Og Boligtellingen 1980 Kristiansand. Grunnkretser Og Tettsteder

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Og Boligtellingen 1980 Kristiansand. Grunnkretser Og Tettsteder GUKESE OG ESEE OKUMEASO 80 00 KISIASA SAISISK SEAYÅ KOGSIGE FORORD Med bakgrunn i det økende behovet for ttt fr ndr rdr nnn nn på tvr v nrnn, trtt Sttt Sentralbyrå i 1976 arbeidet med en nrll, tbl kretsinndeling. Kretsene blir kalt rnnrtr fr nnå frvlnr d tdlr fltllnrtr trnd l vlrtr dr r pll bhv. Et vntl tpnt vr A nn dtljrt rf tt: t fr lndbrtllnn fl bltllnn 80, n hntn vr å A få n rf nht r nt fr lOpnd ttt. Utnpntt fr nndlnn hr vrt fltllnrtn 0, n d ått n tdr nø rvdr råd d nn fr bl bdr nt n nrll, rf bnht. rålt d dtt hftt r A dntr rtnndlnn ltt rbdt d nlr prt br v rtdt. t fr rnnrtr blr bl.. tljnl n nhftr fr l bltllnn 80. I d nlt nr Sttt Sntrlbrå fnn dt å frlp bflnntll pr. 80 fr rnnrtr. rnppn fr rtnndlnn bl tfrt jnn drOftnr d brr jnn t prOvpr6jt, r brvt t t ntt "ldnn vd nndln v nn rnnrtr". Sttt Sntrlbrå. t blr å tatt sikte på A drOfte erfaringer fra arbeidet og utviklingsperspektiver nrr et særskilt hefte. Utvlnn v GAtt (Grnnnd, Adr Bygningsregister) vl t rl vdlhld v bl.. t drrtr d dr fr rnn krets. Dette vil i framtida gi muligheter for bl.a. befolkningsstatistikk for rnnrtr, ltt vrtn nn. Grnnrtnndlnn l hrttr hld t l ft. t vl dlrtd nn fr fl rtrrnr. nvndlr l flrtrrnr søsmå om eeuee eige i gukesieige ska rettes til Fylkeskartkontoret i det aktuelle yke, som i a sake o me yåe. SOsma om gukesieige geee og aeie me e ka også ees i Saisisk Seayå, Kogsige. Aeie me kesieige, som a a Økoomisk sOe a Mi0 verndepartementet, har vart ledet av fOrstekonsulent Jan yugie og kosue Oe aga age. Saisisk Seayå, Oso, jn 8 Odd Art Evnd ffnn 2 IO Sie Geee om gukesieige, agesige a esee og egiseig a kikesogkaeisik .......... • • . • • • • .• • • • .• • • • • • 3 Sesiee mekae i geomOige i Krtnnd n 8 Omage a gukesee, oe å e og se eyggese . 11 2 Ka oe ieige i gukese .......... .......... ........ • • • • • Sammeikaee meom gukesee 0 og okeeigskesee 0 • .. • • • • • • • . • . • . • • .....• • • • • • • . • . • • .• • • • • • • • • • • • • •• • . • .... ... 4 Sammeikaee meom eomåee 80 og okeeigskesee 0 og 60 ..... • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • ..... • • • • • • .• • • • • • • • • • • .. • 6 37 Oesik oe kikesogkaeisik (meige ... • • • ..... • • • • • • • • • . • • • • 37 Oesik oe eseee .. • • .. • • • • ..... • . • • • • .... • ..... • • • • • • • Ka oe agesig a eseee . • • • ....... • • • • .• • • • • • • • .• • • .. • .. 8 eegg . Kaskisse oe kesieige i 0 .... • • • • • • • • • • • • • .• • • • .. 42 2. Oesikska oe tttbd rtr 0 .. • • • • • • • • • • • • • • • O OO O O • 4 3 GENERELT OM GRUNNKRETSINIMELINGEN, AVGRENSINGEN AV TETTSTEDER OG REGISTRERING AV KIRKESOGN/KAPELLDISTRIKT _omae me og ye a gukesieige omae meaee kommue i i gukese e a age sm saie geografiske enheter som kan gi et fleksibelt statistisk grunnlag for kommunal og regional analyse, oaig og planlegging. Foruten å nytte disse slik de er, kan grunnkretsene grupperes til enheter som varierer fra formal til formal. Som minste byggekloss kan grunnkretsen settes sammen til geografiske enheter som er formålstjenlige f.eks. i planleggingen av eldreomsorgen eller i å suee uikige a eeguage i guskoe å uike aesi. Akuee gueigseee som ka gå å es a kommuegesee e .eKs. assagsegioe og aeismakesegioe. I Ose omgag komme Saisisk Seayå i . ye ieige i g. eseee aa a landbrukstellingen i 1979 og folke- og boligtellingen i 80. Som e koo å a e arbeidet som e go e ikig a e age aee . og 80 som gi eokigsa oe å ae, kO og type bebyggelse. Ka i gukesieige U a e oma ieige i gukese ska ee, e e si e e ka som i eeo ko ska geomgå. Gukesee ma uomes sik a gesee e uoaeige oe e imeig iseioe. ee e e sæees ikig kay. Saie kese e e e agOee ouseig o kue Oge eige å kesiå oe i. (se eeo. A a essee kaguage mage see æ sæ åig. ee gO a e sesie i ueoe omae ma ege me a gesee ma usees sik a e ae samme me eieomsgesee. Gukesees omag e eie e aessee (gas og uks. ee gaeaesse. E e see e imiei eieommee s soe a e ma ege me a gukesgesa ma ekkes å es av eiendomsgrensa. Videre ma en regne me eige a gesee i ueoe områder dersom disse blir bebygd med boliger, industri o. og grensene går på es a e ye eyggese. e eese eige som ka iaes i eoe omåe e deling eller sammenslainger av ee grunnkretser. Der nytt kartgrunn- ag ise a gesee i eoe omåe e ukke ei, ma gesee å kae usees sik a e i i samsvar me eskiese (gaeaesse ee gas og uks.. 4 2. Kesee er i storst mulig grad sok go sammeigae me oke eigskesee i 0 og iigee eige sik a e ka Oge utviklingen akoe i i. ee kae si imiei oe mo kae om at ieige ska esa a sammeegee geogaiske omåe og æe esiksmessig i kommua og regional planlegging. Der e game ieige a okeeige i 0 ikke kue yes ieke, a e ikee osOk A age sOe eee innen kommue som ka sammenlignes. I oe iee a ikke ee ykkes, ee e a e game Ieige eso a ikke geogaisk sammeegee omåe, ee oi ee ie Oe i e ieig som kommue mee ikke var formålstjenlig. Gukesee ska ikke æe o soe eller variere for mye i folketall og aea. Dette kravet er viktig for at grunnkretsen ka ugee som yggekoss ved inndeling i regioner av ulike slag. I spredtbygde strOk ble det som utgangs- punkt sagt at grunnkretsene ikke ue oesige 00400 personer og i tettbygde strOk 00600 esoe. Arealet i kesee ø heller ikke aiee o mye. Spesielt stOrre ueoe omåe som .eks. * imaksiaogaageia, e delt inn i ubebodde grunnkretser, der grensene er lagt i vannskiller. Grensene for grunnkretsene er også forsøkt lagt slik at de i størst mulig grad er ensartede når e gee eyggesessuku, au og æigs grunnlag og slik at de kommunikasjonsmessig oe samme. okeeigskese fra 1970 er f.eks. ofte blitt delt oi e enkelte deler av kretsen nå ikke lengre hOrer sammen kommunikasjonsmessig. Ieige i eomåe (bydeler/bygdelag) SOese å kommuee aiee sæ mye. e a eo eo o age e as ieig som kue gi aa å e me oeoe iå e gu kese. E sik omåeieig i æe ee ege o aa som i o eae å kesiå samiig som e i æe ee ege e kese i regionale oversiktsanalyser. Ut fra saisiske oma e eo gukesee gruppert til delområder. eomåee e angitt ved de to Ose siee i e 4-sifrede grunnkretsnummeret, mes e o sise siee agi ummee a gu kese ieo eomåe. eomåee a som oeege 000 000 innbyggere i spredtbygde sok og 3 000-6 000 i mer tettbygde strøk. Kommuner me ue 0002 000 iyggee e aigis ikke e i i eomåe. e:iseig a tettsted e okeeigee 1960 og 1970 var kretsinndelingen knyttet direkte i ieige i esee. Dette er uheldig fordi tettstedsgrensene endrer seg oe i. e e imiei osa skeig a egisee tettbebyggelsen a ee e e eese måe e ka a e eaisisk ie a uikige i urbaniseringen i Norge. Den enkelte adresse er derfor registrert med en egen kode for om adressen ligger innenfor eller utenfor tettsted, uavhengig av gukesieige. e e iee yg o e ege tettstedsregister som grupperer sammen tettbebyggelsen i de enkelte grunnkretser til tettsteder. For at en hussamling skal kunne registreres som et tettsted det bo minst 200 personer der og avstanden mellom husene ma normalt ikke overstige 50 meter. Har en derimot fatt en kjerne med 200 innbyggere,kan en vise mer skjOnn ved avgrensingen. Husklynger som naturlig horer med tiltettstedet,tas med selv om aystanden overskrider 50 meter. Avstanden mellom nærmeste hus i kjernen og den lille klynga, o imidlertid ikke overstige 400 meter. Er aystanden storre o husklynga være stor nok til A danne eget tettsted. Grensene for tettstedene slik de er beskrevet i dette heftet, skal vise grensa for bebyggelsen slik den er 1. november 1980 og ikke inneholde områder som er blitt eller blir bebygd seinere. Bebyggelse som skal regnes med i tettbebyggelsen er boliger, industri, forretninger, offentlige bygninger, idrettsanlegg o.l. Hytter og ren gards- bebyggelse skal bare regnes med i tettstedet dersom det ligger i eller i til- knytning til tettstedet, dvs. mindre enn 50 meter fra nærmeste hus i "kjernen" eller den lille husklynga som ligger over 50 meter fra "kjernen". I praksis vil det finnes omrider innenfor tettstedene der aystanden mellom husene overstiger 50 meter. Dette kan f.eks. vare i industriarder eller idrettsanlegg som ligger i tilknytning til tettstedene. Videre kan det være auige iige som egkause, ee ee ykae omåe som e ikke a ygge u. Ved avgrensingen av tettstedene har Byrået stott pl en rekke praktiske oeme som a sammeeg me a dette arbeidet er noe som har vært nytt for e kommuae myigee. aksis e agesigee ka eo aiee oe, men dette gir trolig ikke stOrre registreringsfeil enn ved den metode som ble nyttet i 1970. En regner med at feil vil bli korrigert etter hvert som kommunen ska aouOe gesee. e ese e ie e iesie umme i iegg i kommue ummee. 6 egiseig a kikesog og kaeisik (meigee e iigee okeeige a e wa e ka a okeeigskesee skue oge gesee o kikesogee. ee a e del steder vist seg util- essiee a sogegesee a æ oee i oó i ages oseigs mOse. o få statistikk for kirkesogn/kapelldistrikt er kirkesogn/kapell- isik egise uaegig a gukesieige. Gesee o kikesog kapelldistrikt kan derfor avvike fra grunnkretsgrensene, men de kirkelige myndigheter er oppfordret til A tilpasse de kirkelige inndelingene slik at grensene faller sarmnenmedgrensene for grunnkretsene.
Recommended publications
  • SIK Report 2013-2.Pdf (1.720Mb)
    Senter for Interkulturell Kommunikasjon Misjonsmarka 12, 4024 Stavanger, Norway P.O. Box 226, 4001 Stavanger, Norway Phone (+47) 51 51 62 74 / E-mail: [email protected] Homepage: http://www.sik.no ISBN: 978-82-7721-124-4 Title: Afghans and early childhood education in Norway. A pilot report. ISSN: 1500-1474 Authors : Øystein Lund Johannessen, Gunhild Odden, Oleksandr Ryndyk, Audhild Steinnes Project number: 285183 Editor : Centre for Intercultural Communication (SIK) Completion date: May 2013 Publisher: Misjonshøgskolens forlag Abstract In January 2010, 10 475 Afghans were officially living in Norway. The Afghans thus constitute the 18th largest immigrant community in Norway. The Afghan immigration being recent, a large majority of Norwegian-born Afghan children are in preschool age. In May 2011 Aga Khan Foundation in the UK (AKF) and Centre for Intercultural Communication (SIK) in Norway, agreed to work together to share and develop new knowledge and improve professional practice within the field of early childhood education, and in particular to focus on the encounter between early childhood education in Norway and Afghan parents and children. A pilot project was launched, with the aim of defining project goals, single out research questions and propose an appropriate methodological approach for a later main research and development project within this field. The main research questions for the pilot project were: What are the experiences of the Afghan community and kindergarten personnel concerning Afghan children and early childhood education in Norway? What kind of literature exists on the topic? What are the main socio-demographic characteristics of the Afghans in Norway? The encounter between kindergarten personnel and Afghan parents, language and mother- tongue related issues and the situation of Afghan mothers on maternity leave emerged as the three themes to focus on when it comes to further work.
    [Show full text]
  • Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses
    Thank you for your interest in the Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses. Please honor the copyright of this document by not duplicating or distributing additional copies in any form without the author’s express written permission. Thanks for your cooperation. ABSTRACT THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 by Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Adviser: Jerry Moon ABSTRACT OF GRADUATE STUDENT RESEARCH Dissertation Andrews University Seventh-day Adventist Theological Seminary Title: THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 Name of researcher: Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Name and degree of faculty adviser: Jerry Moon, Ph.D. Date completed: July 2010 This dissertation reconstructs chronologically the history of the Seventh-day Adventist Church in Norway from the Haugian Pietist revival in the early 1800s to the establishment of the first Seventh-day Adventist Conference in Norway in 1887. The present study has been based as far as possible on primary sources such as protocols, letters, legal documents, and articles in journals, magazines, and newspapers from the nineteenth century. A contextual-comparative approach was employed to evaluate the objectivity of a given source. Secondary sources have also been consulted for interpretation and as corroborating evidence, especially when no primary sources were available. The study concludes that the Pietist revival ignited by the Norwegian Lutheran lay preacher, Hans Nielsen Hauge (1771-1824), represented the culmination of the sixteenth- century Reformation in Norway, and the forerunner of the Adventist movement in that country.
    [Show full text]
  • The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-Day Adventist Church from the 1840S to 1889" (2010)
    Andrews University Digital Commons @ Andrews University Dissertations Graduate Research 2010 The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh- day Adventist Church from the 1840s to 1889 Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Andrews University Follow this and additional works at: https://digitalcommons.andrews.edu/dissertations Part of the Christian Denominations and Sects Commons, Christianity Commons, and the History of Christianity Commons Recommended Citation Snorrason, Bjorgvin Martin Hjelvik, "The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-day Adventist Church from the 1840s to 1889" (2010). Dissertations. 144. https://digitalcommons.andrews.edu/dissertations/144 This Dissertation is brought to you for free and open access by the Graduate Research at Digital Commons @ Andrews University. It has been accepted for inclusion in Dissertations by an authorized administrator of Digital Commons @ Andrews University. For more information, please contact [email protected]. Thank you for your interest in the Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses. Please honor the copyright of this document by not duplicating or distributing additional copies in any form without the author’s express written permission. Thanks for your cooperation. ABSTRACT THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 by Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Adviser: Jerry Moon ABSTRACT OF GRADUATE STUDENT RESEARCH Dissertation Andrews University Seventh-day Adventist Theological Seminary Title: THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 Name of researcher: Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Name and degree of faculty adviser: Jerry Moon, Ph.D. Date completed: July 2010 This dissertation reconstructs chronologically the history of the Seventh-day Adventist Church in Norway from the Haugian Pietist revival in the early 1800s to the establishment of the first Seventh-day Adventist Conference in Norway in 1887.
    [Show full text]
  • Anleggskonsesjon
    Anleggskonsesjon Meddelt: Agder Energi Nett AS Organisasjonsnummer: 982974011 Dato: 15.06.2016 Varighet: 01.01.2046 Ref: 201507222-4 Kommune: Arendal, Åmli (Aust-Agder), Farsund, Flekkefjord, Kristiansand, Lindesnes, Lyngdal, Mandal, Marnardal, Sirdal, Vennesla, Åseral (Vest-Agder), Nissedal (Telemark) Fylke: Aust-Agder, Vest-Agder og Telemark Side 2 I medhold av lov av 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) § 3-1, jf. forskrift av 7.desember 1990 nr. 959 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energilovforskriften) § 3-1 og delegering av myndighet fra Olje- og energidepartementet i brev av 27. november 2013, gir Norges vassdrags- og energidirektorat under henvisning til søknader av 14.12.2015 og 21.12.2015 anleggskonsesjon til Agder Energi Nett AS Anleggskonsesjonen gir rett til å fortsatt drive følgende elektriske anlegg (Agder Energi Netts egen anleggsreferanse er angitt på anleggene): Transformatorstasjoner: 1. Augland transformatorstasjon, Kristiansand kommune (3551) En transformator med ytelse 25 MVA og omsetning 66 (132) /22 kV 66 kV innendørs koblingsanlegg med ett bryterfelt (driftes på 50 kV) Nødvendig høyspenningsanlegg 2. Barbu transformatorstasjon, Arendal kommune (3526) To transformatorer hver med ytelse 35 MVA og omsetning 132/10 kV 132 kV innendørs koblingsanlegg med ett bryterfelt Nødvendig høyspenningsanlegg 3. Bjelland transformatorstasjon, Marnardal kommune (3583) 132 kV koblingsanlegg med to bryterfelt (driftes på 110 kV) Nødvendig høyspenningsanlegg 4. Elvegata transformatorstasjon, Kristiansand kommune (3555) To transformatorer hver med ytelse 25 MVA og omsetning 50/11 kV 66 kV innendørs koblingsanlegg med fem bryterfelt (driftes på 50 kV) Nødvendig høyspenningsanlegg 5.
    [Show full text]
  • Estimations of Undisturbed Ground Temperatures Using Numerical and Analytical Modeling
    ESTIMATIONS OF UNDISTURBED GROUND TEMPERATURES USING NUMERICAL AND ANALYTICAL MODELING By LU XING Bachelor of Arts/Science in Mechanical Engineering Huazhong University of Science & Technology Wuhan, China 2008 Master of Arts/Science in Mechanical Engineering Oklahoma State University Stillwater, OK, US 2010 Submitted to the Faculty of the Graduate College of the Oklahoma State University in partial fulfillment of the requirements for the Degree of DOCTOR OF PHILOSOPHY December, 2014 ESTIMATIONS OF UNDISTURBED GROUND TEMPERATURES USING NUMERICAL AND ANALYTICAL MODELING Dissertation Approved: Dr. Jeffrey D. Spitler Dissertation Adviser Dr. Daniel E. Fisher Dr. Afshin J. Ghajar Dr. Richard A. Beier ii ACKNOWLEDGEMENTS I would like to thank my advisor, Dr. Jeffrey D. Spitler, who patiently guided me through the hard times and encouraged me to continue in every stage of this study until it was completed. I greatly appreciate all his efforts in making me a more qualified PhD, an independent researcher, a stronger and better person. Also, I would like to devote my sincere thanks to my parents, Hongda Xing and Chune Mei, who have been with me all the time. Their endless support, unconditional love and patience are the biggest reason for all the successes in my life. To all my good friends, colleagues in the US and in China, who talked to me and were with me during the difficult times. I would like to give many thanks to my committee members, Dr. Daniel E. Fisher, Dr. Afshin J. Ghajar and Dr. Richard A. Beier for their suggestions which helped me to improve my research and dissertation.
    [Show full text]
  • 1892 Konfirmanter 1
    1892 Konfirmanter 1 Nr. Ind- Konfirmantens Fødsels- Dåps- Fødested Oppholdssted Foreldrenes navn og stilling Vaksinert Kunnsk. Anmerk. skrevet fulle navn dato dato karakter ________ 01. Jens Langfeldt 16.09.78 22.09.78 Oftenæs Nye Hellesund Skibsfører Anton Fritz Langfeldt 30.07.79 megetgodt Søgne Søgne og hustru Inga Tobine Jensdtr. Langfeldt 02. Johan Arndt 26.10.77 04.11.77 Bergstøl Stray Abeidsmand Torjus Asbjørnsen 07.09.92 megetgodt Torjussen Greipstad Torridal og hustru Anne Regine Andersdtr. Stray 03. Aksel Ingeman 15.05.78 30.05.78 Hævaager Dversnes Sømand Kristen Aslaksen og 16.05.88 godt Kristensen Søgne Randøsund hustru Talette Mathilde Olsdtr. 1893 Konfirmanter 2 Nr. Ind- Konfirmantens Fødsels- Dåps- Fødested Oppholdssted Foreldrenes navn og stilling Vaksinert Kunnsk. Anmerk. skrevet fulle navn dato dato karakter ________ 01. Peder Erlandsen 22.09.79 Kristianssand Kristianssand Arbeider Johan Erlandsen og 19.04.93 megetgodt Aflagt kunnskaps- hustru Torborg Gundersdtr. – godt prøve 01.10.93. 02. Hans Laurits 23.02.78 10.03.78 Stangenes Stangenes Skipper Hans Hermansen og 04.08.90 megetgodt Do. Hermansen Randøsund Randøsund hustru Thalette Hansen 03. Aslak Olsen 10.10.78 Rabbersvig Rabbersvig Gaardbr. Ole Aanensen Rabbersvig 11.09.93 godt Do. Randøsund Randøsund og hustru Inger Aasille Aslaksdtr. 04. Anne Marie 02.11.78 Lund Prestvigen Skipper Nils Gabriel Andersen og 15.03.82 megetgodt Do. Andersen Oddernes Oddernes hustru Hanne Marie, f. Kristensen 05. Maren Severine 30.08.78 Prestvigen Prestvigen Dampskibsfører Lars Vilhelm Lund 22.06.85 megetgodt Do. Lund Oddernes Oddernes og hustru Maren Søverine Jørgensdtr. 06. Anna Baroline 15.10.79 Kristianssand Hundsøen Skomager Aanen Aanensen og 18.11.91 megetgodt Do.
    [Show full text]
  • Lyststedene Rundt Kristiansand
    LYSTSTEDENE RUNDT KRISTIANSAND KÅSERI PÅ GIMLE GÅRD 26.10.2013 JAN HENRIK MUNKSGAARD LYSTSTEDET GIMLE VED KRISTIANSAND KRISTIANSAND 1816 EN AV 4 STIFTSTEDER I LANDET GARNISONSBY 10 000 INNBYGGERE HVA ER ET LYSTSTED? PRIVAT SOMMERSTED UTENFOR BYEN BYHUS PÅ LANDET EUROPEISK BAKGRUNN? NORSK TRADISJON? EUROPEISK BAKGRUNN FRANKRIKE. Adelen trett av de store slottene. De begynte på 1700-tallet å bygge mindre. De bygde hôtel ved parkene i byen og adelen oppfant landsstedet. Maison de plaisance. (Paris hadde 670 tusen innbyggere). DANMARK og andre land tok etter de nye Franske ideer fra 1730-årene. Kravene til Intimitet og komfort ble viktigere enn kravet til representasjon (landsted, avlsgård, lyststed) Petit Trianon bygd for Madame du Barry Margård på nordvestfyn. 1745 NORSK TRADISJON Mellom1750 og 1850 ble det bygd ca. 70 lyststeder i Bergens omegn. På 1600-tallet var det vanlig at bergenske kjøpmenn om sommeren flyttet ut til Sandviken og bosatte seg i bodene der. På 1700-tallet fulgte bergenserne de franske maison de plainsace -ideene Stend, prospekt av Dreier fra 1816 Hop på Askøy, bygd 1793 HVOR MANGE LYSTSTEDER BLE BYGD RUNDT KRISTIANSAND? JÆGERSBERG BYGD FOR NIELS JÆGER 1812-14 I PERIODEN 1770-1820 BLE DET BYGD CA. 30 LYSTSTEDER RUNDT BYEN HER ER NOEN AV DEM: ANDØEN, BOEN ,BRAGDØEN, BRØVIG, ENRUM,GILL, GIMLE, GREPPESTØL, GRIM, HAGEN, JÆGERSBERG, KJEVIK, KJOS, SUMATRA, MØVIG, SOMMERRO, STIFTEGÅRDEN, VIGELAND, VOIE, WAHLHALLA, YTRE STRAI, ØVRE KONGSGAARD, ØVRE STRAI. O.A. NICOLAI WERGELAND KALLER DEM VILLAS MEN SKRIVER OGSÅ AT KONGSGAARD OG FREYASTAL ER SMUKKE LYSTSTEDER HVA ER BAKGRUNNEN TIL LYSTSTEDENE I EUROPA? DE FRANSKE FILOSOFER 1 OPPLYSNINGSFILOSOFENE VOLTAIRE, DIDEROT, D`ALEMBERT FORNUFTEN BLE DEN ORDNENDE KRAFT.
    [Show full text]
  • Alt På Ett Brett Nye Drangsvann Boligområde I Randesund Forener by Og Land Og Byr På Et Alfabet Av Muligheter
    12 UTVIKLERNE 16 EN MODERNE LANDSBY 18 MILJØVENNLIG DESIGN Stordalen og Buchardt vil bygge Aktivitet og fellesskap ligger til grunn På Drangsvann ønsker vi en helhetlig Norges beste nabolag for utformingen av Drangsvann og miljøvennlig utforming av boligene Alt på ett brett Nye Drangsvann boligområde i Randesund forener by og land og byr på et alfabet av muligheter. for paddleboardP Foto: Erik Ruud Foto: Et alfabet av muligheter Odderøya Kvadraturen Varoddbrua Småbåthavn RIL og Skole, barnehage, helsestasjon, politi Sukkevannshallene Kristiansand Golfklubb Rona senter, Sukkevannet Meny, apotek, frisør, tannlege, helsestudio Sukkevannslia – Drangsvanns første boligfelt Drangsvann Nedre Timenes naturreservat Velkommen til Drangsvann Utbyggingen av et nytt boligområde på Drangsvann i Randesund, er i gang. Her skal 2000 boliger bygges og 6000 mennesker få et nytt hjem. Drangsvann blir en videreutvikling av bydelen Randesund, som ligger tett på skog, vann, skjærgård og urørt natur. Samtidig er veien kort til butikker, skoler, fritidstilbud og den pulserende byen. 2 Et alfabet av muligheter 3 KJEVIK OSLO > DYREPARKEN SØRLANDSPARKEN E18 Alle boliger kommer nær urørt Rona småbåthavn natur og urbane tilbud Sørlandsparken Det grønne feltet viser bevarte og tilrettelagte grøntområder. De lysegrønne områdene på kartet viser boligfeltene. På skra- Uansett hvor du bor på Drangsvann, vil du ha urørt natur og verte felt er det planlagt bygg til glede for alle; to nye skoler, Meny Rona muligheter for friluftsliv og rekreasjon rett utenfor stuedøra. barnehager og dagligvarebutikk som vil supplere det gode utval- Kvadraturen get som allerede er i området. Galleri, nisjebutikker, sportskafé, menighetshus og flerbrukshus er under planlegging. Nedre Timenes naturreservat Et alfabet av muligheter.
    [Show full text]
  • MENIGHETEN SAMFUNDET, DET ALMINDELIGE SAMFUND OG ANDRE STERKTTROENDE © 2021 Jonas Yassin Iversen
    De gamle stier Jonas Yassin Iversen De gamle stier HISTORIEN OM MENIGHETEN SAMFUNDET, DET ALMINDELIGE SAMFUND OG ANDRE STERKTTROENDE © 2021 Jonas Yassin Iversen Dette verket omfattes av bestemmelsene i Lov om opphavsretten til åndsverk m.v. av 1961. Verket utgis Open Access under betingelsene i Creative Commons-lisensen CC BY-NC-ND 4.0. Denne lisensen lar andre kopiere, distribuere og spre verket i hvilket som helst medium eller format, under forutsetning av at det oppgis korrekt kreditering og lenke til lisens. Dette kan gjøres på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller deg eller din bruk av verket. Materialet kan ikke benyttes til kommersielle formål. Dersom du remixer, bearbeider eller bygger på materialet, kan du ikke distribuere det endrede materialet. Lisensvilkår: https://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no Boka er utgitt med støtte fra Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk, Høgskolen i Innlandet, Høgskolen i Innlandets publiseringsfond, Fritt Ord, Dalane folkemuseum og forskergruppen DivE ved Høgskolen i Innlandet. Denne boka er utgivelse nr. 41 i skriftserien Kyrkjefag Profil. Dette er en fagfellevurdert monografi. ISSN print: 1502–7929 ISSN online: 2703-8076 ISBN trykt bok: 978-82-02-71975-3 ISBN PDF: 978-82-02-71974-6 ISBN EPUB: 978-82-02-72051-3 ISBN HTML: 978-82-02-72052-0 ISBN XML: 978-82-02-72054-4 DOI: https://doi.org/10.23865/noasp.131 Omslagsdesign: Cappelen Damm AS Omslagsbilde: Bilde av Det Almindelige Samfunds kirke på Krossmoen utenfor Egersund, med bl.a. forstander Theodor Ege og Kristine Skipstad i forgrunnen.
    [Show full text]
  • Vennesla Kommune Seksjon for Samfunnsutvikling/ Enhet for Kultur
    Vennesla kommune Seksjon for samfunnsutvikling/ Enhet for kultur Temaplan for kulturminner og kulturmiljøer Vedtatt i kommunestyret: 20.04.2017 Forord Kulturminneplanen er utarbeidet i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune, og er støttet med økonomiske midler fra Riksantikvaren. Den er ikke utarbeidet som en kommunedelplan, men som en temaplan. Planen er ufullstendig, og vil være gjenstand for fortløpende oppdatering og revidering. Kommunen ønsker innspill på planen fortløpende. Innspill kan sendes til kommunens postmottak (epost: [email protected] og merkes «kulturminneplan»). Kulturminneplan vedtatt 20.04.2017 1 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for planen ........................................................................................................................................... 4 1.1 Innledning ................................................................................................................................................ 4 1.2 Litt om kommunens historie ................................................................................................................... 4 1.3 Mål med planen ....................................................................................................................................... 5 1.4 Planens oppbygging ................................................................................................................................. 5 2 Typer av kulturminner ........................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Barnehagebehovsplan 2019-2028
    RÅDMANN Barnehagebehovsplan 2019-2028 FOTO: ANDERS MARTINSEN FOTOGRAFER VEDTATT BARNEHAGEBEHOVSPLAN 2019-2028 Sammendrag – situasjonen nå: Etter at antall barn i barnehagealder vokste raskt i en lang periode har kommunen nå vært inne i en periode med noe nedgang i antall barn i alderen 1-5 år. Det er av den grunn verken behov på kommunenivå eller økonomisk handlingsrom for å opprette mange nye barnehageplasser i handlingsprogramperioden. Kravet om full barnehagedekning innebærer at det skal være nok plasser innen kommunen. Barnehagebehovsplanen søker likevel å balansere utbygging på både bydel- og delområdenivå for å gjøre hverdagen best mulig for foresatte og å redusere transportbehovet. Hovedopptaket 2018 var krevende og tok lang tid. Årsaken til dette var knapphet på barnehageplasser i delområdene Justvik og Gimlekollen samt delvis også Mosby og Grim. Dette ble løst ved etablering av tidligere Oddernes barnehage som en avdeling til Bergtorasvei barnehage (16 barnehageplasser), i tillegg ble det etablert en småbarnsavdeling ved Blåmann Steinerbarnehage (12 barnehageplasser) på Lund. Rammebetingelser: Det er en vedvarende utfordring med gjeldende finansieringssystem og rammeverk for øvrig å sikre en balansert barnehagekapasitet i det enkelte lokalområde samtidig som det ikke bør være for mange barnehageplasser i kommunen totalt sett. De økonomiske forutsetningene for barnehagesektoren tilsier at antall barn uten rett til plass skal holdes på et visst nivå ettersom barn uten rett til plass pga. alder ikke finansieres av staten. Det betyr at det ikke bør overetableres barnehager. Overetablering vil også kunne føre til tomme plasser i kommunale barnehager som er kostbart, spesielt dersom ikke bemanningen umiddelbart blir tatt ned slik at den står i forhold til antall barn.
    [Show full text]
  • Boligprogram 2020–2023 ORGANISASJON Politisk Sekretariat
    By- og stedsutvikling Boligprogram 2020–2023 ORGANISASJON Politisk sekretariat SAKSPROTOKOLL Arkivsak-dok. 2019000128 Saksbehandler Anne Lise Holand Aabø Behandlet av Møtedato Saknr 1 Formannskapet 20.11.2019 15/19 2 Bystyret 27.11.2019 61/19 BOLIGPROGRAM KRISTIANSAND 2020-2023 SLUTTBEHANDLING BYSTYRET HAR BEHANDLET SAKEN I MØTE 27.11.2019 SAK 61/19 Bystyrets vedtak: 1. Bystyret vedtar forslag til Boligprogram for Kristiansand 2020-2023. 2. Bystyret vedtar forutsetning for utbyggingsavtaler, jf. pbl. § 17-2: a. Inntil det foreligger ny kommuneplan (samfunnsdel/arealdel) og utbyggingspolitikk for Kristiansand, gjelder dagens politikk for de «gamle» kommunene b. Kommunen skal for perioden 2020-2023 tilrettelegge for et byggevolum på ca 800 boliger pr. år c. Boligprogrammet og tabell over utbyggingsområder gir grunnlag for drøftelse av utbyggingsavtale, herunder vilkår i utbyggingsavtale. (Enst.) 3. Det innarbeides som overordnet prinsipp at kommunen arbeider aktivt for å lette veien inn på boligmarkedet og motvirke geografiske klasseskiller i kommunen. (52/19) 1. Bystyret ber administrasjonen legge frem modeller som kan hjelpe førstegangskjøpere inn i boligmarkedet. Et alternativ kan være at Kristiansand kommune garanterer for unges behov for egenkapital, slik at de kan låne 100%, et annet alternativ kan være «leie-til-eie». (46/25) 2. Bystyret ber administrasjonen fremlegge mulige tiltak for at kommunen kan erverve boligområder/boligprosjekter, primært i sentrum og sentrumsnære områder, med formål å regulere for en balansert blanding av rimelige og dyre boliger, samt en blanding av eie-, leie- og borettslagsboliger. Det legges spesiell vekt på tiltak som kan gi nye botilbud for barnefamilier og nyetablerere. (44/27) 1 A ORGANISASJON Politisk sekretariat SAKSPROTOKOLL Arkivsak-dok.
    [Show full text]