RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING

BOSETNINGSSPOR

ODDEMARKA, 40/190, 193 625 & 152/329

KULTURHISTORISK KOMMUNE,

MUSEUM VEST- FYLKE

UNIVERSITETET I OSLO

FORNMINNESEKSJONEN

Postboks 6762,

St. Olavs Plass

FELTLEDER: Lars Søgaard Sørensen 0130 Oslo

PROSJEKTLEDER: Kjetil Loftsgarden

Oslo 2012 Gårds-/ bruksnavn G.nr./ b.nr. Oddemarka 40/190, 193 625 & 152/329 Kommune Fylke Kristiansand Vest-Agder Saksnavn Kulturminnetype Oddemarka Vest Bosetningsspor Saksnummer (arkivnr. Kulturhistorisk museum) Tiltakskode/ prosjektkode 2008/21856 430296 KULTURHISTORISK MUSEUM Eier/ bruker, adresse Tiltakshaver UNIVERSITETET Kristiansand kommune I OSLO Tidsrom for utgravning M 711-kart/ UTM-koordinater/ Kartdatum 07.11.2011 – 15.11.2011 ØK-kart ØK-koordinater

A-nr. C.nr. 2011/368 58118 ID-nr (Askeladden) Negativnr. (Kulturhistorisk museum) 119757 Cf34500 Rapport ved: Dato: Lars Søgaard Sørensen 23.11.2012 Saksbehandler: Prosjektleder: Zanette T. Glørstad Kjetil Loftsgarden

SAMMENDRAG

I forbindelse med en videreutvikling av et boligområde på Oddemarka, Kristiansand kommune, ble det i perioden 07. - 15.11.2011 foretatt en arkeologisk undersøkelse av flere spor etter forhistorisk bosetning i planområdet. Under Vest-Agder fylkeskommunes registreringer i henholdsvis november 2007 og september 2008, hadde man påvist spor etter bosetning flere steder i form av stolpehull (id 119757). Disse ble datert til overgangen fra sen bronsealder til før-romersk jernalder (Bueklev 2008). Planlagte tiltak var i konflikt med de registrerte kulturminnene og Riksantikvaren ga dispensasjon fra kulturminneloven med vilkår om arkeologisk undersøkelse.

Ved KHMs utgravning ble det undersøkt i alt 39 strukturer. 22 av disse viste seg å være forhistoriske anlegg i form av stolpehull. Et utvalg av disse ble undersøkt og datert til romersk jernalder, dvs. perioden mellom år 0 og 400 e.Kr. Ingen av de registrerte fornminner kunne dog relateres til en konstruksjon. Utgravningen viste at undergrunnen i planområdet var svært forstyrret av moderne aktiviteter. Dette gjorde muligheten for å påvise konstruksjoner i området svært vanskelig. Dog viser utgravningen at det også i denne del av det kulturhistoriske landskap, sentrert rundt Oddenes kirke, har vært rester av bosetning fra romersk jernalder.

Kulturhistorisk museum, Fornminneseksjonen, Universitetet i Oslo Postboks 6762, St. Olavs plass, 0130 Oslo Oddemarka, 40/190,193 625 og 152/329, Kristiansand kommune. 2008/21856

INNHOLD

1. BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN ...... 2

2. DELTAGERE, TIDSROM ...... 2

3. FORMIDLING ...... 3

4. LANDSKAPET - FUNN OG FORNMINNER ...... 3

5. UTGRAVNINGEN ...... 4

5.1 Problemstillinger – prioriteringer ...... 4

5.2 Utgravningsmetode ...... 5

5.3 Utgravningens forløp ...... 6

5.4 Kildekritiske forhold ...... 7

5.5 Utgravningen...... 7 5.5.1 Strukturer og kontekster ...... 9 5.5.2 Naturvitenskapelige prøver ...... 11 5.5.3 Analyseresultater ...... 11 5.5.4 Datering ...... 12

6. KONKLUSJON OG VURDERING AV RESULTATENE...... 12

7. LITTERATUR ...... 13

8. VEDLEGG ...... 14

8.1. Strukturliste ...... 14

8.2. Funn og prøver ...... 14 8.2.1 tilveksttekst ...... 15

8.3. Fotoliste...... 15

8.4. Analyser ...... 16

8.5. Arkivert originaldokumentasjon ...... 16

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo 1 Fornminneseksjonen Oddemarka, 40/190,193 625 og 152/329, Kristiansand kommune. 2008/21856

RAPPORT FRA ARKEOLOGISK UTGRAVNING

ODDEMARKA VEST, GNR./BNR. 40/190, 193 625 OG 152/329, KRISTIANSAND KOMMUNE, VEST-AGDER

LARS SØGAARD SØRENSEN

1. BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN Planområdet gjelder en videreutvikling av Oddemarka vest, med fokus på boligfortetting gjennom oppføring av blokker i 3-5 etasjer. Planen ble lagt ut til offentlig ettersyn 6. juni 2008. Forholdet til kulturminneloven var ikke avklart, og Vest-Agder fylkeskommune reiste innsigelser mot planen i brev av 21. juli 2008. Bakgrunnen for innsigelsen var at fylkeskommunen ikke hadde fått anledning til å registrere i hele planområdet, pga. uklare eiendomsforhold.

Vest-Agder fylkeskommune foretok registreringer i området av to omganger, ved maskinell sjakting, hhv. november 2007 og september 2008. Ved begge registreringer ble der funnet forhistoriske bosetningsspor, disse fikk Askeladden id 119757 (Bueklev 2008a, 2008b). Dateringer fra to stolpehull i den vestlige del av planområdet indikerte en bruksfase av området til bronsealder/førromersk jernalder. (Bueklev 2008b)

Fylkeskommunen anbefalte Riksantikvaren å gi dispensasjon for Id 119757, med vilkår om arkeologisk undersøkelse, da de påtrufne kulturminner lå svært utsatt med hensyn til slitasje og inngrep. Kulturhistorisk museum sluttet seg til fylkeskommunen sin vurdering og anbefalte Riksantikvaren å gi dispensasjon fra kulturminneloven for Id 119757.

2. DELTAGERE, TIDSROM Der ble brukt 14 dagsverk på undersøkelsen, i tillegg ble det brukt gravemaskin i 5 dager. Følgende personer deltok på undersøkelsen:

Tabell 1. Deltakere. Navn Stilling Institusjon Periode Dagsverk Lars S. Sørensen Feltleder KHM 07.11 – 15.11 7 Jo-Simon F. Stokke Feltassistent KHM 07.11 – 15.11 7 Thorvald Rugtven Gravemaskinsjafør Hjalmar 08.11 – 14.11 5 Aarteigen AS

De arkeologiske undersøkelsene startet 7. november og ble avsluttet 15. november 2011. Været i undersøkelsesperioden var vekslende mellom sol til overskyet, foruten en enkelt dag med lett regn.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo 2 Fornminneseksjonen Oddemarka, 40/190,193 625 og 152/329, Kristiansand kommune. 2008/21856

3. FORMIDLING Der ble ikke gjort noen offentlig annonsering av den arkeologiske undersøkelsen, men feltets plassering midt i et boligområde, gjorde at mange var interessert i undersøkelsene. Det ble gjort rede for situasjonen og holdt korte omvisninger for interesserte som kom innom feltet.

4. LANDSKAPET - FUNN OG FORNMINNER Planområdet ligger i den nordlige del av Kristiansand, på en øst-vest orientert terrasse sør for Gimlevegen, som går fra Torrisdalsvegen, forbi gård til Oddernes kirke. Oddemarka vest ligger på Gimle, og var tidligere en del av Gimle gård. Se figur 1 for geografisk plassering av området. Planområdet er i dag i stor grad bebygd av blokker og garasjeanlegg, med et større friområde/plen langs sørenden av planområdet.

Figur 1:

Oversiktskart over planområdets geografiske plassering. Kartgrunnlag: Statens kartverk. Tillatelsesnummer NE12000-150408SAS. Produsert 05.12.2012 MS

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo 3 Fornminneseksjonen Oddemarka, 40/190,193 625 og 152/329, Kristiansand kommune. 2008/21856

Det er registrert en lang rekke funn og fornminner i området, og det er ifra 1960- tallet og utover gjort flere arkeologiske undersøkelser her. Hovedparten av disse kan dateres til jernalderen, men det er også gjort funn fra eldre perioder.

Ca. 350 m nordøst for planområdet ligger Oddernes kirke fra middelalderen, trolig fra 1100-tallet. En bautastein med runeinnskripsjon (Id 43167) sto tidligere utenfor kirken, men er nå flyttet inn i våpenhuset. Bautasteinen har to runeinnskrifter, hvorav den yngste forteller om byggingen av kirken (Stylegar 2006: 258). Ved innkjørselen til Universitetet i Agder er det registrert to gravhauger (Id 13480). Noe lenger sør på Gimle er det registrert nok en gravhaug (Id 106845). Sør for Oddernes kirke, ble det i 1960-årene undersøkt to båtbegravelser fra overgangen merovingertid/vikingtid (C.30603, C.30206). Det finnes også opplysninger om flatmarksgraver, hvor gjenstandene ikke har kommet inn til museet (Stylegar 2006: 246-247). Disse gravminnene må alle ses som rester av det svært omfattende gravfeltet i området rundt Oddernes kirke, som ble ødelagt i begynnelsen av 1800-tallet (Stylegar 2006: 184-197 - jfr. også C.23353, C.23836, C.30030-46, C.30178-85, C.30555, C.30630, C.33597- 33656, C.33659-33734, C.33751-33767 og C.33657).

I begynnelsen av 1960-årene og senere i begynnelsen av 1970-årene ble det undersøkt til sammen nærmere 300 kokegroper på Oddernes (Rolfsen 1976). Nordøst for kirken, på Prestegården, ble det ved arkeologiske undersøkelsene i 1971- 1972 avdekket i alt 14 langhus, hvorav fem utgjorde rester av et mulig tunanlegg, og 11 grophus (Rolfsen 1992). Dateringene fra gropene og bosetningsporene ligger i perioden fra yngre romertid til folkevandringstid (200- 550 e.Kr.). I 1988 ble det også undersøkt et større boplassfelt på Kongsgård ved Oddernes (Rolfsen 1992). Utgravningen avdekket blant annet 8-10 langhus og 4 grophus. C14-dateringer viste at hovedtyngden av bosetningen kan dateres til ca. 400 f.Kr. – Kr.f. (førromersk jernalder) med et fåtall dateringer i perioden Kr.f.- 200 e.Kr. (eldre romertid). På parkeringsplassen vest for Oddernes kirke ble det i 1991 foretatt en mindre arkeologisk undersøkelse som avdekket rester av flere stolpebygde hus, samt skår av keramikk- og kleberkar. Det foreligger ingen C14-dateringer fra undersøkelsen, men gjenstandsfunnene peker mot en brukstid i eldre og yngre jernalder (Kallhovd 1991; Stylegar 2006:276).

Kombinasjonen av et større kokegropfelt, mulig tunanlegg og øvrig bebyggelse samt opplysningene om et betydelig gravfelt i området, indikerer at det på Oddernes har vært et maktsenter i jernalderen. (Stylegar 2006:209).

5. UTGRAVNINGEN

5.1 PROBLEMSTILLINGER – PRIORITERINGER I henhold til prosjektplanen var den overordnede problemstillingen å dokumentere og datere de ulike fornminnene som ble registrert av Vest-Agder fylkeskommune. Som det fremgikk av registreringsrapporten besto størsteparten av de registrerte fornminner av bosetningsspor i form av stolpehull.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo 4 Fornminneseksjonen Oddemarka, 40/190,193 625 og 152/329, Kristiansand kommune. 2008/21856

Dateringene fra registreringene i Oddemarka indikerer at bosetningen der skriver seg fra bronsealder/ førromersk jernalder og kan representere en tidlig fase av den omfattende bosetningen på Oddernes. Dateringen på bosetningen her vil i så tilfelle delvis sammenfalle med den tidligere nevnte avdekkede bosetningen på Kongsgård, hvor hovedtyngden av bosetningen kunne dateres til ca. 400 f.Kr. – Kr.f. (Rolfsen 1992).

Aktuelle problemstillinger for arkeologiske undersøkelser av Oddemarka var dermed: • Kunne det skilles ut huskonstruksjoner og/eller aktivitetsområder? • Datering og funksjon av strukturene. • Antallet av bruksfaser på strukturene. • Forholdet mellom de påtrufne strukturene og de øvrige kulturminner på Oddemarka i relasjon til datering og funksjon.

5.2 UTGRAVNINGSMETODE Ved undersøkelsen ble matjorden fjernet til undergrunn med maskin. Ved dette ville kulturminner bli synlige i form av mørke avtegninger i den gule sandholdige undergrunnen. Samtidig med dette arbeidet ble undergrunnen renset med krafser og graveskje, for at bekrefte tilstedeværelsen av bosetningsspor.

Cf34500_007. Arbeidsfoto. Avdekking av felt 4.

Alle de påtrufne strukturer ble målt inn med GPS og dokumentert i plan. Til innmålingen ble det benyttet en av museets GPSer, en Trimble R6 med TSC3 målebok. Nøyaktighet: CPOS. Til databearbeiding ble programvaren ESRI ArcGIS 10 benyttet. I felt ble alle data lagret som shape-enkeltpunkt i måleboken. Disse ble deretter eksportert til ArcGis, og målepunkt ble konvertert til linjer og polygon og senere lagret i en geodatabase. ArcGIS ble brukt til ferdigstillelse av kartene til rapporten. Alle kartdata er satt i koordinatsystem UTM/WGS84 sone 32N.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo 5 Fornminneseksjonen Oddemarka, 40/190,193 625 og 152/329, Kristiansand kommune. 2008/21856

Et utvalg av de avdekte strukturene ble snittet og dokumentert i profil. Hovedmålsettingen var å kunne avdekke hvordan de ulike strukturene forholdte seg til hverandre, og med det undersøke om man kunne identifisere eventuelle hus-/bygningstomter. I tillegg var det viktig å forsøke å lokalisere eventuelle aktivitetsområder.

Det ble tatt ut kullprøver til C14-datering fra et utvalg av strukturene i gode kontekster. Alle prøvene ble etterfølgende treartsbestemt og et utvalg av disse ble datert for å kunne sette bosetningssporene inn i en kulturhistorisk kontekst. Det var planlagt å ta ut makrofossilprøver fra et utvalg strukturer, særlig fra eventuelle definerte hustomter. Da det ikke ble påvist konstruksjoner til bebyggelse, ble det heller ikke tatt inn prøver til makrofossilanalyse.

5.3 UTGRAVNINGENS FORLØP Sjaktene fra fylkeskommunens registreringer var fylt igjen, så utgravingen startet med fjerning av matjordslaget. Det ble åpnet i alt fire felt i planområdet. Disse ble lagt etter registreringsrapportene, således at kun området der fylkeskommunen hadde registrert strukturer ble avdekt. På grunn av planområdets utforming, ble det åpnet tre felter, Felt 1-3, i den østlige enden av området. Felt 4 ble plassert i den vestlige del av området, hvor garasjeanlegget tidligere var anlagt. Oversikt over feltenes plassering i planområdet ses på figur. 2.

Figur2.

Oversiktskart over feltenes plassering. Kartgrunnlag: Statens kartverk. Tillatelsesnummer NE12000-150408SAS. Produsert 09.02.2012 MS

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo 6 Fornminneseksjonen Oddemarka, 40/190,193 625 og 152/329, Kristiansand kommune. 2008/21856

Oppmåling av felt og strukturer ble foretatt fortløpende med DGPS av feltleder. Dermed kunne utgravningen av registrerte strukturer foregå uten forsinkelser. Ved undersøkelsen kunne et felt således bli avdekket, samtidig med at et annet ble målt inn, dokumentert og undersøkt.

Cf34500_007. Arbeidsfoto, Jo-Simon F. Stokke undersøker S-07, Felt 2.

Da de fjernede massene fra området for Felt 4 skulle sorteres etter type, var der mye ventetid forbundet med dette arbeidet. Denne tiden ble brukt effektivt til å undersøke øvrige strukturer i andre felter. Arbeidet på undersøkelsen forløp fort og uten nevneverdige problemer.

Etter avslutningen av utgravningen ble de avdekte områder fylt til igjen.

5.4 KILDEKRITISKE FORHOLD Store deler av feltene var forstyrret av moderne tiltak i området. Disse var i form av grøfter til vann, strøm og lignende, samt arbeid i forbindelse med Oddernestunnelen under den sørvestlige del av planområdet. Øvrige forstyrrelser av undergrunnen i området stammet fra 2. verdenskrig i form av en bunker i den sørlige del av planområdet. Disse forstyrrelsene var å finne i samtlige felter og hadde gjort stor skade på kulturminnene.

5.5 UTGRAVNINGEN Det ble ved utgravningen åpnet fire felter, hvor det ble avdekket i alt 39 ulike strukturer. Utgravningen viste at 22 av disse var stolpehull. Ingen av disse kunne dog settes samme til overordnede konstruksjoner. 17 strukturer ble avskrevet etter nærmere undersøkelse.

Undergrunnen i planområdet varierte mellom rødbrunt til gult sand, som inneholdt litt grus og små stein. Kulturhistoriske anlegg viste seg som mørke- brune til svarte nedgravninger i dette. På grunn av undergrunnens utseende, var det enkelt å finne skillet mellom matjord og undergrunn.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo 7 Fornminneseksjonen Oddemarka, 40/190,193 625 og 152/329, Kristiansand kommune. 2008/21856

Figur 3.

Oversiktskart, Felt 1 – 3.

Felt 1 målte 38 x 4 m. med lengderetningen orientert i N-S retning. Matjordstykkelsen varierte mellom 10 og 40 cm. Feltet var plassert lengst mot øst i planområdet. De sydligste 18 m av dette feltet var komplett destruert av moderne aktiviteter i form av nedgravninger til vann og el, samt bygging av Oddernestunnelen. I dette feltet ble det kun registrert et enkelt stolpehull, S10.

Felt 2 målte 38 x 14 m med lengderetningen orientert parallelt med Felt 1. Feltet var plassert ca. 10 til 5 m vest for Felt 1. Matjorden varierte også her i tykkelse mellom 10 og 40 cm. Feltet var forstyrret av svære nedgravninger, spesielt i den sentrale del av feltet. I dette felt ble det registrert 9 kulturhistoriske strukturer.

Felt 3 målte 21 x 5 m med samme orientering i lengderetningen som Felt 1 og 2. Feltet var plassert ca. 10 m vest for Felt 2. Tykkelsen på matjorden varierte mellom 30 og 50 cm. Det ble ikke registrert strukturer i dette feltet.

Felt 4 var det største av de fire felter og ble åpnet i den vestlige del av planområdet, hvor der tidligere hadde stått et garasjeanlegg. Feltet hadde en irregulær form som følge av de logistiske omstendigheter i området. Lengden på den øst-vestlige aksen varierte således fra ca. 22 til ca. 51 m, mens bredden på feltet varierte fra ca. 16 m i den vestlige del til 33 m i den østlige del, se figur 4. Tykkelsen av matjordslaget varierte også, både i sammensetning og i tykkelse, fra 10 cm til 45 cm. Feltet var forstyrret av sju N-S løpende grøfter i hele feltets lengde. Disse var mellom 2-3 m i bredden og lå med en individuell avstand til hver andre på mellom 4 til 12 m. I feltet ble der registrert i alt 29 strukturer.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo 8 Fornminneseksjonen Oddemarka, 40/190,193 625 og 152/329, Kristiansand kommune. 2008/21856

Figur 4.

Oversiktskart, Felt 4.

5.5.1 STRUKTURER OG KONTEKSTER Felt 1, 2 og 3: Her ble det til sammen registrert 10 ulike strukturer. Av disse strukturer, viste det seg at 6 av disse, S02, S03, S04, S06, S07 og S10, var stolpehull, mens de siste fire strukturer ble avskrevet etter nærmere undersøkelse.

Stolpehull: Et litt uvanlig stolpehull på Felt 2 var S04. Denne strukturen viste seg i flaten som en oval-formet nedgravning, med en lengde på 100 cm og en bredde på 45 cm, og var orientert i NV-SØ retning. Snittet av nedgravningen viste dog at denne bestod av to stolpehull, hvor av den største av disse, hadde en dybde på 29 cm. Det andre hadde en dybde på 20 cm. Fylden i begge stolpehull besto av homogent mørk-brunt, lett siltet sand, inneholdende litt trekull. Strukturen ble tolket som en utskiftning av en stolpe. Der ble tatt ut en kullprøve av denne strukturen.

Øvrige stolpehull på Felt 1 og 2 varierte i både form, dimensjoner og dybde. 50 % av strukturene var ovale, mens de øvrige var sirkulære. Likedan varierte dimensjonen av stolpehullene fra 20 cm til 60 cm i diameter. Dybden av strukturene varierte således også mellom 14 til 29 cm.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo 9 Fornminneseksjonen Oddemarka, 40/190,193 625 og 152/329, Kristiansand kommune. 2008/21856

Cf34500_012. Profilfoto av S04.

Felt 4: Dette feltet var også preget av store forstyrrelser i form av moderne grøfter, som kan ses på Figur 4. På feltet ble det i alt registrert 28 strukturer, hvor av 15 av disse kunne tolkes som værende stolpehull etter nærmere undersøkelse. Ingen av disse kunne dog relateres til en spesifikk konstruksjon. 14 øvrige registrerte strukturer ble avskrevet etter utgravning.

Stolpehull: Det overordnete bilde av stolpehullenes form, dimensjoner og dybde på Felt 4, viste at 11 stk. var sirkulære i form, mens bare 4 stk. var ovale. Dimensjonene varierte også mellom 10 cm til 45 cm. Endelig varierte dybden av stolpehullene også. 4 av disse hadde en dybde under 10 cm, mens de øvrige 11 lå mellom 12 cm og 44 cm.

Cf34500_30. Profilfoto av stolpehull S16.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo 10 Fornminneseksjonen Oddemarka, 40/190,193 625 og 152/329, Kristiansand kommune. 2008/21856

Som nevnt var feltet preget av forstyrrelser i form av syv NV-SØ orienterte grøfter/sjakter. Funksjonen av disse grøfter er ikke kjent, men formodes å ha relasjon til moderne aktiviteter i området.

Cf34500_22. Planfoto av moderne grøfter, Felt 4.

5.5.2 NATURVITENSKAPELIGE PRØVER Det ble tatt ut kullprøver til treartsbestemmelse og datering fra fire stolpehull. Massene i de ulike stolpehull var der generelt små mengder av trekull. Da det ikke kunne utpekes forhistoriske konstruksjoner, ble det ikke tatt ut prøver til makrofossile analyser.

5.5.3 ANALYSERESULTATER Treartsbestemmelsen ble utført av Statsstipendiat Helge Høeg, Oslo. Denne analyse viste at trearten i alle fire prøver viste seg at være pinus (furu). Resultatet av analysen er vedlagt denne rapport.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo 11 Fornminneseksjonen Oddemarka, 40/190,193 625 og 152/329, Kristiansand kommune. 2008/21856

5.5.4 DATERING Der ble innsendt 4 prøver til radiologisk AMS-C14 datering på Laboratoriet for radiologisk datering ved NTNU i Trondheim.

Tabell 2. Dateringsresultater.

Dateringene viste at størsteparten av stolpehullene er datert til perioden mellom år O og 200 e.Kr. Disse er dermed relatert til romertiden i jernalderen. Den siste datering, TRa-3812, ligger i perioden fra 4225-4040 f.Kr., altså overgangen fra eldre til yngre steinalder. Dateringen til overgangen mellom eldre til yngre steinalder stemmer ikke overens med det øvrige bildet på kulturminnene, hverken på utgravningen eller i området forøvrig. Det er derfor sannsynlig at denne dateringsprøven er kontaminert og resultatet blir ikke vektlagt.

De øvrige dateringer på furu skal også tas varsomt. Furu kan bli svært gammel og er som sådan ikke ideelt egnet til C14-datering. Mengden C14-isotoper varierer alt avhengig av hvor i selve treet prøven stammer fra (Loftsgarden m.fl. 2013). Således kan dateringer av to ulike prøver fra samme tre, komme tilbake til flere perioder.

6. KONKLUSJON OG VURDERING AV RESULTATENE I løpet av denne arkeologiske undersøkelsen ble det avdekket og gravd ut spor etter bosetning i form av 22 stolpehull, disse kunne dessverre ikke relateres til konstruksjoner. 3 stolpehull ble datert til romersk jernalder, dvs. perioden fra år 0 til 200 e.Kr.

Dateringene fra registreringen og undersøkelsen indikerer at der i området har vært bosetning i før-romersk og romersk jernalder. Dog viste de ulike arkeologiske undersøkelser også, at dette området er sterkt forstyrret av moderne aktiviteter. Dette forminsket muligheten for å finne sammenhengende konstruksjoner i utgravningen.

Området omkring Oddernes kirke har lenge vært kjent som et kulturhistorisk viktig område. Det er registrert en lang rekke funn og fornminner, siden 1960- tallet er det også foretatt flere arkeologiske utgravninger i området. Kirken, trolig fra 1100-tallet, danner sentrum i et landskap med adskillige fornminner i

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo 12 Fornminneseksjonen Oddemarka, 40/190,193 625 og 152/329, Kristiansand kommune. 2008/21856 form av gravhauger, bautastein med runeinnskrifter, gravfelter, båtbegravelser, flatmarksgraver, kokegropsfelter samt flere rester av bosetning i form av både langhus og grophus. Dateringene av disse ulike typer fornminner viser at brukstiden i dette området sprer seg over en lengre tid fra før-romersk jernalder til middelalderen. Kombinasjonen av disse ulike typer av fornminner, indikerer at det på Oddernes har vært et maktsenter i jernalderen. (Stylegar 2006:209).

Oversiktskartet over området, figur 2, viser dog også at den moderne bebyggelse i området har innskrenket mulighetene for å gjøre nye funn der kan belyse denne problemstillingen.

7. LITTERATUR Bueklev, A. M. J. 2008a: Arkeologisk registrering, Gimle gnr. 40, Kristiansand kommune, Vest-Agder. Vest-Agder fylkeskommune.

Bueklev, A. M. J. 2008b: Arkeologisk registrering, Oddemarka vest gnr. 40/193, Kristiansand kommune, Vest-Agder. Vest-Agder fylkeskommune.

Kallhovd, K. 1991: Innberetning om arkeologisk undersøkelse – flateavdekking på Oddernes prestegård. Upubl. innberetning i Top.arkiv, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Løken, T., Lars Pilø og Olle Hemdorff 1996: Maskinell flateavdekking og utgravning av forhistoriske jordbruksplasser – en metodisk innføring. AmS Varia nr. 26. Arkeologisk museum i Stavanger.

Loftsgarden, K., Rundberget, B., Larsen, J. H. & Hambro Mikkelsen, P. 2013: Bruk og misbruk av C14-datering ved arkeologiske forsking og forvalting. Primitive tider 2013, in press.

Rolfsen, P. 1976: Hustufter, grophus og groper fra eldre jernalder ved Oddernes kirke, Vest-Agder. Universitetets Oldsaksamling Årbok 1972-1974, s. 65-82.

Rolfsen, P. 1992: Porten til Europa. Gård-tettsted-kaupang-by. Nytt fra utgravningskontoret i Bergen. Bergen, s. 33-51.

Stylegar, F-A. 2006: Norges terskel - Europas port. Kristiansand fra istid til sagatid. Kristiansand kommune.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo 13 Fornminneseksjonen Oddemarka, 40/190,193 625 og 152/329, Kristiansand kommune. 2008/21856

8. VEDLEGG

8.1. STRUKTURLISTE Str.nr Type Form Dimensjon Dybde Tolkning Prøver (cm) (cm) S-01 Stolpehull - - - Avskrevet - S-02 Stolpehull Sirkulær 30 14 Stolpehull KP02 S-03 Stolpehull Sirkulær 60 29 Stolpehull - S-04 Stolpehull Oval 45 x 100 29 Mulig grop KP01 S-05 Stolpehull - - - Avskrevet - S-06 Stolpehull Oval 20 x 22 25 Stolpehull - S-07 Stolpehull Oval 22 x 24 14 Stolpehull - S-08 Stolpehull - - - Avskrevet - S-09 Stolpehull Sirkulær 22 22 Stolpehull - S-10 Stolpehull Oval 45 x 33 16 Stolpehull KP03 S-11 Stolpehull Sirkulær 40 13 Stolpehull - S-12 Stolpehull - - - Avskrevet - S-13 Stolpehull - - - Avskrevet - S-14 Stolpehull - - - Avskrevet - S-15 Stolpehull Oval 45 x 30 30 Stolpehull KP04 S-16 Stolpehull Oval 40 x 22 44 Stolpehull - S-17 Stolpehull - - - Avskrevet - S-18 Stolpehull - - - Avskrevet - S-19 Stolpehull - - - Avskrevet - S-20 Stolpehull - - - Avskrevet - S-21 Stolpehull - - - Avskrevet - S-22 Stolpehull Oval 30 x 22 36 Stolpehull - S-23 Stolpehull Sirkulær 21 9 Stolpehull - S-24 Stolpehull Sirkulær 30 35 Stolpehull - S-25 Stolpehull Sirkulær 26 9 Stolpehull - S-26 Stolpehull Sirkulær 37 12 Stolpehull - S-27 Stolpehull Sirkulær 32 8 Stolpehull - S-28 Stolpehull Oval 37 x 24 19 Stolpehull - S-29 Stolpehull - - - Avskrevet - S-30 Stolpehull - - - Avskrevet - S-31 Stolpehull - - - Avskrevet - S-32 Stolpehull Sirkulær 18 30 Stolpehull - S-33 Stolpehull Sirkulær 26 33 Stolpehull - S-34 Stolpehull Sirkulær 17 6 Stolpehull - S-35 Stolpehull - - - Avskrevet - S-36 Stolpehull - - - Avskrevet - S-37 Stolpehull Sirkulær 14 18 Stolpehull - S-38 Stolpehull Sirkulær 10 18 Stolpehull - S-39 Stolpehull - - - Avskrevet -

8.2. FUNN OG PRØVER Kullprøver Prøve Kontekst C-nr. NTNU Type Vekt (g) Treslag C14-dat. nr. Lab.nr. KP1 S-04 C58118/1 TRa-3813 Kull 18,8 Pinus AD 10-70 KP2 S-02 C58118/2 TRa-3812 Kull 3,2 Pinus BC 4225- 4040 KP3 S-10 C58118/3 TRa-3814 Kull 0,6 Pinus AD 135-230 KP4 S-15 C58118/4 TRa-3815 Kull 0,3 Pinus AD 10-70

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo 14 Fornminneseksjonen Oddemarka, 40/190,193 625 og 152/329, Kristiansand kommune. 2008/21856

8.2.1 TILVEKSTTEKST C58118/1-4 Boplassfunn fra jernalder fra ODDEMARKA VEST, ODDERMARKA V av GIMLE (40/190), KRISTIANSAND K., VEST-AGDER. Arkeologisk utgravning av flere spor etter forhistorisk bosetning, gjennomført av KHM i 2011 (Sørensen 2012). Planområdet var registrert av Vest-Agder fylkeskommune i henholdsvis november 2007 og september 2008 i samband med reguleringsplan for nye boliger (Bueklev 2008a, Bueklev 2008b). Totalt ble der undersøkt 39 avdekte strukturer. 22 av disse viste seg å være forhistoriske anlegg i form av stolpehull. Ingen av de registrerte fornminner kunne dog relateres til en konstruksjon.

Kullprøver 1) Fra stolpehull S-02, Vekt: 3,2 gram. Vedartsbestemt til pinus (furu). Prøven er radiologisk datert på furu til 5310 +/- 40 BP, 4225-404 calBC (TRa-3812). 2) Fra stolpehull S-04, Vekt: 18,8 gram. Vedartsbestemt til pinus (furu). Prøven er radiologisk datert på furu til 1980 +/- 25 BP, 10-70 calAD (TRa-3813). 3) Fra stolpehull S-10, Vekt: 0,6 gram. Vedartsbestemt til pinus (furu). Prøven er radiologisk datert på furu til 1845 +/- 25 BP, 135-230 calAD (TRa-3814). 4) Fra stolpehull S14, Vekt: 0,3 gram. Vedartsbestemt til pinus (furu). Prøven er radiologisk datert på furu til 1975 +/- 25 BP, 10-70 calAD (TRa-3815).

Orienteringsoppgave: Feltene var plassert i et boligområde S for Gimlevegen. Feltet var avgrenset til alle sider av boligfelter. Området utgjorde et mindre platå, der falt mot V og S. Mye moderne forstyrrelser i området. Kartreferanse: Projeksjon: ED50-UTM; Sone 32 N: 89035 Ø: 6467618 LokalitetsID: 119757/155742. Litteratur: Bueklev, A. M. J. 2008a: Arkeologisk registrering, Gimle gnr. 40, Kristiansand kommune, Vest-Agder. Vest-Agder fylkeskommune. Bueklev, A. M. J. 2008b: Arkeologisk registrering, Oddemarka vest gnr. 40/193, Kristiansand kommune, Vest-Agder. Vest-Agder fylkeskommune. Sørensen, L. S. 2012: Rapport for arkeologisk utgravning. Bosetningsspor, Oddemarka gnr. 40/bnr.190, 193 625 og gnr. 152/bnr. 329, Kristiansand kommune, Vest-Agder. KHMs arkiv.

8.3. FOTOLISTE. Fotoliste Bildenr. Motiv/merknader Retning mot Fotograf Dato Cf34500_001 Oversiktsfoto, felt før avdekking. NV LSS 08.11.2011 Cf34500_002 Oversiktsfoto, Felt 1. S LSS 09.11.2011 Cf34500_003 Oversiktsfoto, Felt 2. NV LSS 09.11.2011 Cf34500_004 Oversiktsfoto, Felt 2. N LSS 09.11.2011 Cf34500_005 Oversiktsfoto, Felt 2. S LSS 09.11.2011 Cf34500_006 Oversiktsfoto, S-07. N LSS 09.11.2011 Cf34500_007 Arbeidsfoto, JS snitter S-07. S LSS 09.11.2011 Cf34500_008 Profilfoto, S-07. N LSS 09.11.2011 Cf34500_009 Oversiktsfoto, S-06. N LSS 10.11.2011

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo 15 Fornminneseksjonen Oddemarka, 40/190,193 625 og 152/329, Kristiansand kommune. 2008/21856

Cf34500_010 Profilfoto, S-06. N LSS 10.11.2011 Cf34500_011 Oversiktsfoto, S-04. N LSS 10.11.2011 Cf34500_012 Profilfoto, S-04. N LSS 10.11.2011 Cf34500_013 Oversiktsfoto, S-03. V LSS 10.11.2011 Cf34500_014 Profilfoto, S-03. N LSS 10.11.2011 Cf34500_015 Oversiktsfoto, S-10. N LSS 10.11.2011 Cf34500_016 Profilfoto, S-10. N LSS 10.11.2011 Cf34500_017 Oversiktsfoto, Felt 4. Ø LSS 10.11.2011 Cf34500_018 Oversiktsfoto, Felt 4. S LSS 14.11.2011 Cf34500_019 Oversiktsfoto, Felt 4. Ø LSS 14.11.2011 Cf34500_020 Oversiktsfoto, Felt 4. Ø LSS 14.11.2011 Cf34500_021 Oversiktsfoto, Resent, Felt 4. N LSS 14.11.2011 Cf34500_022 Oversiktsfoto, Resent, Felt 4. N LSS 14.11.2011 Cf34500_023 Oversiktsfoto, Felt 4. V LSS 14.11.2011 Cf34500_024 Oversiktsfoto, Felt 4 fra veien. SV LSS 14.11.2011 Cf34500_025 Oversiktsfoto, S-28. N LSS 15.11.2011 Cf34500_026 Profilfoto, S-28. V LSS 15.11.2011 Cf34500_027 Oversiktsfoto, S-15. V LSS 15.11.2011 Cf34500_028 Profilfoto, S-15. V LSS 15.11.2011 Cf34500_029 Oversiktsfoto, S-16. N LSS 15.11.2011 Cf34500_030 Profilfoto, S-16. NV LSS 15.11.2011 Cf34500_031 Oversiktsfoto, S-37. V LSS 15.11.2011 Cf34500_032 Profilfoto, S-37. V LSS 15.11.2011 Cf34500_033 Oversiktsfoto, S-32. V LSS 15.11.2011 Cf34500_034 Profilfoto, S-32. V LSS 15.11.2011 Cf34500_035 Oversiktsfoto, S-23. V LSS 15.11.2011 Cf34500_036 Oversiktsfoto, S-22. N LSS 15.11.2011 Cf34500_037 Profilfoto, S-23. V LSS 15.11.2011 Cf34500_038 Profilfoto, S-22. V LSS 15.11.2011 Cf34500_039 Oversiktsfoto, S-24. V LSS 15.11.2011 Cf34500_040 Profilfoto, S-24. V LSS 15.11.2011

8.4. ANALYSER 1. Radiologisk AMS-C14 datering ved Laboratoriet for radiologisk datering, NTNU Gløshaugen, Sem Selandsvei 5, 7491 Trondheim. 2. Vedartsbestemmelse ved statsstipendiat Helge Høeg, Oslo.

8.5. ARKIVERT ORIGINALDOKUMENTASJON Al original dokumentasjon i form av beskrivelser, innmålinger, tegninger og bilder samt prøver er oppbevart på Dokumentasjonsseksjonen, Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo 16 Fornminneseksjonen