Planbeskrivelse Reguleringsplan for Klynga, plan 1127 Side 1 av 12 Planbeskrivelse Reguleringsplan for Klynga Plan nr. 1127 Dato: 16.01.12, rev. 03.12.13 Bakgrunn

A7 Arkitekter AS har på vegne av familien Damsgaard v/ Lars Damsgaard og Bragilt AS v/ Åge Brænden varslet oppstart av planarbeid for Klynga, kommune. Senere i prosessen ble også Goddriv v/ Tor Gustav Drivenes med i planprosessen. Det er familien Damsgaard som ønsker å utvikle Klynga 2 (BB1) til et leilighetsbygg med 18 leiligheter og et tilhørende garasjeanlegg i underetasjen. Kontaktperson for familien er Lars Damsgaard, Willumstad Terrasse 9, 4817 His. Bragilt AS eier tomtene Klynga 11 (BS6) og 13 (BS8) og God Driv AS eier tomtene Klynga 15 og 17 (BS9 og BS10). Disse selskapene ønsker å samarbeide i bruk av tomtene og ønsker å bygge 2 nye leilighetsbygg med 4 boenheter i hvert, med tilhørende parkering og lekeareal. Kontaktpersoner: Bragilt AS, v/Åge Brænden, Kartheia 3, 4626 Kristiansand God Driv AS, v/Tore Gustav Drivenes, Postboks 407, 4664, Kristiansand Formålet med reguleringen er fortetting av områdene Klynga 2 (BB1) og Klynga 11 og del av Klynga 15/17 (BS6 og BS9) hvor det planlegges to leilighetsbygg og parkering. Eiendommene Klynga 13, og del av Klynga 15/17 (BS8 og BS10) tilrettelegges for intensivert bruk. I tillegg til regulering av disse eiendommene, tas resterende uregulerte deler av Klynga med i reguleringen etter krav fra Kristiansand kommune.

Beskrivelse av dagens situasjon i planområdet

Forslag til planavgrensing er vist på vedlagte kartutsnitt og omfatter området som begrenses av Otra, Gimleveien, Torridalsveien og brannstasjonen. Området er en del av Otras dalføre der vestsiden er preget av bratt terreng mens østsiden består av flate terrasser med løsavsetninger. I planområdet langs elva ligger på kt.+ 1,5 – kt + 2,0 en nedre terrasse som varierer i bredden. På et høyere nivå ca kt+ 8,0 ligger en stor øvre terrasse med Torridalsveien og bebyggelsen på denne del av . Elvebredden ble tidlig stedvis bebygd og i området ved Øvre Fergested fikk området navnet Klynga. Senere ble det i forskjellige perioder bygd ut langs Otra og Torridalsveien. Menneskelig virksomhet har omformet området til et kulturlandskap i møte mellom natur og den bebyggelse som har vokst frem over tid. I henhold til Direktorat for Naturforvaltning fungerer elva og elvebreddene som beiteområde for en del ande-, vade-, måke-, og alkefugler og som overvintrings- og trekkområde for en del våtmarks- og sjøfugl. Dette er anmerket som et lokalt viktig område med biologisk mangfold som må ivaretas ved eventuelle inngrep. Området strekker seg over hele elvens bredde, fra Lundbrua opptil sentralsykehuset på .. Dette må ses i sammenheng med vernet område på vestsiden av Otra i område Baneheia-Kroken.Tilstedeværelse av fuglene ser dermed ikke ut til å være avhengig av naturområder på -østre elvebredden som er noe urbanisert med ferdsel på land og med småbåtanlegg fra Klynga og oppover langs Strandveien.

Bebyggelsen mellom elva og Torridalsveien fra Klynga og oppover langs Otra kjennetegnes av småhusbebyggelse på egen tomt med mange frodige grønne hager. Området har ingen historie for offentlig grønnstruktur, men for offentlig ferdselsområde ved ferjetrafikk over Otra. Først i nyere tid har det kommet offentlige grønnstrukturer på sørsiden av Oddernesbrua i forbindelse med opparbeidelse og utvikling av elvebredden øst. Eksisterende bebyggelse er fra flere tidsepoker og med ulik arkitektonisk utforming. Det som er særpreget for dette området, er nettopp denne variasjonen i form og størrelse med møneretning tilpasset den lokale plassering.

Det er 2 barneskoler som kan være aktuelle for barn i Klynga. Lovisenlund Skole ligger ca 800 m fra området, og det er trygge og gode veiforbindelser til denne skolen. Tordenskioldsgate Skole ligger litt lengre unna og på andre siden av elva og kan nås via gang– og sykkelvei. er ungdomsskole og ligger ca 1 km fra Klynga. Videregående skoler er lette å nå med sykkel eller til fots. Ingen av disse skolene har problemer med å ta imot mulige nye elever fra området.

På grunn av den sentrale beliggenheten, er nærheten til forskjellige helsetilbud ivaretatt. Dette gjelder eldreomsorg med Aldershjem, Nedre Lund omsorgsenter og Kvadraturen omsorgsenter innenfor en radius på 1 km. Berges Hus Eldresenter og Kongens Eldresenter ligger i en avstand på ca 1,5 km. Også alle slag kulturtilbudet er tilgjengelig som kino, Kilden teater og konserthus, kirker,sportstilbud i Gimlehallen med Gimlebanen, badmintonsenter i Odderneshallen, Svømmehallen og Kristiansand Stadion i gangavstand.

______200610117-122 3. Planbeskrivelse sist datert 03.12.13 15227416_4_0 Planbeskrivelse Reguleringsplan for Klynga, plan 1127 Side 2 av 12

Den tekniske infrastrukturen i området er god med Torridalsveien som hovedtrafikkårene parallelt med elva. Nærliggende E18 fører direkte ut av byen eller gir en kort vei til regionale veier og landsdekkende veinett. Langs elva ligger gang- sykkelveg som forbinder Gimleveien med Kjøytaområdet og via bro til sentrum. Vann og avløpsnettet følger også veistrukturen med hovedledning parallelt med elva og forgrening på tvers av denne strukturen. Det er satt opp pumpestasjoner for avløp nær elva som pumper drenert avløp til hovedledning. Pumpestasjonen (VA) har tilstrekklig ledig kapasitet. Deler av reguleringsområdet er sterkt støybelastet..

Friområdet er opparbeidet med ballbane og gir muligheter til fysisk utfoldelse. Banen ligger ca 500m fra planområdet og er forbundet med gang og sykkelsti. Videre ligger to godt tilgjengelige kvartalslekeplasser mellom 400 og 600 m fra planområde. Den nærmeste av småbarnslekeplasser ligger på 150 m avstand mens to andre ligger på 350m fra området. Videre er det mulig for de litt eldre å bruke skolens uteområde til fysisk utfoldelse, også utenom skoletiden.

Planstatus

I kommuneplanens arealdel, 2005-2016 og kommunedelplan for Lund, vedtatt 27.04.05 er området avsatt til eksisterende boligområde, offentlig formål (brannstasjonen), grønnstruktur og gang- og sykkelvei samt tilhørende trafikkområder. Planen vil erstatte deler av Reguleringsplan for Elvebredden øst, plan 492.

Planbeskrivelse

Ny bebyggelse planlegges innenfor tre forskjellige områder. Nordøstlig i planområdet mellom Torridalsveien og Gimleveien ligger pr i dag byboliger i 2,5 etasje hvor en del er omgjort til leilighetsbygg. Denne bygningstypen blir videreført i den nye bebyggelsen i området. Langs Strandveien ligger småhusbebyggelse på egen tomt, forholdsvis tett utbygd. I forlengelse av Strandveien sørover langs Otra åpner reguleringsplanen for en høyere utnyttelse av tomtene. Den utnyttelse er tilpasset ønsket om småhusbebyggelse på forholdsvis små tomter.

På tomta mellom Gimleveien og brannstasjonen (BB1) er det planlagt urban bebyggelse som passer inn i nærheten av sentrum. Mens utnyttelsen er høyere enn på nabotomtene, er utformingen av bebyggelsen gitt en oppdeling og form som harmonerer med den mindre boligbebyggelsen i tilstøtende områder. Bebyggelse med leiligheter med parkering i underetasjen, gir attraktive og trafikksikre uteområder. Eiendommene (BB1) disponerer private båtplasser ved felles brygge langs elva. Dette aktiviserer bruk av elvebredden som del av bomiljøet med båtliv og aktivitet langs elvebredden. Tre forskjellige boligtyper i et nærområde til byens sentrum, følger opp byens ønske om differensiert boligtilbud med variasjon i bomiljøer i hele kommunen. Utvikling av sentrale områder gir mindre transportbehov og støtter derved opp under en bærekraftig utvikling av byen. Beboerne har mulighet til å gå til sentrum eller bruke sykkel istedenfor bil. Rundt småhusbebyggelsen beholdes grøntarealer på egen tomt. Leilighetsbyggene er planlagt med grønne arealer tilpasset bebyggelsen. Grønnstrukturer langs elva beholdes ved opparbeiding av gangvei som en videreføring av parkdraget fra Elvebredden øst.

Elven og nærheten til sjøen er en risikofaktor med hensyn til flom og havstigning. Ny bebyggelse ved elva legges derfor med ferdig gulv i første boligetasje på minimum kt +3,0. Gang- og sykkelveg langs elva i reguleringsområdet ligger på ca kt +1,6m.

Planområdet ligger innenfor konsesjonsområde for fjernvarme og dermed skal ny bebyggelse tilrettelegges for tilkopling til dette.

Innenfor reguleringsområdet er det planlagt to lekeplasser for de minste barna i forbindelse med utbygging av leilighetsbygg.

Innenfor planområde ligger to områder som er bevaringsverdige og begge områdene er i reguleringsplanen avsatt til områder med bevaringsverdig bebyggelse. Dermed opprettholdes en struktur som gir stedstilhørighet og gjenkjennelighet i området Utbygging av områdene BS1og BS6/BS9 er en videreføring av eksisterende bebyggelse og bystruktur.

______200610117-122 3. Planbeskrivelse sist datert 03.12.13 15227416_4_0 Planbeskrivelse Reguleringsplan for Klynga, plan 1127 Side 3 av 12

Planforslaget

Hovedgrep I planområdet er noen få områder som ikke er bebygd. Gjennom reguleringen planlegges disse områdene med bebyggelse som er tilpasset den nærliggende bebyggelsen samtidig som området gjøres bedre tilgjengelig for allmennheten. Planområdet som ligger nær Kristiansand sentrum skal fremheve den urbane bo- og livsstil men skal også ivareta områdets miljø og landskapskvaliteter.

Arealbruk Planområdets arealregnskap viser en total areal på 24,17 daa. Herav er

Trafikkområde samt parkering: 5,07 daa Områder med småhusbebyggelse: 8,43 daa Områder med blokkbebyggelse: 2,17 daa Område med garasjebygg: 0,26 daa Lekeareal: 0,20 daa Byggeareal tjenestebygg; brannstasjon 1,34 daa Turvei 0,23 daa Grønnstrukturer 0,96 daa Pumpestasjon 0,02 daa Trafo 0,19 daa Småbåthavn 0,72 daa Badeområde 0,53 daa Friluftsområde i elv 4,05 daa

Bebyggelse, struktur og tiltak I område BS1 åpnes opp for høyere utnyttelse enn det som er vanlig for boligtomter. Disse tomter må tilpasses på grunn av gangveien langs elva. Parkeringen er planlagt på egen tomt og det tillates oppføring av garasjer som underordnede bygg. Kommunen ønsker å videreføre gangvei forbi disse tomtene og vil i den forbindelse overta arealene som skal brukes til dette. For å beholde tomter med en brukbar størrelse til boligbygg i dette området, foreslås i reguleringsplanen å rette opp elvebredden med noe utfylling som utført utenfor BB1. For å redusere fare for flomskader legges gulv i hovedetasjen på minst kt. +3,0m og bakkenivå rundt huset skal heves til kt. +2,5m. Boligene skal utformes med møneretning parallelt med elva som er vanlig for bebyggelse langs elva. Ny boligbebyggelse kan maksimal ha gesims på kt + 7,5m og en møne på 11,5m. Eventuelle mindre bygg på tomta som garasje kan ha møneretning vinkelrett mot elva og skal være mindre enn hovedhuset . Hensikten er at det skal være entydig hva som er hovedhuset og hva som er underordede bygninger. Område BS2 er et ferdig utbygd boligområde begrenset av Gimleveien og Strandveien, som består av 3 tomter med hver sin bolig. Bebyggelsen i området består av småhus i halvannen til to etasjer med tak. Sokkelen eller underetasjen er utført i mur mens resten er i tre.

Innenfor område BB1 er det planlagt byboliger med 18 leiligheter og tilhørende parkering for fastboende og gjester i underetasjen. Mot gang- og sykkelvei langs elva lages forstøtningsmur eller skråning som avslutning på terrengforhøyning. Bebyggelsen utføres med en oppdeling så vel horisontalt som vertikalt slik at bebyggelsen harmonerer med områdets småskala boligbebyggelse. Område BS4, BS5, BS7, BS8 og BS10 er områder for boligformål som allerede er ferdig utbygget ut med hovedhus i to etasjer med saltak. Husene har ca. 1m høy sokkel, slik at hovedetasjen ligger over bakkenivå. Bygningene er horisontalt eller vertikalt delte boliger og delvis leilighetsbygg. Innenfor området BS6og BS9, på to til nå ubebygde tomter, blir denne bygningsformen videreført som en del av den urbane boligbebyggelse som ønskes utviklet i dette område. Krav om uteoppholdsareal per leilighet må oppfylles. For tomtene Klynga 11, 13, 15 og 17 (BS6, BS8, BS9 og BS10) er det planlagt felles parkering. Parkeringen legges i garasje under bakkenivå. Adkomst til parkeringsområde er planlagt fra gimleveien.

Hensynsområde bevaring ved område BS3 utgjør området med den første bebyggelsen i Klynga. Den tette, lave bebyggelsen uten geometrisk bystruktur er et minne om denne tiden. Innenfor dette område gjøres kommunens bestemmelser for bevaringsområder gjeldende. De samme bestemmelser gjelder også innenfor hensynssone bevaring ved område BS7, BS8 og BS10 som er videreføring av bevaringsområde langs Torridalsveien. Ny bebyggelse i tilstøtende områder må tilpasse seg bebyggelsen i bevaringsområder. Området har gode solforhold til å være et tettbygd område på grunn av bebyggelsens oppdeling. Gjennom reguleringsplanen ønskes å legge til rette for en fortetting av boligbebyggelse innenfor områdene BB1, BS1 og BS6/BS9. For de resterende bygningsområder er det ikke innarbeidet mulighet for større fortettingsprosjekter. Nedenfor er det listet opp for hvert område: realisert BYA eller planlagt BYA, gesims og mønehøyde. For realiserte og ferdig utbygde byggeområder er den eksisterende bebyggelsen målt inn. Dette, sammen med parkeringsarealet er lagt til grunn for beregning av BYA på disse tomter.

______200610117-122 3. Planbeskrivelse sist datert 03.12.13 15227416_4_0 Planbeskrivelse Reguleringsplan for Klynga, plan 1127 Side 4 av 12

BS1: maksimal BYA: 50 %, gesims: kt..+7,5m, møne: kt.+11,5; gulv: kt.+3,0m; Område med nybygg av småhusbebyggelse BS2: gjennomsnitt realisert BYA: 28,2 %,; gesims: kt.+8,5m, møne kt.+12,0m; Realisert BYA per tomt er er henholdsvis 25%, 30% og 55%. Området er ferdig utbygd. BS3: gjennomsnitt realisert BYA: 40,8 %, gesims: kt.+11,0m, møne: kt.+14,0m; Realisert BYA per tomt er er henholdsvis 32%, 39,2%, 41,2%, 41,6% og 52,5%. Området er innenfor hensynssone bevaring av bygninger og er ferdig utbygd med småhusbebyggelse. BS4 gjennomsnitt realisert BYA: 53,9 %, gesims: kt.+13,5m, møne: kt.+19,0m, Realisert BYA per tomt er er henholdsvis 48,8%, 50,7%, 53,3% og 67%. Området er ferdig utbygd med leilighetsbygg. BS5 gjennomsnitt realisert BYA: 43,4%; gesims: kt. +13,5m, møne: kt. 19,0m Realisert BYA per tomt er er henholdsvis 43,4% og 61,4%. Området er ferdig utbygd BS6 maksimal BYA 55 %; gesims: kt. +13,5m, møne: kt. 19,0m; Område med nybygg, maksimalt 4 leiligheter per bygg, med parkeringskjeller i hht plankart BS7 Realisert BYA: 35,7%, gesims: kt. +13,5m, møne: kt. 19,0m Området er ferdig utbygd BS8: gjennomsnitt realisert BYA: 31,2%, gesims: kt.+13,5m, møne: kt.+19,0m, Område ligger innenfor hensynssone bevaring av bygninger med vertikal eller horisontal delte boliger. Det legges til rette for parkering i parkeringskjeller i område BS6/BS9. BS9 maksimal BYA 55 %; gesims: kt. +13,5m, møne: kt. 18,0m; Område med nybygg, maksimalt 4 leiligheter per bygg, med parkeringskjeller i hht plankart BS10 gjennomsnitt realisert BYA: 41,1%, gesims: kt.+13,5m, møne: kt.+18,0m, Område ligger innenfor hensynssone bevaring av bygninger med vertikal eller horisontal delte boliger. Det legges til rette for parkering i parkeringskjeller i område BS6/BS9. BB1: maksimal BYA: 65%, gesims: kt.+9,0m, møne kt.+ 14,0m; gulv kt.+3,0m; Nybygg, kan brukes til leilighetsbygg/blokkbebyggelse for 18 leiligheter og parkeringskjeller under bakken.

Sol-skygge, utsikt og støy forhold for leilighetene i område BB1 Vi vurderer 3 overordende elementer som bestemmende for utbygging på området BB1 (eiendommene 152/1941, 152/593 og 152/1940) i forbindelse med reguleringsarbeidet. Disse er støy-, utsikt- og sol/skygge- forhold.

Støy kommer først og fremst fra E18 og fra tunnelåpning i Baneheia som ligger på sørsiden av prosjektområde. De mest anvendbare uteoppholdsarealene ligger i støyskyggen fra byggene og det betyr på nordre og nord-vestre side. Støybelastningen er noe redusert på bakkenivå som følge av nivå på brudekket og rekkverksskjerm.

Utsikten fra BB1 er i nordvest mot Baneheia og oppover Otra mot Eg. På sørsiden ligger brannstasjonen som begrenser utsikten men som virker som støyskjerm for deler av området. Oddernesbrua stenger noe av utsikten mot Kvadraturen men fra de forskjellige etasjene i bebyggelsen kan en ha utsikt over og under brukonstruksjonen. Det er vanligvis på ettermiddagen at beboerne ønsker å ha sol på uteplasser. Kravet fra kommunen er at minst 50% av uteoppholdsareal skal ha sol kl. 16.00 ved vårjevndøgn. Normalkrav er kl. 15.

Tomta ligger i lengderetning Nordøst - Sørvest og med kortsiden mot elva. Et bygningsvolum er planlagt mot elva og kan dermed få den beste utsikt og solforhold. Uteplassene i form av balkonger og terrasser må skjermes for støy fra E18 ved bruk av glassvegger. De andre bygningskroppene følger tomtas hovedretning og får terrasser og balkonger mot nordvest, noe som ivaretar utsyn mot elva og støyvern ved at bygget skjermer for støy fra veien. Det er også mulighet for mindre balkonger på sør-øst siden i tilknytting til boenheters inngang.

Beboerne har i tillegg felles uteoppholdsområder nord for bebyggelsen med lekeplass for de minste. Ved elva er det brygge og privat båtanlegg for beboerne som et mulig supplement til opphold på de private balkongene. Illustrasjonskisse gir en løsning, hvor ca 600m² uteoppholdsareal innenfor byggeområde BB1 på bakkenivå har gode solforhold kl. 16.00 ved vårjevndøgn.

Den skisserte utbygging vurderes som velegnet for boligformål.

Leilighetsbygg i område BS6 Innenfor område BS6/BS) er det først og fremst støy fra trafikken og solforholdet som er avgjørende for bruken. Ved å etablere parkeringskjeller med maksimalt 24 parkeringsplasser frigjøres areal på bakkenivå til uteoppholdsaereal. Innkjøring til kjelleren legges parallelt med Gimleveien og med bygningens yttervegg.

______200610117-122 3. Planbeskrivelse sist datert 03.12.13 15227416_4_0 Planbeskrivelse Reguleringsplan for Klynga, plan 1127 Side 5 av 12

Overgangen mellom innkjøringen og veien kan utformes med en lav mur og deler av nedkjøringen kan overbygges med skrå tak eller flatt tak som kan brukes som uteareal. Områdets lekeareal legges Langs Gimleveien med 2m avstand fra bebyggelse.

Innenfor område BS6, BS8, BS9 og BS10 er det planlagt 12 boenheter, der 8 er nye. Dette utløser krav om at 390m² uteoppholdsareal har gode solforhold kl. 16.00 på vårjevndøgn. Området mellom byggene utgjør ca. 450m² og har gode solforhold i henhold til vedlagt sol-skyggediagram. Revidert plan gir to alternative muligheter for parkering. Som alternativ til parkeringskjeller er det nå innarbeidet mulighet for parkering på terreng. Det kan da kun tillates til sammen 8 boenheter i BS6, BS8, BS9 og BS10. Ved forlenging av støyskjerm langs Torridalsveien slik støyrapporten anbefaler blir krav om utendørs støynivå ved lekeplassen oppfylt. For å få tilfredstillende støynivåer i andre uteoppholdarealer må det gjennomføres støydempende tiltak i tillegg til støyskjermingen som byggene og skjermen står for. Utbyggingen som skissert ovenfor vurderes som tilfredstillende.

Grøntarealer Områdene langs elva ligger sørvest i planområdet, og har gode forbindelser med parkområdet i naboområde Elvebredden Øst gjennom gang- og sykkelveg og gangvei foran BS1. I forbindelse med begge byggeprosjekter blir det opparbeidet offentlig sandlekeplass (L1 og L2) for de minste.

Veinavn De eksisterende veinavn beholdes innenfor reguleringsplanområdet.

Trafikk Eksisterende veier i området er i stor grad plassert i forhold til eiendomsgrenser og bebyggelse. Dermed er en del veier ikke helt i henhold til dagens krav når det gjelder bredde og kurvatur. Dette gjelder de veiene som ikke blir endret på bakgrunn av denne planen. Ved opparbeiding og samtidig utvidelse av Klyngaveien med fortau, blir kjøremønsteret endret med hovedadkomst på Klyngaveien. Nytt fortau langs denne veien gjør det trygt å ferdes for myke trafikanter. Sykkeltrafikk fra byen inn til området blir i hovedsak ledet via Gimleveien og Strandveien. Videreføring av fortau fra Torridalveien, langs Klyngaveien og ned til gang- og sykkelvei langs elva gjør det sikrere for gående å bruke denne veien. Lokal kollektivtrafikk er lett tilgjengelig, med bussholdeplass i Torridalsveien i tilknytting til planområdet. Utkjørsel fra brannstasjonen over Klynga til rundkjøring er planlagt som hovedvei for å kunne gi denne trafikken prioritet. For område BB1 blir all parkering i kjelleretasje både for beboere og gjester. Videre er det i området planlagt 7 offentlige gjesteparkeringsplasser på gatenivå langs Klyngaveien. Kjellerparkeringen for område SB6, SB8, SB9 og SB10 er planlagt i kjelleretasje under nybygget til SB6/SB9. Adkomsten til kjelleren er planlagt fra den private Gimleveien. Veien legges noe om slik at 8B/8C kan få to parkeringsplasser foran bygget. Veien blir felles vei for eiendommene som har adkomst over denne veien. Områdene BS8 og BS10 kan nå over felles uteoppholdsareal som forbinder Gimleveien med Torridalsveien mellom disse områder.

Universell utforming Området er bebygd fra før og har noen bevaringsverdige områder og bygninger innenfor planen. De fleste eldre boliger er ikke tilrettelagt med hensyn til universell utforming. Leilighetsbygg i to etasjer er ikke utstyrt med heis eller andre hjelpemidler for tilgjengelighet. Det er ingen offentlige bygg eller offentlig tilgjengelige bygg i området, men promenaden langs elva er utformet for gående, rullestolbrukere og syklende. Opparbeidelse av fortau langs Klyngaveien gjør det lettere for alle å bruke denne vegen. Gang- og sykkelvei langs elva gir grei adkomst til parkområder og videre ned mot Kjøita og over planlagt gangbru mot sentrum.

Barn og unges interesser Området er preget av eldre småhusbebyggelse i grønne omgivelser. Barn leker i egen hage eller på gate der hvor det er mulig. For de litt eldre barn er det mulighet til å bruke parken og fotballbane (avstand ca 500) i område ved Elvebredden øst, nedenfor Oddernesbrua.. Lovisenlund skolens lekeområde (avstand ca. 800m) gir også mulighet til lek men ligger på litt større avstand. Ved opparbeidelse av to lekeplasser i tilknytting til byggeprosjekter i området får de minste barn lekeareal i nærheten (ca. 50m avstand) av boligen sin. Ved etablering av et grønt parkområde ved elva i tilknytting til gangveien og badeområde i elva får befolkningen et nytt rekreasjonsområde i området.

Risiko og sårbarhetsanalyse Sjekkliste for risiko- og sårbarhetsanalyse er fylt ut og ligger ved.

Utredning av støyproblematikk i området er gjort av SINUS AS i Kristiansand. Det to største støykilder er rundkjøringen i østre hjørne av planområdet og E18 med bro og tunnelinngangen på sørvestre side. Gjennom

______200610117-122 3. Planbeskrivelse sist datert 03.12.13 15227416_4_0 Planbeskrivelse Reguleringsplan for Klynga, plan 1127 Side 6 av 12 reguleringsplanen er det planlagt støyskjerm mellom rundkjøring og bebyggelse ved Torridalsveien og Gimleveien.

Vurdering av flomrisiko er gjort på grunnlag av informasjon fra flomsonekart, delprosjekt Mosby, rapport 12/2005, utgitt av NVE. I figur 3.2. er det angitt forskjellige vannstander ifm flomfare for målepunkter lang elva. Målepunkt 3 langs elva ligger ved E18 bru. Informasjon om dette punktet har vært utgangspunkt for videre prosjektering. Rapporten angir kt. +2,1m høyde for 500-års flom med en usikkerhet på +- 0,3m. Rapporten har ikke tatt høyde for klimaendringer eller en begrenset oppstuvning fra brupillarene. 100-års stormflo i 2100 forventes for Kristiansands område til å være 208 cm over dagens havnivå i henhold til rapporten: Havnivåstigning i norske kystkommuner, revidert utgave 2009 utgitt av miljøverndepartement. Vi har på bakgrunn av dette satt et krav til ferdig gulv i hovedetasje på min kt.+ 3,0m. I område BB1 planlegges garasjekjeller og her vil kjellergulv ligge omtrent på dagens grunnvannsnivå.

Småbåthavn i elva skal være fortøyningssted med faste båtplasser. Området skal ikke være vedlikeholdssted for båter (båtpuss). Dette for å unngå forurensning av elva med olje, maling osv. fra båtene.

Gjennom utarbeidelse av teknisk plan vurderes kapasitet av overvannsavløp.

Miljøkonsekvenser Rapport fra Sinus AS med støysonekart og støyberegning er vedlagt forslaget til reguleringsplan. Rapporten viser at store deler av reguleringsområdet ligger i gul støysone og noen mindre deler også i rød støysone. Ved å forlenge eksisterende støyskjerm langs Torridalsveien, unngår man at deler av nybyggområder ligger i rød sone. Innenfor gul sone kan det bygges boenheter men det må gjennomføres tiltak slik at både uteoppholdsarealer og oppholdsarealer i bygningene tilfredsstiller kravene i forskrifter og retningslinjer.

Ved etablering av støyskjerm langs Torridalsveien, kan de fleste planlagte boenheter utformes med en stillel side slik at det er mulig å løse funksjonskravene. Dette gjelder ikke for boenhet i 2. etasje på tomta som ligger nærmest rundkjøringen i område BS6. Boenheter som ønskes etablert på dette stedet må utformes med mekanisk ventilasjon for å kunne tilfredsstille kravene. Ved utarbeiding av planene og fasader bør det gjennomføres støyberegninger for å ivareta støykravene i byggene.

Nye boliger i sentrumsnære områder gir en mindre miljøbelastning og er derfor en ønsket utvikling. De planlagte leiligheter og boliger blir oppført etter gjeldende energikrav. Nærheten til sentrum, skoler, butikker og kulturelle aktiviteter er med på å redusere energibehovet for de som bosetter seg her.

For å forhindre eventuelle luktproblemer fra VA-pumpestasjonen er det for området BS1 krevd en avstand på 10m mellom planlagt bygg og pumpestasjonen.

Innenfor planområdet er det ikke registrert kritiske områder når det gjelder biologisk mangfold. De påtenkte tiltak i planområde har liten innflytelse på biologisk mangfold. Ved elva er det foran område BS1 planlagt en oppretting av elvekanten for fremføring av gangvei i dette området. Ved liknende arbeid foran naboområde BB1 ble det foretatt en mindre utfylling for å rette opp elvebredden Grunnforholdene vurderes å bestå av grus og sand som tillater en forstøtningskonstruksjon langs strandlinjen.

Gjennomføring av plan – økonomiske konsekvenser for kommunen Økonomiske konsekvenser av reguleringsplanen vil bli avklart i utbyggingsavtaler og gjennomføring av planen slik den blir vedtatt.

Planprosess og medvirkning

Oppstartsmøte Oppstartsmøte ble avholdt den 31.01.07. I oppstartsmøte ble det krevd at reguleringsområde måtte utvides til det som nå er angitt som Klynga.

Varsel om oppstart av reguleringsarbeid Skriv med melding om oppstart planarbeid, ble sendt offentlige instanser og berørte naboer 30.03.07 og kunngjort i Fædrelandsvennen 02.04.07. Frist for Merknader ble satt til 10.05.07.

Ved merknadsfristens utløp har A7 Arkitekter AS mottatt følgende merknader: MERKNADER FRA OFFENTLIGE INSTANSER VED OPPSTART AV REGULERINGSARBEIDET Fylkesmannen i Vest- (FVA), datert 26.04.07 Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen synes det er positivt at det i planarbeidet skal sette fokus på barn og unge. Det gis råd om at ______200610117-122 3. Planbeskrivelse sist datert 03.12.13 15227416_4_0 Planbeskrivelse Reguleringsplan for Klynga, plan 1127 Side 7 av 12 universell utforming hensyntas spesielt, og at det innarbeides en grønn sone som sikrer tilgjengelighet langs elvebredden. Med henvisning til rundskriv T-4/95 gjøres det oppmerksom på de vurderinger og beskrivelser som skal gjøres med tanke på konsekvenser for barn og unge. Videre henvises det til rundskriv T-5/99B om tilgjengelighet for alle, og det påpekes at planen bør inneholde bestemmelser som sikrer at fellesarealer, lekeplasser, boliger, parkering og atkomst får universell utforming. Dersom det planlegges inngrep i vassdrag eller vassdragsbelte, må detaljplan forelegges FVA, og det påpekes at utfylling eller mudring i utgangspunktet er forbudt. Inngrep i grunnen må vurderes i forhold til forurensningsforskriften §2. Likeledes at grenseverdier for støy må overholdes.

Samfunnsavdelingen Det minnes om at det skal utarbeides en analyse av risiko og sårbarhet. Særlig skal det ved boligbygging fokuseres på radon. Planbestemmelsene skal ivareta de sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn en eventuelt må ta.

Kommentar Beskrivelse av konsekvenser for barn og unge og universell utforming er tatt med i beskrivelse og så langt det trengtes er det også tatt med bestemmelser i planen. Grønn sone langs elva er tilgjengelig for alle. For å kunne gjennomføre dette og beholde mulighet for boliger er det laget forslag om oppretting av elvekanten slik det er gjort nedenfor dette område.

ROS analyse er gjennomført og ligger ved mens det er tatt med bestemmelser som ivaretar kontroll av radon i område ved byggeaktiviteter.

Norsk Sjøfartsmuseum (NSM), datert 26.04.07 Dersom reguleringsplanen åpner for inngrep i sjø eller vassdrag i form av mudring eller annen graving, utfylling, moringer, pælinger kan det påregnes at NSM vil måtte gjennomføre en marinarkeologisk undersøkelse.

Kommentar I planforslag er elvekanten opprettet, noe som vil medføre mindre utfyllinger langs elvebredden.

Kystverket, datert 03.05.07 Ingen merknader.

Statens Vegvesen, datert 15.05.07 Ved behandling av reguleringsplanen vil det legges vekt på byggegrense langs Torridalsveien, fylkesvei K-1 og frisiktsoner for kryss med Torridalsvegen. Planområdet bør avgrenses til ny eiendomsgrense langs Torridalsvegen.

Kommentar På plankartet er det innarbeidet byggegrense som samsvarer med den plassering eksisterende bygg har i dag. Frisiktsoner som er fastlagt i andre planer er ikke endret, innenfor planområde er bare frisiktsone mot rundkjøring tatt med. Planområdets avgrensning er ikke endret.

Vest-Agder Fylkeskommune – regionalavdelingen (VAF), datert 21.05.07 VAF har ingen spesielle merknader til at det igangsettes reguleringsarbeid som opplyst i planmeldingen. Det forutsettes at kommunedelplan for Lund legges til grunn for arbeidet. VAF er i utgangspunktet positive til en fortetting, men mener den bør ta utgangspunkt i eksisterende bebyggelsesstruktur og volum. Det påpekes at det i kommunedelplan for Lund anbefales bevaring. VAF vil vektlegge følgende; senterstruktur og stedsutvikling, barn og unges interesser, ”Tilgjengelighet for alle”, allmennhetens friluftsinteresser, gode boligområder for ulike brukergrupper, kollektivtrafikk, ”Fortetting med kvalitet”, sikre høy bruks- og kvalitetsmessig utforming av det offentlige rom, forhold til kulturminneloven.

Barn og unges interesser Det må utarbeides beskrivelse av hvordan barn og unges interesser ivaretas. Boliger i området skal sikres tilgang på arealmessig tilstrekkelig, solrike leke- og utfoldesesområder for ulike aldersgrupper. Om nødvendig må det lages rekkefølgebestemmelser som sikrer opparbeidelse av slike areal, event. ved å stille krav om detaljplan for leke- og uteoppholdsareal. Trygg skoleveg og atkomst til fritidsaktiviteter.

Fortetting Reguleringsplan og bestemmelser må sikre at ny bebyggelse harmonerer med byggeskikken og bebyggelsesstrukturen i området. Elven, strandområdet med hovedturveg sikres i planforslaget.

Det foreslås at planforslaget blir fotorealistisk visualisert, samt at det utarbeides sol/skygge analyse.

______200610117-122 3. Planbeskrivelse sist datert 03.12.13 15227416_4_0 Planbeskrivelse Reguleringsplan for Klynga, plan 1127 Side 8 av 12

Tilgjengelighet for alle Planbestemmelsen bør sikre tilgjengelighet for alle, både i boliger og uteareal.

Forholdet til kulturminneloven Kommunen som førstehånds instans skal ivareta den bevaringsverdige bebyggelsen. Planen foranlediger ingen merknader i forhold til automatisk fredete kulturminner på fastlandet.

Kommentar Barn og unges interesser er tatt med i planbeskrivelsen. Lekemulighet for forskjellige aldersgrupper er angitt. I planen og rekkefølgebestemmelser er det tatt med opparbeidelse av to sandlekeplasser for de minste. Gjennom planforslag , byggegrenser og bestemmelsene er nybyggets utforming sikret. I I planen er innarbeidet turvei langs elvebredden ifølge vedtatt kommunedelsplan.

Tilgjengelighet for alle er sikret gjennom nytt lovverk.

Forholdet til kulturminneloven Det er tegnet inn to områder som hensynsone bevaring av byggverk og innenfor disse er forskjellige bygg inntegnet som bevaringsverdige bygg i samsvar med forslag fra kommunens kulturvernavdeling.

MERKNADER FRA NABOER OG ANDRE BERØRTE PARTER VED OPPSTART AV REGULERINGSARBEIDET.

Alle merknader er basert på foreløpige skisser som ble fremlagt i forbindelse med informasjonsmøte for nevnte naboer og parter. Disse planer er etter senere kommunikasjon mellom kommunens administrasjon og utbyggerne vesentlig revidert slik at innkomne kommentarer ikke er basert på gjeldende planutkast. Således poengteres det at det vesentligste i naboene merknader er faglig imøtegått.

Reidun og Arne Fidje (RAF), datert 15.05.07 Det hevdes at det er opplyst at etablering av grønne lunger og sykkel/gangsti ikke er tiltakshavers oppgave. Således er RAF bekymret for at dette kan medføre ekspropriering. Dersom planen vedtas vil den åpne for at det kan bygges boligblokker mellom villamessig bebyggelse. Det henvises til 1.utkast til kommunedelsplan for Lund, der familien Damsgaards eiendom var foreslått som grøntareal. Er bekymret for at dette kan være starten på nedbygging av Klynga. Det henvises til allerede utført fortetting i området som etter RAFs menig er utført med bakgrunn i eksisterende villabebyggelse, som i motsetning til nåværende forslag som er uakseptabel. Det protesteres mot foreslått regulering, og en ber om at boligmiljøet hensyntas gjennom design av villamessig bebyggelse. Det er vedlagt en fotomontasje.

Kommentar Promenade langs Otra er regulert inn. I tråd med overordnet målsetting om høy utnyttelse i sentrumsnære områder, og i områder som ligger i tilknytning til kollektivaksene, planlegges det leilighetsbygg i område i inntil tre etasjer, med nødvendige tilpasninger til eksisterende bebyggelse. Å bevare Klynga slik den er i dag, vil nødvendigvis ikke bety at nye områder skal utbygges som en kopi av eksisterende. Dette vil i tillegg være vanskelig da bebyggelsen i Klynga er svært variert. Vedlagte fotomontasjene gir verken noe korrekt bilde av den utbygging som opprinnelig ble antydet eller de sterkt bearbeidede planer som nå foreligger. Disse illustrasjonene kan derfor ikke vektlegges.

Gustav J. Sædberg (GJS), datert 22.05.07 Sædberg er meget lite begeistret for varsel om utbygging og fortetting, men forstår at eierne av de aktuelle utbyggingstomtene ønsker en bedre utnyttelse av eiendommene sine.

Prosjektet til Br. Damsgaard (BB1) GJS stiller spørsmål om ikke eksisterende bolig med uthus bør beholdes, og at det oppføres mindre trehusbebyggelse på eiendommen. Bebyggelsen bør skje på en mer lempelig måte enn det som er vist på tidlige ideskisser. GJS forbeholder seg retten til å komme tilbake til saken når endelig utkast til bebyggelsen foreligger.

Prosjektet til Bragilt AS (BS6 og BS7) Sædberg protesterer på det kraftigste mot oppføring av bebyggelse med 3 etasjer, og påstår denne vil ødelegge hele bomiljøet. GJS forbeholder seg også her retten til å komme tilbake til saken når endelige tegninger foreligger.

______200610117-122 3. Planbeskrivelse sist datert 03.12.13 15227416_4_0 Planbeskrivelse Reguleringsplan for Klynga, plan 1127 Side 9 av 12

Kommentar Prosjektet til Br. Damsgaard Dersom eksisterende bolig skulle beholdes, vil en fortetting kun gi plass til 2-4 eneboliger. En slik fortetting kan vanskelig forsvares ut fra en overordnet målsetting om høy utnyttelse i sentrumsnære områder, og i områder som ligger i tilknytning til kollektivaksene. Planer for utbygging er sterkt redusert i forhold til det GJS kommenterer. GJS er dessverre i 2008 avgått ved døden men nye grunneiere vil på lik linje med andre naboer og berørte parter bli tilskrevet når planen legges ut til offentlig ettersyn.

Prosjektet til Bragilt AS Sædberg påstår at bebyggelse med 3 etasjer vil ødelegge hele bomiljøet, uten at han underbygger dette med argumenter. Planen for bebyggelse har to fulle etasjer, og en tredje tilbaketrukket. Området har flere store toetasjers bygninger med store tak. Det er disse vi forholder oss til når ideskissene utarbeides, der gesimslinjen vil være sammenfallende for ny og eksisterende bebyggelse.

Halvor Olsen (HO), datert 22.05.07 Olsen påpeker at den planlagte utbyggingen vil omfatte ca. 53 leiligheter, og at dette er en fordobling av antall boenheter i Klyngaområdet. HO anser det som umulig at eksisterende veger kan absorbere den biltrafikk og det parkeringsbehovet utbyggingen vil generere, og videre at arkitektene på informasjonsmøtet ikke hadde et gjenomarbeidet forslag til trafikkavvikling og parkering. Det påpekes at leilighetsbyggene avviker i størrelse sett i forhold til eksisterende bebyggelse, og at en håper at bygningsadministrasjonen og arkitekt vil se til at Klynga blir bevart slik den er i dag.

Kommentar Planer har en sterkt redusert utbygging i forhold til det HO kommenterer. Det vil bli etablert parkeringsanlegg i underetasjen for utbyggingsområdet BB1 og for øvrig er parkeringsbehovet dimensjonert ihht kommunale retningslinjer. På informasjonsmøtet ble det kun presentert tidlige ideer for området. parkering- og trafikkavvikling har funnet sin løsning i planprosessen.. Å bevare Klynga slik den er i dag, vil nødvendigvis ikke bety at nye områder skal utbygges som en kopi av eksisterende. Dette vil i tillegg være vanskelig da bebyggelsen i Klynga er svært variert, både med tanke på alder, form, volum og detaljering.

Dagfinn Skaar (DS), datert 22.05.07 Skaar representerer eiendommene 152/300 og 152/301, og ønsker å bli tatt med på råd når det gjelder forhold som har betydning for eiendommene, forslag til reguleringsbestemmelser og annet.

Kommentar Skaar er kontaktet om forhold som direkte berører eiendommene han representerer. Ut over dette vil lovpålagt informasjon bli oversendt.

Østre Otra Velforening ved styreleder Otto Kristiansen (ØOV), datert 30.05.07 ØOV protesterer mot det de kaller storstilte planer. Det påpekes at området består av gamle bevaringsverdige villaer, og at beboerne ønsker å bevare dette. Videre at de nye planene vil ødelegge et etablert bomiljø. ØOV aksepterer fortetting, men forventer at den nye bebyggelsen ”står i stil” med resten av bomiljøet.

Kommentar Klynga består av en sterk variert småhusbebyggelse, både hva gjelder alder, volum, vedlikehold og således autensitet. Det som er svært typisk for området er at bygningene er oppført i den stilart og størrelse som var vanlig på oppføringstidpunktet. Det vil derfor ikke være riktig å videreføre den bebyggelse en i dag finner i Klynga. Videre vil tomtene pga. sin sentrumsnære beliggenhet med tilknytning til kollektivakser betinge en høyere utnyttelse.

Nedre Lund Vel ved leder Goya Wennesland Dahl (NLV), datert 31.05.07 NLV tar avstand fra de dimensjoner som er tiltenkt. Nedre Lund er i kommuneplanen avsatt som et villaområde der fortetting skal skje i tråd med eksisterende bebyggelse. 3 etasjers bygninger bryter fullstendig med denne intensjonen, og NLV frykter presedens dersom tiltenkt fortetting aksepteres.

Kommentar De to fortetningsområdene er ulike. Det ene området ligger som en direkte del av Klynga, mens det andre ligger tett inntil brannstasjonen i Kristiansand. I det første tilfellet må det jobbes fullt og helt med å knytte prosjektet til villabebyggelsen. I det andre feltet ved brannstasjonen vil det være like viktig å forholde seg til brannstasjonens volum og dimensjoner. Som i kommentaren til Østre Otra Vel, påpeker vi at Klynga består av en sterk variert småhusbebyggelse, både hva gjelder alder, volum, vedlikehold og således autensitet. Det som er svært typisk for området er at bygningene er oppført i den stilart og størrelse som er typisk for oppføringstidpunktet, og at det ______200610117-122 3. Planbeskrivelse sist datert 03.12.13 15227416_4_0 Planbeskrivelse Reguleringsplan for Klynga, plan 1127 Side 10 av 12 således ikke vil være riktig å videreføre den bebyggelse en finner i dag. Videre vil tomtene pga. sin beliggenhet, sentrumsnært og i tilknytning til kollektivakser betinge en høyere utnyttelse. Planene for utbyggingen er sterkt redusert i løpet av planprosessen

Susanne og Tor Bogetvedt (STB), mottatt 01.06.07 Har ikke mottatt informasjon på forhånd, og har bare delvis mottatt informasjon etter informasjonsmøte.

Trafikkavvikling/parkeringsløsninger Gimleveien og Klynga er i hovedsak anlagt med smale veier. Arealet foran Damsgaard fungerer i dag som parkeringsplass for de som arbeider på Kjøita-området. Gang- og sykkelsti til og fra sentrum er de siste årene ledet gjennom Klynga, noe som medfører at det stilles spesielle forhold til trafikkbildet. STB stiller spørsmål om parkeringsfaktoren, under henvisning til da de selv fikk oppført en enebolig i 1983. STB mener det er vist for få p-plasser i prosjektet til Bragilt. Videre at det må stilles ufravikelige krav om parkering på egen grunn, bruk av brannvesenets reserveareal kan ikke aksepteres.

Fortetting/utnyttelse og utseende STB henviser til den utbygging/fortetting som har skjedd siden 80-tallet, og at den er gjennomført med størrelsesmessig og utseendemessig tilpassning. Forslaget fra A7 Arkitekter er mottatt med hoderystende forundring, og anses som svært slett arbeid. Det stilles spørsmål om arkitekten i de hele tatt har vært i området. En utbygging i området kan ikke bare hensynta eierens økonomiske hensikter, og det bør således bygges færre leiligheter.

Kommentar Det er svært beklagelig at Susanne og Tor Bogetvedt ikke har mottatt førstehåndsinformasjon og ufullstendig informasjon etter informasjonsmøtet.

Trafikkavvikling/parkeringsløsninger Trafikk til og fra utbyggingsområdet BS6 ledes til feles parkeringsområde mens trafikken til BB1 blir ledet inn i parkeringskjeller like etter avkjøringen ved brannstasjonen. Dette for å begrense trafikkbelastningen i Klynga. Det er i reguleringsplan og bestemmelser innarbeidet p-plasser ihht. de krav som settes i kommunens p-norm Utbygger har ikke planlagt å benytte brannvesenets restarealer til parkering.

Terje Kvarstein (TK), mottatt 04.06.07 Likelydende brev fra Finn Dybing. Kvarstein protesterer mot den storstilte utbyggingen, og påstår at denne vil ødelegge det gode bomiljøet. Det tas forbehold om å komme tilbake i saken når det foreligger mer konkrete planer.

Kommentar Gjeldende planer er langt fra så omfattende som de TK protesterer mot. En fortetting vil medføre større aktivitet, mer liv og en oppgradering av området med tilføring av offentlig friområde, park, lekeplasser og tursti vil planen kunne berike området.

Finn Dybing (FD), mottatt 04.06.07 Likelydende brev fra Terje Kvarstein. Dybing protesterer mot den storstilte utbyggingen, og påstår at denne vil ødelegge det gode bomiljøet. Det tas forbehold om å komme tilbake i saken når det foreligger mer konkrete planer.

Kommentar Se kommentarer til Terje Kvarstein.

Arne Øivind Lian m.fl. (AØL), mottatt 05.06.07 Merknaden er bare rettet mot prosjektet til Bragilt AS. AØL oppfatter det som ble presentert på informasjonsmøtet som en ”worst-case scenario”. Det hele oppfattes som en voldtekt av området. Den foreslåtte bygningsmassen vil bli en mastodont, som vil knuse omkringliggende hus med sin dominerende utførelse og utnyttelsesgrad. AØL mener området er regulert som villaområde. Videre at det ikke bygges ”betongklosser” i lignende bevaringsområder som Lahelle og Posebyen. Utnyttelsesgraden er for høy, og det henvises til prosjektet Sentrum Platz som et lignende prosjekt, der det etter sigende er blitt ulevelig for naboer pga. bråk. AØL har ikke tro på at hage/lekearealet vil bli vedlikeholdt. Torridalsveien er tungt belastet med biltrafikk. En blokk vil gi mer støy og det henvises til andre bygg i nærområdet hvor dette er tilfelle. Leilighetsprosjektet til tidligere eier, brødrene Nordmo, ble ikke godkjent i kommunen. Bygget passer best inn på industriområdet på Lund, og bør på grunn av heismaskin og eventuelt ventilasjonsbygg defineres som et 4. etg. bygg. ______200610117-122 3. Planbeskrivelse sist datert 03.12.13 15227416_4_0 Planbeskrivelse Reguleringsplan for Klynga, plan 1127 Side 11 av 12

Når utbygger sier han vil la flest mulig få bo på ett attraktivt sted som Klynga, tolker AØL dette dit hen at utbygger vil ha flest mulig folk inn på færrest mulig kvadratmeter, dermed størst mulig gevinst. Som en oppsummering påstår AØL at oppføring av leilighetsbygget vil medføre at eksisterende trehusbebyggelse blir knust, og at verdien på eiendommen synker drastisk. Videre synliggjøres et tankespill der han og de nærmeste naboene velger å bygge et tilsvarende leilighetsbygg. Med det arealet de disponerer kan dette bli 40 – 70 leiligheter.

Kommentar Prosjektet er vesentlig endret etter at AØL skrev sine innsigelser. Det hevdes at planområdet er regulert til villabebyggelse, men planområdet er uregulert. Vi mener merknadene fra AØL har liten relevans til de planene for området som nå presenteres.

Medvirkning Nedenfor er det laget kronologisk beskrivelse av aktiviteter i forbindelse med planarbeid for Klynga. Det er de aktiviteter som ivaretar naboenes, eiernes og myndighetens interesser ifm planarbeidet. Videre er medtatt samarbeidet mellom planavdelingen og utbyggere i planprosessen.

Oppstartsmøte for reguleringsarbeid: 31.01.07 Utsendelse av varsel om oppstart av planarbeid: 30.03.07 Presentasjonsmøte for naboer der forskjellige prosjekter ble presentert: 02.05.07 Oppsamling merknader og kommentar til merknader Juni-august 07 Møte med kommune om merknader og tilhørende kommentarer 08.08.07 Møte med Kristiansand kommune, administrasjon om forslag til endret forslag 28.03.08 Møte med Kristiansand kommune på bakgrunn av kritisk tilbakemelding 08.05.08 Sendt inn søknad om behandling i hht §30 23.06.08 Befaring av tomta ved by-utviklingsstyret ifm behandling §30 sak 30.10.08 Møte med Kristiansand kommune, plan- og bygningssjef m.flere 17.12.08 Sendt inn skisser som oppfølging av møte 17.12.08 05.02.09 Kristiansand kommune gir tilbakemelding på skisser mv 11.02.09 Nye forslag til bebyggelse sendt til kommunen 20.03.09 Kristiansand kommune gir tilbakemelding på skisseforslag 17.04.09 Bearbeidet prosjekt innsendt til Kristiansand kommune 29.04.09 Tilbakemelding fra Kristiansand kommune på bearbeidet prosjekt 02.06.09 Utkast til reguleringsplan sendt Kristiansand kommune 10.09.09 Tilbakemelding fra Kristiansand kommune på utkast til reguleringsplan 27.10.09 Avklaringsmøte med kommune, saksbehandler og plan- og bygningssjef 29.01.10 Utkast til reguleringsplan sendt Krs kommune 12.02.10 Tilbakemelding fra Krs kommune med nye kommentarer 08.04.10 Møte med Kristiansand kommune, saksbehandler og plansjef 24.08.10 Befaring i Klynga ifm utfylling, gangvei og båthavn, 13.10.10 med deltakere fra fylkets miljøvernavdeling, planavd. park og ingeniørvesenet Innsendt revidert planforslag, datert 02.11.2010 03.11.10 Behandlet i samarbeidsgruppa i kommunen 21.11.10 Møte med plan- og bygningsetaten 28.01.11 Innsendt reguleringsplan 18.03.11 Tilbakemelding fra kommunen 04.04.11 Møte med plan- og bygningsetaten 11.05.11 Innsendt revidert planforslag 28.09.11 Tilbakemelding fra kommunen 17.10.11 Møte med plan- og bygningsetaten 14.11.11 Plankart sendt kommunen 10.11.11 Møte med plan-og bygningsetaten og ingeniørvesenet 14.11.11 Innsendt plandokumenter, datert 16.01.12

Forslagsstillers vurdering

Reguleringsområdet Klynga har i sør-øst nærhet til moderne og dominerende bygg som Brannstasjonen og E 18 med veisystemer og brukonstruksjoner – og videre på den andre siden av E 18, store næringsbygg og boligblokker i områdene nedover mot Kjøyta. På øvre siden, nord vest for reguleringsområdet, ligger et rent boligområde, dominert av eneboliger med hager, men med innslag av tomanns og firemannsboliger. Dette området består av både eldre og nyere bebyggelse.

______200610117-122 3. Planbeskrivelse sist datert 03.12.13 15227416_4_0 Planbeskrivelse Reguleringsplan for Klynga, plan 1127 Side 12 av 12

Ved reguleringen av Klynga tar en sikte på: - bevarer mange av de kvaliteter som bebyggelsen har i dette området... - ny bebyggelse i overgangsonen tilpasses de nærliggende bygg i dimensjoner og arkitektonisk utforming. - en rasjonell utnyttelse av de ubebygde områder / tomter i tråd med kommuneplanens forutsetninger om fortetting og transformasjon i eksisterende utbyggingsområder med opplegg for kollektivtransport - et trafikk- og veisystem som innebærer bedre bilveier, fortau, gang / sykkelveier og parkeringsløsninger. Dette skal i særlig grad ivareta de myke trafikanters behov.

Nærheten til elva ønskes utnyttet, slik at den blir til glede for folk flest. I dag er elvepromenaden fra Kjøita ført frem til Klynga med tilknytning til Gimleveien og Strandveien. Kommunedelplanen har lagt inn en videreføring av gangvei ca 60m langs Otra.frem til en ny tilknytning til Strandveien /Gimleveien.

Hvert av områdene som foreslås bebygd, skal ha en egen utforming tilpasset eksisterende bebyggelse og bomiljø. På de øverste tomter (BS6/BS9) planlegges bebyggelse som føyer seg inn i nabobebyggelsen med mindre leilighetsbygg som punktbebyggelse på tomta. For å ivareta parkeringskravet til disse tomter og tomtene i Torridalsveien (BS8/BS10) er det lagt inn felles parkeringskjeller som løsning for den høyeste utnyttingen. Bebyggelsen som ligger her, er mest utsatt for støy fra rundkjøringen og må utformes med hensyn til dette. Felles lekeareal som skal utformes som lekeplass for de minste, er lagt i området med liten støybelastning. Tomtene i område BS1 med bruksnr. 299 og 300 blir redusert i størrelse på grunn av videreføring av gangvei og etablering av parkområde på bruksnr 299. Bebyggelsen på BB1 skal vær en overgangssone mellom brannstasjonens ruvende bygning og den varierte småhusbebyggelsen videre oppover i området Bygninger på dette stedet må være store nok til å kunne stå ved siden av brannstasjonen og ikke bli fullstendig dominert av den store bygningskroppen. Men samtidig ønsker en å få en skala tilpasset Klyngas småhusbebyggelse. Her er det valgt å lage en større struktur i en L-form med underliggende parkeringskjeller. Denne hovedstrukturen blir delt opp i mindre enheter samtidig som hver av leilighetsbyggene får sin egen høyde og markering. Bebyggelsen er utformet med 18 leiligheter som alle har eget privat uteområde på terrasse eller balkong. Videre har de felles uteområder og lekeareal i direkte tilknytting til tomta. Eiere av BB1 har bruksrett til brygge og båtplasser som vil bli disponert av beboere i BB1.

______200610117-122 3. Planbeskrivelse sist datert 03.12.13 15227416_4_0