DOCSLIB.ORG

Vedvarende Lavinntekt I Barnefamilier I Nye Kristiansand Kommune

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Vedvarende Lavinntekt I Barnefamilier I Nye Kristiansand Kommune Vedvarende lavinntekt i barnefamilier i nye Kristiansand kommune Rapport til kontrollutvalget i Kristiansand kommune juni 2020 Agder Kommunerevisjon IKS E-post: [email protected] Avd. Setesdal Postadr.: Postboks 4 Hjemmeside: www.agderkomrev.no Kasernevegen 19 4685 Nodeland Telefon Kr.sand: 38 07 27 00 4735 Evje Hovedktr. Tollbodgata 37 Telefon Evje: 977 60 455 Org.nr. 987 183 918 AGDER KOMMUNEREVISJON IKS Vedvarende lavinntekt i barnefamilier i nye Kristiansand kommune Sammendrag Agder Kommunerevisjon har, i tråd med vedtak i Kontrollutvalget i Kristiansand kom- mune, gjennomført et forvaltningsrevisjonsprosjekt som tar for seg problematikk knyt- tet opp mot barn i familier som lever i vedvarende lavinntekt i Kristiansand. I mediene omtales dette ofte som «barnefattigdom». Når man snakker om fattigdom i land med høy levestandard, er det ut fra en relativ forståelse av begrepet, noe som innebærer at også ulikheter i samfunnet tas i betraktning, jf. avsnitt 1.2.2 og i kapittel 3.1. Revisjonen har med utgangspunkt i tilgjengelig statistikk beskrevet status i Kristian- sand kommune. Andelen barn i lavinntektsfamilier i kommunen har, som i resten av landet, økt over en lengre periode. Andelen barn i lavinntektsfamilier i Kristiansand er imidlertid høyere enn landsgjennomsnittet, og det viser seg at en særlig stor andel av disse familiene mangler yrkestilknytning samt at det er betydelige forskjeller mellom kommunens levekårssoner, jf. kapittel 3.2. Når andelen barn med vedvarende lavinn- tekt øker i Kristiansand kommune, indikerer det at stadig flere barnefamilier blir heng- ende etter i velstandsutviklingen. Revisjonen har i denne forvaltningsrevisjonsrapporten lagt vekt på å gjennomgå de mest sentrale tjenestene, prosjektene og tiltakene i Kristiansand kommune som alle, om enn på forskjellige måter og med forskjellige konsekvenser, bidrar positivt i forhold til problematikk knyttet opp mot barn i lavinntektsfamilier, jf. kapittel 3.3. Det redegjør- es også i denne rapporten på en relativt utfyllende måte for frivillig sektors viktige og verdifulle bidrag inn i dette arbeidet, jf. kapittel 3.4. I kapittel 4 tar vi, med utgangspunkt i revisjonskriteriene i kapittel 2, for oss kommun- ens arbeid. Revisjonskriteriene sier noe både om hva som bør gjøres og om hvordan kommunens tiltak bør innrettes i arbeidet med å motvirke barnefattigdom. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) legger blant annet vekt på at universelle ord- ninger er viktige for å få med alle, for å skape legitimitet og tillit til ordningene og for å unngå stigmatisering av grupper. Revisjonen søker også å belyse på hvilken måte for- skjellige tiltak påvirker andelen barn som lever i lavinntektsfamilier i Kristiansand kom- mune, målt med et relativt fattigdomsbegrep som tar utgangspunkt i inntekt. Som vi skal se i denne forvaltningsrevisjonsrapporten, gjøres det mye godt arbeid på mange områder i arbeidet med å motvirke lavinntekt i barnefamilier i Kristiansand kommune, og fokuset på denne problematikken synes også å ha økt i de seneste år- ene. Revisjonen oppfatter at universelt innrettete tjenester og fritidsaktiviteter i Kristi- ansand kommune har en bevisst tilnærming til inkludering, samtidig som det er tydelig fokus på at målrettete tiltak støtter opp om universelt innrettete tjenester og aktiviteter. Kommunen har også fokus på at ordninger som skal bidra til økt deltakelse i (organi- serte) fritidsaktiviteter, i minst mulig grad skal oppleves som stigmatiserende og byrå- kratiske, jf. blant annet kommunens arbeid med et såkalt fritidsfond. Videre har pro- sjektet Nye mønstre flere dimensjoner og bidrar blant annet til at kommunen har fokus på samhandling mellom tjenester og områder, samt til at brukerne opplever tjenestene som helhetlige. Prosjektet skal også bidra til at fattigdom ikke går i arv. Oppgaveut- valgets arbeid er for øvrig svært relevant for problematikk knyttet opp mot lavinntekt i Kristiansand, jf. den lave yrkesdeltakelsen i fattige barnefamilier i kommunen. Side 2 av 143 AGDER KOMMUNEREVISJON IKS Vedvarende lavinntekt i barnefamilier i nye Kristiansand kommune Innhold SAMMENDRAG ...................................................................................................................................................... 2 INNHOLD ............................................................................................................................................................... 4 1 INNLEDNING ............................................................................................................................................... 6 1.1 KONTROLLUTVALGETS VEDTAK .................................................................................................................. 6 1.2 INNLEDENDE BEMERKNINGER OM LAVINNTEKT I BARNEFAMILIER .............................................................. 6 1.2.1 Bekjempelse av fattigdom: nasjonalt (stat) og lokalt (kommunalt) nivå ........................................... 6 1.2.2 Absolutt og relativt fattigdomsbegrep ............................................................................................... 7 1.2.3 Normativ og empirisk tilnærming til ulikhet ..................................................................................... 8 1.3 FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER ............................................................................................................. 11 1.4 METODE OG GJENNOMFØRING ................................................................................................................... 12 2 REVISJONSKRITERIER .......................................................................................................................... 14 2.1 BARNS RETTIGHETER OG DET OFFENTLIGES PLIKTER ................................................................................. 14 2.2 KOMMUNEPLAN OG HANDLINGSPROGRAM................................................................................................ 15 2.3 FORSKNING OM LAVINNTEKT I BARNEFAMILIER ........................................................................................ 15 2.3.1 Kumulative og selvforsterkende levekårsulemper som må ses i sammenheng med barnefattigdom 16 2.3.2 Grupper som er særlig utsatt .......................................................................................................... 18 2.3.3 Kunnskapshull ................................................................................................................................. 20 2.4 BUFDIRS VEILEDER: HVORDAN BEKJEMPE BARNEFATTIGDOM I KOMMUNENE? ......................................... 21 2.5 OM UNIVERSELLE OG MÅLRETTEDE / SELEKTIVE TILTAK OG ORDNINGER .................................................. 24 2.5.1 Bufdir om universelle ordninger og målrettede / selektive tiltak .................................................... 24 2.5.2 NOU 2017: 6 Offentlig støtte til barnefamiliene: Universelle versus selektive velferdsordninger . 25 3 DATA ............................................................................................................................................................ 28 3.1 RELATIV FATTIGDOM MED UTGANGSPUNKT I VEDVARENDE LAVINNTEKT - UTFORDRINGER ..................... 28 3.2 STATISTIKK LAVINNTEKT I BARNEFAMILIER .............................................................................................. 31 3.2.1 Statistikk fra Bufdir om barnefattigdom .......................................................................................... 31 3.2.2 Forskjeller internt i gamle Kristiansand kommune ......................................................................... 37 3.2.3 Utfordringer når det gjelder folkehelse og levekår i Kristiansand ................................................. 39 3.3 ARBEIDET MED Å REDUSERE, FOREBYGGE OG LINDRE LAVINNTEKT I BARNEFAMILIER I KRISTIANSAND ... 42 3.3.1 Kommuneplan - samfunnsdel 2017–2030 (gamle Kristiansand) ..................................................... 42 3.3.2 Handlingsprogram 2019-2022 (gamle Kristiansand) ..................................................................... 44 3.3.3 Kommunedirektørens forslag til økonomiplan 2020-2023 (nye Kristiansand) og intervjuer .......... 46 3.3.4 Barn i lavinntekt: Informasjon om tilbud og mulighet for deltakelse (Bystyresak 99/19) ............... 61 3.3.5 Prosjektet Nye mønstre - trygg oppvekst ......................................................................................... 65 3.3.6 Sysselsetting: Oppgaveutvalgets rapport ........................................................................................ 69 3.4 INNSPILL FRA FRIVILLIGE / RELIGIØSE / IDEELLE ORGANISASJONER ........................................................... 72 3.4.1 Idrettsrådet ...................................................................................................................................... 72 3.4.2 Røde kors i Kristiansand og i Songdalen ........................................................................................ 77 3.4.3 Frelsesarmeen ................................................................................................................................. 81 3.4.4 Ressurssenteret Unik ....................................................................................................................... 84 3.4.5 Skriftlige innspill: Kirkens Bymisjon og Songdalen frivillighetssentral .......................................... 85 4 VURDERINGER ........................................................................................................................................
Load more

Recommended publications
  • Tiltak Som Har Fått Innvilget Midler Gjennom Nasjonal Tilskuddsordning for Inkludering Av Barn I Lavinntektsfamilier 2019 Enkel
    Tiltak som har fått innvilget midler gjennom Nasjonal tilskuddsordning for inkludering av barn i lavinntektsfamilier 2019 Enkelttiltak søkt gjennom kommuner 1 Innhold Akershus .......................................................................................................................................................................... 11 Asker ........................................................................................................................................................................... 12 Aurskog-Høland........................................................................................................................................................... 12 Bærum ......................................................................................................................................................................... 13 Eidsvoll ........................................................................................................................................................................ 14 Enebakk ....................................................................................................................................................................... 14 Fet ............................................................................................................................................................................... 15 Frogn ..........................................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Erfaringer Fra Tre Utsatte Byområder Hvilke Erfaringer Har Personer Som Bor Eller Jobber I Byområder Md Levekårsutfordringer?
    Erfaringer fra tre utsatte byområder Hvilke erfaringer har personer som bor eller jobber i byområder md levekårsutfordringer? Utarbeidet for Kunnskapsdepartementet Rapport 2020 - 07 Proba-rapport nr. 2020-07, Prosjekt nr 19095. ISSN: 1891-8093 TT/JP, GMV 09.06.2020 -- Ikke offentlig -- Erfaringer fra tre utsatte byområder Hvilke erfaringer har personer som bor eller jobber i byområder med levekårsutfordringer? Utarbeidet for Kunnskapsdepartementet Rapport 2020 - 07 Forord Proba samfunnsanalyse har på oppdrag for By- og levekårsutvalget gjennomført en undersøkelse av erfaringer hos personer som bor eller jobber i områder med levekårsutfordringer. Undersøkelsen er hovedsakelig basert på intervjuer gjennomført vinteren 2020. Vi vil takke alle som har bidratt med å dele erfaringene sin med oss. Vi vil også takke Ane Seip Flatten i Kunnskapsdepartementet for godt samarbeid. Prosjektleder har vært Trude Thorbjørnsrud. Jens Plahte og Gro Vestøl har vært prosjektmedarbeidere. Erfaringer fra tre utsatte byområder | Proba samfunnsanalyse Innhold: SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER ....................................................................... 1 1 INNLEDNING OG METODE ................................................................................ 5 1.1 Innledning................................................................................................. 5 1.2 Bakgrunn .................................................................................................. 5 1.3 Problemstillinger ......................................................................................
    [Show full text]
  • Erfaringer Fra Tre Utsatte Byområder. Proba Samfunnsanalyse
    Erfaringer fra tre utsatte byområder Hvilke erfaringer har personer som bor eller jobber i byområder med levekårsutfordringer? Utarbeidet for Kunnskapsdepartementet Rapport 2020 - 07 Proba-rapport nr. 2020-07, Prosjekt nr 19095. ISSN: 1891-8093 TT/JP, GMV 09.06.2020 -- Offentlig -- Erfaringer fra tre utsatte byområder Hvilke erfaringer har personer som bor eller jobber i byområder med levekårsutfordringer? Utarbeidet for Kunnskapsdepartementet Rapport 2020 - 07 Forord Proba samfunnsanalyse har på oppdrag for By- og levekårsutvalget gjennomført en undersøkelse av erfaringer hos personer som bor eller jobber i områder med levekårsutfordringer. Undersøkelsen er hovedsakelig basert på intervjuer gjennomført vinteren 2020. Vi vil takke alle som har bidratt med å dele erfaringene sin med oss. Vi vil også takke Ane Seip Flatten i Kunnskapsdepartementet for godt samarbeid. Prosjektleder har vært Trude Thorbjørnsrud. Jens Plahte og Gro Vestøl har vært prosjektmedarbeidere. Erfaringer fra tre utsatte byområder | Proba samfunnsanalyse Innhold: SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER ........................................................................... 1 1 INNLEDNING OG METODE .................................................................................... 5 1.1 Innledning ..................................................................................................... 5 1.2 Bakgrunn ...................................................................................................... 5 1.3 Problemstillinger ..........................................................................................
    [Show full text]
  • Barnehagebehovsplan 2019-2028
    RÅDMANN Barnehagebehovsplan 2019-2028 FOTO: ANDERS MARTINSEN FOTOGRAFER VEDTATT BARNEHAGEBEHOVSPLAN 2019-2028 Sammendrag – situasjonen nå: Etter at antall barn i barnehagealder vokste raskt i en lang periode har kommunen nå vært inne i en periode med noe nedgang i antall barn i alderen 1-5 år. Det er av den grunn verken behov på kommunenivå eller økonomisk handlingsrom for å opprette mange nye barnehageplasser i handlingsprogramperioden. Kravet om full barnehagedekning innebærer at det skal være nok plasser innen kommunen. Barnehagebehovsplanen søker likevel å balansere utbygging på både bydel- og delområdenivå for å gjøre hverdagen best mulig for foresatte og å redusere transportbehovet. Hovedopptaket 2018 var krevende og tok lang tid. Årsaken til dette var knapphet på barnehageplasser i delområdene Justvik og Gimlekollen samt delvis også Mosby og Grim. Dette ble løst ved etablering av tidligere Oddernes barnehage som en avdeling til Bergtorasvei barnehage (16 barnehageplasser), i tillegg ble det etablert en småbarnsavdeling ved Blåmann Steinerbarnehage (12 barnehageplasser) på Lund. Rammebetingelser: Det er en vedvarende utfordring med gjeldende finansieringssystem og rammeverk for øvrig å sikre en balansert barnehagekapasitet i det enkelte lokalområde samtidig som det ikke bør være for mange barnehageplasser i kommunen totalt sett. De økonomiske forutsetningene for barnehagesektoren tilsier at antall barn uten rett til plass skal holdes på et visst nivå ettersom barn uten rett til plass pga. alder ikke finansieres av staten. Det betyr at det ikke bør overetableres barnehager. Overetablering vil også kunne føre til tomme plasser i kommunale barnehager som er kostbart, spesielt dersom ikke bemanningen umiddelbart blir tatt ned slik at den står i forhold til antall barn.
    [Show full text]
  • Fødsler I Norge 2003 • 2004
    Årsrapport Fødsler i Norge 2003 • 2004 Årsrapport / Annual Report Medisinsk fødselsregister / Medical Birth Registry of Norway I samarbeid med Universitetet i Bergen Fødsler i Norge 2003 – 2004 Årsrapport 2003 – 2004 Annual report (English summary) Medisinsk fødselsregister Nasjonalt folkehelseinstitutt i samarbeid med Universitetet i Bergen Bergen oktober 2006 MFR Årsrapport 2003/2004 Utgiver : Medisinsk fødselsreigster Trykk : Creato Media AS 1. omslagsside : Nytt registreringsskjema (f.o.m. des. 1998) 2. omslagsside : Gammelt registreringsskjema ( 1967 – nov. 1998) ISBN – ISSN – nr. 1504 - 3320 MFR Årsrapport 2003/2004 1 INNHOLD 1. INNHOLD 3 2. FORKORTELSER OG FORKLARINGER MED TABELLREFERANSER 5 3. FORORD 7 4. PERSONALE 8 5. PUBLIKASJONSUTVALGET FOR MFR 12 6. DRIFT OG FORVALTNING 13 6.1 Intern drift 6.2 Styrings- og kvalitetssikringsdata til helsevesenet, kvalitetsindikatorer 6.3 Epidemiologisk overvåking 6.4 Andre registre 7. SAMARBEID MED NASJONALE INSTITUSJONER 20 7.1 Helsedepartementet 7.2 Statens helsetilsyn 7.3 Statistisk sentralbyrå 7.4 Sosial- og helsedirektoratet 8. INTERNASJONALE SAMARBEIDSORGANER 21 8.1 International Clearinghouse for Birth Defects Surveillance and Research 8.2 Association of the Nordic Medical Birth Registries 8.3 EUROCAT 8.4 Euro Peristat II 8.5 Nordsids 8.6 European concerted action on sudden infant death syndrome (ECAS) 9. MFR SOM DATALEVERANDØR 23 10. FORSKNING OG UTREDNING 27 10.1 Forskning ved MFR 10.2 Forskningssamarbeid med andre institusjoner 11. PUBLIKASJONER 2003 – 2004 44 11.1 MFR-Publikasjoner 2003 11.2 MFR-Publikasjoner 2004 11.3 MFR-Publikasjoner 2005 12. ÅRSSTATISTIKK: KOMMENTARER 53 13. ÅRSSTATISTIKK: TABELLER 63 13.1 Tabeller 2003 63 13.2 Tabeller 2004 115 MFR Årsrapport 2003/2004 14.
    [Show full text]
  • Statistikk Til Nedlasting
    Barn av enslige forsørgere Levekårssone 2012 2016 Endring Posebyen-Eg 43,9 40,1 −3,8 Kvadraturen V 30,2 39,1 8,9 Kolsberg 27,9 37,1 9,2 Grim SV 41,9 36,6 −5,3 Grim NØ 34,8 35,7 0,9 Kvadraturen SØ 41,5 34,7 −6,8 Tinnheia N 37,3 34,2 −3,1 Valhalla N 37,9 30,8 −7,1 Jærnesheia 27,8 29,9 2,1 Mosby 28,7 29,2 0,5 Voie 22,3 27,9 5,6 Tveit V 27,7 27,2 −0,5 Kjos-Åsane 27,7 26,7 −1,0 Karuss 27,5 26,2 −1,3 Nedre Lund 22,6 26,2 3,6 Tinnheia S 22,3 26,1 3,8 Valhalla 33,8 25,2 −8,6 Nedre Slettheia 27,2 24,4 −2,8 Hånes S 22,1 24,0 1,9 Voiebyen SV 26,0 23,8 −2,2 Øvre Slettheia 28,1 23,5 −4,6 Hånes N 27,1 22,4 −4,7 Kristiansand 23,6 22,3 −1,3 Sjøstrand 19,4 21,8 2,4 Vågsbygd sentrum 25,4 21,2 −4,2 Hellemyr N 20,4 21,2 0,8 Lund SV 16,2 20,3 4,1 Hellemyr S 21,5 19,8 −1,7 Ytre Randesund 18,2 18,4 0,2 Strai 19,0 18,3 −0,7 Søm 18,5 18,3 −0,2 Korsvik 21,9 18,2 −3,7 Tveit Ø 22,1 17,9 −4,2 Flekkerøy SV 13,4 17,4 4,0 Strømme 22,1 16,9 −5,2 Nedre Lund NV 16,1 16,4 0,3 Fagerholt 17,8 15,8 −2,0 Justvik-Ålefjær 15,1 14,4 −0,7 Flekkerøy NØ 16,7 13,7 −3,0 Dvergsnes 18,9 13,4 −5,5 Presteheia 12,2 12,2 0,0 Prosentandel barn i aldersgruppen 0-17 år som har enslige forsørgere.
    [Show full text]
  • Tiltakspakker for Kollektivtransport 1996 - 2000
    Tiltakspakker for kollektivtransport 1996 - 2000 Befolkningens vurdering av tiltakene og effekter på reisemiddelvalget Katrine Næss Kjørstad Bård Norheim TØI rapport 794/2005 TØI rapport 794/2005 Tiltakspakker for kollektivtransport 1996 - 2000 Befolkningens vurdering av tiltakene og effekter på reisemiddelvalget Katrine Næss Kjørstad Bård Norheim Transportøkonomisk institutt (TØI) har opphavsrett til hele rapporten og dens enkelte deler. Innholdet kan brukes som underlagsmateriale. Når rapporten siteres eller omtales, skal TØI oppgis som kilde med navn og rapport- nummer. Rapporten kan ikke endres. Ved eventuell annen bruk må forhåndssamtykke fra TØI innhentes. For øvrig gjelder åndsverklovens bestemmelser. ISSN 0808-1190 ISBN 82-480-0551-8 Papirversjon ISBN 82-480-0552-6 Elektronisk versjon Oslo, oktober 2005 Tittel: Tiltakspakker for kollektivtransport 1996-2000. Title: Combined public transport initiatives in urban areas Befolkningens vurdering av tiltakene og endret 1996-2000. The citizens evaluations of the measures bruk av buss and effects on mode choise. Forfatter(e): Katrine Næss Kjørstad og Bård Norheim Author(s): Katrine Næss Kjørstad og Bård Norheim TØI rapport 794/2005 TØI report 794/2005 Oslo, 2005-11 Oslo: 2005-11 118 sider 118 pages ISBN 82-480-0551-8 Papirversjon ISBN 82-480-0551-8 Paper version ISBN 82-480-0552-6 Elektronisk versjon ISBN 82-480-0552-6 Electronic version ISSN 0808-1190 ISSN 0808-1190 Finansieringskilde: Financed by: Samferdselsdepartementet Ministry of Transport and Communications Prosjekt: 2694 Samlede
    [Show full text]
  • M3 Buss Rutetabell & Linjerutekart
    M3 buss rutetabell & linjekart M3 Kvadraturen Vis I Nettsidemodus M3 buss Linjen Kvadraturen har 4 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Kvadraturen 07:20 - 07:30 2 Kvadraturen - Uia 06:59 - 08:19 3 Slettheia 14:17 - 15:57 4 Søm 00:09 - 23:39 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste M3 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste M3 buss ankommer. Retning: Kvadraturen M3 buss Rutetabell 30 stopp Kvadraturen Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 07:20 - 07:30 tirsdag 07:20 - 07:30 Snehvitbakken Vardåsveien 127, Kristiansand onsdag 07:20 - 07:30 Gudbrandslia torsdag 07:20 - 07:30 Alvestien 3, Norway fredag 07:20 - 07:30 Rødhettes Vei lørdag Opererer Ikke Vardåsveien, Norway søndag Opererer Ikke Nordlia Nordlia 2, Kristiansand Torsvikheia Vardåsveien 16, Kristiansand M3 buss Info Retning: Kvadraturen Vardåssløyfen Nord Stopp: 30 Vardåsveien 43, Kristiansand Reisevarighet: 25 min Linjeoppsummering: Snehvitbakken, Gudbrandslia, Vardåssløyfen Syd Rødhettes Vei, Nordlia, Torsvikheia, Vardåssløyfen Vardåsveien 57, Kristiansand Nord, Vardåssløyfen Syd, Vardåsveien/Torsvikkleiva, Vardåsveien 100, Søm Terrasse, Vardåsen Skole, Vardåsveien/Torsvikkleiva Knarreviktoppen, Askeladdveien, Lianveien, Liane Vardåsveien 84, Kristiansand Ringvei Syd, Liane Ringvei Nord, Strømme Senter, Strømme Terrasse, Rona Senter, Rona, Vige, Vardåsveien 100 Vollevannet, Bjørndalssletta, Universitetet, Vardåsveien 100, Kristiansand Oddemarka, Østerveien, Lund Torv, Kvadraturen Videregående Skole, Rådhuset, Tollbodgata Søm Terrasse Kjelleviktoppen
    [Show full text]
  • Årsberetning Og Regnskap 2019
    ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2019 INFORMASJON LOVER/VEDTEKTER/STATUTTER 1 ÅRSMØTE I IDRETTSRÅDET TIRSDAG 1. SEPTEMBER KL. 1800 PÅ RADISSON HOTELL CALEDONIEN SAKSLISTE: SAK 1. Åpning. SAK 2. Godkjenning av fullmakter. SAK 3. Godkjenning av innkalling og av saksliste. SAK 4. Konstituering, valg av dirigent, referent og 2 personer som signerer protokollen.. SAK 5. Godkjenning av forretningsorden. SAK 6. Årsberetning 2019 for Idrettsrådet. SAK 7. Regnskap 2019 med balanse SAK 8. Behandling, innkomne forslag. SAK 9. Avslutning årsmøtet. 1 Forslag til forretningsorden: 1. Alle som ønsker innlegg melder fra til dirigent. 2. Forslagsstillere har taletid på 5 minutter første gang, 3 minutter andre gang og 2 minutter tredje gang. For alle andre er taletiden 3 minutter pr gang. Ingen gis mulighet til å ta ordet mer enn 3 ganger i samme sak. Replikk skal bare brukes for å oppklare direkte uklarheter i sistnevnte talers innlegg. Ingen replikk får vare mer enn 1 minutt. Det gis kun adgang til en replikk pr representant pr innlegg. Dirigenten kan foreslå forkortning av taletiden og strek satt for inntegnete talere. 3. Alle forslag må leveres skriftlig til dirigenten, og skal være undertegnet med forslagsstillers navn og klubb. Tidligere forslag kan ikke trekkes, og nye forslag ikke fremmes etter strek er satt, eller at saken er tatt opp til votering. Forslag kan bare fremmes til saker som står på sakslisten. 4. Alle vedtak og valg fastsettes ved flertall av de avgitte stemmer. 5. Dersom vedtak ikke er enstemmig, føres protokollen med antall stemmer for og i mot. 6. Observatører, gjester og administrasjon kan ta ordet etter godkjenning fra dirigent.
    [Show full text]
  • Og Boligtellingen 1980 Kristiansand. Grunnkretser Og Tettsteder
    GUKESE OG ESEE OKUMEASO 80 00 KISIASA SAISISK SEAYÅ KOGSIGE FORORD Med bakgrunn i det økende behovet for ttt fr ndr rdr nnn nn på tvr v nrnn, trtt Sttt Sentralbyrå i 1976 arbeidet med en nrll, tbl kretsinndeling. Kretsene blir kalt rnnrtr fr nnå frvlnr d tdlr fltllnrtr trnd l vlrtr dr r pll bhv. Et vntl tpnt vr A nn dtljrt rf tt: t fr lndbrtllnn fl bltllnn 80, n hntn vr å A få n rf nht r nt fr lOpnd ttt. Utnpntt fr nndlnn hr vrt fltllnrtn 0, n d ått n tdr nø rvdr råd d nn fr bl bdr nt n nrll, rf bnht. rålt d dtt hftt r A dntr rtnndlnn ltt rbdt d nlr prt br v rtdt. t fr rnnrtr blr bl.. tljnl n nhftr fr l bltllnn 80. I d nlt nr Sttt Sntrlbrå fnn dt å frlp bflnntll pr. 80 fr rnnrtr. rnppn fr rtnndlnn bl tfrt jnn drOftnr d brr jnn t prOvpr6jt, r brvt t t ntt "ldnn vd nndln v nn rnnrtr". Sttt Sntrlbrå. t blr å tatt sikte på A drOfte erfaringer fra arbeidet og utviklingsperspektiver nrr et særskilt hefte. Utvlnn v GAtt (Grnnnd, Adr Bygningsregister) vl t rl vdlhld v bl.. t drrtr d dr fr rnn krets. Dette vil i framtida gi muligheter for bl.a. befolkningsstatistikk for rnnrtr, ltt vrtn nn. Grnnrtnndlnn l hrttr hld t l ft. t vl dlrtd nn fr fl rtrrnr. nvndlr l flrtrrnr søsmå om eeuee eige i gukesieige ska rettes til Fylkeskartkontoret i det aktuelle yke, som i a sake o me yåe.
    [Show full text]
  • Kystlyngheiene I Norge – Kunnskapsstatus Og Beskrivelse Av 23 Referanseområder Kystlyngheiene I Norge – Kunnskapsstatus Og Beskrivelse Av 23 Referanseområder
    RAPPORT M23-2013 Kystlyngheiene i Norge – kunnskapsstatus og beskrivelse av 23 referanseområder Kystlyngheiene i Norge – kunnskapsstatus og beskrivelse av 23 referanseområder Utførende institusjon: Sammendrag – summary: Universitetet i Bergen og Lyngheisenteret Denne rapporten oppsummerer dagens kunnskap om kystlynghei i Norge og Oppdragstakers prosjektansvarlig: internasjonalt, historisk bruk og skjøtsel, og naturtypens betydning for biologisk Peter Emil Kaland (UiB) mangfold. Rapporten presenterer forslag til 23 referanseområder, og er en Kontaktperson i Miljødirektoratet: del av kunnskapsgrunnlaget for faggrunnlag og tilråding om kystlynghei som utvalgt naturtype framlagt av Miljødirektoratet i 2013. Dordi Kjersti Mogstad M-nummer: I de europeiske kyststrøkene langs Atlanterhavet finnes kulturbetingete M23-2013 lyngheier helt sør til Portugal, mens Lofoten utgjør nordgrensen. Disse heiene er År: skapt av mennesker og de tradisjonelle driftsformene er basert på helårsbeite 2013 og regelmessig brenning, i noen områder også lyngslått. Sidetall: Totalt sett har mer enn 80% av de kulturbetingete lyngheiene i Europa gått 104 tapt siden begynnelsen av 1800-tallet. De viktigste årsakene til dette er i Utgiver: dag gjengroing, tilplanting og spredning av skog (bl.a. sitka), oppdykring og Miljodirektoratet gjødsling, nedbygging, samt anriking i jordsmonnet av nitrogen fra luft og Prosjektet er finansiert av: nedbør. Miljodirektoratet Det er betydelig variasjon i kystlyngheienes utforming langs kysten av Norge. I Forfatter(e): et europeisk perspektiv representerer de norske kystlyngheiene et viktig bidrag Peter Emil Kaland og Mons Kvamme til den totale variasjonen innenfor naturtypen. Med våre sterke, og inntil vår tid Universitetet i Bergen og Lyngheisenteret autentiske og levende tradisjoner, bidrar Norge i vesentlig grad til forståelsen av Tittel - norsk og engelsk: de kulturbetingete lyngheiene i Europa.
    [Show full text]
  • Vedtatt Barnehagebehovsplan 2020-2030
    Barnehagebehovsplan 2020–2030 BARNEHAGEBEHOVSPLAN 2020-2030 Sammendrag – situasjonen nå: Etter at antall barn i barnehagealder vokste raskt i en lang periode, har kommunen nå vært inne i en periode med noe nedgang i antall barn i barnehagealder. De to siste barnekullene har vært spesielt lave. Av den grunn er det ikke behov for å opprette mange nye barnehageplasser i økonomiplanperioden. Kravet om full barnehagedekning innebærer at det skal være nok plasser innen kommunen, men man kommer til å håndtere de tre tidligere kommunene som separate områder i den forstand at barn fra f.eks. Songdalen skal kunne tilbys plass i Songdalen. Barnehagebehovsplanen søker å balansere utbygging på både bydel- og delområdenivå for å gjøre hverdagen best mulig for foresatte og for å redusere transportbehovet. Hovedopptaket 2019 gikk lettere enn på mange år. Det er ledige plasser noen steder i byen som på Flekkerøy, Voie, Lund og Tveit. I tillegg er det god kapasitet i Søgne og til dels i Songdalen. Det er alltid noen steder man sliter med å få plassert de siste rettighetsbarna og det var det også i år. Nytt av året var at det var litt vanskeligere å innfri ønsker om plass i midtre Vågsbygd for barn 3-6 år. De siste årene har det vært veldig mange barn fra Justvik- området som ikke kan tilbys plass i nærområdet og som får barnehageplass på Kongsgård/Gimlekollen eller Lund. Foreldre har nå i større grad enn for noen år tilbake forventning om å få barnehageplass i løpet av året og da spesielt fra nyttår. Rammebetingelser: Det er en vedvarende utfordring med gjeldende finansieringssystem og rammeverk for øvrig å sikre en balansert barnehagekapasitet i det enkelte lokalområde, samtidig som det ikke bør være for mange barnehageplasser i kommunen totalt sett.
    [Show full text]