KULTUR

Strategi for toppidrett i August 2017 1. INNLEDNING

Kristiansand bystyre vedtok den 14.12.2016 følgende: Arbeidet med utvikling av Strategi for toppidrett, har vært utført våren 2017. Arbeidsgruppen har vært ledet «Det utarbeides en Strategi for Toppidrett i Kristi- av Idrettsetaten og gruppen har bestått av følgende: ansand. Kristiansand Idrettsråd, Geir Thorstensen En arbeidsgruppe bestående av idrettsetaten og re- Olympiatoppen Sør, Solveig Pedersen presentanter for toppidretten, skal synliggjøre hvilke Olympiatoppen Sør, Arild Jørgensen behov som må ivaretas for at toppidrettslagene og Kristiansand Katedralskole , Vegard Witzøe Kristiansand Katedralskole Gimle, Jørg Inge Stray Pedersen toppidrettsutøverne får en best mulig tilrettelegging fra Akademiet, Johan Holte kommunens side. Kristiansand kommune – Idrettsetaten, Terje Abrahamsen Kristiansand kommune – Idrettsetaten, Astri E.Sødal Talentsatsingen til idretten, idrettslinjer ved de videre- Kristiansand kommune, kulturdirektør Stein Tore Sorthe gående skolene og tilstedeværelsen av Olympiatop- pen i byen tas inn arbeidet.»

Foto: Svein Tybakken

2 Følgende representanter for SiA, Cultiva, toppidrett- På idrettsfeltet har kommunen følgende plandokument strenere og toppidrettsutøvere fra lokale klubber har som er retningsgivende for kommunens idretts- og fri- vært trukket inn til drøftinger: luftspolitikk: Kommunedelplan idrett og friluftsliv 2015-2018. Kr.sands Cykleklubb ved sportssjef Jan Fredrik Stiansen Kr.sand Sandvolleyballklubb ved leder Tor Inge Askeland Planen er prolongert for perioden 2019 – 2020. Planen Vipers Kristiansand ved hovedtrener Kenneth Gabrielsen er grunnlag for kommunens planlegging på feltet, samt Vipers Kristiansand ved trener/spiller Kristine L. Borgersen at dokumentet er underlagsdokument for årlig søknad IK Start ved administrerende direktør Even Øgrey Brandsdal IK Start ved hovedtrener Steinar Pedersen om statlige spillemidler. IK Start ved driftssjef Per Egil Andreassen IK Start ved utviklingsleder Bård Borgersen Foreliggende forslag til Strategi for Toppidrett er utar- Cultiva ved prosjektrådgiver Jan Erik Tønnessen beidet av arbeidsgruppen i fellesskap og man er eni- Studentsamskipnaden i ved adm.direktør Pål Harv ge i strategi og tiltak. Målsettingen er at dokumentet Olympiatoppen Sør ved fagansvarlig Øystein Sylta bidrar til langsiktig og god utvikling til beste for riktig prestasjonsutvikling av morgendagens og dagens top- I 2017 ble Norsk Idrettsindeks for ASSS-kommunene pidrettsutøvere. utgitt for første gang (de 10 mest folkerike kommune- ne i landet). Den gir en oversikt over aktivitetsomfang Forslag til Strategi for toppidrett i Kristiansand og gjel- og anleggsdekning i egen kommune, vurdert opp mot dende Kommunedelplan idrett og friluftsliv vil samlet de andre ASSS-kommunene og landsgjennomsnittet. sett utfylle hverandre og gi helhetlig overblikk over idretten i Kristiansand.

Foto: Øystein Sylta

3 2. HVA ER TOPPIDRETT?

2.1 Olympiatoppen 2.2 Kulturdepartementet Olympiatoppen definerer «Toppidrett» som: Hvordan staten – og dermed også våre stortingspoliti- kere – ser på toppidrett i samfunnet kommer til uttrykk «Trenings- og forberedelsesarbeid på linje med de i Stortingsmelding nr.26 – «Den norske idrettsmodel- beste i verden, avhengig av den enkelte idretts egen- len» (2011-2012). Olympiatoppen mener at meldingen art og utbredelse. Arbeidet fører til jevnlige prestasjo- gir tydelige signaler om toppidrettens betydning i norsk ner på internasjonalt toppnivå. Idretten er for disse ut- idrett, forholdet til samfunnet, og om departementets øverne en hovedbeskjeftigelse.» syn på prioriteringer av toppidretten i framtiden.

I tillegg skal hver idrett ha en spesifikk toppidrettsdefi- «Norsk toppidrett har ikke samme ressursgrunnlag, nisjon, som skal kvalitetssikres av Olympiatoppen. Det verken befolkningsmessig eller økonomisk, som en er avgjørende for samspillet mellom Olympiatoppen rekke andre større nasjoner. Idretten framhever der- og det enkelte særforbund å ha en felles forståelse av for selv at en viktig grunn til de mange sterke norske toppidretts-begrepet. Særforbundene må begrunne at toppidretts-prestasjonene, har vært det utstrakte sam- den satsingen som finner sted i det enkelte forbund arbeidet mellom særidretter og den kompetansen som kvalifiserer som toppidrett. er bygget opp i et samlet, tverrfaglig toppidrettsmiljø.

Olympiatoppen har også en egen definisjon av «mor- En styrking av toppidretten vil legge til rette for at norsk gendagens toppidrettsutøvere»: idrett også i framtiden skal tilby utøverne et trenings- og konkurransetilbud av høy kvalitet. «Morgendagens utøvere er de som på varierende al- Gode rammebetingelser for toppidretten er viktig for ders- og prestasjonsnivå driver omfattende kvalitets- at norske utøvere skal kunne satse på sin idrett og ha utvikling gjennom en langsiktig progresjonsplan som mulighet til å utnytte sitt potensial. normalt vil føre fram til internasjonalt toppidrettsnivå.» Dersom Norge fortsatt skal hevde seg på samme Forutsigbarhet og gode rammevilkår anses for å være nivå i internasjonal toppidrett, er det Kulturdeparte- sentralt i arbeidet med å skape gode toppidretts- og mentets vurdering at det økonomiske grunnlaget for utviklingsmiljøer, og et fundament i den norske top- toppidrettssatsingen må styrkes. Det innebærer at de- pidrettsmodellen er en toppidrett som har støtte og tillit partementet på sikt vil prioritere en opptrapping av det i samfunnet. statlige tilskuddet til toppidrett.

I Idrettspolitisk dokument 2015 - 2019 er ett av pro- En styrking av toppidretten vil legge til rette for at norsk gramerklæringens 9 punkter formulert slik: idrett også i framtiden skal tilby utøverne et trenings- Styrke Norge som toppidrettsnasjon. og konkurransetilbud av høy kvalitet.

Olympiatoppen Sør (OLTS) skal lede an og være en Toppidrett er underholdning, men også dypere sett en pådriver for å utvikle morgendagens toppidrettsutø- identitetsskaper for publikum. Dette befester idrettens vere og internasjonale toppidrettsutøvere i vår region. posisjon som et viktig kulturfenomen. I tillegg er idrett Hovedfokus ligger på talentutvikling av utøvere mel- på øverste nivå uttrykk for en positiv prestasjonskultur lom 15 og 23 år, samt kompetanseheving av trenere. som har klare fellestrekk med og overføringsverdi til Arbeidsgruppen benytter Olympiatoppens definisjoner andre samfunnsområder. i dette arbeidet.

4 Kristiansand kommune har hatt en offensiv anleggs- Foto: Anders Martinsen politikk innen idrett de siste 15 årene. Målsettingen er at befolkningen skal få gode opplevelser, samt oppnå bedre helse, trivsel og livskvalitet gjennom godt tilret- telagte idrettstilbud. I gjeldende handlingsprogram for aktivitet i kommunedelplan idrett og friluftsliv, er barn og unge, samt toppidrettsutøvere prioritert i tidsbruk i anleggene.

Målgruppen i kommunedelplan idrett og friluftsliv er:

Alle – med spesielt fokus på barn og unge i alderen 6-19 år.

Kommunen planlegger, bygger og drifter de aller fleste idrettsanlegg i kommunen. Idrettens oppgave er å fylle disse med innhold.

I Norsk Idrettsindeks, med resultater fra 2015, ble Kris- tiansand rangert som den beste anleggskommunen av ASSS-kommunene. Kristiansand skiller seg ut som den eneste storbykommunen som har en anleggs- Toppidrett inspirer og bidrar positivt til å rekruttere til dekning som er på høyde med landsgjennomsnittet. idrettsaktivitet. Oppmerksomheten rundt toppidrett Kommunen skårer høyt i anleggsdekning både innen- og dens utøvere er med på å rette fokus mot gleden, for fotball og hallidrett, men ligger midt på treet blant samholdet og muligheten for egenutvikling som delta- storbykommunene når det gjelder svømmeanlegg. kelse i idrett innebærer. Anleggskapasiteten er vurdert i lys av det totale be- En absolutt forutsetning for statlig støtte til toppidrett folkningstallet og i lys av den organiserte aktiviteten er at denne drives innenfor faglige og etisk forsvarlige slik den fremkommer av Norges Idrettsforbunds akti- rammer. vitetsregistrering. I samme undersøkelse fremkommer det at kommunen er tredje best av storbykommune- Kulturdepartementet understreker at toppidrett for per- ne i målingen av organisert idrettsaktivitet. Organisert soner med nedsatt funksjonsevne skal ivaretas innen- idrettsaktivitet i kommunen ligger akkurat på lands- for rammen av tilskuddet til toppidrett.» gjennomsnittet.

2.3 Kristiansand kommune I vedtatt Kulturstrategi fremkommer: Bredde og del- Samfunnsdelen til ny kommuneplan; Kristiansand mot takelse i kulturlivet er viktig, men samtidig skal kom- 2030, er under behandling. Visjonen er: En skapen- munen våge å satse på enerne. Dette inkluderer også de by med ambisjoner. To av satsningsområdene er: idretten. Kristiansand har i dag flere toppidrettsutøve- Samskaping som drivkraft og Kompetanse for verdi- re/toppidrettslag i ulike idretter. Flere av disse hevder skaping. seg nasjonalt og internasjonalt.

5 3. STATUS I KRISTIANSAND I DAG

3.1 Universitet i Agder (UiA) 3.3 Kristiansand Katedralskole Gimle (KKG) Bred idrettsfaglig kompetanse og forskningserfaring, Videregående skole med blant annet 360 idrettselever samt et stort utdanningstilbud innen idrett. Samarbei- fra høsten 2017. 170 av disse velger faget toppidrett. der godt med OLTS og KKG. 25 av disse elevene konkurrer på topp nasjonalt og internasjonalt nivå. Disse får et spisset opplegg gjen- 3.2 Olympiatoppen Sør (OLTS) nom Talent i Agder (TiA). Samarbeider tett med OLTS, Regional avdeling av Olympiatoppen. OLTS skal lede UiA og de lokale idrettsklubbene. an og være pådriver for å utvikle morgendagens top- pidrettsutøvere og internasjonale toppidrettsutøvere i TiA elevene er morgendagens toppidrettsutøvere. vår region. Dette inkluderer også funksjonshemmede Flere av dem kan bli viktige ambassadører for Kris- toppidrettsutøvere. Jobber i hovedsak med enkeltut- tiansandsregionen i framtiden. Skolen skreddersyr øvere og «teambuilding» - ikke mot lag. Samarbeider hverdagen så de beste kan bli BEST! med 18 særforbund. Særforbundene plukker ut utø- vere som følges tett opp av ressursene ved OLTS. 3.4 Akademiet Toppidrettsgymnas med 180 plasser med studiespe- Samarbeider tett med UiA, KKG og klubber og gir et sialisering med toppidrett. Har utøvere på høyt nivå. helhetlig tilbud til studenter ved UiA som er toppidretts- Samarbeider i stor grad med lokale klubber, IK Start utøvere. OLTS legger stor vekt på utøvernes helhet- og OLTS. lige utvikling og tilbyr mange ulike fagområder med kompetansepersonell som kan støtte opp om den en- 3.5 Kvadraturen videregående skole kelte utøver. OLTS skal gjøre de beste bedre og de Har én klasse med programområde idrett. beste flere.

Foto: Stein Arvid Samuelsen

6 3.6 Vest-Agder fylkeskommune 3.12 Lokale klubblag på nasjonalt Støtter toppidretten med tre idrettsstipend à kr 40 000 toppnivå som fordeles på utøvere i fylket. Bidrar årlig til finansi- ering av «Idrettsgalla Sør». Vipers Kristiansand – håndball, kvinner. Tok historisk sølv i serie og sluttspill på øverste nivå våren 2017. 3.7 Vest-Agder Idrettskrets Benytter Aquarama som hjemmebane – kommunalt Vest-Agder og Aust-Agder Idrettskrets er eier av anlegg. «Idrettsgalla Sør». Arrangeres for tredje gang i 2017. I 2016 ble det delt ut 11 priser til enkeltpersoner og 2 til IK Start – fotball, herrer. Spiller på nest øverste se- idrettslag i Agderfylkene. rienivå i 2017. Benytter Sør Arena som hjemmebane – kommunalt anlegg. 3.8 Kristiansand kommune Planlegger, bygger og drifter de fleste idrettsanlegge- Sandvolleyball ne i kommunen. Gratis trening for alle i anleggene. Har Regionen har over 800 volleyballspillere og er Nor- ikke idrettsstipend. ges største rekrutteringsmiljø for barn og unge innen sandvolleyball. Flere unge utøvere er potensielle OL Kristiansand skiller seg ut som den eneste storbykom- deltakere i framtiden. Har hovedbase på Gimlebanen munen som har en anleggsdekning på høyde med – kommunalt/privat anlegg på leid grunn av Statsbygg. landsgjennomsnitt. 3.9 Cultiva HVORFOR BLIR DE «Cultiva Express Idrett» - stipendordning til enkeltutø- vere mellom 15 og 35 år. Total tildeling i 2016 fordel- te seg på ett talentstipend og 48 andre idrettsstipend, BESTE BEST? samlet utgjorde dette kr 850 000. Cultiva har gitt støtte Sitat tidligere til etablering og utvikling av Olympiatoppen Sør. TOPPIDRETTSUTØVER: l Indre motivasjon 3.10 Private aktører l Trener som ser deg Enkelte private banker, forsikringsselskap med mer til- l Kontinuitet i trenerrollen deler også årlige idrettsstipend. l Individuell tilpasning l Klubbmiljø 3.11 Idrettsgrener med enkeltutøvere på høyt nivå i dag i Kristiansand Idrettsgrener som orientering, sandvolleyball, sykkel, Sitat nåværende svømming, håndball, badminton, dans, friidrett, pad- TOPPIDRETTSTRENER: ling, roing, kampsport, fotball og riding er blant annet l Treningsfasiliteter som er godt planlagt; ref. idretter med utøvere på høyt nivå. Aquarama – idrettshall med tilstøtende styrkerom, pressefasiliteter, godt Skating vil være prøvegren i neste OL, men foreløpig med tribuneplass etc. er ikke denne idretten tatt opp i Norges Idrettsforbund l Anlegg som er godt planlagt gjør trenings- (NIF). Lokalt er det utøvere på svært høyt internasjo- hverdagen smidig. nalt nivå.

7 4. HVILKE RAMMEFAKTORER MÅ IVARE- TAS FOR AT TOPPIDRETTSLAG OG TOPPIDRETTSUTØVERE FÅR EN BEST MULIG TILRETTELEGGING?

4.1 Samhandling l Et kvalitativt godt miljø rundt utøverne og god nok trenerkompetanse. l Alle parter involvert rundt en utøver må ha samme mål for øye og det må være en helhetlig og lang- siktig plan for den enkelte.

4.2 Olympiatoppen Sør l Tilbyr fagkompetanse innen teknikk/motorikk, kraft/styrke, utdanning og karriere, idrettsernæ- ring, coaching, idrettspsykologi, helse, utholden- het, talentutvikling, medierådgiving, teknologi, forskning og utviklingsarbeid. l Utøver skal være i fokus – skal utvikle seg – mål l Klubber må ha en strategi i forhold til toppidrett. å få utøvere som presterer. l Klubbene må ha kapasitet til å ha utvikling av utø- l Trener og klubbledelse må være samkjørt i hen- verne i fokus. hold til ambisjoner for utøvere – mange aktører l Klubbene må ha en økonomi som muliggjør å løf- i denne sammenheng; utøver, foreldre, trenere, te frem toppidrettsutøvere. klubbledelse, skole mm. l Tett samarbeid med særforbund som har ansvar 4.5 Utøveren for utøver og trenerutdanning. l Helhetlig tilrettelegging i form av en langsiktig l Viktig å tilrettelegge gode rammevilkår der utøve- utviklingsplan som inkluderer studier eller jobb ren bor. etter videregående skole i kombinasjon med utø- l OLTS kan være støttefunksjon og bidra til å løfte/ velse av toppidrett. optimalisere utøveren. l Økonomiske forutsetninger må være på plass. l Kunne bo og videreutvikle seg i hjemmemiljøet så 4.3 Topptreneren lenge som mulig og så lenge det er hensiktsmes- l Trenerrollen er særlig viktig i denne sammen- sig. heng. Å evne og se den enkelte utøver er vesent- l Deltidsjobb, studier, stipend med mer er alle vikti- lig. Individuell tilpasning og evne til helhetlig og ge bidrag og ordninger for at enkeltutøveren kan langsiktig planlegging rundt den enkelte utøver. ha fokus på det sportslige. l Trener må ha topptrenerkompetanse. l Topptrenerlivet er svært krevende på høyt nivå, 4.6 Anlegg/treningsfasiliteter og det bør være et lokalt faglig stimulerende miljø l Idrettsanlegg er optimalisert med gode kvaliteter, som man kan være del av. strukturer, utforming og løsninger for å få effektiv l Lokal trenerutdanning på høyt nivå bidrar til et trening/bruk. sterkt trenermiljø som igjen rekrutterer, utvikler og l God tilgjengelighet og nok mengde treningstid i beholder utøvere. idrettsanlegg som har tilfredsstillende kvaliteter. l Bruk av offentlige idrettsanlegg bør likestille alle 4.4 Klubbmiljø brukere innen toppidrett. Toppidrettsklubber må l Gode klubbmiljø som bidrar til å beholde utøvere, ha forutsigbare, likeverdige økonomiske ramme- samt rekruttere nye. vilkår ved bruk av offentlige idrettsanlegg.

8 Foto: Ulf.R.Nilsen 5. HVA ER BRA I KRISTIANSAND?

l Kommunen har lenge prioritert utvikling og etable- l Kristiansand har godt klima, god lokalisering og ring av idrettsanlegg til beste for innbyggerne, og kommunikasjonsmuligheter mot kontinentet. kommunen har best dekning av ASSS-kommune- l Kommunen har et godt utgangspunkt for bar- ne på idrettshaller og fotballbaner. marksidretter. l Gratis trening for idretten i kommunens idrettsan- legg. l Kommunen planlegger, bygger og drifter de aller fleste idrettsanlegg i kommunen. l Idrettshallene i Aquarama har gode helhetlige an- leggsløsninger som ivaretar og bidrar til å forenkle Foto: Øyvind Thorsen treningsrutiner for toppidrettslag. l Toppidretten oppfatter at det er god tilgjengelighet i forhold til deres behov i kommunale idrettsan- legg. l Positive aktører innen idretten og utdanningsfeltet som ønsker å optimalisere hva vi har og som vi er gode på, til beste for utvikling av morgendagens og dagens toppidrettsutøvere. l Et bredt og godt idrettsfaglig miljø på Gimleområ- det i dag som alle parter ønsker å videreutvikle. l Olympiatoppen Sør er etablert midt i dette idretts- faglige studiemiljøet på Gimle. l Det er faglig spisskompetanse i idrett både på KKG, UiA og i OLTS. l Egen toppidrettslinje på KKG (Talent i Agder) hvor de aller beste følges tett opp. l KKG, klubber og OLTS samarbeider godt i forhold til utvikling av utøvere. l Gimleområdet er del av metroaksen. l Mange enkeltutøvere i ulike idrettsgrener hevder seg på høyt nasjonalt og internasjonalt nivå. l Gode profiler over tid (for eksempel Andreas Thor- kildsen, Kristine og Katrine Lunde) som inspirerer lokal rekruttering. l Unge miljøer i sandvolleyball og skating har stor bredde og flere svært gode utøvere. l Cultiva med flere tilbyr gode støtteordninger som idrettstalenter og toppidrettsutøvere kan søke på.

10 6. LOKALE UTFORDRINGER

l Manglende topptrenerutdanning lokalt. en toppidrettsutøver. l Manglende topptrenerkompetanse i enkelte l Gode utøvere flytter i for stor grad ut fra byen før idrettsgrener. eller rett etter videregående skole. l For få lokale trenere som har trenerjobben som l Økonomi til toppidrettssatsning kan være en sin hovedbeskjeftigelse med fullt fokus på idret- brems for utøvere. ten. Kombinasjon annen jobb og trenerrollen gir l Trenger tettere kobling/dialog i overgangen mel- ikke denne muligheten. Med utøvere som trener lom ungdomsskoletrinnet og videregående skole opptil 1000 timer i året kreves tilstedeværelse og for idrettselever. oppfølging av fulltidstrenere. l Klubber mangler ressurser til å innkvartere og be- l Mangler kommunale idrettsstipend. tale topptrenere som bør hentes utenfra. l Driftsmodellen i Aquarama gir svømmemiljøet til l Mangler rimelig overnattingskapasitet for gjes- tider utfordringer. tetrenere samt utenbys klubblag som ønsker å l Ulike økonomiske premisser og rammevilkår for være her på treningsleir. de to toppidrettsklubbene i håndball og fotball i deres bruk av offentlig idrettsarenaer. Dette gjel- l Manglende kunnskap/forståelse blant ledere/tre- der bruk av Sør Arena versus Aquarama. Offentlig nere i klubbene om hva som skal til for å utvikle likebehandling etterlyses.

Foto: Anders Martinsen

11 7. SATSINGSOMRÅDER

For å få frem og beholde gode toppidrettsutøvere, er l Olympiatoppen Sør videreutvikler sin rolle basert blant annet utvikling og tilrettelegging av gode anlegg, på sitt mandat, og inntar en sentral posisjon i ut- klubbmiljø og høy trenerkompetanse av vesentlig be- viklingen av et sterkt kompetansemiljø i regionen. tydning. I dag er et bredt og sterkt idrettsfaglig miljø l Idrettskrets og Idrettsråd bør vurdere en lokalise- samlet på Gimleområdet. En samordning og et tettere ring på Gimle. samspill som baserer seg på felles måloppnåelse og l De tre ledige stillingshjemlene for leger hos Olym- helhetlig planlegging mellom aktører som OLTS, UiA, piatoppen Sør bør besettes. Disse kommer idret- KKG, SiA, Akademiet, Cultiva, idretten og kommunen, ten, studenter og lokalbefolkningen til gode. bør ha alle muligheter til å bidra til å fremme et idretts- l 1-2 faste samlinger årlig med aktører fra OLTS, lig miljø som kan løfte lokale utøvere til høyere na- UiA, videregående skoler, SiA, kommunen med sjonale og internasjonale prestasjonsnivåer. Et sterkt flere for å ha fokus på videre satsing på målgrup- samhandlende idrettsmiljø blir fort selvforsterkende pen. ved å tiltrekke seg både toppidrettstrenere, toppidrett- l Ta initiativ til at fylkeskommune, kommune og Uni- skompetanse, nye og etablerte toppidrettsutøvere. Det versitet har egen dialog om samordnet tilretteleg- handler om å bygge opp under, styrke og videreutvikle ging for toppidrett. det vi allerede er gode på og satse sterkere på dette. 7.2 Aktivitet At kommunen tilrettelegger for utvikling av, og har lo- De særidrettene som har utøvere på vei opp i sin tre- kale idrettsutøvere på toppnivå nasjonalt og/eller inter- ningsutvikling eller har etablerte toppidrettsutøvere nasjonalt handler om stolthet, identitet, om toppidretts- satses på. utøvere som forbilder og som inspirasjon i samfunnet. l Satse på 4-5 idretter som får et større fokus i en Å mestre utfordringer på høye prestasjonsnivåer, har kortere eller lengre periode. røtter i en prestasjonskultur som det er aksept for. l OLTS videreutvikler fokus på talentutvikling og til- Utvikling og ivaretakelse av toppidrettsutøvere lokalt, rettelegging for toppidrettsutøvere. kan i større grad bidra til å sette regionen/landsdels- l Ivareta mulighetene for hyppigere samling av utø- hovedstaden på kartet. vere på tvers av idrettsgrener. l OLTS, i samarbeid med relevante aktører, vurde- Kommunen vil tilrettelegge best mulig for talentutvik- rer etablering av Pre Camp for morgendagens ut- ling og et høyt prestasjonsnivå lokalt for morgenda- øvere etter modell fra Bergen. gens toppidrettsutøvere og dagens toppidrettsutøvere ved å ha et særlig fokus på følgende områder: 7.3 Helhetlig løp for utøveren Utøveren tilbys en helhetlig langsiktig plan som kombi- nerer studie/jobb/idrett. 7.1 Samhandling l OLTS/KKG/Akademiet/UiA og klubbene bidrar til Et samlet og sterkt kompetansemiljø videreutvikler å styrke og samordne trening og et langsiktig ut- samhandling aktørene imellom til beste for lokale ut- danningsløp rundt den enkelte utøver på et tidlig øvere. Det skapes en attraktiv møteplass og et høyt stadium. idrettsfaglig miljø for utøvere og trenere på Gimle. l Overgang ungdomsskole-videregående videreut- l Stimulere til god og løpende dialog mellom det vikles og styrkes. idrettsfaglige miljøet rundt utøverne, kompetanse- l Muligheten for kombinasjon av toppidrett og stu- miljøene og kommunen for å styrke arbeidet rundt dier på UiA videreutvikles og synliggjøres bedre gode utøvere. enn i dag.

12 l Ulike former for «schoolarships» for toppidrettsut- skoler og klubbmiljøene. øvere på UiA vurderes etablert. l Ny plan for Gimle-området skisseres i tråd med l Kommunen vurderer muligheten for bruk av del- de anleggsbehov som er drøftet i arbeidet. Gjel- tidsstillinger spesielt tilrettelagt for toppidrettsutø- der først og fremst basis-/motorikkhall, sandvol- vere. leyballhall, innendørs 7-er kunstgressbane, «stor- mølle» for OLTS og skatehall. 7.4 Kompetanseheving l Tilrettelegging og utvikling av anlegg på Gimle må Kompetanseutvikling for lokale trenere styrkes og løf- også bygge opp om et «senter for paralympiske tes lokalt. grener». l Tilrettelegge for å styrke og videreutvikle den l Kommunen drøfter videre bruk av Gimlebanen idrettsfaglige kompetansen som i dag er samlet med Statsbygg (eier). på Gimle. l Overnattingsmulighetene i Badmintonhallen sjek- l Trenerkompetansen heves lokalt. Utvikling og kes ut med sikte på å få brannteknisk godkjen- tilrettelegging for lokal topptrenerutdanning/spe- ning. Kan gi rom for treningsleirer, overnatting for sialtrenerkompetanse, i samarbeid med UiA og gjestetrenere, spillere til testing m.m. OLTS. l Behov for nye anlegg implementeres i kommu- l Mentorkompetanse systematiseres – dialog med nens langsiktige planlegging. særforbundene. l Ved nyetablering av andre idrettsanlegg sikres det at enkelte tilpasses den bruk og de behov som 7.5 Klubbmiljø toppidretten har. Styrke lokale klubbmiljø som vil satse og løfte frem l Gjennomgå dagens ordninger og avtaler med sik- toppidrettsutøvere. te på at toppidretten har likeverdige forhold for å l Klubbene må få økt sin kompetanse og forståelse utøve sin idrett i offentlige idrettsanlegg i kommu- for toppidrettens egenart. nen (først og fremst Aquarama og Sparebanken l Identifisere miljøene som vil satse – støtte opp om Sør Arena). lokale initiativ. l Bidra til utvikling av god treningskultur. 7.7 Økonomi l Idrettsklubber må utvikle strategi i forhold til top- Gjennomgå kommunens økonomiske virkemidler og pidrett der det er naturlig. Et etablert, godt og ak- innretningen på disse. tivt trenings-/konkurransemiljø med utøvere over l Driftstiltak eller nye investeringer tilpasses kom- 20 år har stor betydning for utvikling av nye talen- munens handlingsrom og prioriteres i den årlige ter. budsjettbehandlingen. l Et styrket klubbmiljø som bidrar til å beholde utø- l Vurdere å innføre kommunal stipendordning som vere, samt rekruttere nye. kan bidra økonomisk til utvikling både for utøvere l Trenertalentene i klubbene må letes frem. og trenere. l Vurdere om kommunen skal bidra med årlig drifts- 7.6 Anlegg tilskudd til Olympiatoppen Sør. Systematisk utvikling av Gimle som et kraftsenter for l Gratis trening i kommunale idrettsanlegg opprett- utvikling av toppidrettsutøvere. Legge enda bedre til holdes. rette for toppidrettens bruk av kommunale anlegg. l Sørge for sambruk og effektiv utnyttelse av an- leggene av KKG, OLTS, UiA, andre videregående

13 KILDER

Kulturdepartementet: Stortingsmelding nr.26 – «Den norske idrettsmodellen» (2011-2012)

Olympiatoppen: Olympiatoppens Strategiske utviklingsplan 2017 - 2022

Norges Idrettsforbund: «Idrettspolitisk dokument 2015- 2019» og «Den norske toppidrettsmodellen 2022».

Kristiansand kommune: Forslag til Kommuneplanens samfunnsdel 2017- 2030

Kristiansand kommune: Kulturstrategi 2013 - 2023

Kristiansand kommune: Kommunedelplan idrett og friluftsliv 2015 – 2018 (2019-2020)

Telemarksforskning: Norsk Idrettsindeks. Resultater for ASSS-kommunene i 2015

Universitetet i Agder, Fakultet for helse- og idrettsvitenskap: Sluttrapport: Gimle natur- og aktivitetspark (2017)

14 Omslag foto: Anders Martinsen Anders Omslag foto: Grafisk utforming: Helge utforming: DyrholmGrafisk

Kultursektoren Telefon 38 07 50 00 Postboka 417 [email protected] 4604 Kristiansand www.kristiansand.kommune.no