Statistisk Fylkeshefte 1983. Vest-Agder
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Fylkesmannen I Vest-Agder Miljøvernavdelingen
Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen Saksbehandler: Ellen Synnøve Paust Deres ref.: Vår dato: 10.01.2014 Tlf.: 38 17 62 09 Vår ref.: 2013/6372 Arkivkode: 432.4 Telenor Norge AS v/Magnar Greve Ytrebygdsveien 252 5258 Blomsterdalen Farsund kommune - Fylkesmannen i Vest-Agder innvilger søknad om dispensasjon for legging av fiberkabel i Prestvannet fuglefredningsområde Fylkesmannen i Vest-Agder gir Telenor Norge AS dispensasjon for å legge ut fiberkabel i Prestvannet fuglefredningsområde i Farsund kommune. Dispensasjonen gis på nærmere angitte vilkår. Vi viser til e-post med søknad om å legge fiberkabel gjennom Prestvannet fuglefredningsområde mottatt den 29.11.2013 samt tilleggsopplysninger til søknaden mottatt den 4.12.2013. Om søknaden Telenor Norge AS søker om dispensasjon for å legge en fiberoptisk kabel gjennom Prestvannet fuglefredningsområde. På grunn av økt trafikk i fast- og mobilnettet er det et behov for å oppdatere infrastrukturen mellom sentralpunktene i Farsund og Vanse sentrum for å kunne opprettholde tilfredsstillende dekning og kapasitet. Telenor har en eksisterende telekabel som er lagt gjennom Prestvannet fuglefredningsområde. For å unngå unødig påvirkning på nye områder skal omsøkte kabel legges i tilnærmet samme trase som eksisterende kabel, jf. vedlagt kart. Kabelen strekkes fra ilandføring i utløpsbekken til Prestvannet (Nordre vei), tvers over vannet til ny ilandføring ved Omland. Omsøkte kabel har en ytre diameter på 19mm, og vil på grunn av egenvekten synke til bunnen etter utleggingen er gjennomført. Over tid vil kabelen bli dekket av bunnsedimentene. Tiltakshaver planlegger å ha et riggområde for utsetting av utstyr og annet materiell, men dette er etter søknaden lokalisert utenfor verneområdet. Alle nødvendige kjøretøy blir stående på offentlig vei gjennom anleggsperioden og all lasting ut på vannet skjer fra kranbil på land. -
Farsund & Listalandet
Live Camera CITY HARBOUR [Farsund2000] [GPS] [Photo-PostCard-NEW] [HELP] [About us] [NewsLetter] [Tell-A-Friend] [GuestHarbour ] [Weather] [PhotoGallery] [Members] [Forening / Lag] [©CopyRight] [Admin] - Chose County - Chose Counsil N -Chose AirPort.No Velkommen til VisitEurope.NO Akershus Agdenes Alta Airport Aust-Agder Alstahaug Andøya Her kan din bedrift profileres med både oppføringer og bannere til svært Buskerud Alta Bardufoss gunstige priser og betingelser. Portalen er tilknyttet den europeiske Finnmark Alvdal Båtsfjord hovedportalen VisitEurope.TV som representerer alle land i Europa. Vi inkluderer gode og viktige funksjonaliteter uten ekstra betaling. Bestill nå eller få mer informasjon ved å klikke på overskriften. Velkomm channel: - Turn ON Radio -------> Farsund & Listalandet 1200 EPostCards/Photo's Welcome to Farsund! The municipality of Farsund has ca. 9.200 inhabitants, mainly concentrated on three centres of population - Farsund town, Vanse and Vestbygda. It also includes the outlying districts of Lista, Herad and Spind. Shipping, fishing and agriculture have been the main industries in the area. Today Farsund is the largest agrcultural district in the county of Vest-Agder, having 26 km2 productive land, 88 km2 forest and 17 k m2 freshwater areas. Farsund was already recognized as a trading centre in 1795, and in 1995 celebrated its 200-years jubilee with town status. Vanse: was formerly the largest centre of population in the district. Today it has 2.500 inhabitants, and some of the council offices are still situated there. Vestbygda: is built round the only harbour of any size in a particularly exposed stretch of the coast. There was a considerable emigration to the United States from this region in former times. -
How Uniform Was the Old Norse Religion?
II. Old Norse Myth and Society HOW UNIFORM WAS THE OLD NORSE RELIGION? Stefan Brink ne often gets the impression from handbooks on Old Norse culture and religion that the pagan religion that was supposed to have been in Oexistence all over pre-Christian Scandinavia and Iceland was rather homogeneous. Due to the lack of written sources, it becomes difficult to say whether the ‘religion’ — or rather mythology, eschatology, and cult practice, which medieval sources refer to as forn siðr (‘ancient custom’) — changed over time. For obvious reasons, it is very difficult to identify a ‘pure’ Old Norse religion, uncorroded by Christianity since Scandinavia did not exist in a cultural vacuum.1 What we read in the handbooks is based almost entirely on Snorri Sturluson’s representation and interpretation in his Edda of the pre-Christian religion of Iceland, together with the ambiguous mythical and eschatological world we find represented in the Poetic Edda and in the filtered form Saxo Grammaticus presents in his Gesta Danorum. This stance is more or less presented without reflection in early scholarship, but the bias of the foundation is more readily acknowledged in more recent works.2 In the textual sources we find a considerable pantheon of gods and goddesses — Þórr, Óðinn, Freyr, Baldr, Loki, Njo3rðr, Týr, Heimdallr, Ullr, Bragi, Freyja, Frigg, Gefjon, Iðunn, et cetera — and euhemerized stories of how the gods acted and were characterized as individuals and as a collective. Since the sources are Old Icelandic (Saxo’s work appears to have been built on the same sources) one might assume that this religious world was purely Old 1 See the discussion in Gro Steinsland, Norrøn religion: Myter, riter, samfunn (Oslo: Pax, 2005). -
Lyststedene Rundt Kristiansand
LYSTSTEDENE RUNDT KRISTIANSAND KÅSERI PÅ GIMLE GÅRD 26.10.2013 JAN HENRIK MUNKSGAARD LYSTSTEDET GIMLE VED KRISTIANSAND KRISTIANSAND 1816 EN AV 4 STIFTSTEDER I LANDET GARNISONSBY 10 000 INNBYGGERE HVA ER ET LYSTSTED? PRIVAT SOMMERSTED UTENFOR BYEN BYHUS PÅ LANDET EUROPEISK BAKGRUNN? NORSK TRADISJON? EUROPEISK BAKGRUNN FRANKRIKE. Adelen trett av de store slottene. De begynte på 1700-tallet å bygge mindre. De bygde hôtel ved parkene i byen og adelen oppfant landsstedet. Maison de plaisance. (Paris hadde 670 tusen innbyggere). DANMARK og andre land tok etter de nye Franske ideer fra 1730-årene. Kravene til Intimitet og komfort ble viktigere enn kravet til representasjon (landsted, avlsgård, lyststed) Petit Trianon bygd for Madame du Barry Margård på nordvestfyn. 1745 NORSK TRADISJON Mellom1750 og 1850 ble det bygd ca. 70 lyststeder i Bergens omegn. På 1600-tallet var det vanlig at bergenske kjøpmenn om sommeren flyttet ut til Sandviken og bosatte seg i bodene der. På 1700-tallet fulgte bergenserne de franske maison de plainsace -ideene Stend, prospekt av Dreier fra 1816 Hop på Askøy, bygd 1793 HVOR MANGE LYSTSTEDER BLE BYGD RUNDT KRISTIANSAND? JÆGERSBERG BYGD FOR NIELS JÆGER 1812-14 I PERIODEN 1770-1820 BLE DET BYGD CA. 30 LYSTSTEDER RUNDT BYEN HER ER NOEN AV DEM: ANDØEN, BOEN ,BRAGDØEN, BRØVIG, ENRUM,GILL, GIMLE, GREPPESTØL, GRIM, HAGEN, JÆGERSBERG, KJEVIK, KJOS, SUMATRA, MØVIG, SOMMERRO, STIFTEGÅRDEN, VIGELAND, VOIE, WAHLHALLA, YTRE STRAI, ØVRE KONGSGAARD, ØVRE STRAI. O.A. NICOLAI WERGELAND KALLER DEM VILLAS MEN SKRIVER OGSÅ AT KONGSGAARD OG FREYASTAL ER SMUKKE LYSTSTEDER HVA ER BAKGRUNNEN TIL LYSTSTEDENE I EUROPA? DE FRANSKE FILOSOFER 1 OPPLYSNINGSFILOSOFENE VOLTAIRE, DIDEROT, D`ALEMBERT FORNUFTEN BLE DEN ORDNENDE KRAFT. -
Etterkommere Av Suenncke SMITTLAND Side 1
Etterkommere av Suenncke SMITTLAND Side 1 1-Suenncke SMITTLAND f. Ca. 1565, Smedsland +Ukjent 2-Oluff SMITTLAND f. Ca. 1590, Smedsland +Ukjent 3-Toru Olson SMEDSLAND f. Omkr 1619, Smedsland +Gro Iversdtr FØRELAND f. Hægeland, for. Ivar Olson FØRELAND og Helje Svendsdtr 4-Ivar Toreson SMEDSLAND d.e. f. Omkr 1648, Smedsland, d. Etter 1719, Smedsland +Anna Knutsdtr JOSAL f. Josal, Vigmostad, for. Knut Erikson JOSAL og Ukjent 5-Peder Iverson SMEDSLAND f. Omkr 1675, d. 1730 +Torbor Bertorsdtr TJELLAND f. Omkr 1695, Tjelland, Bjelland, g. Omkr 1715, for. Bertor Knudsen TJELLAND og Todne Svenkesdtr HØYLAND 6-Anne Pedersdtr SMEDSLAND f. Ca. 1717, Smedsland 6-Ivar Pederson SMEDSLAND f. Ca. 1718, Smedsland, d. 1748 +Gislaug Ellingsdtr NERSTØL YTRE f. 1724, Nerstøl Ytre, Eiken, Hægebostad, Vest-Agder, g. Omkr 1746, d. 1806, for. Elling Tostenson NERSTØL og Karen Larsdtr SVEINDAL V. 7-Peder Ivarson SMEDSLAND f. 1747, Smedsland, d. 16 Jan 1830, Smedsland +Berthe Sørensdtr ØYDNE ØVRE f. 1747, Øydne øvre, Grindheim, d. 8 Apr 1824, Smedsland, for. Søren Gundleifson ØYDNE ØVRE og Oslou Pedersdtr ØYDNE 8-Ivar Pederson SMEDSLAND f. 1772, Smedsland, d. 21 Jul 1851 +Barbro Tostensdtr NERSTØL f. 1767, g. 13 Jun 1798, d. 1800, for. Tosten Olsson NERSTØL og Berte Ellingsdtr STULIEN 9-Berte Ivarsdtr SMEDSLAND f. 1799, Smedsland, dp. 22 Sep 1799, Grindheim kirke, d. Før 1801 +Abel Kirstina Knudsdtr NERSTØL f. 26 Apr 1778, Nerstøl, Eiken, g. 8 Apr 1801, d. 1860, for. Knud Ellingson NERSTØL og Johanna Ånensdtr KVÅLE 9-Barbro Iversdtr SMEDSLAND f. 1801, Nerstøl Ytre, Eiken, Hægebostad, Vest- Agder, dp. 13 Sep 1801, Grindheim kirke, d. -
Audnedal Kommune Teknisk/Næring
Audnedal kommune Teknisk/Næring Olje og Energi Departementet Vår Ref: Ordningsverdi: Saksbehandler: Deres Ref: Dato: 2019/154 - 25 S41 Terje Ågedal 27.09.2019 INNSPILL TIL HØRING OM NASJONAL RAMME FOR VINDKRAFTUTBYGGING Kommunens høringssvar er sendt departementet tidligere. Der Audnedal kommunestyre sier nei til utbygging av landbasert vindkraft i vår kommune. Vedlagte innspill fra grunneiere på Flottorp, med dokumentasjon av artsmangfold er mottatt av Audnedal kommune, og videresendes departementet. Vi ber om at det tas hensyn til dette ved vurdering av eventuell vindkraftutbygging. Med hilsen Terje Ågedal Saksbehandler Vedlegg 1 Artsmangfold - Hægebostad - Audnedal 2 Artsmangfold Dagfinn Flottorp 3 Artsmangfold Kvinesdal - Audnedal 4 Uttalelse fra Grindheim Helselag 5 Innsigelse fra grunneiere Postadresse: Besøksadresse: Telefon: 38 28 20 00 Internett: www.audnedal.kommune.no Rådhuset Rådhuset, 4525 Telefaks: 38 28 20 99 E-post: [email protected] Konsmogarden 6 KonsmoRådhuset Bank kto.: 3129 20 09804 Org.nr.: 964 966 753 4525 Konsmo Konsmogarden 6 4525 Konsmo Til Hægebostad kommune Hægebostad,19.08.19 Innspill ifm den nasjonale rammen for vindkraft på land. I forbindelse med overnevnte ønsker vi å videreformidle viktig info som berører Hægebostad kommune. Ønsker å videreformidle feltbefaringer og kartlegging som har pågått gjennom flere år. Jeg, Svein Hovden har ferdes i disse områdene omkring 35 år som aktiv friluftsmann med interesse for jakt og fiske. I de senere år har det vært mer som ornitolog. Spesielt de siste 10 – 15 årene har det blitt mye registering av fugler, dyr og dyretråkk. Jeg har en spesiell forkjærlighet til orrfugl leiker og har kartlagt leiker over flere år. Har utallige netter ute i det fri. -
Og Sårbarhetsanalyse for Aust-Agder Og Vest-Agder 3
ROS AGDER 2011 Fylkesmannen i Aust-Agder og Fylkesmannen i Vest-Agder Risiko- og sårbarhetsanalyse for Aust-Agder og Vest-Agder 3. mai 2011 1 ROS AGDER 2011 2 ROS AGDER 2011 Forord I embetsoppdraget til fylkesmennene har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gitt et pålegg om å utarbeide og holde oppdatert en Fylkesrisiko- og sårbarhetsanalyse (Fylkes ROS- analyse) Det står videre i embetsoppdraget at fylkesmennene skal påse at ROS-analyser som er utarbeidet av myndigheter og virksomheter blir samordnet slik at de bidrar til en oppdatert totaloversikt av risiko og sårbarhet i fylket. Aust-Agder og Vest-Agder er to ganske like fylker når det gjelder risiko- og sårbarhetsforhold og har mange felles regionale myndigheter og virksomheter. Fylkesmennene i Agder har derfor valgt å samarbeide om å utarbeide en ny felles risiko- og sårbarhetsanalyse for Aust- og Vest-Agder, forkortet til ROS Agder. Dette er imidlertid et arbeid som fylkesmennene ikke kan gjøre på egenhånd. Vi har samarbeidet med myndigheter og virksomheter som representerer infrastruktur og samfunnsfunksjoner i fylkene, og som har gitt data og informasjon på aktuelle fagområder. Fylkesmennene tror at en slik overordnet gjennomgang av risiko- og sårbarhetsforhold er et viktig grunnlag for beredskapsplanlegging i etater og kommuner. Vi er takknemlige for at sentrale aktører har bidratt i arbeidet med å utarbeide en felles ROS-analyse for fylkene våre. Vi har valgt en kvalitativ/verbal tilnærming til ROS analysen for Agder. Det vil si at den i stor grad vil være uten bruk av tall på sannsynlighet og konsekvens da vi mener dette vil gi det beste oversiktsbildet over risiko og sårbarhet i fylket. -
Statens Vegvesen Vegliste, Bruksklasse - Tillatt Last Og Vogntoglengde
STATENS VEGVESEN VEGLISTE, BRUKSKLASSE - TILLATT LAST OG VOGNTOGLENGDE Vest-Agder fylke Primære fylkesveger (tidligere riksveger) "Tømmer" verdier gjelder kun for 7-akslede spesialvogntog for tømmertransport Veg Vegstrekning Veglengde Bruksklasse Veggruppe Tillatt vogntoglengde Maks totalvekt Sommer Vinter Generelt Tømmer Generelt Tømmer FT 42 AA grense - Tonstad bru sør 0,378 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 42 AA grense - Tonstad bru sør 81,810 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 42 AA grense - Tonstad bru sør 0,366 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 42 Tonstad bru 0,073 Bk10 B 19.50 50 50 FV 42 Tonstad bru - Rogaland grense 15,949 Bk10 B 19.50 50 FV 43 Lista fyr-X463 Vestbygd 1,435 Bk10 19.50 24 50 60 FV 43 X463 Vestygd-X465 Kjørrefjord 12,292 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 43 X465 Kjørrefjord - Nordsund bru øst 3,492 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 43 Nordsund bru øst - X E39 Rom 19,365 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 43 XE39 Rom-X42 Skjeie 29,998 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 43 Lista fyr-X463 Vestbygd 0,058 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 44 Åna-Sira bru-TrolldalenxE39 18,842 Bk10 A 19.50 50 FV 44 Ånasira bru 0,044 BkT8 Ikke 19.50 40 FV 45 Svartevann - Rogaland gr. 16,684 Bk10 A 19.50 50 FV 401 Håneskryss E18-Rona 0,734 Bk10 A 19.50 24 50 50 FV 401 Rona-Aust Agder grense 6,544 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 403 Åmdal sag x Aust Agder grense 3,369 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 405 XR9 Mosby - Kvarstein bru 1,266 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 405 Kvarstein bru 0,137 Bk10 A 19.50 24 50 50 FV 405 Kvarstein bru - Venneslavegen 233 3,756 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 405 Venneslavegen 233 - Austagder grense 12,901 -
Vennesla Kommune Seksjon for Samfunnsutvikling/ Enhet for Kultur
Vennesla kommune Seksjon for samfunnsutvikling/ Enhet for kultur Temaplan for kulturminner og kulturmiljøer Vedtatt i kommunestyret: 20.04.2017 Forord Kulturminneplanen er utarbeidet i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune, og er støttet med økonomiske midler fra Riksantikvaren. Den er ikke utarbeidet som en kommunedelplan, men som en temaplan. Planen er ufullstendig, og vil være gjenstand for fortløpende oppdatering og revidering. Kommunen ønsker innspill på planen fortløpende. Innspill kan sendes til kommunens postmottak (epost: [email protected] og merkes «kulturminneplan»). Kulturminneplan vedtatt 20.04.2017 1 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for planen ........................................................................................................................................... 4 1.1 Innledning ................................................................................................................................................ 4 1.2 Litt om kommunens historie ................................................................................................................... 4 1.3 Mål med planen ....................................................................................................................................... 5 1.4 Planens oppbygging ................................................................................................................................. 5 2 Typer av kulturminner ........................................................................................................................................ -
Barnehagebehovsplan 2019-2028
RÅDMANN Barnehagebehovsplan 2019-2028 FOTO: ANDERS MARTINSEN FOTOGRAFER VEDTATT BARNEHAGEBEHOVSPLAN 2019-2028 Sammendrag – situasjonen nå: Etter at antall barn i barnehagealder vokste raskt i en lang periode har kommunen nå vært inne i en periode med noe nedgang i antall barn i alderen 1-5 år. Det er av den grunn verken behov på kommunenivå eller økonomisk handlingsrom for å opprette mange nye barnehageplasser i handlingsprogramperioden. Kravet om full barnehagedekning innebærer at det skal være nok plasser innen kommunen. Barnehagebehovsplanen søker likevel å balansere utbygging på både bydel- og delområdenivå for å gjøre hverdagen best mulig for foresatte og å redusere transportbehovet. Hovedopptaket 2018 var krevende og tok lang tid. Årsaken til dette var knapphet på barnehageplasser i delområdene Justvik og Gimlekollen samt delvis også Mosby og Grim. Dette ble løst ved etablering av tidligere Oddernes barnehage som en avdeling til Bergtorasvei barnehage (16 barnehageplasser), i tillegg ble det etablert en småbarnsavdeling ved Blåmann Steinerbarnehage (12 barnehageplasser) på Lund. Rammebetingelser: Det er en vedvarende utfordring med gjeldende finansieringssystem og rammeverk for øvrig å sikre en balansert barnehagekapasitet i det enkelte lokalområde samtidig som det ikke bør være for mange barnehageplasser i kommunen totalt sett. De økonomiske forutsetningene for barnehagesektoren tilsier at antall barn uten rett til plass skal holdes på et visst nivå ettersom barn uten rett til plass pga. alder ikke finansieres av staten. Det betyr at det ikke bør overetableres barnehager. Overetablering vil også kunne føre til tomme plasser i kommunale barnehager som er kostbart, spesielt dersom ikke bemanningen umiddelbart blir tatt ned slik at den står i forhold til antall barn. -
Lokale Energiutredninger for Kommunene I Lindesnesregion 27/4-2012
Lokale energiutredninger for kommunene i Lindesnesregion 27/4-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Informere om i dag Nettsituasjonen i kommunene • Feil- og avbruddstatistikk • Større tiltak utført i nettet siste årene • Større tiltak planlagt nærmeste årene Energiutredningene – gjennomgang • Energiforbruk og utvikling i kommunene • Lokale energiressurser • Energiløsninger og energibruk i kommunale bygg Lokal energiutredning, målsetting • Forskrifter: – Forskrift om energiutredninger. (2002-12-16) – Endr. i forskrifter til energiloven. (2006-12-14) – Endr. i forskrift om energiutredninger. (2008-06- 02) • Øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. • Dette for å få mer varierte energiløsninger i kommunen, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemene. • Oppdateres hvert annet år AEN ønsker også å få nytte av LEU • Oversikt over kjente utbyggingsplaner i kommunene på større tiltak til fritidsboliger, husholdninger, tjenesteyting, industri Oppdateres årlig – dette er 6. gang • Planer i kommunene der elektrisk forbruk til vann- eller romoppvarming skal erstattes av andre energibærere Gir det utslag på dimensjoneringen av nettet? Leveringspålitelighet Utførte større tiltak - Lindesnes • Det har blitt foretatt kabling av ca. 2,5 km linje i forbindelse med ny E39 Fardal- Osestad. • Det er bygd noe nytt nett i forbindelse med utbygging på Båly/Spangereid Kommende tiltak - Lindesnes • Avgreining Kåfjord-Søvrinskilen skal fornyes og bygges om til plastbelagt line, noe som vil gi færre feil som følge av vegetasjon. • Det skal bygges noe nett ifm. boligbygging på Spangereid og Vallemoen, samt utvidelse og fortetting av hytteområder på Kåfjord og Høyland. Utførte større tiltak - Mandal • Det er foretatt oppgradering av linjebrytere mellom Mikkelsmyr og Leire transformatorstasjoner. -
Lokal Energiutredning 2013 for Vennesla Kommune Revidert 28.10.2013
Lokal energiutredning 2013 for Vennesla kommune Revidert 28.10.2013 Lokal energiutredning 2013 Vennesla kommune FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert ”Lokal energiutredning 2013 for Vennesla kommune”. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune på Agder. Fra den første i 2004 til denne har det vært et mål at utredningene skal være et nyttig oppslagsverk for private, næringsliv og kommuner. Vi forsøker i år med en kortere utgave, og henviser til 2011-utgaven, samt LEU 2011 Vedleggsdel, for mer detaljert informasjon. Disse ligger tilgjengelig på www.aenett.no. Der ligger også denne utredningen, samt møtereferat og presentasjon fra det offentlige møtet når det er klart. Det er nettselskapet med konsesjon fra NVE til å levere strøm i kommunen som oppdaterer utredningene (FOR 2001-12-16 nr 1607). Hensikten med lokal energiutredning og det etterfølgende offentlige møtet er å gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og gjennom å øke kunnskapen bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Blant spørsmål utredningen kan gi svar på, nevnes: - Hvilke faktorer påvirker energiforbruket? - Hvordan har fordelingen og utviklingen i energiforbruk vært? - Hva er prognosen for framtidig energiforbruk? - Hvilke lokale energiressurser finnes i kommunen? - Hvordan påvirkes kapasiteten på eksisterende infrastruktur for elektrisitet? Agder Energi Nett håper at utredningen og tilhørende presentasjonsmøte kan bidra til samarbeid mellom energiaktørene i kommunen. Rejlers har vært engasjert i arbeidet med oppdatering av utredningen, og har vært i kontakt med personer i kommunens administrasjon. Vi tar gjerne imot innspill som kan bidra til å gjøre utredningen bedre og øke nytteverdien.