DOCSLIB.ORG

Strategi for Toppidrett I Kristiansand August 2017 1

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Strategi for Toppidrett I Kristiansand August 2017 1 KULTUR Strategi for toppidrett i Kristiansand August 2017 1. INNLEDNING Kristiansand bystyre vedtok den 14.12.2016 følgende: Arbeidet med utvikling av Strategi for toppidrett, har vært utført våren 2017. Arbeidsgruppen har vært ledet «Det utarbeides en Strategi for Toppidrett i Kristi- av Idrettsetaten og gruppen har bestått av følgende: ansand. Kristiansand Idrettsråd, Geir Thorstensen En arbeidsgruppe bestående av idrettsetaten og re- Olympiatoppen Sør, Solveig Pedersen presentanter for toppidretten, skal synliggjøre hvilke Olympiatoppen Sør, Arild Jørgensen behov som må ivaretas for at toppidrettslagene og Kristiansand Katedralskole Gimle, Vegard Witzøe Kristiansand Katedralskole Gimle, Jørg Inge Stray Pedersen toppidrettsutøverne får en best mulig tilrettelegging fra Akademiet, Johan Holte kommunens side. Kristiansand kommune – Idrettsetaten, Terje Abrahamsen Kristiansand kommune – Idrettsetaten, Astri E.Sødal Talentsatsingen til idretten, idrettslinjer ved de videre- Kristiansand kommune, kulturdirektør Stein Tore Sorthe gående skolene og tilstedeværelsen av Olympiatop- pen i byen tas inn arbeidet.» Foto: Svein Tybakken 2 Følgende representanter for SiA, Cultiva, toppidrett- På idrettsfeltet har kommunen følgende plandokument strenere og toppidrettsutøvere fra lokale klubber har som er retningsgivende for kommunens idretts- og fri- vært trukket inn til drøftinger: luftspolitikk: Kommunedelplan idrett og friluftsliv 2015-2018. Kr.sands Cykleklubb ved sportssjef Jan Fredrik Stiansen Kr.sand Sandvolleyballklubb ved leder Tor Inge Askeland Planen er prolongert for perioden 2019 – 2020. Planen Vipers Kristiansand ved hovedtrener Kenneth Gabrielsen er grunnlag for kommunens planlegging på feltet, samt Vipers Kristiansand ved trener/spiller Kristine L. Borgersen at dokumentet er underlagsdokument for årlig søknad IK Start ved administrerende direktør Even Øgrey Brandsdal IK Start ved hovedtrener Steinar Pedersen om statlige spillemidler. IK Start ved driftssjef Per Egil Andreassen IK Start ved utviklingsleder Bård Borgersen Foreliggende forslag til Strategi for Toppidrett er utar- Cultiva ved prosjektrådgiver Jan Erik Tønnessen beidet av arbeidsgruppen i fellesskap og man er eni- Studentsamskipnaden i Agder ved adm.direktør Pål Harv ge i strategi og tiltak. Målsettingen er at dokumentet Olympiatoppen Sør ved fagansvarlig Øystein Sylta bidrar til langsiktig og god utvikling til beste for riktig prestasjonsutvikling av morgendagens og dagens top- I 2017 ble Norsk Idrettsindeks for ASSS-kommunene pidrettsutøvere. utgitt for første gang (de 10 mest folkerike kommune- ne i landet). Den gir en oversikt over aktivitetsomfang Forslag til Strategi for toppidrett i Kristiansand og gjel- og anleggsdekning i egen kommune, vurdert opp mot dende Kommunedelplan idrett og friluftsliv vil samlet de andre ASSS-kommunene og landsgjennomsnittet. sett utfylle hverandre og gi helhetlig overblikk over idretten i Kristiansand. Foto: Øystein Sylta 3 2. HVA ER TOPPIDRETT? 2.1 Olympiatoppen 2.2 Kulturdepartementet Olympiatoppen definerer «Toppidrett» som: Hvordan staten – og dermed også våre stortingspoliti- kere – ser på toppidrett i samfunnet kommer til uttrykk «Trenings- og forberedelsesarbeid på linje med de i Stortingsmelding nr.26 – «Den norske idrettsmodel- beste i verden, avhengig av den enkelte idretts egen- len» (2011-2012). Olympiatoppen mener at meldingen art og utbredelse. Arbeidet fører til jevnlige prestasjo- gir tydelige signaler om toppidrettens betydning i norsk ner på internasjonalt toppnivå. Idretten er for disse ut- idrett, forholdet til samfunnet, og om departementets øverne en hovedbeskjeftigelse.» syn på prioriteringer av toppidretten i framtiden. I tillegg skal hver idrett ha en spesifikk toppidrettsdefi- «Norsk toppidrett har ikke samme ressursgrunnlag, nisjon, som skal kvalitetssikres av Olympiatoppen. Det verken befolkningsmessig eller økonomisk, som en er avgjørende for samspillet mellom Olympiatoppen rekke andre større nasjoner. Idretten framhever der- og det enkelte særforbund å ha en felles forståelse av for selv at en viktig grunn til de mange sterke norske toppidretts-begrepet. Særforbundene må begrunne at toppidretts-prestasjonene, har vært det utstrakte sam- den satsingen som finner sted i det enkelte forbund arbeidet mellom særidretter og den kompetansen som kvalifiserer som toppidrett. er bygget opp i et samlet, tverrfaglig toppidrettsmiljø. Olympiatoppen har også en egen definisjon av «mor- En styrking av toppidretten vil legge til rette for at norsk gendagens toppidrettsutøvere»: idrett også i framtiden skal tilby utøverne et trenings- og konkurransetilbud av høy kvalitet. «Morgendagens utøvere er de som på varierende al- Gode rammebetingelser for toppidretten er viktig for ders- og prestasjonsnivå driver omfattende kvalitets- at norske utøvere skal kunne satse på sin idrett og ha utvikling gjennom en langsiktig progresjonsplan som mulighet til å utnytte sitt potensial. normalt vil føre fram til internasjonalt toppidrettsnivå.» Dersom Norge fortsatt skal hevde seg på samme Forutsigbarhet og gode rammevilkår anses for å være nivå i internasjonal toppidrett, er det Kulturdeparte- sentralt i arbeidet med å skape gode toppidretts- og mentets vurdering at det økonomiske grunnlaget for utviklingsmiljøer, og et fundament i den norske top- toppidrettssatsingen må styrkes. Det innebærer at de- pidrettsmodellen er en toppidrett som har støtte og tillit partementet på sikt vil prioritere en opptrapping av det i samfunnet. statlige tilskuddet til toppidrett. I Idrettspolitisk dokument 2015 - 2019 er ett av pro- En styrking av toppidretten vil legge til rette for at norsk gramerklæringens 9 punkter formulert slik: idrett også i framtiden skal tilby utøverne et trenings- Styrke Norge som toppidrettsnasjon. og konkurransetilbud av høy kvalitet. Olympiatoppen Sør (OLTS) skal lede an og være en Toppidrett er underholdning, men også dypere sett en pådriver for å utvikle morgendagens toppidrettsutø- identitetsskaper for publikum. Dette befester idrettens vere og internasjonale toppidrettsutøvere i vår region. posisjon som et viktig kulturfenomen. I tillegg er idrett Hovedfokus ligger på talentutvikling av utøvere mel- på øverste nivå uttrykk for en positiv prestasjonskultur lom 15 og 23 år, samt kompetanseheving av trenere. som har klare fellestrekk med og overføringsverdi til Arbeidsgruppen benytter Olympiatoppens definisjoner andre samfunnsområder. i dette arbeidet. 4 Kristiansand kommune har hatt en offensiv anleggs- Foto: Anders Martinsen politikk innen idrett de siste 15 årene. Målsettingen er at befolkningen skal få gode opplevelser, samt oppnå bedre helse, trivsel og livskvalitet gjennom godt tilret- telagte idrettstilbud. I gjeldende handlingsprogram for aktivitet i kommunedelplan idrett og friluftsliv, er barn og unge, samt toppidrettsutøvere prioritert i tidsbruk i anleggene. Målgruppen i kommunedelplan idrett og friluftsliv er: Alle – med spesielt fokus på barn og unge i alderen 6-19 år. Kommunen planlegger, bygger og drifter de aller fleste idrettsanlegg i kommunen. Idrettens oppgave er å fylle disse med innhold. I Norsk Idrettsindeks, med resultater fra 2015, ble Kris- tiansand rangert som den beste anleggskommunen av ASSS-kommunene. Kristiansand skiller seg ut som den eneste storbykommunen som har en anleggs- Toppidrett inspirer og bidrar positivt til å rekruttere til dekning som er på høyde med landsgjennomsnittet. idrettsaktivitet. Oppmerksomheten rundt toppidrett Kommunen skårer høyt i anleggsdekning både innen- og dens utøvere er med på å rette fokus mot gleden, for fotball og hallidrett, men ligger midt på treet blant samholdet og muligheten for egenutvikling som delta- storbykommunene når det gjelder svømmeanlegg. kelse i idrett innebærer. Anleggskapasiteten er vurdert i lys av det totale be- En absolutt forutsetning for statlig støtte til toppidrett folkningstallet og i lys av den organiserte aktiviteten er at denne drives innenfor faglige og etisk forsvarlige slik den fremkommer av Norges Idrettsforbunds akti- rammer. vitetsregistrering. I samme undersøkelse fremkommer det at kommunen er tredje best av storbykommune- Kulturdepartementet understreker at toppidrett for per- ne i målingen av organisert idrettsaktivitet. Organisert soner med nedsatt funksjonsevne skal ivaretas innen- idrettsaktivitet i kommunen ligger akkurat på lands- for rammen av tilskuddet til toppidrett.» gjennomsnittet. 2.3 Kristiansand kommune I vedtatt Kulturstrategi fremkommer: Bredde og del- Samfunnsdelen til ny kommuneplan; Kristiansand mot takelse i kulturlivet er viktig, men samtidig skal kom- 2030, er under behandling. Visjonen er: En skapen- munen våge å satse på enerne. Dette inkluderer også de by med ambisjoner. To av satsningsområdene er: idretten. Kristiansand har i dag flere toppidrettsutøve- Samskaping som drivkraft og Kompetanse for verdi- re/toppidrettslag i ulike idretter. Flere av disse hevder skaping. seg nasjonalt og internasjonalt. 5 3. STATUS I KRISTIANSAND I DAG 3.1 Universitet i Agder (UiA) 3.3 Kristiansand Katedralskole Gimle (KKG) Bred idrettsfaglig kompetanse og forskningserfaring, Videregående skole med blant annet 360 idrettselever samt et stort utdanningstilbud innen idrett. Samarbei- fra høsten 2017. 170 av disse velger faget toppidrett. der godt med OLTS og KKG. 25 av disse elevene konkurrer på topp nasjonalt og internasjonalt nivå. Disse får et spisset opplegg gjen- 3.2 Olympiatoppen Sør (OLTS) nom Talent i Agder (TiA). Samarbeider tett med OLTS, Regional avdeling av Olympiatoppen. OLTS skal lede UiA og
Load more

Recommended publications
  • Lyststedene Rundt Kristiansand
    LYSTSTEDENE RUNDT KRISTIANSAND KÅSERI PÅ GIMLE GÅRD 26.10.2013 JAN HENRIK MUNKSGAARD LYSTSTEDET GIMLE VED KRISTIANSAND KRISTIANSAND 1816 EN AV 4 STIFTSTEDER I LANDET GARNISONSBY 10 000 INNBYGGERE HVA ER ET LYSTSTED? PRIVAT SOMMERSTED UTENFOR BYEN BYHUS PÅ LANDET EUROPEISK BAKGRUNN? NORSK TRADISJON? EUROPEISK BAKGRUNN FRANKRIKE. Adelen trett av de store slottene. De begynte på 1700-tallet å bygge mindre. De bygde hôtel ved parkene i byen og adelen oppfant landsstedet. Maison de plaisance. (Paris hadde 670 tusen innbyggere). DANMARK og andre land tok etter de nye Franske ideer fra 1730-årene. Kravene til Intimitet og komfort ble viktigere enn kravet til representasjon (landsted, avlsgård, lyststed) Petit Trianon bygd for Madame du Barry Margård på nordvestfyn. 1745 NORSK TRADISJON Mellom1750 og 1850 ble det bygd ca. 70 lyststeder i Bergens omegn. På 1600-tallet var det vanlig at bergenske kjøpmenn om sommeren flyttet ut til Sandviken og bosatte seg i bodene der. På 1700-tallet fulgte bergenserne de franske maison de plainsace -ideene Stend, prospekt av Dreier fra 1816 Hop på Askøy, bygd 1793 HVOR MANGE LYSTSTEDER BLE BYGD RUNDT KRISTIANSAND? JÆGERSBERG BYGD FOR NIELS JÆGER 1812-14 I PERIODEN 1770-1820 BLE DET BYGD CA. 30 LYSTSTEDER RUNDT BYEN HER ER NOEN AV DEM: ANDØEN, BOEN ,BRAGDØEN, BRØVIG, ENRUM,GILL, GIMLE, GREPPESTØL, GRIM, HAGEN, JÆGERSBERG, KJEVIK, KJOS, SUMATRA, MØVIG, SOMMERRO, STIFTEGÅRDEN, VIGELAND, VOIE, WAHLHALLA, YTRE STRAI, ØVRE KONGSGAARD, ØVRE STRAI. O.A. NICOLAI WERGELAND KALLER DEM VILLAS MEN SKRIVER OGSÅ AT KONGSGAARD OG FREYASTAL ER SMUKKE LYSTSTEDER HVA ER BAKGRUNNEN TIL LYSTSTEDENE I EUROPA? DE FRANSKE FILOSOFER 1 OPPLYSNINGSFILOSOFENE VOLTAIRE, DIDEROT, D`ALEMBERT FORNUFTEN BLE DEN ORDNENDE KRAFT.
    [Show full text]
  • Orientation Programme 2015.Pdf
    SEMESTER START AUGUST 2015 uia.no/en #uniagder IN CASE OF EMERGENCY Norway has three emergency numbers: WELCOME TO THE UniVERSITY of AGDER Medical: 113 Fire: 110 We are very pleased that you have chosen Norway and Agder for your studies. We hope that you Police: 112 will find the information in this booklet helpful during your first weeks at UiA. In addition to the orientation programme, you will find maps and some practical information to help you get used to If you need a doctor during regular hours, your new home. contact information is available in Fronter and on the website. Just call for an appointment. YOUR FIRST DAYS SEMESTER AND EXAMinATion REGISTRATion You will receive all the information you need at orientation for At orientation you will receive a username and password for your In the event of any emergency, the University of Agder international students on 7 august. This includes UiA e-mail account, Fronter and the StudentWeb. The International procedures for registering with the police, registering for classes, Education Office will guide you through the semester registration has a crisis plan that will go into effect. and answers to all of the practical questions you may have. process on the StudentWeb. You must downlaod our new app to You will find details on the website. Members of the Erasmus Student Network will introduce you to life access your semester card after registering. You cannot get access in Norway and arrange social events the first weekend before the to all of your information in Fronter until you have registered for Norwegian students arrive and the official semester start festival classes and examinations.
    [Show full text]
  • Special Educational Needs Policy at the Diploma Programme at Kristiansand Katedralskole Gimle (KKG)
    1 av 2 KRISTIANSAND KATEDRALSKOLE GIMLE Special Educational Needs Policy at the Diploma Programme at Kristiansand katedralskole Gimle (KKG) Kristiansand katedralskole Gimle (KKG) is a state school owned by the County of Vest-Agder and submitted to the Norwegian Education Law that states that every person in Norway between the ages of 16 to 19 has the right to three years of upper secondary education. The students of the IB Diploma Programme meet the admission requirements and should be allowed to demonstrate their ability under working and assessment conditions according to their needs. “The IB believes that all candidates must be allowed to take their examinations under conditions that are as fair as possible. Where normal examination conditions and assessment procedures would put candidates at a disadvantage and prevent them from being able to demonstrate their skills and knowledge adequately, reasonable forms of accommodation may be authorized” the Handbook of Procedures for the Diploma Programme 2013 states. The majority of students who choose the IB Diploma Programme will not need more adaptation than the regular feedback, but in some cases the standard assessments and working conditions are not enough for students with special needs to be able to demonstrate their abilities and succeed. Students with special educational needs are students affected by temporary, long-term or permanent disability or illness, or they have learning difficulties. In most cases the school is aware of any special needs before the students attend the IB. If this is not the case, the home room teacher always has start-up interviews with every student in the beginning of the school year, and issues of concern like special needs will be discussed.
    [Show full text]
  • Adolph Arenfeldt (1824-1909) En Sentral Rolle3
    AdolphEN HERREMANN MELLOM Arenfeldt TRADISJON OG MODERNITET(1824-1909) ET BIDRAG TIL GIMLE GÅRDS HISTORIE APRIL 2008 KATHRIN PaBST VEST-AGDER-MUSEET GIMLE GÅRD Innledning s. InnholdHolm- og Arenfeldt-slekten s. Barndom- og ungdomstid som sønn av to mektige familier s. Bryllup med Ottilie Isaachsen: Enda tettere bånd til byens beste familier s. Sosiale kontakter i lokalmiljøet: Venner og bekjente i Kristiansand s. Slektninger i Danmark og overtagelse av Sæbygård s. Alderdom: Jordbruker og bestefar på Gimle s. Sammenfatning s. Kildemateriale s. Litteratur s. 3 og antikvariske prinsipper”2. I dag er alle gjenstander i huset merket, registrert og katalogisert og museet står for formidlingen av gårdens historie til publikum. Gimle Gård blir også brukt til konserter, seminarer, utstillinger og fordrag, som har en naturlig tilknytting til de historiske omgivelsene. 1. januar 2007 skiftet Vest-Agder fylkesmuseum navn til Vest-Agder-museet Kristiansand og Gimle Gård ble til Vest- Agder-museet Gimle Gård. I 1982 døde Ottilie (Titti) Arenfeldt Omdal, 86 år gammel på gården Gimle i Kristiansand. Her hadde hun bodd hele sitt liv. Lystgården hadde vært i familiens Titti Arenfeldt Omdals død markerte slutten på en nesten 200-årig epoke, da Gimle Innledningeie helt siden hennes tippoldefar Bernt Holm bygget den som sommerbolig i 1797 Gård ble eiet og bebodd av til sammen fem generasjoner Holm og Arenfeldt. og 1807. Holm var i sin tid en av Kristiansands rikeste menn og boligen gjenspeiler Lystgården er fortsatt preget av hver av disse generasjonene. Mens mange har fortsatt hans sterke kunst- og samfunnsinteresser. Gimle fremstår i dag som en unik forsket og skrevet om byggestilen, malerier, møbler og interiøret ellers, vet vi herskapsbolig, som forteller mye om politiske, kulturelle og sosiale strømninger og fremdeles lite om familiene som bodde der.
    [Show full text]
  • Planbeskrivelse Reguleringsplan for Klynga, Plan 1127 Side 1 Av 12 Planbeskrivelse Reguleringsplan for Klynga Plan Nr
    Planbeskrivelse Reguleringsplan for Klynga, plan 1127 Side 1 av 12 Planbeskrivelse Reguleringsplan for Klynga Plan nr. 1127 Dato: 16.01.12, rev. 03.12.13 Bakgrunn A7 Arkitekter AS har på vegne av familien Damsgaard v/ Lars Damsgaard og Bragilt AS v/ Åge Brænden varslet oppstart av planarbeid for Klynga, Kristiansand kommune. Senere i prosessen ble også Goddriv v/ Tor Gustav Drivenes med i planprosessen. Det er familien Damsgaard som ønsker å utvikle Klynga 2 (BB1) til et leilighetsbygg med 18 leiligheter og et tilhørende garasjeanlegg i underetasjen. Kontaktperson for familien er Lars Damsgaard, Willumstad Terrasse 9, 4817 His. Bragilt AS eier tomtene Klynga 11 (BS6) og 13 (BS8) og God Driv AS eier tomtene Klynga 15 og 17 (BS9 og BS10). Disse selskapene ønsker å samarbeide i bruk av tomtene og ønsker å bygge 2 nye leilighetsbygg med 4 boenheter i hvert, med tilhørende parkering og lekeareal. Kontaktpersoner: Bragilt AS, v/Åge Brænden, Kartheia 3, 4626 Kristiansand God Driv AS, v/Tore Gustav Drivenes, Postboks 407, 4664, Kristiansand Formålet med reguleringen er fortetting av områdene Klynga 2 (BB1) og Klynga 11 og del av Klynga 15/17 (BS6 og BS9) hvor det planlegges to leilighetsbygg og parkering. Eiendommene Klynga 13, og del av Klynga 15/17 (BS8 og BS10) tilrettelegges for intensivert bruk. I tillegg til regulering av disse eiendommene, tas resterende uregulerte deler av Klynga med i reguleringen etter krav fra Kristiansand kommune. Beskrivelse av dagens situasjon i planområdet Forslag til planavgrensing er vist på vedlagte kartutsnitt og omfatter området som begrenses av Otra, Gimleveien, Torridalsveien og brannstasjonen.
    [Show full text]
  • Årsplanmal 2015-16
    ”Slik vil vi ha det - slik gjør vi det” Årsplan for 2017-18 Roligheden gård barnehage Et godt sted å være – et godt sted å lære - lekne, rause barn med god selvfølelse 1 INNHOLD Dette bør du vite om barnehagen .............................................................................................. 3 Barnehagens formål ................................................................................................................... 4 Kristiansandsbarnehagen ........................................................................................................... 4 Barnehagens mål og satsingsområder ....................................................................................... 5 Lek .............................................................................................................................................. 7 Barns medvirkning ...................................................................................................................... 8 Likestilling ................................................................................................................................... 9 Progresjon ................................................................................................................................ 10 Hvordan jobber barnehagen med de 7 fagområdene? ........................................................... 11 Kommunikasjon, språk og tekst ........................................................................................... 11 Kropp, bevegelse og helse ...................................................................................................
    [Show full text]
  • Kommunedelplan Idrett Og Friluftsliv 2015 – 2018 Vedtatt 26.11.2014 2 | KOMMUNEDELPLAN IDRETT OG FRILUFTSLIV 2015 – 2018 Forord
    KULTUR IDRETTSETATEN Kommunedelplan idrett og friluftsliv 2015 – 2018 Vedtatt 26.11.2014 2 | KOMMUNEDELPLAN IDRETT OG FRILUFTSLIV 2015 – 2018 Forord Med bakgrunn i Kulturdepartementets (KUD) sitt plankrav vedrørende tildeling av statlige spillemidler, foreligger revidert kommunedelplan idrett og friluftsliv 2015-2018. Kommunedelplanen for dette feltet skal ikke være en ensidig anleggsplan, men ha bredt fokus på sammenhengen helse, fysisk aktivitet og anlegg. Foreliggende kommunedelplan med handlingsprogram for idretts-, nærmiljø- og friluftsområder og fysisk aktivitet, setter fokus på bedret helse gjennom ulike forslag til tiltak. Planen omfatter handlingsprogram for aktivitet og anlegg. Den blir et politisk og administrativt styringsredskap i perioden og tar opp relevante problemstillinger innenfor idrett og friluftsliv. Vedtak relatert til prioritert handlingsprogram for ordinære anlegg og nærmiljøanlegg, samt anbefalinger i handlingsprogram for aktivitet, er virkemidler for å nå gitte mål og strategier. Kommunedelplan idrett og friluftsliv er tematisk, dvs, uten selvstendig juridisk hjemmel når det gjelder disponering av arealer. Gjennom foreliggende plan ønsker Kristiansand kommune å bidra til en videreutvikling og styrking av organisert og uorganisert fysisk aktivitet. Økt tilgjengelighet til gode anlegg og areal for fysisk aktivitet, vil kunne bidra til å gi små og store innbyggere økt glede og mestring, bedre trivsel, livskvalitet og psykisk og fysisk helse. Planen er utarbeidet i et tverrfaglig samarbeid med ulike etater/organisasjoner i og utenfor kommunen. Det har i tillegg vært et tett samarbeid med representanter fra Kristiansand Idrettsråd og Midt-Agder Friluftsråd underveis i planarbeidet. Plandokumentet ble godkjent i bystyret 26.november 2014. Listene i kapittel 10 er justert i henhold til budsjettvedtak i bystyret 17.desember 2014. Følgende representanter har deltatt i prosjektgruppen: Trond Johanson – Teknisk sektor John Johansen – Teknisk sektor Astri Edvardsen Sødal – Kultursektoren Prosjektgruppen har hatt god bistand underveis fra bl.a.
    [Show full text]
  • Orientation Medical: 113 Programme, You Will Find Maps and Some Practical Information to Help You Get Used to Your New Home
    SEMESTER START AUGUST 2018 www.uia.no/en #uniagder CONTACT Phone: 38 14 10 00 (Campus Kristiansand) Phone: 37 23 30 00 (Campus Grimstad) E-mail: [email protected] WELCOME TO THE UNIVERSITY OF AGDER IN CASE OF EMERGENCY Norway has three emergency numbers: We are very pleased that you have chosen Norway and Agder for your studies. We hope that you will find the information in this booklet helpful during your first weeks at UiA. In addition to the orientation Medical: 113 programme, you will find maps and some practical information to help you get used to your new home. Fire: 110 Police: 112 YOUR FIRST DAYS StudentWeb. You must download an app (”Studentbevis”) to access your semester card after registering. You cannot 24 hours out-of-hours medical service for non-emergency immediate You will receive all the information you need at orientation for get access to all of your information in Canvas until you have medical assistance: 116 117 international students on 10 August. This includes registered for classes and examinations. If you have any procedures for registering with the police, registering for problems with this, please contact the Service Centre. If you need a doctor during regular hours and do not have a classes, and answers to all of the practical questions you may have. Degree-seeking students will have to pay the semester regular General Practitioner, please contact: Members of the Erasmus Student Network will introduce you fee and approve your individual education plan on the to life in Norway and arrange social events the first weekend StudentWeb before you receive your semester card (in the before the Norwegian students arrive and the official Kristiansand: app).
    [Show full text]
  • Kristiansand Museum, Gimle Gård, Kristiansand Kanonmuseum
    ÅRSPLAN 2015 Kristiansand museum, Gimle Gård, Kristiansand kanonmuseum Årsplan 2015 Denne versjonen av årsplanen 2015 er gjennomgått av ansatte på Kristiansand museum, Gimle Gård og Kristiansand Kanonmuseum JANUAR 2015. 1.1. Internasjonale etiske regler ICOMs etiske regler skal være retningsgivende for Kristiansand museum, Gimle Gård og Kristiansand Kanonmuseum. Flere av museenes ansatte er personlige medlemmer i ICOM. Det skal i tillegg særlig legges vekt på: Omsorg for hverandre Respekt for mangfold, toleranse Ansvar for å utføre museets oppgaver, ansvar for et godt arbeidsmiljø Lojalitet til museet og kollegene Tillit og raushet i forhold til hverandre 1.2 Internkontroll Kristiansand museum, Gimle Gård og Kristiansand Kanonmuseum følger gjeldene lover og regler for internkontroll. 1.3 Helse, miljø, sikkerhet Helse, miljø og sikkerhet (HMS) skal fokuseres på som en kontinuerlig prosess. Manual for spesifisering av museets HMS er utarbeidet. ORGANISERING VEST-AGDER-MUSEET IKS Vest-Agder-museet gjennomførte i 2013 en omorganisering av museet. Vest-Agder-museet er nå delt i to geografiske regioner og en fagseksjon. Region vest: Leder er Inge Eikeland. Avdelingene Lista museum, Flekkefjord museum, Sjølingstad Uldvarefabrik og Mandal museum ligger under region vest. Region øst: Leder er Birgitte Sørensen. Avdelingene Kristiansand museum, Gimle Gård, Kristiansand kanonmuseum og Setesdalsbanen ligger under region øst, men Setesdalsbanens ansatte rapporterer inntil videre direkte til direktøren. 2 Fagseksjonen: Leder er Kathrin Pabst. Gunhild Aaby er formidlingsansvarlig og Nils Magne Håkegård er bygningsvernansvarlig. Øvrige medlemmer er konservatorene Mari Olafson Lundemo (permisjon 2015), Tonje Tjøtta (vikar for Lundemo 2015), Endre Wrånes, Thor Gunnar Hansen, Thorunn Lunde (permisjon), Jan Egil Hansen (vikar for Lunde til aug.
    [Show full text]
  • Titti Omdal: High Society Og Hardt Arbeid
    ottilia Arenfeldt omdal (1896-1982), kalt titti, var en usedvanlig dame som hadde et enestående utgangspunkt og unike muligheter sammenlignet med de fleste kvinner i Agder. tittis bestefar Adolph Arenfeldt hadde vært en herremann tvers gjennom, med herregård i både danmark og Norge, og tilsvarende rikdom. Hans datter, tittis mor Ingertha, måtte så forholde seg til en ny tid med økonomiske sorger og nye sosiale konstellasjoner. titti vokste opp med disse to sterke personene på herregården gimle utenfor kristiansand, og dette skulle prege henne resten av livet. men også titti var et barn av sin tid, samtidig som hun ble kalt for den siste ”adelskvinnen” i regionen. Hennes liv var rikt av opplevelser og motsetningsfylte roller som hun hadde i årenes løp. Titti foran søylegangen, sannsynligvis i midten av 1920-tallet. 72 Kathrin Pabst tIttI omdal: higH society og hardt ArbeId ottilia Arenfeldt omdal, var da titti døde og ”rommer en hel landsdels kulturelle kalt titti, var en usedvanlig historie gjennom 150 år (…), alt som hørte med til et dame som hadde et fornemt patrisierliv i de dager”. 1 enestående utgangspunkt og unike muligheter tittis lange levetid (1896 – 1982) indikerer at mange sammenlignet med de mennesker husker henne og sitter med unike minner fleste kvinner i Agder. Hun om livet på gimle under disse årene. På grunn av det ble på slutten av 1800-tallet store kildematerialet må denne artikkelen derfor kun født inn i en rik og kjent gi en kort oversikt over tittis liv og virke. familie som bodde på den Titti, ca. 1970. store herregården gimle en gjennomgang av gimles skrivebord, skap og hyller utenfor kristiansand og viser at titti ikke bare har tatt vare på avisartikler som hadde sterke røtter i en dansk adelsslekt.
    [Show full text]
  • Kristiansand
    Kristiansand GATEWAY TO NORWAY AND THE BALTIC Almost on the southernmost tip of Norway is the pleasant town of Kristiansand. The town was founded in 1641 by the Danish-Norwegian King Christian IV as a strategic port. Today it is the fifth largest town in Norway and the number one holiday destination for the domestic market. Kristiansand is a pleasant town, known for its magnificent floral displays during the summer. In the heart of town modern architecture stands shoulder to shoulder with historic buildings. Within easy reach of the town centre are forests and lakes, islands and beaches. Photo credit - Arne Lunde 1 Kristiansand A MAGICAL ISLAND The region boasts a wide variety of places to visit a little further afield. The smaller towns of Lillesand, Grimstad and Mandal are famous for their traditional white wooden houses. The lighthouse at Lindesnes marks the important South Cape of Norway. The valley of Setesdal was once remote, and has kept their strong traditions of silverwork, wood carving and folk music firmly alive to this day. Kristiansand is big enough to give you plenty to do, yet small enough to be thoroughly enjoyed in a day. As strategic as it was for King Christian IV, Kristiansand remains the gateway to Norway and to the Baltic. Read more › http://www.cruisesorlandet.com Feel free to use all information on this page in your marketing materials. 2 Kristiansand QUICK FACTS Language: Currency: Norwegian Norwegian Krona (NOK) Distance from pier to city center Transport to/from city center: Pier 13 Odderøykai: 0,5 km Walking distance, taxis available Transportation to/from airport: Downloadable map: 17 km to Kjevik Airport Kristiansand Harbour map 3 Kristiansand SELECTED ATTRACTIONS Kristiansand Museum: Southern Norway’s largest open air historical museum, 34 local, antique houses.
    [Show full text]
  • Sosial Handlingsplan.Doc
    SOSIAL HANDLINGS PLAN LOVISENLUND SKOLE VISJON Lovisenlund skole arbeider for å skape trygghet og utfordringer for hjerte, hjerne og kropp INNHOLD Forord Regler og rutiner o Samværsregler o Internt notat Planer undersøkelser o Elev/foreldre/lærerundersøkelsen fra departementet o Trivselsundersøkelse for 1.-3.trinn o Trivselsundersøkelse for 4.-7.trinn o Trinngjennomgang o Beredskapsplan ved ulykke og dødsfall o Handlingsplan mot mobbing og rasisme o Beredskapsplan ved vold og grov trakassering mot ansatte o Elevsamtaler Råd og utvalg o Trinnråd o Elevråd o Elevrepresentanter i skolens styre Pedagogiske opplegg o Steg for steg o Høytlesingsuke o Felles temauke for småtrinnet o LP Foreldresamarbeid o FAU o Leksehjelp o Hjemmeside o Foreldresamtaler o Foreldremøter o Vennegrupper på 1.-4.trinn o Sosiale sammenkomster/turer o Avslutningsfest for 7.trinn o Rajshahiaksjon o Lovadag Fellessamlinger o Vårsang/17.mai-sangtime o Marsjøving tit 17.mai o 17.mai arrangement o Julegudstjeneste o Påskegudstjeneste o Karneval o Luciaopptrinn o Adventsamling o Morgensang Kultur o Den kulturelle skolesekken o Kulturverter o Elevopptrinn/besøk på institusjon Fysiske aktiviteter o Kråkefot o Fysak o Ski/akedag o Lovajogg o Aktivitetsdag o Leirskole på Bringsverd o Tinestafetten o Gildesprinten Ordensansvar o Rydde ute o Tømming av søppelbøtter o Ordenselever o Vårryddeaksjon på Lyngøya Avgangselever o Overføring av 7.trinn til Oddemarka o Bibliotekassistenter o Sosiallærers kantine o Annet Tverretatlig arbeid o Tverretatlige møter o Helsesøster Aldersblanding o Fadderordning for 1.trinn o Juleverksted o Fysiske aktiviteter o Pedagogiske opplegg Skolefritidsordningen o SFO Lærermiljø o Lærermiljøet Forord Lovisenlund skole har elever fra 1. til 7.trinn. Hvert trinn har mellom 30 og 60 elever.
    [Show full text]