DOCSLIB.ORG

Jødiske Motiver I Norsk Litteratur Cirka 1800–1970

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Jødiske Motiver I Norsk Litteratur Cirka 1800–1970 Jødiske motiver i norsk litteratur cirka 1800–1970 Madelen Marie Brovold Avhandling for graden ph.d. Institutt for lingvistiske og nordiske studier Universitetet i Oslo 2020 ii Jødiske motiver i norsk litteratur cirka 1800–1970 Madelen Marie Brovold Avhandling for graden ph.d. Institutt for lingvistiske og nordiske studier Universitetet i Oslo 2020 iii Jødiske motiver i norsk litteratur cirka 1800–1970 © Copyright Madelen Marie Brovold Universitetet i Oslo 2020 iv Til mamma og pappa v vi Innhold Forord 1 1 Innledning 3 1.1 Den norsk-jødiske minoriteten, offentligheten og minnekulturen 3 1.2 Avhandlingens mål og avgrensning 11 1.3 Problemstillinger og hypoteser 17 1.4 Bokhylla-prosjektet 18 1.5 Tidligere forskning 19 1.6 Disposisjon 22 2 Teori, metode og begrepsavklaringer 26 2.1 Teoretiske perspektiver og begrepsavklaring 26 2.1.1 Antisemittisme 26 2.1.2 Litterær antisemittisme 32 2.1.3 Filosemittisme 33 2.1.4 Anti-antisemittisme 35 2.1.5 Allosemittisme 36 2.1.6 Abstrakte jøder (”jøder”) og empiriske jøder 38 2.1.7 Postkolonialisme – orientalisme 40 2.1.8 Konstruksjonen av den semittiske rase og jøden som orientaler 43 2.1.9 Kvinner og holocaustlitteratur 46 2.2 Metode 49 3 ”Scenejøden” i norsk dramatikk i ”jødeparagrafens” tid (1814–1851) 54 3.1 Innledning 54 3.1.1 Debatten om ”jødeparagrafen” 55 3.2 Analysematerialet 57 3.3 Den norske ”scenejødens” kjennetegn 64 3.3.1 Tysk- og ”jødiskklingende” navn 66 3.3.2 ”Jødespråk” 68 3.3.3 ”Pengejøden” 71 3.4 Holdninger til jøder i det litterære universet 73 vii 3.5 Politisk satire 76 3.6 Konklusjon 79 4 Den litterære jødinnen i norsk litteratur 1779–1892 82 4.1 Claus Fastings ”jødepige” 83 4.1.1 Johan Herman Wessels ”jødepige” 89 4.1.2 ”Amor omnia vincit” 90 4.1.3 Fastings øvrige jødiske motiver 90 4.2 Henrik Wergelands Jødinden (1844) 92 4.2.1 Jødinden (1844) 93 4.2.2 Wergelands ”jødinner” 99 4.3 John Paulsens Jødinden (1892) 103 4.3.1 Rachels ”orientalske skønhed” 104 4.3.2 Karakteristikk av Rachels personlighet 105 4.3.3 Karakteristikk av jøder og ”jødinder” generelt 108 4.3.4 Rebekka Levy som den klassiske ”pengejøden” 110 4.3.5 Bestefar Lazarus som ”sjakrejøden” 112 4.3.6 Antisemittisme og filosemittisme i det litterære universet 112 4.3.7 Rachel som la belle juive 116 4.4 Avsluttende bemerkninger om jødinnen i norsk litteratur på 1800-tallet 118 5 Norsk litteraturhistories mest antisemittiske bøker? Nyutgivelsen av Jonas Fjeld-serien på 2010-tallet 121 5.1 Den etiske kritikken av Øvre Richter Frichs bøker 123 5.2 Hva har tidligere blitt sagt om Øvre Richter Frich og hans forfatterskap? 124 5.3 Jorden som dræper (1921) 130 5.3.1 Abraam Israelowitch, ”Sions vises protokoller” og ”jødebolsjeviken” 131 5.4 Dr. Spruce Books’ nytutgivelser av Jonas Fjeld-serien 2016–2017 142 5.5 Komparativ analyse av Jorden som dræper (1921) og Jorden som dreper (e-bok 2017) 147 5.6 Er det moralsk forsvarlig å utgi Jonas Fjeld-bøkene på 2010-tallet? 155 viii 6 Ekskludert fra minnekulturen. Elsa Dickmans Korsveien (1946) frem fra glemselen 161 6.1 Elsa Dickmans Korsveien (1946) 162 6.2 Hvordan bruke skjønnlitteratur som historisk kilde? 163 6.3 Familien Dickman som modeller for Korsveiens persongalleri 167 6.4 Korsveien som samtidsroman og tidsdokument 171 6.5 Et kritisk blikk på resepsjonen av Korsveien i norsk presse 177 6.6 Ekskludering av kvinnelige vitnemål fra norsk holocaustminnekultur 181 6.7 Avslutning 190 7 Norsk-jødisk fortellerkunst. En lesning av Eva Scheers Vi bygger i sand (1948) med vekt på identitet og kulturmøter 191 7.1 Eva Scheer (1915–1999) 192 7.2 Resepsjonen av Vi bygger i sand (1948) 195 7.3 Vi bygger i sand (1948) 198 7.4 Vi bygger i sand som migrasjonsroman 199 7.5 Vi bygger i sand som minoritetsroman 205 7.6 Avslutning 210 8 Norsk holocaustlitteratur for unge lesere. Aimée Sommerfelts ungpikeroman Miriam (1950) 212 8.1 Handlingen i førsteutgaven av Miriam (1950) 213 8.2 Resepsjonen av Miriam i norsk presse i 1950 og 1951 214 8.3 Miriam som ungpikebok 215 8.4 Holocaustlitteratur for unge lesere 220 8.5 Miriam som holocaustlitteratur for unge lesere 223 8.6 Hvilken norsk holocaustfortelling var mulig i 1950? 226 8.7 Avslutning 236 9 Belles juives, femmes fatales og ”en veldig pen sigøynerdame”. Stereotype karaktertegninger og andre jødiske motiver i Torborg Nedreaas’ forfatterskap 237 9.1 Herdis-fortellingene 238 9.1.1 Familien Kern 240 ix 9.1.2 De vakre ”jødinnene” i Herdis-fortellingene 252 9.1.3 Antisemittisme i romanens fiktive univers 258 9.2 Jødiske motiver i Torborg Nedreaas’ øvrige litterære produksjon 262 9.3 Avslutning 268 10 Oppsummering og konklusjon 273 10.1 Prosjektets begrensninger – antisemittisme utenfor skjønnlitteraturen 273 10.2 Oppsummering av funn 279 10.2.1 Den litterære jødens kjennetegn 279 10.2.2 Den litterære jødinnens kjennetegn 285 10.2.3 Hvilke normer eller verdisystemer uttrykkes i analysematerialet? 290 10.3 Konklusjon 293 10.3.1 Avhandlingens bidrag til forskningen 294 10.3.2 Karakterenes funksjoner og tekstenes normer 296 10.4 Det jødiske i norsk litteratur i perioden 1800–1970 299 Litteratur 302 Sammendrag 350 Abstract 351 x Forord Det er mange som fortjener en stor takk for at avhandlingen har fått sin nåværende form. Jeg vil takke min hovedveileder professor Ståle Dingstad for å ha hatt tro på meg og prosjektet mitt hele veien, og professor Elisabeth Oxfeldt, som ikke bare er en god leser og bidrar til det sosiale miljøet på nordisk litteratur, men som jeg også har vært så heldig å få ha som biveileder det siste året. Et stort takk rettes også til mine uformelle mentorer, lingvist Piotr Garbacz, som har oppmuntret meg og hatt troen på meg siden jeg var relativt fersk student på nordisk, og som alltid er behjelpelig med oppmuntrende ord og gode råd. Tusen, tusen takk til historiker ved Jødisk museum i Oslo, Kjetil Braut Simonsen, som har vært en viktig leser, samtalepartner, rådgiver og kilde til kunnskap gjennom hele stipendiatperioden, og som har lest de fleste kapitlene i avhandlingen i flere versjoner. Ikke minst takk til Clemens Räthel ved Humboldt- Universität zu Berlin, som bidro med flere interessante innspill under midtveisevalueringen. Til sist vil jeg få takke mamma og pappa, som alltid har hatt stor tro på meg, og som alltid hjelper meg på alle måter de kan, og Hannes, som alltid viser omsorg og forteller meg hvor stolt han er av meg, og som ikke minst har gitt meg uavbrutt tid og rom til å fokusere på avhandlingen. Aller sist, men ikke minst, takk til Per for ukentlige samtaler av både akademisk og personlig art. Madelen Marie Brovold Oslo, april 2020. 1 2 Kapittel 1. Innledning 1.1 Den norsk-jødiske minoriteten, offentligheten og minnekulturen Det kan virke som om ”det jødiske” er mer eller mindre fraværende i norsk litteratur. Når jeg har snakket med mennesker med ulik bakgrunn om prosjektet mitt og den foreliggende avhandlingen, har de fleste enten nevnt Henrik Wergelands eller Knut Hamsuns navn, hvis de overhodet har hatt noe forslag til relevante forfattere. ”Klokkejøden” Papst er også trolig norsk litteraturhistories mest kjente jødiske karakter.1 Det er flere grunner til at det er lite allmenn kunnskap om jødiske elementer, som motiver, temaer og karakterer, i norsk litteratur. Én årsak er at den norsk-jødiske minoriteten er relativt ung. Under unionen med Danmark var det aldri mange jøder i Norge, blant annet fordi jødenes rettigheter i landet var regulert av særbestemmelser i Christian Vs norske lov fra 1687, som påla jøder å søke om særskilt tillatelse (leidebrev) til innreise (Mendelsohn 1969, 23).2 En annen sentral årsak er adgangsforbudet i Grunnloven av 1814, som innebar en innskjerping av den tidligere lovgivningen overfor jøder sammenliknet med unionstiden (jamfør Harket 2014). Som kjent ble det her slått fast at ”Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget”; en bestemmelse som ble stående til 1851 (Grunnloven, § 2, 1814a).3 Disse historiske faktorene er på sin side sentrale årsaker til at den jødiske minoriteten i Norge aldri har talt mer enn mellom 2100 og 2500 personer (NOU 1997: 22, 6, 19, 214; Bruland 2017, 667).4 Med en såpass lav andel jøder i Norge, har den jødiske minoriteten vært lite synlig i det norske samfunnet. Oslo og Trondheim er for øvrig de eneste byene i Norge med jødiske menigheter og tilhørende 1 ”Ur”- eller ”klokkejøden” Papst figurerer i Landstryker-trilogien til Hamsun, bestående av romanene Landstrykere (1927), August (1930) og Men Livet lever (1933). 2 For å lese mer om jødenes rettsvilkår i Danmark-Norge før 1814, se Ulvund 2014, 30–45. 3 Paragrafen var i sin helhet formulert slik: ”Den evangelisk-lutterske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget” (Grunnloven, § 2, 1814a). 4 Historiker Synne Corell diskuterer antallet jøder i Norge før krigen, som også etter all sannsynlighet er det høyeste antallet jøder landet har hatt, i anmeldelsen av historiker Bjarte Brulands omfattende verk om Holocaust i Norge fra 2017. Mens historiker Oskar Mendelsohn regnet med at det befant seg 1800 jøder i Norge i 1940, opererte mindretallet i Skarpnesutvalget (daværende nestleder i Det Mosaiske Trossamfund Berit Reisel og Bjarte Bruland) med omtrent 2100 i NOU 1997: 22. Brulands database over jøder som befant seg i Norge i krigsårene oppjusterer imidlertid antallet til 2482, hvorav tretten er usikre (Corell 2018, 157; Bruland 2017, 667; NOU 1997: 22, 19, 214; Mendelsohn 1986, 210).
Load more

Recommended publications
  • Kommunismens Medløparar?
    Kommunismens medløparar? Fem norske venstreintellektuelle og haldningane deira til Sovjetunionen i perioden 1945-1948. Mari Torsdotter Hauge Masteroppgåve i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Hausten 2014 II Gud bevare meg fra noengang å fullføre noe. Hele denne boken er bare et utkast - nei, bare utkastet til et utkast. Å, tid, styrke, kontanter og tålmot! Herman Melville, Moby Dick (1851) III IV Føreord «Det verkar som du har trivst med skrivinga,» sa rettleiaren min, Øystein Sørensen, på den siste store manusgjennomgangen av denne masteroppgåva for nokre veker sidan, og han hadde heilt rett. Sidan eg starta på masterprogrammet i fjor vinter og famla meg fram i ukjende arkiv, har det vore ein fest og eit privilegium å få bruka såpass mykje tid på å fordjupa meg i ein organisasjon og ei gruppe fascinerande menneske som på mange måtar er gløymde i Noreg i dag, og det er mange som skal ha takk for at arbeidet har glidd framover og skrivinga har vore noko eg (for det meste) har trivst med. Først og fremst ein stor takk til rettleiar Øystein som fekk meg interessert i dette temaet, og som har ført meg inn på rett spor kvar gong eg har vingla litt ut av kurs. Eg skuldar også ein stor takk til det venlege personalet på Spesiallesesalen på Nasjonalbiblioteket, som har vist veg i arkivesker og kartotekkort. Å skriva master i historie hadde neppe vore like lett utan gode vener og humørspreiarar på pauserommet i 3. etasje på Niels Treschows hus. Takk til alle som har drukke kaffi i tide og utide dei to siste åra, og ein særleg takk til Ingrid, Maria og resten av Kvinnegruppa Ottar Dahl for å vera gode forbundsfeller i kampen for eit mindre mannsdominert historiefag.
    [Show full text]
  • Hele Tekster Versus Utdrag – Hvilke Tekster Velger Norsklærerne? Sigrid Skaug Og Marte Blikstad-Balas* Universitetet I Oslo
    Nordic Journal of Literacy Research Fagfellevurdert artikkel Hele tekster versus utdrag – hvilke tekster velger norsklærerne? Sigrid Skaug og Marte Blikstad-Balas* Universitetet i Oslo Sammendrag Lesing av skjønnlitteratur er en sentral del av norskfaget. Med innføringen av K06 ble listene over verk og forfatterskap fjernet fra norskplanen, og valg av tekster ble med dette opp til den enkelte lærer – et prinsipp som videreføres i fagfornyelsen 2020. Vi vet lite om hvilke tekster lærere velger å bruke i norskundervisningen, og i hvilken grad de leser hele teksten eller et eller flere utdrag fra den, noe vi med denne studien ønsker å undersøke. Datamaterialet bygger på en spørreundersøkelse med 153 norsklærere i vg3, der vi kartlegger hvilke litterære utdrag og hele verk lærerne bruker i undervisningen og deres holdninger til lesing av utdrag og hele verk. Et tydelig funn er at utdrag er en svært utbredt praksis blant lærerne i utvalget. Analysen viser også at visse enkelttekster (hovedsa- kelig fra 1800-tallet) og utvalgte deler av Henrik Ibsens forfatterskap og tekster er så hyppig brukt i undervisningen på tvers av klasser, at denne litteraturen i praksis er med på å opprettholde en form for skjult litterær kanon. Videre viser analysen at lærerne oppfatter lesing av utdrag og hele verk som to svært forskjellige aktiviteter, som tjener relativt motsetningsfylte mål i norskfaget. Norsk: Skjønnlitteratur; lesing; utdrag; kanon; norskfaget Abstract Reading of literature plays a key role in the language arts subject. In Norway, the curriculum has since 2006 given teachers’ ample room to decide themselves which authors and which literary texts they want to use in their classrooms.
    [Show full text]
  • 32525 Norsk Litteratur Bak Muren
    Norsk litteratur bak muren Publikasjons- og sensurhistorie fra DDR (1951–1990) Benedikt Jager Norsk litteratur bak muren Publikasjons- og sensurhistorie fra DDR (1951–1990) Copyright © 2014 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-321-0226-6 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Formgiving: Type-it AS, Trondheim 2014 Omslagsdesign ved forlaget Utgivelsen er støttet av Fritt Ord og Norges forskningsråd. Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: [email protected] www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor. Innhold Forord............................................................................................................ 7 1. Innledning................................................................................................. 11 2. Rammebetingelser.................................................................................... 17 2.1. Sensuren – overvunnet eller altomfattende?.................................................. 17 2.2. En føydalstat i det 20. århundre? ................................................................ 26 2.3. Kort riss av den østtyske kulturpolitikken fra 1949 til 1990 ............................. 31 2.4. Rammebetingelser for bokproduksjon i DDR fra 1963.................................... 45 3. Norsk litteratur i DDR ............................................................................
    [Show full text]
  • MA Ritgerð Tungumál, Ritmál Og Bókmenntir Norðmanna Frá
    MA ritgerð Þýðingafræði Tungumál, ritmál og bókmenntir Norðmanna frá frumnorrænum tíma til nútímans Þýðingar á ritrýndu yfirlitsefni með greinargerð Þórunn Sveina Hreinsdóttir Leiðbeinandi: Gauti Kristmannsson Júní 2019 Háskóli Íslands Hugvísindasvið Þýðingafræði Tungumál, ritmál og bókmenntir Norðmanna frá frumnorrænum tíma til nútímans Þýðingar á ritrýndu yfirlitsefni með greinargerð Ritgerð til M.A.-prófs Þórunn Sveina Hreinsdóttir Kt.: 100859-3949 Leiðbeinandi: Gauti Kristmannsson Maí 2019 Útdráttur Í ritgerðinni er fjallað um tungumál, ritmál og bókmenntir Norðmanna frá frumnorrænum tíma til nútímans. Norsk málsaga og þróun norsks ritmáls, frá frumnorrænum tíma, er stórbrotin saga sem nær yfir um það bil 18 aldir. Norskri málsögu er skipt eftir tímabilum í frumnorrænu, norrænu, norsku á síðmiðöldum (miðnorsku) og nútímanorsku. Norsk bókmenntasaga nær yfir 12 aldir, það er frá norrænum tíma til nútímans. Bókmenntasögunni er skipt í fjórtán tímabil strauma og stefna. Hún tekur til munnlegrar geymdar, og verka sem rituð eru á nokkrum ritmálum: norrænu, dönsku, bókmáli, nýnorsku og samísku. Ljóðlistin fær sérstaka umfjöllun fyrst almenna og síðan um evrópsk þjóðkvæði þar á meðal söfnun þeirra og varðveislu. Síðan er fjallað sérstaklega um fjóra norska 19. aldar fræðimenn, sem eiga það sameiginlegt að hafa brotið blað í sögu norsks ritmáls og bókmennta. Þeir eru: Ivar Aasen, frumkvöðull ritmáls sem byggt er á samræmdum norskum mállýskum. Knud Knudsen, hugmyndafræðingur ritmáls sem byggist á aðlögun dansks ritmáls að norskum framburði og málfræði. Aasmund O. Vinje, ljóðskáld og brautryðjandi í útgáfu á nýnorsku Aasens. Sophus Bugge, einn helsti fornkvæða og þjóðkvæðasafnari Norðmanna. Í kjölfarið fylgja þýðingar úr verkum þessara manna sem undirstrika enn frekar hugðarefni þeirra. Þar á meðal er þýðing á rómantísku náttúruljóði eftir Vinje.
    [Show full text]
  • N Orsk Litteratur Estisk Litteratu R
    v o) СУ QJ л Sm norsk U C pä c (#5 s nS c litteratur estisk og o> MM 4> estisk • pH 'M 5Л pä Eesti Rahvusraamatukogu litteratur Nasjonalbiblioteket i Estland «t S~ z Norsk Norra kirjandus eesti keeles ja eesti kirjandus norra keeles Norsk litteratur pä estisk og estisk litteratur pä norsk Raamatud / Boker Eesti Rahvusraamatukogu / Nasj onalbiblioteket i Estland Tallinn 1995 Eesti Rahvusraamatukogu / Nasjonalbiblioteket i Estland Tõnismägi 2 EE0100 Tallinn Eesti Telefon: (372) 630 7407; (372) 630 7502 Teleks: 173 811 ESTREE Faks: (372)631 1410 E-mail: nlib @ venus. nlib. ee Bibliograafia koostaja / Bibliograf Margit Arusoo Tekstide autorid / Tekstforfattarar Jan Brodal og Sigrid Kangur Toimetaja / Redaktor Krõõt Liivak ISBN 9985-803-42-6 © Eesti Rahvusraamatukogu 1995 Sisukord / Innhald Saatesõna ................................................................ 4 Forord....................................................................... 5 Turid Farbregd, vahendaja...................................... 6 Turid Farbregd - ein formidlar............................... 8 Eesti kirjandus Norras............................................ 10 Estisk litteratur i Norge.......................................... 13 Kirjandusnimestik / Litteraturliste ........................ 15 Norra kirjandus eesti keeles / Norsk litteratur pä estisk........................... 15 Kogumikud / Samlingar .................... 15 Üksikautorite raamatud / Boker av einskildforfattarar........... 17 Eesti kirjandus norra keeles / Estisk litteratur pä norsk..........................
    [Show full text]
  • Den Ferdige Katalogen.Pdf
    DET JØDISKE ÅRET — AlT TIL SIN TID 2011 © jødisk museum i oslo INNHOLDSLISTE CONTENTS 5 Å bevare fortiden for fremtiden 89 Chanuka Preserving the Past for the Future 93 Trærnes nyttår 7 Fra idé til levende museum New Year for Trees UTSTILLINGEN From Idea to a Living Museum 95 Purim 10 DET JØDISKE ÅRET – ALT TIL SIN TID Utstillingen «Friheten vinnes ikke bare én gang» 96 Ester redder sitt folk THE JEWISH YEAR – TO EVERYTHING The exhibit “Freedom is Never Won Once and for All” Esther Saves Her People THERE IS A SEASON 13 Den jødiske kalenderen 100 Kosherkjøkken The Jewish Calendar The Kosher Kitchen 16 Litterært blikk på Den jødiske kalenderen 105 Om å være jøde i Norge i dag Faglig utstillingsgruppe Bjarte Bruland A Literary View: The Jewish Calendar On Being Jewish in Norway Lynn Feinberg 20 Torill Torp-Holte Nøkkelfortellingene 107 Toraruller Sidsel Levin 13 Key Narratives The Torah Scrolls Kari Margrethe Hamkoll 29 Det jødiske året 110 Torarullen i museet Mats Tangestuen The Jewish Year The Torah in the Museum Carol Eckmann 31 Shabbat 113 Toraskapet Tekst og litteraturkommentarer Torill Torp-Holte 36 Litterært blikk på Shabbat The Torah Ark A Literary View: Shabbat 114 Toraskapets stil og ornamentering Grafisk design og koordinering Bison Design/Anita Myhrvold 39 Pesach The Style and Ornamentation of the Torah Ark Grafisk assistent Tina Blomqvist Interiørdesign Frøystad + Klock 47 Omertellingen 119 Synagogen som levde i 21 år Produksjon og oppsetting av utstillingsmoduler Per Bjerke AS Counting of the Omer A Hub of Jewish Life for 21
    [Show full text]
  • 2007-04-Trosdahl.Pdf (970.7Kb)
    Sosialiseringsspøkelset - bare et knirk i trappen? Debatten om sosialisering og demokratisering av norsk forsikring 1915 - 1985 av Kristian Trosdahl Forskningsrapport 4/2007 Handelshøyskolen BI Institutt for innovasjon og økonomisk organisering Institutt for regnskap, revisjon og jus Kristian Trosdahl Sosialiseringsspøkelset - bare et knirk i trappen? Debatten om sosialisering og demokratisering av norsk forsikring 1915 - 1985 Forskningsrapport 4/2007 ISSN: 0803-2610 Handelshøyskolen BI 0442 Oslo Telefon: 06600 www.bi.no Trykk: Nordberg hurtigtrykk Rapporten kan bestilles fra våre hjemmesider www.bi.no, under Forskning/Forskningspublikasjoner 2 Forord Emnet for denne undersøkelsen er forsikringsnæringens forhold til arbeiderbevegelsen og til spørsmålet om sosialisering av næringen – en debatt som under noe ulike overskrifter gikk gjennom det meste av det forrige århundret. Formålet med arbeidet er å yte et bidrag til å belyse norsk forsikringsnærings historie i det 20. århundre. Håpet er at dette skal kunne være en liten del av grunnlaget for en samlet framstilling av denne epoken i næringens historie – når og hvis en slik framstilling blir virkelighet. Jeg vil gjerne rette en takk til Stiftelsen Forsikringsakademiet og Forsikringsakademiets premiefondsfond som har stilt midler til rådighet slik at jeg har kunnet sette av 20 % av min arbeidstid til dette prosjektet gjennom ett år. Jeg takker også for god hjelp fra alltid vennlig og hjelpsomt personale ved Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek og Riksarkivet samt Dag Wold som har hjulpet meg med å finne fram interessant stoff i Storebrands historiske arkiv. Videre er jeg forsker Harald Espeli og førsteamanuensis Sverre Knutsen ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering stor takk skyldig. De har gjennomgått utkast til denne rapporten og gitt meg mange gode råd og svært nyttige innspill i arbeidet med emnet jeg har valgt.
    [Show full text]
  • De Rødes Kamp Mot Fascismen I Norge I 1930-Årene
    75 KNUT DØRUM De rødes kamp mot fascismen i Norge i 1930-årene enne artikkelen søker å gi en samlet oversikt over den sosia- listiske antifascismen i Norge i 1930-årene, med året 1933 som et omdreiningspunkt. Den vil ha et særlig fokus på hvordan DHitlers maktovertakelse i 1933 skapte en kortvarig radikalisering hos sosialdemokratene og kommunistene med visse tegn til samlingsbe- strebelser, og hvordan de to sosialistiske retningene valgte ulike stra- tegier etter 1933. Analysen som følger, har utnyttet ulike typer forskningsbidrag, men like mye forfatterens egne kildefunn. Mens norske historikere har skrevet mye om fascismen, har antifascismen i mellomkrigstiden fått liten oppmerksomhet. Et unntak er Jorunn Bjørgums arbeider som viser at de norske sosialdemokratene myntet sin krisepolitikk i 1933 på å demme opp for fascismen.1 Ellers finnes enkeltarbeider – først og fremst masteroppgaver – som kaster lys over de sosialistiske partienes kamp mot den norske fascismen i årene rundt 1933. De rødes kamp mot fascismen i 1930-årene ble sjelden dramatisk. Det norske Arbeiderparti (DNA) eller sosialdemokratene2 oppfordret 1. Jorunn Bjørgum, Christer Bogefeldt & Jorma Kalela, ‘Krisen og arbeidsledigheten’, Kriser och krispolitik i Norden under mellankrigstiden (Uppsala 1974); Jorunn Bjørgum, ‘Krisen, fascismen og Det norske Arbeiderparti på 1930-tallet’, Pauli Kettunen, Auli Kultanen & Timo Soikkanen (toim.), Jäljillä. Kirjoituksia historian ongelmista (Turku 2000). 2. Man kan absolutt diskutere hvor berettiget det er å sette Det norske Arbeiderparti likt med sosialdemokrater. Kominternmedlemskapet i 1919 og moskvatesene i 1920 førte til at et sosialdemokratisk og reformistisk mindretall forlot Arbeiderpartiet og stiftet Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti i 1921. Fram til 1923 pågikk det en strid innad i Arbeiderpartiet om Kominternmedlemskapet, men hvor begge fløyene holdt Historisk Tidskrift för Finland årg.
    [Show full text]
  • Trusler Mot Det Parlamentariske Demokratiet?
    Trusler mot det parlamentariske demokratiet? Høyre, Venstre og Arbeiderpartiets syn på Quisling-saken i 1932 Ida Blixhavn Halvorsen Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Vår 2017 I II Trusler mot det parlamentariske demokratiet? Høyre, Venstre og Arbeiderpartiets syn på Quisling-saken i 1932. III Copyright Ida Blixhavn Halvorsen 2017 Trusler mot det parlamentariske demokratiet? Høyre, Venstre og Arbeiderpartiets syn på Quisling-saken i 1932. Ida Blixhavn Halvorsen http://www.duo.uio.no Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV V VI Sammendrag Oppgaven tar for seg Quisling-saken i 1932. Quisling satt som forsvarsminister i Bondepartiets regjering, og advarte samfunnet mot en revolusjonær fare fra Arbeiderpartiet og Norges Kommunistiske Parti i Stortingets trontaledebatt den 7. april. Forsvarsministeren hevdet at han hadde dokumenter fra Generalstabens Efterretningskontor som kunne bevise at partiene bedrev landsforræderi. Det ble straks nedsatt en spesialkomité som skulle undersøke Quisling sine påstander. Medlemmene i spesialkomitéen bestod av to representanter fra hvert av følgende partier: Høyre, Bondepartiet, Venstre og Arbeiderpartiet. Oppgaven undersøker Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre, samt presseorganene Arbeiderbladet, Aftenposten og Dagbladet sitt syn på en potensiell trussel mot det parlamentariske systemet med utgangspunkt i Quisling-saken. I tillegg undersøker oppgaven partiene og presseorganene sitt syn på utfallet av saken. I Stortinget konkluderte Høyre og Venstre med at Arbeiderpartiet var et revolusjonært parti, så lenge de holdt fast ved sitt prinsipprogram fra 1930. De borgerlige partiene var usikre på hva Arbeiderpartiet kunne finne på dersom de oppnådde flertall på Stortinget. Høyre trodde også at Arbeiderpartiet kunne ta i bruk ulovlige midler dersom de ikke oppnådde makten på parlamentarisk vis, mens Venstre mente at det ikke fantes noen overhengende revolusjonsfare.
    [Show full text]
  • Das Kurze Leben Der Ruth Maier
    DÖW DOKUMENTATIONSARCHIV DES ÖSTERREICHISCHEN WIDERSTANDES FOLGE 234 Mitteilungen DEZEMBER 2017 Wien – Oslo – Auschwitz DAS KURZE LEBEN DER RUTH MAIER Kaum jemand in Österreich kennt die aus Wien stammende Ruth Maier, deren Tagebücher und Briefe aufgrund einer norwegischen Initiative seit 2014 Teil des UNESCO-Weltdokumentenerbes (Memory of the World) sind – nur sieben Jahre, nachdem der norwegische Schriftsteller Jan Erik Vold sie erstmals publiziert hatte. Seither wurde das Schicksal des Mädchens aus Wien, das gehofft hatte, in Nor- wegen Zuflucht vor Verfolgung zu finden, aber von Polizisten der Quisling-Regierung ihren Mördern ausgeliefert wurde, zum Symbol der Kollaboration von Teilen der norwegischen Bevölkerung mit den deutschen Besatzern. Anlässlich des 75. Jahrestages der Ermordung Ruth Maiers in Auschwitz-Birkenau widmet ihr das DÖW eine Sonderausstellung (deutsch/norwegisch/englisch), die mit Unterstützung des norwegischen Zentrums für Holocaust- und Minderheitenstudien zustande kam. Ein Beitrag von DÖW-Archivar Winfried R. Garscha Ruth Maier wurde am 10. November 1920 dagbok. En jødisk flyktning i Norge, im Ausgaben in Dänisch, Englisch, Estnisch, in Wien geboren. Die ersten Jahre ihrer Jahr darauf erschien die deutsche Über- Französisch, Hebräisch, Italienisch, Nie- Kindheit verbrachten sie und ihre jüngere setzung, die die deutschsprachigen Tage- derländisch, Russisch, Schwedisch und Schwester Judith in Wien-Währing, in der bucheintragungen im Original enthält. Spanisch folgten. Dachgeschosswohnung eines Mehrfami- lienhauses (Peter-Jordan-Straße 96). 1931 übersiedelte die Familie in den eben erst fertiggestellten Gemeindebau entlang der Ausstellung des DÖW und des Gersthofer Straße 75–77 (Stiege 1, Tür 14; Zentrums für Holocaust- und Eingang Hockegasse 2). Im Stock über der Minderheitenstudien, Oslo Wohnung hatte Ruths Vater Ludwig, mit dem sie ein inniges Verhältnis verband, Texte: Winfried R.
    [Show full text]
  • Årg. 87 • 2011 • Häfte 2
    NORDISK TIDSKRIFT 2011 – HÄFTE 2 NORDISK NORDISK TIDSKRIFT 2009 – HÄFTE 2 NORDISK Nordisk Tidskrift för vetenskap, konst och industri utgiver under 2009 sin hundratret- tioandra årgång, den åttiofemte i den nya serien som i samarbete med föreningarna Norden begyntes 1925. Tidskriften vill liksom hittills framför allt ställa sina krafter i det nordiska kulturutbytets tjänst. Särskilt vill tidskriften uppmärksamma frågor och ämnen som direkt hänför sig till de nordiska folkens gemenskap. Enligt Letterstedtska föreningens grundstadgar sysselsätter den sig ej med politiska frågor. Letterstedtska föreningens och Nordisk Tidskrifts hemsida: www.letterstedtska.org Litteraturanmälningarna består av årsöversikter omfattande ett urval av böcker på skilda områden, som kan anses ha nordiskt intresse. Krönikan om nordiskt samarbete kommer att fortsättas. Under rubriken För egen räkning kommer personligt hållna inlägg om nordiska samarbetsideologiska spörsmål att publiceras. Tidskriften utkommer med fyra nummer. Prenumerationspriset inom Norden för 2009 är 250 kr, lösnummerpriset är 65 kr. FÖRFÖR VETENSKAP,VETENSKAP, KONST OCH INDUSTRI Prenumeration för 2009 sker enklast genom insättande av 250 kr på plusgirokonto nr 40 91 95-5. Nordisk Tidskrift för vetenskap, konst och industri, c/o Blidberg, SE-179 75 UTGIVENUTGIVEN AVAV LETTERSTEDTSKA FÖRENINGEN Skå. Prenumeration kan även tecknas i bokhandeln. c Nordisk säkerhet – Nya prövningar: För medlemmar av föreningarna Norden gäller dock, att dessa genom hänvändelse direkt till redaktionen kan erhålla tidskriften till nedsatt pris. l cHalmstadgruppen Karin Söder Tidskriften distribueras i samarbete med svenska Föreningen Norden, Hantverkargatan 33, l cNobelpristagaren Thorvald Stoltenberg Nelly Sachs 112 21 Stockholm. Tel 08-506 113 00. Äldre årgångar kan rekvireras från redaktionen. l cFinska Jan-Erik i Sverige Enestam och svenska i Finland Redaktionen: Nordisk Tidskrift, Box 22333, SE-104 22 Stockholm.
    [Show full text]
  • The Future Fund of the Republic of Austria Subsidizes Scientific And
    The Future Fund of the Republic of Austria subsidizes scientific and pedagogical projects which foster tolerance and mutual understanding on the basis of a close examination of the sufferings caused by the Nazi regime on the territory of present-day Austria. Keeping alive the memory of the victims as a reminder for future generations is one of our main targets, as well as human rights education and the strengthening of democratic values. Beyond, you will find a list containing the English titles or brief summaries of all projects approved by the Future Fund since its establishment in 2006. For further information in German about the content, duration and leading institutions or persons of each project, please refer to the database (menu: “Projektdatenbank”) on our homepage http://www.zukunftsfonds-austria.at If you have further questions, please do not hesitate to contact us at [email protected] Project-Code P06-0001 brief summary Soviet Forced Labour Workers and their Lives after Liberation Project-Code P06-0002 brief summary Life histories of forced labour workers under the Nazi regime Project-Code P06-0003 brief summary Unbroken Will - USA - Tour 2006 (book presentations and oral history debates with Holocaust survivor Leopold Engleitner) Project-Code P06-0004 brief summary Heinrich Steinitz - Lawyer, Poet and Resistance Activist Project-Code P06-0006 brief summary Robert Quintilla: A Gaul in Danubia. Memoirs of a former French forced labourer Project-Code P06-0007 brief summary Symposium of the Jewish Museum Vilnius on their educational campaign against anti-Semitism and Austria's contribution to those efforts Project-Code P06-0008 brief summary Effective Mechanisms of Totalitarian Developments.
    [Show full text]