Tiltakspakker for Kollektivtransport 1996 - 2000

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Tiltakspakker for Kollektivtransport 1996 - 2000 Tiltakspakker for kollektivtransport 1996 - 2000 Befolkningens vurdering av tiltakene og effekter på reisemiddelvalget Katrine Næss Kjørstad Bård Norheim TØI rapport 794/2005 TØI rapport 794/2005 Tiltakspakker for kollektivtransport 1996 - 2000 Befolkningens vurdering av tiltakene og effekter på reisemiddelvalget Katrine Næss Kjørstad Bård Norheim Transportøkonomisk institutt (TØI) har opphavsrett til hele rapporten og dens enkelte deler. Innholdet kan brukes som underlagsmateriale. Når rapporten siteres eller omtales, skal TØI oppgis som kilde med navn og rapport- nummer. Rapporten kan ikke endres. Ved eventuell annen bruk må forhåndssamtykke fra TØI innhentes. For øvrig gjelder åndsverklovens bestemmelser. ISSN 0808-1190 ISBN 82-480-0551-8 Papirversjon ISBN 82-480-0552-6 Elektronisk versjon Oslo, oktober 2005 Tittel: Tiltakspakker for kollektivtransport 1996-2000. Title: Combined public transport initiatives in urban areas Befolkningens vurdering av tiltakene og endret 1996-2000. The citizens evaluations of the measures bruk av buss and effects on mode choise. Forfatter(e): Katrine Næss Kjørstad og Bård Norheim Author(s): Katrine Næss Kjørstad og Bård Norheim TØI rapport 794/2005 TØI report 794/2005 Oslo, 2005-11 Oslo: 2005-11 118 sider 118 pages ISBN 82-480-0551-8 Papirversjon ISBN 82-480-0551-8 Paper version ISBN 82-480-0552-6 Elektronisk versjon ISBN 82-480-0552-6 Electronic version ISSN 0808-1190 ISSN 0808-1190 Finansieringskilde: Financed by: Samferdselsdepartementet Ministry of Transport and Communications Prosjekt: 2694 Samlede analyser av tiltakspakker Project: 2694 Combined evaluation of public transport 1998/99. packages of measures 1998/99 and 2000 Samlede analyser av tiltakspakker 2000. Prosjektleder: Katrine Næss Kjørstad Project manager: Katrine Næss Kjørstad Kvalitetsansvarlig: Odd I Larsen Quality manager: Odd I Larsen Emneord: Key words: Kollektivtransport; evaluering; tiltak; effekter Public transport; evaluation; measures; effects Sammendrag: Summary: Rapporten analyserer reisevane/panelundersøkelser fra The report analyses travel surveys from 9 combined public 9 tiltakspakker og belyser befolkningens vurdering av transport initiatives in Norway and the citizens evaluation of the tiltakene og eventuelle endringer i transportmiddelbruken. different improvements. The comprehensive route Den omfattende ruteomleggingen som er gjennomført i reorganisation which has been carried out in these areas has disse områdene har gitt et bedre og enklere tilbud til led to a better, simpler service for public transport users, but in kollektivtrafikantene, men det har på kort sikt blitt the short term it has been more difficult for marginal public vanskeligere å forholde seg til for de marginale transport users. These analyses show that major route trafikantene. Disse analysene viser at de store reorganisation must be accompanied by comprehensive ruteomleggingene må kombineres med omfattende marketing and information measures to achieve the desired markedsføring og informasjonstiltak for å få den ønskede effect. In addition, increased access to cars and driving effekt. I tillegg har økt tilgang til bil og førerkort bidratt til å licences has contributed towards reducing the effect of redusere effekten av kollektivsatsingen. På kort sikt er det promoting public transport. In the short term, only the Hundvåg kun Hundvåg-pakken som har økt kollektivbruken blant package has achieved an increase in the use of public befolkningen. Der de har satset målrettet og økt transport amongst the local population. Where targeted and frekvensen, har tiltakene gitt best effekt. increased frequency has been promoted, the measures have had the greatest effect. Language of report: Norwegian Rapporten kan bestilles fra: The report can be ordered from: Transportøkonomisk institutt, Institute of Transport Economics, the Postboks 6110 Etterstad, 0602 Oslo PO Box 6110 Etterstad, N-0602 Oslo, Norway Telefon 22 57 38 00 - Telefax 22 57 02 90 Telephone +47 22 57 38 00 Telefax +47 22 57 02 Pris kr 300 Price € 40 Copyright © Transportøkonomisk Institutt 2005 Denne publikasjonen er vernet i henhold til Åndsverkloven av 1961 Ved gjengivelse av materiale fra publikasjonen, må fullstendig kilde oppgis * Forord Med delfinansiering gjennom Samferdselsdepartementets støtteordning ”Tilskudd til utvikling av rasjonell og miljøvennlig transport”, er det i 18 områder gjennomført samordnede ”pakker” av tiltak for å utvikle bedre kollektivtransport. Tiltakspakkene er ulike både med hensyn til størrelse, omfang og hvilke tiltak og kombinasjoner av tiltak som er satt i verk. I perioden 1996- 2000 har Samferdselsdepartementet bevilget 86,35 mill. kroner til tiltakspakker både i byområder og i distrikter. I tillegg har Samferdselsdepartementet bevilget midler til samlede evalueringer av tiltakspakkene. Torstein A Dahl har vært Samferdselsdepartementets kontaktperson. I denne rapporten, som er en av flere rapporter fra de samlede evalueringene, gjennomføres samlede analyser av reisevane/panelundersøkelsene gjennomført i 9 byområder før og etter at tiltakene er satt i verk. I tillegg tar rapporten opp hvilke metoder som benyttes i evalueringene av effektene av tiltakspakker i byområder. Katrine Næss Kjørstad har vært prosjektleder. Rekodinger og systematisering av datamaterialet er gjennomført av Katrine Næss Kjørstad. Analysene er gjennomført og rapporten er skrevet av Bård Norheim og Katrine Næss Kjørstad i samarbeid. Rapporten er kvalitetssikret av forskningsleder Odd I Larsen. Avdelingssekretær Kari Tangen har hatt ansvar for den endelige tekstbehandlingen. Oslo, november 2005 Transportøkonomisk institutt Lasse Fridstrøm Trine Hagen instituttsjef konstituert avdelingsleder Tiltakspakker for kollektivtransport 1996 - 2000 Innhold Sammendrag Summary 1 Tiltakspakker – bakgrunn og formål .....................................................................1 1.1 Bakgrunn for Samferdselsdepartementets støtte til tiltakspakkene.....................1 1.2 Finansiering og organisering...............................................................................2 1.3 Lokal organisering...............................................................................................2 1.4 TØIs rolle ............................................................................................................2 1.5 Evaluering av tiltakspakkene 1996-2000 ............................................................3 1.6 Problemstillinger i samlede evalueringer ............................................................4 1.7 Rapportering fra de samlede evalueringene ........................................................5 2 Beskrivelse av tiltakspakkene gjennomført i byområder .....................................7 2.1 Vestfold fylke – Tønsberg og omegn..................................................................7 2.2 Rogaland fylke - Hundvåg ..................................................................................9 2.3 Buskerud fylke – Drammensregionen...............................................................10 2.4 Østfold fylke – Nedre Glomma.........................................................................11 2.5 Vestfold fylke – Larvik .....................................................................................13 2.6 Møre og Romsdal fylke – Ålesund og Giske ....................................................14 2.7 Telemark fylke – Grenland................................................................................15 2.8 Oppland fylke – Lillehammer og Gjøvik ..........................................................17 2.9 Troms fylke – Tromsø.......................................................................................18 2.10 Sør-Trøndelag fylke – Trondheim...................................................................19 2.11 Vest-Agder fylke – Kristiansand.....................................................................22 3 Evalueringsopplegg ................................................................................................24 3.1 Utfordringer.......................................................................................................24 3.2 Observere markedet...........................................................................................25 3.3 Spørre trafikantene ............................................................................................29 3.4 Områdedata muliggjør kartlegging av synergieffekter......................................31 3.5 Valg av basis evalueringsmal............................................................................32 4 Analysemetoder ......................................................................................................33 4.1 Kombinasjon av ulike/overlappende analysemetoder.......................................33 4.2 Analysefokus.....................................................................................................33 4.3 Gjennomføring av undersøkelser - Utvalg og frafall ........................................34 4.4 Tilfeldig usikkerhet ...........................................................................................37 4.5 Forskjellen på brutto- og nettoanalyser.............................................................37 5 Panelundersøkelsene. Kjennetegn ved utvalgene ................................................42 5.1 Panelundersøkelser i ni områder .......................................................................42 6 Tilgang til transportressurser, reiseomfang og transportmiddelfordeling.......46
Recommended publications
  • 6. Adresseliste.Pdf
    PLAN OG BYGG Plan Saksnr: PLAN-20/02426 Saksbeh: J. Syversen Dato: 19.02.2021 Knarrevik/Rosenlund - Utvidelse av båthavn - Melding om bystyrevedtak - Detaljregulering Planid 1546 Offentlige interesser og organisasjoner Adresse Postnr Poststed Kanal Matrikkelinfo Agder energi nett AS Postboks 794 Stoa 4809 Arendal SvarUT Agder energi varme AS Postboks 603 Lund 4606 Kristiansand S SvarUT Agder Fylkeskommune v/Regionalavdelingen, Postboks 4809 Arendal SvarUT 788 Stoa Agder Politidistrikt Postboks 514 Lund 4605 Kristiansand S SvarUT Avfall Sør Husholdning AS Posboks 4094 4689 Kristiansand S SvarUT Christianssands Byselskab Kronprinsensgate 59 4614 Kristiansand S SvarUT Fiskeridirektoratet region sør Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen SvarUT Kommuneoverlegen Postboks 4 4685 Nodeland E-post Kristiansand Havn KF Postboks 114 4662 Kristiansand S SvarUT Kristiansandregionen brann og redning IKS Postboks 250 4663 Kristiansand S SvarUT Kystverket Postboks 1502 6025 Ålesund SvarUT Norges Handikapforbund Agder Vigeveien 15A 4633 Kristiansand S SvarUT Norges vassdrags- og energidirektorat, region sør Postboks 2124 3103 Tønsberg SvarUT Norsk Folkemuseum, avd. Norsk Maritim Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo SvarUT Museum Rådet for funksjonshemmede v/Hanne Kro Sørborg, Postboks 4685 Nodeland E-post 4 Seniorråd v/Raimond Oseland, Postboks 4 4685 Nodeland E-post Statens vegvesen region sør Postboks 723 Stoa 4808 Arendal SvarUT Statsforvalteren i Agder Postboks 788 Stoa 4809 Arendal SvarUT Studentråd v/Raimond Oseland, Postboks 4 4685 Nodeland E-post Ungdommens
    [Show full text]
  • Tiltak Som Har Fått Innvilget Midler Gjennom Nasjonal Tilskuddsordning for Inkludering Av Barn I Lavinntektsfamilier 2019 Enkel
    Tiltak som har fått innvilget midler gjennom Nasjonal tilskuddsordning for inkludering av barn i lavinntektsfamilier 2019 Enkelttiltak søkt gjennom kommuner 1 Innhold Akershus .......................................................................................................................................................................... 11 Asker ........................................................................................................................................................................... 12 Aurskog-Høland........................................................................................................................................................... 12 Bærum ......................................................................................................................................................................... 13 Eidsvoll ........................................................................................................................................................................ 14 Enebakk ....................................................................................................................................................................... 14 Fet ............................................................................................................................................................................... 15 Frogn ..........................................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Erfaringer Fra Tre Utsatte Byområder Hvilke Erfaringer Har Personer Som Bor Eller Jobber I Byområder Md Levekårsutfordringer?
    Erfaringer fra tre utsatte byområder Hvilke erfaringer har personer som bor eller jobber i byområder md levekårsutfordringer? Utarbeidet for Kunnskapsdepartementet Rapport 2020 - 07 Proba-rapport nr. 2020-07, Prosjekt nr 19095. ISSN: 1891-8093 TT/JP, GMV 09.06.2020 -- Ikke offentlig -- Erfaringer fra tre utsatte byområder Hvilke erfaringer har personer som bor eller jobber i byområder med levekårsutfordringer? Utarbeidet for Kunnskapsdepartementet Rapport 2020 - 07 Forord Proba samfunnsanalyse har på oppdrag for By- og levekårsutvalget gjennomført en undersøkelse av erfaringer hos personer som bor eller jobber i områder med levekårsutfordringer. Undersøkelsen er hovedsakelig basert på intervjuer gjennomført vinteren 2020. Vi vil takke alle som har bidratt med å dele erfaringene sin med oss. Vi vil også takke Ane Seip Flatten i Kunnskapsdepartementet for godt samarbeid. Prosjektleder har vært Trude Thorbjørnsrud. Jens Plahte og Gro Vestøl har vært prosjektmedarbeidere. Erfaringer fra tre utsatte byområder | Proba samfunnsanalyse Innhold: SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER ....................................................................... 1 1 INNLEDNING OG METODE ................................................................................ 5 1.1 Innledning................................................................................................. 5 1.2 Bakgrunn .................................................................................................. 5 1.3 Problemstillinger ......................................................................................
    [Show full text]
  • Erfaringer Fra Tre Utsatte Byområder. Proba Samfunnsanalyse
    Erfaringer fra tre utsatte byområder Hvilke erfaringer har personer som bor eller jobber i byområder med levekårsutfordringer? Utarbeidet for Kunnskapsdepartementet Rapport 2020 - 07 Proba-rapport nr. 2020-07, Prosjekt nr 19095. ISSN: 1891-8093 TT/JP, GMV 09.06.2020 -- Offentlig -- Erfaringer fra tre utsatte byområder Hvilke erfaringer har personer som bor eller jobber i byområder med levekårsutfordringer? Utarbeidet for Kunnskapsdepartementet Rapport 2020 - 07 Forord Proba samfunnsanalyse har på oppdrag for By- og levekårsutvalget gjennomført en undersøkelse av erfaringer hos personer som bor eller jobber i områder med levekårsutfordringer. Undersøkelsen er hovedsakelig basert på intervjuer gjennomført vinteren 2020. Vi vil takke alle som har bidratt med å dele erfaringene sin med oss. Vi vil også takke Ane Seip Flatten i Kunnskapsdepartementet for godt samarbeid. Prosjektleder har vært Trude Thorbjørnsrud. Jens Plahte og Gro Vestøl har vært prosjektmedarbeidere. Erfaringer fra tre utsatte byområder | Proba samfunnsanalyse Innhold: SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER ........................................................................... 1 1 INNLEDNING OG METODE .................................................................................... 5 1.1 Innledning ..................................................................................................... 5 1.2 Bakgrunn ...................................................................................................... 5 1.3 Problemstillinger ..........................................................................................
    [Show full text]
  • Barnehagebehovsplan 2019-2028
    RÅDMANN Barnehagebehovsplan 2019-2028 FOTO: ANDERS MARTINSEN FOTOGRAFER VEDTATT BARNEHAGEBEHOVSPLAN 2019-2028 Sammendrag – situasjonen nå: Etter at antall barn i barnehagealder vokste raskt i en lang periode har kommunen nå vært inne i en periode med noe nedgang i antall barn i alderen 1-5 år. Det er av den grunn verken behov på kommunenivå eller økonomisk handlingsrom for å opprette mange nye barnehageplasser i handlingsprogramperioden. Kravet om full barnehagedekning innebærer at det skal være nok plasser innen kommunen. Barnehagebehovsplanen søker likevel å balansere utbygging på både bydel- og delområdenivå for å gjøre hverdagen best mulig for foresatte og å redusere transportbehovet. Hovedopptaket 2018 var krevende og tok lang tid. Årsaken til dette var knapphet på barnehageplasser i delområdene Justvik og Gimlekollen samt delvis også Mosby og Grim. Dette ble løst ved etablering av tidligere Oddernes barnehage som en avdeling til Bergtorasvei barnehage (16 barnehageplasser), i tillegg ble det etablert en småbarnsavdeling ved Blåmann Steinerbarnehage (12 barnehageplasser) på Lund. Rammebetingelser: Det er en vedvarende utfordring med gjeldende finansieringssystem og rammeverk for øvrig å sikre en balansert barnehagekapasitet i det enkelte lokalområde samtidig som det ikke bør være for mange barnehageplasser i kommunen totalt sett. De økonomiske forutsetningene for barnehagesektoren tilsier at antall barn uten rett til plass skal holdes på et visst nivå ettersom barn uten rett til plass pga. alder ikke finansieres av staten. Det betyr at det ikke bør overetableres barnehager. Overetablering vil også kunne føre til tomme plasser i kommunale barnehager som er kostbart, spesielt dersom ikke bemanningen umiddelbart blir tatt ned slik at den står i forhold til antall barn.
    [Show full text]
  • «Et Boligområde Blir Aldri Helt Ferdig» Fortetting Med Strøksanalyser Som Verktøy
    «Et boligområde blir aldri helt ferdig» Fortetting med strøksanalyser som verktøy Justvik Fagerholt Hånes Sødal Gimlekollen Kongsgård Vige Eg Strømme Lund Søm Grim Kuholmen Korsvik Odderhei Dvergnes Flekkerøya Andøya Forord Rapporten bygger på et arbeid som har vært utført ved Plan- og bygningsetaten i Kristiansand kommune. Prosjektet har gått over mange år, hele tiden på siden av og underordnet de ordinære oppgavene. Samtidig har det gitt innsikt og kunnskap som har kommet til nytte i det løpende arbeidet med planer og byggesaker. Vest-Agder fylkeskommune har støttet prosjektet. Kristiansand 21. januar 2013 Gunnar Stavrum, Plan- og bygningssjef FORTETTING I BOLIGOMRÅDER MED STRØKSANALYSER SOM VERKTØY RAPPORT Innholdsfortegnelse Innledning ................................................................................................................................................ 3 Strøksanalyser ......................................................................................................................................... 7 Bevaring og Vern ................................................................................................................................... 16 Fortetting................................................................................................................................................ 23 Konklusjon ............................................................................................................................................. 34 Litteraturliste .........................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Separate Sykkelanlegg I By
    TØI rapport 1447/2015 Alena Høye Michael W. J. Sørensen Tineke de Jong Separate sykkelanlegg i by Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk TØI rapport 1447/2015 Separate sykkelanlegg i by Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk Alena Høye Michael W.J. Sørensen Tineke de Jong Forsidebildet: Sykkelsti i Aalborg i Danmark (Foto: Michael W.J. Sørensen) ISSN 0808-1190 ISBN 978-82-480-1674-8 Elektronisk versjon Oslo, Desember 2015 Tittel: Separate sykkelanlegg i by. Effekter på sikkerhet, Title: Separate bicycle facilities in urban areas. Effects on fremkommelighet, trygghetsfølelse og safety, mobility, perceived risk and modal share transportmiddelvalg Forfattere: Alena Høye Author(s): Alena Høye Michael Wøhlk Jæger Sørensen Michael Wøhlk Jæger Sørensen Tineke De Jong Tineke De Jong Dato: 11.2015 Date: 11.2015 TØI rapport: 1447/2015 TØI report: 1447/2015 Sider 168 Pages 168 ISBN Elektronisk: 978-82-480-1674-8 ISBN Electronic: 978-82-480-1674-8 ISSN 0808-1190 ISSN 0808-1190 Finansieringskilde: Statens vegvesen Vegdirektoratet Financed by: The Norwegian Public Roads Administration Prosjekt: 4246 - Separate sykkelanlegg i by Project: 4246 - Separate sykkelanlegg i by Prosjektleder: Alena Høye Project manager: Alena Høye Kvalitetsansvarlig: Rune Elvik Quality manager: Rune Elvik Emneord: Gang- og sykkelveg Key words: Bicycle Sykkel Bicycle lane Sykkelfelt Bicycle path Sykkelsti Modal share Sykkelveg Road safety Trafikksikkerhet Shared use path Transportmiddelvalg Sammendrag: Summary:
    [Show full text]
  • Pat 0.Vp:Corelventura
    Lietuvos Respublikos valstybinio patentø biuro oficialiame biuletenyje skelbiami iðradimai, dizainas, prekiø þenklai, registruoti Lietuvos Respublikos registruose pagal 2000 m. spalio 10 d. Lietuvos Respublikos prekiø þenklø ástatymà Nr. VIII-1981, 1994 m. sausio 18 d. Lietuvos Respublikos patentø ástatymà Nr. I-372, 2002 m. lapkrièio 7 d. Lietuvos Respublikos dizaino ástatymà Nr. IX–1181, Europos patentinës paraiðkos bei patentai, iðplësti Lietuvos Respublikoje 1994 m. sausio 25 d. Lietuvos Respublikos Vyriausybës ir Europos Patentø organizacijos (EPO) susitarimu dël Europos patentø galiojimo iðplëtimo, bei Europos patentinës paraiðkos, paduotos pagal Europos patentø konvencijà (EPK), kurioms suteikta laikina apsauga Lietuvos Respublikoje ir Europos patentai, ásigaliojæ Lietuvos Respublikoje pagal EPK. Iðradimø, dizaino, prekiø þenklø bei Europos patentiniø paraiðkø bei patentø paskelbimo ðiame oficialaus biuletenio numeryje data - 2006 m. birþelio 26 d. The Official Gazette of the State Patent Bureau of the Republic of Lithuania contains recordings in the Registers of Patents, Designs, Trademarks of the Respublic of Lithuania under the Law on Trademarks of the Republic of Lithuania No. VIII-1981 of October 10, 2000, the Patent Law of the Republic of Lithuania No. I-372 of January 18, 1994, the Design Law of the Republic of Lithuania No. IX–1181 of November 7, 2002, data on European Patent Applications and Patents extended to Republic of Lithuania under the Agreement on the extension of European Patents between the Government of the Republic of Lithuania and the European Patent Organization (EPO) of January 25, 1994, and European Patent Applications filed under European Patent Convention (EPC), that have provisional protection in Republic of Lithuania, and Europian Patents granted in Republic of Lithuania according to EPC.
    [Show full text]
  • Handlingsprogram 2019-2022
    RÅDMANN Handlingsprogram 2019-2022 Illustrasjon: Mestres Wåge Arquitectes og MX SI Architectural studio Handlingsprogram for 2019-2022 FORORD Bystyret vedtok handlingsprogram 2019-2022 (økonomiplanen) for Kristiansand kommune 19. desember 2018. Rådmannens forslag ble presentert 24.oktober 2018. Vi går inn i det siste året som dagens kommune. Kristiansand, Søgne og Songdalen skal bli en ny kommune fra 1. januar 2020. Vi er allerede godt i gang med å bygge den nye kommunen, som skal bli Norges beste. Samtidig skal vi drifte nåværende Kristiansand med å gi gode tjenester til innbyggerne. Handlingsprogrammet er offensivt og i tråd med vårt ønske om å føre en ansvarlig økonomisk politikk. Budsjettet bærer preg av tidligere politiske beslutninger og støtter opp om byens visjon «En skapende by med ambisjoner». Deltakelse og tilhørighet er kjernen til god livskvalitet. Alle barn skal ha et apparat med trygge voksenpersoner de kan kontakte om ting som er vanskelig, i tillegg til mulighet til å være en del av felleskapet med andre barn. Programmet "Nye mønstre trygg oppvekst" viser gode resultater og vi øker satsingen så flere familier med særlige utfordringer får mulighet for å delta i programmet. Vi har tidligere lagt opp til lavere priser på SFO for lavinntektsgrupper og innfører nå gratis SFO for funksjonshemmede barn fra 5. trinn. Barnevernet er styrket, og vi øker bevilgningene til skolehelsetjenesten med helsesøstre på barneskolene. Arbeidsledigheten er heldigvis på vei nedover, men vi har behov for å tenke nytt om hvordan vi skal få flere i jobb. Mange er ufrivillig utenfor arbeidslivet, og årsakene er ulike og ofte sammensatt. Mange innvandrere kommer ikke over fra stønad til arbeid, og det er bekymringsfullt at stadig flere unge faller utenfor arbeidslivet.
    [Show full text]
  • 2/2001 Årgang 59 Issn 0006-5269
    BLYTTIA NORSK BOTANISK FORENINGS TIDSSKRIFT JOURNAL OF THE NORWEGIAN BOTANICAL SOCIETY 2/2001 ÅRGANG 59 ISSN 0006-5269 http://www.toyen.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/ BLYTTIAGALLERIET Øystein Ruden Grusveien 12 A, 1430 Ås Snylterot Orobanche har i mange år vært en av mine favorittplante- slekter. Når jeg har vært i utlandet har jeg alltid hatt øynene åpne for disse plantene som tar sin næring fra andre arter. Plantene kan snylte på helt spesielle arter, arter fra samme familie eller slekt, eller på flere arter fra ulike familier. En og samme art kan variere sterkt, ikke minst i farge, både fra sted til sted og avhengig av arten den snylter på. Derfor kan plantene være meget vanskelige å artsbestemme. Det er også lite med spesiallitteratur på området. Jeg har brukt boka «Oro- banche – the European bromrape species – Central and Northern Europe» av C.A.J. Kreutz, 1995. Det skal også komme et bind om Sør-Europa, men dette lar vente på seg. Derfor er endel av de sør- europeiske artene på mine bilder fortsatt ubestemte eller kun provi- sorisk bestemt. Jeg har sett Orobanche'r i Sverige, Nederland, Frankrike (Alpene), Italia (Dolomittene, og på Amalfikysten og Monte Gargano i Sør- Italia) og på Kreta. A B CFD E BLYTTIA i dette nummer: En ny og særpreget grønn- NORSK alge er kommet til landet, vann- BOTANISK nett Hydrodictyon reticulatum. FORENINGS Foreløpig er den registrert fem TIDSSKRIFT steder i landet. I enkelte andre land, bl.a. New Zealand, har Utgitt uten støtte fra Norges Forskningsråd. denne algen blitt en vanskelig Artikler i Blyttia er indeksert/abstrahert i: Bibliography of problemalge, skriver Marit Mjel- Agriculture, Biological Abstracts, Life Sciences Collec- de og medforfattere s.
    [Show full text]
  • Design and Construction of Sustainable Schools
    Design&Construction of Sustainable Schools Volume 01 Lessons From School Buildings In Norway And Germany Introduction Preface 1/2 Norway Green for go! Amber for consider Red for no! 7/10 Norwegian Schools 3/4 German Schools 5/6 Germany Green for go! Amber for consider Red for no! 11/14 Case Studies 01 Kjeldås Primary School 15/18 09 Hechinger Eck Primary School 47/50 02 Oserød Primary School 19/22 10 Loretto Nursery 51/54 03 Oddemarka Primary School 23/26 11 Pliezhausen Nursery 55/58 04 Kvadraturen High School 27/30 12 Steiner School at Kirchheim Teck 59/62 05 Eilert Sundt Secondary School 31/34 13 Schäfersfeld Grammar School 63/66 06 Vanse Primary School 35/38 14 Pfennigäcker Nursery 67/70 07 Borhaug Nursery School 39/42 15 Further Education College in Herne 71/74 08 Borhaug Senior School 43/46 16 Comprehensive School in Gelsenkirchen 75/78 Credits 79 Preface This publication is part of a series of work sponsored by the This publication has grown from a project that started in May Scottish Executive to encourage the design and construction 2003 when the Gaia Group undertook a study tour of schools of sustainable schools in Scotland. It follows on from designed by it’s Norwegian colleagues plus some sustainable previous guidance on School Design (2003) and Sustainability schools by others. The tour party comprised Gaia staff, a (2004), published in support of the joint Scottish Executive number of public and private sector architects and engineers, and the Convention of Scottish Local Authorities (COSLA) and local authority education officials.
    [Show full text]
  • Bymiljøavtale for Kristiansandsregionen Informasjon Til NTN 9
    Bymiljøavtale for Kristiansandsregionen Informasjon til NTN 9. juni 2015 Egil Strømme Vest-Agder fylkeskommune BYMILJØAVTALE KRISTIANSANDSREGIONEN Bymiljøavtale Foreløpig informasjon Foreløpig informasjon: – Hva har det vært arbeidet med. – Hvilke føringer legges til grunn for det videre arbeidet. – Videre prosess. BYMILJØAVTALE KRISTIANSANDSREGIONEN Hva er Bymiljøavtalen ? Bakgrunn • NTP har satt «Mål for den nasjonale transportpolitikken i byområdene». • Kristiansandsregionen er en av de byregionene som er utpekt. • Det er etablert et samarbeid mellom: – Statens Vegvesen – Kristiansand kommune – Vest- og Aust Agder Fylkeskommune – ATP kommuner BYMILJØAVTALE KRISTIANSANDSREGIONEN Hva er Bymiljøavtalen ? Bakgrunn En bymiljøavtale skal være: • En helhetlig avtale for alle transportformer: – Veg – Kollektiv – Sykkel og gange – Eventuelt jernbane BYMILJØAVTALE KRISTIANSANDSREGIONEN Bymiljøavtale Hovedmålsetting Veksten i persontrafikken Nullvekst-målet skal tas av kollektiv, sykkel og gange. 2018 2040 BYMILJØAVTALE KRISTIANSANDSREGIONEN Bymiljøavtalen Organisering Arvid Grundekjøn - Ordfører i Kristiansand Terje Damman – Fylkesordfører Torhild Bransdal - Nestleder i ATP Styringsgruppe Lars Aksnes – Vegdirektoratet Kjell Inge Davik – Statens Vegvesen Lars Christian Stendal – Jernbaneverket Åse Severinsen – ATP utvalget (vara) ATP – utvalget Fylkesmannen i Vest Agder - Observatør (rådgivende organ) Prosjektledelsen Finansiering & Kollektiv Sykkel og gange Areal & parkering virkemiddel BYMILJØAVTALE KRISTIANSANDSREGIONEN Bymiljøavtale Virkemidler
    [Show full text]