Møteinnkalling Kontrollutvalget Sarpsborg

Møtested: Rådhuset, møterom Roald Dahl Tidspunkt: 25.04.2017 kl. 17:30

Eventuelle forfall meldes til Anne-Karin Femanger Pettersen på telefon/sms 41471166, eller e-post: akfp@fredrikstad.kommune.no

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale

12.4 2017

Leder, Per Gunnar Stordal (s)

1 Kontrollutvalget Sarpsborgs møte 25.04.2017

Sakliste

PS 17/9 Godkjenning av protokoll fra møtet 14.2 2017 3 PS 17/10 Skatteregnskapet 2016 - Sarpsborg kommune 10 PS 17/11 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2016 for Sarpsborg 25 kommune

PS 17/12 Prosjektplan Refusjoner 153 PS 17/13 Prosjektplan - Avfallshåndtering ved Gatedalen miljøanlegg 159 PS 17/14 Referater og meldinger 164 PS 17/15 Eventuelt 216

2 ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT Saksnr.: 2017/73 Dokumentnr.: 6 Løpenr.: 52071/2017 Klassering: 105-191 Saksbehandler: Anne-Karin F. Pettersen

Møtebok

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kontrollutvalget Sarpsborg 25.04.2017 17/9

Godkjenning av protokoll fra møtet 14.2 2017

Sekretariatets innstilling Sekretariatet anbefaler å fatte slikt vedtak:

1. Protokoll fra møtet 14.2 2017, godkjennes

Fredrikstad, 10.4 2017

Vedlegg Protokoll fra møtet 14.2 2017

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen

Saksopplysninger Ingen

Vurdering Protokoll fra møtet 14.2 2017 kan godkjennes

Møteprotokoll Kontrollutvalget Sarpsborg

Møtedato: 14.02.2017, Tidspunkt: fra kl. 17:30 til kl. 18.25 Møtested: Rådhuset, møterom Roald Dahl Fra – til saksnr.: 17/1- 17/8

Frammøteliste: Medlemmer Møtt Varamedlemmer Per Gunnar Stordal, H, leder x Inger-Christin Torp, AP, nestleder x Per Hugo Samuelsen, Ap x Else Marie Hagen, Pp x Atle Larsen, FRP x

Merknader Antall stemmeberettigede fremmøtte 5 av 5

Møtende fra sekretariatet: Anne-Karin F Pettersen og Bjørn Gulbrandsen Møtende fra revisjonen: seksjonsleder Anders Svarholt, forvaltningsrevisor Bjørnar Eriksen Møtende fra administrasjonen: rådgiver stab organisasjon Linn-Anett Gjerlaugsen

Innkalling og dagsorden: Inger merknader til innkalling

Kontrollutvalget i Sarpsborg har åpne møter. Dersom utvalget bestemmer at et møte, eller deler av et møte likevel skal holdes for lukkede dører, da skal avgjørelsen føres i møteboken og hjemmelen for avgjørelsen skal framgå (jf. Kl. § 30 pkt. 4) Hvis møtelederen eller kontrollutvalget krever det, skal debatten om lukking av et møte holdes i lukket møte. Avstemningen skal skje i åpent møte (jf. Kl. § 31a)

Alle saker ble behandlet for åpne dører

……………………. ……………………. Per Gunnar Stordal (leder) Inger-Christin Torp (nestleder)

Kontrollutvalget Sarpsborgs møte 14.02.2017

Sakliste

PS 17/1 Godkjenning av protokoll fra kontrollutvalgets møte 12.12 2016 PS 17/2 Forvaltningsrevisjonsrapport - Oppfølging av kompetansekrav PS 17/3 Statusrapport om utført forvaltningsrevisjon for 2016 PS 17/4 Prosjektplan - Kvalitet i heldøgns omsorgsplasser PS 17/5 Uavhengighetserklæringer fra oppdragsansvarlige revisorer og fra adm. direktør PS 17/6 Kontrollutvalgets årsmelding for 2016 PS 17/7 Referater og meldinger PS 17/8 Eventuelt

PS 17/1 Godkjenning av protokoll fra kontrollutvalgets møte 12.12 2016 Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak:

1. Protokoll fra kontrollutvalgets møte 12.12 2016, godkjennes

Kontrollutvalget Sarpsborgs behandling 14.02.2017: Vedtak ble som innstilling

Kontrollutvalget Sarpsborgs vedtak/innstilling 14.02.2017: 1. Protokoll fra kontrollutvalgets møte 12.12 2016, godkjennes

PS 17/2 Forvaltningsrevisjonsrapport - Oppfølging av kompetansekrav Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak:

1. Kontrollutvalget tar forvaltningsrevisjonsrapport «Oppfølging av kompetansekrav» til etterretning og slutter seg til revisjonens anbefalinger om at rådmannen bør  Etterstrebe å gjennomføre referansekontroll ved samtlige ansettelser. Det bør kontrolleres for minimum to referanser.  Ha fokus på å innhente og kontrollere vandelsattest i stillinger hvor dette er et krav. Dette er spesielt viktig med tanke på at det fra 1. januar 2017 tredde i kraft nye krav om politiattest i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.  Vurdere å utarbeide tydelige retningslinjer for hva som skal dokumenteres, hvor det skal dokumenteres, samt hva som skal arkiveres i ansettelsesprosesser. Dette vil i større grad kunne sikre at kommunens enheter har en ensartet og korrekt praksis på feltet.

Kontrollutvalget merker seg at rådmannen vil gjøre retningslinjene tydeligere mht. referansekontroll, vandelsattest og dokumentasjon, og at hun vil følge med på praksis.

2. Kontrollutvalget foreslår for bystyret at rådmannen informerer Administrasjonsutvalget om oppfølgingen. Bystyret kan selv sette en frist.

3. Rapporten sendes til bystyret med følgende innstilling

1. Bystyret tar forvaltningsrevisjonsrapport «Oppfølging av kompetansekrav» til etterretning, og ber rådmannen om at hun:  Gjennomfører referansekontroll ved samtlige ansettelser. Det bør kontrolleres for minimum to referanser.  Innhenter og kontrollerer vandelsattest i stillinger hvor dette er et krav. Dette er spesielt viktig med tanke på at det fra 1. januar 2017 tredde i kraft nye krav om politiattest i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.  Utarbeider tydelige retningslinjer for hva som skal dokumenteres, hvor det skal dokumenteres, samt hva som skal arkiveres i ansettelsesprosesser. Dette vil i større grad kunne sikre at kommunens enheter har en ensartet og korrekt praksis på feltet.

Bystyret merker seg at rådmannen vil gjøre retningslinjene tydeligere mht. referansekontroll, vandelsattest og dokumentasjon, og at hun vil følge med på praksis.

2. Bystyret slutter seg til kontrollutvalgets forslag om at rådmannen informerer Administrasjonsutvalget om oppfølgingen innen .

Kontrollutvalget Sarpsborgs behandling 14.02.2017: Forvaltningsrevisor Bjørnar Eriksen presenterte rapportens funn og konklusjoner

Vedtak ble som innstilling

Kontrollutvalget Sarpsborgs vedtak/innstilling 14.02.2017: 1. Kontrollutvalget tar forvaltningsrevisjonsrapport «Oppfølging av kompetansekrav» til etterretning og slutter seg til revisjonens anbefalinger om at rådmannen bør  Etterstrebe å gjennomføre referansekontroll ved samtlige ansettelser. Det bør kontrolleres for minimum to referanser.  Ha fokus på å innhente og kontrollere vandelsattest i stillinger hvor dette er et krav. Dette er spesielt viktig med tanke på at det fra 1. januar 2017 tredde i kraft nye krav om politiattest i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.  Vurdere å utarbeide tydelige retningslinjer for hva som skal dokumenteres, hvor det skal dokumenteres, samt hva som skal arkiveres i ansettelsesprosesser. Dette vil i større grad kunne sikre at kommunens enheter har en ensartet og korrekt praksis på feltet.

Kontrollutvalget merker seg at rådmannen vil gjøre retningslinjene tydeligere mht. referansekontroll, vandelsattest og dokumentasjon, og at hun vil følge med på praksis.

2. Kontrollutvalget foreslår for bystyret at rådmannen informerer Administrasjonsutvalget om oppfølgingen. Bystyret kan selv sette en frist.

3. Rapporten sendes til bystyret med følgende innstilling

Bystyret merker seg at rådmannen vil gjøre retningslinjene tydeligere mht. referansekontroll, vandelsattest og dokumentasjon, og at hun vil følge med på praksis.

2. Bystyret slutter seg til kontrollutvalgets forslag om at rådmannen informerer Administrasjonsutvalget om oppfølgingen innen .

PS 17/3 Statusrapport om utført forvaltningsrevisjon for 2016 Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak:

1. Statusrapport om utført forvaltningsrevisjon for 2016, tas til orientering

Kontrollutvalget Sarpsborgs behandling 14.02.2017: Vedtak ble som innstilling

Kontrollutvalget Sarpsborgs vedtak/innstilling 14.02.2017: 1. Statusrapport om utført forvaltningsrevisjon for 2016, tas til orientering

PS 17/4 Prosjektplan - Kvalitet i heldøgns omsorgsplasser Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak:

1. Alternativt 3 i prosjektplan «Kvalitet på heldøgns omsorgsplasser», vedtas, med de presiseringene som er gitt i møtet.

Kontrollutvalget Sarpsborgs behandling 14.02.2017: Kontrollutvalget diskuterte de ulike forslagene i prosjektplanen og var enige om at alternativ 3 «Kvalitet på heldøgns omsorgsplasser», er det alternativet som best tilfredsstiller bystyrets ønske.

Revisjonen informerte om at enhet omsorgstjenester Valaskjold og Sentrum er under internrevisjon denne våren. Tema for revisjonen er overordnet internkontroll, dokumentasjon i journal og legemiddelhåndtering. Kontrollutvalget ble enige om at prosjektet skal omfatte sykehjemmene Haugvoll og Tingvoll. Begrunnelsen for valg av sykehjem var for det første den geografiske avstanden mellom disse, for det andre ble det sagt at det kan være hensiktsmessig å sammenligne et relativt nytt og et relativt eldre sykehjem.

Prosjektet må ivareta både pasient/bruker- og pårørendeperspektivet. Kontrollutvalget forutsatte videre at revisjonen tilpasser undersøkelsesopplegget slik at det ikke overlapper Fylkesmannens tilsyn. Enhet omsorgstjenester Tingvoll/Kurland hadde tilsyn

fra Fylkesmannen i Østfold desember 2016, med tema forebygging av underernæring. Enhet omsorgstjenester Borgen har i januar og februar 2017 hatt tilsyn fra Mattilsynet.

Når det gjelder ressursrammen, var det enighet om sette den til 600 timer. Revisjonen vil gi «underveisrapporteringer» om ressursbehovet. Dette betyr at øvrige prosjektet i forvaltningsrevisjonsplanen vurderes på nytt ifm. overordnet analyse og planen for 2018-2019.

Kontrollutvalget Sarpsborgs vedtak/innstilling 14.02.2017: 1. Alternativt 3 i prosjektplan «Kvalitet på heldøgns omsorgsplasser», vedtas, med de presiseringene som er gitt i møtet.

PS 17/5 Uavhengighetserklæringer fra oppdragsansvarlige revisorer og fra adm. direktør Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak:

1. Uavhengighetserklæringer fra oppdragsansvarlige revisorer og fra adm. direktør, tas til etterretning

Kontrollutvalget Sarpsborgs behandling 14.02.2017: Vedtak ble som innstilling

Kontrollutvalget Sarpsborgs vedtak/innstilling 14.02.2017: 1. Uavhengighetserklæringer fra oppdragsansvarlige revisorer og fra adm. direktør, tas til etterretning

PS 17/6 Kontrollutvalgets årsmelding for 2016 Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak:

1. Kontrollutvalgets årsmelding for 2016, vedtas

2. Kontrollutvalgets årsmelding oversendes bystyret med følgende forslag til vedtak:  Kontrollutvalgets årsmelding for 2016 tas til orientering

Kontrollutvalget Sarpsborgs behandling 14.02.2017: Det ble lagt til en fotnote på s. 3 om at bystyret i møtet 16.6 2016 vedtok gjenvalg av tidligere oppnevnte medlemmer – jfr. bystyrets vedtak av 15.10.2015, unntatt varamedlem nr. 3 der Jan Inge Haltbakk (FRP) erstatter Beate Vestli (FRP) Fordi Vestli er i et ansettelsesforhold til kommunen.

Vedtak ble som innstilling

Kontrollutvalget Sarpsborgs vedtak/innstilling 14.02.2017: 1. Kontrollutvalgets årsmelding for 2016, vedtas

2. Kontrollutvalgets årsmelding oversendes bystyret med følgende forslag til vedtak:  Kontrollutvalgets årsmelding for 2016 tas til orientering

PS 17/7 Referater og meldinger Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak:

1. Referater og meldinger tas til orientering

Kontrollutvalget Sarpsborgs behandling 14.02.2017: Vedtak ble som innstilling

Kontrollutvalget Sarpsborgs vedtak/innstilling 14.02.2017: 1. Referater og meldinger tas til orientering

PS 17/8 Eventuelt

Kontrollutvalget Sarpsborgs behandling 14.02.2017: Det var enighet om at Inger-Christin Torp og Per Hugo Samuelsen drar på kontrollutvalgskonferansen i Tromsø i juni. Sekretariatet undersøker flytider og priser.

Kontrollutvalget ønsker virksomhetsbesøk hos Østfold Energi i junimøtet

Sekretariatet opplyste om at til nå er det fire av utvalgets faste medlemmer og ett varamedlem som har meldt seg på miniseminaret på Rolvsøy 23. mars, tema korrupsjon

9 ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT Saksnr.: 2017/67 Dokumentnr.: 2 Løpenr.: 41276/2017 Klassering: 105-187 Saksbehandler: Bjørn Gulbrandsen

Møtebok

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kontrollutvalget Sarpsborg 25.04.2017 17/10

Skatteregnskapet 2016 - Sarpsborg kommune

Sekretariatets innstilling Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak:

1. Kemnerens redegjørelse om skatteregnskapet 2016, tas til orientering

Fredrikstad, 01.03 2017

Vedlegg 1. Årsrapport for 2016 - Sarpsborg kemnerkontor 2. Kontrollrapport fra skatteetaten, datert 15.02 2017

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen

Saksopplysninger Skatteetaten har i sin helhet oppgavene med kontroll av skatteoppkreverfunksjonen. Riksrevisjonen er tildelt ansvaret for revisjon av skatteoppkreverfunksjonen. Det er Stortinget som foretar desisjon av Skatteetatens samlede regnskap.

Vurdering I likhet med tidligere år har kemner lagt frem en årsrapport for hele kemnerkontorets område. I rapporten vises utviklingstrekk og nøkkeltall med utfyllende kommentarer.

Sekretariatet anbefaler derfor at kontrollutvalget kun tar kemnerens redegjørelse om skatteregnskapet for 2016 til orientering.

10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT Saksnr.: 2017/66 Dokumentnr.: 1 Løpenr.: 42294/2017 Klassering: 105-186 Saksbehandler: Bjørn Gulbrandsen

Møtebok

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kontrollutvalget Sarpsborg 25.04.2017 17/11

Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2016 for Sarpsborg kommune

Sekretariatets innstilling Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak:

1. Kontrollutvalget avgir uttalelse til Sarpsborg kommune sitt årsregnskap for 2016 som vist i vedlegg 1 til saken.

2. Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2016 sendes bystyret med kopi til formannskapet.

Fredrikstad, 11.04 2017

Vedlegg 1. Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2016 for Sarpsborg kommune 2. Revisjonsberetning for 2016 – Sarpsborg kommune, datert 11. april 2017. 3. Kommunens årsrapport 2016. 4. Årsregnskapet for Sarpsborg kommune for 2016.

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen

Saksopplysninger I følge kommunelovens § 48 skal kommunen for hvert kalenderår utarbeide årsregnskap og årsberetning. I henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 15.12.2000, skal årsregnskapet inneholde driftsregnskap, investeringsregnskap, balanseregnskap, økonomiske oversikter og noter. I årsberetning fra kommunen skal det blant annet skal gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme foretakets stilling og resultat.

Gjeldende tidsfrister for regnskapsavleggelsen, årsrapport og revisjonsberetning er:  kommunens årsregnskap skal være avlagt innen 15. februar etter regnskapsåret

25  kommunens årsrapport utarbeides innen 31. mars  revisors beretning skal avgis innen 15. april

I forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 15. juni 2004, § 6 - skal kontrollutvalget påse at kommunens årsregnskap og kommunale foretaks årsregnskap blir revidert på en betryggende måte. Forskriftens § 7 sier videre at når kontrollutvalget er blitt forelagt revisjonsberetningen fra revisor, skal kontrollutvalget avgi uttalelse til årsregnskapet før det vedtas i bystyret. Uttalelsen avgis til bystyret og kopi av uttalelsen skal sendes formannskapet.

Vurdering Årsregnskapet, årsrapport og revisjonsberetning er avlagt innen gjeldende tidsfrister.

Kommunens driftsregnskap 2016 er avlagt med et positivt netto driftsresultat på kr. 121 352 802,- og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr. 114 693 517,-.

Revisjonsberetningen er avlagt 11. april 2017, med et forbehold om budsjett, og en bemerkning under andre forhold. Begge er inntatt i uttalelsen til bystyret.

Anbefalingen fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) på nivået til netto driftsresultat for kommunene bør ligge i intervallet 1,75 – 2 % for konsernet over tid. I 2016 ble Sarpsborg kommunes netto driftsresultat 3,1 %. Andre nøkkeltall og måltall er inntatt i uttalelsen til bystyret.

Forslag til kontrollutvalgets uttalelse vises i vedlegg 1 til saken.

Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget dermed å avgi uttalelse til årsregnskapet 2016 for Moss kommune som vist i vedlegg 1. Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2016 sendes til bystyret med kopi til formannskapet.

26 Østfold kontrollutvalgssekretariat Interkommunalt samarbeid for kommunene Fredrikstad, Sarpsborg, Moss, Rygge, Råde og Hvaler

Bystyret i Sarpsborg

Deres referanse Vår referanse Klassering Dato 2017/66-2-42310/2017-BJGU 105-186 11.04.2017

Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2016 for Sarpsborg kommune

I henhold til forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner, avgir kontrollutvalget uttalelse til årsregnskapet til bystyret, før det endelig vedtas i bystyremøte. Kopi av kontrollutvalgets uttalelse er sendt plan og økonomiutvalget. Kontrollutvalget har i møte 25. april 2017 behandlet årsregnskapet 2016 for Sarpsborg kommune. Til kontrollutvalgets behandling forelå årsregnskapet, rådmannens årsrapport og revisjonsberetningen.

Kontrollutvalget avgir følgende uttalelse til bystyret:  Avleggelsen av årsregnskap, årsrapport og revisjonsberetningen er avlagt rettidig og i samsvar med lov og forskrifter.

 Kommunens driftsregnskap 2016 er avlagt med et positivt netto driftsresultat på kr. 121 352 802,- og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr. 114 693 517,-. Investeringsregnskapet samlet sett viser sum finansieringsbehov på kr. 672 458 515,- Investeringsregnskapet er finansiert og avsluttet i balanse.

 Kontrollutvalget merker seg følgende: - Kommunens netto driftsresultat utgjør + 3,1 % av driftsinntektene i 2016. Fylkesmannen har anbefalt nivå på minimum + 1,75 % for å opprettholde kommunens formue. Bystyrets vedtatte ambisjon er minimum >1,75 %.

- Kommunens resultat kan i hovedsak forklares med økning i skatt- og rammetilskudd på ca. 47 millioner kroner, finansutgiftene er 21,2 millioner kroner lavere og kommuneområdene viser et samlet mindreforbruk på 38,8 millioner kroner.

- Kommunens netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter er ved utgangen av året 83,6 %. Bystyret har tidligere vedtatt at netto lånegjeld ikke skal overstige gjennomsnittet for landet utenom Oslo. Måltallet for 2016 var 81.7 %.

- Kommunens disposisjonsfond er ved årsskifte 194.6 millioner kroner. Av dette beløpet er 133.8 millioner kroner avsatt til bestemte formål. Gjenstående disponible fondsmidler på kr. 60.8 millioner er ikke formålsbestemt. Bystyrets ambisjon er minimum 50 millioner kroner til disposisjon er innfridd.

Østfold kontrollutvalgssekretariat (ØKUS) Besøksadresse: Glemmengaten 55, 1608 Fredrikstad Postadresse: Postboks 69, 1601 Fredrikstad E-postadresse:[email protected] Webadresse: www.fredrikstad.kommune.no/okus Telefon: 400 05 206 Telefaks: 69 30 57 55 Tlf. saksbeh.: 452 55 251 Orgnr. 996 840 840

27 Saksnummer 2017/66-42310/2017

 Revisor har avlagt revisjonsberetning datert 11. april 2017, og godkjent regnskapet med et forbehold om budsjett, og en bemerkning under andre forhold. Følgende er påpekt: Budsjett: Regnskapsskjemaene Økonomisk oversikt - driftsregnskapet og Økonomisk oversikt – investeringsregnskapet viser merforbruk, i forhold til regulert budsjett, på bruk av og avsetning til disposisjonsfond. Kommunen har reglement for over og underskudd hvor avsetning og bruk av fond er delegert av bystyret til underordnet organ (enkelte virksomheter). Men en del av merforbruket skyldes disponeringer som er vedtatt og budsjettert i tidligere regnskapsår og burde ha vært rebudsjettert.

Regnskapsskjema 2A viser vesentlige avvik mellom regulert budsjett og avlagt regnskap. Dette er omtalt i årsrapporten, det vises til avsnittet om kommunens investeringsregnskap på side 23-24. Årsbudsjettet, er en bindende plan for anvendelsen av kommunens midler i budsjettåret ifølge kommuneloven § 46 nr. 1. Årsbudsjettet skal være realistisk og fastsettes på grunnlag av de inntekter og utgifter som kommunen kan forvente i det aktuelle budsjettår.

Andre forhold: I H-3/14 1 fremkommer at generasjonsprinsippet innebærer at kommunen ikke skal bygge opp selvkostfond over lengre tid, men ha en planlagt prosess både for oppbygging og nedbygging av fondet. Det anbefales at dette praktiseres slik at et overskudd (eller underskudd) i ett år tilbakeføres til (eller dekkes inn fra) brukerne innen fem år etter at overskuddet (eller underskuddet) i selvkostkalkylen oppstod. En andel av fondsmidler knyttet til vann og husholdningsrenovasjon er eldre enn 5 år. Det foreligger plan for å bruke disse midlene i løpet av 2017.

 Kontrollutvalget har etter forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner § 8, påsett at det ikke foreligger åpne revisjonsmerknader ved årsskifte 2016/17

 Kontrollutvalget har ingen ytterligere bemerkning til årsregnskapet 2016 for Sarpsborg kommune og slutter seg til revisors beretning av 11. april 2017.

Sarpsborg, 25.04 2017

Per Gunnar Stordal Leder av kontrollutvalget

Kopi: plan og økonomiutvalget

1 Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester.

28 Org.nr. 987 952 423

Til bystyret i Sarpsborg kommune Kopi: Kontrollutvalget Formannskapet Administrasjonssjefen

UAVHENGIG REVISORS BERETNING

Uttalelse om revisjonen av årsregnskapet Konklusjon Vi har revidert Sarpsborg kommunes årsregnskap som viser kr 2 764 647 521 til fordeling drift og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr 114 693 517. Årsregnskapet består av balanse per 31. desember 2016, driftsregnskap, investeringsregnskap og økonomiske oversikter for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper.

Etter vår mening er det medfølgende årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir i det alt vesentlige en dekkende fremstilling av den finansielle stillingen til Sarpsborg kommune per 31. desember 2016, og av resultatet for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk i Norge.

Grunnlag for konklusjonen Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Norge, herunder de internasjonale revisjonsstandardene (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet i Revisors oppgaver og plikter ved revisjon av årsregnskapet. Vi er uavhengige av kommunen slik det kreves i lov og forskrift, og har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Øvrig informasjon Administrasjonssjefen er ansvarlig for øvrig informasjon. Øvrig informasjon består av informasjon i kommunens årsrapport, men inkluderer ikke årsregnskapet og revisjonsberetningen.

Vår uttalelse om revisjonen av årsregnskapet dekker ikke øvrig informasjon, og vi attesterer ikke den øvrige informasjonen.

I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese øvrig informasjon med det formål å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom øvrig informasjon og årsregnskapet, kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen, eller hvorvidt den tilsynelatende inneholder vesentlig feilinformasjon. Dersom vi hadde konkludert med at den øvrige informasjonen inneholder vesentlig feilinformasjon er vi pålagt å rapportere det. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.

Administrasjonssjefens ansvar for årsregnskapet Administrasjonssjefen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet i samsvar med lov og forskrifter, herunder for at det gir en dekkende fremstilling i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk i Norge. Administrasjonssjefen er også ansvarlig for slik intern kontroll han finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.

Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet Vårt mål med revisjonen er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi

29 en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Norge, herunder ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon som eksisterer. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon blir vurdert som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke økonomiske beslutninger som brukerne foretar basert på årsregnskapet.

For videre beskrivelse av revisors oppgaver vises det til: www.nkrf.no/revisjonsberetninger

Uttalelse om øvrige lovmessige krav Konklusjon med forbehold om budsjett Regnskapsskjemaene Økonomisk oversikt - driftsregnskapet og Økonomisk oversikt – investeringsregnskapet viser merforbruk, i forhold til regulert budsjett, på bruk av og avsetning til disposisjonsfond. Kommunen har reglement for over og underskudd hvor avsetning og bruk av fond er delegert av bystyret til underordnet organ (enkelte virksomheter). Men en del av merforbruket skyldes disponeringer som er vedtatt og budsjettert i tidligere regnskapsår og burde ha vært rebudsjettert.

Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi, med unntak av forholdet beskrevet i avsnittet ovenfor, at de disposisjoner som ligger til grunn for regnskapet i det alt vesentlige er i samsvar med budsjettvedtak, og at budsjettbeløpene i årsregnskapet stemmer med regulert budsjett.

Konklusjon om årsberetningen Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter.

Konklusjon om registrering og dokumentasjon Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av kommunens regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge.

Andre forhold I H-3/14 1 fremkommer at generasjonsprinsippet innebærer at kommunen ikke skal bygge opp selvkostfond over lengre tid, men ha en planlagt prosess både for oppbygging og nedbygging av fondet. Det anbefales at dette praktiseres slik at et overskudd (eller underskudd) i ett år tilbakeføres til (eller dekkes inn fra) brukerne innen fem år etter at overskuddet (eller underskuddet) i selvkostkalkylen oppstod. En andel av fondsmidler knyttet til vann og husholdningsrenovasjon er eldre enn 5 år. Det foreligger plan for å bruke disse midlene i løpet av 2017.

Rolvsøy, 11. april 2017

(sign.) Jolanta Betker Oppdragsansvarlig revisor

1 Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester.

30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76

Foto: Thomas Andersen

Årsrapport 2016

Sarpsborg kommune

77 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE

Innholdsfortegnelse RÅDMANNENS FORORD ...... 4 SAMFUNNSRESULTATER ...... 5 Demografi ...... 5 Innsatsområder i samfunnsplanen ...... 6 ØKONOMISK RESULTAT ...... 17 Måltavle økonomi ...... 17 Økonomisk oversikt – drift ...... 18 Netto driftsresultat ...... 19 Frie inntekter og finansielle poster...... 20 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter ...... 21 Spesifikasjon av driftsinntekter og driftsutgifter...... 22 Økonomisk resultat per kommuneområde ...... 23 Investeringsregnskapet ...... 23 Fondsbeholdninger ...... 25 Rådmannens internkontroll ...... 27 MEDARBEIDERRESULTATER ...... 28 Måltavle medarbeider ...... 28 Rekruttering og omstilling...... 28 Inkluderende arbeidsliv ...... 28 Medarbeiderundersøkelsen ...... 30 Skader og HMS avvik ...... 31 Heltid ...... 32 Kompetanseutvikling ...... 32 Lærlinger og kvalifisering til fagarbeider ...... 33 Likestilling og mangfold ...... 34 KOMMUNEOMRÅDE VELFERD ...... 37 Strategiske prosesser ...... 37 Økonomi ...... 39 Tjenestemål ...... 42 KOMMUNEOMRÅDE OPPVEKST ...... 44 Strategiske prosesser ...... 44 Økonomi ...... 46 Tjenestemål ...... 48 KOMMUNEOMRÅDE SAMFUNN ...... 50 Strategiske prosesser ...... 50 Økonomi ...... 57 Tjenestemål ...... 59

78 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE

KOMMUNEOMRÅDE ORGANISASJON ...... 60 Strategiske prosesser ...... 60 Økonomi ...... 61 Tjenestemål ...... 62 KOMMUNEOMRÅDE TEKNISK ...... 63 Strategiske prosesser ...... 63 Økonomi ...... 64 Tjenestemål ...... 67 VEDLEGG: INVESTERINGSOVERSIKT ...... 69

79 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE

RÅDMANNENS FORORD For Sarpsborg by har 2016 vært et helt spesielt år, og da i positiv forstand. Vi har feiret byens tusenårsjubileum på en måte som har gjort oss stolte av byen vår. 162 offisielle arrangementer har trukket godt over 100.000 publikummere. Det har vært fest og moro, men vi har også hatt helt spesielle opplevelser, vi har fått økt kunnskap om byen og dens historie, og vi er blitt knyttet tettere sammen. Jeg er stolt over hvordan både kommunen og Sarpsborg-samfunnet gjennomførte byjubileet.

Vi har mange minner fra jubileumsåret. Noen av dem er fysiske spor som vi vil ha stor glede av også i årene som kommer. Kulås, som har blitt fantastisk både som konsertarena og familiepark, har blitt enda flottere med en vannskulptur, trimapparater og joggesti. Skulpturene «Gutten som snakket med dyrene» og «Flod», laget av to lokale kunstnere, beriker byens nye gågate. På St. Marie plass ruver kunstverket «Genesis». Borgarsyssel museum har fått et moderne formidlingsbygg med «Olavs hall», med et utsiktstårn sarpingene har vist at de setter pris på. Et særdeles populært tårn har vi også fått på Appelsintoppen i Sarpsborgmarka, ved en lysløype vi i 2016 har fått sikret som rekreasjonsområde for byens befolkning også for framtiden. Kommunen har bidratt til alle disse prosjektene, men flere av dem skal andre ha mye ære for. Tusen takk!

Kommunen har vært opptatt av at byjubileet skal bidra til at Sarpsborg blir et mer attraktivt sted å bo, jobbe og besøke. Det mener jeg vi har lykkes med. Denne rapporten forteller også om en positiv utvikling for kommunens attraktivitet generelt. Det er gledelig, men det vil være viktig med en langsiktig og samordnet innsats fra både kommunen og andre aktører for at dette skal fortsette.

Selv i et jubileumsår er kommunens viktigste funksjon å sørge for at byens innbyggere får viktige tjenester som barnehage, skolegang og pleie. Kommunen ivaretar dette på en god måte, men med trange økonomiske rammer er det krevende å dekke alle behov. I 2016 har presset på omsorgstjenester vært veldig stort. Heldigvis kunne Sarpsborg kommune tidlig på året åpne sitt nye helsehus. Det var viktig for å kunne håndtere utfordringene i 2016, og det vil også bidra til at kommunen kan ta best mulig vare på pleietrengende innbyggere i årene som kommer.

Kommunen arbeider hele tiden med å utvikle og forbedre sine tjenestetilbud. Hvordan kan du lese mye om i denne rapporten.

For rådmannen er det også viktig at kommunen driver godt økonomisk, fordi det legger grunnlag for at kommunen kan tilby gode tjenester og medvirke til en positiv utvikling av lokalsamfunnet også i framtiden. I år har særlig høye skatteinntekter i hele landet, men også god styring av kommunens drift, bidratt positivt. Netto driftsresultat i 2016 var på 121,5 millioner kroner, noe som tilsvarer 3,1 prosent av driftsinntektene. Det betyr at kommunen har hatt et veldig godt økonomisk år. Et slikt resultat er til stor hjelp for en kommune som sjelden har hatt store overskudd, og som trenger å bygge egenkapital til investeringer og buffere for dårligere tider.

Internasjonalt vil 2016 bli husket som et urolig år. Vi opplevde terroraksjoner i blant annet Brüssel, Nice og Berlin. I Storbritannia og USA var det høyt konfliktnivå rundt henholdsvis EU-avstemning og presidentvalg. I en urolig verden opplever de fleste av oss Norge som et trygt land og Sarpsborg som en trygg og god by. Det skal vi som sarpinger være takknemlige for. Samtidig skal vi ta på alvor at det også i Sarpsborg er mennesker som har det vanskelig, og stille opp for hverandre etter beste evne.

Det har vært et privilegium å være rådmann i Sarpsborg i jubileumsåret. Jeg vil gjerne takke politikere, medarbeidere, tillitsvalgte, samarbeidspartnere og hele byens befolkning for samarbeidet i 2016.

Sarpsborg, mars 2017

Unni Skaar Rådmann

80 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE

SAMFUNNSRESULTATER Innenfor samfunnsområdet beskrives først den demografiske utviklingen og deretter utviklingen for aktuelle temaer knyttet til målene i kommuneplanens samfunnsdel. Demografi Sarpsborg har hatt stor befolkningsvekst de to siste årene og passerte 55 000 innbyggere i 2016. Befolkningsveksten i 2016 var omtrent lik landsgjennomsnittet, med en befolkningsvekst på 0,9 prosent. Andel eldre over 80 år i kommunen er høyere enn landsgjennomsnittet. Figuren under viser en særlig vekst i aldersgruppen 67 år og eldre, men også aldersgruppen 6-15 år hadde en vekst i 2016.

Befolkningsutvikling 2006-2016 35000

30000

25000 0-5 år 20000 6-15 år 15000 16-19 år 20-66 år 10000 67 år eller eldre 5000

2006 2015 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2016

Sarpsborg - Folkemengde 1. januar og endringer i kalenderåret (Kilde SSB) Folkemengde Fødselsoverskudd i Nettoinnflytting i Folketilvekst i 1. januar kalenderåret kalenderåret kalenderåret 2005 49 753 31 327 362 2006 50 115 98 390 478 2007 50 593 46 422 460 2008 51 053 147 512 670 2009 51 723 171 264 436 2010 52 159 67 594 646 2011 52 805 100 423 528 2012 53 333 80 299 363 2013 53 696 56 306 363 2014 54 059 18 104 133 2015 54 192 91 399 486 2016 54 641 86 370 449 2017 55 127

81 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE

Innsatsområder i samfunnsplanen V I S J O N Sarpsborg - der barn og unge lykkes Identitet Sarpsborgs innbyggere skal være stolte og engasjerte Slik vil vi ha det!  Sarpsborg skal oppleves som en kultur-, idretts- og aktivitetsby  Sarpsborg skal ha spennende og allsidige jobbmuligheter  Sarpsborg sentrum skal være attraktivt og levende  Sarpsborg skal være en attraktiv by å bosette seg i for barnefamilier

2016 var et helt spesielt år for Sarpsborg. Byen feiret 1000 år, og Sarpsborgs innbyggere er stoltere og mer engasjert enn noen gang. Ny omdømmeundersøkelse gjennomført i oktober/november 2016 viser at sarpingene er enda stoltere av byen sin enn tidligere.

 82 prosent av sarpingene er svært stolte av byen og byens historie.  Vel 7 av 10 sarpinger forbinder Sarpsborg med en by i vekst og endring.  7 av 10 sarpinger har fått bedre oppfatning av Sarpsborg i løpet av de siste par årene.

Byutviklingstiltak som utviklingen av Glengshølen, St. Marie plass med Genesis og opprustingen av Kulåsparken er godt likt av sarpinger og besøkende, og har bidratt til å sette Sarpsborg på kartet. Opprettelsen av Tusenårsstien og mange stappfulle historiske foredrag er bare to eksempler på at byens historie vekker stolte følelser og stor interesse. Sarpingenes stolthet og engasjement for egen by har smittet over på andre. Nå har østfoldingene fått et markant bedre inntrykk av byen. Flere enn 7 av 10 sier nå at de har et godt eller svært godt inntrykk av Sarpsborg. Andelen østfoldinger som kan tenke seg å flytte til Sarpsborg har økt vesentlig, fra 36 prosent i 2011 til 43 prosent i 2016. Østfoldingene besøker Sarpsborg oftere enn tidligere, og forbinder også byen nå i større grad med flotte byparker og opplevelser. Målet om stolte og engasjerte sarpinger er innfridd, i alle fall for 2016. Ny regional analyse fra Telemarksforskning viser også at det skjer ting i kommunen hva gjelder bostedsattraktivitet. Fra 2000 til 2010 hadde Sarpsborg ganske gode flyttetall i forhold til det vi kan forvente ut fra arbeidsplassveksten. Da var bostedsattraktiviteten ganske høy. Etter 2010 har befolkningsveksten og bostedsattraktiviteten vært ganske svak. De siste to årene har imidlertid nettoflyttingen til Sarpsborg tatt seg betydelig opp. Nå framstår Sarpsborg som en attraktiv bostedsby. Hvis vi ser de ti siste årene under ett, har Sarpsborg ikke vært særlig attraktiv for næringsliv eller bosetting. Det betyr at potensialet for vekst ikke har blitt realisert. Utviklingen i 2015 er imidlertid svært positiv. Flyttetallene for de tre første kvartalene i 2016 indikerer at den gode utviklingen vil fortsette. Sarpsborg er helt klart på riktig vei hva gjelder attraktivitet.

82 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE

Verdiskaping Sarpsborg skal ha et allsidig og konkurransedyktig næringsliv med høy kompetanse og spennende jobbmuligheter Slik vil vi ha det!  Sarpsborg skal ha spennende og allsidige jobbmuligheter  Næringslivet og kommunen skal være attraktiv for faglært arbeidskraft og arbeidskraft med høyere utdanning  Næringslivet og kommunen skal tilby arbeid til alle grupper av arbeidssøkende

Vekstkraft i næringsliv Sarpsborg hadde en forholdvis bra utvikling i antall offentlige arbeidsplasser fra 2003 til 2014. I 2015 kom sykehuset og det ble en kraftig økning. Antall arbeidsplasser i næringslivet har hatt en svakere utvikling i Sarpsborg enn ellers i landet. Fra 2000 til 2014 var veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet i Sarpsborg ti prosent svakere enn på landsbasis. 2015 ble imidlertid et godt år. Da vokste næringslivet i Sarpsborg sterkere enn ellers i landet.

160

150 151,4 Figur: Arbeidsplassutvikling i privat og 140 offentlig sektor i Sarpsborg. Indeksert og normalisert mot Norges utvikling. 130

120 Offentlig Privat 110 106,1 100

90 92,0

2008 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

83 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE

Næringsattraktivitet

Nasjonalt bidrag Struktur Næringsattraktivitet Forventet arbeidsplassvekst Arbeidsplassvekst 800

600

400

200

-200

-400

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Figur: Arbeidsplassveksten (antall arbeidsplasser) i næringslivet i Sarpsborg, dekomponert i ulike drivkrefter. Tre års glidende gjennomsnitt.

Det er interessant å se på utviklingen i næringsattraktiviteten over tid. Den varierer mye. I figuren over ser vi hvordan arbeidsplassveksten i næringslivet har variert fra år til år i Sarpsborg og hvordan vi kan dekomponere veksten i ulike drivkrefter. Sarpsborg startet med å ha en positiv næringsattraktivitet i 2003. Etter 2003 har det vært en lang periode med permanent negativ næringsattraktivitet, der næringslivet har hatt en arbeidsplassvekst under forventet. I 2015 ble næringsattraktiviteten positiv igjen. Det har ikke vært så god næringsattraktivitet i Sarpsborg siden 2000. Samtidig ser vi at de strukturelle forholdene har blitt bedre i 2015. Sarpsborg har en mer gunstig næringsstruktur nå enn tidligere. Det skyldes dels oljekrisen, som har gitt nedgang til oljenæringene, som Sarpsborg ikke har, og dels at næringsstrukturen i Sarpsborg har blitt vridd over mot vekstnæringer de siste årene.

Sarpsborg var i 2015 og 2016 en attraktiv næringskommune. Deltakelse i arbeidslivet Figurene under viser registrerte arbeidsledige i de store Østfold-byene, registreringsmåned november. Utviklingen viser at andelen unge arbeidsledige i Sarpsborg er synkende de siste årene. Vi ser også en tilsvarende trend blant aldersgruppen 30-74 år.

84 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE

Arbeidsledighet 15-29 år Arbeidsledighet 30-74 år 8 4 7 3,5 6 3 5 2,5 4 2 3 1,5 2 1 1 0,5

2016 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

0 2007

2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Halden Moss Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Sarpsborg Fredrikstad

Arbeidsmarkedssituasjonen for Sarpsborg og Østfold er fortsatt slik at en altfor stor del av befolkningen blir stående utenfor arbeidsmarkedet, med de negative konsekvenser det fører med seg. Arbeidsledigheten var ved utgangen av 2016 på 3,5 prosent i Sarpsborg.

85 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE

Utdanning Levekår Barn og unge skal motiveres til utdanning for å møte framtidens utfordringer. Sarpsborg skal være en by som fremmer likeverd og inkludering Slik vil vi ha det!  Sarpsborg skal ha et helhetlig læringsløp med høy kvalitet fra barnehage til videregående skole  Helsefremmende og forebyggende tiltak skal ha en sentral plass i arbeidet for å bedre levekår  Innbyggerne skal ha mulighet til å leve et meningsfylt liv uavhengig av funksjonsevne  Sarpsborg skal ha et variert kultur- og fritidstilbud for alle  Levekårene skal bedres og levekårsforskjeller skal utjevnes  Sarpsborg skal ha trygge, attraktive og levende bo- og nærmiljøer

Forskning viser klare sammenhenger mellom foreldrenes sosioøkonomiske status og utdanningsnivå og elevenes skoleresultater. Familiebakgrunn kan forklare omtrent 30 prosent av forskjellene i karakterer mellom enkeltelever på grunnskolenivå1. Foreldrenes utdanningsnivå har betydning for sannsynligheten for å fullføre videregående opplæring og for elevenes skolefaglige prestasjoner. Sarpsborg kommune har en større andel 5. klassinger på laveste mestringsnivå i lesing og regning på nasjonale prøver enn i Østfold og landet som helhet. Resultater fra nasjonale prøver på 8.årstrinn samt eksamen på 10.årstrinn viser at det arbeides godt i Sarpsborgskolen på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Her ligger resultatene nærmere landsgjennomsnitt. Frafallet i videregående skole i Sarpsborg er høyere enn i landet som helhet. I 2016 var det 28 prosent av elevene som falt fra. Tilsvarende tall for landet var 23 prosent, og østfoldsnittet var 27. Utviklingen er ganske stabil.

Andelen med videregående eller høyere utdanning er lavere i Sarpsborg enn i landet forøvrig. Elevundersøkelsen viser at den sosiale trivselen blant 10. klassingene er likt med snittet for Østfold, og høyere enn landet for øvrig.

Tabellen under viser gjennomstrømming i videregående skole i Sarpsborg:

År 2009-2014 2010-2015 Fullført på normert tid 52 53,6 Fullført på mer enn normert tid 12,9 15 Fortsatt i videregående opplæring 4,4 5,5 etter 5 år Gjennomført VKII, gått opp til 10,3 9,8 fagprøve, ikke bestått Sluttet underveis 20,4 16,2

Som tabellen over viser blir det litt for enkelt bare å se på frafallstallene, for vi ser at flere fullfører videregående skole, men noen bruker mer enn fem år.

1 Hægeland m.fl. 2004/2010

86 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE

Andel med høyere utdanning øker. Kort universitets- eller høgskoleutdanning har økt fra 15,7 i 2006 prosent til 19 i 2015. Økningen er tilsvarende som i Fredrikstad. Andelen med mastergrad eller enda høyere utdanning øker ikke like raskt, økningen er også lavere enn nabokommunen Fredrikstad. Figuren under viser personer 16 år og eldre som har lang eller kort høgskole eller universitetsutdanning.

Utdanningsnivå 25 Sarpsborg Universitets- og 20 høgskolenivå kort Sarpsborg 15 Universitets- og høgskolenivå lang 10 Fredrikstad Universitets- og 5 høgskolenivå kort Fredrikstad

2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2006 Universitets- og høgskolenivå lang

Helse Folkehelseprofilen 2017 viser følgende:  Forventet levealder for kvinner og menn er lavere enn i landet for øvrig.  Andelen med psykiske symptomer og lidelser er høyere enn i landet for øvrig.  Andelen unge i alderen 15-29 år som har psykiske symptomer/lidelser er høyere enn landet som helhet men lavere enn fylket.  Vaksinasjonsdekningen er bedre enn i fylket og landet.  Andelen med type 2 diabetes er høyere enn landet og fylket.  Andel overvektige er høyere enn landet.

Nærmiljøet Sarpsborg har mange gode møteplasser. Andel i Sarpsborg som er fornøyd med sitt nærmiljø er 66,7 prosent, som er noe lavere enn snittet i Østfold. For landet er tallet 70,3 prosent2.

I jubileumsåret 2016 er det gjort flere opprustninger i kommunen som har vært viktig for nærmiljøet og Folkehelsa. Kulåsparken har fått joggestier, treningsapparater og bocciabane. Det har blitt opparbeidet 1000-årssti over fossen. I Glengshølen har det også kommet på plass treningsapparater, og ny bryggesti har økt tilgjengeligheten til Sarpsborgmarka. Appelsintoppen har blitt et veldig populært turmål etter etablering av tårnet og grillplasser.

Utjevning av levekårsforskjeller er et viktig område for kommunen, og helsefremmende lokalsamfunn er et viktig pågående arbeid i østrebydel nettopp for å utjevne levekårsforskjeller. Mange tiltak er gjennomført i nærmiljøprosjektet «Alvim inn i de neste tusen».

2 Folkehelseprofilen 2016 utgitt av folkehelseinstituttet, 09.02.2016 (har ikke oppdaterte tall).

87 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE

Sarpsborg kommune har i samarbeid med Kirkens Bymisjon søkt om tilskudd og mottatt 135 000,- fra Østfold Fylkeskommune for å etablere en byhage/parsellhage i Østre Bydel.

Tomta er på 650 kvadratmeter og vi ser for oss 20-25 parseller. Det er ikke helt klart, men sammen med nærmiljøet ønsker vi å legge opp til en byhave som alle kan ha et forhold til (Sarpsborg 24, 7. februar 2016)

Økonomi Andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lavinntekt er høyere enn i landet som helhet. Lav inntekt defineres her som under 60 prosent av nasjonal medianinntekt. Levekårsrapporten 2014 viser at det er stor variasjon innad i kommunen når det gjelder barn som lever i lavinntektsfamilier. 12 prosent av barn og unge under 18 år lever i husholdninger med en samlet inntekt på mindre enn 60 prosent av medianinntekten. Flere tiltak er gjennomført for å redusere utenforskap som følge av fattigdom. Blant annet har ungdommens kulturhus blitt startet opp i østre bydel og det jobbes med å øke barnehagetilknytningen for de barn som i dag står utenfor. Vi ser en økning i antallet som søker om redusert barnehagepris, dette gir en indikasjon på at vi er på rett vei. Videreutvikling av flere farger i barnehager og skoler er også eksempler på dette.

88 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE

Miljø Alle i Sarpsborg skal være miljøbevisste og delta i en felles miljødugnad for framtida Slik vil vi ha det!  Sarpsborg skal ha miljøvennlige bo-, transport- og arbeidsforhold  Sarpsborgsamfunnet skal ha lavt energiforbruk og bruke fornybar energi  Sarpsborgsamfunnet skal produsere lite avfall og være gode på gjenvinning  Sarpsborg skal sikre seg mot skadevirkninger som følge av klimaendringer  Sarpsborg skal forvalte naturressursen på en miljøvennlig måte.

Klima og energi Smart City Sarpsborg startet 1. januar 2016. Programmet skal videreføre det gode klima- og miljøarbeidet som ble etablert gjennom prosjekt «Framtidens byer» (2008-2014). Smart City Sarpsborg er også handlingsprogrammet til kommunens klima- og energiplan. Det er etablert en egen programgruppe i Smart City som i tillegg til kommunen inkluderer næringsliv og akademia. Dette for å sikre innovasjon, forankring og gjennomføring. Det arbeides med et utvalg av prosjektidéer.

Kommunen har i 2016 arbeidet med elektrifisering av kommunens servicebiler. Det er vedtatt en egen strategi for klimavennlig bilbruk i kommunens virksomheter og det er innvilget statlige «Klimasats»- midler til innkjøp av elbiler og ladeinfrastruktur. Det er også etablert nye offentlige ladepunkter ved Helsehuset i sentrum. Dette er i tråd med gjeldende klima- og energiplan, og med erklæringen kommunen har sluttet seg til – om å jobbe for at Østfold blir en fossilfri grenseregion innen 2030.

Sammen med 17 andre Østfold-kommuner deltar Sarpsborg kommune i Klima Østfold. Et lokalt nettverk hvor kommunene samarbeider om gjennomføring av tiltak som reduserer klimagassutslipp/energiforbruk, samt driver kunnskapsbygging. I 2016 er det bl.a. jobbet med klimasmart landbruk, Energiportalen (boligkalkulator som alle innbyggerne kan benytte), kurs i Green Nudging og felles «Klimasats»-søknader.

Energibruk i kommunale bygg Rundt 40 %, av det totale energiforbruket i Norge er knyttet til bygg og brukes til oppvarming, lys, kjøling, husholdningsapparater m.m. Sarpsborg kommune har mål om å redusere energiforbruk i kommunale bygg og anlegg med 25 % innen 20203. Dette målet ble innfridd i 2016 da energiforbruk i kommunale bygg i gjennomsnitt var på 156 kWh/m2, en nedgang på 25,4 % fra 2008.

Kommunens klima- og energiplan har også et mål om å redusere bruk av fyringsolje med 25 %. Målet er allerede innfridd, og fra 2015 til 2016 ble forbruk av fyringsolje ytterligere kuttet med ca. 330 000 kWh. I løpet av perioden 2009-2016 er kommunens forbruk av fyringsolje blitt redusert med over 82 %. Forbruket er nå på 1 254 680 kWh som er 2, 8 % av kommunens totale energiforbruk i bygg. Fyringsolje benyttes kun som spisslast4.

Samferdsel – Bypakke Nedre Glomma Bypakke Nedre Glomma skal bidra til et framtidsrettet og miljøvennlig transportsystem og bedre bymiljø. Hovedmålet er at trafikkveksten skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Trafikktellinger i Sarpsborg viser en trafikkvekst på 1,3 prosent i 2016. Dette er 0,8 prosentpoeng lavere enn i 2015. Det er kun over Sandesundsbrua og i fv. 118 ved Tune kirke det er vekst i 2016, og

3 Referanseåret er 2008 4 Reserve el. backup energikilde

89 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE i perioden 2013-2016 samlet sett. De resterende fire tellepunktene i Sarpsborg viser en nedgang i trafikken. Trafikken i alle tellepunktene er i Sarpsborg 4,6 prosent over nivået i 2013. For Nedre Glomma som helhet viser trafikkregistreringer 2 prosent nedgang i personbiltrafikken i 2016. Dette tilsvarer veksten i trafikken for de to foregående årene. For hele Nedre Glomma er trafikkmengden dermed tilbake på samme nivå som det var i 2013, og målet om nullvekst er foreløpig nådd. Trafikkomfang varierer noe fra år til år, avhengig blant annet av befolkningsvekst, samfunnsøkonomiske forhold og værforhold. Trafikkutviklingen bør derfor sees over flere år før det er mulig å si noe sikkert om virkningen av tiltak. Det er likevel rimelig å anta at redusert vekst i personbiltrafikken i Sarpsborg, og sågar nedgang i Nedre Glomma samlet sett henger sammen med bedre tilbud for kollektiv, sykkel og gange.

Statlige tilskuddsmidler har blitt brukt til å opprettholde økt frekvens på Glommaringen. Det er gjennomført mindre endringer i ruter for å bedre regulariteten og det er gjennomført omfattende holdningskampanjer om å reise kollektivt. Glommaringen hadde i 2016 ca. 1 350 000 passasjerer. Antall busspassasjerer på Glommaringen har økt med 5,5 prosent fra 2015, mens økningen for alle bussruter samlet sett var på 9,1 prosent. Hoveddelen av økningen har vært på de nye rutene til sykehuset på Kalnes. Brukerundersøkelse blant busspassasjerer viser høy tilfredshet på alle forhold som etterspørres med unntak av punktlighet.

Sykkeltellinger i Sarpsborg viser kun små endringer i 2016. Tallene er lave og små endringer gir store prosentvise utslag. I Sarpsborg er det to tellesløyfer5 (Borregaardsbakken og Tune kirke) som foretar kontinuerlig registrering av antall syklende. I tillegg er det to sykkeltellesøyler som teller kontinuerlig. Tellesøylene er mer et tiltak for å fokusere på at flere bør sykle, enn det er et vitenskapelig grunnlag for transportvaner.

Sted 2013 2014 2015 2016 Borregårdsbakken 208 225 208 212 Tune kirke 173 182 157 167 Gjennomsnitt antall syklister per døgn for hele året (registrert med tellesløyfer)

Trygge og sammenhengende sykkelveier har stor betydning for antall syklister. Det er åpnet sykkelfelt i Pellygata i 2016, og gjennomført flere tiltak som bedrer framkommeligheten for syklister, både med belønningsmidler og som del av trafikksikkerhetsarbeidet i Sarpsborg kommune. Det er imidlertid ikke åpnet noen lange ruter med sammenhengende sykkelvei i 2016. Reisevaneundersøkelsene (RVU) viser at ca. fem prosent av reisene i Nedre Glomma i 2013/2014 ble foretatt med sykkel (3 prosent i Sarpsborg og 6 prosent i Fredrikstad). Andelen i reisevaneundersøkelsen fra 2009 var også fem prosent (4 prosent i Sarpsborg og 5 prosent i Fredrikstad). Reisevaneundersøkelsene viser også at av de som har kortere reisevei enn én kilometer til arbeid, er det 21 prosent som kjører bil til jobb, og at nesten alle har gratis parkeringsplass på jobben. Det viser at det er et stort potensiale for mer miljøvennlige arbeidsreiser.

Luftkvalitet og støy Luftkvaliteten i Sarpsborg overvåkes ved to målestasjoner. Stasjonen ved Borgarsyssel museum måler svoveldioksid (SO₂), som i hovedsak stammer fra industrien. I 2016 ble det registrert åtte overskridelser av timegrenseverdien for SO₂ og to overskridelser av døgngrenseverdien. Dette er færre enn i 2015. Årsmiddel-konsentrasjonen er på samme nivå som i 2015. Overskridelsene skyldes uønskede hendelser/driftsforstyrrelser på Borregaard. På grunn av overskridelser av øvre vurderingsterskel for SO2 de siste årene har Miljødirektoratet gitt pålegg om tiltaksutredning for SO2.

5 Tellesløyfer er skjulte sensorer i bakken som teller syklister. Disse er koblet rett opp mot nasjonal veidatabank. Tellesøyler er synlig søyler med sensorer hvor alle som passerer kan lese av hvor mange som passerer.

90 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE

Tiltaksutredningen ble utarbeidet av Borregaard og godkjent av kommunen før den ble oversendt miljødirektoratet.

I oktober 2015 fikk kommunen en ny målestasjon, som er plassert på Alvimhaugen. Målestasjonen måler både nitrogendioksid (NO2) og svevestøv (PM10 og PM2,5). Det ble ikke registrert overskridelser ved målestasjonen på Alvim i den korte perioden den var i drift i 2015. I 2016 ble det registrert seks overskridelser av grenseverdien for døgnmiddel av PM10, det ble ikke registrert overskridelser av grenseverdien for NO2. Kommunen utarbeidet en tiltaksutredning for svevestøv i 2014, Miljødirektoratet gav i november 2016 pålegg om å revidere denne. Frist for revideringen er satt til 31.12.2018, men kommunen er pålagt å gå gjennom handlingsplanen til tiltaksutredningen allerede i 2017. Finstøv kommer i hovedsak fra vedfyring, men også fra langtransporterte kilder og forbrenningsmotorer. Det grove støvet kommer i hovedsak fra veitrafikk og slitasje på asfalt.

Utendørs støy fra vei, jernbane og havn for byområdet Sarpsborg-Fredrikstad ble kartlagt i 2012. Støykartleggingen ble fulgt opp med utarbeidelse av en handlingsplan mot støy i 2013. Oppfølging av handlingsplanen ses i sammenheng med gjennomføring av tiltak i Bypakke Nedre Glomma. Etter krav i forurensningsforskriften skal støykartleggingene oppdateres hvert femte år. Som grunnlag for nye støyberegninger er det i 2016 gjennomført trafikktellinger på kommunale veier i Sarpsborg.

Avfall og gjenvinning Av innsamlet husholdningsavfall i 2016 ble 25 % levert til materialgjenvinning, 72 % til forbrenning og 3 % til annen behandling. Fra 2012 har beboere på Opsund hatt mulighet til å være med på kommunens henteordning for hageavfall. I 2014 ble ordningen utvidet til også å gjelde Kurland, Lande, Brevik, Tunejordet og sentrum. Fra 2016 omfatter ordningen også Grålum, Yven og Hannestad. Fra 2017 planlegges ordningen også innført for Greåker, Tindlund og Bjørnstad. I desember 2016 signerte kommunen kontrakten med Norsk Gjenvinning Renovasjon AS som skal gi Sarpsborg Norges første el-søppelbil. I tillegg får kommunen flere søppelbiler på biogass og kort transport av søppel. I 2016 har kommunen også vurdert et samarbeid med nabobyene Fredrikstad, Moss og Halden om etablering av et ettersorteringsanlegg for avfall. Det tas sikte på å formalisere et videre samarbeid i 2017.

Vann Kommunen overvåker vannkvaliteten i 26 lokale bekker. Resultatene for 2016 viser ingen større endringer fra 2015. Flere av bekkene er sterkt påvirket av avløp, mens enkelte også i tillegg er påvirket av avrenning fra jorder og beitedyr. De bekkene som er visuelt mest påvirket er Brusemyrbekken, Kalabekken samt bekk mellom E6 og Alvim renseanlegg. Overvåking av de største innsjøene i Sarpsborg foregår i regi av fylkesmannen og Vannområdet Glomma Sør. Resultatene fra 2016 viser at Tunevannet har dårlig miljøtilstand, mens tilstanden i Isesjø er moderat. Det er ingen store endringer fra tidligere. For å oppnå målet om god vannkvalitet iht. vannforskriften er det nødvendig å gjennomføre tiltak. I Tunevannet er det også påvist høye konsentrasjoner av bly, arsen og antimon. Forurensningen tilskrives skyteaktiviteten på Bekkhus. Det er behov for supplerende undersøkelser for å avgrense omfang av forurensning og evt. planlegge tiltak for opprydding.

Tunevannet har de siste tiårene hatt årlige oppblomstringer av blågrønnalger grunnet overgjødsling. Sommeren 2016 var intet unntak og kommunen frarådet folk å bade i en periode fra 20. juli. I 2016 er det blitt utarbeidet et nytt handlingsprogram for Tunevannet. Handlingsprogrammet gir en oppdatert beskrivelse av innsjøens utvikling og tilstand. Videre gir det en oppdatert vurdering av ulike aktuelle tiltak og effekten av disse. Handlingsprogrammet oppsummer også tidligere arbeid og undersøkelser. Brukermålet om å ivareta Tunevannets verdi som rekreasjonsområde for byens befolkning videreføres fra forrige plan. Dette betyr at vannkvaliteten må være så god at den tilfredsstiller normene for badevann. I tillegg skal miljømål gitt av vannforskriften ivaretas. De viktigste kildene til fosfor i

91 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE nedbørfeltet til Tunevannet kommer fra jordbruk og lekkasjer fra offentlig- og privat kloakkledningsnett, og det foreslås gjennomført tiltak innenfor sektorene. I tillegg anbefales utfisking av karpefisk. Handlingsprogrammet legges ut på høring medio februar 2017.

Sivklipping er gjennomført både i Tunevannet og Isesjø i 2016. Tiltaket gjøres primært av estetiske årsaker og for å hindre at viktige rekreasjonsområder gror igjen.

Forbausende byfest og andre miljømarkeringer Kunnskapsbygging og atferdsendringer i befolkningen er viktig for å nå kommunens mål på miljøområdet. I løpet av 2016 har det vært gjennomført flere lokale kampanjer og tiltak som skal bidra til å sette fokus på innbyggernes mulighet til å leve mer miljøvennlig. Markering av Earth hour, garasjesalgdagen, kampanje for vintersykling, Sykle til jobben-aksjonen og markering av mobilitetsuka er eksempler på gjennomførte aktiviteter. 1000 SYKLER, et kultur- og miljøprosjekt i regi av Bypakke Nedre Glomma for å gi sykling – og sykkelen – et nytt og fargerikt liv, har også fått mye oppmerksomhet i Sarpsborg.

Gjennom arrangementet Forbausende byfest setter vi fokus på godt bymiljø, sykkel og gange samt alternativ bruk av byen. Arrangementet virker som en katalysator for utvikling av Sarpsborg sentrum, ved å løfte frem kreativ byutvikling, midlertidighet og benytte byrommene på nye måter. Kommunen legger rammene for arrangementet og samarbeider med lokalt næringsliv, frivillige lag og organisasjoner. Byfesten ble i 2016 arrangert for fjerde gang og var ett av de offisielle byjubileumsarrangementene.

92 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE

ØKONOMISK RESULTAT Måltavle økonomi Økonomi Resultat Ambisjon 2016 2016 Mål: God kommuneøkonomi Netto driftsresultat6 3,2 % >1,75 % Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter7 83,6 % <81,7 % Disposisjonsfond (ikke formålsbestemt)8 60,8 mill. kr >50 mill. kr Meravkastning kortsiktig likviditet9 1,5 % >0,6 % Avvik budsjett – regnskap for kommuneområdene samlet 1,4 % 0 %

6 Gjelder Sarpsborg kommune som kommunekonsern, dvs. kommunen inkl. kommunale foretak og andel av interkommunale selskaper hvor kommunen er medeier. Ambisjonsnivået følger KMD/KS sin anbefaling på 1,75 %. 7 Gjelder Sarpsborg kommune som kommunekonsern. Bystyret har tidligere vedtatt at netto lånegjeld ikke skal overstige gjennomsnittet for landet utenom Oslo. 8 Gjelder kun kommunen. 9 Meravkastning utover referanseindeks ST1X. Gjelder kun kommunen.

93 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE

Økonomisk oversikt – drift

Revidert Opprinnelig Regnskap 2016 budsjett 2016 budsjett 2016 Regnskap 2015 Driftsinntekter Brukerbetalinger 124 488 119 122 118 000 122 309 000 119 291 447 Andre salgs- og leieinntekter 338 525 713 318 880 000 318 445 000 326 785 326 Overføringer med krav til motytelse 407 090 326 304 713 300 290 056 300 407 283 728 Rammetilskudd 1 512 256 121 1 555 050 000 1 555 050 000 1 505 951 838 Andre statlige overføringer 113 136 262 97 822 000 78 955 000 73 506 788 Andre overføringer 6 214 979 1 918 000 1 918 000 4 349 448 Skatt på inntekt og formue 1 246 489 181 1 156 000 000 1 156 000 000 1 101 806 703 Eiendomsskatt 188 311 402 188 000 000 188 000 000 176 626 658 Andre direkte og indirekte skatter 8 469 502 0 0 8 444 785 Sum driftsinntekter 3 944 981 605 3 744 501 300 3 710 733 300 3 724 046 721

Driftsutgifter Lønnsutgifter 1 958 914 672 1 931 203 500 1 898 378 500 1 877 164 037 Sosiale utgifter 527 522 034 551 896 000 544 107 000 511 900 325 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 453 414 112 409 664 500 413 152 500 434 108 534 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 464 646 166 454 403 800 447 119 800 440 882 928 Overføringer 228 873 301 186 967 000 184 961 000 211 884 915 Avskrivninger 195 282 706 197 000 000 197 000 000 177 294 197 Fordelte utgifter -52 543 327 -44 156 000 -44 156 000 -39 762 928 Sum driftsutgifter 3 776 109 664 3 686 978 800 3 640 562 800 3 613 472 008

Brutto driftsresultat 168 871 941 57 522 500 70 170 500 110 574 713

Finansinntekter Renteinntekter og utbytte 46 902 534 55 499 995 44 500 000 57 219 621 Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 8 955 373 0 4 291 470 Mottatte avdrag på utlån 1 437 096 1 000 000 1 000 000 1 340 599 Sum eksterne finansinntekter 57 295 003 56 499 995 45 500 000 62 851 690

Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger 139 660 635 146 094 000 149 500 000 138 531 422 Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 2 050 625 0 0 472 779 Avdrag på lån 157 474 836 157 700 000 159 100 000 158 114 872 Utlån 910 752 900 000 900 000 693 991 Sum eksterne finansutgifter 300 096 849 304 694 000 309 500 000 297 813 064 Resultat eksterne finanstransaksjoner -242 801 845 -248 194 005 -264 000 000 -234 961 374 Motpost avskrivninger 195 282 706 197 000 000 197 000 000 177 294 197

Netto driftsresultat 121 352 802 6 328 495 3 170 500 52 907 536

Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk 75 320 464 75 320 464 0 515 876 Bruk av disposisjonsfond 35 355 471 20 458 000 12 545 000 28 655 715 Bruk av bundne fond 32 964 637 16 160 500 7 960 500 29 018 098 Sum bruk av avsetninger 143 640 572 111 938 964 20 505 500 58 189 689

Overført til investeringsregnskapet 16 363 895 16 299 995 0 0 Avsatt til disposisjonsfond 102 805 005 100 211 464 23 620 000 1 655 059 Avsatt til bundne fond 31 130 957 1 756 000 56 000 34 121 702 Sum avsetninger 150 299 856 118 267 459 23 676 000 35 776 761 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 114 693 517 0 0 75 320 464

94 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE

Netto driftsresultat Netto driftsresultat er et begrep innenfor kommunal økonomi og oppgis vanligvis som prosent av brutto driftsinntekter. Netto driftsresultat må minst være tilstrekkelig til å dekke netto avsetninger og tidligere års merforbruk. Et positivt netto driftsresultat utover dette kan avsettes til fond (sparing) og benyttes i senere budsjettår til finansiering av drifts- og investeringstiltak.

I handlingsplan 2016 - 2019 med årsbudsjett 2016 er det vedtatt en ambisjon om at netto driftsresultat for kommunen skal være på minst 1,75 %. Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har anbefalt et gjennomsnittlig nivå for netto driftsresultat for kommunesektoren på 1,75 % for å kunne opprettholde en sunn og robust økonomi. Med det menes at kommunen bør ha et overskudd på den løpende drift som bidrar med tilstrekkelig egenkapital i investeringene. Samtidig må netto driftsresultat gi rom for å kunne avsette midler til fond (sparing) som buffer mot fremtidige svingninger i driftsinntektene eller dekke uforutsette utgifter, slik at tjenestene blir minst mulig berørt på kort sikt. Ved et lavere netto driftsresultat må kommunen regne med at den enten ikke vil være i stand til å fornye sine bygg og anlegg i takt med slit og elde eller at gjeldsgraden vil øke. Dessuten vil det være lite rom for å bygge opp tilstrekkelig frie fond for å kunne opprettholde et stabilt tjenestenivå ved uforutsette utgifter eller svingninger i inntektene.

Et netto driftsresultat på 1,75 % tilsvarer 69,0 mill. kr for Sarpsborg kommune i 2016. Til sammenligning ble årets netto driftsresultat 121,4 mill. kr eller 3,1 %, som er 68,5 mill. kr bedre enn i 2015. Helt siden 2006 har kommunen hatt et netto driftsresultat under 3 % av brutto driftsinntekter, og i hovedsak svakere enn både gjennomsnittet for landet og kommunegruppe 1310. Regnskapsundersøkelsen til KS for 2016 tyder på at kommunene samlet får et netto driftsresultat på om lag 4,2 – 4,4 %. Oppdaterte tall fra SSB viser at gjennomsnittet for landet, med unntak av Oslo, var på 4,1 %. For KOSTRA gruppe 13 ble tallet 4,3 %.

Figuren under viser at netto driftsresultat for Sarpsborg kommune svinger i takt med Kommune- Norge for øvrig. Endringer i kommuneøkonomien har i stor grad vært sammenfallende med den økonomiske utviklingen nasjonalt og internasjonalt. Første halvdel av 2000-tallet var preget av god økonomisk vekst og et positivt netto driftsresultat som følge av økte skatteinntekter. Finanskrisen i 2008 rammet de fleste europeiske land hardt med svakere økonomisk vekst og økt arbeidsløshet. Dette medførte en klar forverring av netto driftsresultat for både Sarpsborg og landet for øvrig.

Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 10,0 %

8,0 %

6,0 %

4,0 %

2,0 %

0,0 % 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 -2,0 %

-4,0 %

Sarpsborg kommune Landet utenom Oslo Kommunegruppe 13

Kilde: SSB, KOSTRA Nøkkeltall

10 Mest sammenlignbare kommuner i henhold til SSBs definisjon.

95 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE

Frie inntekter og finansielle poster Skatt på inntekt og formue Skatt på inntekt og formue inklusiv naturressursskatt11 utgjør 1 254,9 mill. kr i 2016, dette er en økning på 144,7 mill. kr (13 %) fra 2015. Opprinnelig var det budsjettert med skatteinntekter på 1 156 mill. kr for 2016.

Fra mai måned bedret skatteveksten seg markant, skatteoppgjøret og de endelige tallene viser at veksten i 2016 ble betydelig høyere enn tidligere anslått. En stor del av veksten skyldes at personlige skatteytere foretok en tilpasning til skattereformen i 2016 ved å ta ut store utbytter i 2015. Ulikheter i skatteinntekter kommunene imellom utlignes delvis gjennom inntektsutjevningen i inntektssystemet for kommuner, med utbetaling over rammetilskuddet.

Skatteinntekter i % Endring i av skatteinntekt landsgjennomsnittet fra 2015 Halden 79,2 % 11,5 % Moss 84,4 % 10,5 % Sarpsborg 79,9 % 13,0 % Fredrikstad 83,3 % 9,9 % Hvaler 98,1 % 5,5 % Aremark 80,9 % 9,6 % Marker 82,8 % 14,4 % Rømskog 103,8 % 35,8 % Trøgstad 81,8 % 9,3 % Spydeberg 90,1 % 12,5 % Askim 85,1 % 9,7 % Eidsberg 80,5 % 11,0 % Skiptvet 82,5 % 9,6 % Rakkestad 83,2 % 15,7 % Råde 89,6 % 13,1 % Rygge 91,8 % 11,8 % Våler 84,8 % 11,7 % Hobøl 86,9 % 12,4 %

(Kilde: KS)

Ordinært rammetilskudd Gjennom inntektssystemet kompenseres kommunene for ulikheter i utgiftsbehovet etter fastsatte kostnadsnøkler for de viktigste tjenestene, samt inntektsutjevning. Ordinært rammetilskudd i 2016 utgjorde 1 512,3 mill. kr, 6,3 mill. kr mer enn året før. Større skatteinntekt i 2016 medførte en mindre inntektsutjevning for kommunen. Samlet rammetilskudd og skatteinntekter utgjorde 56,1 mill. kr mer enn budsjettert for 2016.

Skatt på eiendom Samlet skatt på eiendom utgjorde 188,3 mill. kr, noe som er 11,7 mill. kr mer enn i 2015 og 0,3 mill. kr mer enn budsjettert for 2016. Økningen skyldes hovedsakelig at skattøren på bolig og fritidseiendommer ble økt med 0,4 promille for 2016. Eiendomsskatteinntekten på næring/verk og bruk utgjorde 71,3 mill. kr, bolig 98,1 mill. kr og fritidseiendom 18,9 mill. kr.

Statlige tilskudd og overføringer Budsjettert statlig refusjon for resurskrevende brukere var 64 mill. kr i 2016. I henhold til gjeldende regler er statlig refusjon knyttet til ressurskrevende tjenester for 2016 inntektsført i årsregnskapet

11 Naturressursskatten for 2016 utgjør 8,4 mill. kr og inngår i posten ”andre direkte og indirekte skatter” i tabellen ”økonomisk oversikt drift”.

96 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE

basert på et estimat på 60 mill. kr. Innsendt krav for 2016 utgjør 59,9 mill. kr. Merutgiften i forhold til estimatet utgiftsføres i 2017.

Statstilskudd for bosetning av flyktninger i 2016 utgjorde 82,9 mill. kr. Det var budsjettert med 72,2 mill. kr.

Finansinntekter og -utgifter Kommunens netto finansutgifter er 21,2 mill. kr lavere enn opprinnelig budsjett. 16 mill. kr skyldes utbytte fra Borg Næring og Eiendom. Resterende avvik er en kombinasjon av høyere finansinntekter og lavere renteutgifter og avdrag enn forutsatt. Det vises for øvrig til egen finansrapport for 2016. Rapporten blir behandlet i bystyret i april 2017. Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter (gjeldsgraden) er et uttrykk for hvor stor gjeldsbelastning kommunen har i forhold til sine inntekter. Diagrammet på neste side viser utviklingen i netto lånegjeld i forhold til kommunens samlede driftsinntekter siden 200412.

Bystyret vedtok for 2015 et mål om at gjeldens andel av brutto driftsinntekter ikke skulle overstige 81,0 %. Måltallet er satt ut fra at bystyret tidligere har vedtatt at netto lånegjeld ikke skal overstige gjennomsnittet for landet utenom Oslo.

Et vedvarende høyt investeringsvolum over flere år gjorde at kommunen i 2014, for første gang siden rapporteringen til KOSTRA ble obligatorisk i 2001, hadde en gjeldsgrad som var klart høyere enn gjennomsnittet for landets kommuner utenom Oslo. Netto lånegjeld i forhold til kommunens driftsinntekter i 2016 var på 83,6 %, tilsvarende var det 86,3 % i 2015. Netto lånegjeld har også gått ned sammenliknet med KOSTRA gruppe 13 hvor dette tallet var 83,8 %. Gjennomsnitt for landet utenom Oslo var på 81,7 %.

Deler av kommunens finanskostnader dekkes gjennom statlige tilskuddsordninger (rentekompensasjon) og gjennom gebyrfinansierte investeringer innenfor vann, avløp, renovasjon og feiing, men dette gjelder også for andre kommuner.

Økt gjeldsbyrde i forhold til inntektene medfører at kommunen må bruke en stor andel av sine driftsinntekter til å dekke renter og avdrag på lån med tilsvarende mindre igjen til drift. Økt gjeldsbyrde som følge av høyt investeringsvolum er en utfordring for hele kommunesektoren, og kan ikke vedvare over tid. Sarpsborg kommune har vurdert tiltak for at gjelden ikke skal øke. Ved behandlingen av handlingsplan for 2017 – 2020 fattet bystyret vedtak om at renteeksponert gjeld som belaster driftsregnskapet ikke skal øke i perioden. Samlet renteeksponert lånegjeld ved slutten av handlingsplanperioden skal være lik renteeksponert gjeld 1.1.2017.

Norske kommuner har høy kredittverdighet og har etter staten og statsforetak de beste lånebetingelsene i kredittmarkedet. Kommunen kan derfor normalt plassere midler innenfor rammen av reglene i finansreglementet om plassering av kortsiktig likviditet til en høyere rente enn det kommunen betaler på sine innlån. Ut fra en økonomisk betraktning lønner det seg derfor for en kommune å foreta opplåning så snart som mulig etter at gyldig vedtak foreligger og samtidig betale sine avdrag så sent som mulig. På denne måten kan kommunen utnytte de muligheter som ligger i en positiv rentedifferanse på lånte midler. Dette handler ikke om spekulasjon med kommunens midler, men om god finansiell styring til fordel for kommunen.

12 Tallene gjelder for kommunen som konsern, dvs. kommunen inklusiv kommunale foretak og andel av interkommunale selskaper.

97 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE

Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter 90,0 %

80,0 %

70,0 %

60,0 %

50,0 %

40,0 % 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Sarpsborg Landet utenom Oslo Kommunegruppe 13

Kilde: SSB, KOSTRA nøkkeltall Spesifikasjon av driftsinntekter og driftsutgifter Driftsinntekter Kommunens driftsinntekter for 2016 fremgår av diagrammet nedenfor. Inntektene økte med 220,9 mill. kr eller 5,9 % fra 2015 til 2016. Skatt og rammetilskudd utgjør til sammen 2 758,7 mill. kr, som tilsvarer 70 % av kommunens samlende driftsinntekter. Nivået på skatt og rammetilskudd bestemmes i stor grad av staten gjennom statsbudsjettet. Dette betyr i realiteten at det er staten som bestemmer kommunens inntektsnivå og dermed langt på vei også hvor mye kommunen kan bruke på drift.

Driftsutgifter Hvordan kommunens driftsutgifter er sammensatt er vist i diagrammet nedenfor. Driftsutgiftene økte med 162,6 mill. kr, tilsvarende 4,5 % fra 2015 til 2016. Det betyr at inntektene vokste vesentlig mer enn utgiftene.

98 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE

Driftsutgifter

Kjøp av Avskrivninger tjenester som Overføringer 5 % erstatter 6 % tj.produksjon 12 %

Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 12 % Lønn og sosial utgifter 65 %

Økonomisk resultat per kommuneområde Tall i 1 000 kr Regnskap Rev. budsjett Avvik i kr. Avvik i % Kommuneområde 31.12.16 2016 Velferd 1 225 902 1 248 412 22 510 1,8 % Oppvekst 1 038 747 1 040 033 1 286 0,1 % Samfunn 111 007 111 574 567 0,5 % Organisasjon 136 558 141 766 5 208 3,7 % Teknisk 201 258 208 618 7 360 3,5 % Rådmann 5 968 7 847 1 879 23,9 % Sum 2 719 440 2 758 250 38 810 1,4 %

Samlet sett har kommuneområdene et mindreforbruk på 38,8 mill. kr i 2016 i forhold til reviderte budsjettrammer. Resultatet er påvirket av at det er brukt 12,4 mill. kr av tidligere fondsavsetninger tilhørende enhetene. I henhold til interne regler for behandling av over- og underskudd i Sarpsborg kommune, kan den enkelte enhet opparbeide et akkumulert overskudd på inntil 3 % av brutto driftsutgifter til bruk i senere budsjettår. Dette gir muligheter for å husholdere med tildelte midler på tvers av budsjettår. Resultatet per kommuneområde er omtalt i egne kapitler. At kommuneområdene holder seg innenfor tildelte budsjettrammer er en forutsetning for god økonomistyring og et stabilt tjenestetilbud. Et overskudd (mindreforbruk) innenfor kommuneområdene er ikke noe mål i seg selv, men kan være hensiktsmessig for å kunne håndtere framtidige svingninger i utgiftsbehovet.

Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet avsluttes separat og viser investeringer, utlån og avsetninger samt hvordan investeringene er finansiert. Inntekter som skal føres i investeringsregnskapet er bl.a. salg av varige driftsmidler, herunder salg av fast eiendom og maskiner og annet utstyr samt tilskudd av investeringsmessig karakter. KRS13 nr. 4 regulerer hvilke utgifter som kan føres i investeringsregnskapet. Kravene er at den eiendelen som anskaffes skal være av vesentlig verdi og til

13 Kommunal regnskapsstandard fastsatt av GKRS – Foreningen for god kommunal regnskapsskikk

99 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE varig eie eller bruk, i praksis verdi over kr 100 000 og med økonomisk levetid på minst 3 år.

Tall i 1000 kr Revidert Økonomisk oversikt investeringer Regnskap 2016 budsjett 2016 Regnskap 2015 Sum inntekter -108 340 -126 629 -225 054 Sum utgifter 311 825 527 166 651 958 Sum finanstransaksjoner 468 974 490 045 667 074 Finansieringsbehov 672 459 890 582 1 093 978 Sum finansieringer -672 459 -890 582 -1 093 978 Udekket/udisponert 0 0 0

Investeringsregnskapet er avsluttet i balanse. En detaljert oversikt over pågående investeringer er vist i vedlegg til årsrapporten. Bystyret har bestemt at investeringer med samlet bevilgning over 10,0 mill. kr skal avsluttes i egne saker. Unntaket er investeringer som i all hovedsak kun er eiendomstransaksjoner som er vedtatt i egne saker, disse blir avsluttet på lik linje som øvrige investeringer. Investeringer avsluttes i forbindelse med tertial- eller årsrapporteringen. Prosjekter som avsluttes i egne saker til bystyret er i investeringsoversikten merket med «avsluttes i egen sak». Regnskapsført utgifter til investeringer i anleggsmidler i 2016 er 215,3 mill. kr lavere enn budsjettert. Avviket14 skyldes i hovedsak mindreforbruk på prosjekter som avsluttes ved årsavslutningen og prosjekter som har forsinket fremdrift/kapitalflyt i forhold til årsbudsjett. Prosjektene med forsinket fremdrift eller kapitalflyt er ny sentrumsbarnehage (34), utvidelse av gravlund Hafslund (11), Opsund bru (9), regulering av Tune senter II (10), Helsehuset og tilrettelegging for Behandlingshjelpemidler (11). Totalt beløper avviket mellom regnskap og budsjett for disse fem prosjektene seg til 75 mill. kr. Resten av avviket er fordelt på en rekke ulike prosjekter. Alle avvik fremgår av vedlegg i årsrapporten.

For investeringer med noe merforbruk som Alvim renseanlegg og ny gågate er merforbruket midlertidig finansiert av ubrukte lånemidler tilhørende andre prosjekter. Dette er i tråd med regnskapsforskriften.

Totalt avsluttes 81 investeringsprosjekter ved årsslutt i 2016. Netto resterende finansiering for disse prosjektene er totalt 22 mill. kr. Totalt foreslås 186,2 mill. kr rebevilget til bruk i 2017, mens 3,3 mill. kr foreslås ikke rebevilget. Oversikt over prosjekter som avsluttes, samt forslag til rebevilgning fremgår av vedlegg til årsrapporten.

Merverdiavgiftkompensasjon fra investeringer i 2016 ble 38,5 mill. kr, 9,6 mill. kr mindre enn budsjett. Det er solgt eiendeler for 45,6 mill. kr i 2016, hvorav salget av tomter på Holteskogen utgjorde 11,9 mill. kr, tomter på Kløvingsten 4,4 mill. kr, Titterudveien 3,2 mill. kr frikjøp av aldersklausul Vartun 3 mill. kr og Ryesvei 2,4 mill. kr. Budsjettert salgsinntekt i 2016 var 52,4 mill. kr.

Diagrammene nedenfor viser investeringer gjennom året og hvordan de er finansiert.

14 Tall i mill. kr i parentes.

100 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE

70,1 % av årets investeringer er finansiert av lån, dette er en nedgang fra 75,9 % i 2015. Selv om dette er en lavere andel enn i 2015 er egenfinansieringen relativt lav. At momskompensasjon fra investeringer i sin helhet nå inntektsføres i investeringsregnskapet bidrar til å redusere kommunens lånebehov. Over tid er det allikevel først og fremst økt sparing i form av et styrket netto driftsresultat som kan bidra til å øke egenfinansieringen av investeringene. En styrket egenfinansiering kan bidra til at kommunen kan investere for ett større årlig beløp uten at økningen i lånegjelden målt som andel av brutto driftsinntekter øker. Bystyret har vedtatt at kommunen skal ha en lånegjeld som ikke overstiger gjennomsnittet for norske kommuner og samtidig ivaretar nåtidens behov uten at fremtidige generasjoner klarer å ivareta sine.

Fondsbeholdninger Fond er regnskapsmessige avsetninger i tidligere eller innværende regnskapsår til egenfinansiering av investeringer eller dekning av driftsutgifter i kommende budsjettår. Kommunens fondsbeholdning kan deles i fire; bundne og ubundne driftsfond og bundne og ubundne investeringsfond. Ubundne driftsfond (disposisjonsfond) kan brukes til både drifts- og investeringsformål. Bundne fond er midler avsatt til bestemte drifts- eller investeringsformål. Størrelsen på fondsbeholdningen kan si noe om den økonomiske handlefriheten i kommunen.

101 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE

Deler av kommunens disposisjonsfond er bevilget til investeringsprosjekter som er under realisering eller forventes å bli realisert i løpet av de nærmeste årene. Så fremt ikke overskuddet på den løpende drift (netto driftsresultat) økes kan det derfor forventes en reduksjon i fondsmidlene. Reduserte fondsmidler påvirker kommunens beholdning av likvider og gir reduserte finansinntekter.

Tall i 1000 kr Fondsbeholdninger 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Disposisjonsfond 143 215 149 440 189 777 153 180 155 664 128 450 194 619 Bundne driftsfond 36 384 35 809 41 721 56 110 61 708 66 259 62 065 Bundne selvkostfond 68 248 47 847 34 714 23 740 14 776 15 329 17 689 Ubundne investeringsfond 75 037 92 092 97 051 102 874 80 321 51 091 36 905 Bundne investeringsfond 7 612 3 655 1 534 4 564 11 543 8 590 2 610 Sum fond 330 496 328 843 364 797 340 468 324 012 269 719 313 888

Disposisjonsfondet utgjør per 31.12.16 194,1 mill. kr, som er en økning på 65,6 mill. kr fra 2015. Av dette er 77,7 mill. kr avsatt til fond for enheter med driftsoverskudd i tidligere budsjettår. 55,6 mill. kr er avsatt av bystyret selv til bestemte formål, herav 24,9 mill. kr til rentebufferfond. De resterende 60,8 mill. kr er fondsmidler som ikke er formålsbestemt.

Av regnskapsmessig mindreforbruk på 114,7 mill. kr i 2016 skal 7,4 mill. kr avsettes til fond for enhetene med bakgrunn i reglementet for over- og underskudd. Enhetenes fond vil etter dette utgjøre 85,1 mill. kr. Beløpet tilsvarer 3,5 % av enhetenes samlede netto driftsrammer i 2016 og representerer en viktig buffer mot uforutsette utgifter eller svikt i inntekter på enhetene.

En robust og sunn kommuneøkonomi er en avgjørende forutsetning for å nå målet om «tjenester av god kvalitet». For å understøtte en slik utvikling har bystyret tidligere vedtatt syv prinsipper for god økonomistyring i Sarpsborg kommune. Et av prinsippene er at kommunen til enhver tid skal ha et disposisjonsfond på minst 50 mill. kr som buffer ved et eventuelt driftsunderskudd. Beløpet skal komme i tillegg til de fondsavsetninger som er knyttet til over-/underskudd på enhetene. Prinsippet ble innfridd ved regnskapsavsetningen for 2015. I tillegg ble disposisjonsfondet styrket ved budsjettmessige avsetninger for 2016. Det udisponerte disposisjonsfondet var pr 31.12.2016 på 60,8 mill. kr.

Målet med rentebufferfondet er at kommunen skal kunne tåle en markert økning i markedsrenten opp til et fastsatt nivå uten at dette på kort sikt får virkninger for omfang og kvalitet på tjenestene. Pr 31.12.2016 var fondet på 24,9 mill. kr.

I handlingsplan 2017-2020 ligger det inne følgende avsetninger til rentebufferfond: Budsjettert/planlagt Beløp i mill. kr 2017 6 2018 9 2019 12 2020 15

Beregninger viser at rentebufferfondet burde være på om lag 80 mill. kr ved utgangen av 2016. Med et fond på 80 mill. kr vil kommunen tåle en rente på 6 % i to år på renteeksponert investeringsgjeld. Det er i henhold til økonomiprinsipp om rentebufferfond. Det langsiktige målet i rentestrategien som ble vedtatt av bystyret i 2014 er over tid er å frigi midler til drifts- og investeringsformål. Rentebufferfondet kan styrkes med 49,1 mill. kr av årets resultat. Ved å fylle opp fondet nå, kan avsetningene for 2018-2020 disponeres til andre formål. Det er vedtatt en avsetning i budsjett for 2017 på 6,0 mill. kr.

Sarpsborg kommune finansierer i hovedsak sine investeringer med låneopptak. Kommunen har over tid hatt et netto driftsresultat under 3 % og en gjeldsgrad over 75 %. Det begrenser det økonomiske handlingsrommet. En avsetning på inntil 53,2 mill. kr til disposisjonsfond vil styrke det økonomiske

102 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE

handlingsrommet for framtidige investeringer og utvikling. En bærekraftig økonomisk utvikling er ikke til hinder for at kommunale investeringer kan lånefinansieres. Det er i tråd med bærekraftprinsippet at rente- og avdragsutgifter til investeringer i bygg og anlegg fordeles over de generasjoner som bruker anleggene. Men kommuner med lite økonomisk handlingsrom som tar opp store lån med risiko for renteøkning, kan komme til å skyve en stor del av gjeldsbelastningen over på framtidige generasjoner. Det ivaretas i et av kommunens økonomiprinsipper: Kommunens langsiktige planlegging skal ha mål om en bærekraftig økonomisk utvikling som ivaretar nåtidens behov uten å stå i veien for at fremtidige generasjoner klarer å ivareta sine (generasjonsprinsippet).

Det avsettes 1 mill. kr til formannskapets tilleggskonto. Formannskapet vedtok i sak 114/16 å styrke formannskapets tilleggskonto med kr 1 025 000 i forbindelse med disponering av årsresultat for 2016 dersom kommunen gikk i overskudd. I tillegg ønsker rådmannen at det avsettes 4,0 mill. kr til disposisjonsfond for rus og psykisk helse. En betydelig andel av driften i enhet kompetansesenter rus og psykiatri er basert på statlige prosjektmidler. Tilsagn om midler kommer sent på året og det blir forsinkelser med oppstart av tiltakene. Rådmannens internkontroll Rådmannen skal i henhold til kommunelovens § 2, sørge for at kommunen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at denne er gjenstand for betryggende kontroll. Rådmannens internkontroll er et av kontrollsporene for bystyret. Det andre kontrollsporet er til kontrollutvalget. Avvik I kommunens kvalitetssystem, skal alle avvik og skader på ansatte i Sarpsborg kommune registreres. Et avvik er definert som brudd på lov, forskrift, rutiner, prosedyrer og andre myndighetskrav. I 2016 ble det registrert totalt 1827 avvik og 303 skader. Varslingssaker

I 2016 har varslingsutvalget gjennomført 6 møter. Varslingsutvalget har mottatt og behandlet 5 varslinger. Samtlige varslinger er undersøkt og saksbehandlet iht. Reglement for varsling. De 5 varslingene er fordelt som følger:

Interne Eksterne Anonyme 2 2 1

Revisjoner I Sarpsborg kommune gjennomføres det både intern og eksterne revisjoner og det gjennomføres prosjekter for å forbedre internkontrollen i hele organisasjonen. Østfold kommunerevisjon IKS gjennomfører revisjoner på vegne av kontrollutvalget. Kontrollutvalgets aktivitet er beskrevet i kontrollutvalget årsmelding. I 2016 ble følgende forvaltningsrevisjonsrapporter behandlet i bystyret:  Bystyresak 11/16 Forvaltningsrevisjon knyttet til leverandører  Bystyresak 12/16 Forvaltningsrevisjon, forvaltning drift og vedlikehold  Bystyresak 104/16 Forvaltningsrevisjon, tvang i skolen

Annet Det er to prosjekter som videreføres i 2017, et som tar for seg problemstillinger om bemanning og avvik og et om risikovurderinger. I hele organisasjonen jobbes det kontinuerlig med internkontrollaktiviteter og det arrangeres kurs og workshops.

103 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE

MEDARBEIDERRESULTATER Måltavle medarbeider MEDARBEIDER Resultat Ambisjon M.1. Attraktiv arbeidsgiver M.1.1. Søkere på stilling 13,8 >15 M.1.2. Turnover 17 % <10,0 % M.1.3. Antall lærlinger 80 70 M.1.4. Andel ansatte innvandrere15 10,5 % 11,5 % M.2. Utviklende arbeidsmiljø M.2.1. Medarbeiderundersøkelsen – Samlet resultat 4,4 4,4 M.3. Redusert sykefravær M.3.1 Sykefravær totalt 8,0 % 8,5 % M.4. Mindre uønsket deltid og vikarbruk M.4.1. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse 79,9 % 80,5 % M.4.2. Antall medarbeidere med stilling under 40 % 499 500 M.4.3. Andel midlertidige ansatte 7,3 % 7,0 %

Rekruttering og omstilling. Tabellen under viser utvikling i årsverk og antall fast ansatte i Sarpsborg kommune.

År 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Årsverk 2 952 2 991 3 064 3 110 3 232 3 092 3 206 Fast ansatte 3 849 3 908 3 906 3 911 4 091 3 895 4 014

Antall fast ansatte har i 2016 økt med 119 og antall faste årsverk har økt med 114 sett i forhold til 2015. Dette viser også at økningen i hovedsak er kommet innenfor 100 % -stillinger. Omstillingsprosjekter gjennomført i 2016 førte til at kommunen har ansatte som i en periode er overtallige og som har behov for oppfølging før de kommer over i ny fast stilling. Det var i 2016 en økning i utgifter til omstilling. Kommunen er en attraktiv arbeidsgiver og det er i hovedsak mange søkere til ledige stillinger. På enkelte stillingsområder er det likevel utfordringer, f eks når det gjelder sykepleiere og noen spesialiststillinger. For å imøtekomme rekrutteringsbehovet har kommunen satset på markedsføring via høyskoler, arbeidslivsmesser og gjennom aktiv bruk av sosiale medier. Rekrutteringsbehovet har vært økende de siste årene, blant annet som følge av en generell økning i turnover i kommunen. I årene framover vil både høy gjennomsnittsalder og økende antall pensjonister bidra til at erstatningsbehov som følge av turnover vil øke. Inkluderende arbeidsliv For å lykkes med IA arbeidet er forankring og godt partsamarbeid vesentlig. Sarpsborg kommune har derfor IA som tema i arbeidsmiljøutvalgene, styringsgruppa og i de lokale HMS teamene. Arbeidsplassen er den viktigste arenaen for IA arbeidet, og gjennom lokale HMS/IA handlingsplaner definerer enhetene sine egne mål og tiltak for IA arbeid.

15 Siste registrering foretatt i januar 2014

104 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE

«Det du investerer i dine ansatte får du dobbelt igjen» er et uttrykk som enhetsleder ved Hannestad skole bruker. Hannestad skole er vinneren av IA- prisen i Østfold 2016. De har erfart at langsiktig og målrettet arbeid med arbeidsmiljø og nærværsarbeid gir positive resultater på svært mange områder.

Bystyret vedtok i desember 2015 at eventuelle ubenyttede midler fra omstilling skulle benyttes til tiltak for å øke jobbnærværet i 2016. Som en oppfølging av dette har det vært rettet et spesielt fokus på barnehagene. «Nærværsprosjekt i barnehagene» har jobbet med å analysere sykefraværet og kartlegge nærværsfaktorer. Analyse og kartlegging har dannet grunnlag for videre tiltak.

Sarpsborg kommune er nå også med i «NED med sykefraværet – IA-ledelse 2.0», et samarbeidsprosjekt mellom KS og NAV hvor omtrent tretti store kommuner i Norge vil få drahjelp til eget arbeid med å redusere sykefraværet. Prosjektet pågår i perioden 2016-2017 og retter seg spesielt mot barnehager og helse- og omsorgssektoren der sykefraværet er høyest. Delmål 1. Redusere sykefraværet Sykefraværet i Sarpsborg kommune har hatt en sterk nedgang det siste året. Det totale sykefraværet for 2016 endte på 8,0 %, mot 8,9 prosent i 2015. Sammenlignet med 2015 er dette en reduksjon på 6 514 dagsverk eller 25,7 årsverk. Det graderte sykefraværet i Sarpsborg kommune i 2016 var på 28,34 %. For Østfold sin del var dette på 24,4 % og landsgjennomsnittet lå på 21,1 % (NAV 3. kv. 2016). Det har vært en viktig satsning fra sentrale myndigheter å øke det graderte fraværet på bekostning av fulltids-fravær.

Det er svært gledelig å registrere så sterk nedgang i sykefraværet i Sarpsborg kommune. Forklaringen ligger trolig på flere faktorer, bl.a. økt andel gradert sykefravær. Det antas også å henge sammen med økt aktivitet i HMS teamene hvor sykefravær og nærværstiltak hyppigere er satt på agendaen. Dette har også skjedd i møtefora mellom tillitsvalgte og ledelsen. En annen viktig årsak er trolig NAV sin innskjerping av aktivitetskravet ved 8 ukers sykefravær samt opplæring av fastlegene.

Tabellen under viser sykefraværet i prosent for årene 2001 – 2016. Kommunen har ikke hatt så lavt sykefravær de siste 16 årene som i fjor.

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 9,5 9,8 10,4 8,6 8,5 8,7 8,6 8,6 8,8 9,2 9,1 8,7 8,9 8,7 8,9 8,0

Tabellen under viser sykefravær mnd. for mnd. 2014, 2015 og 2016

6 2014

4 2015 2016 2

105 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE

Delmål 2. Inkludere personer med nedsatt funksjonsevne Sarpsborg kommune har gjennom mange år hatt fokus på arbeidsgivers tilretteleggingsplikt ovenfor medarbeidere som har fått nedsatt funksjonsevne av helsemessige forhold. Det jobbes løpende med individuelle tiltak for at den enkelte skal kunne fortsette å stå i arbeid.

I følge tall fra KLP og SPK har 20 personer blitt tilbakeført til arbeid etter langtidssykefravær over et år, og som har mottatt helt eller delvis uførepensjon en periode. 50 personer gikk over på full uførepensjon i 2016, mens 45 gikk over til å kombinere delvis arbeid med uførepensjon.

Sarpsborg kommune jobber for å øke innsatsen med å inkludere de som står på «utsiden« av arbeidslivet. Gjennom økt satsing på praksisplasser vil kommunen i samarbeid med blant annet de videregående skolene, NAV og Norsksenteret jobbe mer målrettet ved å benytte arbeidspraksis som et ledd i å kvalifisere de som står «utenfor» arbeidslivet til arbeid. Økt satsing på praksisplasser og inkludering vil kunne være et viktig bidrag til at kommunen får rekruttert inn viktig kompetanse og arbeidskraft i årene som kommer.

Tabellen viser total fordeling av antall og type praksis i perioden 01.03.15- 31.12.16

Type praksisplasser 2015 2016 Arbeidsmarkedsbedrifter og NAV 103 199 Elev / student 108 222 Språkpraksis 34 16 Sum 245 437

Delmål 3. Øke avgangsalderen Tabellen under viser antall ansatte som har sluttet helt eller delvis i arbeid i 2016 med overgang til delvis eller full AFP eller alderspensjon (tall hentet fra KLP og SPK)

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Full AFP 28 23 28 33 46 23 20 28 29 Delvis AFP 4 18 14 4 15 6 17 8 11 Alderspensjon 7 9 35 18 29 33 40 73 52

Ordinær pensjonsalder er 67 år, men enkelte stillingsgrupper har fastsatt særaldersgrenser som gir mulighet for tidligere uttak av alderspensjon. Medarbeiderundersøkelsen I november 2015 vedtok styringsgruppen, som består av kommuneledelsen, representanter fra arbeidstakerorganisasjonene og hovedverneombudet at Sarpsborg kommune skulle benytte KS sin nye medarbeiderundersøkelse 10-FAKTOR fra og med 2016. Undersøkelsen ble første gang gjennomført i oktober 2016, og skal gjennomføres én gang per år.

10-FAKTOR er en helt ny medarbeiderundersøkelse som er tilpasset norske kommuner og fylkeskommuner. Undersøkelsen består av 35 påstander og et kommentarfelt. Svarene knyttes til 10 ulike faktorer som er dokumentert viktige for et godt arbeidsmiljø. Undersøkelsen bygger godt oppunder «Vi i Sarpsborg» og ble sendt ut til alle medarbeiderne i kommunen. Nedenfor følger resultatene på kommunenivå:

106 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE

Undersøkelse gjennomført Oktober 2016 Svarprosent 80,3 % Inviterte 4 242 Besvarte 3 408 Totalsnitt (score) 4,4 1. Oppgavemotivasjon 4,4 2. Mestringstro 4,4 3. Selvstendighet 4,3 4. Bruk av kompetanse 4,4 5. Mestringsorientert ledelse 4,1 6. Rolleklarhet 4,5 7. Relevant kompetanseutvikling 3,9 8. Fleksibilitetsvilje 4,6 9. Mestringsklima 4,3 10. Nytteorientert motivasjon 4,7 Skala: 1-5 hvor 1 er ”helt uenig” og 5 er ”helt enig” Det samlede resultatet (totalsnitt) for hele kommunen er 4,4. Det er benyttet en skala fra 1-5 hvor 1 er dårligst og 5 er best. Resultatet er derfor svært godt selv om det er noe variasjon mellom ulike enheter og team. Svarprosenten på 80,3 er rekordhøy sammenlignet med den tidligere undersøkelsen. Resultatene er i seg selv ikke det viktigste, men hvordan enhetene og teamene arbeider med undersøkelsen mellom hver måling. Det er gjennomført opplæring for ledere, tillitsvalgte og verneombud, og det er laget en egen veileder for prosesser i enheter og team. Resultatene på alle nivåer er tilgjengelig for alle medarbeidere i et åpent rom i kommunens intranett, Sarpedia, som heter «Medarbeiderundersøkelsen 10-FAKTOR». Undersøkelsen skal følges opp i det enkelte HMS-team og inngå som en del av enhetenes HMS-plan. Skader og HMS avvik Det ble i 2016 registrert totalt 295 skader og 409 HMS avvik. Sammenlignet med det som ble meldt inn i 2015 er antall skader redusert med 12 tilfeller, mens de innmeldte HMS avvikene er redusert med 55. I 2016 var det 4 skader som kommer inn under Arbeidstilsynets definisjon av alvorlige skader, dette er en økning på 1 skade sammenlignet med 2015. De fire skadene er innrapportert iht. Arbeidstilsynets regler og gjelder bruddskader i bein eller arm og en ansatt som fikk en bittskade i forbindelse med hjemmebesøk hos en bruker. Det er fortsatt et stort fokus på skadeforebyggende tiltak, og det er brukt ressurser på å gi god støtte og veiledning til enhetsledere og teamledere. Nedgangen av de registrerte skadene på ansatte de tre siste årene, indikerer at dette har en positiv effekt. Kommuneledelsen har fortsatt et stort fokus på nødvendigheten av å melde avvik, og ønsker at ansatte bruker mulighetene til å rapportere inn avvik når noe uønsket inntreffer. I løpet av 2017 vil alle ansatte i hele kommunen kunne registrere avvik på sine smarttelefoner.

Skader/avvik 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Alvorlige skader 1 1 0 1 3 3 4 Skader totalt 693 468 558 511 283 307 295 HMS avvik 118 69 139 206 226 466 409

107 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE

Heltid I mai 2015 la rådmannen fram for bystyret et Handlingsprogram heltid, en sluttrapport basert på arbeidet med heltid i programmet «Sammen om en bedre kommune». Bystyret ga sin tilslutning til forslaget om femten tiltak i den videre satsingen på å få flere medarbeidere i 100 % stilling. Det jobbes målrettet for å implementere de 15 tiltakene i Handlingsprogram heltid. I 2016 etablerte flere enheter ressursteam og det ble ansatt seks ferdigutdannede lærlinger i 100 % stilling. Det jobbes med etableringen av en heltidskultur i Sarpsborg kommune, parallelt med at det bygges kompetanse på fagfeltet heltid både hos ledere og medarbeidere. Mange av forslagene i Handlingsprogram heltid må sees i et lengre tidsperspektiv og vil derfor være et satsingsområde i årene som kommer. Det er gjennomført kurs og opplæring knyttet til arbeidstidsplanlegging, turnus og bruk av elektroniske støtteverktøy gjennom året. Videre er det startet opp drøftinger med tillitsvalgte med utgangspunkt i sykefravær, bruk av midlertidig ansatte og timelønnede i det enkelte team og enhet. Dette danner grunnlaget for drøftinger vedrørende utvidelse av faste stillinger for medarbeidere, og det er grunn til å tro at dette vil føre til en positiv utvikling når det gjelder gjennomsnittlig stillingsstørrelse og andel midlertidig ansatte. Prosessene fortsetter i 2017. Det har vært en positiv utvikling av gjennomsnittlig stillingsstørrelse i 2016, og vi er nå svært tett på 80 % i gjennomsnittlig stilling.

2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Antall deltids still. under 40 % 579 494 552 430 473 522 506 499

Andel deltidsstill. under 40 % 14,2 % 12,8 % 14,1 % 11,0 % 12,1 % 12,7 % 12,9 % 12,4 %

Gj.sn. stillingsstørrelse i SK 74,1 % 76,6 % 76,5 % 78,4 % 79,5 % 79,0 % 79,4 % 79,9 %

Kompetanseutvikling «Kompetansestrategi for Sarpsborg kommune» ble vedtatt i Administrasjonsutvalget i november 2016. Det overordnede målet er medarbeidere med høy faglighet, slik at kommunen kan levere det tjenestetilbudet brukerne har krav på. De største utfordringene beskrives innenfor pleie- og omsorgssektoren, samt for noen spesialistområder.

Hovedbegrunnelsen for å prioritere området rekruttering/kompetanse i pleie- og omsorgssektoren finner man i kommunens egen statistikk og statlige føringer for rekruttering. Utdanningskapasiteten i skoleverket, og den faktiske muligheten for å rekruttere fagarbeidere til tjenesteområder i pleie- og omsorgssektoren, harmonerer ikke med de faglige kravene som gjelder. Dette har resultert i et stort antall ufaglærte medarbeidere. Bemanningssituasjonen preges av mangel på fagfolk, hyppige interne endringer, utstrakt bruk av midlertidige avtaler, og stort innslag av ufaglærte vikarer.

Statlig statistikk viser at utdanningsnivå og utdanningshastighet ikke kan tilfredsstille kommunens behov for kvalifiserte medarbeidere. Det gir seg altså tydelig utslag på fagarbeiderområdet i pleie- og omsorgssektoren, der en betydelig andel fagarbeiderstillinger er erstattet av ufaglærte. Ledige helgevakter, ferieavvikling, sykemeldinger og permisjoner gjør at situasjonen er mest alvorlig på kveld og helger. Mens pasientenes behov er temmelig stabilt gjennom døgnet, er kompetansenivået i de teamene som er på jobb en tilfeldig valgt fredagskveld - betydelig lavere enn på dagtid i ukedagene. Det må understrekes at medarbeiderne gjør en god jobb etter sine forutsetninger. Sarpsborg kommune har for lengst gjort noe med utdanningskapasiteten, og etablert et bedrifts-internt opplæringsprogram innenfor helsefag for voksne, fast ansatte medarbeidere, med støtte fra Fylkesmannen i Østfold og med faglig hjelp fra den videregående skolen.

108 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE

Lederutvikling Det ble i 2016 gjennomført en runde med lederutviklingsprogram for enhetsledere og teamledere i kommunen. Totalt 21 ledere samt lederemner og instruktørrekrutter startet opp med dette programmet høsten 2016 og hadde sin siste avsluttende samling i januar 2017. Programmet får svært gode tilbakemeldinger og evalueringer fra deltagerne, og det er et kostnadseffektivt program som samler nye ledere om kommunens verdier og ledelsesfilosofi. Lærlinger og kvalifisering til fagarbeider Pr. 31.12.16. hadde Sarpsborg kommune 80 lærlinger. Lærlingene er fordelt på følgende fag: helsefagarbeider (36), Yrkes- og studiekompetanse helsefagarbeider (YSK) (16), barne- og ungdomsarbeider (15), aktivitør (2), institusjonskokk (3), IKT servicefag (4), feier (2), bilmekaniker (1) og renholdsoperatør (1). Seks av de 80 lærlingene er helt eller delvis finansiert av NAV, og fire er delfinansiert av KS. Samarbeidet mellom NAV og kommunen har som mål å kvalifisere voksne personer i NAV systemet til fagarbeidere slik at de kan komme inn på arbeidsmarkedet. Samarbeidet med KS er et tiltak fra KS sin side med fokus på økt antall læreplasser i helsearbeiderfaget. Det er samarbeid med NAV og KS som har gjort at kommunen har kunnet ansette ti flere lærlinger enn intensjonen på 70. Ved hovedinntaket prioriteres kvalifiserte unge søkere bosatt i kommunen. De aller fleste av disse kvalifiserer til lærekontrakt og har fagbrev som mål. Enkelte kandidater får plass som lærekandidater. Disse kan mangle fag eller ha fritak fra fag eller ha utfordringer knyttet til adferd eller helse/funksjonsevne. Målet for lærekandidatene er økt kompetanse og mulighet til å fullføre videregående skole, mens noen etter hvert går opp til fagprøve etter å ha tatt opp fag eller jobbet et ekstra år som assistent. I 2016 signerte ordfører intensjonsavtale med Fylkeskommunen om økning i antall læreplasser i vår kommune til 2 lærlinger pr. 1000 innbyggere. For å oppnå denne målsettingen må antallet lærlinger økes fra dagens 80 til 110 stk. Dette er en betydelig økning, og det er viktig at kommunen rustes til den både økonomisk og med tanke på menneskelige ressurser som følger opp lærlingene i det daglige. Høsten 2016 ble det utarbeidet en tiårsrapport som oppsummerer og evaluerer lærlingesatsningen i Sarpsborg kommune i perioden 2004-2014. Rapporten peker på områder kommunen lykkes på, men også områder hvor vi har forbedringspotensial. Administrasjonsutvalget har hatt rapporten til behandling, og vedtatt at det skal foretas en gjennomgang av kommunens lærlingestrategi. Utdanning av helsefagarbeidere internt i Sarpsborg er gjennomført med tilskudd fra fylkesmannen som en del av prosjektet “kompetanseløftet 2015”. I 2016 har 25 medarbeidere startet opplæringen, 10 medarbeidere med lite praksis og erfaring (under 3 år) og 15 medarbeidere med lang praksis. De med liten erfaring skal delta på et kurs over to år hvor de deretter kan gå opp til fagprøven uavhengig av tidligere opparbeidet praksis. Den andre gruppen går over ett år, og tok eksamen i desember 2016. På bakgrunn av føringer i handlingsplan for SFO, og finansiering via KS midler ble det også satt i gang en klasse for 17 medarbeidere fra SFO til fagbrev som barne- og ungdomsarbeidere. Disse tok teoretisk eksamen våren 2016.

En del av kommunens medarbeidere mangler grunnleggende kunnskaper i bruk av data. Dette skaper utfordringer i bruk av nye digitale verktøy og økte krav til dokumentasjon. 40 medarbeidere har i skoleåret 2015-2016 fått tilbud om et kurs i data og dokumentasjon. Det ble også i 2016 søkt om midler til å starte et kurs rettet mot assistenter innen helsesektoren, også med stor vekt på helsespråk, data og dokumentasjon. 30 medarbeidere har fått tilbud, med oppstart i januar 2017. Dette kurset hadde forankring i et pilot-prosjekt i «Sammen om en bedre kommune». Kursene støttes av Kompetanse Norge, norsk fagorgan for kompetansepolitikk. Det er også med støtte fra Kompetanse Norge igangsatt egne kurs for medarbeidere med flerkulturell bakgrunn som har behov for både grunnleggende og noe viderekommende lese- og skriveopplæring. Her fikk 20 medarbeidere tilbud om å delta på kurs.

109 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE

Likestilling og mangfold Dokumentet “Vi i Sarpsborg” er kommunens plattform for ledelse og medarbeiderskap. Plattformens tre satsingsområder er ledelse, medarbeiderskap og kompetanse, og innebærer bl.a. at Sarpsborg kommune skal rekruttere og utvikle medarbeidere i inkluderende felleskap, der man samtidig legger vekt på forebygging av frafall fra arbeidslivet. Medarbeiderne skal på ulike måter stimuleres til å yte sitt beste i arbeidet for innbyggere og brukere. Det ligger en forpliktelse til å bygge opp kunnskap og bevisstgjøring hos medarbeidere og ledere på hvilke forventninger og muligheter som ligger i lov og avtaleverk om mangfold og inkludering. Sarpsborg kommune skal: - bestå av arbeidsmiljø der alle opplever likeverd - ha en rekrutteringspraksis som sikrer mangfold – alle søkere skal behandles likeverdig - ha en sammensetning av arbeidsstyrken som speiler mangfoldet i befolkningen - gi personer med nedsatt funksjonsevne og/eller arbeidsevne likeverdige muligheter for rekruttering og kompetansebygging

Kjønnsbalansen Norge har et av Europas mest kjønnsdelte arbeidsmarked. Dette preger også søkergrunnlaget og rekrutteringen til stillinger i Sarpsborg kommune. Selv om man er bevisst på dette i forbindelse med rekruttering, er det bare mulig å få til små endringer. I hovedtrekk viser sammensetningen kvinner/menn et typisk bilde for kommunal sektor, med en fordeling på ca. 80/20. Ved å gå inn på de ulike fagområdene, ser man at fordelingen følger tradisjonelle mønstre: Menn er sterkt underrepresentert innenfor barnehage, pleie og omsorg, og overrepresentert på tekniske områder og noe på ledernivå i forhold til arbeidsstokken.

Ansatte 2014 2015 2016

Kjønn Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Totalt Antall ans 3 284 807 4 091 3 149 745 3 894 3 207 807 4 014 Andel K/M 80,3 % 19,7 % 80,8 % 19,2 % 79,9 % 20,1 % Årsverk 2 525 707 3 232 2 423 668 3 091 2 492 714 3 206 Andel K/M 78,1 % 21,9 % 78,4 % 21,6 % 77,7 % 22,3 %

Ledere etter Ledere Menn Kvinner Kvinneandel Kjønn Kommuneledelsen 4 2 33,33 2014 Enhetsledere 23 31 57,40 Teamledere 42 121 74,23 Kommuneledelsen 3 3 50,00 2015 Enhetsledere 22 30 57,70 Teamledere 45 130 74,28 Kommuneledelsen 3 3 50,00 2016 Enhetsledere 22 32 59,20 Teamledere 43 123 74,10

Arbeidstid/stillingsstørrelse Deltid har også et klart likestillingsaspekt, og det arbeides aktivt i kommunen for å redusere andelen uønsket deltid. Bystyret vedtok i 2015 et handlingsprogram for heltid. Dette beskrives ytterligere i avsnittet om heltid – se foran.

110 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE

Medarbeidere fordelt på stillingsstørrelse og kjønn i kommunen Stillilingstørrelse Kvinner Menn i % 0-39,99 439 83 2014 40-79,99 996 83 80-100 1 813 677 0-39,99 437 69 2015 40-79,99 835 50 80-100 1873 630 0-39,99 432 67 2016 40-79,99 892 88

80-100 1883 652

Likelønn Gjennomsnitt lønn (i hele tusen kroner) etter utdanning per årsverk og kjønn i 2016:

Diff. i Stillingsbetegnelse Menn Kvinner menns Diff. i favør menns favør i % Assistent 342 358 -16 000 -4,5 Fagarbeider 397 393 4 000 1,0 Hjelpepleier 365 381 -16 000 -4,2 Sykepleier 7174 437 442 -5 000 -1,1 Ingeniør 528 516 14 000 2,3 Adjunkt 508 510 -2 000 -0,4 Rådgiver 542 510 32 000 5,9 Teamleder kap. 5 628 593 35 000 5,6 Teamleder skole 624 611 13 000 2,1 Teamleder kap. 4 554 549 5 000 0,9 Enhetsleder 9451 735 718 17 000 2,3 Enhetsleder skole 715 699 16 000 2,2

Tabellen viser fastlønn for ulike yrkesgrupper. (Innbefatter ikke overtid eller tillegg for ubekvem arbeidstid.) Lønnsutviklingen for de store arbeidstakergruppene (kapittel 4 i tariffavtalen), er i hovedsak et resultat av sentralt fastsatt lønnsregulering, med identiske lønnsstiger for kvinner og menn. Dette utgjør ca. 90 % av arbeidsstokken. Lønnsforskjeller som oppstår i disse store gruppene skyldes i hovedsak alderssammensetning/ansiennitet og videreutdanning, og dermed bare i liten grad individuell lokal lønnsdannelse. I arbeidstakergruppene innenfor kapittel 3 og 5 i tariffavtalen, med full lokal lønnsdannelse, finner man fortsatt noen forskjeller i menns og kvinners lønn. Dette omhandler om lag 420 arbeidstakere i til dels konkurranseutsatte fagområder, inkl. lederstillinger. Mangfold og inkludering Sarpsborg kommunes kommunedelplan for mangfold og inkludering styrer aktiviteter også på medarbeiderfeltet.

111 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE

Arbeidsgiverdelen av kommunedelplanen omfatter områder som har særlig aktualitet i forbindelse med arbeidslivet: etnisitet, kjønn, funksjonsevne og alder. I planens handlingsplan legges det blant annet vekt på at kommunen som en stor samfunnsinstitusjon og arbeidsgiver må gå foran som et godt eksempel i lokalsamfunnet.

Kommunen har gjennom året arbeidet målbevisst med forpliktelsene innenfor inkluderende arbeidsliv og HMS, der forebyggende arbeid og tilrettelegging er meget sentrale elementer, inklusive tilrettelegging for medarbeidere med nedsatt funksjonsevne.

Medarbeiderresultater 2016 fordelt per kommuneområde: Hele Kommuneområder Samfunn Velferd Organisasjon Oppvekst Teknisk kommunen Medarbeiderundersøkelsen Total score 4,1 4,4 4,4 4,4 4,2 4,4 Medarbeiderundersøkelsen Svarprosent 84,0 % 76,7 % 100 % 84,0 % 79,2 % 80,3 % Sykefravær 4,1 % 9,0 % 5,0 % 7,5 % 7,7 % 8,0 % Gjennomsnittlig stillingsstørrelse 78,7 % 69,9 % 97,7 % 91,3 % 92,8 % 79,9 % Antall medarbeidere med stilling under 40 % 22 444 0 24 9 499 Antall midlertidig ansatte 5 155 5 128 0 293 Andel midlertidig ansatte Av totalt ansatte 3,4 % 6,8 % 3,7 % 9,5 % 0,0 % 7,3 % Andre sentrale nøkkeltall Antall årsverk 111 1 488 126 1 118 362 3 204 Antall ansatte 141 2 129 129 1 224 389 4 014 Andel kvinner 56,6 % 89,5 % 65,1 % 80,0 % 43,7 % 79,9 %

112 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE

KOMMUNEOMRÅDE VELFERD Strategiske prosesser De viktigste resultatene i Strategisk prosess Status per 31.12.2016 2016 Vedtatte styringsdokumenter Kommunedelplan for Planen avløses av ny pleie- og omsorgs- kommunedelplan helse og tjenester (2007-2016) omsorg. Behovsanalysen av bo- og Arbeidet pågår. Behovsanalyse av bo- og aktivitetstiltak er rullert. Behovsanalysen skal behandles i utvalg aktivitetstiltak til personer for velferd og folkehelse våren 2017. med psykisk utviklingshemning og Plattform for livslange tjenester Arbeidet pågår. autisme ved utflytting til er vedtatt. Plattform for livslange tjenester skal egen bolig (2010-2016) behandles i bystyret våren 2017. Kommunedelplan for Rullert plan er vedtatt. Planen ble vedtatt av bystyret den mangfold og inkludering 11. februar. (handlingsdel 2012-2015) Styringsdokumenter som skal utarbeides Planen er vedtatt. Arbeidet pågår. Kommunedelplan helse Høringsutkastet skal behandles av og omsorg (2017-2028) formannskapet 8. juni 2017 og sluttbehandles i bystyret høsten 2017. Prosjekter/enkeltsaker Utbygging er igangsatt. Entreprenør er valgt, og oppstart av Utleieboliger på bygging er i februar 2017. Boligene Bodalsjordet ferdigstilles i løpet av året. Regulerings- og Arbeidet pågår. utredningsarbeid er Detaljreguleringsplan for tomta på gjennomført Opsund ble vedtatt av bystyret den 17. mars. Vedtaket ble påklaget til 10 boliger til bostedsløse fylkesmannen, men klagen ble ikke tatt til følge. Detaljreguleringsplanene for de øvrige tomtene skal behandles i bystyret vår/høst 2017. Samarbeid med Arbeidet pågår. Fredrikstad/Hvaler er avklart. Plan- og økonomiutvalget vedtok den 3. mai at det skal gjennomføres en utredning av mulig etablering av felles Krisesenteret krisesenter eller formalisert krisesentersamarbeid mellom kommunene Sarpsborg, Fredrikstad og Hvaler, med tanke på eventuell etablering fra 1. januar 2019. Prosjektet er evaluert og Prosjektet er avsluttet og sluttrapport fra videreføres. Helsedirektoratet foreligger. Hverdagsrehabilitering Resultatene er positive, og det arbeides med å ta i bruk metodikken i hjemmetjenesten. Velferdsteknologi Nasjonalt velferdsteknologi- Velferdsteknologiprogrammet er

113 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE

program videreføres (tidligere videreført og skal implementeres i drift e-senior). fra 2017.

Prosjekt for hjemmeboende Arbeidet pågår. kronikere er iverksatt. Innebærer helseoppfølging av personer med kols eller annen lungesykdom, hjerte/karlidelser eller diabetes.

Velferdsteknologi vil inngå i Arbeidet pågår. kommunedelplan helse og omsorg. 31 korttidsplasser fra Sarpsborg Overføring av 71 korttidsplasser til sykehjem og 40 korttidsplasser helsehuset ble gjennomført i februar. fra Kruseløkka sykehjem er overført til helsehuset. Nytt helsehus

Fysio- og ergoterapitjenesten er Delvis gjennomført. flyttet inn i helsehuset. Omfatter fysio- og ergoterapitjenesten som ivaretar opptrening i helsehuset. Prosjektet videreføres. Prosjektet er avsluttet i henhold til prosjektplanen og sluttrapport er under utarbeidelse. Det har vært et nært samarbeid med Østfoldhelsa, fylkeskommunen ved de videregående skoler og Inspiria. Målet har vært å Helhetlig forebygging for utvikle en helhetlig forebyggende barn og unge strategi for barn og unge 0-19 år for å styrke barn og unges psykiske helse, forebygge rusbruk og kriminalitet, redusere sosiale forskjeller og bidra til bedre skoleprestasjoner. Det arbeides videre med metodeutvikling. Ulike tiltak er iverksatt. Alternativer for å samordne Prosjektet er avsluttet. tjenester til barn og unge er Ansvar og oppgaver er avklart og utredet. Ansvar for tjenesten er systemer for forpliktende samarbeid er Samordnet tjenestetilbud avklart mellom under utarbeidelse. Dette for å sikre for barn og unge kommuneområde oppvekst og tidlig og koordinert innsats overfor barn, velferd. Prosjektet berører bl.a. unge og familier som sliter. barnevern, forebyggende tjenester, PPT, KORPH. Verbalvedtak i bystyret Enerom: Avsatte 2 mill. i 2016 I samsvar med bystyrets budsjettvedtak, brukes til 38 enerom fra august. fikk 38 flere beboere på langtidsplass Det tas i bruk avdeling enerom fra august. med 19 nye enerom på Kurland sykehjem. Det fremmes sak om Gjennomført.

fjerning av resterende Saken ble behandlet av bystyret dobbeltrom. Saken skal belyse 8. desember. mulige løsninger og utgifter knyttet til full eneromsdekning innen utgangen av 2017.

114 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE

Økonomi Tall i 1 000 kr Regnskap Rev. budsjett Avvik i kr. Avvik i % Kommuneområde velferd 31.12.16 2016 Enhet bolig og omsorg 28 433 28 433 0 0,0 % Enhet helse 56 477 55 463 -1 014 -1,8 % Enhet forebyggende tjenester 54 963 56 874 1 911 3,4 % Enhet kompetansesenter rus og psykisk helse 49 436 55 801 6 365 11,4 % Enhet kjøkken og kantine 11 004 11 004 0 0,0 % NAV sosial 166 145 173 110 6 965 4,0 % Omsorgstjenester 629 443 630 393 950 0,2 % Boveiledning 257 205 259 941 2 736 1,1 % Kommunesjef velferd -27 209 -22 607 4 602 20,4 % Sum kommuneområde velferd 1 225 902 1 248 412 22 510 1,8 %

Drift Kommuneområde velferd har et netto årsbudsjett på 1 248 mill. kr. Mindreforbruket for 2016 er på 22,5 mill. kr etter bruk av enhetenes fond med 4,5 mill. kr og utgjør 1,8 % av budsjettet.

Alle enheter har gjennom 2016 hatt et stort fokus på økonomistyring og forsiktig bruk av midler. Enhetene har søkt å finne kostnadseffektive løsninger og posisjonert seg for framtidige økonomiske utfordringer i 4-årsperioden. Det er arbeidet systematisk med opplæring og kompetanseutvikling av ansatte. Dette har ført til redusert behov for kostnadskrevende løsninger. Resultatet vurderes som positivt, da velferd er et komplisert, sammensatt og omfattende tjenesteområde, med raske endringer i utfordringer og behov.

Enhet bolig og omsorg er i balanse etter bruk av fond på 1,8 mill. kr. Hovedårsaken til merforbruket er økt bruk av omsorgslønn. Omsorgslønn er en støtte til familier med omfattende og krevende omsorgsoppgaver. De 3 siste årene har antallet mottakere økt med 24 %. Ved utgangen av året er det 211 mottakere av omsorgslønn. Omsorgslønn er med på å forebygge økt etterspørsel etter andre og dyrere tjenester og er et godt tilbud til familier med store utfordringer. Merforbruket på omsorgslønn er på 4,2 mill. kr. Enheten har samtidig hatt høyere husleieinntekter og sykepengerefusjon enn budsjettert. Merinntekten utgjør til sammen 2,4 mill. kr.

Enhet helse har et merforbruk på 1 mill. kr. Merforbruket er knyttet til styrking av legetjenesten ved helsehuset (øyeblikkelig hjelp) og økte utgifter til turnuslege.

Enhet forebyggende tjenester har et mindreforbruk på 1,9 mill. kr. Mindreforbruket skyldes i hovedsak vakante stillinger, da det har vært vanskelig å rekruttere rett kompetanse til enheten (psykolog og helsesøster). Sykepengerefusjonen har samtidig vært noe høyere enn budsjettert.

Enhet kompetansesenter rus og psykisk helse har et mindreforbruk på 6,3 mill. kr. Dette skyldes ledige årsverk. Ved årsskiftet var det 9 ledige stillinger i enheten. En betydelig andel av driften er basert på statlige prosjektmidler, som det må søkes på nytt om hvert år. Tilsagn om midler kommer sent på året og det blir forsinkelser med oppstart av tiltakene. Det er samtidig utfordrende og tidkrevende å rekruttere medarbeidere med rett kompetanse. Dette har medført noe lengre saksbehandlingstid og økt ventetid på tjenesten. Regnskapsresultat for 2016 gir mulighet til å avsette 4 mill. kr i fond til arbeid med rus og psykisk helse.

115 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE

Enhet NAV har et mindreforbruk på 6,9 mill. kr. Mindreforbruket skyldes i hovedsak reduserte utbetalinger til økonomisk sosialhjelp og reduksjon i utbetaling til introduksjonsstønad på grunn av forsinket bosetting og større overgang til statlige ytelser. I 2016 hadde Sarpsborg totalt sett det laveste antall sosialhjelpsmottakere siden 2009. Utviklingen av antall sosialhjelpsmottakere og størrelsen på utbetalingene har de siste tre årene hatt en positiv utvikling. Det har også vært stort fokus på å avklare langvarige sosialhjelpsmottakere til rett ytelse. NAV Ung ble etablert i 2015 og kan allerede vise til gode resultater i arbeidet med ungdomsgruppa med en nedgang på 2 %. Ulike iverksatte tiltak og prosjekter bidrar til det gode resultatet. 124 flyktninger er blitt bosatt i løpet av 2016. 24 av disse er enslige mindreårige. Bosettingen er i samsvar med bystyrets bosettingsvedtak fra desember 2015.

Omsorgstjenestene har et samlet mindreforbruk på 950 000 kr etter bruk av fond. 5 av enhetene har et mindreforbruk, mens 2 av enhetene har et merforbruk. Merforbruket er knyttet til enkeltbrukere med store bistandsbehov og utfordringer i hjemmetjenesten. Helsehuset med 71 korttidsplasser startet opp i februar. Oppstart og drift av helsehuset har vært krevende både økonomisk og faglig. Både 1. og 2. tertial ble det varslet et forventet merforbruk ved helsehuset. Bystyret dekket merforbruket ved helsehuset 2. tertial ved bruk av fond. I februar ble det opprettet 10 midlertidige heldøgnsplasser på grunn av stort press på heldøgnstjenestene og raskere utskrivning fra sykehuset. Plassene ble videreført gjennom hele året og ved årsskiftet ble det driftet til sammen 17 ekstra sykehjemsplasser.

Boveiledningstjenesten har et samlet mindreforbruk på 2,7 mill. kr etter bruk av fond. 2 av enhetene har et mindreforbruk, mens 1 enhet har et merforbruk på 2,1 mill. kr. Merforbruket har sammenheng med økt tjenestebehov blant enkeltbrukere og dekkes ved bruk av fond.

Kommunesjef velferd har et mindreforbruk på 4,6 mill. kr. Mindreforbruket skyldes i hovedsak økte inntekter på egenbetalinger med 2,5 mill. kr og færre kjøp av eksterne omsorgsplasser på grunn av endrede behov i løpet av året.

Investering Helsehuset Gamle Sarpsborg sykehus er overtatt av kommunen til nytt helsehus. Det er foretatt oppussing og rehabiliteringsarbeider innenfor en revidert ramme på 202 mill. kr etter bystyrets vedtak av 24. september 2015. Overføring av 71 korttidsplasser ble gjennomført i februar 2016. Det forventes tilskudd fra Husbanken på ca. 89 mill. kr og tilskudd fra Enova på ca. 2 mill. kr. Prosjektet forventes levert innenfor revidert budsjett.

Rehabilitering av lokaler til fysio- og ergoterapi i helsehuset Fysio-/ergoterapitjenesten planlegges flyttet inn i sidefløy i helsehusets 3. etasje. Tjenesten er i dag lokalisert i Skjeberg administrasjonsbygg og 1. etasje i det nye helsehuset. Arbeidene forventes ferdigstilt juni 2017. Det er bevilget 5 mill. kr til prosjektet.

Helsehuset 2. etasje - behandlingshjelpemidler Behandlingshjelpemidler som i dag er lokalisert i sidefløy i 3. etasje på helsehuset skal flyttes til sidefløy i 2. etasje. Arbeidene forventes ferdigstilt i løpet av februar 2017. Det er bevilget 8,4 mill. kr til prosjektet, som finansieres av økte leieinntekter.

Nødstrømsaggregat sykehjem Det er innenfor budsjett på 5,7 mill. kr montert og tatt i bruk nødstrømsaggregat på Tingvoll, Kruseløkka og Kurland sykehjem. Gammelt aggregat på Tingvoll sykehjem ble fjernet juni 2015. Det gjenstår 0,8 mill. kr som vil bli benyttet ved kommunens bofellesskap. Det pågår utredninger ved Borgen og Haugvold sykehjem om ytterligere oppgraderinger av nødstrømsaggregatene. Resterende bevilgning vil ikke være tilstrekkelig for å dekke kostnadene. Dette vil bli vurdert i budsjett og handlingsplan 2018 – 2021.

116 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE

Modulbaserte boliger Det ble fattet vedtak om å regulere og benytte fire tomter; Opsund, Bjørnstad, Mobakken og Haftor Jonsonsgate. Reguleringsplanene vil bli forelagt bystyret til behandling i 2017. Detaljreguleringsplan for tomta på Opsund ble vedtatt av bystyret den 17. mars. Vedtaket ble påklaget til fylkesmannen, men klagen ble ikke tatt til følge. Det er bevilget 12 mill. kr til etablering av boligene. Forventet sluttkostnad er anslått til 17 mill. kr. Dette vil bli vurdert i budsjett og handlingsplan 2018 -2021.

12 leiligheter Bodalsjordet Det ble i bystyret 12. juni 2014 bevilget og avsatt 38 mill. kr til bygging av 12 kommunale utleieboliger og infrastruktur på Bodalsjordet. Forventet byggestart er februar 2017. Forventet ferdigstillelse er i desember 2017. Infrastrukturen til området forventes ferdigstilt i løpet av våren 2017.

12 boliger i bofellesskap på Værn Bystyret bevilget og avsatte 12. november 2015 totalt 55 mill. kr til prosjektet. Husbanken har gitt tilsagn om tilskudd til byggingen med 16,5 mill. kr. På grunn av endrede behov er byggingen utsatt med ett år. Oppstart byggeplass forventes vår 2018 og bruksklart bygg april 2019. Prosjektet vurderes oppført i massivtre.

Utbygging Lunstikka Lunstikka er et borettslag eid av SOBBL. Borettslaget består av 3 rekkehus. To av disse bebos av utviklingshemmede og ønskes sammenbygd for å oppnå mer effektiv drift og ivareta ansattes arbeidsmiljø. For å gjennomføre dette er det hensiktsmessig å skille ut de kommunale leilighetene. Fisjon ble vedtatt på generalforsamling i borettslaget 31. august og trer i kraft 1. januar 2017. Det er bevilget og avsatt totalt 7 mill. kr til prosjektet.

Gamle Haugvoll sykehjem – rivning/rehabilitering Rivning er uført. Den delen av bygget som er hovedinngang til nye Haugvoll sykehjem er beholdt. Her planlegges det en lett rehabilitering. Det er bevilget 6 mill. kr til prosjektet. Forventes ferdigstilt februar/mars 2017 innenfor budsjett.

Boligsosiale formål Det er kjøpt inn 5 boenheter i 2016. Det er ulike typer boliger som er innkjøpt. Det har variert fra hus med flere boenheter til leilighet i borettslag. Det har også vært innkjøpt enebolig til bruk som bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger. De boligsosiale midlene har i tillegg vært benyttet til nødvendig oppussing og oppgradering av kommunalt eide boliger. Til sammen er 12,3 mill. kr brukt til boligsosiale formål. Det er samtidig solgt boliger for til sammen 10 mill. kr. Det er et mål at husstander som tidligere har bodd i kommunale utleieboliger skal kunne få kjøpe boligen når den økonomiske og sosiale sitasjonen er bedret.

Sykesignalanlegg sykehjem/bofellesskap Det er i 2016 investert 9,9 mill. kr i sykesignalanlegg på sykehjem/bofellesskap. Anleggene er installert på Karl Johansgate, Thranesgate og Kurland bofellesskap, samt Borgen, Tingvoll og Kurland sykehjem. Restanse er Haugvoll bofellesskap og Kruseløkka sykehjem. Installasjonene er helt nødvendige for å sikre trygge og forsvarlige tjenester. Prosjektet avsluttes med et merforbruk på 1,4 mill. kr.

117 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE

Tjenestemål Tjenestemål Enhet/tjeneste Resultat Ambisjon Enhet bolig og omsorg Mål: En trygg bolig for alle Totalt antall husstander som er bosatt med bistand fra team 85 > 110 bolig Enhet helse Mål: Tjenester med god kvalitet Antall klager legevakt 9 < 10 Antall overliggerdøgn for utskrivningsklare pasienter fra 459 < 100 sykehuset Enhet forebyggende tjenester Mål: Tjenester med god kvalitet Opplevd kvalitet helsestasjon (skala 1-6) 5,3 5,2 Enhet kompetansesenter rus og psykisk helse Mål: Tjenester med god kvalitet Opplevd kvalitet (skala 1-4) 3,7 3,4 Enhet kjøkken og kantine Mål: Tjenester med god kvalitet Antall porsjoner varmmat levert til hjemmeboende pr. 7 035 7 500 måned Enhet NAV sosial Mål: Tjenester med god kvalitet Opplevd kvalitet (skala 1 – 6) (årlig) 4,7 4,6 Mål: Tjenester som fremmer aktivitet og mestring Andel av alle mottakere av økonomisk sosialhjelp som er 22 % < 18 % under 25 år Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 18-24 år 4,5 < 4,8 (måneder) Andel flyktninger i arbeid eller aktivitet etter endt 52 % > 65 % introduksjonsprogram (siste 12 mnd.) Omsorgstjenester Mål: Tjenester med god kvalitet Opplevd kvalitet dagsenter for demente (skala 1-6) 5,4 5,6

Totalt 85 husstander er bosatt med bistand fra boligkontaktene. Dette er omtrent på samme nivå som året før og vurderes som et godt resultat. Det er ved årsskiftet registrert 10 bostedsløse personer i kommunen, hvilket er svært lavt sammenlignet med andre kommuner. I Norge er det registrert ca. 6 000 bostedsløse.

Det er få klager på legevakttjenestene. Antallet er relativt stabilt og er innenfor ambisjonen. I 2015

118 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE

var det 7 klager.

Antall overliggerdøgn for utskrivningsklare pasienter fra sykehuset er mer enn doblet fra 2015 og er bekymringsfullt høyt. I løpet av 2016 er det registrert 459 overliggerdøgn. Kommunene betaler 4 505 kr pr. døgn til sykehuset. Per 31. desember er det utbetalt til sammen 2,6 mill. kr til dette, hvorav 0,6 mill. kr er restoppgjør fra 2015. Det er dialog mellom sykehuset og kommunen om hvem som defineres som utskrivningsklare. Det er et stort og økende press mot kommunen til å ta imot utskrivningsklare pasienter fra sykehuset. Dette utfordrer kommunens kapasitet.

Brukerundersøkelsen ved NAV har de siste årene hatt høy deltakelse. Resultatene i 2016 viser en gjennomgående forbedring fra 2015 og over ambisjonen for 2016 som var 4,6. Enheten har hatt en jevn og positiv utvikling de siste tre årene. Svarene viser også en økning i arbeidsrettet oppfølging i tråd med nasjonale føringer.

Andel av alle mottakere av økonomisk sosialhjelp under 25 år er ved årsskiftet 22 %. I 2014 ble resultatet rapportert til 26 %. Resultatet i 2015 ble rapportert til 16 %. Ved en gjennomgang av rapporteringen fra fagsystemet Velferd, er det oppdaget feil ved fjorårets tall. Tallet for 2015 skulle vært 24 %. Nedgangen fra 2015 er på 2 %. Utviklingen er positiv.

Gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere av økonomisk sosialhjelp 18-24 år er 4,5 måneder. Arbeid med ungdom er høyt prioritert og det arbeides målrettet og strukturert med denne målgruppen. Resultatet er bedre enn ambisjonen. Gjennomsnittlig stønadslengde for gruppa over 25 år er 5,7 måneder.

Andel flyktninger som er kommet i arbeid eller aktivitet etter endt introduksjonsprogram er 52 % i 2016. Kommunens målsetting på 65 % må betraktes som svært ambisiøs. Nasjonale mål har til sammenligning vært 55 %. Endringer i introduksjonsloven får store konsekvenser for resultatet. NAV kan ikke lenger avslutte deltagelse i introduksjonsprogrammet ved overgang til videregående skole eller ordinært arbeid før programtiden er utløpt, slik det er gjort tidligere. Deltagerne har nå rett til permisjon ved ordinært arbeid og rett til å beholde sitt introduksjonsprogram ved overgang til ordinær videregående skole. Det betyr færre registrerte vellykkede avslutninger, særlig i 2. halvår. Hvis deltagerne gjennomfører videregående skole eller beholder arbeid, vil det gi resultater fram i tid. Flere deltakere som avsluttet programmet i 2016, har vært fra land med lite eller ingen skolebakgrunn, som for eksempel Somalia og Afghanistan. I tillegg har mange med psykiske helseutfordringer deltatt i programmet. Det jobbes nå mer målrettet med helseoppfølging og avklaring mot statlige ytelser som arbeidsavklaringspenger og uføretrygd fremfor sosialhjelp. Dette vil ikke gi høyere måloppnåelse, men bidra til lavere sosialhjelpsutgifter og lavere antall på sosialhjelp.

Brukerundersøkelsen om kvalitet i dagsenter for mennesker med demens er gjort blant pårørende. Resultatene er gjennomgående positive og viser hvor viktig tilbudet er for bruker og pårørende.

119 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE

KOMMUNEOMRÅDE OPPVEKST Strategiske prosesser

Strategisk prosess De viktigste resultatene i 2016 Status per 31.12.2016

Vedtatte styringsdokumenter Resultater på nasjonale prøver Eksamenskarakter i skriftlige fag 2016 og eksamensresultater er er bedre eller lik fjorårets resultat. forbedret. Engelsk – samme resultat; karakter 3,5 Norsk – forbedret fra 3,3 til 3,4 Videreføre samarbeid med Matematikk – forbedret fra 2,8 til 3,2 Østfold fylkeskommune om forbedring av grunnleggende Samarbeid med Østfold fylkeskommune ferdigheter for å redusere frafall i er etablert og videreføres. videregående opplæring. Utvikling av en helhetlig plan for regning Oppvekst- og Helhetlig plan med strategier for i barnehage og skole igangsatt. utdanningspolitisk realfag og regning som plattform grunnleggende ferdighet er Konkrete tall og resultater synliggjøres i utarbeidet. Kvalitetsmelding om grunnskolen 2016.

Alle ungdomsskolene deltar i Det må fortsatt arbeides systematisk i kompetanseutvikling gjennom grunnskolen for å forbedre elevenes prosjektet, Ungdomstrinn i grunnleggende ferdigheter, faglige utvikling. kompetanse og læringsresultater og sikre god overgang fra grunnskole for at flere elever skal fullføre og bestå videregående opplæring. Ny barnehage i sentrum er under Under arbeid Kommunedelplan for oppføring. Forprosjekt for flytting barnehageområdet av midlertidig barnehage Under arbeid 2011- 2023 Sandbakken til Søndre Skjeberg foreligger. Kommunedelplan for SFO-assistenter har gjennomført Kompetanseheving pågår. skolefritidsordningen kompetanseheving til 2013 – 2025 fagarbeidere. IKT er implementert innenfor alle Sluttført. Handlingsprogram for fag/fagområder. Tiltak gjennomført. IKT i skoler og Avsluttes i egen politisk sak. barnehager 2013-2016 Målsettinger videreført i nytt handlingsprogram. Avdeling Studio er i nye lokaler. Lokaler til Studio er under planlegging i tidligere Hesthaugen barnehage. Gymkapasitet Hafslund Forventet ferdigstilling og innflytting høst barneskole og Hafslund 2017. ungdomsskole er utredet. Skisser til ny gymsal på Hafslund er Kommunedelplan for Arbeidsplasser ved skolene er utarbeidet. Videre arbeid satt på vent skolekapasitet og utredet og utbedring er påbegynt. grunnet store investeringsbehov. skolestruktur

Arbeidsplasser ved alle skoler er utredet. Planlegging for tilbygg på Hafslundsøy skole er startet opp. Prioritering øvrige skoler i egen politisk sak høst 2017.

120 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE

Styringsdokumenter som skal utarbeides Rulleres for perioden 2016-2028 Rulleres ikke. Skal innarbeides i ny kommunedelplan Kommunedelplan for for oppvekst og kommunedelplan for barnehageområdet skole- og barnehagekapasitet og struktur. Handlingsprogram for Rulleres for perioden 2017-2020 Er vedtatt for perioden 2017-2020 IKT i skoler og Årlig bevilgning vedtas i HP/budsjett. barnehager

Prosjekter/enkeltsaker Tiltaksutvikling med fokus på Ferdigstilt og tatt i bruk. foreldrefunksjoner og Barnevernets forebyggende hjelpetiltak i Familiesenter hjemmet er videreført i egnede lokaler.

REELL innovasjon. Samarbeid med Kungsbacka Samarbeid med Kungsbacka og Struer Regionalt kommun og Inspiria. avsluttet etter avslag på finansiering Entreprenöriellt Hovedprosjekt starter forutsatt med EU-midler. Livslångt godkjenning og finansiering med Lärande Interreg/EU-midler. Barn og unge har medvirkning og Avsluttet som eget prosjekt. Foreslåtte påvirkning på egen hverdag i tiltak inngår i prosjekt «Samordning av Sjumilssteget barnehage og skole. tjenestetilbud til utsatte og sårbare barn og unge, og deres familier» Utvidet bruk av Ullerøy leirskole Utredning pågår. Ullerøy leirskole er utredet. Alternativer for å samordne Prosjektet er avsluttet. tjenester til barn og unge er Ansvar og oppgaver er avklart og utredet. Ansvar for tjenesten er systemer for forpliktende samarbeid er Samordnet avklart mellom kommuneområde under utarbeidelse. Dette for å sikre tjenestetilbud for barn oppvekst og velferd. Prosjektet tidlig og koordinert innsats overfor barn, og unge berører bl.a. barnevern, unge og familier som sliter. forebyggende tjenester, PPT, KORPH. Verbalvedtak i bystyret Kommunalt foreldreutvalg (KFU): Kommunalt foreldreutvalg for Administrasjonen bes ta initiativ til grunnskolen er etablert. å invitere ledere i FAU ved barnehager og grunnskolen for å gi inspirasjon til oppstart av et felles kommunalt foreldreutvalg (KFU). Utvalget vil være en naturlig samarbeidspartner for politikere og administrasjon. Lese-, skrive-, regneløft: Skolene Under arbeid. i Sarpsborg har de siste årene hatt fokus på lesing. Erfaringene Regneveiledere/ressurslærere på alle fra arbeidet brukes i arbeidet med skoler er etablert. å heve kompetansen til elevene i matematikk og grunnleggende Utvikling av en helhetlig plan for regning ferdigheter i regning. Avsatte 1,3 i barnehage og skole igangsatt.

121 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE

millioner kr skal brukes til tiltak rettet mot å styrke elevers Det er etablert tilbud til elever som er på kompetanse innenfor grunn- høyt nivå i matematikk på tvers av alle leggende ferdigheter i regning. ungdomsskolene Elever som kvalifiserer for SFO i Iverksatt. forsterket avdeling, men som allikevel benytter ordinær SFO skal ha gratis SFO fra og

med 5. klasse, på lik linje med elever i forsterket avdeling. Dette innarbeides i eksisterende budsjettramme.

Økonomi Tall i 1 000 kr

Regnskap Rev. budsjett Avvik i kr. Avvik i % 31.12.16 2016 Kommuneområde oppvekst

Enhet kompetanse og kvalitet oppvekst 41 359 45 925 4 566 9,9 % Enhet PPT 13 722 13 722 0 0,0 % Enhet barnevern 107 350 103 047 -4 303 -4,2 % Barnehager 72 288 72 890 602 0,8 % Skoler (inkl. enhet Norsksenteret og enhet spes.ped. 531 728 532 062 334 0,1 % tiltak) Kommunesjef oppvekst 272 301 272 387 86 0,0 % Sum kommuneområde oppvekst 1 038 747 1 040 033 1 286 0,1 %

Drift Kommuneområde oppvekst har et netto årsbudsjett i 2016 på 1 040 mill. kr. Årsregnskapet for 2016 viser et samlet mindreforbruk på 1,3 mill. kr etter at det er benyttet 4,3 mill. kr av fondsmidler. Mindreforbruket utgjør 0,1 % av budsjett. Årsregnskapet viser at 17 av 27 enheter i kommuneområde oppvekst går i balanse eller har mindreforbruk. 10 enheter har merforbruk. Enhet kompetanse og kvalitet oppvekst har et mindreforbruk på 4,5 mill. kr. Mindreforbruket skyldes større refusjoner og mindre utbetalinger enn budsjettert, spesielt når det gjelder barnehagebarn som går i barnehage på tvers av bostedskommuner, og til skoleskyss. Enhet PPT har et merforbruk på 0,2 mill. kr. Merforbruket dekkes av enhetens fondsmidler. Enhet barnevern har et merforbruk på 4,3 mill. kr. Merforbruket har sammenheng med økte forsterkningstiltak i fosterhjem og økt antall hjelpetiltak i hjemmet. I tillegg er det en økning på antall ungdommer som er plassert på institusjon. Institusjonsplasseringer er kostnadskrevende. Det har i løpet av 2016 vært nødvendig å kjøpe private tiltak som veiledning, avlastning og plasseringstiltak som alternativ til institusjonsplasseringer. Siste halvannet år har 100 flere barn kommet på tiltak. Det har i 2016 også vært en økning i antall akuttplasseringer på grunn av vold og overgrepsproblematikk. Rådmannen foreslår at merforbruket ettergis. Barnehagene i Sarpsborg har et samlet mindreforbruk på 0,6 mill. kr.

122 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE

Grunnskole, SFO og voksenopplæring har et samlet mindreforbruk på 0,3 mill. kr. 11 av 18 grunnskoleenheter har et samlet mindreforbruk på 3,6 mill. kr. 7 grunnskoleenheter bruker 0,8 mill.kr. fra egne fondsmidler for å oppnå balanse. Fondsmidler blir benyttet til å opprettholde bemanning gjennom skoleåret 2016/2017 samt noe styrking av tilbud til enkeltelever og planlagte investeringer.

Enhet spesialpedagogiske tiltak har et merforbruk på 6,7 mill. kr. Merforbruket skyldes i hovedsak økning i antall vedtak og omfang som omhandler spesialpedagogisk hjelp til førskolebarn. Det har også vært en kostnadsøkning for tilflyttede elever med store tilretteleggingsbehov. Deler av merforbruket dekkes gjennom bruk av 3,3 mill. kr fra fondsmidler innenfor kommuneområde oppvekst. Kommunesjef oppvekst inkludert tilskudd til private barnehager har et mindreforbruk på 0,1 mill. kr.

Investering Ny sentrumsskole Nye Sandesundsveien barneskole ble ferdigstilt og tatt i bruk til skolestart 2015. Skolen har et bruttoareal på ca. 7500 m2 og er dimensjonert for 500 elever. Det er bevilget 293,7 mill. kr inklusiv infrastruktur. Prosjektet forventes ferdigstilt innenfor budsjett.

Ny Hafslundsøy barnehage Barnehagen er ferdigstilt og tatt i bruk. Det er bevilget 43 mill. kr inklusiv infrastruktur. Det gjenstår noen parkmessige arbeider som vil bli utført vår 2017. Prosjektet forventes levert med et mindreforbruk på 0,7 mill. kr.

Ny barnehage på Tindlund Det er bevilget 45,2 mill. kr til prosjektet. Prosjektet avsluttes ved egen sak med et mindreforbruk på 0,5 mill. kr

Ny barnehage på Sandbakken Det er bevilget 50,6 mill. kr til prosjektet. Prosjektet avsluttes ved egen sak med et merforbruk på 0,2 mill. kr.

Ny Sentrum barnehage Bystyret har vedtatt bygging av ny barnehage med 126 plasser i sentrum i samme standard som de øvrige nye barnehagene i kommunen, og i tråd med de vedtatte kommunale prinsippene for utforming av barnehagebygg og utearealer. Det ble bevilget og avsatt 62 mill. kr i egen sak sommeren 2016. Forventet ferdigstilt innenfor budsjett august 2017.

Ny barnehage søndre Skjeberg Det midlertidige barnehagebygget på Sandbakken skal flyttes og benyttes som permanent barnehage i Søndre Skjeberg. Barnehagen skal tas i bruk første uka i oktober 2017. Det er bevilget 22 mill. kr til prosjektet. Forventet ferdigstilt innenfor budsjett.

Etablering av Familiesenter-Barnevernet Familiesenter barnevern er etablert i Sandesundveien 45. Bygget er vernet og bevilgning for rehabilitering av fasader ligger som en del av prosjektet ny sentrumsskole Sandesundveien. Det er bevilget 5,5 mill. kr til innvendige oppussingsarbeider. Prosjektet avsluttes med et mindreforbruk på 0,1 mill. kr.

Utredning og utbedring av arbeidsplasser ved skolene Det er utarbeidet en ekstern rapport for alle skolene i Sarpsborg kommune. Det legges opp til gjennomføring av tiltak på bakgrunn av rapporten innenfor økonomisk ramme på kr 20,5 mill. kr gitt i budsjett og handlingsplan 2017-2020. På bakgrunn av rapporten vil utbedring av arbeidsplasser ved

123 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE skolene bli utført etter en prioritert rekkefølge. I 2017 og 2018 er det bevilget og avsatt ytterligere 14,5 mill. kr til Hafslundsøy barneskole.

Nye lokaler avdeling Studio Gamle Hesthaugen barnehage skal ombygges med et tilbygg og benyttes til nye lokaler for den forsterkede avdelingen Studio på Hafslund ungdomsskole. De nye lokalene er planlagt ferdig i løpet av høsten 2017. Det er bevilget en investeringsramme på 4 mill. kr til prosjektet. Prosjektet er blitt betydelig mer omfattende enn først antatt. Dette skyldes i hovedsak Arbeidstilsynets krav til personalarealer samt større omfang av omgjøringer i eksisterende bygg enn forutsatt. Før bygging blir igangsatt må det tilleggsbevilges 4 mill. kr. Forventet sluttkostnad er 8 mill. kr. Tjenestemål Tjenestemål Enhet/tjeneste Resultat Ambisjon Grunnskole Mål: Forbedre læringsresultater Eksamen matematikk 10.trinn, gjennomsnittskarakter 3,2 ≥2,9 Nasjonal prøve regning 5.trinn, andel elever laveste mestringsnivå 36,0 % ≤29,5 % Nasjonal prøve regning 5 trinn, andel elever på høyeste 15,1 % ≥20,9 % mestringsnivå Nasjonal prøve lesing 5.trinn, andel elever laveste mestringsnivå 37,6 % ≤27,1 % Mål: Forbedre deltakelse Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående 97,8 % ≥97,8 % opplæring Andel innbyggere 6-9 år i SFO 54,9 % ≥59,3 % Barnehage Mål: Øke andel kommunale barnehageplasser Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i 26,4 % 50 % barnehage Mål: Øke kompetanse i alle barnehager Andel ansatte med barnehagelærerutdanning 38,1 % 50 % Barnevern Mål: Redusere saksbehandlingstid Andel undersøkelser med behandlingstid over 3 måneder 23 % <34 %

Utdypende analyse av resultater på tjenestemål gjøres i Kvalitetsmeldinger om barnehage og grunnskole for 2016. Disse forelegges Bystyret for behandling i mai 2017. Grunnskole Gjennomsnittsresultat til eksamen i matematikk i 2016 er bedre enn ambisjonen som er satt. Resultatet er forbedret fra karakter 2,8 i 2015 til karakter 3,2 i 2016. Karakterskalaen går fra 1-6, hvor av 6 er best. Andel elever på laveste mestringsnivå ved nasjonal prøve i regning på 5.årstrinn er to prosentpoeng høyere i 2016 enn i 2015. Ambisjonen om en reduksjon til 29,5 % ble ikke nådd. Andel elever på høyeste mestringsnivå i regning på 5.årstrinn er nær to prosentpoeng lavere i 2016 enn i 2015. Ambisjonen om 20,9 % av elevene på høyeste mestringsnivå ble ikke nådd.

124 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE

Andel elever på laveste mestringsnivå ved nasjonal prøve i lesing på 5. årstrinn er ett prosentpoeng høyere i 2016 enn i 2015. Ambisjon om en reduksjon til 27,1 % ble ikke nådd. Andel elever på høyeste mestringsnivå i lesing på 5.årstrinn er to prosentpoeng lavere i 2016 enn i 2015. Sarpsborg har på kommunenivå hatt relativt stabile resultater på de nasjonale prøvene i de siste åra. Det er variasjoner mellom skolene. Noen skoler har hatt en solid utvikling, men det er også noen skoler som ikke har utviklet seg like godt. Sammenlignet med landssnittet og Østfoldsnittet utvikler Sarpsborgs elever seg dårligere gjennom småskoletrinnet.

Resultater fra nasjonale prøver på 8.årstrinn samt eksamen på 10.årstrinn viser at det arbeides godt i Sarpsborgskolen på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Her ligger resultatene nærmere landsgjennomsnitt. Alle enheter arbeider målrettet med lesing og regning som grunnleggende ferdighet. Fra 2015 er Sarpsborg med i regjeringens realfagssatsing med fokus på regning som grunnleggende ferdighet. Resultatene viser at innsatsen framover i større grad må rettes mot læringsarbeidet på småskolen og i barnehagen. Det satses på nye arbeidsmåter med veiledning fra enhet kompetanse og kvalitet oppvekst, samt kompetanseheving og videreutdanning for lærere. Fra skoleåret 2017/2018 vil Ipad bli brukt i opplæringen av alle elever på 1.årstrinn, noe som har gitt gode resultater der det er prøvd ut. Foreløpige tall fra SSB pr 15.3.2017 viser at 97,8 % av elevene som gikk ut av 10.trinn i 2016 har startet i videregående opplæring. Per 1. oktober 2016 var 55 % av alle barn i alderen 6-9 år i skolefritidsordningen. Barnehage Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage har en økning på 0,4 prosentpoeng til 26,4 % i 2016. Ambisjon i handlingsplan 2016-2019 etter gjennomføring av planlagt barnehageutbygging i kommunal regi var satt til 50 %, en andel som tilsvarer nasjonalt gjennomsnitt.

Andel ansatte med barnehagelærerutdanning i kommunale og private barnehager i Sarpsborg viser en liten reduksjon på 0,2 prosentpoeng til 38,1 %. Statistisk sentralbyrå (SSB) har fra 2015 til 2016 gjort endringer i utdanningskategoriene, noe som kan føre til at tallene ikke er direkte sammenlignbare med tidligere år. I 2016 er resultat tilnærmet likt med gjennomsnitt for Østfold (38,5 %) og noe høyere enn nasjonalt gjennomsnitt (35,6 %).

Pågående endring av bemanningsnorm i de kommunale barnehagene har som ambisjon at andel ansatte med barnehagelærerutdanning i de kommunale barnehagene skal utgjøre 50 %.

Barnevern Barnevernet undersøker flere saker innenfor 3-månedersfristen enn tidligere. Det har vært en positiv utvikling av resultatet på indikatoren siste år. Ambisjonen for indikator er oppnådd.

125 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE

KOMMUNEOMRÅDE SAMFUNN Strategiske prosesser

Strategisk prosess De viktigste resultatene i 2016 Status per 31.12.2016

Vedtatte styringsdokumenter - Utvikling av Sarpsborg - Vedtatte planer er Scene. gjennomført både med - Satsning på den hensyn til drift og kulturelle grunnmur, investeringer. Bibliotek, kulturskole og - Mulighetsstudie for nytt fritidsklubber. hovedbibliotek igangsatt. - Samarbeid med - Arbeid med implementering frivillighet. av ny nasjonal rammeplan - Gjennomføring av for kulturskoler igangsatt. Olavsdager / - Ny bemanningsplan for Olavsfestival, fritidsklubber implementert. Kommunedelplan for kultur, litteraturuka, og UKM - Jubileumsprosjekter mål og strategier 2013- som sentrale gjennomført i henhold til 2023. jubileumsprosjekter. plan.

- Fortsatt utvikling av - St. Marie plass ferdigstilt. friområder, parker og Aktivitetsanlegg i Kulås plasser. ferdigstilt. Brygge- - Tiltak for eldre gjennom promenade, frisbeegolf og senioruka. treningsapparater etablert i Glengshølen. På Hafslundsøy er det ryddet sti langs Glomma. - Senioruka, institusjonsbesøk Musikkbrunch gjennomført.

Det samarbeides med Østfold Ferdigstilt Tusenårssti og fylkeskommune for å utløse Pilgrimsled. Startet arbeidet med Kommunedelplan for statlige og fylkeskommunale tilrettelegging av kulturminner midler til tilrettelegging og kulturminneområdet i Eidet informasjonstiltak ved kulturminner i kommunen. I forbindelse med prioriteringen Det 4-årige handlingsprogrammet Kommunedelplan for fysisk av søknader om spillemidler rullert i forbindelse med aktivitet 2014-2025 gjennomføres en rullering av det prioriteringen av 4-årige handlingsprogrammet. spillemiddelsøknadene for 2017. Prioritering av planoppgaver skjer Prioritering av strategiske Planstrategi 2013-2016 i henhold til planstrategien. styringsdokumenter har skjedd i henhold til planstrategien. Kommuneplanens arealdel Planen legger til rette for De fleste fremtidige boligområdene i 2015-2026 attraktive boligområder og den gir arealplanen er regulert/under forutsigbarhet for næringslivet. regulering. Sarpsborg har ca. 1900 Følge opp de mange igangsatte ferdigregulerte boenheter. I tillegg reguleringsplanene og har planens fortettingsbestemmelse byggetiltakene. økt fortettingen i eksisterende Innsigelsesområdene som ble boligområder. Innsigelseområdene sendt til Kommunal- og er tilbakeført til landbruksområder moderniseringsdepartementet for etter avklaringen fra departementet. endelig avgjørelse er avklart. Det pågår regulering av to større næringsområder

126 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE

Kommunedelplan for Planen legger til rette for allmenn Planen er et godt verktøy for å verne kystsonen 2015-2026 ferdsel og vern av sårbare sårbare områder og legge til rette for områder. Følge opp byggesaker allmenn ferdsel. Regulering av og regulering av Gressdal Gressdal hytteområde og Revebukta hytteområde og Revebukta camping pågår. I tillegg er camping. hytteområdet Værbau i Ullerøy under regulering. Mer levende sentrum, økt Føringer fra kommuneplanens boligbygging og samfunnsdel er lagt til grunn i både næringsetablering og en mer arealplaner, samferdselsplaner og miljøvennlig byutvikling oppnås andre styringsdokumenter, ved gjennomføring av prosjekter og enkeltsaker Kommuneplanens sentrumsplanen, arealplanen, samfunnsdel 2011-2023 byjubileet, boligpolitisk plattform, områdeutvikling østre bydel, Bypakke Nedre Glomma, belønnings-avtale, arealplan og handlingsprogram for næringsutvikling. Kommunedelplan for klima Miljøarrangementer som bl.a. Forbausende byfest ble gjennomført og energi 2011-2020 Forbausende byfest og som ett av de offisielle mobilitetsuka er gjennomført. jubileumsarrangementene i Klima- og energitiltak september, samme uke som gjennomføres gjennom kommunen markerte mobilitetsuka. samarbeidet Klima Østfold iht. Klima- og energitiltak er gjennomført årlig handlingsplan. iht. handlingsplanen til Klima Østfold og gjennom prosjektet Smart City Sarpsborg. Det er lagt til rette for og tatt i bruk elkjøretøy. Tiltak beskrevet i planen som Sosiokulturell stedsanalyse er bidrar til at sentrum blir et enda utarbeidet som et viktig grunnlag for mer attraktivt sted å bo, arbeide arbeidet med områdeutvikling i østre og besøke er igangsatt: deler av sentrum. Oppgradering av - Områdeutvikling østre St. Marieplass har bidratt positivt i deler av sentrum. området. Arbeidet med byhage på Oppgradering av kvartal 88 er i oppstarten. eksisterende lekeplass.  Pellygaten er enveiskjørt og - Utvikling av Pellygata sykkelfelt er etablert. som miljøgate er  Forbausende byfest og igangsatt. byutviklingskonferanse er utført. - Tiltak som bygger opp  Kunstprosjektene i gågata er under byjubileet er Kommunedelplan sentrum gjennomført, og lekeplass er gjennomført, herunder 2013-2023 etablert i gågaten. Forbausende byfest og  Reguleringsplan for kunstprosjekter i gågata. Torsbekkdalen, Vingulmorkveien - Evaluering av og langtidsparkering er boligsoneparkering igangsatt. Grunnundersøkelser igangsatt. prioriteres inn i 2017. - Reguleringsplan for  Det er ikke gjort investeringer i Torsbekkdalen, fht. belysning i byområdet, kun Vingulmorkveien og utskiftninger iht. langtidsparkering er belysningsplanen ved igangsatt vedlikehold. - Belysning i byområdet utføres i henhold til belysningsplanen. Plattform for frivillighet Frivillighetsarbeidet er viktig del i Bidrag fra frivilligheten har vært

127 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE

byjubileet og dette vil ha viktig i byjubileet. Frivillighet har ikke hovedfokus i 2016. Videre arbeid hatt fokus i Innovasjonsprosjektet i må koordineres med 2016. Innovasjonsprosjektet som også setter fokus på frivillighet. Tiltak i plattformen er fulgt opp Variasjon i boligtilbudet ivaretas gjennom bl.a. kommunal gjennom arealplan, sentrumsplan og eiendomsstrategi og arealplaner. detaljplanlegging. Tiltak følges også Boligpolitisk plattform Variasjon i boligtilbudet, flere opp i kommunal eiendomsstrategi boliger, bedre bomiljø i østre som er under utarbeidelse. deler av sentrum. Styrket miljøfokus i boligplanlegging. Følge opp prioriterte tiltak i Delprosjekt Smart mobilitet Grålum handlingsprogrammet sammen er startet opp i samarbeid med med næringslivet, herunder fylkeskommunen, Statens vegvesen, Smart City Sarpsborg og Sarpsborg Næringsforening, Sarpsborgkonferansen, samt eiendomsbesittere og næringslivet videreutvikle samhandling på Grålum. næringsliv-kommune. Inspiria har ønsket og fått ansvar for Delprosjekt El-sykkel som skal bygge videre på Inspirias el- sykkelsatsing.

Det er etablert dialog mellom Handlingsprogram for kommunen, Sarpsborg næringsutvikling Næringsforening, Etablererservice, Karrieresenteret og isarpsborg. Målsettingen er å samle kompetansemiljøene knyttet til næringsliv til en felles lokasjon.

Kommunen og næringsforeningen gjennomfører faste ukemøter og har etablert en tett løpende dialog. Det er etablert en god samarbeidsform for å betjene henvendelser fra næringslivet. Handlingsprogram for Tiltak, både fysiske og Budsjett for 2016 er fordelt, og trafikksikkerhet 2016-2019 holdningsskapende, er igangsatt i fysiske tiltak er igangsatt i henhold til henhold til handlingsprogram. handlingsprogram. Gå til skolen- markering gjennomført på Alvim barneskole. Eiermelding for kommunens Eiermeldingen ble behandlet vår eierskap i eksterne selskaper 2016. Det gjennomføres en Eierskapsmelding fører til bedre styring og kontroll gjennomgang av eierstrategien for overfor hvert enkelt selskap. Inspiria Eiendom AS og isarpsborg AS. Styringsdokumenter som er under utarbeidelse / skal utarbeides Kommunedelplan for Planen vedtatt. Tiltak igangsatt i Kommunedelplan for folkehelse ble folkehelse 2016-2027 henhold til handlingsdelen. vedtatt i bystyret november 2016. Flere av tiltakene i planen er allerede igangsatt/utført:

 Utvikle ungdomstiltak i sentrum/østre bydeler.  Etablere aktivitetspark i

128 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE

Glengshølen,  Delta i prosjekt Helsefremmende lokalsamfunn, fokus østre bydeler.  Arbeide for at alle skoler og barnehager i Sarpsborg på sikt blir implementert i konseptet helsefremmende skoler og barnehager.  Utvikle metoder og system for foreldremøter som sikrer god foreldreinvolvering  Innføre folkehelsekonsekvenser i saksbehandling Planstrategi 2017-2020 Planstrategi vedtatt. Den gir Ny planstrategi vedtatt. føringer for prioritering av Kommuneplanens samfunnsdel er planoppgaver i 4-årsperioden og igangsatt og øvrige avklarer om kommuneplanens planer/strategiske prosesser samfunnsdel skal revideres. prioriteres iht. planstrategien. Kommuneplanens Igangsatt i henhold til planstrategi Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2018-2030 2016-2019. samfunnsdel er igangsatt, og arbeidet har fått navnet «De neste 1000år». Oppstartsnotat for arbeidet har vært i formannskapet.

I november ble det arrangert et kick off/folkemøte for arbeidet.

Planen blir vedtatt i løpet av 2017. Kommunedelplan Planforslag på høring 2016/2017. Ikke prioritert i 2016 av Sandesund-Greåker 2017- kapasitetsårsaker. 2026 Kommunedelplan for Grunnlagsutredninger er Alle grunnlagsutredninger er sentrum 2017-2026 gjennomført, herunder gjennomført, og orientert om på kulturhistorisk steds- og sentrumsplan-konferanse oktober mulighetsanalyse og kvartalenes 2016. Planforslaget er under utnyttelsespotensial. Medvirkning utarbeidelse, og avventer rundt alternativvurderinger er gitt avklaringer iht. stasjonslokalisering. sterkt fokus. Planforslag er sendt på høring 2016/2017. Hovedveinett for sykkel Ny sykkelplan er vedtatt, Forslag til ny sykkelplan har vært på inkludert handlingsplan. høring. Realisering ved kommunale midler, belønningsavtale og Bypakke Nedre Glomma. Kommunedelplan for fv. Felles kommunedelplan for vei 118 ny bru over Glomma i og jernbane over Glomma er Planprogram har vært på høring Sarpsborg / rv. 111 øst for igangsatt. Denne vil være men er ikke vedtatt. Hafslund (tiltak i Bypakka) grunnlag for regulering og bygging av ny veiforbindelse over Glomma. Regulering av fv. 109 Reguleringsplan er vedtatt. Planen er under utarbeidelse hos mellom Torsbekkdalen og Statens vegvesen. Med bakgrunn i Fredheimveien (tiltak i dårlige grunnforhold er det Bypakka) utarbeidet flere alternativer forbi

129 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE

Yven. Blant annet foreslås en faseinndelt utbygging. Planen er sendt på høring Planarbeidet er utsatt i påvente av Regulering av forbindelse nødvendige avklaringer vedrørende mellom fv. 109 Alvim regulering av fv. 109 og renseanlegg og fv. 557 kommunedelplan for dobbeltspor Alvimveien (tiltak i InterCity, rv. 110 Simo – St. Croix og Bypakka) fv. 118 ny Sarpsbru. Regulering av Planprogram er vedtatt. Planprogram er vedtatt. Det er Vingulmorkveien, Planforslag er under besluttet å gjennomføre Torsbekkdalen og utarbeidelse. grunnundersøkelsene først. Arbeidet langtidsparkering (delvis i med disse er igangsatt. Bypakka)  Sykkelrute 1; Valaskjoldgate- Statsminister Kolstads vei: Andre tiltak under Bypakka Reguleringsplan er vedtatt Behandling av planforslag er og belønningsordningen: vedtatt utsatt og skal ses i  Sykkelrute 1; sammenheng med planen for Valaskjoldgate- dobbeltsporet jernbane i Statsminister Kolstads området. vei  Sykkelrute 6: Prosjektering og  Sykkelrute 6; grunnerverv pågår. Statens Sandbakken-Skjeberg Reguleringsplan er vedtatt vegvesen er ansvarlig for  Sykkelrute 5; prosjektering og bygging. Nygårdshaugen-  Sykkelrute 5: Plan under Holmegil Mindre tiltak gjennomført utarbeidelse.  Pellygata med bedre  Pellygata: Gata er enveiskjørt tilrettelegging for sykkel østover. Tosidig sykkelfelt er og buss Reguleringsplan er vedtatt etablert.  Sykkelrute 3,- Opsund  Sykkelrute 3,- Opsund bru og bru og Nordbyveien Reguleringsplan er vedtatt Nordbyveien: Reguleringsplanen  Sykkelrute 3; er vedtatt. Glengsgata – Krabbens  Sykkelrute 3; Glengsgata – Brygge Krabbens Brygge:  Sykkelrute 1; Reguleringsplan er vedtatt Reguleringsplanen er vedtatt. undergang ved Tune  Sykkelrute 1; undergang ved kirke Tune kirke; Reguleringsplan lagt  Utvidelse av Park & ut til offentlig ettersyn. Ride ved  Utvidelse av Park & Ride ved Lekevollkrysset Lekevollkrysset er gjennomført i regi av Statens vegvesen. Igangsatt Bruk av parkeringsplasser er kartlagt. Medvirkningsmøter for Felles regional næringslivet, allmenheten og parkeringsutredning folkevalgte er avholdt Arbeidet er i sluttfasen og forventes ferdig våren 2017

130 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE

Regional plan for vannforvaltning Den regionale i vannregion Glomma sør er vannforvaltningsplanen for Glomma vedtatt. Samarbeidet i Glomma ble vedtatt 1/7-16. Samarbeidet i sør videreføres. Kommunen har Glomma sør videreføres og det er prioritert hvilke vannforekomster utarbeidet et overvåkingsprogram Vannforvaltning; oppfølging det skal arbeides med ift. målet for utvalgte vannforekomster i av EUs vannrammedirektiv om god vannkvalitet, jf. vannområdet. Tiltaksprogram for vannmiljø Kommunene i vannområdet samarbeider om et overvåkingsprogram.

Tiltaksprogram for Et helhetlig tiltaksprogram for Arbeidet med Tunevannet er vannmiljø, inkludert vannmiljø er vedtatt. prioritert. Handlingsprogram for detaljert tiltaksplan for Tiltaksprogrammet avklarer Tunevannet er ferdig utarbeidet og Tunevannet og Isesjø kommunens ambisjoner og legges på høring 15/2-17. Helhetlig prioriteringer. Detaljert tiltaksplan tiltaksprogram for vannmiljø blir for Tunevannet er vedtatt og tiltak ferdigstilt medio 2017. igangsatt. Prosjekter/enkeltsaker Tilrettelegging og koordinering av Jubileumsprosjektene er byjubileet i samarbeid med gjennomført som planlagt. En egen byselskapet isarpsborg. evalueringsrapport vil bli utarbeidet i Byjubileet Gjennomføring av enkelt- 2017. prosjekter. Hovedsatsingene i enhet kultur inngår som en del av Sarpsborgs tusenårs-jubileum. Arealbehov og lokalisering for Mulighetsstudie for rehabilitering og kulturskole og bibliotek er avklart. utvidelse av dagens bibliotek er igangsatt.

Nytt bibliotek og lokaler for Arbeid med definering av kulturskole arealbehov og lokalisering av kulturskolen utføres i henhold til oppstartnotat vedtatt i utvalg for kultur og oppvekst 15.11.16. En kartlegging av arenaer i Kartleggingen gir et grunnlag for å kommunen som kan benyttes til vurdere hvilke lokaler som ikke Registrering av forestillinger innen kulturområdet tilfredsstiller gjeldende krav. kulturarenaer er gjennomført (konserter, teater Vurderingen bør gjøres i samråd mv.) med musikkråd/kulturråd. Evaluering er igangsatt. Evaluering ivaretas i pågående Boligsoneparkering felles parkeringsutredning. Tiltak er gjennomført i samsvar Sluttanalyse er presentert i utvalg for med handlingsplanen, herunder velferd og folkehelse. I 2016 er Boligsosialt igangsetting av tiltak for å styrke tjenestedesign/ tjenesteutvikling utviklingsprogram (3-årig sentrum øst, boligtjenester og team bolig vektlagt, samt utviklingsprogram i virkemiddelbruk. Programmet er læringsagentrollen og stedsanalyse samarbeid med avsluttet med en sluttrapport og (sentrum/øst) som grunnlag for Husbanken) en sluttanalyse. Veien videre i sentrumsplan med handlingsplan. det boligsosiale arbeidet er avklart. Tiltak i handlingsprogrammet er Trafikktellinger på kommunale veier, Strategisk støykartlegging under gjennomføring. Oppfølging som grunnlag for nye av handlingsdelen sees i støyberegninger, er gjennomført i

131 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE

sammenheng med Bypakka. Nye 2016. trafikktellinger på kommunalt veinett som grunnlag for lovpålagt støykartlegging er gjennomført. Bystyrets vedtak av Områdeløft pågår. kartleggingen er fulgt opp Sentrumsbarnehage er under gjennom satsing på områdeløft i utbygging. Mange tiltak er Levekårskartlegging på østre deler av sentrum og ny gjennomført som del av sonenivå sentrumsbarnehage. Prosjekt Alvimprosjektet «Alvim inn i neste tusen» ledet av Alvimhaugen skole pågår. Utforming av transportplan Statens vegvesen og kombinert med fremtidsrettede fylkeskommunen bidrar finansielt til Smart City og miljøvennlige løsninger for planarbeidet under forutsetning av at Grålum er igangsatt. Næringslivet det inngås forpliktende er en samarbeidspartner. samarbeidsavtaler med næringslivet på Grålum. Det gjennomføres en Kommunen har fått innvilget mulighetsstudie for fremtidsrettet klimasatsmidler til kjøp av 12 bruk av miljøprosjekter. elektriske tjenestebiler samt et Fremtidsrettede tilskudd til uttesting av fossilfrie miljøprosjekter (Smart City kjøretøy og arbeidsmaskiner i Sarpsborg) samarbeid med Østfold fylkeskommune. Det jobbes med finansiering og gjennomføring av øvrige prosjekter. Delutredning til Tiltaksplan for å minimere Det er kartlagt at det er minimale sentrumsplan som utreder eventuell overvannsproblematikk utfordringer med overvann i nødvendige tiltak for i sentrum. Delutredningen følger sentrum. Tiltakene rettes isteden overvannshåndtering i sentrumsplanen. mot Skjeberg stasjonsby som har sentrum. kritisk overvanns-problematikk Digitalisering av byggesak Skanning av byggesak og Kartlegging av omfang og effektiv og eiendomsarkivet/ eiendomsarkivet ferdigstilles. bruk av ressurser er igangsatt. døgnåpen forvaltning

132 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE

Økonomi Tall i 1 000 kr Regnskap Rev. budsjett Avvik i kr. Avvik i % Kommuneområde samfunn, økonomi og 31.12.16 2016 kultur Enhet plan og samfunnsutvikling 16 358 16 050 -308 -1,9 % Enhet byggesak, landbruk og kart 13 620 14 719 1 099 7,5 % Enhet kultur 72 578 72 578 0 0,0 % Kommunesjef samfunn 8 451 8 227 -224 -2,7 % Sum kommuneområde samfunn 111 007 111 574 567 0,5 %

Drift Kommuneområde samfunn har i 2016 et netto budsjett på 111,6 mill. kr, hvorav budsjetterte utgifter utgjør 150,8 mill. kr. Resultatet ved årets slutt viser et samlet mindreforbruk på 0,6 mill. kr etter bruk av fond. Enhet kultur og enhet plan og samfunnsutvikling har brukt 0,5 og 0,9 mill. kr av tidligere års overskuddsfond. Enhetene hadde ved årets start planlagt bruk av overskuddsfond på 0,7 og 0,5 mill. kr.

Gebyrinntekter på byggesak var 11,4 mill. kr, noe som er 1,3 mill. kr mer enn budsjettert. Den økte inntekten medførte at enheten hadde et positivt avvik på 7,4 % ved årets slutt. Enhet plan og samfunnsutvikling hadde på sin side et negativt avvik i reguleringsgebyr på 0,6 mill. kr. Tilskudd til andre trossamfunn utbetales fra kommunesjefens budsjettpost. Utbetalt tilskudd i 2016 var 0,7 mill. kr mer enn budsjettert. Nivået på overføringen skjer på basis av at medlemmer i andre trossamfunn skal få overført et likt beløp per medlem som medlemmer i den norske kirke får via kommunens budsjetterte overføring av midler til kirken.

Prosjektet Olavs hall kunne ikke vært realisert uten bidraget til investeringen på 13,7 mill. kr i 2016 fra Sarpsborg kommune. Tilskuddet til investeringen ble finansiert av avsatte midler på kommunens disposisjonsfond. Sarpsborg kommune har også bidratt med skulpturen «Olavssøylen» som er plassert inne i bygget. Nybygget har ført til en betydelig økt interesse for Borgarsyssel museum. Det er for en del også takket være utsiktstårnet, hvor man får god oversikt over Sarpsborg sentrum.

Investering Helhetlig plan for Sarpsborg Scene Bystyret vedtok i sak 21/16 helhetlig plan for Sarpsborg scene. Det ble bevilget og avsatt totalt 36,1 mill. kr til utbedringene ved Sarpsborg scene. Samtidig ble det besluttet å søke Østfold fylkeskommune om tilskudd til Sarpsborg scene som regionalt kulturbygg. Basert på kostnader for blant annet gjennomførte tiltak i 2015 (nytt sitteamfi), nytt heisbygg, ny lasteinngang, nytt teknisk utstyr, akustikktiltak og universell utforming for øvrig, innvilget fylkestinget 10 mill. kr. I 2016 har toaletter i publikumsarealene blitt oppgradert, nytt teknisk utstyr er innhandlet, akustikktiltak i teatersalen er utført og planleggingen av det nye heisbygget er igangsatt.

Sarpsborg scene underetasje Deler av udisponerte lokaler i underetasjen er tilrettelagt til fritidsklubb innenfor en økonomisk ramme på 3 mill. kr. Et utvidet ungdomstilbud i sentrum ble åpnet på høstparten.

Ny idrettshall Sandbakken Forprosjekt for ny idrettshall på Sandbakken ble vedtatt av bystyret i juni. Rammen for prosjektet er 67 mill. kr hvor håndballbane med 9 meters takhøyde er hovedprioriteringen. Det ble vedtatt at det i anbudet skal innhentes opsjonspriser på liten flerbrukshall (500m2) og ekstra garderobesett. Det er nå innhentet tilbud på bygging av idrettshallen. Gjennomgangen av tilbudene tilsier at kommunen kan få

133 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE en hall med et ekstra areal på rundt 500 kvadratmeter i tillegg til en ordinær hall med håndballbane innenfor den samlede bevilgningen. Saken behandles i bystyre 6. april. Det tas sikte på at hallen kan tas i bruk ved skolestart i august 2018.

Mulighetsstudie for bibliotek Det er besluttet å utrede alternativer til nye biblioteklokaler. Nå utredes mulighetene for utvidelse av eksisterende bibliotek. Det er avsatt midler til utredning og forprosjektering.

Lokaler for kulturskolen I samsvar med vedtak i bystyret 16. juni 2016 er det igangsatt en ny prosess med framtidige lokaler for kulturskolen. Det tas sikte på å konkludere i saken i 2018.

Skulptur Olavssøylen Det er bevilget 1,1 mill. kr til prosjektet. Prosjektet avsluttes med et merforbruk på 0,55 mill. kr. Deler av merforbruket skyldes økt utgift med transport og fundamentet til skulpturen.

Friidrettsanlegg Kalnes Anlegget ble åpnet 23. august 2014. Det er bevilget 36,4 mill. kr til prosjektet. Prosjektet avsluttes med et mindreforbruk på 4 mill. kr i egen sak.

134 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE

Tjenestemål Tjenestemål Enhet/tjeneste Resultat Ambisjon Enhet plan og samfunnsutvikling Effektiv saksbehandling Saksbehandlingstid på reguleringsplaner (uker)16 33 40 Enhet kultur Fornøyde brukere Brukerundersøkelse i kulturskolen17 -- -- Brukerundersøkelse i fritidsklubbene -- -- Enhet byggesak, landbruk og kart Mål: Saksbehandlingstid Antall byggesaker hvor 3-ukersfristen ikke er overholdt 56 < 5 stk. Antall byggesaker hvor 12-ukersfristen ikke er overholdt 20 0 Antall oppmålingssaker/matrikkel hvor 16 ukers frist ikke er 0 0 overholdt Mål: Godt omdømme Arrangere kurs/dialogkveld med bransjen med fokus på 1 1 gang/år byggesak Mål: Kvalitet på saksbehandlingen Klager som omgjøres av høyere instans på grunn av 2 0 saksbehandlingsfeil Mål: Tilsyn/ulovlighetsoppfølging Tilsyn med firma/foretak iht. plan- og bygningsloven 27 >10 tilsyn Ulovlighetsoppfølging byggesak, avsluttede saker 61 >100 saker

I byggesøknader med 12 ukers frist har 20 av sakene oversteget tidsfristen. I saker med 3 uker frist er 56 saker av totalt 285 oversteget. Dette er i hovedsak saker som gjelder ettergodkjenninger av boareal, det vil si tiltak som allerede er utført. Disse har blitt lavere prioritert da konsekvenser av fristoverskridelsen er minimal. Frister for saksbehandling av oppmålingssaker, delingssaker er overholdt. Behandlingstid av saker vedrørende produksjonstilskudd i landbruket er overholdt.

Av totalt 800 tilsyn/mulig ulovlighetssaker, ble 61 avsluttet. Dette er noen færre avsluttede saker enn 2015. Tilsyn og ulovlighetsoppfølging er tidkrevende saker som har vært et satsningsområde i 2016.

Fylkesmannen har i 2016 opphevet 2 vedtak. Dette gjelder en dumpingsak ved Haslau i Skjebergkilen og en delingssak i forbindelse med lysløypa i Sarpsborgmarka.

16 Saksbehandlingstid fra planen vedtas utlagt på høring til den blir endelig vedtatt av bystyret. 17 Det planlegges en brukerundersøkelse i 2017. Denne skal gi svar på hvordan kulturskolen og fritidsklubbenes tjenester oppfattes av brukerne. Ambisjonsnivå vil bli fastsatt etter at undersøkelsen er utarbeidet.

135 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE

KOMMUNEOMRÅDE ORGANISASJON Strategiske prosesser

Strategisk prosess De viktigste resultatene i 2016 Status per 31.12.2016

Vedtatte styringsdokumenter Forbedrede nettsider, god Kommunens nye nettsider ble lansert på samhandling om informasjon slutten av 2015 og er nå tilrettelagt for rundt byjubileet, bedre basis mobiler og nettbrett. Dette førte til at IKT-systemer, flere elektroniske antall besøk fra mobiltelefoner økte med skjemaer. 160 % i forhold til året før. Veldig godt samarbeid med byselskapet iSarpsborg om strategisk kommunikasjon for jubileet. Medieanalysen fra Retriever Kommunedelplan bekrefter at vi nådde målene våre, og fikk kommunikasjon veldig mye og god omtale i mediene. Kommunens basis IKT-systemer er løpende blitt utbedret gjennom oppgraderinger, utskiftinger, utvidelser og innføring av nye tekniske komponenter, tjenester og løsninger. Det er innført syv nye elektroniske skjemaer i løpet av 2016. Disse erstatter papirbaserte skjemaer. Innføring av ny Undersøkelsen er gjennomført for første medarbeiderundersøkelse som gang høsten 2016 med rekordhøy har fokus på ledelse, svarprosent. Mange enheter er i gang Vi i Sarpsborg medarbeiderskap og med oppfølging av undersøkelsen. kompetanse. Fokus på prosess for oppfølging i enhetene. Igangsetting, gjennomføring og Tilsetting av seks lærlinger i faste, fulle evaluering av tiltak vedtatt i stillinger gjennomført høsten 2016. handlingsprogram for heltid. Kurs og opplæring i turnus og Fokus på utprøving av arbeidstidsplanlegging er gjennomført. alternative turnusordninger for Startet prosess med lokale drøftinger i Handlingsplan for heltid kostnadseffektiv drift og redusert enhetene med fokus på midlertidig deltid. tilsettinger og timelønnede. Mange enheter har startet opp utprøving av ressursteam på tvers i enhetene for mer effektivt drift. Styringsdokumenter som skal utarbeides Handlingsplan er utarbeidet og Kompetansestrategien ble vedtatt i tiltak er igangsatt for å møte administrasjonsutvalget i november Kompetansestrategi rekrutterings- og 2016. Kompetansegruppe med ansvar kompetanseutfordringer i for utarbeidelse av handlingsplan er kommunen. nedsatt. Prosjekter/Enkeltsaker Videreutvikling av Sarpedia: Økt Sarpedia har styrket sin posisjon som Forbedret intranett med bruk og bedre brukeropplevelse. kommunens viktigste felles interne fokus på Sarpedia som kommunikasjonskanal. Flere prosjekter dokumenthåndtering og rapporteringsverktøy for interne er blitt startet opp i 2016, noe som vil føre gjenfinning prosjekter. til en ytterligere forbedring i løpet av

136 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE

2017. Dette gjelder blant annet forbedret design, bedre varslinger og videreutvikling av prosjektsidene. Opplevd bedre kvalitet for Heldigitalisert klientbestilling for Forbedret brukerservice brukerne. Etablert og forankret sluttbruker er lansert. Servicenivå er for kommunens IKT- Servicenivå -avtaler for alle IKT- avklart og konkrete avtaler om service for brukere tjenester. de viktigste IKT-systemene vil bli inngått tidlig 2017. Tiltak knyttet til de tre delmålene Sykefraværet har hatt en sterk nedgang i i IA-handlingsplan er igangsatt, 2016. Prioriteringer knyttet til gjennomført og evaluert. Det er praksisplasser er forankret og en stilling økt fokus på delmål knyttet til for koordinering av dette er opprettet. Redusere fraværet, jf inkludering og økt Det er utarbeidet statistikk over IA-arbeidet pensjonsalder. gjennomsnittsalder og forventet pensjon som grunnlag for fastsetting av ambisjoner innenfor delmål 3; økt pensjonsalder. Etikk, varsling og ytringsfrihet er Etikk var tema på felles ledersamling for jevnlig på agendaen i alle utvidet ledergruppe høsten 2016. Økt fokus på etikk, enhetene i kommunen. Årlig Etikkplakat i nytt design er sendt ut til alle varsling og ytringsfrihet evaluering og vurdering sammen enheter og arbeidsplasser. med tillitsvalgte. Verbalvedtak i bystyret Rådmannen gis fullmakt til å Det er startet opp et prosjekt med fokus omdisponere eventuelle på nærværsarbeid i alle ubenyttede midler fra omstilling barnehageenhetene i kommunen. Fokus til økt satsing på tiltak for å øke på nærværsfaktorer og medarbeiderskap jobbnærværet i 2016. i samarbeid med bedriftshelsetjenesten. Administrasjonsutvalget holdes Videreføres i 2017. orientert.

Økonomi Tall i 1 000 kr Regnskap Rev. budsjett Avvik i kr. Avvik i % Kommuneområde organisasjon 31.12.16 2016 Enhet HR 47 079 49 625 2 546 5,1 % Enhet kommunikasjon og service 58 335 58 335 0 0,0 % Enhet økonomi 16 874 17 682 808 4,6 % Enhet kemner 10 242 11 302 1 060 9,4 % Kommunesjef organisasjon 4 008 4 802 794 16,5 % Sum kommuneområde organisasjon 136 558 141 766 5 208 3,7 %

Drift Kommuneområde organisasjon har et netto årsbudsjett i 2016 på 141,8 mill. kr. Samlet mindreforbruk er på 5,2 mill. kr og utgjør 3,7 % av budsjettet. 3 av 4 enheter har mindreforbruk. Enhet kommunikasjon og service hadde et merforbruk på 0,4 mill. kr som er dekket inn ved bruk av enhetens fondsmidler.

Merforbruket hos enhet kommunikasjon og service skyldes i hovedsak at nedbemanning knyttet til omstillingsprosjektet «Kommune for 2020» ikke lot seg gjennomføre fullt ut fra 1.1.2016. Enhet HR

137 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE har et mindreforbruk på 2,5 mill. kr. Dette skyldes i hovedsak merinntekter på refusjon for lærlinger, vakanser og sykepengerefusjon. Mindreforbruk hos enhet økonomi på 0,8 mill. kr skyldes i hovedsak ubenyttede midler til drift av styringssystem, samt sykepengerefusjon. Enhet kemner har et mindreforbruk på 1,1 mill. kr. Dette er knyttet til lavere innfordringskostnader og høyere gebyrinntekter enn budsjettert samt sykepengerefusjon.

Investering Det er brukt noe mindre til investering enn budsjettert. Dette gjelder først og fremst tiltak som har blitt utsatt på grunn av arbeidsoppgaver i jubileumsåret. Arbeid med digitalisering i Sarpsborg kommune ble prioritert i 2016. Dette arbeidet vil intensiveres ytterligere i årene framover. Dette inkluderer også elektroniske arkiver og personalmapper. Tjenestemål Tjenestemål Enhet/tjeneste Resultat Ambisjon Enhet kommunikasjon og service Mål: God service overfor innbyggerne Resultat på Forbrukerrådets kåring av Norges beste 179 Topp 3 bykommune på dialog og service overfor innbyggerne Enhet kemner Høy innfordringsgrad Kommunale eiendomsgebyrer innbetalt innen 2 år fra forfall 99,9 % 100 %

Resultatet for 2016 ble 57,1 poeng av 100 mulige, og vi endte på en 179. plass av landets 428 kommuner, og 10. plass i Østfold. Målet ble dermed ikke nådd for denne testen. Resultatene viser at vi scorer veldig bra på håndtering av telefon- og eposthenvendelser, men at det manglet relevant informasjon på www.sarpsborg.com. Slik informasjon ble umiddelbart gjort tilgjengelig i portalen. Dette gjør det lettere for brukerne og kommunen får sannsynligvis bedre resultater ved neste undersøkelse.

138 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE

KOMMUNEOMRÅDE TEKNISK Strategiske prosesser

Strategisk prosess De viktigste resultatene i 2016 Status per 31.12.2016

Vedtatte styringsdokumenter Ny kommunedelplan er ferdig høsten Revidert tiltaksplan for neste 2015. Løpende fireårig tiltaksplan fireårsperiode er utarbeidet. Rapport VVA-plan revideres hvert år, og søkes fra utredning om en økning av innarbeidet i budsjett og HP. kapasiteten på vannforsyningen er ferdigstilt.. For å sikre gode og effektive Oppstartsnotat for nye avfallsplan ble avfallsløsninger evalueres det om behandlet i utvalg for landbruk og dette er ivaretatt i eksisterende plan. teknikk 23. november. Det skal lages et planprogram, som skal legges ut Avfallsplan på høring. Det jobbes med sikte på å få behandlet forslag til høringsdokument for planprogram i utvalg for landbruk og teknikk i feburarmøtet Styringsdokumenter som skal utarbeides Det utarbeides en plan for Plan for drift, vedlikehold og utvikling Grøntvedlikeholdsplan grøntvedlikehold innenfor Sarpsborg er under arbeid og ferdigstilles i 2017. kommune. Det lages en plan for hvilke tiltak som Plattform for universell utforming og Plan for universell skal prioriteres, i samarbeid med tilgjengelighet i Sarpsborg kommune utforming Rådet for Mennesker med nedsatt er under utarbeidelse og legges frem funksjonsevne til politisk behandling våren 2017. Plan for feltutbygging (boligtomter) Gjennomført Plan for utvikling av utvikles i tråd med boligpolitisk boligtomter plattform. Vedlikeholdsplan for kommunens Gjennomført eiendomsmasse ekskl. bolig utarbeides. Planen bidrar til Vedlikeholdsplan verdibevarende vedlikehold og eiendom redusert vedlikeholdsetterslep. Vedlikeholdsplanen søkes innarbeidet i kommende budsjett og handlingsplaner. En strategi for kommunens Legges frem for politisk behandling Strategi for eiendomsforvaltning sikrer en god februar 2017. eiendomsforvaltning forvalting og utvikling av kommunens eiendomsmasse. Prosjekter/enkeltsaker Sikker og god fremkommelighet i Evalueringen avventes inntil revidert Evaluering av skiltplan gågata. Fremmes som egen sak høst sentrumsplan er ferdig gågata 2016. Flåtestyring (logistikk, Flåtestyringssystemet er implementert Gjennomført timeregistrering og i alle oppdrag for transport og fakturering) verksted. Utredning av tiltak Det utarbeides en oversikt over Avklaringsmøte mht. fokusområder

139 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE angående flomomfanget og hvilke aktører som som utredningsgrunnlag gjennomført. flomsituasjonen i har et ansvar og må delta i prosjektet Grunnlagsdata og Stasjonsbyen videre. bakgrunnsopplysninger innhentes. Vurderinger omkring omfang og tilhørende relevante ansvarsområder/parter pågår Verbalvedtak i bystyret Rådmannen bes om å vurdere Vurderingen er en del av arbeidet innsamling av husholdningsavfall i med ny avfallsplan egenregi før det inngås ny kontrakt om innsamling av husholdningsavfall. Kommunens biler bør være el-biler i Det er søkt om støtte fra Klimasats for den grad det er hensiktsmessig. å kjøpe kommunale elbiler. 1 bil er kjøpt inn i 2016. Det planlegges for innkjøp av 15 biler i 2017, både varebiler og personbiler

Økonomi Tall i 1 000 kr Regnskap Rev. budsjett Avvik i kr. Avvik i % Kommuneområde teknisk 31.12.16 2016 Enhet eiendom 183 773 185 779 2 006 1,1 % Enhet kommunalteknikk -19 055 -16 323 2 732 16,7 % Enhet Sarpsborg brannvesen 32 162 33 559 1 397 4,2 % Kommunesjef teknisk 4 378 5 603 1 225 21,9 % Sum kommuneområde teknisk 201 258 208 618 7 360 3,5 %

Drift Kommuneområde teknisk hadde i 2016 et netto budsjett på 208,6 mill. kr, hvorav budsjetterte utgifter utgjør 493,2 mill. kr. Resultatet ved årets slutt viser et samlet mindreforbruk på 7,4 mill. kr målt mot budsjett. Det er inntektsført 1,7 mill. kr av enhet kommunalteknisk sitt overskuddsfond, bruken er relatert til enhetens tjenester utenfor selvkostområde.

Enhet eiendom hadde i 2016 et samlet mindreforbruk på 2 mill. kr. Mindreforbruket er hovedsakelig relatert til lavere kostnader til energi i 2016 på 3,3 mill. kr. Det er benyttet noe mer midler til vedlikehold enn budsjettert i 2016.

Enhet brann hadde et mindreforbruk på 1,4 mill. kr. Hovedsakelig skyldes dette mindre bruk av vikarer ved sykdom, samt noe mindre forbruk av driftsmidler.

Mindreforbruk på kr 1,2 mill. kr hos kommunesjef skyldes i hovedsak reduksjon med ett årsverk i kommunesjefens stab.

Enhet Kommunalteknikk hadde i 2016 et mindreforbruk på 2,7 mill. kr, mindreforbruket er i sin helhet relatert til selvkostområdene. For enhetens områder utenfor selvkostområdene er merforbruket på 1,7 mill. kr, merforbruket er dekket av enhetens overskuddsfond. Vaskeriet hadde i 2016 et merforbruk på 1 mill. kr. Inntekter fra parkering var 0,4 mill. kr mindre enn budsjettert. I forbindelse med gjennomføring av byjubileet har det påløpt noe mer kostnader enn budsjettert til innleid hjelp, overtid for egne ansatte samt innkjøp av driftsutstyr.

140 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE

Investering Kulås vannskulptur Det er bevilget 3,8 mill. kr til etablering av vannskulptur og boccia-bane i Kulås. Arbeidene startet september 2015 og ble ferdigstilt våren 2016 innenfor budsjett. Vannskulpturen har blitt et kjærkomment innslag i parken og populært blant barn, spesielt på varme sommerdager.

Kulås Amfi Det er bevilget 20 mill. kr til prosjektet. Noe parkmessige arbeider gjenstår og vil bli utført vår 2017. Prosjektet vil bli avsluttet innenfor budsjett. Det nye amfiet har blitt en stor suksess og har gjort det mulig å samle tusenvis av mennesker til konserter, arrangementer m.m. Anlegget har blitt hyppig brukt gjennom jubileumsåret.

Toalettbygg Kulås Det er bevilget 1,5 mill. kr til rehabilitering av toalettbygget i Kulås. Prosjektet avsluttes i henhold til budsjett.

Gang og sykkelbru over Glomma. Oppstart var høst 2016. Forventet ferdigstillelse juli 2017 innenfor en økonomisk ramme på 50 mill. kr. Brua går fra Hafslundsøy til Opsund. Prosjektet inkluderer vann og avløpsledning i brukonstruksjonen. Prosjektet er finansiert med 25 mill. kr i belønningsmidler.

Klavestadhaugen/Sandbakken vann/avløp – separering. Arbeidene er igangsatt. Klavestadhaugen/Sandbakken er delt opp i flere etapper. Det er avsatt 99 mill. kr i HP 2017-2020. Etappe 1 ble startet opp i mai 2016, og består av Klavestadhaugen, øvre og nedre Langgate i tillegg til Haugvold. Etappe 2 avsluttes på Sandbakken og er opprinnelig tenkt startet i 2019. Det er av praktiske grunner ønskelig å starte arbeidene på Fromholtsvei allerede i 2017. Det er derfor foreslått at det gjøres en budsjettendring på 5 mill. kr fra etappe 1 til etappe 2 for budsjettåret 2017.

Nipa prosjektet. Nipa prosjektet består av flere delprosjekter og strekker seg fra Bryggeriet til Elvestad med stikkledning til Isefoss. Totalt er det bevilget 165,4 mill. kr. Arbeidet starter sommeren 2017 Målsetningen er å øke sikkerheten i vannforsyningen til østsiden av Glomma fra Baterød vannverk og besørge transport av forurenset avløpsvann frem til kommunens sentrale avløpsanlegg på Alvim.

Vann- og avløpsledning Hannestad- Brevikbekken Det er bevilget 0,8 mill. kr til en utredning. Pga. usikkerhet angående trasevalg for riksvei 109 er prosjektet foreløpig utsatt.

Oppgradering av administrasjonsbygg Arbeidene er i sluttfasen. Ferdigstilles i løpet av 2017 innenfor budsjett på 46 mill. kr.

Salg av kommunal eiendom Det er regnskapsført salgsinntekter for salg av kommunal eiendom på 24,3 mill. kr. De største salgsinntektene er restinnbetaling fra salg av Vartun på 3 mill. kr, Ryes vei 2 for 2,4 mill.kr,

141 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE

Titterudsvei 6 for 3,2 mill. kr og Olsokveien 34c for 1,7 mill. kr. Det er solgt tomter for om lag 9 mill. kr. Nettosalgsinntekter utover budsjett på 20 mill. kr er avsatt kommunens investeringsfond.

Regulering og prosjektering av boligområde og næringspark Kløvningsten Det er startet opp reguleringsarbeid ved et nytt boligfelt (B4) som vil inneholde både tomter for konsentrert småhusbebyggelse og eneboligtomter samt næringsfelt (N4 – N6). Dette gjennomføres innenfor egen bevilgning på 2 mill. kr.

Opparbeidelse av næring og boligfelt Kløvningsten. Det er bevilget 20 mill. kr til prosjektet. Området består av to felt. Felt B14, 15 og 16 består av 26 eneboligtomter som er ferdig opparbeidet. Tomtene har vært svært ettertraktet i markedet og alle var solgt i løpet av 1. tertial 2016. Det andre feltet, B3, er regulert for konsentrert bebyggelse og vil bli lagt ut i markedet med målgruppe mindre entreprenørbedrifter / tømrerbedrifter. Det ble rapportert 1. tertial at prosjektet blir noe dyrere enn antatt. Ved utgangen av året ligger prosjektet an til et merforbruk på 3 mill. kr. Det er solgt tomter på Kløvningsten for 26,2 mill. kr per 31.12.2016, totalt er det budsjettert med inntekter på 36 mill. kr.

Rehabilitering av Alvim renseanlegg og nytt slambygg Prosjektet er forsinket da utstyr i det nye slambygget havarerte under testing med vann i anlegget. Forventet sluttkostnad for prosjektet er 121 mill. kr, noe som er 8 % mer enn opprinnelig budsjett. Arbeidene forventes ferdigstilt i løpet av 2017. Gågata Arbeidet er i det alt vesentligste avsluttet ultimo november 2015 iht. planlagt framdrift. Lekeområdet v/EPA med apparater er montert og ferdigstilt høst -16. Forventet sluttkostnad er 28 mill. kr. Merforbruket skyldes i hovedsak betydelig økt omfang av elektroarbeider grunnet en rekke uregistrerte kabler i grunn.

Fritznebakken barnehage- Varmepumpe Det er bevilget 1,0 mill. kr til varmepumpe ved Fritznebakken barnehage. Undersøkelser viser at besparelsene ikke vil forsvare investeringssummen. Prosjektet foreslås derfor ikke gjennomført.

Ellipser Sarpsborg torg Det er bevilget 0,6 mill. kr til reparasjon av ellipser Sarpsborg torg. Reparasjonene er ikke vellykkede og ellipsene fjernes.

Brygge og turvei Glengshølen Det er bevilget 4 mill. kr til brygge og turvei Glengshølen. Av dette er 1,2 mill. kr finansiert av spillemidler. Bryggestien i Glengshølen har allerede vist seg som en attraksjon og et tiltak som stimulerer til fysisk aktivitet. I tillegg til at den er et tilbud i seg selv, muliggjør også bryggestien via stinettet mot Ravneberget, tilgang til Sarpsborgmarka fra sentrum uten at man følger trafikkerte veier. Frivillige i tur og lysløypekomiteen sørget for etableringen av utsiktstårnet på Appelsintoppen. De to tiltakene har sammen vist at det er mulig å utløse fysisk aktivitet, og er meget gode folkehelsetiltak. Brygger blir montert vår 2017. Prosjektet ferdigstilles innenfor budsjett.

St. Marie park – Skulpturen Genesis Gjennom en gave på 5 mill. kr fra Sparebankstiftelsen ble en skulptur og et landemerke i Østre bydel realisert. St. Marie Park ble fullstendig rehabilitert og åpnet av Kong Harald 29. juli. Parken fremstår

142 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE

moderne og er et populært samlingssted, spesielt om sommeren. Prosjektet avsluttes med et merforbruk på 0,25 mill. kr.

Opparbeidelse av Hafslund kirkegård Prosjektet ledes av Sarpsborg kirkelige fellesråd, ved kirkevergen. Sarpsborg kommune har bevilget 35 mill.kr til prosjektet. Det er sannsynlig at sluttkostnad vil ligge på rundt 38 mill. kr som omtalt i formannskapet 31.8.2016. Mesteparten av prosjektet er ferdigstilt, noe elektro gjenstår i forbindelse med monumentet på navnet minnelund, samt noe beplantning som gjennomføres vår 2017.

Tjenestemål Tjenestemål Enhet/tjeneste Resultat Ambisjon Enhet Eiendom Mål: God økonomistyring for investeringer Gjennomsnittlig avvik mellom budsjett og regnskap for 4,3 % 0 % avsluttede investeringsprosjekter Enhet kommunalteknikk Mål: Hygienisk trygt, godt og nok vann Antall alvorlige avvik fra drikkevannsforskriften 0 stk. 0 stk. Antall timer avbrudd per innbyggere per år 0,15 < 1 time Mål: Gode avløpssystemer

Antall tilbakeslag (kloakk i kjeller) 5 < 10 stk. Mål: Fungerende innsamlingsordning for husholdningsavfall Antall klager / antall tømminger 0,08 % < 0,1 % Enhet Sarpsborg brannvesen Mål: Godt brann- og ulykkesforebyggende arbeid Andel feiing og tilsyn i bolig 98 % feiing og 100 % 75 % tilsyn Målrettet informasjonsarbeid om forebyggende 5 825 pers. 3 000 pers. brannsikkerhet

Andel tilsyn med særskilte brannobjekter (§ 13 bygg) 79 % 100 % Antall timer avbrudd i drikkevannsforsyningen per innbygger har økt fra 0,13 til 0,15 timer.

143 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE

Antall tilbakeslag i avløpssystemet har økt fra 4 til 5 godkjente saker.

Antall klager på tømming av husholdningsavfall gikk ned fra 0,094 til 0,08 %.

Andel tilsyn med særskilte brannobjekter (§ 13 bygg) er lavere enn målet. Dette på grunn av lovendring som trådte i kraft fra nyttår hvor kravene med årlige branntilsyn på § 13-objekter er bortfalt. Tilsynene gjennomføres nå basert på risikovurderinger. Tjenestemålet vil bortfalle fra 2017. Ifølge ny forskrift skal det være økt fokus på brannvernopplæring, noe som gjenspeiles i tallene for hvor mange som har fått brannvernopplæring.

Andel feiing og tilsyn i bolig er noe lavere enn målet på grunn av lengre periode med vakant stilling.

God økonomistyring for investeringer. Avsluttede prosjekter på en verdi over 10 mill. kr som er gjennomført i regi av enhet eiendom viser et positivt avvik på 4,3 % målt mot investeringenes reviderte budsjett.

144 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE

VEDLEGG: INVESTERINGSOVERSIKT Vedlegget viser Sarpsborg kommunes investeringsprosjekter per 01.01.17. Totalt er 81 prosjekter/delprosjekter foreslått avsluttet, sammendrag er gjengitt i tabellen under. Prosjektene er i vedlagt investeringsliste merket «avsluttes…» i kolonnen forventet økonomisk sluttdato.

Avslutnings gruppe: Økonomisk avvik i kr Antall delprosjekter Avsluttes 7 091 593 40 Avsluttes gjennom egen sak 6 663 300 6 Avsluttes årlig 8 239 055 35 Sum 21 993 948 81

Prosjektenes ubenyttede finansiering i 2016 skal iht. gjeldene regelverk rebevilges til bruk i 2017. Dette kommer frem av de tre siste kolonnene. Totalt foreslås 186,2 mill. kr videreført til bruk i 2017. 3,3 mill. kr foreslås ikke videreført, hvorav 1 mill. kr vurderes innarbeidet i budsjett og HP 2018- 2021. Kolonne forklaring: 1. Pågående investeringsprosjekter per 01.01.17: Prosjektet/delprosjekt navn, sortert etter tjenestegruppe. 2. Regnskap totalt per 31.12.16: Akkumulert utgiftsregnskap, uavhengig av år. 3. Bevilget per 31.12.16: Akkumulert utgiftsbevilgning, uavhengig av år. 4. Budsjett og HP-> 2020: Akkumulert utgiftsbevilgning og avsetning gjort i vedtatt HP frem til 2020. 5. Forventet sluttkostnad: Forventet sluttkostnad for prosjektet. 6. Forventet økonomisk avvik: «Budsjett og HP -> 2020» minus «Forventet sluttkostnad». For prosjekter som avsluttes er dette konstatert mer-(-) eller mindre(+) forbruk 7. Inndekning: Merknad for hvordan evt. merforbruk for prosjektet er foreslått finansiert. 8. Forventet økonomisk sluttdato: Dato for når prosjektet kan forventes avsluttes. 9. Ubenyttet bevilgning per 31.12.16: «Bevilget per 31.12.16» minus «Regnskap per 31.12.16». Positive verdier blir foreslått rebevilget i 2017, vurderes innarbeidet i HP eller ikke rebevilget i de neste tre kolonner. Negative verdier er foreslått mellomfinansiert av ubrukte lånemidler, inntil bevilgning foreligger i 2017.

145 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE

ikke Rebevilges

Vurderes innarbeideti

2018-2021HP

Disponering av ikke benyttet Disponeringikke av benyttet

868391

101993

810832

300000

500000

685930

471614

177568 544393

351895

investeringsrammeper 31.12.16:

1 9534961

1 3079171

5 7800335

9 6028289

3 5273883

6 6225486

4 1027354

4 7016754

2 8241012

2 4309932

1 1676021

3 9453853

2 2850652

3 5000003

1 0244641

1 5326771

5 8479595 bruki2017

Rebevilgestil

868391

101993

810832

300000

500000

685930

471614

177568

544393

351895

per

1 9534961

1 3079171

5 7800335

9 6028289

3 5273883

6 6225486

4 1027354

4 7016754

2 8241012

2 4309932

1 1676021

3 9453853

2 2850652

3 5000003

1 0244641

1 5326771

5 8479595

Ubenyttet bevilgning bevilgning 31.12.2016

Avsluttes

31.12.2018

31.12.2020

31.12.2018

31.12.2017

31.12.2018

31.12.2017

31.12.2018

31.12.2017

31.12.2020

31.12.2017

31.12.2019

31.12.2018

31.12.2017

31.12.2018

31.12.2019

31.12.2017

31.12.2019

30.06.2017

31.12.2020 31.12.2017

30.06.2017

Avsluttesårlig

Avsluttesårlig Avsluttesårlig

sluttdato

Avsluttesegen sak Forventetøkonomisk

Inndekning

Egen sak Egen

Under utredning Under

Redusert fondsbruk Redusert

0 0

53 20353

-13578

681497

500000

126148

-554513

avvik

4 0476034

-1088999

-5000000

-1364041 Forventet

økonomisk

0 0

750000

500000

300000

176250

513578

373852

3 2000003

7 0000007

1 0000001

8 0000008

9 8640419

2 3185032

8 4000008

5 0000005

6 0000006

5 7000005

1 9467971

5 0000005

4 2000004

3 5000003

1 4000001

5 2000005

3 4000003

1 0000001

3 5000003

8 0000008

3 0000003

2 3000002

3 0000003

1 6545131

6 0000006

55 00055000

14 08814999

30 00030000

17 00017000

67 00067000

15 00015000

21 00021000

15 10015000

32 35232397 202000000

Forventet sluttkostnad

750000

500000

300000

500000

177000

500000

3 2000003

7 0000007

1 0000001

8 0000008

8 5000008

3 0000003

8 4000008

5 0000005

6 0000006

5 7000005

2 0000002

1 0000001

5 0000005

4 2000004

3 5000003

1 4000001

5 2000005

3 4000003

1 0000001

3 5000003

8 0000008

3 0000003

2 3000002

2 5000002

3 0000003 1 1000001

0000006

55 00055000

53 00053000

30 00030000

12 00012000

35 00035000

67 00067000

15 00015000

21 00021000

15 10015000

36 40036000

202000000

HP -> 2020 -> HP

Budsjett og

0 0

750000

300000

500000

177000 500000

500000

4 0000004

1 5000001

1 0000001

7 0000007

8 0000008

8 5000008

3 0000003

8 4000008

5 0000005

6 0000006

5 7000005

2 0000002

3 5000003

1 4000001

4 2000004

3 4000003

1 0000001

3 5000003

8 0000008

2 3000002

2 0000002

3 0000003

9 1000009

1 1000001

6 0000006

13 00013000

12 00012000

15 00015000

36 40036000

202000000

31.12.2016

Bevilgetper

0 0

192083

131609

648007

897265

232398

254615

314070

176250 513578

373852

2 0465042

1 2199671

2 3971722

4 4726124

9 8640419

2 3185032

1 7774521

3 1758993

4 8891684

1 9467971

1 0690071

1 1149351

6 9755366

1 8283861

1 8224321

2 4556072

3 2520413

1 6545131

5 6481055

14 08814999

13 46713323

32 35232397

totaltper

Regnskap 197298325 31.12.2016

Budsjett og 2017-2020 HP

Holtenga Servicebolig Holtenga

12 boliger i bofellesskap Værn bofellesskap i boliger 12

Utbygging Lunstikka Utbygging

Boveiledning

Boligsosial handlingsplan Boligsosial

BH- Diverse planleggings- og reguleringsarbeid og DiverseBH- planleggings-

Bodalsjordet (12leiligheter) Bodalsjordet

Modulbaserte boliger (permanente) boliger Modulbaserte

Infrastruktur Bodalsjordet Infrastruktur

Radonutbedring

Boligomsorg og

Sykesignalanlegg sykehjem/bofellesskap Sykesignalanlegg

Kjøleskap sykehjem Kjøleskap

Inventar og utstyr og Inventar

Behandlingshjelpemidler- Sarpsborg helsehus Sarpsborg Behandlingshjelpemidler-

og ergoterapi og

Rehabilitering av deler av sidefløy Sarpsborg helsehus til fysio- til helsehus Sarpsborg sidefløy av deler av Rehabilitering

Rehabilitering og oppgradering av Sarpsborg sykehus Sarpsborg av oppgradering og Rehabilitering

Gamle Haugvoll - rivning/rehabilitering - Haugvoll Gamle

Nødstrøm sykehjem Nødstrøm

Velferdsteknologi

Omsorgstjenester

Bofellesskap med bemanning - psykiatriboliger psykiatriboliger - bemanning med Bofellesskap

Kompetansesenterhelse ruspsykisk og

Kommuneområde velferd

Utstyr kart og oppmåling og kart Utstyr

Byggesak-landbrukkart og

Kommunedelplan Sannesund - Greåker- Sannesund Kommunedelplan

Hovedsykkelplanen (Regulering) Hovedsykkelplanen

Reguleringsplan veiløsning Grålum veiløsning Reguleringsplan

Tiltaksplan Tunevannet og Isesjø og Tunevannet Tiltaksplan

Felles regional parkeringspolitikk (belønningsmidler) parkeringspolitikk regional Felles

Planmidler Vingulmorkveien- Torbekk Vingulmorkveien- Planmidler

Planmidler tverrforbindelse fv.109 og Alvim og fv.109 tverrforbindelse Planmidler

Hovedveinett for sykkel for sykkel Hovedveinett

Vannmiljø

Felles kommuneplan for vei og jernbane og for vei kommuneplan Felles

Kommunedelplan ny bru over Sarpsfossenover bru ny Kommunedelplan

Plansamfunnsutvikling og

Sarpsborg sentrum - Orienteringskart - sentrum Sarpsborg

Robert Normann skulptur Normann Robert

Nytt Bibliotek (Forprosjekt) Bibliotek Nytt

Kulturskole/bibliotek

Tilpasninger idrettsbygg Tilpasninger

Sandbakken idrettsarena Sandbakken

Kunstisbanen, oppgradering av baneanlegg av oppgradering Kunstisbanen,

Sarpsborg sceneunderetasje Sarpsborg

Sarpsborg scene- helhetlig plan fase 2 plan scene- helhetlig Sarpsborg

Sarpsborg scene- helhetlig plan fase 1 plan scene- helhetlig Sarpsborg

Skulptur "Olavssøylen" Skulptur

Skateanlegg

Nytt friidrettsanlegg Kalnes friidrettsanlegg Nytt

Kultur

Kommuneområde samfunn Pågåendeinvesteringsprosjekter 201701.01per 70

146 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE

700000 514757

ikke Rebevilges

Vurderes innarbeideti

2018-2021HP

138679

170386 280333

100000

-636135

-100582

-260000

-255106

-181813

4 1228124

3 5412343

1 3402581

1 3537371

34 30034821 bruki2017

Rebevilgestil

838679

170386

280333

514757

100000

-636135

-100582

-260000

-255106

-181813

per

4 1228124

3 5412343

1 3402581

1 3537371

34 30034821

Ubenyttet bevilgning bevilgning 31.12.2016

Avsluttes

31.12.2020

31.12.2018

30.06.2017

31.12.2017

31.12.2019

31.12.2021

31.12.2017

31.12.2019

31.12.2024

31.12.2019

31.12.2017

31.12.2020

31.12.2017

31.12.2019

31.12.2017

31.12.2020

31.12.2017

31.12.2018 31.12.2018

31.12.2018

Avsluttesårlig

Avsluttesårlig Avsluttesårlig

sluttdato

Avsluttesegen sak

Avsluttesegen sak Forventetøkonomisk

Inndekning

Fond

Tilskudd

Tileggsbevilgning

Redusert fondsbruk Redusert

0 0

431

60 93660

25 47425

88 49188

99 21899

-21585

-77691

112976

700000

526037

354318

284467

142768

345137

-192685

-119635

-126579

avvik

1 1798901

1 9732121

-4000000 Forventet

økonomisk

0 54 86354

52674

-36000

500000

100582

260000

255106

145682

200000

215533

800000

519635

557232

226579

121585

499569

911509

700000

927691

200000

100000

-378996

5 3870245

9 0000009

1 0000001

6 2000006

1 5000001

8 0000008

1 1201101

1 0000001

1 6000001

9 0000009

1 9000001

1 7500001

2 0854222

22 03622178

62 00062000

42 30042000

50 79250685

44 67344963

14 50014000

24 00024000

24 93924064

10 12010730

250000000 293700000

Forventet

sluttkostnad

0 0

-36000

500000

200000

700000

100000

700000

200000

500000

-378996

5 5000005

9 0000009

1 0000001

6 2000006

1 5000001

4 0000004

1 0000001

2 5000002

1 6000001

2 0000002

9 0000009

1 3000001

2 0000002

3 5000003

5 0000005

1 9000001

1 7500001

3 8500003

7 2586347

22 03622178

62 00062000

43 00043000

50 60050000

45 20045000

14 50014000

20 50020000

10 30010000

24 00024000 25 00025000

20062000

250000000

293700000

HP -> 2020 -> HP

Budsjett og

0 0

-36000

500000

800000

400000

700000

100000

400000

100000

500000

100000

250000

850000

100000

-378996

5 5000005

2 0361782

9 0000009

1 0000001

4 0000004

2 3000002

1 6000001 1 0000001

0586344

56 00056000

43 00043000

50 60050000

45 20045000

25 00025000

10 20010000

293700000

31.12.2016

Bevilgetper

0 0

782

54 86354

74 52674

-36000

508125

157166

829614

100582

260000

255106

219667

145682

458766

215533

246263

285243

519635

557232

226579

121585

499569

911509

431813

927691

-378996

5 3870245

2 6723132

4 8771884 1 1201101

0854222

21 69921179

42 16142321

50 79250685

44 67344963

24 93924064

10 12010730

totaltper

Regnskap

292359742 31.12.2016

Etablering av familiesenter av Etablering

Barnevern

IKT-satsing

Endringer - Fritznerbakken bhg Fritznerbakken - Endringer

Forprosjekt ny barnehage Alvim barnehage ny Forprosjekt

Ny barnehage Skjeberg barnehage Ny

Ny barnehage sentrum barnehage Ny

Ny Hafslundsøy barnehage Hafslundsøy Ny

Ny permanent barnehage -Sandbakken barnehage permanent Ny

Rehabilitering av barnehager av Rehabilitering

Nye Tindlund barnehage Tindlund Nye

Lekeapparater barnehager Lekeapparater

Barnehage

Ballflate asfalt Alvimhaugen barneskole (inv) barneskole Alvimhaugen asfalt Ballflate

Nærmiljøanlegg Hannestad skole Hannestad Nærmiljøanlegg

Kunstgressflate Alvim Kunstgressflate

Omgjøre Alvimhaugen BH til skolelokaler til BH Alvimhaugen Omgjøre

Ny skole vest skole Ny

Forprosjekt skole vest skole Forprosjekt

Utbedring arbeidsplasser Hafslundsøy arbeidsplasser Utbedring

Utredning og utbedring av arbeidsplasser ved skolene ved arbeidsplasser av utbedring og Utredning

Utrede gymkapasitet Hafslund barne og ungdomsskole og barne Hafslund gymkapasitet Utrede

Forprosjekt nye lokaler Norsksenter lokaler nye Forprosjekt

Nye lokaler Avdeling studio Avdeling lokaler Nye

Kapasitetstiltak skole skole Kapasitetstiltak

Nytt adm. IKT system skole og barnehage og skole system IKT adm. Nytt

Handlingsprogram IKT skoler og barnehager 2017-2020 barnehager og skoler IKT Handlingsprogram

Handlingsprogram IKT skoler og barnehager 2013-2016 barnehager og skoler IKT Handlingsprogram

Ny sentrumsskole, Sandesundveien sentrumsskole, Ny

Grunnskole,grunnskoleopplæring og SFO voksnefor

Kommuneområde oppvekst

Nye felles fagsystemer (Lønn/økonomi moduler) (Lønn/økonomi fagsystemer felles Nye

Egenkapitalinnskudd KLP Egenkapitalinnskudd

Salg av aksjer i Nedre Glomma Bompengeselskap AS Bompengeselskap Glomma Nedre i aksjer av Salg

Salg av aksjer i Rekom AS Rekom i aksjer av Salg

Økonomi

Videreutvikling av elektroniske personalsystemer elektroniske av Videreutvikling

Arbeidsgiver

Fjernarkiv Fjernarkiv

Videreutvikle intranett og søkeløsning og intranett Videreutvikle

Elektroniske arkiver Elektroniske

Videreutvikling byggesaksarkiv Videreutvikling

Videreutvikling sak og arkivsystem og sak Videreutvikling

Videreutvikling Sarpsborg.com Videreutvikling

Elektroniske skjemaer Elektroniske

Audiovisuelt utstyr Audiovisuelt

Lisenserfellessystemer

Sentrale IKT-løsninger Sentrale

Sikkerhetsløsning IKT Sikkerhetsløsning

Fiberlinje Sandbakken -Skjeberg Sandbakken Fiberlinje

Fiberlinje og tilhørende utstyr Hafslundsøy utstyr tilhørende og Fiberlinje

Fiberlinjer og tilhørende utstyr tilhørende og Fiberlinjer

Digitale møteplasser innbyggermedvirkning møteplasser Digitale

Kommunedelplan kommunikasjon- skilt og profilering og skilt kommunikasjon- Kommunedelplan

Kommunedelplan kommunikasjon Kommunedelplan

Kommunikasjonservice og

Kommuneområde organisasjon Pågåendeinvesteringsprosjekter 201701.01per

147 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE

ikke Rebevilges

Vurderes innarbeideti

2018-2021HP

-1363

-2889

36 98936 29 12629

25993

-73366

-72241

-48891

349773

786826

547692

311732

545500

428125

458227

102289

-197259

-155946

1 9243481

2 6766662

1 9497731

1 1501221 -2902625

bruki2017 Rebevilgestil

-1363

-2889

36 98936

29 12629

93 25993

-73366

-72241

-48891

349773

786826

547692

311732

545500

428125

458227

102289

-197259

-155946

per

1 9243481

2 6766662

1 9497731 1 1501221

-2902625

Ubenyttet

bevilgning bevilgning 31.12.2016

Avsluttes

31.12.2018

31.12.2020

31.12.2019

31.12.2018

31.12.2021

31.12.2020

31.12.2019

31.12.2020

31.12.2018

31.12.2019

31.12.2018

31.12.2020

31.12.2019

31.12.2018

30.06.2018

31.12.2019

31.12.2018

31.12.2017

31.12.2018

31.12.2017

30.06.2017

31.12.2017

Avsluttesårlig Avsluttesårlig

sluttdato Avsluttesegen sak

Forventetøkonomisk

Inndekning

Under utredning Under HP 2018-2021HP

2018-2021HP

53 44053

-27262

672157

487065

-377562

-228708

-115977 -252376

avvik

-2500000

-1500000

Forventet økonomisk

750000

500000

350000

400000

500000

-487065

1 0000001

2 5000002

2 3000002

3 0000003

4 0000004

2 2000002

1 8000001

7 5000007

2 5000002

7 5000007

8 5000008

1 8000001

2 7000002

3 6000003

6 5000006

1 5000001

3 7000003

9 0000009

1 7000001

2 2000002

3 0000003

2 1000002

3 9465603

2 0000002

4 3000004

1 5778431

5 3775625

1 2287081

1 2000001

1 6159771

5 2523765

3 8000003

5 0000005 4 0000004

5272621

10 00010000

25 00025000

15 00015000

12 50012000

24 50024000

24 00024000

12 00012000

45 50045000

20 00020000 Forventet

sluttkostnad 0

750000

500000

350000

400000

500000

1 0000001

2 5000002

2 3000002

3 0000003

4 0000004

2 2000002

1 8000001

5 0000005

2 5000002

7 5000007

8 5000008

1 8000001

2 7000002

3 6000003

5 0000005

1 5000001

3 7000003

9 0000009

1 7000001

2 2000002

3 0000003

2 1000002

4 0000004

2 0000002

4 3000004

2 2500002

5 0000005

1 2000001

6 6000006

5 0000005

3 8000003

5 0000005

4 0000004

1 5000001

10 00010000

37 90037000

25 00025000

15 00015000

12 50012000

24 50024000

24 00024000

12 00012000

45 50045000

20 00020000 HP -> 2020 -> HP

Budsjett og

0 0

400000

200000

750000

100000

1 0000001

2 0000002

1 0000001

2 0000002

2 2000002

3 0000003

4 0000004

2 0000002

4 3000004

2 2500002

5 0000005

1 0000001

1 2000001

1 5000001

5 0000005

3 8000003

5 0000005

4 0000004 1 5000001

00020000

31.12.2016

Bevilgetper

0 0

1 3631

2 8892

73 36673

72 24172

50 22750

48 89148

50 22750

213174

452308

163011

170874

275652

947259

323334

255946

654500

-487065

4 9026254

1 6882681

3 9465603

3 1498783

1 5778431

5 3775625

1 2287081

1 6159771

5 2523765

3 3417733

4 9067414

3 8977113 1 5272621

57119875

totaltper

Regnskap 31.12.2016

Vanndel separering Rosenkrantzgate separering Vanndel

Vanndel separering St.Mariesgate,Sverdruppsgate-Volldgata separering Vanndel

Valkyriegata/Holbergsgate

Vanndel separering Sandesundsveien- separering Vanndel

Vannledning Høk-Døle Vannledning

Spredt bebyggelse vann Solli/Vister anl. 6,12,13,16 anl. Solli/Vister vann bebyggelse Spredt

Vannledning Pellygata Vannledning

Vannledning rv.109 Vannledning

Vannledning Maugestensveien- Finnestad 2.e Finnestad Maugestensveien- Vannledning

Vannledning Maugestensveien- Finnestad 1.e Finnestad Maugestensveien- Vannledning

Vannledning Tunejordet vest vest Tunejordet Vannledning

Separering nedslagsfelt Brevikbekken (Tunevannet) Brevikbekken nedslagsfelt Separering

Avløpstiltak Guslund/Hauge/Bede Avløpstiltak

Separering Hafslundskogen Separering

Separering Kalabekken Separering

Separering Brusevoldbekken (sone404) Brusevoldbekken Separering

Ringledning Elvestad- Hugeveien, Rundkjøring RV111(Nipa) Rundkjøring Hugeveien, Elvestad- Ringledning

Separering Lundgårds vei Lundgårds Separering

Separering Albert Moskausv/Sarpsborgvn Albert Separering

Separering Ringgt/Krusesgt/Tordensgt/Dovregata Separering

Sanering Olsokveien Sanering

Vannledning Klavestadhaugen-Sandbakken (separering) Klavestadhaugen-Sandbakken Vannledning

Vannledning Klavestadhaugen (separering) (separering) Klavestadhaugen Vannledning

Vannledning Elvestad- Isefoss (Nipa) Elvestad- Vannledning

Vannledning Sikkelandsveien - Lindemarkveien - Sikkelandsveien Vannledning

Vannledning Elvestad-Kampenes (Nipa) Elvestad-Kampenes Vannledning

Vannledning Elvestad-Brysemyr (Nipa) Elvestad-Brysemyr Vannledning

Vannledning Baterød- Elvestad (Nipa) Elvestad Baterød- Vannledning

Vannledning Varteigveien - Kinndalveien - Varteigveien Vannledning

Vannledning Bøkrysset - Brenneveien - Bøkrysset Vannledning

Vannledning Brunsby - Bøkrysset - Brunsby Vannledning

Vannledning Surfellingen Vannledning

Vannledning ny gangbru Hafslundsøy - Opsund Opsund - Hafslundsøy gangbru ny Vannledning

Vannledning Furuholmen - Varteigveien - Furuholmen Vannledning

Vannledning Tarris Huken - Vannledning

Vannledning Ingerøy-Røsneskilen (Halden) Ingerøy-Røsneskilen Vannledning

Vannledning Guslund - Høk- Døle Høk- - Guslund Vannledning

Vannledning Sindingsvei Vannledning

Vannledning Øvre Lande/Bakkeli Øvre Vannledning

Vannforsyning til Nøs, innenfor tomtegrense innenfor Nøs, til Vannforsyning

Vannledningsnett

Uforutsette prosjekter vann prosjekter Uforutsette

Vann

Joggesti og idrettspark i Kulås i idrettspark og Joggesti

Lys-parker og plasser og Lys-parker

Treningsapparater Skjeberg Treningsapparater

Utvidelse av skateanlegg Skjeberg skateanlegg av Utvidelse

Lekeplass kvartal 88 kvartal Lekeplass

Opprustning parker og plasser og parker Opprustning

Kunstpark på St. Maries plass (Gave) Maries plass St. på Kunstpark

Kulås Amfi Kulås

Kulås, vannskulptur Kulås,

1000-års stien/opprustning innfartsårer 1000-årsstien/opprustning

Brygge og turvei Glengshølen turvei og Brygge

Kulås, opprustning av toaletter av opprustning Kulås,

Park

Kommuneområde teknisk Pågåendeinvesteringsprosjekter 201701.01per

148 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE

1 1000001

ikke Rebevilges

Vurderes innarbeideti 2018-2021HP

-9820

-13900

-56882

566127

412609

349773

633913

167205

-105117

-131671

-503204

-481142

3 6474153

1 3150591

1 0705401

2 8174862

1 9372161

1 0000001

-2849197 -3454505

bruki2017 Rebevilgestil

-9820

-13900

-56882

412609

349773

633913

167205

-105117

-131671

-503204

-481142

per

3 6474153

1 6661271

1 3150591

1 0705401

2 8174862

1 9372161

1 0000001 -2849197

-3454505

Ubenyttet

bevilgning bevilgning 31.12.2016

Avsluttes

31.12.2017

31.12.2018

31.12.2019

31.12.2020

31.12.2017

31.12.2021

31.12.2020

31.12.2019

31.12.2020

31.12.2019

31.12.2020

31.12.2019

31.12.2018

31.12.2019

31.12.2018

30.12.2017

31.12.2018

31.12.2017

31.12.2018

31.12.2019

31.12.2018

31.12.2019

31.12.2017

31.12.2019

31.12.2018

31.12.2017

31.12.2017 Avsluttesårlig

sluttdato Avsluttesegen sak

Forventetøkonomisk

Inndekning

Ved prosjektavslutning Ved

Under utredning Under

HP 2018-2021HP

HP 2018-2021HP Under utredning Under

-140

63 21763

63 78363 224991

608176

-612312

-606075

avvik

1 1000001

2 2054662

1 5245961

2 5989712

-3000000

-1500000

-4500000 Forventet

økonomisk

750000

606075

936783

500000 500000

500000

9 0000009

6 9000006

3 7750093

1 0000001

2 5000002

2 3000002

1 0000001

2 5000002

7 5000007

8 5000008

3 7000003

9 0000009

1 8000001

2 7000002

3 6000003

6 5000006

5 4000005

3 0000003

2 0000002

9 7945349

1 5001401

7 8623127

3 3280303

5 1299735

1 5000001

2 0000002

1 0000001

9 0000009

1 0000001

3 4362173

10 00010000

25 00025000

15 00015000

24 50024000

26 00026000

21 50021000

12 00012000

35 60035000

12 40112029

121000000 Forventet

sluttkostnad 0

750000

500000

9 0000009

8 0000008

4 0000004

1 0000001

2 5000002

2 3000002

1 0000001

2 5000002

7 5000007

8 5000008

3 7000003

9 0000009

1 8000001

2 7000002

3 6000003

5 0000005

5 4000005

7 0000007

3 0000003

2 0000002

1 5000001

7 2500007

3 9362063

6 6545696

5 0000005

1 5000001

2 0000002

1 0000001

9 0000009

1 0000001

3 5000003

10 00010000

37 90037000

25 00025000

15 00015000

24 50024000

26 00026000

17 00017000

12 00012000

35 60035000

12 00012000 15 00015000

118000000

HP -> 2020 -> HP

Budsjett og

0 0

400000

800000

750000

9 0000009

8 0000008

4 0000004

1 0000001

2 0000002

1 0000001

2 0000002

3 0000003

2 0000002

1 5000001

7 2500007

3 9362063

6 6545696

1 0000001

3 5000003 12 00012000

00015000

118000000

31.12.2016

Bevilgetper

0 0

9 8209

13 90013

50 22750

56 88256

62 78462

587391

366087

832795

684941

929460

931671

182514

606075

936783

481142

5 3525855

6 3338736

3 7750093

5 4545055

1 1051171

1 2532041

9 7945349

1 5001401

7 8623127

3 3280303 5 1299735

4362173

12 40112029

totaltper

Regnskap

120849197 31.12.2016

Oppgradering avløpspumpestasjoner inkl. gamle Alvim RA Alvim gamle inkl. avløpspumpestasjoner Oppgradering

Oppgradering av Alvim renseanlegg renseanlegg Alvim av Oppgradering

KP 018Torsbekkdalen KP

Oppgradering avløpspumpestasjoner Oppgradering

Forprosjekt stasjonsbyen avløp KP 415 KP avløp stasjonsbyen Forprosjekt

Tekniskeinstallasjoner avløp

Separering Rosenkrantzgate Separering

Separering St.Mariesgate,Sverdruppsgate-Volldgata Separering

Separering Sandesundsveien-Valkyriegata/Holbergsgate Separering

Avløpsledning Pellygata Avløpsledning

Avløpsledning rv.109 Avløpsledning

Påkoblingsledning Hasle til sjøledning Elvestad (Nipa) Elvestad sjøledning til Hasle Påkoblingsledning

Separeringsledning Dovresgt-Torsbekkdalen Separeringsledning

Separering nedslagsfelt Brevikbekken (Tunevannet) Brevikbekken nedslagsfelt Separering

Avløpstiltak Guslund/Hauge/Bede Avløpstiltak

Separering Hafslundskogen Separering

Separering Kalabekken Separering

Separering Brusevoldbekken Separering

Avløpsledning Elvestad-Kampenes (Nipa) Elvestad-Kampenes Avløpsledning

Avløpsledning Elvestad-Brysemyr (Nipa) Elvestad-Brysemyr Avløpsledning

Avløpsledning Klavestadhaugen-Sandbakken (separering) Klavestadhaugen-Sandbakken Avløpsledning

Avløpsledning Klavestadhaugen (separering) Klavestadhaugen Avløpsledning

Separering Lundgårdsvei Separering

Separering Albert Moskausv/Sarpsborgvn Albert Separering

Separering Ringgt/Krusesgt/Tordensgt/Dovregata Separering

Sanering Olsokveien Sanering

Avløpsledning Tunejordet Vest Tunejordet Avløpsledning

Avløpsledning Elvestad- Isefoss (Nipa) Elvestad- Avløpsledning

Avløpsledning Bryggeriet-Elvestad e.2 (Nipa) e.2 Bryggeriet-Elvestad Avløpsledning

Avløpsledning Bryggeriet- Elvestad (Nipa) Elvestad Bryggeriet- Avløpsledning

Avløpsledning Hannestad- Brevikbekken (fv.109) Brevikbekken Hannestad- Avløpsledning

Avløpsledning Surfellingen Avløpsledning

Avløpsledning ny Gangbru Hafslundsøy- Opsund Opsund Hafslundsøy- Gangbru ny Avløpsledning

Avløpsledning Baneveien - Nordbergveien - Baneveien Avløpsledning

Avløpsledning Grålum- Brevikbekken Grålum- Avløpsledning

Avløpsledning Nylandsveien Avløpsledning

Sindings vei separering vei Sindings

Ny ledning Tarris -Huken ledning Ny

Utløpsledning Sannesund Utløpsledning

Separering Øvre Lande/Bakkeli Øvre Separering

Avløpsledning til Nøs, innenfor tomtegrense innenfor Nøs, til Avløpsledning

Avløpsnett

Uforutsette prosjekter avløp prosjekter Uforutsette

Avløp

Nytt vannverk Isesjø/kapasitetsøkning Baterød Isesjø/kapasitetsøkning vannverk Nytt

Sammenkobling reservevann Gaupefaret høydebasseng Gaupefaret reservevann Sammenkobling

Utrede høydebasseng søndere Skjeberg søndere høydebasseng Utrede

Utrede høydebasseng Stikkaåsen høydebasseng Utrede

Oppgradere trykkforsterkere Bassengveien trykkforsterkere Oppgradere

Oppgradere trykkforsterkere Nygårdsveien trykkforsterkere Oppgradere

Pumpestasjon Elvestad (Nipa) Elvestad Pumpestasjon

Oppgradere trykkforsterkere Hevingen trykkforsterkere Oppgradere

Oppgradere trykkforsterkere Hasleåsentrykkforsterkere Oppgradere

Oppgradering trykkforsterkere Opstadveien trykkforsterkere Oppgradering

Grålum

Trykkforsterker Gaupefaret, ombygging av ventilkammer ventilkammer av ombygging TrykkforsterkerGaupefaret,

Tekniskeinstallasjoner vann

Kommuneområde teknisk Pågåendeinvesteringsprosjekter 201701.01per 73

149 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE

ikke

Rebevilges

1 0000001 Vurderes

innarbeideti HP 2018-2021HP

-4947

35 10335

11 90611

-91708

-16510

324890

721578

271178

653839

123173

563769

275347

-882214

-665359

4 1321544

3 4688853

1 6806871

8 7923648

1 7349531

1 1931551

1 0000001

1 1599131

3 1688663 -2906418

-1309939

bruki2017

Rebevilgestil

0 0

-4947

35 10335

11 90611

-91708

-16510

324890

721578

271178

653839

123173

563769

275347

-882214

-665359

per

4 1321544

3 4688853

1 6806871

8 7923648

1 7349531

1 1931551

2 0000002 1 1599131

1688663

-2906418

-1309939

Ubenyttet

bevilgning bevilgning 31.12.2016

Avsluttes

31.12.2020

31.12.2017

31.12.2020

31.12.2019

31.12.2018

31.12.2017

31.12.2018

31.12.2017

31.12.2018

31.12.2017

31.12.2018

31.12.2017

31.12.2018

30.06.2017

31.12.2017

31.12.2020

31.12.2017

31.12.2020

31.12.2019

31.12.2018

31.12.2017

31.12.2019

Avsluttesårlig

Avsluttesårlig Avsluttesårlig

Avsluttesårlig sluttdato

Forventetøkonomisk

Inndekning

kommuner kommuner

sammarbeid med andre andre med sammarbeid

Under utredning, evt. evt. utredning, Under

Ved prosjektavslutning Ved

Ved prosjektavslutning Ved Ved prosjektavslutning Ved

226 -66371

-34184

734979

500000

194986

611046

-102341

-500000

-353841

avvik

-3000000

-1400000

Forventet økonomisk

500000 609774

700000

1 2000001

1 0000001

3 2650213

1 0023411

1 8000001

2 7000002

3 6000003

5 0000005

2 6663712

2 0000002

2 8000002

3 2000003

1 5000001

1 2000001

4 5000004

3 5000003

5 1538415

4 0000004

1 0000001

5 0000005

2 5000002

7 0000007

1 3000001

1 9887971

8 0000008

3 5000003

2 7000002

1 4000001

2 3000002

1 8000001

2 6000002

3 9000003

3 6000003

3 4000003

2 0000002

7 0000007

6 7000006

2 3889542

7 0000007

25 00025000

14 40014000

13 93413184

13 00013000

44 00044000

28 00028000

20 00020000 Forventet

sluttkostnad

500000

610000

700000

1 2000001

1 0000001

4 5000004

1 8000001

2 7000002

3 6000003

5 0000005

2 6000002

2 0000002

2 8000002

3 2000003

1 5000001

1 2000001

4 0000004

3 5000003

9 4000009

4 0000004

1 0000001

5 0000005

2 5000002

1 5000001

7 0000007

1 3000001

1 9887971

8 0000008

3 5000003

2 7000002

1 4000001

2 3000002

1 8000001

2 6000002

3 9000003

3 6000003

3 4000003

2 0000002

7 0000007

5 3000005

9 0000009

7 0000007

25 00025000

20 00020000

14 40014000

44 90044000

13 00013000

44 00044000 25 00025000

00020000

HP -> 2020 -> HP

Budsjett og

0 0

500000

900000

610000

500000

700000

200000

100000

200000

500000

5 0000005

4 0000004

5 3000005

2 6000002

4 0000004

2 5000002

4 8000004

2 0000002

1 0000001

3 0000003

5 0000005

2 5000002

2 0000002

1 3000001

1 9887971

3 4000003

7 0000007 5 3000005

0000003

13 90013000

23 00023000

25 00025000

31.12.2016

Bevilgetper

0 0

4 9474

91 70891

175110

531115

319313

728822

609774

140087

576827

164897

765359

188094

231134 216510

224653

5 8822145

3 2650213

1 1678461

1 0023411

2 6663712

1 7784221

5 1538415

2 3461612

3 2650473

1 3068451

1 7938111

6 4362316

6 6099396

2 3889542

13 93413184

14 20714636

27 90627418

totaltper

Regnskap 31.12.2016

(inkl. vann) (inkl.

Nytt øvingsområde brannvesen øvingsområde Nytt

Brannvesenet

tiltak)

Trafikksikkerhetstiltak (trygge skoleveier/fartsbegrensende skoleveier/fartsbegrensende (trygge Trafikksikkerhetstiltak

Sykkelparkering Sarpsborg sentrum sentrum Sarpsborg Sykkelparkering

Sanntidsinformasjon på holdeplasser på Sanntidsinformasjon

Veidel av hovedplan vann og avløp og vann hovedplan av Veidel

Gatelys tiltak og dataprogram og tiltak Gatelys

Universell utforming av bussholdeplasser bussholdeplasser av utforming Universell

Oppgradering Lundegårdsvei Oppgradering

Oppgradering Albert Moskausv. Albert Oppgradering

Oppgradering Ringgt/Krusesgt./Tordensgt/Dovregata Oppgradering

Oppgradering Olsokveien Oppgradering

Oppgradering Bjerkeveien Oppgradering

Oppgradering Ågårdsveien Oppgradering

Oppgradering Opstadveien Oppgradering

Oppgradering Rosenkrantzgate Oppgradering

Oppgradering St.Mariesgate,Sverdruppsgate-Volldgata Oppgradering

Oppgradering Sandesundsveien-Valkyriegata/Holbergsgate Oppgradering

Oppgradering av kommunale veier kommunale av Oppgradering

Skjebergbekken bru Skjebergbekken

Gang og sykkelveier inkl. gatelys (Sykkelbyen Nedre Glomma) Nedre (Sykkelbyen gatelys inkl. sykkelveier og Gang

Universell utforming av bysentrum av utforming Universell

Boligsoneparkering, plasser og automater og plasser Boligsoneparkering,

Gang og sykkelvei rute 3 sentrum 3 rute sykkelvei og Gang

Gang, sykkel og kollektiv sentrum - inkl. Pellygata inkl. - sentrum kollektiv og sykkel Gang,

Opsund bru gang og sykkelvei og gang bru Opsund

Gågate redusert konsept redusert Gågate

Rehabilitering av p-plasser/p-automater av Rehabilitering

Oppgradering av veilys private veier private veilys av Oppgradering

Ellipser Sarpsborg torg Sarpsborg Ellipser

Samferdsel

Innsamling av hageavfall (beholdere) hageavfall av Innsamling

Nedgravde avfallsbeholder for avfall avfallsbeholder Nedgravde

Utvidelse av mottak for farlig avfall for farlig mottak av Utvidelse

Ombygging hjullastergarasje Ombygging

Nedgravde containere for avfall i sentrum i for avfall containere Nedgravde

Avfallsbehandling

Spredt bebyggelse Solli/Vister anl. 6,12,13,16 anl. Solli/Vister bebyggelse Spredt

Maugestensveien- Finnestad 2.e Finnestad Maugestensveien-

Maugestensveien- Finnestad 1.e Finnestad Maugestensveien-

Iseveien - Kampenes - Iseveien

Sikkelandsveien - Lindemarkveien - Sikkelandsveien

Bråtenåsen- Bergbykroken Bråtenåsen-

Varteigveien - Kinndalsveien - Varteigveien

Furuholmen - Varteigveien - Furuholmen

Bøkrysset - Brenneveien - Bøkrysset

Brunsby- Bøkrysset Brunsby-

Lundeveien-Moene Lundeveien-Moene

Trykkavløp Rønneld Trykkavløp

Trykkavløp Guslund - Høk inkl. pumpestasjon inkl. Høk - Guslund Trykkavløp

Avløpspredtbebyggelse

Oppgradering avløpspumpestasjoner Oppgradering

Oppgradering Slambygg 1 (Alvim renseanlegg) (Alvim 1 Slambygg Oppgradering

Pumpestasjon Elvestad (Nipa) Elvestad Pumpestasjon

Tekniskeinstallasjoner avløp

Kommuneområde teknisk Pågåendeinvesteringsprosjekter 201701.01per 74

150 ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE

ikke Rebevilges

Vurderes innarbeideti

2018-2021HP

0 51 62451

24598

116451

804128

346409

403562

101582

337827

805881

140336

-303165

-213289

2 2548392

2 1477502

1 2096171

1 1671741 10 21910293

bruki2017 Rebevilgestil

51 62451

98 24598

116451

804128

346409

403562

101582

337827

805881

140336

-303165

-213289

per

2 2548392

2 1477502

1 2096171 1 1671741

21910293

Ubenyttet

bevilgning bevilgning 31.12.2016

Avsluttes

Avsluttes Avsluttes

Avsluttes

31.12.2017

30.06.2017

31.12.2019

30.06.2017

31.12.2017

31.12.2018

31.12.2019

31.12.2020

31.12.2018

31.12.2019

31.12.2018

31.12.2019

31.12.2017

31.12.2019

31.12.2018

Avsluttesårlig

Avsluttesårlig Avsluttesårlig sluttdato

Forventetøkonomisk

Inndekning

Ved prosjektavslutning Ved

er avsatt fond eravsatt Salgsinntekt over 0,1 mill. kr kr mill. 0,1 over Salgsinntekt

876519

269304

126794

413216

534149

-500000

-194986

-344799

-159655 -106037

avvik

1 1539541

1 0000001

1 5450001

1 6714391

-3000000

-1000000

Forventet økonomisk

750000

873206

586784

300000

900000

800000

350000

500000

700000

600000

500000

700000

-854752

-500000

4 5000004

9 5000009

1 0000001

6 0000006

5 5000005

2 3658512

5 5000005

2 0000002

1 5000001

1 0000001

4 0000004

1 0000001

3 0000003

2 0000002

3 1000003

2 0000002

1 1949861

1 0000001

2 0447992

1 5000001

1 9550001

6 1596556

3 3060373 5 5000005

5285612

-2076519

15 50015000

30 50030000

23 00023000

19 00019000

50 73050696

15 00015000

46 00046000

149746046 Forventet sluttkostnad

500000

750000

300000

900000

800000

350000

500000

700000

600000

500000

700000

-500000

4 5000004

9 5000009

6 0000006

5 5000005

5 0000005

8 9000008

5 5000005

2 0000002

1 5000001

1 0000001

4 0000004

1 0000001

3 0000003

2 0000002

3 1000003

1 0000001

2 0000002

1 0000001

1 7000001

1 5000001

2 2000002

5 5000005

-1200000

-1400000

15 50015000

30 50030000

20 00020000

18 00018000

51 00051000

15 00015000

46 00046000

17 60017000

26 00026000

11 30011000

10 60010000

150900000 HP -> 2020 -> HP

Budsjett og

0 0

500000

700000

600000

500000

600000

4 5000004

9 5000009

1 0000001

2 9000002

2 0000002

1 0000001

2 2000002

1 0000001

2 0000002

1 0000001

1 7000001

3 5000003

6 0000006

3 2000003

4 2000004

-1200000

-1000000

15 50015000

10 50010000

20 00020000

18 00018000

51 00051000

46 00046000 150900000

31.12.2016

Bevilgetper

0 0

96 43896

52 25052

280707

873206

586784

662173

648376

501755

790383

194119

359664

813289

-854752

4 3835494

8 6958728

2 3658512

1 8984181

1 1949861

2 0447992

1 9550001

6 1596556

3 3060373

2 5285612

-2076519

15 15315591

17 74517161

18 30318165

50 73050696 44 83244826

totaltper

Regnskap

149746046 31.12.2016

Vant i Sparta amfi og ungdomshallen og amfi Sparta i Vant

Overtakelse av Ungdomshallen av Overtakelse

Arkivdepot for IKA Østfold ved Skjeberg administrasjonsbygg Skjeberg ved Østfold for IKA Arkivdepot

Regulering og opparbeidelse Tune senter II senter Tune opparbeidelse og Regulering

Salgsinntekter Brusemyrveien Salgsinntekter

Opparbeidelse tomter Brusemyrveien tomter Opparbeidelse

Opparbeidelse næring- og boligfelt Kløvningsten boligfelt og næring- Opparbeidelse

Kjøp av eiendom BNE eiendom av Kjøp

Overtagelse av eiendommer fra Borregaard eiendommer av Overtagelse

Kjøp av Tune administrasjonsbygg administrasjonsbygg Tune av Kjøp

Ventilasjons anlegg Borgen skole Borgen anlegg Ventilasjons

Rehabilitering av tak Sarpsborg rådhus Sarpsborg tak av Rehabilitering

Rehabilitere Sarpsborghallen- svømmehall Sarpsborghallen- Rehabilitere

Universell utforming kom. bygg kom. utforming Universell

Forskriftskrav (Brann, legionella m.m) legionella Forskriftskrav(Brann,

Heiser

Rehabilitering og sikring av bygg av sikring og Rehabilitering

Sarpsborg rådhus, SD-anlegg og ventilasjon og SD-anlegg rådhus, Sarpsborg

Jelsnes skole, SD-anlegg skole, Jelsnes

Ventilasjon Sandbakken Ventilasjon

Hafslund skoler, SD-anlegg skoler, Hafslund

Varteig skole, SD-anlegg skole, Varteig

Kurland skole, SD-anlegg skole, Kurland

ENØK Styrings-og varslingsanlegg varslingsanlegg Styrings-og ENØK

Ullerøy skole, SD-anlegg og ventilasjon og SD-anlegg skole, Ullerøy

Borgen skole, SD-anlegg skole, Borgen

Tune adm.bygg oppgradere fyrrom oppgradere adm.bygg Tune

Tune adm.bygg 2 ventilasjon 2 adm.bygg Tune

Varmepumpe Torsbekkdalen Torsbekkdalen Varmepumpe

Valaskold barnehage SD-anlegg og ventilasjon og SD-anlegg barnehage Valaskold

Fyrrom Kurland skole Kurland Fyrrom

Hafslund skoler varmepumpe skoler Hafslund

Fritznerbakken barnehage varmepumpe barnehage Fritznerbakken

Hafslundøy skole, SD-anlegg skole, Hafslundøy

Ventilasjon Lande Skole, kjøkken og SD-anlegg og kjøkken Skole, Lande Ventilasjon

Ventilasjon Varteig Gymsal Varteig Ventilasjon

Tingvoll sykehjem, SD (sentralt driftsstyring) anlegg driftsstyring) (sentralt SD sykehjem, Tingvoll

Borgen skole, etterisolere skole, Borgen

Kjøling Borgen sykehjem og SD-anlegg og sykehjem Borgen Kjøling

Oppgradering av låssystemer av Oppgradering

Nytt nødstrømaggregat Sarpsborg Rådhus Sarpsborg nødstrømaggregat Nytt

Oppgradering av administrasjonsbygg av Oppgradering

Eiendom

Salg av biler og maskiner og biler av Salg

Salg av brannbil av Salg

Biler og maskiner renovasjon maskiner og Biler

Feiebil

verksted/transport/vaskeri

Biler maskiner og annet teknisk utstyr utstyr teknisk annet og maskiner Biler

Traktor Sarpsborg stadion Sarpsborg Traktor

Biler og maskiner vei/grønt maskiner og Biler

Biler og beredskap brann beredskap og Biler

Biler og maskiner, vann og avløp og vann maskiner, og Biler

Verksted og transportVerksted og

Kommuneområde teknisk Pågåendeinvesteringsprosjekter 201701.01per

151

ÅRSRAPPORT 2016 – SARPSBORG KOMMUNE 2 314 757 314 2

ikke Rebevilges

000 000 1

Vurderes innarbeideti 2018-2021HP

Disponering av ikke benyttet Disponeringikke av benyttet

500000

798384

658567

848759

500000

186 238 829 238 186

-816626

-794037

-714107

investeringsrammeper 31.12.16:

2 0965632

2 3000002

1 9916471

1 5000001

3 6040073 -5300000

81010865

bruki2017 Rebevilgestil

189 553 586 553 189

500000

798384

658567

848759

500000

-816626

-794037

-714107

per

2 0965632

2 3000002

1 9916471

1 5000001

3 6040073 -5300000

81010865

Ubenyttet

bevilgning bevilgning 31.12.2016

Avsluttes

31.12.2017

31.12.2020

31.12.2017

31.12.2018

31.12.2017

31.12.2018

31.12.2017

31.12.2020

31.12.2018

31.12.2020

31.12.2018

Avsluttesårlig

Avsluttesårlig Avsluttesårlig sluttdato

Forventetøkonomisk

Inndekning

Ved prosjektavslutning Ved

er avsatt fond eravsatt

Salgsinntekt over 20 mill. kr kr mill. 20over Salgsinntekt

41 97541

45 52545

163100

150000

-10 606 052 -10606

avvik

-3000000

Forventet

økonomisk

500000

336900

700000

2 942 025 771 025 942 2

1 5000001

4 0000004

5 0000005

4 6000004

2 3000002

5 6580255

2 0000002

1 5000001

1 0000001

-5300000

-1845525

38 00038000

45 50045000

21 00021000

-23451789

-40000000

-25000000

-36000000

-12500000

Forventet

sluttkostnad

500000

150000

700000

3 276 696 388 696 276 3

1 5000001

4 0000004

5 0000005

4 6000004

2 3000002

5 7000005

2 0000002

1 5000001

1 0000001

-5300000

-1800000

35 00035000

45 50045000

21 00021000

-80000000

-40000000

-25000000

-36000000

-12500000

HP -> 2020 -> HP

Budsjett og

500000

150000

700000

500000

1 719 746 388 746 719 1

4 0000004

4 6000004

2 3000002

5 7000005

2 0000002

1 5000001

1 0000001

5 5000005

4 0000004

-5300000

-1800000

35 00035000

-25000000

-27000000

-12500000

31.12.2016

Bevilgetper

8 3538

41 43341

336900

151241

395993

3 2016163

2 5034372

5 6580255

6 3166266

1 510 477 584 477 510 1

-1845525

24 18924135

totaltper

-23451789

-26205963

-11785893

Regnskap

31.12.2016

Budsjett og 2017-2020 HP

Kartlegging av utbedringsbehov kirkebygg utbedringsbehov av Kartlegging

Maskiner og utstyr og Maskiner

Restaurering av grøntarealer og kulturminner og grøntarealer av Restaurering

Digitalisering av kartverk på kirkegårdene på kartverk av Digitalisering

Rehabilitering av orgel Sarpsborg kirke Sarpsborg orgel av Rehabilitering

Utbedring av kirketak av Utbedring

Opparbeidelse av gravlund Hafslund gravlund av Opparbeidelse

Brannsikring el-anlegg Brannsikring

Kirkegårdskapasitet, utredning Kirkegårdskapasitet,

Kirken

Kjøp av tomt Rudskogen tomt av Kjøp

Lysløype- makebytte (salg gnr 2062 bnr 32/ gnr 1 bnr 5010) bnr 1 gnr 32/ 2062bnr gnr (salg makebytte Lysløype-

Lysløype- makebytte (kjøp gnr 2061 bnr 6) 2061bnr gnr (kjøp makebytte Lysløype-

Kjøp av Greåkerveien 85 AS 85 Greåkerveien av Kjøp

Kløvingsten (B4, N4-N6) (B4, Kløvingsten

Regulering og prosjektering av boligområde og næringspark næringspark og boligområde av prosjektering og Regulering

Flytting av travpark og utvikling av boligområde på Kala på boligområde av utvikling og travpark av Flytting

Utvikling av Kvartal 261 Kvartal av Utvikling

Strategisk oppkjøp og utvikling av eiendom av utvikling og oppkjøp Strategisk

Salg av kommunal eiendom kommunal av Salg

Salgsinntekter Tune senter II senter Tune Salgsinntekter

Salgsinntekter Yvenåsen Salgsinntekter

Salgsinntekter Kløvningsten Salgsinntekter

Salgsinntekter Kampenes/Holteskogen Salgsinntekter

Regulering / utvikling Yvenåsen utvikling / Regulering

Regulering boligfelt Maugesten boligfelt Regulering

Salg av parsell Guslundåsen gnr 1099 bnr 85 1099bnr gnr Guslundåsen parsell av Salg

Eiendom

Kommuneområde teknisk

Pågåendeinvesteringsprosjekter 201701.01per

Alle prosjekter For større prosjekter er forventet økonomisk sluttdato 18 mnd. etter at investeringen er tatt i bruk 76

152 ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT Saksnr.: 2017/70 Dokumentnr.: 13 Løpenr.: 64854/2017 Klassering: 105-188 Saksbehandler: Anne-Karin F. Pettersen

Møtebok

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kontrollutvalget Sarpsborg 25.04.2017 17/12

Prosjektplan Refusjoner

Sekretariatets innstilling Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak:

1. Prosjektplan «Refusjoner» vedtas

Fredrikstad, 7.4 2017

Vedlegg Prosjektplan Refusjoner, datert 6.4 2017

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Bystyresak 1/16, 11.2 2016 (Plan for forvaltningsrevisjon 2016-2017) KU-sak 15/34, 2.12 2015 (Plan for forvaltningsrevisjon 2016-2017)

Det framgår av forvaltningsrevisjonsplanen hva som er bakgrunnen for dette prosjektet. Revisjonen har gjengitt de viktigste poengene i sin prosjektplan (jf. pkt. 1«Bakgrunnen for prosjektet»). Blant annet står det her: Det er sentralt at kommunen har et system som sikrer berettiget refusjon i tide, og at refusjonskrav registreres i fakturasystemet. Erfaringer fra andre kommuner viser at det er sannsynlighet for at refusjonskrav ikke sendes. Etter vår oppfatning kan denne sannsynligheten øke i omorganiseringsprosesser. Konsekvensene vil kunne være store med hensyn til økonomisk effektivitet

I møte med administrasjonen 5. april 2017 fikk revisjonen en orientering om hvordan Sarpsborg kommune har organisert oppfølging av sykepengerefusjoner. Oppfølgingen er sentralisert i kommunen, noe som etter administrasjonens oppfatning innebærer en redusert risiko. Revisjonen deler denne vurderingen og anbefaler derfor at prosjektet avgrenses opp mot sykepengerefusjoner. Videre påpekte administrasjonen at det kan være en utfordring knyttet til at enhetene budsjetterer med tilskudd som kreves inn etterskuddsvis. Revisjonen har også på dette punktet vurdert administrasjonens innspill som relevant.

På grunnlag av dette, foreslår revisjonen to problemstillinger:

153 1. Hvilke rutiner og praksis har kommunen for dokumentasjon knyttet til refusjoner? 2. Hvordan sikrer kommunen god kvalitet på rapportering og oppfølging når det gjelder tilskudd? Revisjonen antar at det vil gå med 300 timer +/- 10 % til dette prosjektet. Rapporten vil være klar til behandling til høsten.

Vurdering Sekretariatet finner problemstillingene relevante i forhold til omtalen i forvaltningsrevisjonsplanen. Planlagt ressursbruk tilsvarer et gjennomsnittlig forvaltningsrevisjonsprosjekt. Samlet sett anser vi at metodevalget vil gi en tilfredsstillende pålitelighet (nøyaktighet) og gyldighet1 til å trekke konklusjoner om temaet. Ellers har vi ingen kommentarer til metode og gjennomføring.

Vi anbefaler at prosjektplanen godkjennes.

1 metodene måler hva de er tiltenkt å måle

154

REFUSJONER SARPSBORG kommune

Prosjektplan

Rolvsøy 6. April 2017

155 1. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET I henhold til kommuneloven § 78 nr. 2 og forskrift om revisjon kapittel 3, skal det gjennomføres forvaltningsrevisjon. Dette innebærer tilsyn med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og foreta en systematisk vurdering av bruk og forvaltning av de kommunale midler med utgangspunkt i oppgaver, ressursbruk og oppnådde resultater.

Det vises til vedtak i Bystyret 11. februar 2016, hvor forvaltningsrevisjonsplan 2016-2017 ble fastsatt. I vedtatt plan fremkommer det:

«Refusjoner utgjør en sentral del av inntektssiden i kommunens budsjett. Det handler for det første om sykepengerefusjoner, men også refusjoner fra andre kommuner eksempelvis som følge av vertskommunesamarbeid, eller ulike refusjoner fra statlig nivå. Det er sentralt at kommunen har et system som sikrer berettiget refusjon i tide, og at refusjonskrav registreres i fakturasystemet. Erfaringer fra andre kommuner viser at det er sannsynlighet for at refusjonskrav ikke sendes. Etter revisjonens oppfatning kan denne sannsynligheten øke i omorganiseringsprosesser, noe som er tilfellet i Sarpsborg kommune. Temaet ble også fremhevet av rådmannen i møte med revisjonen. Konsekvensene vil kunne være store med hensyn til økonomisk effektivitet.»

2. PREMISSER FOR PROSJEKTARBEIDET  Kontrollutvalgets vedtak legges til grunn for revisjonens videre arbeide med prosjektet.  Revisjonen delegeres myndighet til å foreta mindre endringer i problemstillinger og avgrensninger hvis det oppstår uforutsette forhold som har betydning for prosjektet. Større endringer avklares med sekretariatet og kontrollutvalgsleder.  Rapporten oversendes kontrollutvalget etter vanlige rutiner.

3. PROBLEMSTILLINGER OG AVGRENSNINGER  Hvilke rutiner og praksis har kommunen for dokumentasjon knyttet til refusjoner?  Hvordan sikrer kommunen god kvalitet på rapportering og oppfølging når det gjelder tilskudd?

Det er viktig at kommunen har gode rutiner når det gjelder registrering og videre oppfølgning av refusjonskrav. Dersom denne dokumentasjonen ikke er på plass kan kommunen risikere å tape kravet. Hvilke refusjonsordninger som vil være egnet for gjennomgang vil drøftes med kommunen.

Vi finner det også hensiktsmessig å velge en vikling på prosjektet som kartlegger kommunens fokus når det gjelder å øke sin inntekter i form av tilskudd. Det finnes flere tilskuddsordninger som vil være tilgjengelig for kommunen, og disse gis på en rekke forskjellige grunnlag, til flere ulike formål. Det knyttes vilkår til bruk av tilskuddsmidler, og disse kan gå tapt dersom de ikke benyttes i samsvar med forutsetningene for tildelingen. God kvalitet på rapportering og oppfølging innebærer blant annet at kommunen skiller ut hvilke kostander som er tilskuddberettiget. Hvilke tilskuddsordninger som vil være gjenstand for gjennomgang vil drøftes med kommunen.

østfold kommunerevisjon iks 2 156

Prosjektet vil ikke ta for seg kommunens system når det gjelder å følge opp at tilskudd faktisk blir brukt i samsvar med forutsetningene da dette i stor grad følges opp av regnskapsseksjonen.

I tillegg til å foreta en systemrevisjon, både knyttet til refusjoner og tilskudd, vil dette prosjektet også redegjøre for kommunens praksis på begge områdene. Som det fremgår av problemstillingene vil praksis i denne forbindelse være knyttet til dokumentasjon.

4. REVISJONSKRITERIER Revisjonskriterier, også kalt «foretrukket praksis», er en samlebetegnelse for de krav eller forventninger som brukes som grunnlag for å vurdere kommunens virksomhet. Revisjonskriterier fastsettes normalt med basis i en eller flere autoritative kilder og ut fra trinnhøydeprinsippet. Også kommunens egne retningslinjer kan utgjøre revisjonskriterier. Revisjonskriteriene er et viktig grunnlag for å kunne dokumentere avvik/svakheter. Kriteriene holdt sammen med faktagrunnlaget danner basis for de analyser og vurderinger som foretas, og de konklusjoner som trekkes. I dette prosjektet er følgende kilder benyttet for å utlede revisjonskriterier:

 Lov om bokføring (Bokføringsloven) av 19.11.2004, nr. 73  Forskrift om bokføring av 01.12.2004, nr. 1558  Tilsagnsbrev knyttet til utvalgte tilskuddordninger

5. METODISK TILNÆRMING OG GJENNOMFØRING Databehov og hvordan forvaltningsrevisjonen tenkes gjennomført (metode), fremgår av analyseskjemaet nedenfor:

Problemstillinger Revisjonskriterier Databehov Innhentings-/analyse metode Problemstilling 1 Hvilke rutiner og praksis Bokføringsloven Kommunens Dokumentanalyse, har kommunen for interne rutiner intervjuer samt dokumentasjon knyttet og retningslinjer detaljkontroll knyttet til til refusjoner? bilag og rutiner Problemstilling 2 Hvordan sikrer Bokføringsforskriften, Kommunens Detaljkontroll knyttet til kommunen god kvalitet tilsagnsbrev knyttet til de interne rutiner bilag og rutiner på rapportering og utvalgte og retningslinjer regnskap når det gjelder tilskuddsordningene samt bruk av tilskudd kommunens interne rutiner og retningslinjer

østfold kommunerevisjon iks 3 157

6. PROSJEKTORGANISERING, RESSURSBEHOV OG FREMDRIFTSPLAN

Prosjektdeltakere Lena Longva-Stavem - forvaltningsrevisor Anders Svarholt - oppdragsansvarlig revisor Prosjektperiode Mai 2017- Høst 2017 Antall timer 300 +/- 10 % timer Vedtaksorgan: Kontrollutvalget i Sarpsborg kommune Fremdrift Ferdig Når prosjektplan er godkjent i KU 25.04.2017 Når rapport er sendt til rådmannen Høst 2017 Når rapport er sendt til ØKUS Høst 2017

Prosjektets timeantall er drøftet med regnskapsseksjonen og vi er av den oppfatning at dette er et rimelig estimat for å besvare problemstillingene.

østfold kommunerevisjon iks 4 158 ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT Saksnr.: 2017/70 Dokumentnr.: 15 Løpenr.: 70843/2017 Klassering: 105-188 Saksbehandler: Anne-Karin F. Pettersen

Møtebok

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kontrollutvalget Sarpsborg 25.04.2017 17/13

Prosjektplan - Avfallshåndtering ved Gatedalen miljøanlegg

Sekretariatets innstilling Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak:

1. Prosjektplan «Avfallshåndtering ved gatedalen miljøanlegg», vedtas

Fredrikstad, 6.4 2017

Vedlegg Prosjektplan «Avfallshåndtering ved gatedalen miljøanlegg», datert 6.4 2017

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Bystyresak 1/16, 11.2 2016 (Plan for forvaltningsrevisjon 2016-2017) KU-sak 15/34, 2.12 2015 (Plan for forvaltningsrevisjon 2016-2017)

Saksopplysninger Det framgår av forvaltningsrevisjonsplanen hva som er bakgrunnen for dette prosjektet. Revisjonen har gjengitt de viktigste poengene i sin prosjektplan (jf. pkt. 1«Bakgrunnen for prosjektet»). På grunnlag av dette, foreslår revisjonen fem problemstillinger:

1. Har Gatedalen et tilfredsstillende system for veiing av avfall? 2. Hvordan sikrer Gatedalen seg mot at betalingspliktig avfall leveres i gratisområdet? 3. I hvilken grad har Gatedalen et tilfredsstillende system for verning av verdier/gjenstander? 4. I hvilken grad er Gatedalens verdier sikret mot tyveri? 5. Har Gatedalen en tilfredsstillende fysisk sikring og kontroll med ferdselen på området?

Fylkesmannen skal gjennomføre tilsyn med Gatedalen avfallsanlegg i løpet av våren 2017 (planlagt oppstart i april 2017). Tema for tilsynet er knyttet opp mot etterlevelse av kravene som følger av tillatelsen gitt etter forurensingsloven og avfallsforskriften. Revisjonen har vært i dialog med fylkesmannen under prosjektplanarbeidet, og tilsynstemaet er ikke overlappende med revisjonens problemstillinger. Rådmannen ber om at revisjonens ikke overlapper fylkesmannens tilsyn, men at begge revisjoner kan gjennomføres samtidig.

159 Revisjonen antar at det vil gå med 200 timer +/- 10 % til dette prosjektet. Rapporten vil være klar til behandling i løpet av høsten 2017.

Vurdering Sekretariatet finner problemstillingene relevante i forhold til omtalen i forvaltningsrevisjonsplanen. Planlagt ressursbruk er noe lavere enn et gjennomsnittlig forvaltningsrevisjonsprosjekt. Revisjonen vil gi utdypende opplysninger om dette i møtet. Samlet sett anser vi at metodevalget vil gi en tilfredsstillende pålitelighet (nøyaktighet) og gyldighet1 til å trekke konklusjoner om temaet. Ellers har vi ingen kommentarer til metode og gjennomføring.

Vi anbefaler at prosjektplanen godkjennes.

1 metodene måler hva de er tiltenkt å måle

160

Avfallshåndtering ved Gatedalen miljøanlegg Sarpsborg kommune

Prosjektplan

Rolvsøy 6. april 2017

161 1. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET I henhold til kommuneloven § 78 nr. 2 og forskrift om revisjon kapittel 3, skal det gjennomføres forvaltningsrevisjon. Dette innebærer tilsyn med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og foreta en systematisk vurdering av bruk og forvaltning av de kommunale midler med utgangspunkt i oppgaver, ressursbruk og oppnådde resultater.

Det vises til vedtak i bystyret i Sarpsborg 11.2.2016, hvor forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 ble fastsatt. I vedtatt plan fremkommer det:

«I følge Årsrapport 2014 ble det tatt i mot 5 248 tonn grovavfall ved Gatedalen miljøanlegg i 2014 fra husholdningene. Mottaket dekker hele kommunen. Avfallshåndteringen representerer betydelige inntekter.

Rådmannen har fremhevet Gatedalen som et risikoområde i møte med revisjonen. Det bør gjennomføres en forvaltningsrevisjon med fokus på systemer for veiing av avfall og sikring av gjenstander – reelt sett gjennomgang av internkontroll knyttet til inntekter og ivaretakelse av verdier.

Gatedalen miljøanlegg er utformet på en slik måte at man først kommer til et gratisområde når man leverer avfall. Dersom det ikke er mulig å levere alt avfall der, så veies restavfallet og man leverer dette på en annen del av anlegget. Etter revisjonens oppfatning er det sannsynlig at det kan forekomme feil i registreringer og/ eller at enkelte innbyggere misbruker ordningen på en slik måte at avfall som egentlig er betalingspliktig, dumpes på gratisområdet.

I et brukerperspektiv vil misbruk av ordningen først og fremst ha betydning for horisontal rettferdighet – det er ikke rettferdig at noen «slipper» å betale for det som det store flertallet betaler for. I et organisasjonsperspektiv kan det medføre økonomisk ineffektivitet, ved at inntektene reduseres. Dette kan igjen få betydning for kommunens tjenestenivå. I et samfunnsperspektiv er det viktig at kommunen har et velfungerende avfallsanlegg.»

Det er ikke avholdt oppstartsmøte før oversendelsen av prosjektplanen til kontrollutvalget, men rådmannen har hatt prosjektplanen til uttalelse. Rådmannen ble også informert om fylkesmannens planer, med de konsekvenser et «dobbelttilsyn» ville medføre med henblikk på belastning og oppfølging for revidert enhet. Rådmannen har gitt følgende tilbakemelding:  Rådmannen mener at risikoen er på samme nivå som da overordnet analyseble utarbeidet i 2015, og ønsker at revisjonen gjennomføres som planlagt.  Rådmannen vurderer problemstillingene som relevante og aktuelle.  Rådmannen ber om at arbeidet ikke overlapper fylkesmannens tilsyn, men at begge revisjoner kan gjennomføres samtidig.

3. PROBLEMSTILLINGER OG AVGRENSNINGER Revisjonen har utarbeidet forslag til fem problemstillinger, og oppfordrer kontrollutvalget til å avgrense oppdraget ut i fra disse:

østfold kommunerevisjon iks 2 162 1. Har Gatedalen et tilfredsstillende system for veiing av avfall? 2. Hvordan sikrer Gatedalen seg mot at betalingspliktig avfall leveres i gratisområdet? 3. I hvilken grad har Gadedalen et tilfredsstillende system for verning av verdier/gjenstander? 4. I hvilken grad er Gatedalens verdier sikret mot tyveri? 5. Har Gatedal en tilfredsstillende fysisk sikring og kontroll med ferdselen på området?

Det er satt av maksimalt 200 timer +/- 10% til prosjektet. Revisjonen gjør derfor oppmerksom på at oppdraget vil måtte løses på overordnet nivå. I praksis innebærer dette en begrensning i antall intervjuer og mengden av dokumentasjon som undersøkes. Vi vil undersøke noe praksis, men mest på observasjonsnivå. Revisjonen vil i all hovedsak omfatte systemperspektivet. Det er mulig å også inkludere en større andel undersøkelse av praksis i prosjektet, men da bør antall problemstillinger reduseres.

4. REVISJONSKRITERIER Revisjonskriterier, også kalt "foretrukket praksis", er en samlebetegnelse for de krav eller forventninger som brukes som grunnlag for å vurdere kommunens virksomhet. Revisjonskriterier fastsettes normalt med basis i en eller flere autoritative kilder og ut fra trinnhøydeprinsippet. Også kommunens egne retningslinjer kan utgjøre revisjonskriterier. Revisjonskriteriene er et viktig grunnlag for å kunne dokumentere avvik/svakheter. Kriteriene holdt sammen med faktagrunnlaget danner basis for de analyser og vurderinger som foretas, og de konklusjoner som trekkes. I dette prosjektet er følgende kilder benyttet for å utlede revisjonskriterier:  Lov om kommuner og fylkeskommuner (Kommuneloven) 25.09.1992 nr. 107  Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 13.02.1981 nr. 06  Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) 2004.06.01 nr.930  Lov om måleenheter, måling og normaltid 26.01.2007 nr. 4  Forskrift 20.12.07 om måleenheter og måling  Renovasjonsforskrift for Sarpsborg kommune, Østfold 02.10.2005 nr. 307

Endelig utledning av kriteriene vil fremgå av forvaltningsrevisjonsrapporten.

5. METODISK TILNÆRMING OG GJENNOMFØRING Se det som er skrevet under pkt. 3 ovenfor. Nødvendig databehov for samtlige problemstillinger vil i all hovedsak være rutiner, retningslinjer, interne instrukser og tilgjengelige logger for veinger og passeringer. Anvendt metode vil i all hovedsak være intervju, dokumentanalyse og observasjon av anlegget.

6. PROSJEKTORGANISERING, RESSURSBEHOV OG FREMDRIFTSPLAN Prosjektdeltakere Constance Hauser - forvaltningsrevisor Anders Svarholt - oppdragsansvarlig revisor Prosjektperiode April – november Antall timer 200 +/- 10 % timer Vedtaksorgan: Kontrollutvalget i Sarpsborg kommune Fremdrift Ferdig Når prosjektplan er godkjent i KU 25.4.17 Når rapport er sendt til rådmannen Høsten 2017 Når rapport er sendt til ØKUS Høsten 2017

østfold kommunerevisjon iks 3 163 ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT Saksnr.: 2017/73 Dokumentnr.: 7 Løpenr.: 52124/2017 Klassering: 105-191 Saksbehandler: Anne-Karin F. Pettersen

Møtebok

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kontrollutvalget Sarpsborg 25.04.2017 17/14

Referater og meldinger

Sekretariatets innstilling Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak:

1. Referater og meldinger tas til orientering

Fredrikstad, 10.4 2017

Vedlegg

1 Bystyrets vedtak 2.3 2017 Eierskapskontroll ØIA 2 Bystyrets vedtak 2.3 2017 Kontroll av en rammeavtale gatelys 3 Bystyrets vedtak 6.4 2017 Kontrollutvalgets årsmelding for 2016 4 Bystyrets vedtak FR-rapport oppfølging av kompetansekrav 5 Bystyrets vedtak FR-rapport NAVs arbeid med ungdom 6 Statusrapport fusjonsprosess Follo ØKR 7 Tilsynsrapport om forebygging og behandling av underernæring 8 Bodalstranda mail 27.2 2017 9 Bodalstranda mail 29.3 2017 10 Bodalstranda mail 28.3 2017 11 Bodalstranda mail 30.3 2017 (+ vedlegg) 12 Bodalstranda – sekretariatets svar 31.3 2017

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen

Saksopplysninger Ingen

Vurdering Referater og meldinger kan tas til orientering

164

Arkivsak 16/06237 Saksbehandler Ellen M. Juliussen

Behandlet av Møtedato Saknr 1 Bystyret 2015 - 2019 02.03.2017 2/17

SAKSPROTOKOLL

Eierskapskontroll Østfold interkommunale arkivselskap IKS

Behandling i Bystyret 2015 - 2019 02.03.2017 Følgende hadde ordet ved behandlingen av saken: Ingen

Votering Kontrollutvalgets innstilling til bystyret ble enstemmig vedtatt.

Bystyrets vedtak Rapport – Eierskapskontroll av Østfold Interkommunale Arkivselskap IKS tas til orientering

165

Arkivsak 16/04890 Saksbehandler Ellen Terese Bråtekas

Behandlet av Møtedato Saknr 1 Bystyret 2015 - 2019 02.03.2017 1/17

SAKSPROTOKOLL

Revisjonsrapport – kontroll av en rammeavtale gatelys

Behandling i Bystyret 2015 - 2019 02.03.2017 Følgende hadde ordet ved behandlingen av saken: Ingen

Votering Kontrollutvalgets innstilling til bystyret ble enstemmig vedtatt.

Bystyrets vedtak Bystyret ber kontrollutvalget følge opp med en bestilling om forvaltningsrevisjon på området anskaffelsesrutiner og etterlevelse/oppfølging av disse, for å følge opp at rådmannens tiltak etterleves. Kontrollutvalget bestemmer tidspunkt uavhengig av bystyrets vedtak om forvaltningsrevisjoner.

166

Arkivsak 10/01565 Saksbehandler Torild Lindemark

Behandlet av Møtedato Saknr 1 Bystyret 2015 - 2019 06.04.2017 13/17

SAKSPROTOKOLL

Kontrollutvalgets årsmelding for 2016

Behandling i Bystyret 2015 - 2019 06.04.2017 Følgende hadde ordet ved behandlingen av saken: Ingen

Votering Kontrollutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt.

Bystyrets vedtak Kontrollutvalgets årsmelding for 2016 tas til orientering.

167

Arkivsak 16/05612 Saksbehandler Julie Emilsen Bäckstrøm

Behandlet av Møtedato Saknr 1 Bystyret 2015 - 2019 06.04.2017 15/17

SAKSPROTOKOLL

Forvaltningsrevisjonsrapport "Oppfølging av kompetansekrav"

Behandling i Bystyret 2015 - 2019 06.04.2017 Følgende hadde ordet ved behandlingen av saken: Therese Thorbjørnsen (AP)

Representanten Therese Thorbjørnsen (AP) foreslo at følgende dato legges inn i punkt 2: 30.11.2017.

Votering Kontrollutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt, med foreslått dato i punkt 2.

Bystyrets vedtak 1. Bystyret tar forvaltningsrevisjonsrapport «Oppfølging av kompetansekrav» til etterretning, og ber rådmannen om at hun: o Gjennomfører referansekontroll ved samtlige ansettelser. Det bør kontrolleres for minimum to referanser. o Innhenter og kontrollerer vandelsattest i stillinger hvor dette er et krav. Dette er spesielt viktig med tanke på at det fra 1. januar 2017 tredde i kraft nye krav om politiattest i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. o Utarbeider tydelige retningslinjer for hva som skal dokumenteres, hvor det skal dokumenteres, samt hva som skal arkiveres i ansettelsesprosesser. Dette vil i større grad kunne sikre at kommunens enheter har en ensartet og korrekt praksis på feltet.

Bystyret merker seg at rådmannen vil gjøre retningslinjene tydeligere mht. referansekontroll, vandelsattest og dokumentasjon, og at hun vil følge med på praksis.

2. Bystyret slutter seg til kontrollutvalgets forslag om at rådmannen informerer Administrasjonsutvalget om oppfølgingen innen 30.11.2017.

168

Arkivsak 16/07007 Saksbehandler Ellinor Andreassen

Behandlet av Møtedato Saknr 1 Bystyret 2015 - 2019 06.04.2017 14/17

SAKSPROTOKOLL

NAVs arbeid med ungdom - Forvaltningsrevisjon

Behandling i Bystyret 2015 - 2019 06.04.2017 Følgende hadde ordet ved behandlingen av saken: Lisbeth Nesteng (AP), Marit Kildedal (H), kommunesjef velferd Kirsti Skaug, Andreas Brännström (FRP).

Votering Kontrollutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt.

Bystyrets vedtak 1. Bystyret tar forvaltningsrevisjonsrapport NAVs arbeid med ungdom – del 1 til etterretning

Bystyret finner det positivt at kommunen er kommet langt med arbeidet for ungdom. Arbeidet kommer raskt i gang, oppfølgingen innebærer tett samarbeid og ressursene er tilstrekkelige. Bystyret merker seg videre at rådmannen understreker viktigheten av å arbeidet målrettet, strukturert og langsiktig i arbeidet med ungdom.

2. Saken sendes til utvalg for velferd og folkehelse for oppfølging.

169

Status i sammenslåing av Follo Distriktsrevisjon IKS og Østfold Kommunerevisjon IKS

01.03.2017

- Styreleder Svein Tindlund - Administrerende direktør Laila Nagelhus

170

INNHOLDSFORTEGNELSE

1 KONKLUSJON ...... 3

2 PROSESSEN KORT OPPSUMMERT ...... 3

3 BAKGRUNN FOR KONKLUSJON ...... 4

4 KONTAKTINFORMASJON ...... 4

østfold kommunerevisjon iks 2

171

1 KONKLUSJON

I representantskapsmøte 30.05.16 ble selskapsavtale for et utvidet Økr godkjent, sak 18/16. På bakgrunn av denne statusrapporten anbefaler styret i Økr representantskapet å trekke tilbake det nevnte vedtaket.

Sammenslåingsprosessen mellom FDR og Økr i et utvidet Økr avsluttes dermed inntil et eventuelt nytt vedtak foreligger.

Økrs representantskap vil bli innkalt til et representantskapsmøte for å behandle saken.

Samtidig presiseres det at målsetningen om et styrket Økr står ved lag. Styret og ledelsen er i prosesser som skal bidra til dette, eksempelvis gjennom vurdering av alternative selskapsformer.

2 PROSESSEN KORT OPPSUMMERT

Den kommunale revisjonsbransjen har gjennom de siste årene vært inne i store endringsprosesser. Det har vært et behov for å etablere mer robuste enheter for å møte konkurransen fra private aktører. Flere revisjonsselskaper var per 2014 i samtaler om samarbeidsavtaler, noen hadde inngått samarbeidsavtaler og andre hadde allerede inngått avtaler om sammenslåing. I 2017 fortsetter prosessene og enkelte utreder selskapsformer som blant annet forenkler inn- og utmeldinger av selskapet.

2015

I mars 2015 gikk Økr inn i en bred strategiprosess med tanke på å forsterke selskapet posisjon. Styret, nøkkelmedarbeidere og tillitsvalgte gjennomførte, i regi av daglig leder, en analytisk prosess som ledet frem til den styregodkjente strategien i juni 2015. Representantskapet var løpende orientert og har støttet styrets strategiske valg.

I juni 2015 tok FDR kontakt med Økr med tanke på samarbeid. Det ble avholdt et møte mellom styreledere, et styremedlem fra hvert selskap og daglig ledere. To av FDRs kommuner hadde besluttet å legge revisjonstjenestene ut på anbud. FDR gjenstod med fire kommuner og hadde allerede avsluttet samtaler med annet revisjonsselskap med tanke på samarbeid. Det ble i møtet enighet om å gjennomføre samtaler for å kartlegge hvilke muligheter FDR og Økr hadde sammen.

Indre Østfold Kommunerevisjon IKS deltok i de innledende samtalene, men valgte å avvente et samarbeid. Indre Østfold Kommunerevisjon IKS og Økr var frem til 2003 et selskap.

Det ble etablert en styringsgruppe bestående av styreledere og daglig ledere i FDR og Økr. Etter innspill fra FDR endret målsetningen seg underveis i prosessen, fra samarbeid til sammenslåing. Høsten 2015 ble benyttet til å utarbeide en intensjonsavtale med sikte på sammenslåing senest 1.1.17. Intensjonsavtalen datert 8.12.16 ble forankret i selskapenes styrende organer gjennom signatur fra representantskaps- ledere, styreledere og daglig ledere.

2016

Styringsgruppen og arbeidsgruppen, bestående hovedsakelig av daglig ledere, benyttet våren 2016 til å utarbeide selskapsavtale for et utvidet Økr, fortsatt som IKS. Selskapsavtalen datert 23.05.16 ble enstemmig godkjent av representantskapet i Økr 30.05.16, og anbefalt lagt frem for kommunestyrene i Økrs deltakerkommuner. Tilsvarende ble gjennomført i FDRs representantskap. Kontrollutvalgene for de fire Follo kommunene fattet positive vedtak om fremleggelse i kommunestyrene.

Selskapsavtalens §5 om innskuddsplikt og deltakerandel viser de to selskapenes pensjonsforpliktelser per 31.12.16 for passive medlemmer, beregnet av KLP. For Økrs del er forpliktelsen fordelt per deltaker- kommune iht eierandel i gjeldende selskapsavtale. For FDR er forpliktelsen oppgitt som et samlet beløp

østfold kommunerevisjon iks 3

172

med 1,65 mnok. I fotnote ble det orientert om årsaken til dette: Størrelsen på pensjonsforpliktelsen for de to kommunene som gikk ut av selskapet 31.12.15 er per 23.05.16 ikke avklart.

I saksdokumentene datert 31.08.16 til Follo kommunenes kontrollutvalg er pensjonsforpliktelsen endret til 1,85 mnok fordi en medarbeider i FDR har besluttet å gå av med pensjon 31.12.16. Forskjellen fra selskapsavtalen er forklart i fotnote. Differansen mellom beløpet i selskapsavtalen og det den faktiske forpliktelsen ville bli, måtte bli forankret i en avtale mellom det nye selskapet og de fire kommunene for å sikre dette som en frivillig innbetaling.

I løpet av høsten og opp mot jul fattet kommunestyrene i FDRs kommuner og Økrs kommuner, tilsammen 11 kommuner, enhetlige vedtak om godkjenning av selskapsavtalen datert 23.05.16.

Det nærmet seg dato for gjennomføring, 1.1.17, og pensjonsforpliktelsene for FDR var fortsatt ikke avklart.

På forespørsel fra Økr til selskapsrettslig jurist fremkom det at selskapsavtalen ikke var juridisk bindende og at den ikke vil bli godkjent som endringsmelding til Brønnøysundregisteret. Årsaken var FDR kommunenes pensjonsforpliktelse, i selskapsavtalen oppgitt til 1,65 mnok, som ikke var fordelt per kommune.

2017

Styret anbefaler ikke Økrs deltakerkommuner å gå inn i et nytt selskap der pensjonsforpliktelsene er uavklart for en av partene.

02.01.17 ble FDR orientert om en 6 ukers frist for å avklare pensjonsforpliktelsens størrelse og signering av forpliktende avtale på betaling av dette for de fire gjenværende kommunene. En forutsetning for avklaringen er nye beregninger fra KLP og enighet med de to kommunene som trådte ut 31.12.15. FDR fortsetter samtaler med KLP og kommunene. Styret i Økr behandlet 6 ukers fristen i møte 07.02.17.

Økr inviterte FDR til statusmøte 01.02.17. I møtet fremkom det at forpliktelsen til de to kommunene som trådte ut 31.12.15 var avklart og at avtaler skulle utarbeides. I og med at planen er at FDR skal innlemmes i Økr og FDR derved nedlegges, ble det også enighet om at FDR sjekker muligheten for at sikringsfondet overtar administrasjon av pensjonsforpliktelsen.

I 2017 har FDR videreført avklaringsprosessen på pensjonsforpliktelsene og Økr har senest 28.02.17 mottatt fra FDR en revidert beregning fra KLP.

3 BAKGRUNN FOR KONKLUSJON

Per 01.03.17 kan vi ikke se at pensjonsforpliktelsene i FDR og avtaler med kommunene er avklart. Styret anbefaler derfor ikke Økrs deltakerkommuner å gå inn i et utvidet selskap.

4 KONTAKTINFORMASJON

Dersom det er spørsmål til dette dokumentet eller prosessen forøvrig kan disse kontaktes:

Styreleder i Økr, Svein Tindlund [email protected] Adm dir i Økr, Laila Nagelhus 69 30 77 02 eller 91 73 20 69

østfold kommunerevisjon iks 4

173 Dokumentet er hentet fra http://www.helsetilsynet.no

Rapport fra tilsyn med forebygging og behandling av underernæring ved Tingvoll sykehjem Sarpsborg 2016

Virksomhetens adresse: Tuneveien 70, 1712 Sarpsborg Tidsrom for tilsynet: 15.09.2016 – 13.02.2017

15.02.2017 Fylkesmannen i Østfold

Sammendrag

1. Innledning

2. Beskrivelse av virksomheten - spesielle forhold

3. Gjennomføring

4. Hva tilsynet omfattet

5. Funn

6. Virksomhetens styringssystem

7. Regelverk

8. Dokumentunderlag

9. Deltakere ved tilsynet

Sammendrag

Fylkesmannen gjennomførte i perioden 15.09.16 – tilsyn med forebygging og behandling av underernæring hos pasienter på Tingvoll sykehjem i Sarpsborg kommune.

Tilsynet inngår som en del av den planlagte tilsynsvirksomheten som Fylkesmannen i Østfold gjennomfører i 2016, på oppdrag fra Statens helsetilsyn. Denne rapporten beskriver de avvik og merknader som ble påpekt innen de reviderte områdene. Systemrevisjonen omfattet følgende områder:

l Om kommunen sikrer at pasienter i sykehjem, som er underernærte eller i ernæringsmessig risiko, blir identifisert

l Om kommunen sikrer at pasienter i sykehjem blir fulgt opp for å forebygge og behandle underernæring

Det ble avdekket følgende avvik: Kommunen sikrer ikke at pasienter som er i ernæringsmessig risiko blir fulgt opp på en systematisk måte

Bakgrunnen for avviket er i hovedsak:

Kommunen har laget prosedyrer som skal sikre at nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og

174 Dokumentet er hentet fra http://www.helsetilsynet.no

behandling av underernæring overholdes, men har ikke sørget for at de vedtatte prosedyrene er kjent og etterlevd Det er foretatt en risikovurdering av hvor det kan være fare for svikt i arbeidet med forebygging og behandling av underernæring, men vurderingen har ikke sett på risikoen ved manglende implementering av prosedyrene Det har ikke vært foretatt systematisk opplæring verken i de ulike elementene av internkontroll, hva som er relevant og nødvendig journaldokumentasjon eller faglige prosedyrer

Dato: 13.02.2017

Kjersti Haugan Torunn Sikkeland revisjonsleder revisor

1. Innledning

Rapporten er utarbeidet etter systemrevisjon ved Tingvoll sykehjem i perioden 15.09.2016- 13.02.2017 . Revisjonen inngår som en del av den planlagte tilsynsvirksomhet Fylkesmannen i Østfold gjennomfører i inneværende år.

Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med helsetjenesten etter lov om statlig tilsyn med helsetjenesten § 2.

Formålet med systemrevisjonen er å vurdere om virksomheten ivaretar ulike krav i lovgivningen gjennom sin internkontroll. Revisjonen omfattet undersøkelse om:

l hvilke tiltak virksomheten har for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av lovgivningen innenfor de tema tilsynet omfatter

l tiltakene følges opp i praksis og om nødvendig korrigeres

l tiltakene er tilstrekkelige for å sikre at lovgivningen overholdes

En systemrevisjon gjennomføres ved granskning av dokumenter, ved intervjuer og andre undersøkelser.

Rapporten omhandler avvik som er avdekket under revisjonen og gir derfor ingen fullstendig tilstandsvurdering av virksomhetens arbeid innenfor de områder tilsynet omfattet.

Avvik er mangel på oppfyllelse av krav gitt i eller i medhold av lov eller forskrift

2. Beskrivelse av virksomheten - spesielle forhold

Tingvoll sykehjem har fire langtidsavdelinger (avd. B, C, E og F), og en demensavdeling (avd. D). Avdelingene har fra 12 til 19 beboere, til sammen 77 beboere på hele sykehjemmet. Sykehjemmet er organisert under kommuneområde Velferd, hvor Enhet Kurland og Tingvoll sykehjem er en av 16 virksomheter. Det er en fast lege knyttet til sykehjemmet. Legen er ansatt i enhet Helse som også ligger under kommuneområde Velferd.

3. Gjennomføring

Systemrevisjonen omfattet følgende aktiviteter:

Revisjonsvarsel ble sendt ut 15. september 2016. Oversikt over dokumenter virksomheten har oversendt i forbindelse med tilsynet er gitt i kapitlet Dokumentunderlag.

Åpningsmøte ble avholdt 1. desember 2016.

Intervjuer 10 personer ble intervjuet.

Oversikt over dokumentasjon som ble gjennomgått under revisjonsbesøket er gitt i kapitlet Dokumentunderlag. 175 Dokumentet er hentet fra http://www.helsetilsynet.no

Det ble gjennomført befaring ved avdeling B og D.

Sluttmøte ble avholdt 2. desember 2016.

4. Hva tilsynet omfattet

Forekomsten av underernæring hos pasienter i sykehus og sykehjem varierer mellom 10 % og 60 %, avhengig av hvilke grupper som er undersøkt. Underernæring øker risikoen for komplikasjoner, forverrer fysisk og mental funksjon, reduserer motstand mot infeksjoner, gir redusert livskvalitet og økt dødelighet. Det er også vist at ernæringsstatus kan forverres i løpet av et institusjonsopphold. Forebygging og behandling av underernæring er derfor viktig for å forebygge ytterligere komplikasjoner og forringet livskvalitet hos sykehjemsbeboere. Tidlig identifisering av personer med risiko for underernæring vil øke muligheten for å kunne iverksette tiltak før komplikasjoner inntreffer.

Tilsynet har undersøkt om kommunen legger til rette for at alle beboere på sykehjemmet blir kartlagt og fulgt opp i forhold til ernæringsstatus. Det er også undersøkt om kommunen følger opp eventuelle funn ved kartleggingen og iverksetter tiltak for å bedre ernæringssituasjonen. Tilsynet har både sett på om tiltak iverksettes, og hvilke tiltak som iverksettes. Videre er det undersøkt om kommunen sikrer at tiltakene blir vurdert, og ved behov også korrigert.

Tilsynet har konkret undersøkt om kommunen sikrer:

l rutinemessig vurdering av ernæringsmessig risiko ved innleggelse i sykehjem

l oppfølging av den ernæringsmessige statusen under sykehjemsoppholdet

l utredning og iverksetting av nødvendige tiltak for pasienter som er i ernæringsmessig risiko eller som er underernærte

l at iverksatte tiltak evalueres og justeres ved behov

I den forbindelse har vi sett på kommunens:

l Organisering, fordeling av ansvar, oppgaver og myndighet

l Opplæring, kompetanse- og personellstyring

l Bruk av erfaringer og kunnskap fra ansatte, pasienter og tjenestemottakere til forbedring av virksomheten

l Tiltak for å legge til rette for god praksis, forebygge og korrigere svikt

l Styring, herunder om virksomheten og kommunen:

¡ Skaffer seg tilstrekkelig oversikt over områder i virksomheten hvor det er fare for svikt

¡ Sørger for at tilstrekkelige rutiner og prosedyrer er på plass

¡ Sørger for at etablerte rutiner og prosedyrer blir fulgt, om de er hensiktsmessige, tilstrekkelige og om nødvendig blir korrigert

¡ Foretar systematisk overvåkning av om internkontrollen er tilstrekkelig for å bidra til kontinuerlig forbedring

5. Funn Avvik: Sarpsborg kommune sikrer ikke at pasienter som er i ernæringsmessig risiko blir fulgt opp på en systematisk måte

Avviket knyttes til følgende krav i lov og forskrift: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av 24. juni 2011 nr. 30 (Helse- og omsorgstjenesteloven) Lov om pasient- og brukerrettigheter av 2. juli 1999 nr. 63 (Pasient- og brukerrettighetsloven) Lov om helsepersonell m.v av 2. juli 1999, nr. 64 (Helsepersonelloven) Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten av 20. desember 2002 nr. 1731 (Internkontrollforskriften)

176 Dokumentet er hentet fra http://www.helsetilsynet.no

Forskrift om pasientjournal av 21. desember 2000 nr. 1385 (Journalforskriften) Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene av 01. mars 2003 (Kvalitetsforskriften)

Avviket bygger på følgende observasjoner:

l Kommunen har en prosedyre (nivå 2) «Ernæring i sykehjem» som skal sikre at pasientenes ernæringstilstand og ernæringsbehov blir kartlagt. Prosedyren finnes i kommunens elektroniske internkontrollsystem RiskManager. Flere er kjent med at prosedyren finnes der, men innholdet er ikke godt kjent, og prosedyren følges dermed ikke i praksis.

l I følge prosedyren skal man kartlegge pasientenes ernæringsstatus ved innkomst og ved endring i pasientens tilstand. Det er ikke dokumentert at slik kartlegging har vært gjort systematisk. Denne høsten har man ført ernæringsjournal på pasientene. Det finnes imidlertid ikke en felles norm/forståelse for hvilke resultater som skal medføre videre utredning og eventuelle tiltak. Noen av pasientene er det blitt laget tiltak for i tiltaksplan, men det varierer hvor konkrete og målrettede tiltakene er.

l Prosedyren sier også at det «ved endring i pasientens tilstand» skal gjennomføres ny vurdering. Det er ikke en felles forståelse av hvilken endring som skal til for at det foretas en ny vurdering.

l Vurderinger av funn i kartlegging og observasjoner som handler om pasientens ernæringsstatus dokumenteres i liten grad.

l Det følger av prosedyren at «medisinsk vurdering og behandling gjennomføres av lege». Det er ikke en felles forståelse blant pleiepersonalet når de skal involvere legen i vurderinger og eventuelle tiltak. Der det blir iverksatt tiltak, er det ikke dokumentert at effekt og eventuelt justering av tiltak blir rapportert eller etterspurt.

l For pasienter man er bekymret for, følger man med på vektutvikling. Det er likevel ikke en felles forståelse av når vektstatus skal føre til tiltak eller fornyet vurdering. Verken i prosedyren eller innarbeidet praksis forholder man seg til referanseverdiene som fremkommer av «Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring».

l Gjennomgang av journaler har vist stor variasjon når det gjelder dokumentasjon, både i tiltaksplaner og løpende journal. Det er ikke en enhetlig praksis for hva som skal stå i tiltaksplaner og hva som er relevant og nødvendig informasjon. Tidvis er dokumentasjonen svært mangelfull.

l Kommunen har ikke sikret at ansatte har tilstrekkelig opplæring om tema ernæring. Noen ansatte har vært på kurs i ernæring i 2011, 2012 og 2014, samt at ernæring var tema på høstens internseminar. Det er fortsatt mangel på kompetanse, og det gjennomføres ikke systematisk opplæring på forebygging og behandling av underernæring.

l Kommunen har prosedyre for hvordan avvik skal meldes og håndteres. Ansatte er kjent med at de skal melde avvik på tjenestekvalitet, men flere opplever at det kan være vanskelig å vite hva som skal meldes. Enhet omsorgstjenester Kurland/Tingvoll er den omsorgsenheten som melder færrest avvik, og det er en oppfatning av at det burde ha vært meldt flere avvik. Det er ikke meldt noen avvik relatert til ernæring.

l Ledelsen har ikke et system for å følge med på at prosedyrer er kjent og i bruk.

l Det pågår et større arbeid med å revidere og samordne prosedyrer på kommuneområde Velferd. Gjennom dette arbeidet gjennomføres også risikoanalyser, og det har vært gjennomført risikoanalyse på tema ernæring. Det er konkludert med at avdekket risiko er ivaretatt av gjeldende prosedyre. Risikoanalysen har imidlertid ikke vurdert om prosedyren er kjent og i bruk.

l Det står i «Retningslinje for bruk av kvalitetssystem i Sarpsborg kommune» at internkontrolldokumentene skal revideres årlig, og at alle enheter skal ha minst en redaktør. Evalueringer som foretas for å undersøke om internkontrollen er hensiktsmessig og etterleves, skal dokumenteres. Vi kan ikke se at dette gjøres i praksis, eller at det er beskrevet hvordan det skal gjennomføres.

6. Virksomhetens styringssystem

Kommunen har kommet langt med å utvikle interkontroll, blant annet gjennom bruk av det elektroniske kvalitetssystemet RiskManager, som ble innført i 2011. Det pågår fortsatt et arbeid med å samle og strukturere all dokumentasjon av internkontrollen her. Det foreligger et dokument/utkast som beskriver kommunens internkontroll på kommuneområde Velferd. Det finnes også en retningslinje for kommunens kvalitetssystem, som gjelder for alle kommuneområder. I disse dokumentene er de ulike elementene i interkontrollen beskrevet, blant annet hvordan kommunen skal sikre praksis gjennom prosedyrer, hvordan de gjennom avvikshåndtering og risikoanalyser skal sørge for kvalitetsforbedring,

177 Dokumentet er hentet fra http://www.helsetilsynet.no

samt en evaluering av om internkontrollen virker etter sin hensikt. Kommunen benytter i dag fire moduler i RiskManager: dokumentmodul, avviksmodul, skademodul og risikomodul. Gjeldende prosedyrer ligger i dokumentmodulen, hvor prosedyrene er inndelt i 3 nivåer. Nivå 1 gjelder hele kommunen, nivå 2 gjelder hvert kommuneområde og nivå 3 gjelder den enkelte enhet, f. eks Enhet Kurland og Tingvoll sykehjem.

Kommunesjefen for kommuneområde Velferd har delegert ansvaret for internkontroll og kvalitetsarbeid til helsesjefen. Den enkelte leder er delegert ansvar for interkontroll og kvalitetsarbeid i sin enhet. Kommuneområde Velferd har etablert et kvalitetsutvalg som består av helsesjefen (leder), fem enhetsledere og kvalitetsrådgiver. Kvalitetsutvalget skal i samarbeid med enhetene være pådriver for utvikling av kvalitetssystemet. Det har blant annet vært fokusert på å få «løftet» flest mulig prosedyrer til nivå 2 for å oppnå en helhetlig praksis på tvers av enheter.

Det har ikke blitt gitt systematisk opplæring verken i de ulike elementene av internkontroll, hva som er relevant og nødvendig journaldokumentasjon eller faglige prosedyrer. Det gjennomføres ikke systematisk opplæring på tema ernæring.

Det er bestemt at risikovurderinger bør gjøres på alle nivåer i kommunen. Slike risikovurderinger bør utføres på overordnet nivå for å identifisere faktorer som har betydning for om man når formålet med internkontrollen, og på enhetsnivå for å identifisere faktorer som har betydning for tjenesteutøvelsen. Dette er et arbeid som de er i gang med, men det er ikke gjennomført på alle områder.

Kommunen har i sitt arbeid med internkontrollen anerkjent at man også må vurdere om internkontrollsystemet virker etter sin hensikt. Det beskrives at man fortløpende vil vurdere om iverksatte tiltak tilfredsstiller kravene i interkontrollforskriften. Det er positivt at dette er tatt med og beskrevet, men det er få bevis på at det gjøres i praksis, og vi savner en beskrivelse av hvordan det skal gjøres.

Vi finner at kommunen har fått på plass mange av elementene i internkontrollen, men at dette i størst grad gjelder på overordnet- og mellomledernivå. Tilsynet har vist at prosedyrer på nivå 2 ikke er godt nok kjent og etterlevd blant de ansatte på Tingvoll sykehjem. Det er foretatt en risikovurdering av «ernæring og forebygging av underernæring i sykehjem», men vurderingen har ikke sett på risikoen ved manglende implementering og etterlevelse av prosedyrene. Kommunen har ikke systemer for å følge med på om vedtatte prosedyrer er kjent og etterleves. Den ønskede praksisen som følger av felles prosedyrer er dermed ikke sikret, selv om kommunen i utgangspunktet har lagt opp til en enhetlig praksis. Dette kan føre til at pasienter ved Tingvoll sykehjem ikke får systematisk oppfølging av eventuelle ernæringsutfordringer.

7. Regelverk

l Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten av 30. mars 1985 nr. 15 (Helsetilsynsloven)

l Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker av 10. februar 1967 (Forvaltningsloven)

l Lov om pasient- og brukerrettigheter av 2. juli 1999 nr. 63 (Pasient- og brukerrettighetsloven)

l Lov om helsepersonell m.v av 2. juli 1999, nr. 64 (Helsepersonelloven)

l Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten av 20. desember 2002 nr. 1731 (Internkontrollforskriften)

l Forskrift om pasientjournal av 21. desember 2000 nr. 1385 (Journalforskriften)

l Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av 24. juni 2011 nr. 30 (Helse- og omsorgstjenesteloven)

l Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene av 01. mars 2003 (Kvalitetsforskriften)

l Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie av 01. januar 1989 (Sykehjemsforskriften)

8. Dokumentunderlag

Virksomhetens egen dokumentasjon knyttet til den daglige drift og andre forhold av betydning som ble oversendt under forberedelsen av revisjonen:

178 Dokumentet er hentet fra http://www.helsetilsynet.no

l Overordnet organisasjonskart som viser sykehjemmets plass i kommunen

l Organisasjonskart for Tingvoll sykehjem, som viser styringslinjer og ansvarsforhold

l Oversikt over ansatte, funksjon, stillingsbrøk og utdanning

l Funksjonsbeskrivelser for ulike stillinger og oppgaver ved sykehjemmet

l Rutinebeskrivelser, prosedyrer og kartleggingsverktøy knyttet til forebygging og behandling av underernæring

l Beskrivelse av journalsystemet med tilhørende prosedyrer for journalføring, journalansvarlig osv.

l Kompetanse- og opplæringsplaner

l Dokumentasjon på gjennomført opplæring relevant for tilsynets tema

l Prosedyrer for registrering og håndtering av avvik

l Avviksrapporter

l Retningslinje for risikovurderinger

l Skjema for risikovurdering på område ernæring og forebygging av underernæring i sykehjem

l Internkontroll kommuneområde Velferd (utkast)

l Mandater for arbeidsgruppe dokumentasjon og kvalitetsutvalg

l Rapportering fra kvalitetsutvalget for 2015 og 1. halvår 2016

l Plan for kvalitetsutvalget 2016 kommuneområde Velferd

l Referat fra kontaktmøter med kommunesjef

l Retningslinje for bruk av kvalitetssystem i Sarpsborg kommune

l Retningslinje for Sarpsborg kommunes kvalitetsarbeid og kvalitetssystem

l Referater fra personalmøter og kjøkkenmøter

l Virksomhetsplan for Enhet Kurland og Tingvoll

l Presentasjon av brukerundersøkelse

l Utskrift av journal fra 10 pasienter innlagt i sykehjemmet

Dokumentasjon som ble gjennomgått under revisjonsbesøket:

l Journaler på 5 pasienter

l Diverse dokumentasjon i kommunens kvalitets- og internkontrollsystem, RiskManager.

Korrespondanse mellom virksomheten og Fylkesmannen i Østfold:

E-postkorrespondanse og telefonkontakt mellom revisjonsleder og kontaktperson vedrørende fremlegging av dokumentasjon, fastsetting av intervjuobjekter, programmet og øvrig tilrettelegging

9. Deltakere ved tilsynet

I tabellen under er det gitt en oversikt over deltakerne på åpningsmøte og sluttmøte, og over hvilke personer som ble intervjuet.

Navn Funksjon / stilling Åpningsmøte Intervju Sluttmøte

Hanne Bråthen Sykepleier X X Maria Eriksen Omsorgsarbeider X X X Eileen Høvik Teamleder avd. B X X X Holstad Øyvind W. Helsesjef X X Johansen Mette Langsholt Teamleder avd. C X X

179 Dokumentet er hentet fra http://www.helsetilsynet.no

Marianne D. Teamleder kjøkken X X Johansen Janne T. Tryggeseth Teamleder avd. D X X X Lotte Holøs Teamleder avd. F X X Monicha Teamleder avd. E X X Christensen Gro Gulla Enhetsleder Tingvoll sykehjem X X X Renate Borgmo Kvalitetsrådgiver X X Kirsti Skaug Kommunesjef/rådmannens X X X stedfortreder Lina Bausiene Sykepleier X X X Merethe J. Daler Assistent X X Heidi Brenne Rådgiver X X Nina Mikkelsen Enhetsleder Helse X X Monica Olsson Sykehjemslege X X Hilde M. Enhetsleder kjøkken og kantine X Koldingsnes Fra tilsynsmyndighetene deltok: Kjersti Haugan, revisjonsleder (seniorrådgiver/jurist) Torunn Sikkeland, revisor (seniorrådgiver/sykepleier) Maren C. Heldahl, revisor (ass. fylkeslege) Kristine Oeding, rådgiver Statens Helsetilsyn (observatør)

180 181 182 183 184 185 186 187 188 189 190 191 192 193 194 195 196 197 Pettersen Anne-Karin Femanger

Fra: Per G Stordal Sendt: tirsdag 28. mars 2017 13:57 Til: Pettersen Anne-Karin Femanger Kopi: Sandbakken Velforening Emne: Re: B-4.2 Bodalstranda

Oppfølgingsflagg: Følg opp Status for flagg: Flagget

Kategorier: Sarpsborg; Arkivert i ePhorte EphorteItemCategory: Arkivert i ePhorte EphorteItemType: Archive EphorteObjectID: 2517562

Hei Anne-Karin

Kan du lese igjennom dette å kontakte meg når du har fått sett på dette? Vedkommende som ringte meg å orienterte meg om innholdet i vedlagte e-post er Rolf Arne Johansen.

Mvh

Per Gunnar Stordal

Den 28.03.2017 12:56, skrev Sandbakken Velforening:

Sandbakken og Klavestadhaugen Velforening

Sandbakken og Klavestadhaugen Velforening er en ideell forening, stiftet i 1963 for å tjene nærmiljøets interesser til felles beste for beboerne på Sandbakken og Klavestadhaugen. Velforeningen arbeider for å ivareta og komme med tiltak for å bevare og utvikle et trygt og godt bomiljø på Sandbakken og Klavestadhaugen. Vi har rundt 450 familier som medlemmer.

[email protected]

Hei,

Viser til telefonsamtale.

Sender deg mail-korrespondansen med Hege Hornnæs. Den alene forteller mye. Hun har ikke besvart siste mail fra oss, datert 22.3.17.

I tillegg sender jeg *Tiltaksplan for Isesjø*, vedtatt av et enstemmig bystyre i 2005: Den gjelder fortsatt: Ingen utbygging i området.

198 Sender deg også *Bjørn Kristianslund*. Han fikk avslag på oppsetting av én kårbolig i det aktuelle området. Kommunens begrunnelse for avslaget er nyttig lesning. Avslaget ble opprettholdt av Fylkesmannen.

Dette skriver kommunen selv vedr. arealplanen:

Planens navn: Bodalstranda

Gårds- og bruksnummer, eller kvartalsnummer: 1026/3,1026/79 og 1026/3. Udatert.

OPPSTARTSMØTE I PRIVAT PLANSAK

REFERAT

S. 9 av 16:

"Åpenhet og medvirkning i planlegging er en viktig premiss i plan- og bygningslovgivningen (bl.a. gjennom § 5-1 og de enkelte prosessbestemmelser), og berørte enkeltpersoner og grupper skal gis anledning til å delta aktivt i planprosessen".

Ny saksbehandler Agnalt svarte oss for en tid tilbake, at grunnet stort arbeidspress, kan ikke svar forventes før 3-5 uker. Vi oppfatter dette som trenering.

Infrastruktur VA:

Kommuneplanens arealdel - konsekvensutredning side 33:

"Det er ikke rom for å knytte til nye utbyggingsfelt på det eksisterende avløpsnettet. Kapasiteten er brukt opp, og det jobbes med å separere gråvann og sortvann slik at kapasiteten kan øke og overløpene reduseres".

Sarpsborg kommune skriver i "Reguleringsbestemmelser til detaljreguleringsplan for Bodalstranda", s. 30 av 62:

"I Bodalsfeltet ligger både vann- og avløpsledninger med umiddelbar nærhet til planområdet.

Fremtidige utbygginger vil kunne knytte seg til denne infrastrukturen".

Dette siste er selvsagt feil: Vann- og avløpsnettet i Bodalsfeltet er ca. 50 år gammelt. Hvem skal betale millionene for oppgraderingen? Blir det Fosby som klarer å få kommunen til å betale?

199

Universelt boligfelt:

Regjeringen/Departementet fastslår i sin veileder at "Maks helningsgrad er 5 %".

Bodalstranda har en helningsgrad på ca. 15 %. Aldri fremkommet for politikerne - det heller.

Blir en del å sette seg inn i dette.

Men jeg tror det kan være enklest å starte med mail-korrespondansen vi har hatt med Hege Hornnæs. "Når utgangspunktet er som galest, blir resultatet som oftest originalest", sa salige Ibsen.

Det ligger noe der.

Hilsen

Rolf Johansen

40224753

Sandbakken og Klavestadhaugen Velforening

[email protected]

Hei!

Vi forstår at rådmannen er kommunens øverste administrative leder.

Hva vi spør om er hvem eller hvilke i planetaten som laget saksframlegget. Du mottok direkte et brev datert 16.9.13 fra grunneier Lars Henriksen hvor han skriver at området er morenejord, hvilket er veldig feil, jf. f.eks. Stine Espe i Team Landbruk sitt notat dat. 2.9.15, vedlagt.

200 Årsaken er at innspillet kom inn til deg ca. halvannet år etter at fristen for å spille inn utbyggingsområder til arealplanen hadde gått ut.

 Hva vi spør om - igjen - er: Hvem, eller hvilke saksbehandlere i planetaten skrev fysisk og konkret inn Bodalstranda som utbyggingsområde.

 Var det i denne prosessen kontakt mellom saksbehandler og utvalgsleder Brusevold som tidlig la for dagen en nærmeste oppsiktsvekkende iver for å selge inn dette prosjektet på vegne av Lasse Fosbys firma, jf vedlagte Byavisa.

I mellomtiden minner vi bare om hva kommunen selv skriver om hvordan herværende prosess skal gjennomføres:

Planens navn: Bodalstranda

Gårds- og bruksnummer, eller kvartalsnummer: 1026/3,1026/79 og 1026/3. Udatert.

OPPSTARTSMØTE I PRIVAT PLANSAK

REFERAT

S. 9 av 16:

"Åpenhet og medvirkning i planlegging er en viktig premiss i plan- og

bygningslovgivningen (bl.a. gjennom § 5-1 og de enkelte prosessbestemmelser), og

berørte enkeltpersoner og grupper skal gis anledning til å delta aktivt i planprosessen".

Da avventer vi i spenning svar på hva vi egentlig spør om.

På forhånd takk!

Vennlig hilsen

Dag Arnesen

Fra: Hege Hornnæs [mailto:[email protected]] Sendt: 22. mars 2017 10:26 Til: Sandbakken Velforening Kopi: Lars Noreng; Svein Magne Agnalt; Anne Elisabeth Ramtvedt Emne: SV: Bodalstranda B-4.2: Hvem spilte inn Bodalstranda i arealplanen 2015 - 2026?

Hei igjen! 4

201 Administrativt så var det rådmannen som la premissene for at Bodalstranda ble tatt ut som LNF-område og inn som område for boligbygging.

Vennlig hilsen

Hege Hornnæs

Oversiktsplanlegger

Enhet plan- og samfunnsutvikling

Mobil 414 32499

www.sarpsborg.com

Fra: Sandbakken Velforening [mailto:[email protected]] Sendt: 21. mars 2017 14:08 Til: Hege Hornnæs Kopi: Dag Arnesen /Leder Vel'et; Styret/ Even Eilertsen; Styret/ Freddy Johansen; Styret/ Jan Henrik Frogner; Styret/ Linda T. Svensen; Ragnar Thorsen; Styret/Siw ; 'Rolf Johansen'; 'Ragnar Johnsen'; 'Sondre Reis Halvorsen'; Reidar Stang Emne: SV: Bodalstranda B-4.2: Hvem spilte inn Bodalstranda i arealplanen 2015 - 2026?

Sandbakken og Klavestadhaugen Velforening

[email protected]

Hei,

Vi kjenner til bystyrets vedtak.

Men hvem/hvilke saksbehandlere la premissene for at Bodalstranda ble tatt ut som LNF- område og inn som område for boligbygging?

Mvh

202 Dag Arnesen

Fra: Hege Hornnæs [mailto:[email protected]] Sendt: 21. mars 2017 13:53 Til: [email protected] Kopi: Anne Elisabeth Ramtvedt; Svein Magne Agnalt; Lars Noreng Emne: SV: Bodalstranda B-4.2: Hvem spilte inn Bodalstranda i arealplanen 2015 - 2026?

Hei!

Det var bystyrets vedtak av «Kommuneplanens arealdel for Sarpsborg 2015 – 2026» den 18. juni 2015, som sikret at Bodalsstranda kom inn som utbyggingsområde i arealplanen. Gjennom dette vedtaket endret området formål fra LNF til fremtidig boligområde.

Vennlig hilsen

Hege Hornnæs

Oversiktsplanlegger

Enhet plan- og samfunnsutvikling

Mobil 414 32499

www.sarpsborg.com

Fra: Anne Elisabeth Ramtvedt Sendt: 20. mars 2017 07:51 Til: Hege Hornnæs; Svein Magne Agnalt Emne: VS: Bodalstranda B-4.2: Hvem spilte inn Bodalstranda i arealplanen 2015 - 2026?

Hei

Ber deg svare opp denne, Hege.

Anne Elisabeth

203 Fra: Sandbakken Velforening [mailto:[email protected]] Sendt: 17. mars 2017 22:18 Til: Svein Magne Agnalt Kopi: Dag Arnesen /Leder Vel'et; Styret/ Even Eilertsen; Styret/ Freddy Johansen; Styret/ Jan Henrik Frogner; Styret/ Linda T. Svensen; Ragnar Thorsen; Styret/Siw ; 'Sondre Reis Halvorsen'; 'Rolf Johansen'; 'Ragnar Johnsen'; Anne Elisabeth Ramtvedt; Unni Skaar Emne: Bodalstranda B-4.2: Hvem spilte inn Bodalstranda i arealplanen 2015 - 2026?

Sandbakken og Klavestadhaugen Velforening

[email protected]

Hei,

Var det et administrativt vedtak som førte til at Bodalstranda kom inn som utbyggingsområde i arealplanen?

Hvem/hvilke bestemte i så fall dette?

Hvem/hvilke bestemte når at Bodalstranda opphørte å være LNF-område?

Mvh

Dag Arnesen

Ragnar Johnsen

Naturvernforbundet Sarpsborg

Sondre Reiss Halvorsen

Løken velforening

204 205 206 207 Pettersen Anne-Karin Femanger

Fra: Sandbakken Velforening Sendt: torsdag 30. mars 2017 21:50 Til: Stordal; Pettersen Anne-Karin Femanger Kopi: Dag Arnesen /Leder Vel'et; Styret/ Even Eilertsen; Styret/ Freddy Johansen; Styret/ Jan Henrik Frogner; Styret/ Linda T. Svensen; Ragnar Thorsen; Styret/Siw ; 'Ragnar Johnsen'; 'Sondre Reis Halvorsen'; Reidar Stang Emne: B-4.2 Bodalstranda: Arealplanlegger Hege Hornnæs avslutter epost- dialogen. Vi ber Kontrollutvalget se på saken i sin helhet. Vedlegg: SV: Bodalstranda B-4.2: Hvem spilte inn Bodalstranda i arealplanen 2015 - 2026?; Bodalstranda.S 104.Konsekvensutredn..jpeg; Bjørn Kristianslund søknad_Avslag.docx

Sandbakken og Klavestadhaugen Velforening Sandbakken og Klavestadhaugen Velforening er en ideell forening, stiftet i 1963 for å tjene nærmiljøets interesser til felles beste for beboerne på Sandbakken og Klavestadhaugen. Velforeningen arbeider for å ivareta og komme med tiltak for å bevare og utvikle et trygt og godt bomiljø på Sandbakken og Klavestadhaugen. Vi har rundt 450 familier som medlemmer. [email protected]

Hei, Som det fremgår av vedlagte epost, ønsker ikke Hege Hornnæs å besvare spørsmålene våre. Hun har nå avsluttet dialogen med oss. Til tross for kommunens gode forsett, nedfelt i: "Planens navn: Bodalstranda Gårds- og bruksnummer, eller kvartalsnummer: 1026/3,1026/79 og 1026/3. Udatert. OPPSTARTSMØTE I PRIVAT PLANSAK REFERAT S. 9 av 16: "Åpenhet og medvirkning i planlegging er en viktig premiss i plan- og bygningslovgivningen (bl.a. gjennom § 5-1 og de enkelte prosessbestemmelser), og berørte enkeltpersoner og grupper skal gis anledning til å delta aktivt i planprosessen"".

Vi ber derfor Kontrollutvalget gå inn og se på hva som foregikk konkret da dette området ble spilt inn til Hege Hornnæs fra nå avdøde grunneier Lars Henriksen i brev dat. 18.9.13, ca. halvannet år etter fristutløp for innspill til arealplanen. Området hadde på dét tidspunktet status som ikke utbyggbart og som et "svært viktig rekreasjonsområde", se vedlegg.

Hornnæs skriver selv i mail til oss av 6.5.14: "Området kom til kommunen gjennom et innspill fremmet av grunneier Lars Henriksen. Innspillet kom etter innspillsfristen (31.12.2012) så det har ikke fått samme oppfølging/oppmerksomhet som de øvrige innspillene. Det vil si at området er ikke presentert på innspillskartet på web innsyn og det er heller ikke gjennomført befaring sammen med grunneier". Videre: "Området har ikke status som boligområde i dag. Det er derfor ikke knyttet til noen utbyggere og boligtyper utformes gjennom evt. detaljregulering". Vi mener jo at det allerede da var godt kjent at det var Lasse Fosbys firma Kamperhaug eiendomsutvikling as som eventuelt skulle stå for utbyggingen.

I tillegg vedtok et enstemmig bystyre "Tiltaksplan for Isesjø" i 2005. Den gjelder fortsatt og stopper all utbygging i det aktuelle området. Bjørn Kristianslund ville bygge én kårbolig i området: Han fikk avslag av kommunen 15.6.15, vedlagt. Vedtaket ble senere stadfestet av Fylkesmannen. Avslagets begrunnelse er nyttig lesning, og setter pågående planer for Bodalstranda i et merkelig lys. Da Kristianslund fikk avslag med relevant begrunnelse fra kommunen, hadde planetaten allerede jobbet i nesten 2 år med å få realisert byggingen på Bodalstranda. I denne prosessen, som fortsetter, må det jo ha skjedd noe merkelig.

Vi ber derfor Kontrollutvalget se på denne saken i sin helhet, selv om det nok vil bli tidkrevende.

208

Mvh Dag Arnesen Sandbakken og Klavestadhaugen vel

Sondre Reiss Halvorsen Løken vel

Ragnar Johnsen Naturvernforbundet Sarpsborg

209 Pettersen Anne-Karin Femanger

Fra: Hege Hornnæs Sendt: torsdag 30. mars 2017 08:00 Til: Sandbakken Velforening Kopi: Lars Noreng; Svein Magne Agnalt; Anne Elisabeth Ramtvedt; Dag Arnesen /Leder Vel'et; Styret/ Even Eilertsen; Styret/ Freddy Johansen; Styret/ Jan Henrik Frogner; Styret/ Linda T. Svensen; Ragnar Thorsen; Styret/Siw ; 'Rolf Johansen'; 'Sondre Reis Halvorsen'; 'Ragnar Johnsen'; Reidar Stang Emne: SV: Bodalstranda B-4.2: Hvem spilte inn Bodalstranda i arealplanen 2015 - 2026?

Hei! Det er alltid rådmannen som er ansvarlig for innholdet i saksframleggene.

Vennlig hilsen

Hege Hornnæs Oversiktsplanlegger Enhet plan- og samfunnsutvikling Mobil 414 32499 www.sarpsborg.com

Fra: Sandbakken Velforening [mailto:[email protected]] Sendt: 28. mars 2017 12:58 Til: Hege Hornnæs Kopi: Lars Noreng; Svein Magne Agnalt; Anne Elisabeth Ramtvedt; Dag Arnesen /Leder Vel'et; Styret/ Even Eilertsen; Styret/ Freddy Johansen; Styret/ Jan Henrik Frogner; Styret/ Linda T. Svensen; Ragnar Thorsen; Styret/Siw ; 'Rolf Johansen'; 'Sondre Reis Halvorsen'; 'Ragnar Johnsen'; Reidar Stang Emne: SV: Bodalstranda B-4.2: Hvem spilte inn Bodalstranda i arealplanen 2015 - 2026?

Hei, Da avventer vi svaret ditt.

Mvh Dag Arnesen

Fra: Sandbakken Velforening [mailto:[email protected]] Sendt: 22. mars 2017 13:22 Til: 'Hege Hornnæs' Kopi: 'Lars Noreng'; 'Svein Magne Agnalt'; 'Anne Elisabeth Ramtvedt'; Dag Arnesen /Leder Vel'et; Styret/ Even Eilertsen; Styret/ Freddy Johansen; Styret/ Jan Henrik Frogner; Styret/ Linda T. Svensen ([email protected]); Ragnar Thorsen; Styret/Siw ; 'Rolf Johansen'; 'Sondre Reis Halvorsen'; 'Ragnar Johnsen'; Reidar Stang Emne: SV: Bodalstranda B-4.2: Hvem spilte inn Bodalstranda i arealplanen 2015 - 2026?

210

Du skriver i mail datert 6.5.14 bl.a. :".. så det (vår kommentar: Bodalstranda) har ikke fått samme oppfølging/oppmerksomhet som de øvrige innspillene. Det vil si at området er ikke presentert på innspillskartet på web innsyn og det er heller ikke gjennomført befaring sammen med grunneier". Årsaken er at innspillet kom inn til deg ca. halvannet år etter at fristen for å spille inn utbyggingsområder til arealplanen hadde gått ut.

 Hva vi spør om - igjen - er: Hvem, eller hvilke saksbehandlere i planetaten skrev fysisk og konkret inn Bodalstranda som utbyggingsområde.  Var det i denne prosessen kontakt mellom saksbehandler og utvalgsleder Brusevold som tidlig la for dagen en nærmeste oppsiktsvekkende iver for å selge inn dette prosjektet på vegne av Lasse Fosbys firma, jf vedlagte Byavisa.

I mellomtiden minner vi bare om hva kommunen selv skriver om hvordan herværende prosess skal gjennomføres: Planens navn: Bodalstranda Gårds- og bruksnummer, eller kvartalsnummer: 1026/3,1026/79 og 1026/3. Udatert. OPPSTARTSMØTE I PRIVAT PLANSAK REFERAT S. 9 av 16: "Åpenhet og medvirkning i planlegging er en viktig premiss i plan- og bygningslovgivningen (bl.a. gjennom § 5-1 og de enkelte prosessbestemmelser), og berørte enkeltpersoner og grupper skal gis anledning til å delta aktivt i planprosessen".

Da avventer vi i spenning svar på hva vi egentlig spør om. På forhånd takk!

Vennlig hilsen Dag Arnesen

Hei igjen! Administrativt så var det rådmannen som la premissene for at Bodalstranda ble tatt ut som LNF-område og inn som område for boligbygging.

Vennlig hilsen

Hege Hornnæs Oversiktsplanlegger Enhet plan- og samfunnsutvikling Mobil 414 32499 www.sarpsborg.com

211 Fra: Sandbakken Velforening [mailto:[email protected]] Sendt: 21. mars 2017 14:08 Til: Hege Hornnæs Kopi: Dag Arnesen /Leder Vel'et; Styret/ Even Eilertsen; Styret/ Freddy Johansen; Styret/ Jan Henrik Frogner; Styret/ Linda T. Svensen; Ragnar Thorsen; Styret/Siw ; 'Rolf Johansen'; 'Ragnar Johnsen'; 'Sondre Reis Halvorsen'; Reidar Stang Emne: SV: Bodalstranda B-4.2: Hvem spilte inn Bodalstranda i arealplanen 2015 - 2026?

Mvh Dag Arnesen Fra: Hege Hornnæs [mailto:[email protected]] Sendt: 21. mars 2017 13:53 Til: [email protected] Kopi: Anne Elisabeth Ramtvedt; Svein Magne Agnalt; Lars Noreng Emne: SV: Bodalstranda B-4.2: Hvem spilte inn Bodalstranda i arealplanen 2015 - 2026?

Hei! Det var bystyrets vedtak av «Kommuneplanens arealdel for Sarpsborg 2015 – 2026» den 18. juni 2015, som sikret at Bodalsstranda kom inn som utbyggingsområde i arealplanen. Gjennom dette vedtaket endret området formål fra LNF til fremtidig boligområde.

Vennlig hilsen

Hege Hornnæs Oversiktsplanlegger Enhet plan- og samfunnsutvikling Mobil 414 32499 www.sarpsborg.com

Fra: Anne Elisabeth Ramtvedt Sendt: 20. mars 2017 07:51 Til: Hege Hornnæs; Svein Magne Agnalt Emne: VS: Bodalstranda B-4.2: Hvem spilte inn Bodalstranda i arealplanen 2015 - 2026?

Hei Ber deg svare opp denne, Hege.

Anne Elisabeth

Fra: Sandbakken Velforening [mailto:[email protected]] Sendt: 17. mars 2017 22:18 Til: Svein Magne Agnalt Kopi: Dag Arnesen /Leder Vel'et; Styret/ Even Eilertsen; Styret/ Freddy Johansen; Styret/ Jan Henrik Frogner; Styret/ Linda T. Svensen; Ragnar Thorsen; Styret/Siw ; 'Sondre Reis Halvorsen'; 'Rolf Johansen'; 'Ragnar Johnsen'; Anne

212 Elisabeth Ramtvedt; Unni Skaar Emne: Bodalstranda B-4.2: Hvem spilte inn Bodalstranda i arealplanen 2015 - 2026?

Hvem/hvilke bestemte når at Bodalstranda opphørte å være LNF-område?

Mvh Dag Arnesen

Ragnar Johnsen Naturvernforbundet Sarpsborg

Sondre Reiss Halvorsen Løken velforening

213 Hei Dag Arnesen m. fl.! Vi ønsker å minne om at kontrollutvalget fikk en orientering fra kommunalsjef Viser om planarbeidet 16.2 2016. Videre fikk utvalget en skriftlig oversikt over høringsprosessen til behandling i møtet 26.4 2016. Kontrollutvalget mente da at mottatt dokumentasjon opplyste saken tilstrekkelig til at det ikke var grunn til å gjøre ytterligere undersøkelser.

I møtet 13.9 2016 vedtok kontrollutvalget følgende:

Kontrollutvalget Sarpsborgs vedtak 13.09.2016: 1. Kontrollutvalget tar informasjonen fra rådmannen til orientering og avslutter saken 2. KU-leder gis fullmakt til å vurdere om eventuelle nye henvendelser om saken, bør legges fram for utvalget 3. Sandbakken Velforening m. fl. underrettes om vedtaket

Kontrollutvalgets leder vil vurdere om mail som vi har mottatt fra velforeningen, datert 27.3, 28.3, 29.3 og 30.3 skal legges fram for kontrollutvalget i møtet 25.4. Sekretariatet vil i så fall da repetere for kontrollutvalget at forholdene som velforeningen tar opp i sine nye henvendelser har vært diskutert i kontrollutvalget i fire av kontrollutvalgets fem møter i 2016. Vi har lagt ved alle saksutskrifter slik at dere også kan bli minnet om kontrollutvalgets tidligere undersøkelser, vedtak og uttalelser angående Bodalstranda.

Det er igjen viktig for oss å understeke at kontrollutvalget ikke bør opptre og blir oppfattet som et ekstra klageorgan i kommunen.

I «Kontrollutvalgsboken» står følgende (s 31):

Kontrollutvalget kan også behandle henvendelser fra innbyggere eller andre aktører som mener de har en sak for kontrollutvalget. For hver henvendelse må det vurderes om den hører inn under kontrollutvalgets oppgaver Det er viktig å huske på at kontrollutvalget ikke er et klageorgan, og at det derfor ikke behandler klager på vedtak som har vært til administrativ behandling. Krav om å få omgjort et vedtak må behandles i kommunens klageinstanser i tråd med forvaltningsloven. For klager på enkeltvedtak er det klagenemnder, kommunestyret, formannskapet/fylkesutvalget eller fylkesmannen som er klageinstans, og klagen skal framsettes for det organet som fattet vedtaket. Eventuelt kan slike saker behandles av Sivilombudsmannen.

Kontrollutvalget fatter ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven og utvalget har ingen myndighet til oppheve eller endre andre organers vedtak. Hvis dere fortsatt er av den oppfatningen at kommunen og bystyret har fattet vedtak ang. regulering og utbygging av Bodalstranda som er i strid med lover og regler, da vil det være mest hensiktsmessig for dere å rette henvendelsene til Fylkesmannen.

(Vi har satt opp kontrollutvalget og Hege Hornnæs som kopimottakere til denne mailen)

Mvh

Anne-Karin Femanger Pettersen Daglig leder, Østfold kontrollutvalgssekretariat Telefon: 400 05 206 Mobil direkte: 414 71 166 [email protected] www.fredrikstad.kommune.no/okus

Postboks 69, 1601 Fredrikstad Besøksadresse: Glemmegt. 55, 1608 Fredrikstad

214 ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT Saksnr.: 2017/74 Dokumentnr.: 10 Løpenr.: 52078/2017 Klassering: 105-192 Saksbehandler: Anne-Karin F. Pettersen

Møtebok

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kontrollutvalget Sarpsborg 25.04.2017 17/15

Eventuelt

Fredrikstad, 10.4 2017

215