Planbeskrivelse

Detaljregulering for Marviksletta – felt B2 Plan nr. 1453

Dato 23.10.2017 Rev.

Planbeskrivelse Marviksletta – felt B2 – Plan nr. 1453 – 23.10.2017 Side 1 av 37

1. Bakgrunn og beskrivelse av planområdet

Forslagsstiller og formål WSP Norge AS fremmer på vegne av Kongsgård park AS detaljreguleringsplan for Marviksletta - felt B2. Hensikten med planen er å legge til rette for boligbebyggelse i tråd med overordnede planer.

Beskrivelse av dagens situasjon i planområdet Planområdets beliggenhet.

Illustrasjon av planområdets avgrensning

Området ligger solrikt og fint til langs Prestebekken på Lund. Atkomst til området er via Bispegra for kjørende, samt fra Kongsgård allé for gående/syklende. Prestebekken har en naturskjønn liten bukt der den dreier fra nord mot øst, i grensen til bebyggelsesområdet. Det finnes ingen registrerte kulturminner på området foruten låven som er avklart med byantikvar at kan rives.

Eksisterende bebyggelse og grunneierforhold Planområdet har i generasjoner vært stedet der familien Thorkildsens gartneri har blitt drevet. Gartneriet ble nedlagt sommeren 2016 da grunnlaget for videre drift ikke er til stede, samt at området i 2015 ble regulert til boligformål i overordnet plan for Marviksletta. I tillegg til Familien Thorkildsens eiendommer er det 3 andre boligeiendommer i det planområdet. Kongsgård Park AS har opsjons-/kjøpekontrakter med samtlige eiere, og har dermed sikret seg kontroll over alle eiendommene som ligger i boligområdet iht. overordnet reguleringsplan. Eierskapet til områdene langs Prestebekken er fordelt på Kristiansand kommune, Kongsgård Park AS og Læringsverkstedet AS.

Under er det satt inn et oversiktskart område med stedsnavn/kallenavn etc.

Planbeskrivelse Marviksletta – felt B2 – Plan nr. 1453 – 23.10.2017 Side 2 av 37 Jegersberg

UIA

Vest- Agder Fylkesmuseum Kongsgårdbanene/ Rulleskiløype

«100 - meterskog

«Kolonihagene»

«Jungelen» «Majorgården» «Badmintonhallen » «Idunkiosken» «Stjerneblokka»

Sparebanken Sør Arena

«Rundingen»

Kristiansand Stadion

«Bertes»

Illustrasjon stedsnavn/kallenavn i nær heten av planområdet (stiplet)

Sosial infrastruktur: Det er mange barnehager og skoler i området: Læringsverkstedet , Lund, Blåmann, Kongsgård flyktningbarnehage, Wilds Minne, Lovisenlund, Oddemarka, Steinerskolen, Mottaksskolen, Kristiansand International School og Kongsgård skolesenter.

Barn i feltet sogner til Wilds minne skole og Lovisenlund skole. Kapasiteten er ut fordret på b egge, men elevprognosen viste pr mai 201 6 nedgang på barnetrinnet fra midten av 1 2- årsperioden. Oppvekstsektoren informerte pr. juni 2017 om at det er et behov for å bygge ut både barne - og ungdomsskoler i området. Det er satt av midler til å l øse dette fra kommunens side, og forutsetningene er dermed innfridd ift. skolekapasitet.

Ungdommene sogner til Oddemarka skole. Opptaksområdet til O ddemarka og Havlimyra skole går fra Bertesbukta til Ålefjær. Kapasiteten er i ferd med å sprenges og bør være utvidet i 2020. Planen er å utvide Havlimyra skole . Ungdommene på Lund vil fortsatt gå til Oddemarka skole, mens flere elever fra Gimlekollen vil gå til Havlimyra.

Planbeskrivelse Marvikslett a – felt B2 – Plan nr. 1453 – 23.10 .2017 Side 3 av 37

Det er god kapasitet på barnehage. Nærmeste barnehage er Læringsverkstedet, Lund. Skoler og barnehager i området er vist i understående illustrasjon.

Illustrasjon av skoler/barnehager i nærområdet. NB! Kongsgård og Stiftsgården barnehager er nedlagt

Teknisk infrastruktur:

Vei Atkomst til området går i dag fra FV 25 Østre ringvei via Bispegra, og Kongsgård allé.

Vann/avløp/overvann: I dag ligger ledninger i omkringliggende vei, i tillegg er det en overvannsledning fra Bispegra som går ut i Prestebekken over 42/2.

Trafikkforhold:

Planbeskrivelse Marviksletta – felt B2 – Plan nr. 1453 – 23.10.2017 Side 4 av 37

Dagens trafikk inn i planområdet går via Bispegra og Kongsgård Allé. Ingen inn/utkjøringer skjer mot Østre ringvei. Kryssene er i dag utformet som fullverdige T-kryss, med gang/sykkelvei langs Østre ringvei.

Skolevei til barne- og ungdomsskole går på gang/sykkelvei langs Østre ringvei til Wilds Minne barneskole og via fortau/gang-/sykkelvei langs Kongsgård Allé til Oddemarka ungdomsskole og er illustrert i understående illustrasjon. Trafikale krysningspunkter i gangfelt/lysregulerte kryss over hovedveier til gang/sykkelveier/fortau er illustrert med åpne sirkler.

Illustrasjon atkomst til barnehager og skoler i nærområdet med avstander. Det er gang- og sykkelveier, eller fortau langs alle bevegelsesaksene til skolene. Krysningspunkt ved Wilds minne skole er lysregulert i dag. Krysningspunkt ved planområdet er i dag over fotgjengerfelt, men lysregulert i områderegulering. Øvrige krysningspunkter er via fotgjengeroverganger uten lysregulering.

Planbeskrivelse Marviksletta – felt B2 – Plan nr. 1453 – 23.10.2017 Side 5 av 37

Forhold til overordnede planer I gjeldende kommuneplan 2011-2022 er området avsatt til Bebyggelse og anlegg med krav om områderegulering for hele Marviksletta. Marviksletta områderegulering ble vedtatt 16.09.2015 og hjemler boligbebyggelse og parkopparbeidelse i tråd med dette planforslaget.

Det pågår planarbeid på nordsiden av planområdet (BFT1), og det er avholdt samordningsmøte for koordinering av forhold som har betydning og påvirkning på feltene som eksempelvis infrastruktur.

Planbeskrivelse Marviksletta – felt B2 – Plan nr. 1453 – 23.10.2017 Side 6 av 37

2. Planforslag

Hovedgrep for bebyggelse Bebyggelsen i planområdet er tenkt plassert som en L-form mot Østre ringvei og Bispegra. I øst, mot Prestebekken legges det et bygg kalt Parkblokka. Denne gjøres slank for å gi lys, sikt og rom mellom bygningene, og gi en åpenhet mot Prestebekken. Denne formen vil virke støydempende mot uteområdet som vil bli sørvendt, lekeplassen og Prestebekken. Bebyggelsen trappes noe i hjørner for å gi bedrede solforhold, og vil bli på 3-6 etasjer. Den høyeste bebyggelsen vil ligge som tilbaketrukket 5. etg. langs Østre ringvei, tilbaketrukket 5. etg. mot Bispegra med ytterliggere tilbaketrukket 6. etg. og Parkblokka vil få 5. etg med en tilbaketrukket 6. etg. Økningen i etasjeantall fra områdereguleringens bestemmelser (5. etg) gjøres som en konsekvens av at det avgis areal mot Østre ringvei til ny gang/sykkelvei og bussholdeplass.

Utsnitt fra reguleringsplankartet

Arealbruk Planområdets størrelse er på 13 476m2.

Grad av utnytting er satt til samlet maksimal BYA=3000m2. Maksimalt tillatt BRA, følger områdereguleringens begrensninger og er ca. 9700m2.

Antall boenheter er iht. skisseprosjektet 84, men med mulighet for inntil 90 enheter. Skisseprosjektets BRA-beregning innenfor utvendige vegger eksklusive åpne portrom og balkonger er ca. 8840m2 BRA. Orangeri og fellesstue er på ca. 180m2. Totalt gir dette ca. 9020m2 BRA.

Uteareal pr boenhet vil ligge på ca. 57 m2 inkl. balkonger, lekeplass, felles uteområde og takterrasser, hvorav ca. 24,5m2 pr. boenhet vil være solbelyst ved vårjevndøgn kl. 15.00.

Planbeskrivelse Marviksletta – felt B2 – Plan nr. 1453 – 23.10.2017 Side 7 av 37

Arealtabell §12-5 nr.1 – Bebyggelse og anlegg Areal (daa) Boligbebyggelse·blokkbebyggelse (3) 3,0 Annen særskilt bebyggelse og anlegg 0,2 Renovasjonsanlegg 0,05 Uteoppholdsareal 1,7 Sum areal denne kategori: 4,9

§12-5. Nr. 2 ·Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Areal (daa) Annen veggrunn - grøntareal (6) 0,5 Gang-/sykkelveg (2) 0,7 Kollektivholdeplass 0,1 Sum areal denne kategori: 1,3

§12-5. Nr. 3 ·Grønnstruktur Areal (daa) Grønnstruktur (3) 4,9 Lekeplass 0,3 Turveg 0,6 Sum areal denne kategori: 5,7 §12-5. Nr. 6 • Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende Areal (daa) strandsone Friluftsområde i sjø og vassdrag med tilhørende strandsone 1,5

Sum areal denne kategori: 1,5

Totalt alle kategorier: 13,5

Hensynsonetabell a.3 faresoner Areal (daa) Flomfare 4,6 Sum areal denne kategori: 4,6

Totalt alle kategorier: 4,6

Bebyggelse, struktur og tiltak Bygningers plassering i forhold til vei og landskap er vist i understående snitt med kotehøyder og gesimshøyder angitt. Overgang mellom felles uteareal og friområdet ved Prestebekken skal vises i utomhusplan som skal utarbeides før søknad om tillatelse til tiltak. All bebyggelse skal plasseres innenfor byggegrenser vist på plankartet. Balkonger tillates utkraget over byggegrenser med enkelte definerte unntak. P-kjeller og andre tekniske installasjoner under bakkenivå tillates etablert innenfor formålsgrense for boligformål og felles uteareal, samt delvis under sandlekeplass for å få nok parkeringsplasser. Kjellernivå er lagt inn som bestemmelsesområde i plankartet og benevnes i det videre som BG#1.

Høyder, trapping av bebyggelse og byggegrenser fremgår av plankart, snitt og illustrasjoner. Bebyggelsen skal ha flate tak. Unntak er drivhus/orangeri som kan ha saltak. Takoppbygg/arker mot gate skal ha samme rytme og inndeling som fasaden. Det skal være vinduer mot gate. Takflater vil der det ikke blir grønne tak ha ikke-reflekterende farge eller bestå av terrassebord eller andre funksjonelle løsninger der det blir takterrasser. Lange

Planbeskrivelse Marviksletta – felt B2 – Plan nr. 1453 – 23.10.2017 Side 8 av 37

fasader og store volumer skal brytes opp for å motvirke monotoni og skape variasjon. Fasader skal ha maks lengde på 20 meter. Fasader skal brytes opp med variert material og bruk av farge. Designmanualen som er utarbeidet til Marviksletta områderegulering vil være retningsgivende ved opparbeidelse av offentlige og felles arealer. Det er tenkt benyttet sedum på deler av tak, innslag av vegetasjonskledde vegger der det er gode vekstforhold og der det teknisk lar seg løse på en varig og god måte, i tillegg til kombinasjon av glass, teglstegn, gjennomfarget puss og treverk. I tillegg vil majoriteten av leilighetene få innglasset balkong.

Illustrasjon av planforslaget sett fra øst. Innglassingsløsningene er ikke inntegnet på illustrasjonene.

Illustrasjon snitt som viser ny bebyggelse sett fra sør mot nord, med ny løsning for Østre ringvei og ny bebyggelse i planområdet.

Arealoppsett fra skisseprosjektet (som illustrert)

BRA for bygg over bakken eks balkonger og åpne portrom: 1.etg 1560 2.etg 1702 3.etg 1990 4.etg 1948 5.etg 1320 6.etg 416 SUM BRA BBB2.1 - BBB2.3 8936 Orangeri 180 Sol/skyggeanalyser og uteoppholdsareal

Planbeskrivelse Marviksletta – felt B2 – Plan nr. 1453 – 23.10.2017 Side 9 av 37

Solforhold er vist i diagrammene under. Ved vårjevndøgn kl 15.00 vil ca. 80-90 % av offentlig lekeareal være solbelyst, i tillegg til at størsteparten av takterrassene og en stor andel av balkongene vil være solbelyst. Under er det satt opp en arealoversikt som viser fordeling av uteoppholdsarealer på bakkeplan, balkong, takterrasse og tak uten uteopphold. Tallene under for uteopphold viser kun de arealer som ligger innenfor grenseverdier for støy.

Arealtabell uteopphold ved 84 boenheter m2 solbelyst m2 areal på 20.mars m2 tak uten bakkeplan m2 kl.1500 uteopphold Uteopphold på bakkeplan 2515 650 2515 Balkonger 1370 870 Takterrasser 940 540 SUM 4825 2060 1390 2515 Pr boenhet totalt 57,4 24,5 Pr boenhet på bakkeplan 29,9 7,7 Pr boenhet på balkong 16,3 10,4 Pr boenhet på takterrasse 11,2 6,4 Krav til uteoppholdsareal iht. bestemmelsene 2100 1050 1050 Differanse prosjektert løsning ift. krav til uteopphold i rebuleringsbestemmelsene 2725 1010 1465

Sol/skygge - Vårjevndøgn 21. mars kl. 15.00

Planbeskrivelse Marviksletta – felt B2 – Plan nr. 1453 – 23.10.2017 Side 10 av 37

21. mars kl.11.00: 21. mars kl. 14.00:

21. mars kl. 16.00: 20. juni kl. 11.00:

20. juni kl. 14.00: 20. juni kl. 17.00:

Hensynssoner Deler av området ligger i områdereguleringsplan som hensynssoner. Det gjelder for grunnforhold, støy og flom. Disse forholdene er redegjort for i kapittel under om ROS- analyse, og utredninger ligger vedlagt. En kort oppsummering av disse forholdene og konsekvenser for utforming gjengis her:

Støy er en belastning primært på fasade mot Østre ringvei og Bispegra, og vil løses med innglassede balkonger for å ivareta støyforhold på balkong og soverom. Bebyggelsen mot Østre ringvei vil bli liggende som en skjerm mot støykildene, slik at felles uteareal og sandlek ligger godt skjermet. Eksisterende bebyggelse mot Østre ringvei ligger i dag som en støyskjerm for utearealet og deler av ny bebyggelse mot øst, og det vil kun i kortere perioder være et helt åpent område under grunnarbeider, etablering av kjeller og plan 1 for bebyggelse mot Østre ringvei. Det ansees derfor som at man ikke har behov midlertidige tiltak knyttet til støyskjerming for uteområder i planen, og bestemmelsene ivaretar krav til støy, slik at hensynssone for støy utgår fra detaljplankartet.

Planbeskrivelse Marviksletta – felt B2 – Plan nr. 1453 – 23.10.2017 Side 11 av 37

Det er gjennomført luftkvalitetsutredninger som viser at deler av planområdet mot Østre ringvei i 1. etasje ligger i gul sone for svevestøv (PM10). Pga. støykravene må alle disse balkongene innglasses, noe som gir et uteopphold på balkong i første etasje mot Østre ringvei med grønn sone for luftkvalitet. Øvrige parametere (NOx og CO2 overstiger ikke grenseverdier). Disse sonene ligger også utsatt for trafikkstøy, og vil få innglassede balkonger som ivaretar luftkvalitetskravet. Hensynssone for luftkvalitet er derfor ikke medtatt.

Grunnforholdene er kartlagt ved boreprøver, som angir behov for fundamentering med peler ved trinnvis utbygging. Disse forutsetningene legges til grunn for fundamentering av bygningsmassen, og det er derfor ikke lagt inn hensynssone knyttet til grunnforhold/ras.

200års flom vil kunne komme opp til ca. kote +5,85 meter. Pga terreng nedstrøms, vil området ved «Majorgården» være resipient for flomvann dersom det skulle bli større vannføring. Dette fordi overkant av kulvert ligger på kote 6. Ingen bebyggelse i planområdet for varig opphold vil derfor bli rammet av flomvann, heller ikke kjeller som får ok dekke på ca. kote +5,85 og som vil bli fundamentert med peler. Ved 200 års flom vil stier/turveier/grøntområde langs Prestebekken kunne bli helt eller delvis oversvømt. Hensynssone for flom er medtatt i detaljplankartet og bestemmelser til planen.

Grønnstruktur Friområde o_GF3.1-o_GF3.3 med Prestebekken er registrert som et biologisk mangfoldsområde og anbefalinger i kartleggingsrapporten av det biologiske mangfoldet (Agder naturmuseum 2016) skal følges i utarbeidelsen av utomhusplanen.

Parkvesenet har følgende forutsetninger ift. utforming av bekkeløpets øst- og nordside: Sti skal oppgraderes til bredde 2 m med bedrede stigningsforhold, belysning etableres, og det må vies oppmerksomhet ift. stiprofil og sideareal. Oppvekstsektoren ønsker å få nyttiggjort Prestebekken som del i undervisningen. Det er mange skoler som er tilknyttet området, og som har undervisning med konseptet «fra hav til hei». Det er derfor ønske om å få til en naturpark.

Illustrasjon av grønt/rekreasjonsfasiliteter i nærområdet og planområdets sentrale plassering mellom hav og hei

Planbeskrivelse Marviksletta – felt B2 – Plan nr. 1453 – 23.10.2017 Side 12 av 37

Det skal utarbeides utomhusplan for alle arealer regulert til grønnstruktur samt felles uteområde. Planen skal godkjennes av kommunen, og være utarbeidet i tråd med bestemmelsene til det enkelte delfelt og til enhver tid gjeldende ”Normaler for utomhusanlegg i Kristiansand kommune”.

Utomhusplanen skal bl.a. vise: - Vegetasjon/enkelttrær, terreng og andre elementer som skal bevares - Terrengbearbeiding, snitt og overganger mot tilstøtende områder - Utforming og møblering av lekeplasser - Utforming av og belysning langs turvei - Ras- og fallsikring - Lokal overvannshåndtering og blågrønne løsninger - Broløsning over Prestebekken - Plassering og utforming av brygge i Prestebekken - Beskrivelse av bekkeløpet inkludert håndtering av kantsonen - Adkomst til sandlekeplass som er tilgjengelig og kan benyttes av allmenheten

Grønnstrukturen skal opparbeides/vernes i henhold til godkjent utomhusplan.

Illustrasjonsplan for uteområdene

Det legges opp til etablering av en skogsti på sørsiden. Denne vil ikke være tilgjengelig for rullestol og barnevogn, men kan være et spennende alternativ for dem som vil utforske området.

Hovedturstien på nord-østsiden er i områderegulering for Marviksletta regulert 3 meter bred. Dagens sti som er i utstrakt bruk er ca. 1 meter bred. En oppgradering til 2 meters bredde i kombinasjon med lyssetting vil være en skånsom og god løsning som bevarer mer av det grønne preget i området og lar seg tilpasse eksisterende terreng på en god måte.

Stiene er skal anlegges borte fra vannkanten enkelte steder for å skape uforstyrrede soner for dyre- og fugleliv. Det kan etableres nye broer over bekkeløpet. Brolegemer må ha et

Planbeskrivelse Marviksletta – felt B2 – Plan nr. 1453 – 23.10.2017 Side 13 av 37

parkpreg og skal forelegges Parkvesenet for godkjenning før etablering. Det skal også vies plass til sittegruppe eksempelvis med bålpanne i midten, eller som et amfi. Dette vil kunne bli en flott møteplass for allmenheten og et fint turområde for barnehagen.

Dronefoto av Prestebekken pr. september 2016. Vegetasjonen er preget av liten grad av skjøtsel både på land og i/langs bekkeløpet.

I tillegg til Prestebekken, så ligger planområdet knyttet nært opp mot «Hundremeterskogen» i øst.

Lekeplasser/idrettsfasiliteter i nærheten er Kongsgårdbanen med kunstgressdekke og rulleskiløype, Badmintonhallen og områdene utenfor, nærområdets skoler og barnehager i tillegg til sandlekeplasser i nærområdet ved Friggs vei, «Stjerneblokka» og bak «Idunkiosken». I tillegg vil sandlekeplass o_GF1 opparbeides som en kommunal sandlekeplass iht kommunens bestemmelser for opparbeiding.

Dagens trafo ved broen helt nord i planområdet beholdes frem til naboområde BFT1 realiseres. Når trafo fjernes skal området tilbakeføres med stedlig vegetasjon (gressplen).

Det legges opp til at dagens trær som vokser på den lille øya i bekkeløpet fjernes og vegetasjonen på denne holdes kortklipt. Det bygges et lite andehus som plasseres på øya. Erfaring viser at vannfugler fort tar i bruk slike små øyer som hvileplasser fordi de der føler seg mer trygge der og har en bedre oversikt på omgivelsene, ref. Ravnedalen. Dette vil med andre ord være ett av flere viktige tiltak for at stokkender skal ta i bruk området hele året.

Innerst i dammen, like nedenfor sandlekeplassen legges en brygge tilrettelagt for utsetting av f.eks kano eller gummibåt.

Planbeskrivelse Marviksletta – felt B2 – Plan nr. 1453 – 23.10.2017 Side 14 av 37

Det foreslåes en utvidelse av vannspeilet i området. Forslagsstiller mener det vil gi en kvalitetsheving rent opplevelsesmessig, og det er i tråd med en tilbakeføring til slik bekken har fremstått historisk - med mer svinger og utvidelser til dammer enkelte steder.

Flyfoto av Prestebekken og planområdet fra 1955

Det gjennomføres mudring av bekkeløpet og dammen ved øya. Dette primært for å reetablere normal dybde og samtidig fjerne mest mulig av rotsystemet til sivet kjempepiggknopp som tildels tetter igjen hele bekkeløpet sommerstid.

Det foreslåes å bygge om demningen i Prestebekken før kulverten ved Majorgården for å sikre en bedre “utspyling” av bunnmudder i bekken når det er høstflommer. I dag er nedre terskel for høy. Forslagsstiller har allerede hatt kontakt med eier av demningen som er positiv til dette. En evt. ombygging av kulvert vil håndteres som et separat tiltak og nødvendige tillatelser fra offentlige myndigheter må innhentes før tiltak iverksettes.

Sandlekeplassen opparbeides iht. kommunale krav til sandlekeplasser og vil få en solrik, lun og tilgjengelig beliggenhet mellom Prestebekken i øst og Kongsgård Allé i sør. Drivhuset med fellesstuen rett ved lekeplassen vil kunne gi et godt treffpunkt og tilholdssted på tvers av generasjoner, både for beboere så vel som naboer og besøkende.

Friområdet Prestebekken vil bidra til å gi området et godt mikroklima, pga. bekkeløpet og eksisterende vegetasjon. Mellom bygningene vil den sørlig vendte åpningen gi et godt klima for planter og bed så vel som mennesker som skal oppholde seg utendørs på bakkeplan eller på egen balkong.

Planbeskrivelse Marviksletta – felt B2 – Plan nr. 1453 – 23.10.2017 Side 15 av 37

Grønn Arealfaktor (GAF) Beregnet GAF for planområdet (B2 i områdereguleringen) Delfaktor Type vegetasjon/dekke Forklaring Areal GAF (delfaktor/totalt areal) Blågrønne arealer 1,0 Vegetasjon Areal som er i direkte kontakt med 900 0,17 Gress jord/undergrunn, og som er dekket med vegetasjon. 0,9 Beplantning på > 800mm dypt jordvolum 0 0 lokk/tak/terrasser 0,7 Beplantning på 200mm 1750 0,23 lokk/tak/terrasser - 800mm dypt jordvolum 0,6 Grønne tak < 200mm dypt jordvolum. Vegetasjon på tak med 1350 0,15 beplantning som tåler tørke 1,0 Vann (dammer, bekker) Der det er vann mer enn 6 mnd i året. 0 0

Dekker 0,0 Tett dekke Takflater, asfalt, betong eller andre dekker, som ikke 1050 0 har noen gjennomtrengelighet for overvann, eller vekstmuligheter 0,2 Hard flate med fuger Belegning med fuger/ Delvis heldekkende flate, 250 0,01 gjennomtrengelig for overvann og luft, men ikke for beplanting. 0,4 Åpen til halvåpen Gressarmert betong eller naturstein, grus, singel eller 0 0 hard flate sand med høy gjennomtrengelighet for overvann

Vegetasjon (tilleggsfaktor 0,5 Trær (20) Det regnes 25m2 areal pr tre eller nyplanting 500 0,05 SUM 5300m2 0,61

Samferdselsanlegg/ trafikk Veitype og geometri er prosjektert og tegnet iht. kravene gitt i Kristiansand kommunes veinormal. Høyder på veien fremgår av illustrasjonsplanen

Arbeidsgruppa for ny Østre ringvei anbefaler en høy standard på veien og vil legge bedre til rette for myke trafikanter enn det som er lagt inn i områdereguleringen. Det betyr at det ønskes å etablere 2-sidig sykkelsti og fortau på begge sider av veien. Årsaken til dette er bl.a. at midler i bymiljøavtale skal bidra til realisering.

Nyeste skisser viser at denne løsning får konsekvenser for planområdet pga. plassering av busstopp. Det dreier seg om ca. 300 m2. Det er en forutsetning at nåværende på byggehjemmel på ca. 9716 m2 opprettholdes. Kommunen ønsket å finne en løsning med forslagsstiller som ivaretar dette hensynet.

Illustrasjon av Fylkeskommunens plan for utbedring av Østre ringvei med angivelse av nødvendig ekstra areal innenfor planområdet

Som del av utarbeidelsen av planforslaget, håndtering av ny plassering av gang- og sykkelvei, busstopp og plassering av trerekke mellom bebyggelse og vei, foreslås det en løsning der gang- og sykkelveiløpet rettes ut, og tar litt mer av planområdets areal. Fordelen

Planbeskrivelse Marviksletta – felt B2 – Plan nr. 1453 – 23.10.2017 Side 16 av 37

med dette forslaget er mer strømlinjeformet og oversiktlig gateløp, og det blir da plass til en grønn midtrabatt mellom veien og gang- og sykkelveien der det kan etableres en trerekke iht. intensjonen i overordnet områderegulering. Rabatten må være 3 meter bred med trær plantet midt i rabatten.

Biltrafikk til planområdet vil dermed kun komme inn fra Østre ringvei (fremtidig lysregulert), via Bispegra, hvor det anlegges nedkjøringsrampe til p-kjelleren for beboere og besøkende. Nytt snitt for Bispegra sett fra vest vil se slik ut:

Illustrasjon av snitt Bispegra ved nedkjøring til parkeringsanlegg.

Bussholdeplass vil bli etablert i Østre ringvei rett ved planområdet både for øst- og vestgående trafikk. Gang- og sykkelvei går både mot nord, sør, øst og vest. Sykkelekspressvei mot øst og vest ligger kun noen hundre meter mot nord.

Plan for kryssningsløsninger, gang/sykkelveier, bussholdeplasser og lysreguleringsprinsipp for atkomst til/fra Østre ringvei er illustrert i utsnittet under. Øverste illustrasjon viser kollektivprinsipp, krysninger for gående og syklende og lysregulering. De to illustrasjonene under viser prinsipper for på/avkjøring til Bispegra. Illustrasjonen med venstresving inn fra primærveien er anbefalt løsning. Bispegra har i dag på og avkjøring til høyre og venstre, mens det i planen for ny Østre ringvei legges opp til påkjøring kun mot høyre, mens det for avkjøring ikke er tatt noen beslutning om løsning. Det anbefales i rapport fra ViaNova av 01.03.17 et fullkanalisert åpent T-kryss i Bispegra.

Illustrasjon fra Fylkeskommunen ift krysningspunkter og lysregulering av Østre ringvei.

Planbeskrivelse Marviksletta – felt B2 – Plan nr. 1453 – 23.10.2017 Side 17 av 37

Illustrasjoner for alternative kryssløsninger mot Bispegra

Opparbeiding av Bispegra må tilpasses dagens utforming av kryss og gang/sykkelvei mot Østre ringvei dersom ny veiløsning for Østre ringvei ikke er utbygd på gjennomføringstidspunktet for infrastrukturtiltak på Bispegraveien. Avvik fra veinormal må påregnes og aksepteres ift. etablering av beredskapsatkomst til bakgård for stigebil/nødetater, samt skjøtsel og vedlikehold eksempelvis av sandlekeplass, fra Kongsgård Allé. Avvik må også påregnes ift. utforming av fortau langs Bispegra der det må legges til rette for kjøretøy som skal tømme avfall fra nedgravde containere. Understående illustrasjon viser opparbeiding av nytt fortau langs Bispegra, og midlertidig påkobling til dagens gang/sykkelvei langs Østre ringvei, i tillegg til fremtidig løsning som ligger illustrert med streker mellom dagens gang/sykkelvei og ny formålsgrense og beredskapsatkomst.

Illustrasjon av trafikale tiltak og atkomster. Skravert område er dagens gang/sykkelvei. Rosa område er nytt fortau langs Bispegra.

Planbeskrivelse Marviksletta – felt B2 – Plan nr. 1453 – 23.10.2017 Side 18 av 37

Opparbeiding av Kongsgård allé og Østre ringvei er angitt som hovedanlegg og skal etableres av Kristiansand kommune og eller Vest-Agder fylkeskommune. Arealer knyttet til disse anlegge er delvis medtatt i reguleringsplanen.

Avkjøring til eiendommen er konsentrert til et punkt i Bispegra, der det vil bli nedkjøring til P- kjeller. Avkjørselen over fortauet skal tilfredsstille veinormalen, og nedkjøringsrampen skal være frostfri og overbygget.

Avkjørsel til private eiendommer skal ha frisikt i henhold til Kristiansand kommunes veinormal. Maksimal stigning i avkjørsel skal være 2,5 % de første 5 m fra innerste fortau/veikant. Stigning videre skal være maks. 12,5 % i nedkjøringsrampe under tak.

Parkering Det avsettes 1,15 biloppstillingsplass pr. boenhet. Dette er inkludert gjesteparkering. Parkering skal reguleringsmessig sikres til bruk for boligene, og ikke fradeles. Gateparkering i tilstøtende gate kan trekkes fra i beregningen av gjesteparkeringskravet. All parkering i planområdet etableres i felles garasjeanlegg under terreng.

5% av p-plassene skal være hc-plasser med bredde minst lik 4,5 m. Disse skal ligge i tilknytning til inngangspartier/ nær heis i parkeringskjeller. Alle p-plassene skal tilrettelegges for elbil. Det er avsatt plasser for parkering av motorsykler o.l. i parkeringskjeller.

Veinavn Eksisterende veinavn dekker behovet for planområdet

Vann, avløp og overvann I reguleringsbestemmelsene til Marviksletta, Områderegulering, står det under 2 «Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur» at «mengde overvann som kan slippes på nettet skal avklares spesielt».

Iht. kommunens overvannsveileder, punkt 1.7 «Saksbehandling» er det tre viktig tiltakskrav for overvannshåndtering:

Tiltakskrav 1: Alt overvann skal fortrinnsvis håndteres lokalt på området Tiltakskrav 2: Tiltak som hindrer forurensing av resipient Tiltakskrav 3: Dersom lokal overvannshåndtering ikke er fullt ut gjennomførbart, kan det søkes om tillatelse til begrenset påslipp på kommunalt ledningsnett.

Området har naturlig avrenning til Prestebekken og kan slippes ut i bekken uten å benytte eksisterende overvannsledning i Øste Ringvei/Bispegra. Avrenning fra området medfører ikke fare for forurensing av resipient. Tiltakskrav 2 og 3 er derfor ikke aktuelle for utbyggingen, mens tiltakskrav 1 gjenstår.

Iht. kommunens overvannsveileder ligger reguleringsområdet i kategori 3 (3.2.1.2 Gjentaksintervaller) som er områder med høyt skadepotensial og skal dimensjoneres for 50- års gjentaksintervall. Dette kravet et satt med utgangspunkt at overvann skal tilknyttes offentlig ledningsanlegg og at det skal være flomveier med kapasitet til minimums 100-års flom med klimafaktor.

Kommunen har i korrespondanse under planprosessen kommet med krav om at avrenningene til Prestebekken fra feltet kan være lik avrenningen som fra ubebygd området og at øvrige mengder må fordrøyes.

Planbeskrivelse Marviksletta – felt B2 – Plan nr. 1453 – 23.10.2017 Side 19 av 37

Utbygging vil skje etappevis og vil kreve 2 stk magasin for å oppfylle kravet fra kommunen og håndtere avstander og fall. Beregningene viser at en moderat økning av utslippsmengde kan redusere behovet for magasinering vesentlig. Det er noe trangt der hvor magasin lengst syd er tenkt plassert, men dette er underordnet i planmessig sammenheng siden dette blir et privat anlegg. Magasinet kan om nødvendig plasseres under bygningsmassen og kan utføres på mange måter ift utnyttelse av dybde/bredde tilgjengelig i området anleggene må ligge. Dette avklares i detaljprosjekteringsfasen i samråd med Ingeniørvesenet.

Illustrasjon av fordrøyningsprinsipp for overvann Det er planlagt at det etableres ett tilknytningspunkt for spillvann og vannforsyningene. Siden utbyggingen skal gjennomføres i etapper må tilknytningspunktet ligge øst i Bispegra for at første byggetrinn skal få tilknytning. Ved gjennomføring av byggetrinn 2 og 3 kan vannforsyningen fra byggetrinn 1 føres videre innvendig i garasjeanlegg/bygg. Det er usikkert om dette også kan gjennomføres for spillvann. Det kan derfor bli aktuelt å etablere ett nytt tilknytningspunkt for spillvann vest i Bispegra mot Østre Ringvei. Dette må avklares ved detaljprosjektering.

Spillvann tilknyttes spillvannsledning, PVC ø200, i samme område. Tilknytningsmetode (stikkledning, ny eller i eksisterende kum) må vurderes ved detaljprosjektering. Tilbakemelding fra ingeniørvesenet viser at det fremdeles kan være behov for septiktank for bygget. Dette er avhengig av fremdrift på omlegging av VA-anlegg i Østre ringvei. Behov avklares ved detaljprosjektering.

Vann kan tilknyttes eksisterende stikk, DN 150 SJK, fra vannkum SID 126889. Eventuelt behov for utskiftning av kum, bytte av ventil i kum etc. må vurderes ved detaljprosjektering.

Ved sprinkling av nybygg må kapasitet og vanntrykk avklares spesielt. Dette avklares ved detaljprosjektering.

Planbeskrivelse Marviksletta – felt B2 – Plan nr. 1453 – 23.10.2017 Side 20 av 37

Illustrasjon overordnet teknisk plan for vann, avløp og overvann. Bygningsmassen i område BBB2.1 er trukket noe lenger vekk fra Prestebekken, men gir ingen praktiske konsekvenser for overordnet teknisk plan.

Planbeskrivelse Marviksletta – felt B2 – Plan nr. 1453 – 23.10.2017 Side 21 av 37

Energitilknytning Planområdet ligger innenfor konsesjonsområdet til AE varme, og fjernvarmerørene ligger ved siden av vann og avløpsledninger i Bispegra. Det er avholdt møte med AE varme slik at alle rammevilkår for etablering og tilkobling skal være godt ivaretatt i planleggingsfasen.

Renovasjon Marviksletta områderegulering stiller krav til nedgravde konteinere eller avfallssug. Planforslaget legger opp til 5 containere plassert ved Bispegra-veien, etter avtale med Avfall Sør. Mot bebyggelsen vil det bli satt opp en skjerming, og det må i detaljprosjekteringen bli arbeidet med gode løsninger for å oppnå tilstrekkelig avstand mellom renovasjonsanlegget og bebyggelsen. Området vil bli tilnærmet flatt, men kan ha lokale stigningsforhold på inntil 3,5%. Ved plassering i skrående terreng skal oppbyggingen forelegges Avfall sør for godkjenning.

Illustrasjon av renovasjonsløsning med angitt avstand til, og planlagt skjerming mot bebyggelsen

Planbeskrivelse Marviksletta – felt B2 – Plan nr. 1453 – 23.10.2017 Side 22 av 37

Illustrasjon prinsipp for etablering av avfallskontainere i skrående terreng.

Universell utforming Planområdet har et terreng som i liten grad utfordrer muligheten til å ivareta universell utforming og tilgjengelighet. Utforming og ivaretagelse av dette vil styres av gjeldende teknisk forskrift (TEK10). Alle uteområder (med unntak av o_GF3.1) inkludert infrastruktur vil opparbeides slik at de ivaretar ulike grupper med ulike nedsatt funksjonsevne på best mulig måte.

Barn og unges interesser Læringsverkstedet barnehage ved Prestebekken stilte med et utvalg barn som fortalte om sine ønsker for nærområdet 7. nov. 2016. Disse, sammenstilt med Parkvesenets behov og grunneiernes egne erfaringer fra egen oppvekst i området har dannet grunnlaget for utformingen av parkområdet Prestebekken. Stikkord fra møtet barna kommer under:

· Bålplass/rasteplass for å gå på tur for de små barna · Bro for å komme over bekken for å slippe å gå i mørket bort mot bowlingen · Mate ender (flere ender), kanskje andehus på den lille øya i midten · Ronser med enkle seter, for i barnehagen er bare «sånn fuglerede» · Rusjer er gøy · Barna er glade i å klatre · Klatrefjell mer rusje er kjempegøy · Sandkasse må man ha · Gravemaskin til sandkasse · Stier å gå på langs bekken så man kan se etter fisk og fugler i vannet, men det er mye høyt gress i vannet nå. · Det er veldig mange trær og busker ved stien nå, så det er mørkt og vanskelig å se bekken noen plasser · Kunne vært moro å gå på skøyter · Akebakke · Hytte/lekehytte/trehus er gøy å leke i · Ta opp vann fra bekken til barnehagen og leke med · Sykkelveier mellom husene · Trampoline er gøy · Skateboard er gøy · Runding som går rundt og rundt når man går på den (disc) · Utehinderløype/tarzanløype/jungelsti · Vippedyr

Planbeskrivelse Marviksletta – felt B2 – Plan nr. 1453 – 23.10.2017 Side 23 av 37

Elevrådene ved Wilds minne skole og Oddemarka skole har fått tilsendt underlag for planarbeidet og fått anledning til å komme med innspill til planforslaget. Det er ikke kommet innspill fra noen av skolene. I tillegg har det vært en gjennomgang med barn og unges representant i planprosessen.

Prestebekken er brukt som leke-/aktivitetsområde for barn ift skole og barnehage, samt som sti fra Kongsgård Allé til Bispegra. Det etableres en ny sandlekeplass innenfor planområdet. Kvartalslekeplasser og balløkker er håndtert i overordnet plan for Marviksletta. Det legges i tillegg opp til å få et større vannspeil i Prestebekken, slik at det igjen går an å bruke området til skøyter om vinteren, samt større muligheter for aktiviteter i vann om sommeren.

Sandlekeplassen i planområdet dekker ikke opp lekeplassbehovene for omkringliggende boområder, men er et godt supplement, sammen med de andre sikrede leke- og rekreasjonsområdene som er sikret i Marviksletta områderegulering.

Atkomstmulighet til sandlekeplassen vil være fra alle kanter trinnfritt med unntak av terrengforskjell mellom friområde ved Prestebekken og lekeplassen. Lekeplassen vil være lett tilgjengelig og synlig via gang/sykkelvei eller sti med gode sol- og støyforhold.

Friområdet ligger på et platå nedenfor bebyggelsen, men er tilgjengelig via trapp/nensomme overganger fra boområdet, eller trinnfritt fra nordsiden. Nærmeste barnehage ligger rett ved siden av planområdet, og ellers er det gang og sykkelvei frem til andre skoler/barnehager i nærområdet.

Beliggenheten langs en høyt trafikkert vei gir utfordringer ift. sikkerhet, men det er så langt som mulig lagt opp til synlighet ifm. frisiktsoner, vegetasjon, og trafikklys for både myke og harde trafikanter langs planområdet og Marviksletta for øvrig. Utover dette er det fallsikring under og rundt lekeapparater iht. krav, og oppholdsarealene og gangveier skal være godt belyst. Fellesstuen og drivhuset vil gi en støyskjerm og sikringsvirkning mot trafikken i Kongsgård Allé.

Prestebekkens østside vil bli ferdigstilt i trinn 1 av prosjektet og stå ferdig før innflytting i de første boligene. Prestebekkens vestside vil bli ferdigstilt rett etter at byggetrinn 1 er ferdig, når bygningsmassen er frigjort og kan rives.

3. Risiko- og sårbarhetsanalyse med vurdering av samfunns og miljøhensyn

ROS-analyse er utarbeidet for planområdet og det er kun støy som er en risikokilde i rød sone. Det er derfor lagt inn bestemmelser knyttet til utforming av balkonger, takterrasser og uteområder som skal fungere til uteoppholdsarealer.

Flom Modellert vannføring er 200 års flom pluss klimapåslag som her er satt til 40%. Q200 er estimert til 6,6 m3/s. Legges klimapåslaget til så er Q200 lik 9,2 m3/s. Modellen er kjørt med denne vannføringen. Flommen brer seg utover elvebreddene og opp mot kote +5,85. Ved innløpet til kulvertene under Kongsgård allé vil kulvertene gå fulle og vi får overløp over parkeringsplass/veg bak bygningene i øst.

Planbeskrivelse Marviksletta – felt B2 – Plan nr. 1453 – 23.10.2017 Side 24 av 37

Q200 når opp mot kote +5,85 slik bekketverrsnittet og terrenget rundt bekken ser ut i dag. Endres tverrsnittet og da spesielt i forhold til å snevre det inn så vil vannstanden kunne økes.

Flomsonen for Q200 inkludert klimapåslag er vist i figuren nedenfor. Som man kan se vil vannet føres over parkeringsplassen etter kulvertene. Q200 når opp mot kote +5,85 slik bekketverrsnittet og terrenget rundt bekken ser ut i dag. Endres tverrsnittet og da spesielt i forhold til å snevre det inn så vil vannstanden kunne økes.

Illustrasjon 200års flom

Grunnforhold Det er totalt utført 5 totalsonderinger, 2 trykksonderinger (CPTu) og tatt opp 2 stk. Ø54 mm prøveserier i planområdet. Pose‐ og sylinderprøvene er analysert i geoteknisk laboratorium. Terrenget på tomten varierer mellom ca. kote +6,2 og +7,9 ifølge innmålinger av borpunktene. Dybde til antatt berg i borpunktene er registrert varierende mellom 23,5 m og 32,2 m under terreng. Undersøkelsene viser at grunnforholdene består av et topplag av varierende masser i hovedsak av tørrskorpeleire og sandige masser ned inntil ca. 4 m dybde. Under topplaget er det registrert bløt til middels fast siltig leire/kvikkleire til stor dybde. Like over bergoverflaten er det registrert et tynt lag antatt bestående av friksjonsmateriale av grus/morene.

Grunnvannstanden varierer i området mellom ca. 1 og 2 m dybde under terreng. Grunnvannsnivået vil variere med årstid og nedbørsforhold. Metode for utgraving og fundamentering vil være avhengig av kjellernivå samt byggets belastning, og må vurderes ytterligere av den geoteknisk prosjekterende. Videre må det sikres tilfredsstillende stabilitet av tomta ned mot Prestebekken.

Planbeskrivelse Marviksletta – felt B2 – Plan nr. 1453 – 23.10.2017 Side 25 av 37

Illustrasjon av grunnundersøkelsespunkter.

Miljøkonsekvenser Gartneridriften som har vært drevet av fam. Thorkildsen i generasjoner gir god bakgrunnskjenskap til hvordan området har vært opparbeidet, og hvordan man har benyttet plantevernmidler etc. På bakgrunn av denne kunnskapen og uttalelse fra Norsk Landbruksrådgiving, ansees det ikke som fare for at det finnes miljøgifter i grunnen som følge av gartneridrift. Det kan finnes fremmede uønskede arter i jorddekket, og dette må ved evt. funn bli fjernet, tildekket og kjørt til deponi for destruksjon. Det er lagt inn krav til dokumentasjon knyttet til dette i reguleringsbestemmelsene.

Det etableres bussholdeplass rett ved planområdet, og det går gang og sykkelvei både mot skoler, butikker, andre nærmiljøanlegg og kvadraturen. Planforslaget har ingen negative konsekvenser på fremkommeligheten til kollektivtrafikken. Det er innregulert ny bussholdeplassløsning i tråd med veimyndighetenes ønsker.

Det er ingen kjente miljøgifter i planområdet og det vil ifm. rivearbeider blir utarbeidet miljøsaneringsplaner. Så mye som mulig av rivningsavfallet vil bli sendt til gjenvinning.

Naturmangfold Prestebekken er registrert som naturtypen «viktig bekkedrag», delnaturtype «viktig gytebekk» og verdisatt som «viktig» i «Naturbasen».

Det er angitt en del arter av «stor forvaltningsinteresse»: - Fiskemåke - Ærfugl - Gulspurv - Sivspurv - stær

Planbeskrivelse Marviksletta – felt B2 – Plan nr. 1453 – 23.10.2017 Side 26 av 37

Følgende arter «av særlig stor forvaltningsinteresse» er registrert: - dvergspett - hettemåke - makrellterne - sivhøne - vannrikse - sanglerke - bjørkefink - gråtrost.

§8 Kunnskapsgrunnlaget. Området er godt utredet ift. Naturmangfoldloven ifm. andre planer og tidligere registreringer av Prestebekken.

Utsnitt fra Artsdatabankens registreringer

Følgende rødlistearter er registrert under kartlegging utført i 2016: Sterkt truet: - makrellterne Sårbar: - vannrikse - sivhøne - sanglerke - hettemåke

Nær truet: - fiskemåke - stær - kornkråke - gulspurv - sivspurv - ærfugl.

Det er stort samsvar mellom rødlistearter og artene som er markert i Naturbasen.

Planbeskrivelse Marviksletta – felt B2 – Plan nr. 1453 – 23.10.2017 Side 27 av 37

Ørret er vanlig i bekken. Ål har det alltid vært i området. Abbor forekommer mer sporadisk, trolig også trepigget stingsild. Gullvederbuk ble registrert rundt år 2000, men denne ble utryddet ved aktivt fiske og ikke registrert siden.

§9 Føre-var prinsippet Ingen tiltak skal få konsekvenser for naturmangfoldet. Det legges opp til en nensom tilgjengeliggjøring av Prestebekken mht. fiskemuligheter, samt krysningsmulighet for gående. Utover dette er det kun tilrettelegging av tursti, møteplasser og nødvendig skjøtsel slik at området fremstår som velholdt men naturlig.

Overvann fra utbyggingsområdet vil bli tilført bekkeløpet, men det ansees å ha liten betydning for naturmangfoldet da det vil være filtrert via sedumtak, og fordrøyningsanlegg. Med mudring av bekkeløpet vil fisken få bedre levevilkår og større vannmengde i bekken, slik at summen av tiltak vil gi en bedret situasjon for fisken.

§10 Samlet belastning Med marginale fysiske tiltak og endringer vil det ikke medføre at noen arter blir skadelidende. Tvert imot vil vekstforhold, kvalitet på Prestebekken og tilgjengelighet bli bedret.

§11 Kostnader Kostnadene ifm tiltak knyttet til tilrettelegging av Prestebekken bæres av tiltakshaver i samarbeid med Kristiansand kommune.

§12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Det vil ikke bli økt belastning på området foruten at allmenheten får muligheten til å kunne ferdes langs bekken. Alle tiltak som planlegges og gjennomføres vil være i tett samarbeid med kommunens Parkvesen, og restaurering av Prestebekken vil være positivt for naturtypen. Dette innebærer en opprenskning og etablering av større vannspeil i hele bekken inkludert opprenskning av selve bekkeløpet fra Bispegra (K-J i vedlagte utredning om naturmangfold).

Opprenskningen av bekken bør skje ved at masse fjernes fra området, og at kantsonene ned mot bekken gjøres slake, noe som er gunstig for sumpvegetasjonen lang bekken og som samtidig gjør bekken mer flomsikker. En aktiv regulering av vanngjennomstrømmingen ved aktiv bruk av damluke vil også være gunstig.

Skogen langs Kongsgård Allé har vært holdt ned ved hogst, som har skapt en krattskog med mye innslag av fremmede arter. Denne skogen må tynnes, fremmede arter bekjempes, samtidig som de rødlistede artene ask og alm, samt andre edelløvstrær som lønn og hassel spares. Disse trærne kan holdes lave ved å etablere dem som lauvingstrær.

Området kan dermed gis et mer parkpreget miljø. Som naturtype kan dette bli tilnærmet en høstingsskog, som er en truet naturtype. Det er positivt dersom man får økt vannspeil i bekken. Det spares en del større trær i bekkekanten slik det er i dag.

Sikring av Prestebekken som et sjøørretførende vassdrag må settes i sammenheng med en helhetlig plan for hele vassdraget.

Kulturminner Av nyere tids kulturminner ligger det ligger en Sefrak-registrert lagerbygning/stall i planområdet. Byantikvar og Fylkeskonservator har gjennom en dialog avklart at denne bygningen ikke reguleres til bevaring.

Planbeskrivelse Marviksletta – felt B2 – Plan nr. 1453 – 23.10.2017 Side 28 av 37

Planområdet ligger i et område der det kan være bevart automatisk fredede kulturminner. Nødvendige kartlegginger er utført som forundersøkelser som del av detaljreguleringen. Det er ikke gjort funn som indikerer forekomster av automatisk fredede kulturminner og området er frigjort av Fylkeskonservator.

Folkehelse Det legges opp til gode boforhold for de som liker morgensol så vel som ettermiddagssol. Med innglassede balkonger kan man velge å stenge støy ute og få lune solrike uteplasser alene, eller i felles oppholdsarealer mellom byggene. Det legges også opp til et felles gartneri/fellesstue for de som ønsker å aktivisere seg eller treffe andre naboer. Med en sentral plassering rett ved bussholdeplass kan man velge å nyte det urbane friluftslivet på Lund (Prestebekken, Hundremeterskogen, Marviksletta senterområde), det urørte friluftslivet i Jegersberg eller oppsøke sjøkanten i Marvika, Bertesbukta osv.

Gang- og sykkelvei rett forbi planområdet i alle retninger, bussholdeplass for begge retninger rett ved planområdet, legger godt til rette for et aktivt og enkelt transportmessig boalternativ.

Barnehage ligger på andre siden av Prestebekken, skoler noen hundre meter langs gang- /sykkelveien til Wilds Minne skole, og i nær fremtid også utvidede servicetilbud i tråd med planen for Marviksletta senterområde.

Lyd og støy Alle balkonger mot veg må ha hel/tett innglassing. Beregnet støy på en slik innglasset balkong vil ligge under grenseverdien 55 dBA for utendørs oppholdsplass. Ca. 2100m2 uteoppholdsareal ligger under grenseverdien for støy på 55 dBA. Sandlekeplass ligger i grønn sone. Støysonekart og støyberegning ligger vedlagt.

Illustrasjon av støysoner ved prosjektert planforslag. Parkblokka er flyttet to meter mot vest i planforslaget, men dette medfører ingen negative konsekvenser ift. støy.

Anleggsfasen Det legges opp til trinnvis utbygging, der BBB2.1 realiseres først, sammen med totalt halvparten av p-kjelleren. Deretter bygges BBB.2.2, og til sist resterende kjeller, BBB2.3 og f_BAS. Dette medfører at det i anleggsfasen vil være ordinær støy fra byggeplass. Da det

Planbeskrivelse Marviksletta – felt B2 – Plan nr. 1453 – 23.10.2017 Side 29 av 37

legges til grunn innglassing av balkonger for tilnærmet samtlige balkonger, vil dette ha minimal konsekvens for de første beboerne da de vil ha et skjermet uteareal i hver boenhet. Det er primært peling/spunting som vil ha høy impulsstøy, men dette arbeidet utføres normalt på dagtid, og i en begrenset, kortvarig periode. Da det er løsmasser på stedet vil det ikke være behov for knuseverk eller tilsvarende kontinuerlig støyende maskineri. Barnehagen på andre siden av bekken skal varsles og holdes informert under anleggsperioden, og det skal utarbeides en plan for atkomst og utkjøring til/fra anleggsområdet som ivaretar trygg vei til skole/barnehage. Transport til/fra byggeplass bør i størst mulig grad skje på tidspunkter der det er lite levering/henting i barnehage. Barnehagen bør også oppfordres til å legge turveien via Prestebekken eller varsle entreprenør dersom de skal på tur forbi planområdet på dagtid slik at en kan sikre trygg ferdsel for barn og voksne på tur.

Kriminalitetsforebygging Utbyggingsområdet blir i stor grad utformet som en L med et felles drivhus/fellesstue mot sør, og et enkeltstående parkhus mot øst. Det legges inn store belyste gjennomganger inn til gårdsrommet, og boligdelen vil bli godt belyst både ved innganger, gangveier og langs fasadene. Offentlig belysning av Østre ringvei, Kongsgård allé og Bispegra bidrar ytterligere til å gjøre området oversiktlig. I tillegg legges det opp til rydding langs Prestebekken, med utvidelse av turstien, belysning av denne og et mer åpent bekkeløp. Dette vil bidra til å øke trygghetsfølelsen for de som beveger seg i området. Med rundt 85 boenheter i planområdet og med økt aktivitet i nærliggende områder er det grunn til å anta at det vil bli en økning av myke trafikanter som beveger seg gjennom og forbi planområdet gjennom hele døgnet. Døgnbemanning på institusjonene som ligger langs Bispegra vil kunne være med å bidra til å forebygge uønsket aktivitet i nærområdet.

Sandlekeplassen og uteområdet mellom byggene vil på linje med gatene rundt og inngangene bli belyst godt, slik at det ikke oppfattes mørkt og skummelt å ferdes i eller rundt planområdet.

Forurensning, energiforbruk, luftkvalitet og lukt Bygningsmassen vil bli koblet på fjernvarmenettet, avfallssystemet blir nedgravd, og boligene bygges etter gjeldende tekniske forskrifter. Dette medfører lavt energibruk, miljøvennlig oppvarming, og lite sjenerende lukt. I tillegg vil nærheten til alle urbane fasiliteter medføre stor grad av gang-, sykkel- og busstransport. Overvann håndteres lokalt, og fordrøyes på tomten før det slippes ut i Prestebekken. Dette vil bli håndtert i tråd med gjeldende retningslinjer og i samarbeid med Ingeniørvesenet.

Utredning av luftkvalitet er gjennomført. Beregningene som er utført for dagens situasjon viser at planområdet på bakkenivå (< 3m) er utsatt for luftforurensning tilsvarende gul sone for PM10 (svevestøv). Konsentrasjonen av NO₂ er tilfredsstillende i hele planområdet.

Konsentrasjonene av PM10 er høyest ved bakkenivå og avtar med økende høyde over bakken. Resultatene gir indikasjon på at gul sone stekker seg opp til 5m over bakkenivå. Det antas at

Planbeskrivelse Marviksletta – felt B2 – Plan nr. 1453 – 23.10.2017 Side 30 av 37

luftkvaliteten er tilfredsstillende fra ca. 5 meter over bakkenivå (Se figur under).

Illustrasjon av luftkvalitetsmålinger for PM10 (Svevestøv) mot Østre ringvei.

Tiltak som vil ha positiv effekt på luftkvaliteten i planområdet og som ivaretas i planforslaget:  Innglassing av terrassene som vender ut mot Kv 25 (Østre ringvei). Luftforurensningen er størst nærmest bakken og vil avta med økende høyde over bakken.  Friskluftinntak til boligene plasseres lengst mulig vekk fra Kv 25 (Østre ringvei) og høyest mulig over bakkenivå.  Avgrense planområdet med beplanting mot Kv 25 (Østre ringvei). Vegetasjon har en viss evne til å absorbere gasser og vil også kunne fungere som en deponiflate for veistøv. I enkelte sammenhenger kan også vegetasjon påvirke luftstrømmene og sørge for bedre fortynning av forurensningene. Tette vegetasjonsskjermer kan også danne en effektiv barriere mot sprut- og grove støvpartikler fra veien.

4. Gjennomføring av plan og økonomiske konsekvenser for kommunen

Kongsgård park AS er avtalepart for utbyggingsavtale med Kristiansand kommune. Utbygger skal bidra til sikring av hovedanlegg, samt opparbeide området rundt Prestebekken iht Marviksletta områderegulering.

Utbyggingen av bebyggelsen er planlagt gjennomført i tre trinn. P-kjeller planlegges gjennomført i to trinn, der kjeller under BBB2.1 og BBB2.2 etableres først. Dette medfører at nedkjøringen til kjeller, fortau og området langs Prestebekken kan gjøres ferdig uten inngripen i eksisterende bygningsmasse i området og på en slik måte at grunnforholdene forblir stabile før videre utbygging.

Planbeskrivelse Marviksletta – felt B2 – Plan nr. 1453 – 23.10.2017 Side 31 av 37

5. Planprosess og medvirkning

Oppstartsmøte Samarbeidsgruppen var positiv til at det ble startet opp en reguleringsprosess som er i tråd med føringer i Marviksletta områderegulering. Utviklingen av feltet vil bidra til ønsket byutvikling i området. Feltet har en god plassering og grenser til friområde ved Prestebekken.

Bebyggelsesstruktur, støy, geoteknikk og solforhold vil bli viktige temaer i reguleringsprosessen. Øvrige punkter fra oppstartsmøte er omtalt under utredningen av punktene over.

Varsel om oppstart av planarbeid Oppstartsvarsel ble sendt til berørte naboer, foreninger og offentlige myndigheter den 17.juni 2016. Annonse stod i FVN den 22. juni 2016. Frist for mottak av merknader var 10. august. Pga. teknisk feil i utsending av elektronisk varsel, ble det ettersendt varsel til offentlige myndigheter med merknadsfrist 10. september.

Merknader som var innkommet ved fristens utløp er oppsummert under.

Offentlige høringsinstanser:

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, 1. september 2016

Fylkesmannen har ikke spesielle merknader til at planarbeidet igangsettes.

Vi viser til de detaljerte føringene som nylig er vedtatt i områdereguleringsplanen for Marviksletta. Disse bør sjekkes med hensyn til bl.a. følgende faktorer:

Naturmangfold Hensynet til naturmangfoldet i området må vurderes og gjøres rede for, i tråd med naturmangfoldlovens §§ 8-12.

Fremmede arter Spredning av fremmede arter er en av de største truslene mot stedegne arter og økosystem. Vi ber derfor om at det gjøres rede for eventuelle forekomster av fremmede arter innenfor planområdet i planbeskrivelsen. Planarbeidet bør ta høyde for å begrense risiko for spredning av fremmede arter i forbindelse med eks.vis massetransport i anleggsfasen. Reguleringsbestemmelsene bør derfor sikre at nye masser som tilføres planområdet skal være rene også med hensyn til å inneholde frø og/eller plantedeler fra uønskede fremmede arter.

Barn og unge og universell utforming Miljøvernavdelingen minner om FN`s barnekonsvensjon som bl.a. sier at barn har rett til å si sin mening i alt som vedrører det, og barnets meninger skal tillegges vekt. Barnekonvensjonen går foran norsk lov. Det er derfor viktig at planprosessen organiseres slik at synspunkter fra barn som berørt part kommer fram og at ulike grupper barn og unge gis anledning til å delta. Planbeskrivelsen må omtale denne delen av planarbeidet, samt resultatene av barn og unges medvirkning. Planen skal sikre trygge og tilgjengelige arealer for barn i alle aldre. Videre bør planen inneholde bestemmelser som sikrer at fellesarealer, lekeplasser, boliger, parkering og atkomst får universell utforming.

Helsekonsekvensutredning (HKU)

Planbeskrivelse Marviksletta – felt B2 – Plan nr. 1453 – 23.10.2017 Side 32 av 37

Helsekonsekvenser skal utredes når det er grunn til å tro at saken eller tiltaket vil ha vesentlige konsekvenser for befolkingens helse eller helsens fordeling i befolkningen.

Vassdrag Dersom det planlegges inngrep i vassdrag eller vassdragsbelte, må detaljplan forelegges Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, jfr. vannressursloven § 11 om kantvegetasjon.

Forurensning Både ved utarbeiding og gjennomføring av planer skal det tas hensyn til eventuelle forurensede masser og hvor overskuddsmasser hentes og dumpes.

Forutsetter planforslaget mudring/utfylling i sjø eller vassdrag, må det i planarbeidet foretas undersøkelser av sedimenter, naturforhold og biologisk mangfold.

Grenseverdier for støy må overholdes. Det forutsettes at tillatte grenseverdier for støy må overholdes, samt at eventuelle krav om nødvendig støyskjerming må innarbeides i planbestemmelsene. Støyretningslinjen T-1442(2012) sier at det ikke skal legges til rette for boliger i rød støysone, samt at gul støysone er en vurderingssone der man ved åpning for bebyggelse bør sette krav om tiltak som gir tilfredsstillende støyforhold. I sentrumsområder og kollektivknutepunkter åpner likevel retningslinjen for boligformål dersom det settes konkrete støyrelaterte krav til bebyggelsen, og at disse kravene nedfelles i planbestemmelsene.

Risiko og sårbarhet Ved utarbeiding av planer for utbygging foreligger et generelt krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyse for planområdet.

Forslagsstillers vurdering: Naturmangfoldet er utredet, vurderes og innarbeidet i planen. Tiltak gjøres i nært samarbeid og etter nærmere avtaler med Parkvesen og Fylkesmannens miljøvernavdeling. Det blir som del av kartlegging av naturmangfold foreslått noen tiltak for å bedre levekår for fisken i bekken og vegetasjon/liv på land. Forekomster av fremmede arter blir kartlagt som del av naturmangfoldskartleggingen, og evt masser med slik «forurensning», fjernes og vil bli sikret under transport for å minimere spredningsrisiko. Alle tilførte masser til byggeprosjektet skal være rene også mht frø og plantedeler.

Det er i dag ingen arealer som disponeres av barn og unge innenfor området avsatt til ny boligbebyggelse. Prestebekken er imidlertid besøkt ofte både av omkringliggende barnehager, og skoler. Planens intensjon er å styrke tilgjengeligheten av Prestebekken på begge sider, og dermed legge til rette for at alle kan benytte området. Fellesarealer, boliger, sandlekeplass etc vil få universel utforming iht dagens krav i PBL. Boligtomten er, og vil forbli flat, og det legges til rette for mest mulig trinnfri atkomst til Prestebekken. Nord- østre turvei langs bekken vil tilfredsstille krav til UU, mens turstien på sør-vestre side er tenkt som en enklere sti primært i eksisterende terreng. Barn og unges involvering er omtalt i eget punkt i planbeskrivelsen.

Da gartneriet som har vært på tomten frem til i dag har vært en familiedrevet bedrift, er nåværende driver godt kjent med historikk, og bruk av evt miljøskadelige midler. Det er ikke grunn til å mistenke at massene på tomten er forurenset av plantemidler.

Det planlegges mudring og utvidelse bekkeløpet (slik det tidligere har vært), og fjerning av uønskede arter i tråd med kartleggingen utført av Agder Naturmuseum.

Det ansees ikke som relevant å gjennomføre en helsekonsekvensutredning for denne planen, da formål og utnyttelse er avklart i overordnet plan for Marviksletta.

Planbeskrivelse Marviksletta – felt B2 – Plan nr. 1453 – 23.10.2017 Side 33 av 37

Det er gjennomført ROS-analyse som del av planutarbeidelsen.

Statens Vegvesen Region Sør, 8.september 2016 Ved behandling av en detaljreguleringsplan vil vi legge vekt på byggegrense mot Østre ringvei og mot kryss på begge sider av planområde, og på arealformål for areal mellom byggegrense og Østre ringvei. Etter at områderegulering for Marviksletta ble vedtatt er det utarbeidet et «skisseprosjekt» for å avklare prinsipper for utforming av Østre ringvei for kollektivprioritering. Tegninger for anbefalt løsning i utarbeidet rapport (foreløpig rapport 30.06.2016) viser fortau inn til regulert byggegrense i områderegulering på ca. 40 m lang strekning nord for kryss med Kongsgård Allé, på grunn av bussholdeplass/repos. Areal mellom byggegrense og samferdselsanlegg i områdeplan bør nå reguleres til samferdselsformål, eller eventuelt til et kombinert formål. Med tanke på vedlikehold av fortau på foreløpige tegninger bør en justering av byggegrense på nevnte strekning vurderes.

Forslagsstillers vurdering: Det er i planforslaget innarbeidet løsninger som ivaretar og bedrer løsninger ift. revidert plan for ny Østre ringvei.

Vest-Agder Fylkeskommune, 26. september 2016 Planområdet berører kulturminneinteresser i to temafelt: Nyere tids kulturminner og automatisk fredede kulturminner.

Lager/Stall i Kongsgård allé 47A er sefrakregistrert og det bes om at Byantikvar foretar en vurdering ift bevaringshensyn. Planområdet ligger innenfor et område der det kan være automatisk fredede kulturminner. Nødvendige kartlegginger og registreringer skal gjennomføres som del av detaljreguleringsprosessen

Forslagsstillers vurdering: Byantikvar har i dialog med Fylkeskonservator bekreftet at Lager/stall i Kongsgård allé 47A ikke reguleres til bevaring i planforslaget. Denne bygningen har en rekke ganger blitt ombygd og tilpasset gartneridriften. Fylkeskonservatoren har gjennomført forundersøkelser av planområdet uten funn av automatisk fredede kulturminner eller tegn til at det er stor sannsynlighet for funn.

Dersom man som del av byggeprosjektet kommer over slike funn vil det bli håndtert iht. gjeldende regelverk, men det er i planfasen ikke behov for å gjøre ytterligere undersøkelser.

Ideelle foreninger:

Christiansand Byselskab, 8.august 2016 Arealene ved nedre del av Prestebekken er svært sentrale i vår bys kulturhistorie. Bekken ligger åpen, men er i dag nokså gjengrodd og skyggefull. Ved en regulering kan dette rettes på. Stien på nord-østsiden bør opprustes.

Det ligger et betydelig utbyggingspotensiale i det nedlagte gartneriet og det store drivhuset. Utbyggingen i form av enkelthus, rekkehus eller blokker, må i dimensjon og høyder skje i respekt for etablert bebyggelse.

Boligbebyggelsen langs Østre ringvei må bevares.

En utbygging kombinert med en opprustning av bekkeløpet kan bli positivt for miljøet.

Planbeskrivelse Marviksletta – felt B2 – Plan nr. 1453 – 23.10.2017 Side 34 av 37

Forslagsstillers vurdering:

Det er forslagsstillers intensjon å tilgjengeliggjøre Prestebekken, og fremheve kvalitetene som er der både for fiskebestanden og på land. Stien på Nordsiden utbedres, og det foreslåes også å legge en enkel sti på sør-vestsiden, i tillegg til bro over bekkeløpet. Utbyggingen får form, materialer og volum som samsvarer med overordnet plan for Marviksletta. Boligbebyggelsen langs Østre ringvei vil ikke kunne stå som følge av plangrepet, og heller ikke som følge av utvidelse for Østre ringvei.

Direkte berørte parter og naboer: Ingen.

Medvirkning Det ble i oppstartsvarsel og annonse informert om at det skulle avholdes informasjonsmøte 26. juni kl. 17. i gartneriet. Informasjon om bakgrunn, prosess, fremdrift og tanker om hva som skal komme på tomten ble presentert.

Det er gjennomført flere møter med Planavdeling og Parkvesenet. Det har vært gjennomført møte med barn- og unges representant, hvorpå henvendelser er sendt både Wilds minne og Oddemarka skoles elevråd. Ingen av elevrådene har respondert. Det er oversendt informasjon løpende til Læringsverkstedet barnehage Bispegra, og gjennomført møte med barna der for å få deres ønsker for området. Enkelte av deres synspunkter og ønsker er ivaretatt i planforslaget, spesielt ift sandlekeplass og tilgang til Prestebekken.

6. Forslagsstillers vurdering av planforslaget

Planforslaget er etter forslagsstillers vurdering i tråd med Kristiansand kommunes ønske om en ny urban byutvikling på Lund, langs kollektivakse beliggende i et relativt tett befolket og sentrumsnært område. Områdereguleringens hovedføringer videreføres med få unntak.

Som følge av at området avgir mer areal til hovedanlegget i Østre ringvei, har man mistet 4 meters bredde i planområdet. Dette har medført at bebyggelsen har blitt skjøvet mot øst, med den konsekvens at avstand mellom byggene har blitt noe mindre, samt at uteoppholdsareal på bakken har blitt redusert. Som kompensasjon for avsetning av areal til offentlig veiformål og bussholdeplass, har man kommet til enighet med planmyndigheten om plassering av bygningsmasse, og at det kan aksepteres at det legges på en etasje for deler av bebyggelsen mot øst og nord. Naboområdet i nord tillates bebygd i 5-8 etasjer, og det er derfor ikke ansett som en vesentlig endring, da 6. etg. trekkes tilbake. For kveldssolen har dette kun konsekvenser for barnehagetomten, der det ikke er åpent lenger enn til kl.16.45, og derfor ikke medfører noen praktisk betydning. Det er akseptert av Statens vegvesen, Parkvesenet og planmyndigheten at trerekken som skulle plasseres mellom bebyggelsen og veien, blir lagt i midtrabatten mellom gang/sykkelvei og veibane. Dette medfører et triveligere og mindre bilpreget gang/sykkelvei langs Østre ringvei.

Turveien langs Prestebekken er i samråd med Parkvesenet tenkt plassert naturlig i terreng, og på en slik måte at barnehagens interesser ivaretas, samtidig som man får gode stigningsforhold og kontakt med bekken. Det tillates derfor i denne plan en fleksibilitet ift. endelig plassering av tursti, slik at de fysiske inngrepene minimeres, og at utformingen blir naturlig og god.

Planbeskrivelse Marviksletta – felt B2 – Plan nr. 1453 – 23.10.2017 Side 35 av 37

Det bygges parkeringskjeller under nesten hele planområdet for å ivareta parkeringsbehovet. Parkeringskravet er endret til 1,15 oppstillingsplass pr. boenhet for ikke å måtte legge store deler under offentlige arealer, ivareta en avstand til friområdet langs Prestebekken, og som konsekvens av at man har mistet 4 meters bredde langs Østre ringvei.

Det legges opp til bebyggelse med gode kvaliteter både eksteriørt og interiørt, og i en variert størrelse for å kunne være et alternativ for alle aldersgrupper uavhengig av livssituasjon. Av denne grunn og for å få rasjonell utnyttelse av trappeløp/heiser uten bruk av svalganger legges det derfor til rette for å ha mulighet til å bygge ensidige leiligheter.

I f_BAS er det tenkt oppført et orangeri/drivhus og fellesstue med foldedører ut mot sandlekeplassen. Dette er tenkt som fellesareal for beboerne, og en plass der generasjoner kan møtes og drive med hobbyaktiviteter, dyrke planter, bær og grønnsaker, ha felles møter eller lese avisen. Dette er også med på å videreføre noe av tomtens historikk, der familien Thorkildsen har drevet gartneri og gårdsbruk i 3 generasjoner.

Prestebekken skal renskes for uønskede arter, og det tilrettelegges for både kryssing av bekkeløp med gangbro, stier på begge sider, tynning av igjengrodd vegetasjon, og lyssetting. Dette gir allmenheten mulighet til igjen å kunne gå i trivelige parkmessige omgivelser langs bekken, og det vil gi beboerne i planområdet et flott, levende bilde fra de aller fleste leilighetene.

Planforslaget er et klimamessig godt tiltak, der man bygger konsentrert og rasjonelt sentralt i eksisterende boligområder langs en etablert kollektivakse. Det vil bli etablert like mange parkeringsplasser for sykkel som for biler. Disse vil bli plassert både under tak, som lett tilgjengelige stativer utvendig, og i parkeringskjeller. I tillegg legges det opp til enkle atkomstveier til og fra bussholdeplass, og internt i planområdet. Med nærheten til bussholdeplassen er det ventet lite trafikk til og fra planområdet.

Planforslaget bidrar til realisering av kommunens satsning på «byen som drivkraft» ved å urbanisere og fortette et av flere områder langs Marviksletta og tilrettelegge for variert boligsammensetning langs kollektivaksen og kort gang/sykkelavstand fra Kvadraturen.

Oppfyllelse av ønsket om en by det er godt å leve i mener vi at løses med dette plangrepet. Planforslaget legger opp til en variert sammensetning av boliger med gode kvaliteter. Romslige balkonger, god utsikt og solforhold, samt nærheten til Prestebekkens bredder gir gode bokvaliteter. Prestebekken vil også bli vesentlig bedre tilgjengeliggjort for allmenheten, og på sikt vil stien langs bekkeløpet bli fullført, og danne en flott turvei for hele befolkningen. Boligene vil alle få trinnfri atkomst og en stor grad av universell utforming. På den måten vil leilighetene være like godt egnet for studenter, som barnefamiliene med barnevogn, mennesker med nedsatte funksjonsevner og eldre som ønsker å bli boende lenger i egen bopel. Det vil også bli etablert et felles oppholdsrom og drivhus der fellesskapet så vel som grønnsaker, frukter og blomster kan dyrkes. Like på utsiden vil barna kunne leke godt skjermet på sandlekeplassen mellom byggene.

Forslagstiller mener med dette at planforslaget innfrir overordnede ønsker og krav på en god måte, og legger til rette for et flott nytt boligområde sentralt på Lund.

7. Vedlegg

1 Flomanalyse 2 Grunnundersøkelsesrapport 3 Støyanalyse

Planbeskrivelse Marviksletta – felt B2 – Plan nr. 1453 – 23.10.2017 Side 36 av 37

4 Luftkvalitetsanalyse 5 Biologisk mangfoldskartlegging 6 Overordnede tekniske planer for VVAO 7 Sjekkliste ROS 8 ROS-analyse 9 Illustrasjonsplan

Planbeskrivelse Marviksletta – felt B2 – Plan nr. 1453 – 23.10.2017 Side 37 av 37