1 Sammendrag
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
OMRÅDEPLAN FOR GRIMSMOEN PLANBESKRIVELSE 04.04.2013 Bakgrunn Tidligere og gamle reguleringsplaner innenfor planområde ble brukt i veldig mange år. Til slutt ble bruken av disse vanskelig, og de sikret ikke i tilstrekkelig grad en ønsket forbedring og videreutvikling av et sammensatt Grimsmoen område. Planene ble i oktober 2008 vedtatt opphevet i Bystyret. Plan- og bygningsetaten lager et forslag til planen og har i samarbeid med Byantikvaren befart og vurdert planområdet. Planområdet vurderes som et helhetlig utbygd område hvor det er knyttet bevaringsverdi til bebyggelsesstrukturen og til enkeltbygg. Hensikten med områdeplanen En ny samlet reguleringsplan vil sørge for planområdets videre bruk og standardforbedring. Planens hovedmål er å sikre eksisterende bebyggelsesstruktur, uteoppholdsarealer på egen tomt med gode kvaliteter, lekeplasser, trafikksikkerhet, barn- og unges interesser, estetikk og atkomst til Ravndalen og bymarka. Tidligere vedtak viktig for planprosessen Følgende reguleringsplaner ble opphevet: Ravndalskroken godkjent 21.8.1937 Grimsmyra godkjent 1.2.1938 Grimsmoen godkjent 5.6.1909 Baneheia, regulering av vestsiden godkjent 28.8.1937. Varsel om oppstart, planprogram, medvirkningsprosess, Plan og bygningsetaten i Kristiansand kommune varslet oppstart av planarbeid i april 2009. Et forslag til planprogram bel lagt ut til offentlig ettersyn samtidig med melding om oppstart. Planprogrammet ble utlagt til offentlig ettersyn i tiden 27.04.09 – 08.06.09. I planprogrammet fortelles om formålet med planarbeidet, viktige problemstillinger og om utredningsbehov. Planprogrammet har gitt alle interesserte mulighet til å komme med innspill og synspunkter tidlig i prosessen, før det er trukket noen konklusjoner. Det ble organisert en ressursgruppe. Ressursgruppa hadde flere møter hvor ble det diskutert eksisterende forhold innenfor planområde samt utfordringer knyttet til fremtidige behov og ønsker. Planstatus og rammebetingelser. Forholdet til overordnede planer og andre parallelle planprosesser Området i dag er uten reguleringsstatus. Det er kommuneplanen vedtatt 22.06.2011 som er gjeldende plan for området. Planutforming og planstatus er avhengig av revisjonen av kommuneplanens arealdel og Kvadraturplanen, og ikke minst situasjonen langs RV 9 og vedtatt kommunedelplan for E39. Det gjelder organisering av offentlig infrastruktur og servicefunksjoner, forhold til kollektivtrafikktilbud, gang- og sykkelforbindelser og bevaring av eksisterende bebyggelse med uteoppholdsarealer. Kommuneplanen for Kristiansand 2011 - 2022 Kommunedelplan for Kvadraturen (under arbeid) Detaljreguleringsplan Fase 1 - Gartnerløkka–Jørgen Moes gate, Statens vegvesen Fase 2 - Jørgen Moes gate – Grim torv, Statens vegvesen Utsnitt – Grimsmoen område i ny kommuneplan 2011 - 2022 Rikspolitiske retningslinjer Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Retningslinjer om tilgjengelighet for alle Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Historisk utvikling. Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Byen ble grunnlagt på grunn fra gårdene Grim, som var delvis krongods, og Eg. Området som ble kalt Grimsmoen ble overdratt i 1643 og 1644 og er i dag byens sentrum og kalles Kvadraturen etter den kvadratiske byplanen som ble utarbeidet etter renessanseidealer. Betegnelsen Sanden brukes også når det refereres til Grimsmoen. Grim er en bydel i Kristiansand, og omfattet opprinnelig et mye større område enn i dag. I bydelen finnes en mangfoldig og sammensatt bebyggelse som sammen med landskapet danner mindre delområder bygd ut i ulike etapper (utbygginger fra begynnelsen av 1900- tallet, via mellomkrigstiden og etter siste krig, med enkelte nye bygg innimellom) I dag er bydelen Grim en av byens 19 delområder og har 5 093 innbyggere (1. januar 2005). Boligområdene på Dueknipen/Bellevue/Møllevannsveien, Møllevann, Klappane, Enrum/Ravnedalen, Paradis og Krossen/Suldalen/Dalane, Kolsberg, Grimsmyra/ Grimsvollen/ Artillerivollen samt de ubebygde delene av Gråmannsheia og vestre del av bymarka hører til bydelen Grim. Utbyggingen av Grim skjøt fart i mellomkrigstiden. Framveksten av forstadsbebyggelsen mellom 1900 og 1940 er preget av villabebyggelse organisert omkring nyregulerte gatestrekk og med hagebyen som mønster. Bebyggelsen er hovedsakelig plassert i forhold til et strukturert veinett, hvor Artillerivollen og Grimsvollen utgjør hovedgatene. Situasjon 1918 Situasjon 1948 Omriss av planområde Grimsmoen planområdet ligger i et daldrag inn mot Baneheia og Ravnedalen. Grimsbekken går gjennom store deler av området, med forholdvis åpne, grønne arealer på begge sider. Veinett og stier gir god tilgjengelighet innenfor området, og det finnes mange og gode forbindelser til Baneheia. Bebyggelses- og eiendomsstrukturen varierer og det finnes flere typer husbebyggelser (kombinasjoner) innenfor planområdet: - Eneboliger (villaer) representert med forskjellige stilarter - 2 og 4 mannsboliger - Rekkehus - Blokkbebyggelse/ leilighetsbebyggelse I vedlagt strøksanalyse vises til nærmere beskrivelse av deler av området med bilder som viser noen av karakteristiske bygg. Topografi og landskap Friområder, lekearealer og private hager er en del av den lokale grønnstrukturen. Store hager gir området et grønt preg. Terrenget skråner mot Setesdalsveien i sørvest. Ligger inntil naturpark - friområde Baneheia. Utsnitt kommuneplanens arealdel Gjeldende regulerinngsplaner innenfor planområde Reguleringsplan Materialstykket 5 Grimsbekken fra Setesdalsveien til Grimsvollen Reguleringsplan Materialstykket 5 er stadfestet av Miljøverndepartement den 09.05.1989. Unntatt fra departements stadfesting er områdene regulert til byggeområde for boliger, friområde og trafikkområde på kartet. Områdene unntatt fra stadfesting er merket med sort skravur på reguleringskartet. Videre har departement stadfestet bestemmelser i tilknytting til reguleringsplanen. Baneheia er bymarka nord for Kvadraturen. Nærheten til byen og boligområder, fin skog, glitrende vann, opparbeidede turstier og lysløype har gjort Baneheia til et yndet turområde for byens innbyggere året rundt. Baneheia ble gitt til byens borgere av Christian IV da byen ble grunnlagt i 1641. Området er på 1 083 mål. Baneheia begrenses av Frobusdalen, Banehaven, Nybyen og Ferjefjellet på bysiden, Egsveien og Egsjordene i øst, Ravnedalen, Ravneheia og Bånetjønn i nord og Grimsmyra, Wergelandsveien og Baneheiveien i vest. Området nord for Baneheia kalles Bymarka og strekker seg til Strai. Kulturminner og kulturmiljø. Tidstypiske boligområder Kartet nedenfor viser større sammenhengende kulturmiljøer med lang tidsdybde. Området er i kommuneplanen vist som angitt hensynssone kulturmiljø. Utsnitt temakart. Kommuneplanens arealdel Sveitserstil og funkis dominerer i området. Noen bygg av nyere dato. Bebyggelsen retter seg etter gatestrukturen, Artillerivollen med vinkelrette tverrgater. Store eiendommer mot Grimsbekken. Det er gjennomført en strøksanalyse som har gjennomgått boligbyggingen i perioden 1950 til 1990. Utvalgt område foreslås bevart, det vil si ikke fortettet fordi de er både tidstypiske, helhetlige og ikke mye endret, verken plan eller bebyggelse. Det er utarbeidet egne bestemmelser for disse områdene som gjelder i tillegg til reguleringsplanene. Trafikkforhold Vedtatt detaljreguleringsplan – Gartnerløkka – Jørgen Moes gate Utvidelsen og standardforbdering av strekningen Gartnerløkka - Grim torv vil ivareta trafikkøkning eller fremkommelighet for buss. Hensynet i forhold til barrierevirkning, støy, verneverdier og naboskap er og blir en utfordring. Trafikkutvikling skal vurderes i detaljreguleringsplan for del 2, mellom Jørgen Moes gate og Grim torv. Følgende tema er viktige for befolkning i de etablerte boligområder innenfor områdeplanen: - Kjøreatkomst - Trafikkmengde og trafikksikkerhet for myke trafikanter (gående og syklende, barn og unge, eldre) - Støy - Kollektivtrafikktilbud Ny Rv9 (Ledningedalen) og planlagt omkjøringsvei (vedtatt KVU) Med en ny Rv9 via Ledningedalen vil veldig mye av nåværende trafikkmengden forsvinne fra dagens Rv9. Dette vil bidra til at boligområdene i Grimsmoen område vil ha mye bedre bokvaliteter en i dag. Viktige grep i planforslaget Bebyggelse Eksisterende og nye utbyggingsområder inngår i hovedformål bebyggelse og anlegg. Arealene grenser mot tilhørende veier og tekniske anlegg, og eksisterende grønnstruktur. Det er laget bestemmelser som styrer hvilke utbyggingsformål som tillates, og enkelte av dem er skilt ut og vist med detaljert formål. I alle plan- og byggesaker skal det inngå en redegjørelse for og beskrivelse av tiltakets estetiske sider, både i forhold til seg selv, omgivelsene og til fjernvirkningen. Farge- og materialvalg skal det også redegjøres for. Det vises delområder med klar tomte og bebyggelsesstruktur. Nye mindre byggverk innordnes eksisterende struktur i forhold til tomtebredde og byggelinje mot offentlig vei samt og byggverkets bredde, høyde, takform og lengderetning på tomta. Hensynet til berørte naboeiendommer, endringer i eksisterende boligers bokvalitet, sol-, innsyns- og utsiktsforhold skal tillegges vekt. Ny planlagt bebyggelse skal kvalitetsmessig være et bidrag til området og omgivelsene ved at den tilfører kvaliteter som området trenger, for eksempel møteplasser eller boligtyper som er tilpasset forventet demografisk utvikling i området. Fremtredende egenskaper som gir strøket karakter og identitet skal være styrende for vurdering