DOCSLIB.ORG

Østfolds Fuglefauna

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Østfolds Fuglefauna Østfold-Natur 111246, 2011 Østfolds fuglefauna ‘.. .:I,.;.r V .f :fñâ- ' å; *2» F: - 1 ‘”,y-——~.__ ä Hobøl_,..-.= Q Østfold-kart, fra boka Østfolds naturarv, Ask forlag, Halden, 2006. Østfold-Natur nr.46, 2011 Østfoldsfuglefauna Geir Hardeng Østfold Ornitologiske Forening 40 år, 1971 - 2011 Akerøya Ornitologiske Stasjon 50 år, 1961 - 2011 Rapporten er tilegnet alle som har notert, publisert eller meddelt sine fugleobservasjorzer fra Østfold-naturen. - Uten disse hadde ikke rapporten kunnet bli til .f Omslaget Trelerke, som Østfold har hovedbestanden av i Norge. - Foto: Eivind Sørnes, Fredrikstad Knoppsvane, ØOF`s vignettart. - Foto: Bjørn Aksel Bjerke, Mysen Forord Ideen til å sammenstille ornitologisk kunnskap i Østfold er ikke ny. - Da ØOF var en ”ungdom” på 15 år i 1986, ble det gjort en henvendelse til en del personer om mulige bidrag til en bok, Østfold-ornitologien gjennom 200 år etc. Prosjeket ble ikke videreført. I 2001 og 2005 var tiden moden for å sammenstille en oversikt, ”Fugler i Østfold” (Østfold-Natur nr.39 s.138 og nr.40 s.l). Foreliggende rapport er en videreføring av ideene over. Tanken er å utgi en fuglebok for Østfold, som foruten foreliggende rapport, skal omfatte artsvise oversikter og bilder av fylkets 340 påviste arter. Rapport-utgivelsen i 2011, er knyttet til at Norsk Ornitologisk Forening, avd. Østfold (Østfold Ornitologiske Forening, ØOF) er 40 år og at Akerøya Ornitologiske Stasjon på Hvaler er 50 år. En arbeidsgruppe ble nedsatt av ØOF i 2008 for å utarbeide en fuglebok for Østfold: -Øivind Lågbu, Råde: Leder av ØOF -Tor Sørlie, Fredrikstad, kasserer i ØOF -Åge Sten Fredriksen, Kråkerøy: Leder av Fredrikstad lokallag av ØOF -Per-Arne Johansen, Gressvik: Den Lokale Rapport- og .Sjeldenhetskomite (LRSK) / bilderedaktør til en planlagt bok -Morten Viker, Kråkerøy: Fuglebase / artsbeskrivelser til en planlagt bok -Geir Hardeng, Kråkerøy: Forfatter av foreliggende rapport -Atle Haga, Mysen: Fylkesrådmann, oppnevnt av Østfold fylkeskommune Økonomisk bidrag til prosjektet er overveiende mottatt fra Østfold jfi/lkeskommune, samt fra Fylkesmannen i Østfold, Miljøvernavdelingen. Rapporten er trykket i hustrykkeriet til Østfold fylkeskommune. Komiteen anser det viktig å sammenstille fugleopplysninger fra papir, idet datateknologi gradvis overtar. Opplysninger fra www. Artsdatabanken /Artsobs. / Artskart, som startet våren 2009, er så langt ikke benyttet i prosjektet. Disse basene vil bli konsultert når artsomtalene til boka skal utarbeides. Komiteen har hatt 15 møter 7.7.2008 — l4.9.201 1, fordelt på 3 i 2008, 3 i 2009, 5 i 2010 og 4 i 2011. På et møte deltok også Tommy Andre Andersen (Fredrikstad), Arnfred Antonsen (Halden), Rune Botnermyr (Moss), Stein Engebretsen (Fredrikstad) og Magne Pettersen (Fredrikstad). En fuglebase er utarbeidet av Morten Viker, som grunnlag for en planlagt bok med artsomtaler. ”Basen” består pr. juli 201 l av ca 36.000 ”linjer”. I tilknytning til prosjektet er publisert materiale og observasjoner sammenstilt og redigert i et artsvis klipp- og lim-arkiv på over 3.000 A4-sider av Geir Hardeng. Kristine og Johannes Hardeng bisto i arbeidet - og materialet er innscannet. Foreliggende rapport er foreløpig. Rettelser mottas med takk! Tanken er at stoffet skal justeres og innarbeides i en bok, som også skal inneholde artsomtalene. ”Amatør” har for noen en negativ klang, men ordet betyr egentlig den som elsker. Uten de såkalte amatørene - stanser kartlegging av biologisk mangfold i Norge, hevdes det med rette. De mange, trofaste bidragsytere av fugleobservasjoner i Østfold har skapt mye av grunnlaget til rapporten. Uten deres innsats hadde kunnskapen om fuglelivet vært mager. Mange av observatørene er i ulike sammenhenger nevnt i rapporten. Øra, Fredrikstad 14. sept. 2011 Øivind Lågbu, Tor Sørlie, Åge Sten Fredriksen, Per-Arne Johansen, Morten Viker, Geir Hardeng, Atle Haga 5% f, _» Ex i. '. ll, :3 t- ga» \ I* ~»i u .å æ pm, -05 Redaksjonskomfiégh for prosjektet Østfolds fuglefazma samlet 8. mai 200i9i. Fra venstre: Atle Haga, Åge Sten Fredriksen, Tor Sørlie, Øyvind Lâgbu, Morten Viker, Geir Hardeng og Per Arne Johansen. .to . 4‘ . - 'H\‘l‘ 5"".- ‘\\‘. “.1 :._“,-:' ll i: -' 1 i* L .Q i “i æ l "`l ‘I’..- å* v Eia' ' 'V-f' ‘I. 9: ‘ 'i 1 .q f, ' i -~_, ‘Q v; ` .i å _ i ”ä i er en g naturtype ut _ Og t0 . av o_d er gran- og furuskog. Ca 25 % av fylket er produktiv granskog. Om lag 70 alter har reir i trær e ller på marka i barskog. inkl. mange vidt utbredte arter, Bokfink, løvsanger og rødstrupe er trolig fylkets mest tallrike arter. Foto: J øm Bøhmer Olsen, Halden. 5 Innhold I. Østfold som ’fugle-fylke” 10 Fugleperspektiv 10 Naturgmnnlag 10 Østfold-landskapet ll Fra sør til nord - og fra lersletter til ”Fjella” 11 Utforsking 12 Hvor mange arter sees? 12 Ulike typer fugle-interesserte 13 Sjeldne arter - observatører 13 Sjeldne arter — steder 13 Sjeldne arter - tid på året 15 2. Fra flærpenn - til datalogg, historie 16 Pionér-perioden, 1715 -1864 18 -Gryende naturkunnskap 18 -Navnsetting 18 -De første opplysninger 19 -Hoffs fugleliste 1792, fra Idd, Halden 20 -Bassøes fugleliste 1796, fra Indre Østfold 21 -Resteds fugleliste 1802, Askim, Eidsberg og Trøgstad 22 -Jacob Nicolaj Wilse, 1735-1801 22 -Halvor Heyerdahl Rasch, 1805-1883 25 Thome - Collett-perioden, 1865-1921 26 -Innledning 26 -Johan Andreas Thome 1849-1912 26 Liv og oppvektst 26 Feltturer 28 Notater 28 Eggsamling 30 Kontakter 30 Tradisjonen videre 30 -Robert Collett, 1842-1913 30 Hvaler-reiseni 1865 31 Fortegnelse over Smaalehnenes F ugle 33 Rød herregård i Halden 33 Norges fuglefauna 33 -Omitologer i Fredrikstad i 1890-årene 33 Johan Koren, 1879-1919 34 Schanning-perioden, 1922-50 36 -Hans Thomas Lange Schaanning, 1878-1956 36 -A1fWol1ebæk, 1879-1960 38 -Carl Schøyen, 1877-1951 38 -Harald M. Aagaard, 1890-1958 38 Mot en ny tid, 1951-70 40 -Wilhelm Thome, 1891-1972 40 -Kristian Andreassen, 1 898-1973 40 -Harald Schille, 1917-1992 40 -Stifterne av Norsk Ornitologisk Forening (NOF) 1957 40 Yngvar Hagen, 1909-1993 40 Nils-Jarle Ytreberg, født 1926 42 Edvard K. Barth,1913-1996 42 Holger Holgersen, 1914-1996 43 Svein Haftorn, 1925-2003 43 Johan Fr. Willgohs, 1915-1991 43 -Sterna og Fauna 43 -Forløpeme til ØOF 43 Halden 43 Moss 44 6 Fredrikstad 44 -Mot Naturvemåret 1970 44 Fuglevern-perioden, 1971 - 2011 45 -Norsk Ornitologisk Forening avd. Østfold (ØOF) 45 -Lokallagene i ØOF 48 Indre Østfold 48 Kyst-Østfold 50 -Foreningsaktiviteter 50 NOF- årsmøter 50 Atlas-prosjektet 51 Norsk hekkefugltaksering 51 Fuglevakta 51 LRSK - Lokal Rapport- og Sj eldenhetskomite' 51 Nattsanger-prosj ekt 53 Trekkfuglenes ankomst 53 Våtmarksregistreringer 53 Vannfugl-, sjøfugl-, vinterfugl-tellinger 53 Vinterovervåking 53 -Naturfondet 53 -Kontor 54 -Tidsskrifter og rapporter 54 -Andre aktiviteter 56 -ØOF`s styre 201 1 56 -ØOF`s forrnenn 1971-2011 57 -Mannsdominert miljø 57 -Fra feltnotater - til data-logg 57 -ØOF quo vadis? 58 -Tidskalender, 1715 — 2011 60 3. Jakt, fangst og forfølgelse 61 Beinfunn 61 Geirfugl 61 Jakt og fangst i eldre tid 61 Krumt nebb og krumme klør 65 -Premiering for drepte rovfugler 67 -Hvor mange fugler ble drept? 67 -En ”mønsterforening” 69 -Eksempler på etterstrebelser 69 -Fredning og jakttider 70 4. Fugler i kulturarven 71 ”Fylkesfuglene” 71 -Ordtak, sagn og overtro 71 Værordtak 71 Åker og eng 72 Jakt 72 Lykke - og ulykke 74 Gjøken 74 Andre fugler 74 -Glimt fra litteratur 75 Ved ærfuglens rede 75 I bondens landskap 75 I øde skoger 75 -Fugl i stedsnavn 77 Kyst og vâtmark 77 Skog og mark 77 Gater og veier 77 -Lokale fuglenavn 78 Spydeberg på 1700-tallet 78 7 Krumt nebb - krumme klør 78 Matvilt 79 Kramsfugl 79 Skoddefole, /cjerrmgrokk og ælva-gutt 79 5. Dyregeografi 81 -Bestander fra nord og sør 81 -Nordlige arter 83 -Sørlige arter 83 -Gjester fra fjernere strøk 84 -Underarter 86 -Blandingsarter m.V. 86 —Invasjonsarter 86 -Variasjoner 86 -Bur- og parkfugler m.v. 87 6. Endringer i fuglefaunaen 88 -”Arter kommer — arter går” 88 -Klimaendringer 88 -Forsvunne og nye hekkearter i Østfold 1850 - 2010 89 F orsvunnet 89 Nyetablerte 89 -Kyst og skjærgård 91 -J ordbrukslandskap 91 -Skog 92 -Våtmark 94 -Bebygde områder 95 7. Naturtypene 96 -Karakterarter 96 -Hekkefugl-takseringer 96 Barskog 97 Løvsko g 98 Kulturmark 99 Våtmark 101 Takrørskog 101 Marin våtmark 102 Myr 102 Vann og Vassdrag 103 Artsantall 104 Hekketettliet 104 Innsj øholmer 106 Skj ærgården 107 Undersøkelser 107 Hekkeholmer 109 -Overvintringsomrâder 110 8. Trekk og ringmerking 112 -Fugletrekk 112 Häbu — ”Østfolds ”Fa1sterb0”? 112 -Ringerkingshistorie 113 Akerøya Omitologiske Stasjon 116 Kj ennetj emet Ornitologiske Stasjon 116 Østfold Ringmerkings gruppe 119 Gj enfunnshistorier 119 Trekkfuglenes ankomst 121 8 9. Fuglevern 122 -Tiden før 1970 122 -Etter Naturvernåret 1970 122 Drenering og oppdyrking 122 OO\lO\U‘I-PL») [\)>—- Skogbruk 123 Vemeplaner 125 Hekkeholmer 125 Våtmarksorriråder 126 Miljøvernavdelingen 126 Truete arter 128 Østfold Ornitologiske Forening 128 Prosjekt Hubro og Vandrefalk 128 Oljeskader og oljevern 130 Glomma og Tista 130 Ytre Oslofjord 130 10. Litteratur 132 Bibliografier 132 Artsindexer 132 Steder 132 Kommuner 132 Litteraturreferanser (etter forfatter) 133 11. Appendix - tillegg . Artsliste med bestandsanslag og trender. Ved komitéen 157 . Meget sjeldne fugler. Obs. av arter med < 15 funn 166 M. Viker, P.-A. Johansen & G.Hardeng . Antall funn av meget sjeldne arter. P.-A.Johansen & G.Hardeng 189 . lgangsobs. av meget sjeldne arter, systematisk 190 . Arter med 1 funn, kronologisk 192 . Førsteobs.og første hekking i Norge fra Østfold 193 . År for 1.gangsobs. av alle arter, kronologisk 195 . Hekkende arter i ulike miljøer 198 9. Tettheter av hekkefugler i ulike naturtyper 202 10. Rugefugler på Norsk Rødliste 2010 213 1 1. F uglevernoniråder 214 12. Underarter 217 13. Lokale fuglenavn 219 Norske og latinske artsnavn - artsliste Østfold 224 Med sørgeslzps og gul san gervest hilser kjøttmeiserz et varmt ”god dag” en kald februar-nzorgen .’ GH 9 1. Østfold som ”fugle-fylke” F ugleperspektiv Vi snakker om fugleperspektiv - men hva er det trekkfuglene ser av Østfold på sin ferd nordover? - De møtes kanskje først av skjærgårdens holmer og skogkledte øyer med grunne kiler og våtmarker langs den forrevne granitt-kysten vår.
Load more

Recommended publications
  • Okkupant Om Okkupert Fremstillingen Av Nordmenn I Deutsche Polarzeitung Og Polar-Kurier (1941–1945) — Lovisa Bergmann
    Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi Okkupant om okkupert Fremstillingen av nordmenn i Deutsche Polarzeitung og Polar-Kurier (1941–1945) — Lovisa Bergmann Masteroppgave i historie, HIS-3900, mai 2019 0 Forord Takk til Stian Bones for god veiledning gjennom hele oppgaven. Uten Stian ville jeg aldri ha skrevet om denne tematikken, og jeg er veldig glad for at han åpnet øynene mine for feltet. Han har bidratt med god hjelp i arbeidet med avhandlingen, fra å begrense meg fra å falle hodestups inn i mengden av litteratur om andre verdenskrig, via hjelp med kilder i Oslo til lesing av altfor lange kapittelutkast. Jeg har ikke vært redd for å spørre om noe, og har lært svært mye. Jeg har også fått god faglig støtte fra flere. Først og fremst har Maria Fritsche og Gunnar Hat- lehol ved NTNU, og Hallvard Tjelmeland og Fredrik Fagertun ved UiT Norges arktiske univer- sitet, samt Mari Olafsson Lundemo ved European University Institute gitt verdifulle råd og kil- detips. Det har likeså vært givende og inspirerende å få delta på konferanse, foredrag og semina- rer i regi av forskningsprosjektene I en verden av total krig: Norge 1939–1945 og Den andre verdenskrigen i Nord, som også muliggjorde en reise til Oslo for arkivbesøk. Jeg er også veldig takknemlig for Norges Hjemmefrontmuseums rause masterstipend, som jeg mottok høsten 2018. Sistnevnte og Riksarkivet skal ha stor takk for hjelp ved arkivbesøk. Uten lesesalsmiljøet på Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi hadde ar- beidet med masteroppgaven vært en langt kjedeligere prosess. Takk til gode medstudenter for mye latter, lange dager og kvelder, fellesskap og godt samhold.
    [Show full text]
  • Fellesmenighetsblad.No › Arkiv › Birkeland 1-15.Pdf Www
    birkeland 1-15_birkeland.qxp 28.01.15 13:55 Side 1 MENIGHETSBLAD NR 1/15 ÅRGANG 52 MED ARTIKLER OG REPORTASJER FRA HELE FANA PROSTI Vil skjerme søndagene Biskop Halvor Nordhaug sier nei til forslaget om alle næringsdrivende kan holde søndagsåpent. Side 11 Gulbranssen ut i lyset Han var både mye lest og omstridt i samtiden. Er Trygve Gulbranssen også en forfatter for 2015? Side 15-17 2015 – Orgelfest i februar Bli med på orgelkonsert i Birkeland kirke søndag flying start 22. februar. Side 21 www.birkelandmenighet.no birkeland 1-15_birkeland.qxp 28.01.15 13:55 Side 2 Skynd deg å somle! Hverdagen kan være travel for mange av oss. Det slår meg igjen og igjen. Sterke REFLEKSJON AV KAPELLAN KJER- det, la være. Vil du gjøre det, STI GAUTESTAD NORHEIM gjør det. Søndagen er vår hviledag. Særlig når jeg henter barn i Jeg tror ikke nødvendigvis vi barnehagen og ser hvordan vi trenger flere regler for å regu- foreldre kommer løpende for lere den. Men vi trenger hvile- å hente de små hjem slik at vi møter dagen. Vi trenger hvile. Krop- rekker en rask middag før sto- pen vår trenger en slik dag. rebror eller storesøster skal på Enhver idrettsutøver kjenner trening. «Det går i ett», sier vi viktigheten av restitusjon. til hverandre – og smiler, før vi Hjernen vår trenger den. løper videre. Hvile har vist seg å være avgjø- «Skynd deg å somle» er rende blant annet for utvik- i Estland overskriften på denne reflek- lingen av kreativitet. Sist, men sjonen. En oppfordring som langt fra minst, så trenger sje- Gleden var stor da Birkeland mottok 20 000 kroner har vokst ut av min egen leng- len vår hvile.
    [Show full text]
  • Turistguide 2019
    TURISTGUIDE 2019 - stedene der man sykler 1.etappe Torsdag 22. august Åsgårdstrand – Horten, 128 km Åsgårdstrand Åsgårdstrand har småbyidyll med små gallerier, kafeer og er et tiltrekkende sted for turister om sommeren. Byen har i mer enn 100 år hatt kjente malere på besøk, noe som har gjort Åsgårdstrand kjent som kunstnerby. Edvard Munch har malt mange av sine mesterverk her og han tilbrakte mange somre i Åsgårdstrand. Munch levde et bekymringsløst sommerliv her og var godt likt av lokalbefolkningen. I museet er alt bevart slik det var når Munch bodde her. Han kjøpte huset i 1898 og eide huset helt til sin død. Den opprinnelige atelierbygningen er revet, men en annen er satt opp på samme plass. Av alle de steder Edvard Munch levde og virket som kunstner, er det kanskje i Åsgårdstrand han har etterlatt seg mest tydelige spor. Her står det eneste intakte hjemmet bevart etter kunstneren – og landskapet lar seg lett knytte til Munchs kunstverk. Edvard Munch var en av de første som tok selfie, et mye brukt bildemotiv i nåtiden. Karljohansvern i Horten Karljohansvern var tidligere Horten Værft, og ble etablert i 1818. Området fulgte en utvikling fra å være et ferjested til å bli en viktig marinestasjon for Forsvaret, for så å bli til et sivilt samfunn med ulike private aktører, slik det er i dag. Arkitekturen er særegen og følger ulike stilepoker. De eldste husene er fra gården Horten. Mange av bygningene ble oppført like etter at Marinen etablerte hovedbasen her i 1819. Oppføring av bygninger har etter hvert fulgt den teknologiske utviklingen og viser ulike byggestiler typiske for sin tid.
    [Show full text]
  • Frogn Historielags Prosjektgruppearbeid Om Trygve
    Frogn Historielags prosjektgruppearbeid om Trygve Gulbranssens modeller fra Frogn i trilogien Og bakom synger skogene, Det blåser fra Dauingfjell, og Ingen vei går utenom 2. utgave Omslagsillustrasjonenene fra 1935 side 2 Presentasjon av prosjektet side 3 Prosjektgruppas kilder side 4 Kort biografi om Trygve Gulbranssen – hans tilknytning til Dal og Skogbygda side 5 Bøkenes handlingsløp, kort resumé side 14 Veiene i Skogbygda og Kirkebygden side 15 Gårdene i Skogbygda og Kirkebygden side 16 Personer og steder som vi mener har side 18 modeller i Skogbygda og Kirkebygden Gulbranssens egen begrunnelse for å skrive side 31 Hvor ble bøkene skrevet side 32 Trygve Gulbranssens holdninger og kilder side 32 Trilogiens skjebne – hvordan samtiden tok imot den og hvordan den blir behandlet i dag side 33 Etterord side 35 Takkeord side 35 Trygve Gulbranssens takkebrev til Falkberget side 36 Kart over veier og gårder og steder nevnt side 37-42 Jorunn Kolbjørnsrud Bjarne Askautrud Bjørg Andersen Trygve Gulbranssen og Frogn – side 1 Omslagsillustrasjonene fra 1935-utgavene er tegnet av den anerkjente og mye brukte bokkunstneren Albert Jærn (1893-1949) Trygve Gulbranssen og Frogn – side 2 Presentasjon av prosjektet Frogn historielag ønsker å inspirere medlemmene til studie- og prosjektgruppearbeid for å engasjere flere enn styret. Det kan øke interessen for lokalhistorie og historie generelt hos mange av medlemmene som hittil har valgt å være passive støttemedlemmer. En studiegruppe vil bare være til glede for deltakerne. En prosjektgruppe har ambisjoner om å glede flere ved å utgi et hefte om det en har funnet ut. Denne prosjektgruppa kom i gang fordi Bjarne Askautrud alltid har vært interessert i Trygve Gulbranssens trilogi og i hvilken grad det i bøkene refereres til personer, steder og hendelser i Skogbygda (Skaubøgda).
    [Show full text]
  • About the Region on the Race
    Ladies Tour of Norway 2017 - about the region on the race Contens and purposes This guide is made mainly for media to describe the history, activities, culture and diversity linked to the different stages and host cities of this years version of the Ladies Tour of Norway. The guide is published in both Norwegian and English. The guide is made in cooperation with Visit Østfold and the different host cities. Halden is the main host city this year with functions as the race hotels, press- and media center, race office, organisation, VIP and other important parts of the race. Prologue, start stage 1 and finish at stage 3 will take part in Halden. The other host municipalities are Eidsberg, Sarpsborg, Fredrikstad and Strömstad. Beside this LToN will also visit several other munici - palities in the region of Østfold for intermediate sprints, etc. These places are also described in the guide. This ”culture guide” does not include the sporting part of the professional World Tour-race. This information you will find in the special technical guide (road book) which will be available in a master version on the homepage of LToN: www.ladiestour.no . We do hope this guide will be of use and that you will use it a lot before and during the race week. Roy Moberg Race director Thursday August 17th Prologue 3,5 km Halden HALDEN Halden is an idyllic border town by the Iddefjord. The town centre has cobbled streets, small and large shops, attractive restaurants, a quayside promenade and marina. Towering over the town is Fredriksten Fortress.
    [Show full text]
  • !Nr.27 Dokumentboksene I
    Dokumentbokser med innhold av lokalhistorisk interesse Boks nr Sak nr Lokalisering Hovedtekst Tekst sak /undermapper A1 Nord hylle 1.a Almanakker. Se også boks A120 A1-1 Fra 1876 til 1949. Mangler fra og med 1926 til og med 1931 Al-2 Olav Heskestad. Kalender 1620-1820 med kirkelige helligdager med videre A1-3 Kalenderlister 45 f.Kr- 2500 e.Kr A1-4 Bilde av almanakk for året efter Christi fødsel 1856 A1.1 Nord hylle 1.a Askim Blindesaksforening A1.1-1 Medlemsfortegnelse fra 1960 A1.1-2 Møtebok fra 1966 A1.1-3 Regnskapsbøker 1971-1979 A1.1-4 Regnskapsprotokoll fra 1988 A1.1-5 Regnskapsbok 1954-1970 A1.1-6 Bankbok D.n.C [ 08 11 79-10 02 88] A1.1-7 Bankbok Askim Sparebank 30/11-90 A1.1-8 Basarbøker A1.1-9 1 stempel Askim Blindesaksforening A2 Nord hylle 1.a Askimbyen Skole A2-1 Diverse regneprøver 4., 5. og 7. klasse A2-2 Avgangsprøve i regning 1932 og 1933. Geografiprøver A2-3 Fortegnelse over beløp innsatt i Askim Sparebanks skolesparekasse 1938-59 A3 Nord hylle 1.a Askimbyen Skole A3-1 Eksamensoppgaver 1923-30, 1953-59 A3-2 To eksamensoppgaver – Framhaldsskolen, konvolutter, regning 1960 A4 Nord hylle 1.a Askimbyen Skole Regneprøver 1921-52 A5 Nord hylle 1.a Askimbyen Skole A5-1 Askimbyen skole eksamensoppgaver for 4 kl. A5-2 Askim Framhaldsskole eksamensoppgaver 1947 - 1950 A5-3 Mønsterplanen av 1971 A5-4 Skoleplan-hefte-Askim Folkeskoler 1925 A5-5 Utlånsprotokoll 1933 til 1946 Eksamenspapirer Askim Framhaldsskole A5-6 1946,1951,1953,1954,1955,1958 og 1959 A6 Nord hylle 1.a Askimbyen Skole A6-1 Inventarliste skolekjøkkenet 1940 - 1966 A6-2 Utlånsprotokoller skolebiblioteket A7 Askim-dagene Askim-dagene A8 Nord hylle 1.a Askim Egglag A8-1 Div.
    [Show full text]
  • National Literature, Collective Identity and Political Power
    National Literature, Collective Identity and Political Power Published in Comparative Social Research (2003), Volume 21, 111-145 Fredrik Engelstad, University of Oslo/Institute for Social Research [email protected] Department of Sociology and Human Geography University of Oslo P.O.Box 1096 Blindern N-0317 OSLO Norway Telephone: + 47 22855257 Fax: + 47 22855253 Internet: http://www.iss.uio.no NATIONAL LITERATlJRE, COLLECTIVE IDENTITY AND POLITICAL POWER Fredrik Engelstad ABSTRACT The significance ofliterature in nation-building in two "second generation" nations, Germany and Norway, is discussed. In both countries a specific national literature was constituted parallel to the political institutions during the latter halfofthe 19th century. Yet there are clear differences in political effects in the two cases. In Norway, the struggle for national independence up to 1905 entailed a significant democratization ofsociety. Germany, in the wake of the revolution of 1848, developed into a politically authoritarian regime.fully established under Prussian leadership in 1871. These processes are mirrored in the position ofliterature. In Norway, where artistic traditions were absent, the national literature was a product of the 19th century, and emerged in close connection to ongoing political debates. In Germany, the Weimar heritage had gained classical status during the 1850s. Thus, the problem was foremost that ofredefining the spiritual heritage to fit the history of the German Reich. A related difference is found in the diffusion ofliterature through its most important channel- the school system. Norway developed a modern, uniform school, where the nation's new literature was accorded a central place. In Germany, a more class-based school system was cemented, and the idea of diffusing the cultural heritage to the population at large held a weak position.
    [Show full text]
  • Ikke Søndag) Vi Har Take Away-Service
    5. årgang – Nr. 18 – 14. mai 2014 Nedre TEMA: HJEM & INTERIØR Flere «Lilyham- Storstilt mer»- opptak jubileumsfeiring Nylig var produksjonsteamet Ved både Lørenskog hus og bak TV-serien «Lilyhammer» i Lillestrøm kultursenter blir det Lillestrøm. Fremover kan det bli en ekstra stor markering av flere opptak på Romerike. nasjonaldagen i år. Side 24 Side 5 SKATTEETATEN BRUKT Gå for farger I E-POSTSVINDEL i sommer Sommeren nærmer seg, med Det er ikke alltid avsenderen tid for late dager på terrassen. av en e-post er den han utgir I år kan du sprite opp ute- møblene med friske farger. seg for å være. Navnet til Skatteetaten er nylig blitt Side 18 brukt for å lure norske e-postmottakere. Velkommen til Side 8 Solheimshagen kinarestaurant! Vi serverer lunsj fra 11.00 til 15.00 (ikke søndag) Vi har take away-service Solheimsgata 17 2000 Lillestrøm Tlf. 63 81 73 77 K I www.triaden.no tlf 67 97 83 30 www.triaden.no tlf 67 97 83 30 2 Nr. 18 – 2014 HARDE HAR DU TATT ET BLINKSKUDD PÅ FAKTA ROMERIKE? 20,9 Av et vakkert øyeblikk, et mor- somt dyr eller kanskje en venn? GRADER ER HØYESTE Det kan være av hva som helst TEMPERATUR MÅLT - eneste kriterie er at det må ha PÅ FJELLHAMAR DE blitt tatt på Romerike. SISTE 30 DAGENE. Hashtag bildet ditt på Instagram med #romeriksposten. Vi kårer en 7,1 vinner som får Flaxlodd i posten. GRADER ER SNIT- TEMPERATUR MÅLT I BLYSTADLIA DE SISTE 30 DAGENE. #terrassekos #søndag #romeriksposten @annettethowsen Mobiltlf. 977 81 447 www.minnesundfritid.no GRESSKLIPPER- ROBOTER #nothingisordinary #åråsen #romeriksposten @thorleif Oljetanker og panner GRATIS BEFARING Sanering, demontering og bortkjøring Bra priser och goda referenser.
    [Show full text]
  • Overnatta I Kyrkjerommet Kort Tid Før Jul Blei Trusopplæringstiltaket Lys Vaken Arrangert Både I Gjerstad Og Haus Kyrkje
    NR. 1 • FEBRUAR 2015 • 40. ÅRGANG Overnatta i kyrkjerommet Kort tid før jul blei trusopplæringstiltaket Lys vaken arrangert både i Gjerstad og Haus kyrkje. Glade jul med Bruvik Kven var Trygve Omset Péturssons salmar blandakor Side 4 Gulbranssen? Side 9-11 Side 16 2 KYRKJEHELSING - 1-2015 OSTERØY PRESTEGJELD Helsing frå kyrkjeverja TILSETTE/RÅD OG UTVAL Kyrkjekontoret ved Rådhuset har opningstider måndag, tysdag, torsdag og fredag kl. 08.30-14.30. Onsdag stengd. Kjære ostringar! Du sit no med kyrkjebladet for Osterøy i hendene. Ved første Tlf. 56 19 22 80 augekast kan det sjå ut for at dette er ei heilt vanleg utgåve av Epost: [email protected] Kyrkjehelsing, men det er det ikkje. Heimeside: www.osteroy.kyrkja.no Av Helge K OlStAd Tilsette: Kyrkjeverje Helge Kolstad tlf. 56 19 22 80 Frå og med fyrste utgåve av Kyrkjehelsing i 2015 er kyrkjebladet vårt ein del av prostibladet for Arne og Åsane. Dette har samanhang med at vår Sokneprest Tom Sverre Tomren redaktør gjennom mange år, Kristoffer Foldøy, sluttar som redaktør i tlf. 56 19 22 82 / mobil 456 36 893 desse dagar. Kristoffer har saman med redaksjonsnemnda, som er Hild Sokneprest Inge Sørheim Breivik og Madli Hannisdal, gjort ein særs god jobb med kyrkjebladet. tlf. 56 19 22 83 / mobil 906 20 046 Osterøy blei frå og med 1. mars 2014 ein del av Arna og Åsane prosti. I Organist Per Inge Hove prostia i Bergen kjem det ut kyrkjelydsblad som er eit fellesprosjekt i tlf. 56 19 22 93 / mobil 976 57 481 prostiet. Det betyr at prostiet er utgjevar for kyrkjelydsbladet, der åtte Organist Baard Eikaas sider er kyrkjelydsstoff og tolv sider er prostistoff.
    [Show full text]
  • PROTEST MOT NY VEI NÆR FRILUFTS- OG TUROMRÅDE Hit Vil Vi I Sommer Mange Bestiller Årets Som- Merferie I Disse Dager
    5. årgang – Nr. 20 – 28. mai 2014 Nedre Siste bank Klart for med penger festival Lillestrømbanken blir den Kommende lørdag kan Katarina eneste banken i Lillestrøm med Skår Henriksen og Tuva Sel- kontanter når DNB legger ned mer-Olsen åpne den nye festi- sine kontantkasser til høsten. valen MAIDANS i Lørenskog. Side 8 Side 17 PROTEST MOT NY VEI NÆR FRILUFTS- OG TUROMRÅDE Hit vil vi i sommer Mange bestiller årets som- merferie i disse dager. Fort- satt er det Spania og Hellas som er to av de heteste reisemålene akkurat nå. Side 10 Velkommen til Solheimshagen kinarestaurant! Vi serverer lunsj fra 11.00 til 15.00 (ikke søndag) Vi har take away-service Motstanden mot å legge en fylkes- vei langs Nitelva engasjerer både Solheimsgata 17 2000 Lillestrøm innbyggere og turgåere. Tlf. 63 81 73 77 Side 6-7 www.triaden.no tlf 67 97 83 30 www.triaden.no tlf 67 97 83 30 2 Nr. 20 – 2014 MÅNEDENS VINNER: HARDE Til høyre er denne måned- FAKTA ens vinnerbilde! Et Flaxlodd blir 22,6 sendt til deg i GRADER ER HØYESTE posten. TEMPERATUR MÅLT PÅ FJELLHAMAR DE Gratulerer! Er SISTE 30 DAGENE. Er mp 8,9 ELA GRADER ER SNIT- skinn TEMPERATUR MÅLT I Er & ut BLYSTADLIA DE SISTE ALLE 30 DAGENE. spott ULLERN GÅRD MØBELLAGER Trygt og tilgjengelig #kjeller #airplain #romeriksposten @lilleingvaldsen Tlf. 980 15 003 Ullernlåven Antikk & Shabby Chich. Lør. og søn. kl. 12-17 www.ulg.no TREFELLING AV STORE TRÆR Forsikring 349 30%ECO LED NORMALPÆRE Tlf. 918 13 406 Klar farge gir et varmt og stemningsfull lys • Varm farge 2400 Kelvin • Lysspredning 330 grader • E27.
    [Show full text]
  • Jødiske Motiver I Norsk Litteratur Cirka 1800–1970
    Jødiske motiver i norsk litteratur cirka 1800–1970 Madelen Marie Brovold Avhandling for graden ph.d. Institutt for lingvistiske og nordiske studier Universitetet i Oslo 2020 ii Jødiske motiver i norsk litteratur cirka 1800–1970 Madelen Marie Brovold Avhandling for graden ph.d. Institutt for lingvistiske og nordiske studier Universitetet i Oslo 2020 iii Jødiske motiver i norsk litteratur cirka 1800–1970 © Copyright Madelen Marie Brovold Universitetet i Oslo 2020 iv Til mamma og pappa v vi Innhold Forord 1 1 Innledning 3 1.1 Den norsk-jødiske minoriteten, offentligheten og minnekulturen 3 1.2 Avhandlingens mål og avgrensning 11 1.3 Problemstillinger og hypoteser 17 1.4 Bokhylla-prosjektet 18 1.5 Tidligere forskning 19 1.6 Disposisjon 22 2 Teori, metode og begrepsavklaringer 26 2.1 Teoretiske perspektiver og begrepsavklaring 26 2.1.1 Antisemittisme 26 2.1.2 Litterær antisemittisme 32 2.1.3 Filosemittisme 33 2.1.4 Anti-antisemittisme 35 2.1.5 Allosemittisme 36 2.1.6 Abstrakte jøder (”jøder”) og empiriske jøder 38 2.1.7 Postkolonialisme – orientalisme 40 2.1.8 Konstruksjonen av den semittiske rase og jøden som orientaler 43 2.1.9 Kvinner og holocaustlitteratur 46 2.2 Metode 49 3 ”Scenejøden” i norsk dramatikk i ”jødeparagrafens” tid (1814–1851) 54 3.1 Innledning 54 3.1.1 Debatten om ”jødeparagrafen” 55 3.2 Analysematerialet 57 3.3 Den norske ”scenejødens” kjennetegn 64 3.3.1 Tysk- og ”jødiskklingende” navn 66 3.3.2 ”Jødespråk” 68 3.3.3 ”Pengejøden” 71 3.4 Holdninger til jøder i det litterære universet 73 vii 3.5 Politisk satire 76 3.6 Konklusjon
    [Show full text]
  • Bibliofile Sjeldenheter & Litterære Hilsener
    Katalog 21 Bibliofile sjeldenheter & litterære hilsener Bøker fra Pål Sagens private samling Nordiske førsteutgaver og dedikasjonseksemplarer Nordiske Munch om Edvard tyske utgivelser av en unik rekke Med et tillegg Antikvariat Bryggen Katalog 21 Bøker fra Pål Sagens private samling Antikvariat Bryggen er et nettbasert antikvariat som ble etablert i 2007 av boksamler og bibliofil Fredrik Delås. Antikvariatet holder til på Bryggen Vestre i Skjeberg. Bryggen er min kones familienavn. I løpet av de fem første årenes drift har det blitt sendt ut 20 nyhetsbrev og kataloger fra antikvariatet. Katalogene sendes elektronisk til en fast e-postmottakerliste. Det elektroniske formatet, med fotografier tatt i høy oppløsning, gjør det mulig å inspisere og vurdere objektene mer inngående enn man vil kunne gjøre i en trykt katalog. Antikvariat Bryggen har siden starten fokusert på gode enkeltobjekter med et bibliofilt tilsnitt. Bakgrunnen for dette ligger i undertegnedes lidenskap for boken, bokhistorie og boksamling. Katalog 21 blir antikvariatets første trykte katalog, og jeg håper med dette å kunne nå nye kunder og bokvenner. Da katalogen primært inneholder norsk skjønnlitteratur, har jeg valgt å forholde meg til Cato Schiøtz og Bjørn Ringstrøms “Norske førsteutgaver. En hjelpebok for samlere av skjønnlitteratur.” Denne refereres til i katalogen som “S&R”. Bøkene beskrevet i katalogen kan besiktiges i antikvariatet etter avtale. Om du ønsker å motta antikvariatets kataloger, vennligst send en e-post til nedenstående adresse Antikvariat Bryggen er alltid interessert i gode enkeltobjekter og samlinger. Bryggen Vestre, februar 2012. Fredrik Delås Antikvariat Bryggen Bryggenveien 42 - Bryggen Vestre - 1747 Skjeberg - Telefon 91 00 97 49 E-post: [email protected] www.antikvariat-bryggen.no Kjære bokvenn.
    [Show full text]