Teknisk Plan-, bygg- og oppmålingsetaten

LUND TORV - OMRÅDEREGULERING PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING

PLAN NR. 1443 SIST REVIDERT 20.05.20

FORORD

Kristiansand kommune har utarbeidet områdeplan for Lund torv for å bidra til at arealene rundt Lund torv utvikles som et knutepunkt mellom Campus UiA og Kvadraturen, i tråd med Universitetsbyen Kristiansand – utviklingsplan 2040. Området skal romme forskjellige grader av urbanitet, skape identitet, gjenkjennelighet og sammenheng i Universitetsbyen. Lund torv skal kunne utvikles med bymessig karakter og høy utnyttelse.

Lund og UiA skal knyttes bedre til Kvadraturen for gående, syklende og kollektivbrukende ved å oppgradere de fysiske omgivelsene og få redusert privat bilbruk i dette området. Effekten av å være et stort veikryss skal minimeres.

En viktig målsetning er å legge til rette for et trafikksystem der bussen prioriteres.

Områdeplanen er en overordnet plan der utfordringene og potensialet til en framtidig utvikling av Lund Torv er belyst gjennom en grundig planprosess. Planarbeidet er gjort som et samarbeid med blant annet Statens vegvesen, Vest-Agder fylkeskommune og grunneierne i området som meldte sin interesse for deltagelse i planprosessen.

By- og miljøutvalgets vedtak om siktlinje gjennom området og grønt arealregnskap er fulgt opp i planforslaget.

By- og miljøutvalget vedtok 27.09.18 å legge kommunens forslag til områdereguleringsplan for Lund torv ut til offentlig ettersyn. Dette planforslaget er benevnt alternativ 1. Utvalget vedtok også at det skulle utarbeides et alternativt planforslag basert på et utbyggingsforslag fra en gruppe grunneiere. Det alternative planforslaget er benevnt alternativ 2. Ved første offentlige ettersyn ble det lagt fram ett plankart for hvert av alternativene, og planbeskrivelsen ble revidert slik at den omfatter begge alternativene.

By- og miljøutvalget vedtok 20.06.19 å legge et bearbeidet forslag til områderegulering for Lund torv ut til annen gangs offentlig ettersyn. Det var kun for eiendommene mellom Østerveien og Vabua (S2, S3, B3, B4) at planen ble fremmet i to alternativer. Alternativ 2 for disse feltene er revidert etter en prosess mellom grunneier og kommunen. Planen for øvrig ble lagt fram kun som i kommunens opprinnelige planforslag, alternativ 1. By- og miljøutvalget vedtok imidlertid å høre S1, S4 og S5 på nytt i den form de lå inne i alternativ 2 ved første offentlige ettersyn. Dette er fulgt opp i høringsdokumentene.

Bystyret vedtok planen 11.12.19 med økning av høyder på feltene S4-1 og S4-2 og reduksjon av høyder på feltene S1, S2, S3, B3 og B4. I tillegg ble bebyggelsen på S1-11 vedtatt erstattet av en 10 m bred grøntkorridor. Dette øker størrelsen på det allment tilgjengelige torvet. Plandokumentene er rettet opp i henhold til bystyrets vedtak.

I prosessen er det avholdt fire åpne møter.

Kristiansand kommune ved Kristiansand Eiendom er en stor eiendomsbesitter i området og har innledet et forpliktende samarbeid med privat eiendomsutvikler som disponerer eiendom i området. Kommunens prosjektgruppe har hatt egne møter med grunneierforum.

Kontaktpersoner i forbindelse med planarbeidet er planleder Eirik Heddeland Martens og planlegger Elin Aabel Bergland i Plan-, bygg- og oppmålingsetaten i Kristiansand kommune.

Venke Moe Plan- og bygningssjef Kristiansand kommune

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 2 | 99

INNHOLDSFORTEGNELSE

Forord ...... 2 1. Innledning ...... 5 1.1. Bakgrunn for planarbeidet ...... 5 1.2. Formål for planarbeidet ...... 5 1.3. Prosess og organisering ...... 6 2. Beskrivelse av Lund torv – dagens situasjon og historikk...... 8 2.1. Arealbruk og bebyggelse ...... 8 2.2. Eiendomsforhold ...... 9 2.3. Historisk utvikling ...... 10 2.4. Planhistorikk...... 11 2.5. Trafikk ...... 14 2.6. Grønnstruktur, park og lekearealer ...... 17 3. Rammer og premisser ...... 18 3.1. Statlige føringer og planer ...... 18 3.2. Regionale planer og føringer ...... 19 3.3. Kommuneplan ...... 21 3.4. Reguleringsplaner...... 23 3.5. Andre aktuelle kommunale føringer ...... 25 4. Planforslagets hovedgrep ...... 27 4.1. Bebyggelsen ...... 27 4.2. Trafikkløsning ...... 28 4.3. Rekreasjon og park ...... 29 4.4. Arealbruk ...... 30 5. Beskrivelse av planforslaget/ vurdering av konsekvenser ...... 32 5.1. Vurderte kriterier jf. planprogrammet ...... 32 5.2. Framtidig byplangrep for Lund torv ...... 33 5.3. Trafikksystem ...... 43 5.4. Avkjørsler ...... 53 5.5. Varelevering ...... 57 5.6. Beredskap og ulykkesrisiko ...... 57 5.7. Trafikkanalysen ...... 59 5.8. Mobilitetsplan ...... 60 5.9. Grønnstruktur, park og lekearealer ...... 63 5.10. Fornminner ...... 65 5.11. Kulturminner og kulturmiljø ...... 65 5.12. Geotekniske forhold ...... 67 5.13. Naturmangfold...... 69 5.14. Støy ...... 71

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 3 | 99

5.15. Luftkvalitet ...... 73 5.16. Forurenset grunn ...... 74 5.17. Barn og unges interesser/ barnehager og skoler ...... 75 5.18. Folkehelse ...... 78 5.19. Universell utforming ...... 79 5.20. Kriminalitetsforebygging ...... 79 5.21. Helse- og sosial; kommunale funksjoner ...... 80 5.22. Teknisk infrastruktur ...... 80 5.23. Overvannshåndtering og blågrønne løsninger ...... 83 5.24. Risiko- og sårbarhetsanalyse ...... 88 5.25. Anleggsfasen ...... 88 5.26. Gjennomføring av plan og økonomiske konsekvenser for kommunen...... 89 5.27. Privatrettslige forhold ...... 90 5.28. Veinavn ...... 90 6. Planprosess og medvirkning...... 91 6.1. Oppstartsmøte ...... 91 6.2. Varsel om oppstart av planarbeid ...... 91 6.3. Offentlig ettersyn...... 91 6.4. Åpne møter ...... 91 6.5. Samarbeid og medvirkning ...... 92 7. Forslagsstillers vurdering av planforslaget ...... 97 8. Vedlegg til planen ...... 98 8.1. Illustrasjoner...... 98 8.2. Fagrapporter ...... 98 8.3. Medvirkning...... 98 8.4. Annet ...... 99 9. Kilder og referanser ...... 99

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 4 | 99

1. INNLEDNING

1.1. Bakgrunn for planarbeidet

Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (BATP) sier at: I by- og tettstedsområder og rundt kollektivknutepunkter bør det legges særlig vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon.

Bystyret har i sak 180/14 (Universitetsbyen Kristiansand – utviklingsplan 2040) vedtatt at utviklingsplanen skal være førende for utviklingen av aksen mellom Kvadraturen og UiA, herunder at arealene rundt Lund torv skal utvikles som et knutepunkt mellom Campus UiA og Kvadraturen. Området skal kunne romme forskjellige grader av urbanitet, skape identitet, gjenkjennelighet og sammenheng i Universitetsbyen. Lund torv skal kunne fortettes med bymessig karakter.

Vest-Agder fylkeskommune og Statens Vegvesen ser store utfordringer dersom dagens privatbilbruk skal opprettholdes i området. Nullvekstmålet er et statlig mål om at veksten i persontransport i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Det er ønskelig å få bedre fremkommelighet for gående, syklende og kollektiv der målet er å oppgradere området på Lund torv til å bli et fremtidsrettet knutepunkt. I tråd med statlige planretningslinjer om BATP – samlet bolig-, areal- og transportplanlegging – er det utarbeidet en områdereguleringsplan der man ser på det samlede utviklingspotensialet i området.

1.2. Formål for planarbeidet

De overordna målene for prosjektet er: 1. Bidra til at Lund torv blir et vellykket byutviklingsprosjekt 2. Lund torv skal bli et attraktivt urbant område med egen identitet 3. Oppnå bedre bokvalitet med tilhørende tjenestetilbud, og etablere et levende byrom som bidrar til aktivitet 4. Minimere effekten av å være et stort veikryss 5. Redusere opplevd avstand mellom UiA/ Lund og Kvadraturen ved å oppgradere de fysiske omgivelsene på Lund torv 6. Prioritere og bedre fremkommeligheten for gående, kollektiv og syklende. Privat bilbruk reduseres. Bedre trafikksikkerheten for gående og syklende

For å oppnå målsettingene over, skal det i planen jobbes med følgende konkrete tiltak: 1. Samarbeid med eiendomsbesittere som stimulerer til eiendomsutvikling 2. Felles planprosess med vegmyndighetene og kollektivdrivere 3. Utarbeide en gjennomførbar reguleringsplan med blandet formål, høy utnyttelse og krav til gode kvaliteter 4. Planlegge økt boligandel 5. Planlegge et fremtidsrettet kollektivknutepunkt 6. Synliggjøre aksen mellom Kvadraturen og UiA i henhold til overordnet Utviklingsplan 2040

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 5 | 99

1.3. Prosess og organisering

Plantype og planavgrensning Kristiansand kommune har i sitt handlingsprogram vedtatt at det skal utarbeides en områderegulering for Lund torv. I sør og øst er planen avgrenset mot nylig vedtatte reguleringsplaner. I vest inngår eiendommer som grenser direkte til Østerveien for å vurdere atkomst og ev. mulig fortetting. Noen av disse eiendommene inneholder i dag næringsvirksomheter, og det er naturlig at disse inngår som del av områdereguleringen for Lund torv.

Fig. nr 1. Planavgrensning ved planoppstart.

Planen er utarbeidet som en relativt detaljert områdereguleringsplan, uten krav om ytterligere detaljreguleringsplan. Framtidige byggesaker skal behandles på grunnlag av områdereguleringen.

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 6 | 99

Organisering Områdereguleringsplanen med konsekvensutredning er utarbeidet av Plan-, bygg- og oppmålingsetaten i Kristiansand kommune.

Styringsgruppa for planen er teknisk ledergruppe.

Prosjektgruppa for planen består av tre representanter fra Plan-, bygg- og oppmålingsetaten og én representant fra Kristiansand Eiendom.

Samarbeidsgruppa for sentrum har fungert som arealfaglig referansegruppe, og de enkelte etatene og sektorene har bistått i utarbeidelse av fagrapporter og beskrivelser på sine respektive fagområder.

Det er også opprettet en ekstern samarbeidsgruppe, der planens prosjektgruppe, By- og samfunnsenheten, Ingeniørvesenet, Statens vegvesen, Vest-Agder fylkeskommune og Agder kollektivtrafikk deltar.

Kristiansand kommune ved Kristiansand Eiendom er en stor eiendomsbesitter i området og har inngått et forpliktende samarbeid med private eiendomsutviklere som disponerer eiendom i området.

Planleggingen gjennomføres som et offentlig-/ privat samarbeid der grunneierne i området er bidragsytere til planarbeidet.

Beskrivelse og utredninger Planprogrammet ble fastsatt i by- og miljøutvalget 26.05.16. Det definerer hvilke temaer som skal beskrives i planbeskrivelsen og hvilke temaer som skal utredes med egen fagrapport.

Følgende fagrapporter er lagt ved planbeskrivelsen: - Grunnundersøkelser og geotekniske vurderinger, Multiconsult 19.05.17 - Arkeologiske registreringer, Vest-Agder fylkeskommune v/ fylkeskonservatoren 15.12.16 - Kulturminnevernregistrering for Lund torv, Kristiansand kommune v/ byantikvaren november 2016 - Lund torv – områderegulering – Naturmangfold, Kristiansand kommune v/ parkvesenet 15.06.18/ Naturmuseum og botanisk hage, Universitetet i Agder, 07.10.19 - Risikovurdering Fv. 471 Lund torv, Statens vegvesen 19.01.17 - Trafikkberegning, Cowi 14.08.18 - Støyrapport – alternativ 1, ViaNova 11.04.18 - Støyrapport – alternativ 2, ViaNova 25.06.19 - Lund torv – hva sier de unge om bruk av arealer og ferdsel i området, oppvekstsektoren 30.06.16.

Konklusjoner fra disse er oppsummert temavis i planbeskrivelsen og utgjør planens konsekvensutredning.

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 7 | 99

2. BESKRIVELSE AV LUND TORV – DAGENS SITUASJON OG HISTORIKK

2.1. Arealbruk og bebyggelse

Området rundt Lund torv er i dag preget av et sterkt trafikkert veiareal, med mye gjennomgangstrafikk. Alle østgående busser fra Kvadraturen og mye biltrafikk til og fra bydelen Lund passerer gjennom området. På grunn av trafikken oppfattes de største veiene som en barriere, og de ulike bygningsgruppene innenfor området oppleves ikke som en sammenhengende struktur.

Fig. nr 2 Lund torv sett fra sør

Fig. nr 3 Lund torv sett fra vest

Østerveien er det tydeligste retningsgivende elementet i området, og den eldste bebyggelsen i området ligger henvendt mot denne. Kuholmsveien, Marviksveien og Torridalsveien forgreiner seg fra Østerveien.

Ved krysset Østerveien/ Marviksveien ligger et bygg som med sitt volum og plassering viser antydning til bystørrelse/ bystruktur på bebyggelsen.

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 8 | 99

På «Elevine-tomta» ligger kafébygget lengst øst i bakken. Området er i dag ikke tilrettelagt for bruk, og er preget av to større parkeringsplasser, og plenarealer som er forsøplet og omgitt av miljøstasjoner, klesinnsamlingsstasjon og diverse mindre bygg. Tomta har stort potensiale for utvikling.

I nordøstre del av planområdet ligger Vabua – et parkområde som utgjør en viktig grønn lunge i området. Spesielt vinterstid er området mye brukt til aking.

Det er ulike nærings- og servicefunksjoner i området; - Dagligvarebutikk nederst i Steinkleiva - Pizzakiosk ved busstoppet - Kafé/ restaurant/ pub/ bingo i Elevinebygget. - Solstudio - VVS-butikk - Instrumentbutikk - Treningssenter - Tannlege - Eiendomsmegler - Bruktbutikk

Like øst for planområdet ligger Lund kirke, bensinstasjon, kiosk, bakeri, legekontorer, omsorgssenter, barnehage mv.

I området er det også en del boliger.

2.2. Eiendomsforhold

Det er mange eiere innenfor planområdene. Kristiansand kommune eier parkareal i Vabua, «Elevine-tomta» og gate-/ veiareal i Steinkleiva, Kuholmsveien og Skolebakken. Fylkeskommunen eier veiareal i Østerveien og Marviksveien. Eiendommene for øvrig er i privat eie.

Fig. nr 4. Eiendomsforhold

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 9 | 99

2.3. Historisk utvikling

Østerveien er en av de eldste innfartsårene til byen, og den første bebyggelsen i området ved Lund torv vokste fram langs denne. Spesielt etter at Lundsbrua ble bygget i 1810 ble Kvadraturen i sterkere grad en del av næringsgrunnlaget for Lund, og mot slutten av 1800- tallet var det sterk vekst og betydelig husbygging på Lund.

Innenfor planområdet er bebyggelsen langs Østerveien altså den eldste, mens området mot Frydenlund og Valhalla (Solbygg, Lund kirke mv) er bygget ut i tråd med reguleringsplaner fra 1924 og framover.

1783 1918

1948 1956 Fig. nr 5. Historiske kart

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 10 | 99

2.4. Planhistorikk

Langes plan fra 1924 har lagt grunnlaget for gate- og bebyggelsesstrukturen for store deler av Lund. Denne ble i sin helhet opphevet da kommunedelplan for Lund ble vedtatt i 2005, men nevnes likevel, ettersom strukturene i denne planen er videreført i gjeldende regulering.

Ved Lund torv viste Langes plan en veiforbindelse mellom krysset Østerveien/ Torridalsveien/ Kuholmsveien og Lund kirke. Denne veiforbindelsen ble videreført ved endring av reguleringsplanen i 1954, da rundkjøringa ble regulert. Reguleringsplanen fra 1954 regulerte en tyngre bymessig bebyggelse på Lund torv. I videre endring i 1964 ble Marviksveien utvidet til dagens bredde. Skråforbindelsen mellom «rundingen» og Lund kirke ble likevel ikke reguleringsmessig opphevet, slik at det pr. i dag er regulert mye veiareal i området. Veireguleringen kan i stor grad leses sammen med frislipp av privatbilen. Langs Østerveien viste Langes plan punkthus som henvendte seg mot gata, lik den bebyggelsen som på den tiden allerede fantes, men i en fortettet struktur. Planen som ble vedtatt i 1954 viste bymessig karrébebyggelse langs Østerveien, som delvis strakte seg inn i Vabua. Ved Lund torv ble det regulert forsamlingslokale (kino) og torvhandel.

Dagens reguleringsstatus Utsnitt av Langes plan fra 1924

Østerveien – Lund torv endr. reg.02.03.54 Østerveien/Marviksveien v/ Lund torv endr. reg.22.02.64 Plan ID 61 Plan ID 144 Fig. nr 6. Reguleringsplanhistorikk

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 11 | 99

Fig. nr 7. Ortofoto 1946

Fig. nr 8. Ortofoto 1961

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 12 | 99

Fig. nr 9. Ortofoto 1978

Fig. nr 10. Ortofoto 2018

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 13 | 99

2.5. Trafikk

Veiarealet er i stor grad utformet i samsvar med reguleringsplanen fra 1964. Den gang var fv471 Østerveien hovedvei til byen fra øst.

Området ved Lund torv er i dag sterkt trafikkert. All busstrafikk til og fra øst og svært mye biltrafikk til og fra bydelen Lund passerer gjennom området. Alle metrolinjer, lokalbusser og mange regionalbusser går gjennom området. Fv1 Torridalsveien – fv 471 Østerveien – fv23 Marviksveien er en av to hovedinnfartsårer til bydelen Lund fra E18. Lundsbroa er en av tre hovedinnfartsårer til Kvadraturen.

Figuren under viser ÅDT fra 2013 og 2011. Tall i røde rammer baserer seg på telling, blå rammer er trafikkbelastning tatt fra nasjonal veidatabase.

2730

Fig. nr 11 Trafikktall i ÅDT

I tillegg passerer en stor andel av gående og syklister gjennom området. Området er et svært viktig punkt på aksen Universitetet i Agder – Lund – Kvadraturen.

Mengden trafikk samt blanding av privatbiler og busser i samme kjørefelt gir utfordringer for bussens framkommelighet.

Gående og syklende Infrastrukturen for gående og syklende er i form av gang-/sykkelveier og fortau gjennom området. Kryssing av vei skjer i fotgjengerfelt med lyskryss. Gående og syklende er ikke separert. Trafikksikkerhetsmessig er farlige punkter i dagens situasjon spesielt knyttet til kryssing av fotgjengerfelt, kollisjon mellom gående og syklende og trafikk fra private avkjørsler.

Omkjøringsvei Torridalsveien, Marviksveien og del av Østerveien er omkjøringsvei for E18 i dag og vil også være det i gitte situasjoner i lang tid framover. Det foregår for tiden oppgraderingsarbeider i Oddernestunnelen og Baneheitunnelen slik at omkjøring for de fremtidig planlagte stekningene kan foregå toveis i ett tunnelløp. Dette kommer gjennomgangstrafikken og trafikk som skal forbi Kvadraturen til gode. Ved omkjøring i østgående løp vil øvrig lokal trafikk som kommer fra øst og som skal til Kvadraturen eller sykehuset naturlig velge omkjøring over Lund torv. Dette fordi ved omkjøring i tunnel i østgående løp mister man de vanlige avkjørselsmulighetene til sykehuset og Kvadraturen, se kapittel 5.20, om beredskap og ulykker

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 14 | 99

Bussen I dag passerer det cirka 900 busser over Lund torv. Det er betydelige forsinkelser på strekningen Kvadraturen - Lund torv. Busstoppene i begge retninger har påstigende og avstigende passasjerer. Morgentrafikk og ettermiddagstrafikk er over timesintervall forholdsvis likt. Antall påstigende passasjerer er stort sett noe høyere enn avstigende. Tellingene viser en del passasjerer som kommer med en buss i retning sentrum for så å gå over og fortsette med en annen. Antall påstigende og avstigende passasjerer er i makstimen rundt 100. I østgående retning (ut fra byen) ligger bussholdeplassene sentralt ved Elevineomta. Det er plass til to busser i lengden. Kapasiteten på holdeplassen er sprengt. Langdistansebusser tar opp verdifull tid på holdeplassen. I vestgående retning (mot byen) ligger holdeplassen ved Østerveien 9 og 11 (ID-musikk), sør for Torridalsveien. Det er i dag eget kollektivfelt i vestgående retning, fra og med Torridalsveien til og med Lundsbroa. Både kollektivfelt og kjørefelt er smale og ved «feil» plassering kommer ikke bussen fram. I Østerveien retning nord, fra om med Kongsgård allé er det ren kollektivtrasé. Dette ligger utenfor planområdet.

Fig. nr 12 Dagens trasékart buss

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 15 | 99

Trafikktellinger De gjennomførte trafikktellingene (februar 2016) viser at gang‐ og sykkeltrafikken er størst i morgentrafikken. Det er videre en forholdsvis konstant trafikk av denne trafikantgruppen utover dagen. Totalmengden av gang/sykkel-trafikk i timen mellom kl. 15.15 og kl. 16.15 er på 844 mens det i timen mellom kl. 07.30 og kl. 08.30 er på 893.

Fig. nr 13. Gang-/ sykkeltrafikktall hentet fra trafikktellinger

Telleresultatene viser videre at den mest belastede timen for biltrafikk er på ettermiddagen, Det ble telt 2393 biler mellom kl. 07.30 og kl. 08.30 og på ettermiddagen mellom kl. 15.15 og kl. 16.15 var tilsvarende tall 2757 biler.

Fig. nr 14. Biltrafikktall hentet fra trafikktellinger

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 16 | 99

2.6. Grønnstruktur, park og lekearealer

Vabua ligger i den nordøstre delen av planområdet, og er avgrenset av Marviksveien, bebyggelsen i Østerveien 30-40, Parkveien/Agder Allé og Kirkeveien. Den østre delen ligger på et øvre platå, og området heller mot sørvest. Parken er opparbeidet med noen lekeapparater og sandvolleyballbaner, og er mye brukt til lek og opphold. Vinterstid er Vabua en populær akebakke. Parken har funksjon som kvartalslekeplass, balløkke, akebakke og nærmiljøpark.

Fig. nr 15. Akebakken i Vabua. Foto: Terje Askildsen

Elevine-tomta ligger i den sørøstre delen av planområdet, og er avgrenset av Marviksveien, Østerveien og Bergstien. Området består av to parkeringsplasser og plenarealer som er omgitt av miljøstasjoner, klesinnsamlingsstasjon og diverse mindre bygg. Om vår/ sommer brukes plenen noe av studenter, og parkeringsplassene av ungdom med sykkel/ brett. Om vinteren brukes bakken i øvre del til aking. Den innerste delen av den øvre parkeringsplassen brukes til konserter av lokalpuben, og er et populært tilbud til gående og syklende fotballsupportere når det er Startkamp.

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 17 | 99

3. RAMMER OG PREMISSER

3.1. Statlige føringer og planer

Rikspolitiske planretningslinjer og føringer som er særlig relevante for planarbeidet:

Norsk klimapolitikk (St.meld. nr. 21-2012) En økt satsing på kollektivtransport er et av satsningsområdene for norsk klimapolitikk.

Nasjonal transportplan (2018 – 2029) De overordna målene er å utvikle et moderne og framtidsretta transportsystem som gjør trafikkavviklingen enklere, raskere og sikrere. En robust infrastruktur med god standard vil bedre trafikksikkerheten. Videre vil regjeringen utvikle transportsystemet slik at de miljøskadelige virkningene av transport blir begrenset og bidrar til at Norge omstilles til et lavutslippssamfunn.

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (2015) De nasjonale forventningene handler om gode og effektive planprosesser, bærekraftig areal- og samfunnsutvikling samt attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder. «For å redusere byspredning, transportbehov og klimagassutslipp, må vi utvikle kompakte byer og tettsteder, og bygge tett rundt kollektivknutepunkt. Dette reduserer arealforbruk og transportbehov, og styrker grunnlaget for kollektivtransport, sykkel og gange». Planens prosess og innhold anses å være i tråd med disse forventningene.

Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (2014) Planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling.

Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. I henhold til klimaforliket er det et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange.

4.3 I by- og tettstedsområder og rundt kollektivknutepunkter bør det legges særlig vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon. I områder med stort utbyggingspress bør det legges til rette for arealutnyttelse utover det som er typisk. Samtidig bør hensynet til gode uteområder, lysforhold og miljøkvalitet tillegges vekt, i tråd med statlige normer og retningslinjer.

4.4 Infrastruktur og framkommelighet for kollektivtrafikken skal prioriteres i planleggingen. (…) Knutepunkter for kollektivtrafikken bør ha gode overgangsmuligheter mellom ulike transportmidler. Det bør legges til rette for innfartsparkering langs hovedlinjene for kollektivtrafikken. Tilrettelegging for innfartsparkering må sees i sammenheng med behovet for fortetting og effektiv arealutnyttelse rundt kollektivknutepunkter.(…) Planleggingen skal bidra til å styrke sykkel og gange som transportform.

6.1 Kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter må samarbeide om planleggingen for å sikre samordning av utbyggingsmønster og transportsystem.

Statlig planretningslinjer for klima- og energiplanlegging i kommunene (2009) Kommuner og fylkeskommuner skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse stimulere og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging. Å legge til rette for bedre framkommelighet for bussen, og

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 18 | 99 bedre forhold for gående og syklende vil bidra til at flere velger bort bilen som framkomstmiddel.

T-2/08 Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planlegging (1995) Barn og unge som bor i nærområdet har vært involvert i planprosessen gjennom en egen medvirkningsprosess, og har bidratt til å skaffe viktig grunnlagsinformasjon. Se rapport.

T-1057 Retningslinje for planlegging av riks- og fylkesveger (1994) Statens vegvesen og Vest-Agder fylkeskommune har vært sentrale samarbeidspartnere i planprosessen, ettersom Lund torv er et viktig kollektivknutepunkt og utforming av og trafikk på fylkesveiene gjennom området er et viktig tema i planen.

T-1520 Retningslinje for behandling av luftkvalitet i planleggingen (2012) Det er utarbeidet et eget luftsonekart for Kristiansand kommune, og planen er vurdert i henhold til retningslinjen.

T-1442 Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (2016) Støy er vurdert i en egen utredning i tråd med retningslinjen.

Aktuelle lover: - Plan- og bygningsloven - Naturmangfoldloven (§8-§12) - Folkehelseloven (§4) - Kulturminneloven - Vegloven

3.2. Regionale planer og føringer

Regionplan Agder 2020 Planen har fem hovedsatsingsområder som alle ligger til grunn for områdereguleringen: - Klima: Høye mål, lave utslipp. Klimahensyn og klimatilpasning skal inngå som del av planvurderingen. Redusert transportbehov skal vektlegges i all arealplanlegging - Det gode livet: Agder for alle. Skape gode arenaer for god og folkelig deltakelse i strategiske planer på lokalt nivå. - Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap. Styrke universitetets og høyskolenes rolle knyttet til gründerutvikling og videreutvikle samspillet mellom universitetet, høyskolen, næringslivet og offentlig sektor. - Kommunikasjon: De viktige veivalgene. Gjennom et samordnet og kunnskapsbasert arbeid med trafikksikkerhet skal antall trafikkulykker reduseres. Utvikling av kollektivtilbudet slik at dette blir et reelt alternativ for flest mulig. For å styrke kollektivtilbudets konkurransekraft, må både frekvens, tilgjengelighet, hastighet og pris vektlegges. For å avlaste trafikkveksten i byer og tettsteder er det viktig at kollektivtilbudet styrkes. Konsentrere boligutbygging rundt valgte kollektivakser.Det skal tilrettelegges for et attraktivt tilbud av sykkelruter, turveier og sykkel som transportmiddel. - Kultur: Opplevelser for livet. Finne en riktig balanse mellom vern og utvikling med utgangspunkt i at kulturminner, bygningsmiljøer og kulturlandskap i hele regionen er levende historie.

Regional plan for Kristiansandsregionen Planens mål er å tilrettelegge for bærekraftig utvikling og balansert vekst i regionen ved å: - effektivisere transportarbeidet - effektivisere arealforbruket - tilrettelegge for sikker og effektiv veitransport - styrke kollektivtransporten og gang-/ sykkeltransporten

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 19 | 99

- tilrettelegge for god folkehelse - tilrettelegge for universell utforming og tilgjengelighet for alle

På utbyggingsstruktur anbefaler regionalplanen å utvikle arealer innenfor eksisterende tettstedstruktur. For utvikling av kommunikasjon legger planen opp til en hovedstrategi der en vesentlig økning av antall reisende med kollektivtransporten (bl.a. ved utbygging av bussmetroen), og en vesentlig økning i antall gang-/sykkelreiser (hvor reiser under 5 km vektlegges spesielt) står sentralt. Områdeplanen for Lund torv følger opp disse strategiene.

Sykkelstrategi for Kristiansandsregionen 2010 – 2017 (ATP-utvalget, 04.06.10) Overordna mål er at regionen skal bli beste sykkelregion i Norge. For å nå dette, skal: - sykkeltrafikken dobles innen 2020, noe som tilsvarer 10 % årlig vekst - sykkeltrafikken utgjøre minst 11 % av alle reiser innen 2020 - sammenhengende sykkelveinett innen kommunen være etablert innen 2017 - 80 % av barn og unge gå eller sykle til skolen.

Sykkelstrategiens målsettinger skal tas hensyn til og innarbeides i regionalplaner, kommuneplaner og detaljplaner.

Lundsbrua og Østerveien er markert som en del av hovedsykkelveinett i sone 1.

Fig. nr 16. Illustrasjon fra sykkelstrategi for Kristiansandsregionen.

Fylkesstrategi for arbeid med universell utforming i Vest-Agder 2012 – 2015 Universell utforming skal alltid utredes og tas inn som premiss for valg av løsninger innenfor fylkeskommunens ansvarsområder, tjenestetilbud og politiske prosesser, og fylkeskommunen skal påse at dette blir fulgt opp også i kommunene. Strategien viser til plan- og bygningsloven, regjeringens handlingsplan for universell utforming, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, norsk standard for universell utforming.

Plan for kollektivtransporten i Vest-Agder 2015 – 2020 (VAF) Det skal være enkelt og attraktivt å reise kollektivt. Lund torv er et viktig kollektivknutepunkt, både for regionale busser øst for byen og for lokale metrobusser. Planen angir overordna mål og delmål for kollektivtransporten i fylket. I mål for Kristiansandsområdet er nullvekstmålet for privatbilbruk tatt inn i samsvar med Nasjonal Transportplan.

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 20 | 99

Sammenfallende målformuleringer med regional plan for samferdsel i Vest-Agder 2015- 2020: - Trafikksikkerhet: Nullvisjonen, ingen drepte eller hardt skadde - Miljø: Begrense klimagassutslipp og redusere miljøskadelige virkninger av transport, herunder bidra til å begrense transportbehovet - Fremkommelighet: bedre fremkommelighet og reduserte avstandskostnader - Universell utforming: Bidra til velferd, mobilitet og deltakelse for alle samfunnsgrupper, med et transportsystem som er universelt utformet

3.3. Kommuneplan

Arealdelens formål og bestemmelser - De bebygde delene av planområdet har formål bebyggelse og anlegg, mens Vabua og «Elevinetomta» har formål grønnstruktur. - Østerveien er vist som nåværende kollektivtrasé. - Østerveien, Torridalsveien og Marviksveien er vist som nåværende hovedvei. - Kuholmsveien er vist som nåværende samlevei. Framtidig hovedvei er vist med rødt mellom krysset Østerveien/ Kuholmsveien/ Torridalsveien og Lund kirke. - Dagens reguleringsplaner gjelder foran kommuneplanens arealdel.

Fig. nr 17. Utsnitt fra kommuneplanen

Kommuneplanens retningslinjer - Lund torv ligger på kollektivtraséen der busser skal prioriteres, og er vist som et konfliktpunkt. - Videre planarbeid skal dokumentere at hensynet til kollektivtrafikkens fremkommelighet er forsvarlig ivaretatt på kort og lang sikt. - På tofeltsveier gjennomføres tiltak for prioritering av buss i kryss som skaper forsinkelser.

Fig. nr 18 Illustrasjon fra kommuneplanen

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 21 | 99

Kommuneplanens samfunnsdel og overordnet arealstrategi 2017 – 2030 Kommuneplanens samfunnsdel viser til fire satsningsområder.

Samskaping som drivkraft: Kristiansand som landsdelssenter og regional rolle. Kristiansand er tilrettelegger og pådriver som samarbeidspart og nettverksbygger for utvikling av landsdelen, i nært samarbeid med byens og regionens øvrige aktører.

Kompetanse for verdiskaping: utvikling og tilrettelegging for næringsliv og kompetanse. Byens involvering i og evne til å ta i bruk samlede ressurser, produkter og kunnskap vil være avgjørende for byens attraktivitet, regional vekst og internasjonal konkurranseevne. - Områdeplanens svar: Utviklingen rundt Lund torv som knutepunkt er en oppfølging av anbefalingene i «Universitetsbyen Kristiansand – Utviklingsplan 2040», og skal bidra til å knytte Kvadraturen og campus tettere sammen, og en andel av boligene innenfor planområdet foreslås som studentboliger.

Deltakelse og tilhørighet: alle innbyggere skal oppleve økt livskvalitet, tilhørighet, trygghet og inkludering, kommunen må tilrettelegge for at alle kan delta likeverdig og aktivt i utvikling av lokalsamfunnet. - Områdeplanens svar: En fortetting på og vitalisering av Lund torv og Vabua vil bidra til et tryggere lokalsamfunn, som flere føler tilhørighet til. Det er avholdt flere åpne møter i forbindelse med planarbeidet.

Byvekst med kvalitet: tilrettelegging for en byutvikling som tar hensyn til endringer i befolkningens alderssammensetning og ivaretar behov for redusert klimagassutslipp og god beredskap, gjennom kompakt byutvikling med økt kvalitet i byrom og nærmiljø. - Områdeplanens svar: Lund torv ligger nær byen. En fortetting og nyutvikling av Lund torv vil kunne bidra til et funksjonelt og trygt nærmiljø. Vabua opprettholdes og forsterkes som park for nærmiljøet. Hovedgrepet i planen ved å prioritere busstrafikken i området, og å etablere bolig og øvrige sentrumsfunksjoner ved Lund torv, direkte knyttet til metroaksen og det sentrale gang-/ sykkelveinettet, bygger opp under satsningsområdet.

Overordnet arealstrategi angir at Kvadraturen med randsone skal utvikles til et attraktivt, vitalt og identitetsbærende senter med handel, kultur- og tjenestetilbud for hele regionen. Innovasjonsområder og klynger innen næring, kompetanse, helse og kultur skal styrkes; sammenhengen mellom Kvadraturen, Eg og UiA skal utvikles og forsterkes. - Områdeplanens svar: Planen for Lund torv er en direkte oppfølging av denne strategien.

Fig. nr 19. Illustrasjon fra kommuneplanens arealstrategi som viser Kvadraturen, Eg og UiA – et kraftsenter for innovasjons og næringsutvikling.

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 22 | 99

Kommunedelplan for sykkelekspressvei Kommunedelplan for sykkelekspressveien i Kristiansand gjelder strekningen Dyreparken- Andøykrysset. Sykkelekspressveien tangerer Kvadraturen i Tordenskjolds gate.

Fig. nr 20. Plankart kommunedelplan for sykkelekspressveien..

3.4. Reguleringsplaner

Id 669

Fig. nr 21. Gjeldende reguleringsstatus, med påført plannummer.

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 23 | 99

Plan id Plannavn Vedtaksdato Kommentar 25 Marvikveien 7, kirketomt 01.02.50 Lund kirke og omkringliggende park. 61 Østerveien – Lund torv, 02.03.54 Bybebyggelse langs Vabua/ endr.reg. Østerveien, torvhandel på Elevinetomta, kino/ forsamlingslokale på Lund torv/ Steinkleiva. Rundkjøring i krysset Østerveien/ Torridalsveien/. Veiforbindelse fra rundkjøring til Lund kirke. 144 Østerveien/ Marvikv. v/ Lund 22.02.64 Kun veiareal, utvidelse av torv, endr.regulering Marviksveien og Østerveien i forhold til plan id. 61. 579 Østerveien, rv. 471 Elvegt. – 31.10.90 Regulerer antall kjørefelt og Kongsgård Allé svingbevegelser i Østerveien nord og sør for Lund torv. 669 Østerveien 17-25 avkjørsel 10.10.95 Felles atkomst til Østerveien 21-25 over Østerveien 23. 879 Sjømannsgata og 27.10.10 Regulerer bevaring og fortetting i Vindmøllegangen området. Utkjøring fra Sjømannsgata og parkeringskjeller opprettholdes. 1126 Hamreheia nord, gnr. 152, 22.04.09 Fortetting på nordre del av bnr. 45 m.fl. Hamreheia. Steinkleiva regulert i eks. veitrasé. 1258 Agder Allé 4 m.fl 24.10.12 Solbygg regulert til bevaring. Øverste del av Vabua/ kirkeparken regulert til park. 1407 Hamreheia 25.03.15 Modernisering av eldre planer for å gi bedre grunnlag for byggesaksbehandling, vurdering av fortetting.

Plan id 61, 144 og 669 oppheves av bystyret når områderegulering for Lund torv vedtas. Områderegulering for Lund torv vil gjelde foran del av plan id 579. Denne planen oppheves ikke.

Det pågår ingen andre reguleringsprosesser i området.

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 24 | 99

3.5. Andre aktuelle kommunale føringer

Universitetsbyen Kristiansand – utviklingsplan 2040: Forslag til områderegulering bygger opp under konseptene og idéene som er vist og omtalt i «Universitetsbyen Kristiansand – utviklingsplan 2040». Denne er en oppfølging av handlingsplan 2012 – 2015 for Melding om universitetsbyen Kristiansand. Bystyret vedtok at utviklingsplanen skal være førende for planarbeid og bruk av kommunal eiendom på aksen mellom Kvadraturen og UiA, herunder at arealene rundt Lund Torv skal utvikles som ankomstfelt mellom Campus UiA og Kvadraturen.

I utviklingsplanen er Lund torv omtalt og beskrevet på følgende måte:

Lund torv er den primære åpningen i forløpet mellom universitetet og byen. Det er derfor et opplagt sted for å styrke byutviklingen på lengre sikt, ved å dyrke en mer bymessig karakter som et nytt tyngdepunkt i forløpet. Stedet har en mindre skala og inneholder i dag funksjoner av mer lokal enn offentlig karakter. Stedet er et krysningspunkt med god tilgjengelighet og gode muligheter for etablering av ny kollektivtrasé. Landskapets karakter langs Østerveien definerer fremtidige byggefelter og fortettingsmuligheter. Disse mulige byggefeltene kan fortettes i etapper og romme forskjellige typologier og tettheter.

Programmatisk foreslår vi retningslinjer som understøtter et akademisk miljø eller en global landsby som skaper et akademisk tyngdepunkt mellom campus og byen. Gjennom etablering av nye studentboliger, utstillingslokaler, fjernundervisning, forskerboliger og e-learning kan Lund torv utvikles til en ny kunnskapshub i Kristiansand

Fig. nr 22. Potensialplan for Lund torv, hentet fra «Universitetsbyen Kristiansand – utviklingsplan 2040». Illustrasjon: Juul I Frost Arkitekter.

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 25 | 99

Høyhusutredningen På s. 52 i utredningen er Lund torv omtalt:

Foreslått prosjekt anses å være i tråd med intensjonen i denne som er et styringsdokument inntil revisjon av kommuneplanens arealdel er gjennomført.

Grønnstrukturutredning Grønnstrukturutredningen fra 1995 viser Elevinetomta og Vabua som 1. prioritets grøntområder. Sorte prikker er eks. gang-/sykkelveier, mens røde prikker er viktige gangforbindelse/gågate.

Fig. nr 23. Utsnitt av grønnstrukturutredningen

Planforslaget legger opp til at Vabua bevares og videreutvikles som park. Elevinetomta bygges ut. Imidlertid har By- og miljøutvalget fattet vedtak om at det skal lages et arealregnskap for grønne områder hvor det totale arealet skal tilsvare grøntarealene i Vabua og på Elevinetomta. Som følge av dette er planen utarbeidet slik at det er krav om opparbeidelse av grøntarealer innenfor byggeområdet på Elevinetomta; på bygolv over parkeringskjeller, takflater og andre steder hvor dette er hensiktsmessig.

Kollektivkonsept 2030 Mål for Kristiansand slik det er formulert i «Kollektivkonsept 2030» er en dobling av kollektivtrafikken innen 2030 og nulltoleranse for forsinkelser på strekningen Hannevika – Rona. Lokalisering av mange arbeidsplasser langs kollektivaksene og konsentrert boligbygging sentralt er avgjørende for at en slik kollektivsatsing skal gi god effekt. Rapporten sier at full prioritering av kollektivtrafikken gjennom hele Kvadraturen og videre til UiA er en premiss for å levere det transportvolum som nullvekstmålet krever i 2025. Planen må løse fremtidig situasjon for kollektivtrafikken gjennom Lund torv.

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 26 | 99

4. PLANFORSLAGETS HOVEDGREP

4.1. Bebyggelsen

Lund torv skal byutvikles som et knutepunkt mellom Campus UiA og Kvadraturen. De mest sentrale arealene foreslås urbanisert med høy tetthet, samt ulike sentrumsfunksjoner og tilbud som henvender seg mot gateplan. «Elevinetomta» gis en høy utnyttelse og transformeres totalt, med forretning og parkering på grunnplan/ under bakken, og mulighet for boliger (herunder studentboliger) i etasjene over. På motstående side av Østerveien legger planen til rette for å erstatte eksisterende mindre næringsbygg med nybygg med sentrumsfunksjoner på gateplan og ev. boliger i etasjene over. Mellom Østerveien og Vabua foreslås eksisterende husrekke erstattet av lameller i tre etasjer med fire punkthus i fire til syv etasjer som stikker opp av sokkelen. Arealene i «ytterkant» av planområdet reguleres til bolig, og med volumer som knytter området til tilgrensende naboområder.

Ny bebyggelse, offentlige uterom og gater knytter seg til eksisterende parker og grønnstruktur, ferdselslinjer og eksisterende boligområder.

Fig. nr 24. Illustrasjon som viser mulig utvikling av området. Kristiansand kommune/ ARK-NET AS

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 27 | 99

4.2. Trafikkløsning

Planen legger opp til et nytt trafikksystem som opprettholder framkommeligheten for bussen, bedrer kapasitet på holdeplassene og gjør det mer attraktivt for busspassasjerer. Framkommelighet, trafikksikkerhet og opplevelse for gående og syklende bedres. Tilrettelegging for et logisk lesbart og enkelt framkommelig system for gående og syklende har også vært i fokus. Trafikkløsningen opprettholder muligheten for at biltrafikk kan passere gjennom området.

Ny gateløsning baserer seg på dagens gater. Planarbeidet har utredet mange alternativer, og disse har vist at det ikke er hensiktsmessig å legge om veier eller etablere nye gater eller kryss. Hovedgrepet er å plassere et nytt kollektivknutepunkt med tosidige bussholdeplasser sentralt i området, samt å omdisponere filer til rene kollektivfelt, slik at det i størst mulig grad blir gjennomgående kollektivfelt gjennom området. Østerveien nord for kryss med Markviksveien gjøres om til en ren kollektivgate. Det blir en kraftig nedbygging av areal til privatbiler; antall felt for biler gjennom Lund torv reduseres fra dagens fire felt til to felt. De frigjorte arealene brukes til buss og bedre plass til gående og syklende. Enkelte svingefelt og enkelte svingbevegelser i kryss tas også bort. Marviksveien får adskilt løsning for gående og syklende der det på nordsiden etableres sykkelfelter i begge retninger og eget fortau. I Østerveien nord for kryss med Markviksveien etableres egen ny sykkelvei. Dagens gang- og sykkelvei vil bli forbeholdt gående. I den sentrale delen av planområdet vil det bli et systemskifte der gående og syklende blandes. Her er det bussholdeplasser og butikker på begge sider av veien med forventet gangtrafikk også på tvers. Her legges det opp til at farten til syklistene skal reduseres og være på de gåendes premisser.

Fig. nr 25. Illustrasjonsplan for gateløsningen, datert 07.10.19. ViaNova/ Statens vegvesen

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 28 | 99

4.3. Rekreasjon og park

Eksisterende parkarealer i Vabua bevares, med kvartalslekefunksjoner og akebakke som i dag. Parken har rekreative, opplevelsesmessige, estetiske og funksjonelle kvaliteter. Parken skal oppgraderes som møteplass og med kvartalslekefunksjoner når Elevinetomta eller eiendommer langs Østerveien bygges ut. Det etableres en motfylling i den nederste delen av Vabua, for å sikre grunnforholdene ved utbygging. Parken utgjør den viktigste grønne lungen i denne delen av bydel Lund og er et sentralt rekreasjonsareal for beboere og brukere av den nye bebyggelsen på Lund torv.

Fig. nr 26. Overordna utomhusplan for Vabua utarbeidet av parkvesenet, datert 17.08.18.

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 29 | 99

4.4. Arealbruk

Utregningen under er svært anslagsvis. Den tar utgangspunkt i delfeltenes størrelse, ganget opp med antall etasjer og arealangivelsen kan derfor ikke oversettes til bruksareal (BRA).

Arealformål Arealstørrelse (m² ) BYA Etg. BYA (m²) x antall etasjer Bebyggelse og anlegg - Boligbebyggelse B1 1587 m² 1100 m² 4/5 4600 m² B2 1778 m² 600 m² 2/3 1500 m² B5 705 m² 300 m² 2 520 m² B6 294 m² 145 m² 2 250 m² B7 2946 m² Som i dag B8 1392 m² Som i dag B9 1272 m² Som i dag

Bebyggelse og anlegg - Boligbebyggelse B3 955 m² c+ 23/ c+ 33/ c+ 36 309 m²/ 166 3/6/7 3393 m² m²/ 210 m² Bebyggelse og anlegg - Boligbebyggelse B4 940 m² c+ 24/ c+ 29 285 m²/ 383 3/4 2387 m² m² Bebyggelse og anlegg - Sentrumsformål S1 6760 m² 100 % S1-1, S1-10, c+ 27.0 600 m² 4 2400 m² S1-2 – S1-9, c+ 30.5 2920 m² 5 14600 m² Areal under torv # 2 2040 m² 2040 m²

Tilsammen 19040 m²

Bebyggelse og anlegg - Sentrumsformål S2 1807 m² 100 % S2-1, c+ 18,0 695 m² 2 1390 m² S2-1, c+22,0 284 m² 3 852 m² S2-2, c+ 34 393 m² 7 2751 m² S2-2, c+ 22,0 442 m² 3 1326 m²

Tilsammen 6319 m²

Bebyggelse og anlegg - Sentrumsformål S3 711 m² 100 % c+ 22 38 m² 3 114 m² c+ 34,5 347 m² 7 2429 m² c+ 23,0 197 m² 3 591 m²

Tilsammen 3134 m²

Bebyggelse og anlegg - Sentrumsformål S4 1400 m² Sentrumsformål S4-1, c+ 75 m²/ 195 4/5 + u 1275 m² 23/ c+ 27 m² Sentrumsformål S4-2, c+ 140 m²/ 190 4/5 + u 1510 m² 23/ c+ 27 m² Sentrumsformål S4-3, c+ 480 m² 2/3 + u 1440 m² 24,5

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 30 | 99

Tilsammen 4225 m²

Bebyggelse og anlegg - Sentrumsformål S5 740 m² 565 m² c+ 19/ c+ 22/ c+ 23/ c+ 26/ (175 m², 280 3/4/5 c+ 29 m², 100 m²) Tilsammen 2145 m²

Bebyggelse og anlegg 536 m² - Offentlig tjenesteyting - kirke Bebyggelse og anlegg - Uteoppholdsareal f_BUT1 225 m² - Uteoppholdsareal f_BUT2 518 m²

Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur - Veiareal totalt 18893 m²

Grønnstruktur - Park 12268 m²

Faresone H310 Ras og skredfare 26812 m²

Hensynssoner H560 2013 m² H570 5162 m² H730 457 m²

Bestemmelsesområde # 2 – torv 2066 m² # 3 – siktlinje Lund torv-Vabua 1759 m² # 4 – fasade på S1 mot 287 m² Østerveien # 5 – torv 459 m² # 6 – Parkering og atkomst B5 188 m² # 7-13 – Midlertidig rigg- og 3202 m² anleggsområder

Noter B1: inntrukket øverste etasje er ikke fratrukket. B2: tatt utgangspunkt i to etasjer + halv utnyttelse på øverste etasjer. B3: Underetasje ikke medregnet. B4: Underetasje ikke medregnet. B5: 1. etasje: 300 m² (to boenheter, inkl. garasjer 80 m²). 2. etasje: 220 m². B6: 1. etasje: 145 m² (bolig 105 m², garasje 40 m²). 2. etasje: 105 m². S1: Vil bli noe mindre da innhukk mot Østerveien i #4 ikke er trukket fra. S2: Underetasje ikke medregnet. S3: Underetasje ikke medregnet. S4: Underetasje ikke medregnet. S4-3; inntrukket øverste etasje er ikke fratrukket S5: Tatt høyde for at all bebyggelse innenfor byggegrenser utnyttes. Ikke tatt høyde for intern avstand mellom to bygg som vist i illustrasjonene.

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 31 | 99

5. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET/ VURDERING AV KONSEKVENSER

5.1. Vurderte kriterier jf. planprogrammet

Tema Vurderte kriterier jf. planprogrammet

Byutvikling - Området/ knutepunktet er planlagt med bymessig bebyggelse. - Området er planlagt med bakgrunn i «Universitetsbyen Kristiansand – utviklingsplan 2040». - Byvisjoner og synergieffekter er innarbeidet i planforslaget. - Det planlegges sentrumsfunksjoner i de mest sentrale arealene, med publikumsrettede virksomheter på bakkeplan.

BATP - Byutvikling av Lund torv er i samsvar med overordnet (Bolig-, areal- og transportplanlegging) bolig-, areal- og transportpolitikk. - Miljøvennlige transportløsninger som gjør gange, sykkel og kollektiv til naturlige valg er prioritert. - Gode forbindelseslinjer for gange, sykkel og kollektiv mellom Kvadraturen og UIA er lagt inn i planen.

Trafikkavvikling - Bedring av fremkommeligheten for gående, syklende og buss er planlagt. - Konflikter mellom gående, syklende og harde trafikanter er forsøkt minimert. - Østerveien/ Torridalsveien/ Marviksveien er fortsatt omkjøringsvei for E18 inntil Ytre ringvei er etablert. Dette har påvirket kurvaturene i valgt trafikkløsning. - Framkommelighet for privatbiler er redusert. - Varelevering til sentrumsfunksjoner er vurdert særskilt og detaljerte løsninger må finnes.

Park- og rekreasjonsarealer - Det er utarbeidet utomhusplan for grønnstruktur-, park- og rekreasjonsarealer i Vabua. Opparbeidelse skal sikres ved utbygging innenfor planområdet. - Nye sosiale møteplasser etableres innen planområdet.

For temaene tilpasning til eksisterende bomiljø og identitet, vises det til senere kapittel.

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 32 | 99

5.2. Framtidig byplangrep for Lund torv

Knutepunktutvikling på Elevinetomta (S1) Elevinetomta planlegges med torv og bymessig bebyggelse med blanding av flere funksjoner og høy utnyttelse. I første etasje blir det publikumsrettede funksjoner med høy bruksfrekvens tett opp til bussholdeplassene. Her tenkes dagligvare, andre butikker, tjenesteyting, spisesteder og kiosker. Fasaden utføres med flere innhukk slik at det etableres mindre romdannelser som sammen med fortauet og bussholdeplassen utgjør torvfunksjonen på Lund torv. Bakre del av underetasjen er forutsatt benyttet til å løse parkering, varelevering og bifunksjoner.

I etasjene over planlegges det å bygge studentboliger ut mot Marviksveien, Østerveien og Steinkleiva, og boliger lenger bak på tomta. Studentboligene er planlagt i regi av Studentsamskipnaden i Agder og skal også kunne ha en del tilhørende fellesfunksjoner. Eksempel er treningssenter, restaurant/kafe, vaskeri og felles oppholdsrom. På lokket over butikk-/ underetasje etableres et større uterom/ torv. Dette forbindes med kollektivknutepunktet via en stor trapp/ rampe. Fremre del av uterommet skal ha et offentlig preg og tilgang. Her kan deler brukes til uteservering eller andre publikumsrettede behov for forretningene og bedriftene. Bakre del av uterommet skal være felles uteoppholdsarealer for studentboliger og boligbebyggelsen. Torvet skal romme en sandlekeplass, og skal ha forbindelseslinjer ut til Steinkleiva og Marviksveien. Gjennom bebyggelsen skal det etableres en siktlinje mot Vabua. Denne er sikret etablert i 10 m bredde.

Fig. nr 27. Illustrasjon som viser mulig utvikling av område. Kristiansand kommune/ ARK-NET AS.

Bebyggelsen er vist i fire til fem etasjer, med den laveste delen i sør nærmest Østerveien. Mot bebyggelsen på toppen av Steinkleiva etableres et 10 m bredt grøntareal som skal gi luft og rom mellom bebyggelsen, samt sørge for atkomst mellom Hamreheia og Marviksveien.

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 33 | 99

Andre alternativer som har blitt vurdert

Forslaget som ble fremmet av administrasjonen viste bebyggelsen på Elevinetomta som var én til to etasjer høyere enn i vedtatt plan. Den delen av feltet som grenser inntil boligbebyggelsen på toppen av Steinkleiva, mot Valhalla, viste et bygg i tre etasjer med fjerde etasje tilbaketrukket.

I et tidligere grunneierforslag ble Elevinetomta vist med torv og bymessig bebyggelse med blanding av flere funksjoner og høy utnyttelse. I første etasje ble det foreslått publikumsrettede funksjoner med dagligvare, andre butikker, tjenesteyting, spisesteder og kiosker. Bakre del av underetasjen var forutsatt benyttet til å løse parkering, varelevering og bifunksjoner.

I etasjene over var forslaget studentboliger ut mot Marviksveien og Fig. nr 28. Illustrasjon som viser administrasjonens boliger mot Steinkleiva. På lokket over opprinnelige forslag til bebyggelse på Elevinetomta. butikk-/ underetasje var det foreslått et Kristiansand kommune/ ARK-NET AS større uterom/ torv. Dette var åpent mot kollektivknutepunktet og forbindes via en bred stor trapp/ rampe. Uterommet skulle a et offentlig preg og tilgang. Her kunne deler brukes til uteservering eller andre publikumsrettede behov for forretningene og bedriftene. Torvet skulle romme en sandlekeplass, og skal ha forbindelseslinjer ut til Steinkleiva og Marviksveien. Gjennom bebyggelsen skulle det etableres en siktlinje mot Vabua i 8 m bredde.

Det var foreslått en gang-/sykkelbro over Marviksveien som en alternativ snarvei for myke trafikanter.

Bebyggelsen ut mot krysset Østerveien/ Marviksveien viste et høyhus i 13 etasjer. Øvrig bebyggelse var vist i fire til seks etasjer. Det var avsatt to åpninger som kan gi siktlinjer og atkomst mellom Hamreheia og Marviksveien. Alternativ 2 har et mer åpent torv mot Østerveien og gjennomgående høyere bebyggelse.

Fig. nr 29. Illustrasjon som viser mulig utvikling av området, alternativ 2. Forslag fra en gruppering grunneiere/ ARK-NET AS

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 34 | 99

Bebyggelse vest for Østerveien (S4, S5, B5, B6, B7, B8) Sentralt i området (Østerveien 17-23) planlegges lettere bymessig bebyggelse med blanding av flere funksjoner og moderat til høy utnyttelse. I første etasje forutsettes det publikumsrettede funksjoner med høy bruksfrekvens tett opp til bussholdeplassene. Her tenkes butikker, tjenesteyting, spisesteder og kiosker. I etasjene over kan det etableres kontor eller boliger. Vedtatte høyder muliggjør 5 etasjer mot Østerveien, der øverste etasje skal være tilbaketrukket.

Fig. nr 30. For Østerveien 21 og 23 (nytt bygg i midten og til høyre) ble vedtatt med grunneierforslagets høyder, gesims mot gate på cote 23, og inntrukket øverste etasje på cote 27.. På bygget til venstre ble høydene i alternativ 1 (kommunens alternativ) vedtatt med maks gesims på cote 24,5.

Fig. nr 31. Delfelt S4, alternativ 2. Snittegning gjennom planområdet og tilstøtende bebyggelse. Grunneiere/ ARK- NET AS.

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 35 | 99

Ved annen gangs offentlig ettersyn sendte eierrepresentanter inn illustrasjoner som viser hvordan S5 kan bebygges innenfor de rammene for høyder og utnyttelse som er satt i alternativ 2:

Fig. nr 32. Delfelt S4, alternativ 2. Dagens situasjon Fig. nr 33. Delfelt S4, alternativ 2. Grunneierforslaget sett fra Sommerrogata. Grunneiere/ ARK-NET AS. sett fra Sommerrogata. Grunneiere/ ARK-NET AS.

Det vedtatte alternativet tydeliggjør områdets funksjon som senterområde ved at høydene er store. På den andre siden gir bebyggelsen i dette alternativet en bråere og mindre tilpasset overgang til omkringliggende småhusbebyggelse som er i to etasjer.

Andre alternativer som har blitt vurdert

Administrasjonens forslag for Østerveien 21 og 23 (S4-1 og S4-2) viste lavere bebyggelse enn alternativet som bystyret vedtok. Høydene i dette alternativet muliggjorde bebyggelse i tre etasjer mot Lund torv på Østerveien 21 og 23, og den øverste etasjen tilbaketrukket. Hensikten var å formidle overgangen til omkringliggende småhusbebyggelse.

Fig. nr 34. Østerveien 17-23, delfelt S4 og S5. Kristiansand kommune/ ARK-NET AS.

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 36 | 99

Hjørnebyggene i krysset Torridalsveien/ Østerveien foreslås med fire etasjer i alternativ 1, slik at inngangen til Lund torv artikuleres. I alternativ 2 har hjørnebyggene seks etasjer.

Alternativ 2 viser bebyggelse for Østerveien 17 i 4, 5 og 6 etasjer, og Torridalsveien 1 i 3 og 4 etasjer.

Fig. nr 35. Illustrasjon som viser grunneierforslaget, alternativ 2 for Østerveien 17 og Torridalsveien 1. Gul linje markerer høydene i alternativ 1. Grunneiere/ ARK-NET AS.

For B6 og S4 er det avsatt et felles uteoppholdsareal, som skal ivareta både sandlek- og møteplassfunksjon. I tillegg vil nye boliger innenfor S4 kunne bygges med balkonger mot vest, som har tilfredsstillende støyforhold, og gode solforhold ettermiddag og kveld.

Husrekken for øvrig lang Østerveien har flere enkeltbygg som reguleres til bevaring, der formålet er å videreføre hagebypreget.

Transformasjonsområde mellom Vabua og Østerveien (S2, S3, B3, B4) Før annen gangs offentlig ettersyn samarbeidet plan-, bygg- og oppmålingsetaten og grunneiere for å følge opp by- og miljøutvalgets vedtak. Dette resulterte i bebyggelse i delfeltene S2, S3, B3 og B4 som en lamell i tre etasjer med fire punkthus i fem til åtte etasjer som stikker opp av sokkelen. Alternativet blir en variant av høringsalternativ 1 og 2. Lamellstrukturen vi kjenner fra i alternativ 1 beholdes i en lavere utgave, og punkthusene har en noe lavere høyde enn tidligere. Bystyret vedtok det bearbeidede alternativet, men med reduksjon av høyder på punkthusene til 4, 6 og 7 etasjer.

Fig. nr 36. Illustrasjon som viser det vedtatte forslaget. Reduksjon av høyder og bredde på de to punkthusene nærmest Marviksveien (til høyre) er markert med gult. Grunneiere/ ARK-NET AS.

De to sydligste byggene mot Markviksveien og nedre del av Østerveien vil ha publikumsrettede funksjoner i første etasje. Her tenkes butikker, tjenesteyting, spisesteder og kiosker. I etasjene over planlegges det boliger. De to nordlige byggene reguleres til rene

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 37 | 99 boligprosjekter. Det er foreslått gangforbindelser fra Østerveien til Vabua mellom bebyggelsen.

Parkeringskjeller tillates etablert til formålsgrense med maks. viskant på 1 m mot Vabua. Bebyggelsen over denne skal plasseres innenfor viste byggegrenser, og uteoppholdsareal kan etableres oppå parkeringskjeller og på balkonger. På ettermiddag og kveld vil støy og sol komme fra samme side. Bestemmelsene stiller krav om at det skal legges fram støyutredning som viser at alle boenhetene har tilgang på uteoppholdsarealer som har tilfredsstillende støysituasjon.

Fig. nr 37. Illustrasjon som viser mulig utvikling av området. Forslag fra en gruppering grunneiere/ ARK-NET AS.

Fig. nr 38. Oppriss av alternativet. Forslag fra en gruppering grunneiere/ ARK-NET AS.

Fig. nr 39. Snitt av alternativet gjennom Frydenlundsveien 9, Agder allé 2, Østerveien 32 og 29. Grunneiere/ ARK- NET AS

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 38 | 99

Fig. nr 40. Snitt av alternativ 2 gjennom Lund kirke, Østerveien 30 og 27. Grunneiere/ ARK-NET AS.

Andre alternativer som har blitt vurdert Kommunens opprinnelige forslag var å etablere en bymessig bebyggelse med høy utnyttelse mellom Østerveien og Vabua. Bebyggelsen ligger som lameller langs Østerveien, med fire etasjer og inntrukket femte etasje. Den delen som ligger nærmest Vabua/ Marviksveien ble foreslått en etasje lavere; i tre og fire etasjer. Mot Markviksveien og nedre del av Østerveien vil ny bebyggelse ha blanding av flere funksjoner. I første etasje blir det publikumsrettede funksjoner. Her tenkes butikker, tjenesteyting, spisesteder og kiosker. I etasjene over kan det etableres kontor eller boliger. Nordlig del av området reguleres til rene boligprosjekter. Fra Østerveien er det sikret en ny gangforbindelse til Vabua mellom S3 og B3.

Parkeringskjeller tillates etablert til formålsgrense med maks. viskant på 1 m mot Vabua. Bebyggelsen over denne skal plasseres innenfor viste byggegrenser, og uteoppholdsareal kan etableres oppå parkeringskjeller og på balkonger. På ettermiddag og kveld vil støy og sol komme fra samme side. Bestemmelsene stiller krav om at det skal legges fram støyutredning som viser at alle boenhetene har tilgang på uteoppholdsarealer som har tilfredsstillende støysituasjon.

Fig. nr 41. Illustrasjon som viser administrasjonens opprinnelige forslag til utvikling av området. Forslag fra Kristiansand kommune/ ARK-NET AS.

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 39 | 99

Fig. nr 42. Oppriss av alternativ 1. Kristiansand kommune/ ARK-NET AS.

Fig. nr 43. Snitt av alternativ 1 gjennom Frydenlundsveien 9, Agder allé 2, Østerveien 32 og 29. Kristiansand kommune/ ARK-NET AS.

Fig. nr 44. Snitt av alternativ 1 gjennom Lund kirke, Østerveien 30 og 27. Kristiansand kommune/ ARK-NET AS.

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 40 | 99

Transformasjons-/ fortettingsområde mot Hamreheia (B1) Bygget som i dag er i bruk til matvarebutikk mm, samt eksisterende tomannsbolig foreslås revet og erstattet av et boligkompleks i fire etasjer som legger seg inntil og underordner seg Hamreheias terreng. Etter offentlig ettersyn er et punkt på bebyggelsen nærmest Steinkleiva økt til 5 etasjer, etter innspill fra grunneier. Nærmeste bebyggelse på S1 etableres med samme høyde, og denne delen av B1 vil i minst grad forstyrre utsiktsforholdene for bakenforliggende bebyggelse.

Fig. nr 45. Snitt av alternativ 1 gjennom Hamreheia, B1 og Kuhlmsveien. Kristiansand kommune/ ARK-NET AS.

Overgangsbebyggelse mot Hamreheia og Valhalla (B2) På eksisterende ubebygd tomt (branntomta, Marviksveien 2) og eksisterende eneboligtomt foreslås i alternativ 1 tre firemannsboliger for å gi en god overgang til nabobebyggelsen mot Hamreheia/ Valhalla. Bolig som formål passer godt mot tilliggende boligbebyggelse. Byggene skal plasseres i byggelinje mot Marviksveien og Steinkleiva. Nybygg skal ha valmtak, og materialbruk og arkitektonisk utforming skal samspille med eksisterende bebyggelse. Parkering skal etableres i felles anlegg under bakken. Fig. nr 46. B2 - Kristiansand kommune/ ARK-NET AS.

Andre alternativer som har blitt vurdert I et tidligere alternativ 2 ble det foreslått en forlengelse av bybebyggelsen fra Elevinetomta. Mot Marviksveien (på branntotma) viste forslaget studentboliger i tre til syv etasjer, med lavest bebyggelse mot eksisterende bebyggelse i øst. Mot Steinkleiva viste forslaget boligbebyggelse i tre til seks etasjer, med nedtrapping mot eksisterende bebyggelse i øst. Bebyggelsen hadde flate tak og en materialbruk og arkitektonisk utforming som viderefører grepet fra Elevinetomta. Parkering skulle etableres i felles anlegg under bakken. Fig. nr 47. B2 – alternativ 2. Grunneiere/ ARK-NET AS.

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 41 | 99

Alternative løsninger som er vurdert i planprosessen Flere ulike grunneiergrupperinger har sendt inn forslag til hvordan området kan utnyttes og bebygges. I tillegg har Studentsamskipnaden utarbeidet et forslag til hvordan studentboliger og annen relevant aktivitet for studentene kan etableres på Lund torv. Forslagene har blitt grundig vurdert. De varierer i utnyttelse og struktur. Kommunen vurderte det som nødvendig å lage et helhetlig og balansert planforslag med en bebyggelse som henger sammen og formidler overgangen til omkringliggende bebyggelse. Dette ble kalt alternativ 1. Plan-, bygg- og oppmålingsetaten har brukt deler av innspillene som grunnlag for forslag til utbygging som ligger til grunn i planforslaget. En grunneierkonstellasjon har fått utarbeidet et eget alternativt forslag for sine eiendommer og for den kommunalt eide Elevinetomta. Dette har ligget til grunn for utarbeidelsen av alternativ 2. Alle innsendte grunneierforslag er lagt ved i sin helhet, og har vært på offentlig ettersyn.

Fig. nr 48. Studentsamskipnadens innspill, v/ SMS arkitekter AS.

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 42 | 99

5.3. Trafikksystem

I planprosessen har det blitt vurdert ulike alternative kryssløsninger. Samling av kryssene til ett kryss ligger i vedtatt kommuneplan (2017-2030) og var utgangspunkt for to av alternativene.

Det ble underveis også vurdert planskilte kryssinger for myke trafikanter men slike løsninger krever lange ramper og dette lar seg ikke fysisk innpasse. Planskilte kryssinger ville heller ikke sikre tilstrekkelig mobilitet for myke trafikanter siden ramper bare ville håndtert trafikanter i én retning, og vi har her gatekryss med mange veier og myke trafikanter som skal i mange retninger. På bakgrunn av det ble planskilte kryssinger forkastet.

Følgende alternativer er utredet og vurdert: A. Samle dagens to kryss til ett kryss med rundkjøring B. Samle dagens to kryss til ett kryss med x-kryss C. Beholde dagens to kryss med midtstilte kollektivfelt D. Beholde dagens to kryss med sidestilte kollektivfelt

I det følgende redegjøres det for de vurderte alternativene.

Alternativ A Samling av dagens to kryss til ett kryss er en løsning som innebærer at Marviksveien flyttes og legges på skrå over Elevinetomta og koples på krysset mellom Østerveien/ Torridalsveien/ Kuholmsveien. Fordelen med alternativet er at to kryss samles til ett. Løsningen innebærer riving av tre bolighus, samt at store deler av Elevinetomta blir brukt til veiformål. Alternativet krever to par med busstopp; ett par for busser som kjører Østerveien og ett par for busser som kjører Marviksveien. Rundkjøring er en lite hensiktsmessig krysstype for busser.

Fig. nr 49. Alternativ A – ny mulig kryssløsning (rundkjøring) der Marviksveien flyttes og koples på krysset Østerveien/ Torridalsveien/ Kuholmsveien.

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 43 | 99

Alternativ B Dette alternativet er løst med x–kryss. Flytting av Marviksveien innebærer de samme konsekvensene som alternativet over. Kryssløsningen er mer skånsom for bebyggelsen på Rundingen da den ikke medfører rivning av bygg. Alternativet innebærer at Kuholmsveien må stenges, og trafikk fra Lahelle, Høivold brygge og Galgeberg må gå ut gjennom søndre del av Kuholmsveien. Denne delen av Kuholmsveien har smale fortau. Deler er enveiskjørt på grunn av smale gater, og andre deler er boliggater med kantsteinsparkering. En vesentlig trafikkøkning en slik stenging medfører vil være en klar ulempe for trafikantene og beboerne i området.

Fig. nr 50. Alternativ B – ny mulig kryssløsning (x-kryss) der Marviksveien flyttes og koples på krysset med Østerveien/ Torridalsveien/ Kuholmsveien

To løsninger er utarbeidet som baserer seg på at gatene beholdes der de er i dag. Midtstilte kollektivfelt er et alternativ som utredet og vurdert. Mellom Torridalsveien og Marviksveien legges et kollektivknutepunkt med av- og påstigning i begge retninger. Bussen går i midten med egne kollektivfelt. Biler får eget felt mellom bussperrong og fortau. Midtstilte kollektivfelt med holdeplass i midten av gata krever at kollektivfeltet strekker seg over en lengre strekning for at det skal utgjøre en gevinst for bussens fremkommelighet og gatas funksjonalitet. Alternativet er forkastet på grunn av at strekningen der det er mulig å få til midtstilte kollektivfelt er for kort. En tilsvarende løsning ble også vurdert og forkastet av samme grunn i Vestre Strandgate og Østre ringvei. Alternativet ble gjennomgått i trafikksikkerhetsvurderingen, og ble anbefalt forkastet på grunn av flere trafikkfarlige punkter. Alternativet finnes også i varianter der Kuholmsveien stenges.

Konklusjon alternativ A og B Det at de fleste busser skal rett igjennom krysset gjør begge krysstypene lite egnet. Begge alternativene er forkastet.

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 44 | 99

Det ble videre utarbeidet to løsninger som baserer seg på at gatene beholdes der de er i dag hvor den ene har midtstilte kollektivfelt og den andre har sidestilte kollektivfelt. Felles for begge løsningene er at det mellom Torridalsveien og Marviksveien legges et kollektivknutepunkt med av- og påstigning i begge retninger. Det er gjort risikovurdering (fagrapport, vedlegg nr. 9) av disse to løsningene men da med hovedfokus på midtstilt versus sidestilt kollektivfelt.

Alternativ C Beholde dagens to kryss med midtstilte kollektivfelt. Bussen går i midten med egne kollektivfelt og sikrer bussen fremkommelighet. Biler får egne felt mellom bussperrong og fortau. Midtstilte kollektivfelt med holdeplass i midten av gata krever at kollektivfeltet strekker seg over en lengre strekning for at det skal utgjøre en gevinst for bussens fremkommelighet og gatas funksjonalitet. Alternativet er forkastet på grunn av at strekningen der det er mulig å få til midtstilte kollektivfelt er for kort. En tilsvarende løsning ble også vurdert og forkastet av samme grunn i Vestre Strandgate og Østre ringvei. Alternativet ble gjennomgått i risikovurderingen og det ble konkludert med at det var vanskelig å finne gode risikoreduserende tiltak for løsningen og den ble derfor ikke anbefalt gjennomført

Fig. nr 51. Alternativ C – mulig løsning med midtstilte kollektivfelt og kollektivholdeplasser plassert mellom kryss Torridalsveien/ Kuholmsveien og kryss Marviksveien.

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 45 | 99

Alternativ D Beholde dagens to kryss med sidestilte kollektivfelt. Samme løsning som alternativ 3 men med sidestilte kollektivfelt. Denne løsningen ble i risikovurderingen oppsummert slik: «Alternativet med sideplassertet kollektivfelt har utfordringer men bør kunne bearbeides»

Fig. nr 52. Alternativ D – mulig løsning med sidestilte kollektivfelt og kollektivholdeplasser plassert mellom kryss Torridalsveien/ Kulholmsveien og kryss Marviksveien.

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 46 | 99

Foreslåtte løsninger i områdereguleringen I planforslaget foreslås det en gateløsning som baserer seg på dagens gater der det etableres sidestilte kollektivfelt slik som alternativ 4 viste. Alternativet er bearbeidet og optimalisert gjennom flere runder.

Flere svingefelt saneres i kryssene, mulige svingebevegelser framgår av figuren vist med piler. Enkelte private avkjørsler er lagt om, avkjørselspiler og stengesymbol er vist i figuren.

Fig. nr 53. Planforslagets valgte løsning med sidestilte kollektivfelt og kollektivholdeplasser plassert mellom kryss med Torridalsveien/ Kuholmsveien og kryss med Marviksveien.

Busstopp/-lommer På illustrasjonene over og til høyre er busstopp vist med mørkest blå farge. For østgående busser blir løsning for busstopp en variant av dagens løsning med busstopp på Lund torv. For østgående langdistanse-/ flybuss etableres det busstopp ved Østerveien 32.

For vestgående busser etableres busstopp sentralt på Lund torv. Eksisterende busstopp ved Østerveien 9 og11 flyttes lenger nord og får utvidet kapasitet. Eksisterende busstopp mellom Peder Claussøns gate og Parkveien fjernes, og kan reetableres nord for Parkveien

Fig. nr 54. Utsnitt som viser plassering av busstopp for langdistanse-/ flybuss og varelevering ved Østerveien 32.

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 47 | 99

Østerveien Østerveien fra Lundsbroa til Torridalsveien omarbeides slik at det blir to felt for bil og ett gjennomgående kollektivfelt inn mot Kvadraturen. I høyre kjørefelt nordover inn mot krysset mot Kuholmsveien tillates kollektivtrafikk rett fram, mens øvrig trafikk har påbudt høyresving. Venstresving ned Torridalsveien blir forbudt. Trafikkberegningene viser at det vil oppstå kødannelse i morgenrush på E18/ Festningsgata og tidvis kødannelse i morgenrush på E18/ Østre ringvei.

Det blir gang- / sykkelvei på begge sider. Dagens fem filer reduseres til fire. Eksisterende busstopp inn mot byen (ved Østerveien 9 og11) fjernes.

Fig. nr 55. Tverrprofil av tenkt valgt løsning for Østerveien sør, fram til kryss Torridalsveien/ Kuholmsveien.

Østerveien mellom Torridalsveien og Marviksveien etableres som kollektivstopp og får to kollektivfelt, to felt for biler, busslommer og perrong for busser i begge retninger og dobbeltsidig torvløsning som vil fungere som sambruksareal for publikums-/ kundetrafikk, gående og syklende.

Fig. nr 56. Tverrprofil av tenkt valgt løsning for Østerveien mellom Kuholmsveien og Marviksveien.

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 48 | 99

Østerveien nordover, fra og med Marviksveien, gjøres om til ren kollektivgate. Kjøring til eiendommene (feltene S2, S3, B3 og B4) er tillatt fra nord og kjøring fra eiendommene er tillatt mot både nord og sør. Det etableres egen sykkelvei i samme høyde som kollektivfeltene. Nytt busstopp for langdistansebusser innpasses ved Østerveien 32. Dagens gang-/ sykkelvei på vestsiden av Østerveien gjøres om til gangvei med kjøreatkomst til boligeiendommene Østerveien 27A, 29, og 31.

Fig. nr 57. Tverrprofil av tenkt valgt løsning for Østerveien nord for Marviksveien.

Torridalsveien Torridalsveien inn mot Rundingen reduseres fra tre til to filer. Gangfeltet som krysser Torridalsveien blir kortere da dagens trafikkøy fjernes. Venstresving og høyresving opprettholdes i tillegg til å kunne kjøre rett fram. Reduksjon fra tre til to filer medfører ifølge trafikkberegningen kø og nesten tilbakeslag til E18 i ettermiddagsrush.

Kuholmsveien Kryssene Østerveien/ Kuholmsveien og Steinkleiva/ Kuholmsveien strammes opp. Gangfeltet som krysser Kuholmsveien blir kortere da dagens trafikkøy fjernes. Venstresving ned Østerveien (retning Kvadraturen) blir forbudt. Høyresving inn i Østerveien og mulighet for å kjøre rett fram ned Torridalsveien opprettholdes. I følge trafikkberegningene oppstår det kø i Kuholmsveien i både morgenrush og ettermiddagsrush.

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 49 | 99

Marviksveien Marviksveien får kollektivfelt inn mot kryss med Østerveien. På nordsiden av veien blir det sykkelvei med fortau. På sørsiden etableres fortau. Sykkelfeltene nord i Marviksveien er ikke videreført ned til krysset med Østerveien på grunn av trafikksikkerhet. Forslaget legger opp til varelevering med innkjørsel fra høyre etter Statens vegvesens anbefaling. Det gir varelevering i kun en kjøreretning, slik at mulig konflikt mellom varelevering og syklende/ gående/ kjørende reduseres. I følge trafikkberegningene oppstår det kø i Marviksveien gjennom hele perioden.

Fig. nr 58. Tverrprofil av tenkt valgt løsning for Marviksveien.

Øvrig gatenett. Ny trafikkløsning i planen medfører konsekvenser på gatenettet utenfor planområdet. Østerveien stenges for personbiltrafikk nord for Marviksveien. Dette innebærer at biltrafikk som skal til ny bebyggelse i felt S2, S3, B3 og B4 og eksisterende boliger i Østerveien må kjøre om Marviksveien, St. Olavs vei og Agder allé. Ny trafikk fra feltene S2, S3, B3 og B4 vil komme i tillegg til dagens trafikk på nevnte gater.

Trafikk fra områdene kan benytte Østerveien dersom de skal sørover. Dersom de skal østover til Lund vil de sannsynligvis benytte Parkveien/ Agder allé/ St. Olavs vei. Parkveien er enveisregulert mot Agder allè. I Agder allè er det mange parkeringsplasser som gjør trafikkbildet uoversiktlig. I St. Olavsvei mellom Marviksveien og Tors gate er ÅDT 2078 (målt i 2011), ved Agder allé er ÅDT 1921 (målt i 2005).

Endret trafikkbilde på Lund/ Oddemarka bør ses på i en større sammenheng fordi det pågår større utbygginger og planer flere steder i området og må løses uavhengig av denne planen. Kongsgård allé vurderes å ha tilstrekkelig standard til å håndtere trafikkøkningen. Som følge

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 50 | 99 av dagens trafikk og planlagte utbygginger på Oddemarka er det allerede i dag behov for å bedre trafikksikkerheten i St. Olavs vei. Mellom Marviksveien og Tors gate bør kantsteinsparkering (10 plasser) fjernes og fortau utvides. Mellom Tors gate og Kirkeveien bør inn/ ut parkeringsplasser (18-20 plasser) fjernes, og det bør etableres sammenhengende fortau på østsiden. Det kan vurderes å erstatte inn/ ut parkeringen med langsgående parkeringsplasser (8 plasser).

Oppsummering

Bussen Fremkommeligheten for buss forventes bedret med egne gjennomgående kollektivfelt og kortere stopptid som følge av økt holdeplasskapasitet. Holdeplassene for østgående busser økes i lengde med plass til en ny buss. Langdistansebusser som på grunn av bagasjehåndtering og annet billetteringssystem har lang holdeplasstopptid, flyttes bort fra bussmetroholdeplassen og får eget busstopp ved Østerveien 32. Dette frigjør kapasitet og tidsbruk. Av- og påstigningstilbudet for busspassasjerer i vestgående retning bedres betraktelig siden de nå får egen kollektivholdeplass med god kapasitet sentralt på Lund torv. Fremkommeligheten øker særlig i Østerveien mens i Marviksveien vil kollektivtrafikken stå i samme kø som øvrig trafikk når køen i kjørefeltet går helt opp til Kirkeveien.

Gående og syklende I Østerveien/ torvområdet, mellom Marviksveien og Kuholmsveien/ Torridalsveien deler gående arealet med syklende og publikums-/ kundetrafikk til butikker og busser. Dette medfører økt mulighet for konflikter. Marviksveien har gangkryssing som i dag men uten trafikkøy. Østerveien nord, Kuholmsveien og Torridalsveien er alle snevret inn til to felt og trafikkøyen er fjernet. I Østerveien i sør strekker gangfeltet seg over 5 felt slik som før og med trafikkøy i midten. Alle gangkryssingene ansees som forbedret så lenge de er regulert av trafikklys.

Syklende og gående er bedre ivaretatt enn før på innfartsårene Marviksveien og i Østerveien nord. Marviksveien fra og med Kirkeveien har sykkelvei med fortau fram til krysset med Østerveien. I Østerveien fra og med Peder Claussøns gate fram til Marviksveien blir det egen gangvei som deles med kjørende til eiendommene Østerveien 27-31 og egen sykkelvei i samme nivå som kolllektivfeltene. Gjennom det sentrale torvområdet blir det en sambruksløsning der farten må ned og trafikantene må ta hensyn til hverandre. I torvområdet forventes det at syklisten skal opptre som en gående.

Syklende har ikke egne arealer gjennom torvområdet. Her blir det blir ingen forbedring av syklendes framkommelighet i forhold til dagens situasjon. Dette har vært en avveining underveis der resultatet er blitt at buss og gående har vært prioritert foran syklende.

Bilen Fremkommeligheten for bil blir dårligere med ny løsning og dette er med hensikt. Fire felt for bilen blir til to i sentrale deler av Østerveien. Flere svingemuligheter fjernes og det gjelder venstresving fra Østerveien til Torridalsveien, venstresving fra Kuholmsveien til Østerveien, rett fram nordover i krysset Østerveien/ Marviksveien og høyresving fra Marviksveien til Østerveien. Biler må stå i samme felt og benytte seg av samme trafikklysfase uavhengig om de skal rett fram eller svinge høyre/venstre. Dette gir mindre fleksibilitet for bilistene.

Gateløsningen har fremdeles et bredt tverrsnitt. Utformingen vil likevel ha større grad av gatepreg sammenliknet med dagens veiløsning med mange filer. Opplevelseseffekten av å være et stor veikryss minskes noe. Estetisk får løsningen bedre kvaliteter enn dagens løsning.

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 51 | 99

Omkjøringsvei Fv1 Torridalsveien, fv471 Østerveien og fv23 Marviksveien vil være omkjøringsvei i gitte situasjoner i lang tid framover. Etablering av Ytre ringvei vil medføre at gjennomgangstrafikken forsvinner fra dagens E18/ E39. Del av den lokale trafikken vil både ved de planlagte stengningene (ved omkjøring i tunnel) og ved uforutsette hendelser benytte Lund torv som omkjøring. Løsningen i planforslaget håndterer funksjonen som omkjøringsvei for E18.

Søknad om fravik Statens vegvesen sine håndbøker deles inn i normaler og veiledere og er bakgrunn for planlegging og prosjektering av veg, gang- og sykkelveg, fortau, busslomme, kollektivfelt etc. I normalene beskrives krav som er angitt med verbene skal og bør. Kravene kan fravikes etter bestemmelser gitt i forskrift og normal. Dersom det viser seg nødvendig å fravike normalenes krav, skal dette behandles gjennom søknad. For fylkesveger er myndighet til fravik tillagt fylkeskommunen. Så fremt ikke noe annet er avtalt, følges fraviksprosessen til og med regional behandling i Statens vegvesen (Sams vegadministrasjon) før den sendes til fylkeskommunen for vedtak..

For kommunale veger er myndighet for fravik tillagt den enkelte kommune og fravikssaker blir behandlet etter kommunens retningslinjer.

I forbindelse med prosjekt Lund torv og planleggingen av vegarealene til fv471, fv1 og fv23 må det søkes fravik fra blant annet håndbøkene N100 (Veg- og gateutforming), N101 (Rekkverk og vegens sideområder) og N300 (Trafikkskilt). Regional fraviksgruppe har anbefalt seks av syv fravik. Ett fravikspunkt sendes fylkeskommunen for endelig avgjørelse.

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 52 | 99

5.4. Avkjørsler

Dagens situasjon Mange eiendommer har direkte avkjørsel til veinettet på Lund torv. Enkelte avkjørsler er samlet eller lagt om i nyere tid. Enkelte avkjørsler representerer trafikkfarlige punkter, både ved kryssing av fortau og gang/sykkelvei og i forhold til biltrafikk i gatene.

Foreslåtte løsninger i områdereguleringen I Østerveien mellom Lundsbroa og Torridalsveien er dagens avkjørsler til Østerveien 7, 9, 11, 10, 14 og 18, samt avkjørsel til Sjømannsgata og Skolebakken beholdt som i dag. Sjømannsgata var i prosessen vurdert stengt for inn- og utkjøring til Østerveien. Dette ble kort vurdert og på grunn av utfordringer med gjennomføring siden siste del av veien ut til kryss med Vindmøllegangen ikke har bredder som er kjørbare og at bygg og privat eiendom tett inn til gata vanskeliggjør grunnerverv og veiutvidelser ble stenging av Sjømannsgata forkastet.

Avkjørsel til Østerveien 15 er foreslått stengt. Planen legger opp til at ny atkomst skjer fra Torridalsveien, over Torridalsveien 1. Stenging av avkjørsel og etablering av ny er avhengig av at Torridalsveien 1 byutikles og at ny atkomst til Østerveien 15 innpasses i prosjektet.

Fig. nr 59. Ny avkjørsel til Østerveien 15.

Østerveien 21-25 har i dag felles avkjørsel over nummer 23, vist med rød heltrukken strek på figuren til høyre. Avkjørselen kommer direkte ut i krysset Østerveien/ Marviksveien i et uoversiktlig punkt, og er svært konfliktfylt både i forhold til dagens trafikkmønster og spesielt i forhold til fremtidig gateløsning. Avkjørselen er foreslått stengt i planen, på grunn av konflikt med gående/ syklende/ publikums- og kundetrafikk i sambruksarealet. By- og miljøutvalget har også vedtatt at det skal sendes på høring et forslag der denne er åpen som i dag.

Fig. nr 60. Kart til høyreviser foreslått ny avkjørsel til Østerveien 19-25 med blå stiplet strek. Rød pil viser dagens avkjørsel for Østerveien 21-25.

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 53 | 99

Alternativene som er vurdert til den valgte løsningen er en lengre ny atkomstvei fra Peder Claussøns gate i nord og gjennom hagene til Østerveien 21-31 og Peder Claussøns gate 1 og 1A. Fordelen med en slik vei er at også avkjørslene til Østerveien 27-31 kan saneres og koples på. Ulempen er en større inngripen i syv villahager, samt at alle disse må bygge om eller etablere nye garasjer. Veien vil også være så lang at den må bygges som kommunal vei, og slike veier har større bredder og krav til snuplass enn en privat felles avkjørsel. Samlet sett er alternativet vurdert som uakseptabelt og forkastet.

En kortere variant ut gjennom private hager til Sommerrogata er også vurdert. Denne vil også bli så lang at den krever kommunal veistandard. Denne veien vil ikke ha den fordelen at den sanerer atkomstene til Østerveien 27-31. En vei ut til Sommerrogata er forkastet av samme grunn som veien ut til Peder Claussøns gate.

Fig. nr 61. Kart til høyre viser vurdert alternativ atkomst med blå heltrukken pil.

Ny avkjørsel for Torridalsveien 19-25 foreslås etablert over Østerveien 19 og ut til Torridalsveien.

Det er i dag skilt ut en eiendom (Torridalsveien 2, gnr 152, bnr 1477) som er felles avkjørsel for Østerveien 19 og en ubebygd eiendom (Torridalsveien 2 B, gnr 152, bnr 2090). Ny avkjørsel for Østerveien 19-25 legges over eiendommen gnr. 152, bnr.1477.

Fig. nr 62. Ny atkomst til Torridalsveien 19-25 og Torridalsveien 2.

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 54 | 99

Før utleggelse til offentlig ettersyn vedtok by- og miljøutvalget 27.09.18 at S4-1 og S4-2 skulle legges ut til offentlig ettersyn både med og uten veirett over eiendommen S4-3. Alternativt plankart ble utarbeidet (vist til venstre) med tilhørende bestemmelser. Statens vegvesen reiste innsigelse til denne løsningen av trafikksikkerhetsmessige grunner. Ved annen gangs offentlig ettersyn ble det på grunn av innsigelsen kun fremmet forslag om kjøreatkomst fra Torridalsveien, og det er denne som nå inngår i planforslag til sluttbehandling.

Eier av Østerveien 19 ønsker ikke atkomst over sin eiendom, og peker i sitt innspill på flere forhold som de mener løses dårlig fra Torridalsveien. Nabo i Torridalsveien 4 har bedt om at utkjøring til Torridalsveien risikovurderes.

Fig. nr 63. Alternativ atkomst til Torridalsveien 19-25 og Torridalsveien 2 – ikke aktuell pga innsigelse.

Statens vegvesen har bidratt med oversikten under som viser at avkjørsel fra fv1 / Torridalsveien er den «minst» trafikkfarlige av de to som ble utlagt til offentlig ettersyn.

Tema Avkjørsel fv1/ Avkjørsel fv471/ Kommentar Torridalsveien Østerveien ÅDT 9.300 (siste fra 16.800 (siste fra 45% høyere ÅDT i NVDB) NVDB) Østerveien Gående kl 7:30-8:30= 31 kl 7:30-8:30= 87 pers Snitt 74 % høyere pers kl 11:30-12:30= 72 aktivitet i Østerveien kl 11:30-12:30= 7 pers pers kl 15:15-16:15= 86 kl 15:15-16:15= 26 pers pers Kollektiv nei Ja, 60(2015) – 160 Konflikt i Østerveien og (2025) busser pr ikke i Torridalsveien time i rush. 80 hver retning. Syklende kl 7:30-8:30= 24 kl 7:30-8:30= 101 Snitt 85% høyere aktivitet pers pers i Østerveien kl 11:30-12:30= 3 kl 11:30-12:30= 31 pers pers kl 15:15-16:15= 9 kl 15:15-16:15= 80 pers pers Konflikt med nei ja Plassering avkjørsel «torv» Østerveien blir i kant av «torv», sted for overgang hvor gående, syklende, bussende, handlende blandes. Sikt Sikres i forhold til Sikres i forhold til Mulig å løse og likt for fortau gående og syklende begge Beredskapsvei ja Ja Likt for begge Avstand kryss 30 m 0 m I Østerveien blir avkjørsel direkte inn i krysset.

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 55 | 99

Torridalsveien har en liten avstand på ca 30 m. Lysregulering/ Fase kollektiv: hver Hovedtrase syklende I begge alternativer kan faser gang buss har grønt og gående parkering begrenses i Østerveien er det avskjæres. Ingen gjennom planens maks. «ledig» i faser som går uten at krav. Kundeparkering Torridalsveien. det er i konflikt. skal foregå i S1. Fase Torridalsveien: Innsving kan være Varelevering foregår i alle retninger tillates ok da den kan følge busslomme i Østerveien. og de må ha egen en Flere faser som er i fase. Da kommer «hvilkensomhelst» konflikt ved utkjørsel i det ingen imot, gir fase. Ut må vente på Østerveien. greie luker for inn og luke og blir da ut til S4. stående på torvareal/ busslomme. Kilde: tellinger er fra «Lund torv – Trafikkregistreringer (Vianova - 14.03.16)

Østerveien 27-31 Kjører i dag ut på gang- og sykkelveien langs Østerveien. I planforslaget er avkjørslene beholdt, men sykkeltrafikken, som er den mest utsatte for ulykker, flyttes ut i ny sykkelvei. Konflikten knyttet til avkjørslene blir derfor vesentlig mindre når gang-/ sykkelveien i fremtiden kun blir for gående. Biler fra eiendommene må kjøre mot Peder Claussøns gate i nord, og kan ikke kjøre ut mot Lund torv i sør.

Fig. nr 64. Avkjørsler fra Østerveien 27-31 vises ut på fremtidig gangvei (gul), og sykkel flyttes til nye sykkefelt (lilla).

Avkjørslene fra eiendommene mellom Østerveien og Vabua kan samles og reduseres i antall når disse eiendommene byutvikles. Hvert delfelt er vist med en avkjørselspil i plankartet

Elevinetomta oppretholder dagens to avkjørsler, i sør til Steinkleiva og ut via Kuholmsveien og i nord til Marviksveien. Når tomta byutvikles vil sørlig avkjørsel håndtere all biltrafikk. Avkjøring til Marviksveien begrenses til vareleveranse som må ha gjennomkjøringsmulighet grunnet manglende snumuligheter for store kjøretøy på tomta i en fremtidig byutviklet situasjon. Avkjøringen til Marviksveien begrenses til kun vareleveranse med innkjøring til høyre. Utkjøring skjer til Kuholmsveien.

Oppsummering Nye løsninger for de mest belastede avkjørslene vil gi en trafikksikkerhetsmessig gevinst. Spesielt Østerveien 19 blir ved foreslått løsning spesielt berørt ved at de får avkjørsel til tre naboeiendommer over sin eiendom.

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 56 | 99

5.5. Varelevering For S1 legges det opp til at varelevering kan løses i parkeringskjelleren, i bakkant av forretningsareal, se punkt over om avkjørsler. For øvrige sentrumsarealer forutsettes det at varelevering kan foregå fra gateplan, som i byen ellers.

For S2 og S3 skal varelevering skje fra busstoppet for langdistansebusser, eventuelt kombinert med regulering av tidspunkt for levering, slik at man unngår konflikt med langdistansebussens rushtid. På det juridiske plankartet er busstoppets lengde økt til 65 m.

For S4 og S5 skal varelevering skje over busstoppet for vestgående busser, også kombinert med regulering av tidspunkt for levering.

5.6. Beredskap og ulykkesrisiko

Dagens situasjon

Beredskap/ omkjøring Torridalsveien og fv23 Marviksveien er omkjøringsvei når Oddernestunnelen og Baneheitunnelen (strekningen Vestervegen - Bjørndalssletta) er stengt. Som omkjøringsvei har veinettet en viktig beredskapsfunksjon.

Det foregår for tiden oppgraderingsarbeider i Oddernestunnelen og Baneheitunnelen slik at omkjøring for de fremtidig planlagte stengningene kan foregå toveis i ett tunnelløp. Dette kommer gjennomgangstrafikken og trafikk som skal forbi Kvadraturen til gode.

Ved omkjøring i østgående løp vil lokal trafikk som kommer fra øst og som skal til Kvadraturen eller sykehuset naturlig velge omkjøring over Lund torv. Dette fordi ved omkjøring i tunnel i østgående løp mister man de vanlige avkjørselsmulighetene til sykehuset og Kvadraturen.

Fig. nr 65. Skjematisk framstilling av omkjøring i østgående løp.

Det samme gjelder ved omkjøring i vestgående løp for lokal trafikk som kommer fra vest.

Fig. nr 66. Skjematisk framstilling av omkjøring i vestgående løp.

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 57 | 99

Registrerte trafikkulykker De siste 10 år er det registrert ni politirapporterte trafikkulykker. Det dreier seg om lettere personskade ved ulykkestypene sykkel/ bil i kryss, påkjøring bakfra, fotgjenger påkjørt utenfor gangfelt og en påkjørt på fortau. Det rapporteres i tillegg muntlig om flere tilfeller av nestenulykker og småulykker særlig ved krysning Østerveien/ Torridalsveien.

Fig. nr 67. Personskadeulykker Lund torv - siste 10 år.

Foreslåtte løsninger i områdereguleringen

Beredskap/ omkjøring Veienes funksjon som omkjøringsvei for E-18 har vært en viktig premissgiver for utforming av ny veiløsning. Utforming av kryssene er dimensjonert slik at de er fremkommelige for vogntog ved kjøremåte A i en normalsituasjon og kjøremåte B i en omkjøringssituasjon. Kjøremåte A vil si at hele kjøretøyet beveger seg innenfor eget kjørefelt mens ved kjøremåte B forutsettes det å kunne bruke deler av motgående kjørefelt i den veg/gate kjøretøyet svinger inn i.

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 58 | 99

Fig. nr 68. Kjøremåte A og B.

Oppsummering

Beredskap/ omkjøring Ny løsning forventes å kunne fungere som omkjøringsvei for E18 med vogntog ved kjøremåte B. Det vil si at vogntog må passere igjennom krysset Torridalsveien/ Østerveien ved å ta i bruk flere kjørefelt for å håndtere svingebevegelser. I en omkjøringssituasjon må også kollektivfeltene kunne tas i bruk også til andre kjøretøyer for å avvikle trafikken. Dette vil kreve at kollektivskiltet blir variabelt og at vi ikke kan ha vegoppmerking med "Buss".

Trafikkløsningen valgt i planforslaget krever trafikklys som fungerer 100%, også i en omkjøringssituasjon. Med færre kjørefelt og færre svingemuligheter vil gul blink i kryssene være uheldig og da særlig for aksen Marviksveien/ Østerveien/ Torridalsveien. Ut fra sikkerheten til gående og syklende og spesielt svaksynte bør ikke gul blink forekomme. Trafikklys bør som hovedregel ikke settes i gul blink på flerfeltsveger med gangfelt. Når det er flere felt i samme kjøreretning kan myke trafikanter bli skjult for andre kjøretøy, dvs det ene kjøretøyet stopper, mens det andre har ikke sett den gående og kjører. Dersom trafikklysene likevel settes i gulblink bør det være trafikkdirigenter som ivaretar sikkerheten til de myke trafikantene. Det etableres for tiden i Kristiansand Adaptiv styring på trafikklys som gir kollektivprioritering i kryss. Dette vil gjøre forholdene bedre.

Ulykkesrisiko Det antas og forventes at trafikksikkerheten bedres i ny løsning sammenliknet med dagens situasjon. Dette siden foreslåtte forbedringstiltak fra risikovurderingen og ulykkesutsatte punkter er utbedret og at det som følge av det så vil antall ulykker reduseres.

5.7. Trafikkanalysen Cowi har gjort trafikkberegninger med AIMSUN-modell for å studere trafikkavvikling og fremkommelighet i området. Det er gjort beregninger av flere forskjellige trafikale alternativer med ulike svingebevegelser, kollektivfelt samt regulering av trafikk over Lundsbrua. Alternativene er relativt like med små trafikale endringer.

Med utgangspunkt i at trafikken skal flyte «knirkefritt», viser beregningen at dagens veisystem med buss og bil i samme felt gir den beste løsningen. Dette alternativet svarer imidlertid ikke på en vesentlig del av planoppgaven; å tilrettelegge for busspassasjerer på Lund torv ved å samle busstopp for øst- og vestgående busser til Lund torv.

Det foreslåtte plangrepet med sidestilte kollektivfelt og reduksjon i antall kjørefelt for bil gir en akseptabel løsning, men det er usikkert hvorvidt Torridalsveien inn mot Lund torv bør reduseres fra to til ett felt av hensyn til oppstuving på E18/ Baneheitunnelen.

I utredningens sammendrag oppsummeres at:

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 59 | 99

- Beregningene som er gjennomført viser at en tilrettelegging for kollektivtrafikk å Lund torv, i kombinasjon med utbygging og fortetting på Lund torv og Marvikssletta vil redusere veikapasiteten og føre til at det på E18 og rampesystemet vil oppstå vesentlige problemer med trafikkavviklingen». - Dersom Lund torv og Marvikssletta skal bygges ut etter foreslåtte og gjeldende planer er det viktig at det samtidig etableres kraftige tiltak som fremmer gang-, sykkel- og kollektivtrafikk og som forhåpentligvis vil redusere bilbruken. Dette for å oppnå nullvekstmålet og av hensyn til trafikkavviklingen, særlig på E18»

I modellen er det lagt inn redusert turproduksjon da man antar at den vil være mindre når man i boområdene setter av mindre arealer til parkering. Modellen tar ikke høyde for at man kanskje endrer transportmiddel til sykkel eller kollektiv. Plan-, bygg- og oppmålingsetaten ønsker å framheve at nettopp dette er modellens svakhet; den fanger ikke opp at folk bytter reisemiddel fra bil til gange, sykkel eller kollektiv når køen blir for lang. Modellen tar i stedet høyde for at biltrafikken flytter seg, og bruker tilgjengelig gatenett. Dette mener vi er en svakhet i et så sentrumsnært område som Lund torv. Veldig mange reiser som i dag foretas med bil i dette området vil kunne erstattes (og gjerne gjennomføres mer effektivt) til fots, med sykkel eller buss. Byutviklingen gjør at flere mennesker vil bosette seg slik at gange og sykkel er naturlige valg siden daglige gjøremål er nært.

Skal man prioritere gange og sykkel, så må det gjøres noen grep som gir konsekvenser for biltrafikken. At det oppstår kø som følge av innskrenkninger for bilen må tåles. Samtidig ser vi at oppstuving på E18 er problematisk av hensyn til sikkerhet. Dersom løsningen er at Torridalsveien inn mot Lund torv må beholde to felt, kan dette være løsningen fram til ev. Ytre ringvei er bygget, ev. til en ser at trafikken er redusert ihht. mål om nullvekst.

At bussen utenfor planområdet kan bli stående i samme kø som bilene er lite gunstig, men vi mener likevel det er en klar fordel å prioritere opp bussen gjennom Lund torv, og så vil andre konfliktpunkter utenfor området måtte løses på et senere tidspunkt.

Det er et paradoks at samtidig som at planoppgaven er å prioritere opp gående, syklende og kollektivbrukende, så er det et mål at trafikkberegningene skal vise at trafikken flyter godt. Å flytte trafikk fra bil til gange, kollektiv og sykkel er også et verdivalg, som vil vises i beregningen med konsekvenser i form av kø (all den tid ikke beregningen fanger opp bytte av reisemiddel).

5.8. Mobilitetsplan

Mobilitet er et svært sentralt tema i reguleringsplan for Lund torv. Det er utført flere egne rapporter, både trafikkanalyser, tellinger og trafikksikkerhetsvurderinger. Temaet er videre bredt vurdert og omtalt i planen og planbeskrivelsen. Mobilitetsplanen er laget for et overordnet plannivå som en områderegulering er, og de viktigste mobilitetstiltakene er innarbeidet i selve reguleringsplanen. Selve mobilitetsplanendokumentet har hatt fokus på å supplere de øvrige plandokumentene på mer spesifikke mobilitetstemaer, men det er ikke lagt opp til at den skal gjenta temaer som er godt dekket i de øvrige plandokumentene eller rapportene.

Beskrivelse av dagens situasjon Planområdet ligger rett utenfor Kvadraturen på bussmetroens fellesstrekning som også er en av tre hovedinnfartsårer til sentrum. Gjennom området går en av to hovedinnfartsårer til bydelen Lund.

Viktige målpunkt fra Lund torv er Kvadraturen og UiA. Lund torv er et målpunkt i seg selv for omkringliggende boliger med sine busstopp, butikker og tjenesteyting. Alle bussmetrorutene

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 60 | 99 og en del lokalbussruter har stoppested på Lund torv. Rutene har høy frekvens og stedet er et av stoppestedene i kommunen med flest bussavganger. Gang-/ sykkelveinett gjennom området er en del av det overordnede gang-sykkelnettet i Kristiansand. Standard på kollektivholdeplasser er overveiende god med venteskur av nyere dato og perronger med ledelinjer.

Området har i dag flere mindre virksomheter og tjenestetilbud med blant annet dagligvare, restaurant, gatekjøkken mv. Mange av kundene benytter gange og sykkel. Enkelte av virksomhetene har et begrenset antall egne kundeparkeringsplasser. Det er god parkeringsdekning i området med et 50-talls offentlige parkeringsplasser som overflateparkering. En del av de omkringliggende boliggater har gateparkering med bosoneparkering. Det er ingen virksomheter med mange ansatte innenfor planområdet.

Det er utført en trafikktelling 14.03.16. Denne gir et godt bilde av biltrafikk, gang-/ sykkeltrafikk og busspassasjerer.

Beskrivelse av framtidig situasjon Gjennom planen er det en målsetting å etablere et gatenett som vrir transportmiddelfordelingen fra bilbruk til økt bruk av kollektiv, gange og sykkel, og en byutvikling som etableres tett på knutepunktet der både nye innbyggere og øvrige brukere av nye tjenester får så korte avstander at gange og sykkel er det naturlige transportmiddelvalget.

Virksomheter innen planområdet - Matbutikk: vurderer at denne vil ha et biltransportomfang som vil være sammenliknbar eller med noe nedgang i forhold til dagens matbutikk. Ny hovedinngang plasseres mer strategisk ut mot busstopp og sentral gang-/ sykkelveitrasé. - Studentboliger: Forventer liten biltransport per boenhet. Studentboligene vil ikke få egne parkeringsplasser. - Boliger: Erfaringsmessig generer nye urbane boligprosjekter lokalisert i slike områder lite biltrafikk. Dette underbygges av Cowis trafikkanalyse, der Cowi har vist til siste reisevaneundersøkelse der man har funnet ut at sentrumsnære boliger i områder med kolllektivdekning ofte vil ha vesentlig lavere turproduksjon enn Statens vegvesens generelle anbefalinger. I planen foreslås det en dekning på 0,5 biloppstillingsplass og to sykkelparkeringsplasser pr boenhet. - Næringsarealene i Østerveien 19-23 har i dag en stopplomme ved veien og noe kundeparkering i bakgård. I en fremtidig situasjon vil kundeparkering skje fra felles parkeringsanlegg på Elevinetomta, eller i p-kjeller på egen grunn. Det vurderes at kundeparkeringsandelen vil gå noe ned. - Nye bedrifter på Elevinetomta: Vil generere noe biltrafikk, både av ansatte og besøkende, men det vurderes at dette vil bli beskjedne størrelser, og at en stor andel av reisene foregår med buss, gange og sykkel. Her etableres det parkeringsanlegg under/ bak bebyggelsen, hvor det legges opp til sambruk for de ulike sentrumsformålene som etableres i bygget. Alle virksomheter vil komme inn under makskrav for parkering, og studentboliger, som etter stor sannsynlighet vil utgjøre en stor andel av byggeriet, vil være uten bilparkering. - Virksomheter i hjørnebygget, og øvrige næringslokaler langs Vabua: Dagens bilandel vurderes som et forventet nivå i framtida. Det kan muligens forventes en liten nedgang, da biltilgjengelighet fra Lund torv reduseres, og dagens overflateparkering på Elevinetomta erstattes med plasser i parkeringshus.

Parkering - Parkeringsbestemmelsen i planen samsvarer med kommuneplanens strengeste parkeringskrav, og er satt tilsvarende som for sone sentrum.

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 61 | 99

- Det stilles krav om at parkeringsplassene skal tilrettelegges for el-bil og andre ladbare hybridbiler.

Myke trafikanter - Nye løsninger for gang- og sykkel etableres i Marviksveien og Østerveien i retning nordover. Her etableres det adskilte løsninger for syklende og gående. Dert er meget god kopling mellom kollektivstopp og overordnet gang-/ sykkelveinett. Planforslaget bidrar til ytterligere forbedring av tilgjengeligheten for myke trafikanter ved at trafikksikkerheten generelt bedres og trafikkfarlige punkter utbedres.

Kollektivtransport - Adkomster til området og innganger til bebyggelse plasseres direkte ut mot busstoppene slik at det er kortest mulig avstand. Det planlegges sykkelparkering knyttet til busstopp.

Sykkelparkering - Sykkelparkering dimensjoneres ut fra gjeldende parkeringsbestemmelse for ny bebyggelse. Det avsettes gjesteplasser direkte utenfor innganger ut mot gate, i parken og ved busstopp. - Min. halvparten av sykkelparkering for boliger skal være overbygd. - Lund torv vil være en god lokalisering ved innføring av ev. bysykkelordning.

Bedriftsinterne tiltak for å oppnå ønsket fordeling For å endre folks reisevaner vil det også være nødvendig å gjennomføre tiltak for de ansatte i fremtidige bedrifter i området. Ansvaret for å gjennomføre tiltakene ligger i hovedsak på virksomhetene selv. Hvilke tiltak som velges, behandles ikke i en mobilitetsplan knyttet til reguleringsplan eller byggesak. Nye bedrifter innen plaområdet bør lage sin egen mobilitetsplan i samarbeid med ansatte.

Forslag til oppfølgende tiltak som håndteres av bedriften: - Sykkel- og gangkampanjer. - Rabattert busskort. - Rabattert utstyr (sykkel, sykkelhjelmer, refleksvest). - Parkeringsavgift for bil. - Samkjøringsordninger (bildeleordninger). - Egen busstransport for større bedrifter. - Prioritering av parkeringsplasser mellom besøkende og ansatte, el-biler og andre biler. - Egne tjenestebiler og -sykler/ -elsykler for ansatte i arbeidstiden. - Deler av arbeidstiden som kan brukes på sykling eller gange til/ fra jobb. - Plan for oppfølging av tiltak. - Plan for evaluering av virkninger av mobilitetsplan, utvikling av transportmiddelfordelingen over tid. - Plan for rullering av mobilitetsplan.

Oppsummering – måloppnåelse. Områdereguleringen for Lund torv ivaretar overordna statlige, regionale og kommunale målsetninger om reduksjon av biltrafikk, fortetting i knutepunkter, forbedring av bussens framkommelighet og bedre forhold for gange og sykkel.

Mobilitetsplanens målsetninger er nedfelt i reguleringsbestemmelsene og plankart der det blant annet er satt krav om: - Maks. antall parkeringsplasser for bil og antall HC-plasser og sykkelparkeringsplasser. - Krav til lokalisering og utforming av kollektivholdeplasser, parkeringsplasser for bil og sykkel.

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 62 | 99

5.9. Grønnstruktur, park og lekearealer

Vabua Vabua reguleres til grønnstruktur, og skal beholde funksjonene den har som akebakke og kvartalslekeplass. I tillegg har innspill tydeliggjort at området er svært viktig som et sosialt møtested, og det har vært ønsker om bedre belysning, stier, sittemuligheter, grill, møteplass på tvers av generasjoner, klatremulighet, fotballbaner, flere lekeområder mv. Parkvesenet har på grunnlag av innspill og egne idéer til utvikling av parken utarbeidet forslag til overordnet utomhusplan. Denne skal legges til grunn for utarbeiding av detaljert utomhusplan.

Boligbygging innenfor planområdet vil få rekkefølgekrav til å opparbeide kvartalslekeplassen med tilhørende møteplassfunksjoner i Vabua/ kirkeparken. Planforslaget ivaretar områdets grønnstruktur-, park- og rekreasjonsverdier. Etablering av flere sosiale møteplasser/ sittemuligheter og utvidelse av kvartalslekfunksjonen vil bidra til en kvalitetsheving for området.

Fig. nr 69. Forslag til utomhusplan utarbeidet av parkvesenet.

Det skal etableres snarvei fra fortau langs Østerveien inn til parkarealet i Vabua i overgangen mellom S3 og B3 (Østerveien 32). Det er stilt rekkefølgekrav til opparbeidelse av snarveien, og det er krav om at den skal være allment tilgjengelig. Dette vil bidra til å bedre områdets tilgjengelighet.

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 63 | 99

På grunn av grunnforhold, må det etableres en motfylling i bunnen av Vabua. Detaljert utforming er ikke avklart, men det er en forutsetning at utformingen gjøres slik at akebakken ikke flates ut for mye i bunnen og at den beholder ulike grader av bratthet. Planens bestemmelser stiller krav om etablering av motfylling, at den skal etableres i tråd med geoteknisk rapport, prosjekteres av fagkyndig og formgis endelig i utomhusplan.

Sandlek og kvartalslek Boligutbygging vil måtte etablere både sandlek og kvartalslek. For S1 skal sandlek løses innenfor delfeltet. Sandlek for S2, S3, B3 og B4 forutsettes løst innenfor parkarealet i Vabua. For B6 og S4 forutsettes sandlekefunksjonen løst på felles uteoppholdsareal, f_BUT. Sandlek for B2 må ivaretas på eksisterende sandlek på Hamreheia (150 m avstand) eller på S1. For B5 og S5 stilles det ikke krav om etablering av sandlekeplass fordi det ikke er tilgang på egnede arealer.

Arealregnskap – grønt Etter by- og miljøutvalgets vedtak skal det lages et arealregnskap for grønne områder hvor det totale arealet skal tilsvare grøntarealene i Vabua og på Elevinetomta. Vabua reguleres til grønnstruktur med tilnærmet samme utstrekning som i dag, og omtales derfor ikke spesielt i denne sammenheng.

På Elevinetomta (S1) vil et 3600 m² stort areal som i dag er grønt avsettes til sentrumsformål med høy utnyttelse. Eksisterende grønne områder på bakkeplan faller bort, men det stilles krav om at det skal etableres et torv på minimum 1250 m² innenfor S1/ # 2. Det er krav om at tomtenes ubebygde del skal ha permeable flater. I alternativ 1 skal det etableres en min. 8 m bred åpning som gir sikt og forbindelse mellom Steinkleiva og Marviksveien innenfor # 1 (mellom S1 og B2). Dette utgjør min. 500 m.

Blågrønne kvaliteter er ellers sikret ved å stille krav om at alle egnede takflater skal utføres med materialer som bidrar til fordrøyning av regnvann eller energitiltak, og at et innslag av veggflatene på S1 skal være vegetasjonskledde. Det er ikke regnet ut et eksakt areal for flatene som inngår i dette, men ut fra den anslagsvise arealberegningen i punkt 4.4 har delfeltene S1-1 til S1-11 flater på 3300 m². Utearealene innenfor utbyggingsområdene kan benyttes til bydyrking. Detaljert løsning må finnes på et senere tidspunkt.

Bestemmelsene stiller krav om at torvet skal ha en bymessig opparbeidelse med materialer av høy kvalitet og et vesentlig innslag av blågrønne elementer. Dette vil bidra til gode uterom som vil ha vel så gode kvaliteter som dagens situasjon, og som vil invitere til bruk.

Allétrær – nye og eksisterende Alléene langs Østerveien og Torridalsveien er viktige historiske elementer som skal bevares. Ved Torridalsveien 4 er to av de historiske allétrærne i konflikt med siktlinjer. Lengst nord i Østerveien (ved Peder Claussøns gate 1a) er ett av trærne i konflikt med ombygging av gateanlegget.

I prosessen med planen har kommunen vært opptatt av at treplanting i gaterommene er en urban og historisk kvalitet som skal videreføres, og har foreslått en midtdeler med trerekke i Østerveien. Statens vegvesen har spilt inn at de ikke ønsker å etablere en midtstilt trerekke fordi trær vil være i konflikt med trafikklys, skilt og sikt, og at man har lite erfaring med plantekummer av en slik dimensjon som er nødvendig for å etablere tilstrekkelig vekstvilkår, i tillegg til at det er kostbart. Vegvesenet har også poengtert at drift og vedlikehold av trær er utfordrende med tanke på HMS. Plan-, bygg- og oppmålingsetaten mener det er svært viktig at det tilføres kvaliteter som gjør at området framstår som et byrom, med variert materialitet, og i den sammenhengen mener vi at en treplanting som formidler Østerveiens retning er et viktig tilskudd.

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 64 | 99

5.10. Fornminner

I forbindelse med områdereguleringen har fylkeskommunen utført arkeologisk undersøkelse. Denne ble gjennomført i form av maskinell sjakting og prøvestikking i Vabua og ved Elevinetomta. Resultatene er gjengitt i rapport datert 15.12.16.

I undersøkelsen ble det avdekket 2 strukturer, hvorav en ble tolket som automatisk fredet. I bunnen av Vabua ble S2 kulturlag med samling flintavslag registrert i Askeladden under id 22964. På grunn av at store deler av kulturlaget var ødelagt/forstyrret av moderne graving, og for å sikre kildeverdien til samlingen, ble kulturlaget snittet og flintavslagene utgravd. Det automatisk fredete kulturminnet er derfor registrert som fjernet i Askeladden.

Prøvestikkingen viste også at gravfeltet nord for Lund kirke med id 141123 hadde en mindre utstrekning mot vest enn tidligere antatt, og avgrensningen av feltet er derfor justert i Askeladden.

Fig. nr 70. Utsnitt fra kulturminnedatabasen. Til venstre tidligere avgrensning, til høyre ny avgrensning av kulturminnet etter arkeologisk registrering.

Oppsummering Arkeologisk registrering viser at foreslått utbygging ikke er i konflikt med automatisk fredete kulturminner. Utomhusplanen for Vabua er tilpasset de automatisk fredede kulturminnenes utstrekning. Kun en mindre del av planområdet i østre del av o_GP ligger innenfor den nye avgrensningen av kulturminnet. Dette er merket av på plankartet med hensynssone H-730, båndlegging etter lov om kulturminner, med tilhørende bestemmelse.

5.11. Kulturminner og kulturmiljø

Dagens situasjon Med utgangspunkt i tidligere registreringer i bydelen har byantikvaren utarbeidet en detaljert registrering for Lund torv, gjengitt i rapport datert november 2016. I de følgende avsnittene gjengis byantikvarens oppsummering av verneverdiene i området:

Området vest for Østerveien Vest for Østerveien er det enkelte bygninger bygd før 1920. Flesteparten er bygd i perioden 1925 – 40 i henhold til Kristoffer Langes reguleringsplan. Hoveddelen av bebyggelsen er i dag boliger, men flere av husene har tidligere også inneholdt butikker. Bebyggelsen vurderes som bevaringsverdig og anbefales avsatt til hensynsone kulturmiljø.

Noen hus i området foreslås ikke avsatt til bevaring. Dette er i hovedsak hus som tidligere har hatt næringsfunksjon kombinert med bolig. Disse vurderes til å være såpass endret/ ombygd at de ikke tillegges bevaringsverdi i seg selv. For disse eiendommene bør imidlertid dagens størrelse på bebyggelse og strøkets utbyggingsmønster videreføres.

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 65 | 99

Langs Kuholmsveien Langs Kuholmsveien er de fleste bygningene fra før 1920. Innenfor planområdet er det tre karakteristiske sveitserhus som anbefales regulert til hensynsone kulturmiljø.

Elevine-området Bebyggelsen på Elevine-området tillegges ikke bevaringsverdi. To boliger i området hører naturlig til bebyggelsen utenfor planområdet.

Fig. nr 71. Byantikvarens anbefaling; turkis viser utstrekning av forslag til hensynssone bevaring av kulturmiljø. Lilla bebyggelse er i seg selv bevaringsverdige.

Lund torv, øst for Østerveien Hjørnebygget sto ferdig i 1939, det enkle funkispreget bør videreføres. Bedehuset har ikke sin opprinnelige bruk lenger og egner seg ikke godt til ombygging. De fire eneboligene overfor bedehuset er alle fra før 1920, men såpass endret at regulering til vern ikke kan anbefales. To av dem kan imidlertid tilbakeføres til tidligere utseende på bakgrunn av dokumentasjon i kommunens byggesaksarkiv.

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 66 | 99

Hensynet til Vabua må vies spesiell oppmerksomhet hvis det skal foretas endringer. Ifølge Kristoffer Langes plan skulle bedehuset og de fire boligene bestå og Vabua strekke seg helt ned til Østerveien med tennisbane bak bedehuset.

Alléen i Østerveien De store trærne langs Østerveien, nær Marviksveien, er en del av Oscar Wergelands opprinnelige alléplanting langs Kristiansands hovedinnfartsåre fra øst, som ble anlagt på slutten av 1800-tallet. Alléen inngår i samferdselsformål, men er forutsatt bevart, og inngår i hensynssone bevaring naturmiljø.

Foreslåtte løsninger i områdereguleringen I planforslaget er en del av byantikvarens anbefalinger fulgt opp. En del av bebyggelsen som i seg selv er bevaringsverdig er vist som «bebyggelse som skal bevares» på plankartet, og det er utarbeidet bestemmelser som regulerer hvilke inngrep og tiltak som kan gjøres på disse byggenes eksteriør. Unntaket fra dette er de tre boligene i Kuholmsveien og Torridalsveien 19. Boligene i Kuholmsveien er ikke regulert til bevaring, men en eventuell riving og gjenoppbygging forutsetter nybygg med samme form og størrelse som eksisterende. I Torridalsveien 19 er det foreslått at eksisterende bygg kan erstattes av et nybygg i fire (alternativ 1) eller seks (alternativ 2) etasjer mot Østerveien, slik at de mest sentrale eiendommene mot Lund torv på vestsiden av Østerveien samlet utgjør en ny bygningsstruktur.

Områdene som byantikvaren har foreslått regulert til hensynssone bevaring av kulturmiljø, er delvis fulgt opp i planforslaget. Eventuell framtidig ny bebyggelse på de tomtene som ikke er vist som bebyggelse som skal bevares, må tilpasses eksisterende volumer og utbyggingsmønster i strøket. Eiendommene nærmest Torridalsveien/ Lund torv er ikke tatt inn i hensynssonen, da det er et ønske å utvikle disse eiendommene.

Oppsummering Eksisterende bevaringsverdig bebyggelse er en kvalitet, som viser en historisk dybde langs en av byens eldste innfartsårer. I planforslaget er bevaringshensyn veid opp mot ønsket om en knutepunktfortetting. Eldre boligbebyggelse i utkanten av planområdet reguleres i hovedsak til bevaring. Tettest opp mot Lund torv foreslås et bevaringsverdig bygg (Østerveien 19) erstattet av et nybygg. Selv om ikke S4 og S5 inngår i hensynssonen for bevaring, foreslås en oppdeling av og høyder på bebyggelsen som i stor grad hensyntar den bevaringsverdige bebyggelsen i strøket.

5.12. Geotekniske forhold

Dagens situasjon Multiconsult har utført en geoteknisk undersøkelse som inneholder en faresonekartelegging av områdetstabiliteten, jf. retningslinjer utarbeidet av NVE. Dette innebærer en vurdering av hvor stort område som har masser med sprøbruddsoppførsel, og kartlegging av denne sonen med hensyn til skadekonsekvens, faregrad og tilhørende risiko.

Faresonen består av to områder; «løsneområdet» (området som glir ut når et skred inntreffer) og «utløpsområdet» (området der skredmassene avsettes nedenfor skredgropa).

Tidligere og nylig utførte grunnundersøkelsene viser at grunnen i hovedsak består av et øvre lag av sand og stedvis silt/ leire, og med kvikkleire i dybden. Stabilitetsberegningene for dagens situasjon viser at den mest kritiske skråningen i faresonen (Vabua) ikke tilfredsstiller kravene i teknisk veileder til NVE, og at det er behov for stabiliserende tiltak dersom det ønskes utbygging i tiltakskategori K4 (Tiltak som medfører større tilflytting/personopphold

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 67 | 99 samt tiltak som gjelder viktige samfunnsfunksjoner, f.eks boliger, kontorbygg, offentlige bygg etc.) innenfor fareområdet, dette gjelder både «løsneområdet» og «utløpsområdet». I rapporten nevnes følgende tiltak som aktuelle; etablering av stabiliserende motfylling i foten av skråningen, installering av kalk-sementpeler, eller avlastning av toppen av skråningen.

Fig. nr 72. Illustrasjon fra geoteknisk rapport.

Når stabiliserende tiltak er utført, vurderes den planlagte utbyggingen for å være gjennomførbar i henhold til regler og forskrifter hva angår sikkerhet med hensyn til skred i kvikkleiremasser/ masser med sprøbruddsegenskaper.

Planlegging og gjennomføring av ny bebyggelse innenfor faresonen må utføres i samråd med geoteknisk sakkyndig i forbindelse med detaljprosjekteringen for å sikre at stabiliteten er tilfredsstillende både i byggefasen og etter utbygging.

Områdestabilteten er vurdert som tilfredsstillende for dagens bruk, og for utbygging innenfor faresonen, forutsatt at denne begrenses til tiltakskategori K0-K3.

Foreslåtte løsninger i områdereguleringen – oppsummering Utbygging innenfor faresonen forutsetter tiltak. Avlastning (avgravning) av toppen på Vabua vurderes som konkfliktfylt for områdets bruk som park og for kulturminnene i området. En slik løsning er forkastet. En utflating av bunnen av skråningen/ etablering av motfylling vil ikke være i konflikt med områdets funksjon som akebakke. Denne løsningen er lagt inn i planen. I bestemmelsene er det stilt krav om at denne skal etableres i tråd med geoteknisk rapport, og skal prosjekteres av fagkyndig og formgis endelig i utomhusplan. Etter utført motfylling vil området tilfredsstille krav i lovverket slik at området kan bygges ut.

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 68 | 99

5.13. Naturmangfold

Dagens situasjon I nasjonale naturbaser var det ved planoppstart registrert en rekke fuglearter i området. Utover dette var det ingen kjente observasjoner og kunnskapsgrunnlaget ved igangsetting av planarbeidet var mangelfullt. Det var derfor behov for tilleggsregistreringer. Kristiansand kommune v/ parkvesenet foretok kartlegging som er oppsummert i rapport datert 23.08.16.

Registreringene ga nye funn i naturområdet, inndelt i to hovedtyper; blomsterenger og verdifulle trær. Blomsterengene er registrert nord i Vabua og øst for Elevine. Begge lokalitetene består av en rekke blomstrene planter, men ingen som er rødlistede i kategorien truet. I Vabua er det det to store asketrær (omkrets 6,25 og 4,0 m), i tillegg til flere andre store parklinder og ei rødeik. Ask er rødlistet med kategori sårbar. Øst for Elevine er det markert spisslønn og platanlønn, men ikke med en slik dimensjon som trærne i Vabua.

Etter annen gangs offentlig ettersyn av planforslaget ble rapporten supplert av Naturmuseum og botanisk hage, Universitet i Agder, datert 07.10.19. Artsregistreringer mellom 2016 og 2019 inngår nå i utredningen.

Det er gjort omfattende registrering av arter, totalt ligger det inne 1785 artsregistreringer i Artsdatabankens Artskart innenfor planområdet. Fugleobservasjoner utgjør 77 % av registreringene og strekker seg over en lengre tidsperiode. Av insekter er det hittil registrert 41 arter av tovinger og veps i tillegg til mange sommerfuglarter. Potensialet for å finne flere arter av insekter er stort. 223 karplanter er registrert, hovedsakelig er dette knyttet til blomsterengene som Parkvesenet drifter. I tillegg er de to gamle asketrærne undersøkt for lav og moser. Det ble registrert 12 lavarter og13 mosearter hvorav 1 rødlistet.

Fig. nr 73. Illustrasjon som markerer kartlagt naturmangfold.

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 69 | 99

Fig. nr 74. Foto som viser de store trærne i Vabua.

Foreslåtte løsninger i områdereguleringen - oppsummering Forekomstene øst for Elevinebygget er angitt som lokalt viktige vegetasjonstyper, og disse vil bygges ned som følge av planen. De viktigste funnene på naturmangfold er de store trærne i Vabua og allétrærne i Østerveien. Arealet i Vabua er regulert med arealformål grønnstruktur – park, og de store trærne er bevart gjennom hensynssone H560 – bevaring naturmiljø. Dette ivaretar forekomstenes naturverdi.

Skyggeeffekt av ny bebyggelse langs Vabua er av høringspaarter trukket fram som trusselfaktor mot biologisk mangfold. Naturmuseum og botanisk hage viser til at ifølge sol-/ skyggeanalysene vil de gamle askene bli lite direkte berørt, mens skyggeeffekt på engarealene vil bli større. Utbyggingsalternativer som gir økt skyggeeffekt vil kunne påvirke kvaliteten på engene, selv om dette vil være vanskelig å dokumentere. Det kan settes i verk avbøtende tiltak som en utvidelse av blomsterengene /slåttemarka. En utvidelse av blomsterengene vil gjøre området mer attraktivt for biologisk mangfold og gi ringvirkninger for fuglelivet og andre dyregrupper. For å sikre en utvidelse av blomsterenga, er det satt inn et punkt i bestemmelse til utomhusplan at utvidelse av blomstereng for naturmangfoldet skal vises i detaljert utomhusplan.

Prinsippene i Naturmangfoldloven §§ 8-12 anses å være ivaretatt: - § 8 Kunnskapsgrunnlaget: Planområdet er gjennom registreringene sommeren 2016 godt undersøkt med hensyn til naturmangfold. - § 9 Føre-var prinsippet: Blomstereng på østre del av Elevinetomta vil fjernes som følge av utbyggingen. Tilsvarende forekomster finnes i andre deler av planområdet som blir ivaretatt. Eventuell utvidelse av blomstereng vurderes i detaljert utomhusplan for Vabua. - § 10 Samlet belastning: Samlet belastning for forekomstene i området vil ikke medføre at naturtyper i sum blir skadelidende. - § 11 Kostnadene bæres av tiltakshaver. - § 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Arealer som avsettes til grønnstrukturformål er kommunale, og her vil det sikres videre drift som ivaretar forekomstene.

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 70 | 99

5.14. Støy

Dagens situasjon Biltrafikken gjennom området medfører til dels mye støy. Illustrasjonen til høyre viser rød (65 dba) og gul støysone (55 dba) slik den er gjengitt i kommuneplanen.

Fig. nr 75. Støysoner, kommuneplanen

Foreslåtte løsninger i områdereguleringen ViaNova har utarbeidet støyutredninger for de to alternativene i samsvar med T-1442/ 2016 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. Disse tar utgangspunkt i framskrevne trafikktall for 2030. Støysituasjonen er vist på kart med de to alternativenes bebyggelsesstruktur. På illustrasjonen under er de forslagene som ligger inne i plankart og bestemmelser til sluttbehandling vist:

Fig. nr 77. Støysituasjon i 2030 – med bebyggelsesstruktur i revidert alternativ 2, basert på framskrevne trafikktall.

Fig. nr 76. Støysituasjon i 2030 – med bebyggelsesstruktur i alternativ 1, basert på framskrevne trafikktall.

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 71 | 99

Oppsummering På grunn av økt andel tungtrafikk gjennom området, vil fortsatt arealer og bebyggelse mot gatene ligge i rød støysone.

Det aller meste av ny bebyggelse er plassert innenfor rød støysone, hvor retningslinje T- 1442 angir at etablering av støyfølsom bebyggelse skal unngås. I sentrumsområder og kollektivknutepunkter med høy utnyttelse kan imidlertid kommunen vedta avvik fra anbefalingene, forutsatt at det stilles konkrete krav til bebyggelsen.

For nybygg er det i støyutredningen foreslått flere konkrete tiltak som kan sikre boliger akseptable inne- og utendørsarealer med hensyn til støy. I bestemmelsene er følgende krav lagt inn: - Ved byggesøknad skal det legges fram støyutredning som viser at uteoppholdsareal for boenheter og studentboliger ivaretar støykrav. - Eksisterende støyutsatte boliger innenfor B7, B8 og B9 tillates gjenoppbygget, ombygget og utvidet dersom det ikke blir etablert flere boenheter. - Ensidige boliger skal ikke vende mot støykilde. Minimum 1 soverom skal ligge mot stille side. Kravene gjelder ikke studentboliger. - Vinduer i soverom på støyutsatt side og som samtidig er soleksponert, skal ha utvendig solavskjermingsom integrert del av fasaden.

I alternativ 1 fungerer den fremre del av bebyggelsen i S1 som støyskjerm for torvet/ utearealer og for bakenforliggende bebyggelse, og må bygges først. Dette er sikret i bestemmelsene. I alternativ 1 ligger torvet i grønn støysone. Dette gir grunnlag for gode uteoppholdskvaliteter. Ny bebyggelse langs Østerveien vil fungere som støyskjerm for parkarealene i Vabua i begge alternativene. De laveste arealene vil ligge i grønn støysone, og skråningen i gul.

Retningslinjen åpner for at eksisterende støyutsatte boliger langs veg kan tillates gjenoppbygget, ombygget og utvidet dersom det ikke blir etablert flere boenheter. Dette er lagt inn i bestemmelsene for B7- B9. By- og miljøutvalget ba i sitt vedtak 20.06.19 om nye støyutredninger for S1 (Elevinetomta) i alternativ 2, og utvalget ønsket å utfordre prosjektet for å imøtekomme krav om god støyskjerming av boenhetene.

I høringsinnspill og i by- og miljøutvalget ble det tatt opp muligheten for å legge inn forutsetning om el-biler/ el-busser som grunnlag for støyutredningen. I regelverket for beregning av støy er det foreløpig ikke åpnet for å beregne støy for kun el-biler eller el-busser. Disse kjøretøyene vil uansett generere vindstøy og dekkstøy, og ved høy fart vil det i realiteten være lite forskjell mellom bensin-/ dieseldrevne Fig. nr 78. Støyskjerming av felt S1 – alternativ 2.

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 72 | 99 kjøretøy og el-kjøretøy. Imidlertid vil det i situasjoner med lav fart og mye start/ stopp sannsynligvis være større forskjell. Dette er imidlertid basert på vurderinger, og ikke utredet. Foreløpig er det ingen andre vedtatte støynormer enn T-1442, og programmene som brukes for å beregne støy er basert på gjeldende regelverk. Situasjonen vil være den samme for alternativene.

Illustrasjonen til høyre er hentet fra et tidligere utkast til støyutredning. Denne viser støysituasjonen i 2030 for det opprinnelige alternativ 2, basert på fremskrevne trafikktall, og med forslag til lokale støyskjermer markert med røde linjer. Mellom busstoppet og torvet er det forutsatt en sammenhengende støyskjerm med 30 m lengde og 3,5 m høyde. Mellom torvet og Marviksveien markerer den røde linjen et 1 m høyt gjerde på toppen av sokkeletasjen. Illustrasjonen må sees på som et forslag til en mulig måte å skjerme støy på. Plan-, bygg- og oppmålingsetaten mener det faglig sett ikke er aktuelt å etablere ordinære støyskjermer i en bysituasjon. En sammenhengende skjerm som deler busstoppet fra torvet vil oppleves som en barriere. Det foreligger innsigelse fra fylkesmannen til alternativ 2 på Elevinetomta. Begrunnelsen er støy.

5.15. Luftkvalitet

Dagens situasjon Kristiansand kommune har utarbeidet luftsonekart for kommunen i tråd med retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanleggingen, T-1520/2012. Beregningene er gjennomført for svevestøv (PM10) og nitrogendioksid (NO₂).

Luftsonekartet viser at de sentrale delene av planområdet ligger innenfor gul sone. Et lite område i krysset Østerveien/ Torridalsveien er markert i rød sone.

Trafikk og vedfyring er de viktigste bidragsytere til svevestøv, PM10. Dette utgjør hovedtyngden av luftforurensningen på Lund torv. Trafikk gir et beskjedent bidrag med NO₂. Fig. nr 79. Utsnitt av kommunens luftsonekart. Foreslåtte løsninger i områdereguleringen Reguleringsplanen innebærer ikke en vesentlig endring av trafikkbildet selv om planen har en ny gateløsning. Dette underbygges av trafikkrapporten som viser at det ikke beregnes en stor endring i trafikkmengden. Konsekvensene av ny veiløsning vil derfor ikke negativt endre luftkvalitetsbildet. Nye boliger ligger innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme, og nye leiligheter har tradisjonelt ikke vedfyring som en viktig oppvarmingskilde. I dette området er det tilkoblingsplikt til fjernvarme. En viktig konklusjon er at det ikke etableres virksomhet eller planlegges infrastruktur som bidrar med vesentlig økning av luftforurensning. På dette grunnlag konkluderes det også med at det ikke er grunnlag for å gjennomføre en egen utredning for luftkvalitet. Planarbeidet baseres på Kristiansand kommunes luftsonekart.

Tiltak for å redusere luftforurensning generelt er begrenset på reguleringsplannivå. Ett mål i planarbeidet er å redusere privat bilbruk. Det vil være det viktigste tiltaket for å redusere luftforurensningen lokalt. Det viktigste er derfor å vurdere områdets egnethet for utbygging. Gul sone er en vurderingssone hvor kommunene bør vise varsomhet med å tillate etablering av bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning. Det bør

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 73 | 99 vises størst varsomhet i områder som ligger nær rød sone. I planen foreslås det boliger som er et følsom bruksformål. Som det fremgår av luftsonekartet vil store deler av de sentrale områdene i Kristiansand ligge innenfor gul sone. I større byområder vil dette være situasjonen. For å unngå byspredning vil det være både ønskelig og aktuelt å bygge også bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning i den gule sonen. Luftkvalitet bør likevel være et hensyn som vurderes i slike saker. Det bør legges vekt på at bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning, og spesielt uteoppholdsarealene, får så god luftkvalitet som mulig innen sonen. Retningslinjen skal ikke brukes som et argument for å bygge spredt, men for å bygge tett med kvalitet. I tråd med overordnede føringer må det kunne etableres boliger også innenfor slike områder. Etablering av boliger sentralt og på knutepunktene er i tråd med kommuneplanen og statlige planretningslinjer.

Viktige avbøtende tiltak i planen er å lokalisere ute- og oppholdsarealer slik at disse oppnår best mulig luftkvalitet. Dette kan gjøres ved å bruke bygningsfasaden som en skjerm mot trafikkerte arealer, slik illustrasjonene viser. I bestemmelsene er det stilt krav om at friskluftsinntak skal etableres lengst mulig vekk fra luftforurensningskilde, og etableres høyest mulig opp i bebyggelsen. Næring i første etasje og boliger lengre oppe er et viktig avbøtende tiltak. Tiltak kan også være filter på luftinntak, innglassing av balkong, vegetasjon, endring av trafikkbildet og hastighetsbegrensning, men dette fastsettes ikke i reguleringsplanen.

Oppsummering På Lund torv er det samspillseffekter mellom støy og luftforurensning som øker plagen og helserisikoen. Samme bebyggelsen som skjermer for støy vil også skjerme for luftforurensning. Det er ikke andre kjente forurensningskilder i nærområdet. Med fokus på nevnte avbøtende tiltak vil plassering av luftinntak ha betydning for inneklima. Plassering og utforming av uteplasser har betydning for både støy og luftkvaliteten på uteoppholdsarealene. Dette er derfor sikret med bestemmelser. Det er god tilgang til rekreasjonsarealer i Vabua som ligger utenfor gul sone for både støy og luftkvalitet. Dagens bruk av parken viser at beboere i området aktivt bruker den gjennom hele året. Vabua er en viktig kvalitet for å kunne tillate kvalitative gode rekreasjons- og uteoppholdsarealer for nye boliger på Lund torv.

5.16. Forurenset grunn

Dagens situasjon Kristiansand kommunes aktsomhetskart for forurensning i grunnen viser Østerveien og Marviksveien som mulig forurensa grunn. Grunnlaget for dette er trafikk på veiene og avrenning/ svevestøv som følge av høy ÅDT over flere år.

Foreslåtte løsninger i områdereguleringen Det er ikke utført noen egen utredning på temaet. Grunnundersøkelser vil gjennomføres av av Statens vegvesen i forbindelse med byggeplan for samferdselsarealene.

Oppsummering Fig. nr 80. Utsnitt av kommunens Ved eventuelle funn av forurensning må det aktsomhetskart for forurensning utarbeides en tiltaksplan i tråd med forurensningsforskriften kap 2, og eventuelle forurensa masser må deponeres forsvarlig.

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 74 | 99

5.17. Barn og unges interesser/ barnehager og skoler

Dagens situasjon

Innspill fra barn og unge Det er innhentet innspill fra barn i planområdet som bor innenfor planområdet, og som går på Lovisenlund skole. Innspillene er oppsummert i rapporten «Lund torv – hva sier de unge om bruk av arealer og ferdsel i området».

Innspillene i rapporten er oppsummert på kartet under. Her framheves Vabua som det mest populære og «helligste» stedet. I tillegg vises skolevei til Lovisenlund skole, snarveier, foretrukne ganglinjer og vanskelige krysningspunkter.

Den øverste delen av Vabua er opparbeidet med noen lekeapparater og sandvolleyballbaner, og brukes allsidig av barn og unge til lek og opphold. Barn og unge etterlyser imidlertid tiltak for litt større barn på 10-12 år i dette området. Det er også vist til tidligere medvirkningsprosesser der elever ved Lovisenlund skole har foreslått å etablere kunstgressbane på flaten i bunnen av Vabua.

Kryssing av Østerveien ved Rundingen er problematisk, og elevene er opptatt av at noe må gjøres her slik at små barn kan ferdes trygt til og fra skole og til hverandre på fritiden.

Det kan lett oppstå farlige situasjoner i fart, ettersom barnas evne til å beregne fart og avstand ikke er ferdig utviklet før barna kommer opp i 10-12 års alder. Syklister ned Østerveien om morgenen samtidig som barn er på vei til skolen kan gi grunnlag for farlige situasjoner. Løsning for å skille syklister og gående bør vies oppmerksomhet.

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 75 | 99

Fig. nr 81. Oppsummeringskart som viser hovedessensen av innspill fra barn og unge ved oppstart av planarbeidet. Hentet fra rapporten «Lund torv – hva sier de unge om brukav arealer og ferdsel i området».

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 76 | 99

Skolevei til Lovisenlund Fra planområdet til Lovisenlund er foretrukket trasé markert i samsvar med innspill fra barn og unge i området. Kryssing av Østerveien ved Lund torv oppleves utrygg. Nord for Lund torv er konflikt med syklende framhevet som problematisk. Elever fra Nedre Lund/ Lahelle/ Høivold brygge benytter Nedre Lunds vei og Marcus Thranes gate. Kryssing av Torridalsveien er lite oversiktlig og utfordrende for de yngste elevene. Marcus Thranes gate og Peder Claussøns gate er lite trafikkerte.

Skolevei til Wilds Minne Fra området ved Lund torv til Wilds Minne skole er Marviksveien den naturlige traséen. Hele strekningen har fortau. Syklister har eget sykkelfelt, slik at potensialet for konflikter med skolebarn er redusert. Lyskrysset ved Marviksveien/ Østerveien kan oppleves utrygt.

Skolevei til Oddemarka Hovedtrasé for skolevei fra planområdet til Oddemarka skole går via Marviksveien og St. Olavs vei. St. Olavs vei fra Tryms vei til Kongsgård allé er de senere år opparbeidet som miljøgate med med fortau på den ene siden og gående og syklende separert på den andre siden. St. Olavs vei fra Kongsgård Allé til Marviksveien har gang-/sykkelvei vest for gata og stedvis fortau på østsida, tosidig gateparkering, med noe inn/ ut parkering, som i sum kan gi en uoversiktlig situasjon.

Fig. nr 82. Kart som viser lokalisering av barnehager og skoler, samt skoleveier fra planområdet til Lovisenlund, Oddemarka og Wilds Minne skole.

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 77 | 99

Barnehagers og skolers bruk av Vabua Både skoler og barnehager i bydelen bruker Vabua gjennom hele året som mål for ulike utflukter. På vinterstid brukes området flittig til aking, skileik og skitrening av alle aldersgrupper. I sommersesongen bruker barnehager lekeplassen som turmål, de plukker blomster i parken, og bakken er fin å rulle ned og klatre opp. Hver vår møtes 7. klassinger fra Lovisenlund, Wilds Minne og Presteheia i Vabua for å bli kjent før klassene spleises på Oddemarka ungdomsskole.

Skolekapasitet Elevtallsprognosen tilsier at det blir fullt på barnetrinnet i 2018. Det er ikke avsatt midler til utvidelse, men oppvekstdirektøren vil fremme forslag om investeringsmidler i handlingsprogrammet for 2019-22. Ungdomstrinnet på Oddemarka blir fullt i 2020. Det er avsatt midler til utvidelse av Havlimyra skole.

Foreslåtte løsninger i områdereguleringen – oppsummering Vabua reguleres til grønnstruktur – park, og dagens bruk som rekreasjons- og lekeareal videreføres. Forslag til utomhusplan viser forslag til utvidelse av kvartalslek med møteplasser, basert på innspill til oppstart, åpne møter og parkvesenets egne erfaringer med eksisterende kvartalslek. Det vil bli lagt opp til at utomhusplanen tas opp med barn og unge som bruker området i videre prosess og detaljering.

Boligutbygging i planområdet må bidra til utvidelse av kvartalslek- og møteplassfunksjonen i Vabua gjennom foreslåtte rekkefølgekrav. En oppgradering som vist vil bidra til å gjøre parkområdet enda mer attraktivt. Vabua vil fortsatt være i helårsbruk for skoler og barnehager. Atkomst til Vabua fra Østerveien mellom S3 og B3 er sikret i bestemmelsene.

En viktig del av planen har vært å finne et vei- og trafikksystem som er effektiv for bussenes framkommelighet, begrenser biltrafikk i området, samtidig som det oppleves trygt for myke trafikanter i alle aldre.

Forenkling og oppstramming av trafikkarealene ved Lund torv bidrar forhåpentligvis til at det oppleves tryggere å krysse Østerveien. Konflikter mellom syklende og skolebarn unngås ved å skille gående og syklende langs Østerveien nord for Lund torv.

5.18. Folkehelse

Dagens situasjon Området har kvaliteter for opphold og aktivitet i parkarealet i Vabua. På Elevinetomta finnes lokale møteplasser. Å ferdes langs gang-/sykkelvei og kryssing av fotgjengerfelt kan oppleves utrygt fordi trafikkbildet oppleves for uoversiktlig.

Foreslåtte løsninger i områdereguleringen - oppsummering Vabuas kvaliteter opprettholdes og videreutvikles i planforslaget. Boligbygging innenfor planområdet får rekkefølgekrav til utvidelse av kvartalslek og møteplass på dette området.

I områdene som reguleres til sentrumsformål, er det et krav om at lokaler på gateplan skal ha publikumsretta virksomheter. Mot busstoppet på Lund torv skal bebyggelsen på Elevinetomta ha fasade med varierende avstand til busstoppet, slik at det blir torv-/ gatearealer som er egnet for opphold og bruk. Boliger skal ha en blanding av privat uteoppholdsareal på balkong og felles uteareal på terreng. Fellesarealer vil være viktige sosiale møtesteder utendørs, gitt at de har rett beliggenhet og utforming. Sol og utsikt er kvaliteter for ny bebyggelse.

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 78 | 99

Planforslaget legger opp til en trafikkløsning som strammer opp kjørearealer og gir bedre plass til gående og syklende. Som rekreasjons- og aktivitetsareal vil Vabua også i ei framtidig løsning virke positivt for folk som bor i nabolaget.

På Elevinetomta planlegges hovedsakelig studentboliger. I øvrige deler av planområdet kan ordinære boliger etableres. Sammen med eksisterende bebyggelse vil dette bidra til å gi varierte boligtyper med ulik størrelse, og gi en mangfoldig alderssammensetning i området som helhet.

Ny trafikkløsningen vil bidra til å gi en økt følelse av trygghet, det vil redusere gatenes barrierevirkning, og det blir lettere å komme seg til målpunkt.

5.19. Universell utforming

Dagens situasjon Eksisterende bebyggelse er av varierende dato, og grad av tilgjengelighet er varierende.

Foreslåtte løsninger i områdereguleringen - oppsummering Framtidige bygninger vil måtte utformes i henhold til gjeldende teknisk forskrift, og derigjennom tilfredsstille krav til universell utforming på arbeids- og publikumsbygg, og tilgjengelighet på boliger.

Fra gatenivå og opp til «taket» av sentrumsbebyggelsens første etasje på Elevinetomta, er det planlagt en romslig trapp, kombinert med rampe som sikrer tilgjengelighet mellom utearealene på de to nivåene, og gir mulighet for opphold. Det forutsettes at uteområdet på det øvre nivået også skal være tilgjengelig fra Østervei-nivået via heis i bebyggelsen.

All parkering, også HC-parkering, planlegges i parkeringsanlegg i S1.

Gjennom sin funksjon vil alle utearealene ha krav om universell utforming/ tilgjengelighet i henhold til teknisk forskrift. Dette må følges opp i videre detaljprosjektering. Offentlig grønnstruktur i Vabua planlegges med utgangspunkt i kommunens utomhusnormal, og kommunale gater skal som hovedregel planlegges ut fra kommunens veinormal. Der terreng og eksisterende bebyggelse ikke tilfredsstiller de krav kommunens normaler stiller til bredder og stigning, må det planlegges ut fra dagens situasjon, og det må vurderes kompromissløsninger.

Å samle busstoppene ved Lund torv gjør det enklere å finne fram til og bruke bussen. Oppstramming av trafikkarealer vil gjøre området lettere å finne fram i. Å plassere publikumsretta virksomheter i byggene inntil Østerveien med busstopp og viktige gang- /sykkelveier, bidrar til å styrke torvet, og gjøre dette til et tydeligere målpunkt. Ombygging av eksisterende trafikkarealer vil gi en detaljutforming av trafikkarealene som er mer i tråd med dagens standard med tanke på universell utforming og tilgjengelighet.

5.20. Kriminalitetsforebygging

Dagens situasjon Området framstår relativt åpent. Flere naboer påpeker i sine innspill at gangvei gjennom Vabua er for dårlig belyst.

Foreslåtte løsninger i områdereguleringen - oppsummering I planen foreslås det en relativt tett utbygging innenfor arealer som er vist med sentrumsformål. På disse områdene er det krav om publikumsretta virksomhet mot gatene.

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 79 | 99

En utbygging til sentrumsformål, studentboliger og ordinære boliger vil gi flere folk som hører til og føler eierskap til området.

Ombygging av trafikkarealer vil oppgradere både gateutforming og belysning til dagens standard. Belysning av gangvei gjennom parken, og eventuelt også deler av parken tas opp som tema i utomhusplanen.

Å samle busstopp og etablere flere virksomheter som er åpne for publikum vil gi mer bruk av området og bidra til at området oppfattes trygt. Generelt vil mer belysning og flere folk tilstede gi mindre kriminalitet.

5.21. Helse- og sosial; kommunale funksjoner

Dagens situasjon Det finnes ikke kommunale helse- og sosialinstitusjoner innenfor planområdet i dag. Vallhalla sykehjem ligger rett utenfor planområdet.

Foreslåtte løsninger i områdereguleringen - oppsummering Behov for kommunalt tjenestetilbud er avklart i løpet av prosessen. Helse- og sosialsektoren i kommunen har ikke behov for å bruke noen av arealene for å dekke sine behov. Det er derfor ikke regulert inn helse- og sosialfunktsjoner i planforslaget.

5.22. Teknisk infrastruktur

Strømnett og trafostasjoner På kartskissen til høyre er eksisterende høyspentnett vist med rødt og lavspentnett vist med blått.

Eksisterende trafostasjoner ligger i Kuholmsveien 2 og Østerveien 30.

Ved etablering av ny bebyggelse må det avsettes areal til ny nettstasjon i området, og eksisterende nettstasjoner må ivaretas, ev. flyttes. Dette må ivaretas ved senere detaljering, og må avklares i samråd med Agder Energi Nett, eventuelt må bestemmelsene fastsette prinsipper for hvordan nettstasjoner skal ivaretas i fremtidige bygg

AE nett bes videre i planprosessen gjøre rede for kapasitet på nettet for etablering av ladestasjon for el-/ hybridbiler.

Fig. nr 83. Kart som viser lokalisering av høy- og lavspentnett og trafostasjoner.

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 80 | 99

Telenett Ledningstrasé til nasjonalt responssenter ved Valhalla helsesenter går via Marviksveien. Dette er en svært viktig funksjon, og det forutsettes at ledningsnettet ivaretas i byggefase.

Fig. nr 84. Telenors ledningstrasé til nasjonalt responssenter ved Valhalla helsesenter, samt Telenors øvrige nett er vist med blått.

Avfallshåndtering Både bolig- og næringsbebyggelsen har dunker som tømmes ukentlig. Tilgjengelige arealer tas i bruk til oppstilling av dunker, og dette er enkelte steder i konflikt med gang-/ sykkelareal. I bunnen av Steinkleiva/ sørenden av parkeringsplassen er det i dag et returpunkt som betjener nærområdet.

Framtidig avfallshåndtering må løses i samsvar med avfallsteknisk norm. I bestemmelsene er det foreslått at nedgravd løsning kan etableres - For B1, S1, S4 og S5: innenfor # 5, mot Steinkleiva - For S2, S3, B3 og B4: innenfor # 11, mellom leilighetsbygg og fortau.

Detaljert utforming skal avklares i teknisk plan.

Behov for returpunkt avklares og detaljeres ev. i en senere fase.

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 81 | 99

Vann og avløpsnett Området har god infrastruktur på avløp og vannforsyning. Ved prosjektering av bebyggelsen må påkoblingspunkt vurderes med hensyn til kapasitet på de ulike ledningene.

Ledningstrasé ligger i Steinkleiva, denne må ivaretas ved plassering av ny bebyggelse og omlegging av gateløpet. Ledninger til Elevinebygget krysser tomta, og må legges om i forbindelse med utbygging av S1.

Kapasitet på slukkevann er pr. i dag sannsynligvis uproblematisk. Beregning av slukkevann og brannprosjektering, herunder plassering av kummer mv. må håndteres i detaljprosjektering.

Fig. nr 85. Ledningskart. Blå = vannledning. Grønn = spillvann (kloakk). Sort = overvann. Rød = kombinert spillvann og overvann.

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 82 | 99

5.23. Overvannshåndtering og blågrønne løsninger

Dagens situasjon VA-avdelingen har utredet flom og overvann. Rapporten i sin helhet følger som vedlegg.

Fig. nr 86. Kart som viser eksisterende potensielle flomveger og forsenkninger i det aktuelle området.

Som det fremgår av kartet så er det i dag en forsenkning i bakkant av bygget som ligger Nord-Øst for krysset Marviksveien – Østre Ringvei.

Når det nå planlegges ny bebyggelse i dette området vil det være svært viktig å tilpasse bebyggelsens gulvhøyde og utforming på en slik måte at en sikrer mot skade ved overvannsavrenning på bakken, grunnet nedbør som overskrider ledningsnettets kapasitet eller ved feil på overvannsnettet.

Endrede høyder i området som i dag fungerer som fordrøyning vil kunne endre dagens avrenningsmønster, det må sjekkes hvilke konsekvenser eventuelle endringer kan få. Som det fremgår av kartet er det i dag også en potensiell flomveg mellom byggene Vest for Østerveien. Veihelningen i området og begrensede kantstein langs veien gjør i dag at det er sannsynlig at vann kan renne inn mellom byggene her ved mye nedbør. Ved fremtidig stort bygg i dette området vil det derfor også være viktig å legge bygget på en slik gulvhøyde og gjøre tilstrekkelige tiltak rundt bygget slik at flomvann kan ledes trygt forbi bygget uten å påføre skade på eget bygg eller gi økt fare for skade på andre bygg. Vann fra gang sykkelvei langs Marviksveien og mesteparten av vannet fra området mellom Steinkleiva og Marviksveien renner i dag over parkeringsplassen som er i området. Når denne nå planlegges bebygd vil det være viktig å sikre at flomvannet kan ledes forbi området på en forsvarlig måte uten risiko for skade på ny bebyggelse eller økt fare for skade på andre bygg i området.

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 83 | 99

Overvannsvurderinger Kartet under viser fremtidig plan med inndeling av områder. For å vurdere overvannet må en se på hele nedslagsfeltet til områdene da overvannet ikke følger reguleringsgrensene. Det gjøres oppmerksom på at angitte mengder og fordrøyningsvolum er beregnet ut i fra dagens overvannsveileder og kunnskap om dagens nett og områdeutforming. Når området skal bygges ut må mer detaljerte overvannsvurderingene gjøres i forhold til den til enhver tid gjeldene overvannsveileder.

Fig. nr 87. Arealskisse som ligger til grunn for overvannsvurderingen.

Det er antatt følgende påkoplingspunkt til dagens nett:

Felt 1 koples til nett i Steinkleiva, deler kan vurderes koplet til Kuholmsveien. Felt 2 og Felt 7 kobles til overvannsledning i Marviksveien. Felt 5 og felt 6 kobles til overvannsledning i Østerveien. Felt 3 og Felt 4 koples til ledningsnett i Torridalsveien.

Det er utarbeidet modell for ledningsnettet i Østerveien med tilhørende nedslagsfelt (Marviksveien og området ovenfor Steinkleiva. Denne modellen sier noe om vannmengdene som kan tillates fra felt 1, 2, 5, 6 og 7. Ledningsnettet har begrenset kapasitet og betydelige deler av overvannet må fordrøyes.

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 84 | 99

Felt 1 Deler av felt 1 har i dag overvannet mot Steinkleiva og deler har overvannet mot Kuholmsveien i sør. Mesteparten av felt 1 vil mest sannsynlig tilknyttes overvannsledningen i Steinkleiva, eventuelt med noe overvann også mot Kuholmsveien. Totalt areal med tilrenning mot feltet er 3452 m².

Avrenning mot Steinkleiva Ca. 2200 m²

Avrenning mot Kuholmsveien Ca. 1200 m²

Fig. nr 88. Felt 1 (B1 i plankartet).

Det tillates et påslipp til ledning i Kuholmsveien på 3 l/s. Dersom det kun tilknyttes overvann i Steinkleiva tillates et påslipp på 9 l/s fra felt 1.

Felt 2, Felt 5, Felt 6 og Felt 7 - Felt 2 er oppgitt med et areal på 6942 m². Tillatt påslipp fra dette feltet vil være 27 l/s, forutsatt at felt 7 håndterer sin vannmengde. - Felt 5 er oppgitt med et areal på 3144 m². I tillegg har området tilrenning fra et areal på ytterligere ca. 11000 m². Fra dette nedslagsfeltet kan 55 l/s tilføres nettet, - Felt 6 er oppgitt med et areal på 1525 m². I tillegg mottar området overvann fra et areal på 1300 m², slik at totalarealet som skal håndteres er på 2825 m². Fra dette nedslagsfeltet kan 11 l/s tilføres nettet. - Felt 7 er oppgitt med et areal på 1782 m². Tillatt påslipp fra dette feltet vil være 7 l/s Området antas ikke å motta vann fra arealer oppstrøms i normalsituasjonen.

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 85 | 99

Felt 6 Totalt areal 2825 m²

Felt 5 Totalt areal 14145 m²

Fig. nr 89. Felt 5 og 6. (S2, S3, B3 og B4 i plankartet).

Felt 3 og Felt 4 Disse områdene vil ikke motta vann fra oppstrøms områder i normalsituasjonen. - Felt 3 er svært lite, 691 m², og kan kun tillates tilknyttet med 2-3 l/s. - Felt 4 har en størrelse på 2037 m² og kan tillates tilknyttet 5 l/s.

Nødvendige fordrøyningsvolumer Nødvendig magasinvolumer vil være avhengig av hva som blir avrenningskoeffisienten fra områdene. Dette må antas å bli et sted mellom 0,5 og 1 etter hvordan overflaten i områdene utformes. Det skal dimensjoneres for 50 års gjentaksintervall. Dette gir følgende behov for fordrøying fra området: Mengde Redusert Areal Areal ut areal m2 ha l/s 0,5 0,6 0,7 0,8 0,9 1 Felt 1 3452 0,3452 9 0,1726 0,20712 0,24164 0,27616 0,31068 0,3452 Felt 2 6942 0,6942 27 0,3471 0,41652 0,48594 0,55536 0,62478 0,6942 Felt 3 691 0,0691 2,5 0,03455 0,04146 0,04837 0,05528 0,06219 0,0691 Felt 4 2037 0,2037 5 0,10185 0,12222 0,14259 0,16296 0,18333 0,2037 Felt 5 14145 1,4145 55 0,70725 0,8487 0,99015 1,1316 1,27305 1,4145

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 86 | 99

Felt 6 2825 0,2825 11 0,14125 0,1695 0,19775 0,226 0,25425 0,2825 Felt 7 1782 0,1782 7 0,0891 0,10692 0,12474 0,14256 0,16038 0,1782

Mengde Nødvendig fordrøyningsvolum m3 Areal Areal ut m2 ha l/s 0,5 0,6 0,7 0,8 0,9 1 Felt 1 3452 0,3452 9 56 77 103 135 177 218 Felt 2 6942 0,6942 27 79 118 150 192 234 285 Felt 3 691 0,0691 2,5 9 12 16 20 25 30 5 5 6 9 12 15 18 Felt 4 2037 0,2037 5 35 47 64 87 111 135 10 20 29 38 48 57 70 Felt 5 14145 1,4145 55 175 240 305 391 477 580 Felt 6 2825 0,2825 11 35 48 61 78 95 116 Felt 7 1782 0,1782 7 22 30 38 49 60 72

Nødvendig fordrøyning i forhold til avrenningsfaktor 700

600

500

Felt 1 400 Felt 2 Felt 3

300 Felt 4

m3 fordrøyning m3 Felt 5 Felt 6 200 Felt 7

100

0 0,5 0,6 0,7 0,8 0,9 1 Avrenningsfaktor

Fig. nr 90. Skjematisk fremstilling av avrenninngsfaktor/ fordrøyningsvolum.

Som det fremgår av figuren over vil tilrenningsområdets avrenningsfaktor ha mye å si for nødvendig fordrøyningvolum. Det bør derfor gjøres en vurdering av hvilke tiltak som kan gjøres i de ulike områdene for å redusere avrenningsfaktoren til et hensiktsmessig nivå i forhold til fordrøyningsvolum. Det bør også ses på muligheten for å kunne løse deler av fordrøyningsvolumet over bakkenivå da dette ofte er rimelige og sikre løsninger der det er mulig. Dette er faktorer som bør vurderes av de som arbeider med utforming av bygg og utearealer.

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 87 | 99

Foreslåtte løsninger i områdereguleringen - oppsummering Områdenes avrenningsfaktor har mye å si for hvor mye vann som må fordrøyes. En stor andel permeable flater vil bidra til å redusere behovet for å fordrøye vannet. Det er derfor stilt krav i bestemmelser om at tomtas ubebygde del skal ha permeable flater. Dette er det viktigste tiltaket for å redusere avrenningen til et hensiktsmessig nivå.

Det mest hensiktsmessige er å løse gjenværende fordrøyningsvolum over bakkenivå. Dette er ofte rimelige og sikre løsninger.

Reguleringsbestemmelsene stiller krav om at alle takflater som er egnet skal utføres med materiale som bidrar til fordrøyning av regnvann eller energitiltak. Bestemmelsene stiller også krav om større innslag av vegetasjonskledde vegger. Bestemmelsene stiller videre krav om at det skal etableres fordrøyningsløsninger for overvann. Ved prosjektering av bygg og utearealer må det prosjekteres løsninger for infiltrasjon og fordrøyning slik at det er i tråd med maks tillatte påslippsvolumer som kommunen kan tillate.

For de ulike delfeltene har rapporten angitt følgende maksimale påslippsvolumer ut fra dagens overvannsveileder og kunnskap om dagens nett og områdeutforming: - B1: 3 l/s mot Kuholmsveien og 9 l/s mot Kuholmsveien - B2: 7 l/s - B3, S2, S3: 55 l/s til sammen - B4: 11 l/s - S1: 27 l/s - S4: 5 l/s - S5: 3 l/s

Når området skal bygges ut må mer detaljerte overvannsvurderingene gjøres i forhold til den til enhver tid gjeldene overvannsveileder.

Den nederste delen av Vabua skal utformes som et fordrøyningsanlegg slik at dette i regnfulle perioder framstår som et vannspeil i parken. Utforming løses i utomhusplan. Ved prosjektering av tilliggende felter, kan det vurderes om dette kan inngå som en del av fordrøyningsløsningen.

5.24. Risiko- og sårbarhetsanalyse

Sjekklista er fylt ut av Plan-, bygg- og oppmålingsetaten med bistand fra kommunens beredskapsleder. Punktene som er kommentert er fulgt opp med egen utredning eller under de enkelte temaene i planbeskrivelsen. Det er utført egne utredninger på geoteknikk, trafikksikkerhet og støy. Luftforurensning er vurdert i henhold til kommunens luftsonekart i planbeskrivelsen.

5.25. Anleggsfasen

Gjennomføring av gateanlegget har behov for rigg- og anleggsområder. Temaet har blitt diskutert med Statens vegvesen i planprosessen, og plankartet viser nå #7-#13 som midlertidige rigg- og anleggsområder.

Kommunen har vært opptatt av at det ikke er aktuelt å båndlegge områdene avsatt til sentrumsutvikling til rigg- og anleggsområder, da oppstart og finansiering av veianlegget er uavklart. Det er foreslått at arealene mellom samferdselsanlegg og byggelinjer/ byggegrenser sentralt i planområdet, ved busstoppene på Lund torv benyttes til midlertidig anleggsområde. Arealer langs Vabua, og utearealer ved Lund kirke/ Lund barnehage er

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 88 | 99 markert som midlertidig anleggsområde i tråd med Statens vegvesens ønsker. Areal til riggområde er foreslått på Marviksveien 2, innenfor B2.

Det er stilt krav i bestemmelsene om at rigg- og anleggsområder skal istandsettes og tilbakeføres til underliggende reguleringsformål etter endt anleggsperiode. Punkt 2.1.5 i bestemmelsen har med krav om at bebyggelse som skal etableres mot offentlig vei skal konstrueres slik at kjellervegg tåler last av tilstøtende veianlegg. Prosjektering av bygg skal baseres på krav stilt av veieier. Punkt 3 i bestemmelsene stiller krav om at teknisk plan også skal vise overgang mot eksisterende gateutforming dersom bebyggelsen etableres før nytt samferdselsanlegg etableres i tråd med planen.

Nødvendige arealer for riggområder og midlertidige anleggsområder for enkelte av byggetomtene må håndteres i forbindelse med byggesak og teknisk plan på samme måte som for kvartaler i Kvadraturen.

5.26. Gjennomføring av plan og økonomiske konsekvenser for kommunen

Gjennomføring Planen er lagt opp slik at byutviklingsprosjektene og ny gateløsning kan etableres uavhengig av hverandre.

Utbyggingsfeltene i planen er tilpasset dagens eiendomsstruktur og planlagt slik at de i hovedsak kan etableres uavhengig av hverandre. Grunnen er at det er ulike eiere med ulikt tidsperspektiv. Elevinetomta kan deles opp i flere utbyggingstrinn.

Det er noen bindinger i rekkefølge. Søndre del av Elevinetomta slik den er avsatt i planen, kan ikke utnyttes før dagens gatetrasé i Steinkleiva er flyttet. Sistnevnte betinger at dagens matbutikk er revet. Ny bolig i Østerveien 15 kan ikke bebyggelse før ny atkomst til Torridalsveien er etablert. Utbygging av Torridalsveien 1 og Østerveien 17 må skje som et felles prosjekt og utbyggingen må også løse atkomst til Østerveien 15. Ved utbygging av Østerveien 19-23 må utbyggingsprosjektene tilpasses ny atkomstløsning og denne etableres samtidig.

Alle nye boliger får rekkefølgekrav til utvidelse av kvartalslekfunksjoner og møteplasser i Vabua.

Økonomiske konsekvenser for kommunen Statens vegvesen på vegne av veieier Vest-Agder fylkeskommune har ansvaret for å bygge veianlegget. Det er tenkt finanisert via forestående byvekstavtale for Kristiansandregionen.

Private utbyggere må finansiere og bygge private utbyggingsprosjekter, herunder å løse nødvendige rekkefølgekrav. Gjennomføring av rekkefølgekrav knyttet til ny utbygging kan avklares gjennom utbyggingsavtaler. Behovet for sosial, teknisk og grønn infrastruktur (hovedstruktur) vil klareres før endelig behandling og vil gi grunnlag for de økonomiske konsekvensene for kommunen. Motfylling for å sikre grunnforhold og fordrøyning i Vabua må gjennomføres uavhengig av ny utbygging, og kostnader er ikke avklart.

Det vil sannsynligvis ikke bli en økning i kommunale driftsutgifter som følge av planen, da kommunal grønnstruktur/ gateareal ikke vil bli vesentlig større enn i dag.

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 89 | 99

5.27. Privatrettslige forhold

I Elevine Nicolaysens testamente ble det meste av hennes formue og eiendom testamentert til et legat (Frydenlundlegatet). Legatmidlene skulle utdeles til hjelp for skikkede unge mennesker som følte seg kallet til å bli misjonærer og til utdannelse for mennesker med nedsatt funksjonsevne. I samme testamente ble Gustav Juliander gitt bruksrett til hus og uthus på eiendommen innenfor sin levetid. Resterende areal og/ eller midler ble gitt til kirketomt for Lund menighet.

I testamentet er det anført at: «Legatets kapital kan angripes i det meningen er at legatet ikke skal bestå ut over en rimelig tid, og at pengene skal brukes til å tilfredsstille nærliggende og rimelige behov». Videre står det at «Når mine samtlige eiendeler er realisert og legatkapitalen bare består av likvide midler, skal legatstyret bringe det til opphør, idet det utbetaler den ene halvparten av kapitalen til Det norske Misjonsselskap, en fjerdepart til Norges vanførelag og en fjerdepart til Norges blindeforbund. De tre organisasjonene skal da forvalte midlene, hver innenfor sitt arbeidsområde, overensstemmende med de regler som tidligere gjaldt for legatet».

I avtale datert 26.10.60 og kjøpte Kristiansand kommune det vi i dag kaller Elevinetomta av legatet for 857000 kr. Gustav Julianders rettigheter ble kjøpt ut av kommunen i avtale datert 03.12.60.

5.28. Veinavn Eksisterende veinavn vil gjelde innenfor planområdet, og det er ikke behov for nye.

Det vurderes om det fremmes egen navnesak om å formalisere navnet "Lund torv".

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 90 | 99

6. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING

6.1. Oppstartsmøte Det ble avholdt oppstartsmøte i teknisk sektors samarbeidsgruppe 16.12.15. Da ble det blant annet drøftet: - etablering av sosiale møteplasser, hva som skal til for å gjøre Lund torv til et knutepunkt. - Vabuas verdi som park. - sikrere og bedre trafikksystem for ulike trafikanter.

6.2. Varsel om oppstart av planarbeid Oppstart av planarbeid ble varslet 12.02.16 med frist for uttalelser 01.04.16. Planprogrammet lå ute til høring i samme periode. Det kom inn 25 uttalelser. Disse handlet blant annet om: - trafikksikkert trafikksystem for ulike trafikantgrupper - Vabuas verdi som park - ønsker for utforming av og innhold i ny bebyggelse - kjøreatkomster til boligeiendommer Innspillene er oppsummert og kommentert i eget vedlegg.

6.3. Offentlig ettersyn Planalternativene lå ute til offentlig ettersyn i perioden 22.02.19 – 12.04.19. Det kom inn 42 uttalelser. Disse handlet blant annet om: - Bebyggelsesstruktur - Høyder/ utsikt/ sol-/ skyggeforhold - Trafikkløsninger og trafikksikkerhet Innspillene er oppsummert og kommentert i eget vedlegg.

6.4. Åpne møter Torsdag 17. mars 2016 arrangerte vi åpent møte om planen for Lund torv. Det var godt oppmøte, med 85-90 engasjerte deltakere. Plan-, bygg- og oppmålingsetaten, Kristiansand Eiendom og Statens vegvesen innledet kort om planarbeidet, og deretter satt deltakerne sammen på bord, og ga sine innspill på kart og i diskusjon med hverandre. Representantene fra kommunen, fylkeskommunen og vegvesenet svarte på spørsmål og deltok i diskusjonen underveis. Innspillene er oppsummert i eget vedlegg, og er sortert på følgende temaer: - Byutvikling - bebyggelse – struktur – arkitektur - Grøntarealer - Trafikk - Prosess

Mandag 12. juni 2017 arrangerte Plan-, bygg- og oppmålingsetaten nytt åpent møte om planen. Plan- og bygningssjefen innledet om planarbeidet, og prosessen rundt trafikkløsninger, og foreløpige skisser til trafikkløsning og bebyggelse ble vist. Innspillene er oppsummert i eget vedlegg, og er sortert på følgende temaer: - Byutvikling - bebyggelse – struktur – arkitektur - Grøntarealer - Trafikk

I forbindelse med offentlig ettersyn ble de to planalternativene presentert i åpent møte mandag 4. mars 2019.

Etter annen gangs offentlig ettersyn, og før sluttbehandling av planen, ble planalternativene og prosess fram mot sluttbehanding presentert på informasjonsmøte torsdag 26. september 2019.

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 91 | 99

6.5. Samarbeid og medvirkning

Teknisk sektors samarbeidsgruppe Oppstartsmøte ble avholdt i samarbeidsgruppa for sentrum 16.12.15. En foreløpig presentasjon av planarbeidet ble lagt fram 22.03.17. Komplett planforslag ble tatt opp i samarbeidsgruppa 23.05.18.

Ekstern samarbeidsgruppe Underveis i planprosessen har det vært avholdt 21 møter med ekstern samarbeidsgruppe der Statens vegvesen, Vest-Agder fylkeskommune og AKT deltar. Det er primært veiløsningen som har blitt diskutert i denne gruppa.

Regionalt planforum Regionalt planforum (hvor representanter fra Fylkesmannen, Statens vegvesen, Vest-Agder fylkeskommune, Statens Kartverk m.fl. møtes) ble orientert om planarbeidet 11.05.17. Planalternativene ble presentert for planforum i høringsperioden, 04.04.19.

Barn og unges medvirkning Det er gjennomført egen medvirkningsprosess med barn og unge. Prosessen er oppsummert i en rapport som beskriver barn og unges bruk av området, og tanker om framtidig bruk av området.

Universitetet i Agder og Studentsamskipnaden i Agder Spørsmål knyttet til etablering av studentboliger i planområdet har blitt tatt opp i møter der både UiA og SiA har deltatt.

17.08.16: møte med SiA/ UiA om midlertidige studentboliger på Lund torv. 24.08.16: møte med SiA og Statsbygg om permanente studentboliger på Lund torv. 25.01.17: møte med SiA om midlertidige studentboliger på Lund torv. 10.10.19: møte med SiA før sluttbehandling av planen.

I tillegg har Studentsamskipnaden deltatt i møter med plan-, bygg- og oppmålingsetaten og grunneierforum 09.05.18 og 13.06.18, og med ekstern samarbeidsgruppe 08.05.19.

Grunneierforum Det er opprettet et grunneierforum bestående av grunneiere som ønsker utvikling på sine eiendommer. Kristiansand Eiendom koordinerer forumet, som har hatt møter fortløpende i prosessen. Kristiansand Eiendom har vært bindeledd mellom planens prosjektgruppe og grunneierforumet.

Det er også avholdt flere fellesmøter mellom grunneierforum og prosjektgruppa/ plan-, bygg- og oppmålingsetaten. Under følger plan-, bygg- og oppmålingsetatens oppsummering av fellesmøtene:

23.11.16: - Planprogrammet ble presentert. - Gjensidig informasjon om prosess med planen og grunneieravtaler.

01.02.17 - Veiløsningen ble presentert. - Felles interesse i hva er det som gjør Lund torv til et sted å være. - Svendsen: ønsker 1000-1200 m² for en framtidig butikk. I dag har butikken 10 parkeringsplasser, ønsker dette også i framtida. De butikkdrivende ønsker å ha synlige parkeringsplasser. 30 millioner i årlig omsetning, sannsynlig at mange kunder kommer til

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 92 | 99

fots og sykkel. Det er ønskelig å gjennomføre en «reisevaneundersøkelse» hos butikkens kunder. Svendsen tar dette opp med kjeden. - Parkering: Kristiansand parkering bes om å undersøke hvem som bruker parkeringsplassen på Elevinetomta/ parkeringsplassen mot Østerveien. - Helse og sosial må utfordres mtp. etablering av funksjoner, spesielt i området nærmest Valhalla. - Kan kantina på UiA etablere en avlegger i området?

19.04.17 - Plan-, bygg- og oppmålingsetaten er regulant, og må sjekke ut om det er sektorer som har behov som skal dekkes innenfor planområdet. - Kommunen og grunneiergruppa har sammenfallende interesser i å klarlegge hvilke offentlige behov som skal løses innenfor området, og hvilke rammer som vil gjelde for de kommersielle mulighetene som finnes i området. Grunneiergruppa har behov for å vite hvilke premisser som legges til grunn før de kan forplikte seg til løsninger. - Grunneiergruppas forkjøpsrett gjennom avtalen med Kristiansand Eiendom gjelder arealer som kommunen selv ikke trenger. - Utgangspunktet er å lage en områderegulering og gå direkte på byggesak. Dersom grunneiere ikke har trygghet for at deres premisser blir ivaretatt gjennom dette, kan også en mulighet være å detaljere deler av området ytterligere, mer tilsvarende en detaljregulering. - Premissleverandør for Elevinetomta er kommunen.

31.05.17 - Forkjøpsretten er knyttet til det volum/ areal som ikke skal dekke kommunens behov. - JWF ba om at kommunens behov tas opp i teknisk sektors ledermøte. Avtalen med grunneierforum tas opp i ledermøtet. - SiA har vært tydelige på at de ikke kommer til å kjøpe eiendom av en privat part som har kjøpt grunn av kommunen. SiA må bygsle/ eie grunnen. - Kommunen tar kontakt med SiA når det nærmer seg at en har klart noe materiale på volumer, og ber om en avklaring på hvilke volumer som er aktuelle for SiA. Det inviteres til felles møte mellom prosjektgruppa, grunneierforum og SiA.

09.05.18 - Planforslag med skisser ble presentert. - Forumet etterlyste mer konkrete areal/volumtall i planen. - Grunneierforum sender komplett forslag som skal erstatte tidligere innsendte forslag. - I tillegg legges fram beregning av hvor store arealer som trengs for at feltene er økonomisk gjennomførbare å bygge ut.

13.06.18 - Grunneierforums samlede konsept ble presentert. Prosjektet er bearbeidet siden sist, og viser et komplett grep for hele planområdet. Det legges til rette for punkthus, med en viss andel i 10-11-12-13 etasjer. Grunneierforums begrunnelse for punkthus er økonomi og volum som gjør det realiserbart, samt at det gir mer fasader, mer lys og luft, og reduserer støyproblematikk. Fortsatt et prinsipiell divergens mellom kommunens og grunneierforums illustrasjoner; punkthus vs.lamell. I tillegg er høyder på bebyggelsen vesentlig ulike. - Deler av prosjektene, bl.a. på Elevinetomta kan til dels sammenliknes, med unntak av torvet, som i grunneierforums prosjekt åpner seg i full bredde mot Østerveien. Gir ei flott trapp/rampe, men sannsynligvis kan det gi mer støy på torvet. - Prosjektet sies å vise ca 8500 m² BRA salgbart boligareal i Østerveien 30-40. Lamellbebyggelsen vil kunne gi nesten tilsvarende utnyttelse, men har andre muligheter for utforming av bebyggelsen.

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 93 | 99

- Prosjektet ble presentert med for stort fokus på boligdelen, og en mer offensiv holdning til etablering av ulike publikumsretta funksjoner ble etterlyst. Må ta utgangspunkt i flere som skal bo her, flere som skal gå/ sykle/ ta buss gjennom området, som vil gi flere kunder. Dette, sammen med opprustinga av området vil gi et større næringsgrunnlag enn i eksisterende situasjon.

24.08.18 - Planen skal gjennom to høringsrunder. I første runde fokus på arealbruk, hvor det skal bygges, gateløsning og stengning av atkomster. - Venke gikk gjennom planens ulike elementer og prosessen med veimyndigheten for å lande løsningen slik den er foreslått i planen nå. Løsningen muliggjør byutvikling og høy arealutnyttelse på alle områdene med sentrumsformål. - Viktig at det fremkommer hva en er enig om; høy utnyttelse og byutvikling. Uenigheten med grunneierforum handler strengt tatt om lamellbebyggelse vs. punkthus på Østerveien 30-40..

29.05.19 og 03.06.19 - For S2, S3, B3 og B4 fremmes det to alternativer, alternativ 1 som kommunens forslag, og alternativ 2, grunneierforslag. Grov fikk i oppdrag å se om alternativ 2 kan bearbeides for S2, S3, B3 og B4 som kan ivareta busstopp og lavere høyde. - Forslagsstiller la fram et alternativ med en to etasjes sokkel og punkthus oppå.

09.10.19 - Oppsummering før sluttbehandling. - Kommunen ønsker å fremme planen i ett alternativ, der vi er tydelige på hva vi anbefaler vedtatt. De øvrige planalternativene blir gjennomgått i planbeskrivelse og saksfremlegg. - Grunneierforum ble bedt om å vurdere om høyde på den nordre delen av bebyggelsen i S2/ S3/ B3/ B4 kan reduseres. - B1 (butikktomta): Høydene beholdes, endrer ikke størrelse og plassering på 5. etasje nå. - S4/S5: De innsendte illustrasjonene brukes i saksfremlegg for å drøfte bebyggelsesstruktur og høyder.

Grunneiere – Østerveien 19-23 Det er avholdt flere møter med eiere av Østerveien 19-23 ang. atkomstforhold til Østerveien 19-25, samt mulig utvikling av eiendommene. Under følger plan-, bygg- og oppmålingsetatens oppsummering av disse møtene:

13.09.17: Østerveien 21 og 23 - Grunneiere opptatt av parkeringsplasser og utkjøring - Eierne av nr 21 og 23 ønsker utvikling på sine eiendommer, og sender inn skriftlig hvilke ønsker de har.

15.09.17: Østerveien 19 - Grunneiere bekymret for plassering av busstopp og kjøreatkomst til Østerveien 21 og 23 - Kommunen presiserte at atkomstproblematikken ikke er avhengig av eventuell utvikling på naboeeindommene, det er også et resultat av trafikksikkerhet på trafikkløsning, og ønske om økt trafikksikkerhet på gang-/sykkelvei. Avkjørsler må vurderes i hele planområdet. - Eierne ble bedt om å tenke langsiktig for sin eiendom; det vil være fullt mulig å bruke eiendommen som i dag inntil videre, selv om det ev. blir regulert til annet bruk for framtida, 50-års perspektiv.

06.12.17: Østerveien 19-23 - Eiendommer på nedsiden av Østerveien har felles utfordringer og muligheter; atkomst til og en fremtidig utvikling av de tre aktuelle eiendommene ble diskutert.

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 94 | 99

- Atkomstsituasjon o Atkomster fra Østerveien vil bli stengt pga trafikksituasjonen uavhengig av hvordan eiendommene utvikles i framtida. Målsetning om framtidig vekst i kollektiv, gange og sykkel tilsier at trafikksikkerheten langs gang-/sykkelveien må bedres. o Statens vegvesen vil sannsynligvis stille rekkefølgekrav til stengning av atkomster. Kommunen, både administrasjon og politikere, har et begrenset handlingsrom i utforming og disponering av fylkesveier; Vest-Agder fylkeskommune er veieier, og Statens vegvesen er fagmyndighet som stiller krav til utforming av veisystemet. o Atkomst til Østerveien vil sannsynligvis stenges når veisystemet bygges om. Det vil også vurderes rekkefølgekrav til stenging av atkomster knyttet til nybygg på eiendommene. Etablering av ny atkomst over Østerveien 19 som erstatning for de stengte blir en annen diskusjon. Gjennomføring av dette kan gjøres enten via frivillig avtale eller ved ekspropriasjon (som ev. gjennomføres av Statens vegvesen). o Krav til atkomst ligger i plan- og bygningsloven. Trafikkmengde over kjøreatkomst styres av reguleringsplanen ved parkeringsdekning, bestemmelser om at næringslokaler ikke kan ha egen kundeparkering mv. Løsning for varelevering fra Lund torv bør vurderes. Atkomst til eiendommen og parkeringsdekning på tomtene er to separate diskusjoner. o Innspill fra nr 19: Mener det må være andre og bedre alternativer for atkomst til Østerveien 21 og 23 enn over Østerveien 19 fra Torridalsveien. Torridalsveien har også utfordringer knyttet til sikt/ trafikksikkerhet. Bør kunne droppe parkering på eiendommene, og la atkomst for nødetater, varlevering mv. gå over gang-/sykkelvei. Mener det er lite framtidsretta å planlegge for mye biloppstilling og kjøreatkomster. - Utvikling av eiendommene o Plan-, bygg- og oppmålingsetaten har mottatt innspill for utvikling av Østerveien 17, Østerveien 21 og 23, og Studentsamskipnaden har utarbeidet skisser for studentboliger mv. på Elevinetomta. Plan-, bygg- og oppmålingsetaten skal vurdere disse innspillene mot andre forhold som forventes ivaretatt i planarbeidet, f.eks. bevaringshensyn, siktlinjer, høyder ifht. naboskap osv. o Vi ønsker å utarbeide en plan slik at den både er framtidsretta og robust; Den skal vise formål (sentrum/ bolig/ samferdsel/ grønnstruktur-park) og angi byggevolumer og høyder, samt vise framtidig løsning for trafikksystemet. Planen gir muligheter og begrensninger, men ingen plikter/ utbyggingskrav. o Østerveien 17, 21 og 23 har samme status i byantikvarens rapport; de er ikke bevaringsverdige i seg selv, men om de erstattes av nybygg, bør det gjøres med volumer som harmonerer med omkringliggende kulturminnemiljø. o Dersom det er ønske å utvikle eiendommer som i byantikvarens rapport er markert som bevaringsverdige, må dette vises på plankartet som sendes ut på offentlig ettersyn. Det vil være enklere å endre tilbake til bevaringsverdig bebyggelse enn å endre bevaringsverdig bebyggelse til nybygg etter offentlig ettersyn. Ønsker og innspill for utvikling av disse eiendommene må komme fra grunneier.

17.01.18: Østerveien 19-23, SVV og kommunen - Møtet var en oppfølging av møter mellom kommunen og grunneiere 13. og 15. september samt 6. desember. - Kristiansand kommune v/ Venke Moe o Kommunen v/ bystyret eier planen. Planprogrammet angir hva planen skal løse. o Vest-Agder fylkeskommune eier veiene som forvaltes av Statens vegvesen. o Grunneiere i området har utarbeidet ulike skisser til utvikling av sine eiendommer som innspill til planen. o Østerveien 21 og 23 er av byantikvaren vurdert som så ombygget at de ikke er bevaringsverdige. o Østerveien 19 er av byantikvaren vurdert til å ha bevaringsverdi, men kan også vurderes for en annen bruk med utgangspunkt i utvikling av naboeiendommene. - Statens vegvesen v/ Toni Sinnes

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 95 | 99

o Redegjorde for avkjørselssituasjon for Østerveien 19-23. o Overordna mål at flest mulig skal gå, sykle og ta buss, det vil da være konflikt med avkjørsler fra eiendommene over gang-/sykkelvei/ torv/ busstopp. o Ved stengning av atkomster til fylkesvei, er det Statens vegvesens ansvar å skaffe en alternativ løsning. o Veileder – hva skjer når Statens vegvesen erverver grunn - Østerveien 19 v/ Vidar Strisland, Mary-Ann Hjemdal og Carl Henning Leknessund o Innkjøring til Torridalsveien 2 fra øst (Lund torv) er en trafikkfarlig løsning, antall gående og syklende på fortau langs Torridalsveien økes, og stopp for disse vil bidra til tilbakeblokkering av biltrafikk langs Lund torv. o Innkjøring til Torridalsveien 2 fra vest gir tilbakeblokkering på Torridalsveien mot E18, og sammen med reduksjon til ett felt i Torridalsveien, vil dette bidra til å stoppe biltrafikk fra Torridalsveien mot Marviksveien og Lundsbrua. o Nærhet til krysset Torridalsveien/ Østerveien gir en trafikkfarlig løsning. o Atkomst til Østerveien 19-25 fra Torridalsveien 2 reduserer bokvalitet og verdi på Østerveien 19, og en trafikkfarlig løsning. o Viste alternative atkomstløsning over Sommerrogata 2. Med dette kan alle atkomster til Torridalsveien og Østerveien stenges, slik at alle får ny atkomst over Sommerrogata. Øker trafikksikkerheten i Torridalsveien. Kommunen kommenterte at sannsynligvis vil svært mye areal (også eplehagen i Torridalsveien 2b) gå med til veiareal i en slik atkomstløsning pga kravene kommunal veinormal stiller. I tillegg vil naboer i Sommerrogata sitte med samme problemstilling som Østerveien 19 har i dag o Ber om at det vurderes en «indre» atkomst for alle eiendommene. o Ber om at det vurderes om Østerveien 19-25 også kan ha sin kjøreatkomst via gangvei, som Østerveien 27-31, eventuelt om gangveien på dette strekket også flyttes opp på nivå med sykkelveien, eventuelt med sykkelveien i bro over gangveien? o Framholder at Østerveien 19 vil få hele konsekvensen av at atkomst til nr 19-25 planlegges fra Torridalsveien. Kommunen påpekte at Østerveien 19-23 alle har samme utfordringer og relativt lik konsekvens av planen; alle eiendommene må avstå grunn til felles atkomst med den løsningen som kommunen og vegvesenet så langt har foreslått. Innerste eiendom vil i tillegg måtte etablere snuplass. - Østerveien 21 v/ Jan E Johnsen og Odd S. Nilsen o Driver næring, og blir avkjørselen stengt, må ny etableres. o Torridalsveien har et annet trafikkbilde enn ved Lund torv. - Østerveien 23 v/ Tom Martin Andersen o Å planlegge for parkering er nødvendig for næringsdrivende. o Kommentar fra kommunen: parkeringsdekning vil i utgangspunktet planlegges i tråd med kommuneplanbestemmelsene, og tilpasset parkeringsdekningen i samsvar med politiske vedtak i tilsvarende plansaker. Parkeringsdekning i framtida vil bli mindre enn i dag. o Spør eiere av Østerveien 19 om de kan se for seg å delta inn i en felles utbygging med nr 21 og 23. o Svar: o Primært er målet å bo i huset de har en relasjon til. Blir det for ille, må plan B vurderes (flytting, og ev. utvikling av eiendommen). Må være trygg på at kommunen har vurdert alle alternativer for atkomster før alternativer til dagens bruk vurderes. o Kommentar fra kommunen: Østerveien 19 kan benyttes som idag «inntil videre», og planen kan hjemle en utbyggingsmulighet på sikt. På plankartet medfører dette i så fall at det legges inn volumer for et framtidig bygg, og at eks. bygg ikke markeres med linjetype bevaring/ hensynssone bevaring. - Statens vegvesen v/ Iselin Ruud - grunnerverv o Etter planen er vedtatt, innkalles det til befaring o Deretter verdsettes areal av Statens vegvesen, som så sender ut et avtaleforslag med sum om erstatning. Erstatningssummen skal gjenspeile eiendommens økonomiske tap som følge av arealavståelsen.

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 96 | 99

o Grunneier får god tid til å gå gjennom avtalen o I de fleste tilfeller inngår Statens vegvesen minnelige avtaler gjennom forhandlinger. o Alternativer til minnelig avtale: o Grunneier aksepterer avstå grunn men er uenig om erstatningssummen: Inngå avtale om arbeidstillatelse, mens erstatningssummen fastsettes av skjønnsrett. o Dersom grunneier ikke aksepterer arealavståelsen: Vedtak om ekspropriasjon, og skjønnsretten fastsetter erstatningssummen. o Statens vegvesen strekker seg så langt de kan innenfor gjeldende lovverk for å få til en minnelig avtale. o Ved skjønnsrett dekkes advokatutgifter.

28.05.19: Østerveien 17 og 21 og kommunen - Gjennomgikk alternativ 1 og 2 for S4 og S5. For S4 vil kommunen videreføre alternativ 1, mens for S5 brukes byggegrenser fra alternativ 1, kombinert med oppdeling av høyder som i alternativ 2, men med en etasje lavere enn ønsket for Østerveien 17. - Atkomst til Østerveien 17 kan beholdes.

7. FORSLAGSSTILLERS VURDERING AV PLANFORSLAGET

Kristiansand kommune har utarbeidet forslag til områderegulering for Lund torv. Dette er en overordnet plan der utfordringene og potensialet til en framtidig utvikling av Lund Torv er belyst gjennom en grundig planprosess. Planarbeidet er gjort som et samarbeid med blant annet Statens vegvesen, Vest-Agder fylkeskommune og grunneierne i området som meldte sin interesse for deltagelse i planprosessen.

Plan- og bygningssjefen vurderer at forslag til områdeplan for Lund torv vil bidra til at arealene rundt Lund torv utvikles som et knutepunkt mellom Campus UiA og Kvadraturen, i tråd med Universitetsbyen Kristiansand – utviklingsplan 2040 ved at området rommer forskjellige grader av urbanitet, og det vil bidra til å skape identitet, gjenkjennelighet og sammenheng i Universitetsbyen. Gjennom oppgradering av de fysiske omgivelsene som vist i planens illustrasjoner, vil Lund og UiA knyttes bedre til Kvadraturen for gående, syklende og kollektivbrukende.

Planens hovedgrep er å etablere studentboliger, et nytt gatesystem samt handel og tjenestetilbud og nye stedskvaliteter for området. Dette er i tråd med Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (BATP). Veisystemet som ligger til grunn for planen vil prioritere bussen gjennom området, og det blir et ryddigere trafikkbilde for gående og syklende.

Utearealene knyttet til sentrumsformålene har krav om høy kvalitet på opparbeidelsen. Vabua reguleres til park, og kan opparbeides som vist på forslag til utomhusplan.

By- og miljøutvalgets vedtak om siktlinje fra Lund torv til Vabua og grønt arealregnskap er fulgt opp i planforslaget.

Ettersom området rommer mange funksjoner som skal løses parallelt, har planen vært gjennom to høringsrunder før den fremmes til sluttbehandling. I prosessen er det avholdt fire åpne møter.

Plan- og bygningssjefen vurderer at planforslaget svarer godt til de målsetningene som er satt for planarbeidet.

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 97 | 99

8. VEDLEGG TIL PLANEN

8.1. Illustrasjoner

1. Fotomontasjer 2. Snittegninger 3. Oppriss 4. Sol-/ skyggeanalyse 5. Overordnet utomhusplan, Vabua, datert 17.08.18 6. Illustrasjonsplan, gateløsning, datert 07.10.19

8.2. Fagrapporter

7. Grunnundersøkelser og geotekniske vurderinger, Multiconsult 19.05.17 8. Arkeologiske registreringer, Vest-Agder fylkeskommune v/ fylkeskonservatoren 15.12.16 9. Kulturminnevernregistrering for Lund torv, Byantikvaren november 2016 10. Lund torv – områderegulering – Naturmangfold, Kristiansand kommune v/ parkvesenet 15.06.18/ Naturmuseum og botanisk hage, Universitetet i Agder, 07.10.19 11. Mobilitetsplan, Plan-, bygg- og oppmålingsetaten 14.08.18 12. Risikovurdering Fv. 471 Lund torv, Statens vegvesen 19.01.17 13. Trafikktelling, ViaNova 14.03.16 14. Trafikkberegning, Cowi 14.08.18 15. Mulighetsstudie prioritert kollektivfremføring på tilfartene til Lundsbrua, Statens vegvesen 01.04.14. 16. Notat – framtidsperspektiv på støy fra buss, AKT 25.08.16 17. Støyrapport a) Alternativ 1 (kommunens forslag), ViaNova 11.04.18 b) Alternativ 2 (grunneierforslag), ViaNova, 25.06.19 18. Notat, overvann, Ingeniørvesenet v/ VA-avdelingen 05.02.18 19. Sjekkliste for risiko og sårbarhet, Plan-, bygg- og oppmålingsetaten 20.08.18.

8.3. Medvirkning

20. Innspill – Studentsamskipnaden i Agder 21. Innspill – Grunneierforum 22. Innspill – Østerveien 17/ Torridalsveien 1 23. Innspill – Østerveien 21-23 24. Lund torv – hva sier de unge om bruk av arealer og ferdsel i området, oppvekstsektoren 30.06.16 25. Oppsummering – medvirkning elevråd ved Lovisenlund skole 10.09.19 26. Oppsummering – medvirkning elevråd ved Oddemarka skole 11.10.19 27. Oppsummering av innspill til oppstartsvarsel med plan-, bygg- og oppmålingsetatens vurdering 28. Oppsummering – åpent møte 17.03.16 29. Oppsummering – åpent møte 12.06.17 30. Oppsummering – informasjonsmøte 04.03.19 31. Oppsummering – informasjonsmøte 26.09.19 32. Oppsummering av innspill til første gangs offentlig ettersyn med plan-, bygg- og oppmålingsetatens vurdering

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 98 | 99

33. Oppsummering av innspill til annen gangs offentlig ettersyn med plan-, bygg- og oppmålingsetatens vurdering

8.4. Annet

34. Testamente og kjøpsavtaler Elevinetomta 35. Vedtak – bystyret – universitetsbyen Kristiansand – utviklingsplan 2040 – 26.11.14 36. Vedtak – by- og miljøutvalget – høring av planprogram – 28.01.16 37. Vedtak – by- og miljøutvalget – fastsettelse av planprogram – 26.05.16 38. Vedtak – by- og miljøutvalget – offentlig ettersyn – 27.09.18 39. Saksfremlegg - by- og miljøutvalget - offentlig ettersyn - 27.09.18 40. Vedtak – by- og miljøutvalget – annen gangs offentlig ettersyn – 20.06.19 41. Saksfremlegg – by- og miljøutvalget – annen gangs offentlig ettersyn – 20.06.19 42. Vedtak – bystyret – sluttbehandling – 11.12.19 43. Saksfremlegg – bystyret – sluttbehandling – 11.12.19

9. KILDER OG REFERANSER

- Universitetsbyen Kristiansand – Utviklingsplan 2040, Juul | Frost arkitekter, datert juli 2014. Vedtatt i Bystyret i sak 180/14 at denne skal være førende for utviklingen av aksen mellom Kvadraturen og UiA. - Regionplan Agder 2020 - Regional plan for Kristiansandsregionen - Kristiansand kommune. Styrke i muligheter. Kommuneplan 2011-2022. Vedtatt av Bystyret 22.06.2011 og 07.09.2011. Endret i formannskapet den 17.04.2013. - Kristiansand kommune. En skapende by med ambisjoner. Kristiansand mot 2030. Kommuneplanens samfunnsdel og overordnet arealstrategi. Vedtatt av Bystyret 20.09.17. - Plan for kollektivtransporten i Vest-Agder 2015 – 2020 (VAF) - Kollektivkonsept 2030. Rapport utarbeidet arbeidsgruppe for Bymiljøavtale Kristiansandsregionen, 15.06.16 - Sykkelstrategi for Kristiansandsregionen 2010 – 2017 (ATP-utvalget, 04.06.10). - Kommunedelplan for sykkelekspressveg i Kristiansand. Vedtatt av Bystyret 16.09.15. - Fylkesstrategi for arbeid med universell utforming i Vest-Agder 2012 – 2015. - Kristiansand kommune. Et boligområde blir aldri helt ferdig. Fortetting med strøksanalyse som verktøy. Datert 21.01.2013. - Kristiansand kommune. Luftsonekart etter T-1520/2012. Oktober 2016. - Høyhus i Kristiansand, utredning. Vedtatt av Bystyret 17.02.16. - Lund på fritiden, kommunedelplan for Lund, innspill fra barn og unge, mai 2003. - Kulturminnevernregistrering, bydel Lund, Byantikvaren, april 2003

Områderegulering for Lund Torv – planbeskrivelse Side 99 | 99