DOCSLIB.ORG

Mulighetsstudium Moseidmoen Vennesla Kommune

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Mulighetsstudium Moseidmoen Vennesla Kommune Mulighetsstudium Moseidmoen Vennesla kommune 24.05.2018 O:\2017\1350025029 Områdeplan Moseidmoen Vennesla\7 PRODUKSJON - ARBEIDSFILER\S-Samferdsel\Plan\Mulighetsstudie\Endelig\24_05_18_Mulighetsstudium_endelig.docx 1/34 1. Innledning .......................................................................................................................................................................................................................... 3 2. Plansituasjon ...................................................................................................................................................................................................................... 4 3. Bebyggelse ......................................................................................................................................................................................................................... 7 4. Fortetting .......................................................................................................................................................................................................................... 12 5. Kulturminner og kulturmiljø .............................................................................................................................................................................................. 15 6. Grønnstruktur ................................................................................................................................................................................................................... 16 7. Trafikk .............................................................................................................................................................................................................................. 19 8. Medvirkning ...................................................................................................................................................................................................................... 26 9. Utbyggingsstrategier ........................................................................................................................................................................................................ 29 O:\2017\1350025029 Områdeplan Moseidmoen Vennesla\7 PRODUKSJON - ARBEIDSFILER\S-Samferdsel\Plan\Mulighetsstudie\Endelig\24_05_18_Mulighetsstudium_endelig.docx 2/34 1. Innledning Rambøll har fått i oppdrag å utarbeide en områdeplan for Moseidmoen i Vennesla kommune. Områdeplanen vil bestå av en stedsanalyse med mulighetsstudium og en områdeplan med konsekvensutredning. Områ- deplanen er ventet vedtatt i 2019. Til områdeplanen er det utarbeidet et planprogram som ble fastsatt i plan og økonomiutvalget 19.09.2017. Arbeidet med stedsanalysen og mulighetsanalysen startet desember 2017 og er ventet ferdigstilt våren/sommeren 2018. Mulighetsanalysen skal behandles politisk og vil være grunnlaget for det videre arbeidet med områdeplanen. Stedsanalysen har sett på temaene historie, trafikk, bebyggelse, grønt- områder og infrastruktur. Analysen har vært en skrivebordsjobb kombi- nert med en befaring i forbindelse med oppstartsmøtet. Vi har benyttet offentlig tilgjengelig informasjon samt informasjon mottatt fra Vennesla kommune. Mulighetsstudien vil foreslå en eller flere utbyggingsstrate- gier basert på funn og konklusjoner i stedsanalysen. Det har vært avholdt et folkemøte for beboerne på Moseidmoen. I møtet kom det flere innspill og syn i forbindelse med en eventuell fortetting på Moseidmoen. Det har i tillegg vært avholdt et møte mellom Vennesla kommune og potensielle aktører/eiendomsutviklere for Moseidmoen. Det er ønskelig å få både beboernes og eiendomsutviklernes syn på hvordan Moseidmoen kan utvikles i fremtiden. I de siste årene har det vært jobbet med enkelte fortettingsprosjekter. Noen er ferdig utviklet og utbygd, mens andre er under utvikling. Kommunen har anbefalt dem som er i prosess om å avvente til områdeplanen er ferdig/avklart. Figur 1 Analyseområde/planområdet O:\2017\1350025029 Områdeplan Moseidmoen Vennesla\7 PRODUKSJON - ARBEIDSFILER\S-Samferdsel\Plan\Mulighetsstudie\Endelig\24_05_18_Mulighetsstudium_endelig.docx 3/34 2. Plansituasjon Kommuneplan Dagens kommuneplan ble vedtatt i 2011. Kommuneplanen gjelder for perio- den 2011-2023. Formålet i kommuneplanen er i hovedsak bolig, noe forret- ning, næringsbebyggelse, LNFR og hensynssone naturmiljøverdier. Kommuneplanen er for tiden under revisjon. Det er ikke store endringer for Moseidmoen i forhold til gjeldende kommuneplan. Figur 3 Utsnitt av gjeldende kommuneplan Figur 2 Forslag til ny kommuneplanen som har vært på høring våren 2018 O:\2017\1350025029 Områdeplan Moseidmoen Vennesla\7 PRODUKSJON - ARBEIDSFILER\S-Samferdsel\Plan\Mulighetsstudie\Endelig\24_05_18_Mulighetsstudium_endelig.docx 4/34 Reguleringsplan Planområdet er stort og langt i utstrekning. Det foreslås å dele plan- området opp i 3 deler, en nordre del, en midtre del og sørlig del. Gjeldende plansituasjon er tatt ut fra Vennesla kommunes digitale kartløsning www.vennesla.kommune.no mai 2018. Nordlig del Gjeldende reguleringsplaner innenfor det nordlige området er Mo- seidstranda, Barnehage på Gnr. 23, Bnr. 1, Ringvegen 1-3 og Mo- seidmoen nordre del. Ringvegen er en nylig vedtatt reguleringsplan som legger til rette for 36 boenheter. Parkering er løst i parkerings Figur 4 Gjeldende plansituasjon nordlige del kjeller som det første prosjektet på Moseidmoen som har parke- ringskjeller. I reguleringsplan for Moseidmoen nordre del, er det lagt opp til ca. 103 boenheter fordelt på enebolig, rekkehus, blokkbebyggelse og 4-mannsboliger. Reguleringsplan for Fjord- parken ut mot elva har adkomst via Moseidmoen nordre del, men ligger utenfor planområdet. Moseidstranda er en regule- ringsplan som regulerer et friområde. Reguleringsplan for bar- nehage GB 23/1 gjelder for det meste sør for Drivenesvegen (rødt formål), men planområdet strekker seg nord for rundkjø- ring (grønt formål). Planområdet midt Det er 4 gjeldende reguleringsplaner innenfor områdets midtre del. For selve Kvadraturen gjelder Moseidmoen fra 1992. For industriområde gjelder reguleringsplan for Stemhei Figur 5 Plansituasjon midtre del O:\2017\1350025029 Områdeplan Moseidmoen Vennesla\7 PRODUKSJON - ARBEIDSFILER\S-Samferdsel\Plan\Mulighetsstudie\Endelig\24_05_18_Mulighetsstudium_endelig.docx 5/34 industriområde. For to mindre områder gjelder regulerings- plan for Gnr. 23, Bnr. 307 og Gnr. 23, Bnr. 228. I en klage- sak som ble avgjort av Fylkesmannen (vedtak datert 23.02.2018) stadfester Fylkesmannen at boliger er direkte plassert i reguleringsplanen. Det er telt 354 boliger i eksiste- rende reguleringsplan. Dette er et ca. tall basert på et papir- kart da det er vanskelig å telle alle boliger nøyaktig. Sørlige del I planområdet gjelder 3 reguleringsplaner. Det er Drivenes- vegen 43 (Gnr. 23 Bnr. 10) og Tønnevold Industriområde. I tillegg gjelder reguleringsplan for Moseidmoen for den sørlige delen av Kvadraturen, Askedalsvegen, Møntjønnåsen og Rav- nåsevegen. Antall boliger for Askedalsvegen, Montjønnåsen og Ravnåsevegen inngår i samme reguleringsplan som kvad- raturen, 354 boliger. Oppsummert om plansituasjon Figur 6 Plansituasjon sørlige del I det store og hele er formålet innenfor de aller fleste reguleringsplaner bolig. Innenfor reguleringsplan for Moseidmoen er formålet i tillegg til bolig, også service-, allmennyttig-, kontor og forretningsformål, friområde og lekeplass. Industriområdet Stemhei er regulert til industri. Innenfor Moseidmoen nordre del, er det mest sannsynlig bare regulert til bolig, veg, lekeplass og friområde. Sistnevnte er en reguleringsplan fra midten av 60-tallet og andre tegneregler gjaldt på denne tiden, slik at oversikten over formål må regnes som en antakelse. Stort sett alle reguleringsplaner (gamle og nye) som gjelder innenfor planområdet er ferdig utbygd. Det vil si at planenes utbyggings- potensiale sannsynligvis er fult utnyttet. Når det gjelder reguleringsplan for Moseidmoen, så vises det til Fylkesmannens vedtak i klage- sak datert 23.02.2018. Fylkesmannen argumenterer for at boligene i planen er direkte plassert. Stort sett alle tomter hvor det er gitt anledning for en bolig, har en bolig i dag. Det vil si at utbyggingspotensialet også innenfor Moseidmoen er fult utnyttet. Dette gjelder sannsynligvis også for Moseidmoen Nord. Dersom det skal bygges mer på Moseidmoen, bør det utarbeides nye planer som legger til rette for ny utbygging/fortetting. O:\2017\1350025029 Områdeplan Moseidmoen Vennesla\7 PRODUKSJON - ARBEIDSFILER\S-Samferdsel\Plan\Mulighetsstudie\Endelig\24_05_18_Mulighetsstudium_endelig.docx 6/34 3. Bebyggelse Eksisterende bebyggelse kan deles inn i 3 områder. Nord for Bruvegen (Ringvegen) Det ene området er nord for Bruvegen. I nord og øst grenser bo- ligområdet til Otra. I vest ligger Moseidjordene. Midt i området ligger Sønningshaugen som er et populært tur- og lekeområdet for barnefamilier. I sør ligger Bruvegen. Fra blokkene i Ringvegen går vegen videre nordvestover og kommer ut nesten ved rundkjøring- en ved Drivenesvegen (vest i kartutsnittet). Fra Ringvegen går det også en liten veg som heter Lyngvegen, samt at Ringvegen er Figur 7 Utsnitt av Vennesla kommune sin standard kartløsning adkomst for boligområdet Fjordparken. Reguleringsplanen er fra 1964 og det er sannsynlig at boligene i dette området også er bygd i samme tidsrom. Området består av en blanding av blokker, rekkehus og eneboliger. Det er offentlig tjenesteyting
Load more

Recommended publications
  • Lyststedene Rundt Kristiansand
    LYSTSTEDENE RUNDT KRISTIANSAND KÅSERI PÅ GIMLE GÅRD 26.10.2013 JAN HENRIK MUNKSGAARD LYSTSTEDET GIMLE VED KRISTIANSAND KRISTIANSAND 1816 EN AV 4 STIFTSTEDER I LANDET GARNISONSBY 10 000 INNBYGGERE HVA ER ET LYSTSTED? PRIVAT SOMMERSTED UTENFOR BYEN BYHUS PÅ LANDET EUROPEISK BAKGRUNN? NORSK TRADISJON? EUROPEISK BAKGRUNN FRANKRIKE. Adelen trett av de store slottene. De begynte på 1700-tallet å bygge mindre. De bygde hôtel ved parkene i byen og adelen oppfant landsstedet. Maison de plaisance. (Paris hadde 670 tusen innbyggere). DANMARK og andre land tok etter de nye Franske ideer fra 1730-årene. Kravene til Intimitet og komfort ble viktigere enn kravet til representasjon (landsted, avlsgård, lyststed) Petit Trianon bygd for Madame du Barry Margård på nordvestfyn. 1745 NORSK TRADISJON Mellom1750 og 1850 ble det bygd ca. 70 lyststeder i Bergens omegn. På 1600-tallet var det vanlig at bergenske kjøpmenn om sommeren flyttet ut til Sandviken og bosatte seg i bodene der. På 1700-tallet fulgte bergenserne de franske maison de plainsace -ideene Stend, prospekt av Dreier fra 1816 Hop på Askøy, bygd 1793 HVOR MANGE LYSTSTEDER BLE BYGD RUNDT KRISTIANSAND? JÆGERSBERG BYGD FOR NIELS JÆGER 1812-14 I PERIODEN 1770-1820 BLE DET BYGD CA. 30 LYSTSTEDER RUNDT BYEN HER ER NOEN AV DEM: ANDØEN, BOEN ,BRAGDØEN, BRØVIG, ENRUM,GILL, GIMLE, GREPPESTØL, GRIM, HAGEN, JÆGERSBERG, KJEVIK, KJOS, SUMATRA, MØVIG, SOMMERRO, STIFTEGÅRDEN, VIGELAND, VOIE, WAHLHALLA, YTRE STRAI, ØVRE KONGSGAARD, ØVRE STRAI. O.A. NICOLAI WERGELAND KALLER DEM VILLAS MEN SKRIVER OGSÅ AT KONGSGAARD OG FREYASTAL ER SMUKKE LYSTSTEDER HVA ER BAKGRUNNEN TIL LYSTSTEDENE I EUROPA? DE FRANSKE FILOSOFER 1 OPPLYSNINGSFILOSOFENE VOLTAIRE, DIDEROT, D`ALEMBERT FORNUFTEN BLE DEN ORDNENDE KRAFT.
    [Show full text]
  • Vennesla Kommune Seksjon for Samfunnsutvikling/ Enhet for Kultur
    Vennesla kommune Seksjon for samfunnsutvikling/ Enhet for kultur Temaplan for kulturminner og kulturmiljøer Vedtatt i kommunestyret: 20.04.2017 Forord Kulturminneplanen er utarbeidet i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune, og er støttet med økonomiske midler fra Riksantikvaren. Den er ikke utarbeidet som en kommunedelplan, men som en temaplan. Planen er ufullstendig, og vil være gjenstand for fortløpende oppdatering og revidering. Kommunen ønsker innspill på planen fortløpende. Innspill kan sendes til kommunens postmottak (epost: [email protected] og merkes «kulturminneplan»). Kulturminneplan vedtatt 20.04.2017 1 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for planen ........................................................................................................................................... 4 1.1 Innledning ................................................................................................................................................ 4 1.2 Litt om kommunens historie ................................................................................................................... 4 1.3 Mål med planen ....................................................................................................................................... 5 1.4 Planens oppbygging ................................................................................................................................. 5 2 Typer av kulturminner ........................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Barnehagebehovsplan 2019-2028
    RÅDMANN Barnehagebehovsplan 2019-2028 FOTO: ANDERS MARTINSEN FOTOGRAFER VEDTATT BARNEHAGEBEHOVSPLAN 2019-2028 Sammendrag – situasjonen nå: Etter at antall barn i barnehagealder vokste raskt i en lang periode har kommunen nå vært inne i en periode med noe nedgang i antall barn i alderen 1-5 år. Det er av den grunn verken behov på kommunenivå eller økonomisk handlingsrom for å opprette mange nye barnehageplasser i handlingsprogramperioden. Kravet om full barnehagedekning innebærer at det skal være nok plasser innen kommunen. Barnehagebehovsplanen søker likevel å balansere utbygging på både bydel- og delområdenivå for å gjøre hverdagen best mulig for foresatte og å redusere transportbehovet. Hovedopptaket 2018 var krevende og tok lang tid. Årsaken til dette var knapphet på barnehageplasser i delområdene Justvik og Gimlekollen samt delvis også Mosby og Grim. Dette ble løst ved etablering av tidligere Oddernes barnehage som en avdeling til Bergtorasvei barnehage (16 barnehageplasser), i tillegg ble det etablert en småbarnsavdeling ved Blåmann Steinerbarnehage (12 barnehageplasser) på Lund. Rammebetingelser: Det er en vedvarende utfordring med gjeldende finansieringssystem og rammeverk for øvrig å sikre en balansert barnehagekapasitet i det enkelte lokalområde samtidig som det ikke bør være for mange barnehageplasser i kommunen totalt sett. De økonomiske forutsetningene for barnehagesektoren tilsier at antall barn uten rett til plass skal holdes på et visst nivå ettersom barn uten rett til plass pga. alder ikke finansieres av staten. Det betyr at det ikke bør overetableres barnehager. Overetablering vil også kunne føre til tomme plasser i kommunale barnehager som er kostbart, spesielt dersom ikke bemanningen umiddelbart blir tatt ned slik at den står i forhold til antall barn.
    [Show full text]
  • 32 Buss Rutetabell & Linjerutekart
    32 buss rutetabell & linjekart 32 Kvadraturen - Høietun Vis I Nettsidemodus 32 buss Linjen Kvadraturen - Høietun har 2 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Høietun 06:45 - 23:15 2 Kvadraturen 06:12 - 23:42 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 32 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 32 buss ankommer. Retning: Høietun 32 buss Rutetabell 27 stopp Høietun Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 06:45 - 23:15 tirsdag 06:45 - 23:15 Rådhuset Tollbodgata 31, Kristiansand onsdag 06:45 - 23:15 Tollbodgata torsdag 06:45 - 23:15 Tollbodgata 9, Kristiansand fredag 06:45 - 23:15 Vestre Strandgate lørdag 08:15 - 16:15 Kristian IVs Gate 2, Kristiansand søndag Opererer Ikke Kirkegården Setesdalsveien, Kristiansand Bryggeriet Setesdalsveien 42, Kristiansand 32 buss Info Retning: Høietun Grimsbrua Stopp: 27 Setesdalsveien 56, Kristiansand Reisevarighet: 36 min Linjeoppsummering: Rådhuset, Tollbodgata, Vestre Klappane Strandgate, Kirkegården, Bryggeriet, Grimsbrua, Setesdalsveien 90, Kristiansand Klappane, Krossen, Nsb Verksted, Dalane, Glitre, Bymoen, Langemyr Nord, Ytre Strai, Sagebakken, Krossen Sandbakken, Torridalshallen Rv. 9, Hommeren, Møllevannsveien 107, Kristiansand Augland, Mosby Ringvei, Mosby, Liberg, Høie, Høietun Nedre, Høietun, Høietun 244, Høietun Nsb Verksted Snuplass Setesdalsveien 106, Kristiansand Dalane Dalaneveien 33, Norway Glitre Dalaneveien 24, Norway Bymoen Langemyr Nord Setesdalsveien 207, Norway Ytre Strai Setesdalsveien 236, Norway Sagebakken Setesdalsveien 311, Norway Sandbakken Torridalshallen
    [Show full text]
  • Avfallsforbrenningsanlegg Langemyr, Dalane – Reguleringsplan Med Konsekvensutredning
    Dato: 26.04.07 Saksnr.: 200600565-48 Arkivkode O: PLAN: Saksbehandler: Ivar Vestervik Saksgang Møtedato Byutviklingsstyret 24.05.2007 Bystyret 13.06.2007 Avfallsforbrenningsanlegg Langemyr, Dalane – reguleringsplan med konsekvensutredning. Sammendrag: Det er ønske om å etablere et avfallsforbrenningsanlegg i Kristiansand. Anlegget skal forbrenne restavfall, dvs. den delen av avfallet som ikke kan materialgjenvinnes. Bakgrunnen er at miljømyndighetene har varslet forbud mot deponering av nedbrytbart avfall fra 2009. Energien fra anlegget skal nyttes til produksjon av elektrisk kraft og til fjernvarmeanlegget til Agder Energi Varme AS. Anlegget som planlegges skal kunne forbrenne 120 000 tonn restavfall pr. år, energi tilsvarende 360 GWh/år. Flere tomtealternativer ble tidligere vurdert. Da planprogrammet skulle utarbeides konsentrerte man seg om tre alternativer langs Vesterveien. Gjennom utarbeidelsen av programmet falt to av alternativene ut og man stod igjen med et alternativ, kalt F6, i Kolsdalen. I tillegg ble et nytt alternativ, F8, på Langemyr, Dalane bragt inn. Planprogram ble enstemmelig fastsatt av byutviklingsstyret i møte 5.10. 2006. Det er utarbeidet konsekvensutredning for anlegget som konkluderer med å gå bort fra alternativ F6 og satse på alternativ F8 på Dalane som vurderes å være mindre konfliktfylt og lettere å gjennomføre. Det er utarbeidet forslag til reguleringsplan for dette alternativet. Velforeningene i området er svært skeptiske til å et avfallsforbrenningsanlegg på Langemyr og har sendt inn en felles protest mot dette, samt en liste med 530 underskrifter mot anlegget. Teknisk direktør er av den oppfatning at den aktuelle tomta er gunstig for plassering av avfallsforbrenningsanlegget. Området har preg av å være et industriområde og ligger i rimelig avstand fra boligbebyggelsen.
    [Show full text]
  • 170 Buss Rutetabell & Linjerutekart
    170 buss rutetabell & linjekart 170 Kristiansand-Evje-Haukeli Vis I Nettsidemodus 170 buss Linjen Kristiansand-Evje-Haukeli har 8 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Bygland 08:15 2 Evje 06:40 - 23:00 3 Evje 06:55 - 14:40 4 Evje - Bygland 13:15 5 Evje - Hovden 16:15 6 Evje - Hovden - Haukeli 09:15 7 Haukeli 15:50 8 Kristiansand 05:25 - 21:45 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 170 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 170 buss ankommer. Retning: Bygland 170 buss Rutetabell 24 stopp Bygland Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 08:15 tirsdag 08:15 Evje Rutebilstasjon Nils Heglands Veg 11, Evje onsdag 08:15 Evje Kyrkje torsdag 08:15 Evjetun fredag 08:15 lørdag Opererer Ikke Myrane Sør Setesdalsvegen 1061, Norway søndag Opererer Ikke Myrane Syrtveit 170 buss Info Fossberg Retning: Bygland Stopp: 24 Hjuringhuset Reisevarighet: 51 min Linjeoppsummering: Evje Rutebilstasjon, Evje Kyrkje, Vassend Evjetun, Myrane Sør, Myrane, Syrtveit, Fossberg, Hjuringhuset, Vassend, Byglandsfjord Skule, Byglandsfjord Skule Byglandsfjord, Byglandsfjord Meieri, Revsnes, Neset, Grendi, Årdal Kyrkje, Blikodden, Søbø, Longerak Senumsvegen 994B, Norway Gamlevegen, Lauvdal, Lauvdal Nord, Bygland, Bygland Kyrkje, Bygland Skule Byglandsfjord Fjellvegen 1, Norway Byglandsfjord Meieri Setesdalsvegen 2026, Norway Revsnes Setesdalsvegen 2031, Norway Neset Grendi Årdal Kyrkje Setesdalsvegen 2056, Norway Blikodden Setesdalsvegen 2095, Norway Søbø 9, Norway Longerak Gamlevegen Longeraksvegen 11, Norway Lauvdal Lauvdal Nord Bygland Prestlidi
    [Show full text]
  • Bolig I Søgne Og Songdalen 2020
    Bolig i Søgne og Songdalen 2020 En befolkningsundersøkelse om boligsituasjon og boligpreferanser i tidligere Søgne og Songdalen kommuner Mai 2020 Innhold Forord Hovedfunn 1. BOLIGSITUASJON 6 1.1 Boligen 7 1.2 Botid 12 1.3 Beliggenhet 14 1.4 Tilknytning 22 2. FLYTTING 28 2.1 Flytteplaner 28 2.2 Flyttemotivasjon 33 2.3 Boligønske 35 2.4 Finansiering 38 3. BOLIGPREFERANSER 43 3.1 Foretrukket bolig 43 3.2 Foretrukket bosted 46 3.3 Foretrukket reiseavstand 52 3.4 Alderstilpasning 57 3.5 Samlet vurdering 60 Vedlegg 1: Om undersøkelsen 64 Vedlegg 2: Spørreskjema 72 Vedlegg 3: Litteratur 82 Vedlegg 4: Nedbrytning etter levekårssoner (Excel format). Eget vedlegg. 1 Forord Denne rapporten beskriver resultatene fra kartleggingen «Bolig i Søgne og Songdalen 2020». Den kompletterer tilsvarende undersøkelse foretatt i Kristiansand kommune i 2018, og skal belyse situasjonen i de to tidligere nabokommunene som er sammenslått med Kristiansand fra og med 01.01.2020. I et lengre perspektiv følger kartleggingen opp boligkartleggingen «Hva slags bolig … og hvor?» i Kristiansand fra 2004. Kartleggingens formål er å avdekke befolkningens boligpreferanser og sammen med de tidligere utredningene bidra til å understøtte arbeidet med ny kommuneplan, og annen planlegging, i den sammenslåtte storkommunen. Rapportens disposisjon følger i stor grad fremstillingen i Kristiansandsrapporten, slik at det er enkelt å sammenstille funnene på tvers av- og innenfor den nye kommunen. De respektive tema presenteres med totalfordelinger for Søgne-Songdalen (2019), sammenliknet med Kristiansand (2018), og belyst etter kjønn, alder, inntekt og bosted. Prosjektet er organisert i arbeidsgruppe med representanter fra Kristiansand kommune og Kantar. Arbeidsgruppen i Kristiansand er ledet av Line Baasland, og inkluderer Vibeke Wold Sunde, Thor Skjevrak, Michael Froentjes og Per Gunnar Uberg.
    [Show full text]
  • Hvem Var Adolph Arenfeldt
    Adolph Arenfeldt – en herremann mellom tradisjon og modernitet. Et bidrag til Gimle Gårds historie. Innledning; I 1982 døde Ottilie (Titti) Arenfeldt Omdal, 86 år gammel på gården Gimle i Kristiansand. Her hadde hun bodd hele sitt liv. Lystgården hadde vært i familiens eie helt siden hennes tippoldefar Bernt Holm bygget den som sommerbolig i 1787 og 1807. Holm var i sin tid en av Kristiansands rikeste menn og boligen gjenspeiler fortsatt hans sterke kunst- og samfunnsinteresser. Gimle fremstår i dag som en unik herskapsbolig, som forteller mye om politiske, kulturelle og sosiale strømninger og begivenheter i løpet av de siste 200 årene. Å vedlikeholde Gimle Gård ble en livsoppgave for Titti Arenfeldt Omdal, og den var tidskrevende og svært kostbart. Da hun forsto at det ikke fantes arvetakere, som kunne ta vare på gården i familiens ånd, bestemte hun seg for å testamentere Gimle Gård til Kristiansand kommune – under forutsetning av at det ble opprettet en stiftelse, ”hvis formål er å bevare Gimle med bygninger, innbo og park for etterslekten på en verdig måte”1. For å oppfylle kravene ble det like etter hennes død lagt en ”lokk” over alle rommene i huset. Vest-Agder Fylkesmuseum fikk det faglige ansvar for hovedbygningen, som ”med innbo skal behandles etter museale og antikvariske prinsipper”2. I dag er alle gjenstander i huset merket, registrert og katalogisert og museet står for formidlingen av gårdens historie til publikum. Gimle Gård blir også brukt til konserter, seminarer, utstillinger og fordrag, som har en naturlig tilknytting til de historiske omgivelsene. 1. januar 2007 skiftet Vest-Agder fylkesmuseum navn til Vest- Agder-museet Kristiansand.
    [Show full text]
  • Norwegian Journal of Entomology
    Norwegian Journal of Entomology Volume 46 No. 2 • 1999 Published by the Norwegian Entomological Society Oslo andStavanger NORWEGIAN JOURNAL OF ENTOMOLOGY A continuation of Fauna Norvegica Serie B (1979-1998), Norwegian Joumal ofEntomology (1975­ 1978) and Norsk Entomologisk Tidsskrift (1921-1974). Published by The Norwegian Entomological Society (Norsk entomologisk forening). Norwegian Joumal of Entomology publishes original papers and reviews on taxonomy, faunistics, zoogeography, general and applied ecology of insects and related terrestrial arthropods. Short com­ munications, e.g. less than two printed pages, are also considered. Manuscripts should be sent to the ·1' editor. Editor Lauritz S~mme, Department of Biology, University of Oslo, P.O.Box 1050 Blindem, N-0316 Oslo, Norway. E-mail: [email protected]. Editorial secretary Lars Ove Hansen, Zoological Museum, University of Oslo, Sarsgate 1, N-0562 Oslo. E-mail: [email protected]. Editorial board Ame C. Nilssen, Troms~ John O. Solem, Trondheim Lita Greve Jensen, Bergen Knut Rognes, Stavanger Ame Fjellberg, Tj~me The goal of The Norwegian Entomological Society is to encourage the study of entomology in Norway and to provide a meeting place for those who are interested in the field. Annual membership fees are NOK 200 (juniors NOK 100) for members with addresses in Norway, and NOK 220 (Juniors NOK 110) for members abroad. Inquiries about membership should be sent to the secretary: Jan A. Stenl~kk, P.O.Box 386, N-4002 Stavanger. Norway. E-mail: [email protected]. Norsk entomologisk forening (NEF) ser som sin oppgave ã fremme det entomologiske studium i Norge, og danne et bindeledd mellom de interesserte.
    [Show full text]
  • 1012 Oddernes
    Folketeljing 1910 for 1012 Oddernes Digitalarkivet 09.09.2014 Utskrift frå Digitalarkivet, Arkivverkets teneste for publisering av kjelder på internett: http://digitalarkivet.no Digitalarkivet - Arkivverket Innhald Løpande liste ................................ 11 Førenamnsregister ...................... 161 Etternamnsregister ...................... 201 Fødestadregister .......................... 243 Bustadregister ............................. 263 4 Folketeljingar i Noreg Det er halde folketeljingar i Noreg i 1769, 1801, 1815, 1825, 1835, 1845, 1855, 1865, 1870 (i nokre byar), 1875, 1885 (i byane), 1891, 1900, 1910, 1920, 1930, 1946, 1950, 1960, 1970, 1980 og 1990. Av teljingane før 1865 er berre ho frå i 1801 nominativ, dvs ho listar enkeltpersonar ved namn. Teljingane i 1769 og 1815-55 er numeriske, men med namnelistar i grunnlagsmateriale for nokre prestegjeld. Statistikklova i 1907 la sterke restriksjonar på bruken av nyare teljingar. Etter lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikklova) frå 1989 skal desse teljingane ikkje frigjevast før etter 100 år. 1910-teljinga vart difor frigjeven 1. desember 2010. Folketeljingane er avleverte til Arkivverket. Riksarkivet har originalane frå teljingane i 1769, 1801, 1815-1865, 1870, 1891, 1910, 1930, 1950, 1970 og 1980, mens statsarkiva har originalane til teljingane i 1875, 1885, 1900, 1920, 1946 og 1960 for sine distrikt. Folketeljinga 1. desember 1910 Ved kgl. Res. 23. september 1910 vart det kunngjort at det skulle haldast ”almindelig Folketælling” for å få ei detaljert oversikt over Noregs befolkning natta mellom 1. og 2. desember 1910. På kvar bustad skulle alle personar til stades førast inn i teljingslista, med særskilt merknad om dei som var mellombels til stades (på besøk osv) på teljingstidspunktet. I tillegg skulle alle faste bebuarar som var fråverande (på reise, til sjøs osv) på teljingstidspunktet førast inn på lista.
    [Show full text]
  • Statistisk Fylkeshefte 1983. Vest-Agder
    OGES OISIEE SAISIKK 351 SAISISK YKESEE 193 ES-AG E SAISISK SEAYÅ OSO --- KOGSIGE 193 IS -537-17-5 EMEGUE Oesike SIKKO egioae a FORORD Statistiske fylkeshefter inneholder tall fra de fleste områder av norsk statistikk. Ulike geografiske inndelinger er nyttet. Men der det er mulig og formålstjenlig, er imidlertid statistikken gitt for kommune som minste område. Det blir gitt ut ett hefte for hvert fylke med unntak av Oslo og Akershus, som det er laget et samlehefte for. Publikasjonen er delt opp i kapitler som hovedsakelig folger Statistisk Sentralbyrås standard- gruppering i statistikkområder. Forst i hvert kapittel er det gjort greie for de definisjoner som er brukt. I tilknytning til de enkelte tabellene er det vist til spesialpublikasjoner som mer utførlig dekker de forskjellige statistikkområder. Av produksjonstekniske grunner er det samme tabellnummerer- ing i alle hefter. Noen fylkeshefter får derfor sprang i nummereringen av tabellene fordi enkelte stati- stikkområder mangler (f.eks. fiskeristatistikk i Hedmark og Oppland). Det har tidligere kommet ut tre serier med fylkeshefter, Statistisk fylkeshefte 1973, 1977 og 1980 og det er meningen a sende ut neste utgave i lOpet av 3-4 Ar. I mellomtida vil Byråets publika- sjonsserie Nye distrikstall bli brukt til å ajourføre tabeller i Statistisk fylkeshefte 1983. Bak tabellregisteret er det gitt en oversikt over tabeller i tidligere serier som ikke er med i denne serien. 1983-serien har forholdsvis mange tabeller med statistikk fra Landbruksteljing 1979 og Folke- og boligtelling 1980. Statistisk Sentralbyrå har fått hjelp av andre offentlige og private institusjoner til å ut- arbeide noen av tabellene. Arbeidet med heftene har vært ledet av førstesekretær Ida Bremserud.
    [Show full text]
  • Stengte Veier Under Tour Des Fjords Obs! Veier Blir Stengt 22
    OPPVEKST Viktig informasjon: Stengte veier under Tour des Fjords Obs! Veier blir stengt 22. – 23. mai kommer sykkelrittet Tour des Fjords til Kristiansand. Dette medfører stengte veier. Barnehager og skoler i rittets rute vil bli berørt. Barnehager som blir berørt: Auglandstjønn, Bamsebo, Bergtorasvei, Havlimyra, Hellinga, Karuss, Kløvergården, Kongsgård, Linerla, Mosby Oppvekstsenter, Møllestua, Odderøya, Roligheten Gård, Skårungen, Sløyden, Taremareskogen, Voietun, Øvre Slettheia Oppvekstsenter, Alvejordet, Andungen, Blekkulf, Blåmann, Eplehagen, Eventyrskogen, Fiskåtangen, Hokus Pokus, Høietun, Jegersberg, Lindtjønn, Lund, Læringsverkstedet, Mimmidalen, Revehiet, Strai, Ternevig, Vågsbygd, Bokfinken, Kanutten, Nedre Slettheia, Nemo, Slettheia, Fantebakken. Skoler som blir berørt: Vågsbygd, Åsane, Fiskå, Slettheia, Sjøstrand, Voie, Torkelsmyra, Øvre Slettheia, Hellemyr, Karl Johans Minne, Havlimyra, Fagerholt, Justvik, Presteheia, Lovisenlund, Oddemarka, Wilds Minne, Solholmen, Grim, Krossen, Torridal, Mosby, Kongsgård skolesenter, Kristiansand kulturskole, Kristiansand Internasjonal School, Steinerskolen, Universitetet, Vågsbygd videregående, Kvadraturen videregående, Tangen videregående, KKG, Noroff, Aftenskolen, Oasen skole i Vågsbygd og Mediehøyskolen på Gimlekollen. Foreldre og foresatte må informeres Skoler og barnehager som blir berørt må sørge for å informere foreldre og foresatte om stengingene. Ledelsen på skolene og i barnehagene bes vurdere om de bør stenge tidligere, da foreldrene ikke vil få mulighet til å hente barna med bil i perioden som veiene er stengt. Oversikt over de stengte veiene Tirsdag 22. mai fra klokken 14.00 – 16.00 stenges disse veiene for all trafikk: Rytterne kommer kjørende inn til Kristiansand via Langenes og Holskogveien. De kjører inn på Vågsbygdveien, følger Vågsbygd Ringvei, Øvre Ringvei og Slettheiveien, før de fortsetter forbi Fiskåtangen, Hannevikbukta og Kolsdalen opp til Tinnheiveien, ned til Møllevannsveien og inn på R9 (Setesdalsveien) ved Krossen og videre mot Stray, Torridal og Mosby.
    [Show full text]