SARPSBORG KO:Ml\Tlune

$SARPSBORG KO:Ml\Tlune$ 475 SARPSBORG KO:Ml\tlUNE Sarpsborg kommune består, etter 1.1.1992, av kommunedelene Skjeberg, Tune og Varteig ved siden av Sarpsborg by. 2 Storkommunen har et areal på 407 km , og et folketall på 46 600 innbyggere. Sarpsborg grenser til Skiptvet i nord, Rakkestad og Halden i øst, Hvaler i sør og Fredrikstad, Råde og Våler i vest (Statens kartverk 1994). Sarpsborg er landets tredje eldste by grunnlagt av Olav den Hellige i 1016. På grunn av de gode livsvilkår langs Raet med nærhet til kysten, har distriktet vært befolket i over ti tusen år. I Sarpsborg finnes mange bautasteiner, gravhauger og gravrøyser, og ingen annen kommune har flere helleristnings felt i fylket enn Sarpsborg. I 1567 ble byen brent og ødelagt av svenskene. Folk flyttet sørover langs Glomma og grunnla Fredrikstad. Fossen i Sarpsborg ga imidlertid grunnlag for kraftkrevende industri, en virksomhet som tok fart i 1890-årene da Borregaard startet sin treforedlingsvirksomhet her. I løpet av 10 år ble bedriften landets største (Statens kartverk 1994). Fortsatt er Borregaard en kjemisk bedrift som gir arbeid til mange i Sarpsborgdistriktet. I 1760 ble Hafslund hovedgård anlagt nær fossen. Her drives fortsatt gårdsdrift, men som ved de fleste herregårder i fylket, er museal virksomhet vel så viktig. Etter sammenslåingen med de omkringliggende kommunene, er Sarpsborg blant de største byene i landet. Kommunen har 32 km2 ferskvann, 84 km2 dyrket mark og 229 km2 skog. Sarpsborg har også en av de største byparker i forhold til innbyggertallet, Kulåsparken. Parken utgjør et viktig rekreasjonsområde for byens befolkning samtidig som den gir rom for mange interessante virvelløse dyr. Flere nyfunn for landet er gjort her (Greve & Olsen 1992, Olsen 1992b, 1994a, 1994b, Båtvik 1995b) . Mange av de beste dyrkingsarealene er i dag bygget ned. Mange verdifulle kulturlandskap og jordbruksmark er således gått tapt, men fortsatt finnes arealer i kommunedelene med verdifulle elementer. Sarpsborg har mange veikanter, beitebakker og tørrmark typisk for prestekrage som er blitt storkommunens kommuneblomst (Båtvik 1992d). Sarpsborg kommune har utarbeidet gode oversikter over dagens kunnskap innen viltforhold og øvrig biologisk mangfold (Wergeland Krog 1994a, Båtvik 1995b). De kulturbetingete artene, nevnt i disse rapportene, er forsøkt innarbeidet i denne oversikten over verdifulle kulturlandskap. Ofte er imidlertid sjeldne arter og interessante forekomster knyttet 476 til restarealer av uvanlig forekommende naturtyper slik at de faller utenfor denne rapporten. De omtalte arealer behandles innenfor hver sin kommunedel, men hvor det i tidligere Sarpsborg kommune (Sarpsborg by) ikke er tatt ut arealer med egen omtale. Sarpsborg kommune inklusive kommunedelene Skjeberg, Tune og Varteig med avmerkete områder gitt nærmere omtale. (Målestokk, rutenett 5 km.) 478 SARPSBORG,KO~DELSKJEBERG LOKALITET NR. VERDI INNGREP KATEGORI Klavestad l middels gjødsling helh.kulturlsk. Gjellestad/ Elvestad 2 lav beite Rød 3 lav gjødsling bekkebeite Tangen 4 middels gjødsling beite Holmensalta 5 høy/middels vei strandengbeite Voll Vestre 6 middels hagemarkjfornm. Bessberg Nedre 7 middels gjengroing beitejfornm.fbebyg. Vik Vestre 8 lav gjengroing beite Søndre Karlsøy 9 lavjmiddels gjødsling beite Grøvle 10 middels gjengr.jgjødsl. beite nær vann Kampenes 11 middels gjengr.jgjødsl. beite, småsk.lsk. Horneskilen 12 lav gjengr.jbrygge havstrandsbeite Skjeberg kirke/ prestegården 13 høy/middels åpent kulturlandskap Skjebergbekken 14 middels gjengr.jgjøds. beite vfbekk/havstr. Sagdalen 15 lav/middels gjødsling beite Buerelvat Skjebergdalen 16 høy planting/hogst bekk mjhelhtl.lsk. Melleby 17 lavjmiddels gjødsling ravinebeite Voll lB lav gjengroing bekkebeite Tegneby 19 middels gjødsling ravinebeite Skjeberg kommunedel ligger øst og sørøst i Sarpsborg kommune. Raet går tvers gjennom kommunen og demmer opp blant annet Isesjøen og Tvetervannet. På innsiden av Raet finnes skogspartier mot Varteig og Halden. På utsiden finnes flate leirsletter hvor flere grunne kiler skjærer seg inn i landskapet, kiler som er viktige for fugleliv og som elementer i et kulturlandskap. Flere av disse kilene har oppnådd vernestatus. I dette flate jordbrukslandskapet finnes mange spor fra våre forfedre, spor som helleristninger, boplasser, gravhauger og jordfunn av ulike redskaper. Snorre forteller i sine kongesagaer at Magnus Blinde ble født på gården Storedal i 1117. Det er funnet omkring 200 graver ved gården. I dag finnes Storedals kultursenter her med en botanisk have, også skiltet med blindeskrift, samt en lydskulptur (Statens kartverk 1994) . I Skjeberg finnes tre naturreservater. Jørstadmyra er en jordvannsmyr fredet 22.12.1978 (Erikstad & Hardeng 1988). Den 8.5.1992 ble Skjebergkilen og Hansemakerkilen (Holmensalta) fredet som våtmarksreservater pga viktige hekke-, trekk- og beiteområder for fugl 1992 (Fylkesmannen i Østfold 1994). Lundberg & Rydgren (1994) registrerte tre strandenger i Skjeberg (Holmensalta, Skjebergkilen, Horneskilen) hvorav de to førstnevnte inngår i naturreservater. Erikstad (1993) 479 fremhever Tvetervannet som et interessant element i fylkets kvartærgeologi. Her finnes deler av Raet relativt urørt. Verdiene her kan sammenlignes med Rokkeraets, men er ikke her så framtredende. I Skjeberg er det registrert syv bekkesystemer (Stordiket, Skjebergbekken, Ingedalsbekken, Bjønnengbekken, Tveterbekken, Buerelva, Øbybekken) (Kristiansen 1992). I flere av bekkesystemene har det vært påvist sjeldne virvelløse dyr (Båtvik 1995b). Bolghaug (1995) undersøkte 31 gårdsdammer og småtjern (inklusive Sarpsborg by) hvorav fem ble ansett som særlig verneverdige. Dolmen (1995) fant 13 øyenstikkerarter hvorav flere er rødlistete i nordøstre del av Isesjø. Tidligere fantes mange mindre gårdsbruk som har skapt et verdifullt kulturlandskap i Skjeberg. I dag er de fleste av disse slått sammen til større enheter eller nedlagt. Mange av de omtalte områder er rester fra eldre driftsformer, men hvor gjengroing og kunstgjødsling har redusert landskapsverdiene betraktelig. Det kan være vanskelig å ta ut mindre arealer for nærmere beskrivelse da små arealer utgjør en bit av en større helhet. Mange av de omtalte arealer kunne således inngått i større enheter for å gi bedre helhet og opplevelsesverdi. som storområder, som ikke gis en nærmere omtale her, kan nevnes sandbekk/RønneldfSønsterød (utsyn fra Rokkeveien mot sør gir et åpent og storslått kulturlandskap inklusive alleer, trerekker, monumentale trær), Bjønnengbekken med utløp i Grimsøykilen (bekkeløp med fine kantsoner, viktig i biomangfolds-sammenheng) og Stordal/Brandstorp/Gunnarstorp/ Hornes (relativt stort område med fin beliggenhet og utsikt til fjordarmene Tosekilen og Skjebergkilen. Her finnes beitemarker og fegater og kulturminner bl.a. fornminner, Ullerøy kirke og steingjerder). Langs Ingedalsbekken forekommer også flere verdifulle kulturlandskap. Bekken har sitt utspring i Ingridtjern i nord, passerer E6 ved Bøk og renner ut i Hansemakerkilen i sør. Bekken er lukket i tilknytning til utvidelsen av E6. Vegetasjonskantene er generelt velutviklet og består av ore trær/kratt og hegg som delvis henger ut over bekkeløpet. Bekkeløpet er hovedsakelig omgitt av dyrket mark. Det finnes egne registreringer fra bekken foretatt av tidligere Skjeberg kommune (Kristiansen 1992). Flere beiter ligger i ravinebakkene omkring Ingedalsbekken. Andre beiter ligger nær bekken og er med på å danne et helhetlige kulturlandskap. Det kan være vanskelig å sette en grense for hvilke områder som bør få særskilt omtale langs bekken da arealene kan være vanskelig å rangere uten nærmere biologisk vurdering i felt. Verdifulle arealer som ikke er gitt omtale er blant andre bekkedraget vest for Lilleby søndre. Forøvrig er det gitt omtale til fire lokaliteter langs bekken. Et storområde omkring Thorsø herregård i Borge i Fredrikstad 480 kunne også omfatte beitearealer på andre siden av Talbergsundet samt svartorlunden ved Lilleng nordøst i Tosekilen. Lokalitet l - Klavestad Områdebeskrivelse: - Klavestad ligger ca 3 km sørøst for Sarpefossen, få hundre m øst for Fv 583 og l km vest for Rv 127. - Arealet består av et gårdsmiljø hvor både Nordre og Søndre Klavestad inngår samt et beiteareal sør for gården. Et mindre areal sørøst for gården er også inkludert innenfor samme upresise avgrensning. - Gården er omkranset av dyrket mark på alle kanter, åkerholmer og noe skog. Biologisk verdi: - På beitet vokser einere spredt, en stor eik, samt noe oppslag av bjørk og osp. En del fjell i dagen skaper fine tørrbakke- og knaus-samfunn. - Ingen interessante karplanter er registrert her (ryllik, sølvbunke, tepperot, gullris, gulaks, hårsveve, marikåpe, firkantperikum, nyseryllik, røsslyng, timotei, grasstjerneblom, blåklokke, hvitkløver, tiriltunge, storsyre, engnellik, bitterbergknapp), men arealet er lite undersøkt. Nitrofile arter som stornesle, geitrams og hundekjeks finnes også. Kulturhistorisk verdi: - Steingjerder og gravhauger finnes i området. Bygningene er plassert i et fint tun. Allmenn tilstand/andre verdier/verdivurdering: -Området er mosaikkpreget med~mange elementer. Helheten synes god med bygninger, beiter, artsrike samfunn, åkerholmer og dyrket mark. - Arealene er noe kunstgjødslet. - Beitetrykket synes variabelt da en del gjengroing preger stedvis arealene. - Ingen biologiske kvaliteter av særlig verdi er kjent. - Klavestad vurderes til middels verdi. Lokalitet 2 - Gjellestad/Elvestad Områdebeskrivelse: - Området ligger langs Glomma på østsiden av Nipa, ca 3 km ØNØ for Sarpefossen. Arealet ligger like nord

Load more