DOCSLIB.ORG

Fødsler I Norge 2003 • 2004

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

Årsrapport Fødsler i Norge 2003 • 2004 Årsrapport / Annual Report Medisinsk fødselsregister / Medical Birth Registry of Norway I samarbeid med Universitetet i Bergen Fødsler i Norge 2003 – 2004 Årsrapport 2003 – 2004 Annual report (English summary) Medisinsk fødselsregister Nasjonalt folkehelseinstitutt i samarbeid med Universitetet i Bergen Bergen oktober 2006 MFR Årsrapport 2003/2004 Utgiver : Medisinsk fødselsreigster Trykk : Creato Media AS 1. omslagsside : Nytt registreringsskjema (f.o.m. des. 1998) 2. omslagsside : Gammelt registreringsskjema ( 1967 – nov. 1998) ISBN – ISSN – nr. 1504 - 3320 MFR Årsrapport 2003/2004 1 INNHOLD 1. INNHOLD 3 2. FORKORTELSER OG FORKLARINGER MED TABELLREFERANSER 5 3. FORORD 7 4. PERSONALE 8 5. PUBLIKASJONSUTVALGET FOR MFR 12 6. DRIFT OG FORVALTNING 13 6.1 Intern drift 6.2 Styrings- og kvalitetssikringsdata til helsevesenet, kvalitetsindikatorer 6.3 Epidemiologisk overvåking 6.4 Andre registre 7. SAMARBEID MED NASJONALE INSTITUSJONER 20 7.1 Helsedepartementet 7.2 Statens helsetilsyn 7.3 Statistisk sentralbyrå 7.4 Sosial- og helsedirektoratet 8. INTERNASJONALE SAMARBEIDSORGANER 21 8.1 International Clearinghouse for Birth Defects Surveillance and Research 8.2 Association of the Nordic Medical Birth Registries 8.3 EUROCAT 8.4 Euro Peristat II 8.5 Nordsids 8.6 European concerted action on sudden infant death syndrome (ECAS) 9. MFR SOM DATALEVERANDØR 23 10. FORSKNING OG UTREDNING 27 10.1 Forskning ved MFR 10.2 Forskningssamarbeid med andre institusjoner 11. PUBLIKASJONER 2003 – 2004 44 11.1 MFR-Publikasjoner 2003 11.2 MFR-Publikasjoner 2004 11.3 MFR-Publikasjoner 2005 12. ÅRSSTATISTIKK: KOMMENTARER 53 13. ÅRSSTATISTIKK: TABELLER 63 13.1 Tabeller 2003 63 13.2 Tabeller 2004 115 MFR Årsrapport 2003/2004 14. ENGLISH SUMMARY 166 14.1 Highlights and challenges 14.2 Annual statistics 2003-2004 15. HELSEREGISTERLOV OG FORSKRIFT FOR MEDISINSK FØDSELSREGISTER 169 15.1 Lov 18. mai 2001 Om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven) 15.2 Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Medisinsk fødselsregister (Medisinsk fødselsregisterforskriften) 16. NEMDBEHANDLEDE SVANGERSKAPSAVBRUDD 175 MFR Årsrapport 2003/2004 2 FORKORTELSER OG FORKLARINGER MED TABELLREFERANSER FORKORTELSER SOM ER BRUKT I DENNE ÅRSMELDINGEN BIOMED: EUs biologiske forskningsprogram.. C.I. (Confidence Interval): Konfidensintervall Clearinghouse: International Clearinghouse for Birth Defects Surveillance and Research Monitoring Systems. ESPID: European Society for the Study and Prevention of Infant Death. EUROCAT: European Registration Of Congenital Anomalies. FHI: Nasjonalt folkehelseinstitutt IVF: In vitro fertilisering; prøverørsbefruktning. MADRE: Maternal drug exposure; prosjekt for overvåking av medikamentbruk i svangerskapet. MFR: Medisinsk fødselsregister. NFR: Norges forskningsråd. NOMBIR: Association of the Nordic Medical Birth Registries. NORDSIDS: Nordisk multisenterstudie av krybbedød. OR: Odds ratio. SIDS: Sudden infant death syndrome; krybbedød. SSB: Statistisk sentralbyrå. UiB: Universitetet i Bergen FORKLARINGER MED TABELLREFERANSER Abruptio placentae. For tidlig løsning av morkaken. Tabell F9a, I3. Anencefali. Total eller partiell manglende hjerne og tilhørende del av hodeskallen. Tabell M1. Anorektal. Som har med endetarm og endetarmsåpningen å gjøre. Tabell M1: Anorektal atresi. Apgarscore. Et system for å vurdere den nyfødtes fysiske tilstander som hjerterytme, respirasjon, muskler, reaksjonsevne samt farge 1 og 5 minutter etter fødsel. Hver observasjon rangeres som 0, 1 eller 2, og maksimal score er 10. Atresi. Medfødt fravær eller gjenlukning av normalt forekommende kroppsåpning eller kanal. Tabell M1: Anorektal atresi. Diabetes. Sukkersyke. Tabell F7d. Diafragmahernie. Mellomgulvsbrokk. Tabell M1. Down Syndrom Mongolisme. Tabell M1. Eklampsi. Svangerskapsforgiftning med krampeanfall. Tabell F7c. Ekstremiteter. Armer og ben. Encefalocele. Hjernebrokk. Tabell M1. Gastroschise. Defekt i bukveggen som ikke omfatter navlen. Tabell M1. Ganespalte, isolert. Tabell M1. MFR Årsrapport 2003/2004 Hydrocefalus. Utvidelse av hjernens væskefylte hulrom med eller uten stort hode. Tilfeller med hydrocefalus sammen med spina bifida eller encefalocele er ikke tatt med under hydrocefalus. Tabell M1. Hypertensjon. Forhøyet blodtrykk. Tabell F7c. Venstre ventrikkelhypoplasi. Medfødt tilstand med dårlig utvikling eller atresi av venstre hjertehalvdel. Tabell M1. Hypospadi. Munning av urinrørsåpningen på undersiden av penis. Tabell M1. Induksjon. Igangsettelse av fødsel. Tabell F8. Insidense. Antall nye tilfeller oppstått i løpet av en periode i en gitt befolkning dividert med antall personer i befolkningen der tilfellene oppsto. In vitro fertilisering (IVF). Kunstig befruktning. Kronisk nyresykdom. Tabell F7a. Leppespalte med ganespalte. Tabell M1. Mikroti. Mangel på deler av øremuslingen med eller uten gjenlukning av øregangen. Tabell M1. Neonatalperioden. Første levemåned (tidlig neonatalperiode første leveuke). Tabell F2c. Omfalocele. Utposning av bukhuleinnhold gjennom navlen, ikke dekket med hud, men av bukhinnen. Tabell M1. Oxytocin. Riforsterkende middel. Tabell F8. Paritet. Antall fødsler en kvinne har gjennomgått etter fullført svangerskap. Tabell F3b, F4a. Perinatalperioden. Fra umiddelbart før fødselen til og med utgangen av 7. levedøgn (tidlig perinatal- periode t.o.m. første levedøgn). Tabell F2b-1, F2b-2. Placenta. Morkake. Placenta previa. Forliggende morkake. Tabell F9a, I3. Preeklampsi. Svangerskapsforgiftning. Tabell F7c. Prematuritet. Svangerskapslengde kortere enn 37 uker. Tabell F6. Prenatal diagnostikk. Diagnose under svangerskapet ved hjelp av for eksempel ultralyd. Reduksjonsdeformitet av ekstremitet. Mangelfullt utviklete armer eller ben. Tabell M1. Renal agenesi. Mangelfull utvikling av nyrer. Tabell M1. Rubella. Røde hunder. Tabell F7b, I1b. SGA. ‘Small for Gestational Age’: Lav fødselsvekt i forhold til svangerskapsvarigheten. Spina bifida. Manglende dekning av ryggmargen på grunn av manglende lukning av ryggraden. Tilfeller med spina bifida sammen med anencefali er ikke tatt med under spina bifida. Tabell M1. Syndrom. En gruppe symptomer eller tegn som sammen karakteriserer og avgrenser en tilstand eller sykdom. Thyreoideasykdom. Økt eller redusert sekresjon i skjoldbruskkjertelen. Tabell F7a. Transposisjon av de store kar. Medfødt hjertefeil der aorta og arteria pulmonalis har byttet plass. Tabell M1. Vakuumekstraksjon. Plassering av sugekopp på barnets hode. Tabell F10a. Venerisk sykdom. Kjønnssykdom. Tabell F7b. Øsofagus. Spiserøret. Tabell M1: Øsofagusatresi. MFR Årsrapport 2003/2004 3 FORORD Fra 2002 er Medisinsk fødselsregister gynekologiske avdelingene. Alle (MFR) en del av Nasjonalt meldingene skal sendes over Helsenett. folkehelseinstitutt. Siden 1985 har MFR Elektronisk meldingsoverføring fra utgitt årsrapporter hvert år med en omtale sykehus til et sentralt helseregister av virksomheten og med årstabeller. Etter representerer noe fullstendig nytt ikke bare 1998 har årsrapportene dekket to årganger i Norge, men også internasjonalt. Dette gir henholdsvis 1999-00 og 2001 – 02. Også både MFR og sykehusene betydelige denne årsrapporten dekker to årganger: utfordringer, men det 2003 og 2004. Grunnen er omleggingen til effektiviseringspotensialet det nye nytt meldeskjema i 1998. Fremdeles meldesystemet representerer er så oppdager vi feil ved enkelte utgaver av omfattende at vi er overbevist om at programvaren fra eksterne leverandører sluttresultatet vil bli meget positivt. som sykehusene benytter til PC-assistert utfylling av meldeskjemaet. Dette er Forskningsgruppen knyttet til MFR har i selvsagt en uakseptabel situasjon. Våre mange år vært i betydelig vekst og ble i forsøk på å oppdage og korrigere feilene så Norges forskningsråds evaluering i 2005 snart som mulig trekker fremdeles sammen med øvrige avdelinger ved betydelige personellressurser. Det er sterkt divisjon for epidemiologi, Nasjonalt å håpe at innføringen av elektronisk folkehelseinstitutt og Institutt for melding til MFR vil eliminere disse samfunnsmedisinske fag UiB karakterisert problemene. som ”excellent”. Som tidligere år vil denne årsrapporten i Også i 2005 kunne MFR bidra til å hedre tillegg til tabellverket med kommentarer verdsatte medarbeidere ved tildelingen av omfatte en omtale av virksomheten, i Norges Vels medalje for lang og tro denne årsrapporten perioden 2003-2006. I tjeneste (se 4). 2004 ble MFR tillagt to nye viktige arbeidsoppgaver: registreringen av svangerskapsavbrudd og biobankregisteret. Bruken av MFR-data i forskning og Disse oppgavene krevde omfattende forvaltning har økt betydelig den senere innsats for ulike personellgrupper ved tid, noe som kommer til uttrykk i den MFR. Abortregistreringen representerer et vitenskapelige produksjon ved MFR, og viktig element i kartleggingen av ved Folkehelseinstituttet generelt, men reproduktive helseforhold og inngår derfor også utenfor Folkehelseinstituttet. naturlig i MFRs virksomhetsområde. Utviklingen har ført til en betydelig økt Biobankregisteret vil uten tvil kunne bli et belasting for MFRs oppdragsseksjon der viktig verktøy i norsk biomedisinsk det periodevis har vært forskning, og ganske særlig i genetisk kapasitetsproblemer. Utviklingen er likevel epidemiologisk forskning. Derfor er også meget gledelig, og oppdragsseksjonen har driften av Biobankregisteret en strategisk blitt tilført ressurser slik at MFR fortsatt viktig oppgave for MFR. kan yte viktige tjenester til nytte i omsorgen for mor og barn. I 2005 startet forberedelsene
Recommended publications
  • Statistikk Til Nedlasting

    Statistikk Til Nedlasting

    Barn av enslige forsørgere Levekårssone 2012 2016 Endring Posebyen-Eg 43,9 40,1 −3,8 Kvadraturen V 30,2 39,1 8,9 Kolsberg 27,9 37,1 9,2 Grim SV 41,9 36,6 −5,3 Grim NØ 34,8 35,7 0,9 Kvadraturen SØ 41,5 34,7 −6,8 Tinnheia N 37,3 34,2 −3,1 Valhalla N 37,9 30,8 −7,1 Jærnesheia 27,8 29,9 2,1 Mosby 28,7 29,2 0,5 Voie 22,3 27,9 5,6 Tveit V 27,7 27,2 −0,5 Kjos-Åsane 27,7 26,7 −1,0 Karuss 27,5 26,2 −1,3 Nedre Lund 22,6 26,2 3,6 Tinnheia S 22,3 26,1 3,8 Valhalla 33,8 25,2 −8,6 Nedre Slettheia 27,2 24,4 −2,8 Hånes S 22,1 24,0 1,9 Voiebyen SV 26,0 23,8 −2,2 Øvre Slettheia 28,1 23,5 −4,6 Hånes N 27,1 22,4 −4,7 Kristiansand 23,6 22,3 −1,3 Sjøstrand 19,4 21,8 2,4 Vågsbygd sentrum 25,4 21,2 −4,2 Hellemyr N 20,4 21,2 0,8 Lund SV 16,2 20,3 4,1 Hellemyr S 21,5 19,8 −1,7 Ytre Randesund 18,2 18,4 0,2 Strai 19,0 18,3 −0,7 Søm 18,5 18,3 −0,2 Korsvik 21,9 18,2 −3,7 Tveit Ø 22,1 17,9 −4,2 Flekkerøy SV 13,4 17,4 4,0 Strømme 22,1 16,9 −5,2 Nedre Lund NV 16,1 16,4 0,3 Fagerholt 17,8 15,8 −2,0 Justvik-Ålefjær 15,1 14,4 −0,7 Flekkerøy NØ 16,7 13,7 −3,0 Dvergsnes 18,9 13,4 −5,5 Presteheia 12,2 12,2 0,0 Prosentandel barn i aldersgruppen 0-17 år som har enslige forsørgere.
  • Og Boligtellingen 1980 Kristiansand. Grunnkretser Og Tettsteder

    Og Boligtellingen 1980 Kristiansand. Grunnkretser Og Tettsteder

    GUKESE OG ESEE OKUMEASO 80 00 KISIASA SAISISK SEAYÅ KOGSIGE FORORD Med bakgrunn i det økende behovet for ttt fr ndr rdr nnn nn på tvr v nrnn, trtt Sttt Sentralbyrå i 1976 arbeidet med en nrll, tbl kretsinndeling. Kretsene blir kalt rnnrtr fr nnå frvlnr d tdlr fltllnrtr trnd l vlrtr dr r pll bhv. Et vntl tpnt vr A nn dtljrt rf tt: t fr lndbrtllnn fl bltllnn 80, n hntn vr å A få n rf nht r nt fr lOpnd ttt. Utnpntt fr nndlnn hr vrt fltllnrtn 0, n d ått n tdr nø rvdr råd d nn fr bl bdr nt n nrll, rf bnht. rålt d dtt hftt r A dntr rtnndlnn ltt rbdt d nlr prt br v rtdt. t fr rnnrtr blr bl.. tljnl n nhftr fr l bltllnn 80. I d nlt nr Sttt Sntrlbrå fnn dt å frlp bflnntll pr. 80 fr rnnrtr. rnppn fr rtnndlnn bl tfrt jnn drOftnr d brr jnn t prOvpr6jt, r brvt t t ntt "ldnn vd nndln v nn rnnrtr". Sttt Sntrlbrå. t blr å tatt sikte på A drOfte erfaringer fra arbeidet og utviklingsperspektiver nrr et særskilt hefte. Utvlnn v GAtt (Grnnnd, Adr Bygningsregister) vl t rl vdlhld v bl.. t drrtr d dr fr rnn krets. Dette vil i framtida gi muligheter for bl.a. befolkningsstatistikk for rnnrtr, ltt vrtn nn. Grnnrtnndlnn l hrttr hld t l ft. t vl dlrtd nn fr fl rtrrnr. nvndlr l flrtrrnr søsmå om eeuee eige i gukesieige ska rettes til Fylkeskartkontoret i det aktuelle yke, som i a sake o me yåe.
  • Vedvarende Lavinntekt I Barnefamilier I Nye Kristiansand Kommune

    Vedvarende Lavinntekt I Barnefamilier I Nye Kristiansand Kommune

    Vedvarende lavinntekt i barnefamilier i nye Kristiansand kommune Rapport til kontrollutvalget i Kristiansand kommune juni 2020 Agder Kommunerevisjon IKS E-post: [email protected] Avd. Setesdal Postadr.: Postboks 4 Hjemmeside: www.agderkomrev.no Kasernevegen 19 4685 Nodeland Telefon Kr.sand: 38 07 27 00 4735 Evje Hovedktr. Tollbodgata 37 Telefon Evje: 977 60 455 Org.nr. 987 183 918 AGDER KOMMUNEREVISJON IKS Vedvarende lavinntekt i barnefamilier i nye Kristiansand kommune Sammendrag Agder Kommunerevisjon har, i tråd med vedtak i Kontrollutvalget i Kristiansand kom- mune, gjennomført et forvaltningsrevisjonsprosjekt som tar for seg problematikk knyt- tet opp mot barn i familier som lever i vedvarende lavinntekt i Kristiansand. I mediene omtales dette ofte som «barnefattigdom». Når man snakker om fattigdom i land med høy levestandard, er det ut fra en relativ forståelse av begrepet, noe som innebærer at også ulikheter i samfunnet tas i betraktning, jf. avsnitt 1.2.2 og i kapittel 3.1. Revisjonen har med utgangspunkt i tilgjengelig statistikk beskrevet status i Kristian- sand kommune. Andelen barn i lavinntektsfamilier i kommunen har, som i resten av landet, økt over en lengre periode. Andelen barn i lavinntektsfamilier i Kristiansand er imidlertid høyere enn landsgjennomsnittet, og det viser seg at en særlig stor andel av disse familiene mangler yrkestilknytning samt at det er betydelige forskjeller mellom kommunens levekårssoner, jf. kapittel 3.2. Når andelen barn med vedvarende lavinn- tekt øker i Kristiansand kommune, indikerer det at stadig flere barnefamilier blir heng- ende etter i velstandsutviklingen. Revisjonen har i denne forvaltningsrevisjonsrapporten lagt vekt på å gjennomgå de mest sentrale tjenestene, prosjektene og tiltakene i Kristiansand kommune som alle, om enn på forskjellige måter og med forskjellige konsekvenser, bidrar positivt i forhold til problematikk knyttet opp mot barn i lavinntektsfamilier, jf.
  • Tilpasning Av Boligkonsum

    Tilpasning Av Boligkonsum

    Tilpasning av boligkonsum Hvilket økonomisk mulighetsrom har de eldre i boligmarkedet i Kristiansand? THOMAS ADRIAN HESKJA OLE ELIAS MOSVOLD HOGGA VEILEDER Anne Wenche Emblem Universitetet i Agder, 2020 Handelshøyskolen ved UiA Senter for eiendomsøkonomi Forord Denne oppgaven er gjennomført våren 2020, og er en obligatorisk og avsluttende del av den toårige mastergraden i Økonomi og administrasjon ved Universitetet i Agder. Oppgaven er et ledd innen spesialiseringen «Økonomisk styring» og utgjør 30 av totalt 120 studiepoeng av masterstudiet. Denne våren har vi fordypet oss innenfor fagområdet «Eiendomsøkonomi». Dette var et tema som vi allerede hadde interesse for, og vi ønsket å belyse en problemstilling innenfor dette fagområdet som kunne være relevant både for potensielle boligkjøpere og boligaktører i Kristiansand-området. Oppgaven vår er en casestudie som er basert på statistiske talldata og beregninger. I begynnelsen synes vi at det var utfordrende å ikke skulle utføre en spørreundersøkelse, men etter hvert begynte vi å like de mange mulighetene ved casestudieformatet. Ved veis ende, føler vi at vi har oppnådd en ny og bredere forståelse rundt temaet, og vi håper oppgaven er av interesse for mange, spesielt for eldre som vurderer å endre boligkonsum. Vi vil gjerne rette en stor takk til vår veileder Anne Wenche Emblem, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen ved UiA, for gode tilbakemeldinger, innspill og råd gjennom hele vårsemesteret. Videre vil vi takke Nordea, Privatmegleren Sædberg & Lian og Gjensidige Forsikring for gode tips og samtaler angående oppgaven. Kristiansand, 16. juni 2020 _________________________ ___________________________ Thomas Adrian Heskja Ole Elias Mosvold Hogga Side 2 av 133 Sammendrag Formålet med denne masteroppgaven er å undersøke de eldres økonomiske mulighetsrom i boligmarkedet i Kristiansand.