DOCSLIB.ORG

Boligprogram 2020–2023 ORGANISASJON Politisk Sekretariat

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

By- og stedsutvikling Boligprogram 2020–2023 ORGANISASJON Politisk sekretariat SAKSPROTOKOLL Arkivsak-dok. 2019000128 Saksbehandler Anne Lise Holand Aabø Behandlet av Møtedato Saknr 1 Formannskapet 20.11.2019 15/19 2 Bystyret 27.11.2019 61/19 BOLIGPROGRAM KRISTIANSAND 2020-2023 SLUTTBEHANDLING BYSTYRET HAR BEHANDLET SAKEN I MØTE 27.11.2019 SAK 61/19 Bystyrets vedtak: 1. Bystyret vedtar forslag til Boligprogram for Kristiansand 2020-2023. 2. Bystyret vedtar forutsetning for utbyggingsavtaler, jf. pbl. § 17-2: a. Inntil det foreligger ny kommuneplan (samfunnsdel/arealdel) og utbyggingspolitikk for Kristiansand, gjelder dagens politikk for de «gamle» kommunene b. Kommunen skal for perioden 2020-2023 tilrettelegge for et byggevolum på ca 800 boliger pr. år c. Boligprogrammet og tabell over utbyggingsområder gir grunnlag for drøftelse av utbyggingsavtale, herunder vilkår i utbyggingsavtale. (Enst.) 3. Det innarbeides som overordnet prinsipp at kommunen arbeider aktivt for å lette veien inn på boligmarkedet og motvirke geografiske klasseskiller i kommunen. (52/19) 1. Bystyret ber administrasjonen legge frem modeller som kan hjelpe førstegangskjøpere inn i boligmarkedet. Et alternativ kan være at Kristiansand kommune garanterer for unges behov for egenkapital, slik at de kan låne 100%, et annet alternativ kan være «leie-til-eie». (46/25) 2. Bystyret ber administrasjonen fremlegge mulige tiltak for at kommunen kan erverve boligområder/boligprosjekter, primært i sentrum og sentrumsnære områder, med formål å regulere for en balansert blanding av rimelige og dyre boliger, samt en blanding av eie-, leie- og borettslagsboliger. Det legges spesiell vekt på tiltak som kan gi nye botilbud for barnefamilier og nyetablerere. (44/27) 1 A ORGANISASJON Politisk sekretariat SAKSPROTOKOLL Arkivsak-dok. 2019000128 Saksbehandler Anne Lise Holand Aabø Behandlet av Møtedato Saknr 1 Formannskapet 20.11.2019 15/19 2 Bystyret 27.11.2019 61/19 BOLIGPROGRAM KRISTIANSAND 2020-2023 SLUTTBEHANDLING BYSTYRET HAR BEHANDLET SAKEN I MØTE 27.11.2019 SAK 61/19 Bystyrets vedtak: 1. Bystyret vedtar forslag til Boligprogram for Kristiansand 2020-2023. 2. Bystyret vedtar forutsetning for utbyggingsavtaler, jf. pbl. § 17-2: a. Inntil det foreligger ny kommuneplan (samfunnsdel/arealdel) og utbyggingspolitikk for Kristiansand, gjelder dagens politikk for de «gamle» kommunene b. Kommunen skal for perioden 2020-2023 tilrettelegge for et byggevolum på ca 800 boliger pr. år c. Boligprogrammet og tabell over utbyggingsområder gir grunnlag for drøftelse av utbyggingsavtale, herunder vilkår i utbyggingsavtale. (Enst.) 3. Det innarbeides som overordnet prinsipp at kommunen arbeider aktivt for å lette veien inn på boligmarkedet og motvirke geografiske klasseskiller i kommunen. (52/19) 1. Bystyret ber administrasjonen legge frem modeller som kan hjelpe førstegangskjøpere inn i boligmarkedet. Et alternativ kan være at Kristiansand kommune garanterer for unges behov for egenkapital, slik at de kan låne 100%, et annet alternativ kan være «leie-til-eie». (46/25) 2. Bystyret ber administrasjonen fremlegge mulige tiltak for at kommunen kan erverve boligområder/boligprosjekter, primært i sentrum og sentrumsnære områder, med formål å regulere for en balansert blanding av rimelige og dyre boliger, samt en blanding av eie-, leie- og borettslagsboliger. Det legges spesiell vekt på tiltak som kan gi nye botilbud for barnefamilier og nyetablerere. (44/27) 1 Sammendrag Dette boligprogrammet er det første for Kristiansand, og vil omfatte perioden 2020-2023. Boligprogrammet omhandler den nye kommunen Kristiansand etter 1.1.2020 omtalt som Kristiansand. Det som omhandler kommunen Kristiansand fram til 31.12.2019 er omtalt som gamle Kristiansand. Boligprogrammet gir innledningsvis en oversikt over nasjonale og lokale rammebetingelser i hver av kommunene, som er forutsatt vektlagt ifm utarbeidelse av boligprogrammet. Boligprogrammet vil være en del av grunnlaget for kommunens handlingsprogram og budsjett. Det er dermed et styringsredskap for kommunen og private parter. Boligprogrammet viser en oversikt over Søgne, Songdalen og Kristiansand kommunes utbyggingspolitikk, og tabell over utbyggingsområdene i kommunene. Videre inneholder boligprogrammet oversikt over befolknings- og boligutvikling, befolkningsprognoser og prognose for framtidig boligbehov i den nye kommunen. Det er utarbeidet tabell over utbyggingsområdene i Kristiansand. Av erfaring vet vi at den innmeldte utbyggingstakten er optimistisk. Utbyggingsområdene er gitt fargekodene grønn, oransj og rød etter reguleringsstatus for området, og ut fra om området er igangsatt/kan igangsettes. Områder med grønn farge har forventet aktivitet, oransje igangsetting vurderes fortløpende og røde er på bakgrunn av status vurdert til å ikke være realiserbare i nær framtid. Prognosene for befolkning og boligbehov viser at Kristiansand har god boligarealreserve både på kort og lang sikt, og at store deler av boligene kan realiseres innenfor eksisterende tettsted. Inntil det foreligger en ny kommuneplan og utbyggingspolitikk for Kristiansand legger dette boligprogrammet opp til at den enkeltes kommunes kommuneplan; samfunnsdel, arealdel og utbyggingspolitikk, skal være gjeldende styringsdokumenter for de «gamle» kommunene. Boligprogrammet foreslår et felles overordnet prinsippvedtak som skal gjelde for Kristiansand: • Inntil det foreligger ny kommuneplan (samfunnsdel/arealdel) og utbyggingspolitikk for Kristiansand, gjelder dagens politikk for de «gamle» kommunene • Kommunen skal for perioden 2020-2023 tilrettelegge for et byggevolum på ca 800 boliger pr. år • Boligprogrammet og tabell over utbyggingsområder gir grunnlag for drøftelse av utbyggingsavtale, herunder vilkår i utbyggingsavtale. Forhold som gjelder særskilt for gamle Kristiansand Det er i kommuneplanens samfunnsdel vedtatt at kommunen skal benytte boligprogrammet mer aktivt for å styre utviklingen i ønsket retning før det foreligger ny arealdel. Boligprogrammet tar innover seg de føringer som er lagt i Kommuneplanens samfunnsdel. Kommunens virkemidler for prioritering er: kommunen som planmyndighet og kommunen som tilrettelegger gjennom økonomiske midler. For områder som er igangsatt regulert vil det bli gjort en prioritering før det inngås utbyggingsavtale. For de områder hvor regulering er igangsatt og som ikke får en prioritering ift kriteriene kan dette bli konsekvensene: • Utbygger blir tilbudt utbyggingsavtale, men uten kommunalt økonomisk bidrag og uten tilbud om momskompensasjon. Boligprogram Kristiansand 2020-2023 Sammendrag Dette boligprogrammet er det første for Kristiansand, og vil omfatte perioden 2020-2023. Boligprogrammet omhandler den nye kommunen Kristiansand etter 1.1.2020 omtalt som Kristiansand. Det som omhandler kommunen Kristiansand fram til 31.12.2019 er omtalt som gamle Kristiansand. Boligprogrammet gir innledningsvis en oversikt over nasjonale og lokale rammebetingelser i hver av kommunene, som er forutsatt vektlagt ifm utarbeidelse av boligprogrammet. Boligprogrammet vil være en del av grunnlaget for kommunens handlingsprogram og budsjett. Det er dermed et styringsredskap for kommunen og private parter. Boligprogrammet viser en oversikt over Søgne, Songdalen og Kristiansand kommunes utbyggingspolitikk, og tabell over utbyggingsområdene i kommunene. Videre inneholder boligprogrammet oversikt over befolknings- og boligutvikling, befolkningsprognoser og prognose for framtidig boligbehov i den nye kommunen. Det er utarbeidet tabell over utbyggingsområdene i Kristiansand. Av erfaring vet vi at den innmeldte utbyggingstakten er optimistisk. Utbyggingsområdene er gitt fargekodene grønn, oransj og rød etter reguleringsstatus for området, og ut fra om området er igangsatt/kan igangsettes. Områder med grønn farge har forventet aktivitet, oransje igangsetting vurderes fortløpende og røde er på bakgrunn av status vurdert til å ikke være realiserbare i nær framtid. Prognosene for befolkning og boligbehov viser at Kristiansand har god boligarealreserve både på kort og lang sikt, og at store deler av boligene kan realiseres innenfor eksisterende tettsted. Inntil det foreligger en ny kommuneplan og utbyggingspolitikk for Kristiansand legger dette boligprogrammet opp til at den enkeltes kommunes kommuneplan; samfunnsdel, arealdel og utbyggingspolitikk, skal være gjeldende styringsdokumenter for de «gamle» kommunene. Boligprogrammet foreslår et felles overordnet prinsippvedtak som skal gjelde for Kristiansand: • Inntil det foreligger ny kommuneplan (samfunnsdel/arealdel) og utbyggingspolitikk for Kristiansand, gjelder dagens politikk for de «gamle» kommunene • Kommunen skal for perioden 2020-2023 tilrettelegge for et byggevolum på ca 800 boliger pr. år • Boligprogrammet og tabell over utbyggingsområder gir grunnlag for drøftelse av utbyggingsavtale, herunder vilkår i utbyggingsavtale. Forhold som gjelder særskilt for gamle Kristiansand Det er i kommuneplanens samfunnsdel vedtatt at kommunen skal benytte boligprogrammet mer aktivt for å styre utviklingen i ønsket retning før det foreligger ny arealdel. Boligprogrammet tar innover seg de føringer som er lagt i Kommuneplanens samfunnsdel. Kommunens virkemidler for prioritering er: kommunen som planmyndighet og kommunen som tilrettelegger gjennom økonomiske midler. For områder som er igangsatt regulert vil det bli gjort en prioritering før det inngås utbyggingsavtale. For de områder hvor regulering er igangsatt og som ikke får en prioritering ift kriteriene kan dette bli konsekvensene: • Utbygger blir tilbudt utbyggingsavtale, men uten
Recommended publications
  • Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses

    Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses

    Thank you for your interest in the Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses. Please honor the copyright of this document by not duplicating or distributing additional copies in any form without the author’s express written permission. Thanks for your cooperation. ABSTRACT THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 by Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Adviser: Jerry Moon ABSTRACT OF GRADUATE STUDENT RESEARCH Dissertation Andrews University Seventh-day Adventist Theological Seminary Title: THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 Name of researcher: Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Name and degree of faculty adviser: Jerry Moon, Ph.D. Date completed: July 2010 This dissertation reconstructs chronologically the history of the Seventh-day Adventist Church in Norway from the Haugian Pietist revival in the early 1800s to the establishment of the first Seventh-day Adventist Conference in Norway in 1887. The present study has been based as far as possible on primary sources such as protocols, letters, legal documents, and articles in journals, magazines, and newspapers from the nineteenth century. A contextual-comparative approach was employed to evaluate the objectivity of a given source. Secondary sources have also been consulted for interpretation and as corroborating evidence, especially when no primary sources were available. The study concludes that the Pietist revival ignited by the Norwegian Lutheran lay preacher, Hans Nielsen Hauge (1771-1824), represented the culmination of the sixteenth- century Reformation in Norway, and the forerunner of the Adventist movement in that country.
  • The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-Day Adventist Church from the 1840S to 1889" (2010)

    The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-Day Adventist Church from the 1840S to 1889" (2010)

    Andrews University Digital Commons @ Andrews University Dissertations Graduate Research 2010 The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh- day Adventist Church from the 1840s to 1889 Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Andrews University Follow this and additional works at: https://digitalcommons.andrews.edu/dissertations Part of the Christian Denominations and Sects Commons, Christianity Commons, and the History of Christianity Commons Recommended Citation Snorrason, Bjorgvin Martin Hjelvik, "The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-day Adventist Church from the 1840s to 1889" (2010). Dissertations. 144. https://digitalcommons.andrews.edu/dissertations/144 This Dissertation is brought to you for free and open access by the Graduate Research at Digital Commons @ Andrews University. It has been accepted for inclusion in Dissertations by an authorized administrator of Digital Commons @ Andrews University. For more information, please contact [email protected]. Thank you for your interest in the Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses. Please honor the copyright of this document by not duplicating or distributing additional copies in any form without the author’s express written permission. Thanks for your cooperation. ABSTRACT THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 by Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Adviser: Jerry Moon ABSTRACT OF GRADUATE STUDENT RESEARCH Dissertation Andrews University Seventh-day Adventist Theological Seminary Title: THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 Name of researcher: Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Name and degree of faculty adviser: Jerry Moon, Ph.D. Date completed: July 2010 This dissertation reconstructs chronologically the history of the Seventh-day Adventist Church in Norway from the Haugian Pietist revival in the early 1800s to the establishment of the first Seventh-day Adventist Conference in Norway in 1887.
  • Folk Setter Fra Seg Det Utroligste Dag

    Folk Setter Fra Seg Det Utroligste Dag

    KristiansandAvis HVER UKE | Nr. 3 - Torsdag 22. januar 2015 | 8. årgang | www.kristiansandavis.no d Værsågod - gratis! GARASJEPORTER Norsk kvalitet siden 1929 Tlf. 48 26 48 04 www.port1.no strai.no Barstølv 7A, Sørlandsparken En av tre unge er ensomme Mange forteller at sosiale medier med oppdateringer fra «vellykkede» ven- ner får dem til å føle seg utenfor. Møt tre ungdommer som alle har vært ensomme i oppveksten. Nå er de aktive for å hjelpe andre. SPORT Side 4 Brakk håndleddet på tribunen Stupetalentet Thelma Baatz Strandberg (18) har brukket håndleddet, men drømmer likevel om EM. Side 16 KULTUR Mannsdominert bransje Kilden-aktuelle «Det perfekte liv» er et av få stykker skrevet av en kvinne. Side 30-31 HELSE FULLT FØR HALVVEIS: Eter bare fire stopp har oppsynsmann Lars Otto Birkeland full varebil med møbler, hvitevarer og restavfall folk har satt fra seg ved returstasjonene. Han har seks stopp igjen. FOTO: LARS PEDERSEN På slankeren? Da bør du lese treningsspalten vår i - Folk setter fra seg det utroligste dag. Der får du blant annet rede på hva du Hver ukedag bruker Avfall Sør timevis på å samle opp ting folk slenger ikke bør gjøre. fra seg ved siden av returdunkene. – Dette arbeidet burde være helt unødvendig, mener oppsynsmann Lars Otto Birkeland. Og vi er alle med på å betale for latskapen. Side 2-3 Side 18 Åpent Mandag - fredag 7.30-16.00 | Torsdag 7.30-18.00 | Lørdag 9.00-13.00 VINTER KAMPANJE NÅ Den årlige vinterdekktesten i NAFs bilmagasin Motor har kåret piggdekket Nokian Hakkapeliitta 8 til testvinneren for vintersesongen 2014/2015.
  • Alt På Ett Brett Nye Drangsvann Boligområde I Randesund Forener by Og Land Og Byr På Et Alfabet Av Muligheter

    Alt På Ett Brett Nye Drangsvann Boligområde I Randesund Forener by Og Land Og Byr På Et Alfabet Av Muligheter

    12 UTVIKLERNE 16 EN MODERNE LANDSBY 18 MILJØVENNLIG DESIGN Stordalen og Buchardt vil bygge Aktivitet og fellesskap ligger til grunn På Drangsvann ønsker vi en helhetlig Norges beste nabolag for utformingen av Drangsvann og miljøvennlig utforming av boligene Alt på ett brett Nye Drangsvann boligområde i Randesund forener by og land og byr på et alfabet av muligheter. for paddleboardP Foto: Erik Ruud Foto: Et alfabet av muligheter Odderøya Kvadraturen Varoddbrua Småbåthavn RIL og Skole, barnehage, helsestasjon, politi Sukkevannshallene Kristiansand Golfklubb Rona senter, Sukkevannet Meny, apotek, frisør, tannlege, helsestudio Sukkevannslia – Drangsvanns første boligfelt Drangsvann Nedre Timenes naturreservat Velkommen til Drangsvann Utbyggingen av et nytt boligområde på Drangsvann i Randesund, er i gang. Her skal 2000 boliger bygges og 6000 mennesker få et nytt hjem. Drangsvann blir en videreutvikling av bydelen Randesund, som ligger tett på skog, vann, skjærgård og urørt natur. Samtidig er veien kort til butikker, skoler, fritidstilbud og den pulserende byen. 2 Et alfabet av muligheter 3 KJEVIK OSLO > DYREPARKEN SØRLANDSPARKEN E18 Alle boliger kommer nær urørt Rona småbåthavn natur og urbane tilbud Sørlandsparken Det grønne feltet viser bevarte og tilrettelagte grøntområder. De lysegrønne områdene på kartet viser boligfeltene. På skra- Uansett hvor du bor på Drangsvann, vil du ha urørt natur og verte felt er det planlagt bygg til glede for alle; to nye skoler, Meny Rona muligheter for friluftsliv og rekreasjon rett utenfor stuedøra. barnehager og dagligvarebutikk som vil supplere det gode utval- Kvadraturen get som allerede er i området. Galleri, nisjebutikker, sportskafé, menighetshus og flerbrukshus er under planlegging. Nedre Timenes naturreservat Et alfabet av muligheter.
  • Planbeskrivelse

    Planbeskrivelse

    Områderegulering av Nodelandsheia øst Planbeskrivelse Planbeskrivelse Områderegulering av Nodelandsheia øst – Songdalen kommune. Plan nr. 2011-3 Datert: 15.04.2011 Sist revidert: 18.10.2012 Bakgrunn Forslaget fremmes på vegne av Songdalen kommune, og har som hensikt å tilrettelegge for ny boligbebyggelse i henhold til overordnet kommunedelsplan for Nodelandsheia øst. Med bakgrunn i overordnet kommunedelsplan er det avklart med Songdalen kommune og Vest Agder fylkeskommune at det ikke trengs planprogram og tilhørende konsekvensutredninger. Beskrivelse av dagens situasjon i planområdet Planområdet ligger nord for Nodeland sentrum. I nær tilknytning til området ligger utbygde boligområder som Svalåsen og Svarttjønnheia, samt Tunballen skole og barnehage. Området omfatter østre del av Nodelandsheia og ligger sørøst for Tunballen skole og nord for Hellersvann. Området er i dag et mye brukt turområde. Det består av mange stier og en av stiene er en hovedturløype og er merket og skiltet. Området er brukt av skole, barnehage og frivillige organisasjoner som utfarts- og rekreasjonsområde. Med bakgrunn i dette er det enkelte steder tegn på at områdene blir brukt av barn og voksne. Planstatus Området er i gjeldende kommuneplan avsatt til planlagt byggeområde og LNF-område. I tillegg ligger det inne en vernesone på 100 meter omkring Hellersvann og Grunnetjønn. Disse vannene er en del av Songdalsvassdraget. I april 2008 ble kommunedelplan for Nodelandsheia øst vedtatt. Den avsetter i hovedsak arealene til planlagte boligområder og LNF-område. I tillegg er eksisterende kryss ved Kuliavegen avsatt som rundkjøring, samt at det er foreslått en samlevegtrasé til byggeområdene. Verneområdene er videreført i kommunedelplanen. Det er ikke kjent at det foregår planarbeid i nærområdet.
  • Eneboligtomter 17 Tomter, Trinn 1 B7-1 B7-2 B8-1 B8-2 B8-3

    Eneboligtomter 17 Tomter, Trinn 1 B7-1 B7-2 B8-1 B8-2 B8-3

    Eneboligtomter 17 tomter, trinn 1 B7-1 B7-2 B8-1 B8-2 B8-3 B5-4 B5-5 B5-6 B2-6 B5-1 B5-2 B5-3 B2-5 B2-4 B2-1 B2-2 B2-3 På Dvergsnes vil størstedelen av feltet helle ned mot Korsvikfjorden. Dette innebærer en terrassert utbygging, som igjen betyr at de aller fleste vil få flott, vestvendt utsikt mot sjøen. Fra de aller ytterste eneboligtomtene kan man nesten fiske fra terrassen, det er bare noen få titalls meter til sjøen. Og det er her vi vil begynne salget av eneboligtomter på Dvergsnes. Vi selger nå 17 fantastiske enebolig- tomter like i sjøkanten! 2 3 Moderne idyll Et attraktivt, variert, men enhetlig og ryddig bolig- fra svabergene. Sivilarkitekt MNAL, Even H. Olaisen er område. Med kvaliteter som opptrer oftere i faglig leder i Rambølls avdeling for arkitektur og drømmenes enn realitetenes verden – indrefileten kal- plan – og mannen bak bygningene som snart skal les området allerede på folkemunne. Dvergsnes blir en reise seg på Dvergsnes. idyll. Moderne idyll, kaller arkitekten det – kanskje for å advare dem som måtte tenke tradisjonell, sørlandsk idyll Det siste er ikke helt sant. På eneboligtomtene kan med blondegardiner og sprosser i vinduene. kjøperne selv bestemme hvem som skal tegne og bygge husene. Det er laget en designveileder for å bevare det Arkitekten har hatt fokus på å skape et enhetlig og helhetlige inntrykket. Alle eneboligene, absolutt alle, modernistisk inntrykk. Alle husene i helt lyse farger og skal ha lyse fasader og flate tak. mange med terrasse på taket hvor beboerne vil tilbringe store deler av sommeren.
  • Kommunedelplan for E18/E39 Ytre Ringveg Vige-Volleberg

    Kommunedelplan for E18/E39 Ytre Ringveg Vige-Volleberg

    Stemtjønn Y 434000 Y 437500 Y 441000 Y 444500 StemtjønnStemtjønn SkiftingstjønnSkiftingstjønn Topdalsfjorden Stemtjønn Gillsvann Rauvasstjønn Sandvika Aktjønn Kyrtjønn O Tvitjønn tra L o nn3a m Kutjø 0 t Kutjønna3 jø F n LANGEMYR n Katterumpa MoradstjønnMoradstjønn Bergsvann F v. 18 FAGERHOLT Mumletjønn Slogdalstjønna Grunnevann Stokkebøtjønn Lille Gratjønn 03 Lille Gratjønn F3 Ytre Bergsvann e Stitjønn nnan Lindtjønn Øygardstjønn vitjø Kroktjønn GratjønnGratjønn Fluetjønn re T R Hestnestangen Øv Bjortjønn Svarttjønn Nedre Tvitjønnane v Tigetjønn Lomtjønn Straisvann . SvarttjønnSvarttjønn Straisvann Litjønn Langetjønn 9 BorglitjønnBorglitjønn Grundetjønn Tretjønn Grundetjønn KRISTIANSAND KOMMUNE a F Magnusdalstjønna F v 3 Magnusdalstjønna 1 l 03 TOPDALSFJORDEN e Raudetjønn Øvre Jegersbergvann s Kolåstjønn Bervann l 1 a 6 SØDAL d 4 g F n o Store Geittjønn S Krokevann GIMLEKOLLEN StoreStore Geittjønn Geittjønn JEGERSBERG Songdalselva 3 VOLLEVANN 0 3 Øvre Hellerstøvann F R v . 9 Hestehola LilleLille Geittjønn Geittjønn O T NARVIGA R Nedre Jegersbergvann Børustjønn A Nedre Hellerstøvann Straisvann Hellersvann Kabretjønn Igletjønn 03 F3 Tjuvtjønn F3 BYMARKA F 1 E18 E18 X 6447000 Bånetjønn E18 Anestjønn VIGE HestvannHestvann 3 Hesttjønn 0 3 F Kvislevann 1 7 Nodeland 4 Frydenlund R 303 FrydenlundTjuvtjønn F KJÆRRANE Grotjønn Madsestjønn Svarttjønn F Madsestjønn 2 E18 Nodeland 5 K R a I F lv S O 4 e BANEHEIA ls T F a 6 Nodeland T 1 d KROSSEN R 12 Son g 1 Songdalselva I Hestefallstjønn A LUND A Jentetjønn N Hestetjønn S A R 9 F23 N K O GRIM T
  • Porsmyr – Detaljregulering Plan Id 1526

    Porsmyr – Detaljregulering Plan Id 1526

    PORSMYR – DETALJREGULERING PLAN ID 1526 PLANBESKRIVELSE - 20.08.19 REVIDERT IHT. VEDTAK I BYSTYRET 27.05.20 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn for planarbeidet ..........................................................................................................3 2. Planområdet ...............................................................................................................................3 2.1. Planavgrensning ..................................................................................................................3 2.2. Beskrivelse av dagens situasjon i planområdet.....................................................................4 3. Rammer og premisser ............................................................................................................... 11 3.1. Overordna føringer og planer ............................................................................................ 11 3.2. Reguleringsplaner .............................................................................................................. 13 4. Planforslaget ............................................................................................................................. 15 4.1. Hovedgrep ......................................................................................................................... 15 4.2. Arealbruk .......................................................................................................................... 15 4.3. Bebyggelse, struktur og tiltak............................................................................................
  • Barnehagebehovsplan 2019-2028

    Barnehagebehovsplan 2019-2028

    RÅDMANN Barnehagebehovsplan 2019-2028 FOTO: ANDERS MARTINSEN FOTOGRAFER VEDTATT BARNEHAGEBEHOVSPLAN 2019-2028 Sammendrag – situasjonen nå: Etter at antall barn i barnehagealder vokste raskt i en lang periode har kommunen nå vært inne i en periode med noe nedgang i antall barn i alderen 1-5 år. Det er av den grunn verken behov på kommunenivå eller økonomisk handlingsrom for å opprette mange nye barnehageplasser i handlingsprogramperioden. Kravet om full barnehagedekning innebærer at det skal være nok plasser innen kommunen. Barnehagebehovsplanen søker likevel å balansere utbygging på både bydel- og delområdenivå for å gjøre hverdagen best mulig for foresatte og å redusere transportbehovet. Hovedopptaket 2018 var krevende og tok lang tid. Årsaken til dette var knapphet på barnehageplasser i delområdene Justvik og Gimlekollen samt delvis også Mosby og Grim. Dette ble løst ved etablering av tidligere Oddernes barnehage som en avdeling til Bergtorasvei barnehage (16 barnehageplasser), i tillegg ble det etablert en småbarnsavdeling ved Blåmann Steinerbarnehage (12 barnehageplasser) på Lund. Rammebetingelser: Det er en vedvarende utfordring med gjeldende finansieringssystem og rammeverk for øvrig å sikre en balansert barnehagekapasitet i det enkelte lokalområde samtidig som det ikke bør være for mange barnehageplasser i kommunen totalt sett. De økonomiske forutsetningene for barnehagesektoren tilsier at antall barn uten rett til plass skal holdes på et visst nivå ettersom barn uten rett til plass pga. alder ikke finansieres av staten. Det betyr at det ikke bør overetableres barnehager. Overetablering vil også kunne føre til tomme plasser i kommunale barnehager som er kostbart, spesielt dersom ikke bemanningen umiddelbart blir tatt ned slik at den står i forhold til antall barn.
  • «Et Boligområde Blir Aldri Helt Ferdig» Fortetting Med Strøksanalyser Som Verktøy

    «Et Boligområde Blir Aldri Helt Ferdig» Fortetting Med Strøksanalyser Som Verktøy

    «Et boligområde blir aldri helt ferdig» Fortetting med strøksanalyser som verktøy Justvik Fagerholt Hånes Sødal Gimlekollen Kongsgård Vige Eg Strømme Lund Søm Grim Kuholmen Korsvik Odderhei Dvergnes Flekkerøya Andøya Forord Rapporten bygger på et arbeid som har vært utført ved Plan- og bygningsetaten i Kristiansand kommune. Prosjektet har gått over mange år, hele tiden på siden av og underordnet de ordinære oppgavene. Samtidig har det gitt innsikt og kunnskap som har kommet til nytte i det løpende arbeidet med planer og byggesaker. Vest-Agder fylkeskommune har støttet prosjektet. Kristiansand 21. januar 2013 Gunnar Stavrum, Plan- og bygningssjef FORTETTING I BOLIGOMRÅDER MED STRØKSANALYSER SOM VERKTØY RAPPORT Innholdsfortegnelse Innledning ................................................................................................................................................ 3 Strøksanalyser ......................................................................................................................................... 7 Bevaring og Vern ................................................................................................................................... 16 Fortetting................................................................................................................................................ 23 Konklusjon ............................................................................................................................................. 34 Litteraturliste .........................................................................................................................................
  • Flott Ny Tomannsbolig Med Utsikt, Solrikt, Sentralt Og Flott Turterreng I Umiddelbar Nærhet

    Flott Ny Tomannsbolig Med Utsikt, Solrikt, Sentralt Og Flott Turterreng I Umiddelbar Nærhet

    BOKFINKVEIEN 3 Vågsbygd / Kristiansand Flott ny tomannsbolig med utsikt, solrikt, sentralt og flott turterreng i umiddelbar nærhet Les mer om boligen på agderbygg.no NYTT BILDE? Bokfinkveien 3 • 3 soverom • BRA 140 m2 Boligen ligger sentralt plassert i bydelen • Pipe/peis Vågsbygd – med kort vei til dagligvarehandel på ”Trekanten”, shopping på Amfi-senteret, • Sentral beliggenhet idrettsanlegg, barneskolen og ungdomsskole • Solrike terrasser, balkonger og uteområder på Karuss. I tillegg kan området by på et flott turterreng i Fiskåskogen, og bading i Fiskåvannet. • Nær turterreng ØKONOMI PRISLISTE Ved oppstart byggearbeider kan salgspris for usolgte LOVVERK Det er utarbeidet en prisliste som viser adresse ØVRIGE KJØPSFORHOLD boliger bli justert opp med kr 50 000,- Boligene selges etter Bustadsoppføringslova og bruksareal BRA for hver bolig. Alle opplysninger i dette salgsprospekt er gitt med av 13. juni 1997. Boligens bruksareal - BRA - er inkludert innvendig bod. OVERTAKELSE forbehold om rett til endringer som er hensiktsmessige Bustadsoppføringslova kommer ikke til anvendelse Sportsbod, terrasse/balkong og garasjeplass er ikke inkl. Ferdigstillelse vil fra entreprenørens side være ca. 10 mnd. for gjennomføringen av byggeprosjektet. dersom kjøper anses som investor og/eller profesjonell. i bruksarealet. etter oppstart betongarbeider. Selger skal varsle forbruker I slike tilfeller vil eiendomshandelen reguleres av om endelig overtakelse ca. 2 mnd. før innflytting kan finne OVERTAKELSE Avhendingsloven av 3. juli 1992 nr 93. BETALINGSBETINGELSER sted. Midlertidig brukstillatelse/ferdigattest vil foreligge Boligene, der bindende kjøpsavtale inngås etter at Forskudd betales med 10% av kjøpesum innen 14 dager senest innen overtagelse av boligene. prosjektet er ferdigstilt, selges etter Avhendingslovens etter undertegning av kjøpekontrakt. HEFTELSER Kartforretning foretas før boligene overtas av kjøper.
  • Detaljregulering for Nærmiljøpark Og Trafikkarealer Mellom Vågsbygd Skole Og Vågsbygd Kirke

    Detaljregulering for Nærmiljøpark Og Trafikkarealer Mellom Vågsbygd Skole Og Vågsbygd Kirke

    TEKNISK SEKTOR Planbeskrivelse Detaljregulering for nærmiljøpark og trafikkarealer mellom Vågsbygd skole og Vågsbygd kirke. Plan nr. 1309 Dato 06.12.2013 Innledning: Kristiansand kommunen fremmer detaljreguleringsplan for de sentrale arealene mellom Vågsbygd skole og Vågsbygd kirke. Arealene i planområdet er med et par mindre unntak kommunalt eid. Hovedformål med planen er å regulere en større nærmiljøpark, med parkareal, idrettsanlegg og kvartalsleketilbud i tilknytning til dagens uteareal ved skolen. Samtidig skal planen rydde opp i veier og parkering i området. Med utgangspunkt i detaljreguleringsplanen skal det utarbeides utomhusplan og teknisk plan for planområdet, og videre avklares hvordan og i hvilken rekkefølge arealene skal opparbeides. Detaljreguleringa skal dels løse en uavklart og delvis kaotisk arealdisponering innenfor selve planområdet, dels legge grunnlag for ny utbygging i tilstøtende områder med nødvendig grønnstruktur og veisystemer. Nåværende og framtidig behov for nærmiljøpark, idrettsanlegg og kvartalslek for tilstøtende boligområder og institusjoner skal løses innenfor planområdet. Det samme gjelder parkering for alle tilstøtende institusjoner, i første rekke kirke, sykehjem og skole. Detaljreguleringa er en del av kommunens plan- og utredningsprogram, og er utarbeida av en tverrsektoriell prosjektgruppe i nær dialog med offentlige og private aktører i planområde. c:\docserver\b43977d0-f1a5-4069-bfbc-52a1dd0cf963\working\aba733f5-a0d2-46d5-92f1-ac4c086ae884\15501140_1_0.docx Side 1 av 40 Planområdet. Planområdet ligger rett sør for Vågsbygd senter: Planområdet har i oppstartsmeldinga denne avgrensninga: c:\docserver\b43977d0-f1a5-4069-bfbc-52a1dd0cf963\working\aba733f5-a0d2-46d5-92f1-ac4c086ae884\15501140_1_0.docx Side 2 av 40 Sentrale elementer i- og nær planområdet: Vågsbygdhallen Kirsten Flagstads vei Vågsbygd senter Utbyggingsområde SS6 Vågsbygd skole Utbyggingsområde SS3 Utbyggingsområde N.