Får Ingen Kommunestøtte Det Planlagte Flerbruksanlegget På Gimlekollen Får Ikke Økonomisk Støtte Fra Kristian- Sand Kommune

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Får Ingen Kommunestøtte Det Planlagte Flerbruksanlegget På Gimlekollen Får Ikke Økonomisk Støtte Fra Kristian- Sand Kommune Lokalavis for Gimlekollen, Fagerholt, Kongsgård, Gimle- vang, Kokleheia og Sødal. Utgis av NLA Mediehøgskolen Oddernes 9. mai 2014 Avis Gimlekollen Får ingen kommunestøtte Det planlagte flerbruksanlegget på Gimlekollen får ikke økonomisk støtte fra Kristian- sand kommune. Kronerulling kan bli nødvendig for å gjennomføre prosjektet. S. 4 Satser på ipad i barnehagen I Kongsgård Flyktningebar- nehage bruker de ipad for å lære seg norsk. S. 8 Avsluttet med mat og show Øving: Veslemøy Mørkestøl, Wenche Sviund og Elise Furset Jensen tar imot instrukser fra tamburmajor John Natvig. Foto: Sigrid Nese Gimletroll håndballklubb inviterte familie og spillere til felles sesongavslutning. S. 10-11 Øver til 17. mai Oddernes skolemusikkorps marsjerte tirsdag gatelangs for å terpe takt og teknikk. Været var vått og grått, men melodiene fra korpset var til å bli i godt humør av. På 17. mai har de mange spillejobber rundt i byen. Oddernes Avis var med korpset på en av de siste øvelsene før nasjonaldagen. S. 6-7. UiA er populært til høsten Neste utgivelse: UiA har motatt rekordman- ge søkere til høsten. Studie- 15. mai 2014 direktør Bjørn Monstad tror det kommer av universitets gode rykte. Oddernes Avis Fordi de nære tingene teller S. 3 Kommentar Kom mai du skjønne milde Shopping er ikke alt Henrik Samuel Hansen Vårsangen «Kom mai du skjønne milde» beskriver godt naturen og Nina Therese Larsen måneden vi nå er inne i. I denne utgaven av Oddernes Avis får våre [email protected] lesere en stemningsrapport fra smått og stort i vårt distrikt. Du kan blant annet lese om hyggelige arrangementer, prosjekter og forbere- delser til 17. mai. Reklame er med på å presse oss klær sju dager i uka. til å shoppe designerklær og sko. Det er også en skjev fordeling Vi har alle et forhold til våren. Dagene kan gå med til hagearbeid, tu- Dette presset spiser opp penge- Penger vokser ikke på trær. mellom industriland og utvi- rer i skog og mark eller forberedelse til eksamen. Tilværelsen er inn- ne i lommebøkene våre. Det bur- Er det tomt i lommeboken, hjel- klingsland. Noen prøver å hjelpe rammet av nyutsprunget løv, lukten av nyklipte plener og lyden av fu- de ha ringt en liten bjelle i hodene per det ikke å plante et pengetre ved å sende penger eller brukte glesang fra busker og trær. Kan vi ha det bedre? våre når vi betaler med kreditt- i hagen. Kanskje foreldre bør la klær til utviklingsland. Det hjel- kort. Pengene forsvinner bare. Vi de forbruksglade ungene lære per, men det er fortsatt store for- Tidligere statsminister og påtroppende generalsekretær i NATO Jens har muligheten til å forbruke i mer om økonomi. Hva med å gi skjeller mellom oss og dem. Stoltenberg gjestet Stiftelsen Arkivet torsdag denne uken. Ordene sit- store mengder. dem mulighet til å regjere over ter igjen i hodet. Arkivet, NATO? På Kristiansand Kirkegård ligger pengesekken, og samtidig lære Kanskje vi bør tenke oss om menn som ble henrettet under andre verdenskrig. En av motstands- Vi har råd til det vi vil ha, eller at penger brukes til mer enn bare neste gang vi velger å fornye inn- mennene var født i 1924. I 1943 måtte han bøte med livet, bare 19 år stemmer egentlig det? Kanskje vi klær. Regninger hoper seg opp og holdet i klesskapet. gammel. Freden kom til Norge i 1945. I disse dager er det 69 år siden. bør tenke gjennom dette en gang pengene minker. Det får dem til å til. Har alle råd til alt? Ikke alle har svette og le av nervøsitet. Det blir Dagens 19-åringer gleder seg over å få førerkort, tenker på russeknu- økonomi til å shoppe designerjak- ingen gull og diamanter etter at ter og har kanskje grillet på sjøen for første gang i helga. Samtaler går ker og sko til flere tusen kroner. måneden er over. om blogging, fotballag og festivalliv. God karakter på eksamen, den Er det ikke bra nok med det bil- feilfrie tilværelse og det perfekte utseende etterstrebes i konkurranse lige og enkle? De pengene som Inntektsmulighetene er for- med menneskene rundt. Tanker og samfunnsliv formes av den del av kastes bort på dyre ting kunne skjellige i vårt eget land. Ikke alle verden vi lever i. kanskje blitt brukt til noe annet og har råd til kostbar design, men mer nyttig. Vi burde kunne dele bruker det de har til rådighet. Kanskje det kan være fornuftig å stoppe opp litt? Hvorfor ikke ten- mer av vår velstand med andre De med mye penger er med på ke litt på den unge mannen i 1943? I akkurat dette øyeblikk er trolig for å skape mindre urettferdighet. å skape et press overfor de med en annen ung mann i en tilsvarende situasjon et annet sted på jorden. Vi boltrer oss i klær, men det er mindre penger. Dette er et ansvar Så lytt til fuglene og se på trærne, for det får ikke han muligheten til! ikke alle i verden som kan bytte de bør være bevisste på. Takk for oppmerksomheten. God helg til alle våre lesere! Skremt til taushet Victor Winsjansen [email protected] Agderposten skrev 7. mai en ar- Man kan diskutere fram og til- større andel 16- og 17-åringer som tikkel om ungdoms redsel for å bake for å besvare de ovennevnte stemte enn 18-åringer der dette debattere på sosiale medier og spørsmålene. Det som uansett er ble utprøvd ved kommunestyre- nettet generelt. Ungdom er redd konsekvensene av en slik hold- valget i 2011. Spørsmålet er om for å ødelegge sitt image ved å ning blant ungdommer er at man ungdom er oppdaterte nok til å ytre sine meninger offentlig. Og mister mange stemmer i sam- vite hvilke parti de bør stemme selv om det blir stadig flere og funnsdebatten. Man mister en på. Selvfølgelig er det forskjell på Oddernes Avis yngre barn som leser nyheter stor andel av Norges befolkning å være oppdatert i lokalmiljøet i daglig, er tendensen blant ung- sin innvirkning på demokratiet. sin egen kommune og samfunns- dom at de er mindre orienterte Ytringsfrihet er en av grunnpi- debatten i landet. Likevel er det om og engasjerte i nyhetsbildet. larene for et demokrati, men når urovekkende at ungdommer er Oddernes Avis er en partipolitisk fri og uavhengig avis som produseres av journalist- Hvorfor er det blitt sånn? Har man velger å ikke benytte seg av mindre bevisste på nyheter og studentene ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen. Første utgave kom i 1995 den oppvoksende generasjon blitt denne, kan man da egentlig kalle redde for å ytre sin mening of- så bortskjemte at de er blitt like- det for et demokrati? Et demo- fentlig. En meningsutveksling Ansvarlige redaktør: Janne Birgitte Prestvold gyldige til verden rundt dem så krati består av alle folkegrupper; hjelper ikke bare på å skape en Vaktsjef for denne utgaven: Henrik Samuel Hansen lenge de selv har det godt? Har både ungdom, middelaldrende god og sunn debatt, men det hjel- Desksjef for denne utgaven: Julie Sørensen Molvik per også hver enkelt til å få mer Trykk: Tvedestrand Boktrykkeri man blitt så strømlinjeformet og og eldre. opptatt av det ”perfekte” at man Det har vært snakk om å senke vidsyn og forståelse for seg selv Utgiver: ikke våger å mene annet enn fler- stemmeretten ved kommune- og og andre. NLA Mediehøgskolen Gimlekollen tallet? Eller er det rett og slett fylkestingsvalg, og det har blitt Så vær bevisst og engasjer deg i Sørvisboks 410 begrunnet i glasurgenerasjonens utprøvd ved ulike kommuner. samfunnsdebatten! 4604 Kristiansand latskap? Det har faktisk vist seg at det var Besøksadresse: Bergtoras vei 74 Tlf: 38 14 51 29 Epost: [email protected] n UP misliker FB-varsling n Kronprinsessebesøket 2 Oddernes Avis FREDAG 9.MAI 2014 Nyheter Rekordhøye søkertall for UiA - Universitet i Ag- Studentene er fornøyd der har fått et godt En rekke undersøkelser viser at studentene ved UiA generelt er rykte, forteller stu- fornøyd med studiene sine. En diedirektør Bjørn undersøkelse fra januar viste at rundt 80 % av studentene ved Monstad. Aldri har UiA de siste fire årene var for- søkertallene vært nøyd med studiene sine. Bjørn høyere til UiA. Monstad tror dette er en avgjø- rende faktor for de høye søkertal- lene. Tekst: Øyvind Bjerkestrand – Studentene snakker godt om UiA til sine venner. Man får høre at det er godt å gå her. På denne måten kan man si at UiA har fått I april måned presenterte Sam- ett godt rykte i utdannings-Nor- ordna opptak ferske tall for søkere ge, sier Monstad. til høyere utdanning i Norge. De kunne presentere rekordtall med Vil fortsette utviklingen rundt 120 000 søkere til høyere Monstad forteller at UiA har hatt utdanning, som er en stigning på en stigning i antall søkere over 2.4 % fra i fjor. UiA var en vesent- flere år og håper det vil fortsette. lig del av denne stigningen med Han innrømmer også at utviklin- 10,4 % flere søkere som hadde ett gen mest sannsynlig vil flate litt studie ved UiA som førstevalg ut av naturlige årsaker. Stolt: Bjørn Monstad er stolt over økningen av søkertall til UiA. Foto: Øyvind Bjerkestrand hos Samordna opptak. – Vi har opplevd noen år med veldig høye videregåendekull lekollen som førstevalg. Admi- Samordnet- og lokalt opptak med mange avgangselever som nistrasjonssjef Ingar Hjelset ved I tillegg til å søke studieplass går rett til høyere utdanning. Dis- Gimlekollen Mediehøgskole skul- gjennom Samordnet opptak er se kullene blir litt mindre de neste le ønske søkertallene var høyere. det mulig å søke lokalt opptak årene og det vil være vanskelig å - Vi skulle gjerne sett bedre tall, ved de forskjellige skolene. Lo- opprettholde samme prosentvise spesielt skuffet er vi over de lave kalt opptak blir ofte brukt av dem økning.
Recommended publications
  • Universitetsbyen Kristiansand November 2011
    Melding til Kristiansand bystyre og styret for Universitetet i Agder om Universitetsbyen Kristiansand November 2011 Vedtatt i styret for Universitetet i Agder 24. november 2011 Vedtatt i Kristiansand bystyre 7. desember 2011 Innhold 1 Innledning og sammendrag............................................................................................................................ 5 2 Bakgrunn ........................................................................................................................................................ 8 2.1 Internasjonale og nasjonale trender ..................................................................................................... 8 2.2 Storbyene og kunnskapsinstitusjonene................................................................................................. 9 2.3 Samarbeidsrådet ................................................................................................................................. 10 2.4 Universitetskomiteen .......................................................................................................................... 10 2.5 Mandat og organisering av arbeidet ................................................................................................... 11 3 Historikk ....................................................................................................................................................... 12 3.1 Universitetet og byen.........................................................................................................................
    [Show full text]
  • Blekner Aldri Gode Tall for Oddernes Menighet Det Har Blitt Skrevet En Del Om Nedgang I Den Norske Kirke
    Nr 1/2 Vår/sommer 2015 ...blekner aldri Gode tall for Oddernes menighet Det har blitt skrevet en del om nedgang i Den norske kirke. Men hvordan står det egentlig til? Og det som kanskje inter- esserer oss mest, er vel det som er nærmest oss – Oddernes menighet. Den store gleden er konfirmasjonstallene. De har vært stabile og høye i flere år. Et annet høydepunkt er at Oddernes øker gudstjenestebesøket. Samtidig ser vi at antall utmeldte var høyt i fjor. Dette har menighetsbladet skrevet om tidligere – selv om antallet utmeldte nok ikke er så høyt sammenlignet med andre menighe- ter i Den norske kirke, så opplevde også vi en del utmeldinger i forbindelse med Kirkemøtets vedtak om å ikke åpne for Mange ønsker å konfrimere seg ekteskapsinngåelse for par med samme i Oddernes og Justvik. Her er to kjønn. Vi registrerer også at dåpsprosenten av årets konfirmanter, Anders har gått ned i forhold til før. Dette er en Bjørnholmen Øvensen og trend vi ønsker å jobbe aktivt for å snu. Vemund Aasemoen Aardal. Foto: Jo Vegard Aardal Daglig leder, Thor Erling Holte, er glad i tall. Og utdyper mer enn gjerne: - I Oddernes var det 102 konfirmanter i år, mens antall døpte i 2000-kullet var 104. 2014 2013 2012 Men så har flere konfirmanter blitt døpt, vi har «byttet» noen konfirmanter med Fri- Medlemmer 8.796 8.686 8.483 kirken, og i tillegg har vi noen fra Lund. Li- Innmeldt 10 8 3 kevel kan vi si at vi har tilnærmet lik 100% oppslutning. Og det er veldig bra! Men Utmeldt 82 51 27 2015 er ikke så unormalt i forhold til andre Døpt 100 106 117 år – Oddernes opplever ikke nedgang når det gjelder konfirmasjon.
    [Show full text]
  • Velkommen Til Tour Des Fjords I Kristiansand 22.–23
    INFORMASJON OM SYKKELRITTET: VELKOMMEN TIL TOUR DES FJORDS I KRISTIANSAND 22.–23. MAI VERDENS BESTE SYKKELLAG KOMMER TIL KRISTIANSAND – BLIR DU MED PÅ FESTEN? byen via Gimlekollen. I Kristiansand skal syklistene kjøre en rundløype som inkluderer både Gimlekollen, Lund, Kvadraturen og Odderøya. Målgang for rittet er i Tresse. Et internasjonalt sykkelritt krever at traseen er fri for annen trafikk, og veier vil derfor bli stengt. Vi beklager ulempene Tore Løvland dette medfører for den enkelte. Oversikt Prosjektleder Kristiansand kommune over stengte veier finner du i denne brosjyren. For første gang legger sykkelrittet Tour des Fjords veien om Sørlandet og Vi har lagt til rette for tre festplasser hvor Kristiansand. Ønsker du å se noen av vi ønsker å samle publikum. Det er i verdens beste sykkellag i aksjon, Tresse, Vabua på Lund og ved Borghilds vei må du holde av 22. og 23. mai. på Gimlekollen. Årets Tour des Fjords går over tre dager, Regionen har aldri før har hatt en slik og starter tirsdag 22. mai på Norges mulighet til å vise seg fram for omverdenen. sydligste punkt, Lindesnes fyr. Rittet går direkte på TV2, i tillegg sendes Den første etappen går innom både TV-bildene ut til nærmere 100 land. Mandal og Søgne, før syklistene kommer Og med tanke på den traseen som er inn til Kristiansand via Langenesveien. valgt langs Sørlandskysten, vil det bli noen spektakulære bilder. Onsdag 23. mai er Kristiansand målby. Rytterne har da gjennomført 190 km Velkommen til sykkelfesten siden starten i Risør, før de kjører inn i Tour des Fjords! TIRSDAG 22. MAI Rytterne kommer kjørende inn til Kristiansand via Langenes og Holskogveien.
    [Show full text]
  • Barnehagebehovsplan 2019-2028
    RÅDMANN Barnehagebehovsplan 2019-2028 FOTO: ANDERS MARTINSEN FOTOGRAFER VEDTATT BARNEHAGEBEHOVSPLAN 2019-2028 Sammendrag – situasjonen nå: Etter at antall barn i barnehagealder vokste raskt i en lang periode har kommunen nå vært inne i en periode med noe nedgang i antall barn i alderen 1-5 år. Det er av den grunn verken behov på kommunenivå eller økonomisk handlingsrom for å opprette mange nye barnehageplasser i handlingsprogramperioden. Kravet om full barnehagedekning innebærer at det skal være nok plasser innen kommunen. Barnehagebehovsplanen søker likevel å balansere utbygging på både bydel- og delområdenivå for å gjøre hverdagen best mulig for foresatte og å redusere transportbehovet. Hovedopptaket 2018 var krevende og tok lang tid. Årsaken til dette var knapphet på barnehageplasser i delområdene Justvik og Gimlekollen samt delvis også Mosby og Grim. Dette ble løst ved etablering av tidligere Oddernes barnehage som en avdeling til Bergtorasvei barnehage (16 barnehageplasser), i tillegg ble det etablert en småbarnsavdeling ved Blåmann Steinerbarnehage (12 barnehageplasser) på Lund. Rammebetingelser: Det er en vedvarende utfordring med gjeldende finansieringssystem og rammeverk for øvrig å sikre en balansert barnehagekapasitet i det enkelte lokalområde samtidig som det ikke bør være for mange barnehageplasser i kommunen totalt sett. De økonomiske forutsetningene for barnehagesektoren tilsier at antall barn uten rett til plass skal holdes på et visst nivå ettersom barn uten rett til plass pga. alder ikke finansieres av staten. Det betyr at det ikke bør overetableres barnehager. Overetablering vil også kunne føre til tomme plasser i kommunale barnehager som er kostbart, spesielt dersom ikke bemanningen umiddelbart blir tatt ned slik at den står i forhold til antall barn.
    [Show full text]
  • «Et Boligområde Blir Aldri Helt Ferdig» Fortetting Med Strøksanalyser Som Verktøy
    «Et boligområde blir aldri helt ferdig» Fortetting med strøksanalyser som verktøy Justvik Fagerholt Hånes Sødal Gimlekollen Kongsgård Vige Eg Strømme Lund Søm Grim Kuholmen Korsvik Odderhei Dvergnes Flekkerøya Andøya Forord Rapporten bygger på et arbeid som har vært utført ved Plan- og bygningsetaten i Kristiansand kommune. Prosjektet har gått over mange år, hele tiden på siden av og underordnet de ordinære oppgavene. Samtidig har det gitt innsikt og kunnskap som har kommet til nytte i det løpende arbeidet med planer og byggesaker. Vest-Agder fylkeskommune har støttet prosjektet. Kristiansand 21. januar 2013 Gunnar Stavrum, Plan- og bygningssjef FORTETTING I BOLIGOMRÅDER MED STRØKSANALYSER SOM VERKTØY RAPPORT Innholdsfortegnelse Innledning ................................................................................................................................................ 3 Strøksanalyser ......................................................................................................................................... 7 Bevaring og Vern ................................................................................................................................... 16 Fortetting................................................................................................................................................ 23 Konklusjon ............................................................................................................................................. 34 Litteraturliste .........................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Filmbyen Kristiansand
    FILMBYEN KRISTIANSAND Far og datter på flukt i filmen Tyven Tyven. Scenen er tatt opp i Kristiansands skjærgård. Forprosjektet ønsker at filmopptak skal bli en dagligdags aktivitet i byen. Foto: Virre Dahl Rapport fra forprosjekt utført av Kristiansand Kino 01.05.2004 Rapport versjon 1.0 Prosjektet har vært støttet av Forprosjekt Filmbyen Kristiansand Innhold 1. Om prosjektet ..................................................................... 5 1.1. Bakgrunn........................................................................................... 5 1.2. Om konklusjonen................................................................................ 5 1.3. Prosjektets organisering og arbeidsmetode ............................................ 6 1.4. Om rapporten..................................................................................... 7 2. Filmbyen Kristiansand....................................................... 10 2.1. Hvorfor skal Kristiansand satse på film?............................................... 12 2.2. Målsetning for 5 år i utvikling ............................................................. 14 2.3. Overordnet strategi........................................................................... 14 2.4. Tiltak............................................................................................... 17 2.5. Fremdrift og ansvar for tiltak.............................................................. 23 2.6. Betydning av bidraget fra Cultiva ........................................................ 24 2.7. Byens
    [Show full text]
  • Cbos Role in Social Integration of Refugees
    CBOS ROLE IN SOCIAL INTEGRATION OF REFUGEES Case study in Kristiansand, Norway. HIROSHA LAKMALI KALUPE SUPERVISORS Hanne Haaland and Hege Wallevek University of Agder, 2017 Faculty of Social Sciences Department of Global Development and Planning Exploring the role of CBOs in the social integration of refugees. Case study in Kristiansand, Norway. By Hirosha Lakmali Kalupe Supervisors Hanne Haaland and Hege Wallevek This master’s thesis is carried out as a part of the education at the University of Agder and is therefore approved as a part of this education. However, this does not imply that the University answers for the methods that are used or the conclusions that are drawn. University of Agder, 2017 Faculty of Social Sciences Department of Global Development and Planning Abstract The arrival of refugees to European countries have increased with the conflicts around the world. However, the influx of more migrants in search of safety, better lives and work in the developed world continues to create a deep social cleavage. This thesis investigates some commonly neglected dimensions of forced migration and refugee integration. It examines the challenges refugees face in their everyday lives, and how CBOs address the challenges through their social integration programs and activities. Norway has a refugee integration plan and most of the responsibilities of the integration has been given to the municipalities. Municipalities get the support from the civil society, as the refugee integration should be a bottom up plan. The thesis explores the importance of social connections, networks, the trust for increase of social capital for refugees, which helps them to overcome some of the challenges they face in their everyday life.
    [Show full text]
  • Gimlekollen Iii – Modernisering Av Reguleringsplan Plan Id 196
    GIMLEKOLLEN III – MODERNISERING AV REGULERINGSPLAN PLAN ID 196 PLANBESKRIVELSE - 25.05.20 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn for planarbeidet .............................................................................................. 3 2. Planområdet ................................................................................................................... 3 2.1. Planavgrensning ..................................................................................................... 3 2.2. Beskrivelse av dagens situasjon i planområdet ....................................................... 6 3. Rammer og premisser .................................................................................................... 6 3.1. Overordna føringer og planer .................................................................................. 6 3.2. Reguleringsplaner ................................................................................................... 8 4. Planforslaget .................................................................................................................. 8 4.1. Hovedgrep .............................................................................................................. 8 4.2. Bebyggelse, struktur og tiltak .................................................................................. 9 4.3. Samferdselsanlegg – mobilitet og teknisk infrastruktur ...........................................17 4.4. Grønnstruktur .........................................................................................................17
    [Show full text]
  • Planprogram Revisjon Av Kommuneplanen for Kristiansand 2010 - 2020 Vedtatt Av Bystyret 3
    Planprogram Revisjon av Kommuneplanen for Kristiansand 200 - 2020 Vedtatt av bystyret 3. desember 2008 Innhold 1 Bakgrunn 3 . Behov for revisjon av kommuneplanen 3 .2 Krav om planprogram og konsekvens-utredning 3 .4 Gjeldende kommuneplan for Kristiansand 2005–206 4 .5 Forholdet til ny plan- og bygningslov 4 .6 Parallelle planprosesser 4 2 Forutsetninger for planarbeidet 6 2. Nasjonale føringer 6 2.. Samfunnsutvikling 6 2..2 Føringer for arealpolitikken 7 2.2 Regionale føringer 7 2.3 Kommunale vedtak og føringer i Knutepunkt Sørlandet 7 3 Dimensjonerende rammer 9 3. Befolkningsutvikling 9 3.2 Økonomiske rammebetingelser 9 3.3 Næringsliv og arbeidsmarked – arbeidskraftbehov 9 3.4 Klimautfordringer 9 4 Mål for planarbeidet 10 4. Langsiktig mål – effektmål 10 4.2 Resultatmål 10 4.3 Prosessmål 10 5 Sentrale tema og problemstilinger – utredningsbehov 11 5. Kommuneplanen som styringsverktøy 1 5.2 Satsingsområdene 12 5.2. Landsdelsenter og regional utvikling 12 5.2.2 Vekst og verdiskaping 13 5.2.3 Levekår og livskvalitet 14 5.2.4 Bærekraftig utvikling 15 5.3 En kommune i utvikling – om kommunens organisasjon og disponering av egne ressurser 16 5.4 Kommuneplanens arealdel 18 5.4. Overordnet utbyggingsmønster og senterstruktur 18 5.4.2 Samferdsel 20 5.4.3 Næringsarealer 22 5.4.4 Bolig 23 5.4.5 Kommunal infrastruktur og tekniske anlegg 24 5.4.6 Blå-grønn struktur – kystsonen og sjøområdene, grønnstruktur og vassdrag 25 5.5 Risiko og sårbarhet 27 5.6 Kommuneplanens arealdel som entydig styringsdokument 29 6 Konsekvensvurderinger av utbyggingsforslag 30 7 Planprosessen 31 7. Organisering 3 7.2 Hovedfaser i planprosessen 3 7.3 Informasjon, medvirkning og politisk involvering 3 8 Vedlegg 33 8.
    [Show full text]
  • Kristiansand – a Creative City with Ambitions Photo: Tor Erik Schrøder
    Kristiansand – A creative city with ambitions Photo: Tor Erik Schrøder 2 | A CREATIVE CITY WITH AMBITIONS An attractive, innovative region Kristiansand is considered the capital of Southern Norway Kristiansand is brimming with opportunities not only and the heart of the region. It is the fifth largest city in when it comes to professional life but also in terms of Norway, with 92,000 inhabitants. While it can offer the variety leisure activities. It is an attractive place to live, with of any big city, Kristiansand has also successfully preserved a vibrant cultural scene, a pleasant climate, some of the many of the special qualities of smaller towns. The city has country’s best recreational activities in close proximity, been a driving force in promoting positive city and town and the European continent easily reachable by just development, and was awarded Statens pris for attraktiv a short ferry ride. by (the Government’s Attractive City Award) in 2018. Southern Norway is quite a tourist magnet, and due Its proximity to the neighbouring municipalities of Søgne, to Kristiansand’s idyllic location among the skerries, Songdalen, Iveland, Vennesla, Birkenes and Lillesand has it has become Norway’s most popular tourist city. contributed to Kristiansand’s combined residential and job market with a total population of 141,000. The city is home to global leaders in the oil and gas service industry, which has helped put Kristiansand on the world Kristiansand is number map and make Vest-Agder Norway’s largest export county one in exports per capita. Through innovation, this industry has successfully maintained its position in the global market.
    [Show full text]
  • Stengte Veier Under Tour Des Fjords Obs! Veier Blir Stengt 22
    OPPVEKST Viktig informasjon: Stengte veier under Tour des Fjords Obs! Veier blir stengt 22. – 23. mai kommer sykkelrittet Tour des Fjords til Kristiansand. Dette medfører stengte veier. Barnehager og skoler i rittets rute vil bli berørt. Barnehager som blir berørt: Auglandstjønn, Bamsebo, Bergtorasvei, Havlimyra, Hellinga, Karuss, Kløvergården, Kongsgård, Linerla, Mosby Oppvekstsenter, Møllestua, Odderøya, Roligheten Gård, Skårungen, Sløyden, Taremareskogen, Voietun, Øvre Slettheia Oppvekstsenter, Alvejordet, Andungen, Blekkulf, Blåmann, Eplehagen, Eventyrskogen, Fiskåtangen, Hokus Pokus, Høietun, Jegersberg, Lindtjønn, Lund, Læringsverkstedet, Mimmidalen, Revehiet, Strai, Ternevig, Vågsbygd, Bokfinken, Kanutten, Nedre Slettheia, Nemo, Slettheia, Fantebakken. Skoler som blir berørt: Vågsbygd, Åsane, Fiskå, Slettheia, Sjøstrand, Voie, Torkelsmyra, Øvre Slettheia, Hellemyr, Karl Johans Minne, Havlimyra, Fagerholt, Justvik, Presteheia, Lovisenlund, Oddemarka, Wilds Minne, Solholmen, Grim, Krossen, Torridal, Mosby, Kongsgård skolesenter, Kristiansand kulturskole, Kristiansand Internasjonal School, Steinerskolen, Universitetet, Vågsbygd videregående, Kvadraturen videregående, Tangen videregående, KKG, Noroff, Aftenskolen, Oasen skole i Vågsbygd og Mediehøyskolen på Gimlekollen. Foreldre og foresatte må informeres Skoler og barnehager som blir berørt må sørge for å informere foreldre og foresatte om stengingene. Ledelsen på skolene og i barnehagene bes vurdere om de bør stenge tidligere, da foreldrene ikke vil få mulighet til å hente barna med bil i perioden som veiene er stengt. Oversikt over de stengte veiene Tirsdag 22. mai fra klokken 14.00 – 16.00 stenges disse veiene for all trafikk: Rytterne kommer kjørende inn til Kristiansand via Langenes og Holskogveien. De kjører inn på Vågsbygdveien, følger Vågsbygd Ringvei, Øvre Ringvei og Slettheiveien, før de fortsetter forbi Fiskåtangen, Hannevikbukta og Kolsdalen opp til Tinnheiveien, ned til Møllevannsveien og inn på R9 (Setesdalsveien) ved Krossen og videre mot Stray, Torridal og Mosby.
    [Show full text]
  • The Evolution of Media Development Strategies in Bosnia-Herzegovina, Kosovo, and Macedonia from 2000 to 2007
    Model Interventions: The Evolution of Media Development Strategies in Bosnia-Herzegovina, Kosovo, and Macedonia from 2000 to 2007 Hawley Johnson Submitted in partial fulfillment of the requirements for the degree of Doctor of Philosophy under the Executive Committee of the Graduate School of Arts and Sciences COLUMBIA UNIVERSITY 2012 © 2012 Hawley Johnson All rights reserved ABSTRACT Model Interventions: The Evolution of Media Development Strategies in Bosnia-Herzegovina, Kosovo, and Macedonia from 2000 to 2007 Hawley Johnson The United States, in cooperation with European governments and international aid organizations, has sponsored the development of independent media as a major component of both conflict interventions and democratization programs, and more recently as part of nation building efforts. This study explores the evolution and export of those dominant democratic media models and their impact on recipient communities in Bosnia, Kosovo, and Macedonia from 2000 to 2007. International donors came to see media development as a silver bullet for democratization efforts to foster freedom of speech, civil society, good governance, as well as an engaged citizenry. Donors and practitioners initially believed that institutions, once established, would function in a specific way, and coupled with assistance to professionalize and commercialize the media sector, would create or at least jump start systems similar to those in the US and Europe. Over the years, policy makers have identified the vital parts of a democratic media system, but what they have failed to fully understand is the dynamic interaction among them. Now, more than fifteen years after the end of the Bosnian war and twelve after the end of the war in Kosovo, numerous assessments by government sponsors and independent evaluators have reported success in achieving fundamental media freedoms in these countries, yet these media sectors have not demonstrated their anticipated transformative power – leaving struggling or dysfunctional organizations in the wake of donor financial retreat.
    [Show full text]