Jødiske motiver i norsk litteratur cirka 1800–1970 Madelen Marie Brovold Avhandling for graden ph.d. Institutt for lingvistiske og nordiske studier Universitetet i Oslo 2020 ii Jødiske motiver i norsk litteratur cirka 1800–1970 Madelen Marie Brovold Avhandling for graden ph.d. Institutt for lingvistiske og nordiske studier Universitetet i Oslo 2020 iii Jødiske motiver i norsk litteratur cirka 1800–1970 © Copyright Madelen Marie Brovold Universitetet i Oslo 2020 iv Til mamma og pappa v vi Innhold Forord 1 1 Innledning 3 1.1 Den norsk-jødiske minoriteten, offentligheten og minnekulturen 3 1.2 Avhandlingens mål og avgrensning 11 1.3 Problemstillinger og hypoteser 17 1.4 Bokhylla-prosjektet 18 1.5 Tidligere forskning 19 1.6 Disposisjon 22 2 Teori, metode og begrepsavklaringer 26 2.1 Teoretiske perspektiver og begrepsavklaring 26 2.1.1 Antisemittisme 26 2.1.2 Litterær antisemittisme 32 2.1.3 Filosemittisme 33 2.1.4 Anti-antisemittisme 35 2.1.5 Allosemittisme 36 2.1.6 Abstrakte jøder (”jøder”) og empiriske jøder 38 2.1.7 Postkolonialisme – orientalisme 40 2.1.8 Konstruksjonen av den semittiske rase og jøden som orientaler 43 2.1.9 Kvinner og holocaustlitteratur 46 2.2 Metode 49 3 ”Scenejøden” i norsk dramatikk i ”jødeparagrafens” tid (1814–1851) 54 3.1 Innledning 54 3.1.1 Debatten om ”jødeparagrafen” 55 3.2 Analysematerialet 57 3.3 Den norske ”scenejødens” kjennetegn 64 3.3.1 Tysk- og ”jødiskklingende” navn 66 3.3.2 ”Jødespråk” 68 3.3.3 ”Pengejøden” 71 3.4 Holdninger til jøder i det litterære universet 73 vii 3.5 Politisk satire 76 3.6 Konklusjon 79 4 Den litterære jødinnen i norsk litteratur 1779–1892 82 4.1 Claus Fastings ”jødepige” 83 4.1.1 Johan Herman Wessels ”jødepige” 89 4.1.2 ”Amor omnia vincit” 90 4.1.3 Fastings øvrige jødiske motiver 90 4.2 Henrik Wergelands Jødinden (1844) 92 4.2.1 Jødinden (1844) 93 4.2.2 Wergelands ”jødinner” 99 4.3 John Paulsens Jødinden (1892) 103 4.3.1 Rachels ”orientalske skønhed” 104 4.3.2 Karakteristikk av Rachels personlighet 105 4.3.3 Karakteristikk av jøder og ”jødinder” generelt 108 4.3.4 Rebekka Levy som den klassiske ”pengejøden” 110 4.3.5 Bestefar Lazarus som ”sjakrejøden” 112 4.3.6 Antisemittisme og filosemittisme i det litterære universet 112 4.3.7 Rachel som la belle juive 116 4.4 Avsluttende bemerkninger om jødinnen i norsk litteratur på 1800-tallet 118 5 Norsk litteraturhistories mest antisemittiske bøker? Nyutgivelsen av Jonas Fjeld-serien på 2010-tallet 121 5.1 Den etiske kritikken av Øvre Richter Frichs bøker 123 5.2 Hva har tidligere blitt sagt om Øvre Richter Frich og hans forfatterskap? 124 5.3 Jorden som dræper (1921) 130 5.3.1 Abraam Israelowitch, ”Sions vises protokoller” og ”jødebolsjeviken” 131 5.4 Dr. Spruce Books’ nytutgivelser av Jonas Fjeld-serien 2016–2017 142 5.5 Komparativ analyse av Jorden som dræper (1921) og Jorden som dreper (e-bok 2017) 147 5.6 Er det moralsk forsvarlig å utgi Jonas Fjeld-bøkene på 2010-tallet? 155 viii 6 Ekskludert fra minnekulturen. Elsa Dickmans Korsveien (1946) frem fra glemselen 161 6.1 Elsa Dickmans Korsveien (1946) 162 6.2 Hvordan bruke skjønnlitteratur som historisk kilde? 163 6.3 Familien Dickman som modeller for Korsveiens persongalleri 167 6.4 Korsveien som samtidsroman og tidsdokument 171 6.5 Et kritisk blikk på resepsjonen av Korsveien i norsk presse 177 6.6 Ekskludering av kvinnelige vitnemål fra norsk holocaustminnekultur 181 6.7 Avslutning 190 7 Norsk-jødisk fortellerkunst. En lesning av Eva Scheers Vi bygger i sand (1948) med vekt på identitet og kulturmøter 191 7.1 Eva Scheer (1915–1999) 192 7.2 Resepsjonen av Vi bygger i sand (1948) 195 7.3 Vi bygger i sand (1948) 198 7.4 Vi bygger i sand som migrasjonsroman 199 7.5 Vi bygger i sand som minoritetsroman 205 7.6 Avslutning 210 8 Norsk holocaustlitteratur for unge lesere. Aimée Sommerfelts ungpikeroman Miriam (1950) 212 8.1 Handlingen i førsteutgaven av Miriam (1950) 213 8.2 Resepsjonen av Miriam i norsk presse i 1950 og 1951 214 8.3 Miriam som ungpikebok 215 8.4 Holocaustlitteratur for unge lesere 220 8.5 Miriam som holocaustlitteratur for unge lesere 223 8.6 Hvilken norsk holocaustfortelling var mulig i 1950? 226 8.7 Avslutning 236 9 Belles juives, femmes fatales og ”en veldig pen sigøynerdame”. Stereotype karaktertegninger og andre jødiske motiver i Torborg Nedreaas’ forfatterskap 237 9.1 Herdis-fortellingene 238 9.1.1 Familien Kern 240 ix 9.1.2 De vakre ”jødinnene” i Herdis-fortellingene 252 9.1.3 Antisemittisme i romanens fiktive univers 258 9.2 Jødiske motiver i Torborg Nedreaas’ øvrige litterære produksjon 262 9.3 Avslutning 268 10 Oppsummering og konklusjon 273 10.1 Prosjektets begrensninger – antisemittisme utenfor skjønnlitteraturen 273 10.2 Oppsummering av funn 279 10.2.1 Den litterære jødens kjennetegn 279 10.2.2 Den litterære jødinnens kjennetegn 285 10.2.3 Hvilke normer eller verdisystemer uttrykkes i analysematerialet? 290 10.3 Konklusjon 293 10.3.1 Avhandlingens bidrag til forskningen 294 10.3.2 Karakterenes funksjoner og tekstenes normer 296 10.4 Det jødiske i norsk litteratur i perioden 1800–1970 299 Litteratur 302 Sammendrag 350 Abstract 351 x Forord Det er mange som fortjener en stor takk for at avhandlingen har fått sin nåværende form. Jeg vil takke min hovedveileder professor Ståle Dingstad for å ha hatt tro på meg og prosjektet mitt hele veien, og professor Elisabeth Oxfeldt, som ikke bare er en god leser og bidrar til det sosiale miljøet på nordisk litteratur, men som jeg også har vært så heldig å få ha som biveileder det siste året. Et stort takk rettes også til mine uformelle mentorer, lingvist Piotr Garbacz, som har oppmuntret meg og hatt troen på meg siden jeg var relativt fersk student på nordisk, og som alltid er behjelpelig med oppmuntrende ord og gode råd. Tusen, tusen takk til historiker ved Jødisk museum i Oslo, Kjetil Braut Simonsen, som har vært en viktig leser, samtalepartner, rådgiver og kilde til kunnskap gjennom hele stipendiatperioden, og som har lest de fleste kapitlene i avhandlingen i flere versjoner. Ikke minst takk til Clemens Räthel ved Humboldt- Universität zu Berlin, som bidro med flere interessante innspill under midtveisevalueringen. Til sist vil jeg få takke mamma og pappa, som alltid har hatt stor tro på meg, og som alltid hjelper meg på alle måter de kan, og Hannes, som alltid viser omsorg og forteller meg hvor stolt han er av meg, og som ikke minst har gitt meg uavbrutt tid og rom til å fokusere på avhandlingen. Aller sist, men ikke minst, takk til Per for ukentlige samtaler av både akademisk og personlig art. Madelen Marie Brovold Oslo, april 2020. 1 2 Kapittel 1. Innledning 1.1 Den norsk-jødiske minoriteten, offentligheten og minnekulturen Det kan virke som om ”det jødiske” er mer eller mindre fraværende i norsk litteratur. Når jeg har snakket med mennesker med ulik bakgrunn om prosjektet mitt og den foreliggende avhandlingen, har de fleste enten nevnt Henrik Wergelands eller Knut Hamsuns navn, hvis de overhodet har hatt noe forslag til relevante forfattere. ”Klokkejøden” Papst er også trolig norsk litteraturhistories mest kjente jødiske karakter.1 Det er flere grunner til at det er lite allmenn kunnskap om jødiske elementer, som motiver, temaer og karakterer, i norsk litteratur. Én årsak er at den norsk-jødiske minoriteten er relativt ung. Under unionen med Danmark var det aldri mange jøder i Norge, blant annet fordi jødenes rettigheter i landet var regulert av særbestemmelser i Christian Vs norske lov fra 1687, som påla jøder å søke om særskilt tillatelse (leidebrev) til innreise (Mendelsohn 1969, 23).2 En annen sentral årsak er adgangsforbudet i Grunnloven av 1814, som innebar en innskjerping av den tidligere lovgivningen overfor jøder sammenliknet med unionstiden (jamfør Harket 2014). Som kjent ble det her slått fast at ”Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget”; en bestemmelse som ble stående til 1851 (Grunnloven, § 2, 1814a).3 Disse historiske faktorene er på sin side sentrale årsaker til at den jødiske minoriteten i Norge aldri har talt mer enn mellom 2100 og 2500 personer (NOU 1997: 22, 6, 19, 214; Bruland 2017, 667).4 Med en såpass lav andel jøder i Norge, har den jødiske minoriteten vært lite synlig i det norske samfunnet. Oslo og Trondheim er for øvrig de eneste byene i Norge med jødiske menigheter og tilhørende 1 ”Ur”- eller ”klokkejøden” Papst figurerer i Landstryker-trilogien til Hamsun, bestående av romanene Landstrykere (1927), August (1930) og Men Livet lever (1933). 2 For å lese mer om jødenes rettsvilkår i Danmark-Norge før 1814, se Ulvund 2014, 30–45. 3 Paragrafen var i sin helhet formulert slik: ”Den evangelisk-lutterske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget” (Grunnloven, § 2, 1814a). 4 Historiker Synne Corell diskuterer antallet jøder i Norge før krigen, som også etter all sannsynlighet er det høyeste antallet jøder landet har hatt, i anmeldelsen av historiker Bjarte Brulands omfattende verk om Holocaust i Norge fra 2017. Mens historiker Oskar Mendelsohn regnet med at det befant seg 1800 jøder i Norge i 1940, opererte mindretallet i Skarpnesutvalget (daværende nestleder i Det Mosaiske Trossamfund Berit Reisel og Bjarte Bruland) med omtrent 2100 i NOU 1997: 22. Brulands database over jøder som befant seg i Norge i krigsårene oppjusterer imidlertid antallet til 2482, hvorav tretten er usikre (Corell 2018, 157; Bruland 2017, 667; NOU 1997: 22, 19, 214; Mendelsohn 1986, 210).