DOCSLIB.ORG

Planbeskrivelse

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

Planbeskrivelse Detaljregulering for Marviksletta – felt B2 Plan nr. 1453 Dato 23.10.2017 Rev. Planbeskrivelse Marviksletta – felt B2 – Plan nr. 1453 – 23.10.2017 Side 1 av 37 1. Bakgrunn og beskrivelse av planområdet Forslagsstiller og formål WSP Norge AS fremmer på vegne av Kongsgård park AS detaljreguleringsplan for Marviksletta - felt B2. Hensikten med planen er å legge til rette for boligbebyggelse i tråd med overordnede planer. Beskrivelse av dagens situasjon i planområdet Planområdets beliggenhet. Illustrasjon av planområdets avgrensning Området ligger solrikt og fint til langs Prestebekken på Lund. Atkomst til området er via Bispegra for kjørende, samt fra Kongsgård allé for gående/syklende. Prestebekken har en naturskjønn liten bukt der den dreier fra nord mot øst, i grensen til bebyggelsesområdet. Det finnes ingen registrerte kulturminner på området foruten låven som er avklart med byantikvar at kan rives. Eksisterende bebyggelse og grunneierforhold Planområdet har i generasjoner vært stedet der familien Thorkildsens gartneri har blitt drevet. Gartneriet ble nedlagt sommeren 2016 da grunnlaget for videre drift ikke er til stede, samt at området i 2015 ble regulert til boligformål i overordnet plan for Marviksletta. I tillegg til Familien Thorkildsens eiendommer er det 3 andre boligeiendommer i det planområdet. Kongsgård Park AS har opsjons-/kjøpekontrakter med samtlige eiere, og har dermed sikret seg kontroll over alle eiendommene som ligger i boligområdet iht. overordnet reguleringsplan. Eierskapet til områdene langs Prestebekken er fordelt på Kristiansand kommune, Kongsgård Park AS og Læringsverkstedet AS. Under er det satt inn et oversiktskart område med stedsnavn/kallenavn etc. Planbeskrivelse Marviksletta – felt B2 – Plan nr. 1453 – 23.10.2017 Side 2 av 37 Jegersberg UIA Vest- Agder Fylkesmuseum Kongsgårdbanene/ Rulleskiløype «100 - meterskog «Kolonihagene» «Jungelen» «Majorgården» «Badmintonhallen » «Idunkiosken» «Stjerneblokka» Sparebanken Sør Arena «Rundingen» Kristiansand Stadion «Bertes» Illustrasjon stedsnavn/kallenavn i nær heten av planområdet (stiplet) Sosial infrastruktur: Det er mange barnehager og skoler i området: Læringsverkstedet , Lund, Blåmann, Kongsgård flyktningbarnehage, Wilds Minne, Lovisenlund, Oddemarka, Steinerskolen, Mottaksskolen, Kristiansand International School og Kongsgård skolesenter. Barn i feltet sogner til Wilds minne skole og Lovisenlund skole. Kapasiteten er ut fordret på b egge, men elevprognosen viste pr mai 201 6 nedgang på barnetrinnet fra midten av 1 2- årsperioden. Oppvekstsektoren informerte pr. juni 2017 om at det er et behov for å bygge ut både barne - og ungdomsskoler i området. Det er satt av midler til å l øse dette fra kommunens side, og forutsetningene er dermed innfridd ift. skolekapasitet. Ungdommene sogner til Oddemarka skole. Opptaksområdet til O ddemarka og Havlimyra skole går fra Bertesbukta til Ålefjær. Kapasiteten er i ferd med å sprenges og bør være utvidet i 2020. Planen er å utvide Havlimyra skole . Ungdommene på Lund vil fortsatt gå til Oddemarka skole, mens flere elever fra Gimlekollen vil gå til Havlimyra. Planbeskrivelse Marvikslett a – felt B2 – Plan nr. 1453 – 23.10 .2017 Side 3 av 37 Det er god kapasitet på barnehage. Nærmeste barnehage er Læringsverkstedet, Lund. Skoler og barnehager i området er vist i understående illustrasjon. Illustrasjon av skoler/barnehager i nærområdet. NB! Kongsgård og Stiftsgården barnehager er nedlagt Teknisk infrastruktur: Vei Atkomst til området går i dag fra FV 25 Østre ringvei via Bispegra, og Kongsgård allé. Vann/avløp/overvann: I dag ligger ledninger i omkringliggende vei, i tillegg er det en overvannsledning fra Bispegra som går ut i Prestebekken over 42/2. Trafikkforhold: Planbeskrivelse Marviksletta – felt B2 – Plan nr. 1453 – 23.10.2017 Side 4 av 37 Dagens trafikk inn i planområdet går via Bispegra og Kongsgård Allé. Ingen inn/utkjøringer skjer mot Østre ringvei. Kryssene er i dag utformet som fullverdige T-kryss, med gang/sykkelvei langs Østre ringvei. Skolevei til barne- og ungdomsskole går på gang/sykkelvei langs Østre ringvei til Wilds Minne barneskole og via fortau/gang-/sykkelvei langs Kongsgård Allé til Oddemarka ungdomsskole og er illustrert i understående illustrasjon. Trafikale krysningspunkter i gangfelt/lysregulerte kryss over hovedveier til gang/sykkelveier/fortau er illustrert med åpne sirkler. Illustrasjon atkomst til barnehager og skoler i nærområdet med avstander. Det er gang- og sykkelveier, eller fortau langs alle bevegelsesaksene til skolene. Krysningspunkt ved Wilds minne skole er lysregulert i dag. Krysningspunkt ved planområdet er i dag over fotgjengerfelt, men lysregulert i områderegulering. Øvrige krysningspunkter er via fotgjengeroverganger uten lysregulering. Planbeskrivelse Marviksletta – felt B2 – Plan nr. 1453 – 23.10.2017 Side 5 av 37 Forhold til overordnede planer I gjeldende kommuneplan 2011-2022 er området avsatt til Bebyggelse og anlegg med krav om områderegulering for hele Marviksletta. Marviksletta områderegulering ble vedtatt 16.09.2015 og hjemler boligbebyggelse og parkopparbeidelse i tråd med dette planforslaget. Det pågår planarbeid på nordsiden av planområdet (BFT1), og det er avholdt samordningsmøte for koordinering av forhold som har betydning og påvirkning på feltene som eksempelvis infrastruktur. Planbeskrivelse Marviksletta – felt B2 – Plan nr. 1453 – 23.10.2017 Side 6 av 37 2. Planforslag Hovedgrep for bebyggelse Bebyggelsen i planområdet er tenkt plassert som en L-form mot Østre ringvei og Bispegra. I øst, mot Prestebekken legges det et bygg kalt Parkblokka. Denne gjøres slank for å gi lys, sikt og rom mellom bygningene, og gi en åpenhet mot Prestebekken. Denne formen vil virke støydempende mot uteområdet som vil bli sørvendt, lekeplassen og Prestebekken. Bebyggelsen trappes noe i hjørner for å gi bedrede solforhold, og vil bli på 3-6 etasjer. Den høyeste bebyggelsen vil ligge som tilbaketrukket 5. etg. langs Østre ringvei, tilbaketrukket 5. etg. mot Bispegra med ytterliggere tilbaketrukket 6. etg. og Parkblokka vil få 5. etg med en tilbaketrukket 6. etg. Økningen i etasjeantall fra områdereguleringens bestemmelser (5. etg) gjøres som en konsekvens av at det avgis areal mot Østre ringvei til ny gang/sykkelvei og bussholdeplass. Utsnitt fra reguleringsplankartet Arealbruk Planområdets størrelse er på 13 476m2. Grad av utnytting er satt til samlet maksimal BYA=3000m2. Maksimalt tillatt BRA, følger områdereguleringens begrensninger og er ca. 9700m2. Antall boenheter er iht. skisseprosjektet 84, men med mulighet for inntil 90 enheter. Skisseprosjektets BRA-beregning innenfor utvendige vegger eksklusive åpne portrom og balkonger er ca. 8840m2 BRA. Orangeri og fellesstue er på ca. 180m2. Totalt gir dette ca. 9020m2 BRA. Uteareal pr boenhet vil ligge på ca. 57 m2 inkl. balkonger, lekeplass, felles uteområde og takterrasser, hvorav ca. 24,5m2 pr. boenhet vil være solbelyst ved vårjevndøgn kl. 15.00. Planbeskrivelse Marviksletta – felt B2 – Plan nr. 1453 – 23.10.2017 Side 7 av 37 Arealtabell §12-5 nr.1 – Bebyggelse og anlegg Areal (daa) Boligbebyggelse·blokkbebyggelse (3) 3,0 Annen særskilt bebyggelse og anlegg 0,2 Renovasjonsanlegg 0,05 Uteoppholdsareal 1,7 Sum areal denne kategori: 4,9 §12-5. Nr. 2 ·Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Areal (daa) Annen veggrunn - grøntareal (6) 0,5 Gang-/sykkelveg (2) 0,7 Kollektivholdeplass 0,1 Sum areal denne kategori: 1,3 §12-5. Nr. 3 ·Grønnstruktur Areal (daa) Grønnstruktur (3) 4,9 Lekeplass 0,3 Turveg 0,6 Sum areal denne kategori: 5,7 §12-5. Nr. 6 • Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende Areal (daa) strandsone Friluftsområde i sjø og vassdrag med tilhørende strandsone 1,5 Sum areal denne kategori: 1,5 Totalt alle kategorier: 13,5 Hensynsonetabell a.3 faresoner Areal (daa) Flomfare 4,6 Sum areal denne kategori: 4,6 Totalt alle kategorier: 4,6 Bebyggelse, struktur og tiltak Bygningers plassering i forhold til vei og landskap er vist i understående snitt med kotehøyder og gesimshøyder angitt. Overgang mellom felles uteareal og friområdet ved Prestebekken skal vises i utomhusplan som skal utarbeides før søknad om tillatelse til tiltak. All bebyggelse skal plasseres innenfor byggegrenser vist på plankartet. Balkonger tillates utkraget over byggegrenser med enkelte definerte unntak. P-kjeller og andre tekniske installasjoner under bakkenivå tillates etablert innenfor formålsgrense for boligformål og felles uteareal, samt delvis under sandlekeplass for å få nok parkeringsplasser. Kjellernivå er lagt inn som bestemmelsesområde i plankartet og benevnes i det videre som BG#1. Høyder, trapping av bebyggelse og byggegrenser fremgår av plankart, snitt og illustrasjoner. Bebyggelsen skal ha flate tak. Unntak er drivhus/orangeri som kan ha saltak. Takoppbygg/arker mot gate skal ha samme rytme og inndeling som fasaden. Det skal være vinduer mot gate. Takflater vil der det ikke blir grønne tak ha ikke-reflekterende farge eller bestå av terrassebord eller andre funksjonelle løsninger der det blir takterrasser. Lange Planbeskrivelse Marviksletta – felt B2 – Plan nr. 1453 – 23.10.2017 Side 8 av 37 fasader og store volumer skal brytes opp for å motvirke monotoni og skape variasjon. Fasader skal ha maks lengde på 20 meter. Fasader skal brytes opp med variert material og bruk av farge. Designmanualen som er utarbeidet til Marviksletta områderegulering vil være retningsgivende ved opparbeidelse av offentlige og felles arealer. Det er tenkt benyttet sedum på deler av tak, innslag av vegetasjonskledde vegger der det er gode vekstforhold
Recommended publications
  • Universitetsbyen Kristiansand November 2011

    Universitetsbyen Kristiansand November 2011

    Melding til Kristiansand bystyre og styret for Universitetet i Agder om Universitetsbyen Kristiansand November 2011 Vedtatt i styret for Universitetet i Agder 24. november 2011 Vedtatt i Kristiansand bystyre 7. desember 2011 Innhold 1 Innledning og sammendrag............................................................................................................................ 5 2 Bakgrunn ........................................................................................................................................................ 8 2.1 Internasjonale og nasjonale trender ..................................................................................................... 8 2.2 Storbyene og kunnskapsinstitusjonene................................................................................................. 9 2.3 Samarbeidsrådet ................................................................................................................................. 10 2.4 Universitetskomiteen .......................................................................................................................... 10 2.5 Mandat og organisering av arbeidet ................................................................................................... 11 3 Historikk ....................................................................................................................................................... 12 3.1 Universitetet og byen.........................................................................................................................
  • Blekner Aldri Gode Tall for Oddernes Menighet Det Har Blitt Skrevet En Del Om Nedgang I Den Norske Kirke

    Blekner Aldri Gode Tall for Oddernes Menighet Det Har Blitt Skrevet En Del Om Nedgang I Den Norske Kirke

    Nr 1/2 Vår/sommer 2015 ...blekner aldri Gode tall for Oddernes menighet Det har blitt skrevet en del om nedgang i Den norske kirke. Men hvordan står det egentlig til? Og det som kanskje inter- esserer oss mest, er vel det som er nærmest oss – Oddernes menighet. Den store gleden er konfirmasjonstallene. De har vært stabile og høye i flere år. Et annet høydepunkt er at Oddernes øker gudstjenestebesøket. Samtidig ser vi at antall utmeldte var høyt i fjor. Dette har menighetsbladet skrevet om tidligere – selv om antallet utmeldte nok ikke er så høyt sammenlignet med andre menighe- ter i Den norske kirke, så opplevde også vi en del utmeldinger i forbindelse med Kirkemøtets vedtak om å ikke åpne for Mange ønsker å konfrimere seg ekteskapsinngåelse for par med samme i Oddernes og Justvik. Her er to kjønn. Vi registrerer også at dåpsprosenten av årets konfirmanter, Anders har gått ned i forhold til før. Dette er en Bjørnholmen Øvensen og trend vi ønsker å jobbe aktivt for å snu. Vemund Aasemoen Aardal. Foto: Jo Vegard Aardal Daglig leder, Thor Erling Holte, er glad i tall. Og utdyper mer enn gjerne: - I Oddernes var det 102 konfirmanter i år, mens antall døpte i 2000-kullet var 104. 2014 2013 2012 Men så har flere konfirmanter blitt døpt, vi har «byttet» noen konfirmanter med Fri- Medlemmer 8.796 8.686 8.483 kirken, og i tillegg har vi noen fra Lund. Li- Innmeldt 10 8 3 kevel kan vi si at vi har tilnærmet lik 100% oppslutning. Og det er veldig bra! Men Utmeldt 82 51 27 2015 er ikke så unormalt i forhold til andre Døpt 100 106 117 år – Oddernes opplever ikke nedgang når det gjelder konfirmasjon.
  • Velkommen Til Tour Des Fjords I Kristiansand 22.–23

    Velkommen Til Tour Des Fjords I Kristiansand 22.–23

    INFORMASJON OM SYKKELRITTET: VELKOMMEN TIL TOUR DES FJORDS I KRISTIANSAND 22.–23. MAI VERDENS BESTE SYKKELLAG KOMMER TIL KRISTIANSAND – BLIR DU MED PÅ FESTEN? byen via Gimlekollen. I Kristiansand skal syklistene kjøre en rundløype som inkluderer både Gimlekollen, Lund, Kvadraturen og Odderøya. Målgang for rittet er i Tresse. Et internasjonalt sykkelritt krever at traseen er fri for annen trafikk, og veier vil derfor bli stengt. Vi beklager ulempene Tore Løvland dette medfører for den enkelte. Oversikt Prosjektleder Kristiansand kommune over stengte veier finner du i denne brosjyren. For første gang legger sykkelrittet Tour des Fjords veien om Sørlandet og Vi har lagt til rette for tre festplasser hvor Kristiansand. Ønsker du å se noen av vi ønsker å samle publikum. Det er i verdens beste sykkellag i aksjon, Tresse, Vabua på Lund og ved Borghilds vei må du holde av 22. og 23. mai. på Gimlekollen. Årets Tour des Fjords går over tre dager, Regionen har aldri før har hatt en slik og starter tirsdag 22. mai på Norges mulighet til å vise seg fram for omverdenen. sydligste punkt, Lindesnes fyr. Rittet går direkte på TV2, i tillegg sendes Den første etappen går innom både TV-bildene ut til nærmere 100 land. Mandal og Søgne, før syklistene kommer Og med tanke på den traseen som er inn til Kristiansand via Langenesveien. valgt langs Sørlandskysten, vil det bli noen spektakulære bilder. Onsdag 23. mai er Kristiansand målby. Rytterne har da gjennomført 190 km Velkommen til sykkelfesten siden starten i Risør, før de kjører inn i Tour des Fjords! TIRSDAG 22. MAI Rytterne kommer kjørende inn til Kristiansand via Langenes og Holskogveien.
  • Barnehagebehovsplan 2019-2028

    Barnehagebehovsplan 2019-2028

    RÅDMANN Barnehagebehovsplan 2019-2028 FOTO: ANDERS MARTINSEN FOTOGRAFER VEDTATT BARNEHAGEBEHOVSPLAN 2019-2028 Sammendrag – situasjonen nå: Etter at antall barn i barnehagealder vokste raskt i en lang periode har kommunen nå vært inne i en periode med noe nedgang i antall barn i alderen 1-5 år. Det er av den grunn verken behov på kommunenivå eller økonomisk handlingsrom for å opprette mange nye barnehageplasser i handlingsprogramperioden. Kravet om full barnehagedekning innebærer at det skal være nok plasser innen kommunen. Barnehagebehovsplanen søker likevel å balansere utbygging på både bydel- og delområdenivå for å gjøre hverdagen best mulig for foresatte og å redusere transportbehovet. Hovedopptaket 2018 var krevende og tok lang tid. Årsaken til dette var knapphet på barnehageplasser i delområdene Justvik og Gimlekollen samt delvis også Mosby og Grim. Dette ble løst ved etablering av tidligere Oddernes barnehage som en avdeling til Bergtorasvei barnehage (16 barnehageplasser), i tillegg ble det etablert en småbarnsavdeling ved Blåmann Steinerbarnehage (12 barnehageplasser) på Lund. Rammebetingelser: Det er en vedvarende utfordring med gjeldende finansieringssystem og rammeverk for øvrig å sikre en balansert barnehagekapasitet i det enkelte lokalområde samtidig som det ikke bør være for mange barnehageplasser i kommunen totalt sett. De økonomiske forutsetningene for barnehagesektoren tilsier at antall barn uten rett til plass skal holdes på et visst nivå ettersom barn uten rett til plass pga. alder ikke finansieres av staten. Det betyr at det ikke bør overetableres barnehager. Overetablering vil også kunne føre til tomme plasser i kommunale barnehager som er kostbart, spesielt dersom ikke bemanningen umiddelbart blir tatt ned slik at den står i forhold til antall barn.
  • «Et Boligområde Blir Aldri Helt Ferdig» Fortetting Med Strøksanalyser Som Verktøy

    «Et Boligområde Blir Aldri Helt Ferdig» Fortetting Med Strøksanalyser Som Verktøy

    «Et boligområde blir aldri helt ferdig» Fortetting med strøksanalyser som verktøy Justvik Fagerholt Hånes Sødal Gimlekollen Kongsgård Vige Eg Strømme Lund Søm Grim Kuholmen Korsvik Odderhei Dvergnes Flekkerøya Andøya Forord Rapporten bygger på et arbeid som har vært utført ved Plan- og bygningsetaten i Kristiansand kommune. Prosjektet har gått over mange år, hele tiden på siden av og underordnet de ordinære oppgavene. Samtidig har det gitt innsikt og kunnskap som har kommet til nytte i det løpende arbeidet med planer og byggesaker. Vest-Agder fylkeskommune har støttet prosjektet. Kristiansand 21. januar 2013 Gunnar Stavrum, Plan- og bygningssjef FORTETTING I BOLIGOMRÅDER MED STRØKSANALYSER SOM VERKTØY RAPPORT Innholdsfortegnelse Innledning ................................................................................................................................................ 3 Strøksanalyser ......................................................................................................................................... 7 Bevaring og Vern ................................................................................................................................... 16 Fortetting................................................................................................................................................ 23 Konklusjon ............................................................................................................................................. 34 Litteraturliste .........................................................................................................................................
  • Kommunedelplan Idrett Og Friluftsliv 2015 – 2018 Vedtatt 26.11.2014 2 | KOMMUNEDELPLAN IDRETT OG FRILUFTSLIV 2015 – 2018 Forord

    Kommunedelplan Idrett Og Friluftsliv 2015 – 2018 Vedtatt 26.11.2014 2 | KOMMUNEDELPLAN IDRETT OG FRILUFTSLIV 2015 – 2018 Forord

    KULTUR IDRETTSETATEN Kommunedelplan idrett og friluftsliv 2015 – 2018 Vedtatt 26.11.2014 2 | KOMMUNEDELPLAN IDRETT OG FRILUFTSLIV 2015 – 2018 Forord Med bakgrunn i Kulturdepartementets (KUD) sitt plankrav vedrørende tildeling av statlige spillemidler, foreligger revidert kommunedelplan idrett og friluftsliv 2015-2018. Kommunedelplanen for dette feltet skal ikke være en ensidig anleggsplan, men ha bredt fokus på sammenhengen helse, fysisk aktivitet og anlegg. Foreliggende kommunedelplan med handlingsprogram for idretts-, nærmiljø- og friluftsområder og fysisk aktivitet, setter fokus på bedret helse gjennom ulike forslag til tiltak. Planen omfatter handlingsprogram for aktivitet og anlegg. Den blir et politisk og administrativt styringsredskap i perioden og tar opp relevante problemstillinger innenfor idrett og friluftsliv. Vedtak relatert til prioritert handlingsprogram for ordinære anlegg og nærmiljøanlegg, samt anbefalinger i handlingsprogram for aktivitet, er virkemidler for å nå gitte mål og strategier. Kommunedelplan idrett og friluftsliv er tematisk, dvs, uten selvstendig juridisk hjemmel når det gjelder disponering av arealer. Gjennom foreliggende plan ønsker Kristiansand kommune å bidra til en videreutvikling og styrking av organisert og uorganisert fysisk aktivitet. Økt tilgjengelighet til gode anlegg og areal for fysisk aktivitet, vil kunne bidra til å gi små og store innbyggere økt glede og mestring, bedre trivsel, livskvalitet og psykisk og fysisk helse. Planen er utarbeidet i et tverrfaglig samarbeid med ulike etater/organisasjoner i og utenfor kommunen. Det har i tillegg vært et tett samarbeid med representanter fra Kristiansand Idrettsråd og Midt-Agder Friluftsråd underveis i planarbeidet. Plandokumentet ble godkjent i bystyret 26.november 2014. Listene i kapittel 10 er justert i henhold til budsjettvedtak i bystyret 17.desember 2014. Følgende representanter har deltatt i prosjektgruppen: Trond Johanson – Teknisk sektor John Johansen – Teknisk sektor Astri Edvardsen Sødal – Kultursektoren Prosjektgruppen har hatt god bistand underveis fra bl.a.
  • Separate Sykkelanlegg I By

    Separate Sykkelanlegg I By

    TØI rapport 1447/2015 Alena Høye Michael W. J. Sørensen Tineke de Jong Separate sykkelanlegg i by Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk TØI rapport 1447/2015 Separate sykkelanlegg i by Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk Alena Høye Michael W.J. Sørensen Tineke de Jong Forsidebildet: Sykkelsti i Aalborg i Danmark (Foto: Michael W.J. Sørensen) ISSN 0808-1190 ISBN 978-82-480-1674-8 Elektronisk versjon Oslo, Desember 2015 Tittel: Separate sykkelanlegg i by. Effekter på sikkerhet, Title: Separate bicycle facilities in urban areas. Effects on fremkommelighet, trygghetsfølelse og safety, mobility, perceived risk and modal share transportmiddelvalg Forfattere: Alena Høye Author(s): Alena Høye Michael Wøhlk Jæger Sørensen Michael Wøhlk Jæger Sørensen Tineke De Jong Tineke De Jong Dato: 11.2015 Date: 11.2015 TØI rapport: 1447/2015 TØI report: 1447/2015 Sider 168 Pages 168 ISBN Elektronisk: 978-82-480-1674-8 ISBN Electronic: 978-82-480-1674-8 ISSN 0808-1190 ISSN 0808-1190 Finansieringskilde: Statens vegvesen Vegdirektoratet Financed by: The Norwegian Public Roads Administration Prosjekt: 4246 - Separate sykkelanlegg i by Project: 4246 - Separate sykkelanlegg i by Prosjektleder: Alena Høye Project manager: Alena Høye Kvalitetsansvarlig: Rune Elvik Quality manager: Rune Elvik Emneord: Gang- og sykkelveg Key words: Bicycle Sykkel Bicycle lane Sykkelfelt Bicycle path Sykkelsti Modal share Sykkelveg Road safety Trafikksikkerhet Shared use path Transportmiddelvalg Sammendrag: Summary:
  • 2/2001 Årgang 59 Issn 0006-5269

    2/2001 Årgang 59 Issn 0006-5269

    BLYTTIA NORSK BOTANISK FORENINGS TIDSSKRIFT JOURNAL OF THE NORWEGIAN BOTANICAL SOCIETY 2/2001 ÅRGANG 59 ISSN 0006-5269 http://www.toyen.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/ BLYTTIAGALLERIET Øystein Ruden Grusveien 12 A, 1430 Ås Snylterot Orobanche har i mange år vært en av mine favorittplante- slekter. Når jeg har vært i utlandet har jeg alltid hatt øynene åpne for disse plantene som tar sin næring fra andre arter. Plantene kan snylte på helt spesielle arter, arter fra samme familie eller slekt, eller på flere arter fra ulike familier. En og samme art kan variere sterkt, ikke minst i farge, både fra sted til sted og avhengig av arten den snylter på. Derfor kan plantene være meget vanskelige å artsbestemme. Det er også lite med spesiallitteratur på området. Jeg har brukt boka «Oro- banche – the European bromrape species – Central and Northern Europe» av C.A.J. Kreutz, 1995. Det skal også komme et bind om Sør-Europa, men dette lar vente på seg. Derfor er endel av de sør- europeiske artene på mine bilder fortsatt ubestemte eller kun provi- sorisk bestemt. Jeg har sett Orobanche'r i Sverige, Nederland, Frankrike (Alpene), Italia (Dolomittene, og på Amalfikysten og Monte Gargano i Sør- Italia) og på Kreta. A B CFD E BLYTTIA i dette nummer: En ny og særpreget grønn- NORSK alge er kommet til landet, vann- BOTANISK nett Hydrodictyon reticulatum. FORENINGS Foreløpig er den registrert fem TIDSSKRIFT steder i landet. I enkelte andre land, bl.a. New Zealand, har Utgitt uten støtte fra Norges Forskningsråd. denne algen blitt en vanskelig Artikler i Blyttia er indeksert/abstrahert i: Bibliography of problemalge, skriver Marit Mjel- Agriculture, Biological Abstracts, Life Sciences Collec- de og medforfattere s.
  • Design and Construction of Sustainable Schools

    Design and Construction of Sustainable Schools

    Design&Construction of Sustainable Schools Volume 01 Lessons From School Buildings In Norway And Germany Introduction Preface 1/2 Norway Green for go! Amber for consider Red for no! 7/10 Norwegian Schools 3/4 German Schools 5/6 Germany Green for go! Amber for consider Red for no! 11/14 Case Studies 01 Kjeldås Primary School 15/18 09 Hechinger Eck Primary School 47/50 02 Oserød Primary School 19/22 10 Loretto Nursery 51/54 03 Oddemarka Primary School 23/26 11 Pliezhausen Nursery 55/58 04 Kvadraturen High School 27/30 12 Steiner School at Kirchheim Teck 59/62 05 Eilert Sundt Secondary School 31/34 13 Schäfersfeld Grammar School 63/66 06 Vanse Primary School 35/38 14 Pfennigäcker Nursery 67/70 07 Borhaug Nursery School 39/42 15 Further Education College in Herne 71/74 08 Borhaug Senior School 43/46 16 Comprehensive School in Gelsenkirchen 75/78 Credits 79 Preface This publication is part of a series of work sponsored by the This publication has grown from a project that started in May Scottish Executive to encourage the design and construction 2003 when the Gaia Group undertook a study tour of schools of sustainable schools in Scotland. It follows on from designed by it’s Norwegian colleagues plus some sustainable previous guidance on School Design (2003) and Sustainability schools by others. The tour party comprised Gaia staff, a (2004), published in support of the joint Scottish Executive number of public and private sector architects and engineers, and the Convention of Scottish Local Authorities (COSLA) and local authority education officials.
  • Filmbyen Kristiansand

    Filmbyen Kristiansand

    FILMBYEN KRISTIANSAND Far og datter på flukt i filmen Tyven Tyven. Scenen er tatt opp i Kristiansands skjærgård. Forprosjektet ønsker at filmopptak skal bli en dagligdags aktivitet i byen. Foto: Virre Dahl Rapport fra forprosjekt utført av Kristiansand Kino 01.05.2004 Rapport versjon 1.0 Prosjektet har vært støttet av Forprosjekt Filmbyen Kristiansand Innhold 1. Om prosjektet ..................................................................... 5 1.1. Bakgrunn........................................................................................... 5 1.2. Om konklusjonen................................................................................ 5 1.3. Prosjektets organisering og arbeidsmetode ............................................ 6 1.4. Om rapporten..................................................................................... 7 2. Filmbyen Kristiansand....................................................... 10 2.1. Hvorfor skal Kristiansand satse på film?............................................... 12 2.2. Målsetning for 5 år i utvikling ............................................................. 14 2.3. Overordnet strategi........................................................................... 14 2.4. Tiltak............................................................................................... 17 2.5. Fremdrift og ansvar for tiltak.............................................................. 23 2.6. Betydning av bidraget fra Cultiva ........................................................ 24 2.7. Byens
  • Cbos Role in Social Integration of Refugees

    Cbos Role in Social Integration of Refugees

    CBOS ROLE IN SOCIAL INTEGRATION OF REFUGEES Case study in Kristiansand, Norway. HIROSHA LAKMALI KALUPE SUPERVISORS Hanne Haaland and Hege Wallevek University of Agder, 2017 Faculty of Social Sciences Department of Global Development and Planning Exploring the role of CBOs in the social integration of refugees. Case study in Kristiansand, Norway. By Hirosha Lakmali Kalupe Supervisors Hanne Haaland and Hege Wallevek This master’s thesis is carried out as a part of the education at the University of Agder and is therefore approved as a part of this education. However, this does not imply that the University answers for the methods that are used or the conclusions that are drawn. University of Agder, 2017 Faculty of Social Sciences Department of Global Development and Planning Abstract The arrival of refugees to European countries have increased with the conflicts around the world. However, the influx of more migrants in search of safety, better lives and work in the developed world continues to create a deep social cleavage. This thesis investigates some commonly neglected dimensions of forced migration and refugee integration. It examines the challenges refugees face in their everyday lives, and how CBOs address the challenges through their social integration programs and activities. Norway has a refugee integration plan and most of the responsibilities of the integration has been given to the municipalities. Municipalities get the support from the civil society, as the refugee integration should be a bottom up plan. The thesis explores the importance of social connections, networks, the trust for increase of social capital for refugees, which helps them to overcome some of the challenges they face in their everyday life.
  • Søgne Kommune Saksframlegg Kinesisk

    Søgne Kommune Saksframlegg Kinesisk

    Arkiv: A20 Søgne kommune Saksmappe: 2015/1292 -21468/2015 Saksbehandler: Elin Synnøve Stavenes Dato: 01.10.2015 Saksframlegg Kinesisk som valgfag i ungdomsskolen. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 49/15 Tjenesteutvalget 14.10.2015 Rådmannens forslag til vedtak: Det etableres ikke et opplæringstilbud i Kinesisk i ungdomsskolen i Søgne. Bakgrunn for saken: Administrasjonen er bedt å vurdere Kinesisk som valgfag i skolen og legge frem sak for tjenesteutvalget. Ungdomsskolene i Søgne har i dag undervisningstilbud i fremmedspråkene fransk, tysk og spansk. Begrepet valgfag kan forstås på to måter; som fremmedspråk på lik linje med fransk, tysk og spansk, eller som valgfag i tillegg til fremmedspråkene fransk, tysk og spansk. På bakgrunn av dette vil det være aktuelt å vurdere ulike modeller. Saksutredning: Kinesisk er et av verdens eldste språk, og det er i dag det mest talte språk i verden. Hver femte person i verden har kinesisk som morsmål. Kina er en viktig aktør i internasjonal politikk og en stadig større og viktigere samarbeidspartner for næringslivet, også i Kristiansandsregionen. Personer som behersker noe kinesisk språk og har innblikk i kinesisk kultur, har en kompetanse som trolig vil etterspørres oftere fremover. Kinesisk som fremmedspråk på ungdomstrinnet / erfaringer fra andre kommuner Det er omkring ti ungdomsskoler i Norge i dag som tilbyr opplæring i kinesisk (jfr. fremmedspråksenteret). Kristiansand kommune har innført kinesisk som alternativ til de tradisjonelle fremmedspråkene tysk, fransk og spansk på ungdomstrinnet fra skoleåret 2014/15. Opplæringen er lagt til Oddemarka skole og elevene skysses dit etter skoletid onsdager. De opplevde en stor interesse for faget og har hatt flere søkere enn plasser.