DOCSLIB.ORG

Kulturminner I Kristiansand Kulturminnekomiteen 2011 KULTURMINNER I KRISTIANSAND En Oversikt Innholdsfortegnelse

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Kulturminner I Kristiansand Kulturminnekomiteen 2011 KULTURMINNER I KRISTIANSAND En Oversikt Innholdsfortegnelse KULTURMINNER I KRISTIANSAND KULTURMINNEKOMITEEN 2011 KULTURMINNER I KRISTIANSAND EN OVERSIKT INNHOLDSFORTEGNELSE Kristiansand kommune foretok i 1990 en registrering av byens eldre bebyggelse og kulturlandskap. Materialet ble presentert A Ferdsel ......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................... 4 i Kulturminneplanen av 1991. Planen har vært retningsgivende for senere planlegging. Med planen fulgte en epilog med B Bosetting – gårdsdrift ............................................................................................................................................................................................................................................................................................10 oppfordring om også å registrere kulturminner knyttet til samferdsel, industri og forsvar m.m. C Sjøfartsminner ................................................................................................................................................................................................................................................................................................................13 D Skogsdrift ............................................................................................................................................................................................................................................................................................................................. 20 Som en oppfølging av dette oppnevnte formannskapet i mars 2007 følgende kulturminnekomité: Harald Sødal (leder), Birte E Kverner – sagbruk – vannverk ....................................................................................................................................................................................................................................................................22 Simonsen (nestleder), Tore Austad, Beryl Simonsen, Mette Aanensen, Henrik Langfeldt. Helge Solli ble oppnevnt som komiteens F Gruvedrift .............................................................................................................................................................................................................................................................................................................................. 24 sekretær. Deres mandat var: G Industri – håndverk ...................................................................................................................................................................................................................................................................................................26 H Jakt – fangst ....................................................................................................................................................................................................................................................................................................................36 1. Gjennomgang av kulturminnevernplanen fra 1991, med tanke på komplettering. I Fiske i sjø, vann og vassdrag .......................................................................................................................................................................................................................................................................37 2. Kartfeste andre viktige kulturminner, tematisk og geografisk, supplert med en kort J Forsvarsminner ..............................................................................................................................................................................................................................................................................................................39 beskrivelse. K Idrett – friluftsliv – foreninger og lag ...................................................................................................................................................................................................................................................45 3. Utarbeide en ”utvidet” kulturminneplan for politisk behandling. L Spesielle lokaliteter................................................................................................................................................................................................................................................................................................... 48 4. Arrangere temamøte i formannskap/bystyre. M Fornminner ......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................... 53 5. Framlegge sluttrapport for bystyret. N Geologi – løsmasser ...............................................................................................................................................................................................................................................................................................55 O Flora ............................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................ 59 Dette arbeidet er nå utført. Det foreligger i dag 2 600 kartlagte registreringer med kilder og litteraturhenvisninger. Mange av P Fauna ........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................ 62 lokalitetene er fotografert. Normann Liene og Erik Peersen har stått for registrering og systematisering. Byens historielag og Fra fire kommuner til én ............................................................................................................................................................................................................................................................................................... 64 andre lokale kilder har i tillegg gitt verdifulle innspill til dette arbeidet. Minnesmerker ........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................... 66 Hvilke kulturminner etterlater vi oss? ........................................................................................................................................................................................................................................................... 70 Når det gjelder registreringssystem, viser vi til vedlegg: ”REGISTRERINGER AV FASTE KULTURMINNER I KRISTIANSAND”, Vedlegg. Eksempler på registreringer av faste kulturminner og naturgeografiske lokaliteter. ...............................................................................................73 datert 17. nov. 09 og eksemplar av registreringer av november 2008. Kilder .................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................... 84 Kulturminneplanen av 1991 har fungert etter sin hensikt. Ved alle reguleringsplaner og utbygginger er det i sakspapirene alltid vært henvist til planens kommentarer der dette har vært aktuelt. Kulturminneplanen er fulgt opp med nye registreringer og Kulturminneplan av 1990 MED REGISTRERINGER OMHANDLER I HOVEDSAK BYGNINGER. rapporter. Grøntstrukturplanen av 1993 gikk mer detaljert inn på kulturlandskap og grøntområder i kommunen. I forbindelse med miljøbyprogrammet ble det i 1998 utarbeidet to planer: Murbyplanen og Posebyplanen. Disse legger føringer for utviklingen i deler av Kvadraturen. I 2002 fikk kulturdirektøren utarbeidet en ”Arkitekturguide for Kristiansand”. Denne forteller om byens arkitektoniske mangfold fram til vår egen tid. I 2003 utarbeidet byantikvaren ”Kulturminnevernregistreringer Bydel Lund”. Kulturminnene er også berørt i de to rapportene ”By og estetikk I ” fra 1993 og ”By og estetikk II ” fra 2004. Alle disse planene konsentrerer seg mest om bygninger, mens denne planen tar for seg kulturminner knyttet til øvrige spor etter våre forfedres aktiviteter i vår by. Kunnskapen som er samlet inn, må alltid være lett tilgjengelig, digitalisert og søkbar på kommunens nettside, gjerne koplet sammen med tidligere rapporter og registreringer. Planleggere og alle interesserte får da enkelt og rakskt tilgang til et kulturhistorisk oversikts- og planleggingsverktøy. Kulturminnekomitéens
Load more

Recommended publications
  • The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-Day Adventist Church from the 1840S to 1889" (2010)
    Andrews University Digital Commons @ Andrews University Dissertations Graduate Research 2010 The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh- day Adventist Church from the 1840s to 1889 Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Andrews University Follow this and additional works at: https://digitalcommons.andrews.edu/dissertations Part of the Christian Denominations and Sects Commons, Christianity Commons, and the History of Christianity Commons Recommended Citation Snorrason, Bjorgvin Martin Hjelvik, "The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-day Adventist Church from the 1840s to 1889" (2010). Dissertations. 144. https://digitalcommons.andrews.edu/dissertations/144 This Dissertation is brought to you for free and open access by the Graduate Research at Digital Commons @ Andrews University. It has been accepted for inclusion in Dissertations by an authorized administrator of Digital Commons @ Andrews University. For more information, please contact [email protected]. Thank you for your interest in the Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses. Please honor the copyright of this document by not duplicating or distributing additional copies in any form without the author’s express written permission. Thanks for your cooperation. ABSTRACT THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 by Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Adviser: Jerry Moon ABSTRACT OF GRADUATE STUDENT RESEARCH Dissertation Andrews University Seventh-day Adventist Theological Seminary Title: THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 Name of researcher: Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Name and degree of faculty adviser: Jerry Moon, Ph.D. Date completed: July 2010 This dissertation reconstructs chronologically the history of the Seventh-day Adventist Church in Norway from the Haugian Pietist revival in the early 1800s to the establishment of the first Seventh-day Adventist Conference in Norway in 1887.
    [Show full text]
  • Strategi for Toppidrett I Kristiansand August 2017 1
    KULTUR Strategi for toppidrett i Kristiansand August 2017 1. INNLEDNING Kristiansand bystyre vedtok den 14.12.2016 følgende: Arbeidet med utvikling av Strategi for toppidrett, har vært utført våren 2017. Arbeidsgruppen har vært ledet «Det utarbeides en Strategi for Toppidrett i Kristi- av Idrettsetaten og gruppen har bestått av følgende: ansand. Kristiansand Idrettsråd, Geir Thorstensen En arbeidsgruppe bestående av idrettsetaten og re- Olympiatoppen Sør, Solveig Pedersen presentanter for toppidretten, skal synliggjøre hvilke Olympiatoppen Sør, Arild Jørgensen behov som må ivaretas for at toppidrettslagene og Kristiansand Katedralskole Gimle, Vegard Witzøe Kristiansand Katedralskole Gimle, Jørg Inge Stray Pedersen toppidrettsutøverne får en best mulig tilrettelegging fra Akademiet, Johan Holte kommunens side. Kristiansand kommune – Idrettsetaten, Terje Abrahamsen Kristiansand kommune – Idrettsetaten, Astri E.Sødal Talentsatsingen til idretten, idrettslinjer ved de videre- Kristiansand kommune, kulturdirektør Stein Tore Sorthe gående skolene og tilstedeværelsen av Olympiatop- pen i byen tas inn arbeidet.» Foto: Svein Tybakken 2 Følgende representanter for SiA, Cultiva, toppidrett- På idrettsfeltet har kommunen følgende plandokument strenere og toppidrettsutøvere fra lokale klubber har som er retningsgivende for kommunens idretts- og fri- vært trukket inn til drøftinger: luftspolitikk: Kommunedelplan idrett og friluftsliv 2015-2018. Kr.sands Cykleklubb ved sportssjef Jan Fredrik Stiansen Kr.sand Sandvolleyballklubb ved leder Tor Inge Askeland
    [Show full text]
  • Vegliste 2011
    GRATIS Vegliste 2011 FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Vest-Agder Innledning Vegliste for fylkes- og kommunale veger i Vest-Agder fylke inneholder opplysninger om veggrupper for spesialtransporter, vegens tillatte bruksklasse sommer og vinter, samt tillatt totalvekt og vogntoglengde. Veggrupper for spesialtransport Veggruppe A: Veger som har bruer med flere kjørefelt, nyere bruer med ett kjørefelt eller veger som ikke har bruer. Veggruppe B: Veger med øvrige bruer med ett kjørefelt. For veger som er markert med ”IKKE” i kolonnen for veggruppe gjelder ikke dispensasjon for spesialtransport uten tidsbegrensning. Bruksklasse sommer Bruksklasse sommer er vegens generelle tillatte bruksklasse, utenom periodene med vinteraksellast og eventuelle perioder med nedsatt aksellast i teleløsningsperioden. Bruksklasse vinter Tidspunkt for innføring og oppheving av forhøyet tillatt aksellast på frossen veg kunngjøres i lokalpressen/lokalradio. Ordningen gjelder kun for de strekninger som er oppført med bruksklasse i kolonnen for vinteraksellast i veglisten. Ved mildværsperioder kan ordningen oppheves med øyeblikkelig virkning. Vinteraksellasten oppheves når teleløsningen begynner. Aksellast i teleløsningsperioden På fylkesveger vil det bare unntaksvis bli innført restriksjoner i teleløsningen. På kommunale veger kan omfanget variere fra kommune til kommune. Veglisten inneholder ikke opplysninger om aksellast i teleløsningen. Det kan likevel bli innført restriksjoner på enkelte svake strekninger. Tidspunkt for eventuelle restriksjoner og hvilken aksellast som gjelder vil bli kunngjort lokalt, og skilt vil bli satt opp på de aktuelle strekninger. For opplysning om restriksjoner er innført, kontakt den enkelte kommune eller vegtrafikksentralen (VTS) tlf. 175. Vi henstiller til transportørene og transportbrukere å planlegge og tilrettelegge sine transporter slik at belastningen på spesielt svake veger blir minst mulig i teleløsningen.
    [Show full text]
  • 1892 Konfirmanter 1
    1892 Konfirmanter 1 Nr. Ind- Konfirmantens Fødsels- Dåps- Fødested Oppholdssted Foreldrenes navn og stilling Vaksinert Kunnsk. Anmerk. skrevet fulle navn dato dato karakter ________ 01. Jens Langfeldt 16.09.78 22.09.78 Oftenæs Nye Hellesund Skibsfører Anton Fritz Langfeldt 30.07.79 megetgodt Søgne Søgne og hustru Inga Tobine Jensdtr. Langfeldt 02. Johan Arndt 26.10.77 04.11.77 Bergstøl Stray Abeidsmand Torjus Asbjørnsen 07.09.92 megetgodt Torjussen Greipstad Torridal og hustru Anne Regine Andersdtr. Stray 03. Aksel Ingeman 15.05.78 30.05.78 Hævaager Dversnes Sømand Kristen Aslaksen og 16.05.88 godt Kristensen Søgne Randøsund hustru Talette Mathilde Olsdtr. 1893 Konfirmanter 2 Nr. Ind- Konfirmantens Fødsels- Dåps- Fødested Oppholdssted Foreldrenes navn og stilling Vaksinert Kunnsk. Anmerk. skrevet fulle navn dato dato karakter ________ 01. Peder Erlandsen 22.09.79 Kristianssand Kristianssand Arbeider Johan Erlandsen og 19.04.93 megetgodt Aflagt kunnskaps- hustru Torborg Gundersdtr. – godt prøve 01.10.93. 02. Hans Laurits 23.02.78 10.03.78 Stangenes Stangenes Skipper Hans Hermansen og 04.08.90 megetgodt Do. Hermansen Randøsund Randøsund hustru Thalette Hansen 03. Aslak Olsen 10.10.78 Rabbersvig Rabbersvig Gaardbr. Ole Aanensen Rabbersvig 11.09.93 godt Do. Randøsund Randøsund og hustru Inger Aasille Aslaksdtr. 04. Anne Marie 02.11.78 Lund Prestvigen Skipper Nils Gabriel Andersen og 15.03.82 megetgodt Do. Andersen Oddernes Oddernes hustru Hanne Marie, f. Kristensen 05. Maren Severine 30.08.78 Prestvigen Prestvigen Dampskibsfører Lars Vilhelm Lund 22.06.85 megetgodt Do. Lund Oddernes Oddernes og hustru Maren Søverine Jørgensdtr. 06. Anna Baroline 15.10.79 Kristianssand Hundsøen Skomager Aanen Aanensen og 18.11.91 megetgodt Do.
    [Show full text]
  • Lyststedene Rundt Kristiansand
    LYSTSTEDENE RUNDT KRISTIANSAND KÅSERI PÅ GIMLE GÅRD 26.10.2013 JAN HENRIK MUNKSGAARD LYSTSTEDET GIMLE VED KRISTIANSAND KRISTIANSAND 1816 EN AV 4 STIFTSTEDER I LANDET GARNISONSBY 10 000 INNBYGGERE HVA ER ET LYSTSTED? PRIVAT SOMMERSTED UTENFOR BYEN BYHUS PÅ LANDET EUROPEISK BAKGRUNN? NORSK TRADISJON? EUROPEISK BAKGRUNN FRANKRIKE. Adelen trett av de store slottene. De begynte på 1700-tallet å bygge mindre. De bygde hôtel ved parkene i byen og adelen oppfant landsstedet. Maison de plaisance. (Paris hadde 670 tusen innbyggere). DANMARK og andre land tok etter de nye Franske ideer fra 1730-årene. Kravene til Intimitet og komfort ble viktigere enn kravet til representasjon (landsted, avlsgård, lyststed) Petit Trianon bygd for Madame du Barry Margård på nordvestfyn. 1745 NORSK TRADISJON Mellom1750 og 1850 ble det bygd ca. 70 lyststeder i Bergens omegn. På 1600-tallet var det vanlig at bergenske kjøpmenn om sommeren flyttet ut til Sandviken og bosatte seg i bodene der. På 1700-tallet fulgte bergenserne de franske maison de plainsace -ideene Stend, prospekt av Dreier fra 1816 Hop på Askøy, bygd 1793 HVOR MANGE LYSTSTEDER BLE BYGD RUNDT KRISTIANSAND? JÆGERSBERG BYGD FOR NIELS JÆGER 1812-14 I PERIODEN 1770-1820 BLE DET BYGD CA. 30 LYSTSTEDER RUNDT BYEN HER ER NOEN AV DEM: ANDØEN, BOEN ,BRAGDØEN, BRØVIG, ENRUM,GILL, GIMLE, GREPPESTØL, GRIM, HAGEN, JÆGERSBERG, KJEVIK, KJOS, SUMATRA, MØVIG, SOMMERRO, STIFTEGÅRDEN, VIGELAND, VOIE, WAHLHALLA, YTRE STRAI, ØVRE KONGSGAARD, ØVRE STRAI. O.A. NICOLAI WERGELAND KALLER DEM VILLAS MEN SKRIVER OGSÅ AT KONGSGAARD OG FREYASTAL ER SMUKKE LYSTSTEDER HVA ER BAKGRUNNEN TIL LYSTSTEDENE I EUROPA? DE FRANSKE FILOSOFER 1 OPPLYSNINGSFILOSOFENE VOLTAIRE, DIDEROT, D`ALEMBERT FORNUFTEN BLE DEN ORDNENDE KRAFT.
    [Show full text]
  • Årsberetning Og Regnskap 2017
    INNHOLD: STYRETS BERETNING……………………………………...side 1 RESULTATREGNSKAP……………………………………..side 11 BALANSE…............................................................................. side 13 KONTANTSTRØMOPPSTILLING ......................................... side 15 NOTER TIL REGNSKAPET ....................................................side 16 SAMFUNNSANSVAR .............................................................. side 33 REVISORS BERETNING ......................................................... side 35 BANKENS TILLITSVALGTE ................................................. side 38 Side 1 FLEKKEFJORD SPAREBANK STYRETS BERETNING FOR 2017 181. DRIFTSÅR Norsk økonomi 2017 *) stod for et solid bidrag, med en vekst i overkant Verdensøkonomien viste i 2017 klare tegn på av 6 prosent. Veksten i Kina tilskrives økt optimisme og sterkere vekst. Aktiviteten ekspansiv finanspolitikk og høy aktivitet i hos flere av Norges sentrale handelspartnere boligmarkedet. Flere forhold taler for at Kinas tok seg opp og arbeidsledigheten falt i flere veksttakt vil bli noe lavere fremover. land til lavere nivåer enn i perioden før finanskrisen. I tillegg så man høyere Aktiviteten i Fastlands-Norge tok seg opp i investeringsvekst og fortsatt sterk 2017 etter et 2016 med den svakeste veksten forbruksvekst. Utviklingen har vært siden finanskrisen. Veksten ble om lag understøttet av en svært ekspansiv fordoblet, til i underkant av 2 prosent. Dette pengepolitikk som har inkludert utradisjonelle ligger tett opptil den årlige veksttakten som tiltak, i form av verdipapirkjøp, i mange land. Norges Bank forventer de nærmeste årene. Det lave rentenivået må ses i sammenheng med en prisvekst som har holdt seg lav. I takt Boliginvesteringene har vært en av de sentrale med at aktiviteten har økt har sentralbankene i bidragsyterne til økt vekst. Som følge av sterk flere land startet utfasingen av de prisutviklingen i boligmarkedet over flere år, og ekstraordinære tiltakene, og også hevet særlig i 2016, ble det igangsatt bygging av et styringsrenten enkelte steder. betydelig antall boliger i 2017.
    [Show full text]
  • 802 B. Trykk Nr. 80Z B
    802 b. Trykk nr. 80Z b.- Tje-neateskrifter utgitt av Norges, Statsbaner Hovedstyret. HOLDEPLASSER ' ·· ved N S B Gjelder fra 1. oktober 1958 • .> ' Rettelsesbladet ska l etter foretatt kompletter~ng av tryk­ ket reg istrer es her . -=- -====--==-=-=------- ==-:==========:;::::==-================= ============= . Rettelsesbla-----d - ---------.c.;.~-----Rettelsesbl at Nr . I d Innfort Me rknad I Nr . ,--,,-_In_n-,-f_o_·r_t_ Me ,•knad --tT---+--i en , av ·-+-~----i<---+--_,.....-den a.v._.. _ ______ .--1_J]::i1~~ -------++-1-"9'--...---- --------+-- -------- --- ~ I 2 /lb ~3 i~)\-' 20 _3 __ 1tt_!t570 Y- 2h _ ___ ---~---------- 4 i 22 ,. ---!~3.Æ 4, !I t;mJ ·--·- ·--·- ·--- """'!'"~--- ► · • · --~ . .....----1,--,------- 5 );->!'.- . 23 ; ~Æ~~f ~,-~-:--11-2~4~----------- / .) -;7 66 __ _:!_ _ - ' - /11 --61 . __ '_ 2-T, ·---1,------+---------- _Lt,3 -;" : _§_tcillu.W._,,. ____ . -~_?__ ___ __ __________ ' i ---'--e;-9 I ·------+---- ~-- -·-27 ---..-----;-----;--------- 28 ~: [___,__ ---- ------·----~--------------29 ~·-----1---------+I--'~'--:___ _.__ ______ _ ,J I ~~-------+----- ---·- ·--~32 ·-------- _l.c._5_ ! -----------~3.~3 -1-_ __..,.___ __..,. ______ _ _ 16 34 I _1_7-+----+----1-------11-3;;...:5'---1·----~-------- I 18 I 36 ' I I JI - 3 - F O R O R D Trykket inneholder en fortegnelse over ho 1 de p 1 asser ved Norges Statsbaner. Disse holdeplasser er ikke tatt inn i trykk nr. 8o2a og kommer således som tillegg til de ekspedisjonssteder som er tatt inn der. Det er ingen ekspedisjonsmuligheter til holdeplasser s om ligger uten­ for egen bane eller eget distrikt. Retningslinjer for ekspedisjon innen eget distrikt fastsettes av distriktsjefen. Man gjør merksam på at betegnelsen HP (Holdeplass) ikke har samme mening i dette trykk som i Tjenestereglementet.
    [Show full text]
  • MENIGHETEN SAMFUNDET, DET ALMINDELIGE SAMFUND OG ANDRE STERKTTROENDE © 2021 Jonas Yassin Iversen
    De gamle stier Jonas Yassin Iversen De gamle stier HISTORIEN OM MENIGHETEN SAMFUNDET, DET ALMINDELIGE SAMFUND OG ANDRE STERKTTROENDE © 2021 Jonas Yassin Iversen Dette verket omfattes av bestemmelsene i Lov om opphavsretten til åndsverk m.v. av 1961. Verket utgis Open Access under betingelsene i Creative Commons-lisensen CC BY-NC-ND 4.0. Denne lisensen lar andre kopiere, distribuere og spre verket i hvilket som helst medium eller format, under forutsetning av at det oppgis korrekt kreditering og lenke til lisens. Dette kan gjøres på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller deg eller din bruk av verket. Materialet kan ikke benyttes til kommersielle formål. Dersom du remixer, bearbeider eller bygger på materialet, kan du ikke distribuere det endrede materialet. Lisensvilkår: https://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no Boka er utgitt med støtte fra Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk, Høgskolen i Innlandet, Høgskolen i Innlandets publiseringsfond, Fritt Ord, Dalane folkemuseum og forskergruppen DivE ved Høgskolen i Innlandet. Denne boka er utgivelse nr. 41 i skriftserien Kyrkjefag Profil. Dette er en fagfellevurdert monografi. ISSN print: 1502–7929 ISSN online: 2703-8076 ISBN trykt bok: 978-82-02-71975-3 ISBN PDF: 978-82-02-71974-6 ISBN EPUB: 978-82-02-72051-3 ISBN HTML: 978-82-02-72052-0 ISBN XML: 978-82-02-72054-4 DOI: https://doi.org/10.23865/noasp.131 Omslagsdesign: Cappelen Damm AS Omslagsbilde: Bilde av Det Almindelige Samfunds kirke på Krossmoen utenfor Egersund, med bl.a. forstander Theodor Ege og Kristine Skipstad i forgrunnen.
    [Show full text]
  • Kommunedelplan for E18/E39 Ytre Ringveg Vige-Volleberg
    Stemtjønn Y 434000 Y 437500 Y 441000 Y 444500 StemtjønnStemtjønn SkiftingstjønnSkiftingstjønn Topdalsfjorden Stemtjønn Gillsvann Rauvasstjønn Sandvika Aktjønn Kyrtjønn O Tvitjønn tra L o nn3a m Kutjø 0 t Kutjønna3 jø F n LANGEMYR n Katterumpa MoradstjønnMoradstjønn Bergsvann F v. 18 FAGERHOLT Mumletjønn Slogdalstjønna Grunnevann Stokkebøtjønn Lille Gratjønn 03 Lille Gratjønn F3 Ytre Bergsvann e Stitjønn nnan Lindtjønn Øygardstjønn vitjø Kroktjønn GratjønnGratjønn Fluetjønn re T R Hestnestangen Øv Bjortjønn Svarttjønn Nedre Tvitjønnane v Tigetjønn Lomtjønn Straisvann . SvarttjønnSvarttjønn Straisvann Litjønn Langetjønn 9 BorglitjønnBorglitjønn Grundetjønn Tretjønn Grundetjønn KRISTIANSAND KOMMUNE a F Magnusdalstjønna F v 3 Magnusdalstjønna 1 l 03 TOPDALSFJORDEN e Raudetjønn Øvre Jegersbergvann s Kolåstjønn Bervann l 1 a 6 SØDAL d 4 g F n o Store Geittjønn S Krokevann GIMLEKOLLEN StoreStore Geittjønn Geittjønn JEGERSBERG Songdalselva 3 VOLLEVANN 0 3 Øvre Hellerstøvann F R v . 9 Hestehola LilleLille Geittjønn Geittjønn O T NARVIGA R Nedre Jegersbergvann Børustjønn A Nedre Hellerstøvann Straisvann Hellersvann Kabretjønn Igletjønn 03 F3 Tjuvtjønn F3 BYMARKA F 1 E18 E18 X 6447000 Bånetjønn E18 Anestjønn VIGE HestvannHestvann 3 Hesttjønn 0 3 F Kvislevann 1 7 Nodeland 4 Frydenlund R 303 FrydenlundTjuvtjønn F KJÆRRANE Grotjønn Madsestjønn Svarttjønn F Madsestjønn 2 E18 Nodeland 5 K R a I F lv S O 4 e BANEHEIA ls T F a 6 Nodeland T 1 d KROSSEN R 12 Son g 1 Songdalselva I Hestefallstjønn A LUND A Jentetjønn N Hestetjønn S A R 9 F23 N K O GRIM T
    [Show full text]
  • Vennesla Kommune Seksjon for Samfunnsutvikling/ Enhet for Kultur
    Vennesla kommune Seksjon for samfunnsutvikling/ Enhet for kultur Temaplan for kulturminner og kulturmiljøer Vedtatt i kommunestyret: 20.04.2017 Forord Kulturminneplanen er utarbeidet i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune, og er støttet med økonomiske midler fra Riksantikvaren. Den er ikke utarbeidet som en kommunedelplan, men som en temaplan. Planen er ufullstendig, og vil være gjenstand for fortløpende oppdatering og revidering. Kommunen ønsker innspill på planen fortløpende. Innspill kan sendes til kommunens postmottak (epost: [email protected] og merkes «kulturminneplan»). Kulturminneplan vedtatt 20.04.2017 1 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for planen ........................................................................................................................................... 4 1.1 Innledning ................................................................................................................................................ 4 1.2 Litt om kommunens historie ................................................................................................................... 4 1.3 Mål med planen ....................................................................................................................................... 5 1.4 Planens oppbygging ................................................................................................................................. 5 2 Typer av kulturminner ........................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Barnehagebehovsplan 2019-2028
    RÅDMANN Barnehagebehovsplan 2019-2028 FOTO: ANDERS MARTINSEN FOTOGRAFER VEDTATT BARNEHAGEBEHOVSPLAN 2019-2028 Sammendrag – situasjonen nå: Etter at antall barn i barnehagealder vokste raskt i en lang periode har kommunen nå vært inne i en periode med noe nedgang i antall barn i alderen 1-5 år. Det er av den grunn verken behov på kommunenivå eller økonomisk handlingsrom for å opprette mange nye barnehageplasser i handlingsprogramperioden. Kravet om full barnehagedekning innebærer at det skal være nok plasser innen kommunen. Barnehagebehovsplanen søker likevel å balansere utbygging på både bydel- og delområdenivå for å gjøre hverdagen best mulig for foresatte og å redusere transportbehovet. Hovedopptaket 2018 var krevende og tok lang tid. Årsaken til dette var knapphet på barnehageplasser i delområdene Justvik og Gimlekollen samt delvis også Mosby og Grim. Dette ble løst ved etablering av tidligere Oddernes barnehage som en avdeling til Bergtorasvei barnehage (16 barnehageplasser), i tillegg ble det etablert en småbarnsavdeling ved Blåmann Steinerbarnehage (12 barnehageplasser) på Lund. Rammebetingelser: Det er en vedvarende utfordring med gjeldende finansieringssystem og rammeverk for øvrig å sikre en balansert barnehagekapasitet i det enkelte lokalområde samtidig som det ikke bør være for mange barnehageplasser i kommunen totalt sett. De økonomiske forutsetningene for barnehagesektoren tilsier at antall barn uten rett til plass skal holdes på et visst nivå ettersom barn uten rett til plass pga. alder ikke finansieres av staten. Det betyr at det ikke bør overetableres barnehager. Overetablering vil også kunne føre til tomme plasser i kommunale barnehager som er kostbart, spesielt dersom ikke bemanningen umiddelbart blir tatt ned slik at den står i forhold til antall barn.
    [Show full text]
  • Du Er Supersmart Om Du Låner Eller Leier Greier
    GRATIS GREIER! og ting til leie i Kristiansand GG Du er supersmart om du låner eller leier greier GG Ting til leie Gratis greier! VERKTØY OG MASKINER Treningsapparater utendørs utleieprodukter.com på Tangen SYKLER SPORTS- og TURUTSTYR Gunnar Nordby: www.gnordby.no På BUA kan du låne skøyter, ski og Pedalen sykkelverksted: Tlf 38 12 01 70 skisko, snowboards, telt, hjelmer, redningsvester mm. REDNINGSVESTER BUA Strømme senter Kristiansand Brannstasjon: Tlf 47 81 40 00 www.bua.io/bua-kristiansand-ost/ UiA BUA Slettheia grendehus www.bua.io/bua-kristiansand-vest/ KOSTYMER OG FESTANTREKK Rosegården teaterhus, kostymelageret: Strømme REDNINGSVEST og ROBÅT http://rosegardenteaterhus. Lund Søm Bragdøya kystlag låner ut red- Hellemyr wordpress.com ningsvester, årer, små «putter» Kvadraturen som barn kan ro, og større rosjekter. PARTYTELT OG UTSTYR www.bragdoya.ning.com www.agderteltutleie.no www.utleiekongen.no Midt-Agder friluftsråd låner ut ski, Randesund truger, telt mv. Kun til skoler, lag og Slettheia LEIRSTEDER foreninger. Gapahuker til leie, med tilgjengelig frilufts- www.midt-agderfriluft.no utstyr som kanoer, årer, redningsvester mm. Gratis for utdanningsinstitusjoner. Vågsbygd BØKER MED MERE Bragdøya www.midt-agderfriluft.no/naturskole/leirsteder Hovedbiblioteket Flekkerøy bibliotek HYTTER Hellemyr bibliotek Enkle hytter alle kan leie, fra Kristiansands Andøya Vågsbygd bibliotek skjærgård til fjell og vidde. Utlån av bøker, e-bøker, lydbøker, Kystlaget: tidsskrifter, film, musikk, dataspill www.bragdoya.ning.com/page/overnatting www.krsbib.no Turistforeninga: www.ut.no Universitetsbiblioteket Statsskog med flere: www.inatur.no www.uia.no/bibliotek Tips 1 Tips 2 Tips 3 Mange skoler låner ut lokalene sine Søk på www.leieting.no Lag og foreninger har ofte utstyr som gratis til lag, foreninger eller barne- medlemmer kan låne.
    [Show full text]