DOCSLIB.ORG

Cbos Role in Social Integration of Refugees

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Cbos Role in Social Integration of Refugees CBOS ROLE IN SOCIAL INTEGRATION OF REFUGEES Case study in Kristiansand, Norway. HIROSHA LAKMALI KALUPE SUPERVISORS Hanne Haaland and Hege Wallevek University of Agder, 2017 Faculty of Social Sciences Department of Global Development and Planning Exploring the role of CBOs in the social integration of refugees. Case study in Kristiansand, Norway. By Hirosha Lakmali Kalupe Supervisors Hanne Haaland and Hege Wallevek This master’s thesis is carried out as a part of the education at the University of Agder and is therefore approved as a part of this education. However, this does not imply that the University answers for the methods that are used or the conclusions that are drawn. University of Agder, 2017 Faculty of Social Sciences Department of Global Development and Planning Abstract The arrival of refugees to European countries have increased with the conflicts around the world. However, the influx of more migrants in search of safety, better lives and work in the developed world continues to create a deep social cleavage. This thesis investigates some commonly neglected dimensions of forced migration and refugee integration. It examines the challenges refugees face in their everyday lives, and how CBOs address the challenges through their social integration programs and activities. Norway has a refugee integration plan and most of the responsibilities of the integration has been given to the municipalities. Municipalities get the support from the civil society, as the refugee integration should be a bottom up plan. The thesis explores the importance of social connections, networks, the trust for increase of social capital for refugees, which helps them to overcome some of the challenges they face in their everyday life. It contributes to the theorization of social capital theory of Putnam and Fukuyama, Ager and Strang’s refugee integration model, Berry’s acculturative theory. The study feeds into the broader debate on making social bonds and bridges of the refugees’ social integration programs. My aim is to find out how these refugees accommodate to the new environment, and what are the best practices of CBOs to integrate them into the society, and the importance of social integration as a solution to their challenges they face in the host country. The thesis is divided into seven chapters. The first chapter gives the background for the research. The second chapter is explaining key concepts of the thesis. The third chapter analyses the theoretical background and literature which supports my research. The fourth chapter describes the methodology I have used in my research. The fifth chapter provides a micro-analysis of the challenges of refugees, and the sixth chapter is explaining how the selected three CBOs contribute for the refugee integration, challenges of CBOs. Finally, I summarize my research findings. Keywords: Refugees, social integration, CBOs. i Acknowledgement I would like to thank University of Agder (UIA) for giving me an opportunity to study the master program of Development management, and I would like to thank Dr. B.M Sumanarathne, head of the department of economics, University of Ruhuna, Sri Lanka, for giving me the scholarship to study in Norway. I would also like to thank my two supervisors, Hanne Haaland and Hege Wallevek, for your invaluable guidance throughout my thesis. Both of you motivated and supported me psychologically, giving me invaluable comments, feedback and encouragement for me to be an independent thinker. I highly appreciate both of your feedback and the trust you kept of my work. I would like to thank all the volunteers at LUNAR CBO, where I volunteered for two years. I cannot mention all the people by names here, but I am happy that all of you become good friends of mine. I especially thank May Linda Magnussen, Gullale Palani, Lene Mordal, Natalia Hefner, Amina Hijabi for being good friends to me and your support. I would also like to thank Jannik, Siv Iren, Ida for your support throughout the stay in Norway. Special thanks and appreciation to Mary K Evjen Olsen and her family for giving me the sense of home in Norway. I would like to thank Amir Arefjell Hayek, for your care and support, as well as help with proofreading of my thesis. I wish to thank all of my informants and participants for sharing their honest thoughts with me. I acknowledge the trust you had in me when you shared your opinions and ideas. Last, but not least, I would like to give my most sincere thanks to all of my friends, you all encouraged and supported me. Finally, I thank my family for all the support throughout my life. ii Declaration by candidate I, Hirosha Lakmali Kalupe, hereby declare that the thesis “CBOs role in refugees, social integration, a case study in Kristiansand, Norway” has not been submitted to any other universities than the University of Agder, Norway, for any type of academic degree. Hirosha Lakmali Kalupe December 2017 iii Table of Contents Abstract .................................................................................................................................................................i Acknowledgement ........................................................................................................................................... ii Declaration by candidate .............................................................................................................................. iii List of figures .................................................................................................................................................. vii Abbreviations and acronyms .................................................................................................................... viii Chapter one: Introduction .............................................................................................................................. 1 1.1 Introduction............................................................................................................................................ 1 1.2 Background of the research problem ............................................................................................. 2 1.3 Problem statement, purpose and research questions .................................................................. 3 1.4 Research area ........................................................................................................................................ 4 1.5 The importance of CBOs in refugee’s social integration ......................................................... 6 1.6 Importance of the research ................................................................................................................ 7 1.7 Methodology in brief .......................................................................................................................... 8 1.8 Conceptual framework ....................................................................................................................... 8 1.9 Key terms and definitions .................................................................................................................. 9 1.10 Thesis outline .................................................................................................................................... 10 Chapter two: Conceptual background and Context Elaboration ...................................................... 12 2.1 Integration in Norway ....................................................................................................................... 12 2.2 Acculturation ....................................................................................................................................... 13 2.3 Refugee integration ........................................................................................................................... 14 2.4 Social integration ............................................................................................................................... 15 2.5 Social integration creates social cohesion................................................................................... 16 Chapter three: Theoretical background ................................................................................................... 17 1.3 Introduction .................................................................................................................................... 17 3.1 Acculturation theory .................................................................................................................... 18 3.1.1 Acculturation strategies .......................................................................................................... 19 3.1.2 Psychological level of integration ................................................................................... 21 3.2 Acculturation stress...................................................................................................................... 22 3.3 Ager & Strang model of refugee integration ........................................................................ 24 3.4 Social capital and CBOs role in refugee integration .......................................................... 25 3.6. Putnam and social capital theory .................................................................................................. 26 3.6.1 Bonding and Bridging of Putnam’s social capital ............................................................ 26 3.6.2 Importance of social
Load more

Recommended publications
  • Detaljplan for Trekanten, Vågsbygd I Kristiansand
    DETALJPLAN FOR TREKANTEN, VÅGSBYGD I KRISTIANSAND DETALJPLAN FOR TREKANTEN Gnr /Bnr 14 / 260 Område BA4 KRISTIANSAND KOMMUNE Plannr. 1250 ___________________________________________________________________________________________ Svensson sivilarkitekter AS 31.12.2015 1 DETALJPLAN FOR TREKANTEN, VÅGSBYGD I KRISTIANSAND INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 BAKGRUNN 2.0 BESKRIVELSE AV DAGENS SITUASJON Beliggenhet s 3 Landskapsanalyse s 3 Eksisterende bebyggelse og grunneierforhold s 4 Eksisterende sosial, teknisk og grønn infrastruktur s 4 Barns bruk av arealene s 5 Trafikkforhold s 5 3.0 PLANSTATUS Formål og bestemmelser i gjeldende kommuneplan s 5 Formål og bestemmelser i gjeldende kommunedelplan s 6 Reguleringsmessig status for planområdet s 6 4.0 PLANFORSLAGET Hovedgrep s 6 Arealbruk s 8 Bebyggelse, struktur og tiltak s 8 Samferdselsanlegg/ trafikk s 8 Terrenginngrep og avbøtende tiltak s 9 Sol skyggeforhold s 9 Estetikk s 10 Grønnstruktur s 10 Grønnstruktur s 11 Samferdsel /trafikk s 12 Teknisk infrastruktur s 12 Veinavn s 12 Universell utforming s 12 Barn og unges interesser s 13 Risiko- og sårbarhetsanalyse s 14 Miljøkonsekvenser s 14 Temaplaner s 14 5.0 FOLKEHELSE Helseeffekt s 15 Lyd og støy s 15 Anleggsfasen s 15 Kriminalitetsforebygging s 16 Forurensing, energiforbruk og lukt s 16 Tomter s 16 Fellesarealer s 16 Medvirkning s 16 Forurensing, energiforbruk s 16 Biologisk mangfold s 17 Kulturminner s 17 6.0 GJENNOMFØRING AV PLANEN OG ØKONOMISKE KONSEKVENSER FOR KOMMUNEN Utbyggingsavtale s 17 7.0 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Varsel om oppstart av planarbeid s 17 8.0 FORSLAGSSTILLERS VURDERING AV PLANFORSLAGET s 18 Begrunnelse for valgte løsninger s 18 2 DETALJPLAN FOR TREKANTEN, VÅGSBYGD I KRISTIANSAND 1.0 BAKGRUNN Svensson arkitekter AS fremmer forslaget på vegne av Kristiansand Eiendom i samarbeid med Torleif Repstad.
    [Show full text]
  • Universitetsbyen Kristiansand November 2011
    Melding til Kristiansand bystyre og styret for Universitetet i Agder om Universitetsbyen Kristiansand November 2011 Vedtatt i styret for Universitetet i Agder 24. november 2011 Vedtatt i Kristiansand bystyre 7. desember 2011 Innhold 1 Innledning og sammendrag............................................................................................................................ 5 2 Bakgrunn ........................................................................................................................................................ 8 2.1 Internasjonale og nasjonale trender ..................................................................................................... 8 2.2 Storbyene og kunnskapsinstitusjonene................................................................................................. 9 2.3 Samarbeidsrådet ................................................................................................................................. 10 2.4 Universitetskomiteen .......................................................................................................................... 10 2.5 Mandat og organisering av arbeidet ................................................................................................... 11 3 Historikk ....................................................................................................................................................... 12 3.1 Universitetet og byen.........................................................................................................................
    [Show full text]
  • Regional Planning in Finland, Iceland, Norway and Sweden Regional Planning in Finland, Iceland, Norway and Sweden
    MINISTRY OF ENVIRONMENT FOREST AND NATURE AGENCY SPATIAL PLANNING DEPARTMENT Working paper Regional planning in Finland, Iceland, Norway and Sweden Regional planning in Finland, Iceland, Norway and Sweden Prepared by Nordregio for Ministry of Environment Forest and Nature Agency Spatial Planning Department Denmark Printed in Denmark ISBN 87-7279-544-2 Internet Ó 2004 by the Ministry of Environment Forest and Nature Agency, Denmark All rights reserved. Published April 2004 Nordregio has been commissioned by the Danish Ministry of Environment to give a short presentation of the regional planning systems in Finland, Iceland, Norway and Sweden. The overviews given in this paper are based on state of the art knowledge from four of the staff members at the institute and do as such not represent any research effort. The overviews, while trying to represent and discuss the same topics, differ slightly from country to country as a reflection of the variations of planning focus of the countries in question. The texts only express the opinion of their authors. Arto Ruotsalainen, Pétur Ingi Haraldsson, Jon P. Knudsen and Moa Tunström. October 2003 2 Preface This report on regional planning in Finland, Iceland, Norway and Sweden is required to be used in the work of the Regional Planning Committee. The Regional Planning Committee was established by the Danish Government in 2002 with an objective of giving recommendations for an improvement and simplification of the present regional planning in Denmark. For this purpose it has been appropriate to include examples from the countries around us. The Regional Planning Committee is to make a proposal to the future regional planning in Denmark, a proposal that is based on the forthcoming reform of the regional and municipal structure.
    [Show full text]
  • Manudeep Singh Bhuller Inndeling Av Norge I Arbeidsmarkedsregioner
    2009/24 Notater Manudeep Singh Bhuller Inndeling av Norge i Notaterarbeidsmarkedsregioner Forskningsavdelingen/Gruppe for offentlig økonomi 1 Innledning1 Formålet med dette arbeidet har vært å lage en inndeling av Norge i arbeidsmarkedsregioner som et alternativ til den inndelingen som foreslås i Standard for økonomiske regioner (NOS C 616) fra 2002. Mens SSBs inndeling av Norge i 90 økonomiske regioner hovedsakelig er ment som et hensiktsmessig publiseringsnivå for statistikk på et nivå mellom fylke og kommune, har den også blitt benyttet i arbeidsmarkedsanalyser (Hustoft m.fl. 1999). En svakhet ved denne inndelingen er at hver av regionene ikke tillates å inneholde områder fra mer en ett fylke. Som ledd i analyse av arbeidsmarkedet er det imidlertid ønskelig med en regional inndeling som er uavhengig av fylkesgrenser og samtidig er rimelig stabil over tid. Vi vil derfor understreke at inndelingen som foreslås i dette notatet er ment som et supple- ment til og ikke en erstatning for Standard for økonomiske regioner. Arbeidet med inndel- ingen av arbeidsmarkedsregioner er hovedsakelig basert på pendlingsstatistikk for norske kommuner for perioden 2000-2006. Datamaterialet som er brukt ligger tilgjengelig for alle på SSBs nettsted. For å operasjonalisere inndelingen for bruk i empirisk arbeid, settes det også en nedre grense på antall bosatte i hver region. Lie (2000) skiller mellom oppdelende og sammenslående prosedyrer for å danne regionale inndelinger. Ved oppdelende prosedyrer blir det en vil dele inn delt opp etter nærmere bestemte retningslinjer, basert på en teori eller idé om hva som skiller de ulike regionene fra hverandre. Inndelingsmetodene som kan kategoriseres som oppdelende begynner ofte med en identifisering av et senterhierarki basert på tettstedsstørrelse og pendlingsstrømmer.
    [Show full text]
  • Corporate Social Responsibility Agder Energi 2017
    III < > Key CSR figures Company-specific data Methodology and further details CORPORATE SOCIAL RESPONSIBILITY AGDER ENERGI 2017 AGDER ENERGI CSR REPORT 2017 1 III < > Key CSR figures Company-specific data Methodology and further details ABOUT THE REPORT The most important information about the Corporate Social Responsibility (CSR) at Agder Energi can be found in our annual report. It provides general information aggre- gated for the whole Group. When we say “the Group” in this report, we are referring to the companies presented under the heading “GRI reporting at Agder Energi”. Conse- quently, some figures are inconsistent with those reported last year. Further details can be found in this report. The first part of this report contains information about the Group’s CSR activities, and a more detailed explanation of the reporting process. This includes a description of our work with stakeholders and how the Group and individual companies assess the mate- riality of topics relating to CSR. It also contains a description of the Group’s supply chains and our work in the areas of innovation and regulatory frameworks. This is also where aggregated data for the whole Group are presented. The second part of this report is specific for each individual reporting company. This part includes a short introduction to the relevant company, the company’s data in areas that all companies in the Group report on, as well as company-specific data. The latter covers data that is relevant to one or more of the companies in the Group, but not to all of them. Finally, the methodology used to collect data is presented, together with more infor mation about the reporting process.
    [Show full text]
  • Blekner Aldri Gode Tall for Oddernes Menighet Det Har Blitt Skrevet En Del Om Nedgang I Den Norske Kirke
    Nr 1/2 Vår/sommer 2015 ...blekner aldri Gode tall for Oddernes menighet Det har blitt skrevet en del om nedgang i Den norske kirke. Men hvordan står det egentlig til? Og det som kanskje inter- esserer oss mest, er vel det som er nærmest oss – Oddernes menighet. Den store gleden er konfirmasjonstallene. De har vært stabile og høye i flere år. Et annet høydepunkt er at Oddernes øker gudstjenestebesøket. Samtidig ser vi at antall utmeldte var høyt i fjor. Dette har menighetsbladet skrevet om tidligere – selv om antallet utmeldte nok ikke er så høyt sammenlignet med andre menighe- ter i Den norske kirke, så opplevde også vi en del utmeldinger i forbindelse med Kirkemøtets vedtak om å ikke åpne for Mange ønsker å konfrimere seg ekteskapsinngåelse for par med samme i Oddernes og Justvik. Her er to kjønn. Vi registrerer også at dåpsprosenten av årets konfirmanter, Anders har gått ned i forhold til før. Dette er en Bjørnholmen Øvensen og trend vi ønsker å jobbe aktivt for å snu. Vemund Aasemoen Aardal. Foto: Jo Vegard Aardal Daglig leder, Thor Erling Holte, er glad i tall. Og utdyper mer enn gjerne: - I Oddernes var det 102 konfirmanter i år, mens antall døpte i 2000-kullet var 104. 2014 2013 2012 Men så har flere konfirmanter blitt døpt, vi har «byttet» noen konfirmanter med Fri- Medlemmer 8.796 8.686 8.483 kirken, og i tillegg har vi noen fra Lund. Li- Innmeldt 10 8 3 kevel kan vi si at vi har tilnærmet lik 100% oppslutning. Og det er veldig bra! Men Utmeldt 82 51 27 2015 er ikke så unormalt i forhold til andre Døpt 100 106 117 år – Oddernes opplever ikke nedgang når det gjelder konfirmasjon.
    [Show full text]
  • 52 Buss Rutetabell & Linjerutekart
    52 buss rutetabell & linjekart 52 Bråvann Vis I Nettsidemodus 52 buss Linjen Bråvann har 4 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Bråvann 06:22 - 20:22 2 Slettheia 06:56 - 20:56 3 Vågsbygd Senter 16:26 4 Vågsbygd Senter 14:52 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 52 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 52 buss ankommer. Retning: Bråvann 52 buss Rutetabell 25 stopp Bråvann Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 06:22 - 20:22 tirsdag 06:22 - 20:22 Rugdeveien Sandloveien, Kristiansand onsdag 06:22 - 20:22 Slettheiveien/Gransangerveien torsdag 06:22 - 20:22 Øvre Slettheia Skole fredag 06:22 - 20:22 Slettheiveien 61, Kristiansand lørdag 09:22 - 17:22 Slettheitoppen søndag Opererer Ikke Slettheiveien 55, Kristiansand Slettheiveien 41 Slettheiveien/Rugdeveien 52 buss Info Retning: Bråvann Slettheiveien/Tranestien Stopp: 25 Tranestien 3, Kristiansand Reisevarighet: 22 min Linjeoppsummering: Rugdeveien, Slettheiveien 68 Slettheiveien/Gransangerveien, Øvre Slettheia Skole, Slettheiveien 23, Kristiansand Slettheitoppen, Slettheiveien 41, Slettheiveien/Rugdeveien, Slettheiveien/Tranestien, Slettheiveien 62 Slettheiveien 68, Slettheiveien 62, Slettheiveien 62A, Kristiansand Slettheiveien/Kartheia, Svaleveien, Måltrostveien, Slettheiveien/Trekanten, Lumberkrysset, Vågsbygd Slettheiveien/Kartheia Senter, Vågsbygd Kirke, Auglandsbukta, Smiebrygga, Løvsangerveien 6, Kristiansand Kjos Gård, Vågsbygd Bedehus, Rådyrveien, Bråvannskrysset, Bråvann Nedre, Bråvannstoppen, Svaleveien Bråvann Snuplass Svaleveien 2, Kristiansand
    [Show full text]
  • Velkommen Til Tour Des Fjords I Kristiansand 22.–23
    INFORMASJON OM SYKKELRITTET: VELKOMMEN TIL TOUR DES FJORDS I KRISTIANSAND 22.–23. MAI VERDENS BESTE SYKKELLAG KOMMER TIL KRISTIANSAND – BLIR DU MED PÅ FESTEN? byen via Gimlekollen. I Kristiansand skal syklistene kjøre en rundløype som inkluderer både Gimlekollen, Lund, Kvadraturen og Odderøya. Målgang for rittet er i Tresse. Et internasjonalt sykkelritt krever at traseen er fri for annen trafikk, og veier vil derfor bli stengt. Vi beklager ulempene Tore Løvland dette medfører for den enkelte. Oversikt Prosjektleder Kristiansand kommune over stengte veier finner du i denne brosjyren. For første gang legger sykkelrittet Tour des Fjords veien om Sørlandet og Vi har lagt til rette for tre festplasser hvor Kristiansand. Ønsker du å se noen av vi ønsker å samle publikum. Det er i verdens beste sykkellag i aksjon, Tresse, Vabua på Lund og ved Borghilds vei må du holde av 22. og 23. mai. på Gimlekollen. Årets Tour des Fjords går over tre dager, Regionen har aldri før har hatt en slik og starter tirsdag 22. mai på Norges mulighet til å vise seg fram for omverdenen. sydligste punkt, Lindesnes fyr. Rittet går direkte på TV2, i tillegg sendes Den første etappen går innom både TV-bildene ut til nærmere 100 land. Mandal og Søgne, før syklistene kommer Og med tanke på den traseen som er inn til Kristiansand via Langenesveien. valgt langs Sørlandskysten, vil det bli noen spektakulære bilder. Onsdag 23. mai er Kristiansand målby. Rytterne har da gjennomført 190 km Velkommen til sykkelfesten siden starten i Risør, før de kjører inn i Tour des Fjords! TIRSDAG 22. MAI Rytterne kommer kjørende inn til Kristiansand via Langenes og Holskogveien.
    [Show full text]
  • Master's Degree Thesis
    Master’s degree thesis LOG950 Logistics Investigating air transports effect on regional economic development, in a Norwegian context. André Ree Number of pages including this page: 148 Molde, 23.05.2016 Mandatory statement Each student is responsible for complying with rules and regulations that relate to examinations and to academic work in general. The purpose of the mandatory statement is to make students aware of their responsibility and the consequences of cheating. Failure to complete the statement does not excuse students from their responsibility. Please complete the mandatory statement by placing a mark in each box for statements 1-6 below. 1. I/we hereby declare that my/our paper/assignment is my/our own work, and that I/we have not used other sources or received other help than mentioned in the paper/assignment. 2. I/we hereby declare that this paper Mark each 1. Has not been used in any other exam at another box: department/university/university college 1. 2. Is not referring to the work of others without acknowledgement 2. 3. Is not referring to my/our previous work without acknowledgement 3. 4. Has acknowledged all sources of literature in the text and in the list of references 4. 5. Is not a copy, duplicate or transcript of other work 5. I am/we are aware that any breach of the above will be considered as cheating, and may result in annulment of the 3. examination and exclusion from all universities and university colleges in Norway for up to one year, according to the Act relating to Norwegian Universities and University Colleges, section 4-7 and 4-8 and Examination regulations section 14 and 15.
    [Show full text]
  • Kommunedelplan for E18/E39 Ytre Ringveg Vige-Volleberg
    Stemtjønn Y 434000 Y 437500 Y 441000 Y 444500 StemtjønnStemtjønn SkiftingstjønnSkiftingstjønn Topdalsfjorden Stemtjønn Gillsvann Rauvasstjønn Sandvika Aktjønn Kyrtjønn O Tvitjønn tra L o nn3a m Kutjø 0 t Kutjønna3 jø F n LANGEMYR n Katterumpa MoradstjønnMoradstjønn Bergsvann F v. 18 FAGERHOLT Mumletjønn Slogdalstjønna Grunnevann Stokkebøtjønn Lille Gratjønn 03 Lille Gratjønn F3 Ytre Bergsvann e Stitjønn nnan Lindtjønn Øygardstjønn vitjø Kroktjønn GratjønnGratjønn Fluetjønn re T R Hestnestangen Øv Bjortjønn Svarttjønn Nedre Tvitjønnane v Tigetjønn Lomtjønn Straisvann . SvarttjønnSvarttjønn Straisvann Litjønn Langetjønn 9 BorglitjønnBorglitjønn Grundetjønn Tretjønn Grundetjønn KRISTIANSAND KOMMUNE a F Magnusdalstjønna F v 3 Magnusdalstjønna 1 l 03 TOPDALSFJORDEN e Raudetjønn Øvre Jegersbergvann s Kolåstjønn Bervann l 1 a 6 SØDAL d 4 g F n o Store Geittjønn S Krokevann GIMLEKOLLEN StoreStore Geittjønn Geittjønn JEGERSBERG Songdalselva 3 VOLLEVANN 0 3 Øvre Hellerstøvann F R v . 9 Hestehola LilleLille Geittjønn Geittjønn O T NARVIGA R Nedre Jegersbergvann Børustjønn A Nedre Hellerstøvann Straisvann Hellersvann Kabretjønn Igletjønn 03 F3 Tjuvtjønn F3 BYMARKA F 1 E18 E18 X 6447000 Bånetjønn E18 Anestjønn VIGE HestvannHestvann 3 Hesttjønn 0 3 F Kvislevann 1 7 Nodeland 4 Frydenlund R 303 FrydenlundTjuvtjønn F KJÆRRANE Grotjønn Madsestjønn Svarttjønn F Madsestjønn 2 E18 Nodeland 5 K R a I F lv S O 4 e BANEHEIA ls T F a 6 Nodeland T 1 d KROSSEN R 12 Son g 1 Songdalselva I Hestefallstjønn A LUND A Jentetjønn N Hestetjønn S A R 9 F23 N K O GRIM T
    [Show full text]
  • Erfaringer Fra Tre Utsatte Byområder. Proba Samfunnsanalyse
    Erfaringer fra tre utsatte byområder Hvilke erfaringer har personer som bor eller jobber i byområder med levekårsutfordringer? Utarbeidet for Kunnskapsdepartementet Rapport 2020 - 07 Proba-rapport nr. 2020-07, Prosjekt nr 19095. ISSN: 1891-8093 TT/JP, GMV 09.06.2020 -- Offentlig -- Erfaringer fra tre utsatte byområder Hvilke erfaringer har personer som bor eller jobber i byområder med levekårsutfordringer? Utarbeidet for Kunnskapsdepartementet Rapport 2020 - 07 Forord Proba samfunnsanalyse har på oppdrag for By- og levekårsutvalget gjennomført en undersøkelse av erfaringer hos personer som bor eller jobber i områder med levekårsutfordringer. Undersøkelsen er hovedsakelig basert på intervjuer gjennomført vinteren 2020. Vi vil takke alle som har bidratt med å dele erfaringene sin med oss. Vi vil også takke Ane Seip Flatten i Kunnskapsdepartementet for godt samarbeid. Prosjektleder har vært Trude Thorbjørnsrud. Jens Plahte og Gro Vestøl har vært prosjektmedarbeidere. Erfaringer fra tre utsatte byområder | Proba samfunnsanalyse Innhold: SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER ........................................................................... 1 1 INNLEDNING OG METODE .................................................................................... 5 1.1 Innledning ..................................................................................................... 5 1.2 Bakgrunn ...................................................................................................... 5 1.3 Problemstillinger ..........................................................................................
    [Show full text]
  • Barnehagebehovsplan 2019-2028
    RÅDMANN Barnehagebehovsplan 2019-2028 FOTO: ANDERS MARTINSEN FOTOGRAFER VEDTATT BARNEHAGEBEHOVSPLAN 2019-2028 Sammendrag – situasjonen nå: Etter at antall barn i barnehagealder vokste raskt i en lang periode har kommunen nå vært inne i en periode med noe nedgang i antall barn i alderen 1-5 år. Det er av den grunn verken behov på kommunenivå eller økonomisk handlingsrom for å opprette mange nye barnehageplasser i handlingsprogramperioden. Kravet om full barnehagedekning innebærer at det skal være nok plasser innen kommunen. Barnehagebehovsplanen søker likevel å balansere utbygging på både bydel- og delområdenivå for å gjøre hverdagen best mulig for foresatte og å redusere transportbehovet. Hovedopptaket 2018 var krevende og tok lang tid. Årsaken til dette var knapphet på barnehageplasser i delområdene Justvik og Gimlekollen samt delvis også Mosby og Grim. Dette ble løst ved etablering av tidligere Oddernes barnehage som en avdeling til Bergtorasvei barnehage (16 barnehageplasser), i tillegg ble det etablert en småbarnsavdeling ved Blåmann Steinerbarnehage (12 barnehageplasser) på Lund. Rammebetingelser: Det er en vedvarende utfordring med gjeldende finansieringssystem og rammeverk for øvrig å sikre en balansert barnehagekapasitet i det enkelte lokalområde samtidig som det ikke bør være for mange barnehageplasser i kommunen totalt sett. De økonomiske forutsetningene for barnehagesektoren tilsier at antall barn uten rett til plass skal holdes på et visst nivå ettersom barn uten rett til plass pga. alder ikke finansieres av staten. Det betyr at det ikke bør overetableres barnehager. Overetablering vil også kunne føre til tomme plasser i kommunale barnehager som er kostbart, spesielt dersom ikke bemanningen umiddelbart blir tatt ned slik at den står i forhold til antall barn.
    [Show full text]