; et godt valg på 1970-tallet, da Øra var første hekkeplass i 1937 for ville knoppsvaner i Norge. Utsatte knoppsvaner hekket imidlertid i vill tilstand i Rogaland 11 år før (Falco suppl. nr.l,l985). Antall knoppsvanepar var sterkt økende i Østfold på 1970-tallet, så arten var en karakterfugl. - Skulle ØOF imidlertid valgt en mer særegen art, som fylket også har et spesielt forvaltningsansvar for, burde valget vært trelerke, der Østfold huser det aller meste av Norges-bestanden.

Etter etablering av ØOF i 1971 har kunnskapen om fylkets fugleliv økt enormt. Det er . publisert mange ganger mer stoff om fylkets fugleliv i de 40 årene 1970-2010, enn i de 200 forutgående år! - Etter Haftom (1971) er det i regi av Norsk Ornitologisk Forening (NOF), som ØOF ble tilsluttet, utgitt noen nasjonale bokverk som Norsk hekkefuglatlas 1994, Norsk ringmerkingsatlas 2005 og Norsk vinteratlas 2006, med bl.a. opplysninger fra Østfold.

Lokallagene i ØOF Indre Østfold fikk få medlemmer i ØOF, til tross for fuglerike vann og våtmarker langs Glomma. En større omitologisk virksomhet i kyst-Østfold skyldes flere bosatte her, skjærgården, mange våtmarker og et større arealpress. Dette gir et større engasjement i lokale saker. I Indre Østfold er det en sterkere jord- og skogbrukstradisjon med større j akt-fiske- interesse enn i det mer urbane kyst-Østfold. - Et kart over ØOF`s medlemmers bosteder finnes i Hanssen (1978e).

Indre Østfold Fram til 1970-tallet var fugleinteressen i Indre Østfold mest knyttet til jakt og friluftsliv. Per Kristiansen begynte som preparant på Mysen i 1965 og ble etter hvert en samlingsperson for en gryende ornitologisk interesse utsprunget fra ”j egermiljøet”. Kristiansen har i mer enn 20 år også drevet skogsfugltellingeri Trømborgfjella (Finne, Kristiansen & Wegge 2003). I 1972 foretok Rolf Opås registeringer i Hæravassdraget på vegne av ØOF (Opås 1973), som ble videreført av Morten Eikeland og Atle Haga (Eikeland & Haga 1974). Andre aktive i Indre Østfold var Johnny Steen, Magnar Søpler, Raymond Herland og Øivind Ness.

Atle Haga, Slitu, ”samlet jegere og ornitologer", der også Bjørn Aksel Bjerke, Robert Houtrnan, Kai Tønsberg og Per-Otto Suther etter hvert kom til. Aktiviteten var særlig knyttet til Hæravassdraget og Lysakermoa, begge steder senere våtmarksreservater. Haga sto i 1981 bak etablering av Indre Østfold F ugleforening, som et lokallag av ØOF (Houtman & Haga 1988), og han var fonnann til 1988, da laget ble lagt ned. Laget utga meldingsbladet T aletrosten og holdt foredragsmøter med sentrale personer fra forskning og naturforvaltning i Norge.

Atle Haga har særlig hatt fokus på Hæravassdraget, Lysakennoa, Trømborgfjella, Hølvannet i Rømskog og ikke minst økologiske fuglestudieri 20 vann og innsjøer i fylket (Haga 1974- 2011, Haga m.fl. 2010; Haga & Hardeng 1980). - For uten Haga har særlig Per-Otto Suther, Rakkestad, gitt skriftlige bidrag fra Indre Østfold; om våtmarker langs Glomma og i jordbruksområdene (Suther 1977b - 2001, Ringsby & Suther 1979), samt en oversikt over Rakkestads fugler (Løfall & Suther 1995).

48 ._ V . _ i x Q T

:år _ 1-1 l

:mini å V .g í. .

P*- .l n

Iii‘ è

g . i K r _ æ i -f * Lå* ru i i g Cu ’

I 7‘ *;_g“'“

l ~ J? Fram til 1970-tallet var fugleinteresse i Indre Østfold mest knyttet til jakt og friluftsliv. Indre Østfold F ugleforeníng, et lokallag av ØOF, var aktivt i årene 1981-88 under ledelse av Atle Haga, Slitu (nå Mysen). ~ Bildet er fra en stand i foreningens regi i Askim~hallen, med Kai Tønsberg vendt mot fotografen. Omtale i Natur i Østfold nr.2, 1986.

Asgeir Rosnes (Arnesen), 1959-1987, var leder av ØOF`s lokallag i Moss de første årene. Han var tidlig med blant de aktive i Kurefj orden i begynnelsen av 1970-tallet og ble reservatets første oppsynsmann etter fredning i 1978.

ii

_? f{msvzaxtg

.f i _ 52/

Fuglekurs mars 1987 på Krapfoss skole i regi av Moss og Omegn Fugleforening, ü _ I et lokallag av ØOF. En utsoppet vandrefalk, en ung hønsehauk og en hornugle kan sa vidt skimtes. Bak til høyre sees lederne Lennart F løserh og Dan Bendixen. Omtale 1 Natur 1 Øszfold nr.1., 1988. 49 Kyst-Østfold Lokallaget i Halden var mest aktivt omkring 1980, ledet av Tor Strøm. I Halden var det også et aktivt miljø tilknyttet Verdens Villmarksfonds avlsprosjekt Prosjekt Hubro 1975-89 — og fra 1982 Prosjekt Vandrefalk, begge med Ole H. Stensrud som drivkraft. Andre særlig aktive ornitologer i distriktet er Arnfred Antonsen, Stein Buckholm og Morten Olsen.

l Sarpsborg ble det aldri etablert et lokallag, og det har vært relativt få ØOF -medlemmer bosatte her. Runar Skattenborg Larsen, 1960-1989, var svært aktiv i distriktet og i fylket for øvrig på 1980-tallet. Han omkom sammen med sin far, Leif Auberg Larsen, under fugletellinger på holmer i Femsjøen 16. mai 1989 (Hardeng 1989, inkl. liste over Larsens publikasjoner). Larsen arbeidet med hovedfagsoppgave ved Universitetet i Oslo om telemetri på hubro i Østfold i tilknytning til Prosjekt Hubro, da han omkom. El.overs1ag ved jaktpostering på el.master og kollisjoner med kraftlinj er var vikti ge dødsårsaker for hubroer sluppet fra oppdrett (jf. Larsen m.fl. 1987-88, Larsen 1989). - Andre særlig aktive i Sarpsborg-distriktet har vært Reidar Ryen og Knut Trondsen, sistnevnte med ringmerking og fuglekasser som en hovedinteresse.

Lokallaget i Moss har vært aktivt i mange år, ikke minst takket være Jo Ranke, Lennart F løseth, Dan Bendixen og Øivind Lågbu (Bendixen 1996, Fløseth 1988-96, F løseth & Ranke 1995, Lågbu 1975-2007, Lågbu & Rosnes 1980, Ranke 1987). - Asgeir Rosnes (Ameson), 1959-1987, var leder av lokallaget de første årene. Han var tidlig med blant de aktive i Kurefjorden og var reservatets første oppsynsmann etter fredning i 1978 (Ree 201 1). Lokallagets historie 1978-88 er omtalt av Fløseth (1991b: 242 flg.), som også har beskrevet fugleliv og omitologisk virksomhet i Mosse-distriktet (Fløseth 1991). Laget har hatt tallrike kurskvelder, ekskursjoner til kjente lokaliteter og har utført registeringer bl.a. i Kurefjorden og Vansjø.

Lokallaget i Fredrikstad drev aktivt i mange år. Særlig langvarig innsats i laget har Morten Viker og Åge Sten Fredriksen, sistnenvte fremdeles pr. 2011. - Tor Sørlie har også vært aktiv i lokallaget. Som profesjonell på regnskap ble han ØOF`s første kasserer i 1971 og har i alle år mer eller mindre styrt foreningsens økonomi og ulike prosjekter.

Lokallagene i Fredrikstad og Moss har hatt størst aktivitet i fylket, med førstnevte i mange år som et "foreningssentrum" for ØOF. Etter 1990 forflyttet tyngdepunktet for ØOF seg mer til Moss. - Etter tusenårsskiftet har bare Moss og Fredrikstad hatt i lokallag.

Foreningsaktiviteter ØOF har til nå hatt sine mest aktive år fra midten på 1970-tallet - til midt på 80-tallet. Dette skyldtes særlig arbeid og engasjement med vem av våtmarksområder og sjøfuglreservater, med dokumentasjon av viktige områder. l perioder var ØOF den mest aktive foreningen i fylket med naturvemarbeid.

NOF- årsmøter Hovedforeningens (NOF) årsmøte-helg i Fredrikstad 12.-13. apri1.1975 ble et vellykket arrangement med ØOF som vertskap, med bl.a. foredrag om vandrefalk og hubro i Sverige ved Peter Lindberg og Bjørn Broo, og ekskursj on til Ytre Oslofjord og Akerøya (Hoell 1976). - 16 år senere var igjen ØOF vertskap for NOF `s årsmøte, denne gang i Larkollen 4.-6. april 1991. - 5.- 8. mai 2005 arrangerte ØOF igjen NOF`s årsmøte (landsmøte) for 3. gang, nå i Gamlebyen i Fredrikstad (Aae & Lågbu 2005), bl.a. med foredrag om Østfolds fuglefauna (G.Hardeng) og ekskursjoner til Øra og Akerøya.

50 Atlas-prosjektet I "Atlas-prosjektet" ble hekkefiigler kartlagt i 1978-85 i større deler av Østfold av ØOF `s medlemmer. Opplysninger tilbake til 1970 ble også i noen grad inkludert. T ellef Kjellesvig (Kjellesvig 1977-80) og Morten Brandsnes (Brandnes 1981, 1983) var koordinatorer i Østfold. Resultatene ble sammenstilt av Richard Viker (R. Viker 1984) og av R.Viker & Rune Torgersen (1985). Materialet inngikk også i Norsk Hekkefuglatlas i regi av NOF (Gjershaug m.fl. 1994). Atlas-prosjektet har vært det mest omfattende i ØOF`s regi og ble gjennomført i foreningens mest aktive periode. Personer som bidro med data fra Østfold er listeti Gjershaug m.fl. (1994:542-546).

I prosjektet ble fylket inndelt i 59 l0x10 km-ruter, der 24 ruter ble "tilfredsstillende" dekket, 21 "mindre godt" dekket og 14 "dårlig" dekket (R.Viker & Torgersen 1985). Det ble innrapport 170 arter, hvorav 140 med ”konstatert hekking”. Flest arter i en rute hadde ”Fredrikstad-ruten” med 122 arter. - Flg. arter ble rapportert fra flest ruter i fylket: Linerle (56 ruter), kråke (55), svarttrost (53); bokfink, løvsanger, ringdue, taksvale (52); kjøttmeis, gulspurv (51), stær (50) og rødstrupe, gråtrost, måltrost (49 ruter). 20 arter ble rapportert fra 1 rute, hvorav rapphøne, isfugl, gråspett og hauksanger med ”konstatert hekking”.

Atlas-prosjektet ble viderført i 1994-96 (F løseth 1994-96), men fikk da for liten oppslutning til å kunne bli sluttført. Innsamlet materiale ble overlatt til LRSK-Østfold (Lennart Fløseth, meddelt).

Norsk hekkefugltakseríng i regi av NOF ble startet i 1995 (Husby m.fl. 2000, Husby & Stueflotten 2009). Kontaktperson i Østfold har vært Nicholas Clarke. Prosjektet er basert på punkttakseringer tidlig på morgenen. Revirhevdene arter og antall noteres i løpet av 5 minutter på hvert av 20 punkter, med innbyrdes avstand 250-350 m, innenfor og utenfor en sone på 50 m fra hvert tellepunkt. Metoden gir opplysninger om relativ forekomst av ulike arter, slik at betandsutvikling (trender) kan følges. Oppslutningen om prosjektet har vært liten i Østfold.

F uglevakta i Østfold var en del av NOF`s landsomfattende nettverk med kontaktpersoner, for å forebygge og følge opp faunakriminalitet, som ulovlig jakt, fangst og innsamling av egg av truete arter. Jo Ranke m.fl. var kontaktperson i Østfold. Et par saker i Østfold etter 1990 endte i rettsapparatet.

LRSK Den Lokale Rapport- og Sjeldenhetskomite' LRSK vurderer og publiserer observasjoner og har i 35 år bearbeidet, godkjent og publisert tusener av innsente observasjoner, som for en stor del ellers ville ha gått tapt.

LRSK ble etablert i 1975 (Hardeng 1975-76, Haga & Hardeng 1975). I l977overtok Roar Eilertsen, Kråkerøy, som hadde ansvaret frem til 1981 (Eilertsen 1979 og 1982, Anonym 1979 og 1981). Morten Viker, Kråkerøy, vari alle år 1982-95 den drivende kraften i LRSK og sto for all publisering i perioden (Viker 1983-95). Roar Frølandshagen, Råde, ledet LRSK i 1996-98 (Frølandshagen 1996-97) og Bjørn Frostad, Fredrikstad, i 1998-99 (Frostad 1998-99). - Fra 1999 - og fortsatt pr. 2011 - har Per-Arne Johansen, Kråkerøy/Gressvik, nedlagt mye arbeid i LRSK (Johansen 2000-08). - LRSK`s publiserte artiker 1975-2003 er sammenstilt i Østfold-Natur nr.40, 2005; det samme er funn av arter sett inntil 5 ganger i fylket (Østfold-Natur nr.39, 2001).

51 {i;‘» 1

ØOF`s mest omfattende prosjekt har vært "Atlas-prosjektet", der hekkefugler kartlagt i 1978-85 i SUJITGdeler av fylket (R. Viker 1984). Materialet inngikk også i Norsk Hekkefuglatlas i regi av NOF (Gjershaug m.fl. 1994). Fylket ble inndelti 59 lOxlO km- ruter. 170 arter ble innrapport, hvorav 140 med ”konstatert hekking”.

Z"

Redaksjonskomiteen for boka Vandringer i Østfold-naturen 1983, som dannet gmnnlage t for Naturfondet i Østfold Fra venstre: Roar Eilertsen (ØOF -formann 1980), Geir Hardeng, Pål Bugge, Arild Ådnem og Erik Sandersen.

iimiuuiifn—~ —_7._,_ i° _,,,3,,__:». i

Nr. 1 1995, 14. årg. ISSN 0800 - 0352

Østfold-Ornitologen 1974-81 var ØOF`s tidskrift. I 1982 overtok Natur i Østfold (NiØ), som ble utgitt felles med Østfold Naturvern. Fra 1997 utgis NiØ av ØOF, Østfold Botaniske Forening og Østfold Entomologiske Forening. Lay-out og format har variert, med 1-2 hefter årlig og Sidetall 50 - 200, avhengig av stoff-tilgang og redaksjonell innsats.

52 Observasjoner av svært sjeldne arter skal før publisering vurderes av NSKF — Norsk sjeldenhets-komite' for fugl under NOF. NSKF publiserer godkjente observasjoner i Vår F uglefauna og i Ornis Norvegica. Flg. Østfold-ornitologer har vært komite-medlemmer i NSKF: Viggo Ree, Rune Günther Bosy, Rune Botnermyr og Sebastian Ludvigsen. (NSKF-artikler 1975-2002 er listet i Østfold-Natur nr.40, 2005).

Nattsanger-prosj ektet begynte i 2002, med Arve Dyresen, Onsøy, som drivkraft, der observasjoner av nattaktive revirhevdende fugler noteres. Antall innmeldte revirhevdene individer 2003-08 samlet (data fra Arve Dyresen, jf. Dyresen 1995-2000): < 10 funn: Gresshoppsanger 3, svartrødstj ert 3, rørdrum 4, vaktel 5, myrrikse 7. 10-100 funn: Sivsanger 11, åkerrikse 14, vannrikse 59, nattravn 59. 100-400 funn: Myrsanger 144, nattergal 152, trelerke 336, rørsanger 356.

T rekkfuglenes ankomst var et prosjekt i 1980-87, der data er presentert av Hanssen (l980g), Bjørnstad (l982, 1984), Haga (1986-87) og Houtman & Haga (1989).

Våtm arksregistrerín ger Dokumentasjon og vern av våtmarksområder har vært et viktig arbeidsfelt for ØOF. Opprop om viktige lokaliteter (Sandersen m.fl. 1977, Hardeng 19830) og våtmarkstellinger vitner om dette (Hanssen & Haga 1985, Haga & Hanssen 1986). En vesentlig del av registreringene er utført av Østfold Ornitologiske Forening, heter det i forordet til Våtmarksreservatplanen for Østfold (Fylkesmannen i Østfold 198623). - ØOF -medlemmer registrerte fuglelivet bl.a. i Hæra i Trøgstad, Lysakermoa i Eidsberg, Gjølsjøen i Marker, Kjennetjerneti Onsøy, Skinnerflo - Seutelva - Skårakiletz i Råde / Fredrikstad, Arekilen i Hvaler, F uglevikbukta og Goenvad / Nygårdsmoa på Kråkerøy og Indre Iddefiord / Berbyelva i Halden, m.fl. Alle områder ble naturreservater i 1992; lndre lddefj ord i 2010. Mye av registreringene er samlet i Østfold-Natur nr. 24, 1986.

Vann fugl-, sjøfugl-, vinterfugl-tellin ger Andefugltellinger ble et begrep fra midten på 1960-tallet i Norge. Hjalmar Munthe-Kaas Lund, Oslo, var primus motor i ”andefugl- og vannfugltellingene”, der data fra Østfold også inngår (Lund l968b-71). - Senere fortsatte liknende tellinger i regi av NOF, Direktoratet for naturforvaltning (Sjøfuglprosj ektet) og i ny tid i regi av Norsk inst. for naturforskning (NINA), som vannfugl-, sjøfugl-, og vinterfugltellinger. Oppsummering fra Østfold 1980-84, se Stenmark (1985).

En liten episode fra min egen tid som andefugl-teller: Første påskedag 1969 telte jeg langs Tista mellom F emsjøen og Halden by / lddefiorden, men gikk hodestups fra sykkelen utfor bryggekanten nær utslippstedet til Saugbrug (nå Norske Skog). Brillene forsvant, men ble gjenfunnet i det illeluktene bunnsammet etter søk fra et kloakkrør. Hvitskjorten var ikke lenger hvit, men endene ble telt! Den gang var T ista meget sterkt forurenset pga Saugbrugsforeningens celluloseproduksjon.

Vinterovervåking av sjøfugl foretas gjerne som en lengre båtturi februar, som ledd i en nasjonal sjøfugltelling. Kontaktperson i de senere år i Østfold har vært Jo Ranke, Moss.

Naturfondet I samarbeid med Østfold Naturvern - nå Naturvernforbundet i Østfold, ble boken Vandringeri Østfold-naturen utgitt i 1983 (Universitetsforlaget, Oslo), med en revidert utgivelse 6 år senere (Valdisholm forlag, Rakkestad). Bokarbeidet ble utført vederlagsfritt av en redaksjonskomite (Pål Bugge, Roar Eilertsen, Geir Hardeng, Erik Sanderen, Arild Ådnem,

53 jf. Bugge m.fl. 1982; Hardeng 1985c). Overskuddet ble i 1985 plassert i et fond, Naturfondetz' Østfold. Fondskapitalen økte fra 65.000 kr. i 1985 - til 450.000 ca 20 år senere pga boksalg, renteinntekter og en testamentarisk gave. Et fondsstyre har delt ut rentemidler til omitologiske undersøkelser (jf. Natur i Østfold 4:50; 5:99; 15:95 og Hardeng 1996). - I 201 1 ble fondet nedlagt pga høye driftsomkostninger, offentlig byråkrati, lave renter og manglende rekruttering til fondsstyret. G.Hardeng har vært ”primus motor” i fondets 25 årige historie.

Kontor I 1977 hadde ØOF et kontor i Voldgaten i Gamlebyen i Fredrikstad (Østfold-Ornitologen 4:35). - I 1983 ble Naturkontoret etablert i Bryggeriveien på Grønli i Fredrikstad, der et tildligere forretningslokale i to store rom ble leid sammen med Østfold Naturvern (Bugge 1984). Et rom var møterom og et var bibliotek. Kontoret ble et samlingssted for styremøter, utsendelser av tidsskrift, litteratur og ”åpent hus” med lysbilde-visninger og fugleprat. -Høsten 1991 måtte Naturkontoret oppgis pga økonomien, idet Naturvernforbundet flyttet ut. Dessuten var aktiviteten i ØOF synkende. Foreningens bok- og tidsskriftsamling ble lagret et annet sted. Pr. 2011 står dette i kjelleren i Statens hus i Moss og i Øra-huset.

I 2004sto Øra-huset ferdig, bestående av 2 sammenbygde brakker nær Øra-kanalen og fugletåmet inntil Øra naturreservat. Kommunen stilte en tomt til disposisjon. En sollid dugnadsinnsats fra en håndfull personer blant foreningens ”eldre garde” realiserte prosjektet. Primus motor i drift av kontoret har særlig vært Åge Sten F redríksen, Kråkerøy. Møter og månedlige torsdagssamlinger blir holdt i lokalet, men nå med liten oppslutning. Det finnes et mindre bibliotek, PC og kanon for bildevisning her. l vinterhalvåret f`ores fugler utenfor, med fotomuligheter fra innsiden.

Tidsskrifter og rapporter Et større antall fuglerapporter ble skrevet på 1970-tallet (Hardeng 1977f). Upublisert litteratur går imidlertid raskere tapt med tiden enn publisert stoff. En skriftserie overlever lenger, er lettere å finne ut fra litteraturoversikter (bibliografier) og baser - og kan lånes på biblioteker.

Østfold-Ornítologen (ØO) ble startet i 1974, med Erik Sandersen og Ole Jørgen Hanssen som redaktører. ØO ble utgitt ut 1981 med 3 nr. årlig, hvorav et dobbeltnr. Fra 1982 ”overtok” Natur i Østfold (NiØ), som ble utgitt felles med Østfold Naturvern, senere Naturvernforbundet i Østfold (Bugge 1980). Redaktøransvaret ble da delt mellom de to foreningene. Fra 1991 skilte foreningene lag i samarbeidet, og NiØ ble utgitt av ØOF alene. Naturvernforbundet utga årsskrifter 1991-94, kalt NiØ supplemnet nr. 1- 3. Fra 1997 er NiØ utgitt felles av ØOF, Østfold Botaniske Forening og Østfold Entomologiske Forening (”lnsekt-foreningen”).

Lay-out og format har variert fra A5 (1982-91) - via et større fonnat (1992-97) -til et mer modeme tidsskriftforrnat (1 998-2008), med og uten fargeforside. Antall hefter har vært 1-2 årlig, dels et dobbeltnr. og sidetallet 50 - 200, avhengig av stoff-tilgang og redaksjonell innsats.

Natur i Østfold har jevnt over holdt en høy standard som et ideelt tverrfaglig naturtidsskrift. ”Tyngdepunktet” for redaksjonen i 1982-97 var i Fredrikstad, da Indre Østfold ”overtok” med Ola M. Wergeland Krog (Degemes, redaktør), Bjørn Petter Løfall (Rakkestad) og

54 å ,/C \ Svartttost i mars ØSTFOLD.Lg l Klokkevisere mot togavgang T ravelhet, - rutine ORNITOLOGIS KE l Kald morgensol i mars Varmt hamrende svarttrosthjerte FO RENING Vibrerende stemmebånd - sørgetoner Svingninger i trommehinner er fylkesavdeling av Norsk lokaliteter i særdeleshet. Ornitologisk Forening, som - å fungere som bindeledd blir til elkrafi i mikrotynne nerver er en landsomfattende inte- og talerør for natur- og Svakstrøm blir til glede i hjernens dyp! GH resseorganisasjon. Foren- fugleinteresserte i Øst- ingen har kretsavdelinger i fold 17 av landets fylker. Østfold - å søke ved møter, kurs, har opprettet lokallag i byer ekskursjoner o.l. å øke og tettsteder rundt i fylket, interessen for, og kunn- og medlemmer í fylkesav- skapen om, vår fugle- Fuglekikking - en hobby delingen blir automatisk fauna. medlem av det lokallag for folk i alle aldre! man sokner til. Adressen til ØSTFOLD ORNITOLOGISKE fylkesforeningen er: FOREN IN G Østfold HAR SOM FORMÅL Ornitologiske Forening Postboks 1145 —— å arbeide for vern av 1601 Fredrikstad naturmiljøet i sin almin- nelighet og for sikring av særlig verneverdige fugle- Em/V Á,- .af “W91/24/‘ T .f i j q'. .. 7 > ikk,

"*3 i N f 'i av

c- (m, _ flf" _: f i, .d WC .... .- gti Ø

t-r- ,

Som medlem i NOF avdeling Østfold får du: - Delta på medlemsmøter og en rekke større og mindre turer hvert år. - Anledning til å benytte deg av foreningens bibliotek. . - Delta i kursvirksomhet.

DET ER ET NASJONALT ANSVAR Å BEVARE VÅRE TRUEDE FUGLEARTER! I norsk natur finnes små bestan-

der av fuglearter som internasjo- l i nalt er klassifisert som truede og sårbare. Norsk Ornitologisk Forening ar- i l l beider for at disse artene kan l overleve i vår fauna, og fore- i ningen ønsker nå å utvide sitt en- gasiement. NOF'S innsats har hit- Lu.-7,. za., til vært begrenset på grunn av 'svak økonomi. Åkerrikse - en truet fugleart

55 Ingvar Spikkeland (Øymark) i redaksjonen. I 2007 var tidsskriftet igjen ”tilbake” i Fredrikstad, med Morten Günther som redaktør. Tematiske innholdsfortegnelser 1982-2007 foreligger (NiØ 262110). Tidsskriftets 20 første år er oppsummert (Hardeng 2001).

Redaktører av Østfold-Ornitologen 1974-81 : 1974: Ole Jørgen Hanssen, Fredrikstad 1974-76: Erik Sandersen, Fredrikstad 1975-76: Tore Hunn, Fredrikstad 1977-78: Hermod Karlsen, Fredrikstad 1979-80: Ole Petter Skallebakke, Fredrikstad 1981: Øivind Lågbu, Rygge

Redaktører av Natur t' Østfold 1982-2008: 1982-83: Leiv G. Bunes (Gressvik) og Jørgen Johansen (Ise) 1984: Erik Sandersen (Fredrikstad) 1984-85: Roar Eilertsen (Fredrikstad) 1986: Ole P. Skallebakke (Fredrikstad) 1985-86, 1987-90; 1991-94 (suppl. 1-3): Geir Hardeng (Fredrikstad) 1991-97: Morten Viker (Fredrikstad) 1998-2006: Ola M.Wergeland Krog (Rakkestad/Degernes) 2007-08: Morten Günther (Fredrikstad) (2009-11: Ingen nr. utgitt). Østfold-Ornitologen og Natur t' Østfold har i 35 år tilført Østfold svært mye ornitologisk og naturfaglig kunnskap og er for ettertiden et meget viktig bidrag fra foreningene. Seriene ble scannet inn i 2011.

Rapporter i regi av ØOF blir ugitt i serien Østfold-Natur (ØN, jf. Hardeng 1977g), med en Øra-bibliografi som første nr. i 1977. Ole Jørgen Hanssen var redaktør til nr.23 (1985), da Geir Hardeng overtok. ØN utgis ikke periodisk, og pr. 2011 foreligger 46 nr. Formatet var A5 t.o.m. nr.4l, senere i A4. En rekke kjente fugleområder er behandlet i serien, inklusive årsrapporter fra Akerøya Omitologiske Stasjon 1976-2008 (oversikt i ØN nr.45, s.1). Serien ble innsoannet i 2011.

Meldingsbladet LRSK-nytt (Den Lokale- Rapport- og Sj eldenhetsKomite) utkom i 1984-85, videreført som meldingsbladet ØOF-Nytt 1986-91, med 1-5 nr. pr. år, med foreningsnytt, program, viktige saker, debatt og noen observasjoner.

Andre aktiviteter I regi av ØOF har det blitt holdt et utall foredrag, kurs, seminarer og ekskursjoner. Mange høringsuttalelser er skrevet til kommuner og statlige etater, særlig om vern av naturområder og om arealplaner som berører ”fugleområder”. En del saker er fulgt opp i media om fuglevern, skadde rovfugler og ulike miljøskader. Kunnskapen om en rekke arter er økt vesentlig pga egne artsprosj ekter og tallrike artikler. Oljevem, sjøfugl og jakttider er bl.a. debattert; ikke minst jakt på ærfugl, skarv, svartand/sjøorre, m.fl.

ØOF`s styre i jubileumsåret 2011 Leder: Øivind Lågbu, Råde Stein Bukholm, Kornsjø Kasserer: Tor Sørlie, Fredrikstad Styremedlem: Arild Hansen, Råde Repr. for Fredrikstad fugleforening: Åge Sten Fredriksen, Kråkerøy Repr. Moss lokallag: Håkon Vindenes, Moss Varamedlem: Birger Alfred Andersen, Gressvik

56 ØOF`s formenn 1971-2011 Birger Alfred Andersen, Gressvik 1971-73 Tore Hoell, Moss 1974-75 Leiv G.Bunes (1953-1994), Onsøy 1975-76 Ole Jørgen Hanssen, Fredrikstad 1977-78 Arnfred Antonsen, Råde 1979 Roar Eilertsen, Fredrikstad 1980 Arild Bjørnstad, Fredrikstad 1981-82 Arne Bjørgan, Fredrikstad 1983-86 Dan Bendixen, Moss 1987 Erik Sandersen, Fredrikstad 1988-91 Dan Bendixen, Moss 1992-95 Lennart Fløseth, Moss 1996-2001 Rune Aae, Råde 2002-03 Øivind Lågbu 2004-11 (fortsatt)

Mannsdominert miljø Kvinner har aldri markert seg i Østfolds ornitologi, jf. dog Hanna Hafslund i kapt. foran Noen få har hatt verv i ØOF eller i et lokallag: Inger Marie Eriksen, Anne Rising Lindqvist, og Tina Norman. - I oversikten over meget sjeldne arter sett færre enn 15 ganger i Østfold annet sted i rapporten, har i 150 personer bidratt med observasjoner, men bare 10 kvinner. Følgelig har også bare et fåtall kvinner bidratt med funn til LRSK: Torunn Båtvik, Inger Marie Eriksen, Grethe Feragen, Synnøve Fredriksen, Kari Johansen, Hilde Larsen, Anne Rising Lindqvist, Dagny Rosbach, Tone Røed og Torhild Tangen.

Vedrørende artikler og rapporter m.v. fra Østfold, har også kvinnene nesten vært helt fraværende, jf. dog flg. referanser forfattet av Grimeland (1951), Jansson (1994-95), Johansen & Okkenhaug (1990) og Tvedt & Paulsen (2007).

Fra feltnotater - til data-logg I IO-året etter tusenårsskiftet har det - som ellers i samfunnet - foregått en omfattende digital utvikling, - for ornitologiens vedkommende både på ”godt og vondt”. En ”digitalisering” gir ikke bedre og flere ornitologer ute i felten der fuglene har sine liv. Naturglede og belønning etter timer med kikkert, kalde frngere og ringrnerkingsnett erverves ikke i den digitale verden, men ved innsats, naturopplevelse og erfaring ute!

I løpet av årene etter tusenårsskiftet har ”den ornitologiske hverdag” blitt forandret: -Tekstmeldinger (sms) pr. mobiltelefon, med den såkalte]°Bombevarsleren”, med rask utveksling av hvor en sjelden art er sett (”bombe” er et uttrykk for en meget sjelden art). -Via e-post formidles observasjoner på www. og til LRSK (Den Lokale Rapport- og Sj eldenhetskomite i Østfold). -Fra lysbilder og svartvhitt-foto - til digitale bilder med redigeringsmuligheter og rask distribusjon. -ldentifisering av arter fra digitale opptak. -Fra manuelt førte ringrnerkingslister -til elektronisk føring i felt. -Bruk av GPS ved lokalisering av observasjoner. -Fra manuell - til elektronisk føring av observasjoner på www i Artsdatabanken (Artsobs). -Lettere tilgjengelig kunnskap, inklusive Natur i Østfold, Østfold-Natur og Østfold- Ornitologen innscannet på www. -Fra trykte rapporter og tidsskrifter - til publisering bare på www. Således er NOF `s tidsskrift Ornis Norvegica fra 201 l kun tilgjengelig på www (Ornis Norvegica 2010, 33:66).

57 -Bruk av Web-kamera og satellitt-sender. I 2011 ble 3 ind. (1 par + l unge) fiskeørn påsatt slike sendere i Søndre Boksjø i Halden (Mikael Hake & Rune Aae).

Pr. 2011 er flere baser tilgjengelige: -LRSK-basen (Den lokale rapport- og sj eldenhetskomite i ØOF), ved Per-Arne Johansen, Gressvik. -”F uglebase for Østfold” er er utarbeidet av Morten Viker, Kråkerøy, i tilkytning til foreliggende prosjekt. ”Basen” inneholder pr. juli 2011 ca 36.000 poster med både gamle og nye observasjoner. -Artskart og Artsobservasjoner i Artsdatabanken i Trondheim. -Zoologisk museum i Oslo har en base over skinn, preparater m.v. i samlingene. -Sjøfuglbasen i regi av Norsk institutt for naturforskning (NINA), har data fra tellinger i fylket.

Baser kan også være knyttet til firmaer, eksempelvis som Naturkart ved Ola M. Wergeland Krog, Degernes. Wergeland Krog har også utarbeidet mange kommunale viltplaner med bl.a. mye ornitologisk stoff. Han har også gjennomført omfattende naturtype-registeringer i alle Østfolds kommuner (Wergeland Krog 1993-2007). Slike data legges også inn i Naturbasen til Direktoratet for Naturforvaltning, som er tilgjengelig på www. dirnat.no

En brøkdel av ornitologisk litteratur fra de siste 200år er tilgjengelig på internett. Litteratur-kunnskap er derfor fortsatt viktig. Søk og bruk av analog litteratur (ikke-digital) vil etter hvert avta. Dersom trykt ornitologisk litteratur og analoge kilder skal overleve, må de tilgj engeliggjøres /innseannes. Hvis ikke - vil mye av vår rike ornitologiske tradisjon og kunnskap gå tapt !

ØOF quo vadis? ØOF`s medlemstall var oa 250 i 1974 - og økte til 375 i 1978 (Hanssen l978f). Midt på 1990-tallet var det rundt 200 medlemmer, dvs. nesten en halvering i forhold til ”glanstiden” 15 år tidligere. I 2011 er medlemstallet ytterligere redusert - til ca 150. Hovedutfordringer for ØOF, med l 0 teser om framtiden, het for øvrig en artikkel fra 1987 (Haga 1987b).

Medlemsfrafallet i ØOF har økt i takt med velstandsutvikling, urbanisering og høyteknologiens (IKT/data) fremmarsj. En avtagende naturinteresse generelt i samfunet, med mindre undervisning og kunnskap om arter og natur i skolen, samt færre studenter i økologi og systematikk/ taksonomi (arters slektskap / utseende) spiller også inn. Interesse for feltturer i Østfold taper også terreng til fordel for reiser til mer eksotiske strøk.

Da viktige deler av våtmarkslokaliteten Kurefiorden i Rygge og Råde kommuner i Østfold ble vernet i desember 1978, skyldtes dette ikke minst datagrunnlaget, som var blitt fremskajjfet av unge fugleinteresserte personer, skriver Ree (2011). Mange av datidens unge ornitologer er blitt godt voksne og et mindretall av dem er fortsatt aktive ute med kikkert og teleskop. Rekrutteringen til ØOF er liten og ”senior-ornitologene” er nå klart den største medlemsgruppen.

Mange viktige fugleområder er fredet i de siste 25 år. Arbeid med fuglevern er blitt profesjonalisert gjennom offentilig miljøvernforvaltning og firmaer med fagoppdrag. Før ble mye mer faggrunnlag fremmskaffet av ivrige og dyktige ”amatører”.

58 Hvor går så ØOF ? - Foreningsaktiviteten er langt mer beskjeden i jubileumsåret 201 l enn ‘ll; før. Tidsskriftet Natur t Østfold, rapport-serien Østfold-Natur, Akerøya Orntologíske Stasjon, Østfold Ringmerkingsgruppe (ØRG) og lokallagene i Fredrikstad og Moss er nå "bærebjelkene" i foreningen. Det pågår imidlertid også en del mer uorganisert aktivitet blant mindre grupper, med stikkord som Øra, Kurefi orden, ringmerking og oppføgling av diverse arter som rovfugler /ugler m.v.

ØOF har til nå betydd svært mye for fugleinteresse, naturvemearbeid og ikke minst for kunnskapsgrunnlaget om fylkets fugleliv.

on.“ ~

F l

4! . P. <.a...... mg:

Jun

f.

. 4". ' ~ s “y ...ä ‘M’-A _.. "" -änf ' --

'i

g 7 . » .

‘-xi I. ' :l ‘:3 "3 V ` ' . f Ãäi I ~ 1- ...- _: `...,- m? .f"^"_“'è_% ‘gs: ' - " a .-“*‘-7""

_ :- ma’ 95‘~

My_ < :/In-'

g , _ k. 'må .

. f"-_., [Me

Knoppsvane ble ØGOF`s vignett-art; et godt valg på 1970-tallet. Øra var første hekkeplass for vzlleknoppsvaner 1 Norge 1 1937. - Skulle foreningen valgt en særegen art, som fylket har et spesielt forvaltningsansvar for, burde valget vært trelerke, der Østfold huser det meste av Norges-bestanden. F ossekall er Norges nasjonalfugl og emblem-arten til Norsk Omitologisk Forening (NOF). Foto: Jørn Bøhmer Olsen, Halden.

59 Tidskalender 1715 - 2011

1715 Første publiserte observasjon fra Østfold, vipe

1744 Første beskrivelser av fugler fra fylket ved J. 1. Cold

1779 J. N. Wilses Spydeberg-beskrivelse utgitt

1792 og 1796 Hoffs fuglebeskrivelse fra Idd og Bassøes fugleliste fra Indre Østfold

1802 IkfiabfigmsmfiaA$myEMwmgogfi@gmd

1805 Halvor Heyerdahl Rasch født i Eidsberg

I838 Raschs Forregnelse over Norges Fugle

1842-+1849 IhmfiCWü+hmmAmmæTmmfiMü

1865 Collets Hvaler-reise

1890-95 Aktivt fuglemiljø i Fredrikstad: Thoma, Koren, Scahaanning, Wollebaek, mfl.

1912-13 J.A.Thome og R. Collett dør

1916 H.T.L.Scahaannings bok Norges F uglefauna utgis

1920-34 Norsk Ornjthologisk Tidsskrift utkommer

1921 Collets Norges Fugle, bind l V Ill, utgis av Ørjan Olsen

1947 H. L. Løvenskiolds bok Håndbok over Norges fugler utgis

1952 Yngvar Hagens bok Rot/fuglene og vilrpleíen foreligger

1957 Norsk Ornirologisk Forening (NOF) stiftet

1958-77 NOF`s tidskrift Sterna utgis

1961 A kerøya Ornflologiske Stasjon etableres

1965 Moss F eltbiologiske Ungdomsforening startes

1969 Østfolds første naturreservat, Bratretjern skogreservar i Aremark / Halden

1970 Naíurvernåret l 970 markeres. Naturvern/loven trer i kraft

1971 Østfold Ornitologiske Forening (ØOF) stiftet. S. Haftorns Norges fugler utgis

1974-81 ØOF`s tidsskrift Østfold-Ornitologen utgis

1977- ØOF`s rapportserie Østfold-Natur utgis

1978-79 NOF`s tidsskrift Vår fuglefauna begynner. Kurefjorden, 11 sjøfuglreservater og Øra fredes

1982- Tidsskriftet Natur i Østfold utgis

1985 ØmogKuæ&mhnMnRmmmwmnMa

1992 20 våtmarksreservater i Østfold fredes

1994 Norsk hekkefuglallas' utgis i regi av NOF

2005-06 Norsk ringmerkingsatlas og Norsk vinrerfuglatlas utgis i regi av NOF

2009 20 sjøfuglvernholmer og Ytre Hvaler nasjonalpark opprettes

2010 Oslofiord-verlzeplanen med 27 nye naturreservater vedtas

60 3. Jakt, fangst og forfølgelse

I førhistorisk tid var bl.a. sjøfuglj akt nødvendig for veidemannens overlevelse. I nyere tid ble jakt og fangst matauk for mange småbruk i skogtraktene. I vår tid er derimot fuglejakt kun en atspredelse og hobby.

Beinfunn Det er gjort mange funn etter boplasser og jegerfolk fra Yngre steinalder i Østfold, men ingen av helleristninger med motiver etter fangstmannens byttedyr og fugler, såkalte veideristninger (Johansen 1953-78, Marstander 1946 og 1963). I Østfold er j ordbruksristninger fra Bronsealderen enerådende (Gjessing 1939).

Ved arkeologiske utgravninger er det gjort få beinfunn i Østfold. Dette skyldes ofte et surt jordsmonn der det er gjort boplassfunn. Bein forvitrer raskere i sur jord, som Østfold har mye av over marin grense, dvs. over havets høyeste nivå etter siste istid. Noen fuglebein, uvisst av hvilke arter, er kjent fra et hellefunn i Onsøy (Erling Johansen, meddelt 1998).

Ved en steinalder-boplass, datert til 6.200 f. Kr. ved Tørkop - Voll på Idd i Halden, ble det i en grusavsetning i 1974 gjort beinfunn av havørn, alke, teist, lunde og kråke (Mikkelsen m.fl. 1999). Fra en boplass på Nesodden sør for Oslo er det i tillegg gjort funn av bein fra lomvi og storfugl (Jaksland 2001 : 12).

Geirfugl Geirfugl var en ikke flygedykti g alkefugl. Ur-østfoldingen jaktet på arten, hvilket er bekreftet ved beinfunn fra Tørkopp på Idd (Mikkelsen m.fl. 1999) og fra en boplass sør for Svinesund. Det er også gjort funn ved Horten, hvilket bekrefter at geirfugl må ha vært en viktig sjøfuglressurs i Yngre Steinalder.

Zoologi-professor Halvor Heyerdal Rasch skrev at gjennem Stud. med. Schübler (Fredrik Chr. Schübeler) er jeg bleven underrettet om, at den (geirfuglen) i Vinter er bleven dræbt i Ncerheden af Fredrikstad. Af danske T idender (aviser) seer man, at den i indevcerende Vinter erfanget iJylland (Rasch 18381386). - Om funnet skriver Collett (1866:45, jf. 1907): Endelig blev et afde sidste individer, der muligens have existeret afAlca impennis, Lin. (Linnè), fældet ved F rederiksstad Aar 183 7, ifølge Meddelelse af Prof Schübeler. Ørjan Olsen skriver i Collett (1921, III:38l): Prof Rasch anfører, at en geirfugl angivelig skulde være dræbt udenfor Fredrikstad vinteren 183 7-38; men angivelsen er ikke blevet bekræfiet.

Den siste kjente geirfuglen på Jorda ble ihjelslått på Island i 1844. Det er derfor usannsynlig at et individ ble skutt ved Fredrikstad i 1837-38. —Det kan for eksempel ha blitt sett en ikke flygedyktig alke (evt. lomvi) i fjærfelling eller en ung alke på svømmetrekk. Alke som jakter på ”pingvin-maner” er beskrevet ved Åven i Råde (Bendixen 1995). - Zoologisk museum i Oslo har en utstoppet geirfugl med egg.

Jakt og fangst i eldre tid Kramsfugl m.v. Kramfugl var en fellesbetegnelse på matnytti ge småfugl, som troster, finker og sidensvans. Doner, dvs. bøyde og oppspente kvister med snarer (renneløkker) av tvunnet hestetagl,

61 o

_ må» i

11/

Geirfugl var-et bytte i Yngre stenalder. Beinfunn er gjort på boplasser i Idd, sør for Svinesund og i Vestfold. I 1837 ble en geirfugl angivelig sett ved Frechikstad, hvilket er meget lite trolig. Siste kjente individ fia vår klode var i 1844 på Island. Tegner: Ukjent.

...Jfif '

- e., , .""‘ '

h _ t. .,,«.«......

Bildet viser 3 unger av vandrefalk som ble tatt fra et reir i Indre Iddefjord/Berbydalen i l940-àrene. Ungene ble foret opp og senere avlivet.

Fiskeørn eller fiskej on, som den også ble kalt, ble som Arten ble fredet i 1962, da bestanden var på et lavmål. Foto: Jam‘ Bøhmer Olsen, Halden.

62 F angstfeller fra eldre tid i Østfold. 1. Done for ”kramsfugl”, særlig troster og sidensvans om høsten, med tvunnen hestetagl som snare og rognebær til lokkemat. 2. Snare til fangst av hønsefugl på bakken. Ledekvister ble satt opp for å føre gående fugl inn mot snaren. Figur 1-2 fra: S. Molaug 1954: Jakt i Østfold. Østfold-arv nr.2, s.65-72. 3. F allstokk til skogsfugl og hare. Illustrasjon fra Spydeberg (Wilse 1779).

/‘ å i' .åå I . P f :i

/ _,_ ,

VA’: l\

f 1 r

I _ l

Hubro var blant mange jegere en forhatt fugl, siden tar jaktbart vilt. Arten ble fredet først i 1971. Foto av hubro i fangenskap, Prosjekt Hubro: Pål Bugge, Hvaler.

63 ble montert om høsten, en fangsttype som nå er forbudt, Lokkematen var fristende rognebærklaser, og fuglene ble strupet. Gutter la rognebær i høyet for å holde dem fiiske til vinterens trostefangst, fortelles det fra Onsøy. Bjørkefink ble lokalt kalt rognebcerUuv, da den kunne snappe bær i snarene uten å bli drept. De vanligste fangstartene var blåtrost (gråtrost), enebærtrost (rødvingetrost) og svartttrost, foruten sidensvans og en og annen nøtteskrike. Knipper med troster kunne bli solgt til en handelsmann eller ble fraktet til byen og solgt for 3-5 øre pr. trost - og 10 øre for de største - trolig duetrost. Tidligere var 2 skilling en oppgitt stykkpris fra Østfold. En kari Aremark fanget 200 troster en vinter (Molaug 1954). Det ble t.o.m. kokt trostesuppe i Indre Østfold.

Meget sjeldne arter dukket nå og da opp i trosteknippene, dersom en fuglekyndig studerte dem nærmere. Bruntrost (underarten steppebruntrost) ble påvist i Norge 1889 hos en vildthandler i Kristiania i et knippe rødvinger fra Eidsberg 20. oktober 1889. En tai gatrost (underarten svartstrupetrost) dukket opp blant kramsfugl fanget i Tomter i Hobøl, ev. i Spydeberg, 30. oktober 1894 (Collett 1921, anført som Tomter i Eidsberg). Begge trostene finnes på Zoologisk museum i Oslo.

Limpinner og Slag-Garn var velegnet til levende-fangst av Sangfugle (burfugler) som stillits, sisiker og dompap, iflg. Wilse (1779).

Bekkasiner, antatt mest enkeltbekkasin og rugde, var også matnyttig vilt. Jakt under rugdetrekket om våren, da rugda kommer pistrende og knurrende over tretoppene i mer eller mindre faste runder, var et høydepunkt for en del jegere, en jaktforrn som var lovlig lenger i vårt naboland enn hos oss. Duej akt er vanligere vår tid, da ringdua er blitt mer tallrik, våpnene bedre og kornåkre med spillkorn etter skuronn er mer utbredt enn før.

Hønsefugl På store trefat og tinnfat ble nå julematen båret inn. Det var skogens vingete og firbente djur av smått og stort, skrildrer F ridjof E. Bye julekveldsmaten fra en storgård i Aremark i en roman om Alv Udda, som dels levde av jakt og fangst på slutten av 1600-tallet (Ættens makt, 1948:202). Det gjeveste fugleviltet var storfugl, især tiur.

Jakt etter skogsfaul, som de sier i Indre Østfold, altså storfugl og ørre (orrfugl) ga matuak. Spillj akt om våren var utbredt. Denne tradisjonsrike jaktforrnen fortsatte en del steder, selv etter at det ble forbudt. - Vitenskapsmannen og polarhelten F ridjof Nansen jaktet fra tid til annen i traktene øst for Halden, sammen med kong Haakon, godseier Peter M. Anker på Rød i Halden og Johan ”J eger” Ørnelund. En overnattingsplass under en berghammer i Bj ellåsen i Ankerfjella, en tidligere hubro-hekkeplass, er i vår tid skiltet Nansens hotell. Beskrivelser fra noen av j aktturene er samlet og utgitt, se kapt. Glimt fra litteratur.

Såkaltfallstokk, dvs. en felle med tunge stener oppå, som klappet sammen, ble brukt på storfugl. Oppsatte ”gjerder” av kvister og ris kunne lede en gående fugl inn mot fella. Enkelte jegere kunne ha fra 20 til 60 slike stokkfeller, og da var 6- 8 storfugl på et døgn en meget bra fangst (Molaug 1953). Omkring 1890 ble det i byen gitt 1% - 2 kroner for en tiur - og litt mindre for en røy. I Degernes og Rømskog fikk man fra 60 øre til 1 krone for en orrfugl (Moluag op.cit.). Det var ikke uten grunn at keiser var et lokalnavn på tiur i Indre Østfold.

Jerpe var den gang som nå langt sjeldnere enn storfugl og orrfugl. En fløyte med høy lyd spikket av selje ble brukt som lokkefløyte. - Rapphøne var ettertraktet i bondens landskap. Arten forsvant fra Østfold ut over i første halvdel av det forrige århundre, etter hvert som

64 eldre driftsmåter måtte vike for moderne diiftsformer i jordbruket. Harde vintre tok også hardt på bestandene. De få rapphønene som sees i vår tid, skyldes forsøk med utsetting. Arten regnes nå som forsvunnet fra Norge (Kålås m.fl. 2010).

Andefugl og sjøfugl Fra Spydeberg beskriver Wilse (1779) matnyttige ender. Det var Stok-Ænder, T ært-Ænder (krikkand), Skiære-Ænder (kvinand) og F isk-Ænder (laksand / siland). Dessuten kommer om Høsten også Korp-Ænder (svartand), Suurputter (knekkand?) og mange som flyr fra Lyseren naar Vandet fryser, og slår sig ned i Storelva (Glomma). - Hoff (1 794) omtaler Stokk-ænder, Skjærænder (kvinand) og Søleænder (krikkand).

I ny tid ble jakt med fuglehund og lokkeender vanligere, våpnene ble bedre og skjærgården lettere tilgjengelig med snekke og passbåt. ”Ælkejakta” var i mange år Østfolds ”svar på” fjellets rypejakt, særlig når britiske lomvier og alker ut over høsten ble tallrike i Ytre Oslofjord. På 1980-ta1let stilnet alkejakten i fjorden, siden alkefuglene ikke lenger var j aktbare pga sterke bestandsnedganger, en utvikling vi fortsatt er vitne til. Svartender, storskarv - og fra 1992 ærfugl etter 40 års fredning - er i dag de viktigste artene i sjøfugljakta, som på lovlig vis foregår fra faste skjulesteder med utplasserte lokkefugler.

Kritikk mot ærfuglj akt fra omitologer går bl.a. på manglende kunnskap om hvilke bestander det jaktes på, sterkt reduserte hekkebestander i Østfolds ut-skjærgård etter tusenårsskiftet og et høyt j akttrykk. Østfold topper statistikken over innrapporteite skutte ærfugler, med nærmere 6.000 individer i jaktsesongen 2009-10 (Statistisk Sentralbyrå). Fra jegerhold hevdes bl.a. at bestanden tåler jakt og at jegere har fått reduserte jaktmuligheter andre steder, dels som følge av forbud i fylkets våtmarksreservater og i Øra - Kurefj orden.

Krumt nebb og krumme klør Men mellom grenene seilte den halve måne...Alle nattens lyd var stilnet, bare en hubro tutet noen ganger langt, langt borte, skildrer Fridjof Nansen vårnatten i Ankerfjella øst for Halden i boken Friluftsliv (1916:l57). Hubroen beriker Nansens naturopplevelse. - E. Hoff beskrev derimot hubroen i de samme trakter, slik: Den har et bredt hæsligt Hoved er en særdeles graadig Rovfugl, angribende alle andre mindre F ugle og Dyr, som den kand overkomme, især Haren. Dens Lyd er fæl og forslcjællig (Hoff 1793).

”Næringskonkurranse” mellom jegere og rovfugler om vilt og fisk la grunnlaget for etterstrebelser og rovfuglhat, det være seg hubro, hønsehauk eller fiskeørn. Hare, skogsfugl og ekorn var før viktige for matauk og skinn. I perioder ble det eksportert mye gråverk (vinterpels fra ekom) fra Norge, som også hønsehauk og mår vet å sette pris på. Hønsehauk var også en trussel mot bondens høner. Hubro og hønsehauk har fortsatt en dårlig klang hos enkelte jegere. De var før mer eller mindre forhatte skapninger som sto høyt i kurs på skuddpremie-listene. — Wilse skriver fra Spydeberg på slutten av 1700-tallet at de Rovfugle som skydes, opslaaes paa Staldvæggen, som T rophæer (trofeer).

Kråkekrig mot lufttens rotter med giften fosformos og lokale skuddpremier fra jegerforeninger holdt stand i mange år, siden kråke tar egg bl.a. fra hønsefugl. Burfeller ble brukt til kråkefangst og hønsehauk gikk også i slike feller. Ellers kunne en utstoppet eller en kunstig hubro bli brukt ved kråkej akt, siden kråkene er aggressive mot ugler. Også ravn og skjære gikk i fellene. - Hakkespetter skadet bygninger og strøm- og telefonstolper av tre, mens troster og finker var skadegjørere på frukt, bær og avling. I 1908 ble derfor trost unntatt fra vår- og sommerfredning på fugler.

65 KRÃKEKRIG Ta del i landets gjenreisning ved å støtteopp om kråkekrigen. Kråkefuglene er luftens rotter!

Sett fra viltstellets synspunkt er kråka den verste fugl en kan ha. Sørg for å få den utryddet. De andre kråkefuglene som ravn. skjære, nøtteskrike og Iavskrike er også farlige for viltet og bør bekjempes og premieres slik som kråka. Fra forskjellige landbruksorganísasjoner har forbundet også fått' oppfordring til à sette i. sving bekjempelse av kråka. Norges Jeger- og Fisker- Forbund har i 1947 oppfordret samtlige herredsstyrer til à kjøpe inn fosforglyserín samt à oppnevne en kràkenemnd eller overlate utlegging av giften til bygdas jeger. og fískerforeníng. i Hubro, hauk og katter

Hubroen er kràkas arvefiende og kan derfor nyttes i kråkekrigen. En levende eller utstoppet hubro settes opp pà en stang slik. at den er lett synlig. Kråkene vil snart samle seg om den og holde et fryktelig oppstyr. Fra en barhytte pà passe skuddhold kan en så skyte kråker i massevis bare de ikke får se skytteren. Istedet for hubro kan brukes hauk eller falk. En levende katt kan ved hjelp av en sele bindes på en àpen plass i skogen eller ved skogkanten og gjør samme nytte som en hubro.

Kråkeburet høydeBuret 25m' d' imensjoner ° bør være. Lengde. 3 m, bredde 2 m og

Kråkene bør drepes etter at det er blitt mørkt. Ta med en lykt. så blir de blendet av lyset, og slå dem i hodet med en passe tykk i kjepp. La alltid et par stykker være igjen levende. De lokker de andre kråker inn. .

Bilag til Norges Jeger- og Fisker-Forbund: tidsskrift nr. 1, 1948.

Fisker- Forbund

Utdrag av plakat om Kråkekrig utgitt av Norges Jeger- og Fiskerforbund i 1948. 3 år etter freden i 1945 ble ”krig” og ”landets gjenreisning” tatt til inntekt for den ”gode sak”. 66 Fram til 1899 var jakt en allemannsrett, men den ble da en grunneierrett. J aktloven fra 1899 ga alle fortsatt rett til å jakte på rovvilt og rovfugler. - J aktloven av 1951 opprettholdt det tradisjonelle synet mellom matnyttig vilt og skadelig rovvilt (Haga og Schei 1982).

Premiering for drepte rovfugler En ”forordning” i Christian den V`s lov av 1733 oppmuntret til utryddelse av rovdyr ved fastsettelse av premier. Bestemmelsen ble i 1845 avløst av Lov om Udryddelse af Rovdyr og Fredníng af Andel vildt (Haga & Schei 1982). Loven fastsatte flg. premier:

-Kongeørn og havøm 60 skilling -Hubro og hønsehauk 24 skilling Premien for hønsehauk ble økt til 60 skilling i 1863 (Hetmann 1976).

Fogd eller lensmann bekreftet rovfuglens art ved å kontrollere høyre fot, nebb eller en klo. En attestert melding ble sendt Amtkommunen (”fylkeskommunen”), som ga lensmannen fullmakt til utbetaling av premien. I 1880-årene ble det utbetalt så store beløp i Smaalenene (Østfold) at revisor satte et stort spørsmålstegn i sin kommentar til regnskapet (Hetmann 1976). Statlige skuddpremier opphørte i 1932, men kommuner, jegerforeninger og lokale velgjørere sto fritt til å videreføre ordningen.

Hvor mange fugler ble drept? Det foreligger premie-statistikk fra Østfold fra 1846 til 1971 (Johnsen 1929, SSB 1978), altså fra hele perioden med skuddpremier. Johnsen (op.cit.) analyserte fellingstallene, dels i lys av smågnagersvingninger og omtaler artene fylkesvis. ”Hauk” toppet statistikkene.

Tabell: Første og siste år for utbetalte premier - og året med maks. antall individer for premier utbetalt i Østfold 1846-1971. Grunnlagsdata (SSB 1978).

*Øm Hubro *Falk Hønsehauk Spurvehauk Lom 1. år utbetalt premie 1846 1846 1900 1846 1900 1900 Antall individer 23 5 1 23 245 57 Siste år utbetalt premie 1931 1948 1949 1971 1971 1932 Antall individer 1 1 3 19 4 80 Maks. antall individer 295 63 21 708 847 313 År 1854 1914 1901 1891 1915 1906 *Ørn skulle omfatte kongeørn, havøm og fiskeørn. Falk skulle være vandrefalk eller jaktfalk.

Enkelte jegere gjorde gode penger på skuddpremier, sikkert et godt tilskudd i trange tider. F otsakser, fangstbur (kråkefeller), gift og våpen ble brukt. Det var opplagt mye juks og snusk med i bildet. Hvilke arter som virkelig ble drept og utbetalt premier for, vites ikke, for kunnskapen om artene var mager hos lensmenn og fogder, som kontrollerte viltet og attesterte utbetalingene. Ordningen med innlevering av klør ble svindlet, ved utbetaling for feil art, ”for mange” klør og mulig ”import” av klør, nebb eller vinger fra Sverige eller fra trakter med lavere premiesatser og mer rovfugl. - Professor H. Heyerdahl Rasch var overbevist om at av 64.000 utbetalte premier for drepte rovfugler i Norge 1846-60, var idetmindste de 50.000 blevnefeilagtigen utbetalte (SSB, historisk statistikk, artikkel på WWW).

”Ørn” skulle etter loven bare omfatte landøm (kongeøm), sjø-øm (havøm) og fiskejon (fiskeøm). Antall utbetalte premier for ”ømer” et år kunne være mistenkelig høyt. Når det i 1854 ble utbetalt premier for 295 ”ørn” bare i Østfold, forstår man hvor galt det måtte være.

67 .av

Brígadeintendant Fredrik Ono Juell (1803-1888) bodde på Jeløy fra 1866 og var en prisbelønnet jeger. (Anonym 1888, m.fl.). Juell berettet at det fra Moss fogderi i 1874 ble utbetalt skuddpremicr for 32 "høk”, hvorav 5 unger - og 13 ”ørne”, hvorav 8 unger (Juell 1875). l

,,1.»¥i~‘-r ~ få ._*.‘ ' 'i

l _ \

\_ l' ":1, i

it . ,2 .

h .

I” i e “å ~ l Je:

>=___ _

Y' _uL\.‘ l

\

Fredrik Otto Juell ga utstoppete av Bak: Glente, grâmâke og tyvjo. Foran: Horndykker og rapphøne. Bildet er fra: Åsmund Svendsen 2008: Kritt og kunnskap. Skolen, byen og elevene. Kirkekparken videregående skole, Moss, s. 21. Det er ingen tvil om at en stor andel av øme-statistikken gjaldt musvåk og ikke minst musvåk- unger (Johnsen 1927:75).

”Falk” var ikke bare ”storfalk”, slik det skulle være, og ”spurvehøk” omfattet sikkert også en del småfalk drept i trekktidende. For å bedre artskunnskapen hos ”øvrigheta” og få ned de betydelige utbetalingene fra ”Amtskassen”, utarbeidet Robert Collett et illustrert skrift, Norges Præmieverdige Rovfugle. En Veiledning (Collett 1894 & 1905).

En ”mønsterforening” - Halden og Omegn Jeger- og Fiskerforening Foreningen ble stiftet i 1898 og var en foregangsforening for rovvilt-bekj empelse (Anonym 1938). Foreningens formål var bl.a. at opmuntre til Ødelæggelse af de for vildtet skadelige Dyrearter. l 1913 mottok 3 av foreningens medlemmer Norsk Jeger- og F iskerforenings beger for rovdyrfangst. - Fra 1935 engasjerte Halden-foreningen en mann som reiste rundt og la ut kråkegiften forformos. Samme vår ”autoriserte” foreningen 26 jakt- og fangstmenn, og resultatet var strålende. Rekord i foreningens historie. Men så tok det også hårdt på kassen. Ialt kr. 1253,20 i rovdyrpremier (Anonym 193829). Hubro ble høyest premiert med kr.10-. l 1935 utbetalte foreningen premier for:

- Hønsehauk 57 individer à kr. 5- - Spurvehauk 119 ind. å kr. 1- - Kråke 1.286 ind. à kr. 0,20

I 40-årsperioden 1898-1937 utbetalte Halden-foreningen alene premier for: - 18 hubroer i løpet av 6 år i perioden 1907-34 - 426 hønsehaukeri 13 år, 1904-37 - 472 spurvehaukeri 10 år, 1905-37 - 3 falkeri 1905 - 66 lommer i perioden 1905-11 - 21.175! kråkeri løpet av 40 år, 1898-1937.

Eksempler på etterstrebelser Havørn hekket før i tiden i noen store, gamle furuer på Kirkøy, Vesterøy, Kråkerøy og i Onsøy. I 1858 beskrives at hr. Kjøbemand Thams, her til frembringe en meget stor Havørnunge, hvor af Klørne blev ajhugne, i det han oppgiver at den ved skaa' af ham er feldet paa Kregerøen (Kråkerøy) i Glemminge Anex (Hetmann 1976). Havøm-hekking på Kråkerøy bekreftes ved 2 eggkull på Zoologisk museum i Oslo, oppgitt fra Kråkerøy i 1850-årene (Willgohs 1961 :38). I 1870 ble det utbetalt premier for 2 ørner fra Bjømevågen på Kråkerøy (Hetmann op.cit.).

Brigadeintendant Fredrik Otto Juell (1803-1888) som bodde på Jeløy fra 1866, var en prisbelønnet jeger. Han var venn av professor Halvor Heyerdal Rasch og ga utstoppete fugler til samlingen på den høgre skolen i Moss (Anonym 1888, m.fl.). Juell berettet at det fra Moss fogderi i 1874 ble utbetalt skuddpremier for 32 ”høk”, hvorav 5 unger - og av 13 ”ørne”, hvorav 8 unger (Juell 1875).

Johan Olsen Karlstad kom et år med 2 voksne ømer og 6 ømenunger, som han oppga at have drcept i Ertevig og Sukken Skove i Rødnes Ø for Rødenessjøen i Marker. Han fikk 4 spesidaler og var sikkert fornøyd (Hetmann 1976). F orveksling med musvåk er selvsagt mulig. - Ved Tjuvholmen i Marker er det beskrevet en steinrøys med en oppmurt ”grop” på ca 1 X 0,6 m, med ukjent dybde, der det ble lagt ut åte, mulig tidlig på 1800-tallet. Når ørna

69 flaksa nedi etter åte, kunne den ikke spile ut vingene, og da kunne de ta den (Molaug 195 3:65). - Kongeøm hekket mulig i gammel tid nordøst i fylket, som i traktene nevnt over, men konkrete reir er aldri beskrevet. e Kongeøm skal dessuten ha hekket ved Ömhultet på svensk side av grensen noen kilometer sørøst for Søndre Boksjø på l820-30-tallet, der en øm ble skutt ved reir (Gustafsson & Karvik 1953:l59).

Vandrefalk ble kalt duefalk. - Navnet fikk jeg anskueliggjort på en gammel reirhylle i Indre Iddefiord i Halden på 1970-tallet. På hylla lå en mengde gamle brevdueringer. Norsk Brevdueunion (senere Norges Brevdueforbund) premierte drepte vandrefalker, som fra reir ved Berby innerst i lddefjorden. Her ble unger tatt av dage ved flere anledninger; enkelte ble foret opp og drept, bl.a. et kull på 3 i 1940-årene, mens andre unger her ble skubbet utfor reiret med en lang stang (Hardeng 1988).

En jeger beskrev under pseudonymet ”Gravenstein” hvordan han fikk has på en hel vandrefalk-familie på Rauerkalven i Onsøy, med fig. resultat: Præmien for disse F ugle var 2 kroner pr. St. hos Lensmanden, og desuden betaltes der af Dueforeningerne i Kristiania 5 kroner for de voxne og 2,5 0 for Ungerneforuden 4 kroner pr. St. for Udstopningen (Gravenstein l922z37).

Fredning og jakttider Alle ugler ble fredet i 1930, snøugle i 1965, men hubro først i 1971. Blant dagrovfuglene ble fiskeørn fredeti 1962, kongeørn og havøm i 1968 og de øvrige i 1971. Omitologene Yngvar Hagen, Edvard K. Barth og andre arbeidet lenge for fredning av alle rovfugler og ugler. Hagens bok, Rovfuglene og víltpleien (Hagen 1952) ble en viktig kunnskapkilde for å utbre et mer modeme syn på rovvilt og dets naturlige plass i vår natur.

Viltloven fra 1981 snudde den tidligere jaktlovgivningen på hodet, ved at loven innførte et speilvendings-prinsipp. Nå ble alle fuglearter fredet, unntatt de arter det kunne jaktes på. Dette er fortsatt et bærende prinsipp i norsk viltforvaltning. - De fleste jegere aksepterer i vår tid rovfugler og ugler, men fortsatt har nok særlig hubro og hønsehauk en dårlig klang hos en del småviltj egere.

Åsmund Fjellbakk, Våler, oppvokst i Larkollen, Rygge, har i mange år vært viltforvalter ved Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Østfold. I 1973 påviste han dvergdykker som norsk hekkefugl (Fjellbakk 1974). Han har særlig registrert sjøfugl og fugl på øyene Eldøya og Sletterøyene utenfor Larkollen (Fjellbakk 1974a), en tradisjon som dermed er videreført fra Harald M. Aagaard (jf. Aagaard 1931), se foran.

Spørsmål om jaktbare arter og jaktforbud kommer opp nå og da, særlig i vemesaker og ved revisjon av j akttider etter Viltloven. Da fremkommer ofte kulturforskjeller mellom jegere og omitologer, ut fra ulike interesser og ståsted: J aktopplevelse og matvilt hos jegere; fuglevem og fuglekikking hos omitologene. Uenigheten har vært stor tilknyttet j aktforbud i våtmarksområder som Øra og Kurefjorden, ved Akerøya — Tisler - Heia i Ytre Oslofjord og i spørsmålet om ærfuglj akt.

Løvsanger í mai Grønnkledt budbringer, med varme fra Afrikarød jord Den samme strofen ífiordlier og fjellskog helt fra Lindesnes- til Passvik Løvsangerens sommerhilsen! GH

70 4. Fugler i kulturarven

”Fylkesfuglene” Fossekall er Norges ”nasjonalfugl” og er symbolet til Norsk Omitologisk Forening. Arten hekker en del steder i Østfolds bekker og elvestryk innenfor Raet, men i Halden ruger den også nænnere Iddefjorden (Aarvak 1992). Vinterstid sees fossekallen ved åpne elveråker og stryk, og helt unntaksvis ved kysten.

Østfold har ingen ”offisiell fylkesfugl”. Da Østfold Omitologiske Forening ble stiftet i 1971, ble knoppsvane foreningens emblem-art. Første hekkefunn av antatt ville knoppsvaner i Norge var på Øra i 1937, men det var først på 1970-tallet arten ble vanligere. ”Svanesjøen” fremfor noen var Gjølsjøen ved Ørje, der den hekket fra 1961 - og med 20 par i 1981 (Viker & Hardeng 1992). Omkring 1980 ruget rundt 100 par i fylket (Haga & Hanssen 1983), men langt færre rundt tusenårsskiftet. Knoppsvanen hekker også mange steder langs Østfold- kysten og i skjærgården.

Skal en velge en ”Østfold-art”, bør det være trelerke, som nesten bare er utbredt i vårt fylke her til lands. Trelerkas melodiøse, gjodlende toner kan allerede tidlig i mars høres over karri ge områder med mye nakent fjell og spredte furutrær. Artens latinske navn Lullula er avledet fra sangen, som mest høres i Kyst-Østfold. Den hekker også sparsomt i karrige trakter innover i fylket.

Fiskeørnen er selve merkelappen på skogtrakter og vann, først og fremst i fylkets indre strøk, men den hekker også ved kysten på Kirkeøy (Hvaler) og på Rauer (Onsøy, 2010). Arten holdt på bli utryddet i Norge, men forsvant aldri helt som hekkefugl fra Østfold.

Ordtak, sagn og overtro Folk flest før i tiden levde mye nærmere i kontakt med naturen. Maten kom ikke til hus bare ved enkle forflytninger av bæreposer fra handlevogn til bil. Gårdsdrift og sjølberging var hverdag for de fleste. Nærkontakt med jord og skog, vekster, dyr og fugler var påkrevd, for å få vilt, bær, fisk eller vinterfór. Hell og lykke - eller ulykke, sykdom og død skapte noe av grunnlaget for sagn og tradisjoner, mystikk og overtro. I det følgende presenteres et utvalg om fugler fra Østfold.

Gåte: Hva er svart som en ravn og hvit som en svane, hopper som en hare og går som en herremann? Svar: Skjæra.

Værordtak Ordtak fra Indre Østfold (Hardeng & Haga l978:14): Det blir regn -når skj æra legger reiret lavt; bygger den det høyt, blir det tørrvær. -når kråka sitter på gjerdestolpen eller når vasspipen (svartspett eller strandsnipe) skriker. -når svala flyr og dypper seg i brønnen, dvs. tar insekter i gårdsdammen. -når svala flyr lavt; flyr den høyt, blir det penvær.

Det kommer snø -når gulspurven samler seg i flokker om høsten. -når orrfuglene setter seg i bjørker vinterstid. -tre uker etter at grågåsa har fløyet sørover. -når storfuglen ”går i dokk", dvs. graver seg ned i snøen, for å beskytte seg mot kulda.

71 Værforandring Gulspurv og bjørkefink i flokk ble kalt uværsfugl. -Når småfuglene flokker seg om høsten, blir det uvær. -Når dompapen plystrer, blir det værforandring.

Værmeldíngsvise fra Østfold (forfatter ukjent) Et år blir dårlig, det skal du se, når gauken galer på løvbart tre. Når rågeit I) rnekrer, da er det gildt, for da blir været så stilt og mildt. Men skriker kvernknarren 2), da er det tegn, at himmelens skyer vil sende oss regn. l) Enkeltbekkasin 2) Her mulig storspove eller svartspeti

Og rimer barken mot sør på trær, vær sikker, da blir det sønnavær. Men lutrer spurven i flokk og ro, da blir det rykende norda-sno. Hvis trosten skratter ved havegrinda, . . 3 tre dager før jul, kommer kakelinna. ' 3) Mildvær førjul pga varme fra kakebaking.

Og fløyter stæren alt litt i mars, da kommer vinteren straks te 'barsfí ) Med tordenbyger først i april, lang blir sommer 'n og vinter 'n mild. Og får vi snevær i mai og kulde, blir bondens lader 5) om høsten fulle. 4)T1'1bake5)L2°1ve/lager

Åker og eng -Kornet kunne såes når såerla (nordlig gulerle) eller sågauken (vendehals) viste seg om våren (Rømskog). -Bonden brukte det beste komet til juleneket, slik at småfuglene i takknemlighet ikke skulle skade komåkeren neste høst. -Kom det ikke fugler i neket før annen juledag, varslet det dårlig avling for neste år. -De første filglene i neket varslet neste års avling: Kom det mange småfugler, eller den første var spurv eller dompap, tydet det på et godt komår. Kom det større fugler først, var det et dårlig tegn.

Jakt -Så man linerla forfra, der den er svart, første gang om våren, var det et dårlig tegn for jakta. -Enkelte arter som skogdue, trane og åkerrikse skulle ikke skytes, for da kunne man miste en av sine nærmeste, en god venn eller et husdyr. -Viltet var skånet mot jakt jul, påske og bededag (4. fredag etter langfredag). En mann hadde en tiur på skuddhold under spillj akta en påskemorgen. Da så han en svart hånd holde fuglen i nakken, så han jaktet aldri mer på påskedagen. -l Rømskog skjøt en kar en orrfugl på leiken bededagen og la den i sekken, men fuglen begynte å spille. Mannen ble redd og slapp den ut. -En annen skjøt flere skudd på en orrfugl på bededagen, og fuglen ble sittende mens blodet silrant.

72 {X

'i ,_<':‘

_! .i w; _i; v

Ravnens farge, ”klokskap”, siluett og skrik har appellert til folkefantasien. Korpivar ett annet navn vi også gjenfinner i et lokalnavn på svartand, kalt korpand. Fra norrøn mytologi finner vi Hugin og Munin. Når ravnen skrek, ventet de døde, het det lokalt i Østfold. Foto: David Vogt.

In

i

-.

w _ , 'I , q I 3.

I'

a-r s;

'L j” . r Nattravnens underlig surrende spill nattestid over karri ge furumarker utover i juni likner rokken man spam garn med før i tiden. Kjerringrokk, kveldknurr og kveldsskjene er betegnende navn, sistnevnte pga. flukten. Foto: Jørn Bøhmer Olsen, Halden. 7 '3 Lykke — og ulykke Noen fugler førte ulykke med seg. Vi finner det i uttrykket ”en ulykkesfugl”. -Når ravnen skrek, ventet de døde, het det. Hubroens ”ho-ho” varslet også død. -Kattuglas skarpe ”ki-vitt”- likende skrik, ble tolket som ”kle hvitt”, et varsel om at noen skulle ligge på likstrå. Skrek ugla derimot ”to-hvitt”, var det ingen fare. -Et folkeminne i Rømskog sier at dersom man skjøt en trane, kom et av husdyra på gården snart til å dø.

Linerle er et sikkert vårtegn. Hoff skriver fra Idd i 1792 at linerla er sommerens første ”herold”, da den ved ankomsten både er vennlig og tam, nærmest som en gammel bekjent. Så man linerlas mørke bryst første gang om våren, varslet det sorg, men ble den lysere ryggsiden sett først, brakte det lykke med seg. Så man linerla fly bort da, tok den lykken med seg, het det.

Gjøken -Gjøken sluttet vanligvis å gale ko-ko, så snart den så høysåter på j ordene. -Gjøken blir hauk om høsten, jf. gjøkens hauk-liknende tverrstriper på brystet. Da eter den sine fosterforeldre. -Går man ut om morgenen før en har spist, kan en bli dåret av gjøken. Skjer det, må man så fort som mulig bite i et tre, for da dåres treet isteden. -En kunne spørre gjøken om hvor mange år en skulle leve ugift, hvor mange barn en skulle få, eller hvor mange år til en skulle få leve. Antall ”ko-ko” gav tallet: Gjøk på kvist, si forvisst, hvor mange år jeg leve får? -Galer gjøken før bjørka får løv; blir det mange ”uekte” unger i bygda (Rømskog). -Kommer gjøken før bjørka får løv, blir det ulykkesår. -Hermer en etter gjøken, så kan man blø i tunga, het det også.

Andre fugler -På Hvaler skulle en død skjære opphengt over hesten på stallen verne folk mot mardrømmer. -Hvis et barn ikke ville spise, sa man: Det sitter en skjære på mormors tak og synger så vakker ei vise, og spiser du ikke sukker og brød, så skal du få smake på rise (dvs. få juling. Før ble sukker brukt som brødpålegg). -Avklipte negler måtte brennes eller graves ned. Fikk fuglene tak i dette, kunne en miste vettet (Halden). -For å holde kråker borte, skulle en rope: Kråka, kråka, det brenner i hytta di .f (dvs. i reiret). -Ved Boksjøen hadde en kar, kalt ”Hallerødsetern” (bodde på Hallerødsæter) en børse, kalt klokkekølven, som var smidd av metallet fra en kirkeklokke. Børsa traff alt mulig. En gang skjøt han ll ender som satt etter hverandre i ett og samme skudd (Idd). -Flyr måkene med båten når du drar utfor å fiske, blir det en god fangst; flyr de i motsatt retning er det et dårlig varsel. -Svalen fikk kløftet hale, da den en gang stjal en saks fra Jomfru Maria.

De viktigste kilder for overnevnte er Hult (1937), Christiansen (1978) og Engebretsen & Johansen (1947 og 1957).

Heilo í juni F luktspill med stive, langsomme vingeslag Sørgepip fra torvull-tuer F løyting som sti ger og synker Ungeben over tranebær og soldogg, usynlige, men nær Generaler bør lære seg heilo-kamuflasje! GH

74 Glimt fra litteratur Ved ærfuglens rede Forfatteren Carl Shøyen, 1877-1951, var opprinelig sørlending, men han tilbrakte de fleste somre i Nord-Norge. I flere årtier bodde han på J eløya. Han utga diktsamlinger og bøker, mest om nordnorsk natur og folkeliv. I F uglefiell fra 1929 inngår naturforskeren, naturverneren og dikteren Schøyen i en harmonisk forening. Om ærfugl, som nå er langt mer tallrik ved Jeløy enn på Schøyens tid, skriver han blant annet:

Selv den som bare en eneste gang har møtt øinene hos den rugende cerfuglen, vil aldri glemme den grenseløse moderømheten i fuglens blikk. Siden kallen (hannfuglen) forlot henne og drog ut til de ytterste havskjæreite, har hun neppe smakt matsmulen, og bare om kvelden, når rovfuglene var gått til ro, våget hun seg en snartur bort fra reiret, så vidt at hun fikk drikke litt vann og vasket fiærene. - Fra: Carl Schøyen: Fuglefjell. (Gyldendal), Oslo 1929.

I bondens landskap Trygve Gulbranssen, 1894-1962, som i 1933 utgav romanen Og bakom synger skogene, bodde mange år på gården Hobøl i Eidsberg. Vel 20 år etter hans død skrev Tore Stubberud fra Rakkestad romanen Et værelse i natten, om Gulbranssens mange år på Hobøl. Det er vårnatt på Hobøl Gård og østover et sted på Sameiga går en småbruker som har tatt seg fri og lytter etter T iurvekkeren U —morgenens første fugl. Han har brundoblet hund i band, og småprater med hunden mens han venter på at tiuren skal begynne å sage. 2) —På Hobøl er det grotid og på vestjordet der sola har baket i bakkene, spirer kornet fram som strittende skjeggvekst på holene 3) der råmen 4) har godt tak. — En rugdehann kommer flaksende fra Lekumevja. Den flyr lavt i sikk-sakk over tretoppene, knorter og brummer med sin eiendommelige og trolske låt. Om kvelden går rugdetrekket 5) i samme rute. De samme bevegelser i sikk-sakk, som om rugdehannen vil unngå å bli trujfet av noe. - Som om det ikke var forskjell på morgen og kveld. - Fra: Tore Stubberud: Et værelse i natten. (Adventura forlag), 1984.

1) Tiurvekkeren: Rødstrupe, som gjerne synger før tiuren begynner spillet. 2) Sage: Tiurspillet består av knepping, klunk og saging. 3 ) Holer: Biinker mellom raviner (lerdaler). 4) Râme: Jordfuktighet. 5) Rugdetrekk: Rugdas tluktspill om våren.

I øde skoger Solen sank og over åsene da Johan jeger og jeg dro fra Ørnelund, inne på Ankerskogene i Smålenene. (I Ankerfjella Ø for Halden). Vi rodde sør-over vannet, og tok veien opp haugen nær Trettern, hvor vi ville friste kvell-spillet (til tiur). Himlen glødet enda i nordvest; men det skumret, og langsomt kom natten sigende over skogen. Måltrosten hadde det travelt, slo om fra den ene leksa til den andre, snart dens høye, muntre kvitter og småprat, så lange spottende strofer - er det om alt den så av menneskenes styggedom der sørpå? (i overvintringsområdet) ~ og så igjen skalv dype brysttoner gjennom skogens tungsinn. Rødstrupen hjalpt til så langt han rakk, og det var mest som en kappestrid mellom de to; men måltrosten vinner. Innimellom kom en av de andre sangerne til Så stilnet det av, bare en forsinket stubb, som var blitt sittende igjen i en strupe, trillet nå og da over skog-fredenm- Men se der kommer den, troll- fuglen (tiuren), svart og stor, sigende gjennom skumringen over tre-toppene en steds der ute fra. - Så stor den ruver, - det er som selve skogens ånn i den rake, susendeflukt, med den strakte halsen og de strittende hals-fjærene. - Fra: Fridjof Nansen: Friluftsliv. Blad fra dagboka. Utdrag fra kap. T iurleik. (Dybwad), Kristiania, 1916 (opptrykk 1940).

75 - liégi-

1%: ’T.’-“=~ t Jeg '~:j7‘=s=

A ‘\.-a.

J. v.

I Selv den som bare en eneste gang har mall øinene hos den grenseløse moderømheterz ífuglens blikk, skriver Carl Schøyen i boka Fuglefjell 1929. Foto: David Vogt.

_*

- 3 Forfatteren Carl Skøyen, tilbrakte de fleste somre i Nord-Norge. I flere årtier bodde han på J eløya. I 1950 forteller han at fuglelivet i distriktet for lengst er preget av økt bebyggelse. Han bekymrer seg bl.a. for fuglearters tilbakegang og for en tiurleik i Rambergâsen på J eløya. Foto fra Natur i Østfold nr.2, 2000, 5.172, opprinnelig fra Masse-Jul I950, s.29,jf. Ree (2000).

76 Her på disse myrstrupene (myrglennene øst for Holevann, Halden) spilte orren sitt beste spill om våren. Myrene var da tett besatt med svarte, blanke skrotter...flaksende, sjæsende, buldrende. Og kring myrene, i furutoppene beitet store svarte tiurfugl nå vinterstid...... St0rfuglen på nattekvisten flyttet seg lenger inn på stammen, sank i hop, rullet opp de hårløse øyelokkene og stakk hodet under vingeknuten...... S0m svarte klatter hang beitende tiurfugl i toppene innover hele Lilleøya (øy nord i Femsjøen). Lange smekrefuglehalser tøyde seg og åt. Kornet snø drysset fra barkronene. Og solen skinte i lubnefargevekslende fuglebringer. ...Han støkte en tiur på spillkvisten i en eldgammel furu. Den store, svarte fuglen sluttet med å hvese lidenskap mot s0lrenningen.... rovafoldet seg sammen. F uglen flay mot Brattåsura (øst i F emsjøen). — Fra: Fridjof E. Bye: Sør i landet- nord i sjøen. (Aschehoug), Oslo 1942, s.66, 88, 287, 416).

Fugl i stedsnavn Kyst og våtmark Stedsnavn har ikke alltid den betydningen vi tror. Således viser ikke Fuglevik på Kråkerøy, i Onsøy, i Rygge eller på Jeløy til våre vingede venner, men det kommer fra ”faul”, som betyr mudder eller dynn. Vi har også uttrykket ”å være ful”, dvs. noe uberegnelig og lunefull. I grunne lerete områder er det også lett å gå på grunn. Ofte er ”Fugleviker” også viktige spiskammere for vadefugler og ender, så i våtmarksreservatet Fuglevikbukta på Kråkerøy får navnet en dobbel betydning.

Arekilen på Kirkøy i Hvaler er ikke lenger en kile i sjøen, for landhevningen har skilt den fra havet. I vår tid er Arekilen et tjern, men den har beholdt kile-navnet. I kryssord betyr ”are” ørn. Arekilen kan tenkes å være avledet av ”øm”, for i eldre tid hekket havørna på Kirkeøy. På Singleøya helt nord i Hvaler finner vi stedsnavnet Ømemyr - og på Vesterøy har vi Ømekollen. Havørn kan godt ha hekket på den store, skogkledte Singleøya i gammel tid. I Østfold hekket havøm i store, gamle furuer, og ikke i bergvegger. Havørn hekket også på Vesterøy og på Kråkerøy (Willgohs 1961).

Skog og mark I gammel tid hekket trolig kongeørn i Indre Østfold. Stedsnavn med ørn finner vi i åsene Ømereiret og Ømekula i Aremark. Aremarksjøen, før kalt Ara, i Haldenvassdraget henspeiler på øm, altså ”Ømesjøen”. F iskeømen hekker flere steder i vassdraget.

F uglestedsnavn har vi en del av, som i Tjeldholmen, Ravneberget, Svantj ern, Gåsetj ern, Lomtj em, Orremosen og Tranemosen. Selv om trane i lang tid har hekket nordøst i fylket, finner vi ingen stedsnavn med ”trane” i Rømskog (Bergli & Ous 1984).

Storfugl har fra gammelt av vært ettertraktet matvilt, så det er ikke uten grunn vi i skogkommunene Halden, Rakkestad, Marker og Våler finner navnene Tiurhaugen, Tiurleiken, Tiuren, Tiurhøgda og Tiurøya.

Gater og veier I tettbebygde strøk er det ofte ”konstruerte” vei- og gatenavn uten stedsstilknytning. I Fredrikstad har vi navn med bokfink, fossekall, heilo, hubro, jerpe, ravn og trane. Størst konsentrasjon av fuglenavn, finner vi selvfølgelig på Kråke-røy (!), med Grågåssvingen / -veien, Måkeveien, Rugdeveien og Årfuglveien. - I Karlshus i Råde har vi bl.a. Ømeveien, Tiurveien - og i Mysen Hubroveien, Haukveien m.fl. - I Halden finnes F uglesangveien, Svaleveien og Lerkestien.

77 Lokale fuglenavn Kjært barn har mange navn, heter det. Om ikke alle fugler er "kjære", så har en del arter likevel fått flere navn. Ved å bruke dekknavn på forhatte dyr, unngikk man før i tiden å påkalle selve dyret, trodde en. - Siden hubro tar hare og skogsfugl, var den ofte uønsket og forhatt. Vår største ugle ble kalt stenulv (Hvaler), steinulv (Indre Østfold), bergugle (Øymark, Spydeberg) eller bergulv (Idd). Mer naturlig var det at ”kjære” arter fikk flere navn. Linerle ble kalt ninill, lillærne og vippstjert; mens kjøttmeis het spekkmeis eller talgokse.

Flere av J. A. Thomes artsnavn fra kyst-Østfold i siste halvdel av 1800-tallet er ikke lokalnavn, men er eldre norske navn som fagergås (gravand), fískeheíre (gråhegre), stendulp (steinskvett), lattermåke (hettemåke), gjerdesmutt (gjerdesmett), akerrikse (åkerrikse), blisshøne (sothøne) m.fl.

Svært lokale fuglenavn kan være vanskelige å tolke, noe jeg fikk erfare: ”Kakkao-fauel”, altså ”kakao-fugl”, var sett flere ganger i den fuglerike Gjølsjøen ved Ørje, fortalte en bonde ved sjøen meg. Jeg undret meg hvilken art det kunne være. Forklaringen var fuglens likhet med varemerket marabu-stork på Freias kakaopakke! Vår eneste norsk-hekkende storkefugl, gråhegre, var sett i sjøen, en art som i Østfold også ble kalt lusefugl.

Spydeberg på 1 700—talZet Dansken Jacob Nicolai Wilse ble sokneprest i Spydeberg i 1768. På den tiden, uten norsk faglitteratur, hadde ikke artene offisielle norske navn. Skade, skovskade og soelsart var danske navn han brukte hhv. på skjære, nøtteskrike og svarttrost.

Wilse (1779) skriver fra Spydeberg at landmanden (bonden) om våren kalte spetter og troster for Giertruds-Fugl, mens de samme om høsten títuleres T rester eller kramsfugl. Om høsten ble trost og andre småfugl fanget i snarer (doner). Gjertrudsfugl (svartspett) skyldes sagnet om Gjertrud som ble forvandlet til en svart fugl med rød topp etter fargen på skautet, eller navnet kan stamme fra gammelnorsk geírmund (geir = spyd) pga svartspettens nebb (Suul 1982). — Gjertrudsfuglen het et populær-tidsskrift for fugler i Norge som kom ut i 1927-28, med en avbildet svartspett på forsiden.

Wilse oppgir fra Spydeberg lang-spela? (løng = lyng) på heilo, som bøndeme feilaktig iflg. Wilse, kalte agerhøne, som i Indre Østfold også var et navn på åkerrikse (Houtman 1989). I Rakkestad ble åkerrikse kalt virresrzærp. På svensk side av grensen i Dalsland var åkerhöna et lokalnavn på heilo (Karvik 1964:92). Heilo var sikkert også kjent fra j ordene i Spydeberg under trekket, så kanskje bøndene der likevel hadde rett.

Krumt nebb - krumme klør Hønsehauk og spurvehauk ble kalt hhv. duebauk og spekkehauk. Musvåk het glere eller ormehauk, da den også tar orm, mens fiskeøm het fiskejon eller fiskeblinker.

Vandrefalk ble kalt duefalk. Vandrefalk ble av til kalt jagtfalk. En publisert hekking av jagzfalk innerst i Iddefjorden (Anonym 1926) eri ettertidens faglitteratur feilaktig blitt tolket som en lavlandshekking av jaktfalk.

Kattugle, spurveugle og perleugle ble henholdsvis kalt kattule på grunn av låten, dvergugle etter størrelsen og harehukre. Man trodde perleuglas høylydte ho-ho-låter i vårnettene kom fra haren.

78 Matvilt Storfugl var ettertraktet vilt. Det var derfor ikke uten grunn tiur ble kalt keiser eller skjegge, etter fuglens strupefjær. Rødstrupe ble kalt tiurklokke, da den ofte synger i tussmørket like før tiuren begynner morgenspillet.

Krikkand het troszeand, søleand, gørand, eller lortand. Den svarte og hvite kvinand-hannen ble kalt skjærearzd, etter skjære, og stokkand-hannen het blånakke eller blåhals.

Rugda ”trekker” lavt i store sirkler over tretoppene i skumringen om våren, mens den sier ”orrt - orrt”, etterfulgt av ”pisst - pisst”. Navnet knorte-krzispe var avledet lyden; et annet navn var holteskrjyte.

Sjøfuglj akt var Østfolds ”parallell” til fjellets rypej akt. Lomvi og alke ble kalt ælke. Av og til ble det skilt mellom spissnebb-ælke (lomvi) og brednebb-ælke (alke), sistnenvte også kalt klubbælke eller tjukknebbælke på grunn av nebbet. Lundefugl og havelle het hhv. lundælke og sauælke. Svartand i fjorden ble kalt korpand (kørpand), etter kørp (ravn).

Kramsfugl Kramsfugl var snarefanget småfugl om høsten. Rødvingetrost ble kalt enebærtrost. Blåtrosl, blåjass, skratter eller flokketrost var gråtrost. Sidensvans, etter tysk Siden (silke) og Schwanz (stj ert), ble kalt silkestjert eller silkevipe pga fjærtoppen. I Indre Østfold var kornskrike (kønnskrike), porerskrike (potittskrike) og poterskråle navn på nøtteskrike.

Skoddefole, kjerringrokk og ælva-gutt Enkeltbekkasin fikk mange navn, de fleste pga dens mekrende og kneggende låter fra vibrerende stj ertfj ær under fluktspillet om våren. I Indre Østfold har vi navn som mekregauk, humregauk, skoddefole og hímmelhest, eller mindre tiltalende navn som veidedjevel og grøftefaen. Andre eldre navn er horsebukk (Rakkestad), horfegøk (Idd), røssegiøg (-gjøk, Spydeberg) eller rågeit (raagied, Trøgstad / Spydeberg).

Nattravnens underlig surrende spill nattestid over karrige furumarker utover i juni likner rokken man spant gam med før i tiden. Kjerringrokk, kveldknurr og kveldsskjene er betegnende navn, sistnevnte pga. flukten.

Teist, som hekker meget sparsomt på noen øyer, ble kalt risste. - Storskarv, som nå hekker tallrikt ved Glommas munning, ble kalt ålekråke. - Ælvagutt eller kollofzí-nzåke kalte hvalerñskere hettemåke, da den oftest ble sett ved utløpet av Glomma eller ”Ælva”, som de sa.

Havsule kan sees i fjorden etter sterk sørvestlig vind, da havfugler presses innover i Oslofjorden. Under en rik sildepeiiode i l870-80-årene var stupende havsuler et sikkert varsel om sild. Fiskere og loser kalte den fan-genten. Navnet henspeiler på Jan van Gent, en nederlansk styrmann på seilskuten Havmanden, der myteiister tok kommandoen over båten. Kanskje var det styrmannens sjel som hvileløst svevet omkring der ute. . .?

Mer eller mindre like arter fikk gjerne samme navn. Eksempler er bekkasin, høk og sulu, hhv. på vadefugl, rovfugl og svale. Fra Rømskog var det et råd omkring 1860 at et svalerede kokt i melk hjalp mot tannverk! - Småfugl som fuglekonge, trekryper, granmeis og løvmeis ble kalt lus, mens finker og andre meiser het hhv. spekke — spurv og tertit - tceljtitt, herav også spekkenek - fuglenek.

79 Noen svenske navn var lokalnavn i Indre Østfold, som strømstare (fossekall) og domherre (dompap). Dompap har for øvrig intet med dumhet å gjøre. Hanfuglens røde ”kappe” og svarte ”hette” likner antrekk brukt av katolske geistlige ”dom-patere”, med samme forstavelse i domkirke. - Svenske er et lokalnavn på grønnfink.

Oversikt over lokale fuglenavn fra Østfold, se appendix 13.

De viktigste kilder for lokale fuglenavn har vært Anonym (1987), Hardeng (1999), Houtman (1989) og Løfall (l995a).

-4.

J' i

Perleugle og spul-Veu 0 lawn0 og dvergugle etter Stø 1 M gle ble ogsa kalt , henholdvis O lrattule pa° grunn av rre sen. an trodde perleuglas høylydte ho-ho-later 1 vårnettene kom fra haren. Perleugla hekker mest i de d ' ° paD Nordre Sandøy, Hvaler' Foto: Jamype Bghngwr sko er 1OS1SIT1eé:ga£1I§E::1,° men hekking - er ogsaQ kJent . fra Kirkøy . og

80 5. Dyregeografi

Bestander fra nord og sør Noen fuglearter har hatt to innvandringsveier til Norge etter Istiden. De har utvidet sine hekkeområder dels øst- og nordfra rundt Bottenviken - og så videre sørover i Norge, eller de har kommet hit sørfra via England, Danmark og Sør-Sveri ge. Slike ”knipetangsmanøvere” med to innvandringsveier har for noen arter ført til både nordlige og sørlige hekkebestander, dels ulike underarter.

Som følge av ulike innvandringsveier og dermed utbredelser, kan nordlige og sørlige bestander hekke i ulike miljøer. Nordlige sivsangere, sivspurver og homdykkere er tilnyttet vann, kjerr og myrer nordover i landet. De samme artene i Østfold, som trolig har innvandret hit sørfra, hekker oftest i næringsrike (eutrofe) vann med rik vegetasjon. Homdykker har beviselig bare hekket ved Gamlebyen i Fredrikstad i Østfold, første gang i 2008. Grågås og storskarv (sørlig underart, sínensís) har også ekspandert sørfra som hekkearter til Østfold i ny tid, og ikke nordfra, der de også er utbredt.

I Østfold hekker noen få par heilo, som hos oss har en sørlig drakt-karakter, på noen større høyereliggende myrer nord i Rødenes (Marker) og i Rømskog. Tidligere hekket arten også så vidt i Idd, Halden (Huitfelt-Kaas 1921 :66). Den nordlige fjellforrnen av heilo sees derimot vanlig på trekk i Østfold. - Sørlig myrsnipe er et liknende eksempel, men denne underarten hekker ikke lenger i fylket. Den nordlige underarten sees derimot vanlig på trekket.

Haftom (1 971 1546) viser områder i SØ-Norge med en "blanding" av nordlig (lhunbergí, såerle) og sørlig (flava) gulerle. Sørlig gulerle hekker på fuktenger og strandenger; såerle på noen få høyereliggende myrer nord i fylket. Begge underarter er nå meget sjeldne hos oss. En tredje underart, engelsk gulerle (flavissíma) er sett en del ganger. - Såerle og sørlig heilo er vanligere i østre del av Akershus og i Sør-Hedmark (Hardeng 1998230).

Sandloens vårtrekk i Østfold viser to trekk-topper: En tidlig-topp primo april, antatt dominert av sørlig sandlo (underarten híatícula) - og en sen-topp omkring 20. mai, trolig dominert av den nordlige underarten, tundrae (Hanssen 1980). T undrae foretar et såkalt overtrekk, idet tundrae hekker nord for híaticula, men overvintrer sør for denne. - På Akerøya er "store" og "små" sandloer sett samtidig, hvilket antyder begge underarter. Hovedtrekket går i august, men enkelte individer kan sees til ut i oktober. Fugler sett i september - oktober kan altså godt være nordlig sandlo. Underarten er ikke verifisert i Østfold ved måling av vinge, tars og nebb m.v. (biometriske mål, jf. Hardeng 1998a).

Havørn har i ny tid utvidet sitt utbredelsesområde sørover på Vestlandet - Sørvest-landet. I 2008 hekket arten ved Drøbak i Akershus, etter 126 års fravær som rugefugl i Oslofjorden. Siste par ble nemlig skutt på sin hekkeplass i Elingårdsskogen i Onsøy i 1882, iflg. Thomes notater. Hekking i Qslofj orden i vår tid skyldes ekspandsjon østfra, idet flere par bl.a. hekker i Väneren i Sverige. l Dalsland, som Østfold grenser til mot Sverige, finnes en dyregeografisk beskrivelse bl.a. av fuglelivet (Karvik 1964). Kvantitative fugletakseringer i Dalslands skoger på 1950-tallet, før det moderne skogbruket fikk innpass, viste at tettheten av hekkefugler (antall par/kmz) avtok nordover i Dalsland. Karviks undersøkelser ble gjentatt et halvt århundre senere, da imidlertid tettheten viste en svakt aiming mot nord (Anonym 1997 & Alexandersson 1999).

81

‘um ‘

ii (i .";\, If

/'«

“få

Av og til kan mer eller mindre stasjonære standfugler tilknyttet høyereliggende trakter dukke opp i Østfold, som lavskrike (tegning), tjellrype og lirype (bildet). De 2 lirypene ble skutt i november 1980 ved Mustjem i Rakkestad, iflg. Kai Nicolaysen. Foto: Per~Otto Suther, Rakkestad. Tegning: Tommy R. Stølen.

82 Nordlige arter Noen nordlig utbredte arter hekker fåtallig i høyereliggende trakter i Østfold, som smålom, tretåspett, gråspett, bjørkefink og gråsisik (i år med god frøsetting på gran).

Sangsvane var tidligere en ødemarksfugl, som bare hekket i de nordlige landsdeler. Etter hekking i Sogn og Fjordane i 1972, begynte arten å ruge flere steder i Sør-Norge. Første hekkefunn i Østfold var i Kamhaugtj em i Rokke, Halden i 1988, funnet av Morten Olsen, Halden. Nå hekker arten årlig på et 5-tall steder i fylket, som i Aremark, Marker, Eidsberg og Trøgstad.

Perleugle og rødvingetrost er sjeldne hekkefugler i kyst-Østfold, men de blir vanligere innover og nordover i fylket, hvilket overensstemmer med undersøkelser i Dalsland (Karvik l964:5l,55).

Haukugle kan mulig ha hekket i Østfold i gode smågnagerår, som i 1984. Da ble 5 hekkefunn gjort på svensk side i Dalsland. En mislykket hekking ved Hølvannet i Rømskog i juni 2006 (Johansen 2008), antyder mye smågangere vinteren - våren 2006. - Slagugle er notert noen ganger i Østfold. Arten ble hørt i Rømskog og i Idd i Halden nettopp i 1984 (Viker & Ludvigsen l986:66). Slagugle er en nordøstlig barskogsart, som med sin utbredelse nord for kattuglas hekkeområder, ”vikarierer” geografisk med denne.

Lappugle er en svært nordlig utbredt art. Et par ble fotografert like på svensk side av Søndre Boksjø i april 2007 (Anonym 2007), da trolig også en fugl ble sett norsk side (Jørn Bøhmer Olsen, meddelt). Zoologisk museum i Oslo fikk inn en lappugle fra Øymark fra oktober 2008. - 3 utfløyne unger ble sett i slutten av juli 2010 i Østfold (Berg 2010, Fr.stad Blad l l.8.l0), nær riksgrensen nordøst for Ørje (M.Viker, meddelt). Arten har i ny tid utvidet sitt hekkeornråde sørover til Sør-Hedmark (Solheim 2009, Berg 2010).

Jordugle forbindes rett nok med fjellet, men lavlandshekking er kjent fra Søsterøyene i Onsøy i l897: Den har íår ruger på de nøgne og skogbare Søsterøer udenfor Hvaløerne (J .A.Thome). - Det skal også ha vært en hekking på Eldøya i Rygge på 1960-tallet (Åsmund F jellbakk). - I 2002 hekket jordugle på Store Sletter i Råde (Ø.Lågbu; P.-A.Johansen & Å.S.Fredriksen). Dette var et år med gode lokale bestander av vånd (j ordrotte). Felles for de 3 øyene er berggrunn av rombeporfyr-konglomerat og større åpne tørrenger, som gir et visst ”fjellpreg”.

Sørlige arter Mange sørlig utbredte arter, en del av dem er meget sjeldne rugefugler, hekker bare lavere enn ca 150 moh i Østfold, altså under den marine grense, dvs. havets høyeste nivå etter siste istid. A Dette gjelder:

I næringsrike vann og våtmark: Toppdykker, dvergdykker (meget sjelden), taffeland (meget sjelden), skjeand (sjelden), vamirikse (fåtallig), myirikse (sjelden), knoppsvane, sivhauk (meget sjelden), sothøne, sivhøne, rørsanger og skjeggmeis (sjelden).

Tilknyttet j ordbrukslandskap og bekkedrag m.v.: Åkerrikse (meget sjelden), isfugl (meget sjelden), gresshoppesanger (meget sjelden) og myrsanger (økende).

83 Mest i edelløvskog: Nattergal (sjelden), bøksanger, gulsanger, spettmeis, nøttekråke (sjelden) og dvergfluesnapper (tilfeldig hekking). Bøksanger og spettmeis kan unntaksvis finnes > 150 m o h. i Østfold.

I andre miljøer: Gråhegre, hauksanger (tilfeldig hekking), stillits, rosenfink (sjelden) og brunsisik.

Da bebygde områder i Østfold bare finnes under marin grense, er typiske ”kulturarter” fraværende som hekkefugler over marin grense: F asan, tyrkerdue, bydue, skjære, gråspurv pilfink og svart rødstj ert (meget sjelden).

Gjester fra fjernere strøk Nå og da dukker det opp arter fra fjernere himmelstrøk, men virkelig langveisfarende gjester er naturlig nok sjeldne. Flere av dem har artsnavn etter kj erneområdet for utbredelsen. Eksempler er grønlandsmåke, kanadahettemåke, mongollo, sibirlo og kaspimåke (Kaspiske hav).

Observasjoner av arter nevnt over, er ”Snadder” for en ornitolog og betegnes som ”bomber” i fugle-miljøet. Av og til reiser fugleinteresserte ”mann av huse” for å få et nytt ”kryss” på sine lister over observerte arter. Noen kommer til og med langveisfra når en meget sjelden art oppholder seg på et sted i fylket.

Årsaken til at fugler påtreffes langt utenfor sitt vanlige utbredelsesområde er flere. Noen individer kan trekke i stikk motsatt retning ved et såkalt ”omvendt trekk”, der fuglens ”innebygde kompassnål” peker 180 grader feil. — Andre kan ha blitt stormdrevet langt utenfor sitt vanlige utbredelsesområde.

Vadefugler kan tilbakelegge lange strekninger på kort tid. Nord-amerikanske arter som alaskasnipe (2 observasjoner 1999-2000), rustsnipe (2000) og bonapartesnipe (2005) har dermed dukket opp i Østfold. Det samme gjorde ””nordamerikanerne”” gulbynkj emebiter (gul tykknebb) i Onsøy 2. mai 1973 (B.A.Andersen l974a) og en sangspurv på Akerøya 11. mai 1975 (Hanssen & Nilsen 1980), begge førsteobservasjoner i Norge. - Andre langveisfarende gjester sett første gang i Østfold her til lands er kanadahettemåke (Ree l974a) og mongollo / ørkenlo (Ree 1980), sistnevnte var andre funn i Europa.

«I morra kommer fuglekongesangeren... J» Mang en oktoberkveld på Akerøya Ornitologiske Stasjon på Hvaler har det lille sitatet blitt ytret. Tiden på året er ” perfekt ” for arten *, det blåser østlig bris, rødvingetrostenes «siip ” høres over øya under stjernehimmelen og trekkforholdene er gunstige. Forventningene til morgendagen er stigende...Fabulering, fantasier og drømmereir over hva neste dag kan bringe, hører til ”rutinene” hos mang en ornitolog, spesielt der fuglefolk samles en sen kveldstime på en fuglestasjon som Akerøya. Forventningene løfites: Noen blar i en felthåndbok etter aktuelle ”kandidater” for årstiden og- mulige funnmønstre sjekkes i litteraturen, kanskje i morgen.....(Utdrag fra Engebretsen & Pettersen 2000). * Fuglekongesanger er notert 6 ganger i Østfold, 14.10. - 2.1 1., hvorav 3 ganger på Akerøya: 27.10.1974 ( l.obs. i fylket) og 19.-20.10.1996.

84

Tretäspett er i Norge mest tilknyttet høyereliggende gammel granskog. Arten hekker også noen steder i Indre Østfold og kan vinterstid av og til ses i Kyst~Østfold. Foto: Yngvar Nilsen, Halden.

\xM

Ringgås sees som en vestlig lys-buket underart (hfóla), eller somienzøstlig mørk-buket underart (bernicla). Tegning: Tomas Aarvak.

íQHm==aaLN`N`

,/ , - e' \ \ .r \. \ \ \: .‘ ‘ \ ,

‘\ i: e' _ .l

\\ f, \ \` , _. \‘ ` æ/ “M s li 3 l il i ,' .‘

gli /‘ll;

f /I“ I!! » ff / VI» .f f? j_;{,,“ å' p a»

( z i "1 VJ .’}__..-~g_§ '_

Sandloens vârtrekk i Østfold har to trekk-topper: En tidlig-topp primo april, antatt mest sørlig sandlo, underarten hiatícula, - og en sen-topp omlcring 20. mai, trolig dominert av den nordlige underarten tundrae, iflg. Ole Jørgen Hanssen (Hanssen 1980). Tegning: Tomas Aarvak (alias ”T. Alba”). 85 Underarter Underarter kan utvikles når bestander over tid lever mer eller mindre adskilte. Jo mer langvarig isolasjonen er, desto større er sjansene for at enkelte ytre trekk kan bli typiske for en gruppe individer. Resultat av konkurranse og ”utvelgelse” (seleksjon) kan føre til en utvikling (evolusjon), slik at en art systematisk sett blir ”splittet” til to underarter, som pr. definisjon ikke skal hekke i samme geografiske område.

Etter at en art er blitt førstegangsbeskrevet vitenskapelig, kan flere underarter ha blitt beskrevet. Den underart som selve arten opprinnelig er beskrevet ut fra, kalles nominat- underarten eller nominat-formen. I slike tilfeller er det latinske artsnavnet og underartsnavnet identiske, eksempelvis som i Motacillaflavaflava, sørlig gulerle. Som regel er det artens nominatform som opptrer hos oss, se appendix 12.

Det vises til nærmere oversikt over fylkets underarter i Hardeng (l998a). Ialt er 24 arter kjent med totalt ea 50underarter i Østfold. Ytterligere noen arter opptrer trolig med flere underarter. Forekomst, trekk og dyregeografi for underarter i fylket er behandlet av Harden g (op.cit.).

Blandingsarter m.v. Enkelte arter kan danne blandingsarter eller bastarder, som er sterile. Bastarder er særlig kjent mellom ulike arter ender og blant gjess. - En sjelden gang blir det skutt krysninger mellom orrfugl og storfugl, som kalles rakkelhane. - På en vinterforingsplass i Tomter i Hobøl dukket det hvert år 1994 - 2001opp en krysning mellom flaggspett og hvitryggspett. - I 1996 hekket en busksanger (l. hekking i Østfold) sammen med myrsanger ved en bekk på Skårasletta i Onsøy, Fredrikstad. Hybridparet fikk 5 unger (Arve Dyresen). Flg. blandingsarter er kjent fra Østfold i flg. ”Fuglebasen” (Morten Viker 2011):

Grågås x Kanadagås Stokkand x Snadderand Flaggspett x Hvitryggspett Hvitkinngås x Grågås Stokkand x Skjeand Kråke x Skjære Hvitkinngås x Kanadagås Låvesvale x Taksvale Busksanger x Myrsanger Hvitkinngås x Snøgås Storfugl x Orrfugl

Invasjonsarter År om annet kan enkelte arter i perioder opptre i uvanlig store antall. Slike vandringer er gjerne knyttet til næringstrekk. Således er invasj oner med større forekomster av typiske barskogsarter (taiga-arter) ikke uvanlig enkelte år. Eksempler er sibimøttekråke, dompap, sidensvans, gråsisik, konglebitt, eller i mindre antall perleugle, nøtteskrike og flaggspett.

Variasjoner Eksempelvis kan gråspurv, stokkand og måker ha avvik i fjærdrakt, nebb eller beinfarge, eller de kan opptre med svært lyse eller mørke (melanistiske) individer. Tyvjo og havhest sees i både en lys og i en mørk ”fase” (fjærdrakt). ”Ringvi” er en lomvi med særpregete brilleliknende fargetegninger ved øyet. ”Børringvåk” er en mørk type musvåk.

Flere arter er kjent med helt eller delvis lyse individer, såkalt partiell albinisme, eksempelvis linerle. Årlig fra 1977 til 1988 hekket en lett gjenkjennelig, delvis albino tjeld, som ble kalt ”Albin”, på den samme holmen ved Akerøya l

86 Bur- og parkfugler m.v. Fra tid til annen dukker det opp tilsynelatende langveisfarende gjester, som opplagt eller meget sannsynlig er rømte burfugler eller forvillete parkfugler. Eksempler er brudeand, hjelmfiskeand, svartsvane, flamingo (chileflamingo), latterdue, gullfasan, brunhodespurv og mulig hvithodespurv. Vanlige burfugler som rømte undulater, papegøyer og parakitter kan ses nå og da. En grønlandsjaktfalk (lys jaktfalk) med fotrem ble sett bl.a. i Halden for få år siden. —Bydue, fasan og kanadagås, som alle hekker en rekke steder i fylket, er eksempler på innførte og utsatte arter.

Utsatte, rømte, forvillete arter Berghøne Brudeand Brunhodespurv Bydue F Gasan Nattravn i juli ullfasan _ 0 . Nattesurr fra en flagrende alv over karrzg-apen furumo HJ elmfiskeand applauderer sommernatten med vingeklapp Kandagas . Låt som fra sliternes rokker, Nordkrattvaktel som også spant til langt på natt Saheldue (latterdue) Velfødd lener jeg meg mot en bred furulegg Stripegfis og nyter natt-rocken. GH Svartsvane Forekomster av arktiske gj ess som hvitkinngås (hekker i Østfold) og snøgås skyldes utsetting og avl utenfor fylket.

><

~} r'

‘ivf* ~

i Zr

Lappugle har inntil ny tid hatt en ekstremt nordlig utbredelse. Arten har nå utvidet sitt hekkeoniråde sørover til Sør-Hedmark. 3 utfløyne unger ble sett i slutten av juli 2010 like på norsk side nordøst for Ørje. Foto: Steinar Myhr, Oslo.

87 6. Endringer i fuglefaunaen

Hogstad (2001) gir oversikt over endringer i norsk fuglefauna i løpet av de siste 100 år. Det er ikke gjort spesielle studier av faunaforandringeri Østfold, men flg. lokale oversikter finnes:

Skjærgårdsarter (Jansson 1994b, Martinsen 2002, Fylkesmannen i Østfold 2005b). Våtmarksområder (Hardeng l986:9). Akerøya i Hvaler (Viker 199le). Hesthomen i Øra (Viker 201 l). Seutelva - Skårakilen i Fredrikstad (Stenmark l983:78-83). Haldenvassdraget (Hardeng l982az75) Trømborgtjella i Eidberg (A. Haga, manus 201 l). Indre Østfold: Askim, Eidsberg, Trøgstad (Haga & Hardeng 1977, Hardeng & Haga l978a).

”Arter kommer - arter går” F aunaforandringer vil si endringer over tid i en arts bestand eller i artens utbredelsesområde. Det er lettere å se når de første trekkfuglene kommer om våren, enn å vite når de forlater oss om høsten. Tilsvarende er det enklere å oppdage når en nyinnvandret art etablerer seg, enn det er å fastslå når en art forsvinner.

For standfugler kan bestandsendringer for en del arter forklares ut fra forandringer i artenes leveområde (biotop), eksempelvis pga nedbygging av arealer, modeme skogbruk, drenering eller et mer intensivt jordbruk. Viktigere for trekkfugler er deres trekkveier og overvintringsområder, da mange arter bare oppholder seg få måneder i året på våre breddegrader.

Langt flere nyetablerte hekkearter er kjent i Østfold i de siste 150 år, enn antall forsvunne hekkende arter i perioden. Dette tilsier en ”positiv” utvikling hva antall arter angår. Men en rekke - for få årtier siden vanli ge arter - har avtatt sterkt i antall, hvilket er foruroligende. Det er nok å nevne sanglerke, stær og vipe, som i 2006ble satt på Norsk rødliste.

Enkelte arter har utvidet sine hekkebiotoper. - Svarttrost var tidligere en skogsart, slik vi fremdeles kjenner måltrost. - Ringdue var for få årtier siden tilknyttet skog, men hekker nå også i parker og i villabebyggelse. - Fiskemåke ruget inntil relativ nylig nesten utelukkende på bakken, mest på holmer og bare en sjelden gang i trær og på tak. Den har i større grad tatt i bruk tak og bygninger i byene som hekkeplass. - Ærfugl hekket før mest i ”midt- og ut- skjærgården” i Oslofjorden, men hekker nå langt hyppigere i ”inn-skjærgården” - Mer opprinnelige kystfugler, som vipe, storspove og gråhegre ble utover i det forrige århundre også rugefugler innoveri fylket (Haga & Hardeng 1977). - Storskarv, antatt underarten mellomskrav, opptrer nå hyppigere i vassdrag i fylket. Underarten har hekket i Øra-området fra 1997 (Fredriksen & Johansen l999-2000).

Ornitologer spekulerer av og til over hvilke ”nye” arter som kan forventes påtruffet i fylket ut fra artenes observasjonsstatus i nabofylkene. Svartehavsmåke, damsnipe, sitronerle og østsanger ble forventet i Østfold av Engebretsen & Pettersen (2000-02). Sitronerle ble påvist i Kurefjorden, Råde ~ Rygge i 2007. Østsanger ble i 1995 antatt hørt i Kallaksjøen, Trøgstad (Tangen 2001: 52), men observasjonen er ikke vurdert av LRSK / NSKF.

Klimaendringer Mer nedbør og vind, hyppigere værskiftninger og temperaturøkning, kan gi gradvise endringer i vegetasjonssoner - og dermed også for fuglelivet. Sør-grensen for nordlige utbredte arter - og nord-grensen for sørlige arter - må etter hvert forventes å bli forskjøvet nordover, dersom klimaprognosene slår inn.

88 Et ”vi11ere, våtere og varmere vær” (vvv) gir oftere ekstrem-situasj oner. Arter som hekker nær yttergrensene av sine utbredelsesområder kan være sårbare selv for mindre klimaendringer. lsfugl, som år om annet er påvist hekkende ved Halden, kan overvintre hos oss. Strenge vintere som i 2010-1 1 er nok til å slå ut den lille hekkebestanden i Sør-Sverige /Sørøst- Norge.

Ekstremvær kan naturlig nok få katastrofale følger, det være seg under trekket, ved snøfall i hekketiden som den 12. juli 1981, sterk vind som en sommerstorm 31. juli 2010, eller ved kraftige regnskyll og flom i hekketiden.

Under vår- og høsttrekket kan klimaendringer føre til at vikti ge næringsplanter og insekter ikke gir de trekkende artene et optimalt ”tilbud” til rett tid under trekket, da fettreservene — selve ”drivstoffet” under trekket - må ”etterfylles”

Sahel-beltet tvers over Afrika har blitt bredere pga tørke og klimaendringer, hvilket gir en større barriere for trekkende fugler. Deler av Vest-Afrika har fra 1970-tallet av hatt perioder med katastrofal tørke. - For å omskrive en kjent sang Alle fugler få de er - kommer nå tilbake. Flere arter som har sine overvintringsområder sør for Sahara, de såkalte ”Afrika-trekkeme”, har hatt bestandsreduksj oner i senere år, inntrykk som for noen arter også bekreftes fra Akerøya Omitologiske Stasjon. Hagesanger, steinskvett, bukskvett, svarthvit fluesnapper, grå fluesnapper, rødstj ert, tårnseiler og låvesvale har hatt en negativ bestandsutvikling. - Ulike arters bestandsendringer er bedre studert i Sverige (Ottvall m.fl. 2008). Mye av kunnskapen derfra har overføringsverdi til våre mer hjemlige trakter.

Forsvunne og nye hekkearter i Østfold 1850 - 2010 F orsvunnet Glente Havørn Rapphøne Brushane Dobbeltbekkasin Myrsnipe (sørlig rase) Lomvi Lunde Hvitryggspett Hortulan

Nyetablerte Dvergdykker — tilfeldig Horndykker — tilfeldig Knoppsvane - avtagende Sangsvane - økende Grågås - økende Hvitkinngås - økende Kanadagås - satt ut, økende Taffeland - sjelden Snadderand - sjelden Kflfikkafld- Sjelden T årnseiler i august Gråhegre - stabil presisjonsflyver, Lerkefalk —.økende amid på vingene Swhauk _ Sjelden Fra nasjonaldagen Fagan _ Satt ut til skolestart z'august, Sivhøne - avtagende Sothøne - avtagende høres jubelrop over rundkjøringer og Hettemåke - avtagende reisebyråenes syden-tilbud Rødnebbterne ~ fåtallig Hvor de er resten av året, vet jeg ikke.

89 ` I .

s'

'æ

w; f

Gråhegre var en meget sjelden art før. 2 individer, sett på Jeløy i 1847 og en hekking i Vansjø i 1874 Var en stor sjeldenhet. I siste halvdel av l900-tallet ble det gjort en del hekkefunn i Østfold - og flere kolonier ble kjent. Foto: Øivind Lågbu, Råde.

90 Tyrkerdue - avtagende Isfugl - meget sjelden Vintererle - økende Nattergal- sjelden Svartrødstj ert - meget sjelden Dvergfluesnapper ~ tilfeldig Bøksanger — relativt fåtallig Sivsanger — sjelden Myrsanger - økende Rørsanger - avtagende Gresshoppesanger - sjelden Skjeggmeis - økende Hauksanger - tilfeldig Stillits - økende Brunsisik - økende Rosenfink - avtagende

Kyst og skjærgård Eldre fuglenotater foreteller om hekkende arter ved Østfoldkysten i siste halvdel av 1800- tallet, som havøm, lunde, lomvi, heilo (sørlig form) og dverglo, som alle har forsvunnet derfra som rugefugler. Dverglo hekker i vår tid i kunstige biotoper som sandtak, områder med sprengsten og i reguleringssoner for innsjøer i fylket. I nyere tid er også brushane og sørlig myrsnipe blitt borte som hekkefugler (Hestholmen i Øra). Sørlig gulerle er nå nesten borte som rugefugl fra kystens gjenværende strandenger og fuktige beitemarker.

”Nye” arter som hettemåke og knoppsvane etablerte seg utover utover på 1900-tallet, og i de siste årtier av 1900-tallet kom også storskarv (mellomskarv), grågås, hvitkinngås, rødnebbterne og brunsisik, samtidig som ærfugl ble vanligere. - Vandrefalk var borte som hekkefugl fra Østfold i perioden 1963-83, men 5 par hekker pr. 201 1 (Fredrikstad, Sarpsborg, Halden, Eidsberg).

Makrellteme hadde mange kolonier i skjærgården frem til 1980-tallet, men er nå fåtallig her. En kraftig tilbakegang i skjærgården for makrellteme og hettemåke, viste ingen tilsvarende reduksjon i Øyrnarksjøen i Marker i 2007, sammenliknet med telleringer i 1981 (Spikkeland m.fl. 2008, Hardeng 1982a).

Svartbak og gråmåke har økt i antall, mens fiskemåke har gått merkbart tilbake. 12010 ble derfor fiskemåke tatt inn på Norsk Rødliste (Kålås m.fl. 2010). Sandlo, storspove, rødstilk, vipe og er blitt svært fåtallige i skjærgården, og steinvender og tyvjo er kritisk truet i fylket.

På Akerøya ble hekkebestanden av skjærgårdsarter redusert med om lag 2/3 i 25-årsperioden 1963-88 (Viker 199le). Forstyrrelser, mink og næringssvikt er vikti ge negative faktorer for en del arter i skjærgården.

l 1866 het det fra Hvaler at havørn har fordum fore/commet i stort Antal på alle Øerne (Collett 1868). Historien om Østfolds siste par fra Elingårdsskogen i Onsøy, endte slik: 1879: Hunnfuglen skutt ved reiret med egg. 1881: Hannen og dens nye make skutt. 1882: En ny hunnfugl skutt i juni. Dermed var det slutt. Østfolds siste havørnpar var stedt ”til hvile”. - I de senere år har havøm igjen begynt å vise seg vinterstid, og flere par hekker nå i Väneren i Sverige. Havørn hekket i midtre Oslofjord i Akershus i 2008. Framsynte ornitologer har derfor bygd reirplattformer i noen trær på norsk og svensk side i skjærgården, så her blir ørna ønsket velkommen tilbake!

J ordbrukslandskap 21 % av Østfold er kulturrnark. Rapphøne var før nokså vanlig i bondens landskap. Noen strenge vintre på 1940-tallet og etter hvert nye driftsforrner i jordbruket, førte til at den

91 forsvant. Tilfeldige forekomster i vår tid skyldes utsetting. - Fasan ble innført til Norge på 1870-tallet. Dens særpregete skrik kan høres i jordbruksbygder, særlig i kyst-Østfold, der vintrene er mindre harde enn i de indre trakter.

Vanlige arter som stær, vipe og taksvale har også gått sterkt tilbake. Dette skyldes blant annet mindre husdyrhold, bruk av sprøytemidler i jordbruket, effektive dreneringer med redsuserte våtmarksarealer, samt større og mer ensformi ge åkerarealer.

Låvesvale-bestanden har vært i markert tilbakegang. Undersøkelser i Råde, Hobøl og Spydeberg har vist en positiv sammenheng mellom svalebestanden og antall dammer og småvann. Husdyrhold, innslag av bekker og våtmark øker mengden insekter, som er svalenes næring (Holt Hanssen & Hess 1993).

Åkerrikse var tidligere en karakterfugl i mange slåttenger, der dens karakteristiske spill hørtes nattestid. I ny tid ble den ytterst sjelden pga modeme jordbruk. Etter årtusenskiftet er den hørt en del steder, trolig da streifende hanner fra SØ-Europa har ekspandert nordover. Vellykkete hekkingeri Østfold er ukjent i ny tid.

Skog Ulike typer skog dekker 63 % av Østfold. Skog er arealmessig det viktigste leveområdet for fugler generelt. - Spettmeis har økt i antall og utbredelse, mens dvergspett har gått sterkt tilbake, og er nå en sårbar art i Østfold. Collett oppgir spettmeis som temmelig alminnelig i sin Østfold-liste fra 1866 (1868, Zool. Bot. obs Hvaler). Reirfunn er kjent fra Larkollen i 1898 (Collett, Østfold-Natur 16:54). - Hvitryggspett har for lengst forsvunnet pga nye driftsformer i skogbruket og kunstig store bestander av elg og rådyr, som beiter ned osp (Hardeng & Krohn 2007). - Første hekkefunn av bøksanger i Norge var i Larvik 1877 - og i Halden 50 år senere (Løvenskiold 1928). Arten har økt i antall og utbredelse, og er særlig tilknyttet i storvokst edelløvskog, men kan av og til også høres i halvåpen barsko g med løvtrær.

Tidligere tiders mange beretninger om et stort j aktutbytte av hønsefugler rundt om i Østfold, bekrefter at storfugl og orrfugl er langt fåtalligere i vår tid. Artene er så godt som borte fra trakter utenfor Raet (Moss - Halden) gjennom Østfold. Moderne skogbruk og grøfting av myr og sumpskog er vesentlige årsaker til tilbakegangen.

Skogfuglbestander viser mer eller mindre regelmessige svingninger. Undersøkelser i Trømborgfjella i Indre Østfold gjennom 18 år viser at bestandene til skogfugl og smågnagere stort sett følger hverandre (Finne m.fl. 2003). Trømborgfj ella hadde relativt høye skogsfuglbestander i siste halvdel av l980-tallet, de nådde et lavmål i 1997, men fikk deretter et oppsving (Finne op. cit.). Endrete driftsformer i skogbruket med flatehogster og drenering har vært viktige årsaker til endringer i fuglelivet i løpet av de siste 60 år. Dette er studert på svensk side av grensen i Dalsland. Her ble 15-20 skogsarter vanligere, og omtrent det samme antallet sjeldnere i perioden fra 1953 til 1996 (Karvik 1964, Anonym 1997, Alexandersson 1999). Kjøttmeis og blåmeis økte i antall, mens svartmeis, løvmeis og granmeis ble fåtalligere. Det samme gjorde storfugl, orrfugl, rødstjert og gjøk, mens flaggspett, spettmeis og grønnfink økte. De 3 vanligste artene både i 1953 og i 1996 var bokfink, løvsanger og rødstrupe (Alexandersson op.cit.).

92 Moderne skogbruk og manglende rekruttering av . , s2er11g'0Sp, 1383 St?” ' rådyr, er viktige årsaker til tilbakegangen av flere arter skogsmeiser, her granme1s. Foto: Jørn Bøhmer Olsen.

Storspove. (P.Bugge) /1 j xJÅMVè<~í<-lll\ f' “v h' vyh \/.06

mmEHR\

Hettemåke og vipe (tegninger Roy Nordbakke, Halden) og storspove (tegning Pål Bugge, Hvaler). Førsteobs. av hettemåke i Østfold var på Øra i 1890. I 1929 hekket arten på Taralden i Kurer] orden. Det var flere meget store kolonier av hettemåker på l970-tallet, særlig på Øra, med noen tusen par. I ettertid har hettemåke, vipe og storspove gått sterkt tilbake.

93 Våtmark En del våtmarksfugler har utvidet sine hekkeområder nordover - og er først påvist hekkende her til lands i Østfold. Dette gjelder taffeland (Gjølsjøen ved Ørje 1972), dvergdykker (Botnertjern i Rygge 1973), samt pungmeis (hann-reir 1989), sivhauk (1991), skjeggmeis (1992) og mellomskarv (1997) - alle fra Øra.

Gråhegre var meget sjelden før i tiden. 2 Voksne fugler sett på Jeløy i 1847 og en hekking ved Vansjø i 1874 ble beskrevet som en sjeldenhed (Juell 1875). I siste halvdel av 1900-tallet var det en del hekkefunn, og flere kolonier ble kjent (Solberg 1964, Rud 1969, Eek 1974, Hunn 1974a,b og 1975, Låbu 1981 og 2007).

Næringsrike (eutrofe) vann ble utover i forrige århundre vanligere i Østfold pga senking av vann, avrenning fra åkre, bruk av kunstgjødsel, dreneringer og stadig større komarealer. Knoppsvane, toppdykker, rørsanger, sothøne, sivhøne og hettemåke, som er tilknyttet vegetasj onsrike vann, ekspanderte sørfra. I de senere år har flere av artene hatt en tilbakegang.

Den første knoppsvanen i Norge ble påtruffet i Oslofjorden i 1869, med hekkefunn på Øra i 1937. Arten ble sett på Lysakennoa i Eidsberg like etter krigen, og den hekket i Indre Østfold i Gjølsjøen fra 1961, med største bestand på 20 par i 1981. Etter hvert ble arten også vanligere i skjærgården. I 1983 huset Østfold over 100 par, men knoppsvane har i ettertid gått sterkt tilbake, særlig i Indre Østfold.

Rørsanger ble påvist som norsk rugefugl i 1947, men den må ha hekket i Arekilen på Hvaler i 1860-årene. Bønder rundt kilen som skar takrør vinterstid, fant smaa Reder, der uden Underlag ere fæstende mellem 2 eller 3 Rør i omtrent en Alens Højde fra Jorden (Collett 1868). En slik reirplassering er rørsangeren alene om. lboka ”I havskjærene” fra 1882 står at Arekilens insektmangfold har lokket den sjeldne Sumpsvale til at rede og leve der. Mulig var det rørsangeren det ble siktet til? Nykommeren myrsanger, som økte kraftig utover på 1970- tallet, er nå er mye vanligere enn sin nære slektning rørsanger. - Sivsanger var vanligere før, men er nå nokså sjelden i fylket. — Kanadagås har økt sterkt i antall etter 1970.

Sangsvane og trane var ”ødemarksfugler” for 30-40 år siden. Førstnevnte hekket på 1970- tallet bare i Nord-Norge, i nyere tid, slo arten seg ned i Sør-Norge. Dette var også tilfellet i flere mindre skogstj ern og noen næringsrike vann i Østfold. - Få tranepar hekket i Østfolds skogtrakter på 1970-tallet (Hardeng & Haga 1980). I dag hekker arten ved en rekke myrer og myrtjern i skogområder og i noen vegetasjonsrike vann i Indre Østfold og i Halden.

Våtmarkene har ”mistet” flere hekkearter, og en del arter har gått sterkt tilbake, som rødstilk, vipe og storspove. Brushane og myrsnipe (sørlig rase), samt trolig storspove og sørlig gulerle er borte som hekkefugler fra Øra. Østfold huser bare noen få par gulerle, da fuktenger som beites er blitt sjeldne pga oppdyrking, færre storfe og gjengroing.

Kvantitative takseringer i 200 dekar fukteng, takrør og tjellrabber på Hestholmen på Øra ble gjennomført i 6 sesonger i perioden 1984-2009; 3 sesonger før og 3 etter tusenårsskiftet (Krohn 1986, Krohn & Viker 1986, Viker 2001, 2002, 2005, 2011). Tettheten av revirhevdende arter ble redusert med 100 territorier/kmz (0,1 territorium /dekar; fra 460 til 360 tern/kinz) fra perioden 1984-96 - til årene etter tusenårsskiftet. Artsantallet gikk ned fra 20 til 17.

94 Dobbeltbekkasin hekket trolig i det næringsrike tj emet Arekilen på Kirkeøy i 1860-årene (Collett 1868). På slutten av 195 0-tallet hadde tj emet en hettemåke-koloni og hekkende sivhøne, sothøne og sivsanger (Norderhaug 1958). Disse artene var borte sist på 1980-tallet (Johansen & Okkenhaug 1990), mens myrsanger, nattergal, knoppsvane, skj eggmeis og sivhauk dukket opp i l970-80-årene.

Bebygde områder Tyrkerdue utvidet sine hekkeområder sørfra, med første hekkefunn i Norge i Moss i 1952 (samme år i Oslo). Arten er sterkt knyttet til tettbebyggelse og hekker i byene og tettstedene. Tyrkerdue sitter ofte ”ho°ende” på lett synlige steder, så ornitologer med et glimt i øyet hevdet den ekspanderte i takt med TV-antennene, som dukket opp på hustakene fra slutten på 1950-tallet (Barth 1959, Comeliussen m.fl. 1961, Holgersen 1962, Pettersen 1970, Ree 1984). I de siste 20 årene har tyrkerdue gått tilbake, spesielt etter harde vintre. - Bydue er en relativt ny art hos oss, som nå finnes flokkevis særlig i de største byene. - Stillits har økt betydelig i de siste årtier og høres nå ofte nær bebyggelse og i parker med større trær.

Skogsarter som svarttrost og ringdue sees nå vanligere i tettbebygde strøk. - Gråspurv et blitt noe sjeldnere, mens dens nære slektning pilfink er vanlig. - Svart rødstjert er en nokså ny, men en ytterst sjelden hekkefugl. Arten er den eneste som foretrekker områder med tungindustri som Saugbrugs / Norske Skog i Halden, Borregaard, Øra og før ved Moss Verft.

Tåmseiler ankommer Østfold i midten av mai og forlater oss vel 3 måneder senere. Arten har gått sterkt tilbake, antatt pga endrete levevilkår i overvintringsornrådene sør for Sahara - og dårligere hekkemuligheter, da hustak med krumme taksten og hulrom moderniseres. Tårnseiler ble i 2010 ført opp på Norsk rødliste. Gråspurv antas også å være et offer for moderne byggteknikk.

Såkalt ”fortetting”, der grønne rest-områder bebygges, gir en negativ utvikling for fuglelivet i byer og tettsteder. En eldre villa med bærbusker og frukttrær blir kanskje erstattet med nyhus - og en bit av barnas ”100-metersskog” legges ut til tomter. Nye byggeområder planeres og mange trær fjemes. På sprengstenfyllinger legges ofte ut bark, ferdigplen og så plantes det med thuja eller andre fremmede treslag når boligfeltet er utbygd. Trær fjernes pga sol, utsikt og nabo-krangel. Færre trær og grøntarealer betyr et fattigere fugleliv, selv om en del fuglekasser også settes opp. - Men så er også ”Mons” på ferde mens husets herre sover. . .. Eller som uttrykt av dr. Holger Holgersen, som gjennom mange år noterte dødsårsaker på tilbakemeldte gjenfunn av ringmerkete fugler til Stavanger museum: Katten er det verste rovdyret vi har i Norge!

Vandrefalk i september T årrtstupel' , lufthavets akrobat Hese ”ki ‘Cece —kl' `ææ " fra brattjjell etter mange års taushet DDT`erts død - ga vandrefalken liv. GH

95 7. Naturtypene

Karakterarter Noen arter hekker bare i en naturtype. Eksempelvis er rørsanger, skjeggmeis og sivhauk sterkt knyttet til takrørområder. Andre arter som bokfink, løvsanger og rødstrupe er lite kravstore og hekker i alle typer skog. Noen arter hekker i nokså ulike miljøer. Ringdue og rødstj ert kan både leve i barsko g og i villastrøk med ”nok” trær.

Noen arter kan av og til hekke i ”avvikende” miljøer. Skjærgårdsartene tjeld, gravand, gråmåke og sildemåke kan også ruge i større vann og vassdrag. Likså kan fiskemåke hekke på hustak og strandsnipe unntaksvis ved kysten.

Artsantall og antall par er svært forskjellig i en rik edelløvskog, i en granskog og i en karrig furuskog. Det samme er gjelder i et vegetasjonsrikt vann, i en næringsfattig innsjø elleri et myrtjem. Varrnekj ær løvskog (edelløvskog) og næringsrike (eutrofe) vann er mest artsrike, mens skogløse områder som komåkre, åpne myrer og knauser i skjærgården er ganske fattige på hekkende arter og har få par pr. kmz, sammenliknet med i skog, se appendix 9.

Registrering av revirhevdende - og dermed antatt hekkende arter - krever ikke så stor feltinnsats. Da er det nok å lage en liste over arter en ser og hører i rugetiden. Antall revirhevdende hanner indikerer størrelsen på hekkebestandene. Skal antall hekkende par eller territorier registreres, må innsatsen økes mye, idet reirtelling stort sett bare er mulig i sjøfugl- kolonier.

Hekkefugl-takseringer Metoder for å kartlegge antall par (revir, territorier) innen et landområde kan gjøres ved en såkalt ”linj e-flate-taksering” eller etter ved bruk av ”kartmetoden”. Sistnevnte er mest nøyaktig, men den er også svært arbeidskrevende.

Kartmetoden: Et middels stort areal velges ut og avgrenses på kart og i felt. En takseringsrute legges opp, slik at hele arealet dekkes tilfredsstillende etter en bestemt marsjrute. I skog merkes ruten som skal fugletakseres med løypebånd. Faste punkter markeres i terrenget og kartfestes nøyaktig, slik at man eksakt vet hvor man er. Ruten gåes sakte i alt 5-8 ganger, fordelt på 3 ulike perioder i hekkeseongen. Ruten gåes tidlig morgen/ tidlig kveld, da sangaktiviteten er størst. Alle registreringer kartfestes på et takseríngskart; et kart for hver taksering. Særlig viktig er det å steafesle og avmerke syngende hanner - særlig to samtidig syngende av samme art, siden disse markerer ulike revir. - Data fra takseringskartene overføres til artskart, et for hver art. Artskartene tolkes med hovedvekt på godt lokaliserte syngende hanner, som er registrert på flere takseringer og i minst 2 ulike perioder. Sanztidíg syngende hanner antyder revirgrenser, som skisseres på artskartet. Et minimum og et maksimum antall revir av hver art telles opp ut fra tolkningen av hvert artskart. Ikke stasjonære syngende individer notert ved 1-2 takseringer, samt tilfeldige observasjoner, vurderes ikke når artskartene tolkes. Ut fra takseringsfeltets areal og antall stasjonære revirhevdende individer av hver art, beregnes hver arts hekketetthet - og deretter samlet tetthet for alle arter, som antall par (revir) pr. kmz.

Hekketettheter i antall par (revir, territorier) pr. kmz i fugletakserte områder i Østfold og for enkeltarter, se appendiks 9.

Såkalte punkttakserírzger brukes ved overvåking av fugler i Norge. På over 500steder i landet, hvorav et S-tall i Østfold, er det lagt ut tilfeldige prøveflater på 11/2X 11/2km. Hver flate har 20 tellepunkter, med en innbyrdes avstand på 300m, der arter og antall telles i hekkesesongen på hvert punkt i løpet av 5 minutter (DN 201 l :27, Kålås & Husby 201 1).

I forbindelse med faunaovervåking av landområder i Norge er det etablert 7 telleruter for

96 hekkefugler i Østfold, men bare en av dem ble taksert i 2009 (Framstad 20l0:82).

Barskog Gran- og furuskog er den viktigste naturtypen for fuglelivet generelt i Østfold, ut fra naturtypens store areal, artsantall knyttet til barskogene og de totale fuglebestander som skogene huser. Nærmere 2/3 av Østfold består av gran- og furuskog. Om lag 70 arter har reir i gran, furu eller i løvtrær i barskog, eller de hekker på bakken her. Barskogsartene i fylket omfatter rundt 45 arter spurvefugler, 6 spetter, 6 dagrovfugler, 3 ugler, 3 hønsefugler, 2 duer, samt gråhegre, nattravn og rugde. Svært mange av våre aller tallrikeste og vidt utbredte arter er tilknyttet barskog, og mange av dem finnes også i løv- og blandingsskog, som bokfink, løvsanger og rødstrupe, antatt fylkets mest tallrike fuglearter.

F lg. kan regnes som ”barskogsarter”: - Storfugl, svartspett, svartmeis, granmeis og rugde - I granskog: Hønsehauk, grankorsnebb og tretåspett (sjelden) - I furuskog: Furukorsnebb og duetrost 1 meget karrig furuskog: Rødstj ert, nattravn og trelerke.

Tabell: Hekketettheter i revir (par, territorier) pr. kmz i ulike typer fugletaksert barskog i Østfold. (Vestfj ella eri Aremark - Halden). Tetthet, Antall Taksert Kilde revir/kmz arter areal i daa Eldre fiiruskog Vestfjella 123 18 397 Krohn & Hardeng (1979) Furuskog, tidligere rr1/hogst ” 178 15 250 O.Krohn (1980) Eldre furuskog rn/ hulosper ” 378 22 230 O.Krohn (1980) Eldre granskog ” 425 23 155 Krohn & Hardeng (1979) Flere skogtyper, inkl løv Åven, Råde 700 29 360 N.-J.Ytreberg upubl.,1967-71 Kystskog Åpen skog med lyng, berg, strand, S.Sandøy 146 29 300 Vingen (1993) Med noe løvskog, lyng, strand, N. Sandøy 130 32 300 Vingen (1993)

Tabell: Tetthet og artsantall av hekkefugler i ulike skogtyper i Dalsland, som grenser til Østfold, her noe avrundet, etter Karvik (1964), som takserte 11 skogområder i første halvdel av 1950-tallet: Tetthet Antall arter Fattig furuskog og furumyrskog 100 - 125 par/kmz 12-14 Granskog med furu, bjørk 190 - 210 ” 14-23 Blandingsskog, med løvkratt og smågran 310 - 320 ” 20-21 Blandingsskog med løv - gran 400 - 550 ” 23-30 Edelløvskog (se under) 830 - 1.750 ” 22

En del spurvefugler forekommer i alle takserte barskområder i Østfold. En næringsrik, variert granskog har en adskillig høyere fugletetthet enn en mer ensformig, kultivert furuskog. Variasjonene i tetthet er store, avhengig av skogens alder, skiktning (busker) og løvtreinnslag; spesielt øker hultrær med osp og innslag av varrnekjære treslag tettheten av hekkefugler. En hogstflate vil naturlig nok være svært fuglefattig, ungskogen noe rikere, mens såkalt ”hogstmoden” skog har høyest fugletetthet. l en hogstavvirket furuskog med gjenstående frøstillingsstrær og ut mot hogstflatekanter er trepiplerke en typisk art, mens jemspurv er vanligst i tettere ungskog med gran.

Alle fugleobservasjoner gjort i løpet av 30 timers gange over større arealer ble notert i furudominert skog i Vestfjella i Aremark-Halden på dagtid 14. mai -14. juni 1978 (Hardeng & Krohn 1978). Arter med høy oppdagbarhet, for eksempel gjøk, blir ”overrepresentert” ved en slik registrering. Av om lag 700 registreringer av 45 arter, utgjorde 8 arter 3/4av alle

97 observasjonene, der bokflnk (32 %) og løvsanger (19 %) sto for halvparten. F lg. arter utgjorde til sammen Mt : Trepiplerke (7 %), gjøk (5 %), granmeis (4 %), grønnsisik (4 %), rødstrupe (3 %) og kjøttmeis (3 %).

De mest tallrike artene i barskog ut fra fugletakseringeri Østfold, i avtagende rekkefølge, er bokflnk, løvsanger, granmeis, rødstrupe / kjøttmeis og toppmeis / trepiplerke /grønnsisik, dvs. en god overensstemmelse med resultatene fra Vestfjella-registreringene i avsnittet over.

Skogfuglbestander viser mer eller mindre regelmessige svingninger. Undersøkelser i Trømborgfjella i Indre Østfold gjennom 18 år viser at bestandene til skogfugl og smågnagere stort sett følger hverandre (Finne m.f1. 2003). - I Vestfj ella i Aremark/ Halden ble det foretatt takseringer av skogsfugl i 1978 (Jaren 1979). Av 45 obs. var 26 storfugl eller orrfugl, 12 storfugl, 7 orrfugl og 0jerpe.

Løvskog Noen typiske arter i edelløvskog er spettmeis, bøksanger, gulsanger (uvanlig/fâtallig), dvergspett (fåtallig), dvergfluesnapper (meget sjelden) og kjernebiter (meget sjelden). I sumpskog med løvtrær kan det hekke nattergal (fâtallig) og rosenfink (meget sj elden).

Remmendalen er en frodig og variert bekkedal nær bebyggelsen i Halden, med til dels storvokst og godt skiktet edelløvskog av ulike typer, samt noe plantet barskog. Nærmere 200 par av 45 fuglearter hekket på et 130 dekar stort område, dvs. ca 1.500 par/kmz. Til sammenlikning huser et tilsvarende areal i Østfolds fattige furuskoger knapt 1/10 av antall par i Remmendalen. Dalen er mulig den mest artsrike edelløvskogen i Østfold ut fra antall hekkende arter (Hardeng l976a). - Schulzedalen er en annen bynær, fuglerik edelløvskog i Halden (Hardeng 2000a).

Høyest hekkefugl-tetthet, men med langt færre arter enn i den varrnekj ære edelløvskogen har en næringsrik, fuktig oreskog med god skiktning i vegetasjonen. Her kan tetthetene bli over 2.000par/kmz. - Sumpskog med gråor, trollhegg og gråselje har en lavere hekketetthet med få rugende arter. De tallrikeste artene i fugletaksert løvskog i Østfold er, i avtagende rekkefølge: Bokfink, munk, løvsanger, rødstrupe, gråtrost og hagesanger, jf. appendix 9.

-Dominerende hekkearter i avtagende rekkefølge i edelløvskog (Remmendalen, Halden) og i svartorskog (Arekilen, Hvaler): Bolgínk, gråtrost, lør/sanger, rødstrupe og munk. -Vanligste revirhevdende arter langs bekker (Kuråa i Rygge og Iddebekkene i Halden): Hagesanger, boljínk, rødstrupe, gulspurv og munk. -Tallrikest i sumpskog med or, hegg og selje (Arekilen i Hvaler, Hersætersjøen i Trøgstad): Løvsanger, bokfink, sivspurv; ellers gråtrosl, munk og hagesanger.

Tabell: Hekketettheter i revir (par, territorier) pr. kmz i ulike typer fugletaksert løvskog i Østfold. Tetthet, Antall Taksert Kilde revir/km: arter areal i daa Edelløvskog Remmendalen 1.500 45 130 Hardeng ( 1976) Eldre svartorskog Arekilen NV 4027* o) 17 15 Johansen & Okkenhaug (1990) * Reir: Gråtrost (11), gråhegre (9), skogdue (3), tils. ca 1700 terr/kmz. 14 øvrige arter ca 2300 Ierr.fl 1.750 25 66 Bjar (1991) Svartor langs bekk Iddebekkene 1.100 - 1.800* 27 60 Nordbakke (1985), * tall justert Antonsen (2004) Gråor-trollheggskog Hersætersjøen 1.720 14-15 25 Haga (1986:25+28) Gråselje-kratt Arekilen 526 o) 5 18 Johansen & Okkenhaug (1990) o) Usikker tetthet pga lite taksenngsfelt.

98 Kulturmark 21 % av Østfold er dyrket mark. Eksempler på typiske arter i j ordbruksområder er: Gulspurv, fasan (innført), vipe (i tilbakegang), âkerrikse (meget sjelden), vaktel (forsvunnet), rapphøne (forsvunnet) - og myrsanger (”nykommer” langs bekkedrag).

Tabell: Fordeling av jordbruksmark i Østfold pr. 2009 (Kilde: Statens Landbruksforvaltning). Arealtype % av all dyrket mark Komareal 83 % Eng (grovfôr) 16 % Poteter, grønnsaker, bær, frukt 1‘/2 °/o

Fugletakseringer ble utført i Trøgstad i 1973 (Haga 1977, 1986). Antall territorier (revir, par) pr. kmz i ble beregnet i et 200 dekar stort brakkmarksområde, dels med fukteng og noe løvkratt like vest for Kallaksjøen. Feltet hadde ligget ubrukt som dyrket mark i 25 år. Revirhevdende arter i avtagende rekkefølge var: Buskskvett - sivspurv, heipiplerke - sanglerke og enkeltbekkasin. Samlet tetthet var 250 par/kmz (Haga op.cit.).

Fra 1998 er det utført punkt-takseringer 12 steder i jordbrukslandskap i Østfold, som ledd i en nasjonal overvåking av jordbrukets kulturlandskap, kalt 3Q—pr0sjekIet (Engan m.fl. 2008, Pedersen 2011). Resultater fra disse undersøkelsene lar seg ikke uten videre omregne til antall par/kmz.

I 2007-10 ble det utført fugletellinger i ulike typer jordbruksmark i Frogn- Ås (Akershus) og i Eidsberg (Østfold), for å kartlegge hvilke arter som oppsøker ulike typer dyrket mark (Hage m.fl. 2010).

Tabell: ”Standardarter” for ulike typer jordbruksmark, etter Hage m.fl. (2010). ”Standardart ” (her noe forenklet): En art sårbar for plantevernmidler, som også er representativ for andre utsatte arter i samme næringsgruppe (insektetere, frøspisere og mark-etere).

Type dyrket mark ”Standardart” Frukthage Gråtrost, kjøttmeis, grønnfink Erter Gråtrost, ringdue, heipiplerke Vârraps /høstraps Ringdue, grønnfink Havre / høstsådd hvete Sanglerke, gulspurv Fulldyrket eng / jordbær Gråtrost Potet Sanglerke

Tetthet av observerte individer i de ulike kulturene nevnt over ble beregnet fra mai til oktober. Det var store variasjoner mellom kulturene og gjennom sommerhalvåret (Hage m.fl. 2010). Høstsådd raps hadde høyest tetthet, med grønnfink som en dominerende art. Flest antall arter (28) ble notert i vårraps. 6 arter og lavest tetthet ble observert i høstsådd hvete, som er en meget vanlig utbredt kulturmarkstype i Østfold.

Det er ikke foretatt undersøkelser i tettbebygde strøk i Østfold. Typiske arter her er: Skjære, gråspurv, pilfink, tyrkerdue, bydue og svart rødstj ert (meget sjelden).

”Hagefugltellingen” i regi av Norsk Ornitologisk Forening startet i 2008 og foretas årlig innenfor en 14-dagersperiode i overgangen januar-februar, som en vinterfugltelling. På landsbasis forekom i 2011 flg. arteri minst halvparten av alle hagene: Kjøttmeis, blåmeis, skjære, dompapp og grønnfink (Anonym 2011).

99 _ .-R‘ I \

-‘,5 »\

i Sivspurv (oppe til v.) hekker nokså vanlig i Østfold og er særlig tilknyttet næringsrike vann og våtmark med talqør og viervegetasjon. De 2 øvrige illustrasjoner er lappspurv, som sees i Østfold under trekket. - Flere av fylkets omitologer er også dyktige tegnere, her sivspurv skissert av Tommy R. Stølen; lappspurv av Roy Nordbakke og Tomas Aarvak (”T.A1ba”).

I I I v/ I " r

M a, _ «l» _, .~ . /f~_,_.,;fif, _

l\ z/ n/ -f - ‘./' f -"""-

I . Iv

‘ .Lfi

f

_ fgif-a 5'" _ _ “f -‘ ,_zA’-="’

Skjære, en typisknsiirhan” art, som alltid har tilhold ”nær” mennesker. Liknende arter er grâspurv, tyrkerdue, bydue og svart rødstj ert (meget sjelden hekkefugl). Tegning: Tommy R. Stølen.

100 Våtmark Et stort antall våtmarksområder er undersøkt i Østfold, jf. Fylkesmannen i Østfold (1986:35, inkl. en omfattende litteraturliste) og Østfold-Natur nr.24 (1986, 234s.). Artikler fra Østfold om våtmarkstyper, våtmarksfuglenes hekkeperiode, områdenes betydning og registreringsmetoder er utarbeidet (Haga 1983, 1986b; Hanssen & Haga 1986, Hardeng 1983b).

Tabell: Hekketettheter i revir (par, territorier) pr. kmz i ulike typer fugletaksert våtmark i Østfold. Tetthet, Antall Taksert Kilde revir/kmz arter areal i daa Fukteng, takrør, fjellrabber Hestholmen, Øra 461 20 203 Viker (2009):1984,85,96 Fukteng, takrør, fjellrabber Hestholmen, Øra 359 17 203 Viker (2009):200l,04,09 Takrørskog Arekilen 809 2 27 J0hanser1&Okkenhaug (1990)

Taksering av 200 daa fukteng, takrør og sivområder med fjellrabber på Hestholmen på Øra ble utført i 6 sesonger i årene 1984-2009 (Krohn 1986, Krohn & Viker 1986, Viker 2001, 2002, 2005, 2011). Tettheten av revirhevdende arter varierte fra 220 til 470 territorier/kmz de ulike årene, og antall arter fra 11 til 17. De 5 artene med høyest tetthet alle sesonger var sanglerke, heipiplerke, rødstilk, vipe og gulerle (Viker 201 1). En sterk nedgang etter tusenårskiftet hadde ”fuktengartene” gulerle, enkeltbekkasin, rødstilk og vipe. Sørlig myrsnipe og brushane forsvant som hekkefugler fra Hestholmen på 1960-70-tallet.

T akrørskog Norges høyeste gressart, takrør, danner her og der nesten ugj ennomtrengeli ge sivskoger i innsjøer og ved brakkvann. De største takrørskogene i Østfold finner vi ved elveutløpene til Enningdalselva-Berbyelva langs østsiden av Indre Iddefjord (Halden), sør i Rokkevann (Halden), ved Glommas utløp (Øra-Hesteholmen), i Skårakilen og Fuglevikbukta (Fredrikstad), i Arekilen (Hvaler) og i Sørpebukta /Dillingøy sør (Vansjø), alle steder eri dag naturvernområder.

Typiske arter i takrørskog på Øra i 2001 og 2004 var vannrikse, sivsanger, rørsanger, sivspurv og skjeggmeis (Fredriksen & Johansen 2001og 2005). Sivhauk er også sterkt bundet til store takrørfelter som i Øra, Skårakilen, Rokkevann og i Arekilen, der det er gjort mange observasjoner og hekkefunn et par steder. Siden artene overveiende hekker i stående fjoråsgammelt siv, er vinterens snø- og isforhold viktig for hvor mye takrør som blir værende oppreist den påfølgende hekkesesongen.

Tabell: Indikasjoner på hekking (revirhevdende individer og reirfunn) i 5 delområder med takrør- og sumpvegetasj on på Hestholmen, Tvisle og øst i Gansrødbukta på Øra i 2001 og 2004, summert etter Fredriksen & Johansen (2001 og 2005).

Hestholmen Tvisle vest Gansrødbukta øst Samlet, alle områder 2001 2004 2001 2004 2001 2004 2001 2004 Rørsanger 14 27 2 1 15 10 31 38 Sivspurv 19 34 1 0 0 0 20 34 Skjeggmeis 15 9 0 0 0 0 15 9 Vannrikse 3 3 0 0 0 0 3 3 Sivsanger 0 0 0 1 1 0 1 1 Sum 51 73 3 2 16 10 70 85

I Arekilen var tettheten av territoriehevdende arter 800 revir/kmz, dvs. 0,8 par pr. dekar takrørskog, men bare rørsanger og sivspurv hekket her (Johansen & Okkenhaug 1990).

101 Takrørskog har stor verdi for mange arter under trekk og overvintring. Ved nettfangst i takrør i Skårakilen íaugust - oktober 1980-83, utgjorde sivspurv 1/3, rørsanger ‘A:og løvsanger og blåmeis hver 10 %, av til sammen 3.200 innfangete fugler. Hver av artene blåstrupe, kjøttmeis, busksvett, sivsanger og gulerle sto for 1-3‘/2 % av total fangst (Stemnark 1986). Ytterligere 15 arter spurvefugler ble fanget, men i lite antall (Stenmark op.cit.). Takrør er også viktig som ovemattingsplass for låvesvale, linerle og stær før og under trekket.

Enkelte år danner melet plommebladlus Hyalopterus prunz' masseforkomster på takrørblader på sensommeren. Slike år er arten en meget viktig næringskilde for mange småfugler. En enkelt takrørblad kan i toppår ha mer enn 1.000 lus (Stenmark 1986). Vinterstid er takrør viktig for næringssøk, særlig for blåmeis, gjerdesmett og skjeggmeis (sjelden).

Marin våtmark En del områder med blottlagte mudderflater ved fjære sjø er undersøkt, særlig i Råde, Rygge og Moss (Kråkstadfj orden, Kurefjorden, Rambergbukta på Jeløy). Øvrige større våtmarksområder i kystkommunene preges langt mer av brakkvann fra Glomma, Tista (Haldenvassdraget) og Berbyelva (Enningdalsvassdraget) i Halden.

Betydningen av Kuretjordens indre deler (Rosnesbukten) for vadere ble undersøkt i 1970 -72 (Ree m.fl. 2011). Ulike arters næringssøk og oppholdssteder i grunt sjøareal, i flo-fjære-soner og på strandenger ble kartlagt. - Høsten 1972 ble også oppholdstider og vektendringer for 40 vadere undersøkt her, halvparten myrsniper - de øvrige dvergsniper, sandloer og brushaner (Hoell m.fl. 2011). Myrsnipene hadde en gjennomsnittelig vektøkning på nærmere 6 %. Ytterligheten var en myrsnipe med over 1 % vektøkning pr. time i løpet av 16 timer. Oppholdstiden for vadere var i gjennomsnitt 7% døgn. En dvergsnipe oppholdt seg i Kurefjorden i 3‘/2 uke før den trakk videre (Hoell m.fl., op.cit.). — Undersøkelsene i Kurefjorden understreker denne type ornråders store verdi som ”bensinstasjoner” for vadere på trekk, da fettlagrene ”etterfylles” og kondisjonen styrkes for å gjennomføre trekket.

Myr Et besøk på større myrer i Indre Østfold gir en viss ”fjell-følelse”. Som til fjells lyder heipiplerkas sangflukt, tranens trompetstøt og enkeltbekkasinens forunderlige mekring fra fluktspillet høyt over en. På noen få myrer høres til og med heiloens sørgmodige fløyting. Og myggen biter også villig her! Større åpne Østfold-myrer med lyng og tuer, dvergbjørk og molter har likhetstrekket med fjellet.

Typiske arter i åpen, ikke skogbevokst myr og i myrtjem i Østfold er: Orrfugl (spillplass), heipiplerke, vipe (avtagende), grønnstilk (uvanlig), storspove (fåtallig), trane (sjelden), smålom (sjelden), gulerle (underarten såerle, meget sjelden) og sørlig heilo (meget sjelden).

Fuglelivet er fattig på Østfold-myrene. Trane og smålom hekker i Indre Østfold, sistnevnte er tilknyttet myrtj ern med flytetorv. - Noen få myrer i Marker og Rømskog huser hekkende heilo, med en sørlig draktform, som er mindre kontrastrik enn fjellets heiloer. - I 1888 blev der mig av beboerne av Hallerød gaard meddelt at der i 80-aarene hadde ruget et og andet heilopar paa store moser ornkríng Hallerød, i nærheten Boksjøen i Id (Halden), skriver Huitfeldt-Kaas (1921:66). Par er også sett her i hekketiden i nyere tid, bl.a. ved Prestebakke 1l.6.- 9.7.1965 (Tverrmyr 1968) ~ og ved Tranemosen myrreservat i 1976 og i 1995.

1 1976-77 ble det utført mange fugletakseringer på 20 myrer i Østfold, i østre Akershus og helt sør i Hedmark (Hardeng 1981-82). Tetthetene av hekkefugler var lave og antall arter var

102 vanligvis få på Østfold-myrene. På åpne myrer varierte tettheten av hekkefugler mellom 25 og 50 par/kmZ. Observasjoner fra myrer, særlig nord i fylket, er omtalt (Hardeng m.fl. 1975, Hardeng 1977c, 1986b, Strøm 1981).

Hekketettheten på Langmyr i Halden og på Kallakmosen i Trøgstad var hhv. 50 og 46 par/kmz og antall arter hhv. 7 og ll (Krohn & Hardeng 1979, Hardeng 1986a). De to myrene er ulike som myrtyper. Bare heipiplerke og storspove forekom derfor på begge myrene. Pga. myrskog på deler av Kallakmosen, hekket her også bokfink, gulspurv, løvsanger og trepipkerke. Bare Langmyr hadde vipe, grønnstilk, enkeltbekkasin, trane, sanglerke og buskskvett.

Typiske spurvefugler på åpne, mer eller mindre treløse myrer på 1970-tallet i Østfold var heipiplerke, sanglerke og såerle (meget sjelden), med buskskvett, gulspurv og trepiplerke mot myrkanter og på trebevokste myrer. Blant vadere ble oftest vipe, storspove, enkeltbekkasin, skogsnipe og grønnstilk notert i Indre Østfold på 70-tallet. Innslag av myitj em (dystrofe vann) kunne øke artslistene med trane og smålom, stokkand, krikkand og av og til standsnipe og kvinand. Smålom og trane var meget sjeldne som hekkefugler i Østfold i 1970-årene (Haga 1980a, Hardeng & Haga 1980), men har økt betydelig i de siste årtieri Indre Østfold. De to artene hekker ikke i kyst-Østfold.

Vann og vassdrag Østfold huser om lag 1.600 sjøer, vann og tj em, de fleste innenfor Raet gjennom fylket. En del vann og vassdrag er undersøkt i hekkesesongen, som flg. kjente ”fuglesjøer”:

-Arekilen i Hvaler: Norderhaug (1958), Myhr (1973), Johannessen (1975), Johansen & Okkenhaug ( 1990). -Kjennetjern i Onsøy: Andersen (1972), Bunes m. fl. (1974), Viker & Tendal (1982). -Skinnerflo i Råde ~ Tune: Stenmark (1980). -Vansjø: Hanssen (1981d), Lågbu (1983) og Fløseth (1991a). -Heravassdraget i Trøgstad: Haga (1974, 1975c, 1986), Tangen (2001), Haga m. fl. (2010). -Gjølsjøen i Marker: Hardeng (1974c), Viker & Hardeng (1992), Tangen (2001). -Haldenvassdragetz Hardeng (1982a), Spikkeland m.fl. (2008), Holm (1977). -Søndre Boksjø, Aremark — Halden: Nordbakke & Hardeng (1974), Andersson ( 1996), Antonsen m.fl. (2006), Hardeng (2006). -Hølvannet i Rømskog: Haga (1982, 2007, 2011).

Typiske arter i næringsfattige (oligotrofe) og middels næringsfattige (mesotrofe) vann og tjem er: -Stokkand, kvinand, krikkand, strandnipe, skognipe, fiskemåke og makrellteme. -I større sjøer: Storlom, fiskeøm, laksand og siland. -Ved bekker og elver: Vintererle, fossekall og isfugl (meget sjelden). I noen få større vann og vassdrag i Østfold hekker også ”kystartene” sildemåke, svartbak, gråmåke, gravand og tj eld.

Kvantitative undersøkelser ved Atle Haga i 20 vann i 1979-80, b1.a. i flere av sjøene nevnt over, er de mest omfattende kvantitative undersøkelsene i ferskvann i fylket (Haga 1980d, 1982, 1986). Sjøene hadde i alt 40 stasjonære arter i hekketiden.

103 Tabell: De 5 vanligste artene i 20 innsjøer i Østfold, summert ut fra data i Haga (1980d, 1982). (Hettemâke er utelatt her pga bare èn større koloni i et vann - Gjølsjøen i Marker). Stasjonær i %, Antall par i %, av 20 takserte vann av totalt ca 600 par Linerle 18 5 Fiskemåke 17 17 Stokkand 15 8 Strandnipe 1 1 5 Sivspurv 10 10

Tabell: Artsantall, tetthet og utvalgte karakterarter i ulike typer vann i Østfold. Data fra Haga (1980d og 1982). Antall stasjonære Tetthet par/kmz Karakterarter, arter i alt eksempler Næringsfattige vann (oligotrofe) 21 10-40 Storlorn, laksand, fiskeørn Middels næringsrike (mesotrofe) 15 40-80 - Næringsrike vann (eutrofe) 31 200-440 Sivhøne, sivsanger, vannrikse, toppdykker Myrtjem (dyrtrofe) 15 150-250 Smålorn, trane

Artsantall Hver av de næringsrike sjøene Gjølsjø, Kallaksjø, Hersetersjø, Arekilen, Kjennetjernet, Skinnerflo, Vestre Vansjø hadde mellom 24 og 29 stasjonære arter. Store næringfatti ge sjøer som Søndre Boksjø og Store Le hadde 13-14 arter hver, mens næringsfatti ge mindre vann og myrtjern i hekketiden huset 8-10 stasjonære arter (Haga 1982).

Hekketetthet Tettheten av stasjonære hekkearter var størst i vegetasjonsríke vann med 440 par/kmz (Arekilen, Kj ennetjernet). - En hettemâkekoloni på 155 pari Gjølsjø gjorde tettheten her spesielt høy, med 650 par/kmz; uten hettemåkene 220 par/km? Andre næringsrike vann hadde 200-250 par/kmz.

Middels næríngsrike sjøer hadde 40-80 par/kmz (Grefslisjø, Skinnerflo, Storefjorden i Vansjø). - Mindre myrtjern huset 5-8 par, men pga små arealer slike steder, ble tetthetene likevel 150-250 par/kmz. Generelt har småvann høyere fugletettheter enn større vann av samme type. - Lavest tetthet med 10 par/kmz hadde store næríngsfattíge sjøer med få øyer og holmer, som Store Le og Søndre Boksjø. Innslag av holmer økte tettheten til 25-40 par/kmz (Hølvannet i Rømskog, Moskjærai Storefjorden i Vansjø). - Alle tall over er sammenfattet ut fra Haga (1980d og 1982).

3 større næringsfattige skogsvann i Vestfj ella i Aremark-Halden ble undersøkt i hekketiden i 1978 (Skolleborg-Buerørvann, Teigsørvann-Fyllingørvann, Sjølbuvann; Hardeng & Krohn 1979). Antall arter varierte fra 5 til 10 i hver sjø, og antall indivíder/knf var 80-120. De vanligste artene var linerle (23 individer/kmz), strandnipe (18), fiskemåke (16) og krikkand (10 ind./kmz).

I hekkesesongen 2005 ble Søndre Boksjø undersøkt (Antonsen & Bukholm 2006). Den 9 kmz store sjøen har 25 km strandlinje, og 50 øyer og holmer er over 50 m2. Strandsnipe hadde 11/2revir pr. km strandlinje. Til sammen ble det notert 100 revir av 7 arter, hvilket gir ll par/kmz, dvs. som for næringsfattige sjøer i tabellen over.

104 I

z

/ i

fimos mhflfll

..,"i~» W7; i ;U'W". i -I1Illll,J',{l[ilH‘lI-HHimtil' w4=»=:..Hill‘/l',','H H ‘ml . i; :film«4/;:«i;==.:;(I I;,«;;;‘- v » f, H1 l l ' ‘ . l f .lviiillillllli Ãlfllfliiih). .'.'.'M'.'!'I,"I/I1!!! í W- I {!l4lmn.W’l _ i-ø ..,1 H., [Z ‘ 'l”'mg'j"1:i: '. ! ':'!“.\§W]'l.l[, I (i ~l . . - iifiiiim H H _.:i_ig!;l H! M; 3: ‘gmii! 'l """

x I i i V

y, f' 2ø _ lwlnll.‘

/ilHi i ' ' l' 1 i ‘.11 _. - .d Ill

fh; irgv h. i NIH u.‘L‘h(;i;‘) ml vm] -'}1‘n:'1‘h )”"‘.«' Ninni*

c .

Å

I?

-W

A...

Eksempler på arter fra ulike typer vann og vassdrag i Østfold: -Isfugl - en sporadisk rugefugl ved rennende vann. Arten sees her og der vinterstid ved åpent vann, på tegningen ved en bryggekant. Tegning Asgeir Larsen. -Fossekall - en typisk art ved friskt rennende vann. Tegning: Tomas Aarvak. -Laksand hekker ved noen større innsjøer i fylket. Tegning: Pål Bugge. -Fiskeørn - en karakterart ved større sjøer med skogklede holmer innover i fylket, men den kan også hekke meget nær kysten. Tegning: Anne Lindqvist.

105 Øymarksjø, en middels næringsrik innsjø på 15 km?‘ i Haldenvassdraget, ble undersøkt i mai 2007 (Spikkeland m.fl. 2008). Til sammen ble 19 arter og 450 individer notert, hvilket gir en tetthet på 30 individer/ kmz.

Tabell: Tellinger fra Øymarksjø mai 2007 (Spikkeland m.fl. 2008). Storlom: 5-7 par Laksand: 3 kull Grønnstilk: Revir Fiskeøm: 2 par Siland: ? par Strandsnipe 37 revir Kanadagås: Min. 4 par Enkeltbekkasin: 2 par Fiskemåke: Min.l0 reir Kvinand: 1 kull Vipe: 7 ind., antatt hekking Svartbak: 3 reir Skogsnipe: Obs. - Linerle: 29 lokaliteter

Innsjøholmer Holmer i Haldenvassdraget og i norsk del av Store Le ble undersøkt i 1981 (Hardeng 1982380). Fiskemåke var tallrikest, med største koloni på 55 individer, hettemåke hadde 3 kolonier i Øymarksjøen, den største på 120 individer, og makrellteme hadde 4 par i Øymarksjø (maks.koloni 30 individer i Store Le). - Spikkeland m.fl. (2008) noterte et liknende antall par hettemåker i de samme koloniene, videre en koloni på 30-40 par fiskemåke og 4-5 par makrellteme — dvs. omtrent som i 1981. - Fiskemåke, hettemåke og makrellteme har hatt en betydelig bestandsnedgan g i skjærgården i tiden 1981-2007, men i Øymarksjøen altså uten en tilsvarende tilbakegang. Dette kan bety at forstyrrelser, mink-predasjon og matmangel er sterkere negative faktorer i skjærgården enn i Østfolds vassdrag. - Hettemåke- kolonien i Gj ølsjøen i Marker (se over) forsvant. - På Amtmannskjæret like nord for Sarpefossen er det pr. 2011 fortsatt en stor koloni, som også var kjent omkring 1950 (Anne-Marie Grimeland, meddelt).

”Marine arter” som siland, gråmåke, sildemåke, gravand og tjeld er kjent hekkende i Vansjø, Glomma og i Haldenvassdraget (bl.a. Halvorsen 1966, Holm 1977, Suther 1985).

Tabell: De 5 vanligste fugleartene på hekkeholmer i ferskvann i Østfold. 90 øyer, holmer og skjær i 7 større innsjøer ble telt i 1980 (Haga & Hardeng 1980). 194 par av 9 arter ble notert stasjonære i hekketiden. Stasjonær opptreden Antall par i %, i %, av i alt 7 vann av i alt 194 par Fiskemåke 100 41 Linerle 100 8 Storlom 86 5 Makrellteme 43 22 Strandnipe 43 10

De mest artsrike hekkeholmene i ferskvann i Østfold er Moskj æra i Vansjø, med flg. arter i 1980-84 (Haga & Hardeng 1980, Lågbu 1986): Toppdykker Kanadagås Hettemâke Linerle Gravand Tjeld Fiskemåke Sivspurv Stokkand Strandsnipe Svartbak Siland Rødstilk Makrellteme

Moskj æra har også hatt fylkets største makrellteme-koloni i ferskvann, med minimum 50 pari 1984 (Lågbu 1986).

Hølvannet helt nordøst i Rømskog, et større næringsfattig vann med en holmer og øyer, er godt undersøkt (Haga 1982, 2007, 2011). Tilknyttet holmene her var storlom, kanadagås, stokkand, Strandsnipe, fiskemåke, gråmåke og linerle. En rekke andre våtmarksarter er også notert i sjøen (Haga op.cit.).

106 Skjærgården Typiske arter i mer eller mindre skogløs kyst- og skjærgård er: Tomirisk, steinskvett, brunsisik og hauksanger (tilfeldig hekkende). I helt skogløse, åpne områder inngår også heipiplerke. Arter på hekkeholmer, for uten de 5 ”vanlige” måkeartene, er ærfugl, siland, skjærpiplerke; makrellteme og sandlo (i tilbakegang), teist og rødnebbterne (sjeldne), samt tyvjo /steinvender (meget sjeldne) og dvergteme (tilfeldig hekking).

Undersøkelser Med 100 mil kystlinje rundt øyer og fastland og en betydelig skjærgårdskyst, har Østfold mange hekkeholmer. De eldste data er Thomes notater fra siste halvdel av 1800-tallet, fra Larkollen-traktene på 1920-tallet (Aagaard 1931) og hettemåke-undersøkelser i Kurefjorden (Ytreberg 1953-60). Mer systematiske tellinger ble først gjennomført på og rundt Akerøya - Tisler av personer tilknyttet Akerøya Omitologiske Stasjon (AOS) på 1960-tallet.

Medlemmer av ØOF og aktive på AOS gjennomførte mange tellinger på 1970- og 80-tallet. I 1974 begynte systematiske tellinger av mange lokaliteter, som et ledd i utarbeidelse av en sjøfuglreservatplan for Oslofjorden (Naturveminspektøren for Sør-Norge 1977). I juni 1974 ble 180 lokaliteter telt i Østfold (Andersen 1975a, Hardeng & Andersen 1975).

En ”måke-ternegruppe” i ØOF ble etablert i 1976 (Sandersen 1976). - I det neste tiåret gjenomførte Ole Jørgen Hanssen, Fredrikstad, omfattende sjøfuglundersøkelser, som resulterte i en serie publikasjoner, bl.a. om bestander og enkeltarteri Ornís Scandinavíca og i Fauna Norvegica - Cinclus (jf. Hanssen 1976-86). —Data fra Ytre Hvaler nasjonalpark er sammenstilt (Viker 2004a) - og giftstoffer i noen sjøfuglegg er undersøkt (Iversen & Auesen 1980)

”Radar-paret” med systematsike årlige sjøfugltellinger fra 1989 har vært Åge Sten Fredriksen og Per-Arne Johansen, Fredrikstad. De har bidratt med svært mye data til det norske Sjafuglprosjektet (Norsk inst. for naturforskning, NINA), til overvåking (Jansson 1994a,b; 1995; Martinsen 2002) og til faggrunnlaget for en ny sjøfuglvemeplan (Fylkesmannen i Østfold 2005b).

I nyere tid har omitologer fiinnet fram til gunstige observasjonssteder for å studere havfugl, som etter sterke vinder presses innover i Oslofjorden, som virker som en trakt. Slike steder er Gullhomen og Stalsberget sør på Jeløy, Brentetangen i Rygge, samt Bastangen (Vesterøy), Vikertangen (Asmaløy) og sør på Akerøya i Hvaler. Fra disse stedene sees krykkj er, havsuler, alkekonger (vinterstid), polarjo, gulnebblom, islom og en sjelden gang lirer (havlire, storlire, gulnebblire).

I den skogløse kyststripen i utskjærgården - utenfor den maritime skoggrensen, er det foretatt kvantitative hekkkefugltakseringer på Akerøya, Herføl og på Tisler (Pettersen 1992, Vingen 1993). Slike steder består gjerne av en mosaikk med fjellrabber, lyng, myr, fuktig og tørr eng og noe kratt (einer, bjørk, osp, vier, pors). Hekkende spurvefugler her var heipiplerke, skjærpiplerke, steinskvett, tornirisk, grønnfink - og av og til sanglerke og sivspurv. Vipe og rødstilk ble også notert revirhevende. Resultater fra kvantitative takseringer i mer eller mindre åpne områder, se tabell under.

Tabell: Kvantitative fugletakseringer i utskjeergården på Hvaler. Tetthet, Antall Taksert Kilde revir/kmz arter areal i daa Myr, fukteng, lyng, tjellrabber, strandeng Akerøya 210 17 130 + 60 (2 felt) Pettersen (1991) Fjellrabber, lyng, kratt Tisler 133 15 150 Vingen ( 1993) Fjellrabber, fukteng, kratt Herføl 83 26 200 Vingen (1993)

107 .ad _ l Axrnssus "USHUS

i>sIFol_o ØSTFOLD

N 0 . " ` SVERIGE O _. -' SVERJGE . 4 . 7«‘'—'- —---—v?

4 in

1 : 357 500

I årenes løp er det gjennomført mange tellinger av sjøfugl og i våtmarksorriråder i Østfold, her vises vintertellinger utført i første halvdel av l980-tallet, fra Stenmark (l 985:l4).

.. M in‘ 4/

. ”El

Ole Jørgen Hanssen, Fredrikstad, drev omfattende sjøfuglundersøkelser 1975-85, hvilket resulterte i en rekke publikasjoner, bl.a. i fagtidsslcriftene Ornis Scandinavica og Fauna Norvegica — Cinclus (jf. Hanssen 1976-86). Hanssen var i flere år leder av Akerøya Ornitologiske Stasjon og var ØOF- fonnanni l977-78.

108 Hekkeholmer En typisk fuglerik hekkeholme er en noksålav, noe oppsprukket grunnf] ellsholme uten trær og med lite bukser, med en mosaikk av berg, lyng og gress, skjellsandbanke, sand/ tørreng og kanskje en grunn bukt med litt strandeng og våtmark (takrør, sivaks).

Taralden ved innløpet til Kurefjorden i Rygge er den mest artsrike holmen. Artslisten for hekkefugler på den 50 dekar store øya, men med store årlige variasjoner, er som flg. (Aagaard 1930, Hanssen 1977, Fylkesmannen i Østfold 2005b): Hettemåke Gravand Rødstilk Møller Fiskernåke Siland Sandlo Heipiplerke Sildemåke Stokkand Steinvender (sist 1993) Skjærpiplerke Gråmåke Grågås Dverglo (noen par 1930) Linerle Svartbak Knoppsvane Steinsvett Tyvjo (1972) Tj eld Sanglerke Ærfugl Vipe Tornsanger

Andre spesielt artsrike holmer med over 15 hekkende arter er Gåseskjæra og F lateskjæra i Onsøy og Gåseskj ær og Skomakerskj æra i Hvaler. - Ytterligere arter på holmer i skjærgården er rødnebbteme (noen få små kolonier), kanadagås og hvitkinngås, sistnevnte er nyetablert som hekkefugl. - Hesteholmen i Øra og Akerøya i Hvaler er eksempler på større, meget godt undersøkte øyer med ytterligere noen hekkende våtmarksarter.

Østfold-skjærgården har pr. 2011 diverse livskraftige gråmåke-sildemåke-kolonier, hvorav alle de viktigste nå er sjøfuglvemområder med ilandstigningsforbud fra 15. april - til 15. juli.

Høyeste noterte antall i sjøfuglkolonier z' Østfold Hettemåke: Hesteholmen i Øra, antatt rundt 4.000 par i begynnelsen på 1970-tallet (Per-Arne Johansen, meddelt) Fiskemåke: Gåseskjær i Fredrikstad 555 par i 1983 Sildemåke: Store Møkkalaset utenfor Øra 260 pari 1997 Gråmåke: Store Møkkalaset 193 pari 1993. Makrellterne: Heia i Hvaler 132 pari 1992 Svartbak: Store Knappholmen i Kuretjorden 39 par 1983

Som det sees av årstall for høyeste tall fra sjøfuglkoloniene over, har verken makrellteme, hettemåke eller fiskemåke hatt maks.tall etter 1993. Dette bekrefter en bestandsnedgang, idet disse artene har gått sterkt tilbake i de siste 20 år. Hettemåke, fiskemåke og makrellterne er også viktige for andre arter, som får beskyttelse på hekkeplassen ”i ly” av de nevnte artene.

Tabell: Store måke- og terne-kolonier i Østfold-skj ærgården 1972-2004: Der intet er anført er tallene hentet fra Martinsen (2002, vedlegg), basert på tellinger av diverse personer; etter 1988 ved Åge Sten Fredriksen & Per-Arne Johansen: Hettemåke > 500 par: Hesteholmen i Øra antatt rundt 4.000 par i begynnelsen på 1970-tallet (Per-Arne Johansen, meddelt). Gullmoen i Øra ca 1.500 reir omkring 1974 (Åge Sten Fredriksen, meddelt). Eggholmen i Mossesundet 838 par i 1983. Taralden i Rygge 720 pari 1983 (Fylkesmannen i Østfold 2005b:35). Steinene ytterst i Kurefjorden 679-961 par i 1979-83. Labuholmen i Kurefjorden 1.600 ind. i 1972 (Naturverninsp. 1977:50) + 800 pari 1974. Fårenøt & Grønnskjær i Øra 1.400 ind. i 1974 (Naturverninspektøren for Sør-Norge 1977141). Store Knappholmen i Kurefjorden 1.200-1.400 ind. i første halvdel av 1970-tallet (Naturverninsp. 1977:49) + 700 pari 1974. Fiskemåke > 250 par: Gåseskjær i Fredrikstad 250 - 555 par 1977-83. Eldøya i Rygge 424 - 450 par 1974-79.

109 Revlingen i Rygge 413 par i 2004 (Fylkesmannen i Østfold 2005b:31). Gullholmen i Moss > 300 par i 1982 (Fylkesmannen i Østfold 2005b:27) + 362 par i 1993 (Jansson 1994a). Taralden i Rygge 300 par i 1983. Store Knappholmen i Kurefjorden ca 600 ind. i første halvdel av 1970-årene (Naturverninsp. 1977:49) + 300 par i 1974. Langholmen i Øra 500-600 ind. i 1976 (Naturveminsp. 1977:42) + 350 par i 1979. Sildemåke > 150 par: Store Møkkalaset utenfor Øra 181 — 260 par i 1991-2001. Heia i Hvaler 150 — 251 par 1977-97. S. Sletter i Råde 150 pari 1983 + 1996. Ø. Rødskjaer i Hvaler 150 par (Fylkesmannen i Østfold 2005b:80). Møren ved Tisler i Hvaler 300 ind. (Andersen 1975) + 150-153 par i 1979-83. Gråmåke > 100 par: Store Møkkalaset utenfor Øra 100 - 193 par i 1991-2001. S. Sletter i Råde 110 -118 pari 2000-2001. S. Missingen i Råde 115- 150 pari 1997-2001. Akerøya i Hvaler 119 pari 1979. Møren i Tisler, Hvaler 100 - 105 pari 1999-2000. Kvernskjær i Løperen, Hvaler 104 pari 1994+2001. S. Søster i Fredrikstad 210 ind. i 1974 (Naturveminsp.1977:43) + 100 -150 pari 1977-97. Makrellterne > 50 par: Heia i Hvaler 75-132 par i 1992-2001. Revlingen i Rygge 94 par i 1993 (Fylkesmannen i Østfold 2005b:31). N. Fugleskjær N i Løperen i Fredrikstad 80 par i 1997 + 82 par (Fylkesmannen i Østfold 2005b:54). Steinene ytterst i Kurefjorden 60 - 68 par i 1995-99. Skomakerskj æra N i Hvaler > 60 par (Fylkesmannen i Østfold 2005b:57). Gullhomen i Moss 60 par i 1982 (Fylkesmannen i Østfold 2005b:27). Eggholmen i Mossesundet 100 ind. i 1974 (Naturverninsp. 1977:52). Svartbak > 20 par: Store Knappholmen i Kurefjorden 20 - 39 par 1979-96. Kverskjær i Løperen i Hvaler 33 par i 2001. Heia i Hvaler 26 - 29 par i 1996-99. Fugleskjær i Fredrikstad 21 pari 1998. Hasle i Fredrikstad 20-25 par i 2000-01. S. Missingen i Råde 20 par i 1998. Møkkalassa i Fredrikstad 20 par i 1999.

Overvintringsområder Tellinger vinterstid langs Østfold-kysten og i deler av ikke islagte vassdrag 1980-84 er oppsummert og behandlet artsvis av Bjømstad (1981) og Stenmark (1985, jf. 1980b, 1981). Viktige overvintringsområder nevnt her er selvsagt avhengig av vinterens rådende isforhold:

-Glomma mellom Lysakermoa og Storesand i Eidsberg, Rakkestad, Skiptvet og Gåsemoa - Glengshølen i Sarpsborg -Tista og deler av Rørsvann - Indre lddefjord i Halden -Mossesundet mellom Jeløy og Moss by -Kurefjorden, Kråkstadfjorden og Skjaeløysundet i Rygge - Råde - Onsøy -Øra med Glomma (lsegran, Fuglevikbukta) og Gressvikfloa ved Fredrikstad -Områder ved Fastlandsveien og SV Asmaløy i Hvaler -Sj øarealer rundt Heia, Tisler, Akerøya og Søster.

I regi av ØOF har det mange vintere blitt gjennomført båt- og skøyteturer med telling av overvintrende sjøfugler i deler av kysten, særlig i ytre Hvaler, bl.a. med mørke overvintrende ”hardhauser” som fjæreplytt på Heia! Resultatene fra slike turer avhenger mye av vind- og isforholdene.

Tallrikest overvintrende art er ikke uventet stokkand, videre knoppsvane (minimalt i innlandet nå), sangsvane, kvinand og laksand i vassdrag, dels i kystnære områder, mens ærfugl,

110 svartand, storskarv og lomvi er vanligst i de ytre sjøområdene. Forholdet mellom lomvi og alke er ca 4:l (Stemnark 1985). En rekke andre arter sees også, men i små antall og i sterkt varierende antall, avhengig av isforholdene. Måkene opptrer i avtagende antall slik:

Gråmåke (dominerende), svartbak (nokså vanlig) og fiskemåke (fåtallig).

En telling på ruten Viker (Asmaløy) - Akerøya — Torbj ørnskj ær - Heia - Tisler - Viker, av Asgeir Larsen og Jan Rune Asbjørnsen l9. februar 2011, etter 4 måneder streng kulde, kan stå som eksempel på et nokså typisk midtvinter-resultat fra Ytre Hvaler artsmessig sett, unntatt for fieereplytt, som overvintrer fåtallig på det helt ytre øyene:

Ærfligl ca 1.700 individer Havelle 40 Svartand: Antatt, stor flokk Svartbak, fiskemåke,kvinand, stokkand, Gråmåke 150 siland: 20-40 av hver Toppskarv 75 Knoppsvane 5 Storskarv 20 Teist 5 individer

I- i; å? f i

" å*

Barskog er den viktigste naturtypen i Østfold for fuglelivet, ut fra sitt store areal, som dekker ca 2/3 av fylket, artsantall tilknyttet barskog og de totale fuglebestander skogen huser. Ferskvann, som dekker 6 % av fylket, er en annen naturtype av stor betydning for mange arter. Foto: Jørn Bøhmer Olsen.

111 8. Trekk og ringmerking

Fugletrekk Det er lettere å iaktta når arter kommer om våren, enn å se når de forlater oss om høsten. Plutselig er de her - og umerkelig forsvinner de. Står vi ute en stj emeklar kveld sent i oktober, kan rødvingetrostenes kontaktlyder under trekket høres som ”syrlige” srrr-srr. Av og til kommer et enstavelses ”tikk” i høstmørket fra en måltrost, og kanskje skvatring fra en og annen gråtrost. - Ringmerking gir bl.a. kunnskap om trekk og vinteropphold, hvordan trekket forløper og hvor lenge artene lever.

Sidensvansflokker er et sikkert høsttegn. Utover i oktober høres deres bjelleliknende toner - og noe senere sangsvanenes ”bjeffing”. Artene er kommet på vinterbesøk til oss, ofte langt nord- og østfra. Enkelte år, som i 2004, ”skyller” det inn store flokker med sidensvans. To fugler ringmerket på Åland i Finland, dukket 2-3 dager senere opp i Østfold. ”Russer- dompap” med en annen ”dialekt” enn våre, invaderte også våre trakter høsten 2004. Av og til kan underarten sibimøttekråke og konglebit gjeste våre trakter i større antall på sensommeren og høsten. ~ Andre arter, eksempelvis flaggspett, gråsisik, varsler, haukugle og perleugle, kan også år om annet opptre i større antall enn vanlig. Slike forekomster er næringsvandringer utenom hekketiden.

De første låvesvalene om våren dukker opp på Hvaler rundt 20. april, og i midten av oktober forlater de siste oss. En fugl ringmerket ved Kj ennetj em i Onsøy, ble 4 år senere gjenfunnet i Kongo. - Før høsttrekket tar til, ovematter gj eme flokker av låvesvaler ved enkelte sivrike vann. Folk undret seg før: En dag var det store mengder svaler å se ved et vann, og så neste dag var de borte. Grunnen måtte være at de overvintret på innsjøens bunn, en forklaring som også Carl von Linnè delte! Presten Wilse skriver fra Spydeberg i 1779 at her haves Beretning af Øynevidner, at Svalerne om Efterhøsten flokke sig ved de dybe F ield-Søer, i sær ved K iennet..., hvilken er saa got som Bundløs, og at der F lokkevis nedstyrte sig paa eengang efter en almindelig stærk Qvidren. - Sorenskriver Bassøe fra Rakkestad noterte i 1792 at svaleneflyve alle bort om Hösten, og lægge sig i Dvale Vinteren over i Kjærn og Elve temmelig dybti Vandet.

Håbu - ”Østfolds ”F alsterbo”? Falsterbo helt sør i Skåne er et ”Mekka” for omitologer, der tusener av småfugl og dagrovfugler kan sees trekkende utover sjøen, idet de i september og oktober forlater F alsterbo-tangen. - Har Østfold sitt eget ukjente lille ”F alster”? Så er det kanskje ikke uten grunn at ”vår tange” ved Håbu sør på Asmaløy på kartet heter Fugletangen. ..

Morgen-logg 23. september 2006 fra Håbu helt sørøst på Asmaløy i Hvaler ved Tommy Andre Andersen:

Kl. 7 var trekket godt i gang. Bokfinker trakk over, flokker på 250, 500, 750, 300, 750, 1.500, 1. 500, eller til sammen passerte mer enn 5. 000 bare på 15 minutter! F uglene trakk rett over meg. Fra høyeste punkt på tangen så jeg enda større flokker finkefugler som ”gikk ut ” over Vikertangen i sørvest. Jeg festet øyet på et punkt, startet stoppeklokka og telte fugler pr. minutt; minst 1.000 over Viker i minuttet. - Kl. 8.10 var total-antallet blitt utrolige 32.000. Hvert 10-20. minutt anslo jeg antallet og rundt kl. 9 passerte 500-800 i minuttet. Etter kl. 10 avtok trekket; bare ”sinåflokker” på 100-500. - Summering viste at nærmere 1 00. 000 fugler må ha passert i løpet av de 3 V; timene jeg noterte flokker, dvs. vel 45 0 fugler i minuttet - og disse tallene er absolutte minimum - trolig gikk det ut adskillig flere i løpet av disse

112 morgentimene... Ellers viste loggen flg. mini1numstall:1.800 heipiplerke, 500 stær, 150 grønnsisik, 140jernspurv, 85 trepiplerke, 100 linerle, 50 låvesvale, 45 sivspurv, 35 måltrost, samt 10 svarttrost, 5 vintererle, 3 spurvehauk, 2 tårnfalk, 2 nzyrhauk, 2 duetrost, 2 trelerke, foruten 1 lçjernebiter, 1 nøtteskrike og 1 lappspurv.

Ringerkingshistorie En rugde ringmerket i Irland i 1919, ble et par år senere skutt ved Fredrikstad. - Det gikk ytterligere 17 år før viltforskeren dr. Yngvar Hagen, 1909-1993, merket den første Østfold- fuglen. Den 4. juni 1936 merket han en kråkeunge ved Væme kloster i Rygge, som ble gj enfunnet ved Lysekil 2 år senere (F løseth 19910). I 1937 merket Hagen kattugleunger ved Vister i Skiptvet og ved Sulerud i Eidsberg, med gjenfunn hhv. 1 og 4 år senere i Askim og i Eidsberg; en drept - den andre funnet død i en pipe. - En ugleunge Hagen merket ved Alby på Jeløy, ble 13 år senere funnet hekkende i Telemarkslunden i Rygge. - Utover på 1950-tallet begynte flere å ringmerke i Østfold.

Ringmerkingsoversikter 1953-71 finnes fra Statens Viltundersøkelser (Martinsen & Hagen 1957-74). Ringene som ble benyttet, hadde innskiiptsj onen Stat. vilt. Navnelistene over ringmerkere fra denne tiden teller 15 Østfold-navn, men bare èn fra Indre Østfold, Albert Jensen fra Tomter i Hobøl; ellers 9 fra Halden-Tistedal, 3 fra Fredrikstad-Gressvik, og 2 fra Sarpsborg (Arne og Arnt Skontorp), men ingen fra Moss. - Og som vanlig når ornitologisk historie skal skrives — med ett unntak - ingen kvinner. Anne- Marie Grimeland (født 1923), bosatt i Spydeberg, ringmerket hettemåker på Knappholmene i Kurefj orden og skrev en hovedfagsoppgave om arten (Grimeland 1951). Hun er en av ytterst få kvinner bosatt i Østfold som har publisert noe om fugler, nemlig også om vipe og sandløper (Kleppa l976:68-69).

Gjenfunn med ringer fra Stavanger Museum, på ringene trykt Stavmus., ble publisert i Sterna 1951-76 av dr. Holger Holgersen. Et stort antall hettemåker og terner ble ringmerket på Knappholmene -Labuholmen i Kurefj orden i 1952-55 av Harald Schille, Sarpsborg, Olav Hageland & Asbjørn F agertun fra Vestfold og Per Pethon (=Gulbrandsen; Holgersen 1958: 168-169). På 1950-tallet ble det merket måkeunger på holmene i Kurefjorden både med ringer fra Stav. mus. og fra Stat. vilt.

I 1956-57 ble det merket 350 fasaner i Østfold, de fleste fra oppdrett og utsetting, der Bjørnulf Kristiansen, Fredrikstad, bør nevnes, med 6 lokale gjenfunn fra Rygge - Råde (Myrberget 1972). Georg Johansen, Rakkestad og G. O. Stærnes, Jeløy, merket også fasaner.

En del gjenfunn er sammenstilt fra Mossedistriktet 1936-73 (F løseth 1991c), fra Rakkestad 1950-93 (Løfall & Suther 1995:204-211) og fra Øra (Viker 19911), foruten i årsrapporter fra Akerøya Omitologiske Stasjon.

Foruten nettfangst og ringmerking mange tilfeldige steder i Østfold, er det mer systematisk blitt merket fugler på Øra, i Skårakilen (Onsøy), i Rokkevannet (Halden) og i Kurefjorden. - Østfolds ”ringmerkingsveteran” fremfor noen, Kjell Møklegård, har gjennom nærmere et halvt århundre merket mange tusen fugler, særlig i Onsøy.

Ved Jeløy Radio ble det i 1978-86 merket ca 14.000fugler av 90 arter, av en aktiv gruppe, med Morten Nilsen, Arne Thelin, Rune Botnermyr og Rune Wiggen m.f1. (Thelin 1984, Nilsen 1984, Botnermyr 1984, Wiggen 1991). En annen gruppe under ledelse av Jo Ranke har også vært aktive merkere i Moss og omegn, der det i 1982-92 ble merket vel 4.500fugler av 70 arter (Ranke l99la,b).

113 Hvasuxven

Myrsnipe Calidris alpina

i r- ° 'æi .fårr . ,_, .“i I [Vi M :_ r l s « __. r fl . ' ^ v f' ' s-Mix} .r I V-i \.f 'i '7- _'1 -I ‘ l

«vi

t' ‘ P’‘ '

Mi* . J?1

I i C1\'2;:?1'i.vp¢fI;;ina Gjenfunn av myrsniper merket i Kurefiorden. 268 indfble merket der i øpet av høsten 1972 som et ledd i ideelt arbeid for å dokumentere Kurefj ordens verneverdier og betydning som trekklokalitet. Fra Østfold-Natur nr.45 (V.Ree, red.).

Rlngnummor NOS 8124521 An Myrsnlpe (cams.-. abinn) Kjønn U500” Alder n; Rlngmoddngsdato 24.08.1972 fijngmgfflnggpiggg KUREFJORDEN Fymdkommun. NGVMV, ØSUOH, Ride

Kooldifllhf 69‘2D‘0O'N. O1U‘45‘0O"E Gruppoldngmorkor Gruppo ikke registrert (RG)IRoa. V. Kommentar

Gjontunrnsdato 23.02.1886 Nlyaklig på dagen Gjønfunrnlolcalitlt MONTROSE BASIN Fylkolland Gflfii Britain. Tnysido Region. Koordlnltor 66'43‘00"N. 002°31'O0'W Klonn Ukjtnt Alder Ukjant Tilstand l live og unnxynngviu frisk og salt fri av on ringmorker

Funnomotondlghaur Fanget eller jaknst

Avstand fra morlnoplau 832 km Reining fra muhplaas 255‘ (VV) fld mollorn marking og gjanfunn 4931 anger (13 s. 6 mane-d(er) og 30 dag(er))

Gruppolringmorter Gruppe ikke registrert (RG)lRingmu'kor ikke regimer!

Kommonhr :NF64328 (KONTR., NY RING LONDON NF64329:‘GBT)

Gjenfunn av ringmerket myrsnipe fra Krureíjorden 24. aug. 1972, gjenfanget i England 13"/2 år senere. Aldersrekorden for norskmerket myrsmpe er 24 år! (Bakken m.fl. 2003). Fra Østfold-Natur nr.45 (V Ree, red).

114 G WMQJCV L¢”°"50r 13¢“?/.a«n)?r

Såtkalte vingeformler er viktige ved bestemmelse av ”bladsangere” i slekten Phylloscopus. Bildet, fra venstre gransanger, løvsanger og bøksanger. Foto: Morten Viker.

f. l I

J Nistnecc 1 bushen på Akemya. Tegning etter fom av 01° 3- Haflfisen. ved Jorunn Antonsen.

.å

Leiv Gunnar Bunes, 1953-94, Onsoyzjvar aktiv ved Kjennetjernet Ornitologiske Stasjon i første halvdel av 1970-tallet. Han var ellers formann i ØOF i 1975-76 og var redaktør av Natur i Østfold 1982-83. Bunes var aktiv Venstre-politiker og en god talsmann for vern av viktige naturområder.

115 Data fra Kurefj orden høsten 1972 bidro i høy grad med dokumentasjon av de omitologiske vemeverdiene her. Dette omfattet b1.a. over 600 ringmerkete vadere, fordelt på 20 arter (Sømes m.fl. 2011). Her ble også en dvergmåke merket 9. august 1972, som den første i Norge. 21 gjenfunn av 7 arter vadere ble rapportert. 268 myrsniper ble merket i Rosnesbukta med 12 gjenfunn, eller tilsvarende nærmere 5 % gj enfunn, et ”urovekkende” høyt gjenfunnstall. Halvparten av de 12 gjenfunnene var skutte fugler, og 9 av funnene var fra utlandet. En myrsnipe ble gjenfanget og remerket i Skottland vinteren 1986, 13 ‘/2 år etter merking i Kurefjorden.

Akerøya Ornitologiske Stasjon l 1955 begynte så smått den omitologiske virksomheten på Akerøya. I 1955-60 ble det ringmerket 250 fugler her. Bruk av fangstnett, såkalte mistnett, kom i bruk i Norge i 1961, samme år som Akerøya Omitologiske Stasjon (AOS) ble etablert (Brun 1964, Bakken m.fl. 2006211-12). AOS er landets nest eldste fuglestasjon, som fortsatt er i drift. Revtangen på Jæren ble startet i 1937 og Store Færder i Vestfold i 1962.

Omkring 2.000 fugler ble årlig merket på Akerøya i 1965-70, med nærmere 5.000 i 1967 (Jan Michaelsen, Tønsberg). På Akerøya var det pr. 2008 merket nærmere 90.000 fugler av 143 arter (Jakobsen 2010), der fuglekonge, rødstrupe og løvsanger utgjør vel halvparten. Antall dager stasjonen årlig har vært betjent i dens 50-åri ge historie har variert, men alltid med best bemanning i trekkmånedene mai og september. Ringmerkingstall, samt gjenfunn og kontroller fra Akerøya 1976-2008 er publisert i årsrapporter i Østfold-Natur (oversikt i Østfold-Natur nr.43, s.1). - På Akerøya er det også utført trekk-forsøk med danske og norske fugler (Rabøl 1972).

I mange år er de samme nettplassene på øya blitt benyttet. Buskas ved ”nettgatene” er imidlertid mye høyere nå enn på 1960-tallet. Denned fanger nettene ulikt før og nå. Nettfangsten er ikke utført etter standardiserte metoder for fugleovervåking. Materialet inngår derfor ikke i nasjonal fauna-overvåking. I Norge er Mølen (Vestfold), J omfruland (Telemark) og Lista stasjoner for slik overvåking (Sandvik & Axelsen 1992, Lifjeld 1993). Overvåking av fuglebestander i Norden er best kartlagt ved Ottenby på Øland (fangst) og på F alsterbo i Skåne (tellinger).

Ansvarlige ledere og særlig aktive på AOS har vært Gunnar Lid (1938-1983), Morten Nilsen, Ole Jørgen Hanssen, Rune G. Bosy og Magne Pettersen - og noe senere Jan Rune Asbjørnsen, Stein Engebretsen, Bjørn Frostad og Christer Jakobsen. Leder for AOS i 201 1 er Sebastian Ludvigsen.

Kjennetj ernet Ornitologiske Stasjon Midt på 1960-tallet startet noen ringmerkere Kj ennetjernet Omitolo giske Stasjon, som var i drift 1967-76. Birger Alfred Andersen — ØOF`s første formann, og Kjell Møklegård var i god Thome-tradisjon bosatte i Onsøy. De drev merking ved Kj ennetemet sammen med Leiv Gunnar Bunes ( 1953-1994), Steinar Koht og Bengt Rydin. Leiv Bunes var formann i ØOF i 1975-76 (Eilertsen 1994). Vel 1.600 fugler ble merket ved Kjennetjemeti 1968. I løpet av de 9 driftsårene ble det merket om lag 20.000 fugler her. Vannsanger ble påvist som en ny art i Norge i 1971, og en vierspurv ble notert for første gang i Østfold 4 år før. Kjennetjemet Omitologiske Stasjon er omtalt av Bunes m.fl. (1974), Andersen (1986) og Viker & Tendal (red., 1982). - I 1992 ble Kj ennetj em fredet som naturreservat.

116 «f

.ii

, .vi

` 2-

Husbukta nord på Akerøyaí 1965. Foto: Gunnar

I

ill]

1 lg: r

1' Lit] l

.m-

“gr:

./7 ,,_- f.

Akerøya Ornitologiske Stasjon, etablert i 1961, holder i vår- og høstsesongen nh øyas eneste bolighus, som også huset forfatteren Johan Borgen i perioder på 1950- og 60-tal1et. Tegning: Jounn Pettersen.

117 f ' l 3

ft

I å _ . v ‘

Y /i I — i 3 i i

i

Noen deltakerne på en markering av Akerøya Ornitologiske Stasjon 40 år, 1 l. mai 2001 samlet ved huset på Akerøya. Fra venstre: Morten Viker, Peter Sj olte Ranke, Jo Ranke Ole Tendal (foran), Magne Pettersen (bak), Knut Erik Vedahl og Bj øm Frostad. l

“l

_ J 'w-.

Akerøya 15.10.2006. Stående fra venstre: Benjamin Ree, Tommy Fredriksen, Tor Sørlie, Per-Ame Johansen, Geir Hardeng, Viggo Ree, Ame Aasgaard, Eivind Sørnes, Morten Viker, Ole Tendal, Rune Torgersen. Sittende fra venstre: Sebastian Ludvigsen, Tellef Kjellesvig, Rune Günther Bosy, Tore Hunn, Bjørn Frostad, Lars Jørgen Rostad (liggende), Fredrik Ellingsen, Karl-Erik Rostad, Christer Jacobsen. - Arne Aasgaard var i mange år ansatt i NRK, radio. Sammen med Gunnar Lid (1938-1983), som startet AOS, laget de diverse programmer og reportasjer fra Akerøya, særlig på l970-tallet.

118 Østfold Ringmerkingsgruppe Østfold Ringmerkingsgruppe (ØRG) ble etablert 7. mars 1993 (Bendixen 1993), som et kontaktledd mellom Ríngmerkingssentralen i Norge på Stavanger museum - og godkjente ringmerkere i fylket. Primus motor i alle år har vært Jan Ingar Båtvík, Råde, som årlig har publisert oversikter og interessante gjenfunn i Natur i Østfold (Båtvik 1995-2008). Etter 2000 har også Rune Aae vært administrator i ØRG. Aae er pr. 2011 for øvrig nestleder i NOF sentralt.

I 1993-2007 ble det i ØRG`s regi merket over 220.000 (l) fugler av 122 arter, det aller meste i Østfold. Tall fra Akerøya holdes utenfor ØRG`s oversikter. Det er i perioden blitt merket mer enn 10.000 av flg. arter: Kjøttmeis (29.300!), grønnfink (26.200), blåmeis (18.500), grønnsisik ( 14.600), løvsanger (14.300) og gråsisik (11.600). Særlig aktive ringmerkere i de senere år har vært Jo og Peter Ranke (Moss), Knut Trondsen (Sarpsborg), Kjell Møklegård (Onsøy), Rune Aae (Råde), Rune Botnermyr (Moss), Per Buertange (Askim) og Tor Strøm (Halden). De mest aktive merker over 4.000 fugler i året. I 2007 var 35 autoriserte ringmerkere tilsluttet ØRG, med et 20-tall aktive pr. 2010 (Båtvik 1995-2008).

Gjenfunnshistorier Hvert gjenfunn av en ringmerket fugl er en liten historie. - En rosenfink merket på J eløya, ble gj enfunnet i grillen foran på en bil på vei fra Sør-Finland til Sverige. - En merket kattugle lå dø i et hus med klørne fast i en lekebamse. - Et Afrika-gjenfunn av en småfugl skyldtes et velrettet spretten-skudd fra en guttunge, osv.

Samme linerle kan komme tilbake til hekkeplassen år etter år. Både ved Kj ennetj emet og på Akerøya har merkete linerler kommet tilbake flere vårer. En Akerøya-merket linerle ble minst 7 år gammel. En annen linerle merket her, ble 2 måneder senere funnet død i Israel, 350 mil unna.

I de senere år er det som følge ny teknologi og optisk utstyr, blitt avlest en del ringer ute i felt, uten at fuglen er innfanget. Eksempler er knoppsvane (halsringer, Sandersen 1974a), storskarv, vandrefalk og havøm. En havøm med satelittsender merket nord for Umeå i Nord- Sverige i november 2010, hadde tilhold på Øra senere samme vinter. - En vandrefalk-ring ble avlest 22. januar 2011 i Eidsberg. Fuglen var merket i Skåne 28. oktober 2009, etter å ha blitt hentet ut fra en fasaneri (Bjørn Aksel Bjerke, meddelt).

Bare én av om lag 1.000 merkete fuglekonger gir gj enfunn. En Akerøya-merket fuglekonge ble funnet på Orknøyene. Den må ha krysset lange strekninger over åpent hav, hvilket er imponerende av en fjærkropp på 5-6 gram. - En rødstrupe endte sine dager i klørne på en katt i Italia et halvt år etter merking på Akerøya. - En løvsanger ble 3 uker senere funnet død i Italia. En artsfrende fra Kjennetjemet i Onsøy, ble gj enfanget flere ganger de påfølgende årene. Fuglen må ha fløyet strekningen Onsøy - tropisk Afrika - eller motsatt - 5 ganger!

En grønnfink ble gjennom 7-8 år gjenfanget på Akerøya; det samme ble en møller, begge med Akerøya som fast hekkeplass. - En havsvale, som er sett få ganger i Østfold, ble i 1987 merket på Akerøya v og ble gj enfunnet på hekkeplassen på Orknøyene i slutten av august et par år senere. - En storjo merket som unge på Shetland i juni i 1961, ble 21/2 måned senere gjenfunnet ved Moss (Haftom 1971 :3l8).

- En tj eld-unge merket på Akerøya, ble funnet død her 10 år senere, og en artsfrende fra Kvitsjøen i Russland ble også gj enfunnet på øya. - En rødstilk fra Akerøya ble skutt ved

119 í

RBDSTRUPE EQXEEEEEE EEEE

1 GRATROST Mzxraosr —“———

c

FØDVINGETROST

C 55

Rødvingetrost oktober Kjarlig høstluft - klarvær

Med stjernebilder som kart, og med kompasset z'hodet, drar rødvingen på sin årlige Sydentur. GH 5.

Gjenfunnskarter pr. 1992, av en de] arter ringmerket på Akerøya vår og høst, fra Østfold-Natur nr.34:77—84. 120 Reykjavik 7 år senere. - En dvergsnipe, som i Norge bare hekker i Finnmark, ble merket på Øra og 10 dager senere gjenfunnet i Sør-Frankrike.

En gråsisik fra Akerøya ble et døgn senere kontrollert på Hammarø i Sverige. - Men det underligste gjenfunnet er en gråsisik, som ble merket i nordøst-Kina på grensen mot Russland den 4.10.2001. Fuglen ble gj enfanget på J eløya 700 mil unna et drøyt år senere! Dette var første gjenfunn av en kinesisk ringmerket fugl i Europa (Ranke 2003), men det skal også foreligge en finsk (1986) og en svensk kontroll av liknende langttrekkende gråsisiker.

Trekkfuglenes ankomst Sanglerke, stær, ringdue, vipe, tj eld og bokfink er de tidligste sikre vårtegn blant fuglene; litt senere kommer linerle, rødvingetrost og måltrost, mens løvsanger, svaler, svarthvit fluesnapper og gjøk lar vente litt på seg. Tårnseiler, gulsanger og vepsevåk hører med til de seneste ankomne trekkfuglene. Som følge av et noe varmere klima nå, kommer fuglene tidligere enn før. Således ble en løvsanger notert fra Lista allerede i slutten av mars 2010.

Tidligste ankomstdatoer til kyst-Østfold og til Indre Østfold for en del arter sees nedenfor. En del arter kommer litt senere til Rakkestad enn til Akerøya. Stær og rødstrupe kan overvintre ved Østfold-kysten. Fra Rakkestad foreligger datoer fra til sammen 125 år (1784- 1993, Løfall & Suther 1995:271-277). Eldre materiale om ankomstdatoer finnes også hos J.A.Thome (Cumming & Hardeng 1995). - I regi av ØOF ble data om trekkfuglenes ankomst innsamlet 1980-87 (Hanssen 1980g, Bjørnstad 1982, 1984; Haga 1986-87, Houtman & Haga 1989).

Tabell: Trekkfuglenes ankomst til Akerøya (data fra AOS) og til Os i Rakkestad (Løfall & Suther 1995). Akerøya, Os, Hvaler Rakkestad 1961-99 1976-93 Vipe 19. februar 7. mars Sanglerke 20. februar 25. februar Ringdue 22. mars 6. mars Stær - 8. mars Rødstrupe - 1 8. mars Bokfink 10. mars 20. mars ____ _, W(#_> __4__M_ Rødvingetrost ll. mars 12. mars f Måltrost 1 1. mars 28. mars i Rugde 15. mars 9. april Storspove 23. mars 23. mars ’ Linerle 25. mars 28. mars i A g Løvsanger 20. april 24. april ` Låvesvale 21. april 25. april Taksvale 24. april 24. april Makrellterne 23. april 1. mai SV.hv.fluesn. 24. april 3. mai Gjøk 29. april 4. mai Tåmseiler 6. mai 15. mai Gulsanger 8. mai 16. mai

Toppgafsen Magne “Pedro” Pettersen, lederfor FOTO: Christer Akerøya Ornitologiske Stasjon 1986 - 1996. Jakobsen

121 9. Fuglevern

Tiden før 1970 ”J agtloven af 1899” ga mulighet til fredning av dyrelivet, men primært for å sikre grunneierens interesser. Akerøya på Hvaler med en sjøsone på 1‘/2 km rundt øya ble fredet som ”Æg- og dunvær” ved kongelig resolusjon 24. juli 1901. Fredningen omfattet ærfugl og et forbud mot å løsne skudd på øya og i området omkring i tiden 1. april til 15. august. Det meste av øya ble sjøfuglreservat trekvart århundre senere (1978) og ble innlemmet i Ytre Hvaler nasjonalpark i 2009.

Omkring 1930 begynte hettemåke å hekke i Kurefjorden i Råde. To småholmer utenfor Åven, som huset kolonier, ble derfor fredet ved kongelig resolusjon i 1938. Fredningen ble opphevet i 1967. Da var hettemåke blitt en langt vanligere hekkefugl i Østfold.

Den første beskjedne oversikten over et utvalg vemeverdige områder i Østfold kom i 1967 fra statens naturveminspektør (Kristen Krogh). I 1969 fikk Østfold sitt første naturreservat, Brattetjem skogreservat i Aremark/ Halden, som nå er en del av Lundsneset-Boksjøen naturreservat.

Etter Naturvernåret 1970 ”Naturvernåret” 1970 innledet den såkalte ”grønne bølge”. Stikkordene var ny Naturvemlov i 1970, frilufts- og naturvernkonsulent i Østfold i 1971 (Isak Selenius 1914-1984) og Miljøverndepartementet, etablert i 1972. En liste over 11 viktige ”fuglebiotoper” ble lagt frem i 1972. Alle disse, unntatt Augeberghølen i Råde, ble fredet i tiden 1976-92. - Friluftsplan for Østfold i 1973 hadde en liste over aktuelle vemeområder, inkl. flere viktige fugleområder (Fylkesmannen i Østfold 1973). .

Naturfaglige registreringer ble gjennomført i regi av Miljøvemdepartementet i 1973-76, i Landsplan for verneverdige områder og forekomster (Hardeng 199lc, red.). I 1976 forelå fylkesmannens Naturvernregistrering i Østfold, en omfattende kommunevis oversikt over verdifull natur, bl.a. en rekke våtmarksområder (Fylkesmannen i Østfold 1976).

I 1973 kom Oversikt over viktige våtmarker i Norden, med norsk representant naturveminspektør Magnar Norderhaug (1939-2006) fra Vestfold (Nordisk arbejdsgruppe 1973). Norderhaug deltok for øvrig på turer til Akerøya Qrnitologiske Stasjon i 1962-67, i stasjonens tidligste år. Den nordiske rapporten behandlet bl.a. Øra og Kurefj orden.

”Våtmarkskonvensjonen”, eller Ramsar-konvensjoneii, oppkalt etter en by i Iran der avtalen ble undertegnet, har som formål å verne intemasjonalt viktige våtmarker for fugler. Øra og Kurefjorden fikk Ramsar-status i 1985, da områdene tilfredsstiller kvalitetskravene som stilles til viktige internasjonale våtmarksområder. - Østfolds andre fylkesmiljøvemsjef, Ottar Krohn, arbeidet mye med et vemeforslag for Øra midt på 1970-tallet - og så senere bl.a. med et fugletårn, en sj et`e i Glomma for å øke ferskvannsinnsiget via Kanalen til Gansrødbukta (Krohn 1981 og 1990) og pr. 201 1 med en forvaltningsplan for området.

Drenering og oppdyrking 1970- og 80-årene var jordbrukets ”storhetstid” i Østfold. Tallrike dreneringer og nydyrkinger ble gjennomført med statsbidrag. Komarealene ble sterkt utvidet med en tilhørende drastisk reduksjon i antall husdyr på beite. Tallrike bekker i kulturlandskapet ble lagt i rør eller ble rettet ut. J. A. Thomes fuglerike Ålekilene i Onsøy ble fra slutten på 1960-tallet utfylt - og

122 endret gradvis karakter fra våtmark til industriområde. Det samme gjaldt store områder på Øra, der bl.a. Øratangen ble lagt under ”bruk- og kast-samfunnets” avfallshauger og fyllmasser. I 1973-74 ble de store strandengene innerst i Kurefiorden mot Kureheia inndemmet og dyrket opp - og det samme med områder sør i Skinnerflo i Råde.

Det meget fuglerike lille vannet Augeberghølen i Råde ble senket omkring 1973. Før senkingen var dette et meget rikt vann, bl.a. med skj eand, knekkand, knoppsvane, tallrike par sivhøne og sothøne, og flere par gulerle på fuktengene inntil tj ernet. Etter senking og oppdyrking kom et totalt sammenbrudd i fuglebestandene (Folkestad 1978). I dag kan vannet betraktes som en ”våtmarks-ørken” omitologisk sett.

Skogbruk Barskogene, som dekker om lag 2/3 av Østfold, er den viktigste naturtypen for fugler ut fra antall hekkende arter og de totale fuglebestander. Løvskogene dekker små arealer.

I etterkrigstiden har utviklingen i skogbruket gått fra plukkhogst mot flatehogst, fra vinterhogst til helårsdrift - også i hekkesesongen, og fra traktor og vinsj - til hogstmaskin og lassbærer. Skog der mennesket aldri har satt sin øks, finnes ikke lenger i Østfold. Denne utvilklingen har i høy grad preget fuglelivet. Huleruglere og arter knyttet til gammelsko g har fått langt dårligere livsvillkår.

Rekrutering av osp, som er en nøkkeltre i barskogene, trues i vår tid av unormalt store bestander med elg og rådyr, da småosp på tilgjengelige steder beites ned. Modeme skogbruk reduserer drastisk innslag av gamle bartrær og hindrer rekruttering av større hule osper.

Restområder med gammelskog finner vi i mest i karrig furuskog og på mer eller mindre utilgjengelige steder i bratt terreng, der Skogsdrift er ulønnsomt. Større områder med gammel gran- og furuskog, der træme blir gamle, dør og morkner, finner vi etter hvert bare i naturreservater, der hogst og grøfting er forbudt. Slike steder huser trær i alle aldre, fra frøplanter - via utvokste, store tær - hultrær — og til falne mosegrodde kjemper.

Forskjeller i fuglelivet i en furuskog preget av tidligere hogster og i en eldre skog, fremgår av undersøkelser ved Rasmusdaltjem i Vestfjella i Halden i 1979-80, utført av Ottar Krohn, Fredrikstad. To felter inntil hverandre ble fugletaksert samtidig, der en eiendomsgrense skilte feltene. Tetthet og artsantall var markert høyere i den minst påvirkete skogen (foto i Krohn l982:8l), der også innslag av hule osper var betydelig. Hulerugere utgjorde her hhv. ll arter og 52 % (av alle revirhevnende arter), men bare 4 arter og 22 % i den kulturpåvirkete skogen (Ottar Krohn, notat l980).

Moderne skogbruk er hovedårsaken til at hvitryggspett er borte fra Østfold (jf. Hardeng & Krohn 2008, Lågbu 2008) og at skogsmeisene granmeis, løvmeis og svartmeis har gått betydelig tilbake i de siste 30 år (Ottvall m.fl. 2008:l2l).

Eksempler på ødelagte våtmarksområder i siste halvdel av forrige århundre var mange, ikke bare i j ordbrukslandskapet, men også i skogene. Tallrike sumpskoger og myrer ble grøftet med bidrag fra staten. I skogbruket har ”årelatingen” av vannet fortsatt. Gjenværende rester med gransumpskog, eller såkalt ”vassjuk skogsmark” som det het før, grøftes fortsatt. Såkalt ”grøfterensk”, der gamle håndgravde diker nå blir dypgrøftet med maskin, er fremdeles ikke uvanlig. Derimot må det nå foreligge tillatelse for å kunne nygrøfte myr.

123 Bestandsskogbruk, helârsdrift og grøfting har i stor grad påvirket fuglefaunaen i barskog. Etablering av skogreservater er derfor viktig. Foto: Jørn Bøhmer Olsen.

V‘

‘I fv: _

_ -'- A v; .'-*..p V ~

5 '~-‘. ' ‘Ir, a' v- - J ` 'Å vil a* .', -»-,<. i'

g í

-’ ' “fi

b. .rJr å' .i s» ._ o-;"» f z“.4 is

it

Oslofjorden og Østfold-kysten har vært utsatt for flere store olj ekatastrofer, som har rammet mengdêro av sjøfugl. Den verste var ”Stylis” ved årsskiftet 1980-81, den siste var ”Godafos” ved Kvernslq ær pa Hvaler 17. februar 2011. Bildet: Oljedød lomvi.

124 Der myr og sumpskog før ble grøftet med håndkraft, overtok effektiv redskap i etterkrigstiden. Reduksjonen i fylkets myrareal var særlig stor i 50-årsperioden 1937- 87. Myrer ble dyrket eller grøftet, gjødslet og tilplantet med skog. I perioden 1950-93 forsvant om lag 180.000 dekar myr og såkalt ”vassjuk skogsmar ” i Østfold. Midt på 1970-tallet var antatt om lag halvparten av Østfold-myrene påvirket av grøfting. Staten oppfordret - og støttet aktivt - myrgrøfting i mange år, før den samme stat ”tok til vettet” og fredet et utvalg myrer i fylket. Store, helt ugrøftete myrer, som ikke er fredet, er det nå få igjen av.

Selv om ca 2/3 av Østfold er skog, er det påfallende at nye driftsformeri skogen, med de betydelige konsekvenser moderne skogbruk har på fuglelivet, nesten har vært et fraværende tema i ØOF`s tidsskrifter, jf. dog Bugge (1980). - I 1980-årene ble for øvrig Ottar Krohns bok Skogbruk og naturvern, et godt bidrag i debatten knyttet til fugleliv og skogbruk (Krohn 1982). — Innslag om orienteringløp i vårskogen og forstyrrelser på orreleiker ble derimot debattert i foreningens tidsskrift Østfold-Ornitologen (Heimdal 1979, Låbu 1979, Rosnes & Lågbu 1980).

Verneplaner Inntil 1978 hadde Østfold bare 3 reservater: Brattetjern i Aremark/ Halden etablert i 1969, Bogslunden i Rygge i 1973 og Arekilen på Hvaler i 1976. Fortgang i vemearbeidet kom da en begynte med fylkesvise verneplaner, der mange områder fredes samtidig. Landets første reservatplan for myrer ble vedtatt for Østfold i 1978.

Hekkeholmer Presset på hekkeholmene i Oslofjorden økte utover i 1970-årene, pga mer båtliv, større og flere båter og mer forstyrrelser på øyer og holmer (Lid 1975, Sandersen & Hanssen 1976, Haga 1982a). Magnar Norderhaug, Vestfold, var primus motor i arbeidet med Sjøfuglreservatplan I for Oslofjorden (Naturveminspektøren for Sør-Norge 1977). Medlemmer av ØOF og personer tilknyttet Akerøya Omitologiske Stasjon bidro med tellinger på en mengde holmer midt på 1970-tallet, bl.a. ØOF`s første formann, Birger Alfred Andersen, Gressvik (Hardeng & Andersen 1975). 11 sjøfuglreservater i Østfold ble fredet i 1978, bl.a. en del av Akerøya (Naturveminspektøren for Sør-Norge 1977, Sandersen 1977, Ree 1979). Status for reservatene ble kartlagt i de påfølgende år (Hanssen 1979i, 1980h ). - Sjøfuglplan for Oslofjorden med 20 nye sjøfuglverneområder i Østfold ble vedtatt i 2009, med ferdselsforbud 15.4.-15-7., gjeldende fra 2010 (Fylkesmannen i Østfold 2005a).

Forstyrrelser i hekketiden på holmer i større innsjøer pga småbåter og kanoer har lenge vært et problem, som i Haldenvassdraget, i Store Le, i Vansjø og i Lyseren m.fl. (Haga & Hardeng 1980). Økt hastighet på småbåter, med bølger som skader storlomreir er velkjent. Det burde også ha vært gjennomført en vemeplan for hekkeholmer i ferskvann (jf. Haga 1980, Haga & Hardeng 1980, Hardeng l980:431; l982a:101). Det er ferdselsforbud i hekketiden på Moskjæra i Vansjø, i Hølvannet i Rømskog og ved noen fiskeøm-holmer i Søndre Boksjø og ved Tjøstøl i Store Le i Aremark. Fiskeørn og storlom er særli g sårbare for forstyrrelser (Iversen 1983, Haga & Hardeng 1980).

Sidensvans i november Ringere langveísfra Nakne grener med taíga-bjeller Fjær-klokker fra øde skog Sidensvanser z' by `n Glede i mørk november! GH 125 Våtmarksofnråder Drenering, oppdyrking, utfylling, anlegg av marinaer og båtopplag har tatt knekken på mange strandenger og våtmarker. Dermed har gulerle, vipe, rødstilk og storspove nesten forsvunnet fra skjærgården. For å opprettholde engene er ofte beiting eller slått påkrevd, ellers gror de til med høyt takrør og kratt. Det er i denne sammenheng et stort problem at beitedyr nå for det meste er borte fra Østfold-kysten.

Arbeidet med Våtmarksreservatplanen gikk over mange år, med flere års stillstand. Dokumentasjon av fuglelivet i mange områder ble foretatt på 1970-80-tallet, da medlemmer av ØOF utførte mange registreringene (se Hardeng 1983c, 1986 red., s.l03). Bakgrunnsstoff til en vemeplan for våtmarksområder forelåi 1980 (Hardeng 1980, j f. Østfold-Natur nr.24:104). I 1986 ble 20 reservatforslag sendt på høring (fylkesmannen i Østfold 1986, jf. Krohn 1986). Etter 6 år ble planen vedtatt i statsråd 8. mai 1992 (jf. Hardeng 1992).

Viktige våtmarksområder som Øra, Kurefj orden og Goenvad (Nygårdsmoa) i Kråkerøy- skjærgården ble utvidet i 2010, da Oslofiord-verneplarzen ble vedtatt, med 27 nye vemeområder i kystkommunene (Fylkesmannen i Østfold 2005b), inklusive våtmarksområder som Alshusbukta på Kråkerøy, Skjæløysundet i Onsøy, samt Sandøysalta og Herfølsalta i Hvaler.

Miljøvernavdelingen På fylkesnivå blir verneforslag utarbeidet av Fylkesmannen i Østfold, der Miljøvem- avdelingen ble opprettet i 1982. Mange vemesaker var konfliktfyllte på 1970- og 80-tallet, ikke minst pga jordbruk, særlig ønsker om drenering og nydyrking.

Fylkesmannen utarbeider og hører forslagene, som sendes Direktoratet for naturforvaltning. Miljøverndepartementet fremmer sakene for Kongen i statsråd. Etter vemevedtak følger erstatningssaker, grensemerking og forvaltning av områdene, inklusive skjøtsel og oppsyn. Kurefjorden, Øra, våtmarksreservatene og sjøfuglvemområdene er opprettet pga fuglelivet. Mange andre reservater har også verdi for fugler.

Det er til nå bygd 6 utsiktstårn, såkalte fugletårn, i vemeområder for våtmark i Østfold, anlagt i rekkefølgen: Vest i Kurefjorden (Kureskjær), nordvest i Gjølsjø sør for Ørje, sørøst i Rokkevann i Halden, på Øra ved Kanalen, i Lysakerrnoa i Eidsberg og ved Gjølsjø bru.

Tabell: Etablerte reservater m.v. i Østfold 1973-2010. Områder med fugl som viktigste motiv Vedtak Antall Våtmarksreservatplan 1992 20 Sjøfuglreservatplan for Oslofjorden 1978 1 1 Sjøfuglhomeri Oslofjord-verneplanen 2009 20 Arekilen, Kurefjorden, Øra, Indre Iddefjord 1976 - 2010 4 Andre verneområder Myrreservatplan 1978 14 Edelløvskogsreservatplan 1981 1 1 Barskogvemeplan Øst-Norge I + II 1993 + 2002 16 Ytre Hvaler nasjonalpark 2009 1 Oslofjord-vemplanen 2010 27 Frivillig barskogvern ( saker går og i 2011) 2005-10 4 + 3 utvidelser Sum 131

126 ll vrn I v re vdtmorker RAKIESYAD

,_ z- -..-. N Svært mange våtmarksområder i Østfold ble undersøkt i arbeid med Vernplan for vålmarlrer (viktige våte fugleområder) i årene 1973-85. Figur fra Fylkesmannen i Østfold (1986, jf. Hardeng I980).

Det er til nå bygget 6 utsíktstårn, såkalte fugletårn, i verneområder for våtmark i Østfold. Det første (bildet) sto ferdig ved Kurefjorden i Rygge i 1988. Foto: Tor Schmedling, Moss.

127 Truete arter En liste over truete og sårbare fuglearter i Østfold forelå i 1977 (Hardeng 1977h). En omfattende status over truete fuglearter ble sammenstilt i Miljøvemavdelingens rapportserie av Morten Viker (Viker 1990). Det er i årenes løp utarbeidet flere lister over truete arter i Norge, såkalte rødlister, sist i 2010 (Kålås m.fl. 2010). Trelerke er en nasjonal ansvarsart i Østfold. l Østfold omfatter Rødlisten 2010 flg. 46 arter, som alle hekker - eller har hekket - i fylket.

Nasjonal status Arter Regionalt utdødd Rapphøne Kritisk truet Lomvi, hauksanger, åkerrikse Sterkt truet Myrrikse, hubro, knekkand Sårbare Brushane, lunde, sanglerke, makrellterne, nattravn, tyrkerdue, vannrikse, lerkefalk, teist, vepsevåk, rosenfink, sivhauk, gresshoppesanger, svartrødstjert Nær truet F iskemåke, hetternåke, strandsnipe, storlom, hønsehauk, storspove, trelerke, toppdykker, fiskeørn, tornirisk, tårnseiler, stær, vipe, sivhøne, dverglo, stjertand, skjeand, tornskate, nattergal, skjeggmeis, vaktel, dvergdykker, tyvjo, snadderand, sjøorre (har mulig hekket).

Østfold Ornitologiske Forening Bakgrunnen for etablering av ØOF i 1971 var bl.a. vern av Øra og Kurefjorden. Foreningen arbeidet i 1970- og 80-årene for fredning av viktige våtmarksområder og hekkeholmer for sjøfugl. Mye kunnskap som dokumenterer fuglelivet i områdene, er presentert i Østfold- Ornitologen (1974-81), Østfold-Natur fra 1977 og Natur i Østfold 1982-2008. Offentlig naturvernforvaltning har hatt stor nytte av ØOF, både faglig og som ”pådriver” i vemesaker.

ØOF-medlemmer dokumenterte mange våtmarksområder på 1970-tallet; her kan nevnes: Leiv G. Bunes (1953-1994), Birger Alfred Andersen, Pål Bugge, Roar Eilertsen, Åge Sten Fredriksen, Atle Haga, Ole Jørgen Hanssen, Geir Hardeng, Tore Hoell, Øivind Lågbu, Viggo Ree, Erik Sandersen, mfl. - På 1980-tallet kom flere med i registreringingsarbeidet, bl.a. Runar Skattenborg Larsen (1960-1989), Arild Bjørnstad, Egil Sancey Hansen, Per-Arne Johansen, Geir Stenmark, Per-Otto Suther, Morten Viker, m. fl.

”Prosjekt Hubro ” og ”Vandrefalk” Til tross for mange turer til gamle hubo-hekkeplasser i Halden-traktene på 1960- og 70-tallet, lyktes det meg aldri å få høre hubroens dype ”ho-ho”-låter her. Men i Nordre Bohuslän hekket den! Der hadde Projekt Berguv (hubro) Sydväst, som startet i 1967, gitt positive resultater. I Østfold var hubroen nærmest borte som rugefugl den gangen, ikke minst som følge av forfølgelse og kraftlinjer.

Prosjekt Hubro ble startet som en videreføring av det svenske avlsprosjektet i 1975, i regi av Verdens Naturfond (World Wildlife Fund) med Ole H. Stensrud, Halden, som initiativtager og primus motor (Haga 1975d). Avlsbur ble bygget i Torpedalen og Enningdalen ved Halden, i utkanten av Rakkestadfj ella, på Søby ved Gjølsjø og på Brenne gård på Kirkeøy. Mange hubrounger fikk sin frihet i Østfold-naturen fra 1978. En del ungfugler ble i 1986-87 sluppet ut med radiosender og ble fulgt milevis av Runar Skattenborg Larsen (1960-1989). Flere av dem omkom på grunn av kraftledninger og sult. Hubro kan jakte fra toppen av kraftlinjemaster og kan omkomme ved strømoverslag (Larsen 1989, Larsen m.fl. 1987-88). Prosjektet ble avsluttet i 1989. - Igjen kunne hubroens dype ”ho-ho”-låter høres ved noen gamle hekkeplasser i fylket. Vår største ugle med gammel hj emstavnsrett i Smaalenene

128 ‘ w- 1... i! _

; ll R I å i v

F' f*

\\ If

. , p

4 V I LW* fl

‘is.4-;

å,

i?

v

.I Ole H. Stensrud, Halden, var primus motor for Prosjekt Hubro og Prosjekt V andrefalk i Østfold på 1970- og -80-tallet. Foto: Pål Bugge.

__.--“

Runar Skattenborg Larsen, , var sífaert 1 o Han omkom under fugletellinger på holmer i Femsjøen 16. mai 1989. Bildet viser Runar Larsen i felt i 1988 med telemetri-studier på hubro i tilknytning til Prosjket Hubro. En større del av Natur í Østfold nr.2, 1989, omhandler Runar Larsens virksomhet i fylket.

129 vendte tilbake som en totalfredet, men en meget fåtalli g hekkefugl i ”gamlelandet”. Det er utarbeidet årsrapporter fra alle år i Prosjekt Hubro (Atle Haga & Ole H. Stensrud, red., upublisert).

Vandrefalk ruget i Østfold til begynnelsen av 1960-tallet, da noen hekkeplasser i brattfj ell langs kysten, som hadde vært i bruk i lange tider, etter hvert sto tomme. Et besøk til en lokalitet i Nordre Bohuslän i 1970 ble en nedslående visitt for meg: Fire egg, men ingen klekket som følge av eggskall-fortynning, forårsaket av giftstoffene PCB, DDT og kvikksølv, som påvirker kalsiumstoffskiftet. Vandrefalken var på utryddelsens rand i Norden på denne tiden. Men gradvis avtok heldigvis bruken av en del giftstoffer.

Også denne gangen ble et svensk avlsprosjekt, Projekt Pilgrímsfalk, videreført i Østfold av Ole H. Stensrud, og i 1982 dukket det opp et par på en gammel hekkeplass på Brattøya nær Halden by. Noen år senere ble stedet radio-overvåket, da Vandrefalken er ettertraktet blant falkonérere. I ettertid har et par hekket mer eller mindre fast annet sted i Halden-traktene, i de senere år 2 par.

I samarbeid med det svenske prosjektet ble bebodde reir supplert med egg- og unger fra oppdrett. Vandrefalken sees nå årlig mange steder i Østfold, særlig i kyststrøkene. I 2011 hekket 5 par i Østfold: Ved Halden (2 par), Sarpsborg, Fredrikstad og i Eidsberg; 2 kystlokaliteter og 3 i ”innlandet”. - En oversikt over vandrefalk i Østfold er utarbeidet (Hardeng 1988). Det er utgitt årsrapporter fra Prosjekt Vandrefalk i Norge, inkl. med data fra Østfold, ved Odd Frydenlund Steen, Telemark.

Oljeskader og oljevern På slutten av 1960-tallet begynte oljeutvinningen i Nordsjøen, med stadig nye leteområder nordover - og også planlagt østover i Skagerrak. I 1993 ble det laget en konsekvensanalyse for olje - sjøfugl i norsk del av Skagerrak og Ytre Oslofjord med tanke på petroleumsvirksomhet (Lorentsen m.fl. 1993). Direkte konsekvenser for utslipp i Skagerrak ble vurdert som ”store” for ærfugl i Ytre Oslofjord i hekke-, myte- og høstsesongen og som ”middels store” vinterstid. Konsekvensene for alkefugl ble vurdert noe lavere (Lorentsen m.fl. op.cit.).

Glomma og T ísta Det første kjente større olj eutslippet i Østfold var i 1958, da olje fra en bedrift ved Glomma bl.a. tilgriset strender på Kråkerøy (Hanssen 1979g). - 10. mai 1974 rant 50-60 tonn fyringsolj e ut i Glomma ved Greåker med skader på fugl i Øra og Fuglevikbukta på Kråkerøy (Hanssen op.cit.). - Et utslipp fra Borregaard 5. mars 2006 førte 8 m3 olj e nedover Glomma til Øra. Et omfattende rehabiliterings-prosj ekt for fugler ble iverksatt med vaskestasj on på Øra. Antatt ble 500-800 vannfugler, mest stokkender og knoppsvaner, rammet. 3 % av de registrerte vannfuglene i området ble notert med synlige oljeskader (Tvedt & Paulsen m.fl. 2006)

Tista renner ut fra F emsjøen nederst i Haldenvassdraget og når sjøen i Halden by/ Iddefjorden. I begynnelsen av april 1970 var det et større utslipp med tung fyringsolje fra en bedrift i Tistedal, med påfølgende skader bl.a. på stokkender i Tista. I løpet av kort tid ble mer enn 10 tonn olje fjernet fra elva (Dagbladet 6. april 1970).

Ytre Oslofjord I medio desember 1969 ble det meldt om et 4 km langt og 200 m bredt belte med store gamle olj eklumper utenfor Nordre Bohuslän. Ved Strømstad ble det målt opp til 10 liter klumper pr.

130 meter strand i et område! Oljen drev også i land på Hvaler, men skadeomfanget på sjøfugl er ukjent.

Den 17. november 1978 gikk ”olje-alarmen” rundt Skagerrak, da hundrevis av døde og oljeskadde fugler drev inn til den svenske Vestküsten. Oljen kom trolig fra vasking og tømming av tanker i åpen sjø, og oljen ble notert ved Skagen 8. november (Hanssen 1979g,h). Mye vind i tiden før hadde presset store mengder sjøfugler innover i Skagerrak (Hanssen 1979 op.cit.). I Østfold ble nærmere 900 fugler avlivet. Skadeomfanget ble vurdert til 2.-3.000 døde fugler bare i Østfold. Skadene i Skagerrak ble beregnet til rundt 10.000døde fugler, mest lomvi og alke.

Nok en ulykke var ”Full City” ved Langesund i Telemark under en sommerstoimfl) 31. juli 2009,da 1.500— 2.500 fugler døde, de aller fleste ærfugl (Lorentsen m.fl. 2010).Oljesølet rammet ikke Østfold-kysten.

Det siste olj eutslippet så langt - var fra skipet ”Godafoss”, som grunnstøtte ved Kvernskjær søri Løperen i Hvaler 17. februar 2011, med noe påslag av olje-is sør på Asmaløy og Akerøya. Skadene i Østfold ble begrenset pga lite vind og mye is i fjorden. En del olje ble ført vestover og langs Sørlandet helt til Mandal. Omitologeri Østfold begynte å vaske fugler, men pga manglende finansiering og liten faglig støtte, ble planene om en fullskala vaskestasjon skrinlagt.

La oss avslutte dette ”sorgens kapittel” med den verste katastrofen, denne gang en gresk båt, ”Stylis”. - Ulykken fikk jeg førstehånds kjennskap til sammen med Ole Jørgen Hanssen om ettermiddagen nyttårsaften 1980 på Randholmen, Kråkerøy, der vi fant olj edøde lomvier. Dette varslet bare begynnelsen. Utover i januar ble vi vitne til mengder med døde sjøfugl langs strender i Nordre Bohuslän, hvilket ble bekreftet med flg. dystre tall (Anker-Nilssen 1981): Ca 45.000 sjøfugler ble avlivet eller funnet døde i Norge og Sverige; 40.000 i Bohuslän og 5.000 i Norge, de fleste fra Hvaler. Man regner generelt med at opptil 90 % av oljeskadde fugler i åpen sjø aldri når land. Det ble antydet at ulykken kostet mellom 100.000 og 500.000 fugler livet i Skagerrak. Ut fra funne døde fugler var sammensetningen 60 % lomvi og 10-13 % hhv. alke, aerfugl og alkekonge (Anker-Nilssen op.cit.).

ØOF har engasjert seg i oljevern og sjøfugl ved et oljevemutvalg (Skallebakke 1977) og ikke minst ved vasking og rehabilitering av sjøfugler (Saenger 1982, Viker 1984b, Tvedt & Paulsen m.fl. 2006) ved noen av ulykkene over. - Jan Ingar Båtvik, Råde, har for øvrig i mange år vært aktiv ved pleie og utslipp av skadde rovfugler, ugler og vannfugler.

l l i

` .‘a_(_r‘:{R-v'l,.b._~..\‘_. _ g V. . -i .ä _, _ n, H

lilitkrolsvslifí `av marigels ornråder viser flere arter en sterk tilbakegang, som figkeméke, hettemékc og rnalcrellteme. Tegning: Asgeir Larsen. 131 10. Litteratur

Oversikten bygger på litteratur-referanser fra Østfold innsamlet og ført på kort 1971-1991; videreført på data 1992-201 1. - I arbeid med oversikten er en del eldre Østfold-litteratur oppdaget og referansene notert av Morten Viker og Atle Haga, eksempelvis fra Norges Jeger - og F iskeforenings Tidsskrift og Naturen.

Bibliografier (litteraturoversikter) - Ornitologi i Norge: Se Schanning (1924) og Kleppa (1976). - Gamle & nye latinske & norske navn: Se Schaanning (1913) og Cumming & Hardeng (1995:297-301).

— Upubliserte stensiler & rapporter om fugler. Østfold-Ornitologen l 977, 4(3-4):43-47. - Oversikt over rapporter om fugler 1982-2007 i serien Fylkesmannen i Østfold, miljøvern: Fylkesmannen i Østfold, Miljøvernavd., rapport nr. 7, 2007, s.l4. - Våtmarksområder: Østfold-Natur l 986, nr.24. Litteratur s.7-l 1 + 22. - Litteratur om 20 våtmarksreservater: Fylkesmannen i Østfold 1986: Utkast til vemeplan for våtmarksornråder i Østfold. 137s. Litteratur s.126-137. - Sj øfugl og hekkeholmer, litteratur i Fylkesmannen i Østfold 2005: Vem av viktige naturområder rundt Oslofjorden og Telemarkskysten. Supplerende vernplan for sjøfugl. Fylkesmannen i Østfold, rniljøvemavd., rapport nr. 2, 2005:1-112 (Litteratur s.26 + for hver av 20 hekkeholmer). Sjøfugl også i rapport nr.9+10 1994, nr.4 1995 og nr.1, 2002. - Reservater i kyst-kommunene. Fylkesmannen i Østfold 2005: Verneplan for Øsfold-kysten. Vern av viktige naturområder rundt Oslofjorden og Telemarkskysten ”Oslofjord-verneplanen". Fylkesmannen i Østfold, rniljøvernavd., rapport nr. 6, 2005: 1-177. Litteratur s.155-158 og for hvert av 20 områder. - Vann, vassdrag og sjø, litteratur 1881-1985. Fylkesmannen i Østfold, Miljøvemavd rapport nr.l2, 1989, 84s. - Barskogvern. F ylkesmannen i Østfold, Miljøvernavd., rapport nr.1A, 2001, s.88-89.

Artsindex Flg. alfabetiske register etter artsnavn med sidehevisninger finnes: - J. A. Thomes ornitologiske notater fra Østfold 1870-1910. Fylkesmannen i Østfold, rniljøvernavdelingen, rapport nr.1, 1995. 311s. Artsregister s.290-296. - Fugl i Moss og omegn 1991: Fuglelivet og annen ornitologisk virksomhet Mossedistriktet. Østfold-Natur nr.32: 1-278. Artsindex s. 274-278. - Fugl i Askim, Eidsberg & Trøgstad 1978: Miljøtyper, plante- og dyreliv. s.9-103 i: Bygdebok for Heggen og Frøland. Bind Il, hefte 1. Mysen. Artsindex s. 97-102. - Våtmarksområder 1986: Ornitologiske registreringer i Østfolds våtmarksornråder. Østfold-Natur 24:1-234. Artsindex s.226-231. - Vemeverdige områder 1973-76: Naturfaglige undersøkelser av en del områder i Østfold. Landsplanen for verneverdige områder og forekomster, Miljøverndepartementet 1973-76. Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen, rapport nr.9, 1991 :1-131. Artsregister s. 130-13 1.

Litteraturoversikter fra steder/ kommuner Steder -Akerøya, Hvaler: 1977-2001: Østfold-Natur nr.2:42-55, nr.3:63-64, nr.30:133-144, nr.39:57-57a. -Arekilen, Hvaler: Økoforsk (NINA) notat 1,1988:15-l6. Fylkesmannen i Østfold, miljøvern, rapport 8, 2007:76-77. -Boksjøen - Lundsneset, Aremark-Halden: Fylkesmannen i Østfold, rniljøvemavd., rapport nr.1, 2006130-33. -Botnekilen, Stafsengliken, Sandøysalta i Hvaler: Østfold-Natur 1986, nr.26:l79,183,l86. -Baenszeter, Aremark: Fylkesmannen i Østfold, miljøvern, rapport nr.1B, 20001372-374. -Enningdalselva - Indre Iddefjord: Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen, rapport nr.l2, l989:54-57; nr.8, l995z33-39 (fugl s.38) og nr.6, 2005:52. -Fuglevikbukta, Kråkerøy: Østfold-Natur 1986, nr.24:66-67. -Gjølsjm Marker: Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavd., rapport nr.8, l992:54-59 og nr.1, 200117. -Haldenvassdraget: Østfold-Natur 1982, nr.15: 126-148. -Hansemakerkilen, Skjeberg: Østfold-Natur 1986, nr.26:l94. -Hæra, Trøgstad: Fylkesmannen i Østfold, niiljøvernavd., rapport nr.1, 2001 :7-8. -Hølvann, Rømskog: Fylkesmannen i Østfold, miljøvem, rapport 8, 2007:l06.

132 -Kjennetjern, Onsøy: Østfold-Natur 1986, nr.26:209-210. -Kurefjorden, Rygge - Råde: Østfold-Natur 1980, nr.10:71-79. Fylkesmannen i Østfold, miljøvemavd., rapport nr.6, 20051121. -Lysakermoa, Eidsberg: Østfold-Natur 1985, nr.23:32-34. Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavd., rapport nr.l, 2001 :8. -Remmendalen, Halden: Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavd., rapport nr. 1A, 2000:210a og nr.6, 2005:55. -Skinnerflo, Seutelva, Augeberghølen: Østfold-Natur 1983, nr.18: 102-108. -Storesand, Skiptvet: Fylkesmannen i Østfold, rniljøvernavd., rapport nr.l, 2001:8. -Vansjøz Østfold-Natur 1981, nr.12:64-73. -Øra, Fredrikstad: Østfold-Natur 1977 nr.1:1-17 og 1986 nr.25:100-142. -Ågårdselva-traktene, Tune: Østfold-Natur 1985, nr.21:65-68.

Kommuner -J.A.Thomes notater: J. A. Thomes omitologiske notater fra Østfold 1870-1910. Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen, rapport nr.1, 1995. 311 s. 13 av fylkets 18 kommuner i kommunevise stedsnavnregister s.302-311. - Aremark: Naturtypekartlegging i Aremark kommune. Fylkesmannen i Østfold, miljøvern, rapport 4, 2007 : 1- 87. Litteratur s.58-59. - Marker: Naturtype- og viltkartlegging i Marker kommune. Fylkesmannen i Østfold, miljøvern, rapport 5, 2007, del 1: 1-71, del 2: 1-22. Litteratur s. 69-71. - Rakkestad: Natur i Rakkestad. Øyenstikkere, sommerfugler og virveldyr. Østfold-Natur nr.35: 1-281. Fuglelitteratur s.227-232. - Rømskog: Naturtype- og viltkartlegging i Rømskog kommune. Fylkesmannen i Østfold, miljøvern, rapport 6, 2007, del 1: 1-41, del 2: 1-18. Litteratur s. 41. - Sarpsborg: Biologisk mangfold i Sarpsborg kommune, s.189-192 (litteratur fugl) Østfold-Naturjó. 1997.

Litteratur, etter forfatter Listen omfatter referanser primært med opplysninger om fugl fra Østfold, enten det er henvist til litteraturen i foreliggende rapport - eller ikke.

NJ F T: Norsk Jeger- og F iskerforbunds tidsskrift

-Abelsnes, G. 1962: Reirfunn av stillits i Fredrikstad. Sterna 5:33. -1963: Reirfunn av rørsanger nær Fredrikstad. Sterna 5: 221-222. -Acklam, G. 1970: Steintrost, en ny art for Norge. Sterna 9:97-99. (Akerøya). -Alexandersson, H. 1999: En återinventering av N-G Karviks 45 år gamla fågeltaxering i Dalsland. Natur på Dal nr.1: 2-10. Jf. Anonym (1997). -Andersen, Birger A. 1968: Nye funn av polarsvømmesnipe. Fauna 21: 64-65. -1970: Oversikt over fuglefaunaen ved Kj ennetjemet i Onsøy. Stensil. 10s. -1974: Orientering om ØOF`s virksomhet. Østfold-Ornitologen l(1):3-4. -1974a. Nordamerikansk fugleart i Onsøy. Østfold-Omitologen 1(1): 25-26. (GulbrynkjernebiteFgul tykknebb). -1974b. Tyrkerduas ekspansjon. Østfold-Ornitologen 1 (4):22-23. -1975a. Sildemåkeundersøkelser på Østfoldkysten. Østfold-Ornitologen 2(1):5-13. -1975b. Ved spurveuglzfs forrådskammer. Østfold-Ornitologen 2(3-4):28-29 og 32-33. -1975c. Litt om havhestens forekomst i Ytre Oslofjord. Østfold-Omitologen 2(3-4):30-3l -l975d. Upubliserte funn av storjo. Østfold-Ornitologen 2(3-4):44 -1986: Kjennetjernet i Onsøy 1968-72. (Manus 1972). Østfold-Natur nr. 24:196-208. (Bibliografi s.209-2l0). -2007: Fuglelivet i Seutelven. s.79-87 i Seutelvens Grunneierlag 2007: Seutelvens historie. Fra nytte til rekreasjon - en elv betydning for mennesker gjennom tidene. 93s. (Anonym: Dyreliv ved elven s.75-76). -Andersen, Birger A. & Lid, G. 1968a: Øraområdet - et stykke vedifull Østlandsnatur i faresonen. Norsk Natur 4:70-76. -1968b: Rapport om den biologiske undersøkelse av Øra-ornrådet ved Fredrikstad i 1968. Stensil 3 s. (virveldyr). -Andersen, Birger A. & Michaelsen, J. 1967: Nye funn av gulbrynsanger i Norge. Fauna 20:245-248. (Onsøy 23.9.1967) -Andersen, Bård E. 1988: Hvitryggspett i Østfold. Notat 3 s.+ kart til Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavd. -Andersen, Ingar 1975. Stillits, en sjelden rugefugl i Fredrikstad-distriktet! Østfold-Ornitologen 2 (2):36-38. -1976. Hekkeobservasjoner av vepsevåk i Fredrikstad-distriktet. Østfold-Ornitologen 3: 108-109.

133 —Andersen, I forts. 1980. Hekkende hauksangere i Fredrikstad - distriktet. Østfold-Ornitologen 7: 94-95. -Andersen, Kjell 1970: Steinvenderen i Ytre Oslofjord. Sterna 9:114-115. -1971: Noen observasjoner fra Ytre Oslofjord. Sterna 10:276-277. -Andersen, R.E., Dale, S. & Johannessen, K. 1995: NSB Modernisering av Østfoldbanen. Konsekvensutredning parsell Haug-Seut. Vurdering av konsekvenser for fuglelivet (fase II). ENCO - rapport 9509. 46 s.+ 3 Vedlegg. -Andersson, K.-E. 1996: Fåglar omkring Tresticlaområdet. Dalslands Fåglar 5(4):31-33. (inkl. litt fra S.Boksjø). -Andreassen, K. 1962a: Vipa i indre Østfold. Naturen 86:447. -1962b: Stæreflokker om våren. Naturen 86:447. -1963: Smånotiser om fuglereir. Naturen 87:314-315. -1964: Notiser fra Østfold. Naturen 88:373-376. -1965: Fasanens fremstid. Naturen 89:188-189. -Anker-Nilssen, T. 1981: Undersøkelser av oljeskadde sjøfugler i forbindelse med oljekatastrofen i Skagerrak desember 1980 /januar 1981. Viltrapport 16:l-4l. -Anker-Nilssen, T. & Lorentsen, S.-H. 1995: Size variation of Common Guillemot, Uria aalge, wintering in the northern Skagerrak. Seabird 17: 64-73. -Anonym 1884. Om Rugdens Ankomsr. Norsk Jeger- og F iskerforbunds tidsskr. (NJFT) 14:71. -1888a: Steppehønen (Syrrhaptes paradoxus). NJFT 17:l28-132. -l888bzFældede rovdyr og rovfugle i 1887. NJFT 17:174-178. -1888c: Fredrik Otto Juell. NJFT 171197-198. -l889.Fældede rovdyr og rovfugle i 1889. NJFT 231-233. -1893. Måren og vildtbestanden. NJFT 22:64. -(Sv) 1906. Raphønsene. NJFT 35:70. -(B). 1907. Fra Indre Smaalenene. NJFT 36: 245-248. -(B) 1911. Fra Indre Smaalenene. NJFT 40:200. —(B) 1915. Indre Smaalenene. NJFT 441256-257. -1908. Ryper ved sjøkanten og ved Kristiania. NJFT 37:79. -1926. Jagtfalk i Østfold. NJFT 55:182. -1930. Østfold J & F.F. NJFT 59: 269-271. -1934. Østfoldjegerforening. NJFT 63:43-45. -1938: Halden og Omegn Jeger- og Fiskerforening gjennem 40 år. 40s. Kap. Bekjempelse av rovdyr og rovfugl s.8-12. -1938a: Rakkestad og Degernes. Norsk Jeger- og Fiskerforbunds tidsskr. 67:307. -1938b: Koloni av lattermåker i Kurefjorden. Naturfredning i Norge. Årsberetning 1937, Østlandske krets, 5.8. -(S.K.) 1949: Ørn i Askim. Norsk Jeger- og Fiskerforbunds tidsskr. 78:49. -(R.G.) 1952: Storfuglens spill og egglegging under den sene våren 1951. Jakt, fiske, friluftsliv 1952: 97-98. -1974a: Interessante fugleobservasjoner. Østfold-Ornitologen 1 (1): 25 -1974b: Interessante fiigleobservasjoner. Østfold-Ornitologen 1 (2-3):30 -1974c: Fiskeørn hekkende i høyspentmast. Østfold-Ornitologen 1 (2-3):30 -1979. Lrsk innkommet materiale 1978. Østfold-Ornitologen 6: 103-109. -1981: Observasjoner innkommet til LRSK, 1978 og 1979. Østfold-Ornítologen 8:82-85 -1983. Gjenfunn rapportert i 1982 av fugl merket ved stasjonen. S. 43-44 i -1986: Referat fra årsmøtet i Fredrikstad Om.(itologiske) For.(ening). ØOF-nytt 1(5): 22. (Meldingsblad for Østfold Ornitologiske Forening) -(red.) 1987 : Fuglenavn på dialekter i Østfold. Natur z' Østfold 6:73-74. -1997: Skogens fåglar nu och for 45 år sen. Länsstyrelsen i Ãlsvborgs län, rapport nr.6, 1997:12-17. Se og Alexandersson (1999). -2010: Oväntat möte. Natur på Dal nr.2:5. (2 lappugle i april 2007 på svensk side ved S. Boksjø). -2011: Hagefugltellingen mot nye høyder. Vår Fuglefauna 34(l):38-39.

-Antonsen, A. 2004: Rapport fra fugletaksering på Iddesletta våren 2004, s.43-44 i: Finne, M. 2004: Forvaltningsplanfor' Iddebekkerie. 12.10.2004. 45s. -Antonsen, A., Bjar,G., BukholnrS., Hardeng,G. & Nordbakke,R. 2006: Omitologiske registreringer i Søndre Boksjø, Aremark/ Halden, 1965-2005. Fylkesmannen i Østfold, míljøtfernavd., rapport nr.l:1-33. -Antonsen, A. & Bukholm, S. 2006: Oritologisk undersøkelser i Søndre Boksjø i hekkesesongen 2005. Fylkesmannen i Østfold, míljøvernav., rapport nr. 1:18-28. -Apenes, G. 1995: Gauk-syre og forskerglede. (Om J.A.Thome). Fredrikstad Blad 13.5.1995, 5.3. —Asbirk,S, Berg,L, Hardeng,G, Koskimies, P & Petersen, A. 1997: Population size and trends of birds in the Nordic Countries 1978-1994. TenzaNorcl (Nordisk Ministerråd) 1997, nr. 614: 1-88.

134 -Bakke, H. 1915: Id herred. En grænsebygds historie. (E.Sem), Fredrikshald (= Halden). 604s. -Bakken, V, Runde, O, & Tjørve, E. 2006: Norsk ringmerkingsatlas. Bind 1-2. Stavanger museum, Stavanger. 431 + 446 s. (Akerøya Ornitologiske Stasjon, bind 1:1 1-12). —Barth, E.K. 1959: Tyrkerduer på Østlandet. Stema 3:224-225. -1961: Er knoppsvanen gammel hekkefiigl i Norge? Sterna 42342. -l963a: Tåmugla Tyto alba i Norge. Stema 5:283-287. -1963b: Flere omitologiske observasjoner. Fauna 16:109-125. -1965: Spredte observasjoner. Stema 6:269-270. -1966: Mantle colour as a taxonomic feature in Larus argentatus and Larus fuscus. Nytt Mag. Zool. 13:56-82. -1967a: Spredte observasjoner. Stema 7:217-218. -1967b: Standard body measurements in Larus argentatus, Lfuscus, L.canus and L.marinus. Nytt Mag. Zool. 1427-83. -i 1968a: Egg dimensions and laying dates of Larus marinus, L.argentatus, L.fuscus and L.canus. Nytt Mag. Zool. 1525-34. -1968b: The circumpolar systematics of Larus argentatus and Larus fuscus with special reference to the Norwegian populations. Nytt Mag. Zool. 15, suppl. 1:1-50. -l974a: Gratulerer med ”Østfold-Oritologen". Østfold-Omitologen 1(2-3):21. . -1974b: Raser av sildemåke og gråmåke i Norge. Fauna 27:236-237. -Bassøe, H. 1792 (1776): Forsög til Bidrag for det Topographiske Selskabs Samlinger. Rachestad Fogerie (Rakkestad, Spydeberg, Skiptvet, Rødenes og Rømskog). Topographisk Journal for Norge. Christiania. Hefte 17:79-128 +18:l-128 (fugl s.15-21+ 77-79). Faksimile-utgave 1977. Østfold Historielags Skrifter nr.7:l-216. -Bech, C.P. 1743. Trøgstad præstegield. s.301-304 i Røgeberg,K.M. 2003. Norge i 1743. Bd. 1. Riksarkivet — Solum forlag. 519s. -Bendixen, D. 1993: Stiftelsesmøte for Østfold Ringmerkingsgruppe 7. mars 1993. Natur i Østfold 12(1-2):42- 43. -I996: Alke jakter på pingvinmaner. Natur i Østfold 14:109. Bentsen, T. 1996: Undersøkelse av fuglefaunaen ved Rygge hovedflystasjon. Rapport til Flyfugl Kontoret, Zoologisk Museum. Notat. 17s. -Berg, N. & Rasch, H. 1881. Fortegnelse udbetalte for dræbte Rovdyr og Rovfugle i Femaaret 1876 til 1880. NJFT l0:252-258. -Berg, T. 2010: Lappuglene kommer! Vår Fuglefauna 33(3):112-117. -Bergli, A. og Ous,O. 1984: Kart og narrmebok over Rømskog. (Østfold kulturminnevern). 272 s. -Bergstrøm, R. 1992 : Ærfugl på Skagerrakkysten. Upubl. rapport til NINA. 26s. + vedlegg. Bergstrøm, R. 1998 : Ærfugltellinger 1998 i Østfold og Telemark. Notat. Fylkesmannen i Østfold, rniljøvemavd.. Mai 1998, upag. (7s.). -Beriilioft-Osa, A. 1973 + 1982: Noen minner om konservator Hans Thomas Lange Scaanning. K. Norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapport Zool. Ser. 1977-13:1-40, og s.108-113 i: Suul, J. (red.) 1982: Norsk ornitologisk historie. Norsk Ornitologisk Forening 1957-1982. Trondheim. 168 s. -Bemtsen, B. 1977: Naturvernets historie i Norge. Oslo. 216 s. -Bentsen, T. 1996: Undersøkelse av fuglefaunaen ved Rygge hovedflystasjon. Rapport til F ly-fugl kontoret, Zoologisk museum, Oslo. 17s. -Bjar, G. 1991: Fugletaksering langs tre bekker i Rygge og Råde. Natur i Østfold l0(l): 40-46, -2003: Fredning av natur i Østfold. Natur i Østfold 22: 3-15. Bjørnstad, A. 1981. Ekskursjoner. Østfold-Omitologen 8:76. (Sjøfuglttir 26.4.l981). -1982: Når kan vi vente trekkfuglene tilbake? Natur i Østfold 1(l):31-33. -1982a: ØOF - et organ for samfunnsomveltning ? Natur z' Østfold 1: 37-38. -1984: Trekkfuglundersøkelsene går videre. Natur i Østfold 3(2):89-92. -Bjømstad, A, Rosnes, A. & Lågbu, Ø. 1981: Hvor går naturvernet i Østfold. Østfold-Ornitologerz 8:66-70. -Bjørnstad, A., Sandersen, E. og Tendal, O. 1974 og 1975: Knoppsvanens utbredelse i Østfold 1972-74. Stensiler (1.utg. 14s, 2.utg. 13s). Utdrag i Østfold-Omitologen 1(1): 4-5; 1(4): 17-18. -Bjåen, R. m.fl. 1997: Viltet i Trøgstad. En kartlegging utført av studenter ved NLH. Høsten 1997. Blindheim, T., Olsen, & Krog, O.M. 2007: Oppdatering av naturtypekart, Hvaler kommune, Østfold. BioFokus-rapport 1, 200711-6. -B1och, S. 1967: Vekst og næringsforbruk hos unger av hettemåke (Larus ribibundus L.) alet opp i fangenskap. Hovedfagsoppgave i zoologi, Universitetet i Oslo. 88 s. Bergstrøm, R., Eie, J .A., Hardeng, G., Nordbakke, R., Raastad, J.E. og Solem, J .O. 1974: lnventeringer av verneverdige områder i Østfold. Rappnr. I 7 fra Lab. f0rferskvannsakologi og innlandsfiske, Zool. mus. Oslo. 71s.

135 -Bosy, R.G. 1979: Skibstadkilen-/Vikerkilenområdet 1978. Østfold-Omitologen 6: 6-9. -1980 (red.) Virksomheten ved Akerøya Ornitologiske Stasjon 1978. Østfold-Natur 9. 34s. -1980: Sabinemåke, Larus sabini, observert for første gang i Østfold. Østfold-Ornitologen 7: 14-16. -(red.) 1980: Virksomheten ved Akerøya Ornitologiske Stasjon 1979. Østfold-Natur nr.9:1-34. -(red.) 1981: Virksomheten ved Akerøya Orn. Stasjon 1980. Østfold-Natur nr.13:l-22. -(red.) 1983: Virksomheten ved Akerøya Ornitologiske Stasjon 1981-82. Østfold-Natur nr.19:1-48. -1983: Avifaunisk oversikt for Akerøya 1981. Østfold-Natur nr. 1914-18. -1983. Avifaunisk oversikt for Akerøya 1982. Østfold-Natur nr. 1 9. 27-42. -1985. Egretthegre, Egretta alba, på Akerøya - en ny art for Østfold. Natur i Østfold 4: 48-49. -1987. Silkehegre, Egretta garzetta, observert på Øra, første funn i Østfold. Natur i Østfold 6: 46-48. -Botnermyr, R. 1979. Avifaunisk oversikt for Akerøya 1978. Østfold-Natur nr.6: 14-28. -1984: lnnrapporterte gjenfunn pr. 1.10.84 (fra Jeløy). Østfold-Natur nr.22: 84-92. -1996. Busksanger, Acrocephalus dumetorum, en ny art for Østfold. Natur i Østfold 15: 22-24. -1980. Avifaunisk oversikt for Akerøya 1979. s 4-17 i Bosy, R.G. 1980. -Botnerrnyr, R. m.fl. 1993: Omitologiske registeringer i Kurefjorden 1989 - 91, med et tillegg om vegetasjonen Rosnesbukta 1972. Østfold-Natur nr.33:1-50. Brandsnes, M. 1980. Nygaardsmoa høsten 1979. Østfold-Ornitologen 7: 112-1 13. -1981 + 1983: Atlas-prosjektet i Østfold. Østfold-Omitologen 8(3-4):74-75 + Natur i Østfold 2(1):19-22. -Broch, H. 1954: Zoologiens historie i Norge til annen verdenskrig. (Akademisk forlag), Oslo.157 s. (Thome s.79, 133, 142). -Brun, E. 1964: Akerøya. En ny ornitologisk stasjon. Sterna 6:169-184. Akerøy Brev 1968 nr.3: 13-15 (utdrag). -1965: Hekket lomvien Uria aalge i ytre Oslofjord i 1964. Stema 6:309-311. -Bugge, P. 1975. Fuglevikbukta, et våtmarksområde på Kråkerøy. Østfold-Ornitologen 2 (2): 7-13. -1979: Forslag til framtidig foreningsdrift. Østfold-Ornitologen 6: 77-78. -1980: Sammenslåing av Landskapsvern og Østfold-Ornitologen. Østfold-Ornitologen 7(2):33. -1980a: 80-årenes drakamp om skogverdiene. Østfold-Ornitologen 7(2):28-30. -1984: Nytt foreningslokale. Natur í Østfold 3:21-22. -Bugge, P., Eilertsen, R. M., Hardeng, G., Sandersen, E. & Ådnem, A. red. 1983: Vandringer i Østfold naturen. Universitetsforlaget, Oslo. l44s. 2. opplag 1989, Valdisholrn forlag, Rakkestad -Bunes, L. 1976. Reirfunn av dverglo. Østfold-Ornitologen 3:52. -1975. Storjo (Stercorarius skua skua) 3, gang i Østfold. Østfold-Ornitologen 2 (1):13. -Bunes, L.G, Andersen, B.A, Koht, S. & Rydin,B. 1974: Kjennetjernet. Østfold-Ornitologen l(2-3):5-12. -Byrkjedal, I. 1977: Tetthet av hekkende fugler i lynghei-biotop på Høg-Jæren. Sterna 16:21 1-216. -Båtvik, J. I. (= Iversen, se og denne) 1994-96. Østfold RG (Ringmerkingsgruppe). Ringmerkaren, sesongen 1993-95. 6:141-143; 72174-176; 8:158-160. (Kjell Mork, red.), Hareid. -1995-2008: Østfold Ringmerkingsgruppes aktivitet for (l993-94, 1995. . .2006, 2007). Natur i Østfold 14:16-20; 15:35-39; 16:63-67; 17:41-46; 19:84-90 +163-170; 20:63-70; 21 :44-50; 22:39-46; 23:21-28; 24:65-74; 25:17-26; 26:100-109; 27:140-150. -1995. Lyst til å bli B-merker? - Natur i Østfold 14(2):191-192. -1996. Skadeskutt tårnfalk Falco tínnunculus reddet etter stor innsats. Natur i Østfold l5(2):114-1 18. Tombbandet 40(4):10-14 (Tomb J ordbruksskole, Råde) 1993. -1996: Naturfaglige forhold med vekt på karplanter, fugler og skjøtsel í Torpelunden i Borge, Fredrikstad kommzme. Carex Bioprint, Råde. Notat til Fredrikstad kommune. 16 s. -1997a: Biologisk mangfold i Sarpsborg kommune, s.189-192 (litteratur fugl) Østfold-Naturjó. -1997b: Artsliste over karplanter funnet i Telemarkslunden, Rygge 1989-90, samt enkelte noteringer om fugl og pattedyr. Fylkesmannen i Østfold, Miljøvernavd., rapport nr.4: 21-26, 1997.

-2001: En naturfaglig vurdering av arealet ved Putten golfpark, Hvaler kommune. Carex-Bioprint. Okt. 2001. Rapport til lnterConsult, Østfold. 30s.

-2004: Biologisk mangfold i utvalgte ornråder omkring Elingård, Fredrikstad kommune. Carex-Bioprint, okt., 32 s. Rapport til Plan- og rniljøseksjonen, Arealplanavd., Fredrikstad kommune. -Båtvik, J .l. & Ola M. Wergeland Krog 1994: Naturfaglig beskrivelse av området omkring Solli kapell, Tune, Sarpsborg kommune, Østfold. - Rapp. til Statens Vegvesen og Østlandskonsu1tA/S. Juni 1994. 14s.+ kart. Upubl.

-Carlsen,T. 1995 : På jakt etter fugler. (Om J.A.Thome). Fredrikstad Blad 3.4.l995, s.8-9. -Christiansen, A. G. 1962: Reirfunn av stillits i Glemmen. Sterna 5:33. -Christiansen, I. 1978 : Sagn, tro og skikk. s.325-350 i : Øy, N.E. (red.): Østfold. Bind i serien By og bygd i Norge. Gyldendal, Oslo. -Cold, J. 1744: Nedre Borgesyssels proustie. Underretning fra Nedre Borgesyssels proustie for

136 nogenledis at fyldistgiøre det fra høje steder komne forlangende over adskillige curieuse remarques i 43 poster bestaaende. s.186-208 i Røgeberg,K.M. 2003. Norge i 1 743 Bd.1. Riksarkivet — Solum forlag. 519s. Også utgitt som Østfold Historielag 1985: Beskrivelse over Det Smaalehnsche Amt. ( 1744-45). 85 s. Østfold historielags skriftserie nr.8: 35-64 (utgitt 1985).

-Collett, R. 1864: Oversigt af Christiania Omegns omithologiske Fauna. Nyt Mag. Naturv. 13:261-486. (Østfold: Duetrost, sivsanger, trelerke, hvitryggspett, glente, kongeørn, snøugle, lappugle, skogdue, havsule, sangsvane, laksand). -1868: Zoologisk botaniske Observationer fra Hvaløerne. Nyt mag. natarvid. 1511-83. Saertrykk i 1866. -1868. Norges Fugle og deres geographiske Udbredelse i Landet. Forh. Vid. Selsk. Chria. 1868: 116-193. -1871. Supplement til ”Norges Fugle og deres geographiske Udbredelse i Landet”. (1868-70) Forh. Vid. Selsk. Chria. 1871:53-61. -1871a: Omithologiske Bemerkninger til Norges Fauna. Nyt Mag. Naturv. 18. -1877: Mindre Meddelelser vedrørende Norges Fuglefauna i Aarene 1873-1876. Nyt Mag. Naturv. 23(4):85-225. -1881. Mindre Meddelelser vedrørende Norges Fuglefauna i Aarene 1877-1880. Nyt Mag. f. Naturv. Bd 26(3-4): 254-394. -1883: Ardetta minuta, (Lin), Sterna cantiaca, Gmel., og Laras minutus, (Pall.), nye for Norges Fauna. Forhl. Vidensk.se1sk. Chra. nr.15, 6 s. (Dvergmåke Øra Fredrikstad 1882). -1890: 6 for Norges Fauna nye Fugle fundne i 1887-1889. Forhl. Vidensk.selsk. Chra.nr.4, 19 s. -1891. Steppehønen (Syrrhaptes paradoxus) og dens optræden i Norge i 1888. Norsk Jeger- og F iskerforbunds tidsskr. 20:129-132. -1893-94: Mindre Meddelelser vedrørende Norges Fuglefauna i Aarene 1881-1892. Nyt Mag. Naturv. 35: 1-387. 1894: Tillæg, s.353-375. Overveiende data fra J. A. Thome. -1894 & 1905: Norges Preemieverdige Rovfugle. En Veiledning udarbeidet efter Anmodning fra Landbrugs- departementet. Kristiania 1905. - En plansje forelå i 1894. -1907: Nogle Bemærkninger om Alca ímpennis (geirfugl) i Norge. Kra. Vidensk. Selsk. Forhandl. -1921 (v/ Ø. Olsen): Norges Fugle. (Aschehoug & Co.), Kra. Bind I-lII. Utdrag Østfold i Viker,M.(red.) Østfold- Natur nr.16: 1-63. -Corneliussen, R. 1959: Nytt reirfunn av stillits. Stema 3:348. -1978. Litt mer om stillits. Østfold-Omitologen 5: 66. -Corneliussen, R, Otnes, W. & Larvin, B. 1961: Tyrkerduer i Fredrikstad. Sterna 4:293-294. -Cumming, L & Hardeng, G. (red) 1995: J. A. Thomes ornitologiske notater fra Østfold 1870-1910. Fylkesmannen i Østfold, miljøvemavdelingen, rapport nr.1, 1995. 311s. (2.opp1ag 1999).

-Dale, S, Andersen, G.S, Eie, K, Bergan, M & Stensland, P. 2001: Guide til fuglelivet i Oslo og Akershus. Norsk Omitologisk Forening i Oslo og Akershus. 362 s. (Noen lokaliteter grenser til Østfold i Aurskog- Høland/Rømskog/Trøgstad og i Enebakk/Spydeberg.) -DN (Direktoratet for naturforvaltning) 2011: Natur i endring. DN-rapport 3:1-75. -Dyresen, A. 1995. Nattsangerregistreringer i Østfold 1994. Natur i Østfold 14:48-54. -1996. Nattsangerregistreringer i Østfold 1995. Natur i Østfold 15: 25-34. -1999. Nattsangerregistreringer i Østfold 1996. Natur i Østfold 18: 65-76. -2000. Nattsangere i Østfold 1999. Natur i Østfold 19: 43-56.

-Eek, H. 1974. Hegrekoloni i Rygge. Østfold-Ornitologen 1 (4):10. -Egenæss, P. 1966: Myrrikse i Sarpsborg. Stema 7:192. -Eie,J.A., Jøsang,O., Marker,E., Schei, P.J. og Hardeng, G. 1991: Naturfaglige undersøkelser av en del ornråder i Østfold. "Landsplanen for verneverdige områder og forekomster", Miljøverndepartementet 1973-76. Miljøvernavd., fylkesmannen i Østfold, rapport 9 / 91. 131 s. -Eikeland, M. og Haga, A. 1974a: Registrering av fuglelivet i Hæravassdraget. Trøgstad kommune 365. -1974b: Lysakermoas status pr. 13.mai 1974. Stensil. 23s. -Eilertsen, R. 1977. Rapport fra vinterekskursjonen til Øraområdet, 13. februar. Østfold- Ornitologen 4 (1):31. -1979. LRSK - innkommet materiale 1977. Østfold-Ornitologen 6: 66-69. -1979a: Områder vi bør sloss for. Østfold-Omitologen 6(1):21. -1982: LRSK-innkommet materiale 1980. Natur i Østfold 1:28-30. -1983 : Hva mener Østfold Naturvern ? Natur i Østfold 3:38-39. -1994: Leiv Gunnar Bunes til minne. Natur i Østfold 13:5. -Ellefsrød, B. 1926: Jagtfalk i Østfold. Norges jæger- og ñskerforb. tidsskr. 55:182 (Vandrefalk). -Engan, G, Bratli, B, Fjellstad,W & Dramstad,W. 2008: 3Q. Biologisk mangfold i jordbrukslandskapets kulturlandskap. Status og utviklingstrekk. Dokument fra Skog og landskap 0]/2008:l-99. 12 prøveflater i

137 Østfold 1998-2003 og 10 i 2004-05. -Engebretsen, K.W. & Johansen, E. 1947 : Sagn fra Østfold. Norsk Folkeminnelags nr. 59: 1-1 16. -1957 : Folketro og tradisjon. s.222-235 i : Kråkerøy. En østnorsk kystbygd. (E.Sem). Halden 6l6s. Værordtak s. 232-233. -Engebretsen, S. 1990: Hekkebestanden av teist i Ytre Oslofjord i 1988. Natur i Østfold 9:1 1-12. -1990a: Havsvale på Akerøya, Hvaler. Natur i Østfold 9: 12-13. -1991. Årsrapport 1988. s. 59-80 i Pettersen, M. et.al. 1991. Akerøya Omitologiske Stasjon 1986-89. Østfold- Natur 30. 144s. -Engebretsen, S. & Pettersen, M. 2000: Østfold neste stopp? - Svartehavsrnåke Larus melanocephalus. Natur i Østfold 19(2):175-180. -2000a. Østfold neste stopp? - Damsnipe T ringa stagnalis. Natur i Østfold 19(2):180-185. -2001: Østfold neste stopp? - Sitronerle Motacilla citreola. Natur i Østfold 20(1-2):3-7. -2002: Østfold neste stopp? - Østsanger Phylloscopus trochiloides. Natur i Østfold 21(1-2):35-43. -Eriksen, B. 1974: Avi-fauna liste for Jeløy. Pr. 8.6.1974. Stensil. 9s. -Eriksen,J. 1987. Isfuglens status i Østfold. Natur i Østfold 6: 34-36. -Evjenth, H. 1938: Gutten som Norge glemte. Boken om Johan Koren. (Gyldendal), Oslo -Fabricius, J .C. 1779: Reise nach Norwegen. Div om Østfold. s. I-LXIV, 61-83.

-F jellbakk, Ã. 1974. Hekkefunn av dvergdykker i Rygge. Østfold-Ornitologen 1 (1): 18-19. -1974a: F ortegnelse over ornitologiske observasjoner fra Eldøy, Rygge. Notat. Se Strandli (1990). -1989: Faunaen på Kollen, Eldøya og Sletterøyene ~ endringer - skjøtsel. Notat. Se Strandli (1990). -Finne, M.H., Kristiansen, P. & Wegge, P. 2003: Skogsfugl i Fjella. (Eidsberg, Marker, Rakkestad). Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavd., rapp. 3, 2003:1-36. -F leischer, B.S. 1745. Beskrivelse over det Smaalelmsche Amt. Også som: Fredrikstad kjøpstad og Smalenenes amt. s.169-185 iRøgeberg, K.M. 2003. Norge i I 743 Bd.1. Riksarkivet — Solum forlag. 519s. Også utgitt som Østfold Historielag 1985: Beskrivelse over Det Smaalehnsche Amt. (1744-45). 85 s.Østfold historielags skriftserie nr.8. -Flood, J. W. 1890: Norges faramceuter 1815-1890. Kristiania. (Bl.a. J .A.Thome, Elling Ryan). -Fløseth, L. 1988. Sivhauk — en rovfugl i ekspansjon. Natur i Østfold 7: 24-25. -1988: Yngvar Hagen. Norsk Ornitologisk Forenings nyeste æresmedlem. Natur i Østfold 7:80-83. -1990. Omitologiske registreringer på Eldøya i Rygge. Natur i Østfold 9: 14-16. Se og Strandli ( 1990). -1991: Fuglelivet og annen ornitologisk virksomhet Mossedistriktet. Øsgfold-Natur nr.32:1-278 -1991a: Ornitologiske registreringer i Vansjø 1982-1988. Østfold-Natur nr. 321196-241. -1991b: Moss og Omegn Fugleforening 1978-88. Østfold-Natur nr.32:242-274. -1991c: Ringmerking i Mossedistriktet - og gjenfunn. Østfold-Natur nr.32:14-29. -1994-96: Atlasprosjekt for Østfold. Natur i Østfold l3(1-2):32-34; 14(1):95; l5(1):98-99 og 15(2):192-193. -1995a. Prosjekt lerkefalk i Østfold 1995. Natur i Østfold 14: 105-108. -1995b. Kattugle Strix aluco i Mossedistriktet 1985 - 1994. Natur i Østfold 14: 110-116. -1996: 25 år tilbakelagt. (ØOF 25 år). Natur i Østfold 15(2):l04. -l996a: Atlasprosjektet i Østfold 1995 og 1996 (Foreløpig rapport). Upaginert (13s). -Fløseth, L. & Ranke, J. 1995: Prosjekt «store hulerugere i Mossedistriktet. Et fuglekasseprosjekt for hekkearter som kattugle, perleugle, kvinand, skogdue og kaie 1985-1994. Norsk Ornitologisk Forening, Moss og Omegn Lokallag. 20.3.1995. 29s. -F olkestad, A.O. 1967: Blåråke på Lisleby. Sterna 7: 397. -1978: Oversikt over omitologisk viktige våtmarksområder i Norge. Østfold-Natur 1986, nr.24: 211-225. (Områder i Østfold). -Forstrøm, O. 1915: Fredrikshald (Halden) i 250 år. 1.del. (E.Sem) Fr.hald. 485 s( (Johan Cold s.401-403). -Fredriksen, Å. S. & Johansen, P. -A. 1974. Hekkefunn av rødnebbteme i Ytre Oslofjord 1972- 73. Østfold-Ornitologen 1 (2/3): 23. -1999: Storskarv Phalacrocorax carbo ny hekkeart i Østfold. Natur i Østfold 18:21-24. -2000z Storskarven Phalacrocorax carbo i Øra naturreservat 1999. Natur i Østfold 19:81-83. -2001: Registrering av hekkefugl i takrør og sumpområder. Øra naturreservat. Fylkesmannen i Østfold, Miljøvernavdelingen, rapport nr.4, 2001: 25-46. -2005: Hekkeregistreringer i siv- og sumpområder på Øra. Fylkesmannen i Østfold, Miljøvernavdelingen, rapport nr.5, 2005: 9-13. -F rostad, B. 1998: Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 1997 - nytt fra den lokale rapport- og sjeldenhetskomteen (LRSK). Natur i Østfold 1 7 :47-53. -(red.) 1998: Virksomheten ved Akerøya Ornitologiske Stasjon 1992-1997. Østfold-Natur nr.37:l-124. Kort artsvis status for hvert år; ringmerking, kontroller og gjenfunn i perioden. Arter med < 20 funn på 1961-97. -2001. Virksomheten ved Akerøya Omitologiske Stasjon 1998-99. s.58-129 i Østfold-Natur 39.

138 -Frostad, B. & Ludvigsen, J.S.L. 1998. Avifaunaoversikt 1992 — 1997. s. 7-98 i Frostad, B. (red). Virksomheten ved Akerøya Ornitologiske Stasjon 1992 - 1997. Østfold-Natur 37 124s. -l998a. Sjeldne fugler på Akerøya. s.99-107 i Frostad, B. (red). Virksomheten ved Akerøya Omitologiske Stasjon 1992 — 1997. Østfold-Natur 37 124s. -Frostad, B. & Viker, M. 1999: Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 1997 - nytt fra den lokale rapport- og sjeldenhetskomteen (LRSK) -del 2.. Natur i Østfold 18:35-57. -Frostad, B. & Vedahl, K.E. 2005: Ekstremumsdatoer for fugler på Akerøya 1961-2002. Østfold-Natur nr.41:46-52. -F rølandshagen, R. 1991. Sabinemåkens forekomst i Østfold og Norge. Natur i Østfold 10: 89-92. -1992. Brunhodespurv, Emberiza bruniceps, ny art for Akerøya og Østfold. Natur i Østfold 11: 82-83. -1996: Omitologiske observasjoner i Østfold - nytt fra den lokale rapport- og sjeldenhetskomteen (LRSK). Natur i Østfold 15:5-21. -1997. Omitologiske observasjoner i Østfold: Nytt fra den lokale rapport og sjeldenhetskomiteen (LRSK). Natur i Østfold 16: 48-57. -Fylkesmannen i Østfold 1973: Friluftsplan for Østfold. -1976: Naturvernregistrering i Østfold. Moss. Fylkesmannen i Østfold, Utbyggingsavdelingen. -Fylkesmannen i Østfold 1977 : Utkast til verneplan for myrer i Østfold fizlke. Moss. 71 s. -Fylkesmannen i Østfold 1979 : Utkast til verneplan for edellauvskog i Østfold fylke. -1986: Utkast til verneplan for våtmarksområder i Østfold. l37s. (Litteratur s. 126-137). -2005a: Vem av viktige naturområder rundt Oslofjorden og Telemarkskysten. Supplerende vernplan for sjøfugl. Fylkesmannen i Østfold, rniljøvemavd., rapport nr. 2, 2005:1-1 12 (Litteratur s.26 + for hver av de 20 hekkeholmene). -2005b: Vemeplan for Øsfold-kysten. Vem av viktige naturområder rundt Oslofjorden og Telemarkskysten ”Os1ofjord-verneplanen”. Fylkesmannen i Østfold, rniljøvemavd., rapport nr. 6, 2005:1-177 (Litteratur s.155-158 + for hvert av områdene). -Fylkesmannen i Østfold & Østfold fylkeskommune 1996: Miljøstatusfor Østfold 1995. Moss 9.4.l996. 66 s.

-Gjershaug, J. 0., Thingstad,P.G., Eldøy,S. & Byrkjeland,S. (red.) 1994: Norsk hekkefuglatlas. Norsk Omitologisk Forening, Klæbu. 552s. —Gjessing, G. 1939: Østfolds jordbruksristninger. Idd, Berg og delvis Skjeberg. Inst. for sammenlignede kultutforskning, serie B Skrifter nr.38 (Ashehoug). Oslo. ll7s. + plansjer. -Godal, A. H. 1965: Populasjonsdynamiske faktorer og trekkvaner hos den norske hettemåkepopulasjonen. Hovedfagsoppgave i zoologi, Universitetet i Oslo. 74 s. + vedlegg. -Gravenstein (pseudonym) 1922: Krybskytteri i det sydlige Norge. Kritiania. 46 s.(bl.a. vandrfalk, kongeøm Østfold). -Grimeland, A.-M. 1951: (Hettemåke — utbredelse og kolonidannelse). Hovedfagsoppgave, Zool. laboratorium, Universitetet i Oslo. (B1.a. fra Kurefjorden, samt Amtmandssjæret i Glomma like N for Sarpfossen med ca 25 par ca. 1950). -Gustad,J.R. 1995: Sjeldne fugler i Norge i 1993 og 1994. Vår Fuglefauna 18(5):257-30l. Østfold: Rørdrum, rustand,glente, enghauk,gulbeinsnipe,tartarpiplerke, elvesanger, skjeggmeis. Ikke godkjent: Islandsand, glente, gåsegribb, damsnipe, gransanger (u.art tristís). -Gustafsson, A. & Karvik, N-G. 1953: Väster om Stora Le. s.l53-l63 i: Karvik, N-G. & Curry-Lindal. K. (red.): Natur i Dalsland. (Boforlaget Svensk Natur. Almqvist & Wicksells), Uppsala. 287s. -Grawe,C.N. 1743. Mosse bye og Rygge præstegield udi Aggershuus stift. s.232-236 i Røgeberg,K.M. 2003: Norge i 1743 Bd. 1. Riksarkivet - Solum forlag. 519s.

-Haftorn, S. 1971. Norges fugler. (Universitetsforlaget), Oslo — Bergen ~ Tromsø. 862 s. -Haga, A. 1974: Heravassdraget i Trøgstad, et verneverdig område i Østfold. Østfold-Omitologen 1 (4):4-9. -1975a: Feltutvalget i NOF-Østfold. Østfold-Ornitologen 2(3/4):6-9. -1975b: Hvem har hørt åkerriksa? Østfold-Ornitologen 2(3/4):10-11. -1975c: Zoologisk - botaniske observasjoner fra Hæravassdraget, Trøgstad kommune, Østfold. 42 s. + karter. -1975d: Hubro i Sørøst-Norge. Sterna 14: 229-230. -1975e: Rapport angående inventering av hubro (Bubo bubo) i Østfold i 1975, med omtale av hver gammel hekkelokalitet i fylket. WWF-Norge. 10+2s. Østfold-Ornitologen 3( l):7-10. -1976: Rapport fra Lysakermoa i Eidsberg kommune, Østfold med vekt på avifauniske observasjoner. Januar 1976, 25s. -1977: Presentasjon av et brakkmarksområde i Trøgstad. Østfold-Ornitologen 4(1):9-l2. Østfold-Natur 1986, nr.26:15-17. -1977a: Fiskeørn ved ørretfarmeni Spydeberg, Østfold. ØOF. Stensil 7s. -1980a: Forvaltning av smålom og trane i Sørøst-Norge. Fauna 33: 129-136.

139 -Haga, A. forts.1980b : Forvaltning av storlom og fiskeørn som hekkefugl i nærlingsfattige innsjøer. Fauna 34:10-17. —1980c: Forvaltning av den øyhekkende fiskeørnbestanden sørøst i Østfold. 18.10.1980. 18s. Rapport til Miljøverndept. -l980d: Takseringer av fuglefaaunaen knyttet til ulike innsjøtyper i Østfold. Hovedoppgave, Univ. i Oslo, Zool. inst. 74 s. + vedlegg. - Suppl.data i Hardeng (1980, vedl. ibind.Va, s.l1-38). -l980e: Plante- og dyrelivet i Trømborgíjella, Eidsberg. Østfold-Natur nr.8. 32s. -1981 : Fiskeøm sørøst i Østfold. Reirplassering, bestandsutvikling, ferdselstoleranse og forvaltning. Fauna 341101-109. -1982: Habitatbeskrivelse og fuglefauna i 20 av Østfolds innsjøer. Østfold-Natur nr.17, 43 s.+ fotos. -l982a: Sjøfugler ~ trusler og vern. Natur i Østfold l(2):50-53. -1983: Hekkeperioden til våtmarksfugler i Indre Østfold. Natur i Østfold 2(2):54-59. -1985: Fuglelivet ved Lysakermoa, Eidsberg. Østfold-Natur nr.23 :1-37. -1986: Trekkfuglenes ankomst om våren til Indre Østfold. Natur i Østfold 5(1):19-20. -1986a: Naturfaglige forhold i Heravassdraget,Trøgstad. Østfold-Natur nr.26 :1-1 12. -l986b: Metoder for våtrnarksregistreringer. Natur i Østfold 5(1): 35-38. -1987: Trekkfuglenes ankomst til Indre Østfold våren 1985 og 1986. Natur i Østfold 6(1):16-18. -1987a: Kjemebiter, gresshoppesanger og dvergsvane i Indre Østfold. Natur i Østfold 6: 49:50. -1987b: Hovedutfordringer for ØOF: 10 teser om framtiden. Natur i Østfold 6(2):85-86. -2007: Ornitologiske observasjoner fra Hølvannstraktene 15.6.1983 + 21.10.1985. Fylkesmannen i Østfold, rniljøvernavd., rapport nr. 8:97-98. (Rømskog). -2011: Befaring av Hølvannet og Finnemosen i Rømskog 29-30 mai 2008. Fylkesmannen i Østfold, Miljøvernavdelingen, rapport nr.3:1 13-1 18. -Haga,A., Bjerke, B.A. & Steen, J. 2010: Ornitologiske registreringer ved Hæravassdraget, Trøgstad 2001-2010. Østfold-Natur nr.-44: 1-60. -Haga, A. & Hanssen, O. J. 1983: Bestandsstørrelse og habitatvalg hos knoppsvane i Østfold. Fauna 36:92-96. -1986. Våtmarkstellinger i Østfold 1985. Natur i Østfold 5: 83-86. -Haga, A. & Hardeng, G. 1975: Observasjoner forelagt Den lokale rapport- og sjeldenhetskomitè i Østfold pr. oktober 1975. Østfold-Ornítologen 2(3-4):2l-23. -1977: Forandringer i indre Østfolds fuglefauna i nyere tid. Østfold-Ornitologen 4(3-4): 20-23. -1980: Ferskvannsøyer i Østfold med omitologisk verneverdi. Østfold-Omitologen 7: 85-89. -Haga, A. & Olsen, J .B. 1981: Utkast til verneplan for fiskeørnens hekkelokaliteter sørsøt i Østfold. Notat 6 s, til Miljøvemdept. & fylkesmannen i Østfold, miljøvernavd. -Haga, A. & Schei, P.J. 1982: Fuglelivet og lovgivningen. Utvikling av regler om jakt/fangst og fredning. s.65-82 i Suul, J. (red.): Norsk ornitologisk historie. Norsk Ornitologisk Forening 1957-1982. Trondheim. 168 s. -Haga, A. & Stensiud,O.H. 1986. Prosjekt hubro i Østfold 1985. Natur i Østfold 5: 87-89. -Haga, A. & Viker, M. 1985. Haukugleinvasjonen i Østfold 1983 - 1984. Natur i Østfold 4:16-21. -Hage, M. 2011: Hekkefugler ved våtmark i Hobøl og Spydeberg. Triturus Naturinformasjon, Zoologisk rapport nr. 1, 2011:1-50. Knapstad 15.1.2011. -Hage,M, Isaksen,K & Bakken,V. 2010: Fugler i jordbrukslandskapet: Vurdering av risiko ved bruk av plantevernmidler. Vår Fuglefuana 33(3): 1 18-126. -Hagelund, O. 1956: Litt om rørsangeren og sivsangeren på Sør-Austlandet. Naturen 80: 545-550. -Hagen, Y. 1941 :Viba på Østlandet. Naturen 65: 331-337. -1942a: Totalgewichts-studien bei norwegischen Vogelarten. Archiv fiír Naturgeschichte 1 1(1-2):133-173. (En del data fra J .A. Thome). -l942b: (Foto og tekst). Røyrede med 4 orrfuglegg i. Årbok 1942, Norges Jeger og Fiskerforbund. Oslo -1944: Uberwinternde Stare in Norwegen. - Orn. Monatsbericht, nr.3-4. -1948a: Fra norske undersøkelser over uglenes og rovfuglenes ernæring. - Sveriges Natur, årbok 1948: 73-107. -1948b: Invasion des Tannenhähers (Nucifraga c. carvocatactes) in Süd-Norwegen Herbst 1943. Die Vogelwarte, hft.l. -1950b: Hvorledes en på marken sittende rugde (Solopax rusticola (L.)) gir seg til kjenne for artsfeller som trekker over skogen.- Vår Fågelvärld 9: 195-199. -1951: Spredte fugleiakttagelser fra Sørlandet til Troms. Fauna 4: 18-27. -1952: Rovfuglene og viltpleien. - Oslo (Gyldendal norsk forlag). 603 s. 2. opplag 1989 (Univ. forlaget, Oslo). 603 s + register 18 s. ved Per J. Tømmeraas. -1953: Kvinand (Bucephala clangula L.) funnet hekkende i Aremark 1936. Fauna 6: 91. -1954: Stillitsen (Carduelis carduelis L.) hekker i Østfold. - Fauna 6: 153-158.

140 - Hagen, Y. forts. 1957a: Hva vet vi om fiskeørnens nåværende utbredelse i Norge? Fauna 10: 14-1 8. Naturvern iNorge, årsskrift 1956: 18-20. —ca. 1959: Dyrelivet omkring Alby fra. Manus, 24 s. Noe er ref. i Thelin (1984) og Fløseth (1991). -1957b: The harrier as a breeding bird in Norway. British Birds 50:166. -ca 1959: Dyrelivet omkring Alby. (Jeløy). 24s. -1965d: The food, population fluetuations and ecology of the Long-eared Owl (Asio otus (L)) in Norway, 1965. Medd. Stat. viltunders. 2. serie, nr. 23: 43 s. -1966: Litt ornitologisk nytt fra Østlandet. Sterna 7: 44. -1984: Fugleobservasjoner fra Jeløy i årene 1928 til 1953. Manus 13 s. Noe er ref. i Thelin (1984) og Fløseth (1991). -Hagen, Y. & Bakke, A. 1958: The food of some Honey-Buzzards (Pernis apivorus (L)) in Norway. - Medd. Stat. vilt-unders. 2. serie, nr. 2: 28 s. —Halv0rsen, O. 1966: Observasjoner av tjeld ved ferskvann. Fauna 19: 164-165. (Glomma). -1970: Fiskeørnrede ikraftledningsstolpe. Fauna 231300. -Hansen, B. 1927. Sjeldne fugle. Norsk Jeger- og Fiskerforbunds tidsskr. 56:261-262. -Hansen, K.H. & Hess, T. 1993: Svaler og moderne landbruk. Hovedoppgave, Inst. for naturforvaltning, NLH, Ås (Spydeberg, Hobøl, Råde). -Hansen, O. 1957: Dyreliv. s.606-608 i: Kråkerøy. En østnorsk kystbygd. (E.Sem). Halden. 616 s. -Hanssen, O. J. 1973: Ornitologiske undersøkelser av Nygaardsmoa. Stensil. 12s. (Artsliste 1972, 4s). -1976a. Nattergalens opptreden i Østfold. Østfold-Ornitologen 3: 128-131. -1 976b. Korsnebbinvasjoner. Østfold-Omitologen 3: 31-32 -1976c: Sjøfuglundersøkelser i Kråkerøy-skjærgården. Østfold-Omitologen 3(2):59-62+76. -1976d: Rapport fra fuglelivet på Nygaardsmoa, Kråkerøy. 1/1 1970 - 31/12 1975. 19s. -1977: Årsrapport 1976. Nygaardsmoa, Kråkerøy. 6s. -1977a. Taralden. Østfold-Ornitologen 4(3/4): 10-12. -(red.) 1977b. Årsrapport 1976 Akerøya Ornitologiske Stasjon. Østfold-Natur nr.2:1-54. -1977c: Kort sammendrag av foreningens (= NOF-Østfold) aktiviteter. Østfold-Ornitologen 4 (1):28-29. -l977d : Et kort sammendrag av foreningens (= NOF-Østfold) aktiviteter. Østfold-Ornítologen 4(1):28-29. -1977e: Sjøfuglgruppa i NOF avd. Østfold. Øsyfold-Ornítologen 4(1): 30-31. -(red.) 1978a: Virksomheten ved Akerøya Ornitologiske Stasjon 1977. Østfold-Natur nr.3:1-64. -1978b. Nygaardsmoa - Området. Østfold-Ornitologen 5: 4-24. -1978c. Rapport fra Nygaardsmoa/Goenvad 1.4.-30.6-1978. Østfold-Omitologen 5:60-61. -1978d: Hettemåkebestanden langs Østfold-kysten. Fauna 3] :93-104. -l978e: En kort oversikt over medlemsstokken i NOF avd. Østfold. Østfold-Omitologen 5(3-4): 45. -l978fz Et kort sammendrag av foreningens (ØOF) aktiviteter. Østfold-Ornitologen 4(1):28-29. -1979a: Hekkefuglbestanden av aerfugl Somateria rnollissirna i Østfold. Fauna 32: 14-1 8. -1979b: Forekomster av rnakrellterne Sterna hirundo på Østfoldkysten. Fauna 32:19-22. -1979c. Svartstork, Ciconia nigra L., obs. for tredje gang i Østfold. Østfold-Omitologen 6:62-63. -1979d. Forekomsten av hauksanger i Østfold. Østfold-Ornitologen 6: 89-91. -(red). 1979e. Virksomheten ved Akerøya Ornitologiske Stasjon 1978. Østfold-Natur 6. 60s. -1979f. Stasjonens gjenfunn og kontroller rapportert i 1978. Østfold-Natur 9. 33-34. -1979g: Virkning på fuglelivet på Østfoldkysten, etter oljeutslipp i Skagerak høsten 1978. Østfold-Natur nr.5 :1- 24. -1979h: Fugledød i Skagerak etter oljeutslipp høsten 1978. Østfold-Omitologen 6(2):48-51. (anm. ved H.M.-K. Lund i ØO 7:51). l979i: Status for sjøfuglreservatene i Østfold 1979. Østfold-Ornítologen 6(3-4):82-88. -1980: Spring migration of Ringed Plovers Charadríus híaticula (L.) in Østfold, southeastem Norway. Fauna norv. Ser. C, Cinclus 3:70-72. -1980a. Mule/Stangeskjær en verdifull hekkelokalitet på Kråkerøy-kysten. Østfold-Ornitologen 7: 1 1-13. -1980b: Hekkefunn av grågås på Østfold-kysten. Østfold-Omitologen 7: 61-62. -l980cz Nygaardsmoa-området i Kråkerøy, Østfold. Vår F uglefauna 3(3):239-240. -1980d: Forandringer i hekkebestanden av ærfugl Sornatería mollíssinza i Østfold de siste 20 år. Fauna 33: 140- 143. -1 980e: Bestandsforholdene hos noen skjærgårdsfiigler i Østfold. Fauna 33 :56-63. -l980f: Guide for fuglekikking i Østfold fylket. Østfold-Omitologen 7(l):6-10. -1980g: Ankomstdato for noen trekkfugler i Østfold våren 1980. Østfold-Omitologen 7(3-4): l 10-1 1 1.

141 -Hanssen, O.J. forts. 1980h: Status for sjøfuglreservatene i Østfold 1980. Østfold-Ornitologen 7(2): 51-55. -l981a: Seasonal variations in the occurence of Common Eider Somateria mollissima (L.) at Akerøya, Østfold, SE-Norway. Fauna norv. Ser. C., Cinclus 4 :49-55. -198 lb: Impact on the local population of the Common Eider Somateria m0llz'ssima, Red-Breasted Merganser Mergus serrazor, and Black Guillemont Ceppus grylle in the Østfold Archipelago after oil spill in the Skagerrak in November 1978. Viltapport nr.21: 51-55. -1981c: Migratory movements of Scandinavian Goldcrests Regulus regulus (L.). Fauna norv. Ser. C, Cínclus 4 :l-8. ~l98ld (red,): Fuglelivet i Vansjø-Hobølvassdraget. Østfold-Natur nr.12:1-73. -1982a: Komparativ næringsøkologi hos hettemåke Larus ridibundus L. og fiskemåke L .canus L. i skjærgården sør for Fredrikstad, Østfold. Hovedfagsoppgave i zoologi, Univ. i Oslo 132 + 33 s. -1982b: Næringsøkologi hos hettemåke og fiskemåke i Sørøst-Norge. Fauna 35:154-161. -1982c: Recent changes in the breeding poppulation and nesting habits of Black-headed Gull Larus rídibandus L. in the Østfold archipelago, SE Norway. Fauna norv. Ser. C, Cinclus 5 :10-15. -1982d: Rastende arktiske vaderfugler på trekk nordover kan skape problemer ved sjøfuglregistrering i Sør- Norge. Fauna 35:178. -19826: Evaluation of some methods for censusing larid popu1ations.Ornz's Scand. 13: 1 83-188. -1982f: Kråkerøys natur, flora og fauna. Et tillegg til Kråkerøys bygdebokØsffold-Natur nr. 14. -1984a: Bestandsstatus, bestandsutvikling og habitatvalg hos trelerke Lullula arborea i Norge. Vår F uglefauna 7:188-196. -1984b: Habitat selection of shorebirds in an archipelago in SE Norway. Ornis Scand. 152253-260. -1985: Opprettelse av hekkereservater for sjøfugl - effekten for fiiglelivet. Vår F uglefauna 8:169-178. -1986. Status for truete og sårbare hekkefugler i Østfold - skjærgården. Natur i Østfold 5: 23-26. -Hanssen,O.J. & Bosy,R.G. 1983. Virksomheten ved Akerøya Ornitologiske Stasjon 1981-1982. Østfold-Natur 19. 48s. -Hanssen,O.J. & Haga,A. 1985: Våtmarkstellinger i Østfold 1984. Natur i Østfold 4: 79-81. -1986: Betydningen av våtmarksonuråder i Østfold som rasteplasser for våtmarksfugler. Østfold-Natur nr.24: 12-21. (Antall individer i ulike ornråder). -Hanssen, O. J. & Iversen (= Båtvik), J. 1980f: Akerøya ornitologiske stasjon. Vår Fugelfauna 3:207-219. -Hanssen, O. J. & Nilsen, M. 1980: Første funn av sangspruv Zonotríchia melodia iNorge. Vår F uglefauna 3(1):11-13. Hardeng, G. 1977-2007: Litteratur fra steder, se under Bibliografier i innledningen over. -l974a: Vem av naturområder i Østfold. Østfold-Ornitologen 1(1):7-10+13. -1974b: Opprop. Meddelelser fra feltutvalget i ØOF (Østfold Ornitologiske Forening). Østfold-Ornitologen 1(1):12-13+31. -1974c. Gjølsjø i Marker, en verneverdig næringsrik innsjø i Østfold. Østfold-Ornitologen 1 (2/3):35-39. -1975: Den lokale rapport - og sjeldenhetskomitè (LRSK) i Østfold. Øsrfold-Ornitologen 2(3-4):19-20. -1976: Meddelelser fra Den lokale rapport- og sjeldenhetskomite. Østfold-Omeitolgoen 3(2):55-56. -1976a: Fugletakseringer i edelløvskog, Remmedalen, Halden. Østfold-Ornitologen 3(3-4):84-91. -1976b: Meddelelser fra Den lokale rapport-sjeldenhetskorriite i Østfold. Østfold-Omitologen 3(2):55-56. -1977a: Toppdykkeren - og litt om dens forekomst i Østfold. Østfold-Ornitologen 4 (2): 6-8. -1977b: Joh. A. Thome (1849-1912). En pioner-omitolog i Østfold. Østfold-Ornitologen 4 (3-4):6-9. -1977c: Fuglefaunaen på myrer i Østfold og vår forvaltning av myr som våtmarksressurs. Østfold-Ornitologen 4(1):7-9. -1977e: Omtaler av Ø.O.F. (=Østfold Omitologiske Forening) i tidsskriftet Stema (Norsk Ornitologisk Forening) 1960-76. Østfold-Ornitologen 4(1):29. -1977f: Upubliserte stensiler og rapporter med omitologisk innhold fra Østfold, en litteraturoversikt. Østfold- Omitologen 4(3-4):43-47. -1977g - 1978: Orientering om "Østfold-natufl, en rapportserie distribuert av Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Østfold. Østfold-Ornitologen 4(3-4):48-49. Østfold-Natur nr.4:69-71. -1977h: Truede og sårbare fugle- og pattedyrarter i Østfold. Østfold-Ornitologen 4(3-4):30-35. -l978a: Rovfuglforekomster i Søndre Smaalenene før og nå (manus 1969). Østfold-Natur nr.4:1-71. -l978b : Dyreliv. s.95-l ll i : Øy, (red.) :Bygd 0g by íNorge. Bind : Østfold. Oslo. 475 s. -1980: Våtmarksoiriråder i Østfold. Bakgrunnsmateriale til en våtmarksreservatplan, med tilleggstoff om strandorriråder, ferskvann m.v. til senere verneplaner. Utredning til fylkesmannen i Østfold. Halden 29.9.1980. Bind I-IV + vedl. 490 s. (Innhold, se Østfold-Natur nr.24, 19861104-109). -1980a: Fra 100 til 400 fuglearter i Norge og om utviklingen i Østfold. Et historisk tilbakeblikk. Østfold- Ornitologen 7(1): 26-31.Vår Fuglefauna 3: 266+276 og 41270.

142 —Hardeng, G. forts. 1980b: Tilleggsopplysninger til artikkel om taffeland. Østfold-Omitologen 7: 84. -1981-82: Inventeringsmetoder og fuglefauna på myrer i Sør-Hedmark. Kornkråka (Norsk Omitologisk Forening, avd. Hedmark) ll(2): 4-23 og 12 (l):23. -l982az Naturfaglige og naturvernmessige forhold i Haldenvassdraget og tilgrensende områder med norsk del av Stora Le. Østfold-Natur nr.] 511-148. -1982b: Fra fogder og prester - til J .A. Thome og Øra naturreservat. Et historisk tilbakeblikk på ornitologien i Østfold. s. 83-89 i: Suul, J. (red.): Norsk omitologisk historie. Norsk Ornitologisk Forening 1957-1982. Trondheim. 168 s. -1982e: Robert Collett (1842-1913), en banebryter i norsk ornitologi. s.96-108, i Suul, J. (red.): Norsk omitologisk historie. Norsk Omitologisk Forening 1957-1982. Trondheim. 168 s. Utdrag i Østfold-Natur nr.16. -1982d: Status og fremtidsutsikter for naturvernet i Østfold. Natur i Østfold 1 (1):8-20. -1983: Gunnar Lid's arbeider med opplysninger om Østfold-naturen. Natur i Østfold 2(3):99. -1983a: Pionèrene som utforsket Østfold-naturen. Natur t' Østfold 2 ( 1): 25-27. -1983b: Pionèrene. s.138 i Bugge, P, Eilertsen, R.M, Hardeng, G., Sandersen, E. og Ådnem, A.: Vandringer' t' Østfold naturen. Universitetsforlaget, Oslo. 144 s. (2. reviderte opplag 1989, Valdisholm, Rakkestad). -l983cz Opprop: Data fra våtrnarkslokaliteter i Østfold. Natur i Østfold 2(3): 143. -1985: Frilufts- og naturvemkonsulent Isak Selenius 1914-1984. Natur i Østfold 4:30-31. -l985az Pionèrene som utforsket plante- og dyrelivet i Fredrikstad-distriktet. Årbok Fredrikstad Museum 1984- 85 (Mindre Alv): 61-72. (J.A. Thome s.63-66). -1985b: Jacob Nicolaj Wilse - 250 årsjubileum 1985. Natur i Østfold 4:71. -1985c: ”Vandringer i Østfold-naturen". Natur i Østfold 4(1):50-52. -1986 (red.): Ornitologiske registreringer i Østfolds våtmarksoniråder. Østfold-Natur 24: 1-234. Med kaptitler av: O.J.Hanssen, A.Haga, G.Stemnark, B.Bendixen, R.Ei1ertsen, Ø.Lågbu, M.Viker, R.S.Larsen, O.Krohn, B.A.Andersen og A.O.Folkestad. -1986a: Fugletakseringer på Kallakmosen. Østfold-Natur nr.26:98-100. -l986b: Våtrnarkstyper i Østfold. Natur i Østfold 2(1):6-l2. -1988: Vandrefalken i Østfold: Tilbakegang, utryddelse og reetablering. Østfold-Natur nr.27:1-26. -1989: Runar S. Larsen til minne. Natur i Østfold 8(2):52-57. -1990: Skriftlige arbeider av Gunnar Lid (1938-83), en bibliografi. Toppdykker'n (Norsk Omitologisk Forening, Oslo/Akershus) 13:36-49. -1991a: Redaktørskifte i Natur i Østfold. Natur i Østfold lO(1):4. -l991b: Sikring av naturarven: Nye naturvernornråder forberedes i Østfold. Natur i Østfold suppl. nr.1:67-70. -1991c (red.): Naturfaglige undersøkelser av en del områder i Østfold. "Landsplanen for vemeverdige områder og forekomster" Miljøverndepartementet 1973-76. Fylkesmannen i Østfold, rniljøvernavdelingen, rapport nr.9,1991:1-131. -1992: 20 nye våtmarksreservater i Østfold. Natur i Østfold, supp1.nr.2:50-51. -l993a: Oppdyrkingen i Rosnesbukta. Østfold-Natur nr.33:46. (Kurefjorden) -l993b-d: Yngvar Hagen, rninneord. Fauna 46:118-120. ~ Østfold-tilknytning. Natur i Østfold 12:29-31. - Publikasjoner/ skrifter 1935-83. Natur i Østfold 12(1-2): 32-35. -l993e (red.): Omitologiske observasjoner fra Akerøya 1865-1960. Østfold-Natur nr.34:85-110. -1995: Yngvar Hagens eget ettermæle. (Anmeldelse av boken: "Hva er da et menneske" ? Tapir forlag. 1994. 1115.). Fauna 48(3):157-158. -1996a: Norsk Omitologisk Forening avd. Østfold 25 år. Østfold Omitologiske Forening 1971-96. Natur i Østfold l5(2):105-112. -1996b: "Naturfondet i Østfold" 1985-96. Natur i Østfold l5(1): 95-97. -1998a: Underarter av fugler i Østfold. Fylkesmannen i Østfold, ntiljøvernavd. rapp.2:1-40. - (red.) 1998b: F ugleobsewasjorter i Østfold 1972-94, utfra publikasjoner í regi av Den lokale rapport- og sjeldenshetskorníté (LRSK). Kråkerøy 4.3.1998. l72s. -1999: Lokale fuglenavn i Østfold. Natur i Østfold 17:11 1-121. -2000: Omitologen Johan Andreas Thome og botanikeren Elling Ryan - 150 års jubileum. Natur i Østfold 19(1):65-69. -2000a: Naturfaglige interesser i Schulzedalen, Halden. F ylkesftzannerz t' Østfold, nlziljøxfernavd.,rapp. 1A:205-210. -2001: ”Natur i Østfold” 20 år. Natur i Østfold 20(1-2):92. -Red 2001a: Førstegangsobservasjoner i Norge og i Østfold av fugler på Akerøya. Østfold-Natur 39:49-50. -(red.) 2001b: Akerøya Omitologiske Stasjon 1961-2001, med årsrapport 1998-99. Østfold-Natur111139:l-161. -2001c: Meget sjeldne fugler i Østfold pr. 2000. Arter registrert 1-5 ganger. Østfold-Natur nr.39: 138-161. - red. 2005: Fugleobservasjoner i Østfold, fra Den lokale rapport- og sjeldenhetskomitéen (LRSK) i Østfold, 1972-2002. Østfold-Natur nr. 40: 1-229.

143 —Hardeng, G. forts. 2006: Ornitologiske observasjoner i Søndre Boksjø 1965-2000. Fylkesmannen z' Østfold, míljøvernavd.,rapp. nr. 124-9. -2007: Litt om fugleliv + litteratur fra Hølvannet, Rømskog. Fylkesmannen i Østfold, rniljøvern, rapport 8: 105- 106. -2008: ”Norrlandsgränsen” - limes norrlandicus - og øvre marin grense - viktige naturgeografiske skillelinjer i Østfold og SØ-Norge. Natur z' Østfold 27(1-2):75-99 -Hardeng, G. & Andersen, B.A. 1975: Kvalitative og kvantitative registreringer av fuglefaunaen på øyer i Østfold-skjærgården juni 1974. Rapport til Miljøverndep. og fylkesmannen i Østfold. Oslo 8.4.1975. 115. + skjemaer + kart. (Utdrag i Naturverninsp. for Sør-Norge 1977: Sjøfiiglreservatplan. Delplan I). -Hardeng, G. & Haga, A. 1975: Liste over registrerte fuglearter i Østfold fylke pr.l.10.1975. Østfold- Omitologen 2(3-4):13-18. (l.utgave l.januar 1975, 75). -1976-77: Virveldyrliste for Østfold pr. 1. november 1976. Østfold-Omitologen 3(3-4):112-127 + 4(1):26-27. -1978: Virveldyrliste for Østfold. Østfold-Natur nr.4:45-56. -1978a: Miljøtyper, plante- og dyreliv. 59-103 i: Bygdebok for Heggen og Frøland (Askim, Eidsberg, Trøgstad). Bind II, hefte 1. Mysen. -1980: Tiltak for å beskytte smålom og trane som hekkefugler i SØ-Norge. Østfold-Omitologen 7(2):56-60. -Hardeng,G., Hunn,T., Ro5ten,A. & Rud,T. 1975. Omitologiske registreringer i Røniskog-traktene i Østfold/Akershus. Østfold-Ornitologen 2 (1):28-35. —Hardeng, G. & Krohn, O. 1979: Relative fugletakseringer i gran- og furuskog og takseringer i vann og tjern i Vestfjella-ornrådet. Vedlegg V. (19 s.) iNF-rapport (NF=Naturforvaltning). nr.1, 1979. Institutt for naturforvaltning, Norges Landbrukshøgskole (nå UMB), Ås. Desember 1978. 33s.+ VIII vedlegg + kart. -2007: Bestandsutvikling og forvaltning av hvitryggspett i Østfold. Natur i Østfold 26(1-2):17-26. -Hardeng, G., Lunde, Ø. & Pettersen, J. C. 1968: Fortegnelse over fugler funnet i Halden kommune. Januar + mai. 3+1s, stensil. Halden. -Hardeng, G. og Nordbakke, R. 1974: Den terrestre vertebratfaunaen i Berbydalen og Indre Iddefjord. Lab. for ferskvannsøkologi og innlandsfiske, Zool. mus., Oslo, rapport nr. l7:5 1-57. -Hardeng, G. & Olsen, J. B. 2006: Østfolds narurarv. (Ask forlag, Halden). Fagernes. 3275. Kap.: Fuglelivet best kjent, 578-83. Thome 580-83, Collett 5.78-80, Rasch 5.78, Schübeler 5.78. Johan Koren s.81-83. Tiden etter Thome 5.83. -Hardeng, G. & Spikkeland, O.K. 2005: Vern av viktige naturområder rundt Oslofjorden og Telemarkskysten. Supplerende verneplan for sjøfugl. Østfold. Fylkesmannen z`Østfold, míljøvernavfilfapport nr.2:1-1 12. —Heimdal, B. 1979: Orienteringsløpenes skadevirkninger på naturen. Østfold-Orntologen 6(3-4):92-93. -Hekland, N.H. 1959: Rørsanger ved Fredrikstad og Drammen. Stema 3:347. -Helland-Hansen, G. 1996 : Orrfuglenes (Lyrurus tetrix) preferanser av habitatkvaliteter i Hobøl, Østfold, om sommeren. 505. Hovedoppgave i Naturforvaltning, Norges landbrukshøgskole. -Hetmann, N. 1976: Lov som nær utryddet rovdyrlivet i Østfold Wiwar (Østfold Historielag) nr.1, 1976:6-10. -Hj ardar, U. 1984: Arekilen ~ natur og kultur. Elva forlag, Fredrikstad. 555. -1999: Akerøy - en øy- og skjaergårdshistorie fra Hvaler. Elva Forlag (Fredrikstad). 615. -2000: Herføl - helt til Heia. Elva Forlag (Fredrikstad). 715. -Hoell, T. 1971: Betraktninger og notater over Van5jø”s fugleliv siden sommeren 1965. 75. -1973: Status over fikseømens (Pandion halíaetus) hekkelokaliteter i Vansjø ju1i/august-73. 25. -1976: NOF`s årsmøte 12.april 1975. Sterna 15258-59. -1974: Fortegnelse over ornitologiske observasjoner i Vansjø i Østfold pr. 1/ 1-74. Stensil. 105. Østfold-Ornitologen 1(4):19-21. -Hoell, T, Sørnes, E. & Ree, V. 2011: Vurdering av vekt sammenholt med oppholdstiden hos 40 vadefugler i Kurefjorden i Østfold høsten 1972. Østfold-Natur nr. 45:18-21. -Hoff, E. 1794. Udkast til en Beskrifelse over Friderichshalds Bye og Friderichsteens Fæstning med de tvende nærmest dertil grændsende Prestegjeld Idde og Berg. Topographisk Journal for Norge, hefte 4-5, tils. 77 s. (l.utgave 1792, hefte 1-2). Opptrykk 1995, Askim / Halden. Omtalt i Bakke (1915:32-33) og i Østfold-Natur nr.4. -Hogstad, O. 2001 :Endringer i norsk fuglefauna - hva har skjedd i løpet av de siste hundre år. Vår Fugelfauna 24(2):54-66. -Holgersen, H. 1958: Ringmerkingsoversikt 1957. Stema 3:145-184. -1962: Tyrkerduen i Norge 1954-1961. Stavanger museum årbok 19611117-129. -1963: Rørsangeren i Norge. Stavanger museum årbok 19622165-173. -1964: Nytt funn av dvergmåke i Østfold. Sterna 6:97. -1970: Notater om norske sangere. Stema 9: 175-179 (hauksanger Kjennetjemet 1969). -Holm, K. 1977. Fuglelivet i og ved Femsjøen. Østfold-Ornitologen 4(3-4): 13. -Holmskau, T. (red.) 1976: Fugleklubbavisa. Organ for fugleklubben ”Svanen” (Privat forening), Fredrikstad. -Holt, E. 1948. Gro-tid i Østfold. Norsk Jeger- og Fiskerforbunds tidsskr. 77:11 1-116.

144 -Holt Hanssen, K. & Hess, T. 1993: Svaler og moderne landbruk. Hovedoppgave, Inst. for naturforvaltning, Norges Landbrukshøgskole (NLH, nå UMB), Ås. 59 s. (Råde, Hobøl, Spydeberg). -Houtman, R. 1989: Dialektnavn på fugler i Indre Østfold. Natur z' Østfold 8:32-35. -1992 + 1993: Indre Østfold Fugleforening. Årsberetning l99l+ 1992. Natur i Østfold ll(1):54 + 12(1-2):41-42. -Houtman, R. & Haga, A. 1988: Indre Østfold Fugleforenings 5 første år (1981-86). Natur i Østfold 7(1):2l-23. -1989: Trekkfuglenes ankomst til Indre Østfold 1985-87. Natur i Østfold 8(l):21-22. -Hovda, J. & Aasgaard, K. 1993: Floraen i Rosnesbukta (i Kurefjorden) 1972. Østfold-Natur nr.33:39-45. -Huitfeldt-Kaas, H. 1921: Omithologiske dagboksutdrag. Bukserud Jæger- & Fiskerforenings Tidsskrift, s. 1-75. (Noen Østfold-obs., bl.a. Idd, Vansjø). -Hult, R. 1937: Østfoldminne. Norsk Folkeminnelag nr.39: 1-136. -Hunn, T. 1974a. Hegrekoloni i Borge. Østfold-Ornitologen 1 (1): 20 -1974b. Den første hegrekoloni iØstfo1d. Østfold-Ornitologen 1 (2/3): 17-19 -1975. Hva har skjedd med hegrekolonien i Borge? Østfold-Ornitologen 2 (2):17-23 og 2 (3/4):21-23. -1976: Sjelden ugle skutt i Borge. Østfold-Orntologen 3(1):28. -1976a. Fj ellmyrløperen - en sjelden vadefugl. Østfold-Ornitologen 3:92-94. -Husby,M, Stueflotten,S. 2009: Norsk Hekkefugltaksering (HFT). Bestandsutvikling i HFT-ornrådene for 57 arter 1995-2008. Norsk Omitologisk Forening (NOF) rapport 6, 2009:l-33. -Husby,M, Stueflotten,S. & Væmesbranden, P.I. 2000: Norsk hekkefugltaksering - noen resultater fra den fem første årene. Natur i Østfold 19(1): 110-112. -Hvoslef, S. & Hardeng, G. 1988: Bibliografi over Arekilen. Økoforsk notat 1,1988:15-16. (Økoforsk = senere Norsk inst. for naturforskning, NINA).

-Iversen, J. I. (= Båtvik, se og denne) 1980: Enkelte noteringer fra Akerøya Omitologiske Stasjon høsten 1979. Østfold-Omitologen 7(2):63. -1980: Ringmerking, gjenfunn og kontroller ved Akerøya 1979. Østfold-Natur 9: 1 8-28. -1981: Ringmerkingsoversikt 1980. [Akerøya Omitologiske Stasjon] - Østfold-Natur 13:16-18. -1981: Stasjonens (= Akerøya) gjenfunn og kontroller innkommet i 1980. Østfold-Natur 13:19-21. -1983: Bestanden av fiskeørn (Pandíon halíaêtus (L.)) storlom (Gavía arctíca (L)) i Østfold fylke. Rapp. til Fylkesmannen i Østfold og Miljøverndep. Rolvsøy, okt. 1983. 20s. -1983: Ringmerkingsoversikt 1981. [Akerøya Omitologiske Stasjon] Østfold-Natur 19:19-22. -1983: Gjenfunn rapportert i 1981 av fugl merket ved stasjonen. [Akerøya Ornitologiske Stasjon]. Østfold-Natur 19:23. -1983: Gjenfunn rapportert i 1982 av fugl merket ved stasjonen. [Akerøya Ornitologiske Stasjon]. Østfold-Natur 19:43-44. -1983: Ringmerkingsoversikt 1982. [Akerøya Ornitologiske Stasjon]. Østfold-Natur 19:45-47. -1983: Bestanden av fiskeørn (Pandíon haliaälas (L)) og storlom (Gavía arctica (L) ) i Østfold fylke. Rapport til fylkesmannen i Østfold, rniljøvemavd. og Miljøvemdept.. Rolvsøy, okt. 1993. 20s. -1985: Program for Akerøya Omitologiske stasjon våren 1985. Ringmerkingsoversikt for Akerøya Omitologiske Stasjon 1984. LRSK-nytt (Lokale Rapport- og Sjeldenhetskomite) 2(1):9-11. -Iversen, I. & Auensen, T. 1979. Kvikksølvundersøkelse i blåskjell og egg fra gråmåke og ærfugl. Prosjekt- oppgave, Østfold Ingeniørhøgskole. Sarpsborg. 13s. Upubl. -Iversen, I. (feilskrift for Andersen, I.) & Auesen, T. 1980: Kvikksølvundersøkelser i blåskjell og egg fra gråmåke og ærfugl. Østfold-Ornitologen 7(l):18-21. -Ingeberg, A. 1926. Ryper i Kråkstad. Norsk Jeger- og Fiskerforbunds tidsskr. 55:373. Like V for Tomter i Hobøl. -Jakobsen, C. 1998: Gjenfunn av ringmerkede fugler. S. 119-123 iFrostad, B. (red). Virksomheten ved Akerøya Omitologiske Stasjon 1992 - 1997. Østfold-Natur 37. 124s. -Jakobsen, C., Engebretsen, S., Frostad, B. & Vedahl, K.E. 2010: Virksomheten ved Akerøya Ornitologiske Stasjon 2003-2010. Østfold-Natur nr.43:1-115. -Jakobsen, C, Pettersen, M., Vedahl, K-E. & Frostad, B.2005: Virksomheten ved Akerøya Ornitologiske Stasjon 2000-2002. Østfold-Natur nr.4l:1-52. -Jaksland, L. 2001: Kjøkkenmøddingen på Skoklefald. Nicolay nr.84-2:4-22. (Nesodden, Akershus). -Jansson, S.-T. 1994a: Sjøfuglregistrering på Østfoldkysten 1993.Fylkesmannen z' Østfold, miljøvernavdelingen, rapport nr.9, 1994 :l-20 + 3 vedl. -1994b: Sjøfuglartenes bestandsutvikling på Østfoldkysten fra forrige århundre og fram til 1993. Fylkesmannen z' Østfold, mífiøifernavdelingezi, rapport nr.10, 1994:1-35+3s. -1995: Sjøfiaglenes hekkebestand langs Skagerakkysten. Fylkesmannen z'Østfold, miüøifernavdelíngen, rapport nr.4, 1995: 1-45 + vedlegg 23s. -Jensen, T. 1992. Teist på Missingene i Onsøy. Natur i Østfold 11: 78-81.

145 -Jensen,T. & Mjøs,A.T. 1998: Sjeldne fiigler i Norge 1995. Vår Fuglefauna, suppl. nr.2:4-24. Østfold: Egretthegre, stork, enghauk, "stenghauk", aftenfalk, hvitvingesvartteme, flaggspett x hvitryggspett, låvesvale x taksvale, elvesanger, busksanger + henlagte /ikke godkjente saker. -Johannessen, Å. 1975. Arekilen, en eutrof innsjø. Østfold-Ornitologen 2 (1): 23-24. -Johansen, A.—H. og Okkenhaug, A., 1990: Arekilen naturreservat - utviklingen i et våtmarksområde med vekt på hydrologi, vegetasjon og fuglefauna. Hovedoppgave Inst for naturforvaltning, NLH., Ås (nå UMB). Mai 1990. 118s. + vedlegg. -Johansen, E. 1953: Skjebergs forhistorie. Bronsealderen. s.119-152 i : Bakke, H.: Skjeberg bygdebok. Halden . -1957: Den eldste historie. s.7-151 i : Opstad, L. :Rygge II. Bygdehistorien inntil 1800. Rygge. -1976: Helleristningene - de gåtefulle bilder i berget. s.69-81 i : Opstad, L. & Dehli, M.: Sarpsborgfør 1839. Sarpsborg. -1978: Den lengste historien. s.112-144 i : Øy, N.E. (red.) : Bygd og by i Norge. Bind : Østfold. (Gyldendal), Oslo. 475s. -Johansen, O. 1975: Faunistiske smånotiser. Sterna 14:42-44. (Hvitkinngås, lappfiskeand, vannrikse). -J ohansen, P.-A. 2000: Nytt fra LRSK Østfold. Natur i Østfold 19(2):154-155. -2000: Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 31.12.1999. Natur i Østfold 191137-153. -2001: Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 31.12.2000. Natur i Østfold 20:43-62. -2001a: Omitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 31.12.2001. Natur i Østfold 21:57-72. -2003: Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 31.12.2002. Natur i Østfold 22:71-92. -2004: Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 31.12.2003. Natur i Østfold 23 :47-70. -2006: Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 31.12.2004. Natur i Østfold 25:83-103. -2007: Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 31.12.2005. Natur i Østfold 26:69-91. -2008: Omitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 31.12.2006. Natur i Østfold 27:13-52. -Johansen, P.-A. & Fredriksen, Å. S. 1975: Kortnebbgås på Akerøya. Østfold-Omitologen 2(3-4):53. -Johansen, P.-A. & Viker, M. 1999. Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 31.12.1998. Natur i Østfold 18: 139-158. -Johnsen, S. 1929: Rovdyr - og rovfuglstatistikken i Norge. Bergens Museums Årbok 1929, Naturvit. Rekke, nr. 2:1-1 18 + vedlegg. (Fylkesvis statistikk). -J uell, F. 1875: Til bestyrelsen for Norges Jæger- og Fiskerforening. NJFT 42154-156. -1875a: I forbindelse med min indberetning i Notiser. NJFT 4:202-204. -Juell, F.O. 1884. Om Vildtstanden i Smaalenene 1883. Norsk Jeger- og Fiskerforbunds tidsskr. 14:31-33. -Jørgensen, N.K. & Leere,K.R.1975. Søndre, et resultat av tidligere tiders teglverksdrift. Østfold-Omitologen 2 (2): 14-15.

-Karlbom, K. 1998 : Nøkkelbiotoper i Våler kommune. Hovedoppgave, Inst. for biologi og naturforvaltning, NLH, Ås. 85s. + 4 vedlegg. -Karvik, N.-G. 1964: The terrestrial vertebrates of Dalsland, SW Sweden. Acta Vertebratica 3: 1-239. -Kirkemo, O. 1995: Sleipe menn - Falske fugler. Jakt og fiske nr. 7:1995 : 10-13. Sjøfugljakt i Hvaler- skjærgården. -Kje1lesvig, T. 1977-80: Atlas-prosjektet. (Kartlegging av fugler i Østfold). Østfold-Ornitologen 4(2):29; 4(3-4):36-42; 5(1-2):33; 5(3-4):68-69; 6(1):30-32 og 7(1):32-35. -Kleppa, P. 1976: Norsk ornitologisk bibliografi 1924-1973. Univbiblioteket i Oslo, skrifter nr.4:l-213. Se og Schaanning (1926). -Koht, S., Rydin, B. & Bunes, L. 1979. Granmeis hekket i gråtrostreir. Østfold-Ornitologen 6:29. -Krefting, C.A. 1882: Om tilgangen paa vildt omkring Fredrikshald i 1881. Norges Jæger- og Fiskeforbuitds Tidsskrift ll:49-53. (lMG19-23). -Kristiansen, B. 1967: Toppdykker og stillits i Østfold. Stema 71403. -Kristiansen, M., Løfall, B. P. & Wergeland Krog, O. 1996. Sykkeltur i Ertemarka - Ankerfjella i Halden og Aremark 21-23. juni 1996. Natur i Østfold 15: 135-136. -Krog, J. E. 1743. Heggen og Frølands sorenskriveri. s.283-294 i Røgeberg,K.M. 2003. Norge i 1743 Bdl. Riksarkivet - Solum forlag. 519s. -Krohn, O. 1966: Sivsanger ved Fredrikstad. Stema 7:150. —(red.) 1979 : Utredning av naturhistoriske verneverdier i "Vestfjella" i Aremark, Rakkestad og Halden kommuner i Østfold. Inst. for naturforvaltning, NLH, Ås, NF-rapport nr. 1, 197921-33 + vedl. I-Vlll v/ R.Borgstrøm, J .A.Eie, K.Ekern, G.Hardeng, O.Krohn. -1980: (Notat fra fugletakseringer i 2 felt ved Ramusdaltjern i Vestfjella 1979-80, Halden /Aremark). -(red.) 1981: Øra naturreservat. Østlandske Naturvernforenings Småskriftserie nr. 11:1-60. -1982: Skogbruk og naturvern. (Gyldendal), Oslo. 123s. -1986: Kvantitative fugletakseringer på Hestholmen, Øra. Østfold-Natur 29:33-37. -1986: Verneplan for våtmarksorriråder i Østfold. Natur i Østfold 5(2):71-74.

146 -Krohn, O. forts. (red) 1990: Fuglelivet i Øra-området 1985-88. Østfold-Natur nr.29:1-42. -Krohn, O. & Hardeng, G. 1979: Kvantitative fugletakseringer i Vestfjella-ornrådet. Vedlegg IV (15s.) i NF -rapport (NF=Naturforva1tning). nr.1, 1979:4-8. Institutt for naturforvaltning, Norges Landbrukshøgskole (nå UMB). Ås. Desember 1978. 33s.+ VIII Vedlegg + kart. -Krohn, O. & Hardeng, G. 1981: Vestjjella og Rausjømarka. En naturfaglíg og skoglíg sammenlikning. Inst for Skogskjøtsel, Norges landbrukshøgskole. Ås februar 1981. 68s. -Krohn, O. & Viker, M. 1986: Kvantitative fugletakseringer på Hestholmen 1984. Østfold-Natur 25:89-97. -Kålås, J.A, Gjershaug, J.O, Husby, M, Lifjeld, J, Lislevand, T, Strann, K-B & Strøm, H. 2010: Fugler, s.419- 429 i Kålås, J .A. m.fl. (red.): Norsk rødlíste for arter 2010. Artsdatabanken, Trondheim. 480 s. www.artsdatabankenno -Kålås, J .A. & Husby, M 2011: Det nasjonale nettverket for overvåking av terrestriske hekkefugler er nå etablert. Vår Fuglefauna 34(1):16-19. -Larsen, B.H. 2003: Biologisk mangfold på Fredriksten festning, Halden kommune, Østfold fylke. Forsvarsbygg (FBT, Eiendomsforvaltning), BM (biomangfo1d)—rapp0rt nr. 32 -2003. 50s. + 3 kart. -2003: Biologisk mangfold på Fredrikstad garnison, Fredrikstad kommune, Østfold fylke. Forsvarsbygg (FBT, Eiendomsforvaltning), BM (biomangfold)-rapport nr. 33 -2003. 3ls. + 3 kart. -Larsen, R. Skattenborg 1984: Natur, flora og fauna i Ågårdselva-området, Tune. Østfold-Natur nr.21: 1-68. -1988. Vintererlas forekomst og utbredelse i Østfold. Natur i Østfold 7:101-108. -1989. Ravn i Østfold. Natur i Østfold 8: 59-62. -Larsen forts. 1989: Electrocution -the most important cause of mortality Eagle Owls (Bubo bubo) released in Southeast Norway. Symposium Grimsø forskningsstasjon, Sverige, 21.-22.2 1989, Abstracts. -Larsen, R. Skattenborg, Sonerud, G. & Stensrud, O.H. 1987: Dispersal and mortality of juvenile Eagle Owls released from captivity of Southeast Norway as revealed by radio telemetry. United States Departement of Agriculture and Forest Service , General Techical Report RM-142: 215-219. -1988: Telemetri-studier på hubro i Østfold 1986. Natur i Østfold 7:12-18. -Larsen, R.Skattenborg. & Viker, M. 1982. ®OF’s Hardangervidda-ekskursjon 2.—10. Juli 1982. Natur í Østfold 1:55-58. -1983: Prosjekt skogdue i Østfold. Årsrapport 1983. Fr.stad, des.l983, 24 s. -1984. Prosjekt skogdue i Østfold. Natur í Østfold 3: 79-87. 4:166-174. -Larsen, Tor S. 1957: Fiskeømen i Østfold. Naturvern i Norge, årssskrift 1956: 15-18. -Larvin, B. 1965: Knekkender i Østfold. Sterna 6:312. -Laugsand, A, Wergeland Krog & Blindheim, T. 2010: Naturtypekartlegging i Fredrikstad kommune 2009. BioFokus-rapport 20, 2010. 135 s. -Lid, G. 1967: Rødstrupesagner, en ny art for Norge, og noen andre eksempler på forlenget vårtrekk. Stema 7:387-396. -1970: Kjerrhaukartene i Norge. Sterna 9:213-218. (B1.a. Akerøya og Øra). -1972: Fuglene - et problem for flysikkerheten. Fauna 25: 289-290. (Rygge). -1975a: Fugl med rier på og i bygninger på våre flystasjoner. Flytrygging Luftforsvaret, .hefte 1:21-25. (Rygge). -1975b: Fuglelivet i skjærgården - ømfiendtlig for forstyrrelser. Fauna 28: 121-127. Østfold-Omitologen 2(3-4): 36-41. (Akerøya). -Lid, G. & Bunes, L.G. 1975: Åpent brev til NRK m.fl. instanser i forbindelse med planer om et nytt kortbølgeanlegg i Øraområdet ved Fredrikstad. Aftenposten 16.12.1975. -Lid, G., Hanssen, H. B. & Ree, V. 1974: Sjøfuglregistrering - Akershus/Østfold. 3.6.1974. 4s. Notat til Miljøverndept. (Utdrag publ. iNatuverninsp. for S-Norge 1977). -Lifjeld, J. 1993: Kan ringmerkingsdata fra fuglestasjoner brukes til overvåkning av fuglebestander ? Vår Fuglefauna, suppl. nr. 1, 1993: 17-20. -Lifjeld, J. & Bjerke, B.A. 1996 : Evidence for assortative pairing by the cabaret and flammea subspecies of the Common Redpoll Carduelisflammea in SE Norway. Fauna now. Ser. C, Cinclus 19:1-8. (Salmondrud, Eidsberg: 11 hekkinger av begge underarter, ikke blandingspar). -Lindberg, O.F. 1973: Rapport om faunaen på strekningene Øra - Ødegårdskilen og Langvika - Nordre Talbergsundet i tiden 1962-1973. ØØF, stensil, 5s. -Lorentsen,S.-H, Anker-Nilssen,T, Kroglund,R.T. & Østnes, J .E. 1993: Konsekvensanalyse olje/sjøfugl for petroleumsvirksomhet i norsk del av Skagerrak. NINA Forskningsrapport nr.39:1-84. -LorentsenS-H, Bakken,V, Christensen-Dalsgaard,S, Follestad,A, Røv,N & Winnem,A. 2010: Akutt skadeomfang og herkomst for sjøfugl etter Full Cíty-forliset. NINA Rapport 548:1-44. -Ludvigsen, S. 1987. Trostesanger på Øra, en ny art for Østfold. Natur i Østfold 6: 10- 12. -1991, En god start på dagen. Natur i Østfold 10: 80-81. -1993. Lappiplerke, Anthus cervinus, - En fåtallig, men regelmessig trekkgjest i Østfold. Natur i Østfold 12: 6- 11.

147 -Lund, H. Munthe-Kaas 1962a: Nye lokaliteter for toppand i Sør-Norge. Jakt, fiske, friluftsliv 92:64-65. Sterna 8:263-264. (Botnertjern, Rygge). -1962b: Telling av havellebestanden. Jakt, fiske, friluftsliv 92(10):6-7 (Noen tall fra Østfold). -1963: Ville svaner i Norge i nyere tid. Fauna 16:10-16 (Øra, Vansjø, Gjølsjø). -1966: Akerøya, egg og dunvær i Oslofjorden. Norsk Natur 2(1): 14-17. -1968: Fugleliv på festningsholmen. (Akerøy fort). Akerøy-brev nr.3:11-12. -1968a: Fugleliv året rundt. (Aschehoug), Oslo. 109s. (Østfold: Haveller, Botnertjern, Akerøya, fiskeørn Halden, m.m.). -1968b-71: Andefugl-/vannfugltellingene vintrene 1967-71. Sterna 81191-194; 9: 137-140; 10:251-256. -1973: Skrekk-myting hos hønsefugl. Fauna 26:70. Jf. Fauna 26:139-140 (Orrhøne Akerøya). -1974: Tidlig eggleggende knoppsvaner i Østfold. Fauna 27:234 (Kurefjorden). -1993: Noen observasjoner 1957-60. (Akerøya). Østfold-Natur nr.34:l08. -Lunde, Ø. 1968: Vintererle i Halden. Sterna 8:95. -Lunde, Ø, Hardeng, G, Pettersen, J .C. 1980: Taffeland (Aythya ferina) hekkende iNorge. Østfold-Omitologen 7(2):64-68. -Lunde, Ø, Pettersen, J. C. & Hardeng, G. 1968: Fortegnelse over fugler funnet innen Halden kommune (Halden, Berg og Idd) pr. mai 1968. Stensil 3+1s. -LøfalL B. P. (red.) 1995: Natur i Rakkestad. Øyenstikkere, sommerfugler og virveldyr. Østfold-Natur nr.35: 1-281. -1995a : Lokalnavn (på fugl i Rakkestad). Østfold-Natur nr.35:200-201. -Løfall, B.P. & Suther, P-O. 1995: Fugler. (i Rakkestad). Østfold-Natur nr.35: 141-232+271-28l. -LøfalL B. P. & Wergeland Krog,O. 1995. Rømsjøen rundt på sykkel. En naturfaglig reise i det innerste av Østfold sommeren 1995. Natur i Østfold 14: 188-190. -Løvenski01d, H. L. 1947: Håndbok over Norges fugler. (Gyldendal). Oslo. 885 s. -1928: Om et par rede-fund av Bøk-sanger Phylloscopus sibilatrix. Norsk Omithologisk Tidsskrift Serie 111297. -Lågbu, Ø. 1975: Ekskursjonsrapport Kurefjorden 28.9.1975. Østfold-Omitologen 2(3/4):27 -1979: Orienteringsløp om våren. En betraktning fra Østfold. Østfold-Ornitologen 6(2):52-55. -1981: Utviklingen for gråhegren (Ardea cinerea) i Rygge og Råde siden 1974. Østfold-Omitologen 8: 59-62. -1982. Vepsevåken - offer for moderne Skogsdrift, eller blir den oversett? Natur i Østfold 1:22-23. -l982az Vepsevåken 1982. Natur i Østfold 1:77. -1982b: Hva er naturvernarbeid ? Natur i Østfold 1:80-82. -1983: Fiskeørnen i Vansjø: hekkesuksess og menneskelig påvirkning. Natur i Østfold 2: 112-119. -1986: Ornitologiske registreringer i området Moskjæra - Haugstenstøa, Vansj ø 1883-84. Østfold-Natur nr.24: 134-146. -2007: Bestandsutvilking og hekkesuksess hos gråhegre Ardea cinerea i Sørøst-Norge. Ornis Norvegica 30:116- 123. -2008: Hvityggspettens biotopkrav: En parplyart i det Skandinaviske skoglandskpet? Natur i Østfold 27:122-129. -Ø. Lågbu og A. Rosnes (red.) 1980: Kurefjorden 1973-78. Ornitologiske undersøkelser og utviklingen i området. Østfold-Natur nr. l 0 : 1-84.

-Marstrander, S. 1946: Helleristninger i Østfold. Østfold arv og Østfoldminne s.49-67. Sarpsborg. -1963: Østfolds jordbruksristninger. Skjeberg. -Martinsen, M. & Hagen, Y. 1957-74: Ringmerking av forskjellige fuglearteri 1955 (til 1969). Medd. Stat. viltunders. 2. serie: Nr.1:47s., nr.3:51s., nr.6:44s., nr.10:61s., nr.15:31s., nr.20:57s., nr.24:3ls., nr.27:33s., nr.34:64s., nr.37, nr.41. -Martinsen, O. 2002: Sjøfuglregistreringer på Østfoldkysten 1974-2001. Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen, rapport nr. 1 :1-22 + vedlegg. —2007a: Naturtypekartlegging i Aremark kommune. Fylkesmannen i Østfold, miljøvern, rapport 4, 2007: 1-87 -2007b: Naturtype- og viltkartlegging i Marker kommune. Fylkesmannen i Østfold, miljøvern, rapport 5, 2007, del 1: 1-71, del2: 1-22. -200701 Naturtype- og viltkartlegging i Rømskog kommune. Fylkesmannen i Østfold, miljøvern, rapport 6, 2007, del 1: 1-41, de12:1-18. -Martinsen, S. O. 1979. Nygaardsmoa 1/1 - 30/6 - 79. Østfold-Ornitologen 6: 94-95. -Martinsen, Øystein 2007: Vansjø -en unik naturperle. Orion forlag, Oslo. 184s. -Mehl, R. 1970: Records of ectoparasitic insects and mites on birds and mammals in Norway. Norsk entomologisk tidsskr. 17:110-1l3 (Akerøya s. 110-113). -1983:The distribution and host reations on Norwegian ticks (Acarei, lxodies). Fauna norvegica Serie B. 30:46-51. (bl.a. fra Akerøya). -Mehl,R., MichaelaenJ. & Lid,G. 1984: Ticks (Acari, Ixoides) on migratory birds in Norway. Fauna norvegica Serie B 31:46-58. (Mye materiale fra Akerøya 1965-76).

148 -Meisterlin, C. 1896. Vildtet i Fredrikshalds omegn. Norsk Jeger- og Fiskerforbunds tidsskr. 25:248-254. -Mentzen, L. & Sonstad, B. 1967: Taffelender i Østfold. Sterna 7:400. —Michaelsen, J. 1968: Rødtoppet fuglekonge påtruffet for første gang i Norge. Sterna 8: 69-72. (Akerøya). -1969: Løvsanger med avvikende vingeformel. Fauna 22: 1 59. (Akerøya 31.5.1967). -Mikkelsen,E, Ballin,T.B & Hufthammer, A.K. 1999: Tørkop. A Boreal Settlement in South Eastern Norway. Acta Archaeologica 70:25-57. (Ved Voll gård i Idd, Halden). -Mobakken,G. 1991: Ærfugl eller praktærfiigl? - hvordan skille hunnene fra hverandre. Natur i Østfold 10:61-64. -Mohr, G.T. 1968: (Hærfligl, Torsø, Borge 25.9.1967). Sterna 8:91 + 160. -Mohr, G.T. 1970: Flamingo i Kurefjorden. Fauna 23:30l-303. (rn/ 2 foto). -Molaug, S. 1954: Jakt i Østfold. Østfold-arv nr.II:42-73. (Fugl s.65-72). -Myhr, S. 1973: Ornitologiske registreringer fra Arekilen. Notat til fylkesmannen i Østfold, 8s. -Myklebust,M., Byrkjeland,S, Gylseth,P.H. & Størkersen,Ø.R. 1995 : Fugler i Norge 1994.Vår Fuglefauna l8(5): 303-322. Østfold: Dvergdykker, horndykker, havlire, storskarv, dvergsvane, sangsvane, saed-, tundra-, snø- og kortnebbgås, ringgås (ø + v), sivhauk, fjellvåk, åkerrikse, polarsnipe, fjellmyrløper, lerkefalk, vandrefalk, trane, dobbeltbekkasin, sv.halespove, sv.snipe,dv.måke, dvergterne, trelerke, lappiplerke, linerle, svryggerle, sv.rødstj., duetrost, gr.h.sanger, myrsanger, hauksanger, spettmeis, lavskrike, gråsisik, polarsisik, rosenfink, hortlulan.

-Myk1ebust,M., Gylseth,P.H, Husby,M, Størkersen,Ø.R. & Værnesbranden,P.I. 1998: Fugler iNorge 1995. Vår Fuglefauna suppl. nr.2:27-50. Østfold: Horndykker, grålire, storskarv, sangsvane, sæd-, kortnebb-, tundra, snø-, ringgås, snadder-, mandarin-, stjert-, knekk-, lappfiskand, sivhauk, havørn, lerkefalk, vannrikse, myrrikse, vaktel, rapphøne, fjellmyrløper, sv.halespove,dvergmåke, rovterne, haerfugl, trelerke, lappiplerke, vintererle, svrødstjert, gresshppe-, siv-, myrsanger, dv.fluesn., munk, skjeggmeis, varsler, stillits, gråsisik, polarsisik, konlebit, hortulan.

-Myrberget, S. 1972: Merking av noen viltarter i 1956-1964. Medd. fra Statens Viltundersøkelser 2. serie nr.38:1-29.

-Møller, D. 1950: Fiskeøm Pandion h. haliaetus L. ved Fredrikstad. Fauna 32154. -Mølback-Petersen, C. 1962:Noen fuglenotater sommeren 1962, vesentlig fra Halden-distriktet. Fauna 15:233- 234.

-Nansen, A. 1903. Paa tiurlek i Ankerskogene. NJFT 32:88-110. -Naturverninspektøren for Sør-Norge (Magnar Norderhaug) 1977: Verneplan for sjøfuglreservater. Utkast. Delplan 1: Østfold, Oslo/Akershus, Buskerud og Vestfold. 132s. (Østfold s.30-52). -Niemann,L. & Daldorph,M. 1743. Friederichstad. Effter naadigste ordre have vi paa de os den 4de maij 1743 tilstillede 43 poster om Norgis beskaffenheder, saavit os er bekiendt, følgende forfattet til underdanigst besvarelse. s.214-224 i Røgeberg,K.M. 2003. Norge i 1743 Ba’. 1. Riksarkivet — Solum forlag. 5195. -N ílsen, Morten 1975: Gresshoppesanger, Locustella naevia, påtruffet på Jeløy. Østfold-Ornitologen 2 (2):3l-33 -1984: Ringmerkingsoversikt 1978-83. (Jeløya). Østfold-Natur nr. 22:80-83. -N ordbakke, R. 1972: Fuglefaunaen /pattedyrfaunaen. (Berby/Indre Iddefj ord). Notat 3s. -1974: Næringsøkologien til en populasjon av fiskeørn Pandion haliaetus (L) i Østfold fylke, Sør-Norge. Hovedfagsoppg. zoologi, Univ. Oslo, 95s. + vedl. - Utdrag i Østfold-Ornitologen 3:98-101. -1980: The diet of a population of ospreys Pandion haliaetus in south-eastern Norway. Fauna norv. Ser. C, Cinclus 3: 1-8. - 1985: Fugletakseringer langs orebekker i jordbrukslandskap på Iddesletta i Halden. Natur z' Østfold 4:72-74. (Kirkebekken). -Nordbakke, R & Hardeng, G. 1973: Kort utredning om fuglelivet i Remmendalen, Halden kommune. 7s. J f. Østfold-Ornitologen 3 :84-9 1. -Nordbakke, R. & Hardeng, G. 1973: Forslag til utvidelse av Brattetjeme skogsreservat på Lundsneset i Aremark, Østfold/Søndre Boksjø/Lundsneset landskapsvernområde. 6 +15s, vedl. til Miljøvemdept. (inkl. fugl). -Nordbakke, R. & Hardeng, G. 1974: Den terrestre vertebratfauna i Boksjøonirådet. (Aremark / Halden). Lab. for ferskvannsøkologi og innlandsfiske, Zool. mus., Oslo, rapport nr. 17:26-28. -Nordbakke, R. & Stensrud, O.H. 1970: Hekkende isfugl ved Halden. Sterna 9:1-4. -Norderhaug. M. 1958: Trekk fra Arekilen og dens fugleliv. Sterna 3:185-188. -1960: Steinvenderens forekomst i Oslofjorden. Sterna 4:98-102. -1976: Fuglene i Oslofjorden. (Grøndahl), Oslo. 55s. -Nordisk arbej dsgruppe vedrørende beskyttelse af våde fugelområder 1973: Oversikt over viktige våtmarker i Norden. København 14.6 1973. 336 s. (Kurefiorden 5.205, Øra s.206). Norsk represerntant Magar Norderhaug. -Normann,G.H. 1743. Rackestads præstegield. s. 265-267 i Røgeberg,K.M. 2003. Norge z' 1743 Ball. Riksarkivet — Solum forlag. 519s.

149 —Olsen, J. Bøhmer: Halden naturligvis. (Ask forlag), Halden. 178 s. En rekke områder i Halden, b1.a. Remmendalen s.20-25, Kuskjær s. 122-125, Berbyelva-Indre Iddefjord s.84-106, Iddebekkene s.128-131, Brattøya s.1 15-121, Boksjøen s.144-160. -Olsen, Thore 1962: Rugende isfugl (Alcedo atthís isida) i Norge. Fauna 15:172-174. -Olsen, Morten 1970: Vintererle har ruget i Halden. Stema 9: 1 89. -Olstad, O. 1929. Ringmerking av lirype i Øyer. Norsk Jeger- og F iskerforbunds tidsskr. 58:273-295. -Opås, R. 1973: Registrering i Hæra 1972. (Trøgstad). ØOF. 3s. -Osaland, O. 1968: Ny rugestad for knoppsvane. Sterna 8:196 -Oslofjordens Friluftsråd 2001: Biologiske undersøkelser på OFs friområde Storesand, Kirkøy, Hvaler. (Kjetil Johannessen red.; Kjell Magne Olsen, Geir F.Karlsen). Rapport til fylkesmannen i Østfold, rniljøvernavd. Oslo 15.2.200l. 27s. Fylkesmannen i Østfold, niiljøvernavd., rapp. 2, 2004:1 16-141. (Fugl s.129-136). -Ottvall,R, Edenius,L, Elmberg,J, Engstöm,H, Green,M, Holmqvist,N, LindstönLÅ, Tjernberg,M & Pärt,T. 2008: Populationstrender for fågelarter som häckar i Sverige. Naturvårdsverket, rapport 5813: 1-123.

-Paus, J.L.C.L. 1743: Eidsberg præstegield. s. 295-297 i Røgeberg,K.M. 2003. Norge i 1743 Bd. 1. Riksarkivet - Solum forlag. 519s. -Pedersen, Christian 201 1: 3Q: Overvåkingen av fugler i jordbrukets kulturlandskap. Resulktater og trender. Vår Fuglefauna 34 (2):66-71. -Pedersen, Eivind 1966: Vintererle i Tistedal. Stema 7: 190. -Pedersen, Jørgen A. 1966: Tidlig vaktel i Østfold. Fauna 19:2l9. -Pettersen, Jan-Christian 1970: Tyrkerdue med 5 kull. Stema 9:1 18. (Os, Halden). -Pettersen, Magne 1988: Virksomheten ved Akerøya Omitologiske Stasjon 1983-85. Østfold-Natur nr.28: 1-40 -1991: Fugletakseringer i åpen myr-eng- og rabbevegetasjon på Akerøya, Hvaler. Østfold-Natur nr. 30:l19-123. -1991a. Årsrapport 1986. (Akerøya Omitologiske Stasjon). Østfold-Natur 30:4-29. -Pettersen, Magne, Strøm,T, Engebretsen,S, Aarvak,T, Hardeng,G.& Viker,M 1991: Akerøya Ornitologiske Stasjon 1986-89. Østfold-Natur nr.30:1-144. -Pettersen, Magne & Aarvak, T. 2007: Forekomst av tundragås Anser albífrons og dverggås Anser eryrhropus i Østfold. Natur i Østfold 26:3-13. -Pontoppidan, E. 1752: Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie. Kiøbenhavn. Bind l-II. 338 + 464 s.

-Rabøl, J. 1972: Displacement experience With night-migration Passerines. Zeitschrift fur Tierpsycology 30: 14- 25. -Ramus, J. 1715 (trykket 1735): Norriges Beskrivelse:...en Fortegnelse paa Dyr, Fugle, Fiske, Træer og Urter som findes i Norrige. Kiøbenhavn, 274 s. -Ranke, J. 1987. Blandingskull av blåmeis og løvmeis ved Vansjø. Natur i Østfold 6: 32. -199la: Moss og Omegn Ringmerkingsgruppe. Natur i Østfold 11(1): 28-29. -1991b: Moss & Omegn Ringmerkingsgruppe. Natur i Østfold 11(2): 84-85. -Ranke, P. S. 2003: Kinesisk gråsisik i Østfold! Første kinesiske fugl med ring gjenfunnet i Europa. Vår Fuglefauna 26(3):126. -Rasch, H. H. 1838: Fortegnelse og Bemerkninger over de i Norge forekommende Fugle. Nyt Mag. Naturvidensk. 1:357-389. -1845: Supplement til Norges Ornithologie. Nyt Mag. Naturvidensk. 4:168-175. -1848 : Fortsat Supplement til Norges Ornithologie. Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 5:33-48. (Bl.a. l.funn av tartarpiplerke i Skandinavia, Halden 1843). -Ree, V. 1973: Artslister med kommentarer, Hærsetersjøen og Skottasjøen + Øgderen (Hemnessjøen). 3s. + 2s. Deponert Miljøvemdept. (”Landsplanen”). -l974az Kanadisk hettemåke observert i Norge. Sterna 13: 109-1 15. -1974b: Mindre vanlig forekommende fugler på og ved Jeløy i Østfold. Fauna 27:92. -1979: Sjøfuglreservatene i Oslofjorden - en tragisk og bedrøvelig start. Vår Fuglefauna 2: 126-128. -1980: Rapport fra NSKF`s virksomhet 1979. Vår Fuglefauna 31245-278. -1984: Norges første tyrkerduer Szreptopelía decaocto. Vår Fuglefauna 7:1 19-129. -2000: 50 år gamle opplysninger om dyrelivet i Messe-distriktet i intervju med Carl Schøyen. Natur Østfold 19: 171-174. -(red.) 2011: Ornitologiske undersøkelser i Kurefjorden 1970-72. Østfold-Natur 45:1-80. -Rested, H.R. 1802: Kort Beskrivelse over Hæggens og Frølands Fogderi. Topographisk Journal for Norge, bd. VIII, hefte 27: 102. (fugl i Askim, Eidsberg, Trøgstad). -Ringsby, T.H. & Suther, P.O. 1979: Stomperudtjern i Degernes. Østfold-Omitologen 6(3-4):80-81. -Rosnes, A. & Lågbu, Ø. 1980: Vis varsomhet i vårskogen. Østfold-Omitologen 7(1):5. (Orreleik). -Rud, T. 1969: Hegrereir i Østfold. Stema 8:330.

150 -Rydin, B., Koht,S. & Bunes,L. 1975. Noen hekkefunn av skogdue, Columba oenas, i Østfold. Østfold- Ornitologen 2 (1):36-37. -Rud, T. & Rosten, A. 1972: Hekkende ravn og vepsevåk i Østfold. Sterna 11: 140-141. -Røv, N., Bergstrøm, R., Fjeld, P.-E. og Wrånes, E. 1995: Bestands- og atferdsstudier av ærfugl i forbindelse med innføring av jakt på Skagerrrakkysten. NINA Oppdragsmelding 363:1-13. -Røv, N, Bergstrøm,R. & Halgunset, Ø. 1996: Ærfugljakt på Skagerrakkysten. NINA Oppdragsmelding 452:1- 10. (Data fra Østfold inngår). -1997: Ærfuglj akt på Skagerrak-kysten. NINA Oppdragsmelding nr. 452: 1-10. -Røv, N, Kroglund,R.T. & BergstrønrR. 1992: Bestandsstørrelse, utbredelse og underartstilhørighet hos ærfugl Somateria mollissima langs Skagerrakkysten. NINA Oppdragsmelding 129:1-1 8. —Raabe, A. 1937: Rapphøns. Norsk Jeger- og Fiskerforbunds tidsskr. 66:223-224.

-Saenger, S. 1982: Hva kan vi gjøre for oljeskadd sjøfugl. Natur i Østfold 1(2):74-76. -Salomonsen, F. 1963: Systematisk oversigt over fugle z'Norden. (Munksgaard), Khvn. -Sandersen, E. 1974. Ekskursjonsrapporter. Øra 10.2.1974. Østfold-Omitologen 1(2-3):32. -1974a: Første gjenfunn i Norge av halsmerkede knoppsvaner. Stema l3:255-256. (Øra). -1976: Opprettelse av måke- og ternegruppe innen ØOF. Østfold-Ornitologen 3(2):51. -1977: Verneplan for sjøfuglreservater —en realitet. Østfold-Ornitologen 4(3~4):24-28, -1977a: En oversikt over fuglelivet i Seutelva. 1 ls. i Notat/rapport fra NIVA om Seutelva. -Sandersen, E. & Hanssen, O.J. 1976: Foreløpige resultater fra en gallupundersøkelse om ilandstigningsforbud på holmer i Ytre Oslofjord. ØstfoZd-Ornitologen 3(3-4):l35-136. -Sandersen,E, Hanssen,O.J. & Hardeng,G. 1977: Våtmarker i Østfold med betydning for fugl. Østfold- Ornitologen 4(1):24-25. -Sandersen, E. & Martinsen, E. 1978: Rapport om fly-fugl-problemet ved Rygge flyplass. Flytrygging (1978). Luftforsvaret. -Sandvik, J. og Axelsen, T. 1992: Bestandovervåkíng av treklgfagl ved fangst og trekktellinger. Naturundersøkelser a/s. Program for terrestrísk naturovevåking, rapport m*.5:1-165. -Schei, P.J. 1991: "Landsplanen for verneverdige ornråder og forekomster", Miljøvern-departementet 1973-76. Miljøvernavd., fylkesmannen i Østfold, rapport nr. 9, 1991. -Schille, H. 1956: Rørsanger. Fauna 9:61-62. -1958: Om sivhøne i Telemark og Østfold. Stema 3:95-96. -1960a: Rugekasser. Sterna 4:27-31. -Schille forts. 1960b: Svartmeisa legger to kull. Sterna 4:39. -1962: Rørsanger i Tune. Stema 5:167-168. -1963: Bøksanger i Tune. Sterna 5:182-183. -1969: Albine fugl. Stema 8:340 (taksvale). Schiøtz, C. 1743. Moss. Allerunderdanigst relation. s. 225-231 i Røgeberg,K.M. 2003. Norge i J 743 Bd.]. Riksarkivet - Solum forlag. 519s. -Schnore,P.J. 1745. Idd og Marker fogderi. Til hans Mayestæts allernaadigste villie og befahling saavidt giørligt haver været, forrnedelst mængde expre forrætriinger, allerunderdanigst at efterleve, allerunderdanigst føyes hermed min ringe besvarelse på de 43 poster mig fra amted er tilstilled Idde og Marcker fogderie s. 237-240 i Røgeberg, K.M. 2003. Norge i 1743 Bd. 1. Riksarkivet — Solum forlag. 519s. -Schultz, P.M.A. 1913: Ved et vandrefalkrede. Norsk Jeger- og Fiskerforbunds tidsskr. 42:159. -1934: Rapphøns. Norsk Jeger- og Fiskerforbunds tidsskr. 63:152. -Schaanning, H.T. L. 1913: Norsk fugle-register. En systematisk ordnet navnefortegnelse over Norges fugle og deres utbredelse hos os tillikemed samtlige literatumavne i tiden 1599-1912. Bergen museum, årbok nr. 6: 1-143. -1916: Norges fuglefauna. Kristiania, 321 s. -1921: Norske trekkfuglundersøkelser. Norsk Ornithologisk Tidsskrift (NOT) 1:56-73. -1924: Bibliotheca ornthologica Norvegica 1591-1924. NOT Serie II:57-131. Se og Kleppa (1976). ~1927(red.): Hav-svaler, Hydrobates pelagicus, skutt i Oslofjorden. NOT III, nr.8:48. -1927: Hærfuglen, Upupa epops, skutt ved Sarpsborg. NOT III, nr. 8:48. -1933: Dvergmåke skutt ved Hvaler. NOT IV, nr.l3:48. -Schmedling, T. 1983: Bile. (Moss). Folk og fugl. Studieoppgave, utmarktekniker. (Flerbruk, konflikter, naturfag). -Sigholt, J .T. 1743. Rachestad fogderie og sorenskriverie. s. 247-261 iRøgeberg, K.M. 2003. Norge i l 743 Bd.]. Riksarkivet - Solum forlag. 519s. -Sigholt,J.T. 1743a. Heggen og Frølands fogderies. s. 271-282 i Røgeberg, K.M. 2003. Norge i 1 743 Ba’. 1. Riksarkivet — Solum forlag. 519s. -Simensen,C. 1880. Fra Smaalenene- 9:102. N.) FT

151 -Skallebakke, O. P. 1977: Orientering fra Oljevernutvalget i Østfold. Østfold-Ornitologen 4(1):30. -Skallebakke, O.P. & Karlsen,H. 1975. Hvitkinngås i Torsnes. Østfold-Ornitologen 2(3/4):42-43. -Skarås, O. & Andersen, R.E. Engelsk gulerle Motacilla flava flavissima. Stema 11: 141. -Skarperud, M. 2003: Sommerføden til storskarven Phalacrocorax carbo i Øra naturreservat, Fredrikstad. Hoveoppgave Inst. for biologi og naturforvaltning, NLH Ås. 43s. -Skontorp, H.A. 1969: (Smånotis: Vannrikse, svartterne). Stema 8:342. -Solberg, S.O. 1964: Hekkende hegrer ved Isesjø. Stema 61213-214. -Solheim, R. 2009: Lappugla —en klimalyktning på vei sørover? Vår Fuglefauna 32:164-169. -Solvang,R., Olsen,K.M. & Wergeland Krog,O. 2005: Biologisk mangfold på Rygge hovedflystasjon, Råde og Rygge kommuner, Østfold. Forsvarsbygg, eiendomsforvaltning BM-rapport nr.71. 57s + 2 karter. 1.12.05. (Fugl s.10-13). -Spikkeland,I, Opsah1,R. & Vaaler, J .P. 2008: Vannfugl i Øymarksjøen, Marker 2007. Natur i Østfold 27(l- 2):53-60. -SSB(Statistisk Sentralbyrå) 1978: Jaktstatistikk 1846-1977. 190 s. (Fylkesvis, se og Johnsen 1929). Stenberg, I. 2001: Kvitryggspetten i Noreg - status fram til 2001. Norsk Omitologisk Forening, rapport nr. 6, 2001 :1-36. (Status Østfold oversikt s.4-5). -Stenmark, G. 1980: Fuglelivet i Skinnerflo og Seutelva. Årsrapport 1979. Østfold-Natur nr. 7:1-32. -l980a: Hekkende myrsanger i Seutelva. Østfold-Ornitologen 7: 17. -1980b: Sjøfuglregistreringer i Østfold. Resultater vinteren 1979/80. Østfold-Ornitologen 7(3-4):102-109. -1981: Sjøfuglregistreringene i Østfold vinteren 1980/81. Øsfiold-Ornitologen 8(3-4):55-58. -1983: Fuglelivet langs Seutelven, Skinnerflo og Augeberghølen. Østfold-Natur 18: 1-101. -1985: Fem år med sjøfugltellinger i Østfold. Natur i Østfold 4(1):6-21. -1986: Takrørvegetasjonens funksjon som rasteplass for en del høsttrekkende spurvgefugl i Skårakilen ved Fredrikstad. Østfold-Natur nr.26: 23-30. -Strand, E. 1900: Fortegnelse over coleoptera (biller) samlede av hr. A. Wollebæk særlig i Fredrikstads omegn Nyt. Mag. Naturvid. 37(4): 308-330. -Strandli, B.V. (red.) 1990: Eldøya, Kollen & Sletter. Fylkesmannen i Østfold, Miljøvernavd., rapport nr. 16, 1990. Dyreliv / fugl s.7 (Kollen), s.13 (Eldøya), s.20 (Sletter). Fuglearter langs kysten av Mossedistriktet 1978- 88 iapp. S.13-15 v/ L. Fløseth. -Strøm, T. 1980: Sent møte med vendehals høsten 1980. Østfold-Ornitologen 7: 99. -1981: Halden lokallags ekskursjon til Breidmosen 23. og 24. mai 1981. Østfold- Ornitologen 8(1-2): 35. (Myreservat, Marker). -1985: Status for dvergdykkeren i Østfold. Natur i Østfold 4:42-46. -1991: Årsrapport 1987. s.30-58 i Pettersen, M. et.al. 1991. Akerøya Omitologiske Stasjon 1986-89. Østfold- Natur 30. 144s -Suther, P. O. 1977a. Grønnfinkkull i august. Østfold-Omitologen 4(3/4): 56. -1977b: Glommavassdraget i Indre Østfold - med flere vemeverdige våtmarker. Østfold-Ornitologen 4(3/4): 14- 18. -1979: Fra hekkesesongen 1979 i Indre Østfold. Østfold-Omitologen 6: 63. -1985: Hekkende tjeld ved Glomma i Indre Østfold. Natur i Østfold 4: 83-84. -1996: Rakkestadelva v/Deli - våtmark i flomperioder. Natur i Østfold 15:119-120. -1997: Naeringsrike innsjøer i de sentrale deler av jordbrukslandskapet i Degemes, Rakkestad. Natur i Østfold 16(1-2):29-34. -1999: Fugleglimt fra Indre Østfold. Natur i Østfold l8(2): 137-138. -2001: Glommavassdraget i Indre Østfold. Omtologi i Røsægmoa - Brekkemoa, Rakkestad 1994-98. Østfold- Natur nr.38:l-57. -Suul, J. 1982 : Fuglenes plass i vår kultur og deførste norske ornirologene. s.22-33 i : Suul, J. (red): Norsk ornirologisk historie. Norsk Ornirologisk Forening 1957-1982. Trondheim. 168 s. -Sørensen, V. 1973: Øra i faresonen. Skog og mark 9(2):8-10. -Sømes, E, Ree,V. & Hoell, T. 2011: Gjenfunn av fugler merket iKurefjorden i Østfold i perioden 30. juli- 28. september 1972. Østfold-Natur nr.45:46-61.

-Tangen (I Buertange), P. 2001: Ornitologiske registreringer i Gjølsjøen, Hæra, Lysakermoa og Storesand. Fylkesmannen i Østfold, mz'ljavernavd.,rapp0rt nr.1:1-95. -Thelin, A. 1984: Omitologiske registreringer på J eløya, Moss. Østfold-Natur nr.22:1-98. -Thiís, J .C. 1937a: Rapphønsforing i Rakkestad. Norges jaeger- og fiskerforb. tidsskr. 66:52-53. -1937b: Hjelp rapphønsene. Norges jæger- og fiskerforb. tidsskr. 662331-332. -1938: Rapphøns m.m. Norges jaeger- og fiskerforb. tidsskr. 67:354-355. -1941: Hjelp rapphønsene. Norges jæger- og fiskerforb. tidsskr. 1941 :214-215.

152 -1942: Rapphønsene i Østfold og annet vilt i den forløpne vinter. Norges jæger- og fiskerforb. tidsskr. 71:167. - Thiis, J .C. forts. 1949: Fasaner og rapphøns vinteren 1949/50. Norges jæger- og fiskerforb. tidsskr. 78:314- 315. -1950: Fasanen i Østfold. Norges jæger- og fiskerforb. tidsskr. 79: 147-153. -Thollefsen, J. 1976. Opprop om nattergal. Østfold-Ornitologen 3:23-25. -Thome, J. A. 1882: Iagtagelser fra dyreverdenen ved Fredrikstad 1882. Norsk Jæger- og Fiskerforenings tidsskrift 11:103-1 15. Faksimile i Fylkesmannen i Østfold, rniljøvemavd., rapport nr.1, 1995117-24. -1883: Iagttagelser fra dyreverdenen ved Fredrikstad i 1882 samt vinteren 1883. NJFT 12: 102-118. Faksimile i Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavd., rapport nr.l,1995:25-34. -1926 + 1928 (ved A.B.Wessel): Ornithologiske optegnelser. Faksimile av J .A.Thomes notater. Norsk Ornithologisk Tidsskrift II(7):158-159 + 266-271; IIl(9):92-94. -Thome, W. A. og Johanesen, E. T. 1966: Stamtavle over slekten Thome 1670-1966. 8 s. -Thome, W. 1966: Lomvien i ytre Oslofjord. Sterna 7:43. -Tvedt, K. & Paulsen, N. 2007: Rehabilitering av oljeskadd fugl etter oljesøl i Glomma, april- mars 2006. Østfold-Natur nr. 42: 1 -25. -Tvermyr, S. 1968: Observasjoner fra Indre Østfold. Sterna 8:196-197 (Prestebakke, ldd).

-Viker, Morten 1983: Den lokale rapport- og sjeldenhetskomite. Natur i Østfold 2(2):76. -1983a: LRSK-saker behandlet fra 1/8-82 til 1/3-83 - og andre interessante observasjoner innsendt i samme tidsrom. Natur i Østfold 2:78-83. - (red.) 1983b: Robert Collett (1842-1913), og hans opplysninger fra Østfold i "Norges Fugle" I-III. Østfold-Natur 16: 1-63+9. -l983c. Skjeggmeis, Panurus biarmicus, en ny art for Norge. Vår Fuglefauna 6: 241-243. -1984: : Nytt fra den lokale rapport- og sjeldenhetskomite (LRSK). Natur i Østfold 3(1):34-35. -l984a. Sivhauk angriper rugende aerfuglhunn. Vår F uglefauna 7: 161. -l984b. Sjøfugl og oljesøl. Natur i Østfold 3.' 53-54. -1984c: LRSK-saker behandlet fra 1/3-83 til 1/ 12-83 - og andre interessante observasjoner innsendt i samme tidsrom. Natur i Østfold 3:35-44. —1984d: Sjøfugl og oljesøl. Natur i Østfold 3(1):53-54. -1986a. Vurdering av området ved Hestevold Holme i Krokstadfjorden, Råde. Østfold-Natur 24: 147-1 61. -1986b. Vurdering av våtmarksonirådet Thorsøma, Borge kommune. Østfold-Natur 24:166-174. -1987: Orntologiske observasjoner i Østfold. Natur i Østfold 6: 60-68. -1988: Omtologiske observasjoner i Østfold. Natur i Østfold 7: 90-97. -1989: Orntologiske observasjoner i Østfold. Natur í Østfold 8: 84-95. -1990: Truede virveldyr i Østfold. Fylkesmannen i Øsfold, miljøvernavd., rapport nr.10, 1990:1-231. -1991a: Orntologiske observasjoner i Østfold. Natur i Østfold 10 : 9-22. -l99lb. Se etter skjeggmeis!! Natur i Østfold 10: 46 -1991c: Havsvalegjenfunn. Natur i Østfold 10: 31 -l99ld: Akerøya 1990. Natur i Østfold 10: 65-79. -199le: Utviklingen i Akerøyas hekkefuglbestand 1963 - 1988. Østfold-Natur 30: 116-118. -1991f (red.): Gjenfunn og kontroller fra Øraområdet. Faksimile av gjenfunnskort. Kråkerøy l7.7.91. 26 s. -1991-92. Akerøya Ornitologiske Stasjon 1990 & -91. Ringmerkaren 3: 122-126 og 4: 130-135. - l992a. Ornitologiske observasjoner i Østfold. Natur i Østfold 11: 15-27. -l992.b Ornitologiske observasjoner i Østfold. Natur i Østfold 11: 65-77. -(red.) 1993: Virksomheten ved Akerøya Ornitologiske Stasjon 1990-1991, og observasjoner 1865-1960. Østfold-Natur 34. 1 10 s. -1994a. Skogdue s.262- 263, ringdue s.264-265, isfugl s.294-295 og trelerke s.314-315, i: Gjershaug, J.O. et. al. Norsk F ugleatlczs. Norsk Ornitologisk Forening Klæbu 5515. -1994b. Ornitologiske observasjoner i Østfold. Natur i Østfold 13: 8-31. -1995. Ornitologiske observasjoner i Østfold. Natur i Østfold 14: 21-47. -1999. Øramåkene med ny transportteknikk. Natur i Østfold 18: 122. -2001. Kvantaitive fugletakseringer på Hestholmen, Øra naturreservat 2001. Fylkesmannen i Østfold, Miljøvernavdfapp. 4-2001: 47-50. -2002. Ornitologiske registreringer i Øraområdet 1993-1997. Fylkesmannen i Østfold, Miljøvernavd.,rapp.4- 2002:] -58. -2004a: Fuglelivet i Østfold-delen av Ytre Oslofjord. Fylkesmannen i Østfold, rniljøvernavd., rapp 2, 2004:165- 272. -2004b: Omitologiske observasjoner på øya Struten i Ytre Oslofjord. Rapp. Fylkesmannen i Østfold, Miljøvernavd. 12s.

153 -M. Viker forts. 2005. Kvantitive fugletakseringer på Hestholmen, Øra naturreservat 2004. Fylkesmannen i Østfold, Míljøvernavd .rapp. 4- 2001: 14-17. - 2006: Ornitologiske registreringer i Øraområdet 1998-2002. Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavd.,rapport nr.2:1-65. -201 1: Kvantitative fugletakseringer på Hestholmen, Øra naturreservat 2009. Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavd. rapportserie nr.5, 201 1:34-43. -Viker, M & Bosy, R.G. (red.) 1986: Fuglelivet i Øraorrlrådet. Østfold-Natur nr.25 :1-143. -Viker, M, Bosy, R.G. & Per R.Viker 1990: Fauna og flora på Søndre Asmaløy, Hvaler Øsfiold-Natur nr.31:1-8l. -Viker, M. & Fredriksen, Å.S. 1995: Ornitologíske registeringer i Øraornrådet 1989-1992. Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen, rapport nr.l0, 1995: 1-64. -Viker, M. & Hardeng, G. 1992: Naturfaglige forhold i Gjølsjøen naturreservat i Marker. Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen, rapport nr.8,l992:l-59. -Viker, M. & Hardeng, G. (red.) 1993: Akerøya Ornitologiske Stasjon 1990-91, og observasjoner 1865-1960. Østfold-Natur nr.34:1-1 10. -Viker, M. & Larsen, R. 1986. En vurdering av Botnekilen, Stafsengkilen, Salta/Pølen, Hvaler, og Hansemakerkilen, Skjeberg. Østfold-Natur 24:l75-195. -Viker, M. & Ludvigsen, S. 1986: Ornitologiske observasjoner i Østfold. Natur i Østfold 5 :56-70. -Viker, M. & Tendal, O. (red.) 1982. Kjennetjernet Ornitologiske Stasjon. Upubliserte årsrapporter forfattet av andre - sarnlet. 45s. -Viker, Per R. 1984: Atlas-prosjektet (fugl) i Østfold. Status pr. 31.12.83. Østfold-Natur nr.20:l-50. -1991. Rosenvarsler (Lanius rninor) — En ny art for Østfold. Natur i Østfold 10: 32-39. -Viker, P. R. & Torgersen, R. 1985: AtlasProsjektets kartbok 1985. Norsk Ornitologisk Forening, Fredrikstad lokallag. 59 skjemaer + 59 kart (l0x10 km, 1:50.ooo). -Vingen, K. 1993: Fuglefaunaen i Hvaler ~ bestandstettheter langs en gradient fra de indre til de ytre øyene. Hovedoppgave Inst. for biologi og naturforvaltning, Norges landbrukshøgskole (nå UMB). Mai 1993. 52 s. -Vissås, A. 1973: Observasjonsliste av fuglearter i og ved Seutelven. Ø.O.F, 2s. -Vogt, D. 1991: Fuglene ved havet. Natur i Østfold l0(2):57-60 (skildring, bl.a. Missingene).

-Wergeland Krog, O. M. 1993a: Viltet i Rakkestad. Kartlegging av viktige viltorrlråder. Forvaltningsplan for viltressursene. Rakkestad 1l.1.94, 99s.+ kart. -1993b: Viltet i Våler. Kartlegging av viktige viltområder. Våler 1.7.93, 90s.+ kart. -19930: Viltet i Skiptvet. Kartlegging av viktige viltområder. Skiptvet 21.9.93, 82s.+ kart. -1994: Viltet i Sarpsborg. Kartlegging av viktige viltområder. Sarpsborg 17.1 1.1994, 1 10s. + kart. -1995: Viltet i Spydeberg. Kommunedelplan for viltressurseme i Spydeberg 1995-2007. Spydeberg 2l.1.95, 85s. -1996: Biologisk mangfoldi Spydeberg kormnune. Fylkesmannen i Østfold, rniljøvemavd., rapp. 7, 1996: 1-100. -1997a: Viltet i Eidsberg. Kartlegging av viktige viltområder. l0ls.+ kart. -1997b: Biologisk mangfold i Fredrikstad. Fredrikstad kommune, Plan- og miljøseksjonen. Rapport 1-1997: 1-99 + kart. -19970 : Viltet i Fredrikstad. Fredrikstad kommune, Plan- og miljøseksjonen, rapport 2-1997: 1-1 18. -1997d: Viltet i Hobøl. Kartlegging av viktige viltområder. Hobøl 12.3.97. 8ls.+ kart. -l998a : Viltet i Aremark. Kartlegging av viktige viltornråder. -l998b: Viltet i Halden. Kartlegging av viktige viltorriråder. Halden 10.10.1998. 1065. + kart 1999: 1:70.000. —1998c: Trøgstad fort — biologisk mangfold. En vurdering av fortet og det omkringliggende skogarealets verdi for aitsmangfoldet. Wergeland Krog Naturkart. 16.7.98. 6s. + kart (1:5.000, deponert hos rniljøvernkons. i Trøgstad). -2000: Handlingsplan for biologisk mangfold i Rakkestad kommune. Fylkesmannen i Østfold, milj øvernavd., rapp. 2, 2000: l-89 + 4 vedlegg (2 + 24 + 15 + 9s.). Oppdatert 2006, dataversjon. -2002a: Biologisk mangfold i Halden kommune. Wergeland Krog Naturkart. Degernes 5.10.2002. 27s. -2002b: Biologisk mangfold i Hvaler kommune. Wergeland Krog Naturkart. Degernes 7.2.2002. 23s. -2002c: Handlingsplan for biologisk mangfold i Sarpsborg kommune. Fylkesmannen i Østfold, rniljøvemavd., rapp. 3, 2002: 1-139. Oppdatert 2006, dataversjon. -2003: Biologisk mangfold og vilt i Askim. Utkast 29.4.03. 56 s. -2004: Biologisk mangfold i Eidsberg. 21.12.2004. 525 + 1 kart (s.53). -2004a: Biologisk mangfold på Rauøy fort, Fredrikstad kommune, Østfold. Forsvarsbygg (FBT, Eiendomsforvaltning), BM (biomangfold)-rapport nr. 60 -2003. 51s. + vedlegg (ls. + 5 kart). -2007: Biologisk mangfold i Moss, Rygge og Råde kommuner. Del I: Mål og tiltak, 2004. Del 2: Status, 2001. Fylkesmannen i Østfold, rniljøvernavd., rapp. 3, 2007: 15 + 42 + 187s. -2007a: Kong Frederik 11 Golfbane. Kartlegging av naturrniljø. Wergeland Krog Naturkart, 1892 Degernes. 20.6.07. l9s. (Arealer omkring Kongsten Festning, Fredrikstad).

154 -Wergeland Krog forts. 2010: Naturtypekartlegging i Halden kommune 2009-2010. Wergeland Krog Naturkart, 1892 Degernes. WKN rapport 2010:1. 15.4.20l90.28s. -20l0a: Naturtyper i Skiptvet. Sammenstilling og digitalisering av kommunens naturtyperegistreringer fra perioden 2003 - 2008. Wergeland Krog Naturkart Notat 2010-6: 7s. + vedlegg (ca. 3005.) -Wergeland Krog, O.M. & Martinsen, S.O. 2006: Naturtyper i Våler. 37s. + kart.

-Wessel, A. B. 1926-28: Joh. A. Thome. En avdød norsk omitologs optegnelser. Norsk Ornitologisk Tidsskrift, 2. serie s. 157-159, 266-271 og 3.serie s. 92-94. (Bilde og faksimile av notater). -Westgaard, H. C. 1974: Østfold. (om ØOF). Stema 132122. -Wiggen, R 1991: Ringmerkingsoversikt for Jeløy Radio 1984 og 1986. Østfold-Natur nr.32: 193-195. -Wikan, S. 2000: Johan Koren. Feltzoolog og polar-pioner. (Schibsted a/s), Oslo. 240 s. Kap: Oppvekst på Hvaler og i Fredrikstad, s.16-22+223. Thome s. 19 -Willgohs, J .F. 1961: The White-tailed eagle Haliaetus albicilla albicilla (Linne) in Norway. Univ. Bergen Årbok Matnaturv. ser. 12:l—2l2. (Østfold s.38-39). - Wilse, J. N. 1779: Physisk, oeconomisk og statistisk beskrivelse over Spydeberg Præstegield og Egn i Aggershus Stift udi Norge. Chra. 5995. - Nytrykk 1920 (E. Sem), Fredrikshald (Halden). -l79l og 1794: Topographisk Beskrivelse af Eidsberg Præstegjeld. Nytrykk 1963, Østfold Historielags Skrifter nr.4:l-l07. -1790: Reise-Iagttagelser. Utgitt i 1993 som: Reiser i Østfold på 1700-tallet (l763-64 og 1781) ved Tore Stubberud (red.). Valdisholm forlag, Rakkestad. 154 s. (Fugl, bl.a. Spydeberg s.91). -Winther Dahl, M. 1976a: Observasjoner av Glente, Milvus milvus, i Kurefiorden, Rygge. Østfold-Omitologen 3:32-33. -1976: Observasjon av tundrasnipe mai 1974 iKurefjorden, Rygge. Østfold-Omitologen 3:28 -Wollebæk, A. 1897: Fortegnelse ove de på Øren ved Fredrikstad Ø iagttagne Fugle i 1895, 96 og 97. Håndskrevet manus, Østre Fredrikstad september 1897, 16 s. Deponert ved Svanhovd rniljøsenter, Pasvik. -1918: Norges krybdyr og padder. Bind Ill i Collets Norges hvirveldyr. 1045. -1936: En sjelden gjest (kinesisk trost = gulltrost, Oreocincla aurea). Naturen 60:384. -1937: Fuglenotiser. Naturen 61 :3 1-32. -1939: Fuglenotiser. Naturen 63:l91-l92. -1944: Den engelske ternen funnet i Norge. Naturen 68:31 8. (Sandterne). -Waag, J. 1957: Om dyrelivet (i Askim, Eidsberg, Trøgstad). Manus til bygdebokkomiteen i Heggen og Frøland. 24s. (Askim, Eidsberg, Trøgstad kommuner). -Wågø, H, Andreassen, K. & Fægri, K. (red.) 1965: Fasanens fremtid. Naturen 89: 188-191.

-Ytreberg, N .- J. 1953: Noen forplantningsforhold hos hettemåken (Larus ribibundus L.). Hovefagsoppg., Universitetet i Oslo. -1956: Contribution to the bredding biology of the black-headed gull (Larus ridibundus L.) in Norway. Nytt Mag. Zool. 4:5-106. -1957: Hettemåker med fargeringer. Fauna 10(1):43-44 (Opprop). - (l958: Det kgl. Norske Vidersk. Selsk., Museet, Trondheim. Årbok 1956-57: 49-74, bl.a. fra Sletter, Råde). -1960a: Some observations on egg-laying in the back-headed gull (Larus ridibundus L.) and the common gull (Larus canus L.) Nytt Mag. Zool. 915-15. -1960b: Dvergterne (Stema albifrons Pall.) i Kurefjorden i Østfold. Fauna 13:162-167. -l960c: Rødhodet and, Netta rufina (Pallas), en ny art for Norge. Stema 4: 41-46. -1960d: Svarthalespoven (Limosa limosa) også observert i Østfold våren 1958. Fauna 13:34-36. -1967: Snadderand stadfestet som rugende art i Norge. Stema 7:223-237. -1970: Uttalelse om fuglelivet i Kurefjorden. Notat til Miljøverndepartementet og Fylkesmannen i Østfold. 4s. -1977: Fuglelivet i Kurefjorden. 3s. til Fylkesmannen i Østfold, utbyggingsavd.

-Österlöfl S. 1973 :Fisekjusen Pandion haliaetus i Sverige 1971 .Vår Fågelvärld 32:l00-l06. (inkl. noe fra Boksjø / Store Le).

-Åbro, A. 1959: Avifauniske notiser fra Vannsjø i Østfold sommeren 1958. Sterna 3:249-251. -1960: Notiser fra Vannsjø i Østfold. Stema 4: 77-79. -1960a: Stillits i Østfold. Sterna 4:l 12. -Aae, R. & Lågbu, Ø. 2005: NOFs Landsmøte i Østfold 5. til 8. mai 2005. Vår Fuglefauna 28(1):24-27. -Aagaard, H. M. 1931: Litt om fuglelivet omkring Larkollen i Oslofjord. Norsk Ornitologisk Tidsskrift 3.serie, l927-30:224-229. Faksimile av artikkelen i Østfold-Natur nr.32, 1991 :30-35.

155 -Aalborg, J. J. 1743. Røddenæs præstegield, Romskoug annex. s.268-270 i: Røgeberg, K.M. 2003. Norge í] 743 Bd.1. Riksarkivet - Solum forlag. 519s. -Aars, S. 1912: Smådyr og store dyr. (Gyldendal), Kra. Kap: Minder fra Hvaløeme, s.28-32, mest om ærfugl. -Aarvak, T. 1991. Årsrapport 1989. s. 87-109 i Pettersen, M. et.al. 1991. Akerøya Ornitologiske Stasjon 1986-89. Østfold-Natur 30. 144s. -1992. Fossekallens forekomst og utbredelse i Østfold. Natur i Østfold 11: 9-14. -1992a. Stormsvalen, en sagnomsust og mystisk art. Natur i Østfold 11: 30-32. -Aarvak, T. forts. 1992b. Rosenfink en ”ny” innvandrer i Østfold fylke. Natur i Østfold 11: 61-64. -1993: J.A.Thomes Lofotenreise 1897. Vår Fuglefauna 16(2):87-98.

24/4- 24/4 - /969

/2:/QM ea‘ .sz«2a£ am éoeh/an 2?/4/, A7 Æé? 5a££ 4/ pgeéé./(/éflfl margen, lam:/agb Æafíe a1'a;o;o 6 611- pzzr éyéaé «Æiég ,&}1‘ cg :i'l4:@[@ fE‘9'rI6}/yer; #4!’/I 7415/ par ale! mfg or/, .5!/7591929-St cg’ /‘aaéfrtgoe.

N ';E£(‘y@kaflger24Q/Q1/1512/673' /1907 (/5727) fi I217/ekongc gfffzngef :‘ A/8'/ye

fioééwne, (vesen/j, /Vy Æf J;/6? -I 07 5'52’. _. EZ? ‘§TE!NTRO5T@6sem). for Nfibrae

pleé [uíácu/ flea’, aw fl mflé ééfe 5ée4/179.5 a. Vri/nån. -

~._-'

f

.iíi- _ H

I-

__1¢_t_‘ . . . .1" I _r f n (C I

. 1! 1 . Faksimile fra dagboka på Akerøya Ornitologiske Stasjon, HVa1'3T- _ _ _ Steintrost ble observert her første gang i Norge 26. apnl 1969. Tegninger: Viktor Eliassen 156 Appendix 1 Artsliste, bestander og trender

Åge Sten Fredriksen, Atle Haga, Geir Hardeng, Per-Arne Johansen, Øivind Lågbu, Tor Sørlie & Morten Viker

Oversikten er satt opp på grunnlag av litteratur, meddelelser fra personer, data i LRSK (Den Lokale Rapport- og Sjeldenhetskomite) i Østfold ved Per-Arne Johansen og F uglebasen for Østfold ved Morten Viker.

En del arter er diskutert med /forelagt flg. personer:

Tommy Andre Andersen (Fredrikstad), Arnfred Antonsen (Halden), Bjørn Aksel Bjerke (Eidsberg), Rune Botnermyr (Moss), Stein Engebretsen (Fredrikstad), Ole Jørgen Hanssen (Fredrikstad), Raymond Hærland (Eidsberg), Per Kristiansen (Mysen), Magne Pettersen (Fredrikstad), Jo Ranke (Moss), Johnny Steen (Eidsberg) og Rune Aae (Råde).

Bestandstall er oppgitt for hekkende arter i Østfold i antall par, basert på tiåret 2000-10. For de aller vanlige artene er antallet satt til ”l 0.000”, som et slags ”minimum”. De fleste tallene er basert på skjønn av flere personer som ”kvalifiserte gjetninger”. For en del arter foreligger rimelige gode bestandstall, særlig for sjøfugl.

Trender for hekkende arter er basert på perioden 1970-2010. + + Betydelig økning + Moderat / merkbar økning O Nokså stabil bestand - Moderat /merkbar tilbakegang - - Betydelig tilbakegang

Flg arter har forsvunnet som hekkefugler: Glente Myrsnipe (sørlig rase) Havøm Lomvi Rapphøne Lunde Brushane Hvitryggspett Dobbeltbekkasin Hortulan

Ett underartnavn oppgitt: Arten er kjent med flere underarter i Norge, men bare med en i Østfold. Flere underarter angitt, viser hvilke som er påvist i Østfold.

"“' ,../V

**%..‘I // 'I I \

I

pm ramma m,

Taigatrost til venstre, underarten svartstrupetrost atrogalarís 30. okt. 1894 fra ”Eidsberg", 2. funn i Norge. - Bruntrost "sibirsk rødvinge" til høyre, underarten eunornus, steppebruntrost, Eidsberg 20.okt. 1889. 1. filnn i Norge. Montasjer fra Zoologisk museum i Oslo. Foto: G.Hardeng, 1978. 157 Knoppsvane 50-100 + Sva rtsva ne Dvergsvane, underarten columbianus Sangsvane ‘IO.-25 + Sædgås, underarten fabalis underarten rossicus Koünebbgås Tundragås,underaflen flavkoshis underarten albifrons Dverggås Grågås, underarten anser 200-300 Stflpegås Snøgås FUnggås,underafien benflcb underarten hrota Hvühnngås 50-100 ++ Kanadagås 75.-125 Rødhamgås Rustand Gravand 100-150 0 Mandaflnand Brudeand Brunnakke 0-5 Snadderand 0-5 Kflkkand 300-700 Amerikakrikkand Stokkand CDOOO1000-2000 CD Sfienand 0-5 Knekkand 0-5 Skjeand 0-5 Rødhodeand Taffeland 0-5 Hvüøyeand Toppand 0 - 5 Bergand Ærfugl, underarten mollíssima 500-700 Praktærfugl SteHerand HaveHe Svafiand Bflneand SjØOrre Kvinand 300-700 +UD Hjehnfiskand Lappfiskand Snand 75-125 0 Laksand 50-100 + Stivhaleand

158 Jerpe 100-500 ? Lirype, underarten lagopus Fjellrype Orrfugl 500-1000 Storfugl 300-600 Berghøne Rødhøne Rapphøne Nordkrattvaktel Vaktel 5.-25 + Fasan Gullfasan Smålom 15.-30 + Storlom 50.-100 0 Gulnebblom Islom Ringnebbdykker Dvergdykker + Toppdykker 0 Gråstrupedykker Horndykker + Svarthalsdykker Svartbrynalbatross Havhest Gulnebblire Storlire Grålire Havlire Balearlire Havsvale Stormsvale Havsule Storskarv, underarten carbo underarten sinensis 800-1000 Toppskarv Rørdrum Natthegre Silkehegre Egretthegre Gråhegre 100-200 + Svartstork Stork Skjestork Flamingo underarten roseus underarten chilensis Vepsevåk 20-40 Svartglente Glente

159 Havørn Sivhauk 5.-10 + Myrhauk Steppehauk Enghauk Hønsehauk 50-100 Spurvehauk 100-200 Musvåk, underarten buteo 100-200 underarten vulpinus Fjellvåk Kongeørn Fískeørn 50.-70 + Tårnfalk 5.-10 Aftenfalk Dvergfalk Lerkefalk 5.-25 Jaktfalk Vandrefalk, underarten peregrinus 0-5 Vannrikse 10.-25 0(-) Myrrikse 0-5 0 Ãkerrikse 5.-25 + Sivhøne 5.—10 Sothøne 25.-50 Trane 40-70 ++ Tjeld 200-500 Avosett 0-1 Triel OO OO Dverglo 5.-25 0(-) Sandlo, underarten hiaticula 25-100 underarten tundrae Hvitbrystlo MongoIIo/Ørkenlo Boltit Sibirlo Heilo, underarten apricaria underarten altifrons 0-5 0 Tundralo Vipe 300-500 Polarsnipe Sandløper Dvergsnipe Temmincksnipe Bonapartesnipe Alaskasnipe Tundrasnipe Fjæreplytt Myrsnipe, underarten alpina underarten schinzii Fjellmyrløper Rustsnipe Brushane KvartbekkasH1 Enkefibekkaan 200-400 O(—) Dobbehbekkagn Rugde >1000 + Svarthalespove underarten Iimosa underarten islandica Lappspove Småspove Storspove 50-100 - Sotsnipe Rødstilk, underarten totanus 25-100 - underarten robusta Gluttsnipe Skogsnipe 200-400 0 Grønnstflk 25-50 ? Tereksnipe Strandsnipe >1ooo o Steinvender 0-5 -- Svønwnesmpe Polarsvømmesnipe Pmafio Tyvjo O~5 - FjeHjo Storjo Svaflehavsnåke Dvergmåke Sabinemåke Kanadaheüewåke Hettemåke 800-1500 - - Rmgnebbwåke Fiskemåke 500-1000 - - Sildemåke, underarten fuscus underarten intermedius 500-1000 - underaruywgraeHsH/heughni Gråmåke, underarten argentatus 800-1200 0 underarten argenteus Kasphnåke Gulbeinmåke Grønlandsmåke, underarten glaucoídes Polarmåke Svartbak 200-300 + Krykkje Sandterne Rovterne Splitterne 0-1 0

161 Rosenterne Makrellterne 300-500 Rradnebbterne 2 '5 0 Dvergterne Svartterne Hvitvingesvartterne Lomvi, underarten aalge underarten albionis Polarlomvi Alke, underarten torda underarten islandica Teist 25-50 + Alkekonge Lunde, underarten grabae underarten artica Steppehøne Bydue >1000 + Skogdue 100-200 0 Ringdue >1000 Saheldue, var. risoria Tyrkerdue 25-100 Turteldue Gjøk 100-500 0 Tårnugle Hubro 0-5 0 Snøugle Haukugle OO OO O Spurveugle 50-150 Kattugle 200-500 Slagugle Lappugle Hornugle 25-100 Jordugle 0-1 Perleugle 10-200 Nattravn 400-600 Tårnseiler >1000 Alpeseiler Isfugl 0-5 0 Bieter Blåråke Hærfugl Vendehals 50-100 Gråspett 5.-10 Grønnspett 300-500 Svartspett 200-400 Flaggspett 1000-2000 0 Hvitryggspett Dvergspett 50-100

162 Tretåspett 5.-25 0 Dverglerke Topplerke Trelerke 100-200 + Sanglerke >1000 Fjellerke Sandsvale 100-500 Låvesvale >1000 Amursvale Taksvale >1000 Tartarpiplerke Markpiplerke Trepiplerke >5000 0 Heipiplerke 1000-5000 + Lappiplerke Skjaerpiplerke 25-100 Vannpiplerke Gulerle, underarten flava 0-5 underarten thunbergi 0-5 underarten flavissima Sitronerle Vintererle 100-150 + Linerle, underarten alba >1000 0 underarten svartryggerle Sidensvans Fossekafl 50-100 Gjerdesmett CO >1000CD00 Jernspurv >1000 Rødstru pe >10000 Nattergal 25-50 + Sørnattergal Blåstrupe, underarten svecica Svartrødstjert O-5 Rødstjert 300-500 Buskskvett 200-300 Sva rtstrupe underarten rubicola/hibernans underarten asia—svartstrupe Steinskvett, underarten oenanthe 200-500 underarten Ieucorhoa Middelhavssteinskvett Steintrost G ulltrost Ringtrost Sva rttrost >5000 0 Bru ntrost Taigatrost Gråtrost >1000 0

163 Måltrost >1000 Rødvingetrost 1000-5000 Duetrost 400-700 Gresshoppesanger 0-5 Elvesanger Sumpsanger Vannsanger Slvsanger 5. - 25 Myrsanger 200-500 ++ Rørsanger 400-1000 Busksanger Trostesanger Gulsanger 100-300 Røclstrupesanger Svarthodesanger Hauksanger Møller, underarten curruca >1000 + underarten blythi Tornsanger 500-1000 + Hagesanger >1000 0 Munk >1000 + Fuglekongesanger Gulbrynsanger Bøksanger 100-300 0 Gransanger underarten collybita/abietinus 25-100 + underarten tristis/abietinus

Løvsanger >1000O CDCDOO Fuglekonge >1000 0 Rødtoppfuglekonge Gråfluesnapper 500-1000 0 Dvergfluesnapper Svarthvit fluesnapper >1000 Skjeggmeis 25-100 Stjertmeis 100-200 LØvmeis 200-500 Granmeis >1000 Toppmeis >1000 Svartmeis >1000 Blåmeis >5000 Kjøttmeis >1000O Spettmeis, underarten europaea >1000 + Trekryper >1000 Pungmeis Pirol Tornskate 50-100 Rosenvarsler Varsler, underarten excubitor Rødhodevarsler

164 Nøtteskrike 500-2000 Lavskflke Skjære >1000 + Nøttekråke, underarten caryocatactes 5.-25 O underaflenrnacnnhynchos Kaie >1000 O Kornkråke Kråke >1000 O Svartkråke Ravn 100-200 + Stær >1000 Rosenstær Gråspurv >1000 Pilfink >1 OOO Bokfink >1000O Bjørkefink 0-5 Gulirisk Grønnfink >1000 + Stillits 50-200 ++ Grønnsisik >1 OOO Tornirisk 200-1000 Bergirisk Gråsisik, underarten flammea O-5 0 Brunsisik 25-100 + Polarsisik Båndkorsnebb CD C) O Grankorsnebb 25-1000 Furukorsnebb 25-200 Rosenfink 5.-25 Konglebit Dompap 200-1000 0 Kjernebiter 5.-25 ++ Gulbrynkjernebiter Sangspurv Lappspurv Snøspurv Hvithodespurv Gulspurv >1000 O Hofiumn Vierspurv Dvergspurv Sivspurv 500-1000 0 Svarthodespurv Brunhodespurv Kornspurv

165 Appendix 2 Meget sjeldne fugler i Østfold

Morten Viker, Per-Arne Johansen & Geir Hardeng Innledning Oversikten er ordnet systematisk og omfatter observasjoner av arter sett opp til 15 ganger/ funn i Østfold.

Oversikten bygger på: -Fuglebasefor Østfold 1 715-2007. Ca 36.000 ”poster /linjer” pr. 1.7.201 1. — M.Viker.

-Meget sjeldne fugler i Østfold pr.2000. Østfold-Natur 2001, nr.39:138-16l. Obs. av arter sett opp til 5 ganger. - G.Hardeng.

Oversikten omfatter kvalitetssikrete observasjoner godkjent av LRSK (Den Lokale Rapport- og Sjeldenhetskoniite, under Østfold Ornitologiske Forening) eller av NSKF (Norsk Sjeldenhetskomite for F ulger, under Norsk Ornitologisk Forening).

Funn lagt inn i overnevnte base er tatt med, supplert med nye data fra LRSK. Noen ytterligere observasjoner kan tilkomme senere. Observasjoner av meget sjeldne arter som måtte foreligge på www. Artsobs.no. under Artsdatabanken, opprettet i 2009, er ikke vurdert.

Observatører ”Primære” observatører er oppført, dvs. de som først gjorde registreringen og / eller som har bidratt til at observasjonen er kommet inn i litteraturen. Registreringer fra Akerøya Ornitologiske Stasjon, Hvaler, kan være anført med stasjonens navn og ikke med observatør. Ca 150 personer har bidratt med data til oversikten. Etter 1970 har flg. personer hatt minst 6 godkjente observasjoner av arter med færre enn 15 funn i fylket, antall slike funn er anført under.

Kjell Møklegård 6 Egil Sankey Hansen 12 Rune G. Bosy 21 Bjørn Frostad 8 Asgeir Larsen 12 Per Buertange 22 Tore Vang 8 Morten Nilsen 12 Åge Sten Fredriksen 26 Christer Jacobsen 9 Knut Erik Vedahl 13 Rune Botnermyr 30 Lasse Patric Simensen 9 Arve Dyresen 14 Stein Engebretsen 30 Roar Olsen 10 Sebastian Ludvigsen 14 Magne Pettersen 32 Morten Viker 10 Morten Olsen 18 Per-Arne Johansen 40 Arild Hansen 1 1 Jan Rune Asbjørnsen 19 Tommy Andre Andersen 53

Antall meget sjeldne arter 102 av Østfolds påviste arter har færre enn 15 funn. Flg. 38 arter er bare sett èn gang:

Hvitøyeand Kanadahettemåke Blåstjert Stivhaleand Rosenteme Steintrost Ringnebbdykker Slangeørn Gulltrost Svartbrynalbatross Tårnugle Bruntrost Balerarlire Alpeseiler Taigatrost Natthegre Dverglerke Sumpsanger Sibirlo Markpiplerke Vannsanger Bonapartesnipe Sitronerle Svarthodesanger Rustsnipe Middelhavsteinskvett Pungmeis

166 i.

/ ‘1'.'I¥6o.4iz /ISLIEIR 75

I

i "w

.3-—

Et utvalg meget sjeldne arter i Østfold, her illustrert av noen tegnere fra fylket: “_, Sitronerle (Tomas Aarvak). Hauksanger (Asgeir Larsen). æ Lavsloíke (Tommy R. Stølen). Havsvale (Tommy R. Stølen). "7 Tartarpíplerke (Tommy R. Stølen). Snøugle (Anne Lindqvist). 1 6 7 Avosett (Tomas Aarvak). Brunhodespurv (Tomas Aarvak) Rødhodevarlser Sangspurv Latterdue (saheldue) Gulirisk Rømt / forvillet /satt ut: Rødhøne Gulbrynkj enebiter Hj elmfiskand Berghøne Hvithodespurv Brudeand Brunhodespurv

Elg. arter er ikke sett etter 1940 Steppehøne, diverse obs. 1888 Bruntrost 1889 Rødhøne (satt ut) 1890 Komspurv, diverse obs. 1893 Taigatrost 1894 Tårnugle 1934 Gulltrost 1936

Publiserte, ikke godkjente funn Fra tid til annet er det blitt publisert observasjoner som ikke er tilstrekkelig kvalitetssikret av LRSK /N SKF. Noen slike arter er dermed ikke offisielt påvist i Østfold. Flere usikre arter ikke forelagt LRSK /NSKF, er listet i Østfold-Natur (nr.4:49; 39:140-141). Ytterligere noen publiserte, men ikke kvalitetssikrete observasjoner er kjent; her tas med et utvalg:

Amerikablesand: Lysakermoa, Eidsberg 24. sept. 1999 (Fylkesmannen i Østfold, Miljøvemavd., rapport 1, 2001 :66). Stellerand: 1 par i 3-4 dager i mai 1985, Store Sletter, Råde, i Natur i Østfold 8:87 og i Østfold-Natur 32:47, er ikke godkjent. Azurmeis: Schaanning ( l9l6:32) oppgir at arten iflg. Stejneger (1 873)formodes at være skutt ved Fredrikshald (= Halden), men mener den pga manglende bevis likevel ikke bør regnes som påvist i Norge. Arten er ikke sett i Norge. Hvitvingesvartterne: 1 ind. (uten dato) 2006, Akerøya, Hvaler. ØN 43:85. Ikke vurdert av LRSK. Bekkasinsnipe: Goenvad, Kråkerøy, 28. juli.197l. Ikke forelagt NSKF. Utfra en beskrivelse anså Holger Holgersen, Stavanger museum observasjonen som sannsynlig. (Østfold-Natur 4:49). Gulbeinsnipe: 1 ind. 7.aug. 1993, Rosnesstranda, Kurefjorden, Rygge / Råde, er senere underkjent, men ble publisert i Vår Fugelfauna l8:279 og i Natur i Østtfold 15:13. Brunsanger: 1 ind. ble ringmerket som brunsanger ved Møklegård, Onsøy, Fredrikstad 27. nov. 1995 (Wergeland Krog 1997:69; NiØ 16:66), men individet antas å være en gransanger av underaten tristis. Østsanger: Sang i Hæra, Trøgstad 2, juni 1995 (Fylkesmannen i Østfold, Miljøvernavd., rapport 1, 2001 :52). Observasjonen virker svært sannsynlig, men er ikke vurdert av LRSK. Busksanger: 1 obs. 1999 til behandling i NSKF (NiØ 19:150).

Systematisk oversikt Forkortelser N+: Minimum N individer FA = Fauna FMØ = Fylkesmannen i Østfold, Miljøvernavdelingen, rapportserie ForhVSC = Forhandlinger Videnskabselskabet i Christiania NA = Naturen NiØ = Natur i Østfold NMfN = Nyt Magasin for Naturvidenskaberne NOT bd. = Norsk Ornitologisk Tidsskrift, bind nr. ON = Ornis Norvegica ST= Sterna VF = Vår F uglefauna ØN = Østfold-Natur

168 F.eks. betyr: NiØ 3:46 — Naturi Østfold, bind 3, side 46 ØN 5:21 - Østfold-Natur rapport nr.5, s.21.

Rømte og/ eller utsatte arter er samlet til slutt.

Dverggås ~l ind. 30. juni 1987, Øra, Fredrikstad (Magne Pettersen, Asgeir Larsen, Stein Engebretsen). NiØ 7:91; ØN 29:6. Første sikre obs. ifllket. -1 ind. 24. sept. 2000, Kuretjorden, Rygge (Egil Sankey Hansen). NiØ 20:47. -2 ind. 25. april w 2. mai 2003, Asak, Femsjøen, Halden. (Amfred Antonsen, Morten Olsen, Rune Botnermyr). NiØ 23:51.

-1 ind., i dverggås, 1889, Fredrikstad (Iver Elveslet). J. A. Thome: Elveslet fortalte 5 oktober at han høsten for 2 å 3 år siden i F rstad havde seet en liden gås. Blågrå, men ikke så hvid under, mere grå og havde kun lidt hvidt under gumpen. l/2part av grågås størrelse. Skutt ind. FMØ 1/ 1995: 151. -Ca 40 ind., antatt dverggås, 13. mai 1891, lavt Gressvik, Onsøy, Fredrikstad. J. A. Thome: T rakk NNØ. At dömrne såvel efter störrelsen, som efter skriget, er jeg tilböielig til at tro, det varfieldgjås. FMØ 1/1995:137. -Anført som obs. i Østfold en gang 1940-78 (ØN nr.4:51), hvilket er feil. -2 ind. dverggås / tundragås, Øra, Fredrikstad 3.5.1993 (NiØ 14:24).

Amerikakrikkand -1 hann 16.-26. april 1989, Nordre Ovenbukt, Kuretjorden, Råde. 3. obs. i Norge. (Lennarth Fløseth, Rune Wiggen). VF 14:141; NiØ 11:17, ØN 33:12. -1 hann 24. og 26. april 1998, Kurefjorden, Rygge. (Rune Botnennyr, Morten Nilsen; Arve Dyresen, Per-Arne Johansen, Åge Sten Fredriksen).VF, suppl. 4, 2001:10; FMØ rapp. nr.2 1998:15; NiØ 19:137,l40. -16, Øra, Fredrikstad 28.04.2008 (T.A. Andersen, S. Engebretsen, m.fl.) -1 hann Hærsetersjøen, Trøgstad, 16.-18.4.2009 (Per Kr. Slangsvold, Asbjørn Thune, Morten Olsen, Tommy Andre Andersen m.fl.) -1 hann Grepperødtjorden, Vansjø, Våler, 19.4.2009 (Tore Vang).

Rødhodeand -2 hanner 4. — 10. mai 1958, Oven, Kureíjorden, Råde. 1. obs. i Norge. (Nils Jarle Ytreberg). Stema 4:41-46. -3 hanner og 1 hunn 16. april 1980, Øratangen, Øra, Fredrikstad. (Rune G. Bosy, Roar Olsen). VF 4:267; NiØ 1:28-30; ØN 25:39. -1 hunn 6. - 28. sept. 1983, Fuglevikbukta, Kråkerøy og i Søndre Grav, Nabbetorp, Fredrikstad. (Sebastian Ludvigsen, Lasse Irvam, Pål Henning Pettersen, Per Gylseth). VF 9:31; NiØ 5:59; ØN 24:59.

Hvitøyeand -1 hann 12. - 23. april 2002, Kallaksjøen, Hæravassdraget, Trøgstad. (Tommy A. Andersen, Tommy Sand, L. Patric Simensen). ON 27:13; NiØ 22:76.

Brilleand -1 ind. ved Torbjømskjær, Hvaler, i 2008 (godkjent LRSK /N SKF, upublisert, Per-Ame Johansen, meddelt). -286‘, Brentetangen, Rygge 28.05.2010 (P. Buertange, M. Olsen, T.A. Andersen, K.E. Vedahl).

169 Rustand -1 ind. 11. mai 1972, Nygaardsmoa /Goenvad, Kråkerøy, Fredrikstad. VF 3:256; ØN 14:53. -1 hunn 11.-12. mai 1972, Øra, Fredrikstad. ØN 25:8. -1 ind. 13. mai 1972, Kjennetjemet, Onsøy, Fredrikstad. Årsrapport 1972 Kjennetjemet Omitologiske Stasjon. -1 ind. 14.-16. mai og 10. sept. 1972, Kurefjorden, Rygge/ Råde. VF 31256; Ree (1972). ØN 45:31. Alle obs. i 1972 antas å ha vært det samme individet, trolig rømt fra fangenskap. -1 hann 3.-4. mai 1992, Saltnes, Råde. (Ottar Krohn). VF 17:264; NiØ 14:25. -7 ind. 24. juli 1994, Kurefjorden, Råde. (Rune Botnermyr, Jarl Nystrøm). VF 18:269; NiØ 15:7. -2 ind. 7. aug. 1994, Rosnesbukta, Kurefjorden, Rygge. (Eivind Sømes, Roar Frølandshagen). VF 18:269; NiØ 15:7. -1 Q, Hærsetersjøen, Trøgstad 18.05.2009 (P. Buertange).

Praktærfugl -1 hann skutt 1835, ved en av Hvalerøyene, Hvaler (Schübeler). NMtN l5:5 -1 ind. i 1870-årene, Østfold. (”Stykjunker” Hafslund). I Middelskolens samlingfindes en ung hann isin tid, antageligi 70- årene, er indlçjøbtpå torvet i Fredriksstad. FMØ 1, 1995. -1 hann, i medio aug. 1982, Sletterøyene, Råde. (Dag Nævestad). NiØ 5:59; NiØ 10:61-64; ØN 32:47. -1 hann 19. mai 1983, Akerøya, Hvaler. (Rune G. Bosy). NiØ 3:37; NiØ 10:61-64; ØN 28:5. -1 hann 10. juni 1983, Teneskjær, Søndre Asmaløy, Hvaler. (Rune G. Bosy). NiØ 3:37 + 10:61-64; ØN 31 :16. -1 hunn 18. febr.- medio mars 1984, Asmalsund, S. Asmaløy, Hvaler (Rune G. Bosy). NiØ 5:59; NiØ 10:61-64. -1 ind. dødt juli 1988, innsendt til Veterinærinstituttet, funnet i Skjebergkilen, Sarpsborg. (Birger Granat, Ottar Krohn, Åsmund Fjellbakk). NiØ 8:87; NiØ 10:61-64. -2 hanner 19. april 1990, Akerøya, Hvaler. (Rune G. Bosy). NiØ 11:18; ØN 34:14. -1 hann 30. april 1990, Søndre Asmaløy, Hvaler. (Rune G. Bosy). NiØ 11:18 -1 hunn 2. mars 1991, Akerøya, Hvaler. (Sebastian Ludvigsen, Magne Pettersen); 1 hann + 2 hunner 29. mars, samt 1 hunn og 1 hann 30. mars (Akerøya Om. Stasjon). NiØ19:141;ØN 34:14. -1 hann 1. mai 2000, Akerøya, Hvaler. (Jan Rune Asbjømsen). NiØ 22:76; ØN 41:10 -1 hann 28.-29. mars 2002, Akerøya, Hvaler. (Christer Jakobsen, Jan Rune Asbjørnsen, Knut E. Vedahl). NiØ 22:76; ØN 41:10. -1 hann 17. april 2005, Tisler, Hvaler. (Knut E. Vedahl, Tommy A. Andersen, Per Ame Johansen). NiØ 26:72.

Stellerand -1 hunn-farget ind. 16. aug. 1983, Asmalsund, Søndre Asmaløy, Hvaler. (Rune G. Bosy). NiØ 5:59, ØN 31:53. -1 hunn 9. april -12. mai 1993, Tisler, Hvaler. (Asgeir Larsen, Jan Rune Asbjørnsen, Geir Mobakken). NiØ 14:28.

Stivhaleand 1 hann 1. mai 2003, Kurefjorden, Rygge. (Per Ame Johansen, Åge Sten Fredriksen, Per Tangen). ON 28:45; NiØ 23:54.

170 Lirype -Ved Fredrikstad vinter 1837-38, ved Moss vinter 1861-62 og ved Halden vinter 1864-65. NMfN 15:5. -Skutt etter en snøstorm, Slangeskjaer, Kirkøy, Hvaler, en gang før 1865. NMfN 15:5. -Ikke sjelden om vinteren i de indre delene av amtet (fylket), som i Rakkestad, pr. 1865. NMfN 15:5. —Etpar ryper ble observert i Smaalenene vinteren 1906-07. NJFF 58:282. -Flere liryper er omkring årskiftet 1907-1908 påtruffet på forskjellige steder omkring Fredriksstad. (J.A.Thome). FMØ 1/1995; NJFF 37:79. -Et par stkr. i begyndelsen af januar 1908 skudt i närheden av Labråten i Glemminge, Fredrikstad. (J .A.Thome). FMØ 1/ 1995. -I Ålebergene i Onsø (Fredrikstad) havde 5 stkr. i långere tid (januar - mars 1908) tilhold på en snau stråkning mellem Tvete og Skåregårdene, hvor endnu 15 marts 3 stkr. var igjen. (J.A.Thome). FMØ 1/1995. -24 decbr. 1909 bragtes til Frederiksstad torv en lirype skudt dagen forud i Råde, hvor en hel flok var påtruffet. (J .A.Thome). FMØ 1/ 1995. -I midten af februar 1910 er en lirype skudt i Ålebergene i Onsø. Fredrikstad. (J .A.Thome). FMØ 1/ 1995 . -Min. 2 ind. 1926, Skotbu, Rakkestad. Anm.: Ukjent stedsnavn i Rakkestad, antatt forveksling med Skotbu i Ski, Akershus. (Asbjøm Ingeberg). NJFF 55:373. -1 ind. i oktober 1977 eller 1978 i Haugstenhøgda, Rakkestad. (Kai Nicolaysen). NiØ 13:17. -2 ind. skutt i november 1980 ved Mustjem, Rakkestad. (Kai Nicolaysen). NiØ 14:31. -1 hann 16. des. 1990, øst for Solbrekke, Rakkestad. (Arild Karlsen). NiØ 11:69 og 13: 31.

Fj ellrype -1 ind. skutt 27. nov. 1910 ved Hollebyi Tune, Sarpsborg. ”Den var i ren vinterdragt med antydning til sort streg gjennem øiet, exemplaret var sandsynligvis en hun. Näbbets høide 7,5 mm. Vingen 190 mm.”. Ind. levert av hr. Lindemann til preparant Hanna Hafslund i Fredrikstad. (J.A.Thome). FMØ 1/19952287. -1 hunn i overgangsdrakt (høst-vinter) skutt ved Eldøyatjemet ("Myra") på Eldøyai Rygge, senhøst, antatt november, ca 1980. Ut fra tarminnholdet å dømme ble ind. ikke ansett som rømt fra fangenskap. Ind. ble flådd, nokså avmagret. - Det hadde blåst meget sterk vestavind dagene før, så ind. antas stonndrevet fra fjellområder, som f.eks. Blefjell, vest for Oslofjorden (Åsmund Fj ellbakk, meddelt 1997). Ytterst sjelden i lavlandet (Fauna 41115. Et funn i Bohuslän pr. 1986.).

Ringnebbdykker -1 ind. 21. mai 2006 i Nordre Ovenbukt, Kurefjorden, Råde. (Per Buertange). NiØ 27:22.

Svarthalsdykker -1 ind. 1. mai 1971 ved Søbyi Gjølsjøen, Marker. (Morten og Thore Olsen, Geir Hardeng). Stema 151187, NiØ 11:66. -2 ind. 8. mai 1989 i Kurefjorden, Rygge. (Rune G. Bosy). VF 15:142; NiØ 11:66; ØN 33:8. individer sett fra 2002 til 2006 antas å være den samme fuglen: -1 ind. 29. sept. - 17. nov. 2002 i Kurefjorden, Rygge/ Råde. (Arve Dyresen, Rune Botnermyr, Åge Sten Fredriksen). ON 27:8; NiØ 22:73. -1 ind. 20. aug. — 4. nov. 2003 i Kurefjorden, Rygge/ Råde. (Per Ame Johansen, Kari Johansen, Åge Sten Fredriksen). ON 28: 10; NiØ 23:49. -1 ind. 2. okt. - 5. nov. 2004 i Kurefjorden, Rygge/ Råde. (Per Arne Johansen, Rune Botnerrnyr, Inger Marie Eriksen. ON 29:73; NiØ 25:88. Fuglen fra Kurefjorden 2002-04 kan være samme individ.

171 -1 ind. 22. okt. - 2. nov. 2006 i Kurefjorden, Rygge / Råde. (Per Arne Johansen, Morten Nilsen, Egil Sankey Hansen). NiØ 27:23.

Svartbrynalbatross 1 ind. 29. juli 2001, NØ for Mefjordbåen, Hvaler. (Terje Axelsen, Christian Rørdam). ON 26:9; NiØ 21 :59.

Gulnebblire -1 ind. 29. mai 2005, sett fra Brentetangen, Rygge. (Åge Sten Fredriksen, Per Arne Johansen, Rune Botnermyr). ON 30:75; NiØ26:73. -1 ind. Brentetangen, Rygge, 8.1.2007 (Tore Vang). -1 ind. Brentetangen, Rygge, 27.7.2007 (Rune Botnermyr, Åge Sten Fredriksen, Arild Hansen). -1 gulnebblire /storlire ved Jeløy, Moss 5.5.1984 (NiØ 5:57. VF 9:244).

Storlire -1 ind. 30. okt. 1873 i Oslofjorden, ukjent hvor. Collett (1877), Haftorn (1971). ØN l6:3. l.obs. i Norge -1 ind. 22. juli 1980, sett fra Vikertangen, Søndre Asmaløy, Hvaler. (Rune G. Bosy, Roar Olsen). NiØ 2:79; ØN 31:11; VF 8:49. -1 ind. 23. okt. 1998, sett fra Akerøya, Hvaler. (Per Tangen = Buertange, Jan Rune Asbjørnsen). VF suppl. 4 /2001 :7; NiØ l9:138; ØN 39:61. -1 storlire /gulnebblire ved Jeløy, Moss 5.5.1984 (NiØ 5:57. VF 9:244).

Balearlire -1 ind. 13.-14. sept. 2004, sett fra Brentetangen, Rygge. (Rune Botnermyr, Per Tangen (Buertange), Morten Olsen). ON 29:74; NiØ 25:88.

Havsvale -1 ind. av en liten flokk skutt ved Tistas utløp i Halden høsten 1864 (Forh. VSC l868:l89 Z00l. Bol. Obs. Hvaler, oversikt for Østfold s.83; Collett (1921, ØN l6:3); Haftorn (1971); NiØ 11:32. -1 ind. skutt 24. nov. 1926 i fjorden utenfor Onsøy, Fredrikstad. (Johan Buvik). Collett (1921), Schaanning (1927 i NOT Bd.III:48); Haftorn (1971); NiØ 11:32. -2 ind. 30. aug. 1987, Akerøya, Hvaler. (Tor Strøm, Stein Engebretsen, Erik Aspegren), hvorav 1 ringmerket, lokket med lydbånd, rugeflekk. Ind. ble kontrollert på Sukeskarry, Orkenøyene 28. juni 1989. - Samtidig som ind. over ble merket, ble ytterligere 1 ind. obs. NiØ 7:91; 9:12-13; 10:31; 11:32; ØN 30:33,108,125 + 37:100. (Fredrikstad Blad 1.9.l987). -2 ind. funnet døde 16. juli 1997 på Struten ved Søsterøyene, Fredrikstad. (Jan Ingar Bâtvik). NiØ 18: 141. -1 ind. funnet død 17. juli 1997 på Nordre Søster, Fredrikstad. (Ola Wergeland Krog). NiØ 17:71-72 +18:l41. -1 ind. 4. juni 2000, sett fra Stalsberget, Søndre Jeløy, Moss. (Åge Sten Fredriksen). NiØ 20:46; 21:59; 26:90. -1 ind. 28. okt. 2003 i Kurefjorden, Rygge/ Råde. (Åge Sten Fredriksen). NiØ 23:49. -1 ind. 11. jan. 2005, sett fra Brentetangen, Rygge. (Morten Olsen). NiØ 26:73.

Stormsvale -1 ind. 2. jan. 1876, Svinesund, Halden. Fanget mens den fløy over en råk. (dr. Grønn). Pr. 1877 i en privat samling i Halden. Collett (1877 i NMfNV 23:215); Collett (l921; ØN l6:4); Haftorn (1971); NiØ 11:32. Barth (1883) oppgir Fredrikstad, som er feil.

172 -1 hunn 28. nov. 1881 skutt utenfor Fredrikstad og innsamlet til Zool. Mus., Oslo. NMfNV 35:319; Collett (192l; ØN 16:4); Haftorn (1971); NiØ 11:32. -1 hann funnet 2. des. 1953, drept mot telefonledning, Tune, Sarpsborg. Zool. Mus., Oslo. Haftorn (197l:28); NiØ 11:32. -1 ind. 24. okt. 1996, drept av stormåker, Søndre Asmaløy, Hvaler. (Jan Rune Asbjørnsen, Bjørn Frostad). NiØ 18:36. -1 ind. 1. nov. 2000, sett fra Stalsberget, Søndre Jeløy, Moss. (Morten Olsen, L. Patric Simensen, Tommy A. Andersen). NiØ 22:73. -1 ind. funnet skadet 2. des. 2000, på Heia, Hvaler. (Jan Ingar Båtvik, Knut Trondsen, Per Arne Johansen). NiØ 26:73. -1 ind. 21. sept. 2004, sett fra Nes, Jeløy, Moss. (Stein Engebretsen, Åge Sten Fredriksen, Per Tangen = Buertange). NiØ 25:88. -1 ind. 26. nov. 2006, sett fra Brentetangen, Rygge. (Øivind og Amund Lågbu, Per Arne Johansen). NiØ 27:24.

Natthegre -1 ind. 21.-22. mai 1987, Treskjær / Langøya, Kråkerøy, Fredrikstad. (Armand Tangvik). VF 12:103; NiØ 8:85.

Silkehegre -1 ind. 31. mai 1981, Gullmoen, Øra, Fredrikstad. (Rune G. Bosy, Roar Olsen, Magne Pettersen). VF 8:49; NiØ 2:79 + 6:46-48; ØN 25:34 -1 ind. 17. juli 1981, Jeløy Radio, Søndre Jeløy, Moss. (Arne Thelin). VF 8:49; NiØ 2:79; ØN 22:13. Begge obs. over kan ha vært samme individ. -1 ind. 10. - 20. mai 1989, Kallaksjøen, Hæravassdraget, Trøgstad. (Øyvind Næss m.fl.) -2 ad. Øra, Fredrikstad 07.05.2008 (M. Viker, T.A. Andersen, P-A. Johansen, m.fl.)

Egretthegre -1 ind. 16. april 1978, Akerøytjemet, Akerøya, Hvaler. (Rune G. Bosy, Roar Olsen). VF 3:255; ØO 8:82; NiØ 4:48-49; ØN 9:17 -1 ind. 18. juni 1985, Skinnerflo, Råde. (Jan Holtan Ørskog). VF 10:92; NiØ 6:61. -1 ind. 18.juni 1988, Skinnerflo, Råde. (Erik Sandersen, Tor Sørlie). VF l3:134; NiØ 10:11. -1 ind. 23. juni 1995, Øra, Fredrikstad. (Daniel F aye-Lund, Tommy A. Andersen). VF suppl. 2, 1998:8; NiØ 16:48. -1 ind. 1.-2. mai 2002, Isesjø, Skjeberg, Sarpsborg. (Tage Solberg, Stig Solberg, Per Ame Johansen). ON 27:11; NiØ 22:73. -1 ad. Øra, Fredrikstad 19.04.2008 (T. A. Andersen, P-A- Johansen, Å.S. Fredriksen m.fl.) -1 ind. Rokkevannet, Halden 29.04.2008 (M. Olsen, S: Bukholm, T.A. Andersen, m.fl.) -1 ind. overflygende Dilling stasjon, Rygge, 14.5 2010 (Morten Olsrud) -1 ad rastende Skinnerflo, Råde, 17.5-19.5 2010 (Morten Nilsen, Per-Ame Johansen, Tommy Andre Andersen m.fl.) -1 ind. overflygende Øra, Fredrikstad, 30.11 2010 (Åge Sten Fredriksen, Kai Edvard Rønning) -1 ad. Nordtjem, Buertjern, Sarpsborg 03.05.2011 (A. Larsen, T.A. Andersen, L.P. Simensen) -1 ind. Vestvannet naturreservat, Sarpsborg 28.08.2011 (KE. Vedahl, T.A. Andersen, m.fl.)

Svartstork -1 juv. ind. skutt av F .C. Schübeleri Tune 11. aug. 1838. Førstenotering i Norge. ”Skudt i nærheden av Fredrikstad” 11. aug. 1839, iflg, Rasch (1845), NMfNV 15:41; ForhVSC 1868:171 og Salomonsen (1963:59).I Collett (1921,jfr. ØN 16:5) og i Haftorn

173 (1971 :51) står 1838, som er korrekt utfra årstallet på det skinnlagte individet påZool. mus, Oslo. -2 ind. Degernes, Rakkestad ultimo april 1882. En ble skutt på, men kom seg unna i såret tilstand (Holmstrøm 1952). NMfNV 35:249, Haftom (1971), ØN 16:5. -1 ind. skutt i Degernes, Rakkestad 18.4.1882 (Nyt Mag. Naturvidensk.35:249; ØN 16:5. Skinn på Zool. Mus., Oslo. Ind. hadde 10 froskeri magen. NMfNV 35:249; Holmstrøm (l952); Haftorn (1971). - De to noteringene av en så spesiell art hhv. i ”ultimo april” og ”18. april” samme år, kan likevel gi mistanke om at det dreier seg om 2 ind. — og ikke 3. -1 ind. 5. juli 1978 ved Borge ungdomsskole, Fredrikstad. (Ole Jørgen Hanssen, Tone Røed). VF 2:173; ØO 6:62-63. -1 ind. sett i mai 1981 i Kurefjorden, Rygge / Råde. (S. Svarstad). VF 17:263; NiØ 14:23.

Skjestork -1 ind. 7. nov. 1979, Øra, Fredrikstad. (Theodor Broch Unger). VF 32255; ØO 8:83; ØN 25:35. -1 2K, Øra, Fredrikstad 13-14.06.2011 (P-A. Johansen, E.S. Hansen, A. Haga, m.fl.)

Svartglente -1 ind. 16. april 1980, Bredsand, Rygge. Funn nr. 11 fra Norge. (Eivind Ansmo, Rune Eriksen). VF 9:31; NiØ 5:60; ØN 32:215. -1 ind. 1. juni 1980, Reier, Søndre Jeløy, Moss. (Dan Bendixen). VF 8:50; NiØ 2:79; ØN 22:20. - Mulig samme ind. som over. -1 ind. 4. juni 2006, Løkkeberg, Halden. (Morten, Thore og Kjell Olsen). ON 31:61; NiØ 27:25. -1 ad. Fuglenebb, Torsnes, Fredrikstad 03.05.2008 (T. A. Andersen, T. Vang, M.Vang)

Svartglente /glente -Eskelund, Rygge 21 .4.1979 -Brenne, Kirkøy, Hvaler 20.5.1983 (VF 9:31) -Selbak, Borge, Fredrikstad medio august 1985 (VF 13:135; 14:148). Mest sannsynlig er disse obs. av glente. Det er gjort mer enn 10 ganger tlere obs. av glente enn av svartglente.

Steppehauk -1 hunn skutt 12. mai 1884 ved Øhrs glassverk, Idd, Halden. Collett (1894); NMfl\R/ 35:179; Schaanning (1916:119); Haftom (1971). -1 hunn 6. mai 1909, Smauget, Onsøy, Fredrikstad. (J .A.Thome). Zool. Mus., Oslo -”Også et exemplar skudt sidst i mai (nogle dage for pintse) 1909 ved Kallerød i Onsø, nord for Smauget, synes at tilhøre den art. Ifølge professor Collett, til hvem exemplaret ble indsendt, havde Universitetsmuseet også kort forud fået et exemplar fra omtrent samme sted” Annet sted sies: Skutt våren 1909 men ikke oppbevart. FMØ 1/ 1995; Collett ( 1921, II:202); Løvenskiold (1947:448), Haftorn (1971). -1 hunn 1911, Larkollen, Rygge. Collett (1 921 II:202), Løvenskiold (1947:448); Haftorn (1971). -1 hann 21. april 1962, Hov, Spydeberg. FA 151225; Haftorn (1971). -1 ind. 24. sept. 2001, Øra, Fredrikstad. (Stein Engebretsen). ON 29:78; NiØ 26:75. -1 hann 25.-28. april 2003, Lundestad, Berg, Halden. (Grete Feragen, Olle Øbom, Morten Olsen). ON 28:14; NiØ 23:54. -1 3K+ næringssøkende, Berg, Råde 22.4.2009 (Arild Hansen) -1 2K a* næringssøkende Viksletta, Vik, Halden, 8.5-12.5 2010 (Morten Olsen, Stein Engebretsen, Tommy Andre Andersen, Per-Arne Johansen m fl.)

174 Steppehauk eller enghauk, kalt ”stenghauk” -1 ind. 15. mai 1995, Kureíjorden, Rygge /Råde. (Rune Botnermyr). VF suppl. 2 /1998:12; NiØ 18:42. -1 ind. 3. juni 2001, Akerøya, Hvaler. Obs. er ikke vurdert av LRSK / NSKF. ØN 41:13.

Enghauk -1 ind. 29. mai 1994, Viersholm, Kureljorden, Råde. (G. Acklam, Vegard Bunes, Jarl Nystrøm). VF 182273; NiØ l5:9. -1 hunn 15. mai 1995, Kurefiorden, Rygge. (Rune Botnermyr). VF suppl 2/1998211; NiØ 18:42. -1 ind. 20. mai 2000, Kurefjorden, Rygge. (Tommy Pedersen). ØN 24:19; NiØ 20:50. -1 hunn ll. juni 2000, Stalsberget, Søndre Jeløy, Moss. (Åge Sten og Synnøve Fredriksen; Per Ame Johansen). ON 24:19; NiØ 20:50. -2 hanner (1K og 3K+) 3.-4. juni 2004, Tasken, Kureíjorden, Råde. (Knut E. Vedahl, Rune Botnermyr, Per Buertange). ON 29:78; NiØ 25:89. -1 hann 1. mai 2005, Akerøya, Hvaler. ØN 43:50. -1 hunn 18.-20. mai 2006, Berg, Råde. (Per Ame Johansen, Inger Marie Eriksen, Tommy A. Andersen). ØN 31:62; NiØ 27:27. -1 hunn Ørmenneset, Skinnerflo, Råde 16.5.2009 (Eivind Sømes).

Slangeørn -1 ind. Sørby, Råde 30.5.2010 (Morten Günther, Andreas Günther). 1. obs. Østfold.

Aftenfalk -1 hunn 7. juni 1981, Skårakilen — Seutelva, Onsøy, Fredrikstad. (Bengt Rydin, Steinar Koht). NiØ 5:61; VF 14:142. -1 ind. 3. sept. 1994, Akerøya, Hvaler. (Christer Jacobsen). NiØ 16:51; VF suppl. 2/l998:12; ØN 37:31, 101. -1 ind. 7. sept. 1996, Akerøya, Hvaler. ØN 37:101. -1 ind. 6.-7. sept. 1997, ved Os kirke, Rakkestad. (Terje Gustavsen). VF suppl. 4/2001:12; NiØ 19:142. -1 ind. 25.9.2000, Øra, Fredrikstad. (Stein Engebretsen). ON 24:19; NiØ 20:50. -1 ind. 14.10.2000. Øra, Fredrikstad. (Åge Sten Fredriksen, Per Arne Johansen). ON 24:19; NiØ 20:50. -1 ind. 30. sept. 2001, Akerøya, Hvaler. (Roar Olsen). ON 26:17 + 41 :14; NiØ 21:62. -1 ind. 28. april 2004, Øra, Fredrikstad. (Stein Engebretsen). ON 30:79; NiØ 26:75. -1 hann 2. mai 2004, Akerøya, Hvaler. ØN 43:30. -1 hann 7. mai 2004, Tasken, Kurefjorden, Råde. (Per Arne Johansen, Trond Ove Stokkeland, Inger Marie Eriksen). ON 29:78; NiØ 25:89. -1 hunn-farget ind. 1. mai 2005, Akerøya, Hvaler. ØN 43:50. -1 hunn 3. mai 2005, Skipstadkilen, Søndre Asmaløy, Hvaler. (Tore Vang). ON 30:79; NiØ 26:75.

Tríel -1 ind. 1. mai 2000, Tasken, Kurefiorden, Råde. (Morten Nilsen, Rune Botnermyr, Arve Dyresen). ON 24:22; NiØ 20:52. -1 ind. Roer, Rygge 5.-6.5. 2007 (T.A.Andersen, P.-A.Johansen, I.M. Eriksen mil.) -1 ind. rastende Hovland, Onsøy, 28.4 2010 (LRSK Østfold).

Hvitbrystlo -1 ind. 16.-17. mai 1970, Akerøya, Hvaler. VF 3:259; ØN 37:101.

175 -1 hann 27. juli 1973, Kureíjorden, Rygge / Råde. VF 3:259; ØN 10:28. -1 hunn 25. mai 1975, Øra, Fredrikstad. ST 151188; ØN 25:73 + 29:25. -2 ind., hvorav 1 bestemt til hann, 24.juli 1999, Kurefjorden, Rygge / Råde. (Per Tangen). ON 24:22; NiØ 19:144. -1 hann 10. mai 2000,Rosnesbukta, Kureíjorden, Rygge / Råde. (Ståle Prestøy, Morten Nilsen, Rune Botnermyr). ON 24:22; NiØ 20:53. -1 ind. 23. april 2003, Øra, Fredrikstad. (Stein Engebretsen, Magne Pettersen, Jan Rune Asbjørnsen). ON 28:16; NiØ 23:59. -1 ind. 23. mai 2003, Øra, Fredrikstad. (Stein Engebretsen, Magne Pettersen, Asgeir Larsen). ON 28:16; NiØ 23:59.

Mongollo / ørkenlo -1 ind. 22. juli 1973, Kureíjorden, Rygge. (Asgeir Rosnes, Hallstein Rosnes). ON 25:67; VF 3:259; ØN 4:49 ”mulig obs.” + 10:28. Opprinnelig godkjent som mongolo. 1. sikre obs. i Norge og 2. i Europa. -1 hann 12. sept. 2001, Øra, Fredrikstad. (Tommy A. Andersen, L. Patric Simensen, Tommy Sand). ON 30:79; NiØ 26:78.

Sibirlo -1 ind. 15. sept. 2000, Akerøya, Hvaler. (Stein Engebretsen). ON 24:22; NiØ 20:53; ØN 41:17.

Sibirlo eller kanadalo (”beringlo”) -1 ind. 14. okt. 1995, Kureíjorden, Rygge. (Rune Botnerrnyr, Morten Nilsen). NiØ 16:52.

Bonapartesnipe -1 ind. 31. juli - 3 _ aug. 2005, Kuretjorden, Rygge. (Tommy A. Andersen, Harald Mørken, Rune Botnennyr). ON 30:82; NiØ 26:79. -1 ind. vår 201 1 er ikke ferdigbehandlet i LRSK /N SKF.

Alaskasnipe -1 ind. ved Kallaksjø, Trøgstad, l2.5.1999 (FMØ rapp. nr.1, 2001:43. NiØ 19:137+145). -1 ind. 12. mai 1999, Kallaksjøen, Hæravassdraget, Trøgstad. (Per Tangen = Buertange). ON 24:23; NiØ 19: 145. FMØ 1/2001:43. -1 ind. 26. april 2000, Kurefiorden, Råde / Rygge. (Tommy A. Andersen, L.Patric Simensen). ON 24:23; NiØ 20:53. -1 ind. 2 K+ Øra, Fredrikstad 1.-2.7.2006 (T.A.Andersen, S.Engebretsen m.fl.)

Rustsnipe -1 ind. 15. sept. 2000, Akerøya, Hvaler. (Stein Engebretsen). ON 24:26; NiØ 20:53; ØN 41:19.

Tereksnipe -1 ind. 11. og 15. mai 1975, Øra, Fredrikstad. (Åge Sten Fredriksen, Per Arne Johansen). ST l5:l89; ØO 2(3-4):22; ØN 25:19 + 29:25. -2 ind. ind. 19. sept. 1976, Gansrødbukta, Øra, Fredrikstad. VF 2:174; ØN 25:19. -1 ind. 12.-23. mai 1999, Reierbukta, Søndre Jeløy, Moss. (Gunnar Bjar, Rune Botnermyr, Morten Nilsen). ON 24:26; NiØ 19:145. -1 ind. 28. mai 1999, Rosnesbukta, Kurefjorden, Rygge. (Arve Dyresen). ØN 24:26; NiØ 20:54. Mulig samme ind. som over ? -1 ind. 12.-14. juli 2005, Øra, Fredrikstad.

176 (Stein Engebretsen, Knut E. Vedahl, Jan Rune Asbjørnsen). ON 30:83; NiØ 26:80.

Polarsvammesnipe -1864, Kirkøy, Hvaler. Skutt på øyas nordside, men ble publisert med et eldre navn for svømmesnipe. NMíN 15:5. Svømmesnipe er utpreget trekkfugl. Polarsvømmesnipe kan derimot overvintre. Det er trolig at funnet var polarsvømmesnipe. -1 ind. 8. nov. 1911, Strømtangen, Onsøy, Fredrikstad. Collett (1921, bd Il:454); Løvenskiold (1947:688); Haftorn (1971). -2 ind. 5. okt. 1935, skutt ute på fjorden ved Moss. (Harald Aagaard). Zool. Mus., Oslo (joumalnr. L 6934; feilaktig etikketert 15.10.1935). NA 61 :32; Haftorn (1971). -2 ind. skutt 2. + 4. des. 1938 ved Revlingen, Moss. (Carl Schøyen). Oppbevart på sprit (l) på Zool. Mus., Oslo (journalnr. L 8270 / 8271). -1 hann skutt 12. nov. 1967, Søndre Missingen, Onsøy, Fredrikstad. (Alfred Andersen, Kjell Møklegård). Skinn på Zool. Mus., Oslo. FA 21 :64-65; Haftorn (1971). -1 hunn skutt 16. nov. 1969, Guldholmen, Søndre Jeløy, Moss. (Viggo Ree). Skinn på Zool. Mus., Oslo. FA 27:92; ØN 22:33. -1 ind. 1. okt. 1971, Kjennetjernet, Onsøy, Fredrikstad. (Birger A. Andersen, Kjell Møklegård). ØN 24:201. -1 ind. 22. juli 1996, Øra, Fredrikstad. (Tommy A. Andersen, Bjørn Frostad, L. Patrie Simensen). VF suppl. 3/2000:10; NiØ 18:46. -1 ind. 13. okt. 1998, Akerøya, Hvaler. ØN 39:71. (Mulig ikke vurdert av LRSK). -6 ind. 27. okt. 2002, Jeløy Radio, Søndre Jeløy, Moss. (Tommy A. Andersen, Rune Botnerrnyr, Peter Sjolte Ranke). ON 27:23; NiØ 22:82. -1 ind. 14. nov. 2005, Brentetangen, Rygge. (Rune Botnerrnyr, Tommy A. Andersen). ON 30:86; NiØ 26:80.

Svartehavsmåke -1 ind. 18. juli 2005, Femsjøen, Halden. (Stein Engebretsen). NiØ 26:81. -1 ind. 23. sept. 3. okt. 2006, Løken, Dilling, Rygge. NiØ 27:36. (Arild Hansen, Rune Botnermyr, Magne Pettersen).

Kanadahettemåke -1 ind. 8., 10. og 11. aug. 1972, Rosnesbukta, Kurefjorden, Rygge. (Viggo Ree, Eivind Ansmo, Asgeir Rosnes). ST 133109-115. - 1.obs. i Norge.

Kaspimåke -1 ind. 30.-31. des. 2003, Isegran, Kråkerøy, Fredrikstad. (Stein Engebretsen). ON 28:22; NiØ 23:61. -1 ind. 1. jan. 2004, Evjekaia, Fredrikstad. (Stein Engebretsen, Tore Vang, Morten Vang). ON 29:83. -1 ind. 12. mars - 12. april og ll. aug. — 12. sept. 2004, sett mange ganger ved Gamlebyen, Fredrikstad. (Stein Engebretsen, Tommy A. Andersen, Per Arne Johansen). Ind. ble også sett i Fredrikstad sentrum og på Øra, Fredrikstad. NiØ 25:93. Alle obs. 30. des. 2003 til l 2. sept. 2004 dreier seg om det samme individet. -1 2K, Øra, Fredrikstad 21 .01-21 .03.2009 (T.A. Andersen, A. Hansen, P-A- Johansen, m.fl.) -1 ZKQ, Søndre Grav, Fredrikstad 31.08-20.11.2009 (S. Engebretsen)

Gulbeinmåke -1 1K, Øra, Fredrikstad 1 1.08.2009 (S. Engebretsen). -1 1K, Øra, Fredrikstad 20.11.2009 (S. Engebretsen).

177 Grønlandsmåke -1 ind. 1845? , Rødenes, Marker. En bonde fra Rødnæs bragte en som i den egn ube/gendt fugl (Rasch 1848). Collett (1865) angir 1843, men Collett (1868) oppgir 1847. NMfNV Bd. 15: 44; ForhVSC 18682186. 1 ind. 1847. Skutt ved en innsjø i Østfold. Refererer til Collett (1869, 1881 ,1921), i flg. Haftom (1971).- Dreier seg opplagt om funnet over. -1 ind. 12. des. 1896, Skjebergkilen, Skjeberg, Sarpsborg. (J.A.Thome). Skutt. 12. december blev et ungt individ af denne art bragt til Fredriksstad. FMØ 1/1995; Collett (1921, bd. III:195). -1 ind. 24. sept. 1981, Guldholmen, Søndre Jeløy, Moss. (Arne Thelin). NiØ 5:64; ØN 32:165. -2 ind. 28.jan.-13. febr. og 1 ind. 14.-16. febr. 1984. Øra, Fredrikstad. (Magne Pettersen, Rune G. Bosy, Morten Viker). ØN 25:56; NiØ 5:64. -1 ind. 4. + 22. mai 1984, Øra, Fredrikstad. (Egil Sankey Hansen, Rune G. Bosy). NiØ 5:64. -1 ind. 19. jan. 1985, Papperhavn, Vesterøy, Hvaler. (Sebastian Ludvigsen, Egil Sankey Hansen). NiØ 5:64. -1 ind. 21. april 1988, Øra, Fredrikstad. ØN 29:15. -1 ind. 22. jan. — 13. febr. 1993, Reierbukta, Søndre Jeløy, Moss. (Håvard Ellingsgård, Sebastian Ludvigsen). NiØ 14:35. -1 ind. 20. mars 1994, Kambo Mølle, Kambo, Moss. (Arild Hansen). NiØ 15:14. -1 ind. 10. april 1998, Akerøya, Hvaler. (Bjørn Frostad, Jan Rune Asbjørnsen, Christer Jakobsen). NiØ 181150; ØN 39:72. -1 ind. 6. febr. + 14. mars 2000, Øra, Fredrikstad. NiØ 22:83 + 25:93. (Kjetil Johannessen, Tommy A. Andersen). -1 ind. 3. april 2004, Kurefjorden, Rygge. (Egil Sankey Hansen). NiØ 25:93. -1 ind. 23.-24. des. 2006, Mossesundet, Moss. (Arild Hansen, Inger Marie Eriksen, Per Ame Johansen). NiØ 27:37.

Sandterne -1 hunn medio april 1944, Struten ved Søsterøyene, Fredrikstad. Funnet død; var ringrnerket trolig som pullus, i Ove sø, Mastedborg, Jylland, Danmark 24. juni 1928, altså 16 år tidligere! NA 68:318; Schaanning (1945:115);Haftorn (1971). Skinn på Zool. Mus., Oslo. -2 ind. 20. juli 1971, Vesterøy, Hvaler. (Åge Sten Fredriksen, Synnøve Nilssen = Fredriksen). VF 2:174.

Rosenterne -1 ind. 2. juni 1984, Tisler, Hvaler. (Rune G. Bosy). VF 9:245; NiØ5:65. - 1. obs. iNorge. -1 ind. (2k) Akerøya, Hvaler 1.7.1989. (Magne Pettersen, Rune G.Bosy). ØN 30:96 + 39:129. Ikke vurdert av NSKF.

Hvitvingesvartterne Før 1995 er bare hvitvingesvartterne eller svartterne obs. i Østfold. -1 ind. 12. sept. 1995, Øra, Fredrikstad. (Christer Jakobsen, L.Patric Simensen, Tommy A. Andersen). VF suppl. 2/1998:14; NiØ16:53. -1 ind. 28. aug. 2004, Bastangen, Vesterøy, Hvaler. (Tommy A. Andersen). ON 29:84; NiØ 25:94. -Sorgenfiigropa, Fredrikstad 17.08.2011 (A. Larsen, R. Hansen, T.A. Andersen, m.fl.).

Polarlomvi -1 ind. i gam ved Larkollen, februar 1990 (ØOF-Nytt 5(2):5). Funnet antas å være en forveksling med "ringvi", en variant av vanlig lomvi. Ingen gjenfunn av ringmerkete polarlomvi er kjent fra Oslofjorden (Cínlus 19:9-20).

178 -1 ind. 7. febr. 2002, Hærføl, Hvaler. (Magne Pettersen). NiØ 22:84. -1 ind. 11. jan. 2005, Viker, Søndre Asmaløy, Hvaler. (Tommy A. Andersen, Jan Rune Asbjømsen). NiØ 26:82. -1 ind. 17. jan. 2005, Nes, Jeløy, Moss. (Per Buertange). NiØ 26:82.

Steppehøne Invasjon våren 1888, med flg. konkrete funn: -1 hann og 1 hunn skutt 13. mai 1888, Ullerøy gård, Skjeberg, Sarpsborg. (J .A.Thome). Skudt af en flok ved Östby i Ulleröd när Skj ebergkilen. Ble preparert i Fredrikstad. FMØ1/1995;NMfNV bd 352131; Schaanning (l916:143). NJFF 20:131; Haftom (1971:403). -3 ind. skutt 3. juni 1888, Ingedal, Skjeberg, Sarpsborg. (J.A.Thome). ”... omkring hvilken denne flok synes at have holdt sig en tid, thi 3. juni blev atter 3 stkr. skudt ved Mellös i Ingedal, omtrent 1/2 mil fra det forste sted. Også her blev nemlig truffet en hel flok. FMØ1/1995;NMfNV 35:131; NJFF 17:130 + 20:131; Haftom (1971). -1 hann 15. mai 1888, Østfold. Skutt i Smaalenene, funnet hos en vilthandleri Oslo. NMfNV 352131; NJFF 20:131. Anført som "et stedi Østfold" i Haftom (1971:403). -1 ind. 21. mai 1888, Rygge. (J .A.Thome). Fremdeles er den ogsaa paatruffet i Rygge, hvor et individ er skudt 21. mai. FMØ 1/ 1995. -2 ind. ca. 20. mai 1888, skutt ved Iddefjorden, Halden. - Antatt identisk med flg.: 2 ind. i ultimo mai, med tilhold i en hage, Fredrikshald (Halden). NMfNV bd 35:13 1; NJFF 20: 13 1. - Forvekslet med ”Fredrikstad” i Haftom (1971:403).

Tårnugle -1 ind. skutt i ultimo nov. 1934, Molteberg - Årum, Borge, Fredrikstad, etter å ha kommet seg inn i et uthus. Individet ble antatt å tilhøre underarten alba, "hvitbrystet tårnug1e", hvilket var feil. Ind. tilhørte den mørkere underarten guttata (Stema 52284, ØN 4:13). Det utstoppete ind. er i privat eie i Fredrikstad og er avbildet i ØO 3:28. Fr.stad Blad 3/12-34; Schaanning (1935 NOT IV:134); Løvenskiold (1947:406); Barth (1963); Haftorn (1971); ØO 3:28-29.

Slagugle -2 ind. skutt før 1865, Rakkestad (iflg. Halvor H. Rasch, NMfN 15:5; og nevnt i Collets Østfold-oversikt i "Z00l.b0t.0bs. Hvaler" s.38. -I Colletts "Norges Fugle" (v/ Ø.Olsen 1921) anføres at slagugle ble påvist i Østfold i siste halvdel av 1800-tallet (ØN 4:15+16:35), uten at konkret funn nevnes. -1 ind. skutt des. 1902, Ålebergene, Onsøy, Fredrikstad. (J .A.Thome). FMØ-rapp. nr.1, 1995: 238. -Hekker i de østlige skogtrakter fra Østfold til Trøndelag, iflg. Løvenskiold (1947:400). Opplysningen er ikke basert på konkrete funn fra Østfold. -Hagen (1952:4l5) skriver at enkelte slagugler er påtruffet i Østfold og Akershus. -1 hann ropte, april 1984, Rømskog. (Atle Haga). NiØ 5:66. -1 hann ropte og 1 hunn, april 1984, Idd, Halden. (Arve Dyresen, Harald Frantzen). NiØ 5:66 JV-läckfågel på norska sidan" av Boksjøen / Tresticklan-området i Dalsland (Länsstyrelsen i Álvsborgs län, Naturvårdsenheten, rapport nr.8, 1981 s.49, uten kilde oppgitt). Opplysningen har ikke latt seg ikke verifisere, etter at forfatter er forsøkt kontaktet. - Arten er imidlertid senere hørt i Edselskog i Dalsland. (Kent Åke Gustavsson, brev 1989 til Runar Skattenborg Larsen). Ovemevnte dreier seg altså bare om 5 funn fra Østfold.

Lappugle -1 ind. 1811, Østfold. Det første bemerkede ind. (H. H. Rasch). NMfN 1525, 38. -Skutt på Hvaler, 1800-tallet (Collets "Norge Fugle" v/ Ø.Olsen, jfr. ØN 4:15+16:36), men er ikke oppgitt i Collets "Zool.bot.obs. Hvaler" (NMfN 15:38).

179 Funnet bør ansees som usikkert, idet det ikke er bekreftet i annen litteratur. -1 ind. skutt ca. 1845, Ved Skjebergkilen, Skjeberg, Sarpsborg. NMfN 15:38. Senere feilaktig anført som ”Fredrikshald” = Halden i Norge F ugle v/ Ø.Olsen, (ØN 4: 15 + 16:36). — ”l løbet av de tre sidte år er ett feldt i Smaalenene” (Rasch 1848 i NMfN 15:5). - Oppgis som skutt ved Fredrikstad (Collett 1921 bd.II:308) og Halden (Haftom 1971): Navneforveksling Fredrikshald (= Halden) og Fredrikstad er åpenbar. Opplysningene over antas kun å referere til Skj eberg-individet fra 1845. -8-10 ind. skutt fra tid til annen før 1868. ForhVSC 1868:149. -1862-64: Flere skutt 1862-64. (ForhVSC 18682149). 1 hunn skutt i nærheten av Moss 30.10.1862 (NMfN 1515, 38). Skjellettsamlingen på Zool.mus., Oslo, løpenr. "L 3793". Skinn Zool. mus. datert 29.10.1862, Haftom 1971). De 2 reg. 29.-30. okt. ved Moss kan være samme ind. med ulike datoer. -1 ind. 3. mars 1867, skutt ved Fredrikstad. ForhVSC 1871:55. -1 hunn skutt 22. okt. 1881, ”Fredrikstad” lnnsamlet til Zool. Mus., Oslo. (NMfNV 35:190; Haftorn 1971). Ind. kom fra P.M.Anker på Rød i Halden (Fredrikshald) - og ble preparert i oktober 1881. Mulig drier det seg om nok en naveforveksling Fredrikstad/ Fredrikshald. -1 hann skutt 27. febr. 1908, Gunnerød, Glemmen, Fredrikstad. (J .A.Thome). FMØ 1/1995: 276; Haftom (1971). -1 ind.skutt ved Hol på Folkenborg, Eidsberg vinteren 1928, vekt 1,5 kg, 1,6 m mellom vingespissene, finnes utstoppet pr.1977 (Hardeng & Haga 1978: Miljøtyper, plante- og dyreliv, kap. i bygdebok Heggen og Frøland, s.48. Mysen; ØO 2(3-4):22). -Et par ble fotografert på svensk side ved Søndre Boksjø i april 2007 (Anonym 2007), da trolig også en fugl ble sett norsk side (J. B. Olsen, meddelt). -Zoologisk museum i Oslo fikk inn en lappugle fra Øymark fra oktober 2008. - 3 utfløyne unger ble sett i slutten avjuli 2010 i Østfold (Berg 2010, Fr.stad Blad 11.8.10), nær riksgrensen nordøst for Ørje (M.Viker, meddelt). Arten har i ny tid utvidet sitt hekkeområde sørover til Sør-Hedmark (Solheim 2009, Berg 2010).

Alpeseiler -1 ind. 4. — 12. nov. 2005, Øra, Fredrikstad. (Hans Petter Engebretsen, Tore Hunn, Magne Pettersen). ON 30:91; NiØ 26:85; FO 4:24-27.

Bieter -1 ind. ca. 20. juni 1980, Stafsengen, Kirkøy, Hvaler. (Vidar Brenne). VF 9:32; NiØ 5:66. -1 ind. 9. juli 2003, Tisler, Hvaler. Innd. trakk inn fra Koster, Sverige. (Tommy Fredriksen, Tor Strøm). ON 28:27; NiØ 23:63. -1 ind. trekkende Skj elsbu, Vesterøy, Hvaler 3.7.2009 (Øyvind Hagen).

Blåråke -1-2 ind. skutt i juli, noen år etter 1856, Berg, Halden. (P.M.Anker). Finnes pr 1865 i fuglesamlingen på Rød herregård, Halden. NMfN 15:5. 1 ind. skutt i Halden-traktene ca 1860, som fantes i Ankers fuglesamling på Rød i Halden (R.Collett i Zool.Bot.Obs. Hvaler, 1866, s.37). -Før 1868 er 4 ind er påtruffet i Østfold, dvs. inkl. de 1-2 ind. over. ForhVSC l868:147. Collett (1921, bd 11:66). Observert noen ganger (Løvenskiold 19473337), se over. -1 ind. 24. aug. 1966, Lisleby, Fredrikstad. (Alv Ottar Folkestad). Haftom (1971), ST 7:397. -1 ind. 23. april 1973, Vikene, Onsøy, Fredrikstad. (Morten Bain). ØO 1(l):25. -1 ind. 27. juli 1983, Smertu, Kråkerøy, Fredrikstad. (Atle Lessum). VF 9:32; NiØ 5:66.

180 Dverglerke -1 ind. 29 okt. 1995, Storesand, Kirkøy, Hvaler. (Øivind Hagen, Jan E. Berghlin, Truls W. Andersen. Ringmerket av Rune G. Bosy). VF suppl. 3/2000211; NiØ 18:49, 51.

Topplerke -1890, Sarpsborg. Sett første gang. Feilskrift for 1896? Løvenskiold (1947:114). Minimum 1 ind. 1896, Borregaard, Sarpsborg. (Dr. Berbom). Forekommer årlig her, første gang 1896. Collett (1921, bd 1:539); Haftom (1971). -1 ind. 5.okt. 1906, Glemmen, Fredrikstad. Collett (1921 bd l:539); Haftorn (1971). -l+ ind. i 1912, Sandesund stasjon, Sarpsborg. Collett (1921, bd l:539); Haftorn (1971). -l+ ind. i 1912, Skjebergsletta, Skjeberg, Sarpsborg. Ofte sett her. Collett (1921 bd I:539); Haftom (1971). -Nov. 1919, Fredrikstad. Enkeltvis og flere sammen fra november 1919 til februar 1920. NOT bd 1:72; Haftom (1971). -Ruger sparsomt i Smaalenene (Østfold). Collett (1921 bd 1:538). -1 ind. 25. okt. 1970, Søndre Jeløy, Moss. ST 92223; ØN 22:45. -1 ind. 12. april 1972, Kurefjorden, Rygge /Råde Ree (1972). -1 ind. 27 mars 1975, Nygaardsmoa, Kråkerøy, Fredrikstad. (Pål Bugge). ØN 14:64. -1 ind. 18. mai 1977, Ovenbukta, Kuretjorden, Råde. (Ulf Lucasen). ØO 6:68. -1 ind. 17. april 1982, Søndre Asmaløy, Hvaler. (Egil Sankey Hansen). NiØ 2:81. -1 ind. 23. april 1984, Vikerkilen, Søndre Asmaløy, Hvaler. (Egil Sankey Hansen). VF 9:254; NiØ5:66.

Amursvale -1 ind. 29. april- 1. mai 2002, Sorgenfrigropa og Søndre Grav (Nabbetorpdammen), Fredrikstad. (Stein Engebretsen, Per Ame Johansen, Åge Sten Fredriksen). ON 27:26; NiØ 22:86. -1 ind. 10. juli 2004, Løkkevika, Skjeberg, Sarpsborg. (Stein Engebretsen, Magne Pettersen, Per Tangen = Buertange). ON 29:87; NiØ 25:96. -1 ind. 22. mai 2006, Nordre Ovenbukt, Kureijorden, Råde. (Bjørn Kjellmyr). ON 31:71; NiØ 27:42. -1 ind. Søndre Grav, Fredrikstad 02.05.2008 (S. Engebretsen, J .R. Asbjørnsen, T.A. Andersen, m.fl.) -1 ind. Skogveien, Karlshus, Råde 18.5 2010 (Arild Hansen).

Tartarpiplerke (stor piplerke) 1 ind. skutt ved Halden august 1843. - Feil anført i VF 182285 som 1848, da funnet ble publisert. Dette var første obs. i Skandinavia. Store piplerker som markpiplerke, tartarpiplerke og mongolpiplerke er vanskelige å bestemme, særlig om høsten. Professor Halvor Heyerdahl Rasch, beskrev funnet slik (1848 i NMfNV 5:37): Den nye Art hvormed den skandinaviske Halvöes ornithologiske Fauna er bleven beriget, hörer til Piplærke- Slægten, Anthus, en Slægt, hvis Arter deels ved den store Lighed, der hersker mellem dem innbyrdes, deels ved den ydre Overensstemmelse i F amfetegning med de egentlige Lærker, samt ved deres beskedne Dragt ikke .skjænkes synderlig Opmerksomhed af de almindelige Jægere og F ugleiagttagere, og saaledes let blive overseede. Den observante jeger var sokneprest Krefting. Nevnes og av Strand (1901) og Collett (l871a). -1 ind. 4. + 7. okt. 1982, Jeløy Radio, Søndre Jeløy, Moss. (Rune Botnermyr). NiØ 2:81 + 3:42; ØN 22:46. -1 ind. 14.-15. mai 1987, Akerøya, Hvaler. (Asgeir Larsen, Stein Engebretsen, Roar Olsen). NiØ 7:95; ØN 30:46. -1 ind. 30. april 2000, Akerøya, Hvaler. NiØ 20:56; ØN 41:30.

181 -1 ind. 30. april 2000,Øra, Fredrikstad. (Knut E. Vedahl, Per Arne Johansen, Åge Sten Fredriksen). NiØ 20:56. -1 ind. 30. sept. 2000,Akerøya, Hvaler. (Stein Engebretsen, Christer Jakobsen, Bjørn Frostad). NiØ 20:56; ØN 41 :30. -2 ind. 9. okt. 2000, Akerøya, Hvaler. (Jan Rune Asbjørnsen). NiØ 22:86; ØN 41 :30. -1 ind. 14. okt. 2001,Jeløy Radio, Søndre Jeløy, Moss. (Rune Wiggen, Morten Nilsen, Arve Dyresen, Rune Botnerrnyr). NiØ 23:64 + 25:96. -1 ind. 6. okt. 2002,Viker, Søndre Asmaløy, Hvaler. NiØ 22:86. (Tommy A. Andersen, Per Tangen = Buertange). -1 ind. 17. sept. 2003, Lysakermoa, Eidsberg. NiØ 23:64. (Per Tangen = Buertange). -1 ind. 13.-16. okt. 2005,Vikerkilen, Søndre Asmaløy, Hvaler. (Tommy A. Andersen, Morten Olsen, Morten Günther). NiØ 26:86.

Markpiplerke -1 ind. 4. mai 1984, Øra, Fredrikstad. (Egil Sankey Hansen). NiØ 5:66. 1. obs. Østfold.

Vannpiplerke -1 ind. fra Hvaler 1877. Skinn på Zool. Mus., Oslo, som Collett bestemte til skjærpiplerke i 1877, er i følge Løvenskiold (1947:l41) en vannpiplerke. Funnet må anses som uavklart. -1 ind. 30. des. 2003, Åreíjorden, Rygge. (Arild Hansen). ON 28:30, NiØ 23:64. -1 ind. 16.-17. jan. 2004,Svanetangen, Hærføl, Hvaler. (Jan Rune Asbjømsen, Tommy A. Andersen, Magne Pettersen). NiØ 25:96. ON 29:90. -1 ind. 8. + 3l.des. 2004; 4.jan., 3.febr. og 20.mars 2005, Akerøya, Hvaler. (Tommy A. Andersen, Magne Pettersen, m.fl.). ØN 43:37+54; ON 30:93; NiØ 25:96 + 26:86. -1 ind. 31. des. 2004 - 7. jan. 2005, Hâbu, Søndre Asmaløy, Hvaler. 2. ind. 7.l.2005. (Tommy A. Andersen, Knut E. Vedahl, Jan Rune Asbjømsen, Morten Olsen, Rune Botnermyr, Per Arne Johansen, Magne Pettersen, Rune G. Bosy). NiØ 25:96 + 26:86. -1 ind. 23.-27. jan. 2006, Hâbu, Søndre Asmaløy, Hvaler. (Magne Pettersen, Tommy A. Andersen, Åge Sten Fredriksen). ON 31:72; NiØ 27:43.

Sitronerle -1 ind. 2. sept. 2007, Nordre Ovenbukt, Kurefjorden, Råde. 1. obs. Østfold. (Eivind Sørnes, Tommy A. Andersen, Tore Vang m.fl.).

Sørnattergal -1 ind. 2. mai 1988, Akerøya, Hvaler. (Magne Pettersen, Roar Olsen, Roar F rølandshagen). VF 131137; NiØ 10: 1 8+19; ØN 30:73. -l ind. 2 -8. mai 1989, Akerøya, Hvaler. Ringmerket. (Magne Pettersen, Tomas Aarvak, Morten Viker). VF 14:144; NiØ 11:24; ØN 30:99. -1 hann 30. mai 1992, Akerøya, Hvaler. (Jan Rune Asbjømsen, Sebastian Ludvigsen, Asgeir Larsen). VF 17:270; NiØ 14:39; ØN 37:72. -1 hann 2.-4. juni 1998, Nesparken, Moss. (Morten Nilsen, Rune Botnerrnyr). VF suppl.4/200l :19; NiØ 19:149. -1 hann sang 7. juni 1999, Lysakermoa, Eidsberg. (Terje Gustavsen). NiØ 19:54.

Blåstjert, 1 Q-farget, Søndre Søster, Fredrikstad 29.09.2010 (T.A. Andersen, M. Pettersen). 1. obs. i Østfold

Middelhavsteinskvett -1 hunn 11. juni 1991, Struten ved Søsterøyene, Fredrikstad.

182 (Morten Viker). VF 1991:165 + 17:270; NiØ 14:39.

Steintrost -1 hann 26. april 1969, Akerøya, Hvaler. Ny i Norge. (Geoffrey og Odette Acklam). ST 9:97-100; Haftorn (1971); FO 8:83-84.

Gulltrost -1 hann av underarten aurea skutt 3.okt. 1936, Råde. Skinn på Zool. mus., Oslo. 2. funn i Norge. (Anton Fjelberg, Laurentius Urdahl). NA 603384; Løvenskiold (1947:255); Haftom (1971).

Bruntrost -1 juv. hann av underarten eunomus, steppebruntrost, tatt i snare (done) i Eidsberg 20.okt. 1889. Chra.Vid.-Selsk.Forhl. 1890, nr.4:3; NMfNV 35:7; Schaanning (1916:8); Haftom ( 1971). Ny i Norge. Ind. utstoppet ZMO pr. 1978, merket: "sibirsk rødvinge". Foto av montasjen i ØO 4 (3-4):23.

Taigatrost -1 juv. hunn av underarten svartstrupetrost atrogularis fanget i snare (done) 30.okt. 1894 "ved Tomter i Eidsberg". Collett (1921, bd 1124); Løvenskiold (1947:273); Haftorn (1971). - Stedssnavnet Tomter er ukjent i Eidsberg og øst for Glomma, men finnes i Hobøl og i Spydeberg vest for Glomma. Antar det skal være Tomter i Hobøl. 2. funn i Norge. Ind. er pr. 1978 montert på Zoo1.mus., Oslo. (R. Collett i ØN 16:48). Foto av montasjen i ØO 4 (3-4):23.

Elvesanger -1 hann 4. —20.juni 1992, Hunnebekken, Borge, Fredrikstad. VF 17:270; NiØ 13:36-39 + 14:40. (Magne Pettersen, Morten Viker, Roar Olsen). -1 ind. 7.-l9.juli og 1 ind. 12.-15.juli 1994, Rokkevannet, Halden. Begge ble ringmerket. VF 17:182 foto + l8:288 + suppl. 4/2001220; NiØ 15:16. (Magne Pettersen, Sebastian Ludvigsen, Stein Engebretsen). -1 hann 3. juni 1995, Brekke gård, Rakkestadelva, Rakkestad. Syngende. (Per Otto Suther, Steinar Østby). VF suppl 2/1998:18; NiØ15:33 + 18:53. -1 hann 12. juli 1995, Fjøs, Trøgstad. Syngende. (Steinar Pedersen). NiØ 15:33. -1 hann 13.-24. juni 1999, Fuglevikbukta, Kråkerøy, Fredrikstad. Sang 13.-24.6. (Åge Sten Fredriksen). ON 24:34; NiØ 19:54 + 19:150. -1 hann 8. ~10. juni 2000, Stillesby, Marker. (Hans Petter Rømme, Thomas Nilsen, Vegard Bunes). ON 24:35; NiØ 20:57. -1å, Ørmen, Fredrikstad 07-13.06.2008 (K.E. Vedahl, L. Rostad, T.A. Andersen, m.fl.) -1 ind. Rambergbukta, Jeløy, Moss, 15.-16.6.2007 (Stig Olafsen, Rune Botnermyr, ’ Inger Marie Eriksen) -lå, Ystehedekilen, Halden, 14.6-18.6 2008 (Arnfred Antonsen, Morten Olsen, Stein Bukholm mfl.) -1å, Årefjorden, Rygge 01-09.06.2009 (A. Hansen, T.A. Andersen, A. Dyresen, m.fl.) -1 .-r sang/spill Torpebekken, Onsøy, 28.5-12.6 2010 (Morten Günther, Andreas Günther, Tommy Andre Andersen, Inger Marie Eriksen m.fl.). -1å, Gretnes, Fredrikstad 05-13.06.2011 (M. Viker, M. Olsen, R. Olsen, m.fl.) -lå, Møllebekken, Tomb, Råde 14-22.06.2011 (A. Dyresen, R. Aae, J.I Båtvik, m.fl.) -lå, Nordtjern, Buertjern, Sarpsborg 28-29.06.2011 (K.E. Vedahl, m.fl.)

183 Sumpsanger -1 hann 26. mai —6. juni 2000, Skinnerflo, Råde. (Per Tangen = Buertange, Per Otto Suther). ON 24:35; NiØ 20:57.

Vannsanger -1 ind. 29. aug. + 4. sept. 1971, Kjennetjernet, Onsøy, Fredrikstad. Ny i Norge. Ringmerket 29.8. og kontrollert 4. 9. (Birger A. Andersen, Kjell Møklegård). ST 15:192; VF 3:106-112; ØN 24:203; Fr.stad Blad 8.10.1971; Aftenposten morgen 26.10.1971 s.9.

Busksanger -1 hann 14. juni- 4. juli 1995, Kuråa, Kuretjorden, Rygge. Syngende, ringmerket. (Rune Botnermyr). VF suppl. 2/1998:18; NiØ 15:22-24 + 18:53. -1 hann 13. juni — 23. juli 1996, i sidebekk til Seutelva på Skårasletta, Onsøy, Fredrikstad. Syngende. Hybridpar, som hekket med en myrsanger, 5 unger. (Arve Dyresen). VF suppl. 3/2000:14; NiØ 18:53, 69 + 74; Wergeland Krog 1997:68. Hybrider mellom busksanger og myrsanger er også kjent fra andre steder i Norden. -1 hann 11.-24. juni 1998, Grønli-dammene, Søndre Jeløy, Moss. (Dan Bendixen, Rune Botnennyr, Morten Nilsen). VF suppl. 4/2001:22; NiØ 19:150. -1 hann 7. -27. juni 2002, Myra, Råde. (Arve Dyresen, Peter Sjolte Ranke, Anne Rising). ON 27:31, NiØ 22:88. -lå , Kjennetjernet, Fredrikstad 07-15.06.2008 (A. Dyresen, T. Vang, P-A. Johansen, m.fl.) -1 n" sang/spill Årumgropa, 31.5-13.6 2010 (Asgeir Larsen, Tommy Andre Andersen, Stein Engebretsen m.fl.). -lå, Gretnes, Fredrikstad 08-16.06.2011 (A. Larsen, R. Hansen, m.fl.) -lå, Møllebekken, Tomb, Råde 20-27.06.2011 (A. Dyresen, P-A. Johansen, R. Aae, m.fl.) -lå, Onsøy stasjon, Fredrikstad 23-27.06.2011 (R.Olsen, P-A. Johansen, I.M. Eriksen, m.fl.) -1 å, Kallerødbekken, Onsøy, Fredrikstad 29-30.06.2011 (A. Dyresen) -1 å, Søby, Gjølsjøen, Marker 03-08.07.2011 (K.E. Vedahl, M. Olsen, m.fl.) -lå, Seveland, Gjølsjøen, Marker 05.07.2011 (P. Buertange, S. Pedersen, m.fl.)

Trostesanger -1 ind. sang Hestholmen, Øra, Fredrikstad, 29. mai 1984, og ved en gjenværende dam på Øra- fyllinga 2.-19. juni., ringmerket 3. juni (Morten Viker, Magne Pettersen, Sebastian Ludvigsen). VF 9:246; NiØ 5:68 + 6:10-12; ØN 25:64. -1 hann sang primo mai 1988, Kureskj ær, Kuretjorden, Rygge. (Dan Bendixen, V. Samuelsen). VF 162218; NiØ 13:25. -1 ind. 25. mai 1988, Akerøya, Hvaler. (Magne Pettersen, Geir Mobakken). VF 13:137; NiØ 10:20; ØN 30:75. -1 hann 25. mai 1990, Folkå, Indre Iddefjord, Halden. Syngende. (Tor Strøm). VF 17:271; NiØ 14:42. -1 hann 8.-22. juni 1996, Auberghølen, Råde. Ringmerket. (Bjørn Frostad, Jan Ingar Båtvik).VF suppl 3/2000:14; NiØ 18:53,72. -1 hann 5.-10. juni 2000, Kallerødbekken, Koret, Onsøy, Fredrikstad. Var ringmerket som pullus i Hornborgasjøn, Sverige 29. juni 1998. (Tommy A. Andersen, Tommy Sand, Per Arne Johansen). ON 24:38; NiØ 20:58.

Rødstrupesanger -1 hann 14. mai 1966, Akerøya, Hvaler. Skinnlagt på Zool. mus. Oslo. Ny i Norge. (Gunnar Lid). ST 7:387-396; Haftorn (1971). -1 hann 4. mai 2003, Akerøya, Hvaler.

184 (Tommy A. Andersen, Magne Pettersen). ON 28:35; NiØ 23:66; ØN 43:17.

Svarthodesanger -1 hunn ringmerket 3. okt. 1982, Akerøya, Hvaler. Kontrollert 24. okt.1982. (Morten Viker, Ole Tendal, Sebastian Ludvigsen, Hilde Larsen). VF 6:280 + 8:55-56 foto + suppl. 3/2000:20; NiØ 2:l26 + 5:68; ØN 19:38.

Fuglekongesanger -1 ind. 27. okt. 1974, Akerøya, Hvaler. ST 14:68; ØN 37:l05. -1 ind. 2. nov. 1982, Skipstadkilen, Søndre Asmaløy, Hvaler. (Rune G. Bosy). VF 9:33; NiØ 5:68; ØN 31:40. -1 ind. ringmerket 19. okt. 1996, Akerøya, Hvaler. (Magne Pettersen, Jan Rune Asbjørnsen, Tommy A. Andersen). VF suppl. 4/2001 :23; NiØ 19:150; ØN 37:82. -1 ”nytt” ind. (se 19. okt. over) 20. okt. 1996, innfanget for ringmerking, avmagret / døde, Akerøya, Hvaler. (Magne Pettersen, Jan Rune Asbjørnsen, Tommy A. Andersen). VF suppl. 4/200l:23; NiØ 19:150; ØN 37:81-82, 105. -1 ind. 30. okt. 2000, Trosvik, Fredrikstad. Fløy på glassrute, døde. (Per Arne Johansen). ON 24:39; NiØ 20:58. -1 hann ringrnerket 14. okt. 2004, Møklegård, Onsøy, Fredrikstad. (Kjell Møklegård). ON 29:98; NiØ 25:98.

Gulbrynsanger -1 ind. 23. sept. 1967, Oksrødkilen, Onsøy, Fredrikstad. (Kjell Møklegård, Birger A. Andersen). B.A.Andersen & Michaelsen (1967) i Sterna 14:67; FA 20:246; Haftorn (1971). -1 hunn ringmerket 6. okt. 1986, Akerøya, Hvaler. (Magne Pettersen, Sebastian Ludvigsen). NiØ 6:66; ØN 30:21. -1 hann ringmerket 14. okt. 1986, Akerøya, Hvaler. (Magne Pettersen). NiØ 6:66; ØN 30:21; Fredrikstad Blad 6.12.1986, s.30. -l ind. ringmerket 15. sept. 2005, Romsåsen, Askim. (Per Buertange, Torhild Tangen, Per Otto Suther). NiØ 26:87. -1 ind. ringmerket 4. okt. 2005, Feste, Rygge. (Rune Botnermyr, Tommy A. Andersen, Tore Vang). NiØ 26:87.

Rødtoppfuglekonge 5 enkeltind. er fanget på Akerøya, Hvaler 1967-72 (ØN nr.37:105): -1 hunn 20. mai 1967, Akerøya, Hvaler. Skinnlagt på Zool. mus., Oslo. Ny i Norge. (Jan Michaelsen). ST 8:69-72; Haftorn (1971:653). -1 hann 30. april 1968, Akerøya, Hvaler. Skinnlagt på Zool. Mus., Oslo. Haftorn (1971:653). -1 hunn merket 25. okt. 1970, kontrollert dagen etter, Akerøya, Hvaler. ST 8:69 + l5:193; ØN 37:l05. -1 ind. 15. mai 1971, Akerøya, Hvaler. VF 3:265; ØN 37:l05. -1 hann 7. mai 1972, Akerøya, Hvaler. ØN 31:105.

Pungmeis -1 hann 7. mai — 7. juli 1989, Øra, Fredrikstad. Enslig hann, bygde 3 reirpunger. Ringmerket. 1. juni. Ny i Norge. (Egil Sankey Hansen, Knut A. Trondsen, Morten Viker, m.fl.). VF 14:146; NiØ 11:25-26; FMØ 10/1995.

185 Rosenvarsler -1 hunn 27. sept. 1981, Randholmen, Goenvad / Nygårdsmoa, Kråkerøy, Fredrikstad. (Richard Viker, Rune Torgersen).VF 8:52; NiØ 2:82 + 10:32-39; ØN 14:66. -1 ind. 4. juni 2000, Nordre Ovenbukt, Kurefjorden, Råde. (Tommy A. Andersen). ON 24:46; NiØ 20:58. -1 hann 4. juni 2006,Norum, Råde. (Trond O. Stakkeland, Jan O. Stakkeland, Tommy A. Andersen). ON 31 :79; NiØ 27:47.

Rødhodevarsler -1 hann ringmerket 13. juni 1979, Akerøya, Hvaler. Antatt underart senator (Morten Nilsen). VF 3:214 + 265; ØO 8:85; ØN 9:12.

Lavskrike -1 ind. 22. nov. 1987, nord for Mosseporten, Moss. (Tommy Stølen). NiØ 7:96; ØN 32:60. -2 ind. 26. nov. 1990, Spydevold gård, Varteig, Sarpsborg. (Ragnar Kristiansen). NiØ 11:25; NiØ 13: 31. -2 ind. primo des. 1993, Sandklev, Rakkestad. (Rolf Sandklev). NiØ 15:17; VF 18:31. -I Wilses Spydeberg-beskrivelse (Wilse 1779) anføres "Garrulus infaustus" som forekommende i egnen, men dette er "uden Tvivl feilaktigt" (Collett i Zool. Bot. Obs. Hvaler, s.36).

Svartkråke -1 ind. 23. jan. 1977, Melløs, Moss. (Arne Thelin, Rune Eriksen). ØO 6:68,jfr. ØN 4:53. -1 ind. 19. mai 1979, Pemestangen, Øra Fredrikstad. ØN 25:66. -1 ind. 29. mai 1984, Hestholmen, Øra, Fredrikstad. ØN 25:66. 28.-29.5.1982 (Wergeland Krog 1997:71) er feilskrift for 1984. -1 ind. 25. mai 1996, Kurefjorden, Rygge /Råde. (Rune Botnerrnyr, Jan E. Isaksen). NiØ 18:54. -1 ind. 4. mai 1999, Hafslundsøy, Sarpsborg. (Terje Gustavsen). NiØ 19:152. -1 ind. 8. des. 2000, Lysakerrnoa, Eidsberg. (Per Tangen = Buertange). NiØ 20:60. -1 ind. 16. april 2003, Kallaksjøen, Hæravassdraget, Trøgstad. (Per Tangen = Buertange). NiØ 23:68. -1 ind. 17. april 2003, Akerøya, Hvaler. (Per Arne Johansen, Åge Sten Fredriksen). NiØ 23:68. ØN 43:18-19. -2 ind. 2.-3. mai 2003, Rokkevannet, Halden. (Grete Feragen, Amfred Antonsen, Morten Olsen). NiØ 23:68. -1 ind. 29. aug. 2004, Lysakermoa, Eidsberg. (Per Tangen = Buertange, Torhild Tangen). NiØ 25: 100. Samme individet er sett her i alle årfra 2004 til 2011.' -1 ind. 10.-12. des. 2004, Ørebekk, Onsøy, Fredrikstad. (Per Arne Johansen, Pål Sture, Tommy Fredriksen). NiØ 25: 100. -1 ind. 8. jan. - 24. des. 2005, Seut, Fredrikstad. (Per Arne Johansen, Inger Marie Eriksen, Jan Rune Asbjømsen). NiØ 26:89. -1 ind. 6. jan. - 24. des. 2006, Ørebekk, Onsøy, Fredrikstad. (Åge Sten Fredriksen, Per Arne Johansen, Inger Marie Eriksen). NiØ 27:50. -2 ind. 1. juni 2008, Kurefjorden, Råde/ Rygge. (Tore Vang).

Rosenstær -1 juv. eller ad. hunn, sammen med stær 12.- ca 18. juni 1898, Åle, Onsøy, Fredrikstad. Meddelt til /ansett som sikker av J.A.Thome. FMØ 1/1995.212; ØN 16:57; Collett (1921, bd I:528); Schaanning (1916:75), Haftom (1971). -1 juv. obs i en stæreflokk 21. aug. 1991, Øra, Fredrikstad. (Sebastian Ludvigsen,

186 Stein Engebretsen, Geir Mobakken). FMØ 10/1995, VF 162220; NiØ 13:27 +14:12—15. -1 ind. 13. aug. 1996, Søndre Missingen, Fredrikstad. (Asgeir Larsen). VF suppl. 4/2001 :24; NiØ 19:152. -1 hann 1. juni 2000, Akerøya, Hvaler. (Harald Mørken, Magne Pettersen, Jan Rune Asbjørnsen). ON 24:46; NiØ 20:60; ØN 41:40. -1 ind. 14. sept. 2002, Vesten, Borge, Fredrikstad. (Stein Engebretsen). ON 27:38; NiØ 22:91. -1 ind. 3. + 17. sept. 2003, ved Mosseporten, Moss. (Gunnar Bjar, Åge Sten Fredriksen). ON 28:43; NiØ 23:68.

Gulirisk -1 hann 30. juni - 1.ju1i 2001, Alby, Søndre Jeløy, Moss. (Øivind Lågbu, Åge Sten Fredriksen, Magne Pettersen). ON 26:35; NiØ 21:72.

Gulbrynkjernebiter (gul tykknebb) -1 hann 2.-9. mai 1973, Krosnes, Onsøy, Fredrikstad. (Kjell Møklegård). ST 15:195; ØO 1(1):25-26.

Vierspurv -1 hann 15. mai 1967, Kj ennetjemet, Onsøy, Fredrikstad. (Knut Gundersen). NiØ 6:67. -1 hunn ringmerket 24. mai 1990, Akerøya, Hvaler. (Sebastian Ludvigsen, Magne Pettersen, Jan K. Skjelnes). NiØ 11:27; ØN 34:51 + 55. -1 hann 15. aug. 1999, Hærseterøya, Hæravassdraget, Trøgstad. (Per Tangen = Buertange). NiØ 19:l53; FMØ l/2001:57.

Dvergspurv -1 ind. 4.- 5. okt. 1985, Vikertangen, Søndre Asmaløy, Hvaler. (Rune G. Bosy). ØN 31:53; NiØ 6:67. -1 ind. ringmerket 8. okt. 1986, Akerøya, Hvaler. (Magne Pettersen, Sebastian Ludvigsen). Fredrikstad Blad 6.12.1986; NiØ 6:67; ØN 30:25, 37:107. -1 ind. ringmerket 1. okt. 1994, Rosnesstranda, Kurefjorden, Rygge. (Rune Botnermyr, Roar F rølandshagen, Jan E. Isaksen). NiØ 15:20. -1 ind. ringmerket 5. okt. 1994, Skårakilen, Onsøy, Fredrikstad. (Magne Pettersen, Morten Viker, Rune G. Bosy). NiØ 15:20.

Sangspurv -1 hann 11. mai 1975, Akerøya, Hvaler. Skinn Zool. mus., Oslo. Ny i Norge. ST 15:195; VF 3:11-13; ØN 37:107.

Hvithodespurv -1 hann 15. jan. ~ 15. febr. 1986, Kurland, Sarpsborg. (Dagny Rosbach). VF 11:92; NiØ 7:97.

Kornspurv Arten er sikkert observert i Østfold bare i 1893. -Trolig obs. i Ålekilene ved Gressvik, Onsøy, Fredrikstad av J .A.Thome sommeren 1892, antatt i august (FMØ-rapp. 1 l995:158). Collett antok at artens opptreden ved Fredrikstad i januar 1893 skyldtes "utvandring" fra Bohuslän (Morgenbladet 2.2.1893): Totalt min. 10 ind. (Schaanning 1916153), hvorav 4 skutt (2 sendt Zool.mus. Oslo) 21.- 30.1.l893 ved Gressvik, Onsøy, Fredrikstad, fordelt på flg. obs. (FMØ-rapp. 1 1995:158): -1 hunn skutt 21. jan. Kirkeby. (M. Mikalsen/ J. A. Thome). Skinn Zool. mus., Oslo.

187 -6 ind. 26. jan. Ålestranda, hvorav 1 hann skutt 21. jan. og 1 ind. 27. jan. Et individ skudt i närheden af Ålekilen i Jørgen Sj/'vertsens have. Han berettede at han første gang havde seet 6 stkr. ifølge. 27. jan havde der kan väret det ene individ, som han slgød. FMØ 1/1995. Collett (192l, bd l:398); Haftom (1971). -7-8 ind. 28. jan. Gressvik, hvorav 1 ind. skutt. Jens Ellingsen havde trujfet 7 à 8 stk af disse fugle, som han før aldrig har seet i fielder ovenfor brakken på Gräsvik og skadt en afdem. -1 ind. 30. jan. 1893, Gressvik, Onsøy, Fredrikstad: Olaves Agnalt, hvem jeg også havde forevist en af de erholdte individer, berettede at han idag havde seet en sådant på Bedehusbjerget i et neg ifølge med gråspurvene. -1 ind. ved Kongsten fort, Fredrikstad 20. mai 1893. Tom Pettersen meddelt til J .A.Thome. FMØ 1/1995; Collett (1921, bd I:398); Haftorn (1971). -1 ind. 5. juli 1893, Fredrikstad. Collett (192l, bd l:398); Haftorn (1971). -1 ind. "formenes" sett 17. mars 1894 ved Fredrikstad (Gressvik?, FMØ-rapp. nr.1 1995:172).

Rømte og/ eller utsatte arter Svartsvane -1 ind. 24.aug. til 9. sept. 2004, Hunnebunn, Fredrikstad (Henning Johansen, Per-Arne Johansen, Kari Johansen m.f1.). NiØ 25:85. -1 ind. 9. jan. 2005, Husvik, Øra, Fredrikstad (Tore Hunn). NiØ 26:70. Hjelmfiskand -1 hann 18. april 2000, Kurefj orden, Rygge. (Per Arne Johansen, Åge Sten Fredriksen, Arve Dyresen). ON 24:50; NiØ 20:49. Brudeand -2 hanner 3. og 15. 416. juni 2000, Fosseløkka, Tista, Halden. Rømt ind? (Christer Jakobsen; Arnfred Antonsen, Morten Olsen). NiØ 20:48. Flamingo Det foreligger 3 observasjoner fra Kurefj orden av ind. rømt fra fangenskap. -1 ind., roseus 1. til ca 7. juli 1963, Rosnesstranda, Kurefjorden, Rygge (O. Ødegård). Fauna 161111; Haftom 1971:53; ØN 32:127). -1 ind., chileflamingo, chilensis, 4. okt. 1970, fotografert 11. okt. 1970 (Ottar Krohn, Gustav Mohr, Stig Olavsen). Fauna 23:301-303, med gode fotos. - 1 ind. juni 1971, ØN 32:127, er feil, jfr. ØN 33:32. -1 ind. roseus: 7.-24. juni 1988, Rosnesstranda, Kurefjorden, Rygge. (Rune Wiggen, Lennart Fløseth, Egil Sankey Hansen). Ind. var Vingeklippet - og rømt, antatt fra Kristiansand dyrepark. NiØ 10:11; ØN 32:126-l27. VF 132134. Trolig ble samme ind. sett på Hvaler i månedskiftetjuni /juli 1988. ØN 32:127. Latterdue (saheldue) -1 ind. 18. sept. 1984, Kurefjorden, Råde. (Egil Sankey Hansen). VF 9:245; NiØ 5:65; ØN 32:82. Gullfasan -1 hann 27. okt. 1998, Risholmen, Onsøy, Fredrikstad. NiØ 27:21. -1 ind. 22.-25. aug. 2002, Onsøy, Fredrikstad. (Lars-Kristian Berg). ØN 27:41; NiØ 22:80. Rødhøne Angitt ved Halden i 1890, Løvenskiold (1947:869). Arten ble innført på slutten av 1800-tallet, men utsettingene var ikke vellykket. Berghøne 1 ind. Halden 24.6.2011 (Jan I. Båtvik, Rune Aae). Brunhodespurv -1 hann 2.-3. sept. 1989, Akerøya, Hvaler. (Sebastian Ludvigsen, Roar Frølandshagen, Rune G. Bosy). ØN 302103; VF 14:144; NiØ 11:27+82-83. Før usikkert anført (ØN 4:49).

188 Appendix 3 Antall funn av meget sjeldne arter, med < færre enn ca 15 funn

Per-Arne Johansen & Geir Hardeng

Ca.antall funn er anført. Flere observasjoner av antatt samme individ er regnet som et funn.

Aftenfalk 12 Hj elmfiskand 1 Sibirlo 1 Alaskasnipe 4 Hvitbrystlo 7 Silkehegre 4 Alpeseiler 1 Hvithodespurv 1 Sitronerle 1 Amerika—krikkand 5 Hvitvingesvartterne 3 Skjestork 2 Amursvale 5 Hvitøyeand 1 Slagugle 5 Balearlire 1 Kanadahettemåke 1 Slangeørn 1 Berghøne (utsatt) 1 Kanadalo eller sibirlo 1 Steintrost 1 Bieter 3 Kaspimåke 5 Stellerand 2 Blåråke 5 Kornspurv >7 Steppehauk 9 Blåstjert 1 Lappugle 10 Steppehøne 5 Bonapartesnipe 1 Latterdue/saheldue (rømt) 1 Stivhaleand 1 Brilleand 2 Lavskrike 3 Storlire 3 Brudeand 1 Lirype 13 Stormsvale 8 Brunhodespurv (rømt) 1 Markpiplerke 1 Sumpsanger 1 Bruntrost 1 Middelhavsteinskvett 1 Svartbrynalbatross 1 Busksanger 12 Natthegre 1 Svartehavsmåke 2 Dverggâs 5 Polarlomvi 3 Svartglente 4 Dverglerke 1 Polarsvømmesnipe 11 Svarthalsdykker 3 Dvergspurv 4 Praktærfugl 15 Svarthodesanger 1 Egretthegre 12 Pungmeis 1 Svartkrâke 14 Elvesanger 13 Ringnebbdykker 1 Svartstork 5 Enghauk 9 Rosenstær 6 Svartsvane (rømt) 2 Fjellrype 2 Rosenterne 1 Sømattergal 5 Flamingo (rømt) 3 Rosenvarsler 3 Taigatrost 1 Fuglekongesanger 6 Rustand 7 Tartarpiplerke ll Grønlandsmâke 13 Rustsnipe 1 Tereksnipe 5 Gulbeinmåke 2 Rødhodeand 3 Topplerke 11 Gulbrynkj ernebieter 1 Rødhodevarsler 1 Triel 3 Gulbrynsanger 5 Rødhøne (rømt) 1 Trostesanger 6 Gulirisk 1 Rødstrupesanger 2 Târnugle 1 Gullfasan (rømt) 2 Rødtoppfuglekonge 5 Vannpiplerke 6 Gulltrost 1 Sandteme 2 Vannsanger 1 Gulnebblire 2 Sangspurv 1 Vierspurv 3 Havsvale 8 Sibirlo 1

189 Appendix 4 1.gangsobs. av meget sjeldne arter, med < 15 funn

Dverggås 30.juni 1987 Øra, Fredrikstad Brudeand 3. juni 2000 F osseløkka, Tista, Halden Amerikakrikkand 16. april 1989 Nordre Ovenbukt, Kurefjorden, Råde Rødhodeand 4. mai 1958 Oven, Kurefjorden, Råde. 1. obs. iNorge Hvitøyeand 12. april 2002 Kallaksjøen, Hæravassdraget, Trøgstad Praktærfugl 1835 Ved Hvaler Stellerand 16. aug. 1983 Asmalsund, Søndre Asmaløy, Hvaler Hj elmfiskand 18. april 2000 Kuretjorden, Rygge Stivhaleand 1. mai 2003 Kurefj orden, Rygge Brilleand 2008 Torbjørnskjær, Hvaler Rustand 11. mai 1972 Nygaardsmoa / Goenvad, Kråkerøy, Fredrikstad Lirype Vinter 1837-38 Ved Fredrikstad Fj ellrype 27. nov. 1910 Holleby i Tune, Sarpsborg Ringnebbdykker 21. mai 2006 Nordre Ovenbukt, Kurefjorden, Råde Svarthalsdykker 1. mai 1971 Søby, Gjølsjøen, Marker Svartbrynalbatross 29. juli 2001 NØ for Mefjordbåen, Hvaler Gulnebblire 29. mai 2005 Brentetangen, Rygge Storlire 22.juli 1980 Vikertangen, Søndre Asmaløy, Hvaler 30. okt. 1873, Oslofjorden Havlire 3.aug.1979 Akerøya, Hvaler Balearlire 13. sept. 2004 Brentetangen, Rygge Havsvale Høsten 1864 Tistas utløp, Halden Storrnsvale 2.jan. 1876 Svinesund, Halden Natthegre 21. mai 1987 Treskjær / Langøya, Kråkerøy, Fredrikstad Silkehegre 31. mai 1981 Gullmoen, Øra, Fredrikstad E gretthe gre 16. april 1978 Akerøytjemet, Akerøya, Hvaler Svartstork 11.8.1838 Tune. Førstenotering i Norge Skjestork 7.nov.1979 Øra, Fredrikstad Svartglente 16. april 1980 Bredsand, Rygge Steppehauk 12. mai 1884 Øhrs glassverk, Idd, Halden Enghauk 29. mai 1994 Viersholm, Kuretjorden, Råde Aftenfalk 7. juni 1981 Skârakilen - Seutelva, Onsøy, Fredrikstad Triel 1. mai 2000 Tasken, Kurefj orden, Råde Hvitbrystlo 16. mai 1970 Akerøya, Hvaler Mongollo / ørkenlo 22. juli 1973 Kurefjorden, Rygge. 1. obs. iNorge Sibirlo 15. sept. 2000 Akerøya, Hvaler Bonapartesnipe 31. juli 2005 Kurefjorden, Rygge Alaskasnipe 12. mai 1999 Kallaksjø, Trøgstad Rustsnipe 15. sept. 2000 Akerøya, Hvaler Tereksnipe 11. mai 1975 Øra, Fredrikstad Polarsvømmesnipe 8.nov.191l Strømtangen, Onsøy, Fredrikstad. Noe usikker Kirkøy, Hvaler 1864 Svartehavsmåke 18.fifli2005 F emsj øen, Halden Kanadahettemåke 8.aug.1972 Rosnesbukta, Kurefjorden, Rygge Kaspimåke 30.des.2003 Isegran, Kråkerøy, Fredrikstad Grønlandsmåke 1847 Rødenes, Marker Sandterne Medio april 1944 Struten ved Søsterøyene, Fredrikstad Rosenterne 2. juni 1984 Tisler, Hvaler. 1. obs. iNorgee Hvitvingesvartterne 12. sept. 1995 Øra, Fredrikstad Polarlomvi 7. febr. 2002 Hærføl, Hvaler Steppehøne 13. mai 1888 Ullerøy gård, Skjeberg, Sarpsborg Tårnugle Ult. nov. 1934 Årum, Borge Slagugle Før 1865, trolig før 1850 Rakkestad Lappugle 1811 Østfold Slangeørn 30. mai 2010 Sørby, Råde Alpeseiler 4. nov. 2005 Øra, Fredrikstad Bieter ca. 20. juni 1980 Stafsengen, Kirkøy, Hvaler Blåråke Juli, noen år etter 1856 Berg, Halden

190 Dverglerke 29 okt. 1995 Storesand, Kirkøy, Hvaler Topplerke 1890 eller 1896 Borregaard, Sarpsborg Amursvale 29. april 2002 Sorgenfrigropa / Nabbetorpdammen), Fredrikstad Tartarpiplerke August 1843 Ved Halden Markpiplerke 4. rnai 1984 Øra, Fredrikstad Vannpiplerke 30. des. 2003 Årefjorden, Rygge Usikker obs. Hvaler 1877 Sitronerle 2. sept. 2007 Nordre Ovenbukt, Kuretjorden, Råde Sørnattergal 2. mai 1988 Akerøya, Hvaler Blåstjert 29. sept. 2010 Søndre Søster, Fredrikstad Middelhavsteinskvett 11. juni 1991 Struten ved Søsterøyene, Fredrikstad Steintrost 26. april 1969 Akerøya, Hvaler. Ny i Norge Gulltrost 3.okt. 1936 Råde Bruntrost 20.okt. 1889 Eidsberg Taigatrost 30.okt. 1894 Tomter i ”Eidsberg", antas Hobøl. 2. funn i Norge Elvesanger 4.juni 1992 Hunnebekken, Borge, Fredrikstad Sumpsanger 26. mai 2000 Skinnerflo, Råde Vannsanger 29.aug.1971 Kjennetjemet, Onsøy, Fredrikstad. Ny i Norge Busksanger 14. juni 1995 Kuråa, Kuretjorden, Rygge Trostesanger 29. mai 1984 Hestholmen, Øra, Fredrikstad Rødstrupesanger 14. mai 1966 Akerøya, Hvaler. Ny i Norge Svarthodesanger 3. okt. 1982 Akerøya, Hvaler Fuglekongesanger 27. okt. 1974 Akerøya, Hvaler Gulbrynsanger 23. sept. 1967 Oksrødkilen, Onsøy, Fredrikstad Rødtoppfuglekonge 20. mai 1967 Akerøya, Hvaler Pungmeis 7. mai 1989 Øra, Fredrikstad Rosenvarsler 27. sept. 1981 Randholmen, Goenvad, Kråkerøy, Fredrikstad Rødhodevarsler 13. juni 1979 Akerøya, Hvaler Lavskrike 22. nov. 1987 Mosseporten nord, Moss Svartkrâke 23.jan. 1977 Melløs, Moss Rosenstær 12. juni 1898 Åle, Onsøy, Fredrikstad Gulirisk 30. juni 2001 Alby, Søndre Jeløy, Moss Gulbrynkj emebiter 2. mai 1973 Krosnes, Onsøy, Fredrikstad Vierspurv 15. mai 1967 Kjennetjernet, Onsøy, Fredrikstad Dvergspurv 4. okt. 1985 Vikertangen, Søndre Asmaløy, Hvaler Sangspurv 11. rnai 1975 Akerøya, Hvaler. Skinn Zool. mus., Oslo. Ny i Norge Hvithodespurv l5.jan. 1986 Kurland, Sarpsborg Kornspurv 21.jan..1893 ved Gressvik, Onsøy, Fredrikstad

Rømte og /eller utsatte arter Svartsvane 24.aug.2004 Hunnebunn, Fredrikstad Hjelmfiskeand 18. april 2000 Kurefjorden, Rygge / Råde Brudeand 15. juni 2000 Tista, Halden Flamingo 1.ju1i 1963 Rosnesstranda, Kuretjorden, Rygge Latterdue ( saheldue) 18. sept. 1984 Kurefi orden, Råde Gullfasan 27. okt. 1998 Risholmen, Onsøy, Fredrikstad Rødhøne 1890 Ved Halden Berghøne 24. juni 2011 Halden Brunhodespurv 2. sept. 1989 Akerøya, Hvaler

191 Appendix 5 Arter observert èn gang i Østfold, kronologisk

38 arter, inkl. 6 rømte/ utsatte arter, er sett èn gang i Østfold; 3 på 1800-tallet, 18 på 1900-tallet og 17 etter tusenårsskiftet.

Bruntrost Eidsberg 1889 RØCllIØHC (utsatt) Halden 1890 Taigatrost Tomter, Hobøl 1894

Tåmugle Molteberg, Borge, Fredrikstad 1934 Gulltro st Råde 193 6 Steintrost Akerøya, Hvaler 1969 Vannsanger Kj ennetjem, Onsøy, Fredrikstad 1971 Kanadahettemåke Kurefi orden, Råde- Rygge 1972 Gulbrynkj emebieter Krosnes, Onsøy, Fredriksad 1974 Sangspurv Akerøya, Hvaler 1975 Rødhodevarsler Akerøya, Hvaler 1979 Svarthodesanger Akerøya, Hvaler 1982 Latterdue (utsatt) Kurefj orden, Råde — Rygge 1984 Markpiplerke Øra, Fredrikstad 1984 Rosenterne Tisler, Hvaler 1984 Hvitliodespurv Kurland, Sarpsborg 1986 Natthegre Treskjær/ Langøya, Kråkerøy 1987 Pungmeis Øra, Fredrikstad 1989 Brunhodespurv (rømt) Akerøya, Hvaler 1989 Middelhavsteinskvett Struten, Fredrikstad 1991 Dverglerke Storesand, Kirkeøy, Hvaler 1995

Brudeand Tista, Halden 2000 Hjelmfiskeand (rømt) Kureíjorden, Råde - Rygge 2000 Sibirlo Akerøya, Hvaler 2000 Rustsnipe Akerøya, Hvaler 2000 Sumpsanger Skinnerflo, Råde 2000 Gulirisk Alby, Søndre Jeløy, Moss 2001 Svartbrynalbatross Meíjordbåen, Hvaler 2001 Hvitøyeand Kallaksjøen, Trøgstad 2002 Stivhaleand Kurefiorden, Råde - Rygge 2003 Balearlire Brentetangen, Rygge 2004 Alpeseiler Øra, Fredrikstad 2005 Bonapartesnipe Kurefiorden, Råde — Rygge 2005 Ringnebbdykker Kurefjroden, Råde - Rygge 2006 Sitronerle Kurefiorden, Råde- Rygge 2007 Slangeørn Sørby, Råde 2010 Blåstjert Søndre Søster, Fredrikstad 2010 Berghøne Halden (rømt / utsatt) 2011

192 Appendix 6 Arter obs. første gang i Norge i Østfold

Svartstork 11.8.1838 Tune Nyt Mag. Naturvid. 15(1):41 Avosett 1840 Ellingård(ski1en?), Onsøy Nyt Mag.Naturvid. 15(1):41 Tartarpiplerke aug.l843 Halden-distriktet Nyt Mag.Naturvid. 5:33-48 x) Svarhalespove vår 1860 Halden-distriktet Nyt Mag.Naturvid.15(1):41 x) Dvergmåke 30.10.1882 Øra, Fredrikstad Morgenbladet 2.1 1.1882, Chra.Vid.sk.selsk.Forhl. 1883, nr.15:4; NJFT 121102-1 18 Bruntrost 20.10.1889 Eidsberg Chra.Vid.-Selsk.Forhl. 1890, nr.4:3 Sandteme april 1944 Struten, Onsøy Naturen 68:318. Skinn ZMO Rødhodeand 4.5.1958 Kuref] orden Stema 4:41 Rødstrupesanger 14.5.1966 Akerøya, Hvaler Stema 7:387. Skinn ZMO Rødtoppfuglekonge 20.5.1967 Akerøya Sterna 8:69. Skinn ZMO Steintrost 26.4.1969 Akerøya Stema 9:97 Vannsanger 29.8.1971 Kj ennetjern, Onsøy Fr.stad Blad 8.10.1971 Kanadahettemåke 8.8.1972 Kurefiorden Stema 13:109 Gulbrynkj emebiter 2.5.1973 Krossnes, Onsøy ØO 1(1):25 Mongollo /ørkenlo 22.7.1973 Kurefi orden VF 3:259. Sangspurv 1151975 Akerøya Stema l5:195. Skinn ZMO Skj eggrneis 3.6.1980 Arekilen VF 4:268 Rosenteme 2.6.1984 Tisler, Hvaler NiØ 5:65 Pungmeis 751989 Øra, Fredrikstad NiØ 11:25

x) Anmerkninger Svarthalespove Ind. fantes i Ankers samlinger på Rød herregård i Halden (Collett 1866 i " Zool. bot. obs. Hvaler", s.41 og ØN 16:25), men ble ikke sett her i 1969, dajeg gjennomgikk samlingen (jfr. ØN nr.4). Mulig finnes ind. på Zool. Mus. Oslo, da det var en del byttevirksomhet mellom Peder M. Anker på Rød og professor Robert Collett på museet.

Dvergmåke R. Collett omtaller 1 ind. obs. Hvaler juni 1839 av sokneprest Schübeler (Nyt Mag.Naturvid. 15(1):44, i ZoolBot. Obs. Hvaler), men denne er senere ikke referert og må anses som svært usikker, siden intet skinn foreligger. Det kan synes mer trolig at "dvergmåken" i 1839 var hettemåke, idet de første hettemåker begynte å dukke opp Norge nettopp på denne tiden (Rogaland 1832, Bergen 1835, Oslo 1855,jfr. Haftom 19713332).

Arter først påvist hekkende i Norge i Østfold o) Rørsanger Før1865 Arekilen, Hvaler Glente 1880 Aremark Tyrkerdue 1952 Moss. VF 7:1 19-129. Samme åri Oslo Stillits 1953 Øyenkilen, Onsøy. Fauna 6:153 lsfugl 1962 Remmendalen, Halden. Fauna 15: 172 Snadderand 1965 Kurefjorden, Råde/ Rygge. Stema 7:223 Rovteme 1969 Øra, Fredrikstad. Haftom 19712368 Taffeland 1972 Gjølsjøen, Marker. ØO 1(2-3):38 Dvergdykker 1973 Botnertjem, Rygge. ØO 1(l):18). Senere amme år Møre o) Dvergteme 1992 Sletter, Råde (Pungmeis 1989 Øra, 1 hann bygde 3 reirpunger)

193 o) Skjeggmeis 1992 Øra, Fredikstad (Kan ha hekket i Arekilen, Hvaler 1980) (Busksanger x myrsanger 1996 Kjølberg, Onsøy, Fredrikstad

o) Anmerkinger Rørsanger: Stadfestet som norsk art først i 1937, med første sikre hekkefunn i Vestfold i 1947. Arten hekket imidlertid på Arekilen, Hvaler allerede på J 860-tallet. Bønder som skar takrør i Arekilen fant ifl g. Robert Collett nemlig "smaa Reder, der uden Underlag ere fæstede mellem 2 eller 3 Rør i omtrent en Alens Højde fra Jorden" (Stavanger Museum Årbok 1962: 165-173).

Knoppsvane: Øra 1937 var inntil 1985 ansett som første norske hekkested (Stema 4:342). Det har vist seg at arten som utsatt/ forvillet hekket i Rogaland allerede i 1926 (Falco Suppl. nr.1, 1985). Øra bør nok regnes som første hekking av spontane /ville knoppsvaner i Norge, selv om det også her kan stilles spørsmål om hekkingen var en indirekte følge av utsetting, mulig i Gamlebyen like nord for Øra-området.

Dvergterne: Ble i hekktiden 1969-70 sett på Eldøya, som kan ha vært en potensiell hekkeplass for arten (Åsmund Fjellbakk). Hekket 1992 på Sletterøyene i Råde (2 utfløyne unger), som første sikre hekkefunn i Norge; hekket også samme sted året etter (NiØ 13:2l;14:36). Hekket samme sted 1994 (NiØ 15:15) - til og med 1998.

Skjeggmeis: Obs. i Arekilen 3.6.1980 og 23.5.81, da et par ble sett med reirmateriale, hvilket indikerte hekking (VF 4:268, 62241-243, NiØ 2:82). 1. sikre hekking Øra 6.6.1992.

‘V

_ ‘ =3 i «nt -,. . - i _ va.. .,'.'^ . -~ _' . - i l slutten av 1960-tallet og utoveri 70- Det var mye strid om Øra-området ved Fredrikstad på _ G g _ årene der områdevem sto mot utfylling og utbygging til industri. Dette var ogsa en viktig ' . C ~ ` f' ' . b gmnn til at ØOF ssterke oppslutning under og etter etablering av foreningen 2 desem er 1971. På 70~tallet kunne mange hundre svaner ha vinteropphold i omradet. Foto vinteren 1975. Gunnar Lid.

194 Appendix 7 År for førstegangsobs. i Østfold 1715 - 2011, kronologisk

År med mange 1.gangsobs., som i 1743, 1779, 1792, 1838 ogi 1865, skyldes publikasjoner utgitt disse årene, med mange arter angitt for første gang; dvs. at selve obs. er gjort før anført år. Årstallene er fra F uglebasen for Østfold (Morten Viker pr. juli 2011). Etter hvert som ytterligere data legges inn i basen, kan årstall for noen arter bli endret. Siste førstegangsobserverte arter i Østfold var blåstj ert og slangeørn i 2010, samt berghøne 201 1 (utsatt).

- : Som anført årstall over. Vipe 1715 Fossekall 1779 forts. Storskarv 1838 forts. Rapphøne 1733 Grågås Trelerke Bokfink 1743 Gråspurv Vepsevåk Dompap Gråtrost Svartstork 1839 Enkeltbekkasin Gulerle Sivhauk 1839 Flaggspett Gulspurv Dvergmåke 1839 Fu glekonge Heilo Se 1882 Rovteme 1839? Gj øk Kj øttmeis Se 1967 Glente Måltrost Alke 1840 Grønnsisik Nøttekråke Avosett Grønnspett Ringdue Lomvi Gråhegre Ringtrost Tartarpiplerke 1843 Hubro Rugde Turteldue 1844 J erpe Sandlo Grønlandsmåke 1845 Kaie Sidensvans Islom Kattugle Snøspurv Perleugle Konglebit Stokkand Blåråke 1856 Komkråke Storlom Taffeland 1858 Kråke Strandsnipe Kj emebiter 1860 Linerle Svarttrost Sotsnipe Låvesvale Åkerrikse Havsvale 1864 Nattravn Storspove 1781 Polarsvømmesnipe 1864? Nøtteskrike Gj erdesmett 1792 Se 1911 Orrfugl Grønnfmk Myrrikse Ravn Hønsehauk Rørsanger Sanglerke Krikkand Trane Sham Kvinand Alkekonge 1865 Steinskvett Rødstrupe Blåmeis Stillits Smålom Bergand Storfugl Spurvehauk Bergirisk Storspove 1743? Hærfugl 1811 Brunnakke Se 1781 Lappugle Buskskvett Stær 1743 Hvitryggspett 1820 Dobbeltbekkasin Svartspett Isfugl Duetrost Taksvale Havsule 1823 Dverglo Teist Lappfiskand 1831 Dvergfalk Tj eld Snøugle 1833 F iskemåke Tornirisk Praktærfugl 1835 Fj æreplytt Ærfugl Havøm 1837 Granmeis Sandsvale 1744 Lirype Gransanger Tåmseiler Dvergspett 1838 Gravand Skogdue 1772 J ordu gle Gråmåke Sangsvane 1774 Kongeørn Gråspett Boltit 1779 Musvåk Gulsanger Fiskeøm Stork Hagesanger 195 Heipiplerke 1865 forts. Storlire 1873 Sko gsnipe 1904 H aukugle Polarmâke 1875 Toppskarv 1 908 Havelle Stormsvale 1876 F urukorsnebb 1 910 Hornugle Vannpiplerke 1877? Fj ellrype - Hortulan Se2003 Polarsvømmesnipe 191 1 Krykkj e Skj eand 1877 Dvergdykker 1912 Kvartbekkasin Fasan 1878 Bøksan ger 1913 Fj ellerke Laksand Rørdrum 1 91 7 Lerkefalk Bj ørkefink 1879 Vintererle 1928 Polarjo 1879 Lunde Svømmesnipe - Løvmeis Myrhauk Splitteme 1933 Løvsanger Havhest 1880 Târnu gle 1934 Makrellteme Grønnstilk Gulltrost 1936 Munk Sandløper Knoppsvane 193 7 Møller Lappspurv 1881 Storj o 193 8 Pilfink Fj ellmyrløper Sandterne 1944 Ringgås Knekkand 1882 Tyrkerdue 1 952 Dvergmåke Rødstilk Svartterne - Rødstj ert J ernspurv 1884 Dvergterne 1956 Rødvingetrost Steppehauk Rødhodeand 195 8 Blâstrupe Siland Sivsan ger - Sildernåke Kortnebb gås Kanadagås 1963 Sivspurv Fj ellvâk 1885 Flamingo - Sj øorre Grankorsnebb Lappiplerke - Skj aerpiplerke Grâstrupedykker Lappiplerke - Slagugle Svartrødstj ert Snadderand 1965 Temrnincksnipe Småspove Pirol - Sothøne Sivhøne 1886 Polarsisik - Spettmeis Lappspove Rødstrupesanger 1966 Tundralo Spurveugle Dvergsvane 1967 Ilorndykker 1886? Steinvender Rovteme ~ Se1893 Stj ertand Svarthvit fluesn. 1887 Rosenfink - - Stj ertmeis Gluttsnipe Vierspurv Svartand Dvergsnipe Dvergfluesnapper - Svartbak I)vergdykker 1888? Rødtoppfuglekonge - Svarthalespove Se1912 Gulbrynsanger - Svartmeis Steppehøne 1888 Hvitkínngås 1 968 Sædgås Toppdykker Steintrost 1969 Toppand Polarsnipe Hauksanger - Toppmeis Bruntrost 1889 Hvitbrystlo 1970 Tomsanger Båndkorsnebb Myrsanger 1 97 1 Tornskate I)verggås 1889? Svarthalsdykker - Trepiplerke Sel987 Vannsan ger - Tretåspett Gråsísik 1889 Kanadahettemåke 1972 Rødhøne 1890 Tyvj o Nattergal - Tårnfalk Rødnebbteme Rustand - Vaktel Hettemåke Stripegås - Topplerke Vandrefalk Trekryper - I)vergterne 1890? Vannrikse 'Tundragås ? Sel956 Varsler Se1973 Komspurv 1893 Tundragås 1973 Vendehals Horndykker Brushane 1868 Gresshoppesanger - Tai gatrost 1894 Mongollo/ørkenlo - J aktfalk Tundrasnipe 1895 Snø gås - Myrsnipe Rosenstær 1898

196 Tundragås 1973 forts. Latterdue 1 984 Hj elmfiskand 2000forts. Gulbrynkj ernebiter - Markpiplerke - Rustsnipe - Fuglekongesanger 1974 Rosenterne - Sumpsanger - Mandarinand 1 975 T rostesanger - Sibirlo - Sangspurv — Dvergspurv 1985 Tríel - Tereksnipe - Stellerand - Gulirisk 2001 Svartkråke 1 977 Hvithodespurv 1 986 Svartbrynalbatross - Svartstrupe - Natthegre 1987 Polarlomvi 2002 Egretthegre 1978 Lavskrike - Amursvale — Rødhodevarsler 1979 Dverggâs 1987 Hvitøyeand - Fj ellj o - Sørnattergal 198 8 Stivhaleand 2003 Havlire - Amerikakrikkand 1989 Kaspimåke - Sabinemåke - Pungmeis - Vannpiplerke - Skj estork - Brunhodespurv - Svartsvane 2004 Bieter 1980 Míddelhavsskvett 1991 Balearlíre - Svartglente - Brunsisik 1992 Gulnebblire 2005 Gulnebblom 1980 forts. Elvesanger - Alpeseiler - Skj eg gmeis - Enghauk 1994 Bonapartesnipe - Silkehegre 1981 Busksanger 1995 Svartehavsmåke - Aftenfalk - Hvitvingesv.terne - Ringnebbdykker 2006 Ro senvarsler - Dverglerke - Sitronerle 2007 Svarthodesan ger 1 982 Gullfasan 1998 Brilleand 2008 Grålire 1983 Alaskasnipe 1999 Slangeøm 2010 Stellerand 1983 ? Brudeand 2000 Blåstjert 2010 Se 19,352

i

.å , nt ,~

.gm M e. i 2.1- -H t, 1:, vg, r

Sangsvaner. Foto: Jørn Bøhmer Olsen, Halden.

197 Appendix 8 Hekkende arter i ulike miljøer

Oversikten viser arter som hekker/ har hekket - i ulike miljøer i Østfold. En del arter kan også hekke i andre miljøer enn der arten er oppført. Enkeltarters tallmessige forekomst i de ulike miljøene varierer mye, se appendix 9.

Listene under er delvis basert på liknende oversikter fra Akershus - Oslo (Dale m.fl. 2001 :21- 30), men er i det flg. ”tilpasset” Østfold. Forskjellene mellom Østfold og Oslo —~Akershus er størst for kyst — og skjærgårdsmiljøer.

Mer eller mindre typiske arter fra flg. miljøer er oppført: Blandingsskog (løvskog —gran- og furuskog) Barskog (gran og furu) -Granskog -F uruskog -Karrig, åpen furuskog Løvskog / edelløvskog / varmekj ær løvskog -Løv-sumpskog Myr og myrtjern Næringsrike (vegetasjonsríke) vann og våtmark -Takrørskog Næringsfattige vann Bekker og elver Kyst og skjærgård -Halvåpne områder -Grunne kystbukter -F uktige enger -Sjøfuglholmer J ordbruks- og kulturlandskap Byer, tettsteder, lagerplasser, industriområder m.v.

Hekkende arter i blandingsskog (løv - gran- og furuskog) Ytterligere arter fra barskog og løvskog, se under, kan inngå. Vepsevåk Rødstrupe Løvsanger Spurvehauk Svarttrost Trepiplerke Ringdue Rødvingetrost Gråfluesnapper Vendehals Trekryper Svarthvit fluesnapper Flaggspett Tornskate (ofte hogstflater) Kjøttmeis Svartspett Møller Trekryper Gj erdesmett Munk Bokfink J ernspurv Gransanger

Hekkende arter i barskog (gran og furu) Noen karakterarter er uthevet. En del arter fra løv~ og blandingsskog over, inngår også i mer ren barskog. Musvåk Gråspett, sjelden Nøtteskrike Fiskeøm (ofte ved vann) Måltrost Nøttekråke, sjelden J erpe med or Fuglekonge Bjørkefink, sjelden Orrfugl Gråfluesnapper Grønnsisik Storfugl Svarthvit fluesnapper Gråsisik: I gode granfrøår Rugde Granmeis Dompap Spurveugle Toppmeis Perleugle Svarimeís

Granskog Hønsehauk Grankorsnebb Tretåspett (sjelden)

198 F uruskog Rødstj ert Duetrost Furukorsnebb Brunsisik (kystskog)

Karrig, åpen furuskog Nattravn Trelerke

Vanligste hekkende arter i barskog med løvtre-innslag Etter avtagende antall / tetthet, basert på kvantitative fugletakseringer fra l970-tallet, se app. 9. Bokfink Granmeis Kj øttmeis Løvsanger Toppmeis Grønnsisik Rødstrupe Trepiplerke I større sammenhengende skogtrakter innover i fylket virker det i ny tid som om granmeis / toppmeis har gått tilbake, mens kjøttmeis har økt i antall.

Hekkende arter i løvskog / edelløvskog (varmekjær løvskog) Ytterligere arter fra skogtypene nevnt over, kan også hekke i ren løvskog. Noen karakterarter er uthevet. Kattugle Spettmeis Kjernebíter (meget sjelden Skogdue Blåmeis Løvsumpskog Gråtrost Løvmeis Nattergal, sjelden Gulsanger Stjertmeis Rosenfink, sjelden Bøksanger Dvergfluesnapper , meget Hagesanger sjelden Grønnspett Dvergspett, fåtallig

Vanligste hekkende arter í edelløvskog (Remmendalen, Halden og svartorskog ved Arekilen, Hvaler), basert på kvantitative fugletakseringer, etter avtagende hekketetthet, se app. 9. Bokfink Løvsanger Munk Gråtrost Rødstrupe

Vanligste hekkende arter langs bekker (Kuråa i Rygge og Iddebekkene i Halden), basert på kvantitative fugletakseiinger, etter avtagende hekketetthet, se app. 9. Hagesanger Rødstrupe Munk Bokfink Gulspurv

Vanligste hekkende arter i sumpskog (or, hegg, selje) ved Arekilen i Hvaler og ved Hersætersjøen i Trøgstad, basert på kvantitative fu gletakseringer, etter avtagende hekketetthet, se app. 9. Løvsanger Sivspurv Munk Bokfink Gråtrost Hagesanger

Hekkende arter på myrer og myrtjern, bl.a. Noen karakterarter er uthevet. Smålom (sjelden) Enkeltbekkasin Sivspurv Krikkand Storspove (fåtallig) Sanglerke Orrfugl (spillplass) Skogsnipe Buskskvett (myrskog) Heílo (sørlig draktform, Grønnstilk (uvanlig) Gulspurv (myrkant) sjelden) Heipiplerke Trepiplerke (myrkant) Trane (sjelden) Gulerle (underarten såerle, Vipe (avtagende) meget sjelden)

Hekkende arter i næringsrike (vegetasjonsrike) vann og våtmarker, bl.a. Noen karakterarter er uthevet. Dvergdykker (meget sjelden) Gråhegre Sangsvane (sjelden) Toppdykker Trane (sjelden) Grågås Horndykker (meget sjelden) Knoppsvane Kanadagås

199 Stokkand Lerkefalk F iskemåke Knekkand Myrrikse (megt sjelden) Makrellteme Skjeand (sjelden) Sívhøne Gresshoppesanger Tafleland (meget sjelden) Sothøne Sivsanger Toppand (sjelden) Enkeltbekkasin Myrsanger Kvinand Rødstilk Fiskeørn: Næringssøk Hettemåke

T akrørskog, bl. a. Vannrikse Sivsanger Sivhauk (meget sjelden) Rørsanger Sivspurv Skjeggmeís (sjelden)

T allrikeste arter under høsttrekk i takrørskog (Skårakilelz 1980-83, G. Stenmark), etter avtagende antall. Sívspurv Løvsanger Rørsanger Blåmeis

Vanligste hekkende arter i takrør-, fukteng- og sivområder med noe tjellrabber, basert på kvanitative fugletakseringer (Øra, M.Viker m.fl.), etter avtagende antall, se app. 9. Sanglerke Rødstilk Gulerle Heipiplerke Vipe

Hekkende arter i mer eller mindre næringsfattige vann Næringsfattige (oligotrofe) og middels næringsfattige (mesotrofe) vann: Noen karakterarter uthevet. Kanadagås Kvinand Makrellteme Stokkand Strandsnipe Fiskemåke Krikkand Skogsnipe Linerle

Oftest 1'eller ved større sjøer, bl. a. Storlom Laksand Siland F iskeørn

Vanligste hekkende arter i 23 innsjøer i Østfold, basert på kvantitative fugleta/cseringer 1978-80 (A. Haga), se app. 9. Fiskemåke Linerle Krikkand Stokkand Strandnipe Sivspurv

”Marine arter sjeldne eller uvanlige i ferskvann Gråmåke Gravand Sildemåke Tj eld

Hekkende arter ved bekker og elver, bl.a. Stokkand Vin tererle F ossekall Strandsnipe Linerle lsfugl (meget sjelden)

Hekkende arter i kyst og i skjærgård, bl.a. Knoppsvane Tårnfalk Hettemåke Grågås Tjeld Makrellteme Kanadagås Fiskemåke Skj ærpiplerke Hvitkinngås Sildemåke Heipiplerke Stokkand Gråmåke Brunsisik Storskarv Svartbak

200 Halvåpne områder - kystkratt Tornirisk Steinskvett Tomsanger Hauksanger (tilfeldig før)

Grunne kystbukter, bl.a. Gravand Siland

F uktige enger, bl. a. Gulerle (sørlig, ”kritisk truet” i Vipe Brushane (forsvunnet) fylket) Storspove Rødstilk Sørlig myrsnipe (forsvunnet)

Sjøfuglholmer, bl. a. Teist (sjelden) Hetternåke Makrellterne Ærfugl Grårnåke Rødnebbterne (sjelden) Steinvender (meget sjelden) Silderriåke Dvergterne (tilfeldig hekking). Sandlo tilbakegang Svartbak F iskemåke Tyvjo (meget sjelden)

J ordbruks- og kulturlandskap, bl.a. Åkerrikse (meget sjelden) Linerle Pilfink Vipe (avtagende) Buskskvett Grønnfink Storspove (uvanlig) Tornsanger Stillits Ringdue Møller Gulspurv Homugle Tornskate F asan (innført) Kattugle Skjære Vaktel (forsvunnet, som Sanglerke Kaie spontan art) Låvesvale Kråke Rapphøne (forsvunnet) Taksvale Stær Tåmseiler Gråspurv

Med bekkedrag Myrsanger (nykommer)

Ofte på næringssøk, avhengig av hva som dyrkes, bl.a. F iskemåke Gråtrost Grønnfink Hettemåke Kj øttmeis Gulspurv Ringdue Sanglerke

Byer, tettsteder, lagerplasser, industriområder m.v. Noen karakterarter uthevet. Dverglo (grustak, sprengstein) Tårnseiler Pilfink Bydue Skjære Stillits Tyrkerdue Svartradszjerr (meget sjelden) Kattugle Grâspurv

201 Appendix 9 Tettheter av hekkefugler i ulike naturtyper

Hekketettheteri antall revir (territorier) pr. kmz i ulike vegetasjonstyperi Østfold, tatt fra - eller beregnet ut fra publiserte data - fra kvantitative takseringer 1973-2009.

Sted Naturtype Tetthet, Antall Taksert Kilde terr./kmz arter areal, daa Remmendalen, Halden Edelløvskog 1.500 45 130 Hardeng (1976) Vestfjella; Dypvann nord Gammel granskog 425 23 155 Krohn & Hardeng (1979) Dagerødsæter øst, Vesttj. Eldre furuskog 123 18 397 Krohn & Hardeng (1979) Rasmusdaltjern nord, V.fj. Furuskog, påvirket 178 15 250 O.Krohn 1979-80, notat. Rasmusdaltjem sør, Vi]. Eldre furuskog rrflosp 378 22 230 O.Krohn 1979-80, notat Langmyr, Vesttj., Halden Åpen fattigmyr (bakkemyr/skog) 50 7 200 Krohn & Hardeng (1979) Kallakmosen, Trøgstad Ombr.myr/myrskog 46 11 610 Hardeng (1986) Kallaksjøen V, Trøgstad Brakkmarkseng/ 250 5 200 Haga (1977+1986) fukteng Hersætersjøen, Trøgstad Gråor-trollheggskog 1.720 14-15 25 Haga (1986:25+28) Akerøya, Hvaler Myr-, eng-, tjellrabber 210 17 190 (2 felt) Pettersen (1991) Hestholmen, Øra Fukteng, takrør/siv, fjellrabber 461 20 203 Viker (2009): 1984,85,96 Hestholmen, Øra F ukteng, takrør/siv, tjellrabber 359 17 203 Viker (2009):2001,04,09 Idd, Halden Sv.or, kult.l.sk. 1.600-1.900* 27 60 Nordbakke (1985) * Nordbakke (1985): 82 terr., 1‘/2 km bekk taksert, antatt midlere sv.or-bredde 30-50 m. Dvs: Areal taksert: 45-75 daa. Tetthet: 1093-1822 terr./km? Anført tetthet hos Nordbakke (op.cit.), bør derfor settes til 1.100-1.800 terr./kmz. - I 2004 ble samme strekning telt opp ved 1 taksering 29. mai + et par natt-turer, med totalt ca 100 territorier (Antonsen 2004), mot ca 80 hos Nordbakke ( 1985), som imidlertid hadde 8 takseringer (4 dager). 4 arter i 2004 ble ikke notert i 1984, mens 5 arter i 1984 ikke ble sett i 2004. Antonsens takseringer anses som alt for tå til å kunne brukes for omregning til antall stasjonære territorier pr. krnz - og er derfor ikke tatt med i artstabellen under.

Sted Naturtype Tetthet, Antall Taksert Kilde terr./kmz arter areal, daa Kuråa, Rygge Mest eldre sv.or-gråor > 1.750 25 66 Bjar (1991) 8-10 m løvskogsbrem / busker/ noen åpninger på hver side av bekk langs jorder. 2 strekninger å 1.050 m i N og 2.600 m i S taksert. Dvs. skogareal (uten selve bekken): 2 x (8-10) x (1.050 + 2.600) = 65.700 1112,dvs. ca 66 daa. ”Noe skjønnsmessig” vurdert i flg.Bjar (1991:43). Sum 1 14 terr. + 2 gråtrostkol., der hver koloni er regnet som ”ettz tern”. Tetthet: 1 16/66 x 1000 = 1.757 tenfl/kmz + 2 gråtrostkol. m/ antall reir ukjent. Tetthet rnin.1.750 terr./km .

Sted N aturtype Tetthet, Antall Taksert Kilde terr./kmz arter areal, daa (Heiabekken/Møllebekken) Minimalt ni/tær/busker, ? 5 17 Bjar (1991) i Råde noe takrør

2-3 m vegetasjonsbrem på hver side av bekkene. Strekninger taksert: 1.500 m (Heiabekken) + 1.850 m (Møllebekken). Taksert areal uten selve bekkeløpene: 2 x (2-3) x (1.500 + 1.850) = 16.750 m2, dvs. ca 17 daa. ”Noe skjønnsmessig” vurdert i flg. Bjar (1991:43): Sum 34 terr. Dvs. en mulig tetthet på 34/17 x 1000 = 2.000 terr./km? Dette viser en høyere tetthet enn i Kuråa, hvilket ikke stemmer med Bjars (1991:43) vurdering: antall territorier pr. km bekk var langt høyere i Kuråa enn i Heiabekken og Møllebekken. Konklusjon: En vegetasjonsbrem på bare 2-3 m på hver side av bekkene er for smalt til omregning fra antall terr. / km bekk - til antall terr. / kmz. Resultatene fra Heiabekken / Møllebekken er derfor droppet i artstabellen under.

Sted Naturtype Tetthet, Antall Taksert Kilde terr./km2 arter areal, daa Arekilen, Hvaler Eldre sv.orskog i NV 4027* 17 15 Johansen & Okkenhaug 1990 * Reirfunn av gråtrost (1 1), gråhegre (9) og skogdue (3) står alene for ca 1700 terr./kmz, mens 14 øvrige arter utgjør ca 2300 terr./km? Arekilen, Hvaler Yngre sv.orskog i SØ 2044 16 23 Johansen & Okkenhaug 1990 Arekilen, Hvaler Gråseljekratt i NV 526 5 18 Johansen & Okkenhaug 1990 Arekilen, Hvaler Takrøskog i NØ 809 2 27 Johansen & Okkenhaug 1990

202 Sted N aturtype Tetthet, Antall Taksert Kilde terr./kmz arter areal, daa N. Sandøy, Hvaler * Kystbarskog; noe løvskog strand, lynghei 130 32 300 (6 felt) Vingen 1993 S. Sandøy, Hvaler * Kystbarskog; noe strand, lynghei, Strandberg 146 29 300 (6 felt) Vingen 1993 Herføl, Hvaler * Strandberg; noe strandeng- fukteng, kantkratt 83 26 200 (4 felt) Vingen 1993 Tisler, Hvaler * Lynghei, Strandberg, noe kantkratt 133 15 150 (3 felt) Vingen 1993

* Omfatter 5-7 linje-flate-takseringer i hvert av 19 felt à 50 daa. Data fra S.Lauer (1 felt) med bare 2 takseringer er droppet i artstabellen under. Verdier i samme tabell med territorier <1 pr. kmz er svært usikre. Blåstrupe fra Tisler er droppet, da dette opplagt sang under mai-trekk; det samme gjelder gransanger fra Herføl.

Sted Naturtype Tetthet, Antall Ta ksert Kilde terrJkmz arter areal, daa Åven, Råde Diverse skog 700 29 360 (3 felt) N.-J.Ytreberg, upubl. 1967-71 Middelverdier for de 5 årene 1967-71 er presentert. Tetthetene hvert av årene varierte fra 622 til 801 terr./kmz og antall arter fra 28 til 31. Tils. ble 35 arter til sammen ble notert de 5 årene, hvorav 25 årlig.

Tettheter av arter i ulike naturtyper Art Tetthet Naturtype Sted År Kilde Blåmeis 46 Edelløvskog Remmedalen 1973 Hardeng 1976 - 89 Yngre svartorskog Arekilen SØ 1989 Johansen & Okkenhaug 1990 - 3,6 Kystbarskog; noe løvskog - - - - strand, lynghei N. Sandøy 1992 Vingen 1993 - 6,7 Kystbarskog; noe strand, - - - - lynghei, Strandberg S. Sandøy 1992 Vingen 1993 - 0,8 Strandberg; noe strandeng- - - - fukteng, kantkratt Herføl 1992 Vingen 1993 - 91 Eldre sv.or-gråor, bekk Kuråa, Rygge 1990 Bjar (1991) - 5 Diverse noe rikere skog Åven, Råde 1967-71 N.-J.Ytreberg, upubl. Bjørkefink 8 Furuskog, rn/eldre osp Vestfjella 1979-80 O.Krohn, upublisert - 2 Furuskog, påvirket Vestfjella 1979-80 O.Krohn, upublisert Kan være stasjonære en tid under trekk i mai, og likevel ikke hekke T’ Bokfink 115 Edelløvskog Remmedalen 1973 Hardeng 1976 - 77 Granskog Vestfjella 1978 Krohn & Hardeng 1979 - 38 Furuskog Vestfjella 1978 Krohn & Hardeng 1979 - 95 Furuskog, m/eldre osp Vestfiella 1979-80 O.Krohn, upublisert - 72 Furuskog, påvirket Vesttjella 1979-80 O.Krohn, upublisert - 6 Åpen myr/myrskogkant Kallakmosen 1976 Hardeng 1986 - 764 Eldre svartorskog Arekilen NV 1989 Johansen & Okkenhaug 1990 - 533 Yngre svartorskog Arekilen SØ 1989 Johansen & Okkenhaug 1990 - 117 Gråseljekratt Arekilen NV 1989 Johansen & Okkenhaug 1990 - 367 Hersætersjø RW, Tr.stad Gråor-trollhegg 1975 Haga (1986:25+28) - 38,8 Kystbarskog; noe løvskog - - - - strand, lynghei N. Sandøy 1992 Vingen 1993 - 39,3 Kystbarskog; noe strand, - - - - lynghei, Strandberg S. Sandøy 1992 Vingen 1993 - 2,5 Strandberg; noe strandeng- - - - fukteng, kantkratt Herføl 1992 Vingen 1993 - 167 Eldre sv.or-gråor, bekk Kuråa, Rygge 1990 Bjar (1991) - 147 Diverse noe rikere skog Åven, Råde 1967-71 N.-J.Ytreberg, upubl. Buskskvett 3 Åpen myr/myrkant Langmyr 1976 Krohn & Hardeng (1979) - 110 Brakkrnarkseng Kallaksjø vest 1975 Haga ( 1977) Bøksanger 46 Edelløvskog Remmedalen 1973 Hardeng 1976 - 4 Diverse noe rikere skog Åven, Råde 1967-71 N.-J.Ytreberg, upubl. Dompap 8 Edelløvskog (barskog) Remmedalen 1973 Hardeng 1976 - 0,6 Kystbarskog; noe løvskog - - - - strand, lynghei N. Sandøy 1992 Vingen 1993 - 2 Diverse noe rikere skog Åven, Råde 1967-71 N.-J.Ytreberg, upubl.

203 Art Tetthet Naturtvpe Sted År Kilde Duetrost Granskog Vestíjella 1978 Krohn & Hardeng 1979 Furuskog Vestfiella 1978 Krohn & Hardeng 1979 Furuskog, rr1/eldre osp Vestíjella 1979-80 O.KIOhI1, upublisert Furuskog, påvirket Vestíjella 1979-80 O.Krohn, upublisert Dvergspett Edelløvskog (barskog) Remmedalen 1973 Hardeng 1976 Eldre svartorskog Arekilen NV 1989 Johansen & Okkenhaug 1990 Yngre svartorskog Arekilen SØ 1989 Johansen & Okkenhaug 1990 Enkeltbekkasin Åpen myr Langmyr 1976 Krohn & Hardeng (1979) Brakkmarkseng O\O\O'\U1tJ10\OOl\J Kallaksjø vest 1975 Haga (1977) Eng, rabber, myr Akerøya 1988 Pettersen (1991) Åpen fukteng, takrør/siv, Hestholmen, 1984-96 Viker 2009 Fjellrabber Øra, Erstad ditto ditto 2001-09 Viker 2009 Flaggspett Edelløvskog Remmedalen 1973 Hardeng 1976 Granskog Vestíjella 1978 Krohn & Hardeng 1979 Furuskog Vestfjella 1978 Krohn & Hardeng 1979 Furuskog, rn/eldre osp Vestfjella 1979-80 O.Krohn, upublisert Furuskog, påvirket Vestfjella 1979-80 O.Krohn, upublisert Yngre svartorskog Arekilen SØ 1989 Johansen & Okkenhaug 1990 Kystbarskog; noe løvskog - strand, lynghei . N. Sandøy 1992 Vingen 1993 Fuglekonge Edelløvskog (barskog) Remmedalen 1973 Hardeng 1976 Granskog Vestfiella 1978 Krohn & Hardeng 1979 Furuskog Vestfiella 1978 Krohn & Hardeng 1979 Furuskog, rn/eldre osp Vestfiella 1979-80 O.Krohn, upublisert Furuskog, påvirket Vestfiella 1979-80 O.Krohn, upublisert Eldre svartorskog Arekilen NV 1989 Johansen & Okkenhaug 1990 Kystbarskog; noe løvskog - strand, lynghei N. Sandøy 1992 Vingen 1993 Kystbarskog; noe strand, - lynghei, Strandberg S. Sandøy 1992 Vingen 1993 Diverse noe rikere skog Åven, Råde 1967-71 N.-J.Ytreberg, upubl. Gj erdesmett Edelløvskog Remmedalen 1973 Hardeng 1976 Eldre svartorskog Arekilen NV 1989 Johansen & Okkenhaug 1990 Yngre svartorskog Arekilen SØ 1989 Johansen & Okkenhaug 1990 Kystbarskog; noe løvskog - strand, lynghei N. Sandøy 1992 Vingen 1993 Kystbarskog; noe strand, - lynghei, Strandberg S. Sandøy 1992 Vingen 1993 Strandberg; noe strandeng- filkteng, kantkratt Herføl 1992 Vingen 1993 Diverse noe rikere skog Åven, Råde 1967-71 N.-J.Ytreberg, upubl. Gj øk Edelløvskog Remmedalen 1973 Hardeng 1976 Granskog Vestfiella 1978 Krohn & Hardeng 1979 Furuskog Vesttjella 1978 Krohn & Hardeng 1979 Eng, rabber, myr Akerøya 1988 Pettersen (1991) Furuskog, m/eldre osp Vestfiella 1979-80 O.Krohn, upublisert Furuskog, påvirket Vestfiella 1979-80 O.Krohn, upublisert Åpen fukteng, takrør/siv, Hestholmen, 1984-96 Viker 2009 fjellrabber Øra, Fr.stad ditto ditto 2001-09 Viker 2009 Kystbarskog; noe strand, - lynghei, Strandberg S. Sandøy 1992 Vingen 1993 Strandberg; noe strandeng- fukteng, kantkratt Herføl 1992 Vingen 1993 Granmeis Granskog Vestfj ella 1978 Krohn & Hardeng 1979 Furuskog Vestfjella 1978 Krohn & Hardeng 1979 Furuskog, rn/eldre osp Vesttjella 1979-80 O.Krohn, upublisert F uruskog, påvirket Vestfiella 1979-80 O.Krohn, upublisert Gransanger 0,8 Strandberg; noe strandeng- fukteng, kantkratt Herføl 1992 Vingen 1993. Sang-trekk? Grønnfink Edelløvskog Remmedalen 1973 Hardeng 1976 Eng, rabber, myr, einer Akerøya 1988 Pettersen (1991) Åpen fukteng, takrør/siv, Hestholmen, 1984-96 Viker 2009 íjellrabber, einer Øra, Fr.stad 204 Art Tetthet Naturtxge Sted År Kilde Grønnfink forts. 29 ditto ditto 2001-09 Viker 2009 20 Hersætersjø NV, Tr.stad Gråor-trollhegg 1975 Haga (1986:25+28) 3 Kystbarskog; noe løvskog - strand, lynghei N. Sandøy 1992 Vingen 1993 Kystbarskog; noe strand, - lynghei, Strandberg S. Sandøy 1992 Vingen 1993 Strandberg; noe strandeng- fukteng, kantkratt Herføl 1992 Vingen 1993 Diverse noe rikere skog Åven, Råde 1967-71 N.-J.Ytreberg, upubl. 0000-Ii-l\JOOJ> I U1 -5- Grønnsisik Edelløvskog (barskog) Remmedalen 1973 Hardeng 1976 \O oo Granskog Vestfjella 1978 Krohn & Hardeng 1979 Furuskog Vestfiella 1978 Krohn & Hardeng 1979 Furuskog, m/eldre osp Vestfiella 1979-80 O.Krohn, upublisert Furuskog, påvirket Vestíjella 1979-80 O.Krohn, upublisert Kystbarskog; noe løvskog - strand, lynghei N. Sandøy 1992 Vingen 1993 Kystbarskog; noe strand, - lynghei, Strandberg S. Sandøy 1992 Vingen 1993 Diverse noe rikere skog Åven, Råde 1967-71 N.-J.Ytreberg, upubl. Grønnspett Edelløvskog Remmedalen 1973 Hardeng 1976 Kystbarskog; noe løvskog - strand, lynghei _ N. Sandøy 1992 Vingen 1993 Kystbarskog; noe strand, - lynghei, Strandberg S. Sandøy 1992 Vingen 1993 Grønnstilk Åpen myr Langmyr 1976 Krohn & Hardeng (1979) Gråfluesnapper 23 Edelløvskog Remmedalen 1973 Hardeng 1976 10 Granskog Vestijella 1978 Krohn & Hardeng 1979 5 Furuskog Vestfiella 1978 Krohn & Hardeng 1979 26 Furuskog, m/eldre osp Vestfjella 1979-80 O.Krohn, upublisert 8 Furuskog, påvirket Vestfjella 1979-80 O.Krohn, upublisert 139 Eldre svartorskog Arekilen NV 1989 Johansen & Okkenhaug 1990 222 Yngre svartorskog Arekilen SØ 1989 Johansen & Okkenhaug 1990 15 Eldre svor-gråor, bekk Kuråa, Rygge 1990 Bjar (1991) 2 Diverse noe rikere skog Åven, Råde 1967-71 N.-J.Ytreberg, upubl. Gråhegre 625 kol. Eldre svartorskog Arekilen NV 1989 Johansen & Okkenhaug 1990 0,6 Kystbarskog; noe løvskog - Strand, lynghei . N. Sandøy 1992 Vingen 1993 0,8 Strandberg; noe strandeng- fukteng, kantkratt Herføl 1992 Vingen 1993 Gråtrost 215 Edelløvskog Remmedalen 1973 Hardeng 1976 764 kol. Eldre svartorskog Arekilen NV 1989 Johansen & Okkenhaug 1990 267 Yngre svartorskog Arekilen SØ 1989 Johansen & Okkenhaug 1990 245 Hersætersjø NV, Tr.stad Gråor-trollhegg 1975 Haga (l986:25+28) 2 Kystbarskog; noe strand, - lynghei, Strandberg S. Sandøy 1992 Vingen 1993 (30; 2 kol.) Eldre svor-gråor, bekk Kuråa, Rygge 1990 Bjar(1991) 8 Diverse noe rikere Skog Åven, Råde 1967-71 N.-J.Ytreberg, upubl. Gulerle 41 Åpen fukteng, takrør/Siv, Hestholmen, 1984-96 Viker 2009 íjellrabber Øra, Fr.stad 9 ditto ditto 2001-09 Viker 2009 Gulsanger 23 Edelløvskog Remmedalen 1973 Hardeng 1976 44 Yngre svartorskog Arekilen SØ 1989 Johansen & Okkenhaug 1990 1,7 Strandberg; noe strandeng- fukteng, kantkratt Herføl 1992 Vingen 1993 1,3 Lynghei, Strandberg, - noe kantkratt Tisler 1992 Vingen 1993 15 Eldre svor-gråor, bekk Kuråa, Rygge 1990 Bjar (1991) Gulspurv 15 Edelløvskog (barskog) Remmedalen 1973 Hardeng 1976 3 Åpen myr/myrskogkant Kallakrnosen 1976 Hardeng 1986 1,3 Kystbarskog; noe strand, - lynghei, Strandberg S. Sandøy 1992 Vingen 1993 242 Eldre Svor-gråor, bekk Kuråa, Rygge 1990 Bjar(l991) Diverse noe rikere skog Åven, Råde 1967-71 N.-J.Ytreberg, upubl. Hagesanger 46 Edelløvskog Remmedalen 1973 Hardeng 1976 69 Eldre svartorskog Arekilen NV 1989 Johansen & Okkenhaug 1990 44 Yngre svartorskog Arekilen SØ 1989 Johansen & Okkenhaug 1990 205 Art Tetthet NaturtJ/pe Sted År Kilde Hagesanger forts. 122 Hersætersjø NV, Tr.stad Gråor-trollhegg 1975 Haga (1986:25+28) 0,6 Kystbarskog; noe løvskog - strand, lynghei N. Sandøy 1992 Vingen 1993 273 Eldre sv.or-gråor, bekk Kuråa, Rygge 1990 Bjar (1991) 17 Diverse noe rikere skog Åven, Råde 1967-71 N.-J.Ytreberg, upubl. Heipiplerke 20 Åpen myr Langmyr 1976 Krohn & Hardeng (1979) 6 Åpen myr/myrskogkant Kallakmosen 1976 Hardeng 1986 65 Brakkmarkseng Kallaksjø vest 1975 Haga 1977 UI*-"-*©-I>- 53 Eng, rabber, myr>—‘UI Akerøya 1988 Pettersen 1991 66 Åpen fukteng, takrør/siv, Hestholmen, 1984-96 Viker 2009 íjellrabber Øra, Fr.stad 88 ditto ditto 2001-09 Viker 2009 3,3 Strandberg; noe strandeng- fukteng, kantkratt Herføl 1992 Vingen 1993 20 Lynghei, Strandberg, - noe kantkratt Tisler 1992 Vingen 1993 Hærfugl 69 Eldre svartorskog Arekilen NV 1989 Johansen & Okkenhaug 1990 J ernspurv 31 Edelløvskog Remmedalen 1973 Hardeng 1976 19 Granskog Vestfjella 1978 Krohn & Hardeng 1979 Furuskog Vestfiella 1978 Krohn & Hardeng 1979 69 Eldre svartorskog Arekilen NV 1989 Johansen & Okkenhaug 1990 91 Eldre sv.or-gråor, bekk Kuråa, Rygge 1990 Bjar (1991) 21 Diverse noe rikere skog Åven, Råde 1967-71 N.-J.Ytreberg, upubl. Kaie 15 Edelløvskog Remmedalen 1973 Hardeng 1976 Kj øttmeis 54 Edelløvskog Remmedalen 1973 Hardeng 1976 16 Granskog Vestrjella 1978 Krohn & Hardeng 1979 3 Furuskog Vestfiella 1978 Krohn & Hardeng 1979 30 Furuskog, m/eldre osp Vestíjella 1979-80 O.Krohn, upublisert Furuskog, påvirket Vestfj ella 1979-80 O.Krohn, upublisert 82 Hersætersj ø NV, Tr.stad Gråor-trollhegg 1975 Haga (1986:25+28) 9,7 Kystbarskog; noe løvskog - strand, lynghei N. Sandøy 1992 Vingen 1993 9,3 Kystbarskog; noe strand, - lynghei, Strandberg S. Sandøy 1992 Vingen 1993 1,7 Strandberg; noe strandeng- fukteng, kantkratt Herføl 1992 Vingen 1993 121 Eldre svor-gråor, bekk Kuråa, Rygge 1990 Bjar(199l) Diverse noe rikere skog Åven, Råde 1967-71 N.-J.Ytreberg, upubl. Kråke Edelløvskog Remmedalen 1973 Hardeng 1976 Strandberg; noe strandeng- filkteng, kantkratt Herføl 1992 Vingen 1993 Eldre sv.or-gråor, bekk Kuråa, Rygge 1990 Bjar(199l) Diverse noe rikere skog Åven, Råde 1967-71 N.-J.Ytreberg, upubl. Kvinand Granskog Vesttjella 1978 Krohn & Hardeng 1979 Furuskog Vestíjella 1978 Krohn & Hardeng 1979 Furuskog, rr1/eldre osp Vesttjella 1979-80 O.Krohn, upublisert Furuskog, påvirket Vestfiella 1979-80 O.Krohn, upublisert Linerle Bekk /edelløvskog Remmedalen 1973 Hardeng 1976 Eng, rabber, myr Akerøya 1988 Pettersen 1991 Åpen fukteng, takrør/siv, Hestholmen, 1984-96 Viker 2009 ljellrabber Øra, Frstad ditto ditto 2001-09 Viker 2009 Yngre svartorskog Arekilen SØ 1989 Johansen & Okkenhaug 1990 Kystbarskog; noe strand, - lynghei, strandberg S. Sandøy 1992 Vingen 1993 Strandberg; noe strandeng- fukteng, kantkratt Herføl 1992 Vingen 1993 Lynghei, strandberg, - noe kantkratt Tisler 1992 Vingen 1993 Løvmeis Hersætersjø NV, Tr.stad Gråor-trollhegg 1975 Haga (1986:25+28) Kystbarskog; noe løvskog - strand, lynghei N. Sandøy 1992 Vingen 1993 Eldre sv.or-gråor, bekk Kuråa, Rygge 1990 Bjar (1991) Diverse noe rikere skog Åven, Råde 1967-71 N.-J.Ytreberg, upubl. Løvsanger 100 Edelløvskog Remmedalen 1973 Hardeng 1976 35 Granskog Vestfiella 1978 Krohn & Hardeng 1979 206 Art Tetthet Naturtvpe Sted År Kilde Løvsanger forts. 11 Furuskog Vesttjella 1978 Krohn & Hardeng 1979 17 Furuskog, m/eldre osp Vesttjella 1979-80 O.Krohn, upublisert 4 Furuskog, påvirket Vestfjella 1979-80 O.Krohn, upublisert 4 Åpen myr/myrskogkant Kallakrnosen 1976 Hardeng 1986 14 Åpen fukteng, takrør/siv, Hestholmen, 1984-96 Viker 2009 fiellrabber Øra, Fr.stad 26 ditto ditto 2001-09 Viker 2009 208 Eldre svartorskog Arekilen NV 1989 Johansen & Okkenhaug 1990 178 Yngre svartorskog Arekilen SØ 1989 Johansen & Okkenhaug 1990 175 Gråseljekratt Arekilen NV 1989 Johansen & Okkenhaug 1990 286 Hersætersjø NV, "Fr.stad Gråor-trollhegg 1975 Haga (1986:25+28) 24,2 Kystbarskog; noe løvskog - strand, lynghei N. Sandøy 1992 Vingen 1993 24 Kystbarskog; noe strand, - lynghei, Strandberg S. Sandøy 1992 Vingen 1993 15 Strandberg; noe strandeng- fukteng, kantkratt Herføl 1992 Vingen 1993 Lynghei, Strandberg, - noe kantkratt Tisler 1992 Vingen 1993 45 Eldre svor-gråor, bekk Kuråa, Rygge 1990 Bjar (1991) 115 Diverse noe rikere skog Åven, Råde 1967-71 N.-J.Ytreberg, upubl. Låvesvale 0,7 Kystbarskog; noe strand, - lynghei, Strandberg S. Sandøy 1992 Vingen 1993 Munk 77 Edelløvskog Remmedalen 1973 Hardeng 1976 139 Eldre svartorskog Arekilen NV 1989 Johansen & Okkenhaug 1990 133 Yngre svartorskog Arekilen SØ 1989 Johansen & Okkenhaug 1990 58 Gråseljekratt Arekilen NV 1989 Johansen & Okkenhaug 1990 82 Hersætersjø NV, Tr.Stad Gråor-trollhegg 1975 Haga (1986:25+28) 2,4 Kystbarskog; noe løvskog - strand, lynghei N. Sandøy 1992 Vingen 1993 0,7 Kystbarskog; noe strand, - lynghei, Strandberg S. Sandøy 1992 Vingen 1993 3,3 Strandberg; noe strandeng- fukteng, kantkratt Herføl 1992 Vingen 1993 152 Eldre sv.or-gråor, bekk Kuråa, Rygge 1990 Bjar (1991) 10 Diverse noe rikere skog Åven, Råde 1967-71 N.-J.Ytreberg, upubl. Myrsanger 15 Eldre svor-gråor, bekk Kuråa, Rygge 1990 Bjar(1991) Åpen fukteng, takrør/siv, Hestholmen, 1984-96 Viker 2009 íjellrabber Øra, Fr.stad ditto ditto 2001-09 Viker 2009 Møller 8 Edelløvskog Remmedalen 1973 Hardeng 1976 14 Åpen fukteng, takrør/siv, Hestholmen, 1984-96 Viker 2009 fjellrabber Øra, Erstad 14 ditto ditto 2001-09 Viker 2009 4,9 KystbarSkog; noe løvskog - strand, lynghei N. Sandøy 1992 Vingen 1993 6,7 Kystbarskog; noe strand, - lynghei, Strandberg S. Sandøy 1992 Vingen 1993 4,2 Strandberg; noe Strandeng- fukteng, kantkratt Herføl 1992 Vingen 1993 9,3 Lynghei, Strandberg, - noe kantkratt Tisler 1992 Vingen 1993 15 Eldre Sv.or-gråor, bekk Kuråa, Rygge 1990 Bjar (1991) Diverse noe rikere Skog Åven, Råde 1967-71 N.-J.Ytreberg, upubl. Måltrost 15 Edelløvskog (granskog) Remmedalen 1973 Hardeng 1976 10 Granskog Vestfiella 1978 Krohn & Hardeng 1979 Furuskog Vestíjella 1978 Krohn & Hardeng 1979 4,2 Kystbarskog; noe løvskog - Strand, lynghei N. Sandøy 1992 Vingen 1993 Kystbarskog; noe strand, - lynghei, Strandberg S. Sandøy 1992 Vingen 1993 35 Diverse noe rikere Skog Åven, Råde 1967-71 N.-J.Ytreberg, upubl. Nattergal 45 Eldre svor-grâor, bekk Kuråa, Rygge 1990 Bjar (1991) Nattravn O Furuskog, m/eldre osp Vestfiella 1979-80 O.Krohn, upublisert Furuskog, påvirket Vesttjella 1979-80 O.Krohn, upublisert 207 Art Tetthet N aturtvpe Sted År Kilde Nøtteskrike 0,6 Kystbarskog; noe løvskog - strand, lynghei N. Sandøy 1992 Vingen 1993 0,7 Kystbarskog; noe strand, - lynghei, Strandberg S. Sandøy 1992 Vingen 1993 Diverse noe rikere skog Åven, Råde 1967-71 N.-J.Ytreberg, upubl. Orrfugl Granskog Vestíjella 1978 Krohn & Hardeng 1979 Furuskog Vestfjella 1978 Krohn & Hardeng 1979 Pilfink Strandberg; noe strandeng- fukteng, kantkratt Herføl 1992 Vingen 1993 Eldre svor-gråor, bekk Kuråa, Rygge 1990 Bjar(1991) Ringdue Edelløvskog Remmedalen 1973 Hardeng 1976 Granskog Vesttjella 1978 Krohn & Hardeng 1979 Furuskog Vesttjella 1978 Krohn & Hardeng 1979 Furuskog, m/eldre osp Vestfjella 1979-80 O.Krohn, upublisert Furuskog, påvirket Vestfjella 1979-80 O.Krohn, upublisert Hersætersjø NV, Tr.stad Gråor-trollhegg 1975 Haga (1986:25+28) Kystbarskog; noe løvskog - strand, lynghei . N. Sandøy 1992 Vingen 1993 Kystbarskog; noe strand, - lynghei, Strandberg S. Sandøy 1992 Vingen 1993 Eldre sv.or-gråor, bekk Kuråa, Rygge 1990 Bjar (1991) Rugde Edelløvskog (barskog) Remmedalen 1973 Hardeng 1976 Åpen myr/myrskogkant Kallakrnosen 1976 Hardeng 1986 Kystbarskog; noe løvskog - strand, lynghei . N. Sandøy 1992 Vingen 1993 Rødstilk Eng, rabber, myr Akerøya 1988 Pettersen (1991) Åpen fukteng, takrør/siv, Hestholmen, 1984-96 Viker 2009 fiellrabber Øra, Fnstad ditto ditto 2001-09 Viker 2009 Kystbarskog; noe løvskog - strand, lynghei . N. Sandøy 1992 Vingen 1993 Lynghei, Strandberg, - noe kantkratt Tisler 1992 Vingen 1993 Rødstj ert Granskog Vesttjella 1978 Krohn & Hardeng 1979 Furuskog Vesttjella 1978 Krohn & Hardeng 1979 Furuskog, rn/eldre osp Vestfjella 1979-80 O.Krohn, upublisert Furuskog, påvirket Vesttjella 1979-80 O.Krohn, upublisert Diverse noe rikere skog Åven, Råde 1967-71 N.-J.Ytreberg, upubl. Rødstrupe Edelløvskog Remmedalen 1973 Hardeng 1976 Granskog Vesttjella 1978 Krohn & Hardeng 1979 Furuskog Vestfjella 1978 Krohn & Hardeng 1979 Furuskog, m/eldre osp Vestíjella 1979-80 O.Krohn, upublisert Furuskog, påvirket Vestfiella 1979-80 O.Krohn, upublisert 208 Eldre svartorskog Arekilen NV 1989 Johansen & Okkenhaug 1990 89 Yngre svartorskog Arekilen SØ 1989 Johansen & Okkenhaug 1990 41 Hersætersjø NV, Trstad Gråor-trollhegg 1975 Haga (1986:25+28) 4,9 Kystbarskog; noe løvskog - strand, lynghei N. Sandøy 1992 Vingen 1993 7,3 Kystbarskog; noe strand, - lynghei, Strandberg S. Sandøy 1992 Vingen 1993 121 Eldre svor-gråor, bekk Kuråa, Rygge 1990 Bjar (1991) 81 Diverse noe rikere skog Åven, Råde 1967-71 N.-J.Ytreberg, upubl. Rørsanger 58 Gråselj ekratt/takrør Arekilen NV 1989 Johansen & Okkenhaug 1990 441 Takrørskog Arekilen NØ 1989 Johansen & Okkenhaug 1990 0,6 Kystbarskog; noe løvskog - strand, lynghei N. Sandøy 1992 Vingen 1993 30 Eldre svor-gråor, bekk Kuråa, Rygge 1990 Bjar(1991) Rødvingetrost 23 Edelløvskog Remmedalen 1973 Hardeng 1976 44 Yngre svartorskog Arekilen SØ 1989 Johansen & Okkenhaug 1990 41 Hersætersj ø NV, Tr.stad Gråor-trollhegg 1975 Haga (1986:25+28) 0,6 Kystbarskog; noe løvskog - strand, lynghei N. Sandøy 1992 Vingen 1993 0,7 Kystbarskog; noe strand, - lynghei, strandberg S. Sandøy 1992 Vingen 1993 15 Eldre svor-gråor, bekk Kuråa, Rygge 1990 Bjar (1991) Sandlo 18 Eng, rabber, myr Akerøya 1988 Pettersen (1991) 208 Art Tetthet N aturtvpe Sted År Kilde Sanglerke 35 Brakkmarkseng Kallaksjø vest 1975 Haga (1977) 34 Eng, rabber, myr Akerøya 1988 Pettersen (1991) Sanglerke forts. 11 Åpen myr/myrskogkant Kallakmosen 1976 Hardeng 1986 86 Åpen fukteng, takrør/siv, Hestholmen, 1984-96 Viker 2009 fjellrabber Øra, Erstad 45 ditto ditto 2001-09 Viker 2009 0,8 Strandberg; noe strandeng- fukteng, kantkratt Herføl 1992 Vingen 1993 (I1-D~Ll1J>-DJ Sivspurv G I 65l\)kII Brakkmarkseng Kallaksjø vest 1975 Haga (1977) 5 Eng, rabber, myr Akerøya 1988 Pettersen (1991) 117 Gråseljekratt Arekilen NV 1989 Johansen & Okkenhaug 1990 368 Takrørskog Arekilen NØ 1989 Johansen & Okkenhaug 1990 163 Hersætersj ø NV, Tr.stad Gråor-trollhegg 1975 Haga (1986:25+28) 1,2 Kystbarskog; noe løvskog - strand, lynghei N. Sandøy 1992 Vingen 1993 15 Eldre svor-gråor, bekk Kuråa, Rygge 1990 Bjar (1991) Skjeand 2 Åpen fukteng, takrør/ siv, Hestholmen, 1984-96 Viker 2009 fjellrabber Øra, Frstad 0 ditto ditto 2001-09 Viker 2009 Skjære 23 Edelløvskog Remmedalen 1973 Hardeng 1976 41 Hersætersjø NV, Tr.stad Gråor-trollhegg 1975 Haga (1986:25+28) 1,3 Kystbarskog; noe strand, - lynghei, Strandberg S. Sandøy 1992 Vingen 1993 2,5 Strandberg; noe strandeng- fukteng, kantkratt Herføl 1992 Vingen 1993 Skj ærpiplerke 3,3 Strandberg; noe strandeng- fukteng, kantkratt Herføl 1992 Vingen 1993 Lynghei, Strandberg, - noe kantkratt Tisler 1992 Vingen 1993 Skogdue Edeløvskog Remmedalen 1973 Hardeng 1976 Eldre svartorskog Arekilen NV 1989 Johansen & Okkenhaug 1990 Kystbarskog; noe løvskog ~ strand, lynghei . N. Sandøy 1992 Vingen 1993 Skogsnipe Granskog Vestfjella 1978 Krohn & Hardeng 1979 Furuskog, rrfleldre osp Vestfjella 1979-80 O.Krohn, upublisert Furuskog, påvirket Vestfiella 1979-80 O.Kr0hn, upublisert Spettmeis Edelløvskog Remmedalen 1973 Hardeng 1976 Eldre svartorskog Arekilen NV 1989 Johansen & Okkenhaug 1990 Yngre svartorskog Arekilen SØ 1989 Johansen & Okkenhaug 1990 Kystbarskog; noe løvskog - strand, lynghei N. Sandøy 1992 Vingen 1993 Eldre Svor-gråor, bekk Kuråa, Rygge 1990 Bjar (1991) Diverse noe rikere skog Åven, Råde 1967-71 N.-J.Ytreberg, upubl. Steinskvett Edelløvskog Remmedalen 1973 Hardeng 1976 Eng, rabber, myr Akerøya 1988 Pettersen (1991) Åpen fukteng, takrør/siv, Hestholmen, 1984-96 Viker 2009 fiellrabber Øra, Erstad ditto ditto 2001-09 Viker 2009 Kystbarskog; noe strand, - lynghei, Strandberg S. Sandøy 1992 Vingen 1993 11,7 Strandberg; noe strandeng- fukteng, kantkratt Herføl 1992 Vingen 1993 20 Lynghei, Strandberg, - noe kantkratt Tisler 1992 Vingen 1993 Stokkand 15 Bekk / edelløv Remmedalen 1973 Hardeng 1976 Eng, rabber, myr Akerøya 1988 Pettersen (1991) Åpen myr/myrskogkant Kallakmosen 1976 Hardeng 1986 Åpen fukteng, takrør/siv, Hestholmen, 1984-96 Viker 2009 tjellrabber Øra, Fr.stad ditto ditto 2001-09 Viker 2009 Strandsnipe 15 terr. Bekk / kyst /edelløvskog Remmedalen 1973 Hardeng 1976 Storfugl Granskog Vesttjella 1978 Krohn & Hardeng 1979 Furuskog Vestfjella 1978 Krohn & Hardeng 1979 Storspove Åpen myr Langmyr 1976 Krohn & Hardeng 1979 Åpen myr/myrskogkant Kallakmosen 1976 Hardeng 1986 Eng, rabber, myr Akerøya 1988 Pettersen (1991) 209 Art Tetthet Naturtvpe Sted År Kilde Storspove forts. 21 Åpen fukteng, takrør/siv, Hestholmen, 1984-96 Viker 2009 fiellrabber Øra, Fr.stad 7 ditto ditto 2001-09 Viker 2009 Stær 115 Edelløvskog Remmedalen 1973 Hardeng 1976 139 Eldre svartorskog Arekilen NV 1989 Johansen & Okkenhaug 1990 Hersætersjø NV, Tr.stad Gråor-trollhegg 1975 Haga (1986:25+28) Kystbarskog; noe løvskog - strand, lynghei N. Sandøy 1992 Vingen 1993 Kystbarskog; noe strand, lynghei, Strandberg S.Sandøy 1992 Vingen 1993 Strandberg; noe strandeng- fukteng, kantkratt Herføl 1992 Vingen 1993 Lynghei, Strandberg, noe kantkratt Tisler 1992 Vingen 1993 Diverse noe rikere skog Åven, Råde 1967-71 N.-J.Ytreberg, upubl. Sv.hv.f1uesn. Edelløvskog Remmedalen 1973 Hardeng 1976 Granskog Vestí] ella 1978 Krohn & Hardeng 1979 F uruskog Vesttj ella 1978 Krohn & Hardeng 1979 Furuskog, m/eldre osp Vestt] ella 1979-80 O.Krohn, upublisert Furuskog, påvirket Vestfi ella 1979-80 O.Krohn, upublisert Diverse noe rikere skog Åven, Råde 1967-71 N.-J.Ytreberg, upubl. Svartmeis Granskog Vestí] ella 1978 Krohn & Hardeng 1979 Fumskog Vestí] ella 1978 Krohn & Hardeng 1979 Diverse noe rikere skog Åven, Råde 1967-71 N.-J.Ytreberg, upubl. Svartspett Edelløvskog Remmedalen 1973 Hardeng 1976 Furuskog, m/eldre osp Vestfj ella 1979-80 O.Krohn, upublisert Furuskog, påvirket Vestt] ella 1979-80 O.Krohn, upublisert Kystbarskog; noe strand, lynghei, Strandberg S.Sandøy 1992 Vingen 1993 Svarttrost Edelløvskog Remmedalen 1973 Hardeng 1976 Granskog Vestfi ella 1978 Krohn & Hardeng 1979 F uruskog Vestfi ella 1978 Krohn & Hardeng 1979 Åpen myr/myrskogkant Kallakmosen 1976 Hardeng 1986 Åpen fukteng, takrør/siv, Hestholmen, 1984-96 Viker 2009 fiellrabber Øra, F r.stad ditto ditto 2001-09 Viker 2009 208 Eldre svartorskog Arekilen NV 1989 Johansen & Okkenhaug 1990 82 Hersætersjø NV, Tr.stad Gråor-trollhegg 1975 Haga (1986:25+28) 8,5 Kystbarskog; noe løvskog - strand, lynghei N. Sandøy 1992 Vingen 1993 11,3 Kystbarskog; noe strand, lynghei, Strandberg S. Sandøy 1992 Vingen 1993 Strandberg; noe strandeng- fukteng, kantkratt Herføl 1992 Vingen 1993 Lynghei, Strandberg, noe kantkratt Tisler 1992 Vingen 1993 Eldre svor-gråor, bekk Kuråa, Rygge 1990 Bjar (1991) Diverse noe rikere skog Åven, Råde 1967-71 N.-J.Ytreberg, upubl. Tjeld Eng, rabber, myr Akerøya 1988 Pettersen (1991) Åpen fukteng, takrør/siv, Hestholmen, 1984-96 Viker 2009 fjellrabber Øra, Fr.stad ditto ditto 2001-09 Viker 2009 Toppmeis Granskog Vestfjella 1978 Krohn & Hardeng 1979 F uruskog Vestfi ella 1978 Krohn & Hardeng 1979 Furuskog, m/eldre osp Vestfiella 1979-80 O.Krohn, upublisert Furuskog, påvirket Vestfjella 1979-80 O.Krohn, upublisert Kystbarskog; noe løvskog - strand, lynghei N. Sandøy 1992 Vingen 1993 Diverse noe rikere skog Åven, Råde 1967-71 N.-J.Ytreberg, upubl. Tornirisk Eng, rabber, myr, einer Akerøya 1988 Pettersen (1991) Åpen fukteng, takrør/siv, Hestholmen, 1984-96 Viker 2009 fiellrabber Øra, Erstad ditto ditto 2001-09 Viker 2009 Kystbarskog; noe strand, lynghei, Strandberg S. Sandøy 1992 Vingen 1993 2 10 Art Tetthet Naturtvpe Sted År Kilde Tornirisk forts. 0,8 Strandberg; noe strandeng- fukteng, kantkratt Herføl 1992 Vingen 1993 13,3 Lynghei, Strandberg, - noe kantkratt Tisler 1992 Vingen 1993 0,3 Diverse noe rikere skog Åven, Råde 1967-71 N.-J.Ytreberg, upubl. Tomsanger 8 Edelløvskog Remmedalen 1973 Hardeng 1976 5 Eng, rabber, myr Akerøya 1988 Pettersen (1991) 7 Åpen fukteng, takrør/siv, Hestholmen, 1984-96 Viker 2009 fjellrabber Øra, Erstad 8 ditto ditto 2001-09 Viker 2009 1,3 Kystbarskog; noe Strand, - lynghei, Strandberg S. Sandøy 1992 Vingen 1993 3,3 Strandberg; noe Strandeng- fukteng, kantkratt Herføl 1992 Vingen 1993 1,3 Lynghei, Strandberg, - noe kantkratt Tisler 1992 Vingen 1993 76 Eldre svor-gråor, bekk Kuråa, Rygge 1990 Bjar (1991) 1 Diverse noe rikere skog Åven, Råde 1967-71 N.-J.Ytreberg, upubl. Tornskate 5 Eng, rabber, myr Akerøya 1988 Pettersen (1991) 2 Åpen fukteng, takrør/siv, Hestholmen, 1984-96 Viker 2009 tjellrabber Øra, Fr.stad O ditto ditto 2001-09 Viker 2009 0,3 Diverse noe rikere Skog Åven, Råde 1967-71 N.-J.Ytreberg, upubl. Trekryper 31 Edelløvskog Remmedalen 1973 Hardeng 1976 39 Granskog Vestíjella 1978 Krohn & Hardeng 1979 3 Furuskog Vestfjella 1978 Krohn & Hardeng 1979 13 Furuskog, m/eldre oSp Vestfjella 1979-80 O.Krohn, upublisert 0 Furuskog, påvirket Vesttjella 1979-80 O.Krohn, upublisert 44 Yngre svartorskog Arekilen SØ 1989 Johansen & Okkenhaug 1990 13 Diverse noe rikere skog Åven, Råde 1967-71 N.-J.Ytreberg, upubl. Trepiplerke 8 Edelløvskog Remmedalen 1973 Hardeng 1976 10 Granskog Vestfjella 1978 Krohn & Hardeng 1979 11 Furuskog Vestfiella 1978 Krohn & Hardeng 1979 8 Furuskog, m/eldre osp Vestfiella 1979-80 O.Krohn, upublisert 22 Furuskog, påvirket Vestfiella 1979-80 O.Krohn, upublisert 3 Åpen myr/myrkant Langmyr 1976 Krohn & Hardeng (1979) 6 Åpen myr/myrskogkant Kallakmosen 1976 Hardeng 1986 0,6 Kystbarskog; noe løvskog - strand, lynghei . N. Sandøy 1992 Vingen 1993 Kystbarskog; noe strand, - lynghei, Strandberg S. Sandøy 1992 Vingen 1993 Strandberg; noe strandeng- filkteng, kantkratt Herføl 1992 Vingen 1993 Diverse noe rikere skog Åven, Råde 1967-71 N.-J.Ytreberg, upubl. Tårnfalk Kystbarskog; noe løvskog - Strand, lynghei . N. Sandøy 1992 Vingen 1993 Vendehals Edelløvskog Remmedalen 1973 Hardeng 1976 Furuskog, m/eldre osp Vestfjella 1979-80 O.Krohn, upublisert Furuskog, påvirket Vestfiella 1979-80 O.Krohn, upublisert Vintererle Edelløvskog / bekk Remmedalen 1973 Hardeng 1976 Vipe Åpen myr Langmyr 1976 Krohn & Hardeng (1979) Åpen myr/myrskogkant Kallakmosen 1976 Hardeng 1986 Eng, rabber, myr Akerøya 1988 Pettersen (1991) Åpen fukteng, takrør/siv, Hestholmen, 1984-96 Viker 2009 fjellrabber Øra, Erstad ditto ditto 2001-09 Viker 2009 Strandberg; noe strandeng- fukteng, kantkratt Herføl 1992 Vingen 1993 Lynghei, Strandberg, - noe kantkratt Tisler 1992 Vingen 1993

211 Kilder - Bjar, G. 1991: Fugletaksering langs tre bekker i Rygge og Råde. Natur i Østfold 10(1): 40-46, - Byrkjedal, I. 1977: Tetthet av hekkende fugler i lynghei-biotop på Høg-Jæren. Sterna 16:21 1-216. - Haga, A. 1977: Presentasjon av et brakkmarksområde i Trøgstad. Østfold-Omitologen 4(1):9-12. Østfold-Natur 1986, nr. 26:15-17. - Haga, A. 1986: Naturfaglige forhold i Heravassdraget, Trøgstad. Østfold-Natur nr.26:1-1 12. - Hardeng, G. 1976: Fugletakseringer i edelløvskog, Remmendalen, Halden. Østfold-Ornitologen 3(3- 4):84+86-91. Antall par pr. kmz er beregnet ut fra de oppgitte antall territorier for 130 daa taksert areal. - Hardeng, G. 1986: Fugletakseringer på Kallakmosen. Østfold-Natur nr.26:98-100. - Hardeng, G. & Krohn, O. 1979: Relative fiigletakseringer i gran- og furuskog og takseringer i vann og tjern i Vestfjella-området. Institutt for naturforvaltning, Norges Landbrukshøgskole (nå UMB). NF -rapport (NF=Naturf0rva1tning). nr.1, 197924-8., 33s.+ 8 vedlegg + kart. Vedlegg V. 19s. - Johansen, A.-H. & Okkenhaug, A. 1990: Arekilen naturreservat. Utviklingen i et våtrnarksområde med vekt på hydrologi, vegetasjon og fuglefauna. Hovedoppgave Inst. for biologi og naturforvaltning, Norges landbrukshøgskole (nå UMB).Mai 1990. 1l8s. + vedlegg. -Krohn, O. 1980: Notat fra fugletakseringer 1979-80 i 2 felt ved Ramusdaltjern i Vestfjella, Halden/ Aremark. - Krohn, O. & Hardeng, G. 1979: Kvantitative fugletakseringer i Vestfjella-ornrådet. Institutt for naturforvaltning, Norges Landbrukshøgskole (nå UMB). NF-rapport (NF=Naturforvaltning). nr.1, 1979:4-8. 33s.+ 8 vedlegg + kart. Vedlegg IV. 15 s. - Nordbakke, R. 1985: Fugletakseringer langs orebekker i jordbrukslandskap på Iddesletta i Halden. Naturí Østfold 4 :72-74 (Kirkebekken). - Pettersen, M. 1991: Fugletakseringer i åpen myr-eng- og rabbevegetasjon på Akerøya, Hvaler. Østfold- Natur nr. 30:119-123. - Viker, M. 2011: Kvantitative fugletakseringer på Hestholmen, Øra naturreservat 2009. Fylkesmannen i Østfold, rniljøvernavd. rapport nr.5:34-43. Tabell: Resultater fra takseringer 1984-85, 96; 2001, 04, 09). - Vingen, K. 1993: F uglefaunaen i Hvaler — bestandstettheter langs en gradient fra de indre til de ytre øyene. Hovedoppgave Inst. for biologi og naturforvaltning, Norges landbrukshøgskole (nå UMB).Mai 1993. 52 s.

Kortnebbgj ess. Foto: Erik Sandersen, Halden. 212 Appendix 10 Hekkende arter i Østfold på Norsk rødliste 2010

Truethetskategorier etter Kålâs mfl. (201 0:426-42 8). I hver kategori er artene er ordnet etter avtagende bestandsstørrelse (antall par) i Østfold, ut fra appendix 1 i rapporten.

Regionalt utdødd (RE) i Norge F Rapphøne Forsvunnet Kritisk truet (CR) i Norge Lomvi Forsvunnet Hauksanger Tilfeldig før Åkerrikse 5-25 Sterkt truet (EN) i Norge Myrrikse 0-5 Hubro 0-5 Knekkand 0-5 Sårbar (VU) i Norge Brushane F orsvunnet Lunde (sørlig rase) Forsvunnet Gresshoppesanger 0-5 Svartrødstj ert 0-5 Sivhauk 5-l0 Rosenfink 5-25 Lerkefalk 5-25 Vannríkse 10-25 Vepsevåk 20-40 Teist 25-50 Tyrkerdue 25-100 Makrellterne 300-500 Nattravn 400-600 Sanglerke >l.000 Nær truet (NT) i Norge Sj øorre Kan ha hekket Éiífålifåd 3-? §i:';’f&Z”§§Bi§’f§§°L‘iEl$333E223,-fiéigii§‘§§;$fl;§Z‘§:§ Snadderand 0-5 Dvergdykker 0-5 å f ' “HJ Tyvjo 0-5 i h *í srvhøne s-10 i .g- Dverglo 5-25 — Vaktel 5-25 0 g :1;1% .- Nattergal 25-50 " ` Skjeggmeis 25-100 Fiskeørn 50-70 Storlom 50-100 Hønsehauk 50-100 f - Tornskate 5 0-100 Storspove 50-100 (ri Toppdykker 75-150 “ Trelerke 100-200 “ i ' Tornirisk 200-1.000 i Vipe 300-500 F iskemåke 500-1.000 " Hettemåke 800-1.500 a Târnseiler >l .000 ., Strandsnipe >1 .000 Stær >l .000 n '

Hvitryggspett ved reir på Lundsneset, Aremark,i 1976, si t 'kr h kkj M er hovedårsaken til at arten er borte som rugefugl fra store deler aSveQ)Ss1t]a::1d:tng. I Odeme Skogbmk

213 Appendix 1 l Fuglevernområder

Oversikten omfatter områder vemet ved kongelig resolusjon, som har særlig betydning for fugl, samt en del andre verneområder av omitologisk interesse. Øvrige naturvemområder er utelatt.

Våtmarksområder ved kyst/ skjærgård -Øra, Fredrikstad. I to større delområder er ferdsel i tiden l.4.-l.lO. kun tillatt l5.7.-l5.8. -Kurefjorden, Rygge/Råde. I tiden l.4.-l.lO. er ferdsel kun tillatt 15.7.-l 5.8. innerst i Rosnesbukta, i Søndre Åvenbukt og på sjøen. -Rambergbukta, V på Jeløy, Moss. F erdselsforbud 15.3.-1.6. og i aug. -sept i gruntområder i sjøen og på holmen F lantorsk. -Fuglevikbukta, Kråkerøy, Fredrikstad -Alshusbukta, Kråkerøy, Fredrikstad -Herfølsalta, V på Herføl, Hvaler -Skjæløysundet, Onsøy, Fredrikstad -Thorsmøa, Borge, Fredrikstad -Goenvad (Nygårdsmoa) i Kråkerøy-skjærgården naturreservat, Fredrikstad. F erdselsforbud 15.3.-1. 6. og i aug. -sept innenfor Oksetangskjæra og på strandenger. -Kråkstadfjordem Råde. Deler av fjorden inngår i to reservater: Området Holme-Hestevoll-Røstad Ø: Ferdselsforbud 15.3.-1.6. og i august - september på sjø- og gruntområder Ø og V for en dyprenne midtfjords. Innerste del av fjorden N for bro ved Tomb, inngård i Verkslunden vemeområde. -Indre Skjebergkilen, Sarpsborg. F erdselsforbud til vanns 15.3.-1.6. og i august- september. -Hansemarkerkilen, ved Grimsøy, Skjeberg, Sarpsborg -Indre Iddefj ord - Bebyelva ~ Rørsvann, Idd, Halden

Våtmarksområder langs Glomma -Søndre del av Vestvannet ved Kalnes, Tune, Sarpsborg -Storesand, Skiptvet -Lysakermoa, Eidsberg. F erdselsforbud i aug.-sept. på gruntområder og på enger.

Næringsfattige vann -Hølvannet, NØ i fylket, Rømskog. Ferdselsforbud 15. apríl - 15. juli på sjø og øyer /holmer. -Søndre Boksjø i Lundsneset naturreservat, N for Komsjø, Aremark/ Halden. F erdselsforbud 15. april - 15. juli på 6 holmer med vannareal rundt. -Tjøstøl i Aremark: Astridholmen og Kråkevikholmen i Store Le skal fåferdelsforbud 15. april til 1. august.

N æringsrike (vegetasjonsrike) vann -Kj ennetj em, Fredrikstad -Skårakilen, Fredrikstad -Arekilen på Kirkøy, Hvaler -Skinnerflo, Sarpsborg/ Råde/ Fredrikstad -Vestre Vansjø, Moss / Rygge. Ferdselsforbud 15. april - 15. juli til vanns, i Dramstadbukta, i Fiulstadsundet og i Sørpebukta S på Dillingøya. -Moskjæra /Haugstenstøa i Vansjø, Ø for Rygge flyplass, Råde. Middels næringsrik. Ferdselsforbud 15. april - 15. juli. -Gjølsjøen S for Ørje, Marker -Hæra (Skottasjøen, Hersetersjøen, Kallaksjøen), Ø for Skjønhaug, Trøgstad

214 Større, mer varierte myrer, ofte med tjern -Tranemosen, N for Kornsjø, Idd, Halden -Prestebakkemosen i Prestebakkeíjella naturreservat, Idd, Halden -Bøensmosen ~ Berbyrnosen, Rakkestad -Kallakmosen, Trøgstad. Ferdselsforbud på Skjærijern 15. april. - 15. juli. -Kisselbergmosen, N i Rødenes, Marker -Bleiken, SV i Rømskog, Rømskog -Finnrnosen i Hølvannet naturreservat, Rømskog

Barskog Større sammenhengende områder, med furu, myr og vann -Lundsneset - Boksjø, N for Kornsjø, Halden / Aremark -Vesttjella, V for Haldenvassdraget, Halden / Aremark -Hølvannet, helt NØ i Rømskog, Rømskog

Rikere grandominert skog -Refsnes, inkl. edelløvskog, V på Jeløy, Moss -Rødsåsen, helt S på Jeløy, Moss -Vardåsen, V i Rygge, Rygge -Sletner, Ø for Slitu stasjon, Eidsberg -Berg, Eidsberg -Tjøstøl, Ø for Bøensæter, NØ i Aremark, Aremark -Åsennarka, ved Glomma, Askim / Trøgstad

Edelløvskog (varmekjær løvskog) -Grønliparken, S på Jeløy, Moss -Bo gslunden, N for Værne kloster, Rygge -Kaj alunden, ved Evje, Rygge -Remmendalen, like V for Halden by, Halden -Strønes, SØ ved Øyeren, Trøgstad

Hekkeholmer i sjø -I Kuretj orden naturresrevat er ferdsel i tidsrommet 1.4.-1.10. på Knappholmene og Labuholmen kun tillatt l5.7.-l5.8. -I Øra naturreservat er ferdsel i tidsrommet 1.4.-1.10. på Tuppa, Gåseskjær, Langholmen, Navnløs, Grønnskj ær, F årenøt, Halse og øygruppen Møkkalassa kun tillatt 15.7 .-l5.8.

Sjafuglholmer med ferdselsforbud 15. april til 15. juli -Eggholmen, i Mossesundet, Moss -Guldholmen, S og V del, Moss -Revlingen, unntatt en mindre del i NØ, Rygge -Eldøya, V del, Rygge -Vesle Sletter (Rompa), Råde -Søndre Sletter, unntatt N del, Råde -Taralden, unntatt en mindre del i N, Rygge -Steinene, ytterst i Kuretjorden, Rygge -Steinene i Skjæløysundet naturreservat, Onsøy, Fredrikstad -Gåseskjæra SV ved Hankø, Onsøy, Fredrikstad -Langskjæn S for Mærrapanna, Onsøy, Fredrikstad -Søndre Missingen - Ovnskjær, unntatt et areal omkring havna, Onsøy, Fredrikstad

215 —Grindskj ær, SV ved Strømtangen, Onsøy, Fredrikstad -Mule - Stangesj ær i Kråkerøy-skjærgården naturreservat, Fredrikstad -Nordre F ugleskjær, N for Løperen N, Fredrikstad -Skomakerskjaera, Ø for Fastlandsveien, Hvaler -Sauedauen, N ved Spjærøy, Hvaler -Gâseskj ær, N for Spjærøy Hvaler -Knubben, Ni Lisundet, Hvaler -Store Møkkalasset, N i Løperen, Hvaler -Bjørneskjæn i Singlefiorden, Hvaler -Østre Utengskj ær, like N for Kirkøy, Hvaler -Østre Rødskjaer, V for N.Sandøy -Skorpen, i Karlsøysundet, Skjeberg, Sarpsborg -Haslau, midti Singlefiorden, Skjeberg, Sarpsborg -Store Danrnarkskjær, Ø for Svinesund i Ringdalst] orden, Halden -Kuskj æra, ved Brattøya-Sauøya, Halden

I Ytre Hvaler nasjonalpark er det ferdselsforbud 15 .4.-15.7. på flg. steder: -Heia, helt ytterst/ sør i Hvaler -Akerøya, Ø og V del -Skj ellholrnen, sør i Skj elsbusundet -Kobbernaglen ved Brattestø, Asmaløy -Kvernskjæn S i Løperen Tangen, NV på selve Tisler -Møren i Tisler -Alne, liten øygruppe V for Tisler -Store Ølbergholmen, like N for Tisler -Nordre Søster, unntatt N del, Onsøy, Fredrikstad -Søndre Søster, unntatt N del, Onsøy, Fredrikstad

'1.

M. af 'f

'f i ` , i' _-’ EV; ' 3;“ v

Lyn _. __ v

.a l- i 'i , a.

W)‘ -

§ i fl-e F" F u u , y J’? Q., .. V '*

I ,‘ °"* ‘at. i. , “Q -fi Hettemåke: Foto: Jørn Bøhmer Olsen, Ha1den_

Áigu' Appendix 12 Underarter i Østfold

Etter at en art er blitt førstegangsbeskrevet vitenskapelig, kan flere underarter ha blitt beskrevet. Den underart som selve arten opprinnelig er beskrevet ut fra, kalles nominat- underarten eller nominal-formen. I slike tilfeller er det latinske artsnavnet og underartsnavnet identiske, eksempelvis som i Motacillaflavaflava, sørlig gulerle. Som regel er det artens nominatform som opptrer hos oss.

Arter der nominat-underarten er ukjent i Norge, påvist i Østfold:

Bruntrost (steppebruntrost) T urdus naumanni ezmomus BåndkorsnebbLoxia leucoptera bzfasciata Dvergfalk Falco columbarius aesalon Dverglo Charadrius dubius curonicus F jellerke Eremophila alpeslrisflava Granmeis Parus montanus borealis Gulltrost Zoothera dauma aurea Isfugl Alcedo atthis ispída Lappugle Strix nebulosa lapponica Polarsisik Carduelís hornemanní exilipes Slagugle Strix uralensis lituraza Svartrødstjert Phoenicurus ochruros gibraltariensis Taigatrost (svartstrupetrost) T urdus ruficollis atrogularis Tartarpiplerke Anthus novaseelandiae richardi Teist Cepphus grjylle arcticus

Tabell : Påviste underarteri Østfold, ordnet systematisk.

Status i Østfold: H Har hekket / hekker O Observert / er registrert

Underarter er lite undersøkt i Østfold. Ytterligere underarter er mulig påvist, men dokumentasjon mangler. Slike funn er omtalt i Hardeng (l 998).

Art Underart Status Utbredelse Biotop

Storskarv carbo O Nordlig/ vestlig Kyst, marin Norge sinensis H Sørlig Kyst, brakkvann, innland Norden Flamingo roseus O — Rømt chilensis O - Rømt Sædgås fabalis O Nordlig/ østlig Barsko g med våtmark Norge rossicus O Sterkt østlig Tundra med våtmark Sibir Tundragås albifrons O Østlig Tundra m/ åtmark Russland/ Sibir flavirostris O Vestlig Kvsttundra Grømland Ringgås bemicla O Østlig Arktisk kyst og tundra Russland /Sibir hrota O Vestlig Arktisk kvsttundra Svalbard Musvåk buteo H Sørlig Mest barskog vulpinus O Østlig -

217 Art Underart Status Utbredelse Biotop

Sandlo hiaticula H Sørlig - nordlig Kyst og innland tundrae O Østlig Tundra Russland / Sibir Heilo "apricaria" H Sørlig draktform Store myrer, fuktheier "altifrons" O Nordlig draktform Lav- og mellomalpine områder Myrsnipe alpina O Nordlig Alpint, inkl. alpin kyst i nord schinzi H Sørlig Fukteng/strandeng lavland, "kystmvr" Svarthalespove limosa H? før Sørlig Eng og fuktigeng ved våtmark islandica O Nordlig og vestlig Myr og fukthei. "Islandsspove" Rødstilk totanus H Vid utbredelse Ulike typer åpen våtmark robusta O Island/ Færøyene Myr, fukteng, fukthei Sildemâke fuscus O N-Norge, Østersjøen Marin, kyst, (myr) intermedius H S-Norge (Bohuslän til Møre) Marin , kyst Agraellsii/heugliniO Vestlig/ sørlig Gråmåke argentatus H Vid utbredelse Kyst, sjelden ved ferskvann argenteus O Vestlig, Lomvi aalge H, før Norge, Island, Russland V Fuglefjell albionis O Britiske øyer og S-over Alke torda O Norge, Østersjøen Fugletj ell islandiea O Britiske øyer, Island Lunde arctica O Nordlig Fuglefjell, urer, jordbakke grabae H, før Sørlig/ vestlig inklbergsprekker Gulerle flava H S-lig, lavland F ukteng, strandeng, lyngmark thunbergi H N-lig, subalpin, sj. lavland Myr,fuktmark v/ vann flavissima O Britiske øyer, SV-Norge Fukteng, sand/lyngmark Linerle alba H Vidt utbredt Ikke tett skog, nærhet vann yarrellii O Britiske øyer, SV-landet Nøttekråke caryocatactes H Sørlig, S-Fennoskandia Barskog med hassel macrorynchos O Østlig, Russland / Sibir Barsko g med cembrafuru Møller euruca H Sørlig/ vestlig I-lalvâpen skog, buskvegetasjon blythi O Østlig, Sibir Gransanger collybita/ H Vest-Europa / Danmark Skog / abietinus/ H Fennoskandia / Ø-Eurpoa Skog / tristis O Østlig, Sibir Skog Løvsanger trocliilus? O Sørlig, vestlig, Kontinenet Skog acredula H F ennoskandia/ Ø-Russland Skog, vierskog Svartstrupe rubicola, antatt, O Kontinenet "Buskskvett-terreng", halvåpent hibernans ? Britiske øyer, V-Norge Lyn gheier maura/stejnegeri O Østlige, Russland/ Sibir Steinskvett oenanthe H Vidt utbredt Åpen, steinet mark leuchorhoa O Grønland, Island bl.a.

Litteratur Hardeng, G. 1998: Underarter av fugler i Østfold. Fylkesmannen z' Østfold, miljøvernavd. rapp.2:1-40.

218 Appendix 13 Lokale fuglenavn

Utaleskrift angitt med f.eks. e(æ), o(å) etc. vil si at lyden uttales mellom hhv. e og æ, eller o og å. Ingen av de skrevne kildene har oppgitt lydskrift. Dette er påført ut fra uttalen jeg kjenner fra Indre Østfold og kyst-Østfold. Apostrof ( `) er forsøk på å angi hvilke(n) stave1se(r) trykket ligger på. "Tykk l-lyd" er skrevet 1. Uttale for navn fra Spydeberg (Wilse 1779) er konsekvent satt med ?, siden uttalen kan ha endret seg på de over 200 årene siden den gang. - vil si at navnet er identisk med linjen over i samme kolonne.

Samme lokalnavn fra flere kilder og områder, gir større sikkerhet for at navnet er innarbeidet og brukt - og ikke bare tilfeldig anvendt. Derfor er alle opplysninger tatt med under. Lokalnavnene vil naturlig nok ha en langt større geografisk utbredelse enn for det oppgitte område der opplysningen er hentet fra.

Navnene i oversikten under er overveiende innsamlet fra Marker (Oddvar Søby 1919-81, Kristian Søby 1925-82, jfr. Natur i Østfold 1982 1(1):43), Aremark (flere personer), Hvaler (meddelt fra Morten Viker, som har nær tilknytning til Hvaler) og fra Henry Kristiansen, Kråkerøy. Lokalnavn fra litteratur er samlet: Wilse (1779), Thome (1882-83; jf. Cumming & Hardeng 1995), Engebretsen & Johansen (1957), Hansen (1957), Houtman (1989), Myhrvold & Wergeland-Krog (1992) og Løfall (1995). Haftom (1971) oppgir 6 Østfold-navn.

Navn i Wilses Spydeberg-beskrivelse (Wilse 1779) kan være vanskelige å forstå. Feks. omtales både stokkand, Anas boscas, gammelt latinsk navn på stokkand og korpand A. platyrrhyncos, latinsk navn på stokkand; dessuten både tærtand A. crecca, krikkand, og suurputt, sistnevnte krikkand i Indre Østfold.

Art Lokalnavn Opplysning fra Skrivemåte Uttale Område Kilde Alke Brednäbbet alke Brenebb`ælke Kyst-Østfold Thome - Hvaler Morten Viker Butnäbbet alke Buttnebbælke Kyst-Østfold Thome Thome brukte "alke" felles for lomvi og alke Tjukknebbalke Kjukknebbælke Hvaler Morten Viker Klubbnebbalke Klubb`nebb`ælke Kyst-Østfold Morten Viker Bjørkefink Uværsfugl, i flokk U`ve(æ)sj`fau`el Indre Østfold Houtman (1989) Rognebærtyv Rågne`bær`tju Kråkerøy H. Kristiansen Snappet rognebær i troste-snarene (donene) om høsten Blåmeis Blåtite Blåti (y)te Kråkerøy H. Kristiansen Bokñnk Bokfink Bo` fink Kråkerøy H. Kristiansen (Bydue Tamdue Tam` due Rakkestad Løfall, 1995) Enkeltbekkasin Grøftefaen Grøfte`fa`an Indre Østfold Houtman (1989) Veidedj evel Væide` j ævel Indre Østfold Houtman ( 1989) Himmelhest Him`me1hest Indre Østfold Houtman (1989) Horfegøk Hår`fegjøk Idd Bakke (1915)

Horsebukk Hår`sebokk Østfold Haftorn (197 I 2300) Humregauk Homre` gauk Indre Østfold Houtman (1989) Mekregauk Mekre`gauk Indre Østfold Houtrnan (1989) Rakkestad Løfall (1995) Râgeit Rågj eit Ø.Trøgstad Houtman (1989) Raagied (dansk) Spydeberg Wilse (1779) Skoddefole Skådde`fole Indre Østfold Houtman (1989) Røssegiøg (dansk) Spydeberg Wilse (1779) Bekkasin +) Bekkæ(a)`sinn Rakkestad Løfall (1995) +) felles for flere vadere Fiskeørn Fiskeblinker Fiske`blink`ær Spydeberg Wilse (1779) Fiskejon Idd Bakke (1915) Fossekall Strømstare (svensk) Strømstare Indre Østfold Houtman (1989) Fossefald (fei1skrift?) Spydeberg Wilse (1779)

219 Art Lokalnavn Opplysning fra Skrivemåte Uttale Område Kilde Fuglekonge Furr`ulus Fu1ru`lus Indre Østfold Houtman (1989) Kråkerøy H. Kristiansen Gjerdesmett Fuglekonge Fule`konge Kråkerøy H. Kristiansen Gj øk Gj øk Gøk Øymark 1978, forf Gran-/løvmeis/ gråsisik Orelus Orelus Indre Østfold Houtman (1989) Gran-/løvmeís Gråtite Grå`ti (y)te Kråkerøy forf., 1990 Gravand Fagergås Fage(r)` gås Kyst-Østfold forf. Ringgås Ring`gås Hvaler Morten Viker Grønnfink Svenske Svensk`e Halden forf. Grønnsisik Sisik Sissik Kråkerøy Hansen (1957) Grønnspett / sv. spett Vasspip Vass`pip Indre Østfold Houtman (1989) Tyrikråke Tyr`ri`kråke Kråkerøy Engebr. & Joh. (1957) Frstad Blad 1.4.1986 Gråhegre Lusefugl Luseful Østfold, uspes forf. Gråsisik /gran- / løvmeis Orelus Orelus Indre Østfold Houtman (1989) (Grå)spurv Spekke Spekk`e Indre Østfold Houtman ( 1989) Aremark forf., 1988 Spekkenek = fuglenek Aremark forf., 1988 Gråtrost Blåjass Blå`tjass Indre Østfold Houtman (1989) Blåtrost Blå`tråst Indre Østfold Houtman (1989) Skratter Skrat`tær Kråkerøy H. Kristiansen F lokketrost Flåk`ke`tråst Kråkerøy Engebr. & Joh. (1957) " Kråkerøy H. Kristiansen " Onsøy J .A.Thome Kramsfugl +) ? Spydeberg Wilse (1779) +) Flere arter fanget i doner (snarer) om høsten, inkl. gråtrost Gulerle Havre-Sæeren ? Spydeberg Wilse (1779) Gulspurv Guskul Gu`skul Indre Østfold Houtman (1989) Skuul ? Spydeberg Wilse (1779) Komspurv Kønn`spurv Indre Østfold Houtman (1989) Uværsfugl, i flokk U`ve(æ)sj`fau`el Indre Østfold Houtman (1989) Se snøspurv Gulspurv Spekke Spek`ke Øymark forf., 1978 Havelle Saualke Sævv`ælk`e Hvaler Morten Viker Havhest Stivveng Sti`veng Hvaler Morten Viker Havsule Jan van Gent J an`fann`gent Kyst-Østfold Collett Hvaler Morten Viker Jean von Gent Hvaler Thome 188325 (Nederlansk navn anvendt av loser på Hvaler) Jean von Gent J enn`fann`gent Kråkerøy H. Kristiansen Hettemåke Elvegutt Æl`væ` gutt Hvaler Morten Viker Navn brukt av Hvaler-fiskere, da arten særlig ble sett/ etablerte seg tidlig ved Glommas uttløpspartier, inkl. Øra-området, ble ikke sett ellers utover i fjorden. Hettemåke Kolonimåke Kolloni`måke Kråkerøy H. Kristiansen Hubro Steinulv Stæjn`ulv Indre Østfold Houtman (1989) Rødenes Myhrv. & Krog, -92 Bergugle Bærg`ugle Øymark forf., 1978 Berg-ugle ? Spydeberg Wilse (1779) Bj ergulv Bj ærg`ulv Idd Bakke (1915) Hønsehauk Duehøk Du(e)`høk Indre Østfold Houtman (1989) Kattugle Kattulhane Katt`ul`han`æ Indre Østfold Houtman (1989) Kattule Katt`ule(æ) Rakkestad Løfall (1995) Kjøttmeis Spekkmeis Spekkmes Indre Østfold Houtman (1989) Talgokse Tælj `å(o)kse Indre Østfold Houtman (1989) Øymark forf., 1978 Østfold-kysten Morten Viker Østfold Haftom (1971 :729) Kråkerøy Hansen (1957) Tælj ` å(o)ks H. Kristiansen Talg-Oxe 9 Spydeberg Wilse (1779) Tertit Tærttitt Indre Østfold Houtman (1989) Rakkestad forf., 1979 Øymark forf., 1978 220 Kråkerøy Morten Viker Art Lokalnavn Opplysning fra Skrivemåte Uttale Område Kilde Tite Tit`e Hvaler Morten Viker Teljetit Tælj`tit Idd Bakke (1915)

Konglebit "Norsk Papegoy" ? (Spydeberg) Wilse (1779) Krikkand Gørand Gørr`ann Indre Østfold Houtman (1989) Lortand Lort`ann Indre Østfold Houtman (1989) Trostand Trost`ann Indre Østfold Houtman (1989) Tært-And ? Spydeberg Wilse ( 1779) Surputtand Sur`putt`ann Indre Østfold Houtman (1989) Suurputt ? Spydeberg Wilse (1779) Søleand Søland Idd Bakke (1915) Krykkje, ungfugl Rinke Rink`e Hvaler Morten Viker Kråke Møkkatiur Møkka`tiur Eidsberg Houtman (1989) Kvinand Skjæreand Skje(æ)r`ann Indre Østfold Houtman (1989) Rakkestad Løfall (1995) Øymark forf., 1978 Skiære-And ? Spydeberg Wilse (1779) Hviner Vin`ær Kråkerøy Morten Viker Laksand Nordlendig No`1enning Kråkerøy Morten Viker Nordlandsfisker No`lannsfisk`ær Hvaler Morten Viker Linerle Ninill Ni`nill Indre Østfold Houtman ( 1989) Ninille Ni`nille(æ) Østfold Haftom (1971) Lillerne Lill`ær`ne Indre Østfold Houtman (1989) Vippestjert Vippe`stjært Indre Østfold Houtman (1989) Aremark forf., 1990 Linille Li`ni1le(æ) Østfold Haftorn (1971:5 52) Lomvi Spidsalke Spiss`ælke Kyst-Østfold Thome Spissnebbalke Spiss`nebb`ælke Hvaler Morten Viker Løv-/granmeis / gråsisik Orelus Orelus Indre Østfold Houtman (1989) Løv-/granmeis Gråtite Grå`ti (y)te Kråkerøy forf., 1990 Løvsanger Jordbygger Jol`byggær Kråkerøy H. Kristiansen La reiret på / "i" jorda. Lunde Lundealke Lunn`ælke Hvaler Morten Viker Papegøyealke Pappe`gøye`ælke Kr.øy forf., 1998 Låvesvale Lade-Svale (svensk, Ladusvala) Spydeberg Wilse (1779) Se svale Meis, uspes. Tertit Tært`titt Indre Østfold Houtman (1989) Musvåk Hauk, høk Hauk, høk Indre Østfold Houtman (1989) Ormehauk Årmehauk, -høk Rømskog Hotuman (1989) Glere Gle`re Rakkestad Løfall (1995) Ditto Svinndal Oskar Pedersen, 1902-1987 Måke, ung silde-, gråmåke, svakbak: Skårunge Skår`onge Kyst-Østfold Morten Viker Måltrost Talatrost Tæl`ætråst Indre Østfold Houtman (1989) Øymark forf., 1978 Tal`la`trost Kråkerøy H. Kristiansen Taletrost ? Spydeberg Wilse (1779) Nattravn Kjerringrokk Kjær`ring`råkk Indre Østfold Houtman (1989) Kveldknurr Kvell`knurr Kråkerøy Hansen ( 1957) Kveldskjene Kvell`skjene(æ) Rakkestad forf., 1979 Kveldsskjene Kvells`skjene(æ) Rakkestad Løfall (1995) Kvell`skjene Kråkerøy H. Kristiansen Nøtteskrike Kornskrike Kønn`skrike Indre Østfold Houtman (1989) Potetskrike Pott`titt`skrike Indre Østfold Houtman (1989) Potetskråle Pott`titt`skråle Indre Østfold Houtman (1989) Nøtteskrike Nøttaskrike Kråkerøy forf., 1998 Kramsfugl :Brukt om flere arter fanget i doner (snarer) om høsten, inkl. nøtteskrike Orrfugl Orrfugl Årr`fau`(e)l Indre Østfold Houtman (1989) Årrfugl Rakkestad Løfall ( 1995) Orren (bestemt form) Ø`ern Indre Østfold Houtman (1989) Øymark forf., 1978 Fugl ("føl", inklstorfugl) Fau`(e)l Rakkestad Løfall (1995) Orrfugl År`fu`l Kråkerøy forf., 1998 Perleugle Harehukre Har`(e)`hukre Indre Østfold Houtman (1989) Rakkestad Løfall (1995) 221 Art Lokalnavn Opplysning fra Skrivemåte Uttale Område Kilde Pi1fink/ gråspurv Spekke Spekk`e Indre Østfold Houtman (1989) Ravn Korp Kørp Indre Østfold Houtrnan (1989) Øymark forf., 1978 Kråkerøy Engebr. & Joh. (1957), Hansen (1957) H. Kristiansen Ringdue Ringeldue ? Spydeberg Wilse (1779) Ringdue/skogdf? Skogsdue Skogsdue Fredrikstad Morten Viker Rugde Rudder ? Spydeberg Wilse (1779) Knorteknispe ? Østfold ? Haftorn (1971:296) Holteskryta ? Østfold Haftorn (1971:296) Rødstrupe Tiurklokke Tiur`klåkke Indre Østfold Houtman (1989) Rødkjell Rø`kjell Kråkerøy H. Kristiansen Rødkjelke Rø`kjælke Kråkerøy H. Kristiansen Rødvingetrost Eine(bær)trost Ene`(bær)`tråst Indre Østfold Houtman (1989) Enertrost Ener`tråst Kråkerøy Hansen (1957) Enebærtrost Ene`bæ(e)r`tråst kyst-Østfold Thomes notater Kråkerøy H. Kristiansen Sanglerke Kornlerke ? Spydeberg Wilse (1779) Sidensvans Silkestj ert Silke`stjært Indre Østfold Houtman (1989) Silkevipe Silkevip`p(e) Kråkerøy Engebr.& J oh.( 1957) H. Kristiansen Kramsfugl : Flere arter fanget i doner (snarer) om høsten, inkl. sidensvans. Siland Fiskand Fisk`and Hvaler Morten Viker Skjære Skate Skate Indre Østfold Houtman (1989) Skjære Skje(æ)re Øymark forf., 1978 Skogdue Blådue B1å`due Indre Østfold Houtman (1989) " Rakkestad Løfall (1995) Blaa-Due ? Spydeberg Wilse (1779) Snipe Holteskryte Idd Bakke (1915) Snøspurv Uværsfugl U`ve(æ)sj`fau`el Indre Østfold Houtman (1989) Se gulspurv " ? Snelinerle Snelinæ`le Kråkerøy Engebr. & Joh. (1957) Spettmeis Orelus ? Ore`lus Indre Østfold Houtman (1989) Spurvehauk Spekkehøk Spekk(e)`høk Indre Østfold Houtman ( 1989) Spurveugle Dvergugle Dværg`ugle Kråkerøy Hansen (1957) Steinskvett Steinsmatt Sten`sma(e)tt Indre Østfold Houtman (1989) Steingulk Steingu1`k Kråkerøy H. Kristiansen Stendulp Stendulp Kråkerøy Morten Viker Stjertmeis Snølinerle Snø`lin`nær`le Kråkerøy H. Kristiansen Stokkand Grasand Grass`ann Indre Østfold Houtman (1989) (trolig felles for flere arter) Rakkestad Løfall (1995) (hann) Blånakke Blå`nakk Hvaler Morten Viker ? +) Korp-And ? Spydeberg Wilse ( 1779) +) Må være svartand - sjøorre pga fargen (ravn = korp) Storfugl Storfugl Stor`fau`(e)l Indre Østfold Houtman (1989) Fugl ("føl",ink1.orrfugl) Fau`(e)l Rakkestad Løfall (1995) røy Røy Rø(æ)i Indre Østfold Houtman (1989) tiur Skjegge, keiser Skjeg` ge, kei`ser Indre Østfold Houtman (1989) Storskarv Ålekråke Ålekråke Kråkerøy Hansen (195 7) Onsøy Thomes notater Hvaler Morten Viker Storspove Regnspove Rein`spo(å)`ve Indre Østfold Houtman (1989) Vasspip Vasspip Øymark forf. 1978 ? Vaspiibe ? Spydeberg Wilse (1779) Vasspip Vass`pip Kråkerøy H. Kristiansen Vasspip"= musvåk (Haftom 1971 :146). Regnpip = vendehals (Haftorn 1971 :483). Strandsnipe Stranderle Strann`æle Indre Østfold Houtman (1989) Strandvipe Strann`vip(b)e Indre Østfold Houtman (1989) Strand-Piiber ? Spydeberg Wilse (1779) Fiskelita (best. form) Fiske`litta Rakkestad Løfall (1995) Fiske`1itæ Tune Morten Viker Stær Stare Sta`re Indre Østfold Houtrnan (1989) Øymark forf., 1978 Kråkerøy H. Kristiansen 7-22 onsøy forf.,1998 Art Lokalnavn Opplysning fra Skrivemåte Uttale Område Kilde Svale Sulu Su` lu Rødenes Myhrv. & Krog,-92 Sule ? Spydeberg Wilse (1779) Svalen (best. form) Sva`1ae Hvaler Morten Viker Svartbak Havskår Hav` skår Kråkerøy Hansen (1957:607) H. Kristiansen Svartmeis Tertit Tært`titt Kråkerøy Hansen (1957) Svartspett Gjertrudskråke Jær`trus`kråke Indre Østfold Houtman (1989) Rødenes Myhrv. & Krog (1992) Øymark forf., 1978 Gjertrudsfugl Jær`trus`fu`1 ? Kråkerøy Engebr. & Joh. (1957), Hansen (1957) Jær`trus`fau`el Øymark forf., 1978 Vasspip Vass`pip Rødenes Myhrv.& Krog,1992 "Vasspip" = musvåk (Haftom 1971:146). "Regnpip" = vendehals (Haftom l97lz483). Vatspipe ? Østfold Haftorn(197l:491) Regnspyt ? Østfold ? Haftom(l971:491) Tyrikråke Tyr`ri`kråke Kråkerøy H. Kristiansen Svspett/grønnsp. Tyrikråke Tyr`ri`kråke Kråkerøy Frstad Blad l.4.1986 Engebr. & Joh. (1957) Vasspip Vass`pip Indre Østfold Houtman (1989) ? / ? Vasspipe Vass`pipe Kråkerøy Engebr.& Joh.(1957) Taksvale Stue-Svale ( Stue = hus) Spydeberg Wilse (1779). Se svale Teist Teist Tiss`te Kyst-Østfold forf. Toppmeis Topptite Tåpp`tite Fredrikstad Morten Viker Tornirisk Irisk I`risk Kråkerøy Hansen (1957) Trekryper Furulus Furru`lus Indre Østfold Houtman (1989) Orelus Ore`1us Indre Østfold Houtman (1989) " ? Furulus Fu`ru`1us Kråkerøy Hansen (1957), som og har med fuglekonge og gjerdesmutt Tyvjo Tyvjo Tju` j o Kråkerøy H. Kristiansen Tårnfalk Vaerstiller Væ(e)r`stil1e(æ)r Trøgstad Houtman (1989) Rakkestad Løfall (1995) Værstillar Østfold Haftorn (1971 :166) Tårnseiler Fjellsulu Fjell`su`lu Indre Østfold Houtman (1989) Vandrefalk Duefalk Due`falk Kråkerøy H. Kristiansen (Tok brevduer) Vendehals Kjørregauk Kjørre`gauk Indre Østfold Houtman (1989) Kj ørrekråke Kjørrekråke Indre Østfold Houtman (1989) Sågauk Så` gauk '? Kråkerøy Hansen (195 7) Vipe Vippe Vippe Øymark forf., 1978 Mywipe Myr` vipe Hvaler Morten Viker Hattevipe Hatte`vipe Onsøy Morten Viker Vibe Vi`be Kråkerøy H. Kristiansen Ærfugl, hann Bolt Bø(o)1`1t Kyst-Østfold forf., 1991 Ærbolt Ær`bolt Hvaler Morten Viker hunn Ære Ær`e Hvaler Morten Viker Åkerrikse Åkerhøne Åker`høne Indre Østfold Houtman (1989) Virresnarpen Virre` snæ(a)rpen Rakkestad Løfall (1995)

Litteratur De viktigste kilder for lokale fuglenavn har vært Anonym (1987), Hardeng (1999), Houtman (1989) og Løfall (l995a).

Øvrige referanser: Bakke (1915), Engebretsen & Johansen (1947), Haftom (1971), Hansen (1957), Myhrvold & Wergeland-Krog (1992) og Wilse (1779).

223 Norske og latinske navn - artsliste Østfold Fjellmyrløper Limicola falcinellus Fjellrype Lagopus muta Aftenfalk Falco vespertinus Fjellvåk Buteo lagopus Alaskasnipe Calidris melanotos Fjæreplytt Calidris maritima Alke Alca torda Flaggspett Dendrocopos major Alkekonge Alle alle Flamingo, rømt Phoenicopterus roseus Alpeseiler Apus melba Fossekall Cinclus cinclus Amerikakrikkand Anas carolinensis Fuglekonge Regulus regulus Amursvale Cecropis daurica Fuglekongesanger Phylloscopus proregulus Avosett Recurvirostra avosetta Furukorsnebb Loxia pytyopsittacus Balearlire Puffinus mauretanicus Gjerdesmett Troglodytes troglodytes Bergand Aythya marila Gjøk Cuculus canorus Berghøne, utsatt Alectoris chukar Glente Milvus rnilvus Bergirisk Carduelis flavirostris Gluttsnipe Tringa nebularia Beringlo Nå delt i sibirlo og kanadalo Grankorsnebb Loxia curvirostra Bieter Merops apiaster Granmeis Parus montanus Bjørkefink Fringilla montifringilla Gransanger Phylloscopus collybita Blåmeis Parus caeruleus Gravand Tadoma tadoma Blåråke Coracias garrulus Gresshoppesanger Locustella naevia Blåstjert Tarsiger cyanurus Grønlandsmåke Larus glaucoides Blåstrupe Luscinia svecica Grønnfink Carduelis chloris Bokfink Fringilla coelebs Grønnsisik Carduelis spinus Boltit Charadrius morinellus Grønnspett Picus viridis Bonapartesnipe Calidris fuscicollis Grønnstilk Tringa glareola Brilleand Melanitta perspicillata Gråfluesnapper Muscicapa striata Brudeand, rømt Aix sponsa Grâgâs Anser anser Brunhodespurv, rømt Emberiza bruniceps Gråhegre Ardea cinerea Brunnakke Anas penelope Grålire Puffinus griseus Brunsisik Carduelis cabaret Gråmåke Larus argentatus Bruntrost Turdus naumanni Gråsisik Carduelis flammea underart eunomus, steppebruntrost Gråspett Picus canus Brushane Philomachus pugnax Gråspurv Passer domesticus Busksanger Acrocephalus dumetorum Gråstrupedykker Podiceps grisegena Buskskvett Saxicola rubetra Gråtrost Turdus pilaris Bydue, forvillet Columba livia var. domestica Gulbeinmåke Larus michahellis Bøksanger Phylloscopus sibilatrix Gulbrynkj ernebiter Coccothraustes vespertina Båndkorsnebb Loxia leucoptera Gulbrynsanger Phylloscopus inomatus Dobbeltbekkasin Gallinago media Gulerle Motacilla flava Dompap Pyrrhula pyrrhula Gulirisk Serinus serinus Duetrost Turdus viscivorus Gullfasan, rømt Chrysolophus pictus Dvergdykker Tachybaptus ruñcollis Gulltrost Zoothera dauma Dvergfalk Falco columbarius Gulnebblire Calonectris diomedea Dvergfluesnapper Ficedula parva Gulnebblom Gavia adamsii Dverggås Anser erythropus Gulsanger Hippolais icterina Dverglerke Calandrella brachydactyla Gulspurv Emberiza citrinella Dverglo Charadrius dubius Hagesanger Sylvia borin Dvergmåke Hydrocoloeus minutus Hauksanger Sylvia nisoria Dvergsnipe Calidris minuta Haukugle Sumia ulula Dvergspett Dendrocopos minor Havelle Clangula hyemalis Dvergspurv Emberiza pusilla Havhest Fulmarus glacialis Dvergsvane Cygnus columbianus Havlire Puffinus puffinus Dvergterne Sternula albifrons Havsule Morus bassanus Egretthegre Ardea alba Havsvale Hydrobates pelagicus Elvesanger Locustella fluviatilis Havørn Haliaeetus albícilla Enghauk Circus pygargus Heilo Pluvialis apricaria Enkeltbekkasin Gallinago gallinago Heipiplerke Anthus pratensis Fasan (utsatt) Phasianus colchicus Hetternåke Larus ridibundus F iskemåke Larus canus Hjelmfiskeand, utsatt Lophodytes cucullatus Fiskeørn Pandion haliaetus Horndykker Podiceps auritus Fj ellerke Eremophila alpestris Homugle Asio otus Fjelljo Stercorarius longicaudus Hortulan Emberiza hortulana 224 Hubro Bubo bubo Myrsanger Acrocephalus palustris Hvitbrystlo Charadrius alexandrínus Myrsnipe Calidris alpina Hvithodespurv Emberiza leucocephalos Møller Sylvia curruca Hvitkinngås Branta leucopsis Måltrost Turdus philomelos Hvitryggspett Dendrocopos leucotos Nattergal Luscinia luscinia Hvitvingesvartterne Chlidonias leucopterus Natthegre Nycticorax nycticorax Hvitøyeand Aythya nyroca Nattravn Caprimulgus europaeus Hærfugl Upupa epops Nordkrattvaktel, utsatt Colinus virginianus Hønsehauk Accipiter gentilis Nøttekråke Nucifraga caryocatactes Isfugl Alcedo atthis Nøtteskrike Garrulus glandarius Islom Gavia immer Orrfugl Tetrao tetrix J aktfalk Falco rusticolus Perleugle Aegolius funereus J ernspurv Prunella modularis Pílfink Passer montanus J erpe Bonasa bonasia Pirol Oriolus oriolus J ordugle Asio flammeus Polarj o Stercorarius pomarinus Kaie Corvus monedula Polarlomvi Uria lomvia Kanadagås, utsatt/forvillet Branta canadensis Polarmåke Larus hyperboreus Kanadahettemåke Larus philadelphia Polarsisik Carduelís hornemanni Kanadalo Pluvialis dominica Polarsnipe Calidris canutus Kandalo eller sibirlo Polarsvømmesnipe Phalaropus fulicarius Kaspimåke Larus cachinnans Praktærfugl Sornateria spectabilis Kattugle Strix aluco Pungmeis Remiz pendulinus Kj ernebiter Coccothraustes coccothraustes Rapphøne Perdix perdix Kj øttmeis Parus major Ravn Corvus corax Knekkand Anas querquedula Ringdue Columba palumbus Knoppsvane Cygnus olor Ringgås Branta bernicla Kongeørn Aquila chrysaetos Ringnebbdykker Podilymbus podiceps Konglebit Pinicola enucleator Ringtrost Turdus torquatus Kornkråke Corvus frugilegus Rosenñnk Carpodacus erythrinus Kornspurv Emberiza calandra Rosenstær Sturnus roseus Kortnebbgås Anser brachyrhynchus Rosenterne Sterna dougallii Krikkand Anas erecca Rosenvarsler Lanius minor Krykkj e Rissa tridactyla Rovterne Hydroprogne caspia Kråke Corvus cornix Rugde Scolopax rusticola Kvartbekkasin Lyrnnocryptes rninimus Rustand Tadorna ferniginea Kvinand Bucephala clangula Rustsnipe Tryngites subruficollis Laksand Mergus merganser Rødhodeand Netta rufina Lappfiskand Mergellus albellus Rødhodevarsler Lanius senator Lappiplerke Anthus cervinus Røclhøne Alectoris rufa Lappspove Limosa lapponica Rødnebbterne Sterna paradisaea Lappspurv Calcarius lapponicus Rødstilk Tringa totanus Lappugle Strix nebulosa Rødstjert Phoenicurus phoenicurus Latterdue, rømt Se saheldue Rødstrupe Erithacus rubecula Lavskrike Perisoreus infaustus Rødstrupesanger Sylvia cantillans Lerkefalk Falco subbuteo Rødtoppfuglekonge Regulus ignicapilla Linerle Motacilla alba Rødvingetrost Turdus iliacus Lirype Lagopus lagopus Rørdrum Botaurus stellaris Lomvi Uria aalge Rørsanger Acrocephalus scirpaceus Lunde F ratercula arctica Sabinemåke Xema sabini Løvmeis Parus palustrís Saheldue (latterdue), rømt Streptopelia roseogrisea Løvsanger Phylloscopus trochilus Sandlo Charadrius hiaticula Låvesvale Hirundo rustica Sandløper Calidris alba Makrellterne Sterna hirundo Sandsvale Riparia riparia Mandarinand Aix galericulata Sandterne Gelochelidon nilotica Markpiplerke Anthus campestris Sanglerke Alauda arvensis Middelhavssteinskvett Oenanthe hispanica Sangspurv Melospíza melodia Mongollo Charadrius mongolus Sangsvane Cygnus Cygnus Monggollo eller ørkenlo er obs. Sibirlo Pluvialis fulva Munk Sylvia atricapilla Sibirlo eller kandalo Musvåk Buteo buteo ll Sidensvans Bombycilla garrulus Myrhauk Circus cyaneus Siland Mergus serrator Mynikse Porzana porzana

225 í Svarthvit fluesnapper Ficedula hypoleuca Sildemåke Larus fuscus Svartkråke Corvus corone Silkehegre Egretta garzetta Svartmeis Parus ater Sitronerle Motacilla citreola Svartrødstj ert Phoenicurus ochruros Sivhauk Circus aeruginosus Svartspett Dryocopus martius Sivhøne Gallinula chloropus Svartstork Ciconia nigra Sivsanger Acrocephalus schoenobaenus Svartstrupe Saxicola torquatus Sivspurv Emberiza schoeniclus Svartstrupetrost underart atrogularis av tai gatrost Sj øorre Melanitta fusca Svartsvane, rømt Cygnus atratus Skjeand Anas clypeata Svartterne Chlidonias niger Skjeggmeis Panurus bíarrnicus Svarttrost Turdus merula Skj estork Platalea leucorodia Svømmesnipe Phalaropus lobatus Skjære Pica pica Sædgås Anser fabalis Skj ærpiplerke Anthus petrosus Sømattergal Luscínia megarhynchos Skogdue Columba oenas Taffeland Aythya ferina Skogsnipe Tringa ochropus Taigatrost Turdus atrogularis Slagugle Strix uralensis underart svanstrupetrost, atrogularis Slangeørn Circaetus gallicus Taksvale Delichon urbicum Smålom Gavia stellata Tartarpiplerke Anthus richardi Småspove Numenius phaeopus Teist Cepphus grylle Snadderand Anas strepera Ternrnincksnipe Calidris temminckii Snøgås Chen caerulescens Tereksnipe Xenus cinereus Snøspurv Plectrophenax nivalis Tj eld Haematopus ostralegus Snøugle Bubo scandiacus Toppand Aythya fuligula Sothøne Fulica atra Toppdykker Podiceps cristatus Sotsnipe Tringa erythropus Topplerke Galerida cristata Spettmeis Sitta europaea Toppmeis Parus cristatus Splitterne Sterna sandvicensis Toppskarv Phalacrocorax aristotelis Spurvehauk Accipiter nisus Tornirisk Carduelis cannabina Spurveugle Glaucidium passerinum Tornsanger Sylvia communis Steinskvett Oenanthe oenanthe Tornskate Laníus collurio Steintrost Monticola saxatilis Trane Grus grus Steinvender Arenaria interpres Trekryper Certhia familiaris Stellerand Polystícta stelleri Trelerke Lullula arborea Steppehauk Circus macrourus Trepiplerke Anthus trivialis Steppehøne Syrrhaptes paradoxus Tretåspett Picoides tridactylus Steppebruntrost underart eunomus av bruntrost Triel Burhinus oedicnemus Stillits Carduelis carduelis Trostesanger Acrocephalus arundinaceus Stivhaleand Oxyura jamaicensis Tundragås Anser albifrons Stj ertand Anas acuta Tundralo Pluvialis squatarola Stjertmeis Aegíthalos caudatus Tundrasnipe Calidris ferruginea Stokkand Anas platyrhynchos Turteldue Streptopelia turtur Storfugl Tetrao urogallus Tyrkerdue Streptopelia decaocto Storj o Stercorarius skua Tyvj 0 Stercorarius parasiticus Stork Ciconia ciconia Tårnfalk Falco tinnunculus Storlire Puffinus gravis Tårnseiler Apus apus Storlom Gavia arctica Tåmugle Tyto alba Stormsvale Oceanodroma leucorhoa Vaktel Coturnix coturnix Storskarv Phalacrocorax carbo Vandrefalk Falco peregrinus Storspove Numenius arquata Vannpiplerke Anthus spinoletta Strandsnipe Actitis hypoleucos Vannrikse Rallus aquaticus Stripegâs, rømt Anser indicus Vannsanger Acrocephalus paludicola Stær Sturnus vulgaris Varsler Lanius excubitor Sumpsanger Locustella luscinioides Vendehals J ynx torquilla Svartand Melanitta nigra Vepsevåk Pernis apivorus Svartbak Larus rnarinus Vierspurv Emberiza rustica Svartbrynalbatross Thalassarche melanophrys Vintererle Motacilla cinerea Svartehavsmåke Larus melanocephalus Vipe Vanellus vanellus Svartglente Milvus rnigrans Ærfugl Somateria mollissima Svarthalespove Limosa limosa Ørkenlo Charadrius leschenaultii Svaflhalsdykker Podiceps nigricollis Monggollo eller Ørkenlo er obs. Svarthodesanger Sylvia rnelanocephala r Åkerrikse Crex crex í

226 Side-index for personnavn og arter Personer Index er ordnet alfabetisk på etternavn. Samme navn kan opptre flere ganger på siden det er henvist til. Index omfatter 1l§_k_eforfatternavn henvist til i rapporten kun som litteratur-referanse med navn og årstall, jf. litteraturliste alfabetisk på etternavn, s.l 33-156. Observatører i appendix 2, Meget sjeldne arter (s. 169-188), som ellers ikke er nevnt i rapporten, er ikke med i index.

Acklam, Geoffrey 156 Fagertun, Asbjørn 113 Acklam, Odette 156 Feragen, Grethe 57 Andersen, Birger Alfred 28, 44-47, 56, 57, 1 16, Fje1lbakk,Åsmund 47, 70, 194 125,l28 Fleicher, Baltzer S. 17, 20 Andersen, Tommy Andre 4, 13, 112, 157, 166 Fløseth, Lennart 41, 42, 49-51, 57 Andreassen, Kristian 40 Fredriksen, Synnøve 57 Anker, Peder Martin 13, 32, 33, 193 Fredriksen, Tommy 118 Antonsen, Arnfred 4, 50, 57, 157 Fredriksen, Åge seen 4, 5, 13, so, 54, 56, 107, 128, Antonsen, Jorunn 1 15 157, 166 Asbjørnsen, Jan Rune 13, 111, 116, 166 Frostad, Bjørn 51,116,118,166 Frølandshagen, Roar 51 Bahr, Hans Eiler Sørensen 30 Barth, Edvard K. 41, 42, 70 Glomvik, Ole Kristian 47 Bassøe, H. 21, 25, 60 Grawe, Christian Nilssen 20 Bech, Christian Petersen 20 Grimeland, Anne-Marie 113 Bendixen, Dan 49, 50, 57 Gulbrandsen, Trygve 75 Bernhoft-Osa, Anders 41 Günther, Morten 56 Birkeland, Kristian 37 Bjerke, Bjørn Aksel 3, 48, 157 Hafslund, Andreas 34 Bjørgan, Arne 57 Hafslund, Hanna 34, 57 Bjømstad, Arild 57, 128 Haftorn, Svein 41, 43, 60 Borgen, Johan 117 Haga, Atle 4, 5, 48, 49, 103, 128, 157 Bosy, Rune G. 13, 53, 116, 118, 166 Hagelund, Olav 113 Botnermyr, Rune 4,13, 53,113,119,157,166 Hagen, FransiskaAntonette 26 Brandnes, Morten 51 Hagen, Yngvar 26, 28, 30, 40-42, 60, 70, 113 Broch, Hjalmar 30 Hake, Mikael 42, 58 Broo, Bjørn 50 Hansen, Arild 13, 56, 166 Brundtland, Gro Harlem 47 Hansen, Egil Sankey 13, 128, 166 Buertange (Tangen), Per 13, 119, 166 Hanssen, Ole Jørgen 54, 56, 57, 85, 107, 108, 116, Bugge, Pâl15, 52, 53,63, 93, 105, 128, 129 128,131,157 Bukholm, Stein 50, 56 Hardeng, Geir 4, 5, 44-46, 52-54, 56, 118, 128, 157, Bunes, Leiv Gunnar 56, 57, 115, 116, 128 166, 189 Bye, Fridjof E. 64 Hardeng, Johannes 4 Båtvik, Jan Ingar 119, 131 Hardeng, Kristine 4 Båtvik, Torunn 57 Haug, Svein 43 Herland, Raymond 48 Collett, Robert 12, 15, 23, 26, 29-34, 36, 38, 60, 69, Heyerdahl, Edle Valentine 25 92, 193, 194 Hoell, Tore 44-47, 57, 128 Carson, Rachel 44 Hoff, Engelbrecht Hansen 20, 21, 60, 65, 74 Clarke, Nicolas 51 Holgersen, Holger 41, 43, 95, 113, 168 Cold, J. Isaksen 20, 60 Holmegârd, Lars 43 Collett, Camilla 30 Holthe, Vidar 40 Collett, Peter Jonas 30 Houtrnan, Robert 48 Hunn, Tore 56, 118 Daldorph, Michael 20 Hærland, Raymond 157 Davidsen, Hans 34 Dyresen, Arve 13,53, 166 Jacobsen, Christer 116, 118, 121, 166 Jensen, Albert 113 Eikeland, Morten 48 Johansen, Georg 113 Eilertsen, Roar 51-53, 56, 57, 128 Johansen, Kari 57 Eliassen, Viktor 156 Johansen, Knut 43 Ellingsen, Fredrik 118 Johansen, Per-Arne 4, 5, 13,51, 58, 107, 109, 118, Engebretsen, Stein 4, 13, 116, 157, 166 128,157,166,189 Enger, Jørn 44 Juell, Fredrik Otto 68, 69 Eriksen, Bjørn Richard 44 Eriksen, Inger Marie 57

21? Paus, Johan Ludvig C.L. 20 Pedersen, Eivind 43 Petersen, Tom. (Tommas ?) 34 Karlsen, Hermod 56 Pethon, Per 113 Karlstad, Johan Olsen 69 Pettersen, J an-Chrisitian 43 Karvik, Nils-Gerhard 81 Pettersen, Jorunn 117 Kjellesvig, Tellef47, 51, 118 Pettersen, Magne 4,13,1l6,1l8,121,157,166 Koht, Steinar 116 Pontoppidan, Erik 20 Koren, Johan 33-37, 60 Koren, Petter Stuwitz 34 Ramus, Jonas 20 Krefting (sokneprest) 25 Ranke, Jo 50, 51, 53,113,1l8,l19,157 Kristiansen, Bjømulf 113 Ranke, Peter Sjolte 118, 119 Kristiansen, Henry 219 Rasch, Michael 25 Kristiansen, Per 48, 157 Rasch, Halvor Heyerdahl 23, 25, 26, 30, 60, 67, 69 Kristoffersen, Kjell 43 Ree, Benjamin 118 Krog, Jacob Eriksen 20 Ree, Viggo 44,53, 118, 128 Krogh, Kristen 122 Rested, H. R. (fogd) 22 Krohn, Ottar 44, 122, 123, 125 Rosbach, Dagny 57 Rosnes, Asgeir 49, 50 Landmark, Even A. T. 30 Rostad, Karl-Erik 118 Larsen, Asgeir 13, 14, 105, lll, 131, 166, 167 Rostad, Lars Jørgen 118 Larsen, Hilde 57 Ryan, Elling 26 Larsen, Leif Auberg 50 Rydin, Bengt 116 Larsen, Runar Skattenborg 50, 128, 129 Ryen, Reidar 40, 50 Larsen, Tor Severin 43 Røed, Tone 57 Larvin, Birger 40 Lian, Vidar 44 Sandberg, Einar 34 Lid, Gunnar 44-46, 116-118, 194 Sandersen, Erik 52-54, 56, 57, 128, 212 Lindberg, Peter 50 Schille, Harald 40, 45, 113 Lindqvist Rising, Anne 57, 105, 167, 213 Schmedling, Tor 127 Linne, Carl von 18, 22-24, 112 Schnore, Peder J. 20 Ludvigsen, Sebastian 13, 53, 116, 118, 166 Schröder, Alfhild 26 Lund, Hjalmar Munthe-Kaas 43, 53 Schübeler, Fredrik Christian 31, 32, 193 Lunde, Øivind 44 Schübeler, Gabriel .F.L. 31-33 Lützow, von 20 Schøitz, Christian 20 Løfall, Bjørn Petter 54 Schøyen, Carl 38, 75, 76 Løvenskiold, Herman L. 36, 60 Schaanning, Hans Thomas Lange 33-39, 60 Lågbu, Øivind 4, 5, 50, 56, 57, 90, 128, 157 Selenius, Isak 45, 122 Sigholt, Jens T. 20 Markussen, Jon 44 Simensen, Lasse Patric 166 Martens, Ellen 38 Skallebakke, Ole Petter 47, 56 Molteberg, Einar 47 Skontorp, Arne 113 Mossencrone, Peder 22 Skontorp, Amt 113 Myhr, Steinar 87 Smedbakken, Leif 44 Møklegård, Kjell 113, 116, 119, 166 Spikkeland, Ingvar 56 Steen, Johnny 48, 157 Nansen, Fridjof 64, 65 Steen, Odd Frydenlund 130 Ness, Øyvind 48 Stenmark, Geir 128, 200 Nicolaysen, Kai 82 Stensrud, Ole Harald 44, 50, 128-130 Niemann, Laurits 20 Strøm, Tor 50, 119 Nilsen, Hermod 44 Stubberud, Tore 75 Nilsen, Morten 13, 113, 116, 166 Stærnes, G.O. 113 Nilsen, Yngvar 85 Stølen, Tommy R. 82, 100, 167 Nordbakke, Roy 42, 44, 93, 100 Suther, Per-Otto 48, 82, 128 Norderhaug, Magnar 122, 125 Søby, Kristian 219 Nonnan, Tina 57 Søby, Oddvar 219 Normann, Gerbrand Hanssen 20 Søpler, Magnar 48 Sørlie, Tor 4, 5, 45-47, 50, 56, 118, 157 Olsen, Jørn Bøhmer 27, 32, 41, 73, 80,93, 111, Sømes (Ansmo), Eivind 3, 44, 118 124, 216 Olsen, Kjell 43, 44 Tangen, Torhild 57 Olsen, Morten 13, 44, 50, 83, 166 Tendal, Helge 47 Olsen, Roar 13, 166 Tendal, Ole 118 Olsen, Thore 43, 44 Thams (kjøpmann) 69 Olsen, Ørjan 26, 30, 33, 60 Thelin, Arne 113 Omberg, Arild 47 Thome, Bertha Sophie (Richter) 26 Opås, Rolf 46, 48 Thome, Franz Anton Wilhelm 26

o 8 Thome, Johan Andreas 12,15, 26-30, 33, 34, 36, 39, Wergeland Krog, Ola Martin 54, 56, 58 40, 42, 60, 78, 81,107,121,122 Wergeland, Henrik 30, 31 Thome, Wilhelm 26, 30, 39, 40, 42, 60 Wessel, Andreas.Bredal 28 Thøgersen, Wilhelm 47 Westgård, Hans Christian 47 Torgersen, Rune 51, 118 Wiggen, Rune 113 Trondsen, Knut A. 50, 119 Willgohs, Johan Fr. 41, 43 Tønsberg, Kai 48, 49 Wilse, Jacob Nicolaj 18, 22-25, 60, 65, 78, 112 Wollebæk, Alf 33, 36-38, 60 ,,Udda, A1V“ 64 Ytreberg, Nils Jarle 40-42 Vang, Tore 166 Vedahl, Knut Erik 13, 118, 166 Ådnem, Arild 52, 53 Viker, Morten 4, 5, 13, 16-18, 50, 51, 56, 58, 115, Aae, Rune 42, 57, 58, 119, 157 118,128,157,166,195, 200, 219 Aagaard, Harald M. 38, 39, 70 Viker, Richard 15, 51 Aagaard, Kari 44 Vindenes, Håkon 56 Aalborg, Jens Jensen 201 Visås, Arne 46 Aarvak, Tomas 28, 85, 100, 105, 167 Vogt, David 73, 76 Aasgaard, Ame 118

Arter Index er ordnet alfabetisk på artsnavn. Samme artsnavn kan opptre flere ganger på siden det er henvist til. Index omfatter ikke: - artslister, s.19-25, og - artslister i appendix, s.157-223, der kun arter fra Meget sjeldne fugler (appendix 2, s.169-188) er tatt med. Ikke alle arteri index er påvist i Østfold. Det vises til artsliste for fylket i appendix 1 (s.l57-165) og til liste over norske og latinske navn, s.224-226.

Aftenfalk 175 Damsnipe 88 Alaskasnipe 13, 84, 176 Dobbeltbekkasin 89, 95, 157 Alke 61,79,111,131 Dompap 64, 72, 80, 86, 99, 112 Alkekonge 107, 131 Duetrost 64, 97, 113 Alpeseiler 15, 180 Dvergdykker 34, 70, 83, 89, 94, 128 Amerikablesand 16, 168 Dvergfalk 160, 217 Amerikakrikkand 15, 169 Dvergfluesnapper 84, 91, 98 Amursvale 181 Dverggås 15, 169 Avosett 26, 33, 167 Dverglerke 181 Azurmeis 168 Dverglo 31, 38,91,109,128 Dvergmåke 15, 31-34, 38, 43, 116, 193 Balearlire 172 Dvergsnipe 102, 121 Bekkasinsnipe 168 Dvergspett 92, 98 Bergand 158, 195 Dvergspurv 187 Berghøne 16, 87, 188 Dvergsvane 158 Bergirisk 165, 195 Dvergterne 42, 107, 194 Beringlo (sibirlo + kanadalo) 15 Bieter 180 Egretthegre 15, 173 Bjørkeñnk 64, 72, 83 Elvesanger 183 Blåmeis 92, 99, 102, 119 Enghauk 15, 175 Blåråke 13,180 Enkeltbekkasin 64, 72, 79, 99, 101-103, 106 Blåstjert 16, 17, 182 Blåstrupe 102 Fasan 12, 16, 84, 87, 89, 92,99, 113 Bokfink 51,77, 92, 96-98, 103, 112, 121 Fiskemäke88, 91, 96, 103, 104, 106, 109, 111, 128, Boltit 24, 160, 195 131 Bonapartesnipe 15, 84, 176 Fiskeørn 41-44, 58, 62, 65, 67, 70, 71, 77, 78, 103- Brilleand 16, 169 106, 125, 128 Brudeand 16, 87, 188 F jellerke 163 Brunhodespurv 15, 16, 87, 167, 188 Fjelljo 161 Brunnakke 158, 195 Fjellmyrløper 161 Brunsanger 168 Fjellrype 34, 82, 171 Brunsisik 84, 91, 107 Fjellvåk 160 Bruntrost 12, 13, 33, 64, 157, 168 Fjæreplytt ll 1 Brushane 89, 91, 94, 101, 102, 128, 157 Flaggspett 86, 92, 112 Busksanger 15, 86, 168, 184 Flamingo 15, 16, 42,87, 188 Buskskvett 89, 99, 102, 103 Fossekal159, 71, 77, 80, 103, 105 Bydue 12, 16, 84, 87, 99, 100 Fuglekonge 79, 116, 119, 156 Bøksanger 36, 40, 84, 91,98, 115 Fuglekongesanger 15, 84, 185 Båndkorsnebb 165 13.61 Furukorsnebb 97 Geírfugl 61, 62 Jaktfalk 67, 87 Gjerdesmett 78, 102 Jernspurv 97, 113 Gjøk 20, 72,74, 92, 97,98, 121 Jerpe 20, 64, 77, 98 Glente 20, 68, 89, 157, 174 Jordugle 83 Glunsnipe 161 Grankorsnebb 97 Kaie 201 Granmeis 79, 92, 93, 97, 98, 123 Kanadagås 12, 16, 86, 87, 89,94, 106, 109 Gransanger 115, 168 Kanadahettemåke 15, 84, 177 Gravand 78, 96, 103, 106, 109 Kanadalo 176 Gresshoppesanger 53, 83, 91, 128 Kaspirnåke 84, 177 Grønlandsmåke 13, 26, 84, 178 Kattugle 18, 20, 21, 74,78, 80, 83, 113,119 Grønnfink 18, 80, 92, 99, 107, 119 Kjernebiter 98, 113 Grønnsisik 18,98, 113, 119 Kjøttmeis 9, 51, 78, 98,99, 102, 119 Grønnspett 21, 24, 162, 195, 223 Knekkand 65, 89, 123, 128 Grønnstilk 102, 103, 106 Knoppsvane 3,28, 42, 43, 48, 59, 71, 83,89, 91, Gråfluesnapper 89 94, 95,109-1l1,1l9, 123,130, 194 Grågås 71, 81, 86, 89, 91, 109 Kongeørn 41, 67, 70, 77 Gråhegre 78, 84, 88-90, 94, 97, 98 Konglebitt 86, 112 Grålíre 159, 197 Kornkråke 165 Gråmåke 42, 68, 91,96, 103, 106, 109-111 Kornspurv 12, 15, 33, 34, 168, 187 Gråsisik 83, 86, 112, 119, 121 Konnebbgås 158 Grâspett 51, 83 Krikkand 65,79, 103, 104 Gråspurv 34, 72, 84, 86, 95, 99, 100 Krykkje 107 Gråstrupedykker 34 Kråke 20, 51, 61, 65, 66, 69, 71, 74, 86 Gråtrost 51, 64, 79, 98, 99, 112, 120 Kvartbekkasin 161, 196 Gulbeinmåke 177 Kvinand 65, 103, 106, 110, 111 Gulbeinsnípe 168 Gulbrynkjernebíter (gul tykknebb) 15, 84, 187 Laksand 65, 103, 103-106, 110 Gulbrynsanger 15, 185 Lappfiskand 158 Gulerle 72, 81,86, 91,94,101-103,123, 126 Lappiplerke 163 Gulirisk 187 Lappspove 161 Gullfasan 6, 87, 188 Lappspurv 38, 100, 113 Gulltrost13, 38, 168, 183 Lappugle 31, 83, 87, 179 Gulnebblire 107, 172 Latterdue(sahe1due) 15, 16, 87, 188 Gulnebblom 107 Lavskrike 66, 82, 167, 186 Gulsanger 84, 98, 121 Lerkefalk 89, 128 Gulspurv 51, 71, 72, 99, 103 Linerle 51, 72,74, 78, 86, 102, 104, 106, 109, 113, 119, 121 Hagesanger 19, 89, 98 Lirype 31, 82,171 Hauksanger 43, 51,91, 107, 128, 167 Lomvi 28, 31, 61, 79, 86,89,91,111,124,128, Haukugle 34, 83, 84, 112 131, 157 Havelle 79, 111 Lunde 28,31, 61, 79,89,91,128,157 Havhest 86 Løvmeis 79, 92, 123 Havlire 15, 107 Løvsanger 19, 51, 70, 92, 96-98, 102, 103, 115, Havsule 42, 79, 107 116, 119-121 Havsvale 13, 119, 167, 172 Låvesvale 86, 89, 92, 102, 112, 113, 121 Havørn 28, 31, 33, 43, 61, 67, 69, 70, 77,81, 89, 91, 119, 157 Makrelltere 91,103,106,l07,110,121,l28,131 Heilo 28, 31,74, 77, 78, 81, 91, 102 Mandarinand 158, 197 Heipiplerke 99, 101-103, 107, 109, 113 Markpiplerke 15, 182 Hetternåke 15, 28,30, 31, 38-40, 42, 78,79, 89, 91, Middelhavssteinskvett 182 93-95, 104, 106, 107, 109, 113, 122, 128, 131 Mongollo 15, 84, 176 Hjelmfiskeand 15, 16, 87, 188 Munk 19, 98 Horndykker 68, 81, 89 Musvåk 26, 69, 78, 86 Hornugle 42, 49 Myrhauk 113 Hortulan 28,31, 40,89, 157 Myrrikse 31, 53, 83, 128 Hubro 10, 42, 44, 50, 63-67, 69, 70, 74, 77, 78, 128, Myrsanger 53, 83, 86,91, 94,95, 99 129 Myrsnipe 81, 89,91, 94,101,102,114, 116, 157 Hvitbrystlo 15, 175 Møller 109, 119 Hvithodespurv 87, 187 Må1trost51, 75, 88, 112,113,l20,121 Hvitkinngås 86, 87, 89, 91, 109 Hvitryggspett 33, 86, 89, 92, 123, 157 Nattergal 53, 84, 91, 95,98, 128 Hvítvingesvartterne 15, 168, 178 Natthegre 173 Hvitøyeand 13, 169 Nattravn 53, 73,79, 87, 97, 128 Hærfugl 34 Nordkrattvaktel 87 Hønsehauk 49, 65, 67, 69, 70, 78, 97, 128 Nøttekråke 84, 86, 112 Nøtteskrike 20, 66, 78, 79, 86, 113 Isfugl 31, 43, 44,51, 83,89, 91, 103, 105 Islom 107 3530 Orrfugl 20, 40, 64,71, 72, 86, 92, 98, 102 Taffeland 83, 89, 94 Vakte131, 53, 99, 128 Taigatrost (svartstrupetrost) 13, 64, 157, 168, 183 Vandrefalk 10, 11, 44, 49, 50, 62, 67, 70, 78, 91, Taksvale 40, 51, 86, 92, 121 95, 119, 128-130 Tartarpiplerke (stor piplerke) 13, 25, 167, 181 Vannpiplerke 182 Teist10, 61, 79,107, 111, 128 Vannríkse 42, 53, 83, 101, 104, 128 Temmincksnípe 160, 196 Vannsanger 15, 116, 184 Tereksnipe 15, 176 Varsler 112 Tjeld 86,96,103,106,109,119, 121 Vendehals 72 Toppand 158, 196 Vepsevåk 121, 128 Toppdykker 83, 94, 104, 106, 128 Vierspurv 15, 116, 187 Topplerke 34, 181 Vintererle 43, 44, 91, 103, 113 Toppmeis 98 Vipe 17, 20, 60, 88, 91-94, 99, 101-103, 106, 107, Toppskarv 111 109,113,121,126,128 Tornirísk 107, 128, 201 Tornsanger 109, 201 Ærfugl 56, 65, 75, 76, 88, 91, 107, 109-111, 122, Tomskate 128 130,131 Trane 72, 74, 77, 94, 102-104 Trekryper 79 Ørkenlo 84, 176 Trelerke 3, 48, 53, 59, 71, 97, 113, 128 Østsanger 16, 88, 168 Trepiplerke 97, 98, 103, 113 Tretåspett 83, 85, 97 Åkerrikse 28, 34, 38, 53, 55, 72, 78, 83, 92, 99, 128 Triel 15, 175 Trostesanger 15, 184 Tundragås 158 Tundralo 160 Tundrasnipe 160 Turteldue 162 Tyrkerdue 42-44, 84, 91, 95, 99, 100, 128 Tyvjo 68, 86, 91, 107, 109, 128 Tårnfalk 113 Tårnseiler 89, 95, 121, 128 Tårnugle 13, 36, 42, 168, 179

3.32 ,

o.

.f

v

, ,

_ .u,.fi2.