Mulighetsstudium Moseidmoen kommune

24.05.2018

O:\2017\1350025029 Områdeplan Moseidmoen Vennesla\7 PRODUKSJON - ARBEIDSFILER\S-Samferdsel\Plan\Mulighetsstudie\Endelig\24_05_18_Mulighetsstudium_endelig.docx 1/34

1. Innledning ...... 3 2. Plansituasjon ...... 4 3. Bebyggelse ...... 7 4. Fortetting ...... 12 5. Kulturminner og kulturmiljø ...... 15 6. Grønnstruktur ...... 16 7. Trafikk ...... 19 8. Medvirkning ...... 26 9. Utbyggingsstrategier ...... 29

O:\2017\1350025029 Områdeplan Moseidmoen Vennesla\7 PRODUKSJON - ARBEIDSFILER\S-Samferdsel\Plan\Mulighetsstudie\Endelig\24_05_18_Mulighetsstudium_endelig.docx 2/34

1. Innledning

Rambøll har fått i oppdrag å utarbeide en områdeplan for Moseidmoen i Vennesla kommune. Områdeplanen vil bestå av en stedsanalyse med mulighetsstudium og en områdeplan med konsekvensutredning. Områ- deplanen er ventet vedtatt i 2019. Til områdeplanen er det utarbeidet et planprogram som ble fastsatt i plan og økonomiutvalget 19.09.2017.

Arbeidet med stedsanalysen og mulighetsanalysen startet desember 2017 og er ventet ferdigstilt våren/sommeren 2018. Mulighetsanalysen skal behandles politisk og vil være grunnlaget for det videre arbeidet med områdeplanen.

Stedsanalysen har sett på temaene historie, trafikk, bebyggelse, grønt- områder og infrastruktur. Analysen har vært en skrivebordsjobb kombi- nert med en befaring i forbindelse med oppstartsmøtet. Vi har benyttet offentlig tilgjengelig informasjon samt informasjon mottatt fra Vennesla kommune. Mulighetsstudien vil foreslå en eller flere utbyggingsstrate- gier basert på funn og konklusjoner i stedsanalysen.

Det har vært avholdt et folkemøte for beboerne på Moseidmoen. I møtet kom det flere innspill og syn i forbindelse med en eventuell fortetting på Moseidmoen. Det har i tillegg vært avholdt et møte mellom Vennesla kommune og potensielle aktører/eiendomsutviklere for Moseidmoen. Det er ønskelig å få både beboernes og eiendomsutviklernes syn på hvordan Moseidmoen kan utvikles i fremtiden. I de siste årene har det vært jobbet med enkelte fortettingsprosjekter. Noen er ferdig utviklet og utbygd, mens andre er under utvikling. Kommunen har anbefalt dem som er i prosess om å avvente til områdeplanen er ferdig/avklart.

Figur 1 Analyseområde/planområdet

O:\2017\1350025029 Områdeplan Moseidmoen Vennesla\7 PRODUKSJON - ARBEIDSFILER\S-Samferdsel\Plan\Mulighetsstudie\Endelig\24_05_18_Mulighetsstudium_endelig.docx 3/34

2. Plansituasjon

Kommuneplan

Dagens kommuneplan ble vedtatt i 2011. Kommuneplanen gjelder for perio- den 2011-2023. Formålet i kommuneplanen er i hovedsak bolig, noe forret- ning, næringsbebyggelse, LNFR og hensynssone naturmiljøverdier.

Kommuneplanen er for tiden under revisjon. Det er ikke store endringer for Moseidmoen i forhold til gjeldende kommuneplan.

Figur 3 Utsnitt av gjeldende kommuneplan

Figur 2 Forslag til ny kommuneplanen som har vært på høring våren 2018

O:\2017\1350025029 Områdeplan Moseidmoen Vennesla\7 PRODUKSJON - ARBEIDSFILER\S-Samferdsel\Plan\Mulighetsstudie\Endelig\24_05_18_Mulighetsstudium_endelig.docx 4/34

Reguleringsplan

Planområdet er stort og langt i utstrekning. Det foreslås å dele plan- området opp i 3 deler, en nordre del, en midtre del og sørlig del. Gjeldende plansituasjon er tatt ut fra Vennesla kommunes digitale kartløsning www.vennesla.kommune.no mai 2018.

Nordlig del

Gjeldende reguleringsplaner innenfor det nordlige området er Mo- seidstranda, Barnehage på Gnr. 23, Bnr. 1, Ringvegen 1-3 og Mo- seidmoen nordre del. Ringvegen er en nylig vedtatt reguleringsplan som legger til rette for 36 boenheter. Parkering er løst i parkerings

Figur 4 Gjeldende plansituasjon nordlige del kjeller som det første prosjektet på Moseidmoen som har parke- ringskjeller. I reguleringsplan for Moseidmoen nordre del, er det lagt opp til ca. 103 boenheter fordelt på enebolig, rekkehus, blokkbebyggelse og 4-mannsboliger. Reguleringsplan for Fjord- parken ut mot elva har adkomst via Moseidmoen nordre del, men ligger utenfor planområdet. Moseidstranda er en regule- ringsplan som regulerer et friområde. Reguleringsplan for bar- nehage GB 23/1 gjelder for det meste sør for Drivenesvegen (rødt formål), men planområdet strekker seg nord for rundkjø- ring (grønt formål).

Planområdet midt

Det er 4 gjeldende reguleringsplaner innenfor områdets midtre del. For selve Kvadraturen gjelder Moseidmoen fra 1992. For industriområde gjelder reguleringsplan for Stemhei Figur 5 Plansituasjon midtre del O:\2017\1350025029 Områdeplan Moseidmoen Vennesla\7 PRODUKSJON - ARBEIDSFILER\S-Samferdsel\Plan\Mulighetsstudie\Endelig\24_05_18_Mulighetsstudium_endelig.docx 5/34

industriområde. For to mindre områder gjelder regulerings- plan for Gnr. 23, Bnr. 307 og Gnr. 23, Bnr. 228. I en klage- sak som ble avgjort av Fylkesmannen (vedtak datert 23.02.2018) stadfester Fylkesmannen at boliger er direkte plassert i reguleringsplanen. Det er telt 354 boliger i eksiste- rende reguleringsplan. Dette er et ca. tall basert på et papir- kart da det er vanskelig å telle alle boliger nøyaktig.

Sørlige del

I planområdet gjelder 3 reguleringsplaner. Det er Drivenes- vegen 43 (Gnr. 23 Bnr. 10) og Tønnevold Industriområde. I tillegg gjelder reguleringsplan for Moseidmoen for den sørlige delen av Kvadraturen, Askedalsvegen, Møntjønnåsen og Rav- nåsevegen. Antall boliger for Askedalsvegen, Montjønnåsen og Ravnåsevegen inngår i samme reguleringsplan som kvad- raturen, 354 boliger.

Oppsummert om plansituasjon Figur 6 Plansituasjon sørlige del I det store og hele er formålet innenfor de aller fleste reguleringsplaner bolig. Innenfor reguleringsplan for Moseidmoen er formålet i tillegg til bolig, også service-, allmennyttig-, kontor og forretningsformål, friområde og lekeplass. Industriområdet Stemhei er regulert til industri. Innenfor Moseidmoen nordre del, er det mest sannsynlig bare regulert til bolig, veg, lekeplass og friområde. Sistnevnte er en reguleringsplan fra midten av 60-tallet og andre tegneregler gjaldt på denne tiden, slik at oversikten over formål må regnes som en antakelse.

Stort sett alle reguleringsplaner (gamle og nye) som gjelder innenfor planområdet er ferdig utbygd. Det vil si at planenes utbyggings- potensiale sannsynligvis er fult utnyttet. Når det gjelder reguleringsplan for Moseidmoen, så vises det til Fylkesmannens vedtak i klage- sak datert 23.02.2018. Fylkesmannen argumenterer for at boligene i planen er direkte plassert. Stort sett alle tomter hvor det er gitt anledning for en bolig, har en bolig i dag. Det vil si at utbyggingspotensialet også innenfor Moseidmoen er fult utnyttet. Dette gjelder sannsynligvis også for Moseidmoen Nord. Dersom det skal bygges mer på Moseidmoen, bør det utarbeides nye planer som legger til rette for ny utbygging/fortetting.

O:\2017\1350025029 Områdeplan Moseidmoen Vennesla\7 PRODUKSJON - ARBEIDSFILER\S-Samferdsel\Plan\Mulighetsstudie\Endelig\24_05_18_Mulighetsstudium_endelig.docx 6/34

3. Bebyggelse

Eksisterende bebyggelse kan deles inn i 3 områder.

Nord for Bruvegen (Ringvegen)

Det ene området er nord for Bruvegen. I nord og øst grenser bo- ligområdet til . I vest ligger Moseidjordene. Midt i området ligger Sønningshaugen som er et populært tur- og lekeområdet for barnefamilier. I sør ligger Bruvegen. Fra blokkene i Ringvegen går vegen videre nordvestover og kommer ut nesten ved rundkjøring- en ved Drivenesvegen (vest i kartutsnittet). Fra Ringvegen går det også en liten veg som heter Lyngvegen, samt at Ringvegen er Figur 7 Utsnitt av Vennesla kommune sin standard kartløsning adkomst for boligområdet Fjordparken.

Reguleringsplanen er fra 1964 og det er sannsynlig at boligene i dette området også er bygd i samme tidsrom. Området består av en blanding av blokker, rekkehus og eneboliger. Det er offentlig tjenesteyting på et område ned mot Bruvegen. Området er for- holdsvis intakt i forhold til hva som ble regulert på midten av 60- tallet. Høyden på bebyggelsen varierer fra 1.5 etasjer til 3 etasjer eller mønehøyder mellom 7 og 12 meter. I området nordøst for rundkjøring er det bygget 2 nye leilighetsbygg med 4 etasjer. Nord for Bruvegen har man også et område (Fjordparken) som innehol- der nyere bebyggelse fra tidlig 2000-tallet. Fjordparken inngår ikke i planområdet for områdeplanen. Det eksisterer i dag ca. 139 bo- enheter på Moseidmoen nord, inkludert 36 nye enheter fra Ringve- gen 1-3 (siste nye prosjekt). For Moseidmoen nordre del, så virker antallet boenheter å ha vært stabilt over en lengre periode. Moseidmoen nordre del har flere lekeplasser, fotballbane og Søn- ningshaugen, alle med potensial som gode sosiale møteplasser. Området virker å være dekt for småbarnslekeplasser, kvartals- Figur 8 Blokkbebyggelse i Ringvegen O:\2017\1350025029 Områdeplan Moseidmoen Vennesla\7 PRODUKSJON - ARBEIDSFILER\S-Samferdsel\Plan\Mulighetsstudie\Endelig\24_05_18_Mulighetsstudium_endelig.docx 7/34

lekeplasser og annet uteareal. I tillegg er de aller fleste eneboligtomter forholdsvis store, det er derfor greit med uteareal på de aller fleste tom- ter.

Bebyggelsen er, som beskrevet ovenfor, ganske intakt i forhold til hva som ble regulert på midten av 1960-tallet. Av eneboligtomter som ligger ned mot Otra i øst, er maks utnyttelse i reguleringsbestemmelsene 15% av tomtas nettoareal. Med tomtestørrelser på rundt 1 daa, gir dette en utnyttelse på 150 m2 bruksareal. Et bolighus med garasje ligger ofte over dette. Lenger sør på Moseidmoen er denne utnyttelsen økt til 25 %.

Som figuren til høyre viser, passer deler av bebyggelsen ganske bra i forhold til reguleringsplan, mens bildet nederst til høyre viser en tomt hvor det er foretatt utbygging med en del høyere utnyttelse enn det reguleringsplanen legger opp til.

Figur 10 Gammelt plankart ligger under, Figur 9 Lyngvegen i Moseidmoen nord. Fotballbane og grillplass til venstre, blå linjer er grunnkartet som viser situa- rekkehus til høyre. sjonen i dag

O:\2017\1350025029 Områdeplan Moseidmoen Vennesla\7 PRODUKSJON - ARBEIDSFILER\S-Samferdsel\Plan\Mulighetsstudie\Endelig\24_05_18_Mulighetsstudium_endelig.docx 8/34

Kvadraturen

Det andre området er Kvadraturen som avgrenses av Bruvegen i nord, Drivenesvegen i vest og Hunsøya og elva i øst. Området er bygd ut på 50-60 tallet, sannsynligvis fra sør mot nord. Bebyggelsen innenfor Kvadraturen har stort sett en enhetlig bebyggelse i 1-5 til 2 eta- sjer. Det er enkelte leilighetsbygg med 3 etasjer ut mot Drivenesvegen i sør, ellers er det for det meste eneboliger og noen tomannsboliger. Andre formål innenfor Kvadraturen er noe industribebyggelse, forretninger, kontor, offentlig tjenesteyting og foreninger. Tomtene er firkantede med store hager og ofte hvite stakittgjerder som omkranser tomtene. En fortetting over tid har ført til at flere eiendommer er blitt delt i to og en ny bolig, frittstå- ende eller som tilbygg, er blitt ført opp på den nye delen. En standard tomt på er på ca. 1 daa og består av en enebolig med garasje og romslig hage. Eiendommene varierer noe i størrelse, fra ca. 650 m2 til rett over 1000 m2. Der hvor eiendommene er blitt del i to, er det nødvendigvis blitt mindre hage. Litt avhengig av hva slags løsninger som er valgt for fortet- tingen, så får dette betydning for hvor mye hageareal det blir igjen på tomten. For noen er hage viktig, mens for andre teller en parkeringsplass til bilen mer enn en liten hageflekk. Kvadraturen mister sitt kvadratiske mønster sør for Wergelandsvegen. Her blir vegene mer svingete og går litt på kryss og tvers. Det er en del fine tomter ut mot elva i øst (Heiseldals- vegen).

Reguleringsplanen er fra midten av 90-tallet og var den gang ment som verktøy for å kunne få klarere retningslinjer for den videre boligbyggingen på Moseidmoen. I bestemmelsene skal utnyttelsen ikke overskride 20 % av tomtens nettoareal (BYA=20%) for bolig, inkludert ga- rasje. I forhold til hva som faktisk er bygd i dag, vil nok utnyttelsesgraden variere noe. På to forskjellige tomter varierer utnyttelsesgraden fra 22 % til rett i underkant av 30 %. Enkelte tomter med to boenheter eller flere, vil nødvendigvis ha en høyere utnyttelsesgrad. I be- stemmelsene er det også satt krav om 1 parkeringsplass pr. bolig. I dag er dette kravet 3 plasser for småhusbebyggelse (kommuneplanen). I tillegg skal parkeringsplasser i dag reg- nes som en del av utnyttelsesgraden. Så for å ha samme størrelse på huset, samt 3 parke- ringsplasser, vil nødvendigvis utnyttelsesgraden bli høyere.

Figur 11 Oversiktskart Moseidmoen

O:\2017\1350025029 Områdeplan Moseidmoen Vennesla\7 PRODUKSJON - ARBEIDSFILER\S-Samferdsel\Plan\Mulighetsstudie\Endelig\24_05_18_Mulighetsstudium_endelig.docx 9/34

Figur 12 Ca. BYA=22 % Figur 13 Ca. BYA=30%

Figur 14 Eksempel på en tomt med 1 enebolig

O:\2017\1350025029 Områdeplan Moseidmoen Vennesla\7 PRODUKSJON - ARBEIDSFILER\S-Samferdsel\Plan\Mulighetsstudie\Endelig\24_05_18_Mulighetsstudium_endelig.docx 10/34

Montjønnåsen, Askdalsvegen og Ravnåsvegen

Det tredje området er Montjønnåsen, Askedalsvegen og Ravnåsvegen. Montjønn- åsen og Askedalsvegen ligger nord for Moseidmoen skole, mens Ravnåsvegen ligger sør for skolen. Området ligger vest for Drivenesvegen og utenfor Kvadraturen. Be- byggelsen er stort sett spredt eneboligbebyggelse med store tomter, bygd på ca. 70-80-tallet. Høyden er stort sett det samme som kvadraturen, 1.5 – 2 etasjer. For enkelte deler av Ravnåsvegen ligner dette på tomtene i Kvadraturen med forholds- vis store firkantede tomter med store hager. Rett sør for Askedalsvegen ligger Mo- seidmoen Idrettspark som er et viktig sosialt møtested for befolkningen i området.

Figur 15 Oversiktsbilde for Moseidmoen skole, idrettspark, Askedalsvegen, Montjønnåsen og Ravnåsvegen Figur 16 Askedalsvegen med Moseidmoen idrettspark

Figur 17 Montjønnåsen Figur 18 Ravnåsvegen O:\2017\1350025029 Områdeplan Moseidmoen Vennesla\7 PRODUKSJON - ARBEIDSFILER\S-Samferdsel\Plan\Mulighetsstudie\Endelig\24_05_18_Mulighetsstudium_endelig.docx 11/34

4. Fortetting

Siden Moseidmoen ble bygd ut på 50-60-tallet har det skjedd en utvikling i området. Dette er en utvikling som på mange måter skjer naturlig siden områder forandrer seg avhengig av hvilken tid man befinner seg i. Området endrer karakter avhengig av hvem som bor i området. I områder med en del eldre mennesker vil det ofte være et generasjonsskifte. Resultatet av et generasjonsskifte kan være at f.eks barnefamilier flytter inn. Barnefamilier har ofte andre krav til både bolig, uteareal og lekeområder og dette kan føre til oppussing, utbygging og vedlikehold av ute- og lekearealer. I de senere år er det blitt mer fokus på fortetting i områder som allerede er etablert og hvor all infrastruktur foreligger. Dette er positivt på mange områder, men reiser også en del utfordringer som f.eks bokvalitet, ute- områder og trafikksikkerhet. Fortetting har ofte litt ulike mål. Det ene kan være foreldre som ønsker å fradele tomt til egne barn. Det andre kan være profesjonelle eiendomsutviklere som kjøper opp og fortetter med ønske om fortjeneste.

Vennesla kommune opplever et stadig økende ønske om å fortette. Dette er på mange måter positivt så lenge fortetting skjer etter en plan og i et område hvor man mener fortetting er fornuftig. Det vil også være positivt å fortette i områder med etablert infrastruktur som veg, vann og avløp. Fortetting langs kollektivaksen er også et viktig argument og er med på å redusere behovet for privatbilen, samt å bygge opp grunnlaget for et bedre kollektivtilbud. Fortetting uten en plan kan gjøre til at man mister en opprinnelig struktur, noe som kan gjøre til at et område oppfattes som rotete og uten struktur. Kvaliteter som gode møteplasser og lekeplasser kan forsvin- ne og trafikkfarlige gater som følge av økt trafikk, kan bli resultatet.

Fortetting og tall på Moseidmoen

Moseidmoen er et område som ligger sentralt i forhold til sentrum, det ligger godt til rette i forhold til offentlig infrastruktur som veg, vann og avløp og det ligger tett opp til kollektivaksen for buss. Området innehar mange kvaliteter og en struktur som det er viktig å ivareta for fremtiden. Moseidmoen er også et kjent boligområde i Vennesla og utenfor Vennesla sin kommunegrense. Hunsfoss fabrik- ker var lenge en viktig bedrift i Vennesla og hvor mange arbeidere bodde på Moseidmoen.

Det er foretatt en telling for hele planområdet med utgangspunkt i gjeldende detaljreguleringsplan for Moseidmoen nordre del (vedtatt i 1964) og Moseidmoen vedtatt 1992.

Det er lagt til grunn at boligene i planen har vært direkteplassert i reguleringsplanene (se utsnitt til høyre nedenfor). Det vil si at antall boliger som reguleringsplan fra 1964 og 1992 viser, var det faktiske antall boliger på disse to tidspunktene.

O:\2017\1350025029 Områdeplan Moseidmoen Vennesla\7 PRODUKSJON - ARBEIDSFILER\S-Samferdsel\Plan\Mulighetsstudie\Endelig\24_05_18_Mulighetsstudium_endelig.docx 12/34

For Moseidmoen Nordre del teller man 103 boenheter. Det ser ut som det har vært lite for- tetting i dette området, slik at tallet 103 boenheter også gjelder i dag (fortettingsprosjekt for Ringvegen 1-3 fra 2015 kommer i tillegg). Byggesaker i dette tidsrommet er ikke gjennom- gått, så overnevnte er bare en antagelse. Dagens bebyggelse i grunnkartet passer stort sett bra med omriss av bebyggelsen i plankartet.

For Moseidmoen (kvadraturen) inngår reguleringsplan fra 1992. Her inngår også Askedalsve- gen, Ravnåsvegen og Montjønnåsen. Ved å telle antall boliger i planene, samt ta høyde for antall boenheter der planene har lagt opp til leilighetsbygg og blokkbebyggelse, så kommer man til 354 boenheter. Ved å telle antall boenheter i dag, kommer man til 429 enheter. Her Figur 20 Her er det bygd en ny bolig på tomten. det selvfølgelig noen usikkerhetsmomenter. Det er ikke alt i nevnte reguleringsplaner som er like lett å telle, men vi tror vi får frem et omtrentlig bilde som sier ca. 100-120 nye boenhe- ter siden 1992. Ca. 110 enheter fordelt på 25 år gir 4.5 nye boenheter pr. år innenfor plan- området Moseidmoen. Det presiseres at det ikke er gjennomgått byggesaker for nevnte peri- ode.

Antall enheter på planens Dagens tall basert ut i Figur 19 Utsnitt av reguleringsplan fra 1964. vedtakstidspunkt fra kommunens kart- Viser plassering av bolig og et uthus på tom- løsning/grunnkart. ten. Sannsynligvis direkteplassert. Moseidmoen (nordlige 103 (1964) 139 (2017) (inklude- del) rer fortettingsprosjekt Reguleringsplan fra 1964 fra 2015) Moseidmoen, inkluderer 354 (1992) 429 (2017) kvadraturen, Askedalsve- gen, Ravnåsvegen og Montjønnåsen Totalt 458 568 110 nye enheter. Fra 1992 og frem til i dag (25 år) har det kommet 4.4 nye boen- Figur 21 Utsnitt av reguleringsplan for Mo- heter pr. år. seidmoen (Kvadraturen) Tabell 1

O:\2017\1350025029 Områdeplan Moseidmoen Vennesla\7 PRODUKSJON - ARBEIDSFILER\S-Samferdsel\Plan\Mulighetsstudie\Endelig\24_05_18_Mulighetsstudium_endelig.docx 13/34

Annen fortetting

Av nye boliger som har kommet til ved fortetting, inngår prosjektet nord for rundkjø- ring som er bygd nylig, samt noen mindre reguleringsplaner som er vedtatt ut på 2000-tallet.

Fortettingsprosjekter som er ført opp i den siste tiden, er moderne prosjekter som ligger i utkanten av et etablert boligområde og står godt på egne bein. Fortetting inne i Kvadraturen gir litt forskjellige resultater avhengig av hvem som fortetter og hva som er viktig for den enkelte. For noen er mest mulig grønt viktig, mens for andre er en ekstra parkeringsplass viktig.

Innenfor Kvadraturen har vi sett på fortettingsprosjekter hvor vi mener at tomtenes opprinnelige kvaliteter er opprettholdt og prosjekter hvor det er det motsatte. Fortet- Figur 22 Detaljregulering for Ringvegen 1-3 tingsprosjekter hvor man har forsøkt å plassere bebyggelse og parkering konsentrert til ytterkanten av tomten (nærmest adkomst) og grøntområder på resten fører til at områdets opprinnelige kvaliteter opprettholdes og oppleves som positivt, mens prosjekter hvor bebyggelse og parkering tar opp store deler av tomten og det som blir igjen av grønne arealer blir smått og lite funksjonelt, oppleves som negativt. Utfordringene med enkelte fortettingsprosjekter blir derfor at grønne area- ler forsvinner og barn som ønsker å leke må ut av eiendommen for å finne lekearealer.

Figur 23 Her er det bygd en ekstra Figur 26 En standard eneboligtomt Figur 25 Lite grøntareal Figur 24 Grønt areal, selv med boenhet. (Lyseblå linjer er dagens fortetting bebyggelse)

O:\2017\1350025029 Områdeplan Moseidmoen Vennesla\7 PRODUKSJON - ARBEIDSFILER\S-Samferdsel\Plan\Mulighetsstudie\Endelig\24_05_18_Mulighetsstudium_endelig.docx 14/34

5. Kulturminner og kulturmiljø

Kulturminner

I følge Askeladden er det ikke registrert automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. I følge innspill fra Vest- fylkeskommune, vil det være nødven- dig med en befaring før man kan ta stilling til eventuelle arkeologiske registre- ringer. Fylkeskommunen sier at det ifølge skriftlige kilder skal ligge en gravhaug i området.

Kulturmiljø

Boligområdet Moseidmoen representerer en utbygging på 50 og 60 tallet og hvor området framstår som relativt intakt den dag i dag. Dette gjelder spesielt det kvad- ratiske rutemønsteret som preger den store deler av Moseidmoen. Rutemønsteret virker ut å være intakt for store deler av Moseidmoen. Området var bosted for mange arbeidere tilknyttet Hunsfoss fabrikker. Selv om det har vært foretatt noe fradeling og utbygging i enkelte deler av Moseidmoen, fremstår området med en helt spesiell verdi som en fortelling av tidsperiode og en kvalitet som «et boligom- råde man ikke finner mange andre steder». På folkemøtet forteller folk hvordan man treffer naboen eller andre folk rundt på Moseidmoen og slår av en prat. Mo- seidmoen er regulert til bolig i detaljreguleringsplan for Moseidmoen og uttalt hen- sikt med reguleringsplan fra midten av 90-tallet har vært fortsatt bolig og at fortet- ting skal kunne styres etter noen tydeligere prinsipper. Et boligområde som Mo- seidmoen kunne vært vurdert som bevaringsområde, men dette har kommunen ikke ønsket. Det er heller ikke ønskelig i fremtiden å bevare området, men å styre hvor fortetting kan foregå innenfor området.

Figur 27 Kartutsnitt fra Askeladden (Riksantikvaren)

O:\2017\1350025029 Områdeplan Moseidmoen Vennesla\7 PRODUKSJON - ARBEIDSFILER\S-Samferdsel\Plan\Mulighetsstudie\Endelig\24_05_18_Mulighetsstudium_endelig.docx 15/34

6. Grønnstruktur

Moseidmoen er omkranset av elva i nord, øst og sør. I vest ligger Moseidheia med Moseidvarden som høyeste punkt på 319 m.o.h. Det ligger store og flotte friluftsom- råder med Moseidvarden og Naspevarden på Drivenesheia, ca. 10 min kjøring fra Moseidmoen. Planområdet inneholder enkelte grøntområder, slik som Sønningshau- gen, lekeområder og strandområder langs med elva, både nord, øst og sør. Det er ikke laget noen overordnet grønnstruktur for området i dag. Enkelte grønne flekker i området kan dermed bli bygd ut dersom ingen ser verdien av dem. Gjennom en overordnet grønnstruktur vil de grønne områdene få en forsterket betydning for området og hvilken funksjon disse områdene kan få for et boligområde.

Moseidmoen Nordre del

Her har man blant annet Sønningshaugen som en viktig og markert kolle i landska- pet. Sønningshaugen er offentlig eiet. Videre er det 6 områder som er avsatt som lekeplasser i gjeldende reguleringsplan for Moseidmoen Nordre del. Helt nord er det også en fotballbane. Eierskap og opparbeidelse er for enkelte av områdene usikkert, men de aller fleste her fremstår som velholdte og ivaretatt.

Figur 28 Analyse grønnstruktur

O:\2017\1350025029 Områdeplan Moseidmoen Vennesla\7 PRODUKSJON - ARBEIDSFILER\S-Samferdsel\Plan\Mulighetsstudie\Endelig\24_05_18_Mulighetsstudium_endelig.docx 16/34

Moseidmoen (Kvadraturen)

Innenfor Kvadraturen er mye av det grønne på den enkelte private tomt og ikke allment tilgjengelig. I reguleringsplan for Moseidmoen er det regulert 4 områder for lekeplass. Disse 4 områdene er sannsynligvis i offentlig eie. I forhold til hvor stort området er, vurderes det som lite lekeareal for beboere i Kvadraturen. Grunnen for dette vil man antageligvis finne tilbake til tiden hvor området ble bygd ut. Siden hagene var store og vegene lite trafikkerte, ble dette også leke- arealet for barn og unge. De fleste av de regulerte lekeplassene fremstår som lite Figur 29 Lekeplass Ringvegen (Moseidmoen Nordre del) vedlikeholdt. Mot industriområdet i øst (Stemhei) er det i dag en grønn bufferso- ne som skjermer for innsyn og reduserer litt støy.

Moseidmoen sør, sørlige del av kvadraturen, Ravnåsvegen m.m.

I den sørlige delen av Kvadraturen finner man 1-2 lekeplasser, blant annet i Tjønnvollvegen. Det ligger to lekeplasser fordelt på Montjønnåsen og Montjønntoppen. For Ravnåsvegen og Askedalslia, er det Moseidmoen skole og idrettspark som vil ligge nærmest. I tillegg har man en akebakke på innsiden av Figur 30 Lekeplass Tjønnevollvegen (Sør i kvadratu- ren) Moseidmoen idrettspark. Vedlikeholdet på lekeplassene er varierende. Dette inntrykket får man fra beboerne også.

Oppsummering grønnstruktur

Det er potensiale for en videreutvikling av grønnstrukturen innenfor planområdet. Det er ikke sikkert det er nødvendig å opparbeide flere områder for lekeplasser og sosiale møteplasser, men de plassene som er satt av til dette formålet i dag, bør fikses opp og gjøres mer tilgjengelige. Adkomsten til områdene bør rustes opp, Figur 31 Lekeplass Moseidmoen skole

O:\2017\1350025029 Områdeplan Moseidmoen Vennesla\7 PRODUKSJON - ARBEIDSFILER\S-Samferdsel\Plan\Mulighetsstudie\Endelig\24_05_18_Mulighetsstudium_endelig.docx 17/34

slik at dårlig trafikksikkerhet ikke blir et argument for ikke å benytte seg av dem. I årenes løp så har det vært foretatt mindre fortet- ting, for eksempel innenfor Kvadraturen, konsekvensen har i mange tilfeller vært mindre grøntareal. Når bebyggelsen spiser seg på de grønne områdene, så blir disse mindre funksjonelle og attraktive. Med tiden tar vegetasjon over og lekeplassene kan miste sin verdi som et lekeområde.

O:\2017\1350025029 Områdeplan Moseidmoen Vennesla\7 PRODUKSJON - ARBEIDSFILER\S-Samferdsel\Plan\Mulighetsstudie\Endelig\24_05_18_Mulighetsstudium_endelig.docx 18/34

7. Trafikk

Vegnettet – funksjon, standard og trafikkmengder.

Moseidmoen nås fra flere retninger. To adkomstveger i nord - en er fra øst og Vennesla sentrum (Bruvegen), den andre fra vest og Drivenesheia (Drivenesvegen). Samt to adkomstveger fra sør - enten via Ravnåsvegen eller Drivenesvegen.

Drivenesvegen fortsetter sørover til Fv.405 Venneslavegen på Vikeland (ved jernbanestasjonen). Ved Moseidmoen skole og idrettspark kommer Fv.7 Ravnåsvegen opp fra sørvest. Strek- ket på Drivenesvegen mellom rundkjøring Bruvegen og krysset med Ravnåsvegen er kommunal veg.

Hovedvegnettet for biltrafikk er stort sett bra og oversiktlig. Det er noen utfordringer på Bruvegen med utflytende kryss og kjørebaner, samt kryssutforming ved adkomst til Moseidmoen skole og idrettsanlegg. Kapasiteten er pr. dags dato god. Det er ikke tegn til overbelastning på eksisterende vegnett. Utford- ringene er mer knyttet til tilbud til gående og syklende, has- tighet og trafikksikkerhet.

Fv.454 Drivenesvegen/Bruvegen er vest for Moseidmoen er en tydelig gjennomfartsveg med ensidig gang- og sykkelveg på sørsiden og begrenset bebyggelse med få direkte adkoms- ter. Øst for rundkjøringen er vegen omkranset av boliger, et fåtall av disse har direkte adkomst fra fylkesvegen. Her er det ikke noe tilbud til gående og syklende (annet enn brede vegskuldre) før rett før bruen der det er ensidig fortau på sør- siden av vegen, forbundet med fortau over bruen og gang- /sykkelveg på sentrumssiden. Vegen er tidvis svært bred (13 Figur 32 Eksisterende vegnett meter) og bildominert. Store utflytende asfaltareal rundt bu- tikken og brannstasjonen.

O:\2017\1350025029 Områdeplan Moseidmoen Vennesla\7 PRODUKSJON - ARBEIDSFILER\S-Samferdsel\Plan\Mulighetsstudie\Endelig\24_05_18_Mulighetsstudium_endelig.docx 19/34

Fv.7 Drivenesvegen er en relativt bred (8,5 m) for- bindelsesveg uten tilbud til gående og syklende (annet enn brede vegskuldre), bortsett fra et kort ensidig for- tau forbi butikken. Vegen har flere direkte avkjørsler.

Fv.7 Ravnåsvegen er en svingete, smalere veg med gang- og sykkelveg på vestsiden og flere direkte ad- komster. Opp mot krysset med Drivenesvegen forsvin- ner gressrabatten mellom g/s og kjørebanen og den får utseende mer som et fortau.

Drivenesvegen (kommunal veg, mellom Fv.454 og Fv.7) en relativt bred (7 m), lang og rett forbindelses- veg med mange kryss og direkte adkomster. Vegen har hovedsakelig bredt (2,5-3 m) ensidig gang-/sykkelveg på østsiden. Dette er avskilt fra vegbanen med en smal rabatt i nordenden, fortauskant i sørenden og autovern resten, med mange brudd av sideveger og private av- kjørsler. Generelt usymmetriske / forskjøvne kryss.

Boligvegene inne i Kvadraturen er generelt smale (4-6 m) og uten eget tilbud til gående og syklende. Kryssene er utformet i særegne ruter – både internt og mot Drivenesvegen og Bruvegen, noe som gir god svingeradius for biler, men lang krysningsavstand for gående og syklende. Det er noe gateparkering, selv om de fleste boligene har parkering på tomten. Eidsvollve- gen (østre del) og Haakon 7. veg skiller seg ut som bredere (9 og 8 m). Hunsfosvegen og Tjønnvollvegen har varierende vegbredder. Enkelte veger i nordenden er stengt for gjennomkjøring. Figur 33 Bilder fra Kvadraturen på Moseidmoen

O:\2017\1350025029 Områdeplan Moseidmoen Vennesla\7 PRODUKSJON - ARBEIDSFILER\S-Samferdsel\Plan\Mulighetsstudie\Endelig\24_05_18_Mulighetsstudium_endelig.docx 20/34

Boligvegene på utsiden av Kvadraturen er også generelt smale og uten eget tilbud til gående og syklende. Ringvegen i nord og Askedalsvegen i sør er noe bredere, Ringvegen vestre del har ensidig fortau på vestsiden og opp til Moseidstranda. Flere kryss er utflytende. Stemhei er adkomstvegen til Mo- seidmoen Industriområde, men også en boliggate med flere direkte adkomster - vegen er smal med ensidig fortau på østsiden, men utflytende mot krysset med Bruvegen.

Det er generelt svært begrenset med restriksjoner på fremkommeligheten for bil. Noen mindre veger er stengt for gjennomkjøring, flere av disse ble obser- vert med åpne porter eller tegn på at stengingen ikke alltid overholdes.

Infrastruktur for gang og sykkel er begrenset til en sti langs Moseidmoen Industriområde og en kort strekning i nordenden av Strøymsvegen, østenden av Askedalsvegen (nord) og i forlengelsen av Heisedalsvegen, i tillegg til noe gang- og sykkelveg og fortau beskrevet ovenfor. Disse gang-/sykkelvegene er hovedsakelig etablert ved å stenge for gjennomkjøring for kjøretøy. Gangfelt i området er i stor grad ikke til tilfredsstillende standard, og mange har trolig ikke gangtrafikkmengde nok slik at de øker heller enn reduserer risikoen for trafikkulykker (gir falsk trygghet for fotgjengere). Flere er i tillegg slitte, svært lange og uten repos / landingsområde på endene.

Trafikkmengde

Nasjonal Vegdatabank (NVDB) angir årsdøgntrafikk (ÅDT) på Fv.454 Drive- nesvegen/Bruvegen som 1950 vest for Moseidmoen og 6150 mot Vennesla sentrum. For Fv.7 Drivenesvegen / Ravnåsvegen oppgis ÅDT på henholdsvis 1000 (vest) og 4250 (øst). Basert på dette estimeres trafikkmengde på Drive- Figur 35 Trafikkmengder nesvegen gjennom Moseidmoen til å være ca. 4500 i nord og 3500 i syd, mu- Figur 34 Trafikkmengder ligens med lavere trafikkmengde på midten. Dette innebærer at kapasitet ikke er et problem i dagens situasjon.

O:\2017\1350025029 Områdeplan Moseidmoen Vennesla\7 PRODUKSJON - ARBEIDSFILER\S-Samferdsel\Plan\Mulighetsstudie\Endelig\24_05_18_Mulighetsstudium_endelig.docx 21/34

Gang og sykkeltilbud

Dagens tilbud til gående og syklende i Moseidmoen er mangelfull og oppdelt. En kort vurdering av hovedaksene gjennom og ut av Moseidmoen er følgen- de: Fv. 454 Bruvegen / Drivenesvegen: Gang-/sykkelveg et kort stykke vestover (og mot nytt boligfelt Smååsane), men ingenting langs den viktige traséen mot Vennesla sentrum (bortsett fra et kort stykke nærmest brua). Bredt og udefinert vegtverrsnitt. Problemområde for myke trafikanter nær brua med utflytende/udefinert asfaltareal, utflytende kryss, blanding av parkering og gang-/sykkelareal, gangfelt og bussholdeplass uten repos.

Drivenesvegen: Viktig forbindelse for kollektiv og syklende/gående gjennom Moseidmoen. Ensidig gang- og sykkelveg med varierende grad (og form på) adskillelse fra kjørebanen, veldig mye brudd pga. sideveger og adkomster. Syklende (og gående) må vike for trafikk fra sideveger. Mange gangfelt, fles- teparten opphøyd – noen virker lite brukt, kan vurderes fjernet (trafikksik- kerhet). Observert parkering i gang- og sykkelvegen, samt plassering av busslomme som tilsier at bussen stopper i gang- og sykkelvegen.

Fv. 7 Drivenesvegen: Viktig forbindelse mot stasjonen og bussholdeplasser langs Venneslavegen (samt hovedsykkelrute til ), ingen provisjon for syklende og gående bortsett fra korte fortaustumper ved kryssene med Ravnåsvegen og Tjønnvollvegen. To gangfelt, der i hvert fall den ene bør vurderes fjernet pga. lite bruk (trafikksikkerhet).

Moseidmoen selv er flat og godt egnet for gange og sykling, mens området rundt er tidvis mer kupert. Rekkevidden for gående og syklende er presen- tert. Rekkeviddevurderinger viser at Vennesla sentrum kan nåes med 20-30 10 min 60 min minutters gange, mens stasjonen og bussholdeplasser langs Venneslavegen kan nåes med 30 minutters gange. På sykkel kan de samme målpunktene nåes på 10 minutter fra de fleste deler av Moseidmoen, og størsteparten av Vennesla og omegn kan nåes innen 20 minutters sykling. 60 minutter sykling Figur 35 Rekkevidde gange 10 – 60 minutter (Kilde: Sykledit.no) i medium tempo vil ta deg til utkanten av Kristiansand, og med raskt tempo inn i byen.

O:\2017\1350025029 Områdeplan Moseidmoen Vennesla\7 PRODUKSJON - ARBEIDSFILER\S-Samferdsel\Plan\Mulighetsstudie\Endelig\24_05_18_Mulighetsstudium_endelig.docx 22/34

Trafikksikkerhet

Det er registrert elleve ulykker i perioden fra 2008 til 2017. Det er ikke registrert noen dødsulykker, men to ulykker som medførte alvorlige skader. Over halvparten av ulykkene involverte motorsykkel, og rett under halvparten fotgjengere. Alle fotgjengerulykkene skjedde ved kryssing av veg og fant sted på fylkesveg (både på og utenom gangfelt).

Fartsgrensene er 50 km/t på gjennomfartsvegene, unntatt for Fv.454 Drivenesve- gen som er 60 km/t, og 30 km/t på de resterende vegene (hovedsakelig 30 sone). Fartsreduserende tiltak (fartshumper) ved de fleste innkjøringer til boligområdet og ved interne kryss. Opphøyde gangfelt langs Drivenesvegen (skiltet som hump).

Registreringer på Drivenesvegen gjennomført av kommunen viser en gjennom- snittshastighet her på 36–42 km/t, med 85-persentilen mellom 42-48 km/t og maksimal målt hastighet på 69-135 km/t. Hastigheten virker å være høyest på ettermiddag og kveld, samt torsdag og fredag. Dette innebærer at fartsgrensene stort sett overholdes, men at det er noe råkjøring med svært høy hastighet.

Trafikksikkerhetsmessige problempunkter og -strekninger som er identifisert: • Endepunkt bru på Bruvegen – brå slutt på «fortau» • Krysset Bruvegen / Stemhei / Ringvegen – utflytende kryss • Krysset Bruvegen / Eidsvollvegen – utflytende kryss • Bruvegen – manglende tilbud til gående og syklende langs hovedrute mot sen- trum • Drivenesvegen – for dårlig tilbud til gående og syklende langs hovedrute, mange brudd på gang- og sykkelveg, skoleveg • Krysset Drivenesvegen / Askedalsvegen – utflytende kryss, skoleveg • Krysset Drivenesvegen / Ravnåsvegen – utflytende kryss, trafikkdominert, skoleveg • (Krysset Drivenesvegen / Tjønnvollvegen – stigning, dårlig geometri og sikt)

Figur 36 Trafikksikkerhetsmessige problem- punkter og -strekninger

O:\2017\1350025029 Områdeplan Moseidmoen Vennesla\7 PRODUKSJON - ARBEIDSFILER\S-Samferdsel\Plan\Mulighetsstudie\Endelig\24_05_18_Mulighetsstudium_endelig.docx 23/34

Parkering

Selv om de fleste boligene har parkering på egen tomt, ble det observert noe gateparkering i boliggatene. Dette kan være problematisk mtp. de smale gatetversnittene og trafikksikkerhet for myke trafikanter, men har samtidig en fartsreduserende effekt. Dette er ikke et problem som ofte rapporteres til kommunen.

Det er noe offentlig parkering i området, men dette er knyttet bruk, f.eks. til menighetshuset, den gamle brannstasjonen og barnesko- le/idrettsanleggene. Det er en liten parkeringsplass ved Moseidstranda. Det er fortalt at ved enkelte fotballkamper for Vindbjart er det et komplett parkeringskaos og biler som står alle veger.

Begrenset med parkeringsrestriksjoner - langs Hunsfosvegen mot elven (ingen parkering), vestre del av Haakon 7. veg (ingen parke- ring mellom 18.00-22.00 på hverdager og lørdager, 10.00-22.00 på søndager), nedre del av Tjønnvollvegen (ingen parkering) og Mo- seidvegen (som også er blindveg / gjennomkjøring forbudt).

Kollektiv

Området dekkes av to busslinjer: • 30 Kristiansand – Strai - Vennesla, to avganger i timer i rush, 1 avgang i timen utenom rush og i helgen, ca. 6.00 – 1.00 på hver- dager, noe kortere i helgen. • 34 Vennesla lokalrute / skolebuss (for Vennesla skole, Vennesla ungdomsskole, Moseidmoen skole, Vennesla videregående skole), med seks avganger om dagen på uke-dager, morgen og ettermiddag.

I tillegg går Kristiansandlinje 31/D31 (Vennesla – Kristiansand) og lokalbusslinje 173 (Engesland/Iveland – Vennesla) forbi Vennesla med stopp i Vennesla sentrum og langsmed Venneslavegen øst for området. Buss 31 går hvert kvarter i rush og hver halvtime eller time utenom rush, i tillegg går direkteruten D31 to avganger mot Kristiansand på morgenen slik at det total er syv avganger mellom 7.00 og 8.00. Buss 173 har tre avganger om morgenen mot Vennesla og seks på ettermiddagen motsatt veg. Alle driftes av Agder Kol- lektivtransport (AKT).

Registreringer av påstigende på buss 30 (og 34 der de deler trasé/holdeplass) gjennom Moseidmoen viser at mens holdeplassene Mo- seidmoen / Per Gynts veg og Drivenesvegen / Ravnåsvegen har relativt høyt antall påstigende (over 20 per dag), så er de andre holde- plassene begrenset brukt.

O:\2017\1350025029 Områdeplan Moseidmoen Vennesla\7 PRODUKSJON - ARBEIDSFILER\S-Samferdsel\Plan\Mulighetsstudie\Endelig\24_05_18_Mulighetsstudium_endelig.docx 24/34

Bussholdeplassene er hovedsakelig busslomme av varierende standard (der bussen kjører til siden for å stoppe). Flere har ikke tydelig adskillelse fra gang-/sykkelveg eller vegskulder. Enkelte har leskur, men de fleste har ikke ventefasiliteter, mange heller ikke opphøyet venteareal. Flere bussholdeplasser i Ravnåsvegen har kantstopp. Flere av bussholdeplassene i Drivenesvegen er plassert slik at busse- ne stopper oppå gangfelt.

Bussholdeplassene er tett plassert gjennom området (med avstander på 200 - 400 m), som vist nedenfor. Dette er svært kort, slik at det er noe potensiale for reduksjon i antall holdeplasser for å redusere reisetiden, også mtp. at enkelte er svært lite brukt.

O:\2017\1350025029 Områdeplan Moseidmoen Vennesla\7 PRODUKSJON - ARBEIDSFILER\S-Samferdsel\Plan\Mulighetsstudie\Endelig\24_05_18_Mulighetsstudium_endelig.docx 25/34

8. Medvirkning

I forbindelse med mulighetsstudien, har det vært avholdt et møte med potensielle utbyggere og et møte med beboerne på Moseid- moen. Utgangspunktene med disse møte har vært å få deres syn på planarbeidet, utfordringer (både positive og mindre positive), samt å få et inntrykk av hva som er viktig for beboerne.

Møte med utbyggere

16 mars 2018 ble det gjennomført et møte med potensielle utbyggere. Som et utgangspunkt for hvem som ble invitert til dette møte, var innkomne innspill i forbindelse med oppstart og mulige utbyggingsønsker.

3 ulike utbyggere/aktører møtte opp. Kommunen/konsulent forklarte litt om status for planarbeidet, hvilke temaer som har vært sett på i stedsanalysen, samt en mulighetsstudie som vil komme med forslag til føringer for fremtidig utbygging. Det store temaet i planar- beidet for Moseidmoen, er hvordan og hvor skal man fortette. Det ble også sagt litt om fremdriften i prosjektet. Utbyggerne kom med sine ønsker for planarbeidet.

Utbyggere gir uttrykk for at de har måttet vente en stund for å komme i gang med planarbeidet. Et prosjekt er kommet ganske langt i planleggingen. Det er ønskelig at områdeplanen skal gi stor forutsigbarhet. Utbygging langs Bruvegen og f.eks rundt Sønningshaugen, samt på Moseidjordene ble også diskutert.

Møte med beboerne

Det ble invitert til et folkemøte med beboere fra Moseidmoen 17 april 2018. Ca. 50 stykker møtte opp på kulturhuset i Vennesla. Det ble informert litt om planarbeidet, status, fremdrift og tema som gjennomgått. Det ble lagt frem kart om ulike temaer på flere bord. Her var det mulighet for å komme med innspill og forslag til planarbeidet. Bordene var utstyrt med tusjer i ulike farger, forskjelli- ge små merkelapper som signaliserte ulike tema som den enkelte kunne klistre/skrive på der man mente det aktuelt. F.eks møteplas- ser som ble benyttet.

Her følger en punktvis oppsummering av innkomne innspill under folkemøte:

Bebyggelse

• Mot fortetting inne i Kvadraturen, praktikant bolig er lite smutthull. • Fortetting langs med hovedaksene er ønskelig, husk sol/skygge.

O:\2017\1350025029 Områdeplan Moseidmoen Vennesla\7 PRODUKSJON - ARBEIDSFILER\S-Samferdsel\Plan\Mulighetsstudie\Endelig\24_05_18_Mulighetsstudium_endelig.docx 26/34

• Beholde høydene på husene i Kvadraturen. • Det er ingen sosiale møteplasser på Moseidmoen • Det er ønskelig med retningslinjer på estetisk byggeskikk • Flere mennesker kan gi flere ulykker • Tvinge folk til å klippe hekker. • Legger man opp til en variert bebyggelse, så legger man opp til en variert gruppe med beboere.

Trafikk

• Foreldre kjører barn til skolen, det oppfattes som utrygt å ferdes på gang-/sykkelvegen. • Ønske om sti mellom bebyggelsen og Stemhei industriområde. • Det er viktig å bevare vegetasjonen som buffer mellom bebyggelsen og industriområdet • Strøymsvegen blir brukt både av bilister og syklende som et alternativ til Drivenesvegen. • Det er ønske om belysning i gatene i kvadraturen.

VA

• Vann og avløp er ikke tatt tak i sør for Håkon 7. veg.

Grønnstruktur

• Nye turstier utenfor planområdet • Ønske om en sti langs elva. Der finnes en gammel trase som er delvis gjengrodd • Mer tilgjengelig badeplass • Offentlig parkering i tilknytting nye tur og møteplasser • Ønske om en ny badeplass mot øst i elva.

Hovedkonklusjon etter møte med beboere

Etter folkemøtet sitter man igjen med 3 klare ønsker fra beboerne. Dette gjengis nedenfor som en slags konklusjon etter møtet og som vil bli en viktig føring for det videre planarbeidet.

O:\2017\1350025029 Områdeplan Moseidmoen Vennesla\7 PRODUKSJON - ARBEIDSFILER\S-Samferdsel\Plan\Mulighetsstudie\Endelig\24_05_18_Mulighetsstudium_endelig.docx 27/34

1. Det var en klar formening om at man ikke ønsket fortetting i Kvadraturen, men ute langs hovedaksene og da for det meste i Bruve- gen. Det bør være en sol/skygge analyse som kan si noe om høyde på bebyggelse og eventuelle konsekvenser for nærliggende be- byggelse i forhold til sol og skygge.

2. Økt fokus på trafikksikkerhet og fokus på trygge skoleveger var viktig.

3. Nye turstier og turområder langs med elva

O:\2017\1350025029 Områdeplan Moseidmoen Vennesla\7 PRODUKSJON - ARBEIDSFILER\S-Samferdsel\Plan\Mulighetsstudie\Endelig\24_05_18_Mulighetsstudium_endelig.docx 28/34

9. Utbyggingsstrategier

Etter en analyse av ulike temaer, vil Rambøll anbefale at utbygging kan deles opp i 4 alternative utbyggingsstrategier. Utbyggingsstrate- giene er satt med utgangspunkt i å bevare den mest typiske bebyg- gelsesstrukturen som Moseidmoen er kjent for. Som en hovedanbefa- ling, mener vi at fortetting i området kan gjennomføres uten at nevn- te bebyggelsesstruktur berøres. Ved å fortette langs med hovedakse- ne, vil avstanden til blant annet kollektiv være minimal. Langs ho- vedaksen er eksisterende bebyggelse noe fragmentert og nevnte bebyggelsesstruktur er ikke så tydelig som lenger inn i området.

Anbefalt utbyggingsstrategi er rangert i stigende rekkefølge med nr. 1 som første anbefaling.

Det er en anbefaling å starte med området langs Bruvegen i nord (utbyggingsstrategi nr. 1). En fortetting i dette området vil gi områ- det som helhet et ansiktsløft. Det vil stramme opp de trafikale forhol- dene, det ligger nærme Vennesla sentrum, og det ligger godt til rette for bruk av gange og sykkel. Fortetting langs Bruvegen er et mer konkret område å ta stilling til, mens fortetting i den sørlige delen av Kvadraturen eller f.eks. Askedalsvegen (utbyggingsstrategi nr. 2) er et stort område som krever mer planlegging. En plan for fortetting vil være viktig for at eksisterende boliger skal oppleve forutsigbarhet og ikke miste viktige bokvaliteter. Utbyggingsstrategi nr.2 ligger nær- mere jernbanestasjonen på Vikeland, men ligger lenger unna Venne- sla sentrum. Drivenesvegen i sør opp mot Vikeland (Jernbanestasjo- nen) er smal, svingete og uten fortau eller gang-/sykkelveg.

Utbyggingsstrategi nr. 3 og 4 vil kreve, henholdsvis, omdisponering av dyrka mark og at Kvadraturen kan bli utfordret. Strategi nr. 3 og 4 anbefales å ligge som reserve litt frem i tid. Figur 37 Forslag utbyggingsstrategier

O:\2017\1350025029 Områdeplan Moseidmoen Vennesla\7 PRODUKSJON - ARBEIDSFILER\S-Samferdsel\Plan\Mulighetsstudie\Endelig\24_05_18_Mulighetsstudium_endelig.docx 29/34

Uansett valg av utbyggingsstrategi, vil tema som trafikk og grønnstruktur gå igjen i alle utbyggingsstrategier. Dette er tema som vil komme alle til gode og gjøre at området som helhet blir et bedre boområde. Nedenfor beskrives anbefalt strategi innenfor nevnte tema trafikk og grønnstruktur og de 4 forskjellige ut- byggingsstrategiene.

Trafikk

Trafikksystemet bør oppgraderes, både av hensyn til bilister, gående og syklen- de, men spesielt mtp. på trafikksikkerhet og å tilrettelegge for myke trafikanter. Det vurderes ikke å være kapasitetsproblemer med dagens situasjon, og en ut- bedring av trafikksikkerhet og tilbud til gående og syklende vil ikke medføre ka- pasitetsproblemer. Foreslåtte utbyggingsstrategier vurderes ikke å medføre ka- pasitetsproblemer per se, men dette må vurderes nærmere, spesielt mtp. en- keltpunkter som kryss. Dette vil avhenge av planlagt utbygging og tilkobling til Figur 38 Bruvegen eksisterende vegnett, det kan eventuelt settes inn ulike tiltak dersom det blir nødvendig.

Som en hovedanbefaling på trafikk bør det være tydeligere skille mellom bilister og myke trafikanter. Dette gjelder spesielt i Bruvegen hvor vegbane, fortau, skulder og kryss flyter i hverandre. Ellers bør hull i gang-/sykkelvegnettet tettes igjen, og dette nettet bør være gjennomgående, og i en gjennomgående stan- dard, gjennom hele området. Dette gjelder spesielt Bruvegen, samt Drivenes- veien forbi Moseidmoen.

Videre bør det etableres en gang-/sykkelveg langsmed Fv.7 Drivenesvegen mot Vikeland (som kobles til eksisterende gang- og sykkelvei langs Venneslavegen). Selv om denne vegstrekningen ligger utenfor planområdet, vil den være viktig for trafikksikkerheten for reisende til/fra planområdet og for å få «flere gående og syklende» i Vennesla kommune.

Det bør vurderes forkjørsregulering av Drivenesvegen, som inkluderer gang- og sykkelvegen. Dette vil føre til en bedre situasjon for syklende og gående på gang-/sykkelvegen der trafikk fra sidevegene må vike for både biler og syklister. Figur 39 Gang-/sykkelveg langs med Drivenesvegen Sikt i kryss må utbedres, samt avkjørsler flyttes fra Drivenesvegen til sidevegene

O:\2017\1350025029 Områdeplan Moseidmoen Vennesla\7 PRODUKSJON - ARBEIDSFILER\S-Samferdsel\Plan\Mulighetsstudie\Endelig\24_05_18_Mulighetsstudium_endelig.docx 30/34

så langt som mulig. I tillegg bør en indre gang- og sykkelrute gjennom Kvadraturen etableres. Denne foreslås å følge, fra nord, Eidsvollvegen (som gang- og sykkelveg på østre side) – utbedret sti langs industriområdet – Marcus Thranes veg – Wergelandsveien – Hunsfosvegen. Marcus Thranes veg (nord/sør) og Wergelandsveien (østre del) kan omgjøres til gang- og sykkelvei med tillatt kjøring til eiendom, sammen med flytting av adkomster til andre veger så langt som mulig (aktuelt for 10 av 17 avkjørsler). Hunsfosvegen må opprettholdes som kjøreveg, men merkes tydelig som skolevei med fartsreduserendetiltak. Ensidig fortau i nedre/vestre del mot Drivenesvegen bør vurde- res.

Som et hovedprinsipp på gang-/sykkelveg-standard, anbefaler vi at det legges opp til en vanlig gang-/sykkelvegløsning slik det allerede er langs deler av Drivenesvegen. Så langt som mulig bør denne ha rabatt mot kjørebanen. Langs Bruvegen kan fortau på nordsiden vurderes i tillegg. Vi ser det som et mer gjennomførbart prosjekt å tette hullene på dagens gang-/sykkelveg, samt å ruste gang- /sykkelvegen opp til en akseptabel standard, framfor å bygge nye sykkelfelt og fortau, ev. sykkelvei med fortau. Sistnevnte vil kreve mer vegbredde enn en gang-/sykkelveg. Sykkelfelt med fortau bør heller vurderes for Venneslavegen hvor trafikkmengden, både bilis- ter, syklende og gående, er høyere enn på Moseidmoen.

Kryssene Drivenesvegen/Ravnåsvegen og Drivenesvegen/Askedalsvegen, samt Bruvegen/Stemhei og Bruvegen/ Eidsvollvegen bør bygges om til å bli mindre trafikkdominert, mindre utflytende, lettere å lese for alle trafikanter, samt gi kortere kryssingsavstander for gående.

Bussholdeplassene bør anlegges som kantstopp for både å bruke minst mulig vegareal, muliggjøre etablering av adskilt gang- og syk- kelveg og virke hastighetsreduserende. Unntaket er utenfor skolen, der busslomme bør beholdes og utbedres til dagens standard, dette da skoleskyss ofte har lengre opphold på holdeplass. Kantstoppene må etableres med venteareal adskilt fra kjørebanen. Et av holde- plassene langs Drivenesvegen kan vurderes fjernet.

Anbefaling trafikk: Tiltak rundt bedre gang- og sykkelnett og trafikksikkerhet bør gjennomføres uansett valg av utbyggingsstrategi. Et bedre trafikkmønster vil føre til økt bruk av gang og sykkel, samt bedre trafikksikkerheten for beboere, gjennomgangstrafikk og skolebarn.

Grønnstruktur

Grønnstrukturen bør gjennomgås på nytt for å sikre gode lekeområder, spesielt for de aller minste. Innenfor eventuelt nye opparbeide- de områder, vil tilstrekkelig lekeareal være et krav som skal oppfylles. Innenfor eksisterende boligområder bør man se på plassering av offentlige lett tilgjengelige områder. Dersom Kvadraturen på Moseidmoen beholdes slik den er i dag og det ikke legges opp til fortet- ting, bør kommunen vurdere å gå inn med støtte for opparbeidelse av lekeplasser. Siden det ikke legges opp til utbygging, vil det

O:\2017\1350025029 Områdeplan Moseidmoen Vennesla\7 PRODUKSJON - ARBEIDSFILER\S-Samferdsel\Plan\Mulighetsstudie\Endelig\24_05_18_Mulighetsstudium_endelig.docx 31/34

kunne være vanskelig å knytte rekkefølgekrav til opparbeidelse av lekeplasser. I utbyggingsområder vil opparbeidelse av lekeplasser være en del av den totale kostnaden i forbindelse med utbygging av området.

Opprusting av eksisterende og eventuelt nye rekreasjonsområder vil gagne hele Moseidmoen. Her bør man se på sammenhenger mel- lom de ulike områdene, adkomst og tilgjengelighet. Sammenhenger, rundløyper og tilgjengelighet vil være viktige parametere i denne sammenhengen.

Anbefaling grønnstruktur: Bør gjennomføres uansett valg av utbyggingsstrategi. En overordnet grønnstruktur bør være på plass i en områdeplan. Fremtidige detaljreguleringer skal løse detaljene innenfor de enkelte områdene. Vi mener at for Kvadraturen, så er sosiale møteplasser og lekeplasser for de aller minste en mangelvare. Ellers bør sammenhengende forbindelser mellom ulike rekreasjonsmål i området defineres slik som strandområder, sti langs med elva, Sønningshaugen og boligområdene.

Utbyggingsstrategi nr. 1

Det bygges ut langs med Bruvegen fra og med brua over elva og fram til rundkjøring ved Drivenesvegen. Dette er en strekning på ca. 500 meter og en bredde på ca. 30 mellom vegkant i Bruvegen til vegkant i Håkon den 7 veg. Dette gir et mulig utbyggingsareal på 15 daa. Med samme utnyttelse som det er lagt opp til i det nye prosjektet nord for rundkjøring Drivenesvegen/Bruvegen, så kan man reg- ne med ca. 200 nye enheter. Antall etasjer er 4. På motsatt side er det mulig å bygge nytt på en strekning på ca. 150-200 meter. Med samme antall etasjer vil dette kunne gi 50-100 enheter. Med 4 etasjer får man en høyde på ca. 12 meter. Da vil Sønningshaugen delvis ligge skult bak bebyggelsen. Høyden på Sønninsghaugen er ca. 13-15 meter. Her bør man visualisere eventuelle konsekvenser, både i forhold til landskapet, men også for sol/skygge og øvrig bebyggelse.

Bebyggelsen kan utformes til et sentrumsmessig preg. 1. etasje kan avsettes til næring/kontor/forretning med en tilstrekkelig etasje- høyde. For bebyggelse sør for Bruvegen, bør uteareal plasseres på sørsiden av bebyggelsen, mot Håkon den 7 gate. Bruvegen bør, som tidligere nevnt, rustes opp med tydeligere gateløp, kryss og parkering. Etablere gang-/sykkelveg på sørsiden av Bruvegen og fortau på nordsiden. Busstopp som kantstopp (stopp i vegbanen) og adkomster fra sideveg å langt som mulig. Bruvegen vil kunne få et sen- trumspreg og bli en fin inngangsport til Moseidmoen boligområdet. På folkemøtet var det stort sett enighet om å fortette langs med Bruvegen framfor å fortette inne i Kvadraturen. Av innkomne innspill er det også flere ønsker om å fortette langs med Bruvegen. Enkel- te som driver næring i området har også ytret ønske om fortetting i tilknytting til næringsbebyggelse.

Anbefaling: Bør gjennomføres som prioritet nr. 1. Dette vil være det minst konfliktfylte å komme i gang med, samtidig som det vil gi hele området et ansiktsløft. En tydeligere struktur for trafikkløsningene vil føre til en bedring av trafikksikkerheten. Utvikling av områ- det må også sees i forhold til kapasitet for skole og barnehage.

O:\2017\1350025029 Områdeplan Moseidmoen Vennesla\7 PRODUKSJON - ARBEIDSFILER\S-Samferdsel\Plan\Mulighetsstudie\Endelig\24_05_18_Mulighetsstudium_endelig.docx 32/34

Utbyggingsstrategi nr. 2.

Utbygging av den sørlige delen av Kvadraturen, Ravnåsvegen, Askedalsvegen og Montjønnåsen er også et godt alternativ. Det positive med dette området er at det ligger nært opp til skole og idrettsanlegg. Området har mye luft mellom boligene. Området kan fortettes med flere typer bebyggelse. Det er også kommet innspill om fortetting i dette området. Veger, kryss, fortau eller gang-/sykkelveger, lekeplass og sosiale møteplasser bør kunne opparbeides som en del av fortettingsprosjekter. Dette inkluderer utbedring av gang- og sykkelveg forbi skolen, utbedring av kryssene Drivenesvegen/Ravnåsvegen og Drivenesvegen/Askedalsvegen til å bli mer tilpasset my- ke trafikanter, samt utbedring av bussholdeplass utenfor skolen til dagens standard (busslomme bør beholdes mtp. skolebarn og lengre opphold). Bussholdeplassene bør vurderes samlokalisert i Drivenesvegen utenfor skolen (nordgående og sørgående). Videre bør det etableres gang- og sykkelvei langs Drivenesvegen mot Venneslavegen.

Det bør være fokus på at fortetting skal skje etter en plan siden det er mange eksisterende boliger som kan bli skadelidende med en ustrukturert fortetting.

Anbefaling: Fortetting i dette området kan ligge litt frem i tid siden det mest sannsynlig vil kreve noe mer planlegging enn utbyg- gingsstrategi nr. 1. Samtidig vil man kunne tillate fortetting i området dersom det skulle foreligge ønske om det. Utforming av planav- grensning og innhold må være med fokus på å beholde eksisterende bokvaliteter. Utvikling av området må også sees i forhold til kapa- sitet for skole og barnehage.

Utbyggingsstrategi nr. 3

Det kan bygges ut på jordet nord for Drivenesvegen fv. 461. Dette er i dag et område som i kommuneplanen er avsatt til LNF. Området er tatt med i planområdet slik at det kan vurderes for utbygging gjennom en konsekvensutredning. Området er et stort og tilnærmet flatt areal med en størrelse på ca. 85 daa. Det kan bygges ut med flere forskjellige typer bebyggelse, grønnstruktur og veger. Utnyttel- sen kan variere avhengig av hvor tett man ønske å bygge. Vennesla kommune har et minimum utnyttelse for beslag av jordbruksareal på 6 enheter pr. daa. Ved ca. 85 daa, vil dette gi ca. 500 boenheter. Vennesla kommune ønsker som et utgangspunkt å vurdere den østligste delen av jordbruksområdet til utbygging. Det renner ut en bekk i området som kan være en begrensning, men også en kvali- tet. Deler av bekken er lagt i rør i dag som følge av jordbruksdrift. Deler av området har vært deponi for bark i forbindelse med Cellulo- sefabrikken på Hunsfoss, dette kan være en utfordring i forbindelse med utbygging. Adkomst til området kan være fra rundkjøringen, her er det en ledig arm. God adkomst til Bruvegen for gående og syklende må sikres.

O:\2017\1350025029 Områdeplan Moseidmoen Vennesla\7 PRODUKSJON - ARBEIDSFILER\S-Samferdsel\Plan\Mulighetsstudie\Endelig\24_05_18_Mulighetsstudium_endelig.docx 33/34

Anbefaling: Dette området bør ligge som en reserve fram i tid. Det vil være mer enn nok utbyggingsareal ved utbyggingsstrategi nr. 1 og 2. Ved utbygging i utbyggingsstrategi nr. 3 vil man trenge å beslaglegge dyrka mark. Sett i forhold til nasjonal politikk rundt dyrka mark, bør dette området ligge på vent til annet utbyggingsareal er vurdert først.

Utbyggingsstrategi nr. 4

Utbygging av Kvadraturen kan ha et stort fortettingspotensial. Men dette kan gå utover kvaliteten området har som et boligområde i dag. På folkemøte var de aller fleste enige om at fortetting i Kvadraturen vil kunne skade mye av det Moseidmoen er kjent for. Dersom det skal fortettes i området, bør dette være et prosjekt i prosjektet for å kunne håndtere dette på en best mulig måte. Kvadraturen er mest intakt nord i området, mens tomter og veger mister sin kvadratiske form jo lenger sør i området man kommer. Siden planen ble utarbeidet i 1992, er det blitt bygget ca. 50 nye boenheter innenfor området avgrenset av Bruvegen i nord, Drivenesvegen i vest og sør. Dette er ca. 2 nye boenheter pr. år. Ved en fortetting i Kvadraturen, må kapasiteten i vegsystemet vurderes.

Anbefaling: Utbyggingsstrategi nr. 4 bør ligge fram i tid. Kvadraturen på Moseidmoen er kjent for sitt rutemønster og sine bokvaliteter som boligområdet. Dette er en viktig identitet for området og Vennesla kommune. Fortetting i Kvadraturen frem til i dag har i liten grad bidratt til noen økning i antall boenheter. Det har heller ført til at tomter mister sine opprinnelige bokvaliteter. Skal man fortette i Kvadraturen, bør det være et visst volum på det og det bør skje etter en egen plan. Først da vil det være relevant å vurdere fortetting i Kvadraturen opp mot andre fortettingsprosjekter andre steder i kommunen.

O:\2017\1350025029 Områdeplan Moseidmoen Vennesla\7 PRODUKSJON - ARBEIDSFILER\S-Samferdsel\Plan\Mulighetsstudie\Endelig\24_05_18_Mulighetsstudium_endelig.docx 34/34