DOCSLIB.ORG

White Paper) to the Storting 28 (2010–2011) Report Meld

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
White Paper) to the Storting 28 (2010–2011) Report Meld Meld. St. 28 (2010–2011) Report 28 (2010–2011) to the Storting (white paper) St. Meld. Meld. St. 28 (2010–2011) Report to the Storting (white paper) Published by: Norwegian Ministry of Petroleum and Energy An industry for the future – Norway´s petroleum activities Internet address: www.government.no Cover photo: Scanpix Printed by: 07 Aurskog AS 10/2011 ER JØM KE IL T M 2 4 9 1 7 3 Trykksak Meld. St. 28 (2010–2011) Report to the Storting (white paper) An industry for the future – Norway’s petroleum activities Translation from the Norwegian. For information only. Contents 1 Objective and summary ............ 5 3.2.1 Development in the gas market .... 47 1.1 Objective ......................................... 5 3.2.2 European gas demand ................... 48 1.2 International framework ............... 7 3.2.3 Gas supply in Europe ..................... 49 1.3 An industry for the future ............. 7 3.2.4 Gas prices ........................................ 50 1.4 Measures ........................................ 10 3.3 Summary ......................................... 50 1.4.1 Recovering proven resources ....... 10 1.4.2 Find more in open areas ............... 11 4 Recovery of proven resources .. 52 1.4.3 Management of unopened areas .. 11 4.1 Potential and technology to 1.4.4 Employment, spin-off effects and recover more ................................... 53 research .......................................... 12 4.1.1 Potential from higher recovery 1.4.5 Opportunities in the north ............ 13 rate ................................................... 53 1.4.6 Revenues to the state ..................... 14 4.1.2 Solutions that could improve the 1.4.7 The external environment, recovery rate ................................... 55 emergency preparedness and 4.2 Measures – the legal framework .. 58 safety ............................................... 15 4.2.1 Voting rules ..................................... 58 4.2.2 Predictable extension of license 2 The Norwegian Shelf in period for production licenses ...... 59 change ............................................ 16 4.2.3 Follow-up of late-phase fields ........ 61 2.1 The resource base ......................... 17 4.3 Measures – cost level and 2.2 Activity level ................................... 20 profitability ...................................... 61 2.2.1 Production ...................................... 20 4.3.1 Drilling and wells ........................... 61 2.2.2 Exploration activity ........................ 21 4.3.2 Coordination ................................... 63 2.2.3 Investment and employment ........ 22 4.3.3 Cost/benefit analyses in the 2.2.4 Revenues to the State .................... 23 event of new regulations/stricter 2.3 Discharges to sea and emissions practice ............................................ 64 to air ................................................ 24 4.3.4 Joint effort to reduce operating 2.4 Cost level and profitability ............ 25 costs ................................................. 64 2.5 Diversity of players ........................ 27 4.4 Measures – player composition 2.5.1 The exploration phase ................... 28 and competition situation .............. 65 2.5.2 The development phase ................ 29 4.4.1 Petoro and SDFI ............................. 65 2.5.3 The operations phase .................... 30 4.4.2 Tax treatment of exploration 2.5.4 The supply industry ....................... 33 costs ................................................. 66 2.6 Opportunities in the various parts 4.5 Measures – technology of the continental shelf .................. 34 development ................................... 66 2.6.1 The southern part of the 4.6 Infrastructure – use and further North Sea ........................................ 34 development ................................... 67 2.6.2 The central part of the 4.6.1 The Norwegian gas transport North Sea ........................................ 36 system – organisation and 2.6.3 The northern part of the regulation ........................................ 67 North Sea ........................................ 37 4.6.2 Third-party use of facilities ............ 71 2.6.4 The Norwegian Sea ....................... 38 4.7 Development of discoveries .......... 72 2.6.5 The Barents Sea ............................. 40 4.7.1 Discoveries approaching a development decision ................. 72 3 Oil and gas prices support 4.7.2 Other discoveries ........................... 73 profitable activity ........................ 42 4.7.3 Profitability for small discoveries 3.1 The oil market ................................ 42 – standardisation ............................ 74 3.1.1 Development trends ...................... 42 4.7.4 Naming petroleum deposits .......... 75 3.1.2 Demand .......................................... 43 4.7.5 Ownership and taxation of 3.1.3 Supply .............................................. 44 facilities ........................................... 76 3.1.4 Oil price .......................................... 46 4.7.6 Development of discoveries 3.2 Gas markets .................................... 47 results in spin-off effects ................ 76 5 Discovering more in opened 7.6 Disposal ........................................... 133 areas ............................................... 79 5.1 Undiscovered resources in 8 Employment, spin-off effects opened areas .................................. 80 and research ................................ 134 5.2 Exploration activity within 8.1 Shelf and shore ............................... 135 comprehensive marine 8.2 The petroleum activity employs management ................................... 81 many people .................................... 137 5.2.1 Integrated management plans 8.2.1 The supply industry location ......... 138 and exploration policy ................... 81 8.3 Development of the industry ......... 139 5.2.2 Coordination with the fishery 8.3.1 Industrial experience and culture .. 139 industry ........................................... 83 8.3.2 Expertise ......................................... 140 5.3 Exploration policy .......................... 85 8.3.3 Regional development ................... 142 5.3.1 Mature areas – APA ....................... 86 8.4 Great possibilities in the north ..... 143 5.3.2 Frontier areas – numbered 8.4.1 Spin-off effects from rounds ............................................. 90 developments .................................. 144 5.4 New and different types of 8.4.2 Future developments ..................... 145 companies ....................................... 93 8.4.3 Analysis of spin-off effects in the 5.4.1 Requirements for companies and region ............................................... 146 prequalification ............................... 93 8.4.4 Challenges associated with 5.4.2 New players contribute to more increased spin-off effects ............... 147 exploration ...................................... 95 8.5 International success for the 5.5 Exploration is profitable ................ 97 industry ........................................... 150 8.5.1 INTSOK ........................................... 151 6 Management of unopened 8.5.2 Northern Russia – a new areas ............................................... 98 opportunity for Norwegian 6.1 Timely opening of new area .......... 99 business and industry .................... 152 6.2 Area overview ................................. 99 8.6 Industrial use of gas in Norway – 6.3 Opening history ............................. 99 framework and possibilities .......... 152 6.4 The unopened areas ...................... 101 8.6.1 Natural gas liquids (NGLs) ........... 153 6.4.1 Sea areas near Jan Mayen ............. 101 8.6.2 Dry gas ............................................ 154 6.4.2 The Norwegian Sea ....................... 105 8.6.3 Assessments ................................... 154 6.4.3 Barents Sea South .......................... 108 8.7 Technology, research and 6.4.4 The Barents Sea North and Arctic expertise .......................................... 155 Ocean .............................................. 110 8.7.1 Priorities within research and 6.4.5 The North Sea and Skagerrak ...... 112 development ................................... 157 6.4.6 Elements in an opening process .. 112 8.7.2 Incentives and financing of research and development ............ 159 7 The external environment, 8.7.3 Organisation of the public preparedness and safety .......... 114 petroleum research ........................ 160 7.1 Comprehensive and modern 8.7.4 Expertise and recruitment of regulation ........................................ 115 labour ............................................... 161 7.2 Operational discharges to sea ...... 116 7.2.1 Policy instruments designed to 9 State revenues ............................. 163 reduce regular discharges to sea . 118 9.1 EITI .................................................. 164 7.3 Emissions to air .............................. 119 9.2 The petroleum tax system ............. 164 7.3.1 Policy instruments for reducing 9.3 Fees ................................................. 165 emissions to air .............................. 121 9.4 Dividend from Statoil ASA ............. 165 7.3.2 Climate Cure 2020 ......................... 123 9.5 The State’s Direct Financial 7.3.3 Power from shore .......................... 124 Interest ............................................ 166 7.4 Acute discharges to sea ...............
Load more

Recommended publications
  • Strategi for Toppidrett I Kristiansand August 2017 1
    KULTUR Strategi for toppidrett i Kristiansand August 2017 1. INNLEDNING Kristiansand bystyre vedtok den 14.12.2016 følgende: Arbeidet med utvikling av Strategi for toppidrett, har vært utført våren 2017. Arbeidsgruppen har vært ledet «Det utarbeides en Strategi for Toppidrett i Kristi- av Idrettsetaten og gruppen har bestått av følgende: ansand. Kristiansand Idrettsråd, Geir Thorstensen En arbeidsgruppe bestående av idrettsetaten og re- Olympiatoppen Sør, Solveig Pedersen presentanter for toppidretten, skal synliggjøre hvilke Olympiatoppen Sør, Arild Jørgensen behov som må ivaretas for at toppidrettslagene og Kristiansand Katedralskole Gimle, Vegard Witzøe Kristiansand Katedralskole Gimle, Jørg Inge Stray Pedersen toppidrettsutøverne får en best mulig tilrettelegging fra Akademiet, Johan Holte kommunens side. Kristiansand kommune – Idrettsetaten, Terje Abrahamsen Kristiansand kommune – Idrettsetaten, Astri E.Sødal Talentsatsingen til idretten, idrettslinjer ved de videre- Kristiansand kommune, kulturdirektør Stein Tore Sorthe gående skolene og tilstedeværelsen av Olympiatop- pen i byen tas inn arbeidet.» Foto: Svein Tybakken 2 Følgende representanter for SiA, Cultiva, toppidrett- På idrettsfeltet har kommunen følgende plandokument strenere og toppidrettsutøvere fra lokale klubber har som er retningsgivende for kommunens idretts- og fri- vært trukket inn til drøftinger: luftspolitikk: Kommunedelplan idrett og friluftsliv 2015-2018. Kr.sands Cykleklubb ved sportssjef Jan Fredrik Stiansen Kr.sand Sandvolleyballklubb ved leder Tor Inge Askeland
    [Show full text]
  • Lyststedene Rundt Kristiansand
    LYSTSTEDENE RUNDT KRISTIANSAND KÅSERI PÅ GIMLE GÅRD 26.10.2013 JAN HENRIK MUNKSGAARD LYSTSTEDET GIMLE VED KRISTIANSAND KRISTIANSAND 1816 EN AV 4 STIFTSTEDER I LANDET GARNISONSBY 10 000 INNBYGGERE HVA ER ET LYSTSTED? PRIVAT SOMMERSTED UTENFOR BYEN BYHUS PÅ LANDET EUROPEISK BAKGRUNN? NORSK TRADISJON? EUROPEISK BAKGRUNN FRANKRIKE. Adelen trett av de store slottene. De begynte på 1700-tallet å bygge mindre. De bygde hôtel ved parkene i byen og adelen oppfant landsstedet. Maison de plaisance. (Paris hadde 670 tusen innbyggere). DANMARK og andre land tok etter de nye Franske ideer fra 1730-årene. Kravene til Intimitet og komfort ble viktigere enn kravet til representasjon (landsted, avlsgård, lyststed) Petit Trianon bygd for Madame du Barry Margård på nordvestfyn. 1745 NORSK TRADISJON Mellom1750 og 1850 ble det bygd ca. 70 lyststeder i Bergens omegn. På 1600-tallet var det vanlig at bergenske kjøpmenn om sommeren flyttet ut til Sandviken og bosatte seg i bodene der. På 1700-tallet fulgte bergenserne de franske maison de plainsace -ideene Stend, prospekt av Dreier fra 1816 Hop på Askøy, bygd 1793 HVOR MANGE LYSTSTEDER BLE BYGD RUNDT KRISTIANSAND? JÆGERSBERG BYGD FOR NIELS JÆGER 1812-14 I PERIODEN 1770-1820 BLE DET BYGD CA. 30 LYSTSTEDER RUNDT BYEN HER ER NOEN AV DEM: ANDØEN, BOEN ,BRAGDØEN, BRØVIG, ENRUM,GILL, GIMLE, GREPPESTØL, GRIM, HAGEN, JÆGERSBERG, KJEVIK, KJOS, SUMATRA, MØVIG, SOMMERRO, STIFTEGÅRDEN, VIGELAND, VOIE, WAHLHALLA, YTRE STRAI, ØVRE KONGSGAARD, ØVRE STRAI. O.A. NICOLAI WERGELAND KALLER DEM VILLAS MEN SKRIVER OGSÅ AT KONGSGAARD OG FREYASTAL ER SMUKKE LYSTSTEDER HVA ER BAKGRUNNEN TIL LYSTSTEDENE I EUROPA? DE FRANSKE FILOSOFER 1 OPPLYSNINGSFILOSOFENE VOLTAIRE, DIDEROT, D`ALEMBERT FORNUFTEN BLE DEN ORDNENDE KRAFT.
    [Show full text]
  • Orientation Programme 2015.Pdf
    SEMESTER START AUGUST 2015 uia.no/en #uniagder IN CASE OF EMERGENCY Norway has three emergency numbers: WELCOME TO THE UniVERSITY of AGDER Medical: 113 Fire: 110 We are very pleased that you have chosen Norway and Agder for your studies. We hope that you Police: 112 will find the information in this booklet helpful during your first weeks at UiA. In addition to the orientation programme, you will find maps and some practical information to help you get used to If you need a doctor during regular hours, your new home. contact information is available in Fronter and on the website. Just call for an appointment. YOUR FIRST DAYS SEMESTER AND EXAMinATion REGISTRATion You will receive all the information you need at orientation for At orientation you will receive a username and password for your In the event of any emergency, the University of Agder international students on 7 august. This includes UiA e-mail account, Fronter and the StudentWeb. The International procedures for registering with the police, registering for classes, Education Office will guide you through the semester registration has a crisis plan that will go into effect. and answers to all of the practical questions you may have. process on the StudentWeb. You must downlaod our new app to You will find details on the website. Members of the Erasmus Student Network will introduce you to life access your semester card after registering. You cannot get access in Norway and arrange social events the first weekend before the to all of your information in Fronter until you have registered for Norwegian students arrive and the official semester start festival classes and examinations.
    [Show full text]
  • Guide to South Dakota Norwegian-American Collections
    GUIDE TO COLLECTIONS RELATING TO SOUTH DAKOTA NORWEGIAN-AMERICANS Compiled by Harry F. Thompson, Ph.D. Director of Research Collections and Publications The Center for Western Studies With the assistance of Arthur R. Huseboe, Ph.D. and Paul B. Olson Additional assistance by Carol Riswold, D. Joy Harris, and Laura Plowman Originally published in 1991 by The Center for Western Studies, Augustana College, Sioux Falls, SD 57197 and updated in 2007. Original publication was made possible by a grant from the South Dakota Committee on the Humanities and by a gift from Harold L. Torness of Sisseton, South Dakota. TABLE OF CONTENTS Introduction 1 Albright College 2 Augustana College, The Center for Western Studies 3 Augustana College, Mikkelsen Library 4 Augustana College (IL), Swenson Swedish Immigration Research Center 5 Black Hills State University 6 Brookings Public Library 7 Canton Public Library 8 Centerville Public Library 9 Codington County Historical Society 10 Cornell University Libraries 11 Dakota State University 12 Dakota Wesleyan University 13 Dewey County Library 14 Elk Point Community Library 15 Grant County Public Library 16 Phoebe Apperson Hearst Library 17 J. Roland Hove 18 Luther College 19 Minnehaha County Historical Society 20 Minnehaha County Rural Public Library 21 Minnesota Historical Society, Research Center 2 22 Mitchell Area Genealogical Society 23 Mobridge Public Library 24 National Archives--Central Plains Region 25 North Dakota State University, North Dakota Institute for Regional Studies 26 Norwegian American Historical Association 27 James B. Olson 28 Rapid City Public Library 29 Rapid City Sons of Norway Borgund Lodge I-532 30 Regional Center for Mission--Region III, ELCA 31 St.
    [Show full text]
  • Special Educational Needs Policy at the Diploma Programme at Kristiansand Katedralskole Gimle (KKG)
    1 av 2 KRISTIANSAND KATEDRALSKOLE GIMLE Special Educational Needs Policy at the Diploma Programme at Kristiansand katedralskole Gimle (KKG) Kristiansand katedralskole Gimle (KKG) is a state school owned by the County of Vest-Agder and submitted to the Norwegian Education Law that states that every person in Norway between the ages of 16 to 19 has the right to three years of upper secondary education. The students of the IB Diploma Programme meet the admission requirements and should be allowed to demonstrate their ability under working and assessment conditions according to their needs. “The IB believes that all candidates must be allowed to take their examinations under conditions that are as fair as possible. Where normal examination conditions and assessment procedures would put candidates at a disadvantage and prevent them from being able to demonstrate their skills and knowledge adequately, reasonable forms of accommodation may be authorized” the Handbook of Procedures for the Diploma Programme 2013 states. The majority of students who choose the IB Diploma Programme will not need more adaptation than the regular feedback, but in some cases the standard assessments and working conditions are not enough for students with special needs to be able to demonstrate their abilities and succeed. Students with special educational needs are students affected by temporary, long-term or permanent disability or illness, or they have learning difficulties. In most cases the school is aware of any special needs before the students attend the IB. If this is not the case, the home room teacher always has start-up interviews with every student in the beginning of the school year, and issues of concern like special needs will be discussed.
    [Show full text]
  • Adolph Arenfeldt (1824-1909) En Sentral Rolle3
    AdolphEN HERREMANN MELLOM Arenfeldt TRADISJON OG MODERNITET(1824-1909) ET BIDRAG TIL GIMLE GÅRDS HISTORIE APRIL 2008 KATHRIN PaBST VEST-AGDER-MUSEET GIMLE GÅRD Innledning s. InnholdHolm- og Arenfeldt-slekten s. Barndom- og ungdomstid som sønn av to mektige familier s. Bryllup med Ottilie Isaachsen: Enda tettere bånd til byens beste familier s. Sosiale kontakter i lokalmiljøet: Venner og bekjente i Kristiansand s. Slektninger i Danmark og overtagelse av Sæbygård s. Alderdom: Jordbruker og bestefar på Gimle s. Sammenfatning s. Kildemateriale s. Litteratur s. 3 og antikvariske prinsipper”2. I dag er alle gjenstander i huset merket, registrert og katalogisert og museet står for formidlingen av gårdens historie til publikum. Gimle Gård blir også brukt til konserter, seminarer, utstillinger og fordrag, som har en naturlig tilknytting til de historiske omgivelsene. 1. januar 2007 skiftet Vest-Agder fylkesmuseum navn til Vest-Agder-museet Kristiansand og Gimle Gård ble til Vest- Agder-museet Gimle Gård. I 1982 døde Ottilie (Titti) Arenfeldt Omdal, 86 år gammel på gården Gimle i Kristiansand. Her hadde hun bodd hele sitt liv. Lystgården hadde vært i familiens Titti Arenfeldt Omdals død markerte slutten på en nesten 200-årig epoke, da Gimle Innledningeie helt siden hennes tippoldefar Bernt Holm bygget den som sommerbolig i 1797 Gård ble eiet og bebodd av til sammen fem generasjoner Holm og Arenfeldt. og 1807. Holm var i sin tid en av Kristiansands rikeste menn og boligen gjenspeiler Lystgården er fortsatt preget av hver av disse generasjonene. Mens mange har fortsatt hans sterke kunst- og samfunnsinteresser. Gimle fremstår i dag som en unik forsket og skrevet om byggestilen, malerier, møbler og interiøret ellers, vet vi herskapsbolig, som forteller mye om politiske, kulturelle og sosiale strømninger og fremdeles lite om familiene som bodde der.
    [Show full text]
  • Planbeskrivelse Reguleringsplan for Klynga, Plan 1127 Side 1 Av 12 Planbeskrivelse Reguleringsplan for Klynga Plan Nr
    Planbeskrivelse Reguleringsplan for Klynga, plan 1127 Side 1 av 12 Planbeskrivelse Reguleringsplan for Klynga Plan nr. 1127 Dato: 16.01.12, rev. 03.12.13 Bakgrunn A7 Arkitekter AS har på vegne av familien Damsgaard v/ Lars Damsgaard og Bragilt AS v/ Åge Brænden varslet oppstart av planarbeid for Klynga, Kristiansand kommune. Senere i prosessen ble også Goddriv v/ Tor Gustav Drivenes med i planprosessen. Det er familien Damsgaard som ønsker å utvikle Klynga 2 (BB1) til et leilighetsbygg med 18 leiligheter og et tilhørende garasjeanlegg i underetasjen. Kontaktperson for familien er Lars Damsgaard, Willumstad Terrasse 9, 4817 His. Bragilt AS eier tomtene Klynga 11 (BS6) og 13 (BS8) og God Driv AS eier tomtene Klynga 15 og 17 (BS9 og BS10). Disse selskapene ønsker å samarbeide i bruk av tomtene og ønsker å bygge 2 nye leilighetsbygg med 4 boenheter i hvert, med tilhørende parkering og lekeareal. Kontaktpersoner: Bragilt AS, v/Åge Brænden, Kartheia 3, 4626 Kristiansand God Driv AS, v/Tore Gustav Drivenes, Postboks 407, 4664, Kristiansand Formålet med reguleringen er fortetting av områdene Klynga 2 (BB1) og Klynga 11 og del av Klynga 15/17 (BS6 og BS9) hvor det planlegges to leilighetsbygg og parkering. Eiendommene Klynga 13, og del av Klynga 15/17 (BS8 og BS10) tilrettelegges for intensivert bruk. I tillegg til regulering av disse eiendommene, tas resterende uregulerte deler av Klynga med i reguleringen etter krav fra Kristiansand kommune. Beskrivelse av dagens situasjon i planområdet Forslag til planavgrensing er vist på vedlagte kartutsnitt og omfatter området som begrenses av Otra, Gimleveien, Torridalsveien og brannstasjonen.
    [Show full text]
  • Årsplanmal 2015-16
    ”Slik vil vi ha det - slik gjør vi det” Årsplan for 2017-18 Roligheden gård barnehage Et godt sted å være – et godt sted å lære - lekne, rause barn med god selvfølelse 1 INNHOLD Dette bør du vite om barnehagen .............................................................................................. 3 Barnehagens formål ................................................................................................................... 4 Kristiansandsbarnehagen ........................................................................................................... 4 Barnehagens mål og satsingsområder ....................................................................................... 5 Lek .............................................................................................................................................. 7 Barns medvirkning ...................................................................................................................... 8 Likestilling ................................................................................................................................... 9 Progresjon ................................................................................................................................ 10 Hvordan jobber barnehagen med de 7 fagområdene? ........................................................... 11 Kommunikasjon, språk og tekst ........................................................................................... 11 Kropp, bevegelse og helse ...................................................................................................
    [Show full text]
  • Kommunedelplan Idrett Og Friluftsliv 2015 – 2018 Vedtatt 26.11.2014 2 | KOMMUNEDELPLAN IDRETT OG FRILUFTSLIV 2015 – 2018 Forord
    KULTUR IDRETTSETATEN Kommunedelplan idrett og friluftsliv 2015 – 2018 Vedtatt 26.11.2014 2 | KOMMUNEDELPLAN IDRETT OG FRILUFTSLIV 2015 – 2018 Forord Med bakgrunn i Kulturdepartementets (KUD) sitt plankrav vedrørende tildeling av statlige spillemidler, foreligger revidert kommunedelplan idrett og friluftsliv 2015-2018. Kommunedelplanen for dette feltet skal ikke være en ensidig anleggsplan, men ha bredt fokus på sammenhengen helse, fysisk aktivitet og anlegg. Foreliggende kommunedelplan med handlingsprogram for idretts-, nærmiljø- og friluftsområder og fysisk aktivitet, setter fokus på bedret helse gjennom ulike forslag til tiltak. Planen omfatter handlingsprogram for aktivitet og anlegg. Den blir et politisk og administrativt styringsredskap i perioden og tar opp relevante problemstillinger innenfor idrett og friluftsliv. Vedtak relatert til prioritert handlingsprogram for ordinære anlegg og nærmiljøanlegg, samt anbefalinger i handlingsprogram for aktivitet, er virkemidler for å nå gitte mål og strategier. Kommunedelplan idrett og friluftsliv er tematisk, dvs, uten selvstendig juridisk hjemmel når det gjelder disponering av arealer. Gjennom foreliggende plan ønsker Kristiansand kommune å bidra til en videreutvikling og styrking av organisert og uorganisert fysisk aktivitet. Økt tilgjengelighet til gode anlegg og areal for fysisk aktivitet, vil kunne bidra til å gi små og store innbyggere økt glede og mestring, bedre trivsel, livskvalitet og psykisk og fysisk helse. Planen er utarbeidet i et tverrfaglig samarbeid med ulike etater/organisasjoner i og utenfor kommunen. Det har i tillegg vært et tett samarbeid med representanter fra Kristiansand Idrettsråd og Midt-Agder Friluftsråd underveis i planarbeidet. Plandokumentet ble godkjent i bystyret 26.november 2014. Listene i kapittel 10 er justert i henhold til budsjettvedtak i bystyret 17.desember 2014. Følgende representanter har deltatt i prosjektgruppen: Trond Johanson – Teknisk sektor John Johansen – Teknisk sektor Astri Edvardsen Sødal – Kultursektoren Prosjektgruppen har hatt god bistand underveis fra bl.a.
    [Show full text]
  • Orientation Medical: 113 Programme, You Will Find Maps and Some Practical Information to Help You Get Used to Your New Home
    SEMESTER START AUGUST 2018 www.uia.no/en #uniagder CONTACT Phone: 38 14 10 00 (Campus Kristiansand) Phone: 37 23 30 00 (Campus Grimstad) E-mail: [email protected] WELCOME TO THE UNIVERSITY OF AGDER IN CASE OF EMERGENCY Norway has three emergency numbers: We are very pleased that you have chosen Norway and Agder for your studies. We hope that you will find the information in this booklet helpful during your first weeks at UiA. In addition to the orientation Medical: 113 programme, you will find maps and some practical information to help you get used to your new home. Fire: 110 Police: 112 YOUR FIRST DAYS StudentWeb. You must download an app (”Studentbevis”) to access your semester card after registering. You cannot 24 hours out-of-hours medical service for non-emergency immediate You will receive all the information you need at orientation for get access to all of your information in Canvas until you have medical assistance: 116 117 international students on 10 August. This includes registered for classes and examinations. If you have any procedures for registering with the police, registering for problems with this, please contact the Service Centre. If you need a doctor during regular hours and do not have a classes, and answers to all of the practical questions you may have. Degree-seeking students will have to pay the semester regular General Practitioner, please contact: Members of the Erasmus Student Network will introduce you fee and approve your individual education plan on the to life in Norway and arrange social events the first weekend StudentWeb before you receive your semester card (in the before the Norwegian students arrive and the official Kristiansand: app).
    [Show full text]
  • Kristiansand Museum, Gimle Gård, Kristiansand Kanonmuseum
    ÅRSPLAN 2015 Kristiansand museum, Gimle Gård, Kristiansand kanonmuseum Årsplan 2015 Denne versjonen av årsplanen 2015 er gjennomgått av ansatte på Kristiansand museum, Gimle Gård og Kristiansand Kanonmuseum JANUAR 2015. 1.1. Internasjonale etiske regler ICOMs etiske regler skal være retningsgivende for Kristiansand museum, Gimle Gård og Kristiansand Kanonmuseum. Flere av museenes ansatte er personlige medlemmer i ICOM. Det skal i tillegg særlig legges vekt på: Omsorg for hverandre Respekt for mangfold, toleranse Ansvar for å utføre museets oppgaver, ansvar for et godt arbeidsmiljø Lojalitet til museet og kollegene Tillit og raushet i forhold til hverandre 1.2 Internkontroll Kristiansand museum, Gimle Gård og Kristiansand Kanonmuseum følger gjeldene lover og regler for internkontroll. 1.3 Helse, miljø, sikkerhet Helse, miljø og sikkerhet (HMS) skal fokuseres på som en kontinuerlig prosess. Manual for spesifisering av museets HMS er utarbeidet. ORGANISERING VEST-AGDER-MUSEET IKS Vest-Agder-museet gjennomførte i 2013 en omorganisering av museet. Vest-Agder-museet er nå delt i to geografiske regioner og en fagseksjon. Region vest: Leder er Inge Eikeland. Avdelingene Lista museum, Flekkefjord museum, Sjølingstad Uldvarefabrik og Mandal museum ligger under region vest. Region øst: Leder er Birgitte Sørensen. Avdelingene Kristiansand museum, Gimle Gård, Kristiansand kanonmuseum og Setesdalsbanen ligger under region øst, men Setesdalsbanens ansatte rapporterer inntil videre direkte til direktøren. 2 Fagseksjonen: Leder er Kathrin Pabst. Gunhild Aaby er formidlingsansvarlig og Nils Magne Håkegård er bygningsvernansvarlig. Øvrige medlemmer er konservatorene Mari Olafson Lundemo (permisjon 2015), Tonje Tjøtta (vikar for Lundemo 2015), Endre Wrånes, Thor Gunnar Hansen, Thorunn Lunde (permisjon), Jan Egil Hansen (vikar for Lunde til aug.
    [Show full text]
  • Titti Omdal: High Society Og Hardt Arbeid
    ottilia Arenfeldt omdal (1896-1982), kalt titti, var en usedvanlig dame som hadde et enestående utgangspunkt og unike muligheter sammenlignet med de fleste kvinner i Agder. tittis bestefar Adolph Arenfeldt hadde vært en herremann tvers gjennom, med herregård i både danmark og Norge, og tilsvarende rikdom. Hans datter, tittis mor Ingertha, måtte så forholde seg til en ny tid med økonomiske sorger og nye sosiale konstellasjoner. titti vokste opp med disse to sterke personene på herregården gimle utenfor kristiansand, og dette skulle prege henne resten av livet. men også titti var et barn av sin tid, samtidig som hun ble kalt for den siste ”adelskvinnen” i regionen. Hennes liv var rikt av opplevelser og motsetningsfylte roller som hun hadde i årenes løp. Titti foran søylegangen, sannsynligvis i midten av 1920-tallet. 72 Kathrin Pabst tIttI omdal: higH society og hardt ArbeId ottilia Arenfeldt omdal, var da titti døde og ”rommer en hel landsdels kulturelle kalt titti, var en usedvanlig historie gjennom 150 år (…), alt som hørte med til et dame som hadde et fornemt patrisierliv i de dager”. 1 enestående utgangspunkt og unike muligheter tittis lange levetid (1896 – 1982) indikerer at mange sammenlignet med de mennesker husker henne og sitter med unike minner fleste kvinner i Agder. Hun om livet på gimle under disse årene. På grunn av det ble på slutten av 1800-tallet store kildematerialet må denne artikkelen derfor kun født inn i en rik og kjent gi en kort oversikt over tittis liv og virke. familie som bodde på den Titti, ca. 1970. store herregården gimle en gjennomgang av gimles skrivebord, skap og hyller utenfor kristiansand og viser at titti ikke bare har tatt vare på avisartikler som hadde sterke røtter i en dansk adelsslekt.
    [Show full text]