Kristiansand, 1968, Artianerboken
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
~l:tianel:n~ 1968 Farard Formalet med a lage en minnebok for hets artianere er a la den enkelte artianer presentere seg selv som en del av et hele, artianerne 1968. Vi har provd a legge boken opp slik at den enkelte artianer skal kunne presentere seg selv, samtidig som vi ogsa har provd a fa fram det som preger arets artianere som gruppe. Vi har derfor latt aIle fa anledning til a gi sitt syn pa to aktueIle sporsmal som preget debatten da Vi tok Examen Artium: Elevdemokratiets stilling i skolen og pro- blemet monarkijrepublikk i Norge. Pa grunn av den stadig okende inflasjon iNorge, er trykkeomkost- ningene blitt sa store at vi fant a matte gjore noen innskrenkelser i boken i forhold til tidligere. Bl.a. har vi ikke tatt med eksamensopp- gavene og kommentarene til disse, heIler ikke karakteristikker og studentbilder. Likevel tror vi at det er blitt en representativ bok. Tradisjonen har vi opprettholdt ved a la artianerne fa anledning til a si nar og hvor de er fodt, uttale seg om sine fremtidsplaner, sitt eventueIle motto etc. Redflksjonskomiteen vil takke aIle som har hjulpet til for a fa boken i stand. En spesieIl takk ma rettes til Hogfeldts trykkeri som i ar sam aIltid har wert enestaende hjelpsomme og velvillige. For redaksjonskomiteen Terje Andersen redakto1'. Terje Andersen Ole Moe Kai Gavelstad Elin Abrahamsen Lyder Kjellingland Astri Mathisen Oddernes gymnas TIDLIGERE KRISTIANSAND OG ODDERNES INTERKOMMUNALE H0YERE ALMENSKOLE Med den voldsomme befolkningsvekst i Kristiansandsdistriktet, srer- lig i Oddernes i 1930- og 1940-arene, matte en kommunal hoyere skole tvinge seg £rem ved siden av Handelsgymnaset og Katedralskolen, som var en statsskole. I 1947 ble det sa vedtatt a opprette «Kristiansands komm. h0yere almenskole» med igangsetting fra h0sten samme ar. Den nyopprettede skolen badde ikke fast lrererpersonale og ikke egen s'kolebygning. Undervisningen matte forega pa de forskjelligste og utroligste steder i byen, og en kan vel trygt si at undervisnings- 10kalene sa langt fra holdt mal for en skole med eksamensrett. Da det til skolearet 1954-55 var en markert 0kning i s0kningen til gYlllnaset i byen, ble rektor Molaug ved den kommunale skolen og I'ektol' Val'en ved Katedralskolen enige om a foresla at det ble opp- I'ctlel gYllln<lsklasser ved den nye kommunale skolen. Dette forslaget ble vnll:lll i sko!cns styl'C (Kristiansands skolestyre), og til slutt gikk \'fl,.'ii (k k\ll11ll1lln:i1.Illyndigh '1'1' III d p~ dcL Dermed var grunnen lagt til en fullt utbygget skole med realskole domsskolens bygning nar realskolen var avviklet, og vi sto igjen med og gymnas etter 1935-lovens skolem0nster. to forskjellige skolearter: Ungdomsskole og gymnas. Skolens leder helt fra dens spede begynnelse, og skolens utrettelige Oddernes gymnas er fylkeskommunalt fra 1. januar 1964, og da forkjemper i dens utviklingsperiode var rektor Eldar Molaug. ungdomsskolen, Oddemarka skole, skulle overt a det tidligere I.H.A.- Det var ogsa under rektor Molaug at samarbeidet med Oddernes anlegget, ble det i fylkeskommunal regi oppnevnt en plankomite med kommune kom i st;lOd om interkommunal status for skolen, slik at mandat til a utarbeide konkrete planer og s0knad til Kirke- og under-- ogsa Oddernes kunne fa dekket en del av sitt store behov til sine visningsdepartementet om sted og romprogram for gymnaset. realskoleklasser. Den 1. april 1964 kunne en byggekomite konstituere seg, og h0sten I 1955 var skolens interkommunale status et faktum, og navnet ble 1966 kunne Oddernes gymnas rykke inn i sitt nye prektige bygg i na: «Kristiansand og Oddernes interkommunale h0yere almenskole». Vagsbygd. Av lett forstaelige grunner ble dette navnet forkortet til I.H.A. Oddernes gymnas har i skolearet 1967-68 hatt gjennomsnittlig 435 Samtidig med forhandlingene med Oddernes om en interkommunal elever fordelt pa 18 klasser. skole ble det nedsatt en plankomite som hadde sitt konstituerende De linjetilbud som skolen gir, og som har vrert benyttet slik at det m0te i juli 1954, og senere en byggekomite for a skaffe egen skole- pa aIle linjer og trinn har vrert fulle klasser, er de tradisjoneIle: Real- bygning til denne stadig voksende skolen. Tomt ble tatt ut pa «Tobien- linje, naturfaglinje og engelsklinje. En av de to parallellene pa reallinjen borg» (Oddemarka), og i november 1956 ble byggearbeidet satt i gang. pa 1. og 2. trinn har hatt utvidet kjemiundervisning. Den f0rste klasseromsblokken kunne tas i bruk h0sten 1957, den Pa engelsklinjen har skolen pa aIle trinn hatt en klasse med fransk andre h0sten 1958, og pa nyaret 1959 kunne sa sentralblokken tas i som skriftlig fag i tiIlegg til det tradisjonelle fagopplegget, og videre bruk, bl.a. av administrasjonen. har skolen pa 1. og 2. trinn hatt engelsklinje med musikk som et Det ble videre planlagt et siste byggetrinn som skulle inneholde hovedfag. gymnastikksaler og forskjellige spesialrom, bl.a. til sl0yd, tegning og biologi. Forskjellige ting kom til a gripe forstyrrende inn i planene for dette siste byggetrinn. For det f0rste kom ideen om a kombinere gymnastikksalene med et «Ballhall»-prosjekt. For det annet vedtok Kristiansand i 1959 a innf0re 9-arig enhets- skole, slik at det ble aktuelt for Kristiansand a utnytte sin romkvote til ungdomsskole istedenfor til realskoleklasser, og selvf0lgelig la spe- sialrommene i siste byggetrinn bli lagt opp med ungdomsskolens behov for 0ye. Her skal det bare sies at begge disse ideers talsmenn fikk sine 0nske- mal gjennomf0rt, og da ogsa siste byggetrinn omsider sto ferdig pa I.H.A.s grunn, sa ble det med «ldrettshaIlen» som skolens gymna- stikksal og med spesialrom bygget med henblikk pa en ungdomsskole: Sl0ydrom, tegnesal, handarbeidsrom og ganske spesielt: MetaIlsI0yd og skolekj0kken. Dermed var det ogsa avgjort at denne skolebygning matte bJi ung- Rektor Sverre Storm Nielsen er f0dt 15. juni 1909 i Oslo. Han bodde en tid i Kristiansand, bvor han i 1928 tok . examen artium pa reallinjen ved Katedral- skolen. J 1936 tok han matematisk-natur- vitenskapelig embetseksamen med geografi som bovedfag og kjemi, fysikk og mate- matikk som bi/ag. J arene 1931-36 val' ban ansaU som adjunkt ved Hallings skole i Oslo. Etter avlagt embetseksamen i 1936 ble Storm Nielsen lektor og senere inspekt0r ved I-Iegdebaugen skole i Oslo. J 1960 ble ban rektor ved den nyoppret- tede Ila b0gre skole i Oslo, i 1961 rektor ved J.H.A. i Kristiansand og i 1965 rek- tor ved Oddernes gymnas. Fra venstre: Tborleif Andersen (Fysikk), Odd Orrem (Norsk), Kari Strand (Fransk), Drangsbolt (Matematikk), klasseforstander, Solveig Leland (Religion), Edmund Klekken (Historie), Karsten Knausf!,ard (Kjemi Of!,hiolof!,i). Disse val' ikkr med cia bildet ble tail: Hilde Bentsen (Sang), Sissel Hansen (Gymnastikk), Magne Einarson (Gymnastikk). Pa kontoret: Alltid byggelige fm Tborkildsen NF Det var 24 spente og forventningsfulle ungdommer som i august 1965 ill0ttes i 1 Nf., men spenningen og forventningen gay seg etter hvert. De fleste hadde nok undervurdert de kravene naturfaglinjen stiller, og idag er bare halvparten av den opprinnelige klassen igjen. Men det et kommet stadige dryss ovenfra, og idag er der 22 som skal opp til eksamen. Det SOIll hele tiden i disse 3 arene hat s~tpteget klassen, er en god kl<lssdnd, godt hUIll0f og en utpreget loyalitet bade overfor medelever og ovnl"or I~crcrn '. Mange ganger har !collegeI' kOllllllet til meg, som klasseforstander, og sagt: «Du verden sa hyggelig det er a vrere i den SVEIN OLE BRELAND klassen.» Og det er santo 3 Nf 1968 viI sta for meg som en av de 4. mai 1946 i Kristiansand S. hyggeligste klassene jeg har hatt. 0stre Strandgt. 14 a. Telefon 22183. De karakterene dere far pa eksamenspapiret betyr nok en del; men Norsk Pianteskoledrift. det som betyr mye mer, er hvordan dere er.Og - «det viktigste i Interesser: Botanikk, sV0mming og dansing. livet er ikke kunnskaper i geografi, men det a vrere menneske» - med- Aktiviteter: Medlem av Kr.sand SV0mmekiubb menneske. og Kr.sand og Opplands Turistforening. Lykke til. Motto: Alt blir lettere med 0velse - unntatt Kai B. Dl'angsholt. a sta opp om morgenen. Norges Landbruksh0yskole. KJETJL DRANGSHOLT F0dt 18/10 1949 i Oslo. Adresse: «Luneli», Vagsbygd. GRETHE AUGLAND Telefon: 11 391. F0dt den 20-12 1948 i Kristiansand. Sreroppgave:Paulus - misjonrer og erobrer. Adresse: Voieasen 4, Vagsbygd. Interesser: Fotografering, alt pa 4 hjul, fjell- Telefol1: 10376. vandrer. Riksmal + alt som er «roligt». Sreroppgave: Orgal1isasjonen Trygg Trafikk's Aktiviteter: Formann i Skolelaget, nestformann utvikling. i Elevriidet 2 terminer, spiller triller. Illteressert i foreningsliv, og er med i festkomi- Motto: Festina lente. (Skynd deg langsomt). teen i Ynglingeforeningens Ungdomsavdeling. Fremtidsplaner: Medisin. Motto: A elske er a slutte med a sammenligne. Pa et Athene-m0te i h0st fikk man bes0k av elevdemokratiet. Det be- Fremtidsplanene er a bli kjemilaborant. stod i kjrerlighet, fred og medmenneskelige lrerere. Pluss platespillere i klasserommet. Den faglige undervisning ble foretatt individuelt. Svrert individuelt. Som oftest for 4-5 stykker. Det skulle vrert 25. M0tefrihet. Alt er frihet. -Ansvar? - Unnskyld ... , ANSVAR.A fa - -. KAI ARVIDBERGGREN Kjrere skolefolk: Vi 0nsker et gymnas hvor vi kan oppf0re oss som Snorresgat 5. 26412. voksne mennesker: Et gymnas del' vi er palagt et ansvar vi kan klare, Kristiansand (f0dested). men ikke et gram mer. ViI dere lage en skole hvor undervisningen er Sreroppgave: Atombombens utvikling under pa h0yde med tiden, med den faglige styrke samfunnet krever. Vil dere 2. verdenskrig. lage skolen sadan at vi kan bygge Iandet vart videre pa den demokratiske In teresser: Sommerfuglsamling. grLlnnvoll vi har i dag. Gi oss en skole del' vi kan bli oppirert i ansvar Motto: «For skogsaken». og samarbeid uten a risikere val' frihet. Som I0nn for strevet viI dere Fremtidsplaner: Ja. I'i, t<lkkn'mlig till1Qjrcre. SIGNE FL0YST AD SVEIN NYSTR0M Fodt 10/6 1949 i Kristiansand.