30 Buss Rutetabell & Linjerutekart
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Lyststedene Rundt Kristiansand
LYSTSTEDENE RUNDT KRISTIANSAND KÅSERI PÅ GIMLE GÅRD 26.10.2013 JAN HENRIK MUNKSGAARD LYSTSTEDET GIMLE VED KRISTIANSAND KRISTIANSAND 1816 EN AV 4 STIFTSTEDER I LANDET GARNISONSBY 10 000 INNBYGGERE HVA ER ET LYSTSTED? PRIVAT SOMMERSTED UTENFOR BYEN BYHUS PÅ LANDET EUROPEISK BAKGRUNN? NORSK TRADISJON? EUROPEISK BAKGRUNN FRANKRIKE. Adelen trett av de store slottene. De begynte på 1700-tallet å bygge mindre. De bygde hôtel ved parkene i byen og adelen oppfant landsstedet. Maison de plaisance. (Paris hadde 670 tusen innbyggere). DANMARK og andre land tok etter de nye Franske ideer fra 1730-årene. Kravene til Intimitet og komfort ble viktigere enn kravet til representasjon (landsted, avlsgård, lyststed) Petit Trianon bygd for Madame du Barry Margård på nordvestfyn. 1745 NORSK TRADISJON Mellom1750 og 1850 ble det bygd ca. 70 lyststeder i Bergens omegn. På 1600-tallet var det vanlig at bergenske kjøpmenn om sommeren flyttet ut til Sandviken og bosatte seg i bodene der. På 1700-tallet fulgte bergenserne de franske maison de plainsace -ideene Stend, prospekt av Dreier fra 1816 Hop på Askøy, bygd 1793 HVOR MANGE LYSTSTEDER BLE BYGD RUNDT KRISTIANSAND? JÆGERSBERG BYGD FOR NIELS JÆGER 1812-14 I PERIODEN 1770-1820 BLE DET BYGD CA. 30 LYSTSTEDER RUNDT BYEN HER ER NOEN AV DEM: ANDØEN, BOEN ,BRAGDØEN, BRØVIG, ENRUM,GILL, GIMLE, GREPPESTØL, GRIM, HAGEN, JÆGERSBERG, KJEVIK, KJOS, SUMATRA, MØVIG, SOMMERRO, STIFTEGÅRDEN, VIGELAND, VOIE, WAHLHALLA, YTRE STRAI, ØVRE KONGSGAARD, ØVRE STRAI. O.A. NICOLAI WERGELAND KALLER DEM VILLAS MEN SKRIVER OGSÅ AT KONGSGAARD OG FREYASTAL ER SMUKKE LYSTSTEDER HVA ER BAKGRUNNEN TIL LYSTSTEDENE I EUROPA? DE FRANSKE FILOSOFER 1 OPPLYSNINGSFILOSOFENE VOLTAIRE, DIDEROT, D`ALEMBERT FORNUFTEN BLE DEN ORDNENDE KRAFT. -
Områdeplan Med KU Grovane I Vennesla Og Iveland Kommuner
PLANINITIATIV Områdeplan med KU Grovane i Vennesla og Iveland kommuner Kilde: www.googlemaps.no Kunde: Otra Holding AS Prosjekt: «Grovane» næringspark - reguleringsplan Prosjektnummer: 10220770 Rev.: 0 Dato: 5/11-2020 Innholdsfortegnelse 1 Innledning ...................................................................................................................... 3 2 Formålet med planen ..................................................................................................... 3 3 Planområdet og virkninger utenfor planområdet ............................................................ 3 3.1 Forslag til plangrense ......................................................................................................................... 3 4 Planlagt bebyggelse, anlegg og andre tiltak .................................................................. 4 4.1 Utbyggingsvolum og byggehøyder .................................................................................................... 4 4.2 Funksjonell og miljømessig kvalitet .................................................................................................... 4 5 Tiltakets virkning på, og tilpasning til omgivelser ........................................................... 4 6 Forholdet til andre planer ............................................................................................... 6 7 Medvirkningsprosesser / interessekonflikter .................................................................. 7 8 Temaer som skal avklares i planbeskrivelsen -
Rebuilding Efforts to Take Years News Officials Estimate All Schools in Oslo Were Evacu- Ated Oct
(Periodicals postage paid in Seattle, WA) TIME-DATED MATERIAL — DO NOT DELAY News In Your Neighborhood A Midwest Celebrating 25 welcome Se opp for dem som bare vil years of Leif leve sitt liv i fred. to the U.S. De skyr intet middel. Erikson Hall Read more on page 3 – Claes Andersson Read more on page 13 Norwegian American Weekly Vol. 122 No. 38 October 21, 2011 Established May 17, 1889 • Formerly Western Viking and Nordisk Tidende $1.50 per copy Norway.com News Find more at www.norway.com Rebuilding efforts to take years News Officials estimate All schools in Oslo were evacu- ated Oct. 12 closed due to it could take five danger of explosion in school years and NOK 6 fire extinguishers. “There has been a manufacturing defect billion to rebuild discovered in a series of fire extinguishers used in schools government in Oslo. As far as I know there buildings have not been any accidents be- cause of this,” says Ron Skaug at the Fire and Rescue Service KELSEY LARSON in Oslo. Schools in Oslo were Copy Editor either closed or had revised schedules the following day. (blog.norway.com/category/ Government officials estimate news) that it may take five years and cost NOK 6 billion (approximately Culture USD 1 billion) to rebuild the gov- American rapper Snoop Dogg ernment buildings destroyed in the was held at the Norwegian bor- aftermath of the July 22 terrorist der for having “too much cash.” attacks in Oslo. He was headed to an autograph Rigmor Aasrud, a member of signing at an Adidas store on the Labor Party and Minister of Oct. -
A THESIS Entitled DISPERSION of NICKEL AND
A THESIS entitled DISPERSION OF NICKEL AND MOLYBDENUM FROM MINERALISATION IN GLACIATED TERRAIN; S. NORWAY Submitted for the degree of DOCTOR OF PHILOSOPHY in the FACULTY OF SCIENCE IN THE UNIVERSITY OF LONDON by RAYMOND BRIAN BAND Royal School of Mines, Imperial College. August, 1969 ABSTRACT A reconnaissance survey conducted over an area of southern Norway containing Ni-Cu and No-Cu mineralis- ation revealed that the metal content of stream sediment samples collected at a density of 1 per 5 sq. miles adequately outlines known areas of mafic bedrock and zones of weak Mo mineralisation. Studies of bedrock geochemistry indicate the Iveland-Evje amphibolite complex to be a composite body resulting from several phases of basic igneous activity. Subeconomic Ni-Cu mineralisation at MgClland is shown to be genetically associated with the youngest, noritic phase. The distribution of Ni and. Cu in soils and peat bogs at N/11prid is described and particular attention paid to the mode of occurrence of anomalous Ni in soils. Soil Ni anomalies are of complex origin and result from both glacial and saline dispersion. The stream sediment Ni anomaly at MfAland is of restricted length and is due principally to the erosion of anomalous soils. Spurious Ni anomalies, occuring in association with high Mn values and resulting from secondary enhancement, complicate the interpretation of stream sediment data. The effect of climatic fluctuations on the Ni content of stream sediments is studied and is shown to be nonsignificant. The distribution of Mo and Cu in bedrock, soil, peat bogs and drainage sediments in the vicinity of Mo-Cu mineralisation at Flottorp is described. -
Vennesla Kommune Seksjon for Samfunnsutvikling/ Enhet for Kultur
Vennesla kommune Seksjon for samfunnsutvikling/ Enhet for kultur Temaplan for kulturminner og kulturmiljøer Vedtatt i kommunestyret: 20.04.2017 Forord Kulturminneplanen er utarbeidet i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune, og er støttet med økonomiske midler fra Riksantikvaren. Den er ikke utarbeidet som en kommunedelplan, men som en temaplan. Planen er ufullstendig, og vil være gjenstand for fortløpende oppdatering og revidering. Kommunen ønsker innspill på planen fortløpende. Innspill kan sendes til kommunens postmottak (epost: [email protected] og merkes «kulturminneplan»). Kulturminneplan vedtatt 20.04.2017 1 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for planen ........................................................................................................................................... 4 1.1 Innledning ................................................................................................................................................ 4 1.2 Litt om kommunens historie ................................................................................................................... 4 1.3 Mål med planen ....................................................................................................................................... 5 1.4 Planens oppbygging ................................................................................................................................. 5 2 Typer av kulturminner ........................................................................................................................................ -
Barnehagebehovsplan 2019-2028
RÅDMANN Barnehagebehovsplan 2019-2028 FOTO: ANDERS MARTINSEN FOTOGRAFER VEDTATT BARNEHAGEBEHOVSPLAN 2019-2028 Sammendrag – situasjonen nå: Etter at antall barn i barnehagealder vokste raskt i en lang periode har kommunen nå vært inne i en periode med noe nedgang i antall barn i alderen 1-5 år. Det er av den grunn verken behov på kommunenivå eller økonomisk handlingsrom for å opprette mange nye barnehageplasser i handlingsprogramperioden. Kravet om full barnehagedekning innebærer at det skal være nok plasser innen kommunen. Barnehagebehovsplanen søker likevel å balansere utbygging på både bydel- og delområdenivå for å gjøre hverdagen best mulig for foresatte og å redusere transportbehovet. Hovedopptaket 2018 var krevende og tok lang tid. Årsaken til dette var knapphet på barnehageplasser i delområdene Justvik og Gimlekollen samt delvis også Mosby og Grim. Dette ble løst ved etablering av tidligere Oddernes barnehage som en avdeling til Bergtorasvei barnehage (16 barnehageplasser), i tillegg ble det etablert en småbarnsavdeling ved Blåmann Steinerbarnehage (12 barnehageplasser) på Lund. Rammebetingelser: Det er en vedvarende utfordring med gjeldende finansieringssystem og rammeverk for øvrig å sikre en balansert barnehagekapasitet i det enkelte lokalområde samtidig som det ikke bør være for mange barnehageplasser i kommunen totalt sett. De økonomiske forutsetningene for barnehagesektoren tilsier at antall barn uten rett til plass skal holdes på et visst nivå ettersom barn uten rett til plass pga. alder ikke finansieres av staten. Det betyr at det ikke bør overetableres barnehager. Overetablering vil også kunne føre til tomme plasser i kommunale barnehager som er kostbart, spesielt dersom ikke bemanningen umiddelbart blir tatt ned slik at den står i forhold til antall barn. -
Why Did Japan Choose the 3'6" Narrow Gauge? Akira Saito
Feature Origin of 3'6" Gauge Why Did Japan Choose the 3'6" Narrow Gauge? Akira Saito ‘The reason why narrow gauge (1067 mm) locomotives were made stronger by Crimean War, becoming the first was adopted for early Japanese railways making them bigger, explaining why the managing engineer of Norway’s Railway is unclear.’ This is the first sentence of 7' broad gauge once offered advantages Construction Bureau. Chapter 6 in A History of Japanese over Robert Stephenson & Company’s 4'8" Norway only became fully independent Railways, 1872–1999 written by four standard gauge. Until the mid-1850s, a from Sweden at the beginning of the 20th well-known specialists in Japanese railway builder could only choose century and was nominally under railways and published in English by between standard gauge and broad gauge, Sweden’s control when Stephenson and EJRCF. (Some Japanese readers might explaining why standard gauge was called Pihl brought the first rail technology to hope for a Japanese version too.) narrow gauge in those days! the country. Clearly, the cheaper narrow I was invited to the publishing party on Gradually, standard gauge spread gauge would have offered advantages to the book’s completion and while glancing throughout Britain and into other parts the builders partly because of Norway’s through my copy I came across the above of Europe but when the builders began difficult topography with many sentence. Surely, I thought, more can be to look towards exports to less-developed mountains, lakes and fjords and partly said on the subject than just that. -
«Et Boligområde Blir Aldri Helt Ferdig» Fortetting Med Strøksanalyser Som Verktøy
«Et boligområde blir aldri helt ferdig» Fortetting med strøksanalyser som verktøy Justvik Fagerholt Hånes Sødal Gimlekollen Kongsgård Vige Eg Strømme Lund Søm Grim Kuholmen Korsvik Odderhei Dvergnes Flekkerøya Andøya Forord Rapporten bygger på et arbeid som har vært utført ved Plan- og bygningsetaten i Kristiansand kommune. Prosjektet har gått over mange år, hele tiden på siden av og underordnet de ordinære oppgavene. Samtidig har det gitt innsikt og kunnskap som har kommet til nytte i det løpende arbeidet med planer og byggesaker. Vest-Agder fylkeskommune har støttet prosjektet. Kristiansand 21. januar 2013 Gunnar Stavrum, Plan- og bygningssjef FORTETTING I BOLIGOMRÅDER MED STRØKSANALYSER SOM VERKTØY RAPPORT Innholdsfortegnelse Innledning ................................................................................................................................................ 3 Strøksanalyser ......................................................................................................................................... 7 Bevaring og Vern ................................................................................................................................... 16 Fortetting................................................................................................................................................ 23 Konklusjon ............................................................................................................................................. 34 Litteraturliste ......................................................................................................................................... -
32 Buss Rutetabell & Linjerutekart
32 buss rutetabell & linjekart 32 Kvadraturen - Høietun Vis I Nettsidemodus 32 buss Linjen Kvadraturen - Høietun har 2 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Høietun 06:45 - 23:15 2 Kvadraturen 06:12 - 23:42 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 32 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 32 buss ankommer. Retning: Høietun 32 buss Rutetabell 27 stopp Høietun Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 06:45 - 23:15 tirsdag 06:45 - 23:15 Rådhuset Tollbodgata 31, Kristiansand onsdag 06:45 - 23:15 Tollbodgata torsdag 06:45 - 23:15 Tollbodgata 9, Kristiansand fredag 06:45 - 23:15 Vestre Strandgate lørdag 08:15 - 16:15 Kristian IVs Gate 2, Kristiansand søndag Opererer Ikke Kirkegården Setesdalsveien, Kristiansand Bryggeriet Setesdalsveien 42, Kristiansand 32 buss Info Retning: Høietun Grimsbrua Stopp: 27 Setesdalsveien 56, Kristiansand Reisevarighet: 36 min Linjeoppsummering: Rådhuset, Tollbodgata, Vestre Klappane Strandgate, Kirkegården, Bryggeriet, Grimsbrua, Setesdalsveien 90, Kristiansand Klappane, Krossen, Nsb Verksted, Dalane, Glitre, Bymoen, Langemyr Nord, Ytre Strai, Sagebakken, Krossen Sandbakken, Torridalshallen Rv. 9, Hommeren, Møllevannsveien 107, Kristiansand Augland, Mosby Ringvei, Mosby, Liberg, Høie, Høietun Nedre, Høietun, Høietun 244, Høietun Nsb Verksted Snuplass Setesdalsveien 106, Kristiansand Dalane Dalaneveien 33, Norway Glitre Dalaneveien 24, Norway Bymoen Langemyr Nord Setesdalsveien 207, Norway Ytre Strai Setesdalsveien 236, Norway Sagebakken Setesdalsveien 311, Norway Sandbakken Torridalshallen -
Mulighetsstudium Moseidmoen Vennesla Kommune
Mulighetsstudium Moseidmoen Vennesla kommune 24.05.2018 O:\2017\1350025029 Områdeplan Moseidmoen Vennesla\7 PRODUKSJON - ARBEIDSFILER\S-Samferdsel\Plan\Mulighetsstudie\Endelig\24_05_18_Mulighetsstudium_endelig.docx 1/34 1. Innledning .......................................................................................................................................................................................................................... 3 2. Plansituasjon ...................................................................................................................................................................................................................... 4 3. Bebyggelse ......................................................................................................................................................................................................................... 7 4. Fortetting .......................................................................................................................................................................................................................... 12 5. Kulturminner og kulturmiljø .............................................................................................................................................................................................. 15 6. Grønnstruktur .................................................................................................................................................................................................................. -
Avfallsforbrenningsanlegg Langemyr, Dalane – Reguleringsplan Med Konsekvensutredning
Dato: 26.04.07 Saksnr.: 200600565-48 Arkivkode O: PLAN: Saksbehandler: Ivar Vestervik Saksgang Møtedato Byutviklingsstyret 24.05.2007 Bystyret 13.06.2007 Avfallsforbrenningsanlegg Langemyr, Dalane – reguleringsplan med konsekvensutredning. Sammendrag: Det er ønske om å etablere et avfallsforbrenningsanlegg i Kristiansand. Anlegget skal forbrenne restavfall, dvs. den delen av avfallet som ikke kan materialgjenvinnes. Bakgrunnen er at miljømyndighetene har varslet forbud mot deponering av nedbrytbart avfall fra 2009. Energien fra anlegget skal nyttes til produksjon av elektrisk kraft og til fjernvarmeanlegget til Agder Energi Varme AS. Anlegget som planlegges skal kunne forbrenne 120 000 tonn restavfall pr. år, energi tilsvarende 360 GWh/år. Flere tomtealternativer ble tidligere vurdert. Da planprogrammet skulle utarbeides konsentrerte man seg om tre alternativer langs Vesterveien. Gjennom utarbeidelsen av programmet falt to av alternativene ut og man stod igjen med et alternativ, kalt F6, i Kolsdalen. I tillegg ble et nytt alternativ, F8, på Langemyr, Dalane bragt inn. Planprogram ble enstemmelig fastsatt av byutviklingsstyret i møte 5.10. 2006. Det er utarbeidet konsekvensutredning for anlegget som konkluderer med å gå bort fra alternativ F6 og satse på alternativ F8 på Dalane som vurderes å være mindre konfliktfylt og lettere å gjennomføre. Det er utarbeidet forslag til reguleringsplan for dette alternativet. Velforeningene i området er svært skeptiske til å et avfallsforbrenningsanlegg på Langemyr og har sendt inn en felles protest mot dette, samt en liste med 530 underskrifter mot anlegget. Teknisk direktør er av den oppfatning at den aktuelle tomta er gunstig for plassering av avfallsforbrenningsanlegget. Området har preg av å være et industriområde og ligger i rimelig avstand fra boligbebyggelsen. -
Kommuneplanens Arealdel Merknadsbehandling Til Høringsuttalelser
KOMMUNEPLAN FOR VENNESLA 2018-2030 Kommuneplanens arealdel Merknadsbehandling til høringsuttalelser Vedtak i plan- og økonomiutvalget om offentlig høring 13.03.2018 Høringsperiode 16.03.2018 - 04.05.2018 Ny begrenset høring 25.01.2019 - 09.03.2019 Vedtatt i kommunestyret 25.04.2019, sak: 23/19 INNHOLD MERKNADSBEHANDLING, VEDLEGGSHEFTE AREALDELEN 1 Innledning.............................................................................................................. 3 2 Innkomne uttalelser til høringsforslaget (1. høring) ................................................. 3 2.1 Statens vegvesen ............................................................................................. 4 2.2 Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder ................................................................ 5 2.3 Vest-Agder fylkeskommune .............................................................................. 9 2.4 Vest-Agder fylkeskommune, fylkeskonservatoren ............................................ 12 2.5 Bane nor ......................................................................................................... 13 2.6 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) .................................................. 14 2.7 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) ....... 15 2.8 Statnett ........................................................................................................... 15 2.9 Kristiansand kommune .................................................................................... 16 2.10