Planbeskrivelse

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Planbeskrivelse Områderegulering av Nodelandsheia øst Planbeskrivelse Planbeskrivelse Områderegulering av Nodelandsheia øst – Songdalen kommune. Plan nr. 2011-3 Datert: 15.04.2011 Sist revidert: 18.10.2012 Bakgrunn Forslaget fremmes på vegne av Songdalen kommune, og har som hensikt å tilrettelegge for ny boligbebyggelse i henhold til overordnet kommunedelsplan for Nodelandsheia øst. Med bakgrunn i overordnet kommunedelsplan er det avklart med Songdalen kommune og Vest Agder fylkeskommune at det ikke trengs planprogram og tilhørende konsekvensutredninger. Beskrivelse av dagens situasjon i planområdet Planområdet ligger nord for Nodeland sentrum. I nær tilknytning til området ligger utbygde boligområder som Svalåsen og Svarttjønnheia, samt Tunballen skole og barnehage. Området omfatter østre del av Nodelandsheia og ligger sørøst for Tunballen skole og nord for Hellersvann. Området er i dag et mye brukt turområde. Det består av mange stier og en av stiene er en hovedturløype og er merket og skiltet. Området er brukt av skole, barnehage og frivillige organisasjoner som utfarts- og rekreasjonsområde. Med bakgrunn i dette er det enkelte steder tegn på at områdene blir brukt av barn og voksne. Planstatus Området er i gjeldende kommuneplan avsatt til planlagt byggeområde og LNF-område. I tillegg ligger det inne en vernesone på 100 meter omkring Hellersvann og Grunnetjønn. Disse vannene er en del av Songdalsvassdraget. I april 2008 ble kommunedelplan for Nodelandsheia øst vedtatt. Den avsetter i hovedsak arealene til planlagte boligområder og LNF-område. I tillegg er eksisterende kryss ved Kuliavegen avsatt som rundkjøring, samt at det er foreslått en samlevegtrasé til byggeområdene. Verneområdene er videreført i kommunedelplanen. Det er ikke kjent at det foregår planarbeid i nærområdet. Planforslaget Hovedgrep Hovedgrepet er å tilrettelegge boligområdene slik at det gir gode bokvaliteter og samtidig ivareta viktig grønnstruktur og infrastruktur. Det er beholdt en 100 meters båndleggingssone omkring Hellersvann, Grunnetjønn og bekken mot Bergstøl. Det har vært viktig å ivareta eksisterende turveger, samt at det åpnes for å etablere nye. I tillegg legges det til rette for at Hellersvann kan bli et badeplassområde for allmennheten. Med bakgrunn i terrengmessige utfordringer vil boligfeltene ligge høyt og fritt og få gode solforhold. Det er stort sett gjort små justeringer i forhold byggeområdenes avgrensning i kommunedelplanen. Av hensyn til automatisk fredete kulturminner er vestlige deler av kommunedelplanens byggeområde B3 tatt ut som byggeområde (ca 34 dekar). Dette arealet av foreslått regulert til grønnstruktur – naturområde og friluftsformål. Med bakgrunn i dette, foreslås det at ca. 10,5 dekar i kommunedelplanens grøntbelte, mellom byggeområde B1 og B2, reguleres til bebyggelse og anlegg. Av infrastrukturelle årsaker og terrengmessige tilpasninger og forhold er det også foretatt justering av byggeområdene. Det gjelder både utvidelser og innskrenkninger. - 1 - Områderegulering av Nodelandsheia øst Planbeskrivelse Av hensyn til boligområdets utbygging er det foreslått to alternative plankart. Den eneste forskjellen med disse to er atkomsten ved Kuliavegen. Boligområdene kan bygges ut uavhengig av hverandre, men områdereguleringen viser en detaljregulering av område B1, mens det for B2 og B3 er krav om detaljreguleringer innenfor områder av satt til bebyggelse og anlegg. Arealbruk Planområdets størrelse er på ca. 1.030 dekar. Reguleringsformålene fordeler seg slik: Bebyggelse og anlegg - frittliggende småhusbebyggelse: 124.355 m2 - konsentrert småhusbebyggelse: 29.962 m2 - blokkbebyggelse: 22.608 m2 - offentlig tjenesteyting / barnehage: 3.971 m2 - vann- og avløpsanlegg: 51 m2 - vannforsyningsanlegg: 1.196 m2 - renovasjonsanlegg: 254 m2 - lekeplass: 20.069 m2 Samf.anlegg og tekn. infrastruktur - kjøreveg: 32.599 m2 - fortau: 750 m2 - gang-/sykkelveg: 7.086 m2 - annen veggrunn – teknisk anlegg: 5.110 m2 - annen veggrunn – grøntareal: 44.943 m2 - bussholdeplass: 111 m2 - parkeringsplasser: 696 m2 Grønnstruktur - turveg: 26.637 m2 - naturområde: 97.674 m2 - badeplass: 3.337 m2 Landbruks-, natur og friluftsområder - friluftsformål: 536.099 m2 Bruk og vern av sjø og vassdrag - friluftsområde i sjø og vassdrag: 76.058 m2 Hensynssoner: - faresone, høyspenningsanlegg: 24.661 m2 - faresone, ras- og skredfare: 1.944 m2 - sikringssone, frisikt: 3.317 m2 - infrastruktursone, krav vedr. infrastruktur: 946 m2 - gjennomføringssone, midl. massedeponi: 14.874 m2 - båndleggingssone, etter plan- og bygningslov: 2.552 m2 - båndleggingssone, lov om naturens mangfold: 343.550 m2 - båndleggingssone, etter lov om kulturminner: 15.232 m2 Bebyggelse, struktur og tiltak Det er foreslått 3 delområder, B1, B2 og B3, som igjen er delt inn i ulike felt. Totalt utgjør det 41 felt. Av disse er 15 detaljregulert, mens det til sammen vil være krav om 8 detaljreguleringsplaner innenfor delområde B2 og delområde B3. Totalt er det regulert inn 150 boenheter innenfor delområde B1. For delområde B2 er det regulert maksimalt 145 boenheter, mens det minimum skal bebygges 93 boenheter. For delområde B3 er det maksimalt 231 boenheter og minimum 158 boenheter. Totalt medfører det at det gjennomsnittlig kan bebygges 457 boenheter (min: 401, maks: 526). Det er regulert inn variasjon i bebyggelsesstrukturen, men store deler av byggeområdene er avsatt til frittliggende småhusbebyggelse. Delområde B1 Innenfor delområde B1 er det regulert 64 tomter til frittliggende småhusbebyggelse, 22 boenheter til konsentrert småhusbebyggelse og 64 boenheter innenfor blokkbebyggelse. Bebyggelsen skal ha flatt tak eller pulttak med vinkel mellom 0 og 15 grader. Bebyggelsesstrukturen følger i stor grad eksisterende terreng. Det er lagt stor vekt på å utnytte de naturlige dragene i terrenget, og i størst mulig grad redusere store og skjemmende terrenginngrep. Dype dalfører og bratte skrenter blir liggende urørt i stor grad, dette både av visuelle hensyn, men også hensyn til behov for sikring. Bebyggelsen konsentreres til de deler av terrenget som naturlig egner seg for innpassing av bebyggelse, og sikrer på denne måten at naturkvaliteter i området tas vare på til tross for en relativt - 2 - Områderegulering av Nodelandsheia øst Planbeskrivelse omfattende utbygging. Det legges også vekt på at det utformes gode overganger mellom byggeområder og grøntområder ved at utfylling og terrenginngrep utover byggeområdene begrenses. Gjennom innpassing av grøntkorridorer og gangveg/turveger gis det god tilgang til grøntområdene fra alle deler av boligbebyggelsen. Det er også lagt vekt på at fjernvirkning av bebyggelsen ikke skal være for dominerende fra de sentrale og viktige turområdene som ligger rundt byggeområdene. Delområde B2 og B3 Disse delområdene har krav til detaljreguleringsplan før utbygging. Det er lagt til grunn de samme prinsipper for plassering av byggeområder som for delfelt B1. Plassering og utforming av bebyggelse vil naturlig måtte følge de samme mønsterne og vil forholde seg til terreng og omgivelser på tilnærmet samme måte. Det er lagt vekt på at også disse boligene skal ha god tilgjengelighet til grøntområder og friområder. Boligtyper og bebyggelsesstruktur vil måtte avklares detaljert gjennom detaljplaner, men slik planen er utformet gir den rom for en variert og sammensatt boligbebyggelse som omfatter alt fra eneboliger, rekkehus og mer konsentrert bebyggelse. Særskilt viktig blir det å analysere fjernvirkninger og utforme gode overganger mellom byggeområde og grøntareal. Detaljreguleringsplanene skal fastlegge nærmere krav til takvinkler, etasjetall, plassering på tomta, farge- og materialbruk og antall enheter totalt. Det vil også bli stilt krav om opparbeiding av lekearealene i B2 og B3 i tillegg til rekkefølgekravene som er stilt i denne planen. Grønnstruktur Grøntstruktur i byggeområdene Innenfor planområdet er det regulert 11 ulike lekeplasser av ulik karakter og størrelse. Fire av lekeplassene er kun sandlekeplasser, en er kun områdelekeplass, tre lekeplasser skal inneholde både områdelekeplass og sandlekeplass, en lekeplass er regulert til akebakke og tre lekeplasser skal inneholde ballbane, områdelekeplass og sandlekeplass. Videre skal det i ni av feltene i delområde B2 og B3 avsatt til bolig etableres sandlekeplass. Disse skal innpasses i forbindelse med detaljregulering av feltene. Det er regulert flere turveger innenfor planområdet. Der eksisterende turveger er brutt eller på andre måter ikke videreført, er nye traséer foreslått og regulert. Det er lagt stor vekt på at turvegene utgjør sammenhengende og gode trasèer, som gjør dem interessante og gode til frilufts- og rekreasjonsformål. Turvegene er lagt i terrenget på en måte som reduserer behovet for terrenginngrep, samtidig som det kan etableres akseptable stigningsforhold med tanke på god tilgjengelighet. Tilkobling til det øvrige turvegnettet er ivaretatt på en god og naturlig måte, og skal sikre at det friluftslivet som i dag foregår i området også skal ha gode vilkår etter utbyggingen. Øvrig grøntstruktur/forholdet til friluftsinteressene Store deler av planområdet omfatter arealer regulert til Landbruks-, natur- og friluftsområde – Friluftsformål i samsvar med kommuneplanen. Disse arealene er en del av et større sammenhengede tur- og friluftsområde som omfatter store arealer både i Songdalen og Kristiansand kommuner. Det er avgjørende at disse viktige friluftsinteressene ivaretas på en god måte også etter at Nodelandsheia øst er ferdig utbygget. Byggeområdet er et karakteristisk sørlandsk kupert heilandskap. De arealene som er
Recommended publications
  • Porsmyr – Detaljregulering Plan Id 1526
    PORSMYR – DETALJREGULERING PLAN ID 1526 PLANBESKRIVELSE - 20.08.19 REVIDERT IHT. VEDTAK I BYSTYRET 27.05.20 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn for planarbeidet ..........................................................................................................3 2. Planområdet ...............................................................................................................................3 2.1. Planavgrensning ..................................................................................................................3 2.2. Beskrivelse av dagens situasjon i planområdet.....................................................................4 3. Rammer og premisser ............................................................................................................... 11 3.1. Overordna føringer og planer ............................................................................................ 11 3.2. Reguleringsplaner .............................................................................................................. 13 4. Planforslaget ............................................................................................................................. 15 4.1. Hovedgrep ......................................................................................................................... 15 4.2. Arealbruk .......................................................................................................................... 15 4.3. Bebyggelse, struktur og tiltak............................................................................................
    [Show full text]
  • Boligprogram 2020–2023 ORGANISASJON Politisk Sekretariat
    By- og stedsutvikling Boligprogram 2020–2023 ORGANISASJON Politisk sekretariat SAKSPROTOKOLL Arkivsak-dok. 2019000128 Saksbehandler Anne Lise Holand Aabø Behandlet av Møtedato Saknr 1 Formannskapet 20.11.2019 15/19 2 Bystyret 27.11.2019 61/19 BOLIGPROGRAM KRISTIANSAND 2020-2023 SLUTTBEHANDLING BYSTYRET HAR BEHANDLET SAKEN I MØTE 27.11.2019 SAK 61/19 Bystyrets vedtak: 1. Bystyret vedtar forslag til Boligprogram for Kristiansand 2020-2023. 2. Bystyret vedtar forutsetning for utbyggingsavtaler, jf. pbl. § 17-2: a. Inntil det foreligger ny kommuneplan (samfunnsdel/arealdel) og utbyggingspolitikk for Kristiansand, gjelder dagens politikk for de «gamle» kommunene b. Kommunen skal for perioden 2020-2023 tilrettelegge for et byggevolum på ca 800 boliger pr. år c. Boligprogrammet og tabell over utbyggingsområder gir grunnlag for drøftelse av utbyggingsavtale, herunder vilkår i utbyggingsavtale. (Enst.) 3. Det innarbeides som overordnet prinsipp at kommunen arbeider aktivt for å lette veien inn på boligmarkedet og motvirke geografiske klasseskiller i kommunen. (52/19) 1. Bystyret ber administrasjonen legge frem modeller som kan hjelpe førstegangskjøpere inn i boligmarkedet. Et alternativ kan være at Kristiansand kommune garanterer for unges behov for egenkapital, slik at de kan låne 100%, et annet alternativ kan være «leie-til-eie». (46/25) 2. Bystyret ber administrasjonen fremlegge mulige tiltak for at kommunen kan erverve boligområder/boligprosjekter, primært i sentrum og sentrumsnære områder, med formål å regulere for en balansert blanding av rimelige og dyre boliger, samt en blanding av eie-, leie- og borettslagsboliger. Det legges spesiell vekt på tiltak som kan gi nye botilbud for barnefamilier og nyetablerere. (44/27) 1 A ORGANISASJON Politisk sekretariat SAKSPROTOKOLL Arkivsak-dok.
    [Show full text]
  • Regional Plan for Kristiansandsregionen 2020-2050 Revidert Og Tilpasset Nullvekstmålet
    Regional plan for Kristiansandsregionen 2020-2050 Revidert og tilpasset nullvekstmålet 1.9.2020 1 2 Innhold 1. Innledning 5 2. Bakgrunn 7 Evaluering 7 Byvekstavtale 7 Hvordan planen skal brukes 7 3. Mål 9 4. Forutsetninger 11 Vekst og verdiskaping 11 Befolkningsutvikling 11 Arealbehov bolig 13 Arealbehov næring 15 Samfunnssikkerhet og beredskap 21 Blågrønn struktur 21 5. Areal og transportstrategi i Kristiansandsregionen 25 Arealbruk 25 Om lokalisering av virksomheter 27 Transport 29 6. Konsekvensanalyse 33 7. Handlingsprogram 37 8. Retningslinjer 40 9. Referanser 46 Foto: AKT. Foto forside/bakside: Anders Martinsen Foto forside/bakside: AKT. Foto: 3 4 1. Innledning Parisavtalen er den første rettslige bindende klimaavtalen med reell del- takelse fra alle land i verden. Avtalen ble vedtatt under klimaforhandlingene i Paris i 2015, og regnes som et gjennombrudd fordi alle land nå skal sette klimamål de skal rapportere på. Norges klimapolitikk er basert på forlik inngått i Stortinget i 2008 og 2012, og er et resultat av at det er bred politisk enighet om at Norge skal ta et ansvar for reduksjon i klimagassutslipp gjennom en aktiv nasjonal politikk. Ett av tiltakene i klimaforliket er at ”veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange”. Målet om at all vekst i persontransport skal utføres med alternativer til personbil, nullvekstmålet, er nå et bærende prinsipp i all areal- og transport- planlegging i større byområder. Målsetningen ble introdusert i Nasjonal trans- portplan (NTP) 2014 - 2023, og er ytterligere forsterket i gjeldende NTP 2018 - 2029. Nullvekstmålet betyr at trafikkveksten som følge av befolkningsvekst og voksende byregioner, fordeles på gange, sykkel og kollektivtrafikk.
    [Show full text]
  • Visjon Vi Skal Bli Norges Mest Attraktive Næringsregion
    Visjon Vi skal bli Norges mest attraktive næringsregion NiKrs hovedmål for 2013 – 2018 MÅL 1 Vi skal bidra til at regionen styrker sitt omdømme som bo- og arbeidsregion, og medvirke til økt nyskaping og etablering. MÅL 2 Vi skal ha tette relasjoner til offentlig sektor, være pådriver og den viktigste høringsinstansen i næringspolitiske spørsmål. MÅL 3 Gjensidige relasjoner mellom NIKR og regionens virksomheter skal styrkes og NIKR skal være den naturlige samlende partner. Ressursgruppen for NIKR – Region Vest Ressursgruppen i region vest ble opprettet i august 2014. Den skal være en sterk høringsaktør og være en aktiv medspiller for det som skjer i Søgne og Songdalen. Dette gjøres med utgangspunkt i et utvidet næringsbegrep hvor også variert boligtilbud, offentlig tjenester, videregående skole, frivillig arbeid og samfunnsansvar spiller viktige roller for et pulserende levekraftig næringsliv. Aktiviteter i Region Vest for å nå målsettingene 1. Samferdsel • Følge opp planarbeidet om fire felts motorvei - E 39 fra Breimyrkrysset til Døle-Bro • Utbedring av FV 303, Kuliavegen fra Nodeland sentrum til Nodelandsheia • Bidra til gode løsninger på lokaltrafikken i Søgne og Songdalen • Linnegrøvan Næringsområde, rundkjøring på Hølleveien 2. Dialog med offentlige myndigheter • Faste møter med ordfører, rådmann/administrasjonen og evt. utvalg for gi nødvendig informasjon om status for privat næringsliv i kommunene • Arbeide for et bedre offentlig tjeneste tilbud for privat næringsliv • Fokus på mer åpenhet, tilgjengelig og positivitet i dialog med kommuneadministrasjonen – ja kommuner • Være en sterk høringspartner i saker som berører privat næringsliv i kommunene • Bidra realisering av strategisk næringsplan i Søgne og Songdalen • Faste møter med Knutepunkt Sørlandet/Kristiansand kommune/VAFK om saker som er av sentral betydning privat næringsliv i kommunene Aktiviteter i Region Vest for å nå målsettingene 3.
    [Show full text]
  • 132 Kv Kulia–Vallemoen
    Bakgru nn for utredn ingsp rogr am 132 kV Kulia–Vallemoen Kristiansand og Lindesnes kommuner i Agder fylke Tiltakshaver Agder Energi Nett Referanse 202102446-100 Dato 02.07.2021 Ansvarlig Lisa Vedeld Hammer Saksbehandler Martine Hamnes Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 22 95 95 95, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971 Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate 52-54 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen Capitolgården Postboks 2124 Postboks 4223 0301 OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR Side 1 Innhold INNHOLD .......................................................................................................................................................... 1 1 INNLEDNING ............................................................................................................................................ 2 1.1 TILTAKET ................................................................................................................................................... 2 2 NVES BEHANDLING AV MELDINGEN ........................................................................................................ 3 2.1 HØRING ...................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Stengt Nodeland
    45 Songdalen (o/Nodelandsh. til Stokkeland) (stengt Nodeland bru) Hverdager Tur nr: 41 51 61 71 81 91 101 111 121 131 141 151 Dager: Hvd Hvd Hvd Hvd Hvd Hvd Hvd Hvd Hvd Hvd Hvd Hvd Lengd.10m: 2395 2395 1436 1436 1436 2395 2395 2395 2395 2395 1436 1436 1001-6074 Kristiansand rutebilstasjon . 0653 0723 0753 0823 0853 0923 1023 1123 1223 1323 1353 1453 1001-0032 Bellevue . 0654 0724 0754 0824 0854 0924 1024 1124 1224 1324 1354 1454 1001-0040 Kolsdalen . 0655 0725 0755 0825 0855 0925 1025 1125 1225 1325 1355 1455 1001-0048 Hannevika . 0657 0727 0757 0827 0857 0927 1027 1127 1227 1327 1357 1457 1001-0942 Kartheia E39 . 0658 0728 0758 0828 0858 0928 1028 1128 1228 1328 1358 1458 1001-0948 Rige E39 . 0659 0729 0759 0829 0859 0929 1029 1129 1229 1329 1359 1459 1001-0950 Fidjetoppen E39 . 0659 0729 0759 0829 0859 0929 1029 1129 1229 1329 1359 1459 1001-0958 Fidjemoen E39 . 0700 0730 0800 0830 0900 0930 1030 1130 1230 1330 1400 1500 1017-6492 Bukksteinsdalen . 0701 0731 0801 0831 0901 0931 1031 1131 1231 1331 1401 1501 1017-6500 Mjåvann E39 . 0701 0731 0801 0831 0901 0931 1031 1131 1231 1331 1401 1501 1017-6508 Farvannet terrasse . 0702 0732 0802 0832 0902 0932 1032 1132 1232 1332 1402 1502 1017-6516 Farvannet . 0703 0733 0803 0833 0903 0933 1033 1133 1233 1333 1403 1503 1017-6524 Brennåsen E39 . 0704 0734 0804 0834 0904 0934 1034 1134 1234 1334 1404 1504 1017-6610 Brennåsen senter . 0704 0734 0804 0834 0904 0934 1034 1134 1234 1334 1404 1504 1017-6612 Brennåsvegen .
    [Show full text]
  • BOLIG I Søgne Og Songdalen 2020 En Befolkningsundersøkelse Om Boligsituasjon Og Boligpreferanser I Tidligere Søgne Og Songdalen Kommuner Dagsorden Fire Tema
    BOLIG i Søgne og Songdalen 2020 En befolkningsundersøkelse om boligsituasjon og boligpreferanser i tidligere Søgne og Songdalen kommuner Dagsorden Fire tema: 1. Om undersøkelsen ▪ Undersøkelsesdesign ▪ Netto utvalg 2. Dagens boligsituasjon 3. Hvor ønsker man å bo? 4. Hvordan ønsker man å bo? ▪ Foretrukket boligtype ▪ Viktigste kvaliteter i nærområdet ▪ Viktigste funksjoner i nærmiljøet ▪ Reiseavstand Sammenligning med Kristiansand. 2 1 OM UNDERSØKELSEN: - DESIGN OG GJENNOMFØRING Informasjonsbehov Understøtte kommunalt planarbeid • Beskrive befolkningens boligsituasjon • Kartlegge boligbehov • Kartlegge boligpreferanser Rapportering: - Tekstrapport - Tabellvedlegg (Excel – ulike nedbrytninger) - Database (SPSS) 4 Undersøkelsesdesign Videreføring av Kristiansandskartlegging i 2019 • Målgruppe: Befolkning 18+ i tidligere Søgne og Songdalen kommuner (N=13.106). • Utvalg: «Alle tilgjengelige» (n=9.624). • Metode: SMS- invitasjon til web-skjema. • Spørreskjema: «Kristiansand 2019»» – med modifikasjoner (norsk & engelsk). • Feltarbeid: 13.02 – 23.02. 2020. • Netto utvalg: Befolkningsrepresentativt (n=1.892). 5 Utvalget Representativt befolkningsutvalg Befolkning 18+ Utsendte Utvalg Antall % Antall % Antall % Kjønn Mann 6736 51,4 4812 50,0 844 44,6 Kvinne 6370 48,6 4738 49,2 1022 54,0 Ukjent 0,0 74 0,8 26 1,4 Sum 13106 100,0 9624 100,0 1892 100,0 Alder -29 2370 18,1 1802 18,7 275 14,5 30-44 3355 25,6 2195 22,8 404 21,4 45-59 3723 28,4 2700 28,1 625 33,0 60+ 3658 27,9 2853 29,6 588 31,1 Ukjent 0,0 74 0,8 Sum 13106 100,0 9624 100,0 1892 100,0 Region Plansone Bosted Songdalen Nord 715 5,5 558 5,8 117 6,2 Songdalen Nord Finsland Songdalen Syd 4034 30,8 2904 30,2 580 30,7 Songdalen Syd Nodeland(sheia), Rosseland Søgne Øst 3550 27,1 2622 27,2 548 29,1 Søgne Øst Åros, Høllen Søgne Vest 4807 36,7 3540 36,8 647 34,0 Sum 13106 100,0 9624 100,0 1892 100,0 Søgne Vest Tangvall, Lunde 6 2 DAGENS BOLIGSITUASJON - HVOR / HVORDAN BOR MAN? Dagens bosted Spredt befolkning Befolkning 18+ etter grunnkrets.
    [Show full text]
  • VAF Årsberetning2018
    ÅRSBERETNING 2018 Innhold Fakta om Vest-Agder fylkeskommune ...........................................................................3 FLEKKEFJORD BYBRU I oktober 2018 ble Fv 44 Flekkefjord bybru offisielt overlevert til Viktige hendelser 2019 .........................................................................................................................................4 fylkeskommunen. Det er lagt ned mye arbeid for å finne et design som passer godt inn i bybildet, og som i tillegg til det estetiske er funksjonelt Fylkesrådmann .......................................................................................................................................................................5 og sikrer god trafikksikkerhet. Det er lagt inn brede fortau på begge sider av brua, etablert promenade på undersiden, og brua er lyssatt slik at den både gir trygghet og pynter området på natten. Brua er designet Fylkesordfører ...........................................................................................................................................................................6 av Multiconsult/NUNO, og ble bygget av Skanska på oppdrag fra Vest-Agder fylkeskommune/Statens vegvesen. KLIMA: Høye mål - lave utslipp .........................................................................................................8 Fra venstre: Jan Sigbjørnsen (ordfører Flekkefjord), Kjell Inge Davik (regionvegsjef SVV), Terje Damman (fylkesordfører Vest-Agder fylkeskommune), Kjell Svindland (tidligere fylkesordfører i Vest-Agder
    [Show full text]
  • 45 Buss Rutetabell & Linjerutekart
    45 buss rutetabell & linjekart 45 Kristiansand - Stokkeland Vis I Nettsidemodus 45 buss Linjen Kristiansand - Stokkeland har 6 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Brennåsen / 40 Kristiansand 21:53 - 23:53 2 Kristiansand 08:50 - 17:20 3 Kristiansand - Uia 07:20 - 08:20 4 Nodelandsheia 07:53 - 23:19 5 Nodelandsheia - Kristiansand 05:35 - 22:41 6 Nodelandsheia - Stokkeland 00:19 - 22:19 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 45 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 45 buss ankommer. Retning: Brennåsen / 40 Kristiansand 45 buss Rutetabell 12 stopp Brennåsen / 40 Kristiansand Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 21:53 - 23:53 tirsdag 21:53 - 23:53 Nodelandsheia onsdag 21:53 - 23:53 Tunballen Skole torsdag 21:53 - 23:53 Svalåskjerran fredag 21:53 - 23:53 Haugenparken lørdag Opererer Ikke Nye Kirkeveg 4, Nodeland søndag 13:53 - 21:53 Nodelandshallen Nye Kirkeveg 20, Nodeland Greipstad Kirke 45 buss Info Rismyr Retning: Brennåsen / 40 Kristiansand Rismyrvegen 63, Norway Stopp: 12 Reisevarighet: 12 min Rismyr Syd Linjeoppsummering: Nodelandsheia, Tunballen Rismyrvegen 2, Norway Skole, Svalåskjerran, Haugenparken, Nodelandshallen, Greipstad Kirke, Rismyr, Rismyr Birkenes Gård Syd, Birkenes Gård, Brennåsvegen, Brennåsen Birkenesvegen 21, Norway Senter, Rosseland E39 Brennåsvegen Brennåsvegen 15, Norway Brennåsen Senter Songdalsveien, Norway Rosseland E39 E 39, Norway Retning: Kristiansand 45 buss Rutetabell 24 stopp Kristiansand Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 08:50 - 17:20 tirsdag 08:50 - 17:20 Nodelandsheia
    [Show full text]
  • NSB Persontrafikk November 1994 Nytt Regiontogtilbud I Sørvest-Norge
    NSB Nytt regiontogtilbud i Persontrafikk Sørvest-Norge Forslag til utviklingstiltak 1995 - 2001 for Sørlandsbanen Kristiansand - Stavanger November 1994 Jernbaneverket Biblioteket ) Forord NSB Persontrafikk har gjennomført en • Eiendomsjef Gunnar Nøding, NSB Truls Lange har bidratt med utarbeidel­ analyse av transportbehovet og tilbudet Eiendom se av figurer. Rapporten er form gitt av av region- og lokaltog på strekningen • Regionsekretær Geir Birkeland, Publish! Hans Haugen & Partners as , Kristiansand - Stavanger. Lokal­ Norsk jernbaneforbund som også har hatt ansvaret for grafisk trafikken på Jæren har vært utredet tidli­ • Lokomotivfører Sigbjørn Lie, Norsk produksjon. gere og er derfor holdt utenfor dette lokomotivmannsforbund Rapporten legger opp til å bygge ut prosjektet. Regiontogene mellom de to Fra fylkeskommunene: togtilbudet som ryggraden i kollektiv­ byene og lokaltogtilbudet på strekning­ • Kontorsjef Leif Storsve, Vest-Agder trafikksystemet mellom Kristiansand og en Egersund - Vennesla er vurdert i fylkeskommune, samferdselsavde­ Stavanger. Dette vil kreve en omfatten­ samspill med tilbudet av fjerntog til og lingen de og integrert planlegging og samar­ fra Oslo. Analysene av markedet, jern­ • Spesialkonsulent Jahn Bastiansen, beid mellom de impliserte, først og banetilbudet og samspillet med busstra­ Rogaland fylkeskommune fremst NSB, de to fylkeskommunene og fikken er gjennomført i samarbeid med Arbeidet har vært gjennomført aven kommunene. Spesielt viktige elementer samferdselsavdelingene i Vest-Agder prosjektgruppe med
    [Show full text]
  • 17. Mai Program 2014
    KULTUR OFFENTLIG INFORMASJON 17. MAI 2014 KRISTIANSANDRuteplan 17. mai 2014 Ruteplan Kristiansand, Søgne, Songdalen og Vennesla 17. mai 2014 Kristiansand, Søgne, Songdalen og Vennesla INNEHOLDER RUTEPLANER 17. MAI FOR KRISTIANSAND, SØGNE, SONGDALEN OG VENNESLA 17. MAI Jubileumskonsert INNHOLD Hilsen fra ordføreren 3 KONSERTSALEN kl Generell informasjon 4 Hilsen fra 17. mai-komitéen 5 Dirigent Parkering 6 Rune Bergmann Annonse 7 Solist Program i sentrum 8 - 9 Eir Inderhaug sopran Marsjruter 10 Oppstilling skoletoget 11 Konferansier Hans Christian Vadseth Oppstilling folketoget 12 Annonse 13 Medvirkende Tegnekonkurransen 14 - 15 Kilden Sølvstrupene Kulturskolens dager 2014 15 Program Bekransninger 16 – 20 Norsk festmusikk av bl.a. Christianssand 1814 21 Edvard Grieg, Johan Halvorsen, Annonse 22 Edvard Flilet Bræin Sanger 23 - 26 Bilde av gamle rådhuset 27 Annonse 28 Program for bydelene 29 - 33 16. mai på sykehuset 33 Kafé Kast Loss ÅPNER kl Bilde av festningen 34 Ruteplaner for bussene 35 - 42 Bordbestilling, . mai: Annonser 43 - 48 For information in English, please visit our website www.kristiansand.kommune.no/17mai Forsidefoto: Anders Martinsen Fotografer. Foto side 5: Line Bakke Vold Salvesen, elev ved Gateakademiet. Foto minnesmerkene side 14 – 18: Tom Otto Govertsen, Kristiansand kommune. Foto side 27 og 34: Kristiansand kommune, kommunikasjonsgruppen. Programarbeid: Henning Blomkvist Trykk og layout: Kai Hansen Trykkeri Det tas forbehold om eventuelle feil i mottatte manuskripter, og programendringer etter at programheftet er produsert. 2 2014 05 15 Annonse KrS komm program.indd 1 19.03.14 13:19 Gratulerer med jubileumsdagen! år er det dobbel grunn til å gratulere hverandre med dagen I 17. mai. Grunnloven er 200 år! Den norske Grunnlov av 17.
    [Show full text]
  • Kursrapport Fra NMBU
    LAA350 HØST 2018 FAKULTET FOR LANDSKAP OG SAMFUNN KURSRAPPORT LAA 350 - HØST 2018 ARKITEKTUR OG BYFORM I BYUTVIKLING LAA350 HØST 2018 KRISTIANSANDKRISTIANSAND DOBBEL + ARKITEKTUR OG BYFORM I BYUTVIKLING urbane overganger ute/inne Kristiansand dobbel + KursetDOBBEL skal problematisere hvordan byg- + I dette emnet arbeides med kvalitet kny- henspeiler på kommunesammenslåin- ninger ARKITEKTURi en urban struktur skaper OG fysiske BYFORM ttet til fysisk I tetthet.BYUTVIKLING Vi har fokus på byens gen av Songdalen, Søgne og Kris- rammer for byrommene og forutsetningen form og planlegging og bygging for vari- tiansand. Vi skal jobbe spesielt med de for å bruke dem,. Kvaliteten på de ube- erte værforhold og endringer i klimaet. tre kommunesentraene Tangvall, Node- bygde arealene vil ha stor plass i kurset. C land og Kvadraturen. Vårt spørsmål er hvordan disse tre sentrene kan utvikles urbane overganger OO Red. ute/inne Kristiansandtil gdynamiske, – inne/ute dobbel bærekraftige – +urbane møteplasser overganger Kurset skal problematisere hvordan byg- I dette emnet arbeides med kvalitetL kny- henspeilerplannin på kommunesammenslåin- ninger i en urban struktur skaper fysiske ttetElin til fysisk Børrud, tetthet. Vi har Anja fokus på Standal, byens gen Martinav Songdalen, Rasch Søgne Ersdalog Kris- rammer for byrommene og forutsetningen form og planlegging og bygging for vari- tiansand. Vi skal jobbe spesielt med de for å bruke dem,. Kvaliteten på de ube- erte værforhold og endringer i klimaet. tre kommunesentraene Tangvall, Node- bygde arealene vil ha stor plass i kurset. C land og Kvadraturen. Vårt spørsmål er hvordan disse tre sentrene kan utvikles OO til gdynamiske, – inne/ute bærekraftige – urbane møteplasser overganger L plannin 1 Copyright LANDSAM NMBU 2019 ISBN: 978-82-575-1616-1 Kristiansand Dobbel + Kursrapport LAA350 Arkitektur og Byform i Byutvikling UTGIVER NMBU BILDE OMSLAG Studentarbeid TRYKK NMBU 2 3 FORORD Forord Høsten 2018 har LAA 350 Arkitektur og byform i byutvikling arbeidet med nye Kristiansand kommune som case.
    [Show full text]