DOCSLIB.ORG

Defhhd! AA06.Indd 1

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Defhhd! AA06.Indd 1 AGDER VITENSKAPSAKADEMI• ÅRBOK 2006 Agder Vitenskapsakademi ÅRBOK 2006 ISSN 0809-7283 ISBN 978-82-7634-577-3 ,!7II2H6-defhhd! AA06.indd 1 15-10-07 14:11:08 AA06 Forsats.fm Page 1 Monday, October 15, 2007 7:07 PM Agder Vitenskapsakademi Årbok 2006 AA06 Forsats.fm Page 2 Monday, October 15, 2007 7:07 PM AA06 Forsats.fm Page 3 Monday, October 15, 2007 7:07 PM Agder Vitenskapsakademi Årbok 2006 Red.: Akademisekretær Thor Einar Hanisch AA06 Forsats.fm Page 4 Monday, October 15, 2007 7:07 PM © Høyskoleforlaget Agder Vitenskapsakademi og forfatterne Utgitt i samarbeid med Agder Vitenskapsakademi ISBN 978-82-7634-577-3 ISSN 0809-7283 Printed in Norway 2007 Formgiving, omslag og sats: Høyskoleforlaget, Kristiansand Trykking og innbinding: PowerPrint Norge AS, Steinkjer Foto: Forsiden, Mollestad-eika, Sørlandets eldste og største eik. Foto: Olav Breen Kjell Nupens diplombilde og Gimle Gård. Foto: Torvald Slettebø Øvrige fargefoto: Olav Breen Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven og fotografiloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utgitt av: Høyskoleforlaget AS – Norwegian Academic Press Gimlemoen 19 N-4630 Kristiansand Norway Telefon (+47) 38 10 50 00 Telefaks (+47) 38 10 50 01 E-post [email protected] Internett hoyskoleforlaget.no Agder Vitenskapsakademi Serviceboks 422 4604 Kristiansand Telefon (+47) 38 14 11 05 Telefaks (+47) 38 14 14 99 E-post [email protected] Internett www.uia.no/akademiet AA 06TOC.fm Page 5 Monday, October 15, 2007 7:08 PM Innhold F ORORD . .7 S TATUTTER FOR AGDER VITENSKAPSAKADEMI . .8 M ATRIKKEL FOR AGDER VITENSKAPSAKADEMI . .12 S TYRETS ÅRSMELDING FOR 2006 . .31 VINTERMØTE . .37 Agderforskere før HiA Gudlaug Nedrelid T ORLEIV HANNAAS FRÅ HORNES, NAMNGJETEN SPRÅKFORSKAR OG PROFESSOR VED BERGEN MUSEUM . .39 Jahn Holljen Thon F ORHOLDET MELLOM TEKST OG BILDE 1625–1750: EMBLEMER, REBUSER, ALLEGORIER OG PROTESTANTISK BILLEDFOBI . .51 VÅRMØTE . .69 Tore Austad G ABRIEL SCOTT . .71 Paneldebatt om forskningsetikk og fusk i forskning Svein Gunnar Gundersen E R JUKS BLITT VANLIG I MEDISINSK FORSKNING? . .76 Pål Repstad F ORSKNINGSETIKK I SAMFUNNSVITENSKAPENE . .80 5 AA 06TOC.fm Page 6 Monday, October 15, 2007 7:08 PM A GDER VITENSKAPSAKADEMI ÅRBOK 2006 Paul Leer-Salvesen F ORSKNINGSETIKK . .86 Leiv Storesletten F USK I FORSKING – REALFAG . .88 SOMMERMØTE. .93 Arild Sæther M INNETALE OM PROFESSOR TORE JØRGEN HANISCH . .95 Frans-Arne Stylegar U TFORDRINGER FOR ARKEOLOGIEN PÅ AGDER – ARKEOLOGI OG DENDROKRONOLOGI . .99 ÅRSMØTE . .109 R EFERAT FRA ÅRSMØTET 27.10.06 I A GDER VITENSKAPSAKADEMI . .111 Gunhild O. Hagestad T ANKER OM TID, ALDER OG GENERASJON . .116 Wolfgang Viereck T AKKETALE PÅ VEGNE AV DE NYE MEDLEMMENE . .122 Per Kjetil Farstad T AKKETALE VED TILDELINGEN AV SØRLANDETS KOMPETANSEFONDS FORSKNINGSPRIS FOR 2006 . .123 Martin Skjekkeland T AKKETALE VED TILDELINGA AV SØRLANDETS KOMPETANSEFONDS POPULÆRVITSKAPLEGE PRIS FOR 2006 . .124 Joachim Dorfmüller O N THE WAY TO NATIONAL MUSIC: EDVARD GRIEG BETWEEN GERMAN BAROQUE AND NORWEGIAN R OMANTICISM . .126 B ILDER . .133 6 AA06 hovedbok.fm Page 7 Monday, October 15, 2007 7:03 PM Forord Med dette framlegges Agder Vitenskapsakademis femte årbok, etter reetable- ringen som vitenskapsakademi i 2002. Årboka for 2006 er, som de fire tidli- gere, redigert av akademisekretær Thor Einar Hanisch i nært samarbeid med preses. Akademimedlemmet Olav Breen og Agderkulturs webmaster Torvald Slettebø har stått for fotograferingen, og Olav Bjørn Skaar, webmaster for Agder Vitenskapsakademi og for Høgskolen i Agders Seniorsentre, har bistått datateknisk. Kristiansand i oktober 2007 Ernst Håkon Jahr Preses 7 AA06 hovedbok.fm Page 8 Monday, October 15, 2007 7:03 PM Statutter for Agder Vitenskapsakademi (Vedtatt 27.10. 2003) 1 Agder Vitenskapsakademi (Agder Academy of Sciences and Letters) har til formål å fremme alle former for vitenskapelig virksomhet på Agder og forstå- elsen for vitenskapens betydning i samfunnet. Denne oppgaven søkes løst ved bl.a. å arrangere møter, konferanser og foredrag, samt ved å dele ut vitenska- pelige priser og arrangere prisoppgaver. 2 Akademiet har maksimalt 205 tellende medlemmer: 1) ordinære innenlandske (100 plasser), 2) korresponderende innenlandske (50 plasser) og 3) utenland- ske medlemmer (50 plasser), dessuten 4) æresmedlemmer (maksimalt 5). Betegnelsene innen- og utenlandsk gjelder bopel, ikke nasjonalitet eller stats- borgerskap. De ordinære innenlandske medlemmer må ha bopel i Agder; ved flytting annensteds går de over i kategoriene korresponderende innenlandske eller utenlandske medlemmer. Fra og med det år et medlem fyller 67 år, går det ut av den antallsbegren- sede medlemsmasse, men beholder alle rettigheter som medlem. Det bør sikres en rimelig fordeling av medlemmer mellom de ulike fagom- rådene. Medlemmene har innsynsrett ved innvalg, en rett som effektueres ved oppmøte i sekretariatet. Innvalg av medlemmer skjer etter begrunnet forslag fra minst to av Akademiets medlemmer. Fristen for å sende inn forslag fast- 8 AA06 hovedbok.fm Page 9 Monday, October 15, 2007 7:03 PM S TATUTTER FOR AGDER VITENSKAPSAKADEMI settes av styret. Styret skal hvert år avgjøre hvor mange ledige plasser som kan fylles i hver medlemskategori. Styret behandler og prioriterer mellom forsla- gene før de blir sendt til skriftlig avstemning blant medlemmene. Medlem- mene innvelges etter en vurdering av vedkommendes dokumenterte vitenska- pelige kompetanse eller kunstneriske innsats. For å bli valgt må den foreslåtte ha minst halvparten av de avgitte stemmer. Innvalg skal bekreftes i medlems- møte. Eventuelle nærmere bestemmelser om innvalg fastsettes av styret. Valg av æresmedlemmer foretas av Akademiets innenlandske medlemmer etter forslag fra styret. Den foreslåtte må ha 3/4 av de avgitte stemmer for å bli valgt. Eventuelle nærmere bestemmelser om valg av æresmedlemmer fastset- tes av styret. Akademiet har også assosierte medlemmer. Som assosierte medlemmer av Akademiet kan innbys vitenskapelig interesserte personer og bedrifter og institusjoner som bidrar til å fremme Akademiets formål. Styret avgjør hvilke privatpersoner og bedrifter og institusjoner som skal innbys som assosierte medlemmer. Liste over assosierte medlemmer trykkes i Akademiets årbok. 3 Akademiet ledes av disse organer: 1. Årsmøtet, som er den høyeste myndighet og holdes hvert år på Aka- demiets stiftelsesdag 27. oktober. Styret kaller inn til årsmøtet med tre ukers varsel. Mellom årsmøtene holdes det medlemsmøter. 2. Styret velges av årsmøtet og består av preses og fire medlemmer, alle med personlige varamedlemmer. Årsmøtet velger også en valgkomité på fire medlemmer. Preses og de fire styremedlemmene velges for to år. Styret konstituerer ellers seg selv og velger visepreses blant styre- medlemmene. Visepreses bør representere annen vitenskap enn pre- ses. Preses er styrets leder og Akademiets talsmann utad. Styret har som oppgave å ivareta Akademiets vitenskapelige og økonomiske interesser. Akademiets daglige arbeid ledes av akademisekretæren, som rapporterer til styret. Akademisekretæren mottar en godtgjørelse, fastsatt av styret, for sitt arbeid. Akademisekretæren velges av årsmøtet for ett år av gangen. 9 AA06 hovedbok.fm Page 10 Monday, October 15, 2007 7:03 PM A GDER VITENSKAPSAKADEMI ÅRBOK 2006 4 Styret legger hvert år fram årsberetning og revidert regnskap for behandling på årsmøtet. Revisor velges av årsmøtet. Akademiets årbok legges fram på årsmøtet. Årboka inneholder bl.a. Akademiets matrikkel. 5 For å kunne fremmes for årsmøtet må forslag til endring i disse statutter komme inn til styret minst en måned før årsmøtet. Forslag må gjøres kjent for medlemmene sammen med innkallingen til årsmøtet. Til vedtak kreves 2/3 flertall. 6 Akademiet kan kun oppløses etter innstilling av styret, og etter vedtak med minst 2/3 flertall i to på hverandre følgende ordinære årsmøter. Ved eventuell oppløsning tilfaller Akademiets formue Agder universitet. Statutter for priser Sørlandets kompetansefonds forskningspris 1. Prisen tildeles av Agder Vitenskapsakademi for ett eller flere vitenska- pelige arbeider. 2. Prisen deles ut hvert år. 3. Prisen er på NOK 30.000 og et diplom eller bilde. 4. Prisen tildeles en forsker tilknyttet Agder. 5. Styret i Agder Vitenskapsakademi oppnevner en jury på fem medlem- mer. Juryens avgjørelse er endelig. Juryen avgir en skriftlig begrun- nelse for tildelingen. 6. Medlemmer av Agder Vitenskapsakademi kan foreslå priskandidater innen en frist satt av styret. 7. Prisen deles ut av Preses på akademiets årsmøte 27. oktober. 8. Prisen deles første gang ut på årsmøtet 2004, for et arbeid publisert i 2002 eller 2003. 10 AA06 hovedbok.fm Page 11 Monday, October 15, 2007 7:03 PM S TATUTTER FOR AGDER VITENSKAPSAKADEMI Sørlandets kompetansefonds populærvitenskapelige pris 1. Prisen tildeles av Agder Vitenskapsakademi for ett eller flere populær- vitenskapelige bidrag. 2. Prisen deles ut hvert år. 3. Prisen er på NOK 20.000 og et diplom eller bilde. 4. Prisen tildeles en bidragsyter tilknyttet Agder. 5. Styret i Agder Vitenskapsakademi oppnevner en jury på tre medlemmer. 6. Juryens avgjørelse er endelig. Juryen avgir en skriftlig begrunnelse for tildelingen. 7. Medlemmer av Agder Vitenskapsakademi kan foreslå priskandidater innen en frist satt av styret. 8. Prisen deles ut av Preses på akademiets årsmøte 27. oktober. 9. Prisen deles første gang ut på årsmøtet 2004, for et bidrag i 2002 eller 2003. Skipskredittfondets pris for maritim forskning 1. Prisen tildeles
Load more

Recommended publications
  • The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-Day Adventist Church from the 1840S to 1889" (2010)
    Andrews University Digital Commons @ Andrews University Dissertations Graduate Research 2010 The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh- day Adventist Church from the 1840s to 1889 Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Andrews University Follow this and additional works at: https://digitalcommons.andrews.edu/dissertations Part of the Christian Denominations and Sects Commons, Christianity Commons, and the History of Christianity Commons Recommended Citation Snorrason, Bjorgvin Martin Hjelvik, "The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-day Adventist Church from the 1840s to 1889" (2010). Dissertations. 144. https://digitalcommons.andrews.edu/dissertations/144 This Dissertation is brought to you for free and open access by the Graduate Research at Digital Commons @ Andrews University. It has been accepted for inclusion in Dissertations by an authorized administrator of Digital Commons @ Andrews University. For more information, please contact [email protected]. Thank you for your interest in the Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses. Please honor the copyright of this document by not duplicating or distributing additional copies in any form without the author’s express written permission. Thanks for your cooperation. ABSTRACT THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 by Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Adviser: Jerry Moon ABSTRACT OF GRADUATE STUDENT RESEARCH Dissertation Andrews University Seventh-day Adventist Theological Seminary Title: THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 Name of researcher: Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Name and degree of faculty adviser: Jerry Moon, Ph.D. Date completed: July 2010 This dissertation reconstructs chronologically the history of the Seventh-day Adventist Church in Norway from the Haugian Pietist revival in the early 1800s to the establishment of the first Seventh-day Adventist Conference in Norway in 1887.
    [Show full text]
  • 1892 Konfirmanter 1
    1892 Konfirmanter 1 Nr. Ind- Konfirmantens Fødsels- Dåps- Fødested Oppholdssted Foreldrenes navn og stilling Vaksinert Kunnsk. Anmerk. skrevet fulle navn dato dato karakter ________ 01. Jens Langfeldt 16.09.78 22.09.78 Oftenæs Nye Hellesund Skibsfører Anton Fritz Langfeldt 30.07.79 megetgodt Søgne Søgne og hustru Inga Tobine Jensdtr. Langfeldt 02. Johan Arndt 26.10.77 04.11.77 Bergstøl Stray Abeidsmand Torjus Asbjørnsen 07.09.92 megetgodt Torjussen Greipstad Torridal og hustru Anne Regine Andersdtr. Stray 03. Aksel Ingeman 15.05.78 30.05.78 Hævaager Dversnes Sømand Kristen Aslaksen og 16.05.88 godt Kristensen Søgne Randøsund hustru Talette Mathilde Olsdtr. 1893 Konfirmanter 2 Nr. Ind- Konfirmantens Fødsels- Dåps- Fødested Oppholdssted Foreldrenes navn og stilling Vaksinert Kunnsk. Anmerk. skrevet fulle navn dato dato karakter ________ 01. Peder Erlandsen 22.09.79 Kristianssand Kristianssand Arbeider Johan Erlandsen og 19.04.93 megetgodt Aflagt kunnskaps- hustru Torborg Gundersdtr. – godt prøve 01.10.93. 02. Hans Laurits 23.02.78 10.03.78 Stangenes Stangenes Skipper Hans Hermansen og 04.08.90 megetgodt Do. Hermansen Randøsund Randøsund hustru Thalette Hansen 03. Aslak Olsen 10.10.78 Rabbersvig Rabbersvig Gaardbr. Ole Aanensen Rabbersvig 11.09.93 godt Do. Randøsund Randøsund og hustru Inger Aasille Aslaksdtr. 04. Anne Marie 02.11.78 Lund Prestvigen Skipper Nils Gabriel Andersen og 15.03.82 megetgodt Do. Andersen Oddernes Oddernes hustru Hanne Marie, f. Kristensen 05. Maren Severine 30.08.78 Prestvigen Prestvigen Dampskibsfører Lars Vilhelm Lund 22.06.85 megetgodt Do. Lund Oddernes Oddernes og hustru Maren Søverine Jørgensdtr. 06. Anna Baroline 15.10.79 Kristianssand Hundsøen Skomager Aanen Aanensen og 18.11.91 megetgodt Do.
    [Show full text]
  • Eg – Sykehusområdet - Områderegulering Planprogram
    Teknisk Plan-, bygg- og oppmålingsetaten EG – SYKEHUSOMRÅDET - OMRÅDEREGULERING PLANPROGRAM. 20.05.2014 FORORD Kristiansand kommune skal utarbeide en områdeplan for Egsområdet med tanke på sykehusets videreutvikling, framtidsrettet trafikkløsninger og koplinger til overordnet veinett med forbindelse til byen, Kvadraturen og Lundsiden med universitetet. Områdeplanen skal være en overordnet plan der utfordringene og potensialene til en framtidig utvikling av sykehusområdet på Eg belyses gjennom en grundig planprosess. Utfordringer innenfor ulike fagfelter skal analyseres og utredes. Planarbeidet koordineres opp mot pågående prosesser som utviklingsplanen for SSHF 2030, kommunedelplanen for ytre ringvei (Ytre Ring) og Universitetsbyanalysen. Foreliggende dokument er et forslag til planprogram. Planprogrammet er første ledd i utarbeidelsen av områdereguleringen for Eg, og samtidig ledd i varsling av planoppstart. Formålet med planprogrammet er å beskrive: - Bakgrunnen og formålet med planarbeidet - Planprosessen og medvirkningsmulighetene - Omfanget av planarbeidet med relevante utredningstemaer Underveis i planprosessen tas det sikte på god informasjonsformidling og medvirkning fra offentlige instanser, relevante interesseorganisasjoner og aktører i området. Det er ønskelig med innspill om forhold som kan bidra til en best mulig plan. Det vil bli holdt åpne møter i løpet av planprosessen og informasjon vil bli tilgjengelig på Kristiansand kommunes hjemmeside (www.kristiansand.kommune.no). Kontaktpersoner i forbindelse med planarbeidet er
    [Show full text]
  • «Et Boligområde Blir Aldri Helt Ferdig» Fortetting Med Strøksanalyser Som Verktøy
    «Et boligområde blir aldri helt ferdig» Fortetting med strøksanalyser som verktøy Justvik Fagerholt Hånes Sødal Gimlekollen Kongsgård Vige Eg Strømme Lund Søm Grim Kuholmen Korsvik Odderhei Dvergnes Flekkerøya Andøya Forord Rapporten bygger på et arbeid som har vært utført ved Plan- og bygningsetaten i Kristiansand kommune. Prosjektet har gått over mange år, hele tiden på siden av og underordnet de ordinære oppgavene. Samtidig har det gitt innsikt og kunnskap som har kommet til nytte i det løpende arbeidet med planer og byggesaker. Vest-Agder fylkeskommune har støttet prosjektet. Kristiansand 21. januar 2013 Gunnar Stavrum, Plan- og bygningssjef FORTETTING I BOLIGOMRÅDER MED STRØKSANALYSER SOM VERKTØY RAPPORT Innholdsfortegnelse Innledning ................................................................................................................................................ 3 Strøksanalyser ......................................................................................................................................... 7 Bevaring og Vern ................................................................................................................................... 16 Fortetting................................................................................................................................................ 23 Konklusjon ............................................................................................................................................. 34 Litteraturliste .........................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Vurdering Av Omlegging Av Busstraseen Gjennom Kvadraturen
    Buss i sentrum, utkast til rapport datert 18.01.2021 Vurdering av omlegging av busstraseen gjennom Kvadraturen Innhold 1. Oppsummering ............................................................................................... 3 2. Introduksjon ................................................................................................... 4 3. Rammer og premisser for prosjektet .................................................................. 4 3.1. Overordnede føringer og planer .................................................................. 5 3.2. Tidligere utredninger ................................................................................. 6 3.3. Politisk bestilling ....................................................................................... 6 3.4. Mål .......................................................................................................... 7 3.5. Avgrensning ............................................................................................. 7 3.6. Prosjektgruppe og styringsgruppe ............................................................... 8 4. Medvirkning, dialog og orientering ..................................................................... 9 5. Alternativer for busstrasé gjennom Kvadraturen ................................................ 10 6. Tematisk beskrivelse og konsekvensvurdering .................................................. 13 6.1. Fremføring av kollektivtrafikken ................................................................ 13 6.2. Næringsliv og
    [Show full text]
  • 1012 Oddernes
    Folketeljing 1910 for 1012 Oddernes Digitalarkivet 09.09.2014 Utskrift frå Digitalarkivet, Arkivverkets teneste for publisering av kjelder på internett: http://digitalarkivet.no Digitalarkivet - Arkivverket Innhald Løpande liste ................................ 11 Førenamnsregister ...................... 161 Etternamnsregister ...................... 201 Fødestadregister .......................... 243 Bustadregister ............................. 263 4 Folketeljingar i Noreg Det er halde folketeljingar i Noreg i 1769, 1801, 1815, 1825, 1835, 1845, 1855, 1865, 1870 (i nokre byar), 1875, 1885 (i byane), 1891, 1900, 1910, 1920, 1930, 1946, 1950, 1960, 1970, 1980 og 1990. Av teljingane før 1865 er berre ho frå i 1801 nominativ, dvs ho listar enkeltpersonar ved namn. Teljingane i 1769 og 1815-55 er numeriske, men med namnelistar i grunnlagsmateriale for nokre prestegjeld. Statistikklova i 1907 la sterke restriksjonar på bruken av nyare teljingar. Etter lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikklova) frå 1989 skal desse teljingane ikkje frigjevast før etter 100 år. 1910-teljinga vart difor frigjeven 1. desember 2010. Folketeljingane er avleverte til Arkivverket. Riksarkivet har originalane frå teljingane i 1769, 1801, 1815-1865, 1870, 1891, 1910, 1930, 1950, 1970 og 1980, mens statsarkiva har originalane til teljingane i 1875, 1885, 1900, 1920, 1946 og 1960 for sine distrikt. Folketeljinga 1. desember 1910 Ved kgl. Res. 23. september 1910 vart det kunngjort at det skulle haldast ”almindelig Folketælling” for å få ei detaljert oversikt over Noregs befolkning natta mellom 1. og 2. desember 1910. På kvar bustad skulle alle personar til stades førast inn i teljingslista, med særskilt merknad om dei som var mellombels til stades (på besøk osv) på teljingstidspunktet. I tillegg skulle alle faste bebuarar som var fråverande (på reise, til sjøs osv) på teljingstidspunktet førast inn på lista.
    [Show full text]
  • Og Boligtellingen 1980 Kristiansand. Grunnkretser Og Tettsteder
    GUKESE OG ESEE OKUMEASO 80 00 KISIASA SAISISK SEAYÅ KOGSIGE FORORD Med bakgrunn i det økende behovet for ttt fr ndr rdr nnn nn på tvr v nrnn, trtt Sttt Sentralbyrå i 1976 arbeidet med en nrll, tbl kretsinndeling. Kretsene blir kalt rnnrtr fr nnå frvlnr d tdlr fltllnrtr trnd l vlrtr dr r pll bhv. Et vntl tpnt vr A nn dtljrt rf tt: t fr lndbrtllnn fl bltllnn 80, n hntn vr å A få n rf nht r nt fr lOpnd ttt. Utnpntt fr nndlnn hr vrt fltllnrtn 0, n d ått n tdr nø rvdr råd d nn fr bl bdr nt n nrll, rf bnht. rålt d dtt hftt r A dntr rtnndlnn ltt rbdt d nlr prt br v rtdt. t fr rnnrtr blr bl.. tljnl n nhftr fr l bltllnn 80. I d nlt nr Sttt Sntrlbrå fnn dt å frlp bflnntll pr. 80 fr rnnrtr. rnppn fr rtnndlnn bl tfrt jnn drOftnr d brr jnn t prOvpr6jt, r brvt t t ntt "ldnn vd nndln v nn rnnrtr". Sttt Sntrlbrå. t blr å tatt sikte på A drOfte erfaringer fra arbeidet og utviklingsperspektiver nrr et særskilt hefte. Utvlnn v GAtt (Grnnnd, Adr Bygningsregister) vl t rl vdlhld v bl.. t drrtr d dr fr rnn krets. Dette vil i framtida gi muligheter for bl.a. befolkningsstatistikk for rnnrtr, ltt vrtn nn. Grnnrtnndlnn l hrttr hld t l ft. t vl dlrtd nn fr fl rtrrnr. nvndlr l flrtrrnr søsmå om eeuee eige i gukesieige ska rettes til Fylkeskartkontoret i det aktuelle yke, som i a sake o me yåe.
    [Show full text]
  • Many Dialects Sing with One Voice
    (Periodicals postage paid in Seattle, WA) TIME-DATED MATERIAL — DO NOT DELAY Heritage Travel The meaning of Tip of a troll’s « Jeg vil heller bli husket for en Memorial Day sang enn for en seier » tongue Read more on page 15 – Alexander Smith Read more on page 9 Norwegian American Weekly Vol. 125 No. 21 May 30, 2014 Established May 17, 1889 • Formerly Western Viking and Nordisk Tidende $2.00 per copy Many dialects sing with one voice Singing tells and keeps the «old stories alive; hence, it is and will continue to be a large participant in the culture Herb Nelson, President Norwegian Singers Association of America» What’s inside? News 2-3 Business 4 Sports 5 Opinion 6-7 Taste of Norway 8 Travel 9 MOLLY ANDRUS Audiences are invited to enjoy a variety has played a large role in Minnesota’s Nor- Roots & Connections 10 Norwegian American Weekly of traditional Norwegian and American mu- wegian-American community. Obituaries & Religion 11 sic from June 12 to June 14 at the University President Herb Nelson believes that In Your Neighborhood 12-13 The Norwegian Glee Club of Minne- of Minnesota’s Ted Concert Hall. They won’t singing is crucial in preserving one’s cultural apolis is pleased to present Sangerfest 2014. want to miss the Parade of Choruses Concert heritage. “Singing tells and keeps the old sto- Norwegian Heritage 14 In conjunction with the Norwegian Singers at 7:00 p.m. on Thursday or the Grand Con- ries alive; hence, it is and will continue to be Back Page 16 Association of America, the Glee Club is cert at 7:00 p.m.
    [Show full text]
  • 1 Sammendrag
    OMRÅDEPLAN FOR GRIMSMOEN PLANBESKRIVELSE 04.04.2013 Bakgrunn Tidligere og gamle reguleringsplaner innenfor planområde ble brukt i veldig mange år. Til slutt ble bruken av disse vanskelig, og de sikret ikke i tilstrekkelig grad en ønsket forbedring og videreutvikling av et sammensatt Grimsmoen område. Planene ble i oktober 2008 vedtatt opphevet i Bystyret. Plan- og bygningsetaten lager et forslag til planen og har i samarbeid med Byantikvaren befart og vurdert planområdet. Planområdet vurderes som et helhetlig utbygd område hvor det er knyttet bevaringsverdi til bebyggelsesstrukturen og til enkeltbygg. Hensikten med områdeplanen En ny samlet reguleringsplan vil sørge for planområdets videre bruk og standardforbedring. Planens hovedmål er å sikre eksisterende bebyggelsesstruktur, uteoppholdsarealer på egen tomt med gode kvaliteter, lekeplasser, trafikksikkerhet, barn- og unges interesser, estetikk og atkomst til Ravndalen og bymarka. Tidligere vedtak viktig for planprosessen Følgende reguleringsplaner ble opphevet: Ravndalskroken godkjent 21.8.1937 Grimsmyra godkjent 1.2.1938 Grimsmoen godkjent 5.6.1909 Baneheia, regulering av vestsiden godkjent 28.8.1937. Varsel om oppstart, planprogram, medvirkningsprosess, Plan og bygningsetaten i Kristiansand kommune varslet oppstart av planarbeid i april 2009. Et forslag til planprogram bel lagt ut til offentlig ettersyn samtidig med melding om oppstart. Planprogrammet ble utlagt til offentlig ettersyn i tiden 27.04.09 – 08.06.09. I planprogrammet fortelles om formålet med planarbeidet, viktige problemstillinger og om utredningsbehov. Planprogrammet har gitt alle interesserte mulighet til å komme med innspill og synspunkter tidlig i prosessen, før det er trukket noen konklusjoner. Det ble organisert en ressursgruppe. Ressursgruppa hadde flere møter hvor ble det diskutert eksisterende forhold innenfor planområde samt utfordringer knyttet til fremtidige behov og ønsker.
    [Show full text]
  • 3. Rettsvirkning Og Bestemmelser
    3. Rettsvirkning og bestemmelser Bestemmelser endret i formannskapet 17.04.13 og bystyret 21.09.16 Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel (pbl §11-6) Kommuneplanens arealdel fastsetter bruken av Kommuneplanen omfatter også arealene i føl- kommunens arealer, gir rammer for kommu- gende kommunedelplaner: Flekkerøyplanen av nedelplaner og reguleringsplaner og er bindende 22.02.1995, Kystsoneplanen av 29.03.1995, Kom- for alle nye tiltak som nevnt i plan- og bygningslo- munedelplan for Odderøya 13.09.2000, Kom- vens (pbl) § 1-6, jf. også § 20-1 første ledd bokstav a munedelplan for sentrale deler av Vågsbygd av til m. Tiltak kan bare iverksettes dersom de ikke er 07.11.2001 med siste endring av 08.12.2009 og i strid med plan- og bygningslovgivningen, kom- Kommunedelplan for Lund av 27.04.2005. Disse muneplanens arealdel, kommunedelplaner eller kommunedelplanene vil bli opphevet. reguleringsplaner. Etter plan- og bygningslovens §1-5 går ny plan ved Kommuneplanens arealdel fastsetter ikke ny byg- motstrid foran eldre plan eller planbestemmelse gegrense i 100-metersbeltet langs sjøen jf pbl §1-8. for samme areal med mindre annet er fastsatt i Inntil byggegrense er fastsatt i reguleringsplan, er den nye planen. Forholdet mellom kommunepla- tiltak etter pbl § 1-6 første ledd ikke tillatt. Unntatt nen og eldre planer er fastsatt i bestemmelsenes fra forbudet er fasadeendring, fradeling ved inn- § 1. løsning av bebygd festetomt etter tomtefesteloven, tiltak i samsvar med gjelden de reguleringsplaner og kommuneplanbestemmelser fastsatt etter § 11- 11 nr. 4 Bestemmelser til kommuneplanens arealdel for Kristiansand kommune fastsatt med hjem- mel i plan- og bygningslovens §§11-9, 11-10 og 11-11, vedtatt av bystyret 22.06.2011 § 1.
    [Show full text]
  • Utviklingsplan SSHF 2030.Pdf Last
    Utviklingsplan 2030 – Sørlandet sykehus HF. Høringsdokument, februar 2014. Side 2 av 126 Forord Dette dokumentet er et utkast til prosjektrapport fra arbeidet med Utviklingsplan 2030. Planarbeidet har pågått siden høsten 2012 og er ikke avsluttet. Rapporten er uferdig i den forstand at alle ord og setninger ikke er finfomulert og alle vurderinger er ikke ferdig tygd og endelige. Rapporten er omfangsrik fordi prosjektet har gjort grundige kartlegginger, analyser og beskrivelser og ønsker å presentere et komplett beslutningsgrunnlag. Viktige delutredninger følger som vedlegg til dette dokumentet. Utkast til prosjektrapport sendes på bred høring internt og eksternt. Planarbeidet er hittil i hovedsak utført av Sørlandet sykehus og våre fagmiljøer er fortsatt viktige premissgivere. Men vel så viktig er det nå at kommuner, brukerorganisasjoner og andre eksterne interessenter engasjerer seg i arbeidet, vurderer det som her presenteres og kommer med klare og konstruktive tilbakemeldinger. Sykehus er bare én del av det norske helsevesenet. Sykehus og kommuner er gjensidig avhengig av hverandre. Et godt samarbeid mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, mellom private og offentlige tjenesteleverandører er nødvendig for at innbyggerne skal få de helsetjenestene de har behov for, med den kvalitet som forventes. Høringsfristen er satt til 01.09.2014. Det tas sikte på styrebehandling av forslag til Utviklingsplan 2030 i september 2014. I perioden mellom høringsrunde og styrebehandling vil analyser, vurderinger og rapport bli bearbeidet, hovedsakelig på grunnlag av de høringsuttalelser som kommer inn. Hele planarbeidet vil også bli underlagt ekstern kvalitetssikring ihh til krav fra Helse Sør-Øst. I samme periode vil vi invitere til drøftingsmøter med kommuner og andre sentrale aktører. Regjeringen har varslet at det i 2015 vil komme en nasjonal helse- og sykehusplan.
    [Show full text]
  • Trasékart Kristiansandsområdet Line Map Kristiansand Area
    Trasékart Kristiansandsområdet Line map Kristiansand area Trasékartet viser en forenklet oversikt over busstilbudet i Kristiansandsområdet. For å differensiere mellom de enkelte bussrutene, er disse er markert med ulike farger i trasékartet. Svart markert strek viser til fellestrasé som benyttes av BIRKELAND flere bussruter. Pilene indikerer kjøreretning, og utvalgte bussholdeplasser og knutepunkt langs traséen er merket. 37 30 31 TVEIT The line map shows a simplified overview of the bus service in the Kristiansand area. To differerentiate between the various 30 D31 29 bus routes, the lines are marked with various colours on the line map. The black marked line refers to a shared line used by Samkom 35 Eikelandsdalen Brattvoll platå several buses. The arrows indicate travel direction, and selected bus stops and junctions along the route are marked. Ålefjær Grødum 36 Storevold 34 ÅLEFJÆR Brattvollheia 35 Boen 36 Heptekjerr Vennesla Ryenskrysset sentrum JÆRNESHEIA Bruvegen 34 DØNNESTAD 34 29 Jærnesheia Piningen * M1 østgående har IKEA som siste 30 holdeplass, mens Sørlandssenteret øst ORDINÆRE RUTER ORDINARY LINES Lomtjønn Kristiansand lufthavn Kjevik 35 er første holdeplass vestgående. VENNESLA Moseidmoen Hunsfoss 23 34 29 01 østgående har Sørlandssenteret M1 Justvik skole Ve Flekkerøy-Kvadraturen-UiA-Sørlandsparken-Dyreparken-IKEA 34 34 36 øst som siste holdeplass, mens IKEA er første holdeplass vestgående. 01 Kvadraturen-Lund-Sørlandsparken 30 30 23 Heisel D31 VIKELAND Justnesskauen JUSTVIK Hamresanden A1 Kvadraturen-Sørlandssenteret
    [Show full text]