Transformasjonsprosess I Et Byområde

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Transformasjonsprosess I Et Byområde Transformasjonsprosess i et byområde Kristiansand 1900-2000 Bjørnar Tunes Arnesen Veileder Professor Theis Theisen Masteroppgaven er gjennomført som ledd i utdanningen ved Universitetet i Agder og er godkjent som del av denne utdanningen. Denne godkjenningen innebærer ikke at universitetet innestår for de metoder som er anvendt og de konklusjoner som er trukket. Universitetet i Agder, 2012 Fakultet for Økonomi og Samfunnsvitenskap Institutt for Økonomi Transformasjonsprosess i et byområde: 1 Transformasjonsprosess i et byområde: Forord Denne oppgaven er skrevet som ledd i den avsluttende delen av masterprogrammet i Økonomi og Administrasjon ved Universitetet i Agder og tilsvarer 30 studiepoeng. Hensikten med oppgaven er å gi studentene muligheten til å fordype seg innenfor et eller flere fagfelt. Oppgaven er en analyse av transformasjonsprosesser i et byområde. Oppgaven baseres på data fra en utvalgt by med omland. Den går ut på å kartlegge hvordan ulike typer bedrifter, samt boliger, er lokalisert, og hvordan lokaliseringsmønsteret endrer seg over tid. Valget av emnet skyldes interesse for faget eiendomsøkonomi. Oppgaven tar for seg Kristiansand i perioden 1900 til 2000. Ved hjelp av innsamlet data ønsker jeg å se om Kristiansand har utviklet seg slik teorien tilsier. Arbeidet har gitt meg god innsikt i teoretiske sammenhenger i eiendomsteorien, samtidig har jeg lært mye av datainnsamlingsprosessen og analyse delen. Læringskurven har til tider vært bratt men interessant. Jeg vil rette en stor takk til professor Theis Theisen for meget god veiledning og nyttige innspill underveis. Må også rette en takk til alle de som har lest gjennom oppgaven og kommet med nyttige råd og innspill underveis, da spesielt Bent Erik Moen-Arnesen. Kristiansand 1. Juni 2012 Bjørnar Tunes Arnesen 2 Transformasjonsprosess i et byområde: Sammendrag Formålet med denne oppgaven har vært å undersøke transformasjonsprosesser i et byområdet. Oppgaven tar sikte på å kartlegge hvordan ulike typer bedrifter, samt boliger, er lokalisert, og hvordan lokaliseringsmønsteret endrer seg over tid. En by må følge med samfunnets utvikling skal det forbli en by. Endringer sees best over en lengre tidsperiode, men selv i løpet av mine 25 år jeg har opplevd at min hjemby har endret seg. I oppgaven har jeg tatt for meg en analyse av Kristiansands utvikling i perioden 1900 – 2000. Kapitel 2 tar for seg teorien bak en bys utforming. Hovedvekten av oppgaven ligger på samspillet mellom husholdningene og bedriftene. Med utgangspunkt i teori presentert av DiPasqual og Wheaton (1996) har jeg først tatt for meg husholdningen, deretter bedrifter og forklart hvordan vi kan sette disse inn i det samme markedet. Med utgangspunkt i presentert teori har jeg avslutningsvis i teorikapittelet presentert hvordan et forventet bybilde ser ut i de utvalgte årstallene 1900, 1950 og 2001. Kapitel 3 tar for seg datainnsamlingsprosessen og analyse av de utvalgte årstallene. I dette kapittelet blir innsamlet og analysert data vurdert opp mot presentert teori og det bybildet som var forventet å finne. Excel er brukt som analyseprogram og alle presenterte figurer og tabeller er utarbeidet fra denne programvaren. Over 3000 bedrifter er registrert og bearbeidet i Excel og utgjør et representativt antall av bedriftene for de ulike årstallene. Resultatene viser at Kristiansand i stor grad har utviklet seg som forventet ut fra presentert teori. Innsamlet data gjorde det mulig å tegne et mer nyansert bybilde, for år 1900 og 1950 fikk vi da et bybilde som skilte seg litt ut fra det som var forventet. År 2001 var det året som samsvarte best opp mot presentert teori. Selv om industribransjen ikke utmerket seg i så stor grad som forventet. 3 Transformasjonsprosess i et byområde: Innhold Forord ......................................................................................................................................... 2 Sammendrag .............................................................................................................................. 3 Figur oversikt .............................................................................................................................. 6 Tabell oversikt ............................................................................................................................ 8 1 Introduksjon ............................................................................................................................ 9 2. Teori ...................................................................................................................................... 10 2.1 Byens utforming ............................................................................................................. 10 2.2 Boligmarkedet................................................................................................................. 12 Boligmarkedet i byområder .............................................................................................. 12 Tomtemarkedet ................................................................................................................ 16 2.3 Bedriftenes tilpasning ..................................................................................................... 18 Flere bedriftstyper ............................................................................................................ 20 2.4 Samspillet mellom husholdninger og bedrifter .............................................................. 22 Senterdannelse ................................................................................................................. 24 2.5 Transformasjonsprosessen ............................................................................................. 28 Sanering og fornyelse ........................................................................................................ 30 3. Data og analyse .................................................................................................................... 36 3.1 Folketallet i Kristiansand................................................................................................. 37 3.2 Bedriftsoversikt ............................................................................................................... 43 Bedriftenes utvikling ......................................................................................................... 49 3.3 Kristiansand Anno 1900 .................................................................................................. 52 3.4 Kristiansand Anno 1950 .................................................................................................. 57 3.5 Kristiansand Anno 2001 .................................................................................................. 64 4. Kristiansands transformasjonsprosess ................................................................................. 70 5. Konklusjon ............................................................................................................................ 76 Litteraturliste ............................................................................................................................ 78 Vedlegg A - Bedriftsdata år 1900 ............................................................................................. 81 Vedlegg B – Bedriftsdata år 1950 ............................................................................................. 92 4 Transformasjonsprosess i et byområde: Vedlegg C – Bedriftsdata år 2001 ........................................................................................... 152 Vedlegg D – Kart over Kristiansand Kommune ...................................................................... 228 5 Transformasjonsprosess i et byområde: Figur oversikt Figur 2.1: Eksempel på utnyttelse av en bysirkel ..................................................................... 11 Figur 2.2: Husleiekomponenter ................................................................................................ 16 Figur 2.3: Det urbane tomtemarkedet ..................................................................................... 17 Figur 2.4: Flere bedriftstyper .................................................................................................... 21 Figur 2.5: Lokaliseringsmønster ............................................................................................... 22 Figur 2.6: Senterdannelse ........................................................................................................ 26 Figur 2.7: Bybildet år 1900 ....................................................................................................... 28 Figur 2.8: Bybildet år 1950 ....................................................................................................... 29 Figur 2.9: Bybildet år 2001 ....................................................................................................... 29 Figur 2.10: Optimal tomteutnyttelse ....................................................................................... 32 Figur 2.11: Sanering og fortetting ............................................................................................ 34 Figur 3.1: Dagens Kristiansand med gamle kommunegrenser ................................................ 38 Figur 3.2 Oversikt over Kristiansand ........................................................................................ 45 Figur 3.3:Bedriftslokalisering år 1900 .....................................................................................
Recommended publications
  • The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-Day Adventist Church from the 1840S to 1889" (2010)
    Andrews University Digital Commons @ Andrews University Dissertations Graduate Research 2010 The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh- day Adventist Church from the 1840s to 1889 Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Andrews University Follow this and additional works at: https://digitalcommons.andrews.edu/dissertations Part of the Christian Denominations and Sects Commons, Christianity Commons, and the History of Christianity Commons Recommended Citation Snorrason, Bjorgvin Martin Hjelvik, "The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-day Adventist Church from the 1840s to 1889" (2010). Dissertations. 144. https://digitalcommons.andrews.edu/dissertations/144 This Dissertation is brought to you for free and open access by the Graduate Research at Digital Commons @ Andrews University. It has been accepted for inclusion in Dissertations by an authorized administrator of Digital Commons @ Andrews University. For more information, please contact [email protected]. Thank you for your interest in the Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses. Please honor the copyright of this document by not duplicating or distributing additional copies in any form without the author’s express written permission. Thanks for your cooperation. ABSTRACT THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 by Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Adviser: Jerry Moon ABSTRACT OF GRADUATE STUDENT RESEARCH Dissertation Andrews University Seventh-day Adventist Theological Seminary Title: THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 Name of researcher: Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Name and degree of faculty adviser: Jerry Moon, Ph.D. Date completed: July 2010 This dissertation reconstructs chronologically the history of the Seventh-day Adventist Church in Norway from the Haugian Pietist revival in the early 1800s to the establishment of the first Seventh-day Adventist Conference in Norway in 1887.
    [Show full text]
  • Anleggskonsesjon
    Anleggskonsesjon Meddelt: Agder Energi Nett AS Organisasjonsnummer: 982974011 Dato: 15.06.2016 Varighet: 01.01.2046 Ref: 201507222-4 Kommune: Arendal, Åmli (Aust-Agder), Farsund, Flekkefjord, Kristiansand, Lindesnes, Lyngdal, Mandal, Marnardal, Sirdal, Vennesla, Åseral (Vest-Agder), Nissedal (Telemark) Fylke: Aust-Agder, Vest-Agder og Telemark Side 2 I medhold av lov av 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) § 3-1, jf. forskrift av 7.desember 1990 nr. 959 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energilovforskriften) § 3-1 og delegering av myndighet fra Olje- og energidepartementet i brev av 27. november 2013, gir Norges vassdrags- og energidirektorat under henvisning til søknader av 14.12.2015 og 21.12.2015 anleggskonsesjon til Agder Energi Nett AS Anleggskonsesjonen gir rett til å fortsatt drive følgende elektriske anlegg (Agder Energi Netts egen anleggsreferanse er angitt på anleggene): Transformatorstasjoner: 1. Augland transformatorstasjon, Kristiansand kommune (3551) En transformator med ytelse 25 MVA og omsetning 66 (132) /22 kV 66 kV innendørs koblingsanlegg med ett bryterfelt (driftes på 50 kV) Nødvendig høyspenningsanlegg 2. Barbu transformatorstasjon, Arendal kommune (3526) To transformatorer hver med ytelse 35 MVA og omsetning 132/10 kV 132 kV innendørs koblingsanlegg med ett bryterfelt Nødvendig høyspenningsanlegg 3. Bjelland transformatorstasjon, Marnardal kommune (3583) 132 kV koblingsanlegg med to bryterfelt (driftes på 110 kV) Nødvendig høyspenningsanlegg 4. Elvegata transformatorstasjon, Kristiansand kommune (3555) To transformatorer hver med ytelse 25 MVA og omsetning 50/11 kV 66 kV innendørs koblingsanlegg med fem bryterfelt (driftes på 50 kV) Nødvendig høyspenningsanlegg 5.
    [Show full text]
  • Lyststedene Rundt Kristiansand
    LYSTSTEDENE RUNDT KRISTIANSAND KÅSERI PÅ GIMLE GÅRD 26.10.2013 JAN HENRIK MUNKSGAARD LYSTSTEDET GIMLE VED KRISTIANSAND KRISTIANSAND 1816 EN AV 4 STIFTSTEDER I LANDET GARNISONSBY 10 000 INNBYGGERE HVA ER ET LYSTSTED? PRIVAT SOMMERSTED UTENFOR BYEN BYHUS PÅ LANDET EUROPEISK BAKGRUNN? NORSK TRADISJON? EUROPEISK BAKGRUNN FRANKRIKE. Adelen trett av de store slottene. De begynte på 1700-tallet å bygge mindre. De bygde hôtel ved parkene i byen og adelen oppfant landsstedet. Maison de plaisance. (Paris hadde 670 tusen innbyggere). DANMARK og andre land tok etter de nye Franske ideer fra 1730-årene. Kravene til Intimitet og komfort ble viktigere enn kravet til representasjon (landsted, avlsgård, lyststed) Petit Trianon bygd for Madame du Barry Margård på nordvestfyn. 1745 NORSK TRADISJON Mellom1750 og 1850 ble det bygd ca. 70 lyststeder i Bergens omegn. På 1600-tallet var det vanlig at bergenske kjøpmenn om sommeren flyttet ut til Sandviken og bosatte seg i bodene der. På 1700-tallet fulgte bergenserne de franske maison de plainsace -ideene Stend, prospekt av Dreier fra 1816 Hop på Askøy, bygd 1793 HVOR MANGE LYSTSTEDER BLE BYGD RUNDT KRISTIANSAND? JÆGERSBERG BYGD FOR NIELS JÆGER 1812-14 I PERIODEN 1770-1820 BLE DET BYGD CA. 30 LYSTSTEDER RUNDT BYEN HER ER NOEN AV DEM: ANDØEN, BOEN ,BRAGDØEN, BRØVIG, ENRUM,GILL, GIMLE, GREPPESTØL, GRIM, HAGEN, JÆGERSBERG, KJEVIK, KJOS, SUMATRA, MØVIG, SOMMERRO, STIFTEGÅRDEN, VIGELAND, VOIE, WAHLHALLA, YTRE STRAI, ØVRE KONGSGAARD, ØVRE STRAI. O.A. NICOLAI WERGELAND KALLER DEM VILLAS MEN SKRIVER OGSÅ AT KONGSGAARD OG FREYASTAL ER SMUKKE LYSTSTEDER HVA ER BAKGRUNNEN TIL LYSTSTEDENE I EUROPA? DE FRANSKE FILOSOFER 1 OPPLYSNINGSFILOSOFENE VOLTAIRE, DIDEROT, D`ALEMBERT FORNUFTEN BLE DEN ORDNENDE KRAFT.
    [Show full text]
  • Alt På Ett Brett Nye Drangsvann Boligområde I Randesund Forener by Og Land Og Byr På Et Alfabet Av Muligheter
    12 UTVIKLERNE 16 EN MODERNE LANDSBY 18 MILJØVENNLIG DESIGN Stordalen og Buchardt vil bygge Aktivitet og fellesskap ligger til grunn På Drangsvann ønsker vi en helhetlig Norges beste nabolag for utformingen av Drangsvann og miljøvennlig utforming av boligene Alt på ett brett Nye Drangsvann boligområde i Randesund forener by og land og byr på et alfabet av muligheter. for paddleboardP Foto: Erik Ruud Foto: Et alfabet av muligheter Odderøya Kvadraturen Varoddbrua Småbåthavn RIL og Skole, barnehage, helsestasjon, politi Sukkevannshallene Kristiansand Golfklubb Rona senter, Sukkevannet Meny, apotek, frisør, tannlege, helsestudio Sukkevannslia – Drangsvanns første boligfelt Drangsvann Nedre Timenes naturreservat Velkommen til Drangsvann Utbyggingen av et nytt boligområde på Drangsvann i Randesund, er i gang. Her skal 2000 boliger bygges og 6000 mennesker få et nytt hjem. Drangsvann blir en videreutvikling av bydelen Randesund, som ligger tett på skog, vann, skjærgård og urørt natur. Samtidig er veien kort til butikker, skoler, fritidstilbud og den pulserende byen. 2 Et alfabet av muligheter 3 KJEVIK OSLO > DYREPARKEN SØRLANDSPARKEN E18 Alle boliger kommer nær urørt Rona småbåthavn natur og urbane tilbud Sørlandsparken Det grønne feltet viser bevarte og tilrettelagte grøntområder. De lysegrønne områdene på kartet viser boligfeltene. På skra- Uansett hvor du bor på Drangsvann, vil du ha urørt natur og verte felt er det planlagt bygg til glede for alle; to nye skoler, Meny Rona muligheter for friluftsliv og rekreasjon rett utenfor stuedøra. barnehager og dagligvarebutikk som vil supplere det gode utval- Kvadraturen get som allerede er i området. Galleri, nisjebutikker, sportskafé, menighetshus og flerbrukshus er under planlegging. Nedre Timenes naturreservat Et alfabet av muligheter.
    [Show full text]
  • MENIGHETEN SAMFUNDET, DET ALMINDELIGE SAMFUND OG ANDRE STERKTTROENDE © 2021 Jonas Yassin Iversen
    De gamle stier Jonas Yassin Iversen De gamle stier HISTORIEN OM MENIGHETEN SAMFUNDET, DET ALMINDELIGE SAMFUND OG ANDRE STERKTTROENDE © 2021 Jonas Yassin Iversen Dette verket omfattes av bestemmelsene i Lov om opphavsretten til åndsverk m.v. av 1961. Verket utgis Open Access under betingelsene i Creative Commons-lisensen CC BY-NC-ND 4.0. Denne lisensen lar andre kopiere, distribuere og spre verket i hvilket som helst medium eller format, under forutsetning av at det oppgis korrekt kreditering og lenke til lisens. Dette kan gjøres på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller deg eller din bruk av verket. Materialet kan ikke benyttes til kommersielle formål. Dersom du remixer, bearbeider eller bygger på materialet, kan du ikke distribuere det endrede materialet. Lisensvilkår: https://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no Boka er utgitt med støtte fra Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk, Høgskolen i Innlandet, Høgskolen i Innlandets publiseringsfond, Fritt Ord, Dalane folkemuseum og forskergruppen DivE ved Høgskolen i Innlandet. Denne boka er utgivelse nr. 41 i skriftserien Kyrkjefag Profil. Dette er en fagfellevurdert monografi. ISSN print: 1502–7929 ISSN online: 2703-8076 ISBN trykt bok: 978-82-02-71975-3 ISBN PDF: 978-82-02-71974-6 ISBN EPUB: 978-82-02-72051-3 ISBN HTML: 978-82-02-72052-0 ISBN XML: 978-82-02-72054-4 DOI: https://doi.org/10.23865/noasp.131 Omslagsdesign: Cappelen Damm AS Omslagsbilde: Bilde av Det Almindelige Samfunds kirke på Krossmoen utenfor Egersund, med bl.a. forstander Theodor Ege og Kristine Skipstad i forgrunnen.
    [Show full text]
  • Vennesla Kommune Seksjon for Samfunnsutvikling/ Enhet for Kultur
    Vennesla kommune Seksjon for samfunnsutvikling/ Enhet for kultur Temaplan for kulturminner og kulturmiljøer Vedtatt i kommunestyret: 20.04.2017 Forord Kulturminneplanen er utarbeidet i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune, og er støttet med økonomiske midler fra Riksantikvaren. Den er ikke utarbeidet som en kommunedelplan, men som en temaplan. Planen er ufullstendig, og vil være gjenstand for fortløpende oppdatering og revidering. Kommunen ønsker innspill på planen fortløpende. Innspill kan sendes til kommunens postmottak (epost: [email protected] og merkes «kulturminneplan»). Kulturminneplan vedtatt 20.04.2017 1 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for planen ........................................................................................................................................... 4 1.1 Innledning ................................................................................................................................................ 4 1.2 Litt om kommunens historie ................................................................................................................... 4 1.3 Mål med planen ....................................................................................................................................... 5 1.4 Planens oppbygging ................................................................................................................................. 5 2 Typer av kulturminner ........................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Barnehagebehovsplan 2019-2028
    RÅDMANN Barnehagebehovsplan 2019-2028 FOTO: ANDERS MARTINSEN FOTOGRAFER VEDTATT BARNEHAGEBEHOVSPLAN 2019-2028 Sammendrag – situasjonen nå: Etter at antall barn i barnehagealder vokste raskt i en lang periode har kommunen nå vært inne i en periode med noe nedgang i antall barn i alderen 1-5 år. Det er av den grunn verken behov på kommunenivå eller økonomisk handlingsrom for å opprette mange nye barnehageplasser i handlingsprogramperioden. Kravet om full barnehagedekning innebærer at det skal være nok plasser innen kommunen. Barnehagebehovsplanen søker likevel å balansere utbygging på både bydel- og delområdenivå for å gjøre hverdagen best mulig for foresatte og å redusere transportbehovet. Hovedopptaket 2018 var krevende og tok lang tid. Årsaken til dette var knapphet på barnehageplasser i delområdene Justvik og Gimlekollen samt delvis også Mosby og Grim. Dette ble løst ved etablering av tidligere Oddernes barnehage som en avdeling til Bergtorasvei barnehage (16 barnehageplasser), i tillegg ble det etablert en småbarnsavdeling ved Blåmann Steinerbarnehage (12 barnehageplasser) på Lund. Rammebetingelser: Det er en vedvarende utfordring med gjeldende finansieringssystem og rammeverk for øvrig å sikre en balansert barnehagekapasitet i det enkelte lokalområde samtidig som det ikke bør være for mange barnehageplasser i kommunen totalt sett. De økonomiske forutsetningene for barnehagesektoren tilsier at antall barn uten rett til plass skal holdes på et visst nivå ettersom barn uten rett til plass pga. alder ikke finansieres av staten. Det betyr at det ikke bør overetableres barnehager. Overetablering vil også kunne føre til tomme plasser i kommunale barnehager som er kostbart, spesielt dersom ikke bemanningen umiddelbart blir tatt ned slik at den står i forhold til antall barn.
    [Show full text]
  • Boligprogram 2020–2023 ORGANISASJON Politisk Sekretariat
    By- og stedsutvikling Boligprogram 2020–2023 ORGANISASJON Politisk sekretariat SAKSPROTOKOLL Arkivsak-dok. 2019000128 Saksbehandler Anne Lise Holand Aabø Behandlet av Møtedato Saknr 1 Formannskapet 20.11.2019 15/19 2 Bystyret 27.11.2019 61/19 BOLIGPROGRAM KRISTIANSAND 2020-2023 SLUTTBEHANDLING BYSTYRET HAR BEHANDLET SAKEN I MØTE 27.11.2019 SAK 61/19 Bystyrets vedtak: 1. Bystyret vedtar forslag til Boligprogram for Kristiansand 2020-2023. 2. Bystyret vedtar forutsetning for utbyggingsavtaler, jf. pbl. § 17-2: a. Inntil det foreligger ny kommuneplan (samfunnsdel/arealdel) og utbyggingspolitikk for Kristiansand, gjelder dagens politikk for de «gamle» kommunene b. Kommunen skal for perioden 2020-2023 tilrettelegge for et byggevolum på ca 800 boliger pr. år c. Boligprogrammet og tabell over utbyggingsområder gir grunnlag for drøftelse av utbyggingsavtale, herunder vilkår i utbyggingsavtale. (Enst.) 3. Det innarbeides som overordnet prinsipp at kommunen arbeider aktivt for å lette veien inn på boligmarkedet og motvirke geografiske klasseskiller i kommunen. (52/19) 1. Bystyret ber administrasjonen legge frem modeller som kan hjelpe førstegangskjøpere inn i boligmarkedet. Et alternativ kan være at Kristiansand kommune garanterer for unges behov for egenkapital, slik at de kan låne 100%, et annet alternativ kan være «leie-til-eie». (46/25) 2. Bystyret ber administrasjonen fremlegge mulige tiltak for at kommunen kan erverve boligområder/boligprosjekter, primært i sentrum og sentrumsnære områder, med formål å regulere for en balansert blanding av rimelige og dyre boliger, samt en blanding av eie-, leie- og borettslagsboliger. Det legges spesiell vekt på tiltak som kan gi nye botilbud for barnefamilier og nyetablerere. (44/27) 1 A ORGANISASJON Politisk sekretariat SAKSPROTOKOLL Arkivsak-dok.
    [Show full text]
  • 58 Buss Rutetabell & Linjerutekart
    58 buss rutetabell & linjekart 58 Rona-Ytre Randesund-Dvergsnes Vis I Nettsidemodus 58 buss Linjen Rona-Ytre Randesund-Dvergsnes har 4 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Holte Skole 14:10 2 Kringsjå Skole 08:13 3 Ytre Randesund 07:25 - 15:50 4 Ytre Randesund 07:00 - 14:45 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 58 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 58 buss ankommer. Retning: Holte Skole 58 buss Rutetabell 13 stopp Holte Skole Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 14:10 tirsdag 14:10 Rosshaven onsdag 12:55 - 14:05 Hoksvannet Kongshavnveien 155, Norway torsdag 12:55 - 14:10 Kongsåsen fredag 12:55 - 14:10 lørdag Opererer Ikke Kongshavn Kystveien 492, Norway søndag Opererer Ikke Kirkevik Kystveien 482, Norway Sjøaspirantskolen 58 buss Info Kystveien 302, Norway Retning: Holte Skole Stopp: 13 Vrånes Reisevarighet: 10 min Linjeoppsummering: Rosshaven, Hoksvannet, Tømmerstø Kongsåsen, Kongshavn, Kirkevik, Sjøaspirantskolen, Tømmerstøveien 7, Norway Vrånes, Tømmerstø, Tverrdalen, Rabbersvik, Fidjeåsen, Holte Skole, Holte Snuplass Tverrdalen Kystveien 178, Norway Rabbersvik Kystveien 125, Norway Fidjeåsen Tømmeråsen 1B, Norway Holte Skole Bordalssløyfen 36, Norway Holte Snuplass Bordalen 7B, Norway Retning: Kringsjå Skole 58 buss Rutetabell 13 stopp Kringsjå Skole Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 08:13 tirsdag 08:13 Holte Snuplass Bordalen 7B, Norway onsdag 08:13 Holte Skole torsdag 08:13 Bordalssløyfen 8, Norway fredag 08:13 Fidjeåsen lørdag Opererer Ikke Fidjeåsen 9, Norway søndag Opererer Ikke Rabbersvik
    [Show full text]
  • Prosess 76.3832 Fjernstyrte Bommer, Stopplys, Variable Skilt, Rasvarslingsanlegg, Vindvarslingsanlegg Vest-Agder Distrikt
    Statens vegvesen Vest-Agder distrikt Oppdatert 23.04.2012 Prosess 76.3832 Fjernstyrte bommer, stopplys, variable skilt, rasvarslingsanlegg, vindvarslingsanlegg Vest-Agder distrikt Type bom: Antall Stopplys (type): Styring: Riksveg Vegnr: Hp: Km: Side: Bom nr. Sted: Antall. Autom. Man. 2-lys 1-lys LED 27W 54W 60W 70W 75W 100W Annet Fjern Lokal Fabrikant: Bilde: Installert Merknad: Ev18 4 491 HS Bjørndalen 1 X X Came Type Variabelt skilt: Antall Stopp/varsellys (type): Styring: Riksveg Vegnr: Hp: Km: Side: Var. Skilt nr. Sted: Antall. Mekanisk Fiber LED 2-lys 1-lys LED 27W 54W 60W 70W 75W 100W Annet Fjern Lokal Fabrikant: Bilde: Installert Merknad: Ev18 3 1708 Begge sider Varoddbrua 2 X 2 X NorSkilt Ev39 Trafikkstasjon Rige 12 X 12 X X Euroskilt 2011 Ev39 Vesterveibroa 5 X X X Kommer 2012 Fylkesveg Fv.45 Kryss med Fv.468 1 stk Svartevann 1 X 2 X NorSkilt Type vindvars. med skilttype: Antall Stopplys (type): Styring: Riksveg Vegnr: Hp: Km: Side: Vindvarsl. Nr Sted: Antall. Mekanisk Fiber LED 2-lys 1-lys LED 27W 54W 60W 70W 75W 100W Annet Fjern Lokal Fabrikant: Bilde: Installert Merknad: HB066E-D2-V376-285 Oversikt Fjernstyrte bommer, stopplys, variable skilt, ras TUNNELER MED ELEKTRISKE INSTALLASJONER VEST-AGDER DISTRIKT Planlagt Vegnr: Vegtype Fra Hp: Fra km: Byggeår Lengde: Tunnelnavn: Tunnelklasse: Merknad gruppeutskift EV018 Riksveg 3 408 1994 2 x 350 Haumyrhei D 2 løp 2013 Ev018 Riksveg 4 990 2003/2004 2 x 1000 Oddernes F 2 løp 2015 Ev018 Riksveg 4 2433 2001 3000 Banehei F 2 løp + ramper 2014 Ev039 Riksveg 1 0366 Ukjent 221 Vestervegen C En veg 2015 Ingen planlagt Ev039 Riksveg 1 1483 Ukjent 299 Hannevika C En veg.
    [Show full text]
  • 3. Planbeskrivelse.Pdf
    Planbeskrivelse Detaljregulering for SETESDALSVEIEN 90 m. fl. Plan nr 1549 09.09.2020 Bakgrunn EGG arkitektur AS har på vegne av Gumpen Bileiendom AS utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan for Setesdalsveien 90 m. fl. i Kristiansand kommune. Detaljreguleringen har følgende hovedmål; • Sikre forutsigbarhet for mulige utvidelser av eksisterende næringsdrift. • Sikre forutsigbarhet og godt naboskap til boligområdet Klappane. • Vurdere trafikksituasjon og logistikk på næringsområdet, justering av avkjørselsvei fra Setesdalsveien og mulig stengning for gjennomkjøring gjennom Klappane. • Vurdere etablering av ladestasjoner for elektrisk drevne biler. Beskrivelse av dagens situasjon i planområdet Reguleringsområde – varsel om oppstart av reguleringsarbeider Planområdet ligger sentralt på Grim mellom Setesdalsveien og jernbanespor og består av etablert næringsområde Gumpens Auto Vest AS i nordvest og eksisterende småhusbebyggelse i sydøst. Med unntak av private hager rundt boligbebyggelsen og kommunalt lekeareal eksisterer det ingen større, sammenhengende vegetasjon i området. Grimsåsen og Elisenhøy syd for planområdet skygger noe for kveldssol vinterstid. Området har gode lys- og solforhold for øvrig. Setesdalsveien 90 m. fl. – planbeskrivelse. Sist revidert 09.09.2020 Side 1 av 15 Planområdet er bebygd med næringsbebyggelse og boligbebyggelse. Det er ikke registret kulturminner innenfor planområdet. Eksisterende bebyggelse består av næringsbebyggelse i 1 til 2 etasjer og parkeringsarealer. Øst for avkjørsel er det boligbebyggelse i inntil 2 etasjer og private hager. Næringsarealet er eiet av Gumpens Bileiendom AS og boligeiendommene er i hovedsak privat eiet. Setesdalsveien 86 er eiet av Gumpens Bileiendom AS, og har opsjon på kjøp av Klappane 13. Atkomstveien Klappane er kommunalt eiet. Planområdet sogner til Solholmen barneskole og Grim ungdomsskole som begge ligger med ca. 10 minutters gåavstand fra planområdet.
    [Show full text]
  • «Et Boligområde Blir Aldri Helt Ferdig» Fortetting Med Strøksanalyser Som Verktøy
    «Et boligområde blir aldri helt ferdig» Fortetting med strøksanalyser som verktøy Justvik Fagerholt Hånes Sødal Gimlekollen Kongsgård Vige Eg Strømme Lund Søm Grim Kuholmen Korsvik Odderhei Dvergnes Flekkerøya Andøya Forord Rapporten bygger på et arbeid som har vært utført ved Plan- og bygningsetaten i Kristiansand kommune. Prosjektet har gått over mange år, hele tiden på siden av og underordnet de ordinære oppgavene. Samtidig har det gitt innsikt og kunnskap som har kommet til nytte i det løpende arbeidet med planer og byggesaker. Vest-Agder fylkeskommune har støttet prosjektet. Kristiansand 21. januar 2013 Gunnar Stavrum, Plan- og bygningssjef FORTETTING I BOLIGOMRÅDER MED STRØKSANALYSER SOM VERKTØY RAPPORT Innholdsfortegnelse Innledning ................................................................................................................................................ 3 Strøksanalyser ......................................................................................................................................... 7 Bevaring og Vern ................................................................................................................................... 16 Fortetting................................................................................................................................................ 23 Konklusjon ............................................................................................................................................. 34 Litteraturliste .........................................................................................................................................
    [Show full text]