Mitt Barndoms Paradis Et Praktfullt Lysthus Personlig IT-Vaktmester Har Amfi Sjel?

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Mitt Barndoms Paradis Et Praktfullt Lysthus Personlig IT-Vaktmester Har Amfi Sjel? ANNONSEBILAG 110 nye leiligheter rett ved Amfi Vågsbygd Det gode liv Mitt barndoms paradis Personlig IT-vaktmester Møt arkitekten iSide 14 sentrumSide 12 fra Helen & Hard Et praktfullt lysthus Har Amfi sjel? side 18 Side 7 Side 8 1 ANNONSEBILAG Velkommen til Vågsbygds Snartunike, går startskuddet nye for salgleilighetsprosjekt av Vågsbygds mest spennende leilighetsprosjekt; 110 boliger rundt en solrik park, midt i sentrum. Vågsbygd Sentrum reises i miljøvennlig tre like bak Amfi Vågsbygd. Vågsbygd Sentrum er tegnet av det prisbelønte arkitektfirmaet Helen & Hard. Hovedentreprenør er Sørlandets trespesialist, Bico. I dette magasinet blir du bedre kjent med aktørene bak Vågsbygds mest spenstige leilighetsprosjekt, og med lokalmiljøet. Registrer deg hos megler eller på www.vågsbygd-sentrum.no for å bli holdt orientert. 23D-illustrasjonen er av illustrativ karrakter og endringer i fasadeuttrykk kan forekomme. 3 ANNONSEBILAG Liv og vaffelrøre i solrike omgivelser Vågsbygd Sentrum består av fire leilighetsbygg på 3-5 etasjer som omkranser en solrik park på over to mål. Leilighetene får balkonger som er vendt inn mot parken – og sola. Midtpunktet i parken blir et felles lysthus der mennesker kan møtes. Det dukes for liv og vaffelrøre i Vågsbygd Sentrum. 43D-illustrasjonen er av illustrativ karrakter og endringer i fasadeuttrykk kan forekomme. 5 ANNONSEBILAG Park med lysthus, benker og blomsterprakt Et praktfullt lysthus Slik beskriver landskapsarkitekt mot nordøst retning. blir midtpunktet i et Per Olav Røgler Ramstad i firmaet Asplan Viak visjonen bak det rundt – Anlegget skal ha en miljøvennlig parkanlegg som skal 2,5 mål store uteområdet til Vågsbygd profil med utstrakt bruk av kvalitets- binde leilighetsbyggene Sentrum. Ambisjonene er store: materialer. Vi søker en stedegen Et 100 kvadratmeter stort lysthus, vegetasjon og tilpasninger som vil – og beboerne sammen. med kjøkken, sitteplasser og planter tiltrekke seg og gi bolig for insekter og blir et viktig trekkplaster. Uteopp- fugler, sier Ramstad. – Vi ønsker et sted der beboerne skal holdsarealet er anlagt bak bygningene bli bedre kjent med hverandre, i et i forhold til veien, slik at de skjermer Det skal benyttes kortreiste, miljø- miljø som er raust og frodig, og med for støy. Tilnærmet hele utearealet vennlige materialer, og utstrakt bruk rom for ulike fellesaktiviteter. En er flatt, med noe skråning mot nord. av tre i uteanlegget. grønn lunge der mennesker i alle aldre Samtidig ligger eiendommen gunstig møtes. til i forhold til sol og lys, i en sørvest 3D-illustrasjonen er av illustrativ karrakter og endringer i fasadeuttrykk kan forekomme. Lysthuset blir sentralt i Vågsbygd Sentrums park. Med åpen overvannshåndtering og sammen leilighetsbyggene og natu- Om kvelden vil parken lyssettes for å rennende vann, ønsker utbygger å ska- ren rundt på en fin måte. Her skal skape lun og trygg atmosfære. pe et levende parkmiljø, med insekt- det være noe for alle; lekeplass for de hoteller og fuglekasser for småfugler. minste, utendørs treningsapparater og bålplass i skogkanten for store og små, – Parkanlegget skal bli et vakkert og sier Ramstad. attraktivt fellesområde som binder 6 7 ANNONSEBILAG ”...et sosialt møtested der folk tilbringer fritid, koser seg og treffer venner og kjente.” Jaktenpå Amfi Vågsbygds sjel Duften av nybakt brød og smilene til Gehebs Andrea Galteland (t.v.) og Cecilie Ospenes er det første som møter deg i Amfi Vågsbygd. Kan et kjøpesenter ha sjel? «Ja», svarer mangeårig – Det er alltid trivelig å ønske folk Fakta: - Vågsbygd Senter (senere Amfi leder på Amfi Vågsbygd, Boye Ording. velkommen om morgenen. Mange kunder ser jeg nesten daglig, og jeg vet Vågsbygd) åpnet i 1977 hvordan de vil ha kaffen servert. For - Storstilt utbygging i 2009 fra Geheb Conditori. En ny dag er i meg er det viktig å lage en hjemme- - Rommer i dag 45 butikker emning i Kristiansands største bydel. koselig atmosfære i kafeen. Å tilføre - Senteret omsetter for folk noen drypp av lykke i hverdagen, ca. 650 millioner kroner årlig Ording er sjef og altmuligmann i et smiler hun. - Rundt 300 ansatte senter som rommer 45 butikker og omsetter for 650 millioner kroner. Bortimot 300 mennesker har sitt Friluft for alle pengene arbeid her. Amfi Vågsbygd, som fylte Ikke langt unna, hos Sport1 er Karin 43 år i år, og det tilknyttede Vågsbygd Flørenes i full gang med å fylle hyllene kultursenter er selve navet i bydelen. med en ny ladning tursko. Coro- Boye Ording, na-epidemien har fått mange flere leder på Amfi Vågsbygd – Vi er mer enn et butikksenter for mennesker ut i naturen. De første innbyggerne våre. Vi er et sosialt mø- kundene er allerede på plass i butik- Det er en mørk desember morgen. tested der folk tilbringer fritid, koser ken. Isende østavind blåser inn fra havet seg og treffer venner og kjente. Vågs- og bringer med seg bøttevis med bygdfolk er glad i senteret sitt og viser – Vi merker en stor pågang av folk – Nå skal alle ut i skog og mark og da trenger de godt skotøy, regn. Men Amfi Vågsbygd lyser opp en utrolig lojalitet til oss, sier Ording, som skal ha fjellsko og turtøy som sier Karin Flørenes i Sport1. omgivelsene med sine fargerike skilt senterleder på ellevte året. tåler en støyt. Vågsbygdskauen er et og julelys. Amfi Vågsbygds vertskap, populært turmål i nærområdet, og god – Ull innerst, deretter et isolerende tikken Candy Dreams, alle søtmonsers Boye Ording, ønsker oss smilende Et Lykke-lig besøk bekledning gjør turen mye triveligere, mellomlag, og vindtett, vannavstø- drøm. Her har Patrick Hildebrandt velkommen. Jakten på Amfi Vågsbygds sjel starter sier hun. Mange nye og gamle kunder tende jakke ytterst. Da er du safe, sier full oversikt over alle fristelsene i på Cafe Lykke i andre etasje. Bak kommer inn og vil ha gode råd, sier hun. hyllene. – Kom inn i varmen. I dag er det skik- stabler med te og kaffeposer fra alle hun. kelig kjøpesenter-vær, gliser Ording. verdenshjørner, muffins og andre Søtmonsers drøm – Vi har rundt 1500 ulike godterier i Rett innenfor døra møtes vi av duften godsaker, treffer vi innehaver Tanja Tanja Brundvand i Cafe Lykke Flørenes har en klar anbefaling til alle Få butikker kan lyse opp en dyster butikken, noe for enhver smak, skulle av nybakt brød og rykende varm kaffe Brunvand. vet hva stamkundene liker. nybegynnere i friluftslivet. desemberdag raskere enn godteribu- jeg tro. Nå i desember går det mye i 8 9 ANNONSEBILAG juleknask, som marsipan i alle farger Brettspill og lesekos Retro-biblioteket og fasonger, sier Hildebrandt. Få vet mer om hva Vågsbygd-folk liker «Vågsbygd kultursenter», står det på et å lese enn Anne Lise Guldahl i ARK skilt som viser vei fra butikksenteret til Visste du forresten hva som er mote- bokhandel. Hun kan finne på å legge Vågsbygd kultursenter. Her finner du godteri blant dagens unge? Jo, det er av en spesiell bok til en kunde uten å fritidsetaten, kulturetat, trim- og kon- godsaker som får håret til å reise seg spørre først, fordi hun vet vedkom- feranserom, og ikke minst, Vågsbygd på hodet; Cheetos flaming hot, Jelly mende kommer til å like den. bibliotek. Her jobber ansatte med en Beens som smeller som kinaputter i helt spesiell sans for gamle stålamper munnen, og Jelly Fruits fylt med chili – Den gode kontakten med kunde- og velbrukte sofaer fra 1950-årene. av den virkelig sterke sorten. ne er noe av sjarmen med å jobbe på Amfi Vågsbygd. Bydelen er ikke større – Vi pleier å gjøre nyinnkjøp på – De unge filmer hverandre på Tik enn at vi blir godt kjent med kundene gjenbruksmesser og bruktbutikker. Så Tok mens de sluker det sterke godte- våre. Vi slår av en prat når vi har tid, innreder vi hjemmekoselige lesekroker riet og skjærer rare grimaser, forklarer og bygger gode relasjoner. Det er gull i biblioteket vårt, smiler bibliotekar Hildebrandt. verd, sier Guldahl. Brita Fjermedal. Til hverdag og fest Hun viser inn i en fredens oase, et Noen ganger kan vi bli i tvil om hva skattkammer av bøker, aviser og teg- som kler oss. Da er det godt å ha neserier. Noe for enhver smak, altså. ekspeditører som Mette Christiansen. Man kan nesten si at biblioteket er et Med 12 år i motebutikken B.Young hjem utenfor hjemmet. Og best av alt; - Disse kommer til å ligge under mange juletrær i Vågsbygd i år, vet hun ett eller annet om hva slags ved å registrere deg som bruker, kan sier Anne Lise Guldahl i ARK. klær som får mennesker til å vise seg du få tilgang til biblioteket fra kl. 07 fra sin beste side. om morgenen hver dag hele uka, også søndager. – En god dag på jobben for meg er når jeg har hjulpet kunder med å finne det – Vi kan vel si at vi har nesten alltid perfekte antrekket for dem. Det er en åpent, sier Fjermedal. god følelse når jeg kan lese på kundens Patrick Hildebrandt i Candy Dreams byr ansikt at de er fornøyde. Slike smil på 1500 ulike sorter søtsaker. skaper hverdagslykke, sier hun. Mette Christiansen i motebutikken B.Young elsker å få sine kunder til å føle seg fine i nytt antrekk. Få biblioteker er mer hjemmekoselige enn Vågsbygd bibliotek, hvor du treffer bibliotekar Brita Fjermedal. 10 11 ANNONSEBILAG Hvorfor kommer jeg ikke inn på nettbrettet mitt? Hvor finner jeg puk-koden til smarttelefonen? Dette og mye annet vil en digital vaktmester hjelpe deg med, dersom du flytter inn i Eksklusivt hos Vågsbygd Sentrum: Vågsbygd Sentrum. Trøbbel m ed mobil, TV, PC eller iPad? Kontakt d in personlige IT-vaktmester Bor du i Vågsbygd Få ting skaper mer frustrasjon og grå digital vaktmester som kan ringes når fra status i nettbanken til barnebarnas Sentrum, har du tilgang hår i hodet på de av oss som var unge IT- problemer oppstår. siste Snapchat-meldinger. Når smart- noen år før den digitale tidsalder slo telefonen klikker og du får beskjed på din egen gode til for fullt.
Recommended publications
  • Lyststedene Rundt Kristiansand
    LYSTSTEDENE RUNDT KRISTIANSAND KÅSERI PÅ GIMLE GÅRD 26.10.2013 JAN HENRIK MUNKSGAARD LYSTSTEDET GIMLE VED KRISTIANSAND KRISTIANSAND 1816 EN AV 4 STIFTSTEDER I LANDET GARNISONSBY 10 000 INNBYGGERE HVA ER ET LYSTSTED? PRIVAT SOMMERSTED UTENFOR BYEN BYHUS PÅ LANDET EUROPEISK BAKGRUNN? NORSK TRADISJON? EUROPEISK BAKGRUNN FRANKRIKE. Adelen trett av de store slottene. De begynte på 1700-tallet å bygge mindre. De bygde hôtel ved parkene i byen og adelen oppfant landsstedet. Maison de plaisance. (Paris hadde 670 tusen innbyggere). DANMARK og andre land tok etter de nye Franske ideer fra 1730-årene. Kravene til Intimitet og komfort ble viktigere enn kravet til representasjon (landsted, avlsgård, lyststed) Petit Trianon bygd for Madame du Barry Margård på nordvestfyn. 1745 NORSK TRADISJON Mellom1750 og 1850 ble det bygd ca. 70 lyststeder i Bergens omegn. På 1600-tallet var det vanlig at bergenske kjøpmenn om sommeren flyttet ut til Sandviken og bosatte seg i bodene der. På 1700-tallet fulgte bergenserne de franske maison de plainsace -ideene Stend, prospekt av Dreier fra 1816 Hop på Askøy, bygd 1793 HVOR MANGE LYSTSTEDER BLE BYGD RUNDT KRISTIANSAND? JÆGERSBERG BYGD FOR NIELS JÆGER 1812-14 I PERIODEN 1770-1820 BLE DET BYGD CA. 30 LYSTSTEDER RUNDT BYEN HER ER NOEN AV DEM: ANDØEN, BOEN ,BRAGDØEN, BRØVIG, ENRUM,GILL, GIMLE, GREPPESTØL, GRIM, HAGEN, JÆGERSBERG, KJEVIK, KJOS, SUMATRA, MØVIG, SOMMERRO, STIFTEGÅRDEN, VIGELAND, VOIE, WAHLHALLA, YTRE STRAI, ØVRE KONGSGAARD, ØVRE STRAI. O.A. NICOLAI WERGELAND KALLER DEM VILLAS MEN SKRIVER OGSÅ AT KONGSGAARD OG FREYASTAL ER SMUKKE LYSTSTEDER HVA ER BAKGRUNNEN TIL LYSTSTEDENE I EUROPA? DE FRANSKE FILOSOFER 1 OPPLYSNINGSFILOSOFENE VOLTAIRE, DIDEROT, D`ALEMBERT FORNUFTEN BLE DEN ORDNENDE KRAFT.
    [Show full text]
  • Vennesla Kommune Seksjon for Samfunnsutvikling/ Enhet for Kultur
    Vennesla kommune Seksjon for samfunnsutvikling/ Enhet for kultur Temaplan for kulturminner og kulturmiljøer Vedtatt i kommunestyret: 20.04.2017 Forord Kulturminneplanen er utarbeidet i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune, og er støttet med økonomiske midler fra Riksantikvaren. Den er ikke utarbeidet som en kommunedelplan, men som en temaplan. Planen er ufullstendig, og vil være gjenstand for fortløpende oppdatering og revidering. Kommunen ønsker innspill på planen fortløpende. Innspill kan sendes til kommunens postmottak (epost: [email protected] og merkes «kulturminneplan»). Kulturminneplan vedtatt 20.04.2017 1 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for planen ........................................................................................................................................... 4 1.1 Innledning ................................................................................................................................................ 4 1.2 Litt om kommunens historie ................................................................................................................... 4 1.3 Mål med planen ....................................................................................................................................... 5 1.4 Planens oppbygging ................................................................................................................................. 5 2 Typer av kulturminner ........................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Barnehagebehovsplan 2019-2028
    RÅDMANN Barnehagebehovsplan 2019-2028 FOTO: ANDERS MARTINSEN FOTOGRAFER VEDTATT BARNEHAGEBEHOVSPLAN 2019-2028 Sammendrag – situasjonen nå: Etter at antall barn i barnehagealder vokste raskt i en lang periode har kommunen nå vært inne i en periode med noe nedgang i antall barn i alderen 1-5 år. Det er av den grunn verken behov på kommunenivå eller økonomisk handlingsrom for å opprette mange nye barnehageplasser i handlingsprogramperioden. Kravet om full barnehagedekning innebærer at det skal være nok plasser innen kommunen. Barnehagebehovsplanen søker likevel å balansere utbygging på både bydel- og delområdenivå for å gjøre hverdagen best mulig for foresatte og å redusere transportbehovet. Hovedopptaket 2018 var krevende og tok lang tid. Årsaken til dette var knapphet på barnehageplasser i delområdene Justvik og Gimlekollen samt delvis også Mosby og Grim. Dette ble løst ved etablering av tidligere Oddernes barnehage som en avdeling til Bergtorasvei barnehage (16 barnehageplasser), i tillegg ble det etablert en småbarnsavdeling ved Blåmann Steinerbarnehage (12 barnehageplasser) på Lund. Rammebetingelser: Det er en vedvarende utfordring med gjeldende finansieringssystem og rammeverk for øvrig å sikre en balansert barnehagekapasitet i det enkelte lokalområde samtidig som det ikke bør være for mange barnehageplasser i kommunen totalt sett. De økonomiske forutsetningene for barnehagesektoren tilsier at antall barn uten rett til plass skal holdes på et visst nivå ettersom barn uten rett til plass pga. alder ikke finansieres av staten. Det betyr at det ikke bør overetableres barnehager. Overetablering vil også kunne føre til tomme plasser i kommunale barnehager som er kostbart, spesielt dersom ikke bemanningen umiddelbart blir tatt ned slik at den står i forhold til antall barn.
    [Show full text]
  • 32 Buss Rutetabell & Linjerutekart
    32 buss rutetabell & linjekart 32 Kvadraturen - Høietun Vis I Nettsidemodus 32 buss Linjen Kvadraturen - Høietun har 2 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Høietun 06:45 - 23:15 2 Kvadraturen 06:12 - 23:42 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 32 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 32 buss ankommer. Retning: Høietun 32 buss Rutetabell 27 stopp Høietun Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 06:45 - 23:15 tirsdag 06:45 - 23:15 Rådhuset Tollbodgata 31, Kristiansand onsdag 06:45 - 23:15 Tollbodgata torsdag 06:45 - 23:15 Tollbodgata 9, Kristiansand fredag 06:45 - 23:15 Vestre Strandgate lørdag 08:15 - 16:15 Kristian IVs Gate 2, Kristiansand søndag Opererer Ikke Kirkegården Setesdalsveien, Kristiansand Bryggeriet Setesdalsveien 42, Kristiansand 32 buss Info Retning: Høietun Grimsbrua Stopp: 27 Setesdalsveien 56, Kristiansand Reisevarighet: 36 min Linjeoppsummering: Rådhuset, Tollbodgata, Vestre Klappane Strandgate, Kirkegården, Bryggeriet, Grimsbrua, Setesdalsveien 90, Kristiansand Klappane, Krossen, Nsb Verksted, Dalane, Glitre, Bymoen, Langemyr Nord, Ytre Strai, Sagebakken, Krossen Sandbakken, Torridalshallen Rv. 9, Hommeren, Møllevannsveien 107, Kristiansand Augland, Mosby Ringvei, Mosby, Liberg, Høie, Høietun Nedre, Høietun, Høietun 244, Høietun Nsb Verksted Snuplass Setesdalsveien 106, Kristiansand Dalane Dalaneveien 33, Norway Glitre Dalaneveien 24, Norway Bymoen Langemyr Nord Setesdalsveien 207, Norway Ytre Strai Setesdalsveien 236, Norway Sagebakken Setesdalsveien 311, Norway Sandbakken Torridalshallen
    [Show full text]
  • Mulighetsstudium Moseidmoen Vennesla Kommune
    Mulighetsstudium Moseidmoen Vennesla kommune 24.05.2018 O:\2017\1350025029 Områdeplan Moseidmoen Vennesla\7 PRODUKSJON - ARBEIDSFILER\S-Samferdsel\Plan\Mulighetsstudie\Endelig\24_05_18_Mulighetsstudium_endelig.docx 1/34 1. Innledning .......................................................................................................................................................................................................................... 3 2. Plansituasjon ...................................................................................................................................................................................................................... 4 3. Bebyggelse ......................................................................................................................................................................................................................... 7 4. Fortetting .......................................................................................................................................................................................................................... 12 5. Kulturminner og kulturmiljø .............................................................................................................................................................................................. 15 6. Grønnstruktur ..................................................................................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Avfallsforbrenningsanlegg Langemyr, Dalane – Reguleringsplan Med Konsekvensutredning
    Dato: 26.04.07 Saksnr.: 200600565-48 Arkivkode O: PLAN: Saksbehandler: Ivar Vestervik Saksgang Møtedato Byutviklingsstyret 24.05.2007 Bystyret 13.06.2007 Avfallsforbrenningsanlegg Langemyr, Dalane – reguleringsplan med konsekvensutredning. Sammendrag: Det er ønske om å etablere et avfallsforbrenningsanlegg i Kristiansand. Anlegget skal forbrenne restavfall, dvs. den delen av avfallet som ikke kan materialgjenvinnes. Bakgrunnen er at miljømyndighetene har varslet forbud mot deponering av nedbrytbart avfall fra 2009. Energien fra anlegget skal nyttes til produksjon av elektrisk kraft og til fjernvarmeanlegget til Agder Energi Varme AS. Anlegget som planlegges skal kunne forbrenne 120 000 tonn restavfall pr. år, energi tilsvarende 360 GWh/år. Flere tomtealternativer ble tidligere vurdert. Da planprogrammet skulle utarbeides konsentrerte man seg om tre alternativer langs Vesterveien. Gjennom utarbeidelsen av programmet falt to av alternativene ut og man stod igjen med et alternativ, kalt F6, i Kolsdalen. I tillegg ble et nytt alternativ, F8, på Langemyr, Dalane bragt inn. Planprogram ble enstemmelig fastsatt av byutviklingsstyret i møte 5.10. 2006. Det er utarbeidet konsekvensutredning for anlegget som konkluderer med å gå bort fra alternativ F6 og satse på alternativ F8 på Dalane som vurderes å være mindre konfliktfylt og lettere å gjennomføre. Det er utarbeidet forslag til reguleringsplan for dette alternativet. Velforeningene i området er svært skeptiske til å et avfallsforbrenningsanlegg på Langemyr og har sendt inn en felles protest mot dette, samt en liste med 530 underskrifter mot anlegget. Teknisk direktør er av den oppfatning at den aktuelle tomta er gunstig for plassering av avfallsforbrenningsanlegget. Området har preg av å være et industriområde og ligger i rimelig avstand fra boligbebyggelsen.
    [Show full text]
  • 170 Buss Rutetabell & Linjerutekart
    170 buss rutetabell & linjekart 170 Kristiansand-Evje-Haukeli Vis I Nettsidemodus 170 buss Linjen Kristiansand-Evje-Haukeli har 8 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Bygland 08:15 2 Evje 06:40 - 23:00 3 Evje 06:55 - 14:40 4 Evje - Bygland 13:15 5 Evje - Hovden 16:15 6 Evje - Hovden - Haukeli 09:15 7 Haukeli 15:50 8 Kristiansand 05:25 - 21:45 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 170 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 170 buss ankommer. Retning: Bygland 170 buss Rutetabell 24 stopp Bygland Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 08:15 tirsdag 08:15 Evje Rutebilstasjon Nils Heglands Veg 11, Evje onsdag 08:15 Evje Kyrkje torsdag 08:15 Evjetun fredag 08:15 lørdag Opererer Ikke Myrane Sør Setesdalsvegen 1061, Norway søndag Opererer Ikke Myrane Syrtveit 170 buss Info Fossberg Retning: Bygland Stopp: 24 Hjuringhuset Reisevarighet: 51 min Linjeoppsummering: Evje Rutebilstasjon, Evje Kyrkje, Vassend Evjetun, Myrane Sør, Myrane, Syrtveit, Fossberg, Hjuringhuset, Vassend, Byglandsfjord Skule, Byglandsfjord Skule Byglandsfjord, Byglandsfjord Meieri, Revsnes, Neset, Grendi, Årdal Kyrkje, Blikodden, Søbø, Longerak Senumsvegen 994B, Norway Gamlevegen, Lauvdal, Lauvdal Nord, Bygland, Bygland Kyrkje, Bygland Skule Byglandsfjord Fjellvegen 1, Norway Byglandsfjord Meieri Setesdalsvegen 2026, Norway Revsnes Setesdalsvegen 2031, Norway Neset Grendi Årdal Kyrkje Setesdalsvegen 2056, Norway Blikodden Setesdalsvegen 2095, Norway Søbø 9, Norway Longerak Gamlevegen Longeraksvegen 11, Norway Lauvdal Lauvdal Nord Bygland Prestlidi
    [Show full text]
  • Bolig I Søgne Og Songdalen 2020
    Bolig i Søgne og Songdalen 2020 En befolkningsundersøkelse om boligsituasjon og boligpreferanser i tidligere Søgne og Songdalen kommuner Mai 2020 Innhold Forord Hovedfunn 1. BOLIGSITUASJON 6 1.1 Boligen 7 1.2 Botid 12 1.3 Beliggenhet 14 1.4 Tilknytning 22 2. FLYTTING 28 2.1 Flytteplaner 28 2.2 Flyttemotivasjon 33 2.3 Boligønske 35 2.4 Finansiering 38 3. BOLIGPREFERANSER 43 3.1 Foretrukket bolig 43 3.2 Foretrukket bosted 46 3.3 Foretrukket reiseavstand 52 3.4 Alderstilpasning 57 3.5 Samlet vurdering 60 Vedlegg 1: Om undersøkelsen 64 Vedlegg 2: Spørreskjema 72 Vedlegg 3: Litteratur 82 Vedlegg 4: Nedbrytning etter levekårssoner (Excel format). Eget vedlegg. 1 Forord Denne rapporten beskriver resultatene fra kartleggingen «Bolig i Søgne og Songdalen 2020». Den kompletterer tilsvarende undersøkelse foretatt i Kristiansand kommune i 2018, og skal belyse situasjonen i de to tidligere nabokommunene som er sammenslått med Kristiansand fra og med 01.01.2020. I et lengre perspektiv følger kartleggingen opp boligkartleggingen «Hva slags bolig … og hvor?» i Kristiansand fra 2004. Kartleggingens formål er å avdekke befolkningens boligpreferanser og sammen med de tidligere utredningene bidra til å understøtte arbeidet med ny kommuneplan, og annen planlegging, i den sammenslåtte storkommunen. Rapportens disposisjon følger i stor grad fremstillingen i Kristiansandsrapporten, slik at det er enkelt å sammenstille funnene på tvers av- og innenfor den nye kommunen. De respektive tema presenteres med totalfordelinger for Søgne-Songdalen (2019), sammenliknet med Kristiansand (2018), og belyst etter kjønn, alder, inntekt og bosted. Prosjektet er organisert i arbeidsgruppe med representanter fra Kristiansand kommune og Kantar. Arbeidsgruppen i Kristiansand er ledet av Line Baasland, og inkluderer Vibeke Wold Sunde, Thor Skjevrak, Michael Froentjes og Per Gunnar Uberg.
    [Show full text]
  • Hvem Var Adolph Arenfeldt
    Adolph Arenfeldt – en herremann mellom tradisjon og modernitet. Et bidrag til Gimle Gårds historie. Innledning; I 1982 døde Ottilie (Titti) Arenfeldt Omdal, 86 år gammel på gården Gimle i Kristiansand. Her hadde hun bodd hele sitt liv. Lystgården hadde vært i familiens eie helt siden hennes tippoldefar Bernt Holm bygget den som sommerbolig i 1787 og 1807. Holm var i sin tid en av Kristiansands rikeste menn og boligen gjenspeiler fortsatt hans sterke kunst- og samfunnsinteresser. Gimle fremstår i dag som en unik herskapsbolig, som forteller mye om politiske, kulturelle og sosiale strømninger og begivenheter i løpet av de siste 200 årene. Å vedlikeholde Gimle Gård ble en livsoppgave for Titti Arenfeldt Omdal, og den var tidskrevende og svært kostbart. Da hun forsto at det ikke fantes arvetakere, som kunne ta vare på gården i familiens ånd, bestemte hun seg for å testamentere Gimle Gård til Kristiansand kommune – under forutsetning av at det ble opprettet en stiftelse, ”hvis formål er å bevare Gimle med bygninger, innbo og park for etterslekten på en verdig måte”1. For å oppfylle kravene ble det like etter hennes død lagt en ”lokk” over alle rommene i huset. Vest-Agder Fylkesmuseum fikk det faglige ansvar for hovedbygningen, som ”med innbo skal behandles etter museale og antikvariske prinsipper”2. I dag er alle gjenstander i huset merket, registrert og katalogisert og museet står for formidlingen av gårdens historie til publikum. Gimle Gård blir også brukt til konserter, seminarer, utstillinger og fordrag, som har en naturlig tilknytting til de historiske omgivelsene. 1. januar 2007 skiftet Vest-Agder fylkesmuseum navn til Vest- Agder-museet Kristiansand.
    [Show full text]
  • Norwegian Journal of Entomology
    Norwegian Journal of Entomology Volume 46 No. 2 • 1999 Published by the Norwegian Entomological Society Oslo andStavanger NORWEGIAN JOURNAL OF ENTOMOLOGY A continuation of Fauna Norvegica Serie B (1979-1998), Norwegian Joumal ofEntomology (1975­ 1978) and Norsk Entomologisk Tidsskrift (1921-1974). Published by The Norwegian Entomological Society (Norsk entomologisk forening). Norwegian Joumal of Entomology publishes original papers and reviews on taxonomy, faunistics, zoogeography, general and applied ecology of insects and related terrestrial arthropods. Short com­ munications, e.g. less than two printed pages, are also considered. Manuscripts should be sent to the ·1' editor. Editor Lauritz S~mme, Department of Biology, University of Oslo, P.O.Box 1050 Blindem, N-0316 Oslo, Norway. E-mail: [email protected]. Editorial secretary Lars Ove Hansen, Zoological Museum, University of Oslo, Sarsgate 1, N-0562 Oslo. E-mail: [email protected]. Editorial board Ame C. Nilssen, Troms~ John O. Solem, Trondheim Lita Greve Jensen, Bergen Knut Rognes, Stavanger Ame Fjellberg, Tj~me The goal of The Norwegian Entomological Society is to encourage the study of entomology in Norway and to provide a meeting place for those who are interested in the field. Annual membership fees are NOK 200 (juniors NOK 100) for members with addresses in Norway, and NOK 220 (Juniors NOK 110) for members abroad. Inquiries about membership should be sent to the secretary: Jan A. Stenl~kk, P.O.Box 386, N-4002 Stavanger. Norway. E-mail: [email protected]. Norsk entomologisk forening (NEF) ser som sin oppgave ã fremme det entomologiske studium i Norge, og danne et bindeledd mellom de interesserte.
    [Show full text]
  • 1012 Oddernes
    Folketeljing 1910 for 1012 Oddernes Digitalarkivet 09.09.2014 Utskrift frå Digitalarkivet, Arkivverkets teneste for publisering av kjelder på internett: http://digitalarkivet.no Digitalarkivet - Arkivverket Innhald Løpande liste ................................ 11 Førenamnsregister ...................... 161 Etternamnsregister ...................... 201 Fødestadregister .......................... 243 Bustadregister ............................. 263 4 Folketeljingar i Noreg Det er halde folketeljingar i Noreg i 1769, 1801, 1815, 1825, 1835, 1845, 1855, 1865, 1870 (i nokre byar), 1875, 1885 (i byane), 1891, 1900, 1910, 1920, 1930, 1946, 1950, 1960, 1970, 1980 og 1990. Av teljingane før 1865 er berre ho frå i 1801 nominativ, dvs ho listar enkeltpersonar ved namn. Teljingane i 1769 og 1815-55 er numeriske, men med namnelistar i grunnlagsmateriale for nokre prestegjeld. Statistikklova i 1907 la sterke restriksjonar på bruken av nyare teljingar. Etter lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikklova) frå 1989 skal desse teljingane ikkje frigjevast før etter 100 år. 1910-teljinga vart difor frigjeven 1. desember 2010. Folketeljingane er avleverte til Arkivverket. Riksarkivet har originalane frå teljingane i 1769, 1801, 1815-1865, 1870, 1891, 1910, 1930, 1950, 1970 og 1980, mens statsarkiva har originalane til teljingane i 1875, 1885, 1900, 1920, 1946 og 1960 for sine distrikt. Folketeljinga 1. desember 1910 Ved kgl. Res. 23. september 1910 vart det kunngjort at det skulle haldast ”almindelig Folketælling” for å få ei detaljert oversikt over Noregs befolkning natta mellom 1. og 2. desember 1910. På kvar bustad skulle alle personar til stades førast inn i teljingslista, med særskilt merknad om dei som var mellombels til stades (på besøk osv) på teljingstidspunktet. I tillegg skulle alle faste bebuarar som var fråverande (på reise, til sjøs osv) på teljingstidspunktet førast inn på lista.
    [Show full text]
  • Statistisk Fylkeshefte 1983. Vest-Agder
    OGES OISIEE SAISIKK 351 SAISISK YKESEE 193 ES-AG E SAISISK SEAYÅ OSO --- KOGSIGE 193 IS -537-17-5 EMEGUE Oesike SIKKO egioae a FORORD Statistiske fylkeshefter inneholder tall fra de fleste områder av norsk statistikk. Ulike geografiske inndelinger er nyttet. Men der det er mulig og formålstjenlig, er imidlertid statistikken gitt for kommune som minste område. Det blir gitt ut ett hefte for hvert fylke med unntak av Oslo og Akershus, som det er laget et samlehefte for. Publikasjonen er delt opp i kapitler som hovedsakelig folger Statistisk Sentralbyrås standard- gruppering i statistikkområder. Forst i hvert kapittel er det gjort greie for de definisjoner som er brukt. I tilknytning til de enkelte tabellene er det vist til spesialpublikasjoner som mer utførlig dekker de forskjellige statistikkområder. Av produksjonstekniske grunner er det samme tabellnummerer- ing i alle hefter. Noen fylkeshefter får derfor sprang i nummereringen av tabellene fordi enkelte stati- stikkområder mangler (f.eks. fiskeristatistikk i Hedmark og Oppland). Det har tidligere kommet ut tre serier med fylkeshefter, Statistisk fylkeshefte 1973, 1977 og 1980 og det er meningen a sende ut neste utgave i lOpet av 3-4 Ar. I mellomtida vil Byråets publika- sjonsserie Nye distrikstall bli brukt til å ajourføre tabeller i Statistisk fylkeshefte 1983. Bak tabellregisteret er det gitt en oversikt over tabeller i tidligere serier som ikke er med i denne serien. 1983-serien har forholdsvis mange tabeller med statistikk fra Landbruksteljing 1979 og Folke- og boligtelling 1980. Statistisk Sentralbyrå har fått hjelp av andre offentlige og private institusjoner til å ut- arbeide noen av tabellene. Arbeidet med heftene har vært ledet av førstesekretær Ida Bremserud.
    [Show full text]