DOCSLIB.ORG

Detaljregulering for Nærmiljøpark Og Trafikkarealer Mellom Vågsbygd Skole Og Vågsbygd Kirke

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Detaljregulering for Nærmiljøpark Og Trafikkarealer Mellom Vågsbygd Skole Og Vågsbygd Kirke TEKNISK SEKTOR Planbeskrivelse Detaljregulering for nærmiljøpark og trafikkarealer mellom Vågsbygd skole og Vågsbygd kirke. Plan nr. 1309 Dato 06.12.2013 Innledning: Kristiansand kommunen fremmer detaljreguleringsplan for de sentrale arealene mellom Vågsbygd skole og Vågsbygd kirke. Arealene i planområdet er med et par mindre unntak kommunalt eid. Hovedformål med planen er å regulere en større nærmiljøpark, med parkareal, idrettsanlegg og kvartalsleketilbud i tilknytning til dagens uteareal ved skolen. Samtidig skal planen rydde opp i veier og parkering i området. Med utgangspunkt i detaljreguleringsplanen skal det utarbeides utomhusplan og teknisk plan for planområdet, og videre avklares hvordan og i hvilken rekkefølge arealene skal opparbeides. Detaljreguleringa skal dels løse en uavklart og delvis kaotisk arealdisponering innenfor selve planområdet, dels legge grunnlag for ny utbygging i tilstøtende områder med nødvendig grønnstruktur og veisystemer. Nåværende og framtidig behov for nærmiljøpark, idrettsanlegg og kvartalslek for tilstøtende boligområder og institusjoner skal løses innenfor planområdet. Det samme gjelder parkering for alle tilstøtende institusjoner, i første rekke kirke, sykehjem og skole. Detaljreguleringa er en del av kommunens plan- og utredningsprogram, og er utarbeida av en tverrsektoriell prosjektgruppe i nær dialog med offentlige og private aktører i planområde. c:\docserver\b43977d0-f1a5-4069-bfbc-52a1dd0cf963\working\aba733f5-a0d2-46d5-92f1-ac4c086ae884\15501140_1_0.docx Side 1 av 40 Planområdet. Planområdet ligger rett sør for Vågsbygd senter: Planområdet har i oppstartsmeldinga denne avgrensninga: c:\docserver\b43977d0-f1a5-4069-bfbc-52a1dd0cf963\working\aba733f5-a0d2-46d5-92f1-ac4c086ae884\15501140_1_0.docx Side 2 av 40 Sentrale elementer i- og nær planområdet: Vågsbygdhallen Kirsten Flagstads vei Vågsbygd senter Utbyggingsområde SS6 Vågsbygd skole Utbyggingsområde SS3 Utbyggingsområde N. Hovedgårdsvei «Kirkebanen» Parkering Nordre Vågsbygdveien Vågsbygd kirke Hovedgårdsvei Vågsbygdtunet omsorgssenter c:\docserver\b43977d0-f1a5-4069-bfbc-52a1dd0cf963\working\aba733f5-a0d2-46d5-92f1-ac4c086ae884\15501140_1_0.docx Side 3 av 40 Planstatus Kommuneplanen. Planområdet omfatter arealer avsatt til sentrumsformål, grønnstruktur og tjenesteyting. SS4 er skoletomta til Vågsbygd skole, og er i kommuneplanen vist som en del av sentrumsformålet. Den vestre delen av areal avsatt til grønnstruktur innenfor planområdet, er regulert til parkering i bebyggelsesplan. Skravert felt viser hensynsone «støy». Reguleringsstatus for planområdet. Det sørvestre hjørnet av planområdet er regulert til parkering for institusjonene i området, vist med rosa på reguleringskartet, og i bebyggelsesplan. Delområde SS 6, nordvest for planområdet, er dels flateregulert, dels detaljregulert i bebyggelsesplan. I SS6 er det regulert areal på 2,2 daa til tjenesteyting - skole eller barnehage - i tilknytning til skoletomta. Mot øst, mellom planområdet og Vågsbygdveien, pågår det planarbeid med formål nye boliger. Mot nord, mellom Vågsbygd skole og Vågsbygd Videregående skole, pågår det reguleringsarbeid med formål kollektivknutepunkt. Når dette etableres, forsvinner venteplassen for buss i planområdet. Det meste av planområdet er, som en ser av kartet, uregulert. c:\docserver\b43977d0-f1a5-4069-bfbc-52a1dd0cf963\working\aba733f5-a0d2-46d5-92f1-ac4c086ae884\15501140_1_0.docx Side 4 av 40 (Skravert areal viser plan under utarbeidelse) Gjeldende bebyggelsesplan viser areal avsatt til parkering, nordvest for Vågsbygd kirke. Arealet er ikke opparbeida i samsvar med planen: c:\docserver\b43977d0-f1a5-4069-bfbc-52a1dd0cf963\working\aba733f5-a0d2-46d5-92f1-ac4c086ae884\15501140_1_0.docx Side 5 av 40 Planstatus; kommunedelplan for idrett og friluftsliv. I kommunedelplan for idretts- og friluftsliv, er skoleområdet vist som nærmiljøpark (blå markering). Videre er «Kirkebanen» registrert idrettsanlegg (rød markering), og det er vist kopling mot grønnkorridor opp til friluftsområdene i Vågsbygdmarka (grønn, stipla linje): Vågsbygd skole med nærmiljøpark og idrettsanlegg c:\docserver\b43977d0-f1a5-4069-bfbc-52a1dd0cf963\working\aba733f5-a0d2-46d5-92f1-ac4c086ae884\15501140_1_0.docx Side 6 av 40 Eiendomsforhold Eiendommer markert med rød skravur er eid av Kristiansand kommune. Det meste av planområdet er som en ser kommunalt eid. Unntak er 13/222; kirkas eiendom 13/228, Kristiansand boligstiftelses eiendom rett sør for kirka 13/1360 (sameie) på vestsida av Kirsten Flagstads vei, ved Vågsbygdtunet 13/116, der eiendommen går inn i planområdet (vei/park) mot vest 13/345 og 13/274, ved innkjørselen til Vågsbygd skole, der off. vei og parkering ligger på privat grunn. 13/69 og 13/46, sør for Kirkebanen, der forslag til ny vei sneier hjørnet av tomtene. c:\docserver\b43977d0-f1a5-4069-bfbc-52a1dd0cf963\working\aba733f5-a0d2-46d5-92f1-ac4c086ae884\15501140_1_0.docx Side 7 av 40 Beskrivelse og illustrasjoner av delområdene i planen; dagens bruk og naturkvaliteter. 1. Området rundt «Kirkebanen», sør for dagens uteareal ved skolen: Nord Flyfoto tatt med riggområde på halve Kirkebanen; dette er nå fjerna. Området er nesten helt helt flatt og ligger fire –fem meter lavere enn aktivitetsområdet foran skolen. Høyere terreng mot sør og sørøst gir en opplevelse av at området ligger litt for lavt og særlig lengst i øst – ved sekskanthuska - oppleves området som for lavt og til dels skyggefullt. Mot vest-nordvest, er det solrikt og med flott naturterreng mot nord som luner og gir god romfølelse, og det er et stort potensiale for parkmessig utvikling av denne delen av området. Viktig atkomst for skolebarn fra vest går skrått over banen. Arealet fremstår i dag som utflytende og ikke veldig interessant eller pent. Banen har grusdekke, og er med det utdatert jf. kommunens normaler for utomhusanlegg.. c:\docserver\b43977d0-f1a5-4069-bfbc-52a1dd0cf963\working\aba733f5-a0d2-46d5-92f1-ac4c086ae884\15501140_1_0.docx Side 8 av 40 Området rett vest for Kirkebanen er i dag tilgrodd og ustelt, men ligger mot sørvest og har fine naturkvaliteter; fjellknauser og mange store trær. Her er det potensiale for å lage park med høy kvalitet! Mellom Kirkebanen og selve skolegården er det en terrengforskjell som i dag stort sett fungerer som en barriere mellom delområdene. Men det er fine naturkvaliteter som en bør ta vare på her, og terrengforskjellen gir muligheter til å lage alt fra akebakke til fine amfier eller tribuner til aktivitetsanlegg på lavere nivå. c:\docserver\b43977d0-f1a5-4069-bfbc-52a1dd0cf963\working\aba733f5-a0d2-46d5-92f1-ac4c086ae884\15501140_1_0.docx Side 9 av 40 Lekeområde rett øst for kirkebanen. Dette området oppleves som å ligge for lavt og litt for mørkt. Potensialet for utnyttelse av området ligger nok mer i retning aktivitetsanlegg, og det må jobbes med innhold og omgivelser hvis en skal kunne oppnå god stedskvalitet her. Hjørnet av Kirkebanen, til venstre, Nordre Hovedgårdsvei til høyre. Høy vegetasjon mot sør/sørøst forsterker opplevelsen av at arealet ved Kirkebanen ligger for lavt. Området har som det foregående potensiale mer i retning aktivitet, ikke typisk park, og det er naturlig å tenke 7’er fotballbane lagt inn mot hjørnet her. c:\docserver\b43977d0-f1a5-4069-bfbc-52a1dd0cf963\working\aba733f5-a0d2-46d5-92f1-ac4c086ae884\15501140_1_0.docx Side 10 av 40 2. Del av dagens uteareal ved skolen som er med i planen: Nord Planen tar med areal på dagens skoletomt der det er planlagt større tiltak, eller der regulering endrer bruk. Konkret gjelder dette ved kopling til ny GS- vei gjennom området (vest for kunstgressbanen midt på bildet) og på parkeringsområdet som skal reguleres til sykkelparkering. Resten av skoletomta med tilhørende uteareal, vil bli detaljregulert ved senere skoleutvikling. Bildet viser hvor de fleste barna fra vest kommer til skoleområdet – fra en sti omtrent midt i bildet. Vi ser også del av hindeløypa som går rundt skolen til høyre; hoppegrop og del av 60 meters løpebane til til venstre. Jf. stigningskrav til gang og sykkelvei, må denne gå litt inn i skoleområdet her, og arealet tas derfor inn i planen. 60 metes løpebane får i planforslaget plass ved siden av ny 7’er bane og hoppegropa flyttes til der 60 meters banen ligger i dag . c:\docserver\b43977d0-f1a5-4069-bfbc-52a1dd0cf963\working\aba733f5-a0d2-46d5-92f1-ac4c086ae884\15501140_1_0.docx Side 11 av 40 3. Parkeringsområdet og utkjøring til Kirsten Flagstadsvei Nord Området ved parkering og utkjøring for Nordre Hovedgårdsvei er omtrent helt flatt, og fremstår i dag som dårlig strukturert, uskjøtta og lite pent. Midt på bildet ser vi dagens ventebu for bussen, men kollektivknutepunkt med ventebu skal flyttes til området ved Vågsbygd videregående skole. Nord for selve parkeringsplassen er det mer eller mindre tilgrodd med gras, busker og trær. Helt mot nord ser vi et privat bygg på kommunens grunn. Bildet viser krysset Nordre Hovedgårdsvei - Kirsten Flagstadsvei. Venteplass for busser til venstre, og parkeringsområde til høyre. Vi ser at venteplass, vei og parkeringsareal flyter over i hverandre. Selve krysset er heller ikke særlig godt definert. c:\docserver\b43977d0-f1a5-4069-bfbc-52a1dd0cf963\working\aba733f5-a0d2-46d5-92f1-ac4c086ae884\15501140_1_0.docx Side 12 av 40 Bildet viser areal mellom parkeringsområde og atkomstvei til kirka, sett mot Kirsten Flagstadsvei. Her er det gang og sykkelvei i et grønt miljø, gjennom en kort allé av lindetrær. Trærne rammer også inn kirkas eiendom på en fin måte. Bildet viser Kirsten Flagstadsvei, sett fra kirka mot Vågsbygdtunet. Planen legger
Load more

Recommended publications
  • The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-Day Adventist Church from the 1840S to 1889" (2010)
    Andrews University Digital Commons @ Andrews University Dissertations Graduate Research 2010 The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh- day Adventist Church from the 1840s to 1889 Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Andrews University Follow this and additional works at: https://digitalcommons.andrews.edu/dissertations Part of the Christian Denominations and Sects Commons, Christianity Commons, and the History of Christianity Commons Recommended Citation Snorrason, Bjorgvin Martin Hjelvik, "The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-day Adventist Church from the 1840s to 1889" (2010). Dissertations. 144. https://digitalcommons.andrews.edu/dissertations/144 This Dissertation is brought to you for free and open access by the Graduate Research at Digital Commons @ Andrews University. It has been accepted for inclusion in Dissertations by an authorized administrator of Digital Commons @ Andrews University. For more information, please contact [email protected]. Thank you for your interest in the Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses. Please honor the copyright of this document by not duplicating or distributing additional copies in any form without the author’s express written permission. Thanks for your cooperation. ABSTRACT THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 by Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Adviser: Jerry Moon ABSTRACT OF GRADUATE STUDENT RESEARCH Dissertation Andrews University Seventh-day Adventist Theological Seminary Title: THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 Name of researcher: Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Name and degree of faculty adviser: Jerry Moon, Ph.D. Date completed: July 2010 This dissertation reconstructs chronologically the history of the Seventh-day Adventist Church in Norway from the Haugian Pietist revival in the early 1800s to the establishment of the first Seventh-day Adventist Conference in Norway in 1887.
    [Show full text]
  • Boligprogram 2020–2023 ORGANISASJON Politisk Sekretariat
    By- og stedsutvikling Boligprogram 2020–2023 ORGANISASJON Politisk sekretariat SAKSPROTOKOLL Arkivsak-dok. 2019000128 Saksbehandler Anne Lise Holand Aabø Behandlet av Møtedato Saknr 1 Formannskapet 20.11.2019 15/19 2 Bystyret 27.11.2019 61/19 BOLIGPROGRAM KRISTIANSAND 2020-2023 SLUTTBEHANDLING BYSTYRET HAR BEHANDLET SAKEN I MØTE 27.11.2019 SAK 61/19 Bystyrets vedtak: 1. Bystyret vedtar forslag til Boligprogram for Kristiansand 2020-2023. 2. Bystyret vedtar forutsetning for utbyggingsavtaler, jf. pbl. § 17-2: a. Inntil det foreligger ny kommuneplan (samfunnsdel/arealdel) og utbyggingspolitikk for Kristiansand, gjelder dagens politikk for de «gamle» kommunene b. Kommunen skal for perioden 2020-2023 tilrettelegge for et byggevolum på ca 800 boliger pr. år c. Boligprogrammet og tabell over utbyggingsområder gir grunnlag for drøftelse av utbyggingsavtale, herunder vilkår i utbyggingsavtale. (Enst.) 3. Det innarbeides som overordnet prinsipp at kommunen arbeider aktivt for å lette veien inn på boligmarkedet og motvirke geografiske klasseskiller i kommunen. (52/19) 1. Bystyret ber administrasjonen legge frem modeller som kan hjelpe førstegangskjøpere inn i boligmarkedet. Et alternativ kan være at Kristiansand kommune garanterer for unges behov for egenkapital, slik at de kan låne 100%, et annet alternativ kan være «leie-til-eie». (46/25) 2. Bystyret ber administrasjonen fremlegge mulige tiltak for at kommunen kan erverve boligområder/boligprosjekter, primært i sentrum og sentrumsnære områder, med formål å regulere for en balansert blanding av rimelige og dyre boliger, samt en blanding av eie-, leie- og borettslagsboliger. Det legges spesiell vekt på tiltak som kan gi nye botilbud for barnefamilier og nyetablerere. (44/27) 1 A ORGANISASJON Politisk sekretariat SAKSPROTOKOLL Arkivsak-dok.
    [Show full text]
  • Flott Ny Tomannsbolig Med Utsikt, Solrikt, Sentralt Og Flott Turterreng I Umiddelbar Nærhet
    BOKFINKVEIEN 3 Vågsbygd / Kristiansand Flott ny tomannsbolig med utsikt, solrikt, sentralt og flott turterreng i umiddelbar nærhet Les mer om boligen på agderbygg.no NYTT BILDE? Bokfinkveien 3 • 3 soverom • BRA 140 m2 Boligen ligger sentralt plassert i bydelen • Pipe/peis Vågsbygd – med kort vei til dagligvarehandel på ”Trekanten”, shopping på Amfi-senteret, • Sentral beliggenhet idrettsanlegg, barneskolen og ungdomsskole • Solrike terrasser, balkonger og uteområder på Karuss. I tillegg kan området by på et flott turterreng i Fiskåskogen, og bading i Fiskåvannet. • Nær turterreng ØKONOMI PRISLISTE Ved oppstart byggearbeider kan salgspris for usolgte LOVVERK Det er utarbeidet en prisliste som viser adresse ØVRIGE KJØPSFORHOLD boliger bli justert opp med kr 50 000,- Boligene selges etter Bustadsoppføringslova og bruksareal BRA for hver bolig. Alle opplysninger i dette salgsprospekt er gitt med av 13. juni 1997. Boligens bruksareal - BRA - er inkludert innvendig bod. OVERTAKELSE forbehold om rett til endringer som er hensiktsmessige Bustadsoppføringslova kommer ikke til anvendelse Sportsbod, terrasse/balkong og garasjeplass er ikke inkl. Ferdigstillelse vil fra entreprenørens side være ca. 10 mnd. for gjennomføringen av byggeprosjektet. dersom kjøper anses som investor og/eller profesjonell. i bruksarealet. etter oppstart betongarbeider. Selger skal varsle forbruker I slike tilfeller vil eiendomshandelen reguleres av om endelig overtakelse ca. 2 mnd. før innflytting kan finne OVERTAKELSE Avhendingsloven av 3. juli 1992 nr 93. BETALINGSBETINGELSER sted. Midlertidig brukstillatelse/ferdigattest vil foreligge Boligene, der bindende kjøpsavtale inngås etter at Forskudd betales med 10% av kjøpesum innen 14 dager senest innen overtagelse av boligene. prosjektet er ferdigstilt, selges etter Avhendingslovens etter undertegning av kjøpekontrakt. HEFTELSER Kartforretning foretas før boligene overtas av kjøper.
    [Show full text]
  • Lokal Energiutredning 2013 Kristiansand Kommune, 23/10-13
    Lokal energiutredning 2013 Kristiansand kommune, 23/10-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Elnettet • Agder Energi Nett har områdekonsesjon for fordelingsnett og dermed tilknytningsplikt til alle forbruks- og produksjonskunder • Statnett skal skifte ut sin transformator i Kristiansand i 2014. Gir hovedsakelig bedre kapasitet for ny kraftproduksjon i Vest-Agder. Avbrudd Klart færre og kortere avbrudd enn snitt for Vest- Agder og for Norge. På nivå med f.eks. Asker. Gjennomførte tiltak Det er etablert ny kabelforbindelse mellom Xstrata nikkelverk og Gartnerløkka transformatorstasjon. Denne skal gi bedre reserveforsyningsmuligheter i 50 kV-nettet i Kristiansand. Rehabilitering og utvidelse av Frikstad transformatorstasjon er ferdigstilt. Ombyggingen medfører økt leveringskapasitet og leveringspålitelighet i området Randesund/Søm/Sørlandsparken. Det er bygd en del nytt anlegg og foretatt noen omkoblinger i forbindelse med den nye Vågsbygdveien, bl. a. er det er satt på drift en ny 11 kV kabelavgang ut fra Hannevika TS. Det er foretatt forsterkning av 11 kV-nettet fra Elvegaten TS mot sykehuset (påbegynt) og Broen koblingsstasjon/Tangen. Graving i Kvadraturen pga. opprettelse av miljøgate og legging av varmekabler har medført at en også har begynt å fornye en del høyspentkabler her. Det er skiftet ut flere kabler på Lund/Gimlekollen, og det er etablert reserveforbindelse til Sør arena. Ny høyspentforbindelse mellom Kulia og Augland transformatorstasjoner er etablert for å bedre reserveforsyningsmulighetene. Det er bygd ca. 2 km linje mellom Kulia og Aurebekkvann. En del eldre nettstasjoner (kiosker) med uisolert anlegg er renovert og ombygd til isolert anlegg.
    [Show full text]
  • Fellesplan for M2 Hånes
    Metrobuss_2010 06.08.10 13.14 Side 1 Fellesplan for Fellesplan for M1 Flekkerøy - Kvadraturen - UiA - Sørlandsparken M2 Hånes - UiA - Kvadraturen - Voiebyen 01 Kvadraturen - Lund - Sørlandsparken D2 Hånes - Kvadraturen - Voiebyen Mandag - fredag Første Deretter Til Deretter Til Siste Rutenr. M1 01 M1 01 M1 01 M1 01 M1 01 01 M1 01 M1 01 M1 01 M1 01 M1 01 M1 01 M1 01 M1 01 M1 01 M1 Mandag - fredag Første Deretter Til Flekkerøy avg. 05:52 06:22 52 22 08:52 09:37 10:07 37 07 17:37 18:37 19:37 20:37 Rutenr. M2 M2 D2 M2 D2 M2 M2 D2 M2 D2 M2 D2 M2 D2 M2 D2 M2 D2 M2 D2 M2 M2 M2 M2 M2 M2 D2 M2 D2 Møvig skole 05:57 06:27 57 27 08:57 09:42 10:12 42 12 17:42 18:42 19:42 20:42 Grovikheia 05:18 05:48 06:18 06:42 06:48 07:02 07:08 07:22 07:28 07:42 07:48 08:02 08:08 08:22 08:28 08:42 08:48 08 28 48 13:08 13:28 13:48 Auglandskiosken 06:02 06:32 02 32 09:02 09:47 10:17 47 17 17:47 18:47 19:47 20:47 Hånni 05:23 05:53 06:23 06:47 06:53 07:07 07:13 07:27 07:33 07:47 07:53 08:07 08:13 08:27 08:33 08:47 08:53 13 33 53 13:13 13:33 13:53 Vågsbygd kirke 06:03 06:33 03 33 09:03 09:48 10:18 48 18 17:48 18:48 19:48 20:48 Rona 05:27 05:57 06:27 06:51 06:57 07:11 07:17 07:31 07:37 07:51 07:57 08:11 08:17 08:31 08:37 08:51 08:57 17 37 57 13:17 13:37 13:57 Trekanten 06:06 06:36 06 36 09:06 09:51 10:21 51 21 17:51 18:51 19:51 20:51 UiA v/Spicheren 05:32 06:02 06:32 07:02 07:22 07:42 08:02 08:22 08:42 09:02 22 42 02 13:22 13:42 14:02 H.Wergelandsgt.
    [Show full text]
  • Skatteliste Fritak
    SKATTELISTE - OFFENTLIG ETTERSYN Adresse Eiendom Takst Skattenivå Bunnfradrag Grunnlag Promillesats Skatt Fritak HØIFJELLET 0 1/71/0/0 2 778 000 100% 0 2 778 000 2,2‰ 6 111§ 5 a - Statlige eiendommer Østerøya 49 1/100/0/0 0 100% 0 0 2,2‰ 0§ 5 d - Kommunale eiendommer HØIE GREVÅSEN 0 1/105/0/0 0 100% 0 0 2,2‰ 0§ 5 d - Kommunale eiendommer LANGØYA 0 1/112/0/0 0 100% 0 0 2,2‰ 0§ 5 d - Kommunale eiendommer Sildenestangen 50 1/126/0/0 0 100% 0 0 2,2‰ 0§ 5 d - Kommunale eiendommer Vragesløyfen 1 1/145/0/0 15 020 000 100% 0 15 020 000 2,2‰ 33 044§ 5 c - Kirker STANGFJELLET 0 1/203/0/0 0 100% 0 0 2,2‰ 0§ 5 d - Kommunale eiendommer BJØRKELUNDEN 0 1/217/0/0 0 100% 0 0 2,2‰ 0§ 5 d - Kommunale eiendommer NYLUND 0 1/243/0/0 0 100% 0 0 2,2‰ 0§ 5 d - Kommunale eiendommer SOLHEIM 0 1/258/0/0 0 100% 0 0 2,2‰ 0§ 5 d - Kommunale eiendommer Østerøya 41B 1/287/0/0 0 100% 0 0 2,2‰ 0§ 5 d - Kommunale eiendommer Skylleviga 131 1/297/0/0 0 100% 0 0 2,2‰ 0§ 5 d - Kommunale eiendommer ÅSVANN 0 1/302/0/0 0 100% 0 0 2,2‰ 0§ 5 d - Kommunale eiendommer 1/314/0/1 0 1/314/0/1 0 70% 0 0 2,2‰ 0§ 5 d - Kommunale eiendommer 1/314/0/2 0 1/314/0/2 0 70% 0 0 2,2‰ 0§ 5 d - Kommunale eiendommer BØRSHOLMEN 0 1/350/0/0 0 100% 0 0 2,2‰ 0§ 5 a - Statlige eiendommer Fløybakken 2A 1/354/0/0 0 100% 0 0 2,2‰ 0§ 5 d - Kommunale eiendommer TOMTEAR.II HØYF.
    [Show full text]
  • Settlement and Social Structure in Norway in the Migration Period (AD 400-550)
    Settlement and Social Structure in Norway in the Migration Period (AD 400-550) BERGuOT SOLBERG Introduction The introduction of cruciform brooches around 400 AD marks the beginning of the Migration period in Norway (Bakka 1973a; Slomann 1977,1986). The end of the period is related to the transition of Salins Style I to Style 11 which occurred shortly after 550 (Bakka 1973a). In the early Migration period, the influence from the Poman empire had been felt for four hundred years. During this period the Germanic peoples had gotten their own alphabet, the futhark. They had also adopted the Poman weight system (Br®gger l 92l ) . A more aristocratic life style among the elite also reflects the poman influence. In most respects, however, the Germanic society stood on its own. The artefact material derives from settlements, graves, hoards and votive offerings. In addition to these find categories also iron extraction sites, systems for large scale hunting, hill forts and boat houses prevail. Pottery is the most prevalent artefact category. The pottery includes crude ware, finer black burnished ware and bucket shaped pots. Cruciform brooches, silver sheet brooches, relief brooches, S-shaped, equal-armed and `small' brooches are also typical for the period. Bracteates, finger-and arm-rings of gold represent more rare items. The composition and types of weapons represent a continuation of those from the late Roman period. Thus the Migration period material represents a solid base for the interpretation of settlement, resource utilisation and social structure of the Germanic populations. Settlement finds Due to the stone outer walls in farmhouses from Southwestern and Northern Norway, numerous farms have been recorded in these regions.
    [Show full text]
  • Last Ned Publikasjon
    " " " " * " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " * " * " " " " " " " " × " " " " " " " " " " " " " " " " """ * " " " " " " " " " " " " " " " " KRISTIANSAND * " " * " " " " NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKE" LSE " " " TEGNFORKLARING " " KVARTÆRGEOLOGISK KART 1:50.000 4 1511 III " 4 " 25 26 27 28 29 30 31 32 33 " " 34 35 36 37 * 38 39 40 41 42 43 44 45 46 Legend " 7°50'E 8°0'E " " Biskopåsen " Bakhei LØSMASSER Stemmen " " 57 Dallen Klepp Superficial deposits Hesteknipen " 152 40 Krogtjønn " " " *331 Grunne- Skodan Dalane Tangetjønnane Skogevatnet 217 Bruleheia Morenemateriale, sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet " Heisel Skogen Bue tjønn Lunden 28 Till, continuous cover, very thick in places " Stallemo " Eptevann Morenemateriale, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen " Solheia " * Bjå- 9 Fredholt Till, discontinuous or thin cover over the bedrock " 268 Krossvann 23 56 203 " * " " Dale 282 " Breelvavsetning (Glasifluvial avsetning) £ Skjedvannet *196 Åbål vannet " Glacio-fluvial deposit * Barliheia " " * " 132 56 " Mørkestøltjønn " ! Åbålsknuten Røyrmyr Hav- og fjordavsetning, sammenhengende dekke, ofte med stor mektighet " Langevann Krokvatnet " Ravnås *248
    [Show full text]
  • The Agrarian Life of the North 2000 Bc–Ad 1000 Studies in Rural Settlement and Farming in Norway
    The Agrarian Life of the North 2000 bc–ad 1000 Studies in Rural Settlement and Farming in Norway Frode Iversen & Håkan Petersson Eds. THE AGRARIAN LIFE OF THE NORTH 2000 BC –AD 1000 Studies in rural settlement and farming in Norway Frode Iversen & Håkan Petersson (Eds.) © Frode Iversen and Håkan Petersson, 2017 ISBN: 978-82-8314-099-6 This work is protected under the provisions of the Norwegian Copyright Act (Act No. 2 of May 12, 1961, relating to Copyright in Literary, Scientific and Artistic Works) and published Open Access under the terms of a Creative Commons CC-BY 4.0 License (http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/). This license allows third parties to freely copy and redistribute the material in any medium or format as well as remix, transform or build upon the material for any purpose, including commercial purposes, provided the work is properly attributed to the author(s), including a link to the license, and any changes that may have been made are thoroughly indicated. The attribution can be provided in any reasonable manner, however, in no way that suggests the author(s) or the publisher endorses the third party or the third party’s use of the work. Third parties are prohibited from applying legal terms or technological measures that restrict others from doing anything permitted under the terms of the license. Note that the license may not provide all of the permissions necessary for an intended reuse; other rights, for example publicity, privacy, or moral rights, may limit third party use of the material.
    [Show full text]
  • VÅGSBYGD BYDELSSENTER DELFELT SS3 – Detaljregulering
    VÅGSBYGD BYDELSSENTER DELFELT SS3 – detaljregulering Plan Id 1553 – Sak nr PLAN 20/02254 Planbeskrivelse – 25.mars 2021 Revidert etter 1.gangsbehandling 29.april.2021 Gnr/bnr 13/116, 136, 167, 172, 173, 255, 261, 856, 635, 1191, 1249, 1255 og 1501 Torget sett fra Vågsbygd senter INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn for planarbeidet ................................................................................ 3 2 Planområdet ................................................................................................... 4 2.1 Planavgrensning ........................................................................................ 4 2.2 Beskrivelse av dagens situasjon i planområdet .............................................. 5 3 Rammer og premisser .....................................................................................20 3.1 Overordnede føringer og planer..................................................................20 3.2 Reguleringsplaner.....................................................................................23 3.3 Andre aktuelle kommunale føringer ............................................................25 4 Planforslaget ..................................................................................................26 4.1 Hovedgrep...............................................................................................27 4.2 Arealbruk ................................................................................................28 4.3 Bebyggelse, struktur og tiltak ....................................................................29
    [Show full text]
  • 1012 Oddernes
    Folketeljing 1910 for 1012 Oddernes Digitalarkivet 09.09.2014 Utskrift frå Digitalarkivet, Arkivverkets teneste for publisering av kjelder på internett: http://digitalarkivet.no Digitalarkivet - Arkivverket Innhald Løpande liste ................................ 11 Førenamnsregister ...................... 161 Etternamnsregister ...................... 201 Fødestadregister .......................... 243 Bustadregister ............................. 263 4 Folketeljingar i Noreg Det er halde folketeljingar i Noreg i 1769, 1801, 1815, 1825, 1835, 1845, 1855, 1865, 1870 (i nokre byar), 1875, 1885 (i byane), 1891, 1900, 1910, 1920, 1930, 1946, 1950, 1960, 1970, 1980 og 1990. Av teljingane før 1865 er berre ho frå i 1801 nominativ, dvs ho listar enkeltpersonar ved namn. Teljingane i 1769 og 1815-55 er numeriske, men med namnelistar i grunnlagsmateriale for nokre prestegjeld. Statistikklova i 1907 la sterke restriksjonar på bruken av nyare teljingar. Etter lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikklova) frå 1989 skal desse teljingane ikkje frigjevast før etter 100 år. 1910-teljinga vart difor frigjeven 1. desember 2010. Folketeljingane er avleverte til Arkivverket. Riksarkivet har originalane frå teljingane i 1769, 1801, 1815-1865, 1870, 1891, 1910, 1930, 1950, 1970 og 1980, mens statsarkiva har originalane til teljingane i 1875, 1885, 1900, 1920, 1946 og 1960 for sine distrikt. Folketeljinga 1. desember 1910 Ved kgl. Res. 23. september 1910 vart det kunngjort at det skulle haldast ”almindelig Folketælling” for å få ei detaljert oversikt over Noregs befolkning natta mellom 1. og 2. desember 1910. På kvar bustad skulle alle personar til stades førast inn i teljingslista, med særskilt merknad om dei som var mellombels til stades (på besøk osv) på teljingstidspunktet. I tillegg skulle alle faste bebuarar som var fråverande (på reise, til sjøs osv) på teljingstidspunktet førast inn på lista.
    [Show full text]
  • Natteravn-Info På Foreldremøter Høst 2015
    Kjære skoleledere! Kjære FAU-ledere! NATTERAVN-INFO PÅ FORELDREMØTER HØST 2015 I år har jeg ikke hørt om at det er skolestreik på gang. Og bra er vel det!? I fjor fikk ikke natteravnene besøkt så mange skoler pga streiken. Vi håper vi får lov å komme til desto flere i år. Skolene har neppe valgt ny FAU-leder enda, men noen blir kanskje med over fra i vår…? Vennligst underrett oss om ev. ny FAU-leder! Beklager at vi ikke greier å være mer presise i adresseringen enn dette, og stoler dermed først og fremst på rektor / inspektør / sekretær mtp. at denne forespørselen når fram til rette vedkommende. Dette er det viktigste og mest sårbare punktet ved verving av natteravner fra den viktigste målgruppa for hele Natteravntjenesten! Vi ønsker veldig gjerne å få delta på skolens første foreldremøte, med et kort innslag, utdeling av info og en verveliste med den datoen skolen er satt opp på i dette semesteret! Nedenfor finner dere VANDREPLAN HØST 2015. Denne sendes normalt ut i slutten av august sammen med brev til alle de oppsatte grupperingene, deriblant FAU-ledere / skolenes rektorer. I denne omgang handler det bare om foreldremøter. Hvis det skulle bli kollisjon på dato og tidspunkt, håper vi likevel vi kan rekke et innslag på kanskje to-tre skoler ila. en kveld, f.eks. først eller sist i møtet. For ordens skyld: Fiskå, Grim og Haumyrheia settes opp i februar og mars, altså i plan for våren. Men vi vil gjerne komme til dere ev. på et FAU-møte litt seinere. Vi håper altså å høre fra dere skoleledere om dette så snart som mulig! Mvh Kjartan Kjartan
    [Show full text]