DOCSLIB.ORG

Natur I Østfold Årgang 21 Hefte 1-2/2002 Natur I Østfold

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Natur I Østfold Årgang 21 Hefte 1-2/2002 Natur I Østfold Natur i Østfold Årgang 21 Hefte 1-2/2002 Natur i Østfold Formål Natur i Østfold publiserer originalartikler Ingvar Spikkeland, Buer, 1870 Ørje. og oversiktsarbeider med hovedvekt på zoologi Tlf. 69 81 42 38 E-post: [email protected] og botanikk. I første rekke publiseres naturfaglig Tidligere utgivelser bestilles hos Geir Hardeng, informasjon fra Østfold. Tidsskriftet utkommer Fuglevik Platå 19, 1673 Kråkerøy. Årgangene 1- med to hefter årlig. 9 kr 10,- pr. hefte inkl. porto, årg. 10-18 kr 30,- Eier Norsk Ornitologisk Forening avd. Østfold. pr. hefte inkl. porto, samt de fleste årganger av og Østfold Botaniske Forening. De samarbeider Østfold-Ornitologen kr 10,- pr. hefte inkl. porto. med Østfold Entomologiske Forening Østfold om Natur i Østfold - internettsider tidsskriftets faglige innhold. http://www.toyen.uio.no/botanisk/nbf/ofa.htm) Instruksjoner til forfattere finnes bakerst i hvert Rapportserien Østfold-Natur Større arbeider av hefte. Ved spørsmål, ta kontakt med redaksjonen. naturfaglig innhold fra Østfold kan publiseres i Redaktør Ola M. Wergeland Krog, Munkebråten, rapportserien Østfold-Natur som eies av NOF avd. 1892 Degernes. Tlf. 69 17 89 90. E-post: Østfold. Det er utgitt 39 hefter siden starten i 1977. [email protected] Abonnement og tidligere hefter kan bestilles hos redaktør Geir Hardeng, Fuglevik Platå 19, 1673 Øvrig redaksjon Morten Viker, Grågåsveien 4, Kråkerøy, tlf. 69 34 24 43. E-post: 1679 Kråkerøy. Tlf. 69 34 21 32 / 92 44 07 70. E- [email protected] post: [email protected] Bjørn Petter Løfall, Åsliveien 20B, 1890 Rakke- stad. Tlf. 69 22 18 71. E-post: [email protected] NOF avd. Østfold, P. b. 938, 1504 Moss. Seniormedl. Østfold Ringmerkingsgruppe, v/J. Ingar I. Båtvik, 150,-, juniormedl. (<18 år) 75,-, familiemedl. 30,-. Tomb, 1640 Råde, tlf. 69 28 01 71 E-post: Kontonr. 0532 32 28 525. Leder: Rune Aae, tlf. 69 28 [email protected] 30 78 / 41 01 18 85 Fuglevakta i Østfold v/Jo Ranke tar imot henvendel- Byttetidsskrifter sendes til NOF avd. Østfold, bibliote- ser om faunakriminalitet, tlf. 69 27 17 70 ket, P.b. 1145, 1631 Gml. Fredrikstad Østfold Botaniske Forening, v/J. Ingar I. Båtvik, Prosjekter: Hekkefugleatlas, Åkerrikse Tomb, 1640 Råde. A-medlem kr 365,- (inkl. tidsskrif- tene Blyttia og Natur i Østfold), B-medlem kr 160,-, NOF Fredrikstad Lokallag, P.b. 1145, 1631 Gml. C-medlem kr 150,-. Kontonr. 0530 20 59 715 Fredrikstad Leder: J. Ingar I. Båtvik, tlf. 69 28 01 71 NOF Moss Lokallag, P.b. 1136, Jeløy, 1510 Moss Prosjekter: Fylkesflora (www.toyen.uio.no/botanisk/ nbf/ofa.htm) NOF Indre Østfold Lokallag, v/Steinar Pedersen, Mykkelsbergbakken 2B, 1800 Askim Østfold Entomologiske Forening, v/Thor Jan Olsen, P.b. 1062 Valaskjold, 1702 Sarpsborg, tlf. 69 12 90 91 Akerøya Ornitologiske Stasjon, P. b. 1145, 1631 Gml. Fredrikstad. http://www.kopinor.no/~christer/birds/aos/ Naturfondet i Østfold støtter naturfaglige prosjekter i , stasjonssjef Stein Engebretsen, tlf. 69 32 15 14 Østfold. Søknader sendes Naturfondet i Østfold v/Geir Hardeng, Fuglevik Platå 19, 1673 Kråkerøy. Søknads- LRSK/NSKF Observasjoner av sjeldne fugler sendes frist 1. april den Lokale Rapport og Sjeldenhetskomitéen for Fugl, v/Per-Arne Johansen, Buskogen 2, 1675 Kråkerøy. tlf. Andre prosjekter Pattedyratlas, -for tiden ingen kon- 69340286, E-post: [email protected] taktperson i Østfold (meld din interesse) Nettadresse: http://home.online.no/~pe-johan/ Forsidefoto: Utsnitt av naturreservatet på Søndre Missingen utenfor Fredrikstad. Brattveggen hvor teisten hekker / har hekket sees midt på bildet. Foto: Ola M. Wergeland Krog Hvitvingesvartterne Chlidonias leucopterus påtruffet i Østfold MAGNE PETTERSEN OG PATRICK SIMENSEN Pettersen, M. & Simensen, P. 2002. Hvitvingesvartterne Chliodonias leucopterus påtruffet i Østfold. Natur i Østfold 21(1/2): 3-6. Klokken 16.00 12.09.1995 ble Hvitvingesvartterne for første gang påtruffet i Østfold. En ungfugl ble observert ved Øra naturreservat. Dette er det 17. funnet av arten i Norge. Magne Pettersen, Lyarkollveien 7, 1634 Gamle Fredrikstad, e-post [email protected] Patrick Simensen, Lillegård 26, 1618 Fredrikstad, e-post: patrick_simensen @hotmail.com Ettermiddagen 12.09.1995 var Lasse Patrick kanalen og oppdager 3 halvgale karer i en jolle. Simensen (LPS), Tommy Andre Andersen (TAA) Etter å ha identifisert folka, skjønner han rask, utfra som vanlig i Øraområdet for å registrere fuglenes oppførsel, at her er det alvor. All fugl i nærheten aktivitet. Tommy Sand (TS) hadde også slått følge av båten fingranskes og han finner raskt terna. denne dagen. Det lå an til å bli en perfekt Øra kveld! Bjørn Frostad og Daniel Faye Lund blir senere Lite vind, overskyet himmel og god sikt. Rundt kontaktet og får se fuglen som holder seg i området klokken 16.00 oppdages en terne som sitter i en litt til kvelden. Den ble da sett flygende utover i lei positur på steinmoloen øst for ytre del av området for deretter ikke å bli gjenfunnet. kanalen. Fuglen ser stor ut og splitterne, som er en stor raritet i området med kun et tidligere funn, blir Forekomst i Norge vurdert. Når hard pressing uten å få navnsatt arten Hvitvingesvartterna fra Øra er ikke fører frem blir det bestemt at det må fremskaffes godkjent som Østfolds 1 ind. og en båt. Raskt! TAA påstår at den ulåste jolla med det 17 funnet i Norge 4hk i båthavna tilhører hans onkel. LPS og TS blir (Jensen & Mjøs stående tvilende på brygga. TAA løsner 1998). fortøyningene og startet opp. Tvilen skyves som vanlig til side av skåderfornuftet og gutta er på vei. Med full gass ”fosser” de utover. Aldri har en Fig. 1 Fylkes- båt gått saktere igjennom kanalen! Ekstreme fordeling av samtlige tidsbesparende tiltak blir vurdert, bl.a. prøves norske funn av hvit- vanntemperaturen mot håndflaten, men fornuften vingesvartterner i Norge tar overhånd. Etter hva som føles som en evighet t.o.m. 2000. Arten er no- runder jolla rundt enden av kanalen og de oppdager tert i 13 av 19 fylker, med til sin store skuffelse at fuglen er forsvunnet. Den andre ord en jevn fordeling tunge tilbaketuren har akkurat begynt da LPS av funn, men som vanlig oppdager ei lita sumpterne som kommer flygende med en viss overvekt i Ro- nedover elva med retning moloen. Fuglen flyr rundt galand og Vest-Agder. båten og setter seg 6-7 meter unna! Fuglen blir Verdt å merke at 5 funn fore- raskt bestemt til 1K hvitvingesvartterne, og det er ligger totalt fra Finnmark og like før TAA spretter bunnpluggen i mangel på Nordland, og 2 funn i Oppland så arten kan noe annet. Christer Jacobsen befinner seg ved dukke opp ”hvor som helst”. 3 Magne Pettersen & Patrick Simensen NATUR I ØSTFOLD 21(1/2) 2002 Pr. 1.1.2001 foreligger det 25 funn av 26 ind. i Norge medio mai 1987. 17-19 par gikk til hekking, men (Mjøs & Solbakken 2001). Samtlige funn, bortsett ingen unger kom på vingene. Ingen fugler fra denne fra 2 ind. ved Fautøya (står ref. til som Fantøya), utrolige opptreden ble notert i Norge. Nordre Øyeren, Akershus 03.06.1984 (Bentz 1986), utgjørs av enkeltindivider. Det kan nevnes at en Hvordan skille hvitvingesvartterne og svart- observasjon av en ubestemt sumpterne foreligger terne fra Gjølsjøen, Marker 08.06.1987 (Viker 1998). Hvitvingesvartterner er, som svartterner Den beste tiden å se hvitvingesvartterne i Norge Chliodonias niger, knyttet til grunne sesongfylte vises i fig. 2. Av de 26 fuglene som er notert i myrer og våtmarker, vegetasjonsrike sjøer med Norge pr. 1.1.2001 har 23 ind. Vært i adult drakt, partier av lav, delvis flytende vegetasjon. Under 1ind. subad, 1 2K og 1 ind. (Ørafuglen) i juvenil næringssøk ligner Chlidonias-ternene store drakt. April-funnet utgjøres av tidligere nevnte sakteflygende svaler der de flyr frem over funn fra Smøla 30.04.1987. vannoverflaten. I størrelse er hvitvingesvartterne som en liten svartterne, men gir inntrykk av å være mer kompakt, bl.a. pga. kortere nebb som er tydelig kortere enn hodets lengde, et rundere hode, bredere vinger og rettere stjertbakkant. Sees en trekkende Chlidonias-art på lengre hold kjennes den igjen fra Sterna-artene ved at de har en generelt lettere flukt. Kan ved rask blikk være forbausende lik dvergmåke før den annerledes formen og oversidens tegninger avslører familietilhørigheten. Hvitvingesvarterne flyr oftest med roligere vingeslag enn svartterne, og har flere perioder med Fig. 2 Månedsfordeling av norske funn av hvit- glidemomenter enn denne. Svarternene har en vingesvartterner. tendens til mer sommerfugllignende, vimsende flukt. Forekomst i Europa Voksne fugler i sommerdrakt er umiskjennelige, I Europa hekker hvitvingesvartterna i mindre antall men vær oppmerksomme på at i medlys og mot i Litauen, Latvia, Polen (1000-1100 par), Ungarn mørk bakgrunn kan svartterner skinne lyse. Hode, og Romania (1000-1600) og Italia (10). I Russland kropp og undre vingedekkfjær er svarte, tydelig er populasjonen estimert til 10000-20000 par. Arten kontrasterende mot lyse undre svingfjær. trekker vekk fra hekkeområdene fra midten av Oversiden av hale, gump og vingeoversider er lyse august-oktober. Trekkruten går over Balkan og og her er kontrasten mot svart ryggoverside også mest trolig rett over Sahara til våtmarksområder i tydelig. Vingeoversiden er lysest i fremkant. indre Afrika da arten sees i mindre antall langs De voksne fuglene starter mytingen til kysten. Mindre antall overvintrer også i Asia. vinterdrakt allerede i juni. Fjærskiftet begynner Vårtrekket er reversert og artene sees vanlig i Øst- rundt nebbet og fortsetter med bryst og hode. Europa, men mindre antall opptrer også vestover. Disse delene blir da hvitflekkede. Oversiden er lys Spesielt var 14.05.1987 da minimum 1390 ind. ble og gumpen nærmest hvit. Man får ikke det grå notert i Skåne. Største flokken ble notert i inntrykket som hos svartterne. Hvitvingesvartterne Krankesjøen med 262 ind. 2 ad.
Load more

Recommended publications
  • Fiske I Østfold
    Fiske i Østfold Viktig informasjon 4 Krepsing 4 Fremmede arter sykdommer og parasitter 4 Forsuring 5 Allemannsretten 5 Det jobbes for fisken 5 Fiskeravgift - fiskekort 6 Regler for laks og sjøørret 6 Fiske i elv (lakseførende vassdrag) 6 Fiske etter laks og sjøørret i sjøen 7 Regler for innlandsfisk 8 Ikke lakseførende vassdrag 8 Lakseførende vassdrag 8 Fiskeområder 9 Aremark 9 Eidsberg 9 Fredrikstad 9 Halden 10 Hobøl 11 Marker 11 Rakkestad 12 Råde 13 Rømskog 13 Sarpsborg 13 Skiptvet 14 Spydeberg 14 Trøgstad 14 Våler, Moss, Råde, Rygge 14 Sjøørretfiske 15 Kart 16 Fylkesmannens Miljøvernavdeling er underlagt Miljøverndepartementet, Statens Forurensningstilsyn og Direktoratet for Naturforvaltning. Vi er den statlige miljøvern- forvaltningens forlengede arm på fylkesnivå og utgjør et viktig bindeledd mellom statlige og kommunale organer. Våre oppgaver er: *Overvåke forurensning *Forvalte vann og vassdrag *Verne og forvalte naturmiljø og landskap *Verne og forvalte truede og sårbare plante- og dyrearter *Verne og forvalte vilt- og fiskeressursene *Sikre befolkningen adgang til friluftsliv og naturopplevelser. Se også www.fylkesmannen.no Telefon: 69 24 71 00 Telefax: 69 24 71 01 Besøksadresse: Statens Hus, Vogtsgate 17, Moss Postadresse: Postboks 325, 1502 Moss Østfold har det meste Du som har lyst til å fiske vil finne det meste i Østfold. En vakker skjærgård der grum sjøørret krysser grunnene. Dovne floder der rekordstor karpefisk roter omkring i mudderet. Store sjøer og vassdrag, med store gjedder i bakhold, og stimer av gjørs som jager i sommernatten. Det finnes ikke mange steder i Verden med så mange fiskearter, større variasjon i vannforhold og like mange muligheter. Her finnes grunne sjøer der stimer av morgenfrisk abbor jager med strit- tende finner og vilt blikk.
    [Show full text]
  • Naturfaglig Bibliografi Over Vann, Vassdrag Og Sjøområder I Østfold 1881 - 1985
    Happort 12- 1989 Naturfaglig bibliografi over vann, vassdrag og sjøområder i Østfold 1881 - 1985 . ...... · ~ ·d=ylkesmannen i Østfold ·Miljøve .rnavdelingen MILJØVERNAVDELINGEN Fylkesmannen i Østfold POSTADRESSE:, POSTBOKS 325, 1501 MOSS KONTORADRESSE: DRONNINGENSGT. 1, MOSS TLF: (09) 25 41 00 Dato: 29. sept. 1985 Rapport nr: 12/ 89 ISBN nr: 82-7395-037-9 Rapportens tittel: Naturfaglig bibliografi over vann, vassdrag og sjøområder i Østfold 1881-1985 Forfatter ( e) : Geir Hardeng Oppdragsgiver: Miljøvernavdelingen i Østfold Ekstrakt: Rapporten er en litteratur- og kildeoversikt over tilgjengelig skriftlig materiale om Østfolds vann - natur. Oversikten er geografisk inndelt på hovedvassdrag, delvassdrag og kystavsnitt. Hovedvekten er tillagt litteratur som behandler eller gir opplysninger om vannkvalitet og miljøforhold i innsjøer, vass­ drag og sjøarealer. INNHOLD Side Innledning .........•.... ........... · . · ....... · . · .. · · . 2 Nytten av bibliografisk arbeid . 4 Tiltak miljøvernavdelingen bør vurdere .. ... ........ ... .. .. 5 Bibliografisk del/kildeoversikt: O. Generelt om vann - naturen i Østfold: Generelt ............. ..•...• .... ... ..... · · · . 9 Myrtj ern (generelt) . • . • . 10 Ferskvannsfisk . • . 11 Klassisk naturvern/verneoversikter .............•............. 12 "Landsplanen for verneverdige områder og forekomster" ... 13 Project Aqua/Det Internasjonale Biologiske Program ....... 14 1. Vansjø-vassdraget (Mosseelvas nedbørfelt i Østfold inkl. Hobølvassdraget) . • . 15 2. Glommas nedbørfelt i Østfold: Glommas hovedøp
    [Show full text]
  • Edu Immigration ACCEPTED.Pdf (882.2Kb)
    ARTICLE Does education affect immigration attitudes? Evidence from an education reform / Henning Finseraas, Øyvind Søraas Skorge, Marte Strøm VERSION: POST PRINT/GREEN OPEN ACCESS This document is the author’s post print (final accepted version). The document is archived in the institutional archive of Institute for Social Research. The final publication is available in: Electoral Studies 2018, / DOI: 10.1016/j.electstud.2018.06.009 does education affect immigration attitudes? Evidence from an education reform∗ Henning Finseraas,y Øyvind Skorge,z and Marte Strømx Accepted for publication in Electoral Studies July 2, 2018 Abstract Empirical research consistently finds that people with high education have more liberal immigration attitudes. To what extent this relationship reflects a causal effect of education is, however, largely unknown. We rely on the staggered introduction of a major Norwegian education reform to get exogenous variation in respondents’ level of education. The reform lifted the bottom of the education distribution by increasing the compulsory years of education by two years. We find no significant differences in immigration attitudes between those who were educated in the old and the new education system. Our results suggest that if education has a causal effect on immigration attitudes, it is likely to operate on other education margins. ∗We would like to thank seminar participants at the Institute for Social Research, Frisch Center for Economic Research, and University of Bergen for comments on a previous draft of the paper. Funding from the Research Council of Norway is acknowledged (grant no. 270687). yInstitute for Social Research, Oslo, P.O. Box 3233 Elisenberg, 0208 Oslo, Norway.
    [Show full text]
  • Norwegian Journal of Entomology
    Norwegian Journal of Entomology Volume 47 No. 1 • 2000 Published by the Norwegian Entomological Society Oslo and Stavanger NORWEGIAN JOURNAL OF ENTOMOLOGY A continuation of Fauna Norvegica Serie B (1979-1998), Norwegian Journal ofEntomology (1975­ 1978) and Norsk Entomologisk TIdsskrift (1921-1974). Published by The Norwegian Entomological Society (Norsk entomologisk forening). Norwegian Journal of Entomology publishes original papers and reviews on taxonomy, faunistics, zoogeography, general and applied ecology of insects and related terrestrial arthropods. Short com­ munications, e.g. less than two printed pages, are also considered. Manuscripts should be sent to the editor. Editor Lauritz S~mme, Department of Biology, University of Oslo, P.O.Box 1050 Blindem, N-03l6 Oslo, Norway. E-mail: [email protected]. Editorial secretary Lars Ove Hansen, Zoological Museum, University of Oslo, Sarsgate 1, N-0562 Oslo. E-mail: [email protected]. Editorial board Ame C. Nilssen, Troms~ John O. Solem, Trondheim Uta Greve Jensen, Bergen Knut Rognes, Stavanger Ame Fjellberg, Tj~me The goal of The Norwegian Entomological Society is to encourage the study of entomology in Norway and to provide a meeting place for those who are interested in the field. Annual membership fees are NOK 200 Guniors NOK 100) for members with addresses in Norway, and NOK 220 (Juniors NOK 110) for members abroad. Inquiries about membership should be sent to the secretary: Jan A. Stenl~kk, P.O.Box 386, N-4oo2 Stavanger. Norway. E-mail: [email protected]. Norsk entomologisk forening (NEF) ser som sin oppgave afremme det entomologiske studium i Norge, og danne et bindeledd mellom de interesserte.
    [Show full text]
  • Undersøkelser I Vestvannet Og Borredalsdammen 2008-2009 Som Vurderingsgrunnlag for Eventuelle Tiltak for Å Bedre Råvannet Til FREVARS Drikkevannsanlegg
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE RAPPORT L.NR.provided 5923-2010 by NIVA Open Access Archive Undersøkelser i Vestvannet og Borredalsdammen 2008-2009 som vurderingsgrunnlag for eventuelle tiltak for å bedre råvannet til FREVARS drikkevannsanlegg Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadalléen 21 Televeien 3 Sandvikaveien 41 Thormøhlensgate 53 D Pirsenteret, Havnegata 9 0349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5006 Bergen Postboks 1266 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 7462 Trondheim Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 31 22 14 Telefon (47) 22 18 51 00 Internett: www.niva.no Telefax (47) 73 54 63 87 Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Undersøkelser i Vestvannet og Borre-dalsdammen 2008- 5923-2010 28.01.2010 2009 som vurderingsgrunnlag for eventuelle tiltak for å bedre Prosjektnr. Undernr. Sider Pris råvannet til FREVARS drikkevannsanlegg 28326 19 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Dag Berge VRF FRI Geografisk område Trykket Østfold NIVA Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse FREVAR Fredrik Myhre Haugerud Sammendrag Vestre del av Vestvannet fungerer det meste av året mer som en turbulent kulp i Glomma enn som en sjiktet innsjø. Av denne grunn var det nokså høye verdier for bakterier og turbiditet, samt kjemiske stoffer med partikkelaffinitet, sammenliknet med det man ofte finner i råvann fra dypvannet i innsjøer. Kun i juni og august oppstod det sjiktning i vannmassene med varmt overflatelag liggende oppå kaldt bunnvann.
    [Show full text]
  • Folketeljing 1900 for 0215 Frogn Digitalarkivet
    Folketeljing 1900 for 0215 Frogn Digitalarkivet 25.09.2014 Utskrift frå Digitalarkivet, Arkivverket si teneste for publisering av kjelder på internett: http://digitalarkivet.no Digitalarkivet - Arkivverket Innhald Løpande liste .................................. 9 Førenamnsregister ........................ 79 Etternamnsregister ...................... 101 Fødestadregister .......................... 123 Bustadregister ............................. 143 4 Folketeljingar i Noreg Det er halde folketeljingar i Noreg i 1769, 1801, 1815, 1825, 1835, 1845, 1855, 1865, 1870 (i nokre byar), 1875, 1885 (i byane), 1891, 1900, 1910, 1920, 1930, 1946, 1950, 1960, 1970, 1980, 1990 og 2001. Av teljingane før 1865 er berre ho frå 1801 nominativ, dvs. ho listar enkeltpersonar ved namn. Teljingane i 1769 og 1815-55 er numeriske, men med namnelistar i grunnlagsmateriale for nokre prestegjeld. Statistikklova i 1907 la sterke restriksjonar på bruken av nyare teljingar. Etter lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikklova) frå 1989 skal desse teljingane ikkje frigjevast før etter 100 år. 1910-teljinga blei difor frigjeven 1. desember 2010. Folketeljingane er avleverte til Arkivverket. Riksarkivet har originalane frå teljingane i 1769, 1801, 1815-1865, 1870, 1891, 1910, 1930, 1950, 1970 og 1980, mens statsarkiva har originalane til teljingane i 1875, 1885, 1900, 1920, 1946 og 1960 for sine distrikt. Folketeljinga 3. desember 1900 Ved kgl. res. 8. august 1900 blei det bestemt å halde ei "almindelig Folketælling" som skulle gje ei detaljert oversikt over befolkninga i Noreg natta mellom 2. og 3. desember 1900. På kvar bustad skulle alle personar til stades førast i teljingslista, med særskild markering ("mt") av dei som var mellombels til stades (på besøk osb.) på teljingstidspunktet. I tillegg skulle alle faste bebuarar som var fråverande (på reise, til sjøs osb.) frå bustaden på teljingstidspunktet, også førast i lista, men merkast som fråverande ("f").
    [Show full text]
  • Fredrikstad Kommune
    127 FREDRIKSTAD KOMMUNE Fredrikstad kommune består, etter 1.1.1994, av kommunedelene Rolvsøy, Onsøy, Kråkerøy og Borge ved siden av Fredrikstad by. Fredrikstad storkommune grenser til Råde i nord, Sarpsborg i nord og øst og Hvaler i sør. Fredrikstad er i dag Norges sjette største bykommune med et 2 folketall på 65 ooo på et areal på 285 km • Byen ble grunnlagt ved Glommas munning av Fredrik II i 1567. Markerte festningsverk fra 1600-tallet gjorde Fredrikstad til landets sterkeste festning med 200 kanoner og 2000 manns besetning. Her lå hovedport for hær og flåte og Tordenskiolds operasjonsbase. Østfold regiment har fortsatt base i Gamlebyen (Statens kartverk 1994). Glomma ga adkomst til mange ulike industrier og en allsidig handelsvirksomhet. Byen har også rike tilbud innen kultur- og idrettsaktiviteter. Miljøverndepartementet har valgt Fredrikstad til en av fem norske miljøbyer. I Fredrikstad finnes flere nasjonale kulturverdier. Gamlebyen er Nordens best bevarte festningsby med renessansekvartaler, brolegginger lagt som tvangsarbeid, vollgraver og vindelbro. Et storstilt restaureringsarbeid ble ferdig i 1994. Dette inneholdt blant annet fjerning av mange store trær, både friske og døende. I kulturlandskapssammenheng med botaniske verdier som et formål, ble det således formodentlig ødelagt betydelige botaniske/biologiske verdier da restaureringsplanen ikke inkluderte hensyn til karplanteforekomster. Vollene ble slått årlig, og trærne ga stabil skygge. Mange av de verdifulle karplantene vi i dag hegner om, har sine nisjer i regelmessig hevdet slåttemark med stabile omgivelser. Det kan fortsatt finnes interessante karplanter i dette historiske miljø, men mye gikk trolig tapt under restaureringen. I alle fall gikk kunnskapen tapt om hva vollene inneholdt før restaureringen tok til da dette ble oversett eller bevisst forbigått.
    [Show full text]
  • Hovedoppgaven (8.315Mb)
    Acknowledgements This master thesis was a part of a collaborative project with a fellow master student, Sunniva S. Hartman. We conducted the fieldwork together as well as shared fish data and info from the mercury (Hg), selenium (Se) and stable isotopes (N and C) analysis. The project was carried out the Department of Ecology and Natural Resource Management at the Norwegian University of Life Sciences (NMBU). I am grateful to a number of people at NMBU, friends as well as family. I want to thank Sunniva S. Hartman who I worked with and shared thoughts with through this process. My fellow master student Julie Trømborg and Ronny Steen at the Department of Ecology and Natural Resource Management who participated during the fieldwork. Ole-Håkon Heier, Norwegian Hunting- and Angling Association for lending his boat during the fieldwork. Solfrid Lohne at the Department of Environmental Sciences (IMV), NMBU who analysed the Hg and Se samples and Ingar Johansen at the Institute for Energy Technology (IFE) who analysed the stable isotopes. I also want to thank my sister, Åshild Ø. Våge for giving me good advice through the whole writing process. A special and sincere thanks to my supervisors at NUMB: Professor Thrond O. Haugen the eminent R- exspert and Professor Emeritus Bjørn Olav Rosseland who has finances the analysis in this study. You have both been extremely generous with sharing your time and given me constructive feedbacks during the writing process something I’m very grateful for. _________________________________ Kristine Øritsland Våge Ås, May, 2014 ! I! Table of contents Acknowledgements............................................................................................................... -I- Table of contents.................................................................................................................
    [Show full text]
  • Utdrag Av Norway Refinery Location Study Av Standard Oil I
    NORWAY REFINERY LOCATION STUDY zyxwvutsrqponmlkjihgfedcbaZYXWVUTSRQPONMLKJIHGFEDCBA STANDARD OIL COM PANY (N. J.) zyxwvutsrqponmlkjihgfedcbaZYXWVUTSRQPONMLKJIHGFEDCBA November 15, 1957 * zyxwvutsrqponmlkjihgfedcbaZYXWVUTSRQPONMLKJIHGFEDCBA ACKNOWLEDGEMENT zyxwvutsrqponmlkjihgfedcbaZYXWVUTSRQPONMLKJIHGFEDCBA The Committee acknowledges its appreciation of the cooperation and valuable assistance rendered to it by all the experts and the members of their organiza­ tions who assisted the Committee. These included Mr. G. S. Ronke of the Project Coordinator's Office, Oslo; Captain H. C. Pel I inghom, Mr. E. H. Harding, and Mr. S. H. Meadows-Taylor of Transportation Coordination, London; Mr. Matthew Radom of Employee Relations; Mr. J. Acquaviva, Mr. R.C. Wilson, and Mr. J. E. Lyons of Esso Research and Engineering Company; Mr. Wilhelm Bugge and Mr. Fredrik Bugge, Legal Counsel, Oslo; members of Norske Esso, Svenska Esso, and many others within and without the Jersey organization. Mr. Radom is the author of the Human Relations Section of the report and Captain Fellingham of the Marine Section, for which eoch deserve special commendation. The other portions of the report were prepared by the various Committee members to whom the Committee, as a whole, is likewise indebted. 1 zyxwvutsrqponmlkjihgfedcbaZYXWVUTSRQPONMLKJIHGFEDCBA November 15, 1957 Mr. Brian Mead Refining Coordination 30 Rockefeller Plaza New York, New York De^ Mr. Mead: In your letter of February 13, 1957, toMr. C. E. Paules, Mr. D. W. Ramsey, and Mr. J. J. Winterbottom, you asked that a committee be ap- pointed to evaluate potential sites for a new refinery in Norway. The Committee was appointed. Its study of potential sites for this refinery has been made. Out of more than 30 sites studied only two were found acceptable.
    [Show full text]
  • Forskrifter for Fiske Etter Laks, Sjøørret Og Innlandsfisk I Østfold Fylke
    Forskrift om fiske etter innlandsfisk i vassdrag med anadrome laksefisk (laks og sjøørret), samt frednings- soner ved utløpet av slike vassdrag, med unntak av Enningdalselva, Østfold Med hjemmel i lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v., §§ 15, 33, 34 og 40, jf. delegeringsvedtak 27. november 1992 nr. 864, og delegeringsvedtak 24. februar 1993 nr. 4337, har fylkesmannen i Østfold den 15.1.2018 fastsatt følgende forskrift om fiske etter innlandsfisk i vassdrag med anadrome laksefisk, samt fredningssoner ved utløpet av slike vassdrag i Østfold, med unntak av Enningdalselva. Kapitteloversikt: Kap. 1. Formål, virkeområde og definisjoner Kap. 2. Fiske etter innlandsfisk i vassdrag med anadrome laksefisk Kap. 3. Fredningssoner og merking. Kap. 4. Merking av redskap Kap. 5. Administrative bestemmelser. Kap. 1. Formål, virkeområde og definisjoner. § 1. Formål og virkeområde: «Forskriftens formål er å sikre at naturlige bestander av anadrome laksefisk, innlandsfisk og deres leveområder samt andre ferskvannsorganismer forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens mangfold og produktivitet bevares. Innenfor disse rammer skal forskriften gi grunnlag for utvikling av bestandene med sikte på økt avkastning, til beste for rettighetshavere og fritidsfiskere». Forskriften gjelder fiske etter innlandsfisk i vassdrag, og ved utløpet av vassdrag, med anadrome laksefisk i Østfold. Forskriften gjelder også fredningssoner i, og ved utløpet av, slike vassdrag. Forskriften gjelder ikke Enningdalselva, Iddefjorden og Svinesund, hvor det er fastsatt egne forskrifter om fisket etter laks og ørret. (Jfr. Forskrift om fiske etter laks og ørret i Svinesund, Iddefjorden og Enningdalselva, Østfold, av 01.10.2013) § 2. Definisjoner: I denne forskrift menes med: a) «anadrome laksefisk»: laksefisk som vandrer mellom sjø og ferskvann og som er avhengig av ferskvann for å reprodusere seg, samt rogn og unger av slik fisk.
    [Show full text]
  • Sommerfeltia 20 G
    DOI: 10.2478/som-1993-0006 sommerfeltia 20 G. Mathiassen Corticolous and lignicolous Pyrenomycetes s.lat. (Ascomycetes) on Salixalong a mid-Scandinavian transect 1993 sommerf~ is owned and edited by the Botanical Garden and Museum, University of Oslo. SOMMERFELTIA is named in honour of the eminent Norwegian botanist and clergyman S0ren Christian Sommerfelt (1794-1838). The generic name Sommerfeltia has been used in (1) the lichens by Florke 1827, now Solorina, (2) Fabaceae by Schumacher 1827, now Drepanocarpus, and (3) Asteraceae by Lessing 1832, nom. cons. SOMMERFELTIA is a series of monographs in plant taxonomy, phytogeography, phyto­ sociology, plant ecology, plant morphology, and evolutionary botany. Most papers are by Norwegian authors. Authors not on the staff of the Botanical Garden and Museum in Oslo pay a page charge of NOK 30. SOMMERFEL TIA appears at irregular intervals, normally one article per volume. Editor: Rune Halvorsen 0kland. Editorial Board: Scientific staff of the Botanical Garden and Museum. Address: SOMMERFELTIA, Botanical Garden and Museum, University of Oslo, Trond­ heimsveien 23B, N-0562 Oslo 5, Norway. Order: On a standing order (payment on receipt of each volume) SOMMERFELTIA is supplied at 30 % discount. Separate volumes are supplied at prices given on pages inserted at the end of the volume. sommerfeltia 20 G. Mathiassen Corticolous and lignicolous Pyrenomycetes s.lat. (Ascomycetes) on Sa/ix along a mid-Scandinavian transect 1993 This thesis is dedicated to Lennart Holm, Ola Skifte and Finn-Egil Eckblad, three septuagenerian, Nordic mycologists, who have all contributed significantly to its completion. ISBN 82-7420-022-5 ISSN 0800-6865 Mathiassen G.
    [Show full text]
  • Norway Maps.Pdf
    Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \.
    [Show full text]