DOCSLIB.ORG

D2-S20 Nyanlegg

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
D2-S20 Nyanlegg Statens vegvesen Region Sør. D/v elektriske anlegg. Kontrakt 1005 Vest-Agder distrikt 2012-2016 D2-S20 Nyanlegg Filnavn: 1001-D2-S20 Nyanlegg – 20111101 Henvisning: Blant annet A3-Orientering om prosjektet punkt 3. Innhold I vedlegget finnes oversikt over nyanlegg og andre endringer i vegnettet som byggherren forventer vil komme før oppstart av kontraktsarbeidet eller på ulike tidspunkt i kontraktsperioden, i forhold til den ordinære vegnettsbeskrivelsen som ligger i D2-V. Opplysningene i vedlegget om forventet tilgang, avgang og omklassifisering av veglenker med tilhørende vegobjekter skal ligge til grunn for tilbudsprisene. Veg. Tidspunkt - Hp / km Sted Type/ beskrivelse nr ferdigstillelse Kolsdalen – Ca 2300 m ny veg. 1300m 2-løps tunnel med Ev39/ Hp 1 km 0 – Hp1 km Hannevika - ramper. 2014 FV456 1000 Lumber Se spesifikasjon av elementer nedenfor. Driftskontrakt D2-S20 Side 1 av 3 Nyanlegg 2011-11-01 Statens vegvesen Region Sør. D/v elektriske anlegg. Kontrakt 1005 Vest-Agder distrikt 2012-2016 Prosess 38 Tunnelutstyr Vest-Agder distrikt Fra Fra Vegnr: Vegtype Byggeår Lengde: Tunnelnavn: Tunnelklasse: Hp: km: Vågsbygd E-39 og FV-456 2012 porten A/B Objektnavn: Antall: Utstyr Merknad Montert Kabelbro Belysning Armatur 400W 272 Defa Armatur 250W 42 Defa Armatur 150W 48 Defa Armatur 1 x 58W lysrør 1736 Defa Evakueringslys 67 Scandesign Brann og telefon Telefonsentral Telefonkiosker 13 Catena Brannskap 25 Catena Brannsl.apparat ABC 76 Skuteng Brannsl.apparat CO 3 Skuteng Nødtelefon 43 Catena Vifter 36 Systemair Måleutstyr CO-måler 4 NO2 måler 4 Siktmåler 2 Vindmåler 2 Lysmåler (lux måler) 2 Temperaturmålere 17 Fordelinger Brakke/teknisk rom 3 Kjøleanlegg 3 Nødstrøm/UPS 3 PLS 3 Skilt Skilt 605/606 32 Euroskilt Andre innv. Belyste 38 Euroskilt Mekanisk variable 20 Euroskilt Trafikkstyring Nødstyreskap 3 Rødblink 6 Bommer 7 Swarco ITV 71 Driftskontrakt D2-S20 Side 2 av 3 Nyanlegg 2011-11-01 Statens vegvesen Region Sør. D/v elektriske anlegg. Kontrakt 1005 Vest-Agder distrikt 2012-2016 AID Ja Kjørefeltsignaler 69 Euroskilt LED Fartsgrense skilt 7 Euroskilt Samband Felles redningskanal Ja Politi/brann/ambulane Ja FM Ja 3 Innsnakk paneler Driftskontrakt D2-S20 Side 3 av 3 Nyanlegg 2011-11-01 Statens vegvesen Automatisk trafikkontroll Anleggelse av ATK Utstyrsliste for entreprenører Dokumentnummer ATK102E Dokumentversjon 1.0 Status Godkjent Dokumenttype Tillegg Distribusjon Ubegrenset Dato 15.2.2012 Statens vegvesen Dokumentet er skrevet av Knut Eilertsen og Bjørn Brændshøi. Trafikksikkerhetsseksjonen, Automatisk trafikkontroll Vegdirektoratet Innhold 1. Formål .............................................................................................................................................. 3 2. Utstyr til skjæring ............................................................................................................................ 3 Sag ....................................................................................................................................................... 3 Kompressor ......................................................................................................................................... 4 Høytrykksvasker .................................................................................................................................. 5 Vann..................................................................................................................................................... 6 Propanbrenner .................................................................................................................................... 6 Øvrig utstyr .......................................................................................................................................... 7 3. Utstyr for kabling ............................................................................................................................. 8 Verktøy ................................................................................................................................................ 8 Trekkerør ............................................................................................................................................. 8 Kabler................................................................................................................................................... 8 Seksjon for trafikksikkerhet ATK Vegdirektoratet Side 2 av 8 Statens vegvesen 1. Formål Dette dokumentet lister opp det mest nødvendige utstyret ved anleggelse av automatisk trafikkontroll (ATK). Dokumentet skal distribueres til entreprenører/firmaer som skal utføre arbeidet. Utstyret som listes opp i dette dokument er minimumskrav til entreprenøren. Merk at det i tillegg er en del utstyr som kreves for anleggelse av ATK, som står beskrevet i “ATK102A – Anleggelse og ombygging av kontrollsted” (personell fra Statens vegvesen har ansvaret for dette). Det kan gjerne benyttes utstyr av høyere kvalitet/ytelse enn det utstyr som er listet opp. For eksempel kan den selvgående sagen med stor fordel være enda tyngre enn eksempelet i dette dokumentet, for ytterligere stabilitet og kvalitet av anleggelsen. 2. Utstyr til skjæring Sag Sagen må være stor og tung nok til å skjære helt rette spor. Særlig i veibane med helling er det viktig at den er stabil nok. Aller helst selvgående. Mulighet for 20mm fresespor (enten 2x10 eller 1x20mm blad). Minst 450mm blad. Minst 140kg pga stabilitet. Tenk på at to mann opererer sagen – en foran som styrer og en bak. Figur 1 - Eksempel på sag (Mikasa MCD-218) Seksjon for trafikksikkerhet ATK Vegdirektoratet Side 3 av 8 Statens vegvesen Kompressor Trykkluft benyttes til å blåse rent og tørt sporene og veibanen. Med mye luft får man også varm luft, særlig dersom man benytter en blåsetut. Dette reduserer behovet for åpen varme for å tørke sporene og gjør jobben langt raskere. Transportabel høytrykkskompressor (høytrykkspresse). Minst 5 m3 / min. Minst 20 meter slange med ca 1,5m blåsetut (blåsespiss) med klokobling. Figur 2 - Eksempel på kompressor Figur 3 - Eksempel på blåserør Seksjon for trafikksikkerhet ATK Vegdirektoratet Side 4 av 8 Statens vegvesen Høytrykksvasker Vann benyttes for å vaske ut slam og skitt fra sporene etter skjæring. Bensindrevet type, dersom man ønsker å unngå separat strømaggregat eller strøm er utilgjengelig. Nettdrevet type dersom man har strøm tilgjengelig. Figur 4 - Eksempel på bensindrevet høytrykksspyler Seksjon for trafikksikkerhet ATK Vegdirektoratet Side 5 av 8 Statens vegvesen Vann Vann benyttes til skjæringen og til vasking. Vasking av spor og veibane krever mye vann. Vanntank med minimum 500l. 1” vannslange evt pumpe, for å få nok vann ved skjæring og vask. “Hevert”-metode og standard hageslange gir ikke god nok mengde vann. Figur 5 - Eksempel på vanntank Propanbrenner Varme benyttes til å tørke sporene. 11 kg gassflaske. Stort brennerhode/lang type (mye varme med høyt trykk). Merk at lite brennerhode/kort type IKKE vil fungere godt. Figur 6 - Eksempel på brennehode for gass Seksjon for trafikksikkerhet ATK Vegdirektoratet Side 6 av 8 Statens vegvesen Øvrig utstyr Elektrisk drill med visp. Hvis batteridrill: Husk lader og ekstra batterier. 50 meter målebånd, måleriktig (f.eks Hultafors). Meterstokk i plast (som ikke sveller i fuktig miljø). Hvit, vannfast oppmerkingsspray, for oppmerking av skjærelinje. Godt arbeidslys på stativ, særlig viktig for kveld- og nattarbeid. Også i tunnel. Verneutstyr (briller, hansker, hørselsvern, osv.) Seksjon for trafikksikkerhet ATK Vegdirektoratet Side 7 av 8 Statens vegvesen 3. Utstyr for kabling Dette kapitlet tar for seg utstyr som benyttes i forbindelse med kabler i en anleggelse av ATK. Verktøy BNC-tang, for kobling av kontakter på RJ58-kabel. Med tilhørende kontakter (RG58, -50ohm). Merkeutstyr for kabler. Hylser og tang, for terminering av kabler mot “push-in” type rekkeklemme. Verktøy for Kroneplint (koplingsverktøy 2881 LSA-PlUS for terminering av tele, EL nr. 6901071). Trekkerør Det må brukes trekkerør til alle kabler mellom skap og fra vegbane til skap. Trekkerør som benyttes i anlegg til Statens vegvesen skal ha oransj farge, kode RAL-2003 og merkes “Statens vegvesen” pr.m. Mellom skap benyttes fiberrør 3x40mm DL. Fra vegbane (sensorer) til skap benyttes fiberrør 14x2,0mm DL (mikrorør som erstatter utgått panserslange). Kabler Fra måleskap til fotoskap skal det gå følgende kabler: Signalkabel. 2 stk. MXLE 5-par - 0,6mm. Ca. 100 meter. Unntaksvis kan en 10-par benyttes. Strøm, 230v. PSFP 2x2,5mm2. Ca. 50 meter, avhengig av geometri på stedet. Jordingskabel (koppervell). 25mm2. Ca. 50 meter, avhengig av geometri på stedet. I tillegg kommer eventuell kabel til tellesløyfer dersom dette skal anlegges. TP90, 2,5mm2. Seksjon for trafikksikkerhet ATK Vegdirektoratet Side 8 av 8 Statens vegvesen Region sør 1005 Vest-Agder distrikt FREKVENSLISTE Tunneler Vest-Agder distrikt PROSESS 38 VEDLIKEHOLD OG DRIFT AV TUNNELUTSTYR, RENHOLD M.M. Overvåkingssystem Vesterveg Lervik Kleven Austad Drangeid Loga Skjeggestad Bjørkås Gåseheller Flekkerøy Kårsbakk Ravnehei Bukkesteinen Ørnhei Bankan Lavoll Sira Gjeilene Djupedal Støleheia Nomeland Kirkehei Presteheia Haumyrhei Oddernes Banehei Vågsbygdporten Tunnelklasse: A/B A/B A/B A/B A/B A/B A/B A/B A/B A/B A/B A/B A/B A/B A/B A/B A/B A/B A/B A/B A/B C C D F F F PROSESS VEDLIKEHOLDSOPERASJONER 38.11 Fellesanlegg Renhold 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 Funksjonssjekk/visuell sjekk av kraftfordelingssystem
Load more
Loading...
Loading...
Loading...
Loading...
Loading...

36 pages remaining, click to load more.

Recommended publications
  • Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses
    Thank you for your interest in the Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses. Please honor the copyright of this document by not duplicating or distributing additional copies in any form without the author’s express written permission. Thanks for your cooperation. ABSTRACT THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 by Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Adviser: Jerry Moon ABSTRACT OF GRADUATE STUDENT RESEARCH Dissertation Andrews University Seventh-day Adventist Theological Seminary Title: THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 Name of researcher: Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Name and degree of faculty adviser: Jerry Moon, Ph.D. Date completed: July 2010 This dissertation reconstructs chronologically the history of the Seventh-day Adventist Church in Norway from the Haugian Pietist revival in the early 1800s to the establishment of the first Seventh-day Adventist Conference in Norway in 1887. The present study has been based as far as possible on primary sources such as protocols, letters, legal documents, and articles in journals, magazines, and newspapers from the nineteenth century. A contextual-comparative approach was employed to evaluate the objectivity of a given source. Secondary sources have also been consulted for interpretation and as corroborating evidence, especially when no primary sources were available. The study concludes that the Pietist revival ignited by the Norwegian Lutheran lay preacher, Hans Nielsen Hauge (1771-1824), represented the culmination of the sixteenth- century Reformation in Norway, and the forerunner of the Adventist movement in that country.
    [Show full text]
  • The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-Day Adventist Church from the 1840S to 1889" (2010)
    Andrews University Digital Commons @ Andrews University Dissertations Graduate Research 2010 The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh- day Adventist Church from the 1840s to 1889 Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Andrews University Follow this and additional works at: https://digitalcommons.andrews.edu/dissertations Part of the Christian Denominations and Sects Commons, Christianity Commons, and the History of Christianity Commons Recommended Citation Snorrason, Bjorgvin Martin Hjelvik, "The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-day Adventist Church from the 1840s to 1889" (2010). Dissertations. 144. https://digitalcommons.andrews.edu/dissertations/144 This Dissertation is brought to you for free and open access by the Graduate Research at Digital Commons @ Andrews University. It has been accepted for inclusion in Dissertations by an authorized administrator of Digital Commons @ Andrews University. For more information, please contact repository@andrews.edu. Thank you for your interest in the Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses. Please honor the copyright of this document by not duplicating or distributing additional copies in any form without the author’s express written permission. Thanks for your cooperation. ABSTRACT THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 by Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Adviser: Jerry Moon ABSTRACT OF GRADUATE STUDENT RESEARCH Dissertation Andrews University Seventh-day Adventist Theological Seminary Title: THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 Name of researcher: Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Name and degree of faculty adviser: Jerry Moon, Ph.D. Date completed: July 2010 This dissertation reconstructs chronologically the history of the Seventh-day Adventist Church in Norway from the Haugian Pietist revival in the early 1800s to the establishment of the first Seventh-day Adventist Conference in Norway in 1887.
    [Show full text]
  • Vegliste 2011
    GRATIS Vegliste 2011 FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Vest-Agder Innledning Vegliste for fylkes- og kommunale veger i Vest-Agder fylke inneholder opplysninger om veggrupper for spesialtransporter, vegens tillatte bruksklasse sommer og vinter, samt tillatt totalvekt og vogntoglengde. Veggrupper for spesialtransport Veggruppe A: Veger som har bruer med flere kjørefelt, nyere bruer med ett kjørefelt eller veger som ikke har bruer. Veggruppe B: Veger med øvrige bruer med ett kjørefelt. For veger som er markert med ”IKKE” i kolonnen for veggruppe gjelder ikke dispensasjon for spesialtransport uten tidsbegrensning. Bruksklasse sommer Bruksklasse sommer er vegens generelle tillatte bruksklasse, utenom periodene med vinteraksellast og eventuelle perioder med nedsatt aksellast i teleløsningsperioden. Bruksklasse vinter Tidspunkt for innføring og oppheving av forhøyet tillatt aksellast på frossen veg kunngjøres i lokalpressen/lokalradio. Ordningen gjelder kun for de strekninger som er oppført med bruksklasse i kolonnen for vinteraksellast i veglisten. Ved mildværsperioder kan ordningen oppheves med øyeblikkelig virkning. Vinteraksellasten oppheves når teleløsningen begynner. Aksellast i teleløsningsperioden På fylkesveger vil det bare unntaksvis bli innført restriksjoner i teleløsningen. På kommunale veger kan omfanget variere fra kommune til kommune. Veglisten inneholder ikke opplysninger om aksellast i teleløsningen. Det kan likevel bli innført restriksjoner på enkelte svake strekninger. Tidspunkt for eventuelle restriksjoner og hvilken aksellast som gjelder vil bli kunngjort lokalt, og skilt vil bli satt opp på de aktuelle strekninger. For opplysning om restriksjoner er innført, kontakt den enkelte kommune eller vegtrafikksentralen (VTS) tlf. 175. Vi henstiller til transportørene og transportbrukere å planlegge og tilrettelegge sine transporter slik at belastningen på spesielt svake veger blir minst mulig i teleløsningen.
    [Show full text]
  • 6. Adresseliste.Pdf
    PLAN OG BYGG Plan Saksnr: PLAN-20/02426 Saksbeh: J. Syversen Dato: 19.02.2021 Knarrevik/Rosenlund - Utvidelse av båthavn - Melding om bystyrevedtak - Detaljregulering Planid 1546 Offentlige interesser og organisasjoner Adresse Postnr Poststed Kanal Matrikkelinfo Agder energi nett AS Postboks 794 Stoa 4809 Arendal SvarUT Agder energi varme AS Postboks 603 Lund 4606 Kristiansand S SvarUT Agder Fylkeskommune v/Regionalavdelingen, Postboks 4809 Arendal SvarUT 788 Stoa Agder Politidistrikt Postboks 514 Lund 4605 Kristiansand S SvarUT Avfall Sør Husholdning AS Posboks 4094 4689 Kristiansand S SvarUT Christianssands Byselskab Kronprinsensgate 59 4614 Kristiansand S SvarUT Fiskeridirektoratet region sør Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen SvarUT Kommuneoverlegen Postboks 4 4685 Nodeland E-post Kristiansand Havn KF Postboks 114 4662 Kristiansand S SvarUT Kristiansandregionen brann og redning IKS Postboks 250 4663 Kristiansand S SvarUT Kystverket Postboks 1502 6025 Ålesund SvarUT Norges Handikapforbund Agder Vigeveien 15A 4633 Kristiansand S SvarUT Norges vassdrags- og energidirektorat, region sør Postboks 2124 3103 Tønsberg SvarUT Norsk Folkemuseum, avd. Norsk Maritim Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo SvarUT Museum Rådet for funksjonshemmede v/Hanne Kro Sørborg, Postboks 4685 Nodeland E-post 4 Seniorråd v/Raimond Oseland, Postboks 4 4685 Nodeland E-post Statens vegvesen region sør Postboks 723 Stoa 4808 Arendal SvarUT Statsforvalteren i Agder Postboks 788 Stoa 4809 Arendal SvarUT Studentråd v/Raimond Oseland, Postboks 4 4685 Nodeland E-post Ungdommens
    [Show full text]
  • Etterkommere Av Suenncke SMITTLAND Side 1
    Etterkommere av Suenncke SMITTLAND Side 1 1-Suenncke SMITTLAND f. Ca. 1565, Smedsland +Ukjent 2-Oluff SMITTLAND f. Ca. 1590, Smedsland +Ukjent 3-Toru Olson SMEDSLAND f. Omkr 1619, Smedsland +Gro Iversdtr FØRELAND f. Hægeland, for. Ivar Olson FØRELAND og Helje Svendsdtr 4-Ivar Toreson SMEDSLAND d.e. f. Omkr 1648, Smedsland, d. Etter 1719, Smedsland +Anna Knutsdtr JOSAL f. Josal, Vigmostad, for. Knut Erikson JOSAL og Ukjent 5-Peder Iverson SMEDSLAND f. Omkr 1675, d. 1730 +Torbor Bertorsdtr TJELLAND f. Omkr 1695, Tjelland, Bjelland, g. Omkr 1715, for. Bertor Knudsen TJELLAND og Todne Svenkesdtr HØYLAND 6-Anne Pedersdtr SMEDSLAND f. Ca. 1717, Smedsland 6-Ivar Pederson SMEDSLAND f. Ca. 1718, Smedsland, d. 1748 +Gislaug Ellingsdtr NERSTØL YTRE f. 1724, Nerstøl Ytre, Eiken, Hægebostad, Vest-Agder, g. Omkr 1746, d. 1806, for. Elling Tostenson NERSTØL og Karen Larsdtr SVEINDAL V. 7-Peder Ivarson SMEDSLAND f. 1747, Smedsland, d. 16 Jan 1830, Smedsland +Berthe Sørensdtr ØYDNE ØVRE f. 1747, Øydne øvre, Grindheim, d. 8 Apr 1824, Smedsland, for. Søren Gundleifson ØYDNE ØVRE og Oslou Pedersdtr ØYDNE 8-Ivar Pederson SMEDSLAND f. 1772, Smedsland, d. 21 Jul 1851 +Barbro Tostensdtr NERSTØL f. 1767, g. 13 Jun 1798, d. 1800, for. Tosten Olsson NERSTØL og Berte Ellingsdtr STULIEN 9-Berte Ivarsdtr SMEDSLAND f. 1799, Smedsland, dp. 22 Sep 1799, Grindheim kirke, d. Før 1801 +Abel Kirstina Knudsdtr NERSTØL f. 26 Apr 1778, Nerstøl, Eiken, g. 8 Apr 1801, d. 1860, for. Knud Ellingson NERSTØL og Johanna Ånensdtr KVÅLE 9-Barbro Iversdtr SMEDSLAND f. 1801, Nerstøl Ytre, Eiken, Hægebostad, Vest- Agder, dp. 13 Sep 1801, Grindheim kirke, d.
    [Show full text]
  • Årsberetning Og Regnskap 2017
    INNHOLD: STYRETS BERETNING……………………………………...side 1 RESULTATREGNSKAP……………………………………..side 11 BALANSE…............................................................................. side 13 KONTANTSTRØMOPPSTILLING ......................................... side 15 NOTER TIL REGNSKAPET ....................................................side 16 SAMFUNNSANSVAR .............................................................. side 33 REVISORS BERETNING ......................................................... side 35 BANKENS TILLITSVALGTE ................................................. side 38 Side 1 FLEKKEFJORD SPAREBANK STYRETS BERETNING FOR 2017 181. DRIFTSÅR Norsk økonomi 2017 *) stod for et solid bidrag, med en vekst i overkant Verdensøkonomien viste i 2017 klare tegn på av 6 prosent. Veksten i Kina tilskrives økt optimisme og sterkere vekst. Aktiviteten ekspansiv finanspolitikk og høy aktivitet i hos flere av Norges sentrale handelspartnere boligmarkedet. Flere forhold taler for at Kinas tok seg opp og arbeidsledigheten falt i flere veksttakt vil bli noe lavere fremover. land til lavere nivåer enn i perioden før finanskrisen. I tillegg så man høyere Aktiviteten i Fastlands-Norge tok seg opp i investeringsvekst og fortsatt sterk 2017 etter et 2016 med den svakeste veksten forbruksvekst. Utviklingen har vært siden finanskrisen. Veksten ble om lag understøttet av en svært ekspansiv fordoblet, til i underkant av 2 prosent. Dette pengepolitikk som har inkludert utradisjonelle ligger tett opptil den årlige veksttakten som tiltak, i form av verdipapirkjøp, i mange land. Norges Bank forventer de nærmeste årene. Det lave rentenivået må ses i sammenheng med en prisvekst som har holdt seg lav. I takt Boliginvesteringene har vært en av de sentrale med at aktiviteten har økt har sentralbankene i bidragsyterne til økt vekst. Som følge av sterk flere land startet utfasingen av de prisutviklingen i boligmarkedet over flere år, og ekstraordinære tiltakene, og også hevet særlig i 2016, ble det igangsatt bygging av et styringsrenten enkelte steder. betydelig antall boliger i 2017.
    [Show full text]
  • 802 B. Trykk Nr. 80Z B
    802 b. Trykk nr. 80Z b.- Tje-neateskrifter utgitt av Norges, Statsbaner Hovedstyret. HOLDEPLASSER ' ·· ved N S B Gjelder fra 1. oktober 1958 • .> ' Rettelsesbladet ska l etter foretatt kompletter~ng av tryk­ ket reg istrer es her . -=- -====--==-=-=------- ==-:==========:;::::==-================= ============= . Rettelsesbla-----d - ---------.c.;.~-----Rettelsesbl at Nr . I d Innfort Me rknad I Nr . ,--,,-_In_n-,-f_o_·r_t_ Me ,•knad --tT---+--i en , av ·-+-~----i<---+--_,.....-den a.v._.. _ ______ .--1_J]::i1~~ -------++-1-"9'--...---- --------+-- -------- --- ~ I 2 /lb ~3 i~)\-' 20 _3 __ 1tt_!t570 Y- 2h _ ___ ---~---------- 4 i 22 ,. ---!~3.Æ 4, !I t;mJ ·--·- ·--·- ·--- """'!'"~--- ► · • · --~ . .....----1,--,------- 5 );->!'.- . 23 ; ~Æ~~f ~,-~-:--11-2~4~----------- / .) -;7 66 __ _:!_ _ - ' - /11 --61 . __ '_ 2-T, ·---1,------+---------- _Lt,3 -;" : _§_tcillu.W._,,. ____ . -~_?__ ___ __ __________ ' i ---'--e;-9 I ·------+---- ~-- -·-27 ---..-----;-----;--------- 28 ~: [___,__ ---- ------·----~--------------29 ~·-----1---------+I--'~'--:___ _.__ ______ _ ,J I ~~-------+----- ---·- ·--~32 ·-------- _l.c._5_ ! -----------~3.~3 -1-_ __..,.___ __..,. ______ _ _ 16 34 I _1_7-+----+----1-------11-3;;...:5'---1·----~-------- I 18 I 36 ' I I JI - 3 - F O R O R D Trykket inneholder en fortegnelse over ho 1 de p 1 asser ved Norges Statsbaner. Disse holdeplasser er ikke tatt inn i trykk nr. 8o2a og kommer således som tillegg til de ekspedisjonssteder som er tatt inn der. Det er ingen ekspedisjonsmuligheter til holdeplasser s om ligger uten­ for egen bane eller eget distrikt. Retningslinjer for ekspedisjon innen eget distrikt fastsettes av distriktsjefen. Man gjør merksam på at betegnelsen HP (Holdeplass) ikke har samme mening i dette trykk som i Tjenestereglementet.
    [Show full text]
  • Audnedal Kommune Teknisk/Næring
    Audnedal kommune Teknisk/Næring Olje og Energi Departementet Vår Ref: Ordningsverdi: Saksbehandler: Deres Ref: Dato: 2019/154 - 25 S41 Terje Ågedal 27.09.2019 INNSPILL TIL HØRING OM NASJONAL RAMME FOR VINDKRAFTUTBYGGING Kommunens høringssvar er sendt departementet tidligere. Der Audnedal kommunestyre sier nei til utbygging av landbasert vindkraft i vår kommune. Vedlagte innspill fra grunneiere på Flottorp, med dokumentasjon av artsmangfold er mottatt av Audnedal kommune, og videresendes departementet. Vi ber om at det tas hensyn til dette ved vurdering av eventuell vindkraftutbygging. Med hilsen Terje Ågedal Saksbehandler Vedlegg 1 Artsmangfold - Hægebostad - Audnedal 2 Artsmangfold Dagfinn Flottorp 3 Artsmangfold Kvinesdal - Audnedal 4 Uttalelse fra Grindheim Helselag 5 Innsigelse fra grunneiere Postadresse: Besøksadresse: Telefon: 38 28 20 00 Internett: www.audnedal.kommune.no Rådhuset Rådhuset, 4525 Telefaks: 38 28 20 99 E-post: info@audnedal.kommune.no Konsmogarden 6 KonsmoRådhuset Bank kto.: 3129 20 09804 Org.nr.: 964 966 753 4525 Konsmo Konsmogarden 6 4525 Konsmo Til Hægebostad kommune Hægebostad,19.08.19 Innspill ifm den nasjonale rammen for vindkraft på land. I forbindelse med overnevnte ønsker vi å videreformidle viktig info som berører Hægebostad kommune. Ønsker å videreformidle feltbefaringer og kartlegging som har pågått gjennom flere år. Jeg, Svein Hovden har ferdes i disse områdene omkring 35 år som aktiv friluftsmann med interesse for jakt og fiske. I de senere år har det vært mer som ornitolog. Spesielt de siste 10 – 15 årene har det blitt mye registering av fugler, dyr og dyretråkk. Jeg har en spesiell forkjærlighet til orrfugl leiker og har kartlagt leiker over flere år. Har utallige netter ute i det fri.
    [Show full text]
  • Og Innlandsfiske .Gapport Nr 48 1981 ISSN 0333-161X
    ;ia^oratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske .gapport nr 48 1981 ISSN 0333-161X FISKEUNDERSØKELSER I TOVDAL. DEL III. STATUS FOR FISK I INNSJØER I TOVDAL OG SKJEGGEDAL, BASERT PÅ LITTERATUR. SVEIN JAKOB SALTVEIT ZOOLOGISK MUSEUM UNIVERSITETET i OSLO FISKEUNDERSØKELSER I TOVDAL. DEL III. STATUS FOR FISK I INNSJØER I TOVDAL OG SKJEGGEDAL, BASERT PÅ LITTERATUR. SVEIN JAKOB SALTVEIT INNHOLD INNLEDNING ......................................... 3 DE ENKELTE INNSJØENE ............................... 5 Vånarossen og Kjetebuvatn ....................... 5 Øyvatn .......................................... 5 Nasvatn ......................................... 5 Vrålstadvatn, Breidfjordbukti og Tveitvatn ...... 7 Øvre Ramse tjern .......... ................. 14 Småvatni og Sandsvatn ........................... 17 Bjårvatn og Verovatn ...................... ... 17 Mjåvassfjorden, Vågdalsfjorden, Kolstraumsfjorden og Hanefossfjorden .............................. 17 Eptevatn ........................................ 18 HØvringen og VikstØlsvatn ....................... 18 Ljosevatn ....................................... 18 SAMMENFATTENDE KOMMENTARER ......................... 19 LITTERATUR ................. ..................... 21 Saltveit, S.J. 1981. FiskeundersØkelser i Tovdal. Del III. Status for fisk i innsjØer i Tovdal og Skjeggedal, basert på litteratur. Rapp.Lab.FerskvØkol.Innlandsfiske, Oslo, 48: 1-22. INNLEDNING Fra Aust-Agder Kraftverk foreligger det planer om regulering av Tovdalsvassdraget. I den forbindelse har Laboratorium for fersk-
    [Show full text]
  • NGU Norges Geologiske Undersøkelse Geolological Survey of Norway
    NGU Norges geologiske undersøkelse Geolological Survey of Norway Bulletin 440 MISCELLANEOUS RESEARCH PAPERS Trondheim 2002 Printed in Norway by Grytting AS Contents Timing of late- to post-tectonic Sveconorwegian granitic magmatism in South Norway .............................................................................................. 5 TOM ANDERSEN, ARILD ANDRESEN & ARTHUR G. SYLVESTER Age and petrogenesis of the Tinn granite,Telemark, South Norway, and its geochemical relationship to metarhyolite of the Rjukan Group ............................. 19 TOM ANDERSEN, ARTHUR G. SYLVESTER & ARILD ANDRESEN Devonian ages from 40Ar/39Ar dating of plagioclase in dolerite dykes, eastern Varanger Peninsula, North Norway ......................................................................... 27 PHILIP G. GUISE / DAVID ROBERTS Mid and Late Weichselian, ice-sheet fluctuations northwest of the Svartisen glacier, Nordland, northern Norway ................................................................................. 39 LARS OLSEN Instructions to authors – NGU Bulletin .................................................................... xx TOM ANDERSEN,ARILD ANDRESEN & ARTHUR G.SYLVESTER NGU-BULL 440, 2002 - PAGE 5 Timing of late- to post-tectonic Sveconorwegian granitic magmatism in South Norway TOM ANDERSEN, ARILD ANDRESEN & ARTHUR G. SYLVESTER Andersen, T., Andresen, A. & Sylvester, A.G. 2002: Timing of late- to post-tectonic Sveconorwegian granitic magma- tism in South Norway. Norges geologiske undersøkelse Bulletin 440, 5-18. Dating of late- to post-tectonic Sveconorwegian granitic intrusions from South Norway by the SIMS U-Pb method on zircons and by internal Pb-Pb isochrons on rock-forming minerals indicates a major event of granitic magmatism all across southern Norway in the period 950 to 920 Ma. This magmatic event included emplacement of mantle- derived magma into the source region of granitic magmas in the lower crust east of the Mandal-Ustaoset shear zone, and formation of hybrid magmas containing crustal and mantle-derived components.
    [Show full text]
  • Naturopplevelser I Lindesnes Kommune LINDESNES Kommunen Med De Gode Naturopplevelsene
    Naturopplevelser i Lindesnes kommune LINDESNES Kommunen med de gode naturopplevelsene De fleste vet at Lindesnes ligger aller sydligst i Norge, Kulturtorvet, som en spennende framvisningsarena. De og det er skjærgården og kystlinjen som gjør at folk historisk interesserte kan oppleve Spangereidområdet trekkes hit. Mange kjenner til Norges eldste fyrsted, med fornminner og gravhauger fra svunnen tid. Lokal Lindesnes fyr, som ble bygget i 1656 – men kommunen mat og drikke står også sentralt i Lindesnes – her har vi vår har et rikt utvalg av små og store kultur- og natur- unike smaker å by på! Hos oss får du full pakke. Og det opplevelser som bare venter på å bli oppdaget. er bare å begynne og åpne gaven. Kommunen er fylt av flotte turstier, fiskemuligheter og unike badeplasser. Her kan du oppleve fredelige fiske- SPANGEREIDKANALEN turer i heivann, laksefiske i Audna-elva og utfordrende Den 930 meter lange Spangereidkanalen går tvers havfiske, og strender og badesteder er fulle av liv. Langs gjennom Lindesneshalvøya i Spangereid, fra Båly til kysten østover mot Mandal er det en fin skjærgård med Lenefjorden. Kanalens historie går tilbake til 700- tallet, friluftsområder av nasjonal verdi og flere fredede fugle- og den er enestående i sitt slag i Norge. Kanalen ble reservater. Med 2000 hytter i kommunen, øker folketallet åpnet 5. juli 2007, og i dag er det småbåttrafikken som kraftig i sommer sesongen, og både fastboende og benytter muligheten til å passere Lindesnes innaskjærs. hytteeiere nyter sommertiden i felleskap. Det er gangveier på begge sider, og kanalen er et nydelig sted for en kort tur som passer for alle.
    [Show full text]
  • Lokale Energiutredninger for Kommunene I Lindesnesregion 27/4-2012
    Lokale energiutredninger for kommunene i Lindesnesregion 27/4-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Informere om i dag Nettsituasjonen i kommunene • Feil- og avbruddstatistikk • Større tiltak utført i nettet siste årene • Større tiltak planlagt nærmeste årene Energiutredningene – gjennomgang • Energiforbruk og utvikling i kommunene • Lokale energiressurser • Energiløsninger og energibruk i kommunale bygg Lokal energiutredning, målsetting • Forskrifter: – Forskrift om energiutredninger. (2002-12-16) – Endr. i forskrifter til energiloven. (2006-12-14) – Endr. i forskrift om energiutredninger. (2008-06- 02) • Øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. • Dette for å få mer varierte energiløsninger i kommunen, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemene. • Oppdateres hvert annet år AEN ønsker også å få nytte av LEU • Oversikt over kjente utbyggingsplaner i kommunene på større tiltak til fritidsboliger, husholdninger, tjenesteyting, industri Oppdateres årlig – dette er 6. gang • Planer i kommunene der elektrisk forbruk til vann- eller romoppvarming skal erstattes av andre energibærere Gir det utslag på dimensjoneringen av nettet? Leveringspålitelighet Utførte større tiltak - Lindesnes • Det har blitt foretatt kabling av ca. 2,5 km linje i forbindelse med ny E39 Fardal- Osestad. • Det er bygd noe nytt nett i forbindelse med utbygging på Båly/Spangereid Kommende tiltak - Lindesnes • Avgreining Kåfjord-Søvrinskilen skal fornyes og bygges om til plastbelagt line, noe som vil gi færre feil som følge av vegetasjon. • Det skal bygges noe nett ifm. boligbygging på Spangereid og Vallemoen, samt utvidelse og fortetting av hytteområder på Kåfjord og Høyland. Utførte større tiltak - Mandal • Det er foretatt oppgradering av linjebrytere mellom Mikkelsmyr og Leire transformatorstasjoner.
    [Show full text]