DOCSLIB.ORG

Separate Sykkelanlegg I By

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Separate Sykkelanlegg I By TØI rapport 1447/2015 Alena Høye Michael W. J. Sørensen Tineke de Jong Separate sykkelanlegg i by Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk TØI rapport 1447/2015 Separate sykkelanlegg i by Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk Alena Høye Michael W.J. Sørensen Tineke de Jong Forsidebildet: Sykkelsti i Aalborg i Danmark (Foto: Michael W.J. Sørensen) ISSN 0808-1190 ISBN 978-82-480-1674-8 Elektronisk versjon Oslo, Desember 2015 Tittel: Separate sykkelanlegg i by. Effekter på sikkerhet, Title: Separate bicycle facilities in urban areas. Effects on fremkommelighet, trygghetsfølelse og safety, mobility, perceived risk and modal share transportmiddelvalg Forfattere: Alena Høye Author(s): Alena Høye Michael Wøhlk Jæger Sørensen Michael Wøhlk Jæger Sørensen Tineke De Jong Tineke De Jong Dato: 11.2015 Date: 11.2015 TØI rapport: 1447/2015 TØI report: 1447/2015 Sider 168 Pages 168 ISBN Elektronisk: 978-82-480-1674-8 ISBN Electronic: 978-82-480-1674-8 ISSN 0808-1190 ISSN 0808-1190 Finansieringskilde: Statens vegvesen Vegdirektoratet Financed by: The Norwegian Public Roads Administration Prosjekt: 4246 - Separate sykkelanlegg i by Project: 4246 - Separate sykkelanlegg i by Prosjektleder: Alena Høye Project manager: Alena Høye Kvalitetsansvarlig: Rune Elvik Quality manager: Rune Elvik Emneord: Gang- og sykkelveg Key words: Bicycle Sykkel Bicycle lane Sykkelfelt Bicycle path Sykkelsti Modal share Sykkelveg Road safety Trafikksikkerhet Shared use path Transportmiddelvalg Sammendrag: Summary: Basert på en gjennomgang av sykkelhåndbøker fra en rekke Based on a review of cycle handbooks from different countries land og internasjonal forskningslitteratur presenterer and of the international literature this report presents an overview rapporten en oversikt over anbefalinger, retningslinjer, of recommendations and applications as well as effects on bruksområder og effekter på sikkerhet, trygghetsfølelse, safety, mobility, perceived risk and modal share of different types fremkommelighet og transportmiddelvalg av ulike separate of bicycle infrastructure in urban areas. In general, separate sykkelløsninger i by. Generelt har separate sykkelanlegg bicycle may increase cycling and improve safety, but there are potensiale for å bedre sikkerheten og øke andelen som large differences between different types of bicycle facilities. sykler. Det er store forskjeller mellom ulike typer Shared use path have the least favorable effects, especially in sykkelanlegg. Gang og sykkelveger kommer dårligst ut, især terms of mobility. For cycle lanes and cycle paths the effects mht. fremkommelighet. For sykkelveger, sykkelstier mainly dependent on the specific design of the facilities. (ensrettede sykkelveger) og sykkelfelt avhenger effektene Adequate space, right of way at intersections, and a design that mer av den konkrete utformingen og reguleringen i kryss enn prevents conflicts with motorized traffic, other cyclists and av hvilket tiltak som velges. Tilstrekkelig plass, pedestrians and direct routes have the most favorable effects on forkjørsregulering i kryss og en utforming som forebygger both safety, mobility, perceived risk and modal share. konflikter med motorkjøretøy, andre syklister og fotgjengere, samt gjennomgående direkte forbindelser, kan forventes å ha de mest positive effekter på alle faktorene som er vurdert. Language of report: Norwegian Rapporten utgis kun i elektronisk utgave. This report is available only in electronic version. Transportøkonomisk Institutt Institute of Transport Economics Gaustadalleen 21, 0349 Oslo Gaustadalleen 21, 0349 Oslo, Norway Telefon 22 57 38 00 - www.toi.no Telefon 22 57 38 00 - www.toi.no Copyright © Transportøkonomisk Institutt Denne publikasjonen er vernet i henhold til Åndsverkloven av 1961 Ved gjengivelse av materiale fra publikasjonen, må fullstendig kilde oppgis Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk Forord Rapporten er skrevet på oppdrag av Statens vegvesen, Vegdirektoratet. Formålet har vært å lage en oversikt over bruk av og anbefalinger for ulike separate sykkelløsninger basert på en gjennomgang av sykkelhåndbøker fra andre land, samt å oppsummere resultater fra internasjonale studier som har undersøkt virkninger på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk. Bakgrunnen er at det er et mål om at fremtidig transportvekst i byene skal «tas» av bl.a. sykkel, samt nullvisjonen som sier at ingen skal bli drept eller hardt skadd i trafikken. Marit Espeland har vært oppdragsgivers kontaktperson. Prosjektleder på TØI har vært Alena Høye. Hun har skrevet rapporten sammen med Michael W. J. Sørensen. Alena Høye har hatt hovedansvaret for litteraturstudien, mens Michael W. J. Sørensen har hatt hovedansvaret for gjennomgangen av håndbøkene fra andre land. Tineke de Jong har bidratt til avsnittene om drift og vedlikehold og sykkelgate samt gjennomgangen av håndbøkene fra Nederland og Belgia. Rune Elvik har stått for kvalitetssikring av rapporten. Trude Rømming har tilrettelagt rapporten for publisering elektronisk. Oslo, desember 2015 Transportøkonomisk institutt Gunnar Lindberg Rune Elvik direktør forskningsleder Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk Innhold Sammendrag 1 Introduksjon ................................................................................................ 1 1.1 Bakgrunn ................................................................................................................ 1 1.2 Formål og avgrensning ........................................................................................ 2 1.3 Metodetilnærming ................................................................................................ 3 1.4 Ordforklaring ........................................................................................................ 6 2 Separering vs. blanding av sykkel- og annen trafikk ................................ 10 2.1 Beskrivelse av tiltak ............................................................................................ 10 2.2 Sikkerhet .............................................................................................................. 11 2.3 Fremkommelighet .............................................................................................. 12 2.4 Trygghetsfølelse .................................................................................................. 13 2.5 Sykkelbruk ........................................................................................................... 13 3 Blandet trafikk og tilrettelegging for sykling i blandet trafikk ................. 18 3.1 Beskrivelse av tiltaket i Norge .......................................................................... 18 3.2 Anbefalinger fra andre land .............................................................................. 19 3.3 Varianter med supplerende oppmerking og skilting ..................................... 22 3.4 Virkning på sikkerhet ......................................................................................... 26 3.5 Virkning på fremkommelighet ......................................................................... 27 3.6 Virkning på trygghetsfølelse.............................................................................. 28 3.7 Virkning på sykkelbruk ...................................................................................... 28 3.8 Betydning for drift og vedlikehold ................................................................... 29 4 Sykkelfelt ................................................................................................... 30 4.1 Beskrivelse av tiltaket i Norge .......................................................................... 30 4.2 Anbefalinger fra andre land .............................................................................. 32 4.3 Varianter av sykkelfelt ........................................................................................ 39 4.3.1 Farget sykkelfelt .................................................................................... 40 4.3.2 Sykkelfelt med utvidet oppmerking ................................................... 44 4.3.3 Beskyttet sykkelfelt ............................................................................... 45 4.4 Virkning på sikkerhet ......................................................................................... 47 4.5 Virkning på fremkommelighet ......................................................................... 51 4.6 Virkning på trygghetsfølelse.............................................................................. 53 4.7 Virkning på sykkelbruk ...................................................................................... 55 4.8 Betydning for drift og vedlikehold ................................................................... 56 5 Sykkelsti (enkeltrettet) .............................................................................. 57 5.1 Beskrivelse av tiltak ............................................................................................ 57 5.2 Anbefalinger fra andre land .............................................................................. 59 5.3 Virkning på sikkerhet ......................................................................................... 67 5.4 Virkning på fremkommelighet ......................................................................... 69 5.5 Virkning på trygghetsfølelse.............................................................................
Load more

Recommended publications
  • 2/2001 Årgang 59 Issn 0006-5269
    BLYTTIA NORSK BOTANISK FORENINGS TIDSSKRIFT JOURNAL OF THE NORWEGIAN BOTANICAL SOCIETY 2/2001 ÅRGANG 59 ISSN 0006-5269 http://www.toyen.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/ BLYTTIAGALLERIET Øystein Ruden Grusveien 12 A, 1430 Ås Snylterot Orobanche har i mange år vært en av mine favorittplante- slekter. Når jeg har vært i utlandet har jeg alltid hatt øynene åpne for disse plantene som tar sin næring fra andre arter. Plantene kan snylte på helt spesielle arter, arter fra samme familie eller slekt, eller på flere arter fra ulike familier. En og samme art kan variere sterkt, ikke minst i farge, både fra sted til sted og avhengig av arten den snylter på. Derfor kan plantene være meget vanskelige å artsbestemme. Det er også lite med spesiallitteratur på området. Jeg har brukt boka «Oro- banche – the European bromrape species – Central and Northern Europe» av C.A.J. Kreutz, 1995. Det skal også komme et bind om Sør-Europa, men dette lar vente på seg. Derfor er endel av de sør- europeiske artene på mine bilder fortsatt ubestemte eller kun provi- sorisk bestemt. Jeg har sett Orobanche'r i Sverige, Nederland, Frankrike (Alpene), Italia (Dolomittene, og på Amalfikysten og Monte Gargano i Sør- Italia) og på Kreta. A B CFD E BLYTTIA i dette nummer: En ny og særpreget grønn- NORSK alge er kommet til landet, vann- BOTANISK nett Hydrodictyon reticulatum. FORENINGS Foreløpig er den registrert fem TIDSSKRIFT steder i landet. I enkelte andre land, bl.a. New Zealand, har Utgitt uten støtte fra Norges Forskningsråd. denne algen blitt en vanskelig Artikler i Blyttia er indeksert/abstrahert i: Bibliography of problemalge, skriver Marit Mjel- Agriculture, Biological Abstracts, Life Sciences Collec- de og medforfattere s.
    [Show full text]
  • Design and Construction of Sustainable Schools
    Design&Construction of Sustainable Schools Volume 01 Lessons From School Buildings In Norway And Germany Introduction Preface 1/2 Norway Green for go! Amber for consider Red for no! 7/10 Norwegian Schools 3/4 German Schools 5/6 Germany Green for go! Amber for consider Red for no! 11/14 Case Studies 01 Kjeldås Primary School 15/18 09 Hechinger Eck Primary School 47/50 02 Oserød Primary School 19/22 10 Loretto Nursery 51/54 03 Oddemarka Primary School 23/26 11 Pliezhausen Nursery 55/58 04 Kvadraturen High School 27/30 12 Steiner School at Kirchheim Teck 59/62 05 Eilert Sundt Secondary School 31/34 13 Schäfersfeld Grammar School 63/66 06 Vanse Primary School 35/38 14 Pfennigäcker Nursery 67/70 07 Borhaug Nursery School 39/42 15 Further Education College in Herne 71/74 08 Borhaug Senior School 43/46 16 Comprehensive School in Gelsenkirchen 75/78 Credits 79 Preface This publication is part of a series of work sponsored by the This publication has grown from a project that started in May Scottish Executive to encourage the design and construction 2003 when the Gaia Group undertook a study tour of schools of sustainable schools in Scotland. It follows on from designed by it’s Norwegian colleagues plus some sustainable previous guidance on School Design (2003) and Sustainability schools by others. The tour party comprised Gaia staff, a (2004), published in support of the joint Scottish Executive number of public and private sector architects and engineers, and the Convention of Scottish Local Authorities (COSLA) and local authority education officials.
    [Show full text]
  • Søgne Kommune Saksframlegg Kinesisk
    Arkiv: A20 Søgne kommune Saksmappe: 2015/1292 -21468/2015 Saksbehandler: Elin Synnøve Stavenes Dato: 01.10.2015 Saksframlegg Kinesisk som valgfag i ungdomsskolen. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 49/15 Tjenesteutvalget 14.10.2015 Rådmannens forslag til vedtak: Det etableres ikke et opplæringstilbud i Kinesisk i ungdomsskolen i Søgne. Bakgrunn for saken: Administrasjonen er bedt å vurdere Kinesisk som valgfag i skolen og legge frem sak for tjenesteutvalget. Ungdomsskolene i Søgne har i dag undervisningstilbud i fremmedspråkene fransk, tysk og spansk. Begrepet valgfag kan forstås på to måter; som fremmedspråk på lik linje med fransk, tysk og spansk, eller som valgfag i tillegg til fremmedspråkene fransk, tysk og spansk. På bakgrunn av dette vil det være aktuelt å vurdere ulike modeller. Saksutredning: Kinesisk er et av verdens eldste språk, og det er i dag det mest talte språk i verden. Hver femte person i verden har kinesisk som morsmål. Kina er en viktig aktør i internasjonal politikk og en stadig større og viktigere samarbeidspartner for næringslivet, også i Kristiansandsregionen. Personer som behersker noe kinesisk språk og har innblikk i kinesisk kultur, har en kompetanse som trolig vil etterspørres oftere fremover. Kinesisk som fremmedspråk på ungdomstrinnet / erfaringer fra andre kommuner Det er omkring ti ungdomsskoler i Norge i dag som tilbyr opplæring i kinesisk (jfr. fremmedspråksenteret). Kristiansand kommune har innført kinesisk som alternativ til de tradisjonelle fremmedspråkene tysk, fransk og spansk på ungdomstrinnet fra skoleåret 2014/15. Opplæringen er lagt til Oddemarka skole og elevene skysses dit etter skoletid onsdager. De opplevde en stor interesse for faget og har hatt flere søkere enn plasser.
    [Show full text]
  • Tiltakspakker for Kollektivtransport 1996 - 2000
    Tiltakspakker for kollektivtransport 1996 - 2000 Befolkningens vurdering av tiltakene og effekter på reisemiddelvalget Katrine Næss Kjørstad Bård Norheim TØI rapport 794/2005 TØI rapport 794/2005 Tiltakspakker for kollektivtransport 1996 - 2000 Befolkningens vurdering av tiltakene og effekter på reisemiddelvalget Katrine Næss Kjørstad Bård Norheim Transportøkonomisk institutt (TØI) har opphavsrett til hele rapporten og dens enkelte deler. Innholdet kan brukes som underlagsmateriale. Når rapporten siteres eller omtales, skal TØI oppgis som kilde med navn og rapport- nummer. Rapporten kan ikke endres. Ved eventuell annen bruk må forhåndssamtykke fra TØI innhentes. For øvrig gjelder åndsverklovens bestemmelser. ISSN 0808-1190 ISBN 82-480-0551-8 Papirversjon ISBN 82-480-0552-6 Elektronisk versjon Oslo, oktober 2005 Tittel: Tiltakspakker for kollektivtransport 1996-2000. Title: Combined public transport initiatives in urban areas Befolkningens vurdering av tiltakene og endret 1996-2000. The citizens evaluations of the measures bruk av buss and effects on mode choise. Forfatter(e): Katrine Næss Kjørstad og Bård Norheim Author(s): Katrine Næss Kjørstad og Bård Norheim TØI rapport 794/2005 TØI report 794/2005 Oslo, 2005-11 Oslo: 2005-11 118 sider 118 pages ISBN 82-480-0551-8 Papirversjon ISBN 82-480-0551-8 Paper version ISBN 82-480-0552-6 Elektronisk versjon ISBN 82-480-0552-6 Electronic version ISSN 0808-1190 ISSN 0808-1190 Finansieringskilde: Financed by: Samferdselsdepartementet Ministry of Transport and Communications Prosjekt: 2694 Samlede
    [Show full text]
  • Stengte Veier Under Tour Des Fjords Obs! Veier Blir Stengt 22
    OPPVEKST Viktig informasjon: Stengte veier under Tour des Fjords Obs! Veier blir stengt 22. – 23. mai kommer sykkelrittet Tour des Fjords til Kristiansand. Dette medfører stengte veier. Barnehager og skoler i rittets rute vil bli berørt. Barnehager som blir berørt: Auglandstjønn, Bamsebo, Bergtorasvei, Havlimyra, Hellinga, Karuss, Kløvergården, Kongsgård, Linerla, Mosby Oppvekstsenter, Møllestua, Odderøya, Roligheten Gård, Skårungen, Sløyden, Taremareskogen, Voietun, Øvre Slettheia Oppvekstsenter, Alvejordet, Andungen, Blekkulf, Blåmann, Eplehagen, Eventyrskogen, Fiskåtangen, Hokus Pokus, Høietun, Jegersberg, Lindtjønn, Lund, Læringsverkstedet, Mimmidalen, Revehiet, Strai, Ternevig, Vågsbygd, Bokfinken, Kanutten, Nedre Slettheia, Nemo, Slettheia, Fantebakken. Skoler som blir berørt: Vågsbygd, Åsane, Fiskå, Slettheia, Sjøstrand, Voie, Torkelsmyra, Øvre Slettheia, Hellemyr, Karl Johans Minne, Havlimyra, Fagerholt, Justvik, Presteheia, Lovisenlund, Oddemarka, Wilds Minne, Solholmen, Grim, Krossen, Torridal, Mosby, Kongsgård skolesenter, Kristiansand kulturskole, Kristiansand Internasjonal School, Steinerskolen, Universitetet, Vågsbygd videregående, Kvadraturen videregående, Tangen videregående, KKG, Noroff, Aftenskolen, Oasen skole i Vågsbygd og Mediehøyskolen på Gimlekollen. Foreldre og foresatte må informeres Skoler og barnehager som blir berørt må sørge for å informere foreldre og foresatte om stengingene. Ledelsen på skolene og i barnehagene bes vurdere om de bør stenge tidligere, da foreldrene ikke vil få mulighet til å hente barna med bil i perioden som veiene er stengt. Oversikt over de stengte veiene Tirsdag 22. mai fra klokken 14.00 – 16.00 stenges disse veiene for all trafikk: Rytterne kommer kjørende inn til Kristiansand via Langenes og Holskogveien. De kjører inn på Vågsbygdveien, følger Vågsbygd Ringvei, Øvre Ringvei og Slettheiveien, før de fortsetter forbi Fiskåtangen, Hannevikbukta og Kolsdalen opp til Tinnheiveien, ned til Møllevannsveien og inn på R9 (Setesdalsveien) ved Krossen og videre mot Stray, Torridal og Mosby.
    [Show full text]
  • Rapport Arkeologisk Utgravning
    RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING BOSETNINGSSPOR ODDEMARKA, 40/190, 193 625 & 152/329 KULTURHISTORISK KRISTIANSAND KOMMUNE, MUSEUM VEST-AGDER FYLKE UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN Postboks 6762, St. Olavs Plass FELTLEDER: Lars Søgaard Sørensen 0130 Oslo PROSJEKTLEDER: Kjetil Loftsgarden Oslo 2012 Gårds-/ bruksnavn G.nr./ b.nr. Oddemarka 40/190, 193 625 & 152/329 Kommune Fylke Kristiansand Vest-Agder Saksnavn Kulturminnetype Oddemarka Vest Bosetningsspor Saksnummer (arkivnr. Kulturhistorisk museum) Tiltakskode/ prosjektkode 2008/21856 430296 KULTURHISTORISK MUSEUM Eier/ bruker, adresse Tiltakshaver UNIVERSITETET Kristiansand kommune I OSLO Tidsrom for utgravning M 711-kart/ UTM-koordinater/ Kartdatum 07.11.2011 – 15.11.2011 ØK-kart ØK-koordinater A-nr. C.nr. 2011/368 58118 ID-nr (Askeladden) Negativnr. (Kulturhistorisk museum) 119757 Cf34500 Rapport ved: Dato: Lars Søgaard Sørensen 23.11.2012 Saksbehandler: Prosjektleder: Zanette T. Glørstad Kjetil Loftsgarden SAMMENDRAG I forbindelse med en videreutvikling av et boligområde på Oddemarka, Kristiansand kommune, ble det i perioden 07. - 15.11.2011 foretatt en arkeologisk undersøkelse av flere spor etter forhistorisk bosetning i planområdet. Under Vest-Agder fylkeskommunes registreringer i henholdsvis november 2007 og september 2008, hadde man påvist spor etter bosetning flere steder i form av stolpehull (id 119757). Disse ble datert til overgangen fra sen bronsealder til før-romersk jernalder (Bueklev 2008). Planlagte tiltak var i konflikt med de registrerte kulturminnene og Riksantikvaren ga dispensasjon fra kulturminneloven med vilkår om arkeologisk undersøkelse. Ved KHMs utgravning ble det undersøkt i alt 39 strukturer. 22 av disse viste seg å være forhistoriske anlegg i form av stolpehull. Et utvalg av disse ble undersøkt og datert til romersk jernalder, dvs. perioden mellom år 0 og 400 e.Kr.
    [Show full text]
  • Transformasjonsprosess I Et Byområde
    Transformasjonsprosess i et byområde Kristiansand 1900-2000 Bjørnar Tunes Arnesen Veileder Professor Theis Theisen Masteroppgaven er gjennomført som ledd i utdanningen ved Universitetet i Agder og er godkjent som del av denne utdanningen. Denne godkjenningen innebærer ikke at universitetet innestår for de metoder som er anvendt og de konklusjoner som er trukket. Universitetet i Agder, 2012 Fakultet for Økonomi og Samfunnsvitenskap Institutt for Økonomi Transformasjonsprosess i et byområde: 1 Transformasjonsprosess i et byområde: Forord Denne oppgaven er skrevet som ledd i den avsluttende delen av masterprogrammet i Økonomi og Administrasjon ved Universitetet i Agder og tilsvarer 30 studiepoeng. Hensikten med oppgaven er å gi studentene muligheten til å fordype seg innenfor et eller flere fagfelt. Oppgaven er en analyse av transformasjonsprosesser i et byområde. Oppgaven baseres på data fra en utvalgt by med omland. Den går ut på å kartlegge hvordan ulike typer bedrifter, samt boliger, er lokalisert, og hvordan lokaliseringsmønsteret endrer seg over tid. Valget av emnet skyldes interesse for faget eiendomsøkonomi. Oppgaven tar for seg Kristiansand i perioden 1900 til 2000. Ved hjelp av innsamlet data ønsker jeg å se om Kristiansand har utviklet seg slik teorien tilsier. Arbeidet har gitt meg god innsikt i teoretiske sammenhenger i eiendomsteorien, samtidig har jeg lært mye av datainnsamlingsprosessen og analyse delen. Læringskurven har til tider vært bratt men interessant. Jeg vil rette en stor takk til professor Theis Theisen for meget god veiledning og nyttige innspill underveis. Må også rette en takk til alle de som har lest gjennom oppgaven og kommet med nyttige råd og innspill underveis, da spesielt Bent Erik Moen-Arnesen.
    [Show full text]
  • OG OPPMÅLINGSETATEN Planavdelingen Håkon Den Godes
    PLAN-, BYGG- OG OPPMÅLINGSETATEN Planavdelingen Saksnr: 201707773 Saksbeh: G. Nilsen Dato: 29.06.2018 HÅkon den godes vei - Mindre endring. Høring - Detaljregulering Planid 107 Offentlige interesser og organisasjoner Adresse Postnr Poststed Kanal Matrikkelinfo Agder energi nett AS Postboks 794 Stoa 4809 Arendal SvarUT Agder energi varme AS Postboks 603 Lund 4606 Kristiansand S SvarUT Agder Politidistrikt Postboks 514 Lund 4605 Kristiansand S SvarUT Christianssands Byselskab Kronprinsensgate 59 4614 Kristiansand S SvarUT Eldrerådet v/Helge Johansen, Presteheia 4633 Kristiansand S SvarUT 102 Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Postboks 788 Stoa 4809 Arendal SvarUT Kommuneoverlegen, HS-Direktørens Stab Postboks 417 Lund 4604 Kristiansand S Via p360 Kristiansandregionen brann og redning IKS Postboks 250 4663 Kristiansand S SvarUT Norges Handikapforbund Agder Postboks 526 4605 Kristiansand S SvarUT Nye Veier AS Tangen 76 4608 Kristiansand S SvarUT Rådet for funksjonshemmede v/Siv.Ing Oliver Nørve, 4610 Kristiansand S SvarUT Strandpromenaden 9 Statens vegvesen region sør Postboks 723 Stoa 4808 Arendal SvarUT Telenor kabelnett Postboks 7150 5020 Bergen E-post Vest-Agder Fylkeskommune v/Regionalavdelingen, Postboks 4605 Kristiansand S SvarUT 517 Lund Velforening Kongsgård 1 / Vige Vel v/ Elisabeth Bryn Erling Skakkes vei 2 4633 Kristiansand S SvarUT Skole Oddemarka skole v/Elevråd, St. Olavs vei 22 4631 Kristiansand S SvarUT Presteheia skole v/Elevråd, Presteheia 10 4633 Kristiansand S SvarUT Grunneiere Andersen Liv Grødem Tryms Vei 9 4631 Kristiansand
    [Show full text]
  • Kulturminner I Kristiansand Kulturminnekomiteen 2011 KULTURMINNER I KRISTIANSAND En Oversikt Innholdsfortegnelse
    KULTURMINNER I KRISTIANSAND KULTURMINNEKOMITEEN 2011 KULTURMINNER I KRISTIANSAND EN OVERSIKT INNHOLDSFORTEGNELSE Kristiansand kommune foretok i 1990 en registrering av byens eldre bebyggelse og kulturlandskap. Materialet ble presentert A Ferdsel ......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................... 4 i Kulturminneplanen av 1991. Planen har vært retningsgivende for senere planlegging. Med planen fulgte en epilog med B Bosetting – gårdsdrift ............................................................................................................................................................................................................................................................................................10 oppfordring om også å registrere kulturminner knyttet til samferdsel, industri og forsvar m.m. C Sjøfartsminner ................................................................................................................................................................................................................................................................................................................13 D Skogsdrift ............................................................................................................................................................................................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Kristiansand, 1968, Artianerboken
    ~l:tianel:n~ 1968 Farard Formalet med a lage en minnebok for hets artianere er a la den enkelte artianer presentere seg selv som en del av et hele, artianerne 1968. Vi har provd a legge boken opp slik at den enkelte artianer skal kunne presentere seg selv, samtidig som vi ogsa har provd a fa fram det som preger arets artianere som gruppe. Vi har derfor latt aIle fa anledning til a gi sitt syn pa to aktueIle sporsmal som preget debatten da Vi tok Examen Artium: Elevdemokratiets stilling i skolen og pro- blemet monarkijrepublikk i Norge. Pa grunn av den stadig okende inflasjon iNorge, er trykkeomkost- ningene blitt sa store at vi fant a matte gjore noen innskrenkelser i boken i forhold til tidligere. Bl.a. har vi ikke tatt med eksamensopp- gavene og kommentarene til disse, heIler ikke karakteristikker og studentbilder. Likevel tror vi at det er blitt en representativ bok. Tradisjonen har vi opprettholdt ved a la artianerne fa anledning til a si nar og hvor de er fodt, uttale seg om sine fremtidsplaner, sitt eventueIle motto etc. Redflksjonskomiteen vil takke aIle som har hjulpet til for a fa boken i stand. En spesieIl takk ma rettes til Hogfeldts trykkeri som i ar sam aIltid har wert enestaende hjelpsomme og velvillige. For redaksjonskomiteen Terje Andersen redakto1'. Terje Andersen Ole Moe Kai Gavelstad Elin Abrahamsen Lyder Kjellingland Astri Mathisen Oddernes gymnas TIDLIGERE KRISTIANSAND OG ODDERNES INTERKOMMUNALE H0YERE ALMENSKOLE Med den voldsomme befolkningsvekst i Kristiansandsdistriktet, srer- lig i Oddernes i 1930- og 1940-arene, matte en kommunal hoyere skole tvinge seg £rem ved siden av Handelsgymnaset og Katedralskolen, som var en statsskole.
    [Show full text]
  • Between Toponymy, Topography and Temporality. Towards a Predicative Model for Localising Norwegian Courtyard Sites Entre Toponí
    Are Skarstein Kolberg BETWEEN TOPONYMY, TOPOGRAPHY AND TEMPORALITY. TOWARDS A PREDICATIVE MODEL FOR LOCALISING NORWEGIAN COURTYARD SITES ENTRE TOPONÍMIA, TOPOGRAFIA E TEMPORALIDADE. SOBRE UM MODELO ASSERTIVO PARA LOCALIZAR SÍTIOS COURTYARD DA NORUEGA Are Skarstein Kolberg1 Absctract: The courtyard sites, compounds mostly consisting of houses laid out around an open space and their functions are among the most debated features within Norwegian archaeology. In general, they occur from about 100 to 1000 A.D. Numerous hypotheses and theories have been proposed as to their functions, among others military, as they follow a relatively strict layout resembling barracks and camps, and legal functions as the number of houses sometimes correspond to the number of legal districts in a given area. This paper discusses the possibilities of localising courtyard sites in the landscape and determining functions by looking at factors such as toponyms (place names) and topography. Furthermore, differences in time and space will be discussed. Which changes in layout and between the different regions can be traced, and do these changes through time, and which common denominators are there across time and space? Keywords: Courtyard sites, Norway, Iron Age, Viking Age, Toponomy, Spatiality, Landscape studies, Archaeology, Topography, Temporality. Resumo: Os sítios courtyard são compostos principalmente por casas dispostas em torno de um espaço aberto e suas funções estão entre as características mais debatidas na arqueologia norueguesa. Em geral, foram erigidos por volta de 100 a 1000 d. C. Numerosas hipóteses e teorias foram propostas quanto às suas funções, entre as quais as militares, pois seguem um layout relativamente estrito que lembra quartéis e acampamentos, e funções legais, pois o número de casas às vezes corresponde a o número de distritos jurídicos em uma determinada área.
    [Show full text]
  • Planbeskrivelse
    Planbeskrivelse Detaljregulering for Marviksletta – felt B2 Plan nr. 1453 Dato 23.10.2017 Rev. Planbeskrivelse Marviksletta – felt B2 – Plan nr. 1453 – 23.10.2017 Side 1 av 37 1. Bakgrunn og beskrivelse av planområdet Forslagsstiller og formål WSP Norge AS fremmer på vegne av Kongsgård park AS detaljreguleringsplan for Marviksletta - felt B2. Hensikten med planen er å legge til rette for boligbebyggelse i tråd med overordnede planer. Beskrivelse av dagens situasjon i planområdet Planområdets beliggenhet. Illustrasjon av planområdets avgrensning Området ligger solrikt og fint til langs Prestebekken på Lund. Atkomst til området er via Bispegra for kjørende, samt fra Kongsgård allé for gående/syklende. Prestebekken har en naturskjønn liten bukt der den dreier fra nord mot øst, i grensen til bebyggelsesområdet. Det finnes ingen registrerte kulturminner på området foruten låven som er avklart med byantikvar at kan rives. Eksisterende bebyggelse og grunneierforhold Planområdet har i generasjoner vært stedet der familien Thorkildsens gartneri har blitt drevet. Gartneriet ble nedlagt sommeren 2016 da grunnlaget for videre drift ikke er til stede, samt at området i 2015 ble regulert til boligformål i overordnet plan for Marviksletta. I tillegg til Familien Thorkildsens eiendommer er det 3 andre boligeiendommer i det planområdet. Kongsgård Park AS har opsjons-/kjøpekontrakter med samtlige eiere, og har dermed sikret seg kontroll over alle eiendommene som ligger i boligområdet iht. overordnet reguleringsplan. Eierskapet til områdene langs Prestebekken
    [Show full text]