Områderegulering for Marviksletta Planbeskrivelse, plannr. 1247. 09.06.15

1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN ...... 3

BESKRIVELSE AV DAGENS SITUASJON I PLANOMRÅDET ...... 4 PLANAVGRENSNING ...... 5 PLANSTATUS ...... 6 2. KONSEPT ...... 10

IDENTITET ...... 10 EN BYDEL I BEVEGELSE ...... 10 TRAFIKK, TRANSPORTSYSTEM OG TEKNISK INFRASTRUKTUR ...... 11 NÆRING ...... 11 LANDSKAP ...... 11 BARN- OG UNGE ...... 11 ARBEIDSMETODE ...... 11 UNIVERSELL UTFORMING ...... 12 MILJØOPPFØLGING ...... 12 TRANSFORMASJON / MIDLERTIDIG BYROM ...... 12 3. KONSEKVENSANALYSE ...... 13

TRAFIKK, TRANSPORTSYSTEM OG TEKNISK INFRASTRUKTUR ...... 13 HOVEDGREP BYSTRUKTUR OG BEBYGGELSE ...... 21 SENTEROMRÅDET ...... 24 BOLIG ...... 26 NÆRING ...... 27 PRIVAT TJENESTETILBUD ...... 30 OFFENTLIG TJENESTETILBUD ...... 30 UTNYTTELSESGRAD ...... 32 BYGGEHØYDER ...... 34 AKSER ...... 36 EIENDOMSSTRUKTUR ...... 37 DEMOGRAFI ...... 38 BÆREKRAFTIG UTVIKLING ...... 41 LANDSKAP ...... 41 BIOLOGISK MANGFOLD ...... 45 KULTURMINNER ...... 46 BARN OG UNGES INTERESSER ...... 47 UNIVERSELL UTFORMING ...... 49 FOLKEHELSE ...... 50 RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE ...... 50 SAMMENSTILLING AV UTREDNINGSTEMA ...... 54 BYGGE- OG DELEFORBUD ...... 56 4. ALTERNATIVVURDERING ...... 57

ALTERNATIVT FORMÅL PÅ BKH2-5 OG BKHT1 I SAMSVAR MED FORMÅLENE I KOMMUNEPLANEN ...... 57 ALTERNATIV UTFORMING AV ØSTRE RINGVEI SOM 2-FELTS VEI I NORD ...... 58 ALTERNATIVE VEITRASÉER, NY HOVEDATKOMSTVEI FRA KONGSGÅRD/VIGE, NORD I PLANOMRÅDET ...... 59 ALTERNATIV VEITRASÉ FRA MARVIKA I MILJØTUNNEL PÅ ØSTSIDEN AV SØR ARENA MOT NY HOVEDATKOMSTVEI ...... 60 ALTERNATIV NY ATKOMST FRA ØSTRE RINGVEI TIL OMRÅDESENTERET S1 OG S2 ...... 60 STADFESTE BOLIGER FOR BOSTEDSLØSE VED ÆGIRSVEI ...... 61 ALTERNATIVE PLASSERINGER AV 7ER BANE VED PRESTEBEKKEN ELLER ØSTRE RINGVEI 77 ...... 62 ALTERNATIV DER DAGLIGVAREFORRETNING IKKE LEGGES INN SOM FORMÅL I FELT FT1 ...... 63 BØR OMRÅDEPLANEN STYRE NÆRMERE HVILKE TYPER TJENESTEYTING SOM HJEMLES? ...... 63 5. GJENNOMFØRING AV PLAN OG ØKONOMISKE KONSEKVENSER FOR ...... 64 KOMMUNEN ...... 64 6. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING ...... 66

MEDVIRKNING ...... 66

2 1. Bakgrunn

Marviksletta har en unik beliggenhet sentralt på Lund med fjorden og etablerte boligfelt som nærmeste naboer. Området ligger mellom Kvadraturen og Sørlandsparken med kort avstand til E18, og grenser også til nytt havneområde på Kongsgård/Vige. Sør Arena stadion er etab- lert innenfor planområdet.

Området er et gammelt industriområde som de siste år har utvikla seg noe tilfeldig. Det er en sammenblanding av gamle industri- og lagerbygg, nyere kontoretableringer, store matvare- forretninger, tjenesteyting og boligformål, med udefinert trafikkareal, ingen tilrettelegging for mye trafikanter og mangel på grøntstruktur.

Det er flere planarbeid som er igangsatt i området, noe som tyder på at området er modent for utvikling og at transformasjon har startet. For å styre den videre utviklinga på dette viktige arealet fremmer plan–, bygg- og oppmålingsetaten på vegne av Kristiansand kommune, forslag til områderegulering med konsekvensutredning for Marviksletta på Lund.

Hensikten med planarbeidet er å gi klare føringer for videre arealbruk på Marviksletta, og sikre helhetlige løsninger til beste for hele området. Man skal også gjennom planarbeidet komme fram til fremtidsrettede løsninger for dagens trafikkutfordringer i området.

Den 19.11.2008 fattet formannskapet et vedtak (sak 90/08) om at kommunedelplan for Lund skulle tas opp til revurdering for å avklare nye rammer for omlegging av vei/trafikk. Det var teknisk direktør som la frem saken med bakgrunn i trafikkutviklingen på Lund, øst for E18 med vekt på Østre Ringvei og Marviksveien. Formålet med saken var å avklare behov, og komme fram til løsninger for vei- og trafikktiltak både fysisk og økonomisk. I saken ble det sett på fysiske tiltak på kort og lang sikt, samt at behov for nye planer og endring/utdypning av eksisterende planer ble vurdert.

Planoppgaven er hjemla i kommunens plan- og utredningsprogram 2009 – 2012, hvor vide- reføring av kommunedelplan for Lund er ført opp som oppgave med oppstart i 2009. Det er gitt økonomisk tilskudd fra miljøverndepartementet til planarbeidet.

Mål Målet med områdereguleringen for Marviksletta er å heve Lund til et urbant byområde med attraktive tomter for næring, offentlige og private tjenestefunksjoner, større kontormiljøer, samt tilrettelegge for et variert boligtilbud med tilhørende gode utearealer og sosiale møte- plasser.

Kristiansand kommune ønsker å by på attraktive tomter for større konsern. Sør Arena og den idrettskompetansen som er i området, kan danne et utgangspunkt for nye konsepter og sam- 3 spill med næringslivet. Andre samlende konsepter kan også utvikles i området, for eksempel knyttet mot havnevirksomheten.

Områdereguleringen vil danne grunnlag for en samordnet, langsiktig og samfunnsmessig styring av utviklingen av området. Videre gi felles rammer for utvikling med tanke på funksjo- ner, arkitektur, høyder, vegsystem, kollektivtransport, myke trafikanter, grønnstruktur, tur- veier og lek, organisering og utforming av nye byrom, samt ivareta samspillet med omkring- liggende områder og Kvadraturen.

Planen skal gi gjennomtenkte rammer og legge til rette for:

1. Utvikling av Marviksletta som et attraktivt og vitalt sted innen næ- ring, handel, kultur og gode boligområder. 2. Utvikling av nye offentlige byrom (parker, plasser, aktiviteter, kunst/utsmykning). 3. Skape sammenhengende grønne korridorer, styrke Prestebek- ken, etablere turveiforbindelser fra omkringliggende området til fjorden og gjøre fjorden mer tilgjengelig. (bryte ned eksisterende barrierer og skape mer sammenheng mellom områder.) 4. Legge til rette for nye offentlige tilbud. 5. Styrke bydel Lund sitt sentertilbud. 6. Utvikle en balanse mellom fremkommelighet, kollektivtrafikk, gangtrafikk, sykkeltrafikk, miljø og sikkerhet. Utvikling av gatenet- tet avveies mot bruk av trafikkbegrensende tiltak. Dette sees i sammenheng med trafikkfordeling mellom samferdsels funksjoner og utforming av disse med fokus på Østre Ringvei og trafikk om Vige ut på E-18. 7. Tilrettelegge for barn og unge og universell utforming.

Områdereguleringen skal klargjøre arealbruken, slik at utviklingen av detaljreguleringsplaner har klare rammer å forholde seg til.

Beskrivelse av dagens situasjon i planområdet Marviksletta er i kommuneplanen definert som områdesenter på Lund. Området ligger på østsiden av byen mellom Kvadraturen og Sørlandsparken.

Mot nord grenser planområdet mot E18, Østre Ringvei tar av fra denne, og er i dag hoved- innfartsåren til området. Fra Østre Ringvei kan man kjøre videre på Marviksveien mot Run- dingen, Dronningens gate og Kvadraturen.

Området ligger også strategisk til med ny, framtidig havn i Kongsgård/Vige som naboområ- det i nordøst. I gjeldende planer er det planlagt vei fra Marviksletta gjennom havneområdet og videre ut på E18.

Mot vest grenser området til store sammenhengende etablerte boligområder på Lund. Det er også noen boliger innenfor planområdet og noen på østsida. Wilds Minne skole ligger sør for området, og veier i området er i dag i bruk som skolevei.

I området har også flere idrettsfunksjoner etablert seg. Det er flere ulike idrettsbaner ved Kristiansand stadion ved Wilds Minne skole, både for fotball og tennis. Sør Arena ligger sen- tralt plassert midt i planområdet, ellers er det en skatehall og en bowlinghall innenfor plan- området. Det er også fotballbane på Kongsgårdjordene mot nord.

Marviksletta er, som navnet sier, i hovedsak en stor slette, men to ubebygde koller markerer seg som grønne landskapselement i området, Ringknuten mot nordøst og Romleåsen mot 4 sørøst. Det er ellers noen små eksisterende koller som er viktige grøntområder i området. Privathagene og kolonihagene utgjør mye av den eksisterende grøntstrukturen. Området grenser mot fjorden i øst, og Prestebekken går gjennom området fra nord til øst og er en grønn oase i et ellers så bebygd område. Det går turvei langs bekkedraget. Det er også etablert kyststi et stykke langs fjorden øst for Sør Arena.

I dag bærer området preg av tilfeldig utvikling uten et helhetlig grep. Innenfor planområdet er det etablert store kolonialbutikker, andre type forretninger, håndverksbedrifter, lagerbygg, industri, tannlegesenter, skatehall, en menighet, boligbebyggelse og annet. Det er store bygningsvolumer med store asfalterte parkeringsarealer på bakkeplan.

Trafikkarealene er utflytende, og planlagt i hovedsak for biltrafikk uten tilrettelegging for my- ke trafikanter.

Det er også en tendens til at gammel næringsbebyggelse byttes ut med andre funksjoner. Dette kan tyde på at området begynner å bli modent for transformasjon, og det er viktig med en områdeplan som kan styre videre utvikling i området og ivareta viktige fellesfunksjoner.

Planavgrensning Planområdet er på ca. 300 daa. Ortofoto nedenfor viser hvilket område som omfattes av områdeplanen. Planavgrensningen er vist med rød strek, og satt slik at viktige trafikkutford- ringer skal bli løst gjennom planarbeidet, områder som anses mulig for fremtidig transforma- sjon er med samt at sammenhengende grønnstruktur og overgangen til andre områder kan bli avklart.

5

Ortofoto viser planavgrensningen med rød strek

Planstatus Rikspolitiske bestemmelser (RPR) om kjøpesentre (01.07.2008) Kjøpesenter kan bare etableres eller utvides i samsvar med godkjente fylkesplaner eller fyl- kesdelplaner med retningslinjer for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner. I områder som ikke omfattes av slik plan, er det ikke tillat å etablere eller utvide kjøpesenter med et samlet bruksareal på mer enn 3000 m².

Regional plan for Kristiansandsregionen Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av handel og tjenester i Vest-Agder har vært gjeldende frem til juni 2011. Dette har vært den styrende planen for temaene handel og tje- nesteyting som områdeplanen er bygget på. Her defineres Lund som et områdesenter og er ikke et bydelssenter. Samtidig er det sagt at kommuneplanen skal avklare randsonen av Kristiansand sentrum før det settes noen avklaringer på avgrensing her. Kvadraturen er et landsdelssenter og kommunedekkende funksjoner skal lokaliseres her, eventuelt til Kvadra- turens randsone. I forhold til definisjonen som landsdelsenter er Kvadraturen med randsone unntatt fra begrensninger ved etableringer eller utvidelser for detaljhandel. I forslag til ny 6 kommuneplan er randsonen til Kvadraturen innskrenket med tanke på handel og omfatter ikke Lund. Planområdet syntes å være attraktivt som senter for beslektede virksomheter (næringskluster), noe som planarbeidet vil kunne avklare realismen i.

Regionalplan for Kristiansansregionen 2011-2050 ble vedtatt i juni 2011 og avløser fylkes- delplanen. Planen er en felles arealplan for kommunene Lillesand, Birkenes, Kristiansand, Vennesla, Søgne og Songdalen. Planen legger føringer for den langsiktige utviklingen av regionen. Blant annet tas det stilling til lokalisering av fremtidige boligareal, næringsareal, arealer for friluftsliv og landbruk. Planen har bestemmelser om effektiv bystruktur og minste- krav til tetthet (TU=150 for arealer innen 500m fra kollektivtransportens regionale nett, Vågs- bygd-Rona). Det tillates ikke etablert eller utvidet handelsvirksomhet ut over 3000 m2 utenfor sentre definert i planen. Lund er definert som et senter (lokalsenter). Det tillates ikke etablert kino utenfor kommunesentre og bydelssentre (d.s.a ikke i lokalsentrene). Planen sier at lo- kalsentre skal inneholde detaljhandel og offentlig tjenestetilbud som er dimensjonert for å dekke lokalmiljøets behov. Inntil 3000 m2 kan etableres uten konsekvensdokumentasjon (tra- fikkanalyse og konsekvenser for eksisterende sentre). Planen har bestemmelser om kollek- tivtransport, sykkel, fjernvarme og universell utforming.

Regionplan for Agderfylkene Regionplan Agder 2020 er en felles satsing på Agders ressurser og fortrinn. Regionplanen erstatter fylkesplan for Aust- og Vest-Agder. Planen har følgende frem satsningsområder:

- Klima: Høye mål - lave utslipp - Det gode liv: Agder for alle - Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap - Kommunikasjon: De viktige veivalgene - Kultur: Opplevelser for livet

Kommuneplanens arealdel, gjeldende plan: I kommuneplanen deles senterområdene inn i 3 hovedtyper; Landsdelssenter som er Kvad- raturen med nære randsone, bydelssentre som er Vågsbygd og fremtidig senter i Rona og områdesentre som er de mindre sentrene som Hånes, Hamresanden, Søm, Justvik, Grim, Tinnheia, Hellemyr, Voie, Flekkerøya og Lund det vil si Marviksletta.

Kommuneplanen spesifiserer ytterligere at områdesentrene som ligger i tilknytning til bolig- områdene, skal tilby dagligvarehandel og nærservice. Mindre virksomheter som kan øke servicenivået i tilknytning til boligområdene tillates.

For områdesentre må samlokalisering med skole, barnehage, bydelshus og idrettsanlegg vurderes. Som prinsipp skal områdesentre og offentlige/allmennyttige funksjoner legges nær hverandre for å oppnå synergieffekt. Kommuneplanen sier videre at Østre Ringvei opprettholdes som 2-feltsvei. Trafikken på Østre Ringvei søkes begrenset ved å redusere omfanget av trafikkska- pende virksomheter på Marvikslet- ta og ny veiforbindelse etableres til Vige via Kongsgård.

Gang- og sykkelvei gjennom hav- nearelane på Kongsgård/Vige i tråd med vedtatt reguleringsplan. Traseen videreføres over Lund til Kristian Quart bro. Videre planarbeid skal dokumente- re at hensynet til kollektivtrafikkens framkommelighet er forsvarlig iva- Bildet viser utsnitt av gjeldende kommuneplan retatt på kort og lang sikt. 7

I kommuneplanens forslag til bestemmelser, er det satt krav om områdeplan for Marviksletta. Det er egne bestemmelser til de ulike områdene.

BA 5 på Lund skal brukes til idrett, kontor og forretning

BA8, BA9 og BA 10 på Lund skal brukes til kombinert formål forretning, kontor og lettindustri med tilhørende lager. Lettindustri defineres som virksomheter som ikke er sjenerende for nabobebyggelse med hensyn til støy, støv, lukt samt brann og eksplosjonsfare.

Kommunedelplan for Lund Kommunedelplan for Lund er nå erstattet av ny kommuneplan, men kommunedelplanen har vært viktig premissgiver for planarbeidet da den har vært gjeldende fram til politisk 1 gangs behandling av områdeplanen. Kom- muneplanen har videreført de formål som var i kommunedelplanen, men er ikke så detaljert når det gjelder utnyttelse, høyder osv. Retningslinjene i kommunedelplanen har vært retningsgivende for områdeplanens utnyttelse, høyder osv. I planbeskrivelsen er det referert til kommunedelplanen noen ste- der med bakgrunn i dette.

Bildet viser utsnitt av kommunedelplan for Lund

Pågående planprosesser Det er 5 planforslag/skisseprosjekt som er kommet ulikt i prosess som blir konsekvensutre- det i forbindelse med områdeplanen. Disse skisseprosjektene er beskrevet, vurdert og kom- mentert, og ligger som vedlegg til saken: - Senterområde i kommunedelplan for Lund - Prestebekken ved Kongsgård allé og Østre Ringvei - Ægirs vei 2a mfl. ved Sør Arena - Kongsgård allé 61 - Nye Teglverksvei 19, 21 og 42

8 Gjeldende reguleringsplaner innenfor planområdet:

1. E18 Bjørndalssletta – Gartnerløkka. Del IV Bjørndalssletta. Endret plan, 07.11.2001 2. Kongsgårdjordene, endring, 20.01.1999 3. Østreringvei 76-82, 21.10.2005 4. Nedre Kongsgård, 29.10.1969 5. Kongsgård område, småhagen, 22.06.1972 6. Kongsgård Alle, utv. Ø. Ringvei til bygrense, 10.06.1963 7. Kongsgård alle (Freyasdal), 30.01.1952 8. Marviksletta, nordre del og Løebakken, 14.10.1953 9. Nye Teglverksvei 42, endring, 27.09.1971 10. Hesteheia industriområde, 17.02.1962 11. Kongsgård – Vige, havna og industri område, 30.03.2005 12. Torsvika fotballstadion m/næringsbygg, 18.10.2006 13. Industri gaten vernede arbeidsplasser, 30.07.1979 14. Teglverksveien 31-33, 26.05.1953 15. Agder alle, 20.01.1950

9 2. Konsept

Det er utarbeidet et konsept for Marviksletta som er blitt lagt til grunn for utarbeidelsen av planforslaget. Konseptet har tatt utgangspunkt i føringene i kommunedelplanen, men er vide- re bearbeidet ut i fra funnene og konklusjonene fra en omfattende analysefase.

Konseptet er oppsummert i følgende hovedpunkter:  Vitalisering av Lund bydel

 Skape en urban bebyggelse med: o innslag av ulike funksjoner og formål som tar området i bruk på ulike tider av døgnet, til ulike formål og av personer i ulike al- dersgrupper. o Gater og byrom som har funksjoner som oppholds- og bruks- arealer. o Gode overganger, kommunikasjon og sammenhenger mellom bebyggelse og utearealer/gater. Overgangene mellom private og offentlige arealer er glidende ved bruk av halvoffentlige so- ner. Innholdet i bebyggelsen skal være med å gi liv til gatene og omvendt. o En transportmiddelfordeling der myke trafikanter utgjør en stør- re andel av foretatte reiser. o Blandet bruk.

 Knytte Marviksletta sammen med naboområdene, og videreføre strukturer fra etablerte boligområder på Lund vest for Marviksletta.

 Bryte ned eksisterende barrierer, skape gode overganger internt på Marviksletta, og mellom Marviksletta og omkringliggende boligområ- der og grønnstruktur.

 Integrere og gjøre omkringliggende ressurser tilgjengelig, som fjor- den, Prestebekken, lekearealer, turveier, kolonihager osv.

Identitet Med Marvikslettas transformasjon er det relevant å reflektere over Marvikslettas identitet og hvilken historie det ønskes å fortelles gjennom områdets arealbruk, struktur og arkitektur, for at oppnå en balanse mellom å bevare områdets historie og tilføre nye kvaliteter. Bydelens identitet blir viktig for områdets fremtidig beboer og bruker. Designmanualen utdyper temaet nærmere.

En bydel i bevegelse I norsk planlegging er der i dag et stort fokus på å tilrettelegge for folkehelse- fremmende tiltak i urbane bydeler slik at byrom inviterer den brede befolkning til å være aktive. Det er kjent at en stigende del av den norske befolkning er over- vektige og bare hver femte oppfyller nasjonale anbefalinger til bevegelse og mosjon. I transformasjonen av Marviksletta oppstår det en ideell mulighet for å følge opp nasjonale, regionale og kommunale målsettinger og bruke idrett og friluftsliv som fundament i byutviklingen.

10

Trafikk, transportsystem og teknisk infrastruktur - Hovedatkomster til området skal være fra Østre Ringvei og Nye Havnevei - Gatestrukturen forsterkes med tverrgater eller tverrforbindelser som danner en tydelig kvartalsstruktur. - Internt i området bør veiene utformes og ha profil som gater hvor f. eks. gateutforming i Kvadraturen legges til grunn som et utgangspunkt. - Det etableres flere gjennomkjøringsveier og mindre grad av veihierarki og trafikkregule- ring. Det lages mer friksjon og tilrettelegging av gaterom på gående/ syklendes premis- ser. - Kollektivtrafikken skal gis prioritet. - Fremkommeligheten for gående og syklende prioriteres slik at denne transportformen blir et attraktivt reisemiddelvalg

Næring - For byens mange oljeservicebedrifter kan Marviksletta kunne huse kontorarbeidsplasser med stort arealbehov som er relatert til denne virksomheten. - Området rundt Sør Arena skal tilrettelegges for større kontoretableringer som ikke kan lokaliseres i Kvadraturen. - Det bør etableres næringsvirksomhet som kan skape synergieffekter med nærhet til ny Havn. - Næringskonseptet skal legge til rette for at Marviksletta kan huse de servicefunksjo- ner/håndverkerfunksjoner som ikke kan lokaliseres i Kvadraturen. - Forretningsdelen av konseptet skal dekke et avgrenset område som tjener lokalsenteret på Lund og ikke tiltrekker seg et større handelsomland.

Landskap - Gi området et grønnere preg med gode kommunikasjonslinjer til omkringliggende grønne områder. - Styrke Prestebekken som åpent bekkedrag, naturområde, turvei, rekreasjonsområde og møteplass. - Grønne hovedveier: Styrke eksisterende trerekker og etablere nye i Østre Ringvei, Indu- strigata, Nye Teglverksvei, Agder Allé, Kongsgård Allé, Stadionveien og Bispegra. - Etablere og styrke turveinett, slik at det blir en sammenhengende turvei gjennom plan- området, fra Sør Arena langs fjorden, langs Prestebekken til Kongsgårdjordene. - Styrke offentlige møteplasser innenfor planområdet: Stadionplassen og møte med fjor- den. Etablere nye møteplasser: Torget, Den grønne parken, møteplasser langs Preste- bekken og nye lekeplasser. Møteplassene skal ha ulik karakter for å imøtekomme ulike brukere. - Bevare eksisterende koller og eksisterende trær innenfor området.

Barn- og unge - Etablere et godt leketilbud for barn i ulik alder, både nærmiljøpark(er), ballbane(r) kvar- talslek- og sandlekeplasser. - Etablere trygg skolevei og gode snarveiforbindelser. - Etablere trygge og gode nærmiljøer.

Arbeidsmetode Områdereguleringsplanen med konsekvensutredning er utarbeidet av plan-, bygg- og opp- målingsetaten i Kristiansand kommune. Prosjektgruppa for arbeidet har bestått av 3 faste medlemmer fra plan-, bygg- og oppmålingsetaten med styringsgruppa for Teknisk sektor som styringsgruppe for områdeplanen. Referansegrupper er opprettet for tema trafikk, med Statens vegvesen og Vest-Agder fylkeskommune som aktive deltakere. Næringslivet med ulike tiltakshavere har vært aktive bidragsytere, og velforeninger har også vært involverte i planprosessen.

11

Utredninger av temaer i henhold til planprogrammet er gjennomført. For hvert tema er det gjort en vurdering av konsekvensene. For de utredningstema det er relevant for, blir det be- skrevet avbøtende tiltak og eventuelt hvilke av disse som er innarbeidet i planforslaget.

Universell utforming - Prinsippene om universell utforming skal ligge til grunn i all planlegging og nyetablering. Det gjelder: ny bebyggelse med tilhørende atkomstsoner og utearealer, naturlige gang- veier fra stoppesteder for kollektivtransport og inn i sentrumsområdet og/eller til andre viktige publikumsfunksjoner og offentlige møteplasser og turveier.

Miljøoppfølging - Miljøvennlig transportløsninger skal prioriteres og transportbehovet internt skal begren- ses. - Det skal legges til rette for miljøvennlig energiforsyning, og energisparende løsninger. - Det skal ryddes opp i forurensende masser - Håndtering av overvann skal samles i mest mulig åpne løsninger. - Flomutsatte områder skal sikres - Det er stilt krav om blågrønn faktor (BGF) for hvert delfelt på ikke lavere enn 0,3. (forkla- res nærmere under konsekvensutredningen)

Transformasjon / midlertidig byrom - Midlertidig byrom og anvendelser av bygninger kan skape en mer dynamisk transforma- sjon av området, ved at arealer og bygninger som ikke er i bruk og avventer en plan eller prosjekt, kan bidra med kvaliteter og verdi til området.

- Strategisk bruk av midlertidige anvendelser i utviklingen av Marviksletta har i høy grad relevans; transformasjonen vil foregå over lang tid, der er behov for å gi området en ny identitet, området fremstår i dag som et gjennomkjøringsområde, arealbruken endres og der reguleres for boliger, nye offentlige områder skal blive attraktive oppholdsarealer.

- I detaljplaner skal dette vurderes som eget tema.

12 3. Konsekvensanalyse

Planforslaget skal vurderes opp mot et 0-alternativ. I denne sammenheng innebærer det da- gens situasjon med naturlig utvikling. I de følgende avsnittene vil planforslaget bli stilt opp mot 0-alternativet:

Trafikk, transportsystem og teknisk infrastruktur Dagens situasjon: Gode transportløsninger og god til- gjengelighet er en forutsetning for å utvikle Marviksletta. Samtidig er det nødvendig at biltrafikk og parkering ikke gis en dominerende rolle i bybildet. Byrommene på Marviksletta har i dag primært funksjoner knyttet til transport. Rommene mellom bebyggelsen er pri- mært asfalterte flater som veier, parke- ring og utelagring. I et fremtidig utviklet Marviksletta skal byrommene være ut- formet for flere og helt andre bruksfor- mål og brukergrupper. Dette gir spesiel- le utfordringer for utformingen av byrommene og løsningene for transport- funksjonene.

En av målsetningene med planarbeidet er å utvikle en balanse mellom frem- kommelighet, kollektivtrafikk, gangtra- fikk, sykkeltrafikk, miljø og sikkerhet. Utvikling av gatenettet avveies mot bruk av trafikkbegrensende tiltak. Dette sees i sammenheng med trafikkfordeling mel- lom samferdsels funksjoner og utfor- ming av disse med fokus på Østre Ringvei og leding av trafikk om Vige ut på E-18. Veistrukturen innenfor området I trafikksikkerhetsplanen for Kristiansand 2011 – 2014 er det særlig Østre Ringvei og Mar- viksveien som viser høye ulykkestall for syklister og gående ved området for Marviksletta. Dette viser at veien bør prioriteres med mer trafikksikre veiløsninger.

Trafikkmengder Det er registrert svært store trafikkmengder i nordre del av Østre Ringvei. I saksfremstilling til formannskapet 19.11.2008 i sak 90/08 er det gitt en grundig oppsummering av de trafikale utfordringer på Lund. Marviksveien viser en utvikling som nærmest har stått stille ved Lund kirke, men følger en normal vekstutvikling i østre del. En vesentlig del av forklaringen kan være utviklingen av handelstilbudet på Marviksletta som snur en del av den lokale handletra- fikken bort fra Kvadraturen og over mot Marviksletta. Østre Ringvei viser en svært høy vekst særlig i nordre del mot E18. Utviklingen av handelstilbudet på Marviksletta har skapt en me- get sterk trafikkøkning til/fra E18. Dagens trafikk (2008) i form av ÅDT (årsdøgntrafikk) ved Esso-stasjonen nord i Østre Ringvei viser ca 18 200 kjt/døgn. Til sammenlikning er trafikken helt nord i Vestre Strandgate ca. 22 000 kjt/døgn og trafikken i Festningsgata ut for Stener Heyerdals park ca. 18 000 kjt/døgn. Trafikkmengden på hoved-/fjernveien gjennom byen, E18/E39, er på drøyt 40 000 kjt/døgn på hele strekningen fra Varoddbroa til Hannevika. Mer

13 enn 18000 kjt/døgn i dagens situasjon i nordre del av Østre Ringvei er derfor en svært høy belastning.

I tabellen nedenfor er vist utviklingen i trafikken i Marviksveien og Østre Ringvei i kjøretøy/døgn i tidsrommet 1980 – 2008.

Tellested 1980 1989 1995 1996 1997 2006 2008 Kommentar

Marviksveien 10.381 10.484 10.850 4,5 % over 28 v/ Lund kirke år. Svært lav vekst.

Marviksveien 5.907 6.980 6.883 7.041 8.452 43 % over 26 v/ Stadionkios- år. ken. Normal vekst.

Ø. Ringvei 5.825 8.898 18.197 212 % over v/ Esso 28 år. Meget høy vekst.

Ø. Ringvei 4.850 6.602 15.228 214 % over v/ Idunveien 19 år. Meget høy vekst

Kartet viser de nyeste trafikktellingene påført dagens trafikktall.

14 Overordna veisystem Østre Ringvei er hovedatkomsten til Marviksletta fra E 18. Denne er hovedatkomst for de fleste utenforliggende områder. Marviksveien er den andre hovedatkomsten fra sørvest, hvor de som kommer fra denne siden av Lund eller fra Kvadraturen har sin naturlige tilfart til om- rådet. I nord av Østre Ringvei ligger eksisterende bebyggelse ganske tett inntil veien, mens lenger sør har veien god bredde på sidearealer til å få til gode løsninger. En del tilkomster langs veien er sanert og samlet for å få til en mer effektiv vei, samtidig er det dårlige løsning- er for kryssing av gående og syklende. Langs Østre Ringvei på vestsiden er det gang/sykkelvei (enkelte steder fungerer også som atkomstvei til boliger), mens det på østsi- den er gang/sykkelvei i sør, men kun fortau i nord.

Internt veisystem Inne i planområder er veiløsningen i dag et åpent system med lite styring hvor trafikkstrøm- men skal gå. Industrigata og Nye Teglverksvei danner sammen med Østre Ringvei hoved- struktur for veinettet i nord – sør retning med noen parallellføringer som danner kvartal struk- tur. Veibanen er veldig utflytende, hvor store private asfalterte flater er en del av gateløpet, og det definerte gateløpet blir fraværende. Veisystemet mangler fortau på store deler av veiene og sikre krysninger for gående er også mangelfullt. Noen klart definert skolevei fra nord til sør er det ikke utover at Østre Ringvei har delvis gang/sykkelvei og fortau og er den som blir mest brukt til skolevei

Kollektivtransport Det er i dag 2 ruter som kjører Marviksveien – Østre Ringvei med en hyppighet på 3 busser i timen. I tillegg kjøres en lokalrute inne i internområdet. Kollektivtrafikken har ikke prioritet i forhold til annen biltrafikk på Østre Ringvei, og kan derfor i perioder med mye trafikk bli stå- ende i kø.

Gang/sykkelveisystem Området bærer preg av dårlig utbygd infrastruktur for gående og syklende. Krysninger av Østre Ringvei har høy ulykkesstatistikk, og er ikke sikre nok i forhold til den trafikkmengde som er i dag. Wilds Minne skole er et målpunkt for mange skolebarn, og fremkommeligheten til skolen har høstet mye kritikk. Her er det mange klager fra skole/foreldre på tiltak som bør utbedres. Krysset ved skolen er bygd om til lyskryss for å gi barn er sikker kryssing. Internt i området er det helt fraværende med fortau som er atskilt fra veien. Byggenes plas- sering delvis ut mot vei gjør situasjonen uoversiktlig for de gående/syklende. Dette igjen gjør at vintersituasjonen for den samme målgruppa blir veldig dårlig, med resultat at de gående må forflyttes seg i veibanen sammen med bilene. Ved store arrangementer ved Sør Arena blir disse situasjonene forsterket betydelig. Langs Østre Ringvei er det delvis gang/sykkelvei men ikke en sammenhengende trase. For- tau langs samme vei er også delvis opparbeidet men er ikke sammenhengende. For bolig- området i nord ved Bragesvei/Friggsvei er det ikke noen definert gate som egner seg til sko- levei mot Wilds Minne skole. Fotgjengeroverganger over Østre Ringvei er ikke tydelige og skaper farlige situasjoner

Parkering Området har en del langsgående parkering i bolig gater som fungerer, men kan være prob- lematiske på vinterstid. For næringsområdene er det store asfalterte flater og mange av dagligvarebutikkene har store parkeringsplasser i dagen. Foran Sør Arena i vest og øst er det store parkeringsplasser samt at det er bygget et parkeringsanlegg inn mot fjellet i sør som er i privat eie til utleie.

Teknisk infrastruktur Fjernvarme er delvis utbygd i område og det leveres til ca. 6 bygg med Sør Arena som den største kunden. Området ligger innenfor konsesjonsområdet for Agder Energi Varme med tilknytningsplikt. Vann og avløpsnettet er av gammel kvalitet og blir skiftet ut i takt med nye

15 utbygginger. Renovasjonsløsninger for området er basert på container for næringsdrivende og ordinær containerløsning for hushold.

Planforslaget For å tilnærme seg et velfungerende veisystem er det tatt utgangspunkt i verdivalg av veiut- forming i forhold til ønsket konsept. Med dette som utgangspunkt er det foretatt en trafikka- nalyse for å teste ut alternativer. Under redegjøres det for hovedpunkter fra resultater fra trafikkanalysen.

Trafikkanalyse med trafikkmengder_ Trafikkanalysen for Marviksletta er basert på to ulike utbyggingsvolumer og tre ulike veinett. Konkret er grunnlaget for trafikkberegningene utnyttelse og arealbruk som i kommunedelpla- nen for Lund, og utnyttelse og arealbruk i forslag til områdeplan. Veinettet som er testet ut er dagens veinett, nytt veinett i områdeplanen og nytt sonedelt vei- nett. I tillegg er det kjørt analyser på ulike veialternativer innenfor veinettet for å teste ut ef- fekten av ulik enkelttiltak. Detaljer hva dette innebærer vises til trafikkanalysen som er ved- lagt.

Konkret viser trafikkanalysen at ny arealbruk gir en fremtidig trafikkvekst med disse tallene: - Områdeplanen + 16600 nye turer - Kommunedelpan for Lund + 19500 nye turer

Med andre ord generer utnyttelse og arealbruk i områdeplanen mindre trafikk sammenliknet med utnyttelsen og arealbruken som kommunedelplanen hjemler.

Trafikkanalysen viser at med dagens veinett og en utnyttelse i henhold til kommunedelplanen for Lund blir det overbelastning på store deler av veinettet. Områdeplanens utnyttelse vil også gi stor overbelastning dersom man ikke gjør noe med veinettet. Med områdeplanens utnyttelse og nytt veinett som bl.a. innebærer åpning av Ny Havnevei mot Vige, viser trafikkanalysen:

En tilfredsstillende avvikling i planområdet med unntak av nordre deler av Østre Ringvei og Bispegra. Utbyggingen på Bispegra blir for konsentrert, og det fører til avviklingsproblemer her. - Det er lite gjennomgangstrafikk gjennom Ny Vige Havnevei over Lund til byen (dette var noe man fryktet)

- Det er ikke kapasitetsproblemer ved rundkjøring mot E 18 Narvika (noe havnevesenet har vært opptatt av) ved åpning av Ny Vige Havnevei

- Det er vesentlig bedre avvikling med arealbruken i kommunedelplan for Lund på standard veinett enn med områdeplanens forslag. Dette på tross av at kommunedel- plan for Lund gir samlet mer trafikk totalt. En forklaringsårsak kan være at fordelingen av trafikkskapende virksomhet er flyttet nordover i områdeplanen sammenliknet med kommunedelplan for Lund, og at veinettet takler dette dårligere.

Følgende resultater gav analysen når ulike veialternativer ble testet ut: - 4 felt på Østre Ringvei har effekt sammenliknet med 2-feltsvei, men forbedring av uavviklet trafikk var relativt beskjeden. Med 4-feltsvei er det fremdeles problemer med avvikling ved Bispegra.

16 - Ny Vige Havnevei er nødvendig. Ved å ikke etablere denne veien vil andelen uavvik- let trafikk øke dramatisk. Den er således viktigere en 4 felt på deler av Østre Ringvei.

- Ny forbindelse øst for stadion (se alterna- tiv veiutforming fra Marvika, under alter- nativsvurderinger kap 4) er et godt tiltak for mindre trafikk på Østre Ringvei. Den- ne fører til at trafikk fra Marvika ledes utenfor området fremfor å føres rett i den sentrale delen.

- Tiltak som stenging av Industrigata har li- ten betydning i forhold til trafikkavvikling på Marviksveien.

Planforslaget nesten dobler dagens trafikk på Østre Ringvei opp mot E 18. Nye Vige Havnevei tar en god del av økningen i trafikk, samtidig som Marviksveien mot vest har mo- derat økning. Marviksveien mot øst får en reduksjon ved å foreslå den som enveiskjørt gate.

Overordna veisystem Hovedatkomster i planforslaget blir Østre Ringvei og Ny Vige Havnevei. Tungtrafikk, næ- ringstrafikk, trafikk i forbindelse med stadion og Marvika forsøkes ført ut via nye havnevei ved å lage en god vei som innbyr til dette veivalget.

Det er utredet tre ulike typer utforming av Østre Ringvei, med foreløpige vurderinger av ulike konsekvenser for trafikksystem og utbygging på Marviksletta. Utført trafikkanalyse er en vide- reføring av dette arbeidet med mer konkret vurdering ut fra trafikktall og veiløsninger. På bakgrunn av dette er det valgt å gå videre med to alternative veiløsninger for nordre del av Østre Ringvei. Ett alternativ er Østre Ringvei utformet som 4 felts vei helt til Idunveien. Dette gir den mest kapasitetssterke løsningen. Men ved å prioritere de to ekstra feltene til kollek- tivtrafikk for at bussen kan kjøre uten å stå i kø (dvs. 2 felt bil + 2 felt buss) vil kapasiteten bli den samme for bilen, men kapasiteten for kollektivtrafikken bedres. 4 feltsveien fører til stør- re arealinngrep og den vil særlig gjøre inngrep på eksisterende eiendomsstruktur i nordøst hvor bl.a. dagens tomt for bensinstasjon holder til. Østre Ringvei får planfri kryssing for gåe- ne og syklende mot E 18 i nord, men vil ellers få kryssinger i plan for å unngå for store barie- rer. Østre Ringvei skal formes som en gate hvor kryssinger for gående og syklende skal ska- pe gode forbindelser. Veien fører til at eksisterende tomter vil få deler av sin hage beslaglagt. Det andre alternativet er en 2-feltsvei. Denne vil medføre større trafikale kapasitetsproble- mer. Bussen vil stå i samme kø i perioder med redusert fremkommelighet. En 2-feltsvei vil kunne krysses i plan. Dette gir flere kryssingspunkter, mindre barrierevirkning, kortere av- stand for gående/syklende og mindre inngripen i private eiendommer. Både 4 felts og 2-felts løsning krever at parkeringsanlegg ved Idunveien må rives ved utbedring av to T – kryss til en rundkjøring.

Den sørlige delen av Østre Ringvei planlegges som ordinær 2- feltsvei i planforslaget, men det er satt av arealer til fremtidig 4 felts vei også her.

17

Trafikkreguleringer og systemvalg For å tilnærme seg løsninger er det sett på to mulige alternativer. Det ene alternativet er å styre trafikken med sonedeling hvor trafikken styres med å stenge veier for gjennomkjøring. Dette er et tydelig veihierarki med samleveier og atkomstveier og ingen gjennom- kjøringsveier. Samleveier har få avkjørsler og forde- ling av trafikken blir hhv. i Østre Ringvei og ny havne- vei. Marviksletta deles i to soner som ledes ut hen- holdsvis på Østre Ringvei og Ny Vige Havnevei. Dette blir eneste mulige vei, og gjennomkjøring blir ikke mu- lig. Fordelen er å kunne tvinge trafikk på Ny Vige Havnevei for å unngå merbelastning på Østre Ringvei og Marviksveien av hensyn til bomiljø og sikkerhet. En annen ønsket effekt er å unngå fremmedtrafikk som kjører gjennom Lund som snarvei til byen uten å ha ærend på Lund. Ulempen er at området deles i to. Interntrafikk fra den ene delen av Marviksletta til den andre må skje via E-18. Dette fører til at lokaltrafikk belaster hovedveinettet, samtidig som det gir mye unødig ekstrakjøring. Trafikkanalysen viser at denne løsningen fører til en merbelastning på E 18 og store kapasitetsproblemer i form av uavviklet trafikk på Sonedeling med veistegninger og nye veier vist. Røde ringer er veistegninger. begge de to nevnte hovedveier. Det er en miljømessig uheldig løsning hvor mange må kjøre lange omveier.

Det andre alternativet er fristyring, hvor mange gater er gjennomkjøringsveier og veisyste- met har mindre grad av hierarki. Mer friksjon og tilrettelegging av gaterom på gåen- de/syklendes premisser gjøres for å begrense uønsket gjennomkjøring. Fordelene med et slikt system er at det ikke skapes unødige omveier eller lengre kjørelengde. Marviksletta fungerer sammen som ett område og den vestre delen stenges ikke av fra resten av Lund. Bilister kan velge korteste vei, fremfor å måtte bli tvunget ut i en retning. Ulempene er at bilister kan velge å bruke Østre Ringvei, og at trafikken ikke kan fordeles direkte over på Ny Vige Havnevei ved å styre folks kjøremønster. En annen ulempe er at området kan bli utsatt for bilister som vil kjøre gjennom området som snarvei til sentrum når trafikken står stille på E-18.

Internt veisystem: Valgt forslag for trafikksystem i planforslaget er fristyring hvor følgende detaljerte løsninger er valgt: - Ny Vige Havnevei og en tydeligere gatestruktur etableres i området Ægirsvei for å koble Marviksletta sammen med ny vei til E-18 ved Narviga. - Dagens tre parallelle veier videreføres som hovedveinettet i fremtidig struktur internt på sletta (Østre Ringvei, Industrigata og Nye Teglverksvei). - Kongsgård Allé stenges for gjennomkjøring. - Marviksveien foreslås enveiskjørt fra vest mot øst forbi Wilds Minne skole. - Internt i området er veiene utformet og har profil som gater hvor gateutforming i Kvadra- turen er lagt til grunn som et utgangspunkt.

Rekkefølgebestemmelser For å kunne fastsette rekkefølgekrav til utbedring av veisystemet er det foretatt en kapasi- tetsberegning av sentrale kryss på Østre Ringvei, hvor de sentrale spørsmålene er: - Hvor lenge vil dagens veisystem holde? - Hvilke trafikkvolum vil utløse tiltak?

18 - Hvor er det behov for tiltak?

Konklusjonen på denne beregningen er: 1. Rundkjøring Idunsvei/Njordsvei (2-felt) Det er nødvendig med tiltak i kryss Idunveien/Njordsvei før utbygging kan starte 2 felts rundkjøring vil tåle + 350 kjt/t (ÅDT 3800 kjt/d) i veiarm Njordsvei 4 felts rundkjøring vil tåle + 600 kjt/t (ÅDT 6500 kjt/d) i veiarm Njordsvei 2. Rundkjøring Bispegra (2-felt) 2 felts rundkjøring vil tåle +150 kjt/t (ÅDT 1600 kjt/d) i veiarm Bispegra

NB: Denne løsning er nå lagt bort i foreliggende plankart da rundkjøring vanskeliggjør framkommeligheten for bussen i en 4-felts løsning (m/2-felt kollektiv). 3. Svingefelt Stadionveien Det er nødvendig med snarlig tiltak i Stadionveien. Ekstra svingefelt vil tåle + 200 kjt/t (ÅDT 2200 kjt/d) i veiarm Stadionveien 4. 4-felt i Østre Ringvei Ved +350 kjt/t (ÅDT 3800 kjt/d) må det etableres 4-felt fra Njordsvei/Idunveien til E18 el- ler alternativ atkomst (f.eks Ny Vige Havnevei). 5. Alternativ atkomst Ved +600 kjt/t (ÅDT 6500 kjt/d) må det etableres alternativ atkomst Ny atkomst (Ny Vige Havnevei) gjør 4 felt unødvendig på Østre Ringvei.

Det pågår fortsatt drøftelser på når innslagspunktet for disse utbedringene skal foretas. Dette må sees i sammenheng med prioritering hvor også forholdet til myke trafikanter, trafikksik- kerhet og hvor bussfremkommelighet kan bli prioritert framfor bil.

Kollektivtransport/Østre Ringvei Trafikkanalysen viser fremkommelighetsproblemer i nordre del av Østre Ringvei. Bussen vil bli stående i samme kø. Et tiltak er å legge inn en 4-feltsvei der to felter er kollektivfelter. En prioritering av bussen vil forsvare en slik løsning. Planforslaget sikrer arealer for 4-felts vei på hele Østre Ringvei. I løpet av planprosessen har administrasjonen vist at innen forbi arealene regulert til samferdselsanlegg er det mulig å etablere en 4-feltsvei. Det er likevel nok mer aktuelt å se først på den nordlig strekning når det gjelder 4-felts løsning. Derfor il- lustrerer plankartet 4-felsvei nord for ny rundkjøring og 2-feltsvei sør for denne. Det er krav til detaljregulering av Østre Ringvei og enkelte justeringer i avgrensinger kan forekomme der hvor 4-felt etableres.

Gang/sykkelveisystem Planforslaget legger til rette for oppgradering av veistrukturen og det vil bli anlagt bygater med tilhørende fortau/gangsykkelveier. Internt i området vil myke trafikanters fremkommelig- het og sikkerhet bedres betraktelig. Vige havnevei med gang/sykkelvei som fortsetter langs Kongsgård/Alle med god krysning av Østre Ringvei er avsatt som en fremtidig overordnet sykkeltrasé inn til byen i overordnede planer. Denne er det tatt høyde for i planforslaget. Planforslaget legger også opp til at sikker forbindelse mellom Bispegra og Wilds Minne skole for skolebarn skal skje langs Østre Ringvei. Dette er ivaretatt med gang/sykkelvei. Her er det viktig å oppnå trygge kryssinger av Østre Ringvei. Det er også et mål å begrense antall tverrveier fra Marviksletta og ut på Østre Ringvei, siden disse må krysses av skolebarn. Langs Østre Ringvei er gående og syklende skilt ved at gang/sykkelveien består av opphøyd gangbane ved siden av sykkelfeltet. Gangsystemet langs Prestebekken vil oppgraderes og det vil bli en sammenhengende forbindelse mellom sjøen opp til Jegersberg. Planforslaget legger også til rette for en overgang mellom stien langs Prestebekken i nord over Østre

19 Ringvei mot gangsystemet ved Oddernes kirke. Denne kopler seg på ny gang/sykkelvei bro over Østre ringvei i nord.

Parkering Parkering til kontorer, bedrifter, butikker og boliger skal i hovedsak skje i kjeller. Planforslaget legger til rette for langsgående kantsteinsparkering. Dette skal ivareta behovet for gjesteparkering og noe kundeparkering. Av byutviklingsstyrets vedtak den 05.06.14 tilla- tes det kundeparkering på gateplan for forretning innenfor noen delområder, men løsningen er utfordrende når det både skal være plass til butikkvirksomhet, parkeringsarealer og grøn- ne kvalitetsfylte uteoppholdsarealer på bakkeplan. Utomhusområdene skal ikke brukes til overflateparkering. Nedkjøring til p-kjeller skal skje gjennom portåpninger i bebyggelsen og ikke som åpne nedkjøringsramper i dagen. Parkeringsdekning bør være moderat og konkret fastsatt slik at ikke en overdekning fører til ensidig valg av bil som transportmiddel. Planfor- slaget forholder seg derfor til de nye bestemmelsene i kommuneplanen, hvor det er et maks krav til parkering for næringsarealer. For dagligvarehandelen og for sentrumsområdet vil noe parkering være på bakkeplan men her er det foreslått helt eller delvis bebyggelse over. De- taljerte løsninger og utforming vil fremgå av kommende detaljreguleringer. For studentboli- gene viser planforslaget et minimum av parkeringsplasser.

Prinsipp for sykkelparkering: - Det skal tilrettelegges for sykkelparkering på bakkeplan og nær hovedinnganger. Dette gjelder både for boliger, kontorer og forretninger. Det etableres sykkelparkering ved hvert busstopp. Boliger skal også ha låsbar sykkelbod. - Dimensjonering: 2 sykkel-p-plasser per boenhet. Minst halvparten av disse skal være overdekket.

Teknisk infrastruktur Agder Energi Varme planlegger ny spisslastsentral nordøst for planområdet innenfor Kongsgård/Vige havne– og industriområde. Dette sammen med et fullt utbygd bakkenett for fjernvarme vil tilby område fornybar energi hvor alle nye bygg blir påkoplet. Ved mer konsentrert bebyggelse er det stilt krav om avfallshåndtering skal foregå i lukket containerløsning i et innebygget rom. Dette gjelder også for næringsområder.

Konsekvensvurdering Liten avviklingskapasitet kombinert med sterkt øket aktivitet på Marviksletta vil føre til omfor- deling av trafikkstrømmer. Virkemidler for å kunne øke aktiviteten i området uten omfordeling av trafikk til andre veier, kan gjøres både ved de valg av utnyttelsesgrad og formål på ny be- byggelse, og ved de grepene som gjøres på infrastruktursiden. Et grep som er gjort for å dempe trafikkøkningen er å legge til rette for mer bolig fremfor forretning. På infrastruktursi- den er det i første rekke gjennom økt og forbedret kollektivtilbud, samt parkeringsrestriksjo- ner. Det er regulert for maksimalt antall parkeringsplasser knyttet til nye virksomheter i tråd med ny kommuneplan Kollektivtransporten spiller en viktig rolle for folks dagligliv, ikke bare for de som reiser kollek- tivt jevnlig, men også som en forutsetning for et velfungerende bysamfunn. Målsettingen er ikke å få folk til å slutte å bruke bil, men å legge til rette for en fornuftig bilbruk og utvikle kol- lektivtilbudet der den har sine konkurransefortrinn. Utformingen av Østre Ringvei har hatt fokus på en effektiv bussbruk, og kan sees i sammenheng med en fremtidig indre bussring med broforbindelse fra Torridalsveien til sykehuset på Eg og ned igjen til Kvadraturen. Sam- tidig viser løsning med 4-felts vei nord i Østre Ringvei store konsekvenser med beslagleg- ning av areal og barrierevirkning for myke trafikanter, men det er fokus på at dette skal bli en bygate, og ikke trafikal barriere. Den nordlige strekning for Østre ringvei (der hvor det tilrette- legges for 4-felt m/kollektivfelt) ligger inne i forslag til bymiljøavtale.

For fremtidige boliger og arbeidsplasser på Marviksletta, er det et stort potensial for bruk av sykkel. Det er store boligområder i umiddelbar nærhet, og det er kort vei til Kvadraturen og

20 andre viktige målpunkt som UiA, sykehus osv. For å lykkes med dette er det viktig å få til gode snarveier for sykkel hvor den blir prioritert fremfor bilen. Det må være hinderfri fremfø- ring av sykkelveinettet på bekostning av bil. Samtidig må det for de enkelte byggeprosjekter være gode tilbud for overbygd sykkelparkering, mens bilparkeringen må under bakken og må ha begrenset kapasitet. For det overordna gang/sykkelveinettet er det for to tiltak som er viktige, og som er nevnt i hovedplan for gang – sykkelveinettet i Kristiansand, vedtatt 08.03.2007. Det ene er ny gang/sykkelbro over Østre Ringvei i nord mot E 18. Dette tiltaket er finansiert, men er utsatt til endelig avgjørelse for utforming av Østre Ringvei foreligger. Det andre tiltaket er gang/sykkelvei langs Ny Vige Havnevei ved Kongsgård/Vige til Kongs- gård Alle. I forlengelse av denne må det være en god kryssing av Østre Ringvei. Dette er viktige elementer å få på plass for gående og syklende og områdeplanen har innarbeidet disse som rekkefølgekrav som sikrer at de blir gjennomført.

Planforslaget vil tilrettelegge for en reduksjon av bilbruken, men for næringsvirksomheten og særlig dagligvarehandelen er det et behov for parkering på bakkeplan. Samtidig er det et mål med planen å minske den fjerntrafikken dagligvarehandelen har tiltrukket seg. Den dag- ligvarehandel som planforslaget legger til rette for skal bare betjene lokalhandelen på Lund, og den skal ikke være bilbasert. Samtidig har Lund et tilbud av dagligvarehandel som tiltrek- ker et stort omland, og disse vanene tar tid å endre. Planforslaget er sentrumsnært og skal få et bedre busstilbud, noe som tilsier at parkeringsdekningen kan reduseres noe. Planfor- slaget følger opp kommuneplanens parkeringskrav for mellom sone som ikke er like restrik- tiv som sonen for sentrum. For studentboligene viser planforslaget et minimum av plasser med begrunnelse nærhet til studiested, og en brukergruppe som ikke har det store behovet for parkeringsplass.

Hovedgrep bystruktur og bebyggelse Dagens situasjon: Den sørlige delen av planområdet består av industri og lagerbebyggelse: Bebyggelsen er stort sett kasser med svært ulikt fotavtrykk, men med et jevnt høydenivå (2-3 etasjer). Be- byggelsen er plassert med fasadene i tydelige byggelinjer mot Østre Ringvei, Industrigata og Nye Teglverksvei. I industriområdet nærmere Kongsgårdbukta er bebyggelsestypen den samme men med mindre tydelig plassering i forhold til gate. Her finner vi også de største enkeltbyggene. Den nordre delen av planområdet er eksisterende boligområder med enebo- liger, rekkehus og blokkbebyggelse. Bebyggelsen er bygd som en del av den sosiale bolig- byggingen og er tidstypisk plassert og utformet.

Planforslaget: Senterområdet på Marviksletta (S1 og S2): Senterområdet utvikles i tråd med føringene i kommunedelplan for Lund. Det åpnes for blan- det bruk med både handel/tjenesteyting, kontor/næring og boliger. 1. etasje mot gateplan skal inneholde publikumsrettede funksjoner (forretning, tjenesteyting, kontor) som aktiviserer gaten. Industrigaten utformes som hovedgate for aktivitet. Publikumsrettede funksjoner som handel og tjenesteyting lokaliseres mot Industrigaten. Fasadene mot Østre Ringvei skal også inneholde hovedinnganger/atkomster til kontorbebyggelse og boligbebyggelse slik at disse fasadene aktiveres og atkomst skjer direkte ut mot busstopp og hovedgang- /sykkelveinettet. Det etableres gang/sykkelvei mellom trerekke og bygningsfasade. Ny bebyggelse organise- res som karrébebyggelse i kvartaler. Bebyggelsen definerer et tydelig gaterom. Utomhu- sareal legges til det indre av kvartalene. Bebyggelsen plasseres i stramme fasadelinjer (byggelinjer) mot Østre Ringvei, Industrigata og Nye Teglverksvei. Her videreføres dagens etablerte fasadelinjer. Åpninger i bebyggelsen bør i hovedsak skje ut mot tverrgatene. Her kan boligenes utearealer møte det offentlige rom. Av byutviklingsstyrets vedtak (20.09.12) ble det åpnet for variasjon i høyder innenfor senter- området, mellom 5 og 8 etasjer. Resten av områdeplanen følger høydene som lå til grunn i kommunedelplanen for Lund med 5 etasjer med tilbaketrukket 4 etasje.

21 Området ved Starthallen: Foreslås som område for offentlig og privat tjenesteyting i kombinasjon med boliger tilpasset bestemte målgrupper, for eksempel utvidelse av eksisterende studentboliganlegg eller eldre- boliger. Ny bebyggelse må både ved valg av formål og utforming knytte sammen de offentli- ge funksjonene på Roligheden med Wilds Minne skole og nytt senterområde. Wilds Minne Skole må få en bedre forbindelse til senterområdet ved at Marviksveien som barriere fjernes. Bebyggelsen legges i byggelinje mot Marviksveien for tydeligere å definere denne hovedak- sen (gaten). Det må gis god tilgang til kollen/grøntområdet sørøst for Wilds Minne skole.

Dagens butikk- og industriområde langs Østre Ringvei: Området bør tilføres boliger for å gi bebyggelsen, gatene og uteområdene liv i tiden ut over ordinær arbeidstid. Videre er dette avgjørende for å heve kvaliteten på uteområder og byg- ninger. Spesielt viktig er det å tilføre formålet boliger for at den nye bebyggelsen på Mar- viksletta skal bindes sammen omkringliggende boligområder og bryte ned konfliktoverganger og barrierer mellom dagens strenge sonedeling. Bolig som formål vil gi god skolevei, og heve bruksverdien for barn- og unge som allerede i dag bruker området som følge av målpunkter for eksempel Skatehallen, Sør Arena og Salem. Rene industri og lagerbedrifter må da utgå. Bolig bør kombineres med næringsvirksomhet som gir godt naboskap med boliger og oppar- beidede og tilrettelagte uteoppholdsarealene (f. eks kontor og håndverksbedrifter). Området skal ikke ha senterfunksjoner som tjenesteyting med høy besøksfrekvens, men det tillates likevel at dagens dagligvarehandel videreføre eller at nye forretningskonsepter blir etablert i kombinasjon med bolig.

Industriområdet mot Kongsgård havn: Området bør videreutvikles som industri, lager og næringsområde. Det bør legges til rette for næringsvirksomhet som kan gi viktige synergieffekter med ny havnevirksomhet. I overgang- en mot områder der det foreslås boliger må bebyggelsen utformes slik at overgangen blir flytende. For eksempel ved bruk av kontor og lettere næringsvirksomhet som formål på over- gangsbebyggelsen. Plassering av bygningene må ta høyde for havnas fremtidige aktiviteter, og tilknyttet sjenanser. Det er derfor viktig at dette område danner buffersone mot resten av Marviksletta området og skjermer for støy.

Arkitektur/estetikk/utforming av byrom/gaterom: Ny bebyggelse skal i utgangspunktet ha flate takformer, men det kan åpnes for variasjon innenfor fastsatt gesimshøyde. Fasadene oppdeles for å skape variasjon i uttrykket. Trær etableres i gateløpet i alle langsgående gater: Nye Teglverksvei, Industrigata og Østre ring- vei. I Industrigata bør det etableres gatemøblering, f. eks benker, for å tilrettelegge for gata som bruksareal for uteopphold og aktiviteter.

Bevisst og gjennomtenkt bruk av belegg på gater og byrom er viktig for bydelens identitet, gatens miljø og fotgjengeres fremkommelighet. Utgangspunkt for materialvalget er at dekket skal være lett å bevege seg på og ha en jevn overflate. Kombinasjon av ulike materialer gir særpreg og interessante rom. Den arkitektoniske og estetiske utforming blir et viktig tema når et område planlegegs med så tett utnyttelse. Området må innhente kvaliteter i sin tetthet gjennom nøye utforming og detaljering av bebyggelsen og byrommene. Designmanualen er her et viktig verktøy for videre arbeid med områdets estetikk og utforming.

Kontakt mellom bygg og gate: Butikker, kontorer og servicefunksjoner skal ha mange innganger og flere kommunikasjons- punkter mot gatene. Funksjonene i byggene skal henvende seg ut mot gatene og ikke inn i bygget som et lukket senter. Det skal være vinduer mot gateplan. Vinduene skal ikke tildek- kes med heldekkende reklamer. Lokaler på gateplan skal forbeholdes publikumsrettet virk- somhet som forretning og tjenesteyting. Disse skal ha sine hovedinnganger ut mot gaten. Det skal være trinnfri atkomst fra fortau til gulv i 1. etg. Kontorer skal ha sine hovedinnganger ut mot gaten. Hovedinngangene skal ha trinnfri atkomst fra fortau til gulv i 1. etg.

22 Torgene: For torget i senterområdet, skal bebyggelsen kun inneholde publikumsrettet virksomhet som aktiviserer torget. Bedriftene skal ha direkte innganger i fasadene der disse vender mot tor- get. Det etableres serveringssteder med uteservering. Torget opparbeides med beplantning, vannspeil, møblering og lekeinnretninger. Torget er utvidet på østre side av Industrigata etter 2.gangs offentlig ettersyn. Ved SørArena skal torget også bearbeides til å invitere til opphold. Her er SørArenas funk- sjon viktig å ivareta. Torget bør derfor oppgraderes men fortsatt kunne ta i mot store folke- mengder og fungere som atkomst for bedriftene i hverdagen.

Blågrønne løsninger i planen Blågrønne løsninger skal sikre at det tas høyde for fordrøyning, lokalklima og estetikk i ut- byggingen av Marviksletta. Grønne tak, takhager og grønne fasader i Norden er stadig del av nyere tiltak i utvikling og utbygging av urbane områder. Eksempler på grønne tak finnes nå i flere byer i Norge (Oslo, Stavanger, Bergen, Mandal, mm.) og i Kristiansand planlegges grønne tak og takhager i Bjørndalssletta og Kjøita. Lokal overvannshåndtering, regnbed og fordrøyningsbassenger er mulige fordrøyningsløsninger. Utviklingen av Marviksletta gir gode muligheter for å tenke inn grønne fasader, grønne tak, lokal fordrøyningsløsninger, m.m. De- taljreguleringer må derfor redegjøre for hvorledes dette er tenkt inn i planene og hvilke verkt- øyer vil brukes for å sikre blågrønne løsninger. En metode som beregner blågrønn faktor (BGF) ift valg av materialer og dekke brukes i prosjekter i Oslo. Designmanualen viser til denne som en mulig beregningsmetode.

Konsekvensvurdering: Et hovedmål med områdeplanen er å legge til rette for en kvalitetsmessig god transformasjon til ett attraktivt urbant område som hever hele bydelen. Et av hovedmomentene for å få til dette, er å skape gode sammenhenger mellom eksisterende omkringliggende boligområder og bryte ned barrierer. Hovedgrepet for å nå dette er: - Å tilføre boliger i en blandet bruk på hele den sentrale delen av Marviksletta (langs Østre Ringvei). - Endre næringstypen til formål som er mer arbeidsplassintensive (f.eks fra indu- stri/produksjon til kontor/tjenesteyting)

Bolig skaper en bruksmessig sammenheng mellom områdene og kvaliteten på utearealer økes. Dette gjør også at det er mulig å få til en mer sikker skoleforbindelse mellom boligom- rådene. Å kunne tilby boliger i et så bynært område i det omfang planen viser, vil være et av de store fordelene med planen med tanke på de føringer som ligger for samordnet areal og transport. Dette blir et av de større kombinerte områder nær sentrum hvor det også legges til rette for mange arbeidsplasser, som igjen fører til fleksibilitet for området, samtidig som det fører til lavere transportarbeid. Den store ulempen er at eksisterende industri-, lager- og pro- duksjonsarealer endres til andre formål. I kommuneplanen heter det at ”det må utvises var- somhet med å omregulere næringsarealer til boliger eller handel”. Næringsformål som gir lav eiendomsverdi er utsatt for press for endring til f. eks bolig og forretning. Retningslinjene i kommuneplanen er ment å skjerme næringsarealer for slik utvikling. Plan-, bygg- og oppmå- lingsetaten mener at dette på prinsipielt grunnlag er viktig når kommunens sees under ett, spesielt på mer sentrumsperifere områder. Marviksletta er det mest sentrumsnære industri- området av denne typen. Transformasjonen har allerede startet i området, og det er grunn til å tro at markedskreftene gjør at den fortsetter. Selv om omdisponering av industri/lager til andre næringsformer/bolig også har negative konsekvenser, så mener plan-, bygg- og opp- målingsetaten samlet sett at dette bør gjøres for å få til et mest mulig attraktivt utvikling av området som er så sentrumsnært. Transformasjonen bør derfor styres i en retning som er mest mulig gunstig for bydelen, fremfor å forsøke bremse utviklingen og konservere området. Transformasjon til bolig/kontor er lagt inn i områdeplanen med fortsatt en betydelig andel handel vil til sammen være attraktive funksjoner for igangsetting av transformasjonen, både økonomisk og byplanmessig.

23

”For å styrke Kristiansands posisjon når det gjelder å trekke til seg hovedkontorer for større selskaper, bør det legges til rette for kontorarbeidsplasser med sentral og attraktiv beliggen- het”, heter det i kommuneplanen. Marviksletta må sies å kunne oppfylle disse kriteriene, og områdeplanen legger til rette for større arealer for kontorformål, med en konsentrasjon av dette rundt Sør Arena. Her ligger det til rette for at flere NODE bedrifter kan etablere seg i samme miljø. Dette skaper synergier også i forhold til nærheten til ny havn. Denne type be- drifter behøver ikke være en konkurrent til Kvadraturens kontoretableringer, da det vil være en annen brukergruppe som finner det mer naturlig å være i sentrum. Samtidig vil det pga. en mindre kompleks eiendomsstruktur og ingen verneverdig bebyggelse være enklere å få til større kontorbedrifter på Marviksletta. Med et bedre utbygd kollektivtilbud i fremtiden (indre bussring), noe planen legger til rette for, kan denne kontoretableringen forsvares.

Planen legger til rette for at håndverksbedrifter kan etableres på bakkeplan for en rekke del- områder. Noe av kritikken med områdeplanen har nettopp vært frykten for at disse bedriftene skal forsvinne. Nyetableringer andre steder fører igjen til lenger reisevei for kundene og mer transport. Denne type virksomheter er kanskje etablert her på grunn av den lave leiekostna- den fra tidligere tider. Formålene bolig/forretning øker verdien på området, frykten for at noen brukergrupper ser det som lønnsomt å reetablere seg andre steder, er reell. Planen legger til rette for at formål håndverkertjenester er det som kan etableres på bakkeplan, noe som gjør at konkurransen med bolig faller bort, og sjansen for at de vil bli værende i området er større. Det forutsettes bedriftstyper som kan kombineres med boligformål. F. eks håndverksbedrifter som utfører oppdrag ulike steder, men som har base, kontor, materiallager, kundemottak og utsalgssted i 1. etasje i bebyggelsen.

Områdeplanen opprettholder industriformål i området mot Kongsgård/Vige havneområde i kombinasjon med lager eller kontor.

Innenfor seks av delområdene (senterområdene i sør, ”Salem-kvartalet” og områder ved Bispegra) er det lagt til rette for tjenesteyting. Tjenesteyting fanger opp en rekke ulike typer virksomheter. F. eks lege, tannlege, treningssenter, barnehage, forsamlingslokale, sykehjem, studentboliger osv. Dette er viktige tjenestetilbud i områdesenter. I områdeplanen er det ikke satt begrensning på hvilke typer tjenesteyting som tillates. Tjenesteyting spenner veldig bredt med tanke på å gi muligheten for et mangfoldig og levende bybilde med ulike tjenester og aktiviteter.

Senterområdet Dagens situasjon: Dagens publikumsrettede funksjoner innen handel og tjenesteyting er i dag spredt på enkelt- tomter over en større del av søndre Marviksletta. Inni mellom disse er det ordinære lager-, håndverks- og industrivirksomheter. Området bærer preg av en ustrukturert lokalisering av næringstyper med tilfeldig plassering, hvor utviklingen har skjedd uten noe overordnet plan. Samtidig har området en god dekning av mange forskjellige næringstyper, som dekker alt fra matvarer, håndverkertjenester, produksjonsbedrifter til containerutleie. Innenfor området fin- nes det også noe tjenestetilbud i form av post, tannlege, treningssenter og kirke.

Planforslaget: I planen søker man å videreutvikle forretning og offentlig/privat tjenesteyting til den søndre del av Industrigata. Det er et mål at eksisterende forretninger og tjenesteyting på sikt skal flytte hit for å styrke et samlet senterområde. Likevel tillates det at dagens dagligvarehandel videreføres innenfor de kvartaler de nå er etablert i (jf. vedtak av 05.06.14). Det vil si at man fortsatt vil finne forretning rundt Stadionveien.

24 Konsekvensvurdering: Spredning eller samling av funksjonene Dagens spredning i plassering av butikker og tjenesteyting er et resultat av den begynnende transformasjonen som har skjedd ved at enkelte industribygg har blitt omdisponert uten en helhetlig plan. Dersom nye etableringer innen handel og tjenesteyting spres slik at det blir langt mellom hver butikk/funksjon, vil konsekvensen være at det vil bli svært vanskelig å få til et samlet senterområde som kan fungere med urbane kvaliteter som torg, gaterom og liv i gatene. Avstandene vil føre til behov for internkjøring mellom butikkene og økt bilbruk og valg av bil som fremkomstmiddel. I områdeplanen er det derfor lagt opp til en samling av handel og tjenesteytingen. Dette vurderes som et nødvendig grep for å få til gode gaterom, liv på torgplassen, øke attraktiviteten for gående og syklende, og for å få området til å funge- re som ett samlet områdesenter for bydelen. Kommuneplanen legger opp til at dette skal skje i søndre del av Marviksletta og områdeplanforslagets opprinnelig grep var at disse skulle ligge konsentrert rundt Industrigata i sør. Det åpnes likevel for forretning i kvartalene rundt Stadionveien med tanke på at eksisterende dagligvarebutikker kan bli liggende og eventuelt utvides etter behov. Hensikt er at områdets næringsdrivende skal fortsatt kunne se en attrak- tivitet i området og bli med å bidra til transformasjonen. Handelsanalysen viser at deknings- graden for handel i området vil fremover reduseres totalt sett fra en overetablering i dag (116%) til en dekning på 71% ved full utbygging av området selv med den økning i forret- ningsarealer rundt Stadionveien som følger av vedtaket datert 05.06.14. Forretningstettheten i området fra Marviksveien til Stadionveien kan sammelignes med den i Kvadraturen (mellom 200 og 500 meters avstand mellom matbutikkene). Det vil for øvrig være positivt med etablering av detaljhandel i senterområdet, da denne form for forretning er lite representert i dagens område.

Lokalisering av senterområdet I planarbeidet har det blitt gjort flere vurderinger av mulige plasseringer av senterområdet. To funksjoner/områder pekte seg ut som aktuelle: - I tilknytning til Sør Arena. - I sør slik kommuneplanen viser.

En plassering vest for Sør Arena vil ha som fordel at stadion og senterfunksjonene vil kunne styrke hverandre. Stadion er en viktig funksjon for byen, men har en anonym plassering i forhold til dagens omkringliggende bebyggelse. Dette kan bedres ved å tilføre senterfunksjo- ner. Plassen foran stadion har potensial til å bli et flott torg for områdesenteret. En plassering i S1 og S2 slik kommuneplanen legger opp til, vil bygge videre på konsentrasjonen av handel og tjenester som er etablert sør i Industrigata i dag. Samtidig vil dette også føre til at Wilds Minne skole, ny nærmiljøpark i skolegården og kulturhus på Roligheden vil knyttes opp til senteret og samlet utgjøre et utvidet senterbegrep der både viktige private og offentlige funk- sjoner samles til ett områdesenter. Plasseringen vil også ligge langs Marviksveien, en ho- vedakse på Lund. Øvrig handel og tjenestefunksjoner i bydelen er allerede samlet langs denne aksen (Lund kirke, Valhalla, Lund Torv, Rundingen). Plasseringen vil være sentral i forhold til en fremtidig utvikling i Marvika. Samlet sett legger områdeplanen opp til å viderefø- re kommuneplanens lokalisering i S1.

Lokalisering av Torg Dersom torget skal brukes og fungere, må det lokaliseres i senterområdet. Ulike plasse- ringer innenfor senterområdet har blitt vurdert. Krysset Marviksveien/Industrigata har blitt valgt siden torget da vil ligge der to viktige veier møtes: Marviksveien en hovedakse på Lund, og Industrigata som er viktigste gate for handel og tjenester på nye Marviksletta. Her vil torget også kunne kobles sammen med skolegården på Wilds Minne når Marviksveien enveiskjøres. Det har også blitt vurdert å legge torget noe lenger nord i Industrigata. Forde- lene med en slik plassering er at bebyggelsen rundt i større grad kan formes slik at det ska- pes et godt byrom. I tillegg bidrar plasseringen til at torget oppnår gode solkvaliteter da det er orientert mot sørvest. Torget er utvidet noe på østre side av Industrigata etter andre

25 gangs offentlig ettersyn. Det er et mål at torget på hver side av Industrigata skal få en helhet- lig utforming og at materialbearbeiding på torg og veiareal skal bidra til å skape et samlet torg, med skolegården i sør.

Bolig Dagens situasjon: Kartet under viser ulike boligtyper i og utenfor planområdet.

Området domineres av rekkehus og 2-4 manns boliger. Rundt Idun kiosken – Friggs vei – Brages vei er det blokkbebyggelse. Det samme gjelder for et nyere bygg syd i Nye teglverks- vei. For øvrig er det verdt å merke seg at sletta er så godt som uten boligbebyggelse.

26 Planforslaget: Planen åpner for en høy andel boliger. Det legges opp til leiligheter som boligtype. Leilighe- tene bør variere i størrelse (35 – 140 m2). Det åpnes også opp for tjenesteyting som blant annet kan bestå av institusjonspregede boliger, som f. eks eldreboliger og studentboliger.

Boligandelen er gitt som et intervall med min-maks %-andel bolig i bestemmelsene. Denne har tatt utgangspunkt i den fordelingen av ulike formål i bygningsmassen som planen legger opp til. Det vil si at bolig skal skje i 2.-8. etg. Ut i fra dette er det regnet ut en prosentvis for- deling i forhold til totalarealet på bygningsmassen.

Konsekvensvurdering: Innføring av bolig som formål vil kunne heve oppholds- og bruksverdien til området i tillegg til det estetiske uttrykket. Ved å regulere til bolig vil man øke grunnverdien og generere investe- ringslyst. Utearealene vil få et grønt preg og gode oppholdsarealer. Boliger vil bety at områ- det tas i bruk ut over ordinær arbeidstid og gir liv til bygninger og gater på helge- og kvelds- tid. Bolig som formål generer mindre trafikk enn næring og vesentlig mindre trafikk enn for- retning. Bolig vil gi en forbindelse til de omkringliggende boligområdene, noe som bryter ned dagens tydelige sonedeling, fjerner barrierer og knytter områdene sammen.

En konsekvens av å åpne for bolig er at dette vil fortrenge en del av eksisterende nærings- bedrifter dersom disse ikke lar seg kombinere med bolig. Eksempler på dette kan være be- drifter som produserer støy, støv eller andre ulemper. Videre vil bedrifter med stort behov for utendørs produksjons- eller lagringsarealer være vanskelig å kombinere med boliger og dets uteoppholdsarealbehov. Mange eksisterende næringsbedrifter vil kunne kombineres med bolig, men må da lokaliseres i ny bebyggelse. En konsekvens av valgt plangrep med urban bebyggelse med blandet bruk (næring og bolig) er at det kun tilbys leiligheter som boligtype. Dette kan gjøre at en ikke får hele spekteret av be- boergrupper, spesielt barnefami- lier er lavt representert i leilighe- ter. Planen åpner for studentbo- liger, boliger rettet mot eldre og institusjonspregede boformer. Intensjonen er å unngå en ho- mogen beboerprofil i området.

Næring Dagens situasjon: Kart viser store matvarebutikker (rød), større kontorbygg (blå), kontorenheter, større forretninger (grønn), større produksjonsbe- drifter (svart) og mindre produk- sjon / verksted / håndverksbedrift (gul).

Forretning Forretningsdelen av området utgjør i dag ca. 15.000 m2, hvor- av dagligvare utgjør ca 8000 m2. Registreringen viser at det er et variert tilbud av forretninger, men de dekker et smalt tilbud

27 innenfor handelsnæringen. Handelsanalysen viser en overetablering av dagligvarebutikker per dags dato.

Registreringen viser følgende fordeling: Dagligvarebutikker (4), Europris, Sportsbutikk, Apotek, Elektroartikkel (Grossist med noe utsalg) (4), Bildekk, Byggemarked (2), Bil (BMW), Kjøkken, Verk- tøy, Kontormaskiner, Hobby / ”gaveartikler”, Malerbutikk (Grossist med noe utsalg), Rørlegger (Grossist med noe utsalg)

Kontor Av kontorarbeidsplasser har Sør Arena den største konsentrasjonen, med ca 10.000 m2 . Det er også regulert et høyhus for kontor på 10.000 m2 men som ikke forventes realisert mtp. havnas fremtidig aktiviteter i Kongsgård/Vige. De største firmaene som er representert er MH Wirth lokalisert på Sør Arena og Oseograf som ikke er et rent kontorbygg. Konsentra- sjonen av kontorarbeidsplassene er tilfeldig plassert uten noe overordnet plan for plassering eller tydelig mønster. Totalt er det registrert ca. 35.000 m2 BRA kontor innenfor planområdet i dag.

Vår registrering viser disse foretakene: Aker Solution, Deloitte, Peda- gogisk støtteenhet for barnehage, Vaktservice, Forvaltningskompa- niet Sør, Reisebyrå, Reklamefotografi, Hytter, Regnskap, Finans / forsikring, Advokat

Industri/lager

Vår registrering viser følgende rene industribedrifter: Kristiansand skruefabrikk, Trykkeri, Emballasje fabrikk, Valhalla arbeidssted, Vaskeri, Glass / Ruter.

Etter det vi er kjent med skal Skruefabrikken flytte ut av området. Industri og lager bedriftene utgjør ca. 30.000 m2 BRA i dag. Av større lagerbedrifter er Løvaas med sin containerutleie bedrift en stor aktør. Delvis innen- for området mot Kongsgård/Vige havneområdet er det også en båtsportsbedrift med båtla- ger.

Planforslaget: Det legges opp til å opprettholde mye av den variasjon i næringstyper som preger dagens område, samtidig er det viktig at servicefunksjonene/håndverkerfunksjonene får vilkår til fort- satt å være i området. Spesielt gjelder dette i nordøst mot ny havn. Støyende industri og større spedisjonsfirmaer med behov for mye utelager vil ikke være forenelig med boligfunk- sjoner som er tenkt plassert. Men det må tilrettelegges for en overgang mellom tunge støy- ende aktiviteter fra havna og kvartalene vest over. Dette tilfredsstilles både ved å styre hvilke formål tillates nærmest havnarealene og plassering av bygningene i form av en støybarriere mot havna. Den fremtidige næringen må velges ut i fra typer som kan inngå i kombinasjon med bolig og sentrumsformål. Her må eksisterende næringsbedrifter og næringstyper tilpas- se seg nye lokaler. f. eks vil kontorbedrifter som i dag er utformet som typiske kontorbygg i industriområder, i fremtiden inngå som kontorlokaler i ny urban bebyggelse med boliger og andre formål der utearealer er attraktivt utformet.

28 Lokalsenter/forretning I lokalsenterområdet som er konsentrert i sør i nærheten av Wilds Minne skole, legges det opp til at hoveddelen av forretningsareal skal lokaliseres. Samtidig legges det til rette for en større dagligvarehandel nord i området ved Bispegra og at dagens virksomheter ved Sta- dionveien kan videreføres. Det er viktig og konsentrere forretningsdelen av senteret sammen med det private/offentlige tjenestetilbudet for å få til et samlet tjenestetilbud som tjener de tilliggende boligområdene slik at et lokalsenter kan fungere. ”Regionalplan for Kristiansands- regionen” skal detaljhandel og tjenestetilbudet være dimensjonert for å dekke nærmiljøets behov. Planen legger til rette for at håndverkerbedrifter kan ha utsalg for bransjerelaterte varer på store deler av planområdet i kombinasjon med bolig eller kontor. Total legges det til rette for ca. 20.500 m2 forretning.

Kontor Planen legger til rette for en kontorklynge rundt Sør Arena, ved å styrke den kontoretable- ringen som er allerede etablert i dag. Totalt i dette området kan det etableres ca. 46.000 m2 inklusiv Sør Arena. Også for resten av delområdene er det lagt til rette for kontor, slik at den totale hjemmelen for kontor kan bli ca. 100.000 m2 innenfor planområdet.

Industri/lager/håndverkertjenester Området nordøst mot Kongsgård/Vige havn er tilrettelagt for industri/ lager/ håndverkertje- nester, da dette området tåler noe støy og er nært knyttet opp mot vei med god kapasitet. Samtidig er det også lagt til rette for håndverkertjenester på 1 etasje i andre kvartaler som i hovedsak er tiltenkt bolig/kontor. Totalt er det tilrettelagt for industri/ lager/ håndverkertjenes- ter på ca. 30.000 m2, men håndverkertjenester kan utgjøre en større andel avhengig av valg som gjøres.

Konsekvensvurdering: Marviksletta er lokalisert ved Kristiansands store utviklingsområde for havnevirksomhet (Kongsgård/Vige). Nettopp det å kunne tilrettelegge for en større kontorklynge for NODE bedriftene med kort avstand til havnerelatert virksomhet må være en gunst som kan skape synergier. Her er det enklere å etablere en større bygningsstruktur uten å være bundet av eksisterende bygninger/eiendomsstruktur slik som store deler av Kvadraturen er. Samtidig vil tilrettelegging av kontorer her være ensbetydende med at området må få en bedre kollektiv dekning, noe planforslaget legger opp til. Marviksletta vil også være et næringsområde for tjenester som ikke kan lokaliseres i Kvadraturen og som i tillegg skal tjene lokalområdet på Lund. Og opprettholde et vist servicetilbud med lettindustri/håndverkertjenester vil være viktig for innbyggerne på Lund, og planen legger til rette for dette. Samtidig er det en utfordring med denne type bedrifter å kunne opprettholde etableringen ved en høyere prising av hus- leien. Felleskostnader med infrastrukturen tilsier at det forventes en høyere grunnverdi som igjen styrer hvem som kan etableres i området. Samtidig kan ikke dette overstyre arealbruks- formålet som ligger til grunn med andre kriterier som begrunnelse.

Marviksletta har i dag en overetablering av matvarebutikker som skaper mye fremmedtrafikk fra andre bydeler som har underdekning på butikker. For å lykkes med å danne et lokalsen- terområde som ikke er trafikkskapende vil det være viktig at dagligvare andelen senkes og at andre konsepter som kan tjene nærområdet etablerer seg. Ved å legge til rette for en større matvarebutikk nord på Marviksletta vil fremmedtrafikken også kunne avlaste Østre Ringvei noe. Trafikkanalysen viser andre sider, da det å flytte en matvarebutikk til Bispegra vil føre til merbelastning på kryss ved Østre Ringvei. Noe som sår tvil om dette grepet er så fornuftig. Selv om planen legger til rette for endring av matvarehandelen, er vi avhengig av en forståel- se blant tiltakshavere for å lykkes med de grepene som planen åpner for. En bevissthet om- kring områdesenterets funksjon er også viktig med tanke på Kvadraturen og ikke legge til rette for konkurrerende virksomheter som kunne vært etablert der.

29 Privat tjenestetilbud Dagens situasjon:

Vår registrering viser følgende private tjenester: postkontor, aktivitet- shus, vaskeri, menighetshus, tannlege, treningssentre, undervisning, fotballstadion, idrettshall, bowling og bevertning.

Planforslaget: Planforslaget åpner for tjenesteyting i mange av planens delfelt. Tjenesteyting er en bred definisjon som inneholder mange ulike typer bruk, f. eks sykehjem, barnehage, undervisning, forskningsinstitusjoner, helseinstitusjoner (legekontor, tannlege etc.), servering/bevertning, menighetshus og kultur. Type tjenesteyting er ikke spesifisert ytterligere i planforslaget. Dette forutsettes bestemt i den videre detaljreguleringen.

Konsekvensutredning: Tjenesteyting vil sammen med forret- ning og næring være blant de viktigste tilbudene og funksjonene som skal ser- ve Lund bydel. Slike funksjoner hører naturlig med i et områdesenter. En kon- sekvens ved å ikke sette begrensninger på hvilke typer tjenesteyting som kan lokaliseres er at en risikerer at tjeneste- yting som har hele kommunen (eller regionen) som influensområdet kan etablerer seg her. Slike tjenester bør etableres i Kvadraturen, og en lokalise- ring på Marviksletta kan bidra til å utar- me sentrum. Regionalplan for Kristians- andsregionen har ingen begrensninger i forhold til tjenesteyting i dette området, med unntak av forbud mot kino.

Ved å åpne for et bredt spekter av tje- nesteyting legges grunnlaget for et stør- re mangfold av bedrifter og aktivitet som kan spille samme med, og gi synergief- fekter i forhold til den fremtidige næ- ringen, havneaktiviteten og Sør Arena. Avstanden til universitetsområdet er også relativt kort og en forsknings- og undervisningsbasert næring og tjenes- teyting vil også kunne bli en konse- kvens. Kartet viser fordelingen av offentlige tjenestetilbud. Tjenesteyting er ofte formål som lar seg kombinere godt med både bolig og næring. Bervet- ning og tjenester med kveldsaktiviteter vil kunne skape mindre støy konflikter med boliger. Men i et urbant tett bomiljø skal det være plass for aktiviteter spredt over døgnet og beboere forventes å være mer inneforstått med støy.

Offentlig tjenestetilbud Dagens situasjon: Skole:

30 Skoler finnes sør for planområdet, Wilds Minne barneskole, og i vest ved Oddemarka ung- domsskole, i tilegg til Kongsgård skolesenter og privatskolen Steinerskolen i Trymsvei.

Barnehage: Barnehager finnes i hovedsak sør og vest for planområdet: Bamsebo, Roligheden og Kongsgård. Det er også etablert en barnehage innenfor planområdet ved Bispegra.

Kultur: Kulturtilbud er lite representert men finnes i sør ved Rosegården, midt i planområdet med skatehallen og i nord ved fylkesmuseet. Kulturetaten er i gang med å etablere kulturbygg ved Roligheden barnehage rett i utkanten av planområdet. Kulturtilbudet er ivaretatt og det er ikke behov for ytterligere arealer til offentlige kulturformål i områdeplanen.

Helse og sosialtilbud: Dagens helse- og sosialtilbud er mest fremtredende ved konsentrasjonen på Bispegra. Her er det også større arealreserver for fremtidig helse- og sosialbehov. Ellers er det boliger for bostedsløse i Marvika og to eldrehjem ved hhv. Valhalla og Oddemarka. Det er primært boli- ger som utgjør det fremtidige helse- og sosialbehovet.

Idrett: Området har et variert idrettstilbud tilbud. Sør Arena er et av de flotteste idrettsanlegg i kommunen. Innenfor planområdet er det i dag skatehall, bowlinghall og idrettshall (Starthal- len). Sør for planområdet ved gamle stadion er det et stort anlegg med variert tilbud og i nord ved Kongsgårdjordene finnes en fullverdig fotballbane med klubbhus og en ny rulleskiløype.

Planforslaget: Barnehage: Planforslaget sikrer to barnehagetomter: en ved Bispegra inntil Prestekken (T1) og en leg- ges inn i kvartalet der skatehallen og Salem ligger ved Industrigata i nord (BKHT1). Barnha- gelokalene må integreres i ny bebyggelse. Endelig utforming av bebyggelse og utarealer gjøres i detaljregulering for kvartalene.

Kultur, helse- og sosialtilbud: Det er ikke meldt inn konkrete offentlige behov for arealer til dette formålet. Behov for kom- munale boliger kan løses innenfor vanlig boligregulering i planforslaget. Det avsettes også store arealer til tjenesteyting. Det er derfor formålsmessig muligheter for ytterligere kultur-, helse- og sosialetableringer.

Idrett: Det settes krav om opparbeidelse av planlagt forballbane på Kongsgårdjordene. Planen for- utsetter også opparbeidelse av 7er bane i tråd med kommuneplanens bestemmelser. Det finnes to alternative lokaliseringer av denne, og det vises til alternativvurderingene som er gjort i eget kapittel. Med de formål som legges inn ved både Starthallen og skatehallen, kan funksjonene bestå i en fremtidig situasjon, men planen åpner også for andre formål på dette arealet. Eier av Starthallen har signalisert at vedkommende ønsker å erstatte idrettshallen men en annen arealbruk.

Konsekvensvurdering: Skole: Elevtallsprognoser viser at eksisterende skoler har ledig kapasitet i kommende 12- årsperiode. Med den samlede utbyggingen i bydelen, der Marviksletta utgjør en vesentlig del, blir kapasitetsgrenser utfordret, og det må vurderes utbygging av kapasitet. Spesielt gjelder dette på ungdomstrinnet. Skoleetatens vurdering er at dette bør skje som utbygginger av eksisterende skoler og det er derfor ikke behov for ny skoletomt. Det skal dokumenteres for

31 tilstrekkelig skolekapasitet ved hver detaljplan for å sikre koordinering av eventuelt nødven- dige skoleutvidelser og boligbygging.

Lund/ Sødal Lund Distrikt - trinn 8-10 Oddemarka 441+Havlimyra 250

900 kap. 1000 kap. 8-10 trinn 800 1-7 kl. 700 800 tr.1-7 tr 8-10 600 500 600 tr 8-10 400 400 Lund-Sødal 300 200 200 Kongsgård- 100 Gimlekollen 0 0 Sum 14-15 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 22/23 10/1111/1212/1313/1414/1515/1616/1717/1818/1919/2020/2121/2222/23 (Justvig-Ålefjær) Elevprognoser m/ full utbygging ift kapasitet for henholdsvis barne-trinnet (t.v) og ungdomstrinnet (t.h)

Idrett: Idrettsetaten har fremmet krav om utvidelse av eksisterende bane ved Wilds Minne skole til fullverdig 11er bane. Dette er ikke tatt inn i planforslaget. Arealene rundt Wilds Minne skole er knappe. Nærmiljøpark ved skolen skal oppgraderes i tråd med føringer i nye utomhusbe- stemmelser i kommuneplanen. Utvidelse av idrettsbane må derfor vike. En eventuell omdis- ponering av privateide Starthallen og skatehallen vil svekke idrettstilbudet i bydelen.

Utnyttelsesgrad Dagens situasjon: Total utnyttelse (BRA) på dagens bebyggelse fremkommer av tabellen under. Tallene er cirkatall og har blitt utregnet ut i fra måling av grunnflate på hvert bygg og multiplisert med antall etasjer. Cirka total utnyttelse er ca. 120.000 BRA. Områder i kommune- Sum BRA per delplanen: S1 FK/KI KI FKI Sør Arena Bispegra formål Kontor 14725 374 1130 8270 10400 850 35749 Industri 9753 11715 31264 0 0 0 52732 Bolig 7742 0 0 800 0 3500 12042 Handel 2000 5912 1350 2700 2600 850 15412 Tjenesteyting 1747 0 2586 0 0 0 4333 Bensinstasjon 0 0 0 0 0 750 750 Sum BRA per område 35967 18001 36330 11770 13000 5950 121018

I kommunedelplanen er følgende utnyttelser satt i retningslinjene: - S1: TU=150 %, BYA på 35 %, 5 (4) etasjer. - F/K/I: TU=120%, BYA 30 %. - For øvrige områder som for eksempel rene kontor- og industriområdene har kommune- delplan for Lund ingen utnyttelse fastsatt.

Planforslaget: I områdeplanforslaget har fotavtrykket (BYA) for S1 i kommunedelplanen blitt videreført. Det- te har blitt regnet om til %BRA ved at BYA (35%) og antall etasjer (5) i kommunedelplanen er multiplisert. Dette gir en %BRA på 175% som er noe høyere enn angitt TU i kommune- delplanen. Av politisk vedtak er utnyttelsen i S1 og S2 økt til 200% BRA med variasjon i eta- sjehøyder mellom 5-8 etasjer mot Industrigata. I områdeplanforslaget er utnyttelsen med 175% BRA også videreført for kvartalene det åp- nes for bolig/kontor/tjenesteyting i resten av selve Marvikssletta. Siden planen har krav til uteoppholdsareal på bakkeplan vil dette styre bebyggelsens fotavtrykk, og BYA er derfor ikke angitt i bestemmelsene.

32 Det vil si for den sentrale delen av Marvikssletta: - % BRA = 175%, med 200% for senterområdene S1 og S2. - 5 (4) etasjer, med noe mer variasjon for sentrale deler ( 5 – 8 etasjer).

På de rene kontor og industriarealene der kommunedelplanen ikke har føringer, er følgende rammer satt: - %BRA = 250% - 5 etasjer.

Et estimat på et totalt antall BRA innenfor planområdet er 324.000 m2. En simulering av fordeling per formål kan se slik ut:

Formål Utnyttelse (BRA) Bolig 132.500 Forretning 20.500 Kontor 104.500 Tjenesteyting 19.000 Industri / lager 48.000

Dette er grove tall basert på rammene som områdeplanen setter. Inne for delfelter med kombinert formål regnes det med en maks. utnyttelse for boligformål og en tilnærmet forde- ling av andre formål. Planen styrer heller ikke nøyaktig fordeling mellom formål. Nøyaktig tall vil først fremkomme når endelige løsninger på prosjektene i kommende detaljreguleringer er fastlagt. Dette henger også sammen med hvor mange eiendommer som transformeres.

Konsekvensvurdering: Det er en rekke av de andre temaene i planbeskrivelsen som påvirker og styrer utnyttelsen, både høyder, uteoppholdsareal, arealavsetning til infrastruktur med mer, er drøftet på egne steder i planbeskrivelsen. Hvilke konsekvenser ulike utnyttelsesgrader har, henger også tett sammen med hvilke formål det er. Fordeling av formål og konsekvenser for trafikk er rede- gjort for i andre avsnitt. I denne sammenheng avgrenses temaet til å dreie som om utbyg- gingsvolumer.

De overordnede føringene for planarbeidet fastsetter at Marviksletta, som lokalsenter og økt fokus på kollektivtrafikk, skal ha en bymessig arealutnyttelse. Det innebærer at det skal være urbane strukturer med forholdsvis høy tetthet.

Utnyttelsen på nærings- og industriområdene nærmest havna er ikke fastsatt i kommunedel- planen. Den samlede utnyttelsen er her foreslått økt i områdeplanen, i forhold til dagens si- tuasjon. Dette gjøres som en erstatning for at industriarealer langs Østre Ringvei i område- planen foreslås til kontor/bolig/håndverk. Samtidig ligger arealene hvor utnyttelsen økes gunstig til ved ny hovedatkomst fra E-18 og en trafikkøkning her er mindre sårbar enn nær- mere Østre Ringvei. For øvrig forventes det å være behov for lignedne formål når container- havnen flyttes til Kongsgård/Vige. Det er mulig at samlet arealbehov og synergier med frem- tidig havnaktiviteter og dette skal vurderes i en egen kommunedelplan for havna.

De konsekvensene som knyttes til faktorene som påvirker utnyttelsen, er godtgjort i andre avsnitt. Dette gjelder virkninger av høyde, uteoppholdsareal, trafikksituasjon, handelsomfang etc. Samlet sett vurderes konsekvensene av den utnyttelsesgraden som er lagt å være in- nenfor områdets tåleevne.

33 Byggehøyder Dagens situasjon: Dagens bebyggelse i søndre del av planområdet er i hovedsak industri- og næringsbygg på 2-3 etg med stor innvendig takhøyde. Nord i planområdet er det boligbebyggelse i 2-4 eta- sjer. Byggehøydene i kommunedelplanen hadde maks. byggehøyde på 5 etasjer for største delen av planområder, mens bebyggelsen langs Nye Teglverksvei skulle være maks 3 eta- sjer. I planprogrammet for reguleringsplanen åpnes det for at byggehøyder og byggevolum kan tas opp til ny vurdering i dette reguleringsplanarbeidet.

Planforslaget: Reguleringsplanen legger opp til at det i hovedsak skal bygges bebyggelse med et jevnt høydenivå på 5 etasjer, der øvre etasje er tilbaketrukket slik kommuneplanen legger opp til. Ved stadion kan det bygges et slankt høyhus på maks 10 etasjer. I senterområdet (S1 og S2) kan byggehøydene variere mellom 5-8 etasjer langs Industrigata, forutsatt at gode bok- valiteter opprettholdes. Mot tilgrensende boligbebyggelse i Nye Teglverksvei tillates maksi- malt 3 etasjer med inntrukket 4. etasje. Ved Bispegra kan byggehøyden variere mellom 5- 8 etasjer

Konsekvensvurdering: Ved valg av byggehøyder for planområdet er det gjort vurderinger på to nivåer: 1. Overordnede prinsipper for høydemodellering. 2. En videre detaljering der det gjøres lokale tilpasninger for å ivareta fjern- og nærvirkning og lokale forhold.

Overordnede prinsipper for høydemodellering: Jevnt høydenivå (jf.Kommunedelplan for Lunds grep med jevnt høydenivå på 5 etg): Grepet i kommunedelplan for Lund er en videreføring av dagens jevne, flate høydestruktur. Et slikt grep skiller seg likevel fra dagens bebyggelse ved at det er noe høyere. Dette gir en bebyggelse som gir en bymessig ramme rundt gater og plasser. Løsninger gir et ryddig og estetisk harmonisk inntrykk. For å hindre at uttrykket bli monotont og uniformt anbefales det at dette unngås ved å sikre variasjon i bebyggelsens fasadeuttrykk fremfor å operere med ulike høyder.

Variert høydenivå: Ulike grep der høydenivået varierer har vært vurdert. - Rygg langs Østre Ringvei for å fremheve aksen: Dette strider mot prinsippet om å bryte ned barrierer og overganger mellom eksisterende bebyggelse og ny bebyggelse i områ- deplanen. - Høydenivået tar opp og reflekterer terrenget på Lund. Et slikt grep betyr i utgangspunktet ett jevnt høydenivå, men med områder med høyere bebyggelse som henspeiler på de markerte kollene som skiller seg fra det ellers flate landskapet. - Høydenivå som nytolkning av høydegrepet på eksisterende bebyggelse på Lund. Eksis- terende bebyggelse på Lund består i stor grad av lav bebyggelse, men med noen høy- hus innimellom. Stor variasjon i høyder innenfor et planområde kan gjøre at det fremstår uryddig. Det er der- for ikke videreført i områdeplanen. Men det tilrettelegges fremdeles for høydevariasjon i om- rådesenteret (jf. politisk vedtak). Se argumenter herunder.

Bruk av høyhus: Bruk av høyhus er et grep som blant annet har konsekvenser i forhold til nær- og fjernvirk- ning og sol/skygge. Det bør derfor være gode begrunnelser for bruk av slike bygg. Høye bygg kan brukes som landemerker i bybildet for å markere: - Portaler/inngangen til et område. - Hjørner og fondmotiv som positive visuelle elementer i en siktakse.

34 - Markering av spesielle funksjoner, f. eks et sentrumsområde, samlingspunkt, viktig of- fentlig eller kommersielt bygg eller funksjon. (Sør Arena, senterområdet etc.). - Markering av viktige plasser eller torg.

I områdeplanen åpnes det for bruk av høyhus som landemerker i bybildet for å markere vik- tige funksjoner. Ikke hva som helst bør få muligheten til å markere seg. En restriktiv praksis til bruk av høyhus er derfor viktig. De viktigste funksjonene innenfor området vurderes til å være Sør Arena, ved senterområdet og ved Bispegra (i studentboligprosjektet ved Preste- bekken). Bruk av høyhus som landemerker er brukt som strategi på Lund ved planlegging av senterfunksjonene på Valhalla. Etablering av høyhus i senterområdet kan sees på som en videreførelse av dette grepet.

Tidligere alternativ med ett høyhus i senterområdet. Det jevne høydenivået på ny bebyggelse skimtes så vidt mellom småhusbebyggelsen. Høyhus i senterområdet og ved Sør Arena fungerer som landemerker i bylandskapet. Bildet er tatt fra en viktig innfartsvei, Marviksveien.

Illustrasjoner av senterområdet med høydevariasjon mellom 5-8 etasjer. Markering av senterområdet foredeles utover kvartalene S1 og S2, og ikke bare på ett høyhus.

Lokale tilpasninger for å ivareta fjern- og nærvirkning og lokale forhold: Fjernvirkning: Det bør unngås uheldig fjernvirkning, f. eks ved at silhuetter brytes. Kollene i området bør derfor ikke utfordres høydemessig. Romleåsen utgjør en begrensing for høyhus ved stadion og senterområdet.

35 Romlighetsbetraktninger: Det er viktig med gode proporsjonale sammenhenger mellom høyden på bygg og bredden på gater og plasser for å få til gode byromdannelser og gateforløp. Forholdet mellom bygge- høyde og bredden på byrom og gater er avgjørende for solforhold, åpenhet og opplevelse av å ferdes i byen. Mot gater og plasser må bebyggelsen være med og definere byrommet, samtidig som det ikke er så høyt at det virker beklemmende, eller stenger for sol på viktige uteplasser og lignende. 4 etasjer med tilbaketrukket 5. etg vurderes som et heldig valg i for- hold til gatebreddene i områdeplanen. Høyere bygg i senterområdet utfordrer dette prinsip- pet, men i et urbant bymiljø kan dette aksepteres så lenge at solfylte arealer gis gode kvali- teter til opphold og bruk.

Tilpasning til omkringliggende bebyggelse og landskap: Det bør tilstrebes gode overganger og nedtrappinger i byggehøyder som tilpasningsgrep mot eksisterende bebyggelse og terreng. Det forutsettes ytterligere tilpasninger i detaljregule- ringsplanene.

Nærvirkning: Unngå tap av utsikt for eksisterende bebyggelse, og tilrettelegging for utsikt for flest mulig av de nye boligene er viktige moment i forhold til nærvirkning. Det forutsettes ytterligere tilpas- ninger i detaljreguleringsplanene.

Sol- og skyggevirkninger: Solbelysning på utearealer og nabobebyggelse henger tett sammen med høyde på bygg. Ved utarbeidelse av detaljreguleringsplaner må byggehøyder tilpasses kravene slik at ute- arealene blir tilstrekkelig solbelyst. Planbestemmelsene fastsetter hvor stor del av uteopp- holdsarealene som skal være solbelyste på et fastsatt tidspunkt. Bokvaliteten i den nye be- byggelsen henger også tett sammen med at bygningsfasadene får tilstrekkelig solbelysning. Oslo kommunes rommelighetsnorm er en norm for høyde på bygninger i forhold til avstan- den mellom bygningene. Avstandsforholdet 1,5xhøyden tilsvarer solvinkelen 1. mai kl 1500. Ved en avstand i gårdsrom eller gate på 17 meter tilsvarer dette høyde på ca 4 etg + 1 tilba- ketrukket etg.

Tilliggende boligbygninger mot felles uteareal skal ikke være høyere enn at forholdet mellom gjennom¬snittlig høyde og avstand mellom bygninger skal være < 1 : 1,5.

Akser Dagens situasjon: Bystrukturen på Lund er planlagt i 1920-årene i ”Langes plan”. Planen var blant annet preget av akser, symmetri og strategisk plassering av parker og offentlige bygninger i forhold til aksene. Planen har to tydelige monumentalakser som er gjennomgående ut til sjøen. En av disse, Agder allé skjærer igjennom planområdet. Den er kun bygd i boligområdet vest for

36 Østre Ringvei. Gjennom planområdet er aksen brutt av industribebyggelsen. En del av de øvrige aksene fra Langes plan er tatt opp i dagens struktur, med enkelte tilføyelser eller unn- tak. Dette gjelder spesielt forlengelsen av Østre Ringvei mot E18 og gatestrukturen inne på Marviksletta. Marviksveien, Torsgate (Stadionveien), Kongsgård allé, Industrigata, Nye Tegl- verksvei og Østre Ringvei er alle markante akser som skjærer gjennom planområdet (se illustrasjon herunder). I tillegg har vi Valhallagata som har et slags aksepreg, men som bry- tes av eksisterende industribebyggelse.

Planforslaget: Et mål har vært å videreføre eksisterende akser slik at Bystrukturen på nye Marviksletta tar opp og nytolker det plangrepet på Lund. Dette har resultert i at hovedveinettet i ny plan er lagt til eksisterende akser.

Konsekvensvurdering Ved å la nytt gate- og gangnett videreføre eksisterende akser, bindes det nye området tettere sammen med eksisterende. En videreføring av Agder Allé som akse helt frem til sjøen har som negativ konsekvens at eksiste- rende bygningsmasse og eien- domsstruktur må gjennomskjæ- res. Dette vil få gjennomførings- messige utfordringer. Gevinsten vil være en ubrutt synsakse fra toppen av Lund og ut til sjøen. Odden der aksen lander vil bli et tydelig sluttpunkt. Aksen vil dan- ne en tydelig og lesbar grøntkor- ridor gjennom store deler av Lund og frem til sjøen. Planforslaget viser en grøntkorri- dor igjennom området som i stør- re grad er tilpasset eksisterende bebyggelse. Denne linjen vil ikke være en del av en akse, og er blitt smalere og kan være en ut- fordring å få gjennomført med gode bruks- og oppholdskvalite- ter. Kartet viser akser i Langes plan, eksisterende akser og brudd på disse Eiendomsstruktur Dagens situasjon: Eiendomsstrukturen innenfor planområdet kan deles i tre hovedgrupper: - På dagens industriarealer (selve Marviksletta og området nord for Sør Arena) er det mange eiendommer med mange eiere. Der er stor variasjon i størrelser på eiendomme- ne. Flere er festetomter med lange festekontrakter og der grunneier er Kristiansand kommune. - Nord for sletta er det større borettslagseiendommer. - Videre nordover, mot Kongsgård allé og Bispegra er det mindre boligeiendommer for småhus.

37 Kartet viser eiendomsstrukturen i området

Planforslaget: I planforslaget er det foreslått en inndeling i detaljreguleringsplaner som omfatter kvartaler med mange eiendommer. Det ny arealbruken som foreslås i det meste av planområdet for- utsetter i de fleste tilfeller opprettelse av ny eiendomsstruktur og eierstruktur.

Konsekvensvurdering: Både eiendomsstrukturen og eierstrukturen vil markant endres som en følge av gjennomfø- ringen av planen. Dette forutsetter samarbeid om både planlegging og utbygging på tvers av eiendomsgrensene. Dette kan være en utfordring da eiendommene kan være modne for transformasjon på ulike tidspunkter.

Demografi Dagens situasjon: Lund er den største av de 18 delområdene i Kristiansand med 10.381 innbyggere. Bydelen har økt innbyggertallet med 10,7 % siden 1994, mot 18 % for hele KRS.

Alderssammensetning: Befolkningssammensetningen er i tiårsgrupper pr. 1.1.2009 slik:

50- 60- 70- 0-9 10- 20- 30- 40- 59 69 79 >80 Aldersgruppe år 19 år 29 år 39 år 49 år år år år år sum Lund 1037 1108 1719 1421 1297 1311 1005 737 746 10381

38 Sammensetningen er den som ligner mest på Kvadraturen, med sterkt innslag av eldre. I motsetning til yngre bydeler som så langt har et svakt innslag av eldre. Aldersprofilen på Lund sammenliknet med Kvadraturen og Hellemyr: Lund Kvadraturen/ Hellemyr Eg Kom. Kom. Kom. 2,0 3,0 2,0

>80år 0-9år 0-9år >80år 2,0 10-19år 1,0 0-9år 1,0 10-19år 10-19år >80år 1,0 70-79år 20-29år 70-79år 20-29år 70-79år 20-29år - - - 30-39år 60-69år 60-69år 30-39år 60-69år 30-39år 40-49år 40-49år 50-59år 50-59år 50-59år 40-49år

Vi ser tydelige likhetstrekk mellom aldersammensetningen på Lund og i Kvadraturen, men der Lund har høyere barne- og ungdomsandel. Hellemyr har en tydelig ulik alderssammen- setning der andelen eldre er markant lavere, mens andelen barn- og unge er større.

Boligsammensetning: Boligmassen er fordelt etter boligtype slik:

Boligtypeinndelingen.

Den siste typen gjelder

boliger i forretningsbygg, eller institusjon med felle-

shusholdning

<=3etg

enebolig vertikaldelt horisontaldelt blokk inst. forretningsgård/ sum Lund 1214 680 1436 2057 546 5933

Boligsammensetningen er også noe atypisk sammenliknet med snittet i kommunen. Og igjen er Lund den bydelen som ligner mest på Kvadraturen. De samme referansebydeler som ovenfor gir en god sammenligning: Lund Kvadraturen/ Hellemyr enebolig Eg enebolig Kom. Kom. enebolig Kom. 2,0 3,0 2,0 vertikalt vertikalt vertikalt forr./inst delt forr./inst 2,0 delt forr./inst delt 1,0 1,0 1,0

- - -

horisont- horisont- horisont- alt-delt alt-delt alt-delt blokk <=3etg. blokk <=3etg. blokk <=3etg. Kvadraturen og Lund har en overvekt av leiligheter sammenliknet med Hellemyr som har en overvekt av eneboliger og småhus.

Innbyggere pr. bolig: Ut fra befolkningssammensetningen og boligmassen er innbyggere pr. bolig beregnet. Føl- gende diagrammer viser innbyggere pr. bolig for hhv. hele befolkningen og barne- og ung- domskolegruppene:

39 Innbyggere pr. bolig - delområder barn pr. bolig - delområder

3,50 0,60 6-12 år 3,00 0,50 6-15 år 2,50 0,40 2,00 0,30 1,50 1,00 0,20 0,50 0,10 0,00 0,00 | |

Grim Lund Stray Tveit Grim Lund Stray Tveit MosbyJustvikÅlefjær Hånes MosbyJustvikÅlefjær Hånes SlettheiaHellemyrTinnheia SlettheiaHellemyrTinnheia

Ytre Vågsbygd Ytre Vågsbygd Kvadraturen/ Eg Ytre Randesund Midtre Vågsbygd Kvadraturen/ Eg Ytre Randesund Midtre Vågsbygd Indre Randesund Indre Randesund Kongsg./Gimlekollen Kongsg./Gimlekollen Lund er blant bydelene med færrest innbyggere per bolig. Særlig barnetettheten er lav på Lund; kun Kvadraturen/Eg er lavere.

Sosioøkonomiske forhold: Sosioøkonomisk er Lund til dels noe sammensatt. Utdannelsesnivået er en del høyere enn i kommunen for øvrig. Men det til dels bymessige preget gjør at bomiljøet er mer turbulent enn perifere bydeler med sterkere innslag av eneboliger. Høyt prisnivå gjør at ikke-vestlige inn- byggere til nå utgjør en relativt liten andel av befolkningen. I likhet med Kvadraturen/Eg og Grim skårer Lund over kommunesnittet på enslighets- og familiestrukurindikatorene ikke gift 30-49 år og barn av enslig forsørger/ samboer uten felles barn. Flekkerøy kan her være refe- ranse: kommunen barn av kommunen e nsl./sam Flekkerøy barn av Lund/ Sødal boe r ute n ensl./sambo felle s barn barn av er uten felles (-05) 2,00 barn av ikke- 2,00 ikke- ikke gift 30- barn (-05) ikke gift 49 år 1,50 vestlig mor 30-49 år 1,50 vestlig (1 .1 .07) 1,00 1,00 mor (1 .1 .07) 0,50 0,50 0,00 0,00

Utflytting Utflytting totalbefolk lavutd.40- lavutd.40-59 totalbefolknin ning g (2006) 59 år år Utflytting (2006) Utflytting barn 0-6 barn 0-6 år år (2006) (2006)

Areal pr. innbygger i tettsted: Lund har attraktive grøntarealer Innbyggere pr. dekar 2006 når de bor definisjonsmessig tett. både mot sjøen og mot nord. Men (tettsted: max. 50 m til nærmeste hus) selve bydelen som tettsted utgjør ett av de største tettstedsarealene i 3,50 3,00 kommunen. Tettbeboddhet kan ut- 2,50 2,00 trykkes i innbyggere pr. dekar der 1,50 innbyggerne bor definisjonsmessig 1,00 0,50 tett. Dersom vi deler Lund i nord og 0,00 syd, får vi følgende bilde av hvor

Grim Strai Tveit Mosby Hånes mye plass folk har til rådighet mel- SlettheiaHellemyrTinnheia Flekkerøy Lund SydLund Nord lom husene der de bor: Ytre Vågsbygd Kvadraturen Eg Justvig/Ålefjær Midtre Vågsbygd Indre RandesundYtre Randesund Vi ser at innbyggerne på Flekkerøy Kongsgård/ Gimlekollen og Tveit har i underkant av ett mål hver i tettstedet. Lund Nord (bl.a. Nedre Lund, Kokleheia, Skaugo, Sødal) har litt mer plass enn snittet for KRS (1,95 innbygger pr. dekar), mens Lund Syd faktisk kommer ut som de som må dele mest på plassen: 3,1 inn- bygger pr. dekar. Lund syd er dermed det tettest befolkede området på Lund.

40 Dette er rimelig høyt i Kristiansand-sammenheng. I Norsk sammenheng er det ikke spesielt høyt og i global sammenheng er det byområder med betydelig større tetthet.

Planforslaget: - Av de nye boenhetene i planforslaget foreslås det kun leiligheter. - De næringsarealer som legges inn i planen har en høy andel kontor og tjenesteyting i motsetning til dagens næringsbedrifter som er dominert av industri, lager og produk- sjonsbedrifter.

Konsekvensvurdering: Det er grunn til å anta at: - Kvadratmeterprisen på nye boliger vil ligge over Kristiansandsgjennomsnittet. Dette er begrunnet i det generelt høye prisnivået på Lund, høye infrastruktur-, etablerings- og byggekostnader i prosjektet, samt at leilighet som boligtype er den boligtypen med høy- est kvadratmeterpris. - Næringsvirksomheten skifter fra en produksjonsdominert næring til en mer tjenestedomi- nert næring. En samlet vurdering av konsekvensen for de demografiske virkningene av planforslaget er at de demografiske trekkene vi ser i bydelen i dag vil forsterke seg. Konsekvensene samlet sett for bydel vil si: - Leiligheter som dominerende boligtype forsterkes. - Alders sammensetning med et sterkt innslag av eldre og forholdsvis lav andel skolebarn forsterkes. - Antall innbyggere per bolig går ned - Prisnivået på boliger øker. - Andelen areal per innbygger i tettstedet går ned.

Bærekraftig utvikling Kristiansand er med i Fremtidens byer. Hovedmålet er å redusere de samlede klimautslipp fra veitransport, fra stasjonær energibruk, fra forbruk og avfall i byområdene. Samtidig er målet å utvikle strategier for å møte fremtidige klimaendringer. Hovedfokus er:  Areal og transport  Stasjonær energibruk i bygg  Forbruksmønster og avfall  Tilpasning til klimaendringer

Områdeplanforslaget skal følge opp disse fokusområdene. Dette er blant annet gjort ved at samordnet areal- og transportplanlegging er et hovedprinsipp planen bygger på, og er synlig i planens hovedgrep. Planområdet ligger innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme. Videre settes det krav til blågrønne løsninger, avfallssortering og energiløsninger i detaljregule- ringene. Blågrønn faktor er et planleggingsverktøy som er utviklet i Oslo for å ivareta blå- grønne løsninger i plan- og byggesaker utenom regulerte friområder. Faktoren uttrykker for- holdet mellom den økologiske effektive overflaten og tomtens totale areal. Modellen bygger på et poengsystem der asfalterte flater gir 0 (laveste poeng), mens vegeterte flater gir 1,0 (høyeste poeng). Ved å stille krav til uteoppholdsarealer og blågrønne løsninger, sikres det at reguleringsplaner både ivaretar hensyn til rekreasjon, klima, biologisk mangfold og este- tikk.

Landskap Dagens situasjon: Kort oppsummert kan man si at selve Marviksletta, handels- og industriområde, domineres av store bygningsmasser med åpne asfalterte/betongkledde flater og veier innimellom. Det er få eksisterende grønne områder innenfor planavgrensinga i dag, men omgivelsene frem- står grønnere. Imidlertid er mye av grønnstrukturen i området privatisert, forruten Prestebek- ken som er en grønn oase innimellom bebyggelsen. Omkringliggende koller med vegetasjon

41 er derfor viktige landskapselement. De største kollene er Romleåsen i sørøst og Ringåsen i nordøst. Disse inngår ikke i planområdet, men markerer seg som toppunkt i området. Det er etablerte turveier som mangler sammenheng med et større nettverk.

Prestebekken Prestebekken er et verdifullt eksisterende naturelement. Bekken slynger seg gjennom områ- det i nord, fra eksisterende Shellstasjon ved E18 med utløp i Kongsgårdbukta. Bekkeløpet fremstår som en grønn og frisk oase midt mellom næringsbebyggelse og store asfaltflater. Noen steder er bekken lagt i rør, mens andre steder er den åpen og rammes inn av trær og krattvegetasjon. Deler av bekken følges av en sti som er opparbeidet i varierende grad. Vol- lebekken kobler seg på Prestebekken på Kongsgårdjordene. Prestebekken er fiskeførende, og det er tidligere laget en fisketrapp ved det gamle garveriet for å stimulere til gyting. Bek- kedraget er i bruk som turområde, og det er mulig å følge bekken fra fjorden til Jegersberg. Det er mange kulturminner knytta til bekkedraget.

Grønne koller og enkelt trær Foruten de to store kollene som rammer inn området, Ringknuten og Romleåsen, er det flere små, grønne koller i området som er ubebygde i dag. På kollene vokser det trær i ulik stør- relse. Disse kollene oppleves som små grønne oaser. Det er også registrert noen store, flot- te eksisterende trær ellers i området.

Trerekker og akser Det er flere veier med etablerte trerekker i området. Marviksveien, Agder Allé og Kongsgård Allé er etablert som akser i øst-/vest retning. Det er etablerte trerekker langs disse. Langs Marviksveien er det en trerekke av lønn på veiens sørside. Det er imidlertid ingen grønne akser som strekker seg over Østre Ringvei og inn i planområdet i dag. Langs Østre Ringvei er det en allé av lind som brytes mot nord, og langs Kongsgård allé er det en trerekke fram til Østre Ringvei. Noen trær er gått ut, så trerekkene er ikke sammenhengende.

Hagestruktur Veletablert hagestruktur dominerer på vestsiden av Østre Ringvei. På østsiden er det et mindre boligfelt med tilhørende hager som gir området et grønt preg. (Brage-, Friggs-, Urds-, og Njordsvei). Det er også et mindre boligfelt sørøst for planområdet (Marine- og Komman- dørveien) med tilhørende hager og lekeplass. Helt nord i området er det kolonihager. Disse kan være en ressurs for området, men på grunn av inngjerding, er de i dag lite tilgjengelig for allmennheten.

Turveier og kyststi Det er en eksisterende kyststi nordøst for Sør Arena. Det er også turvei langs Prestebekken. Ellers i området er det tydelige snarveiforbindelser som er i bruk, men turveinettet mangler sammenhenger.

Offentlige møteplasser Det er ikke tilrettelagt for parker eller andre offentlige møteplasser i området i dag. I dag er det funksjonene i området som er avgjørende. Folk treffes fordi de går i samme matbutikk, i samme menighet, i Skatehallen, på fotballkamp på Sør Arena osv.

42 Kartet viser eksisterende grønnstrukturer og tilstøtende friområder Planforslaget: Prestebekken Prestebekken med tilhørende vegetasjon er et grøntdrag som skal styrkes. Bekken med tilhørende turvei skal gjenetableres langs hele strekningen ved å åpne bekken der den i dag ligger i rør. Innrammingen kan variere. Noen steder kan bekken gå gjennom et ufrisert vege- tasjonsområde, mens andre steder, der det er mindre areal tilgjengelig, kan bekken gå igjennom mer kultiverte parkmessige eventuelt urbane omgivelser. Møteplasser skal etable- res i grønne lommer langs bekken. Hensyn til biologisk mangfold forekomstene i og langs bekkeløpet skal være førende for utviklingen. Friluftslivkvaliteter ved gjenetablering av Pres- tebekken og oppgradering av turvei langs bekkeløpet er belyst i egen sjekkliste for urbant friluftsliv, datert 02.06.2013.

Ved åpning av bekkeløpet skal det legges vekt på variasjon og opplevelse av vannspeilet. Ved tursti bør kantsonen være minimum 2,5 meter og ved møteplasser minimum 5 meter, konkret vurdering må foretas ved detaljregulering. Noe av bebyggelsen langs bekken viser hvordan bekken ble utnytta som en ressurs, og fremstår som historiefortellende bebyggelse i området. Denne bebyggelsen tas vare på, og bør bli førende for plassering og utforming av annen bebyggelse langs bekken.

Grønne koller Ringåsen og Romleåsen rammer inn området mot henholdsvis sør og nord. Kollene kobles sammen med en kyststi langs sjøfronten. Turveiforbindelser sikres og etableres fra nye og

43 eksisterende boligfelt opp mot kollene. De mindre kollene innimellom boligfeltene sikres som friområder gjennom reguleringsplanen.

Trerekker og akser Eksisterende trerekker skal styrkes og nye etableres slik at området får et grønnere og mer bymessig preg.

Østre Ringvei har etablerte trerekker i den sydlige enden. Intensjonen har trolig vært å etab- lere en allé, men stedvis er trær gått ut. Eksisterende trær tas vare på og nye plantes inn for å få en sammenhengende allé. Trerekken skal også være med å skille gang- og sykkelveien fra kjørebane og på den måten gjøre det tryggere å ferdes her.

Fra Vabubakken på Lund er det etablert en grønn akse via Agder Allé til Østre Ringvei. Denne aksen var planlagt videre mot sjøfronten i eldre planer over Lund. Denne intensjonen skal etableres. Det er foreslått et grønt parkdrag i denne aksen fram til Sør Arena. Tanken er at denne aksen kan ha både visuelle og funksjonelle kvaliteter. Den skal være en grønn park med ulik beplantning. Lekeplasser og andre møteplasser innlemmes i denne parken. Dette parkdraget vil være med på å dele opp de store flatene på Marviksletta, og samtidig være med å koble Lund, Marviksletta og fjorden sammen.

Kongsgård Allé videreføres over Østre Ringvei. Det etableres trerekker i Industrigata, Nye Teglverksvei, Stadionveien og Bispegra, enten i egen rabatt eller i parkeringssonen.

Hagestruktur Det blir ingen endringer i eksisterende hagestruktur. Innad i boligkvartalene skal det etable- res fellesområder med offentlige lekearealer. Disse arealene blir halvoffentlige og en viktig del av ny grønnstruktur i området.

Turveier og kyststi Eksisterende kyststi nordøst for Sør Arena skal knyttes på nytt turveinett langs Prestebek- ken. Turveier, nye og eksisterende, er sikra i planforslaget. Langs kyststien skal det etable- res små plasser med benker som gjør det attraktivt å stoppe opp og ta en pause.

Offentlige møteplasser Planforslaget legger til rette for nye møteplasser i området. Møteplassene skal ha ulik karak- ter for å imøtekomme ulike brukere:

- Den grønne parken: Den er ment å være en møteplass som kan tillegges mange ulike funksjoner, som lekeareal, rekreasjonsareal, park, torg med mer. Bredden på den grøn- ne parken må være tilstrekkelig stor til at parken oppleves som en grønn oase i området. - Stadionplassen: Rundt stadion er det et torg på fremsiden som fungerer som en møte- plass og atkomst for bedrifter i dag, men som med fordel kan styrkes for å gi en jevn ak- tivitet på området. Her kan det også legges til rette for uteservering og uteplass for de som har sin arbeidsplass på Sør Arena. Hensyn til bevegelse av større folkemengder må fortsatt ivaretas. - Lekeplassene: Lekeplasser gir naturlige møteplasser for barn i området. - Torget i senterområdet skal fungere som byrom med urban karakter, hvor opphold og varierende bruk stimuleres. Det har vært et mål at torget skal oppleves til dels som en utvidelse av skolegården.

Konsekvensvurdering: Oppsummert kan man si at den største konsekvensen ved å sikre grønne areal innenfor planområdet, er at disse arealene ikke får byggehjemmel og blir bebyggbare. Dette kan være areal som har vært mulig å realisere før arbeidet med områdeplanen ble påbegynt. Likevel, når et større område planlegges under ett med blanda formål, er det viktig å sikre

44 gode grønne areal for nåtid og fremtid, både arealer til aktiv bruk og som grønne lunger i en ellers så massiv utbygging. Dette gjelder både arealer som sikres rundt Prestebekken, area- ler til lek og møteplasser, areal til akser og trerekker langs veier og areal til turveier og snar- veier. Designmanualen gir føringer for utforming av det grønne i planen.

Biologisk mangfold Dagens situasjon: Det er to registreringer av biologisk mangfoldforekomster innenfor planområdet jamfør Kris- tiansand kommunes egne registreringer i området og naturbasen. Begge registreringene innenfor planområdet er merka med rødt, som tilsier at forekomstene er svært viktige. De andre forekomstene som ortofoto nedenfor viser (merka med gul og grønn flate) er utenfor planområdet, og blir ikke berørt av områdeplanen. Det anses ikke behov for tilleggsregistre- ringer i området.

Prestebekken er registrert som et viktig bekkedrag med svært høy verdi. Bek- keløpet starter i Jegers- berg og har sitt utløp i Kongsgårdsbukta. Volle- bekken er en sidearm fra øst. Langs bekkedraget vokser det kantskog av varmekjære lauvskogarter, ulike stauder, starr og sivarter. Det er også regi- strert en rekke rødlistear- ter og salamander. Av dyreliv er det observert ender og bever. Det står ørret i bekken ved garve- riet. Bekken har god vann- føring også under tørke. Det er registrert noen hule eiker som faller inn under utvalgt naturtype hule ei- ker.

Planforslaget: Det skal tilstrebes at bio- logisk mangfoldforekoms- tene ikke berøres eller påvirkes gjennom videre utvikling av området. Planforslagets bestem- melser stiller krav om håndtering av overvann fra omkringliggende om- råder. For detaljregule- ringsplaner som grenser mot Prestebekken er det satt krav om godkjent utomhusplan før anleggsarbeid kan igangset- tes. Utomhusplaner skal godkjennes av parkvesenet. Planforslaget foreslår at bekkeløpet åpnes opp på de strekningene som i dag ligger i rør under bakken. Det er satt krav om at en plan for gjenåpning må godkjennes av fylkesmannens miljøvernavdeling. På noen strek- ninger bør bekkens kantvegetasjon styrkes. I disse områdene er det satt krav om at stede-

45 gen vegetasjon skal benyttes. Innenfor området O_F5 er det innmålt noen hule eiker som er avmerket med hensynsone i plankartet.

Konsekvensvurdering: Biologisk mangfoldforekomster er spesielle naturtyper og/eller arter som ofte er avhengig av spesielle ytre rammer som jordsmonn og lokalklima for å overleve. Det kan derfor ha store konsekvenser dersom disse vekstbetingelsene påvirkes og forstyrres. Dersom forurensa overflatevann renner ut i bekken, kan dette få følger for det biologiske mangfoldet, både for planter og dyreliv. På samme måte kan en tynning og hogst i vegetasjonen få følger for stau- der og rødlistearter. Planforslaget må derfor sikre at inngrep i dette området kun gjøres etter avtale og samarbeid med fagfolk på området.

Kulturminner Kulturlandskap Dagens situasjon: I kulturminnevernplanen for Kristiansand inngår området rundt Prestebekken som et viktig kulturlandskap i området, og er klassifisert i kategori A, som er det mest verdifulle. Videre i kulturminnevernplanen for Bydel Lund, er alleen langs Østre Ringvei merket av.

Planforslaget: I planforslaget er det foreslått å styrke Prestebekken som tur- og grøntdrag gjennom områ- det. Ved reetablering av kantvegetasjon skal stedegen vegetasjon benyttes. Planforslaget foreslår også å styrke trerekkene langs Østre Ringvei ved å reetablere trær som har gått ut, og i tillegg etablere nye trerekker langs hovedveiene i området.

Konsekvensvurdering: Planforslaget legger opp til å styrke Prestebekken som grøntdrag. Likevel, ved utbygging nært opp til Prestebekken, kan vegetasjon bli skadet og gå ut. Tilsig av overflatevann kan også bli forandra. Det er viktig å sikre at ikke forurensa overflatevann renner ut i bekken og skader det biologiske mangfoldet.

Trerekker langs kjøreveier er positivt i forhold til å skille myke trafikanter fra biltrafikk, samt gi området et grønnere uttrykk. Trerekker kan være problematisk i forhold til brøyting, veivedli- kehold og mulighet for langsgående parkering.

Nyere tids kulturminner og arkeologiske registreringer Dagens situasjon: I kommunens kulturminnevernplan er to anlegg registrert i og i nærheten av planområdet: Kongsgård garveri (nr. 12 på kartutsnitt) og Ned- re Kongsgård (nr. 11 på kartutsnitt). Garveriet er innenfor planområdet, men er ikke gitt beva- ringskategori i kulturminnevernplanen. Likevel anbefaler byantikvaren en regulering til bevaring av anlegget. Nedre Kongsgård er registrert med bevaringskategori 2 med hovedbygningen fra 1850.

I henhold til merknad fra fylkets kulturminnevernseksjon, ligger en enda eldre kongsgården innenfor planområdet. Gården ble slått sammen av gårdene Møglestue, Ellesie og Odde.

Det ble foretatt arkeologisk registrering av Vest-Agder fylkeskommune 25. og 26. august 2011. Kun området rundt den tidligere kongsgården ble undersøkt. Det ble gjort funn av en kokegrop.

46

Planforslaget: Bygninger med bevaringsverdi er regulert med hensyn bevaring på plankartet. Planens be- stemmelser sikrer at bygningene tas hensyn til ved etablering av ny bebyggelse i nærheten av disse.

Påkrevd arkeologisk undersøkelse under arbeidet med områdeplanen er utført. Skravuren på ortofoto nedenfor, viser hvilket område som anbefales re- gulert til spesialområde bevaring. I dette området er det i planforslaget planlagt et nærmiljøanlegg med kvartalslek og allmenn park. Det er avklart at disse formålene kan kombineres, forutsatt at det settes av et område med 15 meter i diameter rundt funnstedet. Arkeologiske myndigheter må være involvert i arbeidet med utomhusplan for dette om- rådet.

Det skal også utføres arkeologiske registreringer under arbeidet med detaljreguleringsplanene. Det- te er sikret i områdeplanens bestemmelser. Be- grunnelsen for arkeologisk undersøkelse er hjemlet i kulturminnelovens § 9, hvor fylkeskommunen er forpliktet til å undersøke om offentlige og private tiltak kan komme i konflikt med hensynet til auto- matisk fredete kulturminner.

Konsekvensvurdering: Nyere tids kulturminner er ivaretatt i planforslaget. Bevaringsverdige bygninger vil gi føringer for utforming av ny bebyggelse i feltet de er en del av. Dette kan være med på høyne kvalite- ten og helhetsopplevelsen av feltet.

Området som skal sikres til spesialområde bevaring, er planlagt til kvartalslek. Det videre planarbeidet vil avklare om kvartalslekeplassen må lokaliseres et annet sted.

Barn og unges interesser Dagens situasjon: Wilds Minne skole ligger sør for planområdet, og er et attraktivt lekeareal i umiddelbar nær- het. Lekeplassen fungerer som nærmiljøpark. Dette er det største anlegget som er tilrettelagt for barn og unge i området. Av andre anlegg er det en fotballbane på Kongsgårdjordene, Starthallen brukes til organisert ballspill og det er en skatehall og bowling hall innenfor om- rådet som er svært populære.

Det er etablert mange lekeplasser på nedre Lund, her finnes både sandlek-/ kvartalsleke- plasser, balløkker og akebakker, men Østre Ringvei er en barriere å krysse, spesielt for små barn. Som kartet nedenfor viser, har barna i området i dag få tilbud innenfor planområdet.

47

Selve Marviksletta domineres av utflytende trafikkareal og er lite tilrettelagt for myke trafikk- anter. Det er noe stinett i området, men det er svært usammenhengende. Det er også mar- kerte snarveiforbindelser som er i aktiv bruk i forhold til dagens funksjoner på Marviksletta.

Planforslaget: Lekeplasser Det er et mål at det skal være leketilbud for alle aldre. Sandlekeplasser skal samlet sett gi et variert tilbud til områdets beboere og besøkende og skal fungere som attraktive møteplasser. I planforslaget er det sikra lekeareal i henhold til krav i forslag til ny kommuneplan. Behov for nye lekeareal er beregna ut fra behov i forhold til avstandskrav og krav til barrierefri atkomst.

Eksisterende lekeplass i friområdene mellom Njordsvei og Bragesvei oppgraderes i tråd med dagens standard for utomhusanlegg, og får status som kvartalslek. Nærmiljøparken ved Wilds minne skole vil også oppgraderes.

Innad på selve Marviksletta skal det etableres sandlekeplasser i kvartalene. Man ser for seg en kombinasjon av offentlig sandlek og privat uteoppholdsarealer, men at sandlekeplassene plasseres i tilknytning til offentlige gangårer. Antall sandlekeplasser må sees i forhold til an- tall boenheter, avstandskrav, eventuelle barrierer.

48 Idrettstilbud Av idrettstilbud skal det etableres en ny 11er bane på Kongsgårdjordet. Det er ikke vist 7’er bane i planforslaget. Idrettsetaten har anbefalt at banen på Sør Arena åpnes for allmenn bruk.

Eksisterende skatehall og bowlinghall kan fortsette sin virksomhet inntil kvartalet de er en del av skal utvikles videre.

Nye snarveier skal knytte sammen lekeområder og boligområder og gjøre det enklere og tryggere for barn å ferdes alene i området. Det legges opp til at beboer og brukere kan beve- ge seg gjennom områdets snarveier og grøntdrag. Se designmanualens beskrivelse av "en bydel i bevegelse".

Trygg skolevei til Wilds Minne skole skal etableres i atskilt felt på østsiden av Østre Ringvei. Etablering av trygg skolevei er styrende for omkringliggende etableringer. Det er også viktig at trafikken på Marviksveien mellom planområdet og skolen ikke er for høy både av hensyn til skolebarna, men også av hensyn til barn på vei til nærmiljøparken.

Konsekvensvurdering: Områdereguleringen vil høyne kvaliteten og bedre forholdene for barn og unge. Det blir et bedre leketilbud. Eksisterende tilbud blir utbedra og nye leke- og idrettsplasser anlagt. Det blir etablert et bedre og sammenhengende turveinett, flere grønne arealer og møteplasser. Veistrukturen blir også utbedra for myke trafikanter, og tryggere skolevei til Wilds Minne sko- le blir etablert. Det er også en intensjon å bygge ned barrierer, slik at det er mulig å knytte sammen boligområdene på Lund.

Universell utforming Dagens situasjon: Marviksletta fremstår som nærmest flatt uten de store terrengformasjonene innenfor bygge- områdene. Området er i dag ikke spesielt tilrettelagt i henhold til krav til universell utforming, foruten at dagligvareforretningene har avsatt parkeringsplasser nær inngangsparti i henhold til anbefalte bredder for HC-parkering.

Planforslaget: I forslag til ny kommuneplan er det satt krav om at minst 70 % av nye boenheter skal være tilgjengelig ved blant annet at alle hovedfunksjoner skal ligge på inngangsplan. Nyetable- ringer på Marviksletta skal strekke seg lenger. Siden det skal bygges leilighetsbebyggelse med parkering i kjeller, vil det være mulig å tilrettelegge 100 % av boenhetene. Universell utforming er et viktig fokusområde i planarbeidet og i utviklingen av området.

Planforslagets bestemmelser er i tråd med Kristiansand kommunes krav til universell utfor- ming. Det gjelder byggeområder, veger, møteplasser, grøntområder og turveier. I byggeom- rådene er det sikra heis fra parkeringskjeller, tilfredsstillende atkomst til alle bygninger, veger og gangveger som gir god fremkommelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Maks krav til stigning er i henhold til kravene for manuell rullestol. Det er videre sikra at uteareale- ne planlegges med tilfredsstillende atkomst for alle. Det samme gjelder andre friområder i området. Belastninger for personer med astma og allergi skal unngås i størst mulig grad ved valg av vegetasjon.

Det er også sikra at transportinfrastrukturen tilrettelegges slik at den kan brukes av alle. Le- delinjer i grunnen skal etableres fra stoppesteder for kollektivtransport og inn i sentrumsom- rådet og/eller til andre viktige publikumsfunksjoner. Det vektlegges trygg ferdsel for gående og syklende i området, særlig ved krysningspunkter.

49 Benker skal plasseres med jevne mellomrom. Dette vil lette bruken av området for eldre og/eller mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Konsekvensvurdering: Dersom områder planlegges i henhold til prinsippene om universell utforming, unngår man spesialløsninger for noen få. I mange tilfeller vil en slik tilrettelegging komme de fleste til go- de, og kunne brukes av hele mangfoldet av befolkningen.

Folkehelse Områdeplanen har sterke intensjoner om redusert bilbruk, og boligfortetting i et område som ligger sentralt i forhold til de fleste funksjoner. Folkehelse er forankret i kommunens normaler og generelle krav. Perspektivet ligger til grunn i utforming av lekeplasser og uteområder, og er dermed innarbeidet i planen. Volum og plassering av bebyggelsen påvirker uterommene og bruken av disse. Dette må belyses i videre detaljregulering. De grønne områdene i planen representerer aktivitetspotentiale for friluftslivet. Det er i denne forbindelse utført en analyse av Prestebekken som har friluftsliv og folkehelse som hovedfo- kus. Se sjekkliste for urbant friluftsliv, datert 02.06.2013

Risiko og sårbarhetsanalyse I ROS – analysen er det avdekket 6 forhold som må tas hensyn til i reguleringsbestemmel- sene. Det viktigste punktet omhandler grunnundersøkelser hvor det pga. leire i grunnen må foretas grundigere undersøkelser for hvert delområde før byggetiltak.

1. I rapport fra Ingeniør R. Rose som har utført en rekke målinger i området i forbindelse med en rekke prosjekter, konkluderes det med at før terrenginngrep av noe art, som graving, fylling, belastning, avlastning osv. må det foretas geotekniske undersøkelser og beregninger. Dette er innarbeidet i reguleringsbestemmelsene. Etter høringsperio- den er det utarbeidet en mer presis rapport med kart for sensitivt område. Det er stilt mer presise krav før tiltak kan igangsettes og det er hensynsone på plankartet i nord, hvor det i bestemmelsene er krav om samla geoteknisk plan for dette området.

2. I temakart for flom, fra ingeniørvesneets vann og avløpsavdelingen, er det merket av et område rundt Prestebekken i faresone 2 hvor overvannet må håndteres spesielt. Om- rådet er merket av med hensynssone på plankartet. Det er sagt i bestemmelsene at det må spesielt tas hensyn til erosjonssikring ved detaljplanlegging i bekkeleiet ved nye prosjekter i området. Å arbeide med blågrønne løsninger (f.eks. BGF metoden) vil også være nyttig verktøy for utforming av lokale overvannshåndteringstiltak.

3. I Risikovurdering samfunnssikkerhet – overordnet nivå 2009 for Kristiansand kommune står det for radon, ” Radonsikrende tiltak, f. eks tetting/ventilasjon av byggegrunn, kan redusere risikoen. Det kan klargjøres i byggesaksprosedyrer at slike tiltak er nødvendig for hele kommunens areal.” Radon er ivaretatt i TEK 10.

4. Området helt nord i planområdet inneholder en bensinstasjon, og avstanden til nær- meste boliger er ca. 40 meter. Det planlegges et nytt boligprosjekt ca. 80 meter fra ben- sinstasjonen i sørøstlig retning. Eksplosjon- og brannfare må hensyntas i det videre planarbeid for dette felt.

5. Området slik det fremstår i dag har dårlig vilkår for de myke trafikanter med fravær av gatestruktur, fortau og gang- og sykkelveier. En av hovedoppgavene med planarbeidet er å bedre disse vilkårene ved å etablere en gatestruktur med fortau, gang – sykkel- veier og sikre krysningspunkter på Østre Ringvei. Foreliggende planforslag gir løsninger på dette, men det tar tid og etablere all strukturen da den er avhengig av utbyggingstak- ten på området til en viss grad.

50 6. I tilbakemeldingen fra Miljøvernenheten i kommunen er det vist til en kartbase hvor en- keltområder er skravert ut fra mistanke om forurensning i grunnen. Samtidig peker de på at det innenfor områdeplanen for Marviksletta er flere steder med ulike typer virk- somheter som gjør at det er grunn til å tro at det er forurensning i grunnen. Det er derfor som det foreslås, innarbeidet i reguleringsbestemmelsene, punkt om at alle planer om terrenginngrep må dokumenteres om det kan være forurensning i grunnen, jf. forurens- ningsforskriften kapittel 2. Det er etter høringsperioden utarbeidet en tiltaksplan for et område i nordøst hvor det i planen er satt bestemmelser som gjør at man må gjøre ytterligere utredninger før tiltak kan igangsettes.

Dagens situasjon: Støy Området langs Østre Ringvei og Kongsgård Alle er i dag belastet med vegtrafikkstøy fra eksisterende trafikk, noe utsnitt av støysonekart fra kommuneplanen viser.

Utsnitt kommuneplanen, støysonekart

Grunnforhold Innenfor reguleringsgrensen varierer høydene fra 0 til ca 10 meter over havet. Det vil si at hele området ligger under den marine grense. Gjennom området renner Prestebekken og Vollebekken som delvis ligger åpne, og delvis i kulvert. I øst grenser planen til sjøen øst for Sør Arena. Det er fra prøve boringer foretatt på flere felt innenfor planområdet og i nærheten av planområdet (se kart i rapport) påvist leirmasser, og lag med tørrskorpeleire over kvikklei- re. Ved Bispegra er det for et felt påvist dybde til fjell fra 20 -30 meter.

Forurensning i grunnen Innenfor planområdet har det flere steder vært ulike typer virksomhet som gjør at det er grunn til å tro at det er forurensning i grunnen. Det har blant annet vært en gammel avfalls- fylling i Torsvika. Her ble det gjort en god del oppryddingsarbeid i forbindelse med bygging av ny stadion.

Ved rundkjøringen i Østre Ringvei er det bensinstasjon og vaskehall. Denne virksomheten gjør at det er mistanke om forurensning i grunnen på denne eiendommen.

Mistanke om forurensning i grunnen er vist i kartlag i Gisline. Mye av informasjonen her er basert på ”mistanke om” og ikke prøveresultater. Kartet må derfor bare ses på som veile- dende, dvs. at det også utenfor markert område kan være forurenset grunn og at det i deler av det markerte området nødvendigvis ikke er forurensning i grunnen. Det må derfor ved alle planer om terrenginngrep gjøres vurdering av om det kan være forurensning i grunnen, jf.

51 forurensningsforskriften kapittel 2. Tiltaksplan er utarbeidet for område i nordøst som omfat- ter veiareal.

Flom Områdene nord langs Prestebekken ligger innenfor risikosone 2, hvor det heter: Fare for oversvømmelse for stor nedbør og evt. flom risiko i forhold til tett bekkeinntak Beskrivelse: Fare for oversvømmelse av større veier og områder nær bebyggelse. Kan opp- stå kritiske situasjoner i dag. Små inngrep som f.eks. redskapsbod i fl omvei kan medføre store oversvømmelser. Ingen fortetting / utbygging må finne sted uten at overvannshåndte- ring er avklart

Planforslaget: Støy Det er utført støyrapport for Marviksletta som viser at det meste av bebyggelsen vil ligge i rød eller gul støysone. Mye av den eksisterende bebyggelse langs Østre Ringvei ligger alle- rede over grenseverdiene per i dag. Generelt skal man unngå å bygge støyfølsom bebyggel- se som boliger i støysonen. I sentrumsnære områder, som ellers er egnet til boligformål, vil det kunne forsvares. Det er da viktig å forme bebyggelsen slik at leiligheter er gjennomgåen- de med en stille side, og at bebyggelsen blir en del av støyskjermen. Bebyggelsens plasse- ring slik den er styrt i planen med krav om byggelinje mot Østre Ringvei, Industrigata og Nye Teglverksvei, er gunstig med tanke på at bygningskroppene vil fungere som støyskjerm. Ved plassering og utforming av bygninger i detaljreguleringene bør byggenes skjermingseffekt tas med i vurderingen. Det er viktig at utearealene kommer under grenseverdien. Det er stilt krav i reguleringsbestemmelsene at det skal utføres støyanalyse og stilles krav til tiltak i detaljpla- nene. For næringsbygg og kontorer stilles det ikke krav til utendørs støynivå på fasader, men et innendørs krav er sikret i bestemmelsene. Videre er det sikret støykrav til utearealer for boliger, innendørs støynivå og at leiligheter skal være gjennomgående med en stille side. De avbøtende tiltakene som anbefales i støyrapporten er således ivaretatt.

Etter 2. gangs offentlig ettersyn er det utarbeidet en ny støyanalyse som fokuserer på om- kringliggende boliger. Her vises det til hvilke boliger som får mer, uendret eller mindre støy som følge av utbyggingen. Flere steder anbefales det å iverksette tiltak i form av skjermer og fasadetiltak. Disse tiltak koples til utbygging av infrastruktur og bebyggelse gjennom planens rekkefølgebestemmelser.

Det bemerkes at rapporten forutsetter at Ny Vige Havnevei er etablert og at Kongsgård Allé er stengt i begge ender. Dette er redegjort for i rapporten.

Støy fra havnas fremtidig aktiviteter skal også beregnes for delfeltene nord for BKH1 og BKT1 (nord for Vallhallagata) ved kommende detaljreguleringsprosesser. Støyrapport fra COWI (21.01.15) viser at områdene hvor det tillates boligformål ligger under grenseverdiene for støy, men støy må likevel utredes mer i detaljer og i samme høyde som havnas aktivite- ter.

52 Rapport trafikkstøy (konklusjon)

Det er beregnet støy for dagens situasjon. Boligområder rundt og i planområdet er med dagens veg utsatt for høy trafikkstøy. Det er områdene langs hele Østre Ringvei og Kongsgård Alle øst for denne som er påvirket av høyest støynivå.

Det er beregnet støy ved fasade for planlagt utbygging, med dagens støyskjermer, ut- bedret vegnett og den trafikkmengden som følger av denne. Planforslaget medfører riving av flere støyutsatte boliger nord for Kongsgård Alle.

Reguleringen av Kongsgård Alle medfører noe redusert trafikk og støy reduseres med 1-2 dBA. Samtidig medfører det økt trafikk og støy over grenseverdien via Njordsvei ut til Østre Ringvei. Støynivået langs Østre Ringvei øker med 1-2 dBA og mer rundt ny rundkjøring. Ved Stadionveien og Nye Teglverksvei i syd vil økt trafikk gi merkbar øk- ning av støynivået til over grenseverdien. Marviksveien vil ikke få økt trafikkstøy.

Støynivået langs Østre Ringvei er høyt over grenseverdien i dagens situasjon og vil øke med planlagt utbygging. Selv om økningen ikke er stor, taler flere forhold for at det bør utføres støyskjermingstiltak langs vegen. Tiltakene her bør utføres tidlig i utbyggingen. Det foreslås også skjermingstiltak langs Nye Teglverksvei – Njords vei og Nye Tegl- verksvei – Stadionveien. Skjerming er foreslått i form av skjermer, fasadeisolering og lokal skjerming av uteplasser.

I senere planfase må det utføres støyberegninger i forbindelse med dimensjonering av støytiltak og effekten av disse.

Kristiansand 17.01.2015 ViaNova Kristiansand AS

Grunnforhold I planforslagets bestemmelser er det satt krav om at før terrenginngrep av noe art, som gra- ving, fylling, belastning, avlasting osv. må det foretas geotekniske undersøkelser og bereg- ninger. Ved detaljplanlegging i strandsonen og i bekkeleier må det spesielt tas hensyn til erosjonssikring. I ROS – analysen er det pekt på nye momenter som er hensyntatt i kart og bestemmelser før tiltak kan igangsettes

Forurensning i grunnen Forurensningsforskriften kapittel 2 setter krav om at tiltakshaver skal vurdere om det er for- urenset grunn i områder der terrenginngrep er planlagt gjennomført. Dersom det er grunn til å tro at det er forurenset grunn i området, skal tiltakshaver sørge for at det blir utført under- søkelser for å få klarlagt omfanget og betydningen av eventuell forurensning i grunnen. Det er stilt krav til dokumentasjon av mulig forurensning i grunnen i reguleringsbestemmelsen, hvor det skal vurderes behov for tiltak. I ROS – analysen er det pekt på ny tiltakspplan for området i nordøst, hvor bestemmelsene har krav til ytterligere undersøkelser.

Flom Området som er flomutsatt er pålagt hensynsone på plankartet og det er stilt krav til tiltak i detaljplan.

Miljøoppfølging: - Miljøvennlig transportløsninger skal prioriteres og transportbehovet internt skal begren- ses.

53 - Det skal legges til rette for miljøvennlig energiforsyning, og energisparende løsninger. - Det skal ryddes opp i forurensende masser, dette er sikret i bestemmelsene - Håndtering av overvann skal samles i mest mulig åpne løsninger, dette er sikret i be- stemmelsene. - Flomutsatte områder skal sikres, dette er sikret på plankart med hensynssone og i be- stemmelsene hvor det er stilt krav til dokumentasjon og vise nødvendige tiltak.

Konsekvensvurdering: Sentrale bygårder med boliger vil være mer utsatt for støy enn boligområder mer perifert i kommunen. Som støysonekartet fra kommuneplanen viser, er området langs Østre Ringvei støyutsatt. Dette viser også støyrapport utarbeidet for områdeplanen. Områdeplanen har bl.a. med bakgrunn i dette innarbeidet byggelinje mot Østre Ringvei som sikrer at bebyggel- sens fasade blir en støyskjerm mot Østre Ringvei. Samtidig er det krav om gjennomgående leiligheter, som sikrer soverom på stille side. Planen setter krav til at uteoppholdsarealer kommer innenfor støykrav. Det er også satt krav til at bebyggelse mot havna skal plasseres slik å danne en støyskjerm for boligene i Marviksletta, der hvor topografien (dvs. Romle- åsen) ikke kan fange opp støysjenansene.

Som delrapporten for grunnundersøkelser viser er området utsatt for leirholdig masser med mye kvikkleire. De prøver som er tatt fra enkeltprosjekter viser at det må gjøres tiltak for å stabilisere massen. Det vil være det enkelte prosjekt som må avdekke konkrete tiltak for sin byggetomt. Pæling ned til fjellgrunn er det tiltak som er sikrest i dag, og som blir mest benyt- tet. For veibygging er det snakk om utbedring av eksisterende veinett, og store deler av om- rådet er bearbeidet. Usikkerheten med grunnen fører til at det må gjøres forundersøkelser og det ligger en økonomisk usikkerhet som må avklares etter hvert. Det er beskrevet en fare for at det kan være forurensede masser i grunnen innenfor delom- råder på Marviksletta, og det skal gjøres tiltak som dokumenter kvaliteten på massene. Det er gjort noen tidligere undersøkelser og ut fra det antatt at det kan være flere tilfeller av for- urensning med bakgrunn i den virksomhet som har vært i området fra gammelt av. Kon- sekvensene er med andre ord ikke endelig utredet og det ligger en del usikkerhet i dette som må avklares.

De sentrale myndighetene har de siste årene fokusert på energibruk innen bygg og anleggssektoren. Blant annet ble det innført nye byggeforskrifter fra 2007. I disse forskriftene er kravene til energibruk i bygg vesentlig skjerpet i forhold til tidligere og målsetningen er å oppnå en energibesparelse i forhold til hva man oppnådde med tidligere byggeforskrifter på 25 % lavere energibehov. Myndighetenes ønske er at bygninger skal prosjekteres og utføres slik at en vesentlig del av varmebehovet kan dekkes av annen energiforsyning enn elektrisi- tet og/eller fossile brennstoffer hos sluttbruker. Ved en fornying av bygningsmassen på Mar- viksletta bør disse nye kravene være oppfylt, samtidig som fjernvarme vil føre til at område fremstår som miljøvennlig.

Sammenstilling av utredningstema Følgende kategorier er brukt for å vurdere konsekvensene: - Klar positiv konsekvens - Positiv konsekvens - Ingen konsekvens - Negativ konsekvens - Klar negativ konsekvens

54 Utredningstema Konsekvenser Konsekvensvurderingen Avbøtende tiltak

Trafikk, transportsys- Veier skaper barrierer, Klar negativ konsekvens Vurdere 2-felt i Østre Ring- tem og teknisk infra- spesielt 4 felts alternativet i vei. struktur Østre Ringvei. Støy øker.

Kollektivtrafikk Fire felt bedrer fremkom- Klar positiv konsekvens. meligheten. Gående og syklen- Bedrer fremkommeligheten Positiv konsekvens de. og trafikksikkerheten Næring Bedre utnyttelse av et Positiv konsekvens Må tilrettelegge for gode eksisterende næringsom- veiløsninger som ikke påfø- råde. rer omgivelsene dårlige vilkår. Øke utnyttelsen på reste- Omdisponering av indu- Klar negativ konsekvens rende arealer avsatt til slike stri/lager til andre formål. formål Bystruktur Innføring av nye formål Klar positiv konsekvens bolig, tjenesteyting, kontor etc. gir urbane kvaliteter. Bolig Tilfører boligkvaliteter Klar positiv konsekvens Binder sammen områder.

Privat tjenestetilbud Bedres Positiv konsekvens

Kan konkurrere med Kvad- Negativ konsekvens Det bør vurderes om tjenes- raturen tetilbudet bør begrenses ved at noen typer virksomheter ikke tillates. Offentlig tjenestetil- Bedres Positiv konsekvens bud Demografi Forsterker de demografis- Negativ konsekvens. Variere leilighetsstørrelser. ke trekk Tilføre boliger for spesielle grupper, for eksempel eldre og studenter. Landskap Oppsummert kan man si Klar positiv konsekvens Når et større område plan- at den største konsekven- legges under ett med blanda sen ved å sikre grønne formål, er det viktig å sikre areal innenfor planområ- gode grønne areal for nåtid det, er at disse arealene og fremtid, både arealer til ikke får byggehjemmel og aktiv bruk og som grønne blir bebyggbare. Dette kan lunger i en ellers så massiv være areal som har vært utbygging. Dette gjelder mulig å realisere før arbei- både arealer som sikres det med områdeplanen ble rundt Prestebekken, arealer påbegynt. til lek og møteplasser, areal til akser og trerekker langs veier og areal til turveier og snarveier. Dette er med på høyne kvaliteten for alle på Marviksletta. Kulturminner Ved en regulering til beva- Positiv konsekvens Kulturminner er ivaretatt ring vil dette være førende gjennom regulering til beva- for utforming av resten av ring på plankart og i be- bebyggelsen i feltet. stemmelser. Kulturminnene vil være førende for utfor- ming av ny bebyggelse i feltet, gi feltet identitet og historie og dermed høyne kvaliteten. Barn- og unges Barn- og unges interesser Klar positiv konsekvens Gode grønne arealer vil interesser skal tillegges stor vekt i høyne kvaliteten på hele planarbeidet. Det skal området. Lekeplasser er etableres lekeplasstruktur i møteplasser for alle. I dag er henhold til kommunes nye området lite tilrettelagt for bestemmelser, møteplas- myke trafikanter, en tilrette-

55 Utredningstema Konsekvenser Konsekvensvurderingen Avbøtende tiltak

ser, trygg skolevei, snarvei- legging vil komme alle til forbindelser og god tilrette- gode. legging for myke trafikan- ter. Universell utforming Jamfør planforslagets Klar positiv konsekvens Når områder planlegges i bestemmelser skal 70 % henhold til prinsippene om av boenhetene utformes i universell utforming, unngår henhold til prinsippene om man spesialløsninger for universell utforming. Det noen få. I mange tilfeller vil gjelder også tilhørende en slik tilrettelegging komme utearealer og atkomstso- de fleste til gode, og kunne ner. brukes av hele mangfoldet av befolkningen. Terrenget på Marviksletta tilsier at tilrettelegging ikke bør være vanskelig å få til. Støy Støynivået øker langs Klar negativ konsekvens. For eksisterende bygg: innfartsveiene. Støyskjermingstiltak For nye bygg: Plassering av bygg i form av støybarriere og boliger med stilleside.

Bygge- og deleforbud I Byutviklingsstyrets sitt vedtak 20.06.2013 ble det enstemmig vedtatt at administrasjonen bes arbeide videre sammen med berørte grunneiere om premisser for båndlegging, formål og veiløsning for delområde KILH1, KILH2 og KIH1. Denne ble erstattet av bygge- og dele- forbud (vedtatt 05.06.14). Dette gir mulighet for at arealbruken kan vurderes på nytt i etter- kant av konklusjoner for havnas fremtidige arealbruk. Varighet på bygge- og deleforbud er 3 år.

56 4. Alternativvurdering

Planforslaget fremmer en rekke alternativer for å få belyst ulike løsninger før endelig konklu- sjon tas. Oversiktskartet viser hvor de enkelte alternativene er lokalisert.

Alternativt formål på BKH2-5 og BKHT1 i samsvar med formålene i kommuneplanen I områdene rundt Stadionveien bryter områdeplanen med føringene lagt i kommuneplanen. Kommuneplanen stadfester dagens bruk og åpner opp for noen utviklingsmuligheter. I kom- muneplanen er disse områdene regulert til forretning/kontor/industri og kontor/industri. I om- rådeplanen foreslås det en mer sammensatt kombinasjon med bolig/ kontor/ tjenesteyting/

57 håndverkertjenester. Trafikkanalyser viser at formålene i kommuneplanen skaper mer trafikk enn formålene i områdeplanen. Andel forretning er med på å øke trafikken.

Bildet lengst mot venstre viser utsnitt av kommuneplanen. Bildet rett til høyre viser alternativt plankart til område- planen i henhold til formålene i kommuneplanen. NB: Plankart til høyre viser tidligere veiføring og planområde.

Endring i formål fra kontor/industri/forretning til bolig gir høyere utnyttelse i BRA for boligal- ternativet, men det genererer mindre trafikk.

Områdeplanen skaper mindre trafikk da den ikke legger til rette for handel i dette området. Dette fordrer at den handel som er i området i dag relokaliseres andre steder. Dette legger planen opp til, men det avhenger i stor grad av tiltakshavers vilje. En kombinasjon med bolig- formål i dette området vil knytte tilliggende områder mer sammen og skape bedre sammen- henger. Samtidig krever dette en større omdanning av området, enn å videreføre og utvikle dagens bruk. I kommuneplanalternativet vil dagens næringsvirksomhet ha bedre vilkår for å fortsette

- Det er ikke valgt å gå videre med dette alternativet, men næringsområdene i nordøst er i hovedsak i tråd med dette forslaget.

Alternativ utforming av Østre Ringvei som 2-felts vei i nord Med tanke på barrierevirkning vil 2 felts vei være å foretrekke, da det er lettere å få til krys- ninger for myke trafikanter i plan og dermed bedre sammenheng med eksisterende boligom- råder på Lund. Samtidig legger ikke 2 felts veien beslag på så store areal, og den vil være enklere å gjennomføre i forhold til grunneiere. 2 felts alternativet gjør det vanskeligere å tilret- telegge for et bedre kollektivtilbud, da bussen vil kjøre i samme gate som bilene. I 2- feltsalternativet vil bensinstasjonen få bedre vilkår, men avkjørsel til stasjonen må likevel vurderes nærmere.

Tabellen nedenfor lister opp negative og positive faktorer med Østre Ringvei som henholds- vis 2- eller 4-felts vei. Ved 4-feltsalternativet vil det være vanskelig å videreføre driften av bensinstasjonen i nord. Direkte atkomst blir vanskelig å få til, samtidig som tomta vil bli mind- re.

58 Krysset ved Bispegra vil få en standard rundkjøring, noe som bedrer fremkommeligheten i dette krysset, mot dagens T–kryss, men som kapasitetsmessig er dårligere enn 4 felts rund- kjøring. Det vil være mulig å krysse gang/sykkelvei i plan ved Bispegra og ved Kongsgård Alle, og det kan være mulig å få til en innkjøring ved Kongsgård Alle fra sør. Eventuell utkjø- ring av dette boligområdet vil da være ved Njordsvei eller fra Kongsgård Allè. For 4 felts al- ternativet og 2 felts alternativet vil felles parkeringsanlegg ved krysset i Idunveien/Njords vei måtte erstattes.

Trafikkavvikling Gjennomføring Arealforbruk Kollektiv Naboulemper Barriere 2-felts negativ positiv positiv negativ positiv positiv Østre Ringvei 4-felts positiv negativ negativ positiv negativ negativ Østre Ringvei

- Etter første høringsrunde er det 2-felts alternativet som er valgt. Begrunnelsen for dette er trafikkanalysen som viser at utbygging til 4-felt vil gi liten kapasitetsøkning på Østre Ringvei. Planen arealsikrer likevel til 4-felts vei, tenkt som mulighet for fremtidig kollektivfelt.

Alternative veitraséer, ny hovedatkomstvei fra Kongsgård/Vige, nord i planområdet Tiltakshaver bak Nye Teglverksvei 19 m.fl., har sammen med konsulent tegnet et alternativ veiforslag for siste del av Nye Teglverksvei mot Havneveien. Dette forslaget er kvalitetssikret med riktig kurvatur i forhold til ingeniørvesenets veinormal, men veiføringene er dårligere enn i områdeplanens forslag med tanke på og drenere ut trafikken mot nord på en effektiv måte. Det alternative forslaget kan være enklere å gjennomføre da dette er et forslag fra en av til- takshaverne i området, men fordrer betydelig grunnerverv noe også områdeplanens forslag gjør.

Alternativ veiforslag i løpet av planprosessen

Det ble vist også et alternativ til de to traseene når planen var til 2. offentlig ettersyn. Ovenfor er Ægirsvei parallellforskjøvet mot nord, og store deler av dagens trase er beholdt. Veien viderefører den eksisterende kvartalstrukturen, og er gjennomførbar når områdene skal transformeres. Etter 2.gangs offentlig ettersyn er det lagt opp til at veien kan utformes etter en annen trasé når tilstøtende delfelter detaljplanlegges.

- Planforslag viser nå at veien forblir i dagens trasé. Detaljregulering vil kunne ta opp spørsmålet om en annen trasé dersom behov melder seg.

59 Alternativ veitrasé fra Marvika i miljøtunnel på østsiden av Sør Arena mot ny hovedat- komstvei Veiforslaget tar utgangspunkt i tunnel fra Marvika, i kulvert ved sjøfronten av Sør Arena og i tunnel igjen før den kommer i dagen mot Kongsgård og kopler seg på Ægirsvei. Veilengden er ca 700 m og er kostnadsberegnet til ca. 80 mill. Fordelen med forslaget er at trafikken kan styres direkte mot Ny Vige Havnevei og behøver ikke belaste Østre Ringvei nevneverdig med trafikk. Den andre fordelen er at strandsonen, som er et viktig bidrag til grønnstrukturen i området kan bevares bedre. Ulempen er den høye anleggskostnaden, samt hvordan veien skal forholde seg til regulert høyhus og parkområde nordøst for Sør Arena. Se skisse neden- for:

Alternativ veiforslag med tunnel øst for Sør Arena

- Området er tatt ut av reguleringsplanen. Arealene i Marvika skal vurderes ifm havneutred- ningen.

Alternativ ny atkomst fra Østre Ringvei til områdesenteret S1 og S2 Tiltakshaver for senterområdet har hele tiden hevdet at det vil være formålstjenlig med en ny atkomst fra Østre Ringvei inn til Industriveien, for å få til en mer direkte atkomst til senterom- rådet. Dermed kan de stenge Industriveien i sør og lage et torg ved aksen langs Marviks- veien. Samtidig vil Marviksveien kunne enveiskjøres og man får til en nedklassifisering av bilbruk ved denne viktige forbindelsen for de myke trafikantene mot Wilds Minne skole. Ar- gumentene mot denne løsningen er at man skaper enda et nytt kryss på Østre Ringvei som ønskes mest mulig effektiv for kollektivtrafikk. Skoleveien fra nord til sør er tenkt etablert langs Østre Ringvei på østsiden av dagens allé, og skoleveien vil da få enda et krysnings- punkt med bil. Med stenging av Industrigata er man avhengig av en snuhammer som er be- regnet for lastebiler ved varetransport. Ny atkomstvei fra Østre Ringvei vil avlaste Industri- veien for trafikk.

60

Alternativ veiforslag til venstre, områdeplanens forslag til høyre.

- Tiltakshaver har i etterkant av høringsrunden forlatt forslaget om direktevei til senterområ- det med bakgrunn i uttalelse fra Vegvesenet som ikke ønsker flere kryss i Østre Ringvei.

Stadfeste boliger for bostedsløse ved Ægirsvei Boligmassen i Ægirsvei 14 består i dag av totalt 32 boenheter, hvorav 18 gir et midlertidig botilbud til vanskeligstilte av begge kjønn. Som del av flyttingen av boligmassen fra dette området, er det et sterkt ønske om å beholde 18 boenheter permanent. I dag er det bare en midlertidig dispensasjon som gjelder. Boenhetene vil fungere som midlertidig botilbud for vanskeligstilte. Ønske om å beholde boenheter i dette området, er begrunnet i nærheten til sentrum. Alle de alternative tomtene har større avstand til sentrum, og egner seg derfor bedre til permanente boliger. Ser man bort fra den midlertidige etableringen i Ægirsvei 14 har bydelen Lund ikke denne type boliger. Plasseringen vil bidra til å spre denne type boliger i flere av bydelene. Arealet, som i gjeldende plan er regulert til friområde, må omreguleres til formål ”offentlig tjenesteyting”. Arealet er avgrenset på vedlagte kartutsnitt og utgjør ca 3,4 daa. Eksisterende bygningsmasse utvides noe innenfor dagens tomt. Parkering for ansatte opprettholdes mellom boligbyggene, eventuelt flyttes noe mot vest. Detaljer omkring dette må avklares og utformes nærmere i reguleringsprosessen.

Området ligger i et regulert friområde, hvor bl.a. idrettsetaten har spilt inn mulig lokalisering av en 7 er bane som et resultat av nye boliger på Marviksletta i område lenger nord. Områ- det ligger inntil Kongsgård/Vige havneområde og må avklares i forhold til støy. Det må avkla- res i høringsperioden om foreslått atkomst til området er akseptabel, i forhold til tiltenkt sone- stasjon for ingeniørvesenet/parkvesenet som er regulert i nordvest av aktuell tomt. Generelt må detaljer i planen avklares i den videre prosessen.

61

Alternativ forslag til venstre, områdeplanen forslag til høyre. NB: Plankart til høyre viser tidligere vurdering av planområde.

- Området er tatt ut av planen. Plassering av bostedsløse håndteres som byggesak, og det er gitt signaler om at tilbudet skal utgå fra området. Arealer som tidligere var tiltenkt formålet inngår nå i vurdering av havnestrukturen.

Alternative plasseringer av 7er bane ved Prestebekken eller Østre Ringvei 77 Det skal innpasses en 7er bane i eller i nærheten av de nye boligene på Marviksletta. Det er sett på to alternative muligheter:

Alternativ 1 - Ved Prestebekken, som bildet nedenfor til venstre viser: Nesten hele området er regulert til friområde også i dag. Banen vil ligge i tilknytning til et turdrag, men likevel et stykke fra boligområdene. Dersom man velger en etablering i dette området, må trygg tilgang sikres. Lager- og industriområdet vest for banen vil bli noe redusert.

Alternativ 2 - På Østre Ringvei 77, som bildet nedenfor til høyre viser: Området ligger utenfor planområdet på vestsiden av Østre Ringvei, og det er starta opp arbeid med detaljregulering for området. Trygg atkomstvei må sikres. En plassering her er gunstig med tanke på nærhe- tene til skolene på den andre siden av Lund.

Alternativ plassering ved Østre Ringvei 77 til venstre, og tidligere alternativ ved Prestebekken til høyre.

- Det er ikke innarbeidet ny 7’er bane i planforslaget. Det er med bakgrunn i innspill fra barn og unge at en har valgt å styrke eksisterende miljø fremfor å opprette nye. Samtidig er Sør – Arena åpnet for tilbud for alle aldersgrupper slik at idrettsetaten har dekket sine behov.

62 Alternativ der dagligvareforretning ikke legges inn som formål i felt FT1 Trafikkanalysen viser at krysset fra Østre Ringvei inn til Bispegra er og blir veldig belastet. Det er mye fjerntrafikk inn til de store dagligvarebutikkene på Marviksletta. Et grep for om mulig å bedre situasjonen, er å flytte en av dagligvarebutikkene nærmere E18. Trafikkanaly- ser viser at dette ikke gir så stor effekt som man skulle tro. Utfordringen er at krysset ved Bispegra allerede er belastet, og at et nytt kryss med rundkjøring prioriterer sideveiene bedre. Samtidig vil en økt utnyttelse i området slik områdeplanen viser, fører til en forverring av trafikksituasjonen. Alternativet nedenfor, uten forretning i felt T1, vil da belaste krysset ved Bispegra mindre, men samtidig vil trolig trafikken til dagligvarebutikkene lengre inn på Mar- viksletta området fortsette som før.

Alternativ plankart til venstre (uten butikk i felt T1), områdeplanens forslag til høyre

- Butikk er beholdt i planforslaget etter vedtak i sak 179/12.

Bør områdeplanen styre nærmere hvilke typer tjenesteyting som hjemles? Tjenesteyting har en rekke underformål som kan hjemles. Offentlig tjenesteyting hjemler alt fra skole, barnehage til sykehjem, fengsel, bibliotek og kino. Privat tjenesteyting hjemler alt fra treningssenter, fysioterapi til lekeland, kino.

I regionplanen som nylig er vedtatt heter det i § 4.3 ” Forbud mot lokalisering av tjenesteyting utenfor byer og tettsteder. Det tillates ikke etablert eller utvidet offentlige tjenesteyting med høy besøksfrekvens, slik som NAV-tjenester, tinghus, skattekontor osv. utenfor kommunes- entre, bydelssentre, lokalsentre og bygdesentre. (jfr. pkt 4.4-4.5). Det tillates ikke lokalisert kino utenfor kommunesentre og bydelssentre. (jfr. pkt 4.4-4.5). Unntatt fra denne bestem- melsen er sykehus og utrykningsetater.”

Ut fra disse bestemmelsene bør da overnevnte tjenester ligge innenfor senterområdet i om- rådeplanen. Således bør bestemmelsene utelukke offentlig tjenestetilbud utenfor område- senterets avgrensning som i områdeplanen er delområde S1 og S2. Ut fra de behov som er meldt inn for offentlig tjenesteyting er det ikke behov for ytterligere tilrettelegging. For privat tjenesteyting kan ønsket /behovet være mer nyansert. Her vil alt fra treningssenter til leke- land være aktuelle tiltak som ønskes etablert. Hvilke konsekvenser dette har for et område er vanskelig å forutse og om planen skal sette noen begrensninger i denne fasen.

- Det er ikke kommet særskilte merknader på dette punkt og planen setter ikke begrens- ninger på tjenesteyting som formål. Dette må komme som en vurdering i detaljplaner.

63 5. Gjennomføring av plan og økonomiske konsekvenser for kommunen

Gjennomføring og utbyggingsavtale Partene har som utgangspunkt lagt til grunn at prinsipper for en utbyggingsavtale og plan for området bør utarbeides og behandles så parallelt som mulig. Dette ihht politiske vedtak. Utbyggingen krever store investeringer i infrastruktur, både teknisk- og grønn infrastruktur. Utfordringen i drøftelsene som er ført ifm avtalene er i første rekke knyttet til: - usikkerhet knyttet til utbyggingsstørrelser, - stort antall aktører/grunneiere innenfor utbyggingsområdet, - aktørene har ulik framdrift - krav til og kvalitet på tiltak er under avklaring i pågående planprosess - utbyggingen forutsetter etablering av overordnede tiltak / anlegg kommunen ikke er eier av.

Grunnlag for avtaleprinsipp: Partene har forutsatt at kommunens standard politikk/avtale skal legges til grunn for forhand- lingene som skal gjennomføres. Standard utbyggingspolitikk legger til grunn at utbygger er ansvarlig for tiltak/ utbygging innenfor utbyggingsområdet. Unntak er tiltak som fremkommer av fremforhandlede avtale evt prinsipp. Utbygger er dermed ansvarlig for utbygging av del- felt/områder med tilliggende anlegg. Det er ihht. standard politikk forutsatt at utbyggere/grunneiere skal avgi fri grunn til definerte hovedanlegg. Kommunen på sin side skal ikke kreve vederlag for grunn som skal benyttes veigrunn, kvartalslek og nærmiljøanlegg. Dermed er kommunal grunn innsatsfaktor for å sik- re en realisering av området samtidig som det og utgjør andel av kommunalt bidrag / for- holdsmessighet ifm en utbygging. Partene har som utgangspunkt for drøftelsene tatt utgangspunkt i «anbefalt planløsning» (2- felts veiløsning). På bakgrunn av planforslaget er det fremforhandlet et sett hovedprinsipper til hvordan en utbygging kan gjennomføres og løses mellom partene. Dersom «anbefalt løsning» etter høringsrunden ikke kan vedtas evt. må endres, vil det dan- ne grunnlag for nye forhandlinger mellom partene. Utbygger / representant for utbyggerne er innforstått med dette.

Avtaleprinsippene: Partene er enige om at det ikke vil kunne inngås en avtale for hele utbyggingsområdet. Par- tene har derfor søkt å klargjøre prinsipper for de utbyggingsavtaler som må inngås for delfelt /områder. Det er lagt til grunn at avtalene skal bidra til å løse begrensninger som kommer som en følge av plan og bestemmelser for området knyttet til infrastruktur. Hensikten er at prinsippene skal sikre at utbygging av delfelt / områder innenfor områdeplanen kan igangset- tes. Det er med bakgrunn i dette en har drøftet hvilke tiltak som det «offentlige» bør ha ansvar for å planlegge å sikre en gjennomføring av. Begrepet «offentlige» er et bevisst valg da det ifm denne utbyggingen krever tilrettelegging av anlegg/tiltak som kommunen ikke har rådighet over.Partene har kommet fram til at det «offentlige» bør ha ansvar for å gjennomføre plan- legging / utbygging av følgende anlegg: - hoved struktur knyttet til offentlig regulerte grøntområder, - Nærmiljøparker, - Torg, - Hovedveiløsning – Østre Ringvei og Ny havnevei - Hoved VA – anlegg i Østre Ringvei Det bemerkes at ansvar mht. planlegging/realisering knyttet til hovedveiløsning (i første rek- ke Østre Ringvei) krever ytterligere avklaringer med veieier (Fylkeskommunen). Fylkeskom- munen har på det nåværende tidspunkt ikke tatt stilling til deres rolle for medvirk- ning/gjennomføring av definert hovedveiløsning.

64 Partene har lagt til grunn at vedtatt områdeplan med angitt utnyttelse skal danne grunnlag for bidrag som skal innbetales ifm realisering av delfelt /etappe. Lavere utnyttelse enn fastsatt i vedtatt områdeplan skal ikke gi grunnlag for reduksjon av bidrag. Ved økt utnyttelse skal ut- byggers bidrag økes. Fordeling mellom partene ved økt utnyttelse skal avklares mellom par- tene ifm avtaleforhandlingene. Det er lagt til grunn at utbyggerne ifm utbygging av delfelt /etapper ifm rammesøknad skal innbetale bidrag til definerte hovedanlegg. Avtalt bidrag skal indeksreguleres. Plan og bestemmelser har ikke gitt grunnlag for å styre utbyggingsrekkefølgen. Bestemmel- sene i planen legger til grunn at hovedtiltak skal være sikret gjennomført ifm utbygging av området. Utbyggerne på sin side har signalisert behov for stor fleksibilitet for når et felt/områder kan/bør igangsettes. For å søke å ivareta ovenfor nevnte er det valgt å vurdere å inndele utbyggingen i 2 hoved etapper. 1. Utbygging av delfelt / områder og klargjøring utbygging av Østre Ringvei. 2. Resterende utbygges samtidig som det planlegges og gjennomføres utbygging av ny Havnevei. Tid og volum er valgt som grunnlag for å vurdere en etappevis utbygging og tilrettelegging av hovedtiltak. Det er tatt utgangspunkt i realisering av ca. 60.000 m2 bolig (30 boliger per år) og 40.000 m2 næring. Det er lagt til grunn at en slik etablering vil være realistisk innenfor en tidshorisont på ca. 20 år. Innenfor skissert ramme ser en ikke behov for etablering av en ny Havnevei til Vige. Det er derfor forutsatt at denne (bidrag til denne) skal etableres ifm realise- ring /avtale for resterende del av utbyggingsområdet.

Vurdering av bidrag Utbygger har i sine forhandlinger påpekt viktigheten av å få klarert et bidrag til hovedstruktur. Iflg. beregninger fra utbyggersiden vil de kunne bidra med ca. kr 500 per m2 til hovedanlegg. Det er påpekt fra utbyggersiden at de ulike delfelt /områder vil ha ulikt grunnlag for innbeta- ling av bidrag.Partene har lagt til grunn at det bør kunne differensieres mellom ulike nærings- formål (Lager/industri/handel). Fordeling vil en måtte komme tilbake til etter høringsrunden. For «anbefalt planløsning» er det utarbeidet kostnadsoverslag. Kostnadsoverslagene er kjent for partene og omfatte interne/felles og hovedanlegg. Kostnadsoverslaget har dannet grunnlag for drøftelsene som er ført. Grunnlaget er basert på de erfaringstall en har ift etablering av de skisserte anlegg. De skisserte kostnadsbeløp er gitt tillegg med - utforutsett kostnader 20 % - prosjektering og byggeledelse 15 % - administrasjon 2 %. Kostnad for VA anlegg justert ned for kommunal andel innenfor Østre Ringvei og kostnader for veianlegg og utbyggers andel til disse tiltakene diskuteres mellom partene. Det vil bli tatt stilling til om administrasjonen skal velge å gå ut med en konkret bidragsstørrelse.

65 6. Planprosess og medvirkning

Oppstart av arbeid med områderegulering samt høring av planprogram ble varslet den 30.10.2009 med høringsfrist til 11.12.09. Det kom inn 26 merknader. Disse er oppsummert av Kristiansand kommune ved plan- og bygningsetaten ved fastsetting av planprogrammet. Det vises til sak 27/10 den 07.04.2010 i formannskapet.

Etter vedtak i Byutviklingsstyret 20.06.13 ble saken sendt på 2. gangs offentlig ettersyn med høringsfrist til 01.11.13. Det kom inn 34 merknader. Disse er oppsummert av Kristiansand kommune ved Plan-, bygg- og oppmålingsetaten og ligger ved saken som eget dokument.

Medvirkning Offentlig møte: Det er avholdt et offentlig møte i forbindelse med oppstart av områdeplanen. Det ble orientert om planprosessen og invitert til dialog. Det er avholdt et offentlig møte ved 1 gangs offentlig ettersyn på Sør – Arena den 01.12.2011. Det vil bli avholdt nytt offentlig møte ved 2 gangs offentlig ettersyn.

Ved andre gangs offentlig ettersyn ble det avholdt et offentlig møte på Roligheten gård 17.10.14. På møtet ble endringer i planforslaget drøftet. Naboer og velforeninger var spesiell opptatt av høyder, utnyttelse og Ny Vige Havnevei.

Ved tredje gangs offentlig ettersyn ble det avholdt nytt åpent møte på Salem den 09.05.2015. Endringer som følge av vedtak i byutviklingsstyret den 05.06.14 ble presentert for deltakerne, samt de utredninger som ble gjennomført ifm endringene. Naboer og velforeninger var spe- siell opptatt av løsning på Østre Ringvei, nye vei til Narviga, utnyttelse og bokvaliteter i om- rådet.

Direkte berørte parter Naboer: Det er avholdt flere separate møter med velforeninger/boligbyggelag innen- for/grensende til planområdet. På møtene er det orientert om planprosessen og opprettet dialog. På en workshop ble det også utarbeidet skisseforslag som viser hvordan represen- tantene fra nabolag kan tenke seg fremtidig utvikling av området.

Offentlige myndigheter: Det er avholdt en workshop der offentlige myndigheter, tiltakshavere og politikere diskuterte bestemte tema med særlig fokus på trafikk. I forbindelse med trafikk- kanalysen er det avholdt flere møter med fylkeskommunen, statens vegvesen og represen- tanter for ATP-utvalget. Planforslaget er presentert for planforum, et felles møtested der kommunen kan drøfte større planer med statlige/fylkeskommunale etater. Det er videre avholdt avklaringsmøter med Kystverket i forhold til innsigelsene. Avklaringsmøte med fylkesmannens beredskapssjef i forbindelse med geologi rapport er avholdt for å innfri krav og unngå innsigelse. Møter med fylkeskommunen, Statens vegvesen og representanter for ATP-utvalget, for å avklare innsigelser og diskutere utforming av Østre Ringvei for å prioritere buss og sikre sik- ker kryssing av myke trafikanter. Det er avholdt møte med Kystverket ifm siste høring av planen, for å avklare innsigelse og diskutere hvordan havnas fremtidig arealer sikres når ny havnevei skal planlegges.

Barn og unge: Det finnes en del informasjon om barn og unges bruk og ønsker for Mar- viksletta. Blant annet i rapporten ”Lund - på fritiden” som ble utarbeida av barn og unge i forbindelse med kommunedelplan for Lund. Denne rapporten er vurdert som fortsatt svært aktuell, og er i bruk i planarbeidet. Det er også avholdt møte med elevrådet på Wilds Minne Skole, som også har levert en rapport som gir status på barn – unges bruk av området i dag og fremtidige ønsker.

66 Parkvesenet, oppvekstsektoren, idrettsetaten, fritidsetaten og barn- og unges representant har vært delaktige i planprosessen, og skal med hver sine interessefelt ivareta gode leke- arealer, friområder, turveier, idrettsanlegg og generelt at barn- og unges interesser blir iva- retatt i områdeplanen.

Frivillige organisasjoner: Det er avholdt møte/befaring med kolonihagene som er nærmeste nabo i nord. Mulighet for å åpne opp området for å videreføre en gangvei til 100 meters skogen ble diskutert. Parkeringsbehovet til området var også et tema. Plan-, bygg- og opp- målingsetaten har også hatt kontakt med menigheten Salem som ligger innenfor planområ- det. De ønsker å videreføre dagens drift samt utvikle eiendommen med mulighet for å drive barnehage.

Grunneiermøte/tiltakshavere: Det er avholdt jevnlige møter med tiltakshavere gjennom hele planprosessen, hvor de mest aktive har deltatt mest jevnlig. Plan-, bygg- og oppmålingseta- ten har i tillegg kontaktet en del grunneiere for å få de mer aktivt med i planprosessen. De mest aktive grunneiere har engasjert egen konsulent som jobber sammen med kommunen om utarbeidelse av en utbyggingsavtale.

67