NSB Persontrafikk November 1994 Nytt Regiontogtilbud I Sørvest-Norge

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

NSB Persontrafikk November 1994 Nytt Regiontogtilbud I Sørvest-Norge NSB Nytt regiontogtilbud i Persontrafikk Sørvest-Norge Forslag til utviklingstiltak 1995 - 2001 for Sørlandsbanen Kristiansand - Stavanger November 1994 Jernbaneverket Biblioteket ) Forord NSB Persontrafikk har gjennomført en • Eiendomsjef Gunnar Nøding, NSB Truls Lange har bidratt med utarbeidel­ analyse av transportbehovet og tilbudet Eiendom se av figurer. Rapporten er form gitt av av region- og lokaltog på strekningen • Regionsekretær Geir Birkeland, Publish! Hans Haugen & Partners as , Kristiansand - Stavanger. Lokal­ Norsk jernbaneforbund som også har hatt ansvaret for grafisk trafikken på Jæren har vært utredet tidli­ • Lokomotivfører Sigbjørn Lie, Norsk produksjon. gere og er derfor holdt utenfor dette lokomotivmannsforbund Rapporten legger opp til å bygge ut prosjektet. Regiontogene mellom de to Fra fylkeskommunene: togtilbudet som ryggraden i kollektiv­ byene og lokaltogtilbudet på strekning­ • Kontorsjef Leif Storsve, Vest-Agder trafikksystemet mellom Kristiansand og en Egersund - Vennesla er vurdert i fylkeskommune, samferdselsavde­ Stavanger. Dette vil kreve en omfatten­ samspill med tilbudet av fjerntog til og lingen de og integrert planlegging og samar­ fra Oslo. Analysene av markedet, jern­ • Spesialkonsulent Jahn Bastiansen, beid mellom de impliserte, først og banetilbudet og samspillet med busstra­ Rogaland fylkeskommune fremst NSB, de to fylkeskommunene og fikken er gjennomført i samarbeid med Arbeidet har vært gjennomført aven kommunene. Spesielt viktige elementer samferdselsavdelingene i Vest-Agder prosjektgruppe med følgende sam­ i arbeidet vil være utbygging av til­ og Rogaland fylkeskommuner. Under mensetning: bringersystemet med buss, drosje mv til , arbeidet har det også vært avholdt kon­ Områdesjef Roald Stallemo, NSB togene, terminalutvikling og rutesam­ taktmøter med kommunene og rutebil­ Persontrafikk Kristiansand (leder) ordning. En slik utbygging av kollektiv - ~ selskapene i pianområdet. • Områdesjef Henning Lode, NSB trafikksystemet vil på den annen side I denne rapporten legges det fram for­ Persontrafikk Stavanger, føre til bedre kommunikasjoner og åpne slag til et handlingsprogram for videre • Overingeniør Bjørn Kummeneje, mulighetene for større regional integra­ utvikling av NSBs togtilbud og infra­ NSB Baneregion Sør sjon av service, arbeidsplasstilbud, sko- struktur, med tilbringersystem til stasjo­ • Togdriftsleder Lars øyna, NSB legang, studier mv. I I nene, på kort og mellomlang sikt, dvs Serv icedi visjonen En forutsetning fra NSBs side for den fram mot 2001. Forslagene tar hensyn • Teknisk konsulent Arnfinn foreslåtte utvikling vil være at det utar­ til en mulig senere modemisering av Ravneberg, NSB Eiendom beides et formalisert satsingsprogram kjørevegen på Sørlandsbanen, som stu­ • Konsulent Inge Os, Vest-Agder fyl­ som undertegnes av partene. For å sikre deres i et eget prosjekt. keskommune, samferdselsavdelingen videre oppfølging av forslagene i rap­ Arbeidet har vært ledet aven sty­ • Konsulent Knut P. Froestad, porten bør det i løpet av kort tid nedset­ ringsgruppe med følgende sammenset­ Rogaland fylkeskommune, samferd­ tes arbeidsgrupper med ansvar for å ning: selsavdelingen utarbeide detaljplaner og handlingspro­ Fra NSB: As Civitas har vært engasjert av NSB gram, inkludert finansieringsplan for til­ • Persontrafikkdirektør Rolf Bergstrand som sekretær for prosjektgruppen med takene. (leder) sivilingeniør Gustav Nielsen som pro­ • Ekspresstogsjef Tore Rasmussen, sjektleder. Ved siden av sekretærfunk­ Oslo, november 1994 NSB Persontrafikk sjonen har eivitas forestått enkelte Rolf Bergstrand • Plansjef Helge Tunheim, NSB delutredninger og analyser. I tillegg til Persontrafikkdirektør Baneregion Sør Nielsen har andre Civitas-medarbeidere NSB • Togdriftsleder Lars øyna, NSB vært sivilingeniør Jostein Mundal og Servicedivisjonen siviløkonom Nicolai HeIdal. Arkitekt 2 Innhold Forord ...................... ........ .......... .. .. ............... ... .... .. ... ....................... .... ... ... .... ..... ....... .... ........ ...... ... .. .......... ....... ................ 2 Innhold ............ .. ................... .... ... .... ......... .... ..... .. ... .... .... ... .. .. ... ... ... ....... .... ................. ... ................. .. ..... .......... ............ .. .......................................... ....... .............................. 3 o. Nytt togtilbud i Sørvest-Norge - et sammendrag ............. .. ......... ..................................................... .. .. .. .......... ........... .. ................. ............ ... .. .... .. ..4 Gode muligheter i markedet..... .. ................ .. .... ............ .. ......... .. ...... ..... .. ................................. .. ............................................................... ... .... ..... ...... ... .. ..... .. ...... ..4 En samlet strategi for tiltak på jernbanen .................... ...... ..................................... ................. ............ .. ............. ............. .. ........... .. ..... .. .......... .. ... ............ 5 Bedre samspill mellom tog og andre transportmidler........ ..... .. .. ..... ........... .... .. ..... ...... ............................................................. .. ... .. ..... .. ...... 6 God økonomi for NSB og andre..................... ..... .. .. ... .. .. ............ .. ........ .. .. ..... .. ................. .. ......... ......... .. ... ............... 8 En felles handlingsplan... .. .... .. .............................. .. .... ... .......... ....... .. ................ .... ......................... ................... ... ..... ......... .. ...... ...... .. ..10 l Mål og hensikt. ............... .... .... .. ............... 11 1.1 Utredningsmandat... .... .. .. 11 1.2 Utredningens innhold. .13 2. Hovedtrekk i marked og transportilbud ..... ..... .... ..... .. ....... .. .......................................................................................... 14 2.1 Oversikt og utviklingstrekk i markedet........... ........................... ...................................... ... .. 14 2.2 Dagens tilbud med tog og buss.......... .. .. ............... ....... ... ..... .. .. .... ............... ............................................ .. ..... .. .. .......... .... ...... .. ........ .. ..... .. .... 21 2.3 Framtidig tog- og busstilbud.. ................................... ............................... .................... ...... .. .. .. .. .. ........ ....... .. ... .. ..... .. ........... .. .. 23 2.4 Utvikling av stasjoner og knutepunkter ..... ...... ............ ........ .. .................................... .. ... ... .. .... ... ...... .............. ...30 2.5 Trafikkutvikling mot 2001 ....... ......... ....... .. ....... ... ....... ....... ..................... .. .......................... ................ ..... .. .. .................... .. ........... .. ... ...... .... 33 3. Nærmere om delmarkedene og deres krav til tilbudet............ .. ........... .. .................... .. ........... ...... ..... .. ........ .. ................... .... .... .. ................. 34 3.1 Flekkefjord-regionen..... ...... .... .... ....... ... .. ..... ... .. .... ... ... .. .. ............... ... ....... ... ...... .... ...... .. ..... .. ................ ... ..... .. ... .... .. ... .. .... ..... ....... .34 3.2 Farsund - Mandal-regionen............. .. .. .......... .. ....... .. ............. ...................................................... .. ... .. ............ .... .... .... .. .. ................................... .35 3.3 Trafikk mellom Jæren og Kristiansand-regionen .... .......... .. ........ ............ .. .............. .. ....... .. ..... ...... .. .. .. .37 3.4 Trafikk til og fra Aust-Agder - Oslo ............................ .. ..... ... .... ... .... ... .. ...................... .... ..... .... ... .... ........ .... ... .... .. ........ .. ............. .42 4. Takstpolitikk og markedstiltak ......... .... .. ..... .. ...... .. ................................... ..45 4.1 Bred satsing .......................... .. ............................. ....... ..... .... .... ... .. .... .... ............. ..... ........ ... ... ... ............. ... .... .................... 45 4.2 Tilpasning til ulike gruppers behov ....................... .. ........ ........ .. ...... ..... ............. ..... ....... ..... ..... .... .. .... ......... .... ...... 45 5. Økonomi .. .... .... ........ ...... ...................... ... .. .. ...... .. ... .... .... .... ... .... ........ ..... ................................ ....... 46 5.1 Bedriftsøkonomi for NSB... ... ........ .. ...... .......... .. .............. .. .................. .. .... ... ... .......... .. ................. .... .. .... .... .... ....... .... ............. .... .... .. .. .. .. .46 5.2 Økonomiske konsekvenser for fylkes- og primærkommuner ...................... .. .............. ...... ...... .................................. ... ..... .... ..................... .47 5.3 Samfunnsøkonomiske virkninger ............................................... ... ................................................................ ... .......................... .. .......................................... 47 3 Nytt togtilbud i Sørvest-Norge - et sammendrag Rapporten analyserer markedsgrunnla­ mens flyplassene på Sola og Kjevik J æren er det 15 prosent som bruker get og mulighetene for å utvikle videre ligger et godt stykke unna. Andelen tog. Også her dominerer bilen med 70 jernbanens persontrafikk på Sørlands­ bi lreiser
Recommended publications
  • Planbeskrivelse
    Områderegulering av Nodelandsheia øst Planbeskrivelse Planbeskrivelse Områderegulering av Nodelandsheia øst – Songdalen kommune. Plan nr. 2011-3 Datert: 15.04.2011 Sist revidert: 18.10.2012 Bakgrunn Forslaget fremmes på vegne av Songdalen kommune, og har som hensikt å tilrettelegge for ny boligbebyggelse i henhold til overordnet kommunedelsplan for Nodelandsheia øst. Med bakgrunn i overordnet kommunedelsplan er det avklart med Songdalen kommune og Vest Agder fylkeskommune at det ikke trengs planprogram og tilhørende konsekvensutredninger. Beskrivelse av dagens situasjon i planområdet Planområdet ligger nord for Nodeland sentrum. I nær tilknytning til området ligger utbygde boligområder som Svalåsen og Svarttjønnheia, samt Tunballen skole og barnehage. Området omfatter østre del av Nodelandsheia og ligger sørøst for Tunballen skole og nord for Hellersvann. Området er i dag et mye brukt turområde. Det består av mange stier og en av stiene er en hovedturløype og er merket og skiltet. Området er brukt av skole, barnehage og frivillige organisasjoner som utfarts- og rekreasjonsområde. Med bakgrunn i dette er det enkelte steder tegn på at områdene blir brukt av barn og voksne. Planstatus Området er i gjeldende kommuneplan avsatt til planlagt byggeområde og LNF-område. I tillegg ligger det inne en vernesone på 100 meter omkring Hellersvann og Grunnetjønn. Disse vannene er en del av Songdalsvassdraget. I april 2008 ble kommunedelplan for Nodelandsheia øst vedtatt. Den avsetter i hovedsak arealene til planlagte boligområder og LNF-område. I tillegg er eksisterende kryss ved Kuliavegen avsatt som rundkjøring, samt at det er foreslått en samlevegtrasé til byggeområdene. Verneområdene er videreført i kommunedelplanen. Det er ikke kjent at det foregår planarbeid i nærområdet.
    [Show full text]
  • Og Sårbarhetsanalyse for Aust-Agder Og Vest-Agder 3
    ROS AGDER 2011 Fylkesmannen i Aust-Agder og Fylkesmannen i Vest-Agder Risiko- og sårbarhetsanalyse for Aust-Agder og Vest-Agder 3. mai 2011 1 ROS AGDER 2011 2 ROS AGDER 2011 Forord I embetsoppdraget til fylkesmennene har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gitt et pålegg om å utarbeide og holde oppdatert en Fylkesrisiko- og sårbarhetsanalyse (Fylkes ROS- analyse) Det står videre i embetsoppdraget at fylkesmennene skal påse at ROS-analyser som er utarbeidet av myndigheter og virksomheter blir samordnet slik at de bidrar til en oppdatert totaloversikt av risiko og sårbarhet i fylket. Aust-Agder og Vest-Agder er to ganske like fylker når det gjelder risiko- og sårbarhetsforhold og har mange felles regionale myndigheter og virksomheter. Fylkesmennene i Agder har derfor valgt å samarbeide om å utarbeide en ny felles risiko- og sårbarhetsanalyse for Aust- og Vest-Agder, forkortet til ROS Agder. Dette er imidlertid et arbeid som fylkesmennene ikke kan gjøre på egenhånd. Vi har samarbeidet med myndigheter og virksomheter som representerer infrastruktur og samfunnsfunksjoner i fylkene, og som har gitt data og informasjon på aktuelle fagområder. Fylkesmennene tror at en slik overordnet gjennomgang av risiko- og sårbarhetsforhold er et viktig grunnlag for beredskapsplanlegging i etater og kommuner. Vi er takknemlige for at sentrale aktører har bidratt i arbeidet med å utarbeide en felles ROS-analyse for fylkene våre. Vi har valgt en kvalitativ/verbal tilnærming til ROS analysen for Agder. Det vil si at den i stor grad vil være uten bruk av tall på sannsynlighet og konsekvens da vi mener dette vil gi det beste oversiktsbildet over risiko og sårbarhet i fylket.
    [Show full text]
  • Statens Vegvesen Vegliste, Bruksklasse - Tillatt Last Og Vogntoglengde
    STATENS VEGVESEN VEGLISTE, BRUKSKLASSE - TILLATT LAST OG VOGNTOGLENGDE Vest-Agder fylke Primære fylkesveger (tidligere riksveger) "Tømmer" verdier gjelder kun for 7-akslede spesialvogntog for tømmertransport Veg Vegstrekning Veglengde Bruksklasse Veggruppe Tillatt vogntoglengde Maks totalvekt Sommer Vinter Generelt Tømmer Generelt Tømmer FT 42 AA grense - Tonstad bru sør 0,378 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 42 AA grense - Tonstad bru sør 81,810 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 42 AA grense - Tonstad bru sør 0,366 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 42 Tonstad bru 0,073 Bk10 B 19.50 50 50 FV 42 Tonstad bru - Rogaland grense 15,949 Bk10 B 19.50 50 FV 43 Lista fyr-X463 Vestbygd 1,435 Bk10 19.50 24 50 60 FV 43 X463 Vestygd-X465 Kjørrefjord 12,292 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 43 X465 Kjørrefjord - Nordsund bru øst 3,492 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 43 Nordsund bru øst - X E39 Rom 19,365 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 43 XE39 Rom-X42 Skjeie 29,998 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 43 Lista fyr-X463 Vestbygd 0,058 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 44 Åna-Sira bru-TrolldalenxE39 18,842 Bk10 A 19.50 50 FV 44 Ånasira bru 0,044 BkT8 Ikke 19.50 40 FV 45 Svartevann - Rogaland gr. 16,684 Bk10 A 19.50 50 FV 401 Håneskryss E18-Rona 0,734 Bk10 A 19.50 24 50 50 FV 401 Rona-Aust Agder grense 6,544 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 403 Åmdal sag x Aust Agder grense 3,369 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 405 XR9 Mosby - Kvarstein bru 1,266 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 405 Kvarstein bru 0,137 Bk10 A 19.50 24 50 50 FV 405 Kvarstein bru - Venneslavegen 233 3,756 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 405 Venneslavegen 233 - Austagder grense 12,901
    [Show full text]
  • Porsmyr – Detaljregulering Plan Id 1526
    PORSMYR – DETALJREGULERING PLAN ID 1526 PLANBESKRIVELSE - 20.08.19 REVIDERT IHT. VEDTAK I BYSTYRET 27.05.20 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn for planarbeidet ..........................................................................................................3 2. Planområdet ...............................................................................................................................3 2.1. Planavgrensning ..................................................................................................................3 2.2. Beskrivelse av dagens situasjon i planområdet.....................................................................4 3. Rammer og premisser ............................................................................................................... 11 3.1. Overordna føringer og planer ............................................................................................ 11 3.2. Reguleringsplaner .............................................................................................................. 13 4. Planforslaget ............................................................................................................................. 15 4.1. Hovedgrep ......................................................................................................................... 15 4.2. Arealbruk .......................................................................................................................... 15 4.3. Bebyggelse, struktur og tiltak............................................................................................
    [Show full text]
  • Boligprogram 2020–2023 ORGANISASJON Politisk Sekretariat
    By- og stedsutvikling Boligprogram 2020–2023 ORGANISASJON Politisk sekretariat SAKSPROTOKOLL Arkivsak-dok. 2019000128 Saksbehandler Anne Lise Holand Aabø Behandlet av Møtedato Saknr 1 Formannskapet 20.11.2019 15/19 2 Bystyret 27.11.2019 61/19 BOLIGPROGRAM KRISTIANSAND 2020-2023 SLUTTBEHANDLING BYSTYRET HAR BEHANDLET SAKEN I MØTE 27.11.2019 SAK 61/19 Bystyrets vedtak: 1. Bystyret vedtar forslag til Boligprogram for Kristiansand 2020-2023. 2. Bystyret vedtar forutsetning for utbyggingsavtaler, jf. pbl. § 17-2: a. Inntil det foreligger ny kommuneplan (samfunnsdel/arealdel) og utbyggingspolitikk for Kristiansand, gjelder dagens politikk for de «gamle» kommunene b. Kommunen skal for perioden 2020-2023 tilrettelegge for et byggevolum på ca 800 boliger pr. år c. Boligprogrammet og tabell over utbyggingsområder gir grunnlag for drøftelse av utbyggingsavtale, herunder vilkår i utbyggingsavtale. (Enst.) 3. Det innarbeides som overordnet prinsipp at kommunen arbeider aktivt for å lette veien inn på boligmarkedet og motvirke geografiske klasseskiller i kommunen. (52/19) 1. Bystyret ber administrasjonen legge frem modeller som kan hjelpe førstegangskjøpere inn i boligmarkedet. Et alternativ kan være at Kristiansand kommune garanterer for unges behov for egenkapital, slik at de kan låne 100%, et annet alternativ kan være «leie-til-eie». (46/25) 2. Bystyret ber administrasjonen fremlegge mulige tiltak for at kommunen kan erverve boligområder/boligprosjekter, primært i sentrum og sentrumsnære områder, med formål å regulere for en balansert blanding av rimelige og dyre boliger, samt en blanding av eie-, leie- og borettslagsboliger. Det legges spesiell vekt på tiltak som kan gi nye botilbud for barnefamilier og nyetablerere. (44/27) 1 A ORGANISASJON Politisk sekretariat SAKSPROTOKOLL Arkivsak-dok.
    [Show full text]
  • «Et Boligområde Blir Aldri Helt Ferdig» Fortetting Med Strøksanalyser Som Verktøy
    «Et boligområde blir aldri helt ferdig» Fortetting med strøksanalyser som verktøy Justvik Fagerholt Hånes Sødal Gimlekollen Kongsgård Vige Eg Strømme Lund Søm Grim Kuholmen Korsvik Odderhei Dvergnes Flekkerøya Andøya Forord Rapporten bygger på et arbeid som har vært utført ved Plan- og bygningsetaten i Kristiansand kommune. Prosjektet har gått over mange år, hele tiden på siden av og underordnet de ordinære oppgavene. Samtidig har det gitt innsikt og kunnskap som har kommet til nytte i det løpende arbeidet med planer og byggesaker. Vest-Agder fylkeskommune har støttet prosjektet. Kristiansand 21. januar 2013 Gunnar Stavrum, Plan- og bygningssjef FORTETTING I BOLIGOMRÅDER MED STRØKSANALYSER SOM VERKTØY RAPPORT Innholdsfortegnelse Innledning ................................................................................................................................................ 3 Strøksanalyser ......................................................................................................................................... 7 Bevaring og Vern ................................................................................................................................... 16 Fortetting................................................................................................................................................ 23 Konklusjon ............................................................................................................................................. 34 Litteraturliste .........................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Flott Ny Tomannsbolig Med Utsikt, Solrikt, Sentralt Og Flott Turterreng I Umiddelbar Nærhet
    BOKFINKVEIEN 3 Vågsbygd / Kristiansand Flott ny tomannsbolig med utsikt, solrikt, sentralt og flott turterreng i umiddelbar nærhet Les mer om boligen på agderbygg.no NYTT BILDE? Bokfinkveien 3 • 3 soverom • BRA 140 m2 Boligen ligger sentralt plassert i bydelen • Pipe/peis Vågsbygd – med kort vei til dagligvarehandel på ”Trekanten”, shopping på Amfi-senteret, • Sentral beliggenhet idrettsanlegg, barneskolen og ungdomsskole • Solrike terrasser, balkonger og uteområder på Karuss. I tillegg kan området by på et flott turterreng i Fiskåskogen, og bading i Fiskåvannet. • Nær turterreng ØKONOMI PRISLISTE Ved oppstart byggearbeider kan salgspris for usolgte LOVVERK Det er utarbeidet en prisliste som viser adresse ØVRIGE KJØPSFORHOLD boliger bli justert opp med kr 50 000,- Boligene selges etter Bustadsoppføringslova og bruksareal BRA for hver bolig. Alle opplysninger i dette salgsprospekt er gitt med av 13. juni 1997. Boligens bruksareal - BRA - er inkludert innvendig bod. OVERTAKELSE forbehold om rett til endringer som er hensiktsmessige Bustadsoppføringslova kommer ikke til anvendelse Sportsbod, terrasse/balkong og garasjeplass er ikke inkl. Ferdigstillelse vil fra entreprenørens side være ca. 10 mnd. for gjennomføringen av byggeprosjektet. dersom kjøper anses som investor og/eller profesjonell. i bruksarealet. etter oppstart betongarbeider. Selger skal varsle forbruker I slike tilfeller vil eiendomshandelen reguleres av om endelig overtakelse ca. 2 mnd. før innflytting kan finne OVERTAKELSE Avhendingsloven av 3. juli 1992 nr 93. BETALINGSBETINGELSER sted. Midlertidig brukstillatelse/ferdigattest vil foreligge Boligene, der bindende kjøpsavtale inngås etter at Forskudd betales med 10% av kjøpesum innen 14 dager senest innen overtagelse av boligene. prosjektet er ferdigstilt, selges etter Avhendingslovens etter undertegning av kjøpekontrakt. HEFTELSER Kartforretning foretas før boligene overtas av kjøper.
    [Show full text]
  • Regional Plan for Kristiansandsregionen 2020-2050 Revidert Og Tilpasset Nullvekstmålet
    Regional plan for Kristiansandsregionen 2020-2050 Revidert og tilpasset nullvekstmålet 1.9.2020 1 2 Innhold 1. Innledning 5 2. Bakgrunn 7 Evaluering 7 Byvekstavtale 7 Hvordan planen skal brukes 7 3. Mål 9 4. Forutsetninger 11 Vekst og verdiskaping 11 Befolkningsutvikling 11 Arealbehov bolig 13 Arealbehov næring 15 Samfunnssikkerhet og beredskap 21 Blågrønn struktur 21 5. Areal og transportstrategi i Kristiansandsregionen 25 Arealbruk 25 Om lokalisering av virksomheter 27 Transport 29 6. Konsekvensanalyse 33 7. Handlingsprogram 37 8. Retningslinjer 40 9. Referanser 46 Foto: AKT. Foto forside/bakside: Anders Martinsen Foto forside/bakside: AKT. Foto: 3 4 1. Innledning Parisavtalen er den første rettslige bindende klimaavtalen med reell del- takelse fra alle land i verden. Avtalen ble vedtatt under klimaforhandlingene i Paris i 2015, og regnes som et gjennombrudd fordi alle land nå skal sette klimamål de skal rapportere på. Norges klimapolitikk er basert på forlik inngått i Stortinget i 2008 og 2012, og er et resultat av at det er bred politisk enighet om at Norge skal ta et ansvar for reduksjon i klimagassutslipp gjennom en aktiv nasjonal politikk. Ett av tiltakene i klimaforliket er at ”veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange”. Målet om at all vekst i persontransport skal utføres med alternativer til personbil, nullvekstmålet, er nå et bærende prinsipp i all areal- og transport- planlegging i større byområder. Målsetningen ble introdusert i Nasjonal trans- portplan (NTP) 2014 - 2023, og er ytterligere forsterket i gjeldende NTP 2018 - 2029. Nullvekstmålet betyr at trafikkveksten som følge av befolkningsvekst og voksende byregioner, fordeles på gange, sykkel og kollektivtrafikk.
    [Show full text]
  • Lokal Energiutredning 2013 Kristiansand Kommune, 23/10-13
    Lokal energiutredning 2013 Kristiansand kommune, 23/10-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Elnettet • Agder Energi Nett har områdekonsesjon for fordelingsnett og dermed tilknytningsplikt til alle forbruks- og produksjonskunder • Statnett skal skifte ut sin transformator i Kristiansand i 2014. Gir hovedsakelig bedre kapasitet for ny kraftproduksjon i Vest-Agder. Avbrudd Klart færre og kortere avbrudd enn snitt for Vest- Agder og for Norge. På nivå med f.eks. Asker. Gjennomførte tiltak Det er etablert ny kabelforbindelse mellom Xstrata nikkelverk og Gartnerløkka transformatorstasjon. Denne skal gi bedre reserveforsyningsmuligheter i 50 kV-nettet i Kristiansand. Rehabilitering og utvidelse av Frikstad transformatorstasjon er ferdigstilt. Ombyggingen medfører økt leveringskapasitet og leveringspålitelighet i området Randesund/Søm/Sørlandsparken. Det er bygd en del nytt anlegg og foretatt noen omkoblinger i forbindelse med den nye Vågsbygdveien, bl. a. er det er satt på drift en ny 11 kV kabelavgang ut fra Hannevika TS. Det er foretatt forsterkning av 11 kV-nettet fra Elvegaten TS mot sykehuset (påbegynt) og Broen koblingsstasjon/Tangen. Graving i Kvadraturen pga. opprettelse av miljøgate og legging av varmekabler har medført at en også har begynt å fornye en del høyspentkabler her. Det er skiftet ut flere kabler på Lund/Gimlekollen, og det er etablert reserveforbindelse til Sør arena. Ny høyspentforbindelse mellom Kulia og Augland transformatorstasjoner er etablert for å bedre reserveforsyningsmulighetene. Det er bygd ca. 2 km linje mellom Kulia og Aurebekkvann. En del eldre nettstasjoner (kiosker) med uisolert anlegg er renovert og ombygd til isolert anlegg.
    [Show full text]
  • Visjon Vi Skal Bli Norges Mest Attraktive Næringsregion
    Visjon Vi skal bli Norges mest attraktive næringsregion NiKrs hovedmål for 2013 – 2018 MÅL 1 Vi skal bidra til at regionen styrker sitt omdømme som bo- og arbeidsregion, og medvirke til økt nyskaping og etablering. MÅL 2 Vi skal ha tette relasjoner til offentlig sektor, være pådriver og den viktigste høringsinstansen i næringspolitiske spørsmål. MÅL 3 Gjensidige relasjoner mellom NIKR og regionens virksomheter skal styrkes og NIKR skal være den naturlige samlende partner. Ressursgruppen for NIKR – Region Vest Ressursgruppen i region vest ble opprettet i august 2014. Den skal være en sterk høringsaktør og være en aktiv medspiller for det som skjer i Søgne og Songdalen. Dette gjøres med utgangspunkt i et utvidet næringsbegrep hvor også variert boligtilbud, offentlig tjenester, videregående skole, frivillig arbeid og samfunnsansvar spiller viktige roller for et pulserende levekraftig næringsliv. Aktiviteter i Region Vest for å nå målsettingene 1. Samferdsel • Følge opp planarbeidet om fire felts motorvei - E 39 fra Breimyrkrysset til Døle-Bro • Utbedring av FV 303, Kuliavegen fra Nodeland sentrum til Nodelandsheia • Bidra til gode løsninger på lokaltrafikken i Søgne og Songdalen • Linnegrøvan Næringsområde, rundkjøring på Hølleveien 2. Dialog med offentlige myndigheter • Faste møter med ordfører, rådmann/administrasjonen og evt. utvalg for gi nødvendig informasjon om status for privat næringsliv i kommunene • Arbeide for et bedre offentlig tjeneste tilbud for privat næringsliv • Fokus på mer åpenhet, tilgjengelig og positivitet i dialog med kommuneadministrasjonen – ja kommuner • Være en sterk høringspartner i saker som berører privat næringsliv i kommunene • Bidra realisering av strategisk næringsplan i Søgne og Songdalen • Faste møter med Knutepunkt Sørlandet/Kristiansand kommune/VAFK om saker som er av sentral betydning privat næringsliv i kommunene Aktiviteter i Region Vest for å nå målsettingene 3.
    [Show full text]
  • 132 Kv Kulia–Vallemoen
    Bakgru nn for utredn ingsp rogr am 132 kV Kulia–Vallemoen Kristiansand og Lindesnes kommuner i Agder fylke Tiltakshaver Agder Energi Nett Referanse 202102446-100 Dato 02.07.2021 Ansvarlig Lisa Vedeld Hammer Saksbehandler Martine Hamnes Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 22 95 95 95, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971 Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate 52-54 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen Capitolgården Postboks 2124 Postboks 4223 0301 OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR Side 1 Innhold INNHOLD .......................................................................................................................................................... 1 1 INNLEDNING ............................................................................................................................................ 2 1.1 TILTAKET ................................................................................................................................................... 2 2 NVES BEHANDLING AV MELDINGEN ........................................................................................................ 3 2.1 HØRING ...................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • 7284-2018.Pdf (5.453Mb)
    RAPPORT L.NR. 7284-2018 Urbane forurensningsregnskap - prosedyre og eksempler fra Kristiansandsfjorden Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet NIVA Region Vest NIVA Danmark Gaustadalléen 21 Jon Lilletuns vei 3 Sandvikaveien 59 Thormøhlensgate 53 D Njalsgade 76, 4. sal 0349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5006 Bergen 2300 København S, Danmark Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (45) 39 17 97 33 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 31 22 14 Internett: www.niva.no Tittel Løpenummer Dato Urbane forurensningsregnskap - prosedyre og eksempler fra 7284-2018 30. juli 2018 Kristiansandsfjorden Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Atle Hindar Forurensninger Åpen Geografisk område Utgitt av Kristiansand NIVA Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Miljødirektoratet Avtale 17010717 Oppdragsgivers utgivelse: Miljødirektoratet rapport Sammendrag Kristiansand kommune tok i 2016 initiativ til å få utarbeidet et forurensningsregnskap for deler av Kristiansandsfjorden. Det var et mål å skaffe mer kunnskap om alle relevante forurensningskilder og forurensningsbidraget fra disse til fjorden. I 2016 og 2017 ble det gjennomført prøvetaking for analyse av metaller og PAH i avrenningen fra Baneheia (ubebygd) og i overvannet i Kvadraturen (tre bygater). Resultater og beregninger inngår i forurensningsregnskapet. I rapporten presenteres først en prosedyre og deretter hvordan vi ved bruk av prosedyren har kommet fram til forurensningsregnskap for de geografisk avgrensede regnskapsområdene Østre havn, Vesterhavn og Fiskåbukta. Forurensningsregnskapene er utarbeidet for PAH og metallene kopper, nikkel, sink og bly.
    [Show full text]