DOCSLIB.ORG

Erfaringer Fra Tre Utsatte Byområder Hvilke Erfaringer Har Personer Som Bor Eller Jobber I Byområder Md Levekårsutfordringer?

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Erfaringer Fra Tre Utsatte Byområder Hvilke Erfaringer Har Personer Som Bor Eller Jobber I Byområder Md Levekårsutfordringer? Erfaringer fra tre utsatte byområder Hvilke erfaringer har personer som bor eller jobber i byområder md levekårsutfordringer? Utarbeidet for Kunnskapsdepartementet Rapport 2020 - 07 Proba-rapport nr. 2020-07, Prosjekt nr 19095. ISSN: 1891-8093 TT/JP, GMV 09.06.2020 -- Ikke offentlig -- Erfaringer fra tre utsatte byområder Hvilke erfaringer har personer som bor eller jobber i byområder med levekårsutfordringer? Utarbeidet for Kunnskapsdepartementet Rapport 2020 - 07 Forord Proba samfunnsanalyse har på oppdrag for By- og levekårsutvalget gjennomført en undersøkelse av erfaringer hos personer som bor eller jobber i områder med levekårsutfordringer. Undersøkelsen er hovedsakelig basert på intervjuer gjennomført vinteren 2020. Vi vil takke alle som har bidratt med å dele erfaringene sin med oss. Vi vil også takke Ane Seip Flatten i Kunnskapsdepartementet for godt samarbeid. Prosjektleder har vært Trude Thorbjørnsrud. Jens Plahte og Gro Vestøl har vært prosjektmedarbeidere. Erfaringer fra tre utsatte byområder | Proba samfunnsanalyse Innhold: SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER ....................................................................... 1 1 INNLEDNING OG METODE ................................................................................ 5 1.1 Innledning................................................................................................. 5 1.2 Bakgrunn .................................................................................................. 5 1.3 Problemstillinger ....................................................................................... 5 1.4 Vår forståelse av problemstillingene ......................................................... 6 1.5 Undersøkelsesdesign og metode ............................................................. 8 1.5.1 Valg av case-byområder ........................................................................... 8 1.6 Case-studiene .......................................................................................... 9 1.6.1 Intervjuundersøkelser ............................................................................... 9 1.6.2 Spørreundersøkelse ............................................................................... 10 1.6.3 Tiltak mot corona .................................................................................... 10 1.7 Validitet og generalisering ...................................................................... 11 2 ERFARINGER I DELBYDEL GRORUD ............................................................. 12 2.1 Beskrivelse av bydelens geografi, type boligområder, tjenestetilbud, butikker, skoler ....................................................................................... 12 2.1.1 Levekår og demografi ............................................................................. 13 2.1.2 Omfang av dårlige levekår ...................................................................... 14 2.2 Levekårsutfordringer – hva sier velferdstjenestene? ................................. 14 2.3 Boforhold og bomiljø .............................................................................. 15 2.3.1 Leie og eie .............................................................................................. 15 2.4 Om boligprisutvikling og attraktivitet ....................................................... 18 2.5 Nærmiljøkvaliteter .................................................................................. 18 2.5.1 Nærmiljø og trivsel ................................................................................. 18 2.5.2 Omdømme, trygghet og erfart kriminalitet ............................................... 21 2.5.3 Fire beboere forteller om hvordan det er å bo på Grorud ........................ 23 2.6 Oppvekst ................................................................................................ 24 2.6.1 Oppvekst og fritid ................................................................................... 25 2.6.2 Skole og læringsmiljø ............................................................................. 26 2.6.3 Hvordan har ungdommene på Grorud det? ............................................ 29 2.7 Oppsummering ....................................................................................... 32 3 ERFARINGER FRA SLETTHEIA I KRISTIANSAND .......................................... 34 3.1 Beskrivelse av byområdet ...................................................................... 34 3.1.1 Levekår .................................................................................................. 35 3.2 Levekårsutfordringer – hva erfarer tjenesteleverandørene i området? .... 35 3.1 Boforhold og bomiljø .............................................................................. 37 3.1.1 Leie og eie .............................................................................................. 37 3.1.2 Boligprisutvikling..................................................................................... 38 3.1.3 Vedlikehold ............................................................................................. 38 3.2 Nærmiljøkvaliteter .................................................................................. 40 3.2.1 Trivsel .................................................................................................... 40 3.2.2 Sosiale relasjoner og naboskap .............................................................. 41 3.2.3 Omdømme ............................................................................................. 42 3.2.4 Trygghet ................................................................................................. 42 3.3 Oppvekst ................................................................................................ 43 3.3.1 Oppvekst og fritid ................................................................................... 44 3.3.2 Skole- og læringsmiljø ............................................................................ 46 3.3.3 Andre tiltak ............................................................................................. 51 3.4 Oppsummering ....................................................................................... 52 Erfaringer fra tre utsatte byområder | Proba samfunnsanalyse 4 ERFARINGER PÅ HOLMEN-TROSVIK I FREDRIKSTAD ................................. 54 4.1 Innledning............................................................................................... 54 4.1.1 Fredrikstad ............................................................................................. 54 4.1.2 Byområdet Holmen-Trosvik .................................................................... 55 4.1.3 Velferdstjenestenes kjennskap til levekårsutfordringene i området Holmen-Trosvik ...................................................................................... 57 4.2 Boforhold og bomiljø .............................................................................. 58 4.2.1 Blandet bomiljø ...................................................................................... 58 4.2.2 Boligprisutviklingen i området ................................................................. 61 4.2.3 Vedlikehold av boliger ............................................................................ 61 4.3 Nærmiljøkvaliteter .................................................................................. 62 4.3.1 Stedstilhørighet og erfaringer med omdømme ........................................ 62 4.3.2 Trygghet og kriminalitet .......................................................................... 63 4.3.3 Sosiale relasjoner og naboskap .............................................................. 65 4.3.4 Frivillige organisasjoner i nærmiljøet (og i byen) ..................................... 66 4.4 Barn og unges oppvekstmiljø ................................................................. 66 4.4.1 Fattigdom og utenforskap blant barn og unge ........................................ 66 4.4.2 Organiserte aktiviteter og frivillig engasjement ....................................... 67 4.4.3 Skole og læringsmiljø ............................................................................. 68 4.4.4 Små avstander og blandede skolemiljø .................................................. 70 4.5 Offentlige tiltak og tjenester .................................................................... 70 4.5.1 Infrastruktur – veianlegg og avløp .......................................................... 70 4.5.2 Lokal innflytelse og medvirkning ............................................................. 71 4.6 Oppsummering ....................................................................................... 72 5 SAMMENLIGNING AV BYOMRÅDENE ............................................................ 73 5.1 Levekårsutfordringer i disse byområdene ............................................... 73 5.1.1 Bomiljø ................................................................................................... 73 5.1.2 Nærmiljøkvaliteter .................................................................................. 74 5.1.3 Oppvekst ................................................................................................ 75 5.1.4 Tiltak ...................................................................................................... 76 6 LITTERATUR .................................................................................................... 79 VEDLEGG .................................................................................................................
Load more

Recommended publications
  • Tiltak Som Har Fått Innvilget Midler Gjennom Nasjonal Tilskuddsordning for Inkludering Av Barn I Lavinntektsfamilier 2019 Enkel
    Tiltak som har fått innvilget midler gjennom Nasjonal tilskuddsordning for inkludering av barn i lavinntektsfamilier 2019 Enkelttiltak søkt gjennom kommuner 1 Innhold Akershus .......................................................................................................................................................................... 11 Asker ........................................................................................................................................................................... 12 Aurskog-Høland........................................................................................................................................................... 12 Bærum ......................................................................................................................................................................... 13 Eidsvoll ........................................................................................................................................................................ 14 Enebakk ....................................................................................................................................................................... 14 Fet ............................................................................................................................................................................... 15 Frogn ..........................................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Erfaringer Fra Tre Utsatte Byområder. Proba Samfunnsanalyse
    Erfaringer fra tre utsatte byområder Hvilke erfaringer har personer som bor eller jobber i byområder med levekårsutfordringer? Utarbeidet for Kunnskapsdepartementet Rapport 2020 - 07 Proba-rapport nr. 2020-07, Prosjekt nr 19095. ISSN: 1891-8093 TT/JP, GMV 09.06.2020 -- Offentlig -- Erfaringer fra tre utsatte byområder Hvilke erfaringer har personer som bor eller jobber i byområder med levekårsutfordringer? Utarbeidet for Kunnskapsdepartementet Rapport 2020 - 07 Forord Proba samfunnsanalyse har på oppdrag for By- og levekårsutvalget gjennomført en undersøkelse av erfaringer hos personer som bor eller jobber i områder med levekårsutfordringer. Undersøkelsen er hovedsakelig basert på intervjuer gjennomført vinteren 2020. Vi vil takke alle som har bidratt med å dele erfaringene sin med oss. Vi vil også takke Ane Seip Flatten i Kunnskapsdepartementet for godt samarbeid. Prosjektleder har vært Trude Thorbjørnsrud. Jens Plahte og Gro Vestøl har vært prosjektmedarbeidere. Erfaringer fra tre utsatte byområder | Proba samfunnsanalyse Innhold: SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER ........................................................................... 1 1 INNLEDNING OG METODE .................................................................................... 5 1.1 Innledning ..................................................................................................... 5 1.2 Bakgrunn ...................................................................................................... 5 1.3 Problemstillinger ..........................................................................................
    [Show full text]
  • Barnehagebehovsplan 2019-2028
    RÅDMANN Barnehagebehovsplan 2019-2028 FOTO: ANDERS MARTINSEN FOTOGRAFER VEDTATT BARNEHAGEBEHOVSPLAN 2019-2028 Sammendrag – situasjonen nå: Etter at antall barn i barnehagealder vokste raskt i en lang periode har kommunen nå vært inne i en periode med noe nedgang i antall barn i alderen 1-5 år. Det er av den grunn verken behov på kommunenivå eller økonomisk handlingsrom for å opprette mange nye barnehageplasser i handlingsprogramperioden. Kravet om full barnehagedekning innebærer at det skal være nok plasser innen kommunen. Barnehagebehovsplanen søker likevel å balansere utbygging på både bydel- og delområdenivå for å gjøre hverdagen best mulig for foresatte og å redusere transportbehovet. Hovedopptaket 2018 var krevende og tok lang tid. Årsaken til dette var knapphet på barnehageplasser i delområdene Justvik og Gimlekollen samt delvis også Mosby og Grim. Dette ble løst ved etablering av tidligere Oddernes barnehage som en avdeling til Bergtorasvei barnehage (16 barnehageplasser), i tillegg ble det etablert en småbarnsavdeling ved Blåmann Steinerbarnehage (12 barnehageplasser) på Lund. Rammebetingelser: Det er en vedvarende utfordring med gjeldende finansieringssystem og rammeverk for øvrig å sikre en balansert barnehagekapasitet i det enkelte lokalområde samtidig som det ikke bør være for mange barnehageplasser i kommunen totalt sett. De økonomiske forutsetningene for barnehagesektoren tilsier at antall barn uten rett til plass skal holdes på et visst nivå ettersom barn uten rett til plass pga. alder ikke finansieres av staten. Det betyr at det ikke bør overetableres barnehager. Overetablering vil også kunne føre til tomme plasser i kommunale barnehager som er kostbart, spesielt dersom ikke bemanningen umiddelbart blir tatt ned slik at den står i forhold til antall barn.
    [Show full text]
  • Statistikk Til Nedlasting
    Barn av enslige forsørgere Levekårssone 2012 2016 Endring Posebyen-Eg 43,9 40,1 −3,8 Kvadraturen V 30,2 39,1 8,9 Kolsberg 27,9 37,1 9,2 Grim SV 41,9 36,6 −5,3 Grim NØ 34,8 35,7 0,9 Kvadraturen SØ 41,5 34,7 −6,8 Tinnheia N 37,3 34,2 −3,1 Valhalla N 37,9 30,8 −7,1 Jærnesheia 27,8 29,9 2,1 Mosby 28,7 29,2 0,5 Voie 22,3 27,9 5,6 Tveit V 27,7 27,2 −0,5 Kjos-Åsane 27,7 26,7 −1,0 Karuss 27,5 26,2 −1,3 Nedre Lund 22,6 26,2 3,6 Tinnheia S 22,3 26,1 3,8 Valhalla 33,8 25,2 −8,6 Nedre Slettheia 27,2 24,4 −2,8 Hånes S 22,1 24,0 1,9 Voiebyen SV 26,0 23,8 −2,2 Øvre Slettheia 28,1 23,5 −4,6 Hånes N 27,1 22,4 −4,7 Kristiansand 23,6 22,3 −1,3 Sjøstrand 19,4 21,8 2,4 Vågsbygd sentrum 25,4 21,2 −4,2 Hellemyr N 20,4 21,2 0,8 Lund SV 16,2 20,3 4,1 Hellemyr S 21,5 19,8 −1,7 Ytre Randesund 18,2 18,4 0,2 Strai 19,0 18,3 −0,7 Søm 18,5 18,3 −0,2 Korsvik 21,9 18,2 −3,7 Tveit Ø 22,1 17,9 −4,2 Flekkerøy SV 13,4 17,4 4,0 Strømme 22,1 16,9 −5,2 Nedre Lund NV 16,1 16,4 0,3 Fagerholt 17,8 15,8 −2,0 Justvik-Ålefjær 15,1 14,4 −0,7 Flekkerøy NØ 16,7 13,7 −3,0 Dvergsnes 18,9 13,4 −5,5 Presteheia 12,2 12,2 0,0 Prosentandel barn i aldersgruppen 0-17 år som har enslige forsørgere.
    [Show full text]
  • Tiltakspakker for Kollektivtransport 1996 - 2000
    Tiltakspakker for kollektivtransport 1996 - 2000 Befolkningens vurdering av tiltakene og effekter på reisemiddelvalget Katrine Næss Kjørstad Bård Norheim TØI rapport 794/2005 TØI rapport 794/2005 Tiltakspakker for kollektivtransport 1996 - 2000 Befolkningens vurdering av tiltakene og effekter på reisemiddelvalget Katrine Næss Kjørstad Bård Norheim Transportøkonomisk institutt (TØI) har opphavsrett til hele rapporten og dens enkelte deler. Innholdet kan brukes som underlagsmateriale. Når rapporten siteres eller omtales, skal TØI oppgis som kilde med navn og rapport- nummer. Rapporten kan ikke endres. Ved eventuell annen bruk må forhåndssamtykke fra TØI innhentes. For øvrig gjelder åndsverklovens bestemmelser. ISSN 0808-1190 ISBN 82-480-0551-8 Papirversjon ISBN 82-480-0552-6 Elektronisk versjon Oslo, oktober 2005 Tittel: Tiltakspakker for kollektivtransport 1996-2000. Title: Combined public transport initiatives in urban areas Befolkningens vurdering av tiltakene og endret 1996-2000. The citizens evaluations of the measures bruk av buss and effects on mode choise. Forfatter(e): Katrine Næss Kjørstad og Bård Norheim Author(s): Katrine Næss Kjørstad og Bård Norheim TØI rapport 794/2005 TØI report 794/2005 Oslo, 2005-11 Oslo: 2005-11 118 sider 118 pages ISBN 82-480-0551-8 Papirversjon ISBN 82-480-0551-8 Paper version ISBN 82-480-0552-6 Elektronisk versjon ISBN 82-480-0552-6 Electronic version ISSN 0808-1190 ISSN 0808-1190 Finansieringskilde: Financed by: Samferdselsdepartementet Ministry of Transport and Communications Prosjekt: 2694 Samlede
    [Show full text]
  • M3 Buss Rutetabell & Linjerutekart
    M3 buss rutetabell & linjekart M3 Kvadraturen Vis I Nettsidemodus M3 buss Linjen Kvadraturen har 4 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Kvadraturen 07:20 - 07:30 2 Kvadraturen - Uia 06:59 - 08:19 3 Slettheia 14:17 - 15:57 4 Søm 00:09 - 23:39 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste M3 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste M3 buss ankommer. Retning: Kvadraturen M3 buss Rutetabell 30 stopp Kvadraturen Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 07:20 - 07:30 tirsdag 07:20 - 07:30 Snehvitbakken Vardåsveien 127, Kristiansand onsdag 07:20 - 07:30 Gudbrandslia torsdag 07:20 - 07:30 Alvestien 3, Norway fredag 07:20 - 07:30 Rødhettes Vei lørdag Opererer Ikke Vardåsveien, Norway søndag Opererer Ikke Nordlia Nordlia 2, Kristiansand Torsvikheia Vardåsveien 16, Kristiansand M3 buss Info Retning: Kvadraturen Vardåssløyfen Nord Stopp: 30 Vardåsveien 43, Kristiansand Reisevarighet: 25 min Linjeoppsummering: Snehvitbakken, Gudbrandslia, Vardåssløyfen Syd Rødhettes Vei, Nordlia, Torsvikheia, Vardåssløyfen Vardåsveien 57, Kristiansand Nord, Vardåssløyfen Syd, Vardåsveien/Torsvikkleiva, Vardåsveien 100, Søm Terrasse, Vardåsen Skole, Vardåsveien/Torsvikkleiva Knarreviktoppen, Askeladdveien, Lianveien, Liane Vardåsveien 84, Kristiansand Ringvei Syd, Liane Ringvei Nord, Strømme Senter, Strømme Terrasse, Rona Senter, Rona, Vige, Vardåsveien 100 Vollevannet, Bjørndalssletta, Universitetet, Vardåsveien 100, Kristiansand Oddemarka, Østerveien, Lund Torv, Kvadraturen Videregående Skole, Rådhuset, Tollbodgata Søm Terrasse Kjelleviktoppen
    [Show full text]
  • Årsberetning Og Regnskap 2019
    ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2019 INFORMASJON LOVER/VEDTEKTER/STATUTTER 1 ÅRSMØTE I IDRETTSRÅDET TIRSDAG 1. SEPTEMBER KL. 1800 PÅ RADISSON HOTELL CALEDONIEN SAKSLISTE: SAK 1. Åpning. SAK 2. Godkjenning av fullmakter. SAK 3. Godkjenning av innkalling og av saksliste. SAK 4. Konstituering, valg av dirigent, referent og 2 personer som signerer protokollen.. SAK 5. Godkjenning av forretningsorden. SAK 6. Årsberetning 2019 for Idrettsrådet. SAK 7. Regnskap 2019 med balanse SAK 8. Behandling, innkomne forslag. SAK 9. Avslutning årsmøtet. 1 Forslag til forretningsorden: 1. Alle som ønsker innlegg melder fra til dirigent. 2. Forslagsstillere har taletid på 5 minutter første gang, 3 minutter andre gang og 2 minutter tredje gang. For alle andre er taletiden 3 minutter pr gang. Ingen gis mulighet til å ta ordet mer enn 3 ganger i samme sak. Replikk skal bare brukes for å oppklare direkte uklarheter i sistnevnte talers innlegg. Ingen replikk får vare mer enn 1 minutt. Det gis kun adgang til en replikk pr representant pr innlegg. Dirigenten kan foreslå forkortning av taletiden og strek satt for inntegnete talere. 3. Alle forslag må leveres skriftlig til dirigenten, og skal være undertegnet med forslagsstillers navn og klubb. Tidligere forslag kan ikke trekkes, og nye forslag ikke fremmes etter strek er satt, eller at saken er tatt opp til votering. Forslag kan bare fremmes til saker som står på sakslisten. 4. Alle vedtak og valg fastsettes ved flertall av de avgitte stemmer. 5. Dersom vedtak ikke er enstemmig, føres protokollen med antall stemmer for og i mot. 6. Observatører, gjester og administrasjon kan ta ordet etter godkjenning fra dirigent.
    [Show full text]
  • Kystlyngheiene I Norge – Kunnskapsstatus Og Beskrivelse Av 23 Referanseområder Kystlyngheiene I Norge – Kunnskapsstatus Og Beskrivelse Av 23 Referanseområder
    RAPPORT M23-2013 Kystlyngheiene i Norge – kunnskapsstatus og beskrivelse av 23 referanseområder Kystlyngheiene i Norge – kunnskapsstatus og beskrivelse av 23 referanseområder Utførende institusjon: Sammendrag – summary: Universitetet i Bergen og Lyngheisenteret Denne rapporten oppsummerer dagens kunnskap om kystlynghei i Norge og Oppdragstakers prosjektansvarlig: internasjonalt, historisk bruk og skjøtsel, og naturtypens betydning for biologisk Peter Emil Kaland (UiB) mangfold. Rapporten presenterer forslag til 23 referanseområder, og er en Kontaktperson i Miljødirektoratet: del av kunnskapsgrunnlaget for faggrunnlag og tilråding om kystlynghei som utvalgt naturtype framlagt av Miljødirektoratet i 2013. Dordi Kjersti Mogstad M-nummer: I de europeiske kyststrøkene langs Atlanterhavet finnes kulturbetingete M23-2013 lyngheier helt sør til Portugal, mens Lofoten utgjør nordgrensen. Disse heiene er År: skapt av mennesker og de tradisjonelle driftsformene er basert på helårsbeite 2013 og regelmessig brenning, i noen områder også lyngslått. Sidetall: Totalt sett har mer enn 80% av de kulturbetingete lyngheiene i Europa gått 104 tapt siden begynnelsen av 1800-tallet. De viktigste årsakene til dette er i Utgiver: dag gjengroing, tilplanting og spredning av skog (bl.a. sitka), oppdykring og Miljodirektoratet gjødsling, nedbygging, samt anriking i jordsmonnet av nitrogen fra luft og Prosjektet er finansiert av: nedbør. Miljodirektoratet Det er betydelig variasjon i kystlyngheienes utforming langs kysten av Norge. I Forfatter(e): et europeisk perspektiv representerer de norske kystlyngheiene et viktig bidrag Peter Emil Kaland og Mons Kvamme til den totale variasjonen innenfor naturtypen. Med våre sterke, og inntil vår tid Universitetet i Bergen og Lyngheisenteret autentiske og levende tradisjoner, bidrar Norge i vesentlig grad til forståelsen av Tittel - norsk og engelsk: de kulturbetingete lyngheiene i Europa.
    [Show full text]
  • Vedtatt Barnehagebehovsplan 2020-2030
    Barnehagebehovsplan 2020–2030 BARNEHAGEBEHOVSPLAN 2020-2030 Sammendrag – situasjonen nå: Etter at antall barn i barnehagealder vokste raskt i en lang periode, har kommunen nå vært inne i en periode med noe nedgang i antall barn i barnehagealder. De to siste barnekullene har vært spesielt lave. Av den grunn er det ikke behov for å opprette mange nye barnehageplasser i økonomiplanperioden. Kravet om full barnehagedekning innebærer at det skal være nok plasser innen kommunen, men man kommer til å håndtere de tre tidligere kommunene som separate områder i den forstand at barn fra f.eks. Songdalen skal kunne tilbys plass i Songdalen. Barnehagebehovsplanen søker å balansere utbygging på både bydel- og delområdenivå for å gjøre hverdagen best mulig for foresatte og for å redusere transportbehovet. Hovedopptaket 2019 gikk lettere enn på mange år. Det er ledige plasser noen steder i byen som på Flekkerøy, Voie, Lund og Tveit. I tillegg er det god kapasitet i Søgne og til dels i Songdalen. Det er alltid noen steder man sliter med å få plassert de siste rettighetsbarna og det var det også i år. Nytt av året var at det var litt vanskeligere å innfri ønsker om plass i midtre Vågsbygd for barn 3-6 år. De siste årene har det vært veldig mange barn fra Justvik- området som ikke kan tilbys plass i nærområdet og som får barnehageplass på Kongsgård/Gimlekollen eller Lund. Foreldre har nå i større grad enn for noen år tilbake forventning om å få barnehageplass i løpet av året og da spesielt fra nyttår. Rammebetingelser: Det er en vedvarende utfordring med gjeldende finansieringssystem og rammeverk for øvrig å sikre en balansert barnehagekapasitet i det enkelte lokalområde, samtidig som det ikke bør være for mange barnehageplasser i kommunen totalt sett.
    [Show full text]
  • Hvilken Betydning Har Avstand Til Barnehage for Boligprisene I Kristiansand?
    Hvilken betydning har avstand til barnehage for boligprisene i Kristiansand? Helene Sofie Baalerud Tranum Veileder Anne Wenche Emblem Masteroppgaven er gjennomført som ledd i utdanningen ved Universitetet i Agder og er godkjent som del av denne utdanningen. Denne godkjenningen innebærer ikke at universitetet innestår for de metoder som er anvendt og de konklusjoner som er trukket. Universitetet i Agder, 2014 Fakultet for Handelshøyskolen ved UiA Institutt for Handelshøyskolen ved UiA Forord Denne masteroppgaven markerer slutten på en femåring siviløkonomutdannelse med fordypning i økonomisk styring og prosjektledelse, ved Universitetet i Agder. Oppgaven utgjør 30 studiepoeng og har som mål å lære studenten å anvende teori og metode for å gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid. Arbeidet med masteroppgaven har vært en lærerik og utfordrende prosess. Datainnsamlingen var tidkrevende, men til gjengjeld fikk jeg et godt og nøyaktig datamateriale som det var spennende å analysere. Jeg vil rette en stor takk til veilederen min, Anne Wenche Emblem, for gode og raske tilbakemeldinger, og Theis Theisen for sitt engasjement til oppgaven og hjelpsomme tips underveis. I tillegg vil jeg takke familien min for støtte og motivasjon dette semesteret. Helene Sofie Baalerud Tranum Kristiansand 28.05.2014 i Sammendrag Hensikten med denne oppgaven er å undersøke hvilken betydning avstand til barnehage har for boligprisene. En bolig er et produkt med ulike egenskaper som forbrukerne etterspør. Det er sammensetningen av ulike egenskaper, og hvordan forbrukerne verdsetter hver og en av disse, som bestemmer prisen på en bolig, gitt et konstant tilbud. I min oppgave er jeg først og fremst ute etter å finne den implisitte prisen på attributtet «avstand til barnehage», men vil også teste flere andre variabler som antas å ha betydning for boligprisen.
    [Show full text]
  • KRISTIANSAND KOMMUNE Gate- Og Veinavn I Kristiansand Pr
    19.09.2018 KRISTIANSAND KOMMUNE Gate- og veinavn i Kristiansand pr. 05.07.2018 GATE / VEINAVN OMRÅDE VEDTATT Aberdalen Midtre Vågsbygd 15.06.2010 Agder allé Lund 30.10.1929 Alkeveien Voie/Møvik 28.03.1984 Almebakken Midtre Vågsbygd 27.09.1955 Alsviga Flekkerøya 23.05.1991 Alvestien Vestre Randesund 05.12.1979 Andreas Kjærs vei Kvadraturen/Eg 25.03.1981 Andøybakken Ytre Vågsbygd 08.05.2017 Andøyfaret Voie/Møvik 26.04.1989 Andøysløyfen Voie/Møvik 08.11.1990 Andøytoppen Voie/Møvik 26.04.1989 Andøyveien Voie/Møvik Andåstangen Flekkerøya 05.06.2001 Andåsveien Flekkerøya 23.05.1991 Ankerveien Voie/Møvik 25.03.1981 Arenfeldts vei Lund Artillerivollen Grim/Dalane Askeladdveien Vestre Randesund 05.12.1979 Asperøyveien Flekkerøya 23.05.1991 Astrids vei Kongsgård/Gimlekollen Auglandskollen Midtre Vågsbygd 16.04.1959 Auglandslia Midtre Vågsbygd Auglandsstien Midtre Vågsbygd 01.02.2000 Auglandsveien Midtre Vågsbygd Bakkemonen Mosby 11.05.2016 Bakken Mosby 25.06.1970 Balchens vei Tveit Balders gate Lund 30.10.1929 Bamse Brakars vei Vestre Randesund 11.03.2003 Bamåsen Hånes/Timenes 02.02.1995 Banehaven Kvadraturen/Eg Baneheiveien Grim/Dalane Barliveien Midtre Vågsbygd 27.09.1955 Barselheia Hånes/Timenes 12.03.2008 GATE / VEI OMRÅDE VEDTATT Barstølveien Hånes/Timenes 25.05.1977 Baryttveien Tveit 31.01.2018 Batterigata Kvadraturen/Eg 17.09.2007 Bekkedalen Vestre Randesund 27.10.1976 Bekkeblomveien Justvik 21.09.2016 Bellevue Grim/Dalane Belteviga Flekkerøya 23.05.1991 Benestadveien Vestre Randesund 12.03.2018 Bergesgarden Flekkerøya 23.05.1991 Bergeveien
    [Show full text]
  • Utviklingen I Bostedssegregering I Utvalgte Store Og Sentrale Kommuner Etter 2005
    Rapporter Reports 2018/23 • Tom Kornstad, Terje Skjerpen, Lasse Sigbjørn Stambøl Utviklingen i bostedssegregering i utvalgte store og sentrale kommuner etter 2005 Rapporter 2018/23 Tom Kornstad, Terje Skjerpen, Lasse Sigbjørn Stambøl Utviklingen i bostedssegregering i utvalgte store og sentrale kommuner etter 2005 Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger I serien Rapporter publiseres analyser og kommenterte statistiske resultater fra ulike undersøkelser. Undersøkelser inkluderer både utvalgsundersøkelser, tellinger og registerbaserte undersøkelser. © Statistisk sentralbyrå Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde. Publisert 28. juni 2018 ISBN 978-82-537-9772-4 (trykt) ISBN 978-82-537-9773-1 (elektronisk) ISSN 0806-2056 Standardtegn i tabeller Symbol Tall kan ikke forekomme . Oppgave mangler .. Oppgave mangler foreløpig … Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien — Brudd i den vannrette serien | Desimaltegn , Rapporter 2018/23 Utviklingen i bostedssegregering i utvalgte store og sentrale kommuner etter 2005 Forord Antall innvandrere og innbyggere med to innvandrerforeldre i Norge har økt betydelig de siste tiårene. Ikke minst med tanke på integrering av disse personene er det av interesse å studere hvor de bosetter seg. I denne artikkelen utnytter vi Statistisk sentralbyrås årlige data for hele befolkningen med detaljerte opplysninger om alder, kjønn, bosted, utdanning, sysselsetting, fødeland, botid i Norge m.m. Basert på disse dataene og et mye brukt mål på bostedssegregering (dissimilaritetsindeksen), studerer vi bosettingen til disse personene og hvordan den har endret seg fra 2005 og fram til 2017.
    [Show full text]