Linjenummer I Østfold
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Analysis of Short Term Precipitation in Norway 1967-2010
no. 15/2011 Climate ANALYSIS OF SHORT TERM PRECIPITATION IN NORWAY 1967-2010 Jostein Mamen, Rasmus Benestad and Jan Erik Haugen Photo: Einar Egeland . Contents 1 Introduction 4 1.1 Observation of short term precipitation in Norway . 4 1.2 Types of stations . 4 1.2.1 Tipping bucket rain gauge stations . 4 1.2.2 Weight pluviometer stations . 4 2 Rainfall rate statistics from tipping bucket rain gauge data 5 2.1 Maximum recorded 1 minute values . 5 2.2 Seasonal variations . 8 3 Rainfall rate statistics from weight pluviometer data 10 3.1 Maximum recorded 1 hour values . 10 3.2 Seasonal variations . 12 3.3 Conversion method from 1 hour to 1 minute precipitation . 12 4 Rainfall rate maps 13 4.1 Rainfall intensity exceeded 0.001 % of the time . 13 4.2 Rainfall intensity exceeded 0.01 % of the time . 16 4.2.1 Monthly values . 19 4.3 Rainfall intensity exceeded 0.1 % of the time . 19 4.4 Rainfall intensity exceeded 0.5 % of the time . 22 5 Rainfall rate trends from tipping bucket data and return periods 24 5.1 Rainfall rate trends . 24 5.1.1 Trends of maximum annual 1-minute intensity . 24 5.1.2 Trends of intensity exceeded 0.01 % of the time . 24 5.2 Return periods . 24 6 Methods used to derive rainfall intensity data from long term historical data set 26 7 Appendix - list of stations 33 3 1 Introduction In telecommunication heavy precipitation can lead to outage. [1], [4]. Met.no is therefore asked to analyze short term precipitation in Norway, down to one minute's time resolution. -
Annual Report and Sustainability Report 2019 2 01 Year 2019 02 About 03 Sustainability 04 Corporate 05 Directors’ Report and KONGSBERG Governance Financial Statements
ANNUAL REPORT AND SUSTAIN ABILITY REPORT 2019 01 Year 2019 02 About 03 Sustainability 04 Corporate 05 Directors’ Report and KONGSBERG Governance Financial Statements CORPORATE YEAR 2019 01 04 GOVERNANCE 4 Key Figures 2019 93 The Board’s Report on Corporate 7 Important milestones 2019 Governance 8 President and CEO Geir Håøy 94 Policy 95 Articles of Association 96 Board of Directors 97 The Board’s Report relating to “The Norwegian Code of Practice for Corporate Governance” DIRECTORS’ REPORT ABOUT KONGSBERG AND FINANCIAL 02 05 STATEMENTS 13 This is KONGSBERG 110 Directors’ Report 2019 15 Strategy and ambitions 128 Financial Statements and Notes 16 Vision 203 Statement from the Board 17 Our values 204 Auditor’s Report 2019 18 Corporate Executive Management 208 Financial calendar 19 Business areas 208 Contact details 29 The world of KONGSBERG 03 SUSTAINABILITY 36 About the Sustainability Report 41 Framework for the preparation of Sustainability Report 42 Organisation and Management Systems 43 Responsible Business Conduct 45 Responsible Tax – our Tax Policy 47 Focus areas 2019-2020 90 Auditor’s Report, Sustainability KONGSBERG Annual Report and Sustainability Report 2019 2 01 Year 2019 02 About 03 Sustainability 04 Corporate 05 Directors’ Report and KONGSBERG Governance Financial Statements Key Figures 2019 Important milestones 2019 President and CEO Geir Håøy 01 YEAR 2019 KONGSBERG Annual Report and Sustainability Report 2019 3 01 Year 2019 02 About 03 Sustainability 04 Corporate 05 Directors’ Report and KONGSBERG Governance Financial Statements -
Faktaark for Kulturminnelokalitet 1050193 Elvebråten Sikkeland Østre
Lok. nr. 1050193 Elvebråten Sarpsborg http://kulturminnekart.no/ostfold/?x=284284&y=6579778 Gårdsnavn: Sikkeland østre Gnr/bnr: 3042/8 Koordinat: Ø: 625888, N: 6575730, 22 EU89-UTM Sone 32 Synbarhet: Kulturminneregistrering KMtype: Husmannsplass, , Tilstand: Tapt Verneverdi: Vern: Ikke fredet lokalt kulturminne, Beskrivelse: Opprinnelig en husmannsplas ryddet på 1700-tallet. Navnet var først Arvebraaten, men ble etter hvert til Elvebraaten. Det er bygd et nytt hus på plassen. Plassen ble utskilt fra gnr 3042 Sikkeland østre på 1800-tallet. Gården fikk da bnr 8. Cornelius Olsen (1764-5. september 1834) fra Bergsland nevnes her i 1801 og utetter. Ved folketellingen 1801 ble Cornelius beskrevet som husmann med jord på Arvebraaten plads. Han var gift med Marthe Olsdatter (født 1768 på Bergby, død 1811). Deres barn var Ole (1794-1882), Lars (f. 1796), Oleane (f. 1798) og Mathis (f. 1800, død 9. juni 1873 som gift fattiglem på Bergsland). Enken Maria Svendsdatter var inderste. Ole kom til Engebråten, Lars kom til Bergbyhaugen og Mathis kom til Bergslandhaugen. Cornelius ble enkemann i 1811 og giftet seg samme år med Anne Andersdatter Kokkim (1782-1843). Cornelius døde formodentlig av kolera den 5. september 1834, og han ble begravet på Varteig kolerakirkegård. Andreas Arvesen (f. 1803 på Ise), sønn av Arve Børresen og Rønnaug Olsdatter Velta kjøpte Elvebraaten. Andreas giftet seg med Ellen Olsdatter fra Karlsbraaten (f. 1811). I 1865 sto de som eiere og bodde da selv på gården med eldstesønnen Anders (f. 16. juli 1836) og svigerdatteren Inger Marie Kristiansdatter (f. 1829 i Eidsberg). Ti år senere bodde Andreas og Ellen alene på Elvebraaten. -
Regional Analyse for Sarpsborg 2016 Næringsutvikling, Befolkningsutvikling, Scenarier, Og Utdanning
Regional analyse for Sarpsborg 2016 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, scenarier, og utdanning. KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK TF-notat nr. 69/2016 Tittel: Regional analyse for Sarpsborg Undertittel: Næringsutvikling, befolkningsutvikling, scenarier og utdanning. TF-notat nr: 69/2016 Forfatter(e): Knut Vareide og Svenja Doreen Roncossek Dato: 28. desember 2016 ISBN: 978-82-336-0007-5 ISSN: 1891-053X Pris: 150,- (Kan lastes ned gratis fra www.Telemarksforsking.no) Prosjekt: Regionale analyser 2016 Prosjektnr.: 20160150 Prosjektleder: Knut Vareide Oppdragsgiver: Sarpsborg kommune Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking Postboks 4 3833 Bø i Telemark Tlf: +47 35 06 15 00 www.Telemarksforsking.no Resymé: I notatet gis en beskrivelse av utviklingen i Sarpsborg med hensyn til arbeidsplassutvikling, næringsutvikling, be- folkningsutvikling og pendling. Utviklingen er analysert med hjelp av Attraktivitetsmodellen, og det er utarbeidet ulike scenarier for framtidig befolknings- og arbeidsplassvekst. Knut Vareide er utdannet sosialøkonom (cand. oecon.) fra Universitetet i Oslo (1985). Han har arbeidet ved Telemarksforsking siden 1996. Svenja Doreen Roncossek er utdannet geograf (B.Sc. Geografi) fra Universi- tetet i Münster i Tyskland (2011) og master i landbruk, natur og miljø (M.Sc. Agro-Environmental Management) fra Universitetet i Aarhus i Danmark (2013). Hun har arbeidet ved Telemarksforsking siden 2015. 2 Regional analyse for Sarpsborg 2016 Forord Dette notatet inngår i en serie med analyser av kommuner, regioner og fylker i Norge, som er utarbeidet av Telemarksforsking i andre halvår 2016. Det er benyttet en modell for attraktivitet som er utviklet med støtte fra Oslofjordfondet (Forskningsrådet) i forbindelse med prosjektet Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon. At- traktivitetsmodellen videreutvikles og oppdateres hvert år. -
Edu Immigration ACCEPTED.Pdf (882.2Kb)
ARTICLE Does education affect immigration attitudes? Evidence from an education reform / Henning Finseraas, Øyvind Søraas Skorge, Marte Strøm VERSION: POST PRINT/GREEN OPEN ACCESS This document is the author’s post print (final accepted version). The document is archived in the institutional archive of Institute for Social Research. The final publication is available in: Electoral Studies 2018, / DOI: 10.1016/j.electstud.2018.06.009 does education affect immigration attitudes? Evidence from an education reform∗ Henning Finseraas,y Øyvind Skorge,z and Marte Strømx Accepted for publication in Electoral Studies July 2, 2018 Abstract Empirical research consistently finds that people with high education have more liberal immigration attitudes. To what extent this relationship reflects a causal effect of education is, however, largely unknown. We rely on the staggered introduction of a major Norwegian education reform to get exogenous variation in respondents’ level of education. The reform lifted the bottom of the education distribution by increasing the compulsory years of education by two years. We find no significant differences in immigration attitudes between those who were educated in the old and the new education system. Our results suggest that if education has a causal effect on immigration attitudes, it is likely to operate on other education margins. ∗We would like to thank seminar participants at the Institute for Social Research, Frisch Center for Economic Research, and University of Bergen for comments on a previous draft of the paper. Funding from the Research Council of Norway is acknowledged (grant no. 270687). yInstitute for Social Research, Oslo, P.O. Box 3233 Elisenberg, 0208 Oslo, Norway. -
Beinfunn Og Observasjoner Av Villsvin I Østfold GEIR HARDENG
Beinfunn og observasjoner av villsvin i Østfold GEIR HARDENG Hardeng, G. 2004. Beinfunn og observasjoner av villsvin i Østfold. Natur i Østfold 23(1-2): 14-17. Det gis en kort oversikt over sikre og mer usikre beinfunn av villsvin i Østfold, antatt fra yngre steinalder. I Østfold fi nnes ikke veideristninger etter steinalder-fangstmannens byttedyr. Her er jordbruksristninger enerådende. En bronsealder-ristning fra Skjeberg kan mulig tolkes som svin. Noen observasjoner av ville dyr foreligger fra Idd, Halden i 1994, antatt dyr kommer over fra Sverige. Villsvin og hybridsvin (tamsvin x villsvin) kan også opptre. Arten er utsatt i Sverige i ny tid, men er uønsket i Norge. Geir Hardeng, Fuglevik platå 19, 1673 Kråkerøy. e-post: [email protected] Innvandring Villsvinet Sus scrofa antas å ha innvandret til Norge således ikke til stede ved beinfunn fra boplasser via Danmark og Mellom-Sverige i begynnelsen fra yngre steinalder i Østfold. av postglacial varmetid etter istiden, da også en På en steinalder-boplass med funn av rekke varmkjære plantearter, den såkalte kristtorn- hasselnøtter datert til ca 6.200 f. Kr. ved Tørkop fl oraen, bokstavelig talt slo rot i Norge (Collett i Idd, Halden, ble det i 1974 gjort beinfunn av svin 1911-12). Villsvinet var utbredt i kyststrøk av (Sørensen 1974). Dateringen tilsvarer slutten av Sør-Norge i steinalderens varmere perioder, i boreal tid, nettopp i den mest hasselrike perioden såkalt atlantisk tid (Tapes-tiden) for ca. 7000 år i Idd (Mikkelsen 1975). siden. Arten var den gang et viktig jaktobjekt og var knyttet til varmekjær edelløvskog, særlig eik- og hasselskog, som den gang hadde en langt videre utbredelse enn nå. -
Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt
OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research. -
Frivillig Utvidelse Av Vestfjella Naturreservat, Aremark Og Halden Kommuner
Vår dato: Vår ref: 09.07.2019 2019/23725 Deres dato: Deres ref: Adressater iflg. liste Saksbehandler, innvalgstelefon Ottar Krohn Oppstart av skogvernsak – frivillig utvidelse av Vestfjella naturreservat, Aremark og Halden kommuner I henhold til Naturmangfoldloven § 42 kunngjøres at Fylkesmannen i Oslo og Viken skal utarbeide et forslag om utvidelse av Vestfjella naturreservat i Aremark og Halden kommuner. Det gjelder tre adskilte arealer grensende til reservatet i vest, nordøst og i sør på eiendommene Virås (gnr/bnr 90/9 og 44/3), Teigen (61/1) og Bø (84/1). Samlet planområde utgjør ca. 3000 dekar med ca. halvparten av arealet i hver kommune. Arealene er privateid. Det er en forutsetning for videreføring av saken at det oppnås enighet om en avtale med de aktuelle grunneierne. Oppstart av vernesaken vil bli avertert i lokalpressen. Et konkret verneforslag vil senere bli sendt på formell høring til grunneiere, kommunene, fylkeskommunen, statlige etater, næringsorganisasjoner og ideelle organisasjoner. Verneverdier Vern av skog er en prioritert miljøvernoppgave. Formålet er å bevare områder med eldre skog og tilhørende biologisk mangfold i form av arter, naturtyper og økosystemer. I de fleste områder opptrer sjeldne og truede arter. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Hva innebærer vernet? En fredning vil få konsekvenser for bruk og utnyttelse av området. Verneformålet tilsier at skogen skal gis fri utvikling uten hogst eller fjerning av døende og døde trær. Tiltak som medfører endringer i naturmiljøet vil være forbudt, slik som økonomisk motivert skogskjøtsel, grøfting, bygging, nydyrking o.l. Det kan imidlertid gjøres enkelte lokale tilpasninger som unntak fra vernebestemmelsene eller det kan gis adgang til dispensasjon i spesielle tilfeller. -
Fredrikstad Kommune
127 FREDRIKSTAD KOMMUNE Fredrikstad kommune består, etter 1.1.1994, av kommunedelene Rolvsøy, Onsøy, Kråkerøy og Borge ved siden av Fredrikstad by. Fredrikstad storkommune grenser til Råde i nord, Sarpsborg i nord og øst og Hvaler i sør. Fredrikstad er i dag Norges sjette største bykommune med et 2 folketall på 65 ooo på et areal på 285 km • Byen ble grunnlagt ved Glommas munning av Fredrik II i 1567. Markerte festningsverk fra 1600-tallet gjorde Fredrikstad til landets sterkeste festning med 200 kanoner og 2000 manns besetning. Her lå hovedport for hær og flåte og Tordenskiolds operasjonsbase. Østfold regiment har fortsatt base i Gamlebyen (Statens kartverk 1994). Glomma ga adkomst til mange ulike industrier og en allsidig handelsvirksomhet. Byen har også rike tilbud innen kultur- og idrettsaktiviteter. Miljøverndepartementet har valgt Fredrikstad til en av fem norske miljøbyer. I Fredrikstad finnes flere nasjonale kulturverdier. Gamlebyen er Nordens best bevarte festningsby med renessansekvartaler, brolegginger lagt som tvangsarbeid, vollgraver og vindelbro. Et storstilt restaureringsarbeid ble ferdig i 1994. Dette inneholdt blant annet fjerning av mange store trær, både friske og døende. I kulturlandskapssammenheng med botaniske verdier som et formål, ble det således formodentlig ødelagt betydelige botaniske/biologiske verdier da restaureringsplanen ikke inkluderte hensyn til karplanteforekomster. Vollene ble slått årlig, og trærne ga stabil skygge. Mange av de verdifulle karplantene vi i dag hegner om, har sine nisjer i regelmessig hevdet slåttemark med stabile omgivelser. Det kan fortsatt finnes interessante karplanter i dette historiske miljø, men mye gikk trolig tapt under restaureringen. I alle fall gikk kunnskapen tapt om hva vollene inneholdt før restaureringen tok til da dette ble oversett eller bevisst forbigått. -
Rik På Historie - Et Riss Av Kulturhistoriens Fysiske Spor I Bærum
Rik på historie - et riss av kulturhistoriens fysiske spor i Bærum Regulering Natur og Idrett Forord Velkommen til en reise i Bærums rike kulturarv, - fra eldre Det er viktig at vi er bevisst våre kulturhistoriske, arki- steinalder, jernalder, middelalder og frem til i dag. Sporene tektoniske og miljømessige verdier, både av hensyn til vår etter det våre forfedre har skapt finner vi igjen over hele kulturarv og identitet, men også i en helhetlig miljø- og kommunen. Gjennom ”Rik på historie” samles sporene fra ressursforvaltning. vår arv mellom to permer - for å leses og læres. Heftet, som er rikt illustrert med bilder av kjente og mindre Sporene er ofte uerstattelige. Også de omgivelsene som kjente kulturminner og -miljøer, er full av historiske fakta kulturminnene er en del av kan være verdifulle. I Bærum og krydret med små anekdoter. Redaksjonsgruppen, som består kulturminner og kulturmiljøer av om lag 750 eien- består av Anne Sofie Bjørge, Tone Groseth, Ida Haukeland dommer, som helt eller delvis er regulert til bevaring, og av Janbu, Elin Horn, Gro Magnesen og Liv Frøysaa Moe har ca 390 fredete kulturminner. utarbeidet det spennende og innsiktsfulle heftet. I ”Rik på historie” legger forfatterne vekt på å gjenspeile Jeg håper at mange, både unge og eldre, lar seg inspirere til å kommunens særpreg og mangfold. Heftet viser oss hvordan bli med på denne reisen i Bærums rike historie. utviklingen har påvirket utformingen av bygninger og anlegg, og hvordan landskapet rundt oss er endret. Lisbeth Hammer Krog Det som gjør “Rik på historie” særlig interessant er at den er Ordfører i Bærum delt inn i både perioder og temaer. -
Informasjonsskriv Nr. 1/2020 – Statistikk 2019
Informasjonsskriv nr. 1/2020 – statistikk 2019 Antall klagesaker behandlet i 2019 fordelt på NAV-kontor i Oslo og Viken (Lov om sosiale tjenester i NAV og forvaltningsloven) Oslo Navn Antall Nav Vestre Aker 15 Nav Østensjø 31 Nav St. Hanshaugen 46 Nav Grunerløkka 31 Nav Gamle Oslo 85 Nav Søndre Nordstrand 38 Nav Nordstrand 6 Nav Nordre Aker 23 Nav Alna 51 Nav Frogner 54 Nav Bjerke 39 Nav Stovner 64 Nav Grorud 22 Nav Sagene 19 Nav Ullern 12 Totalsum 536 Viken Navn: Antall Navn Antall Nav Ski 18 Nav Røyken 11 Nav Lørenskog 87 Nav Ringerike 15 Nav Ullensaker 49 Nav Hobøl/Spydeberg 4 Nav Oppegård 5 Nav Moss 34 Nav Aurskog-Høland 9 Nav Vestby 4 Nav Rælingen 17 Nav Lier 7 Nav Frogn 3 Nav Halden 23 Nav Nittedal 10 Nav Rakkestad 7 Nav Skedsmo 58 Nav Trøgstad 5 Nav Bærum 14 Nav Rygge 7 Nav Enebakk 13 Nav Hole 2 Nav Nes 16 Nav Numedal (Rollag) 10 Nav Ås 6 Nav Råde 6 Nav Nannestad 3 Nav Skiptvet 3 Nav Nesodden 5 Nav Hurum 2 Nav Asker 28 Nav Modum 12 Nav Eidsvoll 14 Nav Kongsberg 12 Nav Sørum 8 Nav Øvre Eiker 13 Nav Gjerdrum 3 Nav Ål 2 Nav Askim 17 Nav Marker 1 Nav Fredrikstad 94 Nav Gol og Hemsedal 5 Nav Drammen 56 Nav Nes (Buskerud) 2 Nav Nedre Eiker 17 Nav Våler 2 Nav Sigdal 2 Nav Aremark 1 Nav Sarpsborg 23 Totalsum 773 Nav Eidsberg 8 Totalt for Oslo og Viken 1309 Gjennomsnitt saksbehandlingstid. Fra NAV-kontoret mottok klagesaken og frem til oversendelse av saken til Fylkesmannen Oslo Navn Gj.snitt Nav Vestre Aker 4,6 Nav Østensjø 3,2 Nav St. -
Supplementary File for the Paper COVID-19 Among Bartenders And
Supplementary file for the paper COVID-19 among bartenders and waiters before and after pub lockdown By Methi et al., 2021 Supplementary Table A: Overview of local restrictions p. 2-3 Supplementary Figure A: Estimated rates of confirmed COVID-19 for bartenders p. 4 Supplementary Figure B: Estimated rates of confirmed COVID-19 for waiters p. 4 1 Supplementary Table A: Overview of local restrictions by municipality, type of restriction (1 = no local restrictions; 2 = partial ban; 3 = full ban) and week of implementation. Municipalities with no ban (1) was randomly assigned a hypothetical week of implementation (in parentheses) to allow us to use them as a comparison group. Municipality Restriction type Week Aremark 1 (46) Asker 3 46 Aurskog-Høland 2 46 Bergen 2 45 Bærum 3 46 Drammen 3 46 Eidsvoll 1 (46) Enebakk 3 46 Flesberg 1 (46) Flå 1 (49) Fredrikstad 2 49 Frogn 2 46 Gjerdrum 1 (46) Gol 1 (46) Halden 1 (46) Hemsedal 1 (52) Hol 2 52 Hole 1 (46) Hurdal 1 (46) Hvaler 2 49 Indre Østfold 1 (46) Jevnaker1 2 46 Kongsberg 3 52 Kristiansand 1 (46) Krødsherad 1 (46) Lier 2 46 Lillestrøm 3 46 Lunner 2 46 Lørenskog 3 46 Marker 1 (45) Modum 2 46 Moss 3 49 Nannestad 1 (49) Nes 1 (46) Nesbyen 1 (49) Nesodden 1 (52) Nittedal 2 46 Nordre Follo2 3 46 Nore og Uvdal 1 (49) 2 Oslo 3 46 Rakkestad 1 (46) Ringerike 3 52 Rollag 1 (52) Rælingen 3 46 Råde 1 (46) Sarpsborg 2 49 Sigdal3 2 46 Skiptvet 1 (51) Stavanger 1 (46) Trondheim 2 52 Ullensaker 1 (52) Vestby 1 (46) Våler 1 (46) Øvre Eiker 2 51 Ål 1 (46) Ås 2 46 Note: The random assignment was conducted so that the share of municipalities with ban ( 2 and 3) within each implementation weeks was similar to the share of municipalities without ban (1) within the same (actual) implementation weeks.