DOCSLIB.ORG

Meeting-Places in the Middle Ages in the North Sea Zone

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Meeting-Places in the Middle Ages in the North Sea Zone THE SOCIETY FOR MEDIEVAL ARCHAEOLOGY MONOGRAPH 41 Series Editors ALEJANDRA GUTIÉRREZ GABOR THOMAS NEGOTIATING THE NORTH: MEETING-PLACES IN THE MIDDLE AGES IN THE NORTH SEA ZONE First published 2021 by Routledge 2 Park Square, Milton Park, Abingdon, Oxon OX14 4RN and by Routledge 52 Vanderbilt Avenue, New York, NY 10017 Routledge is an imprint of the Taylor & Francis Group, an informa business © 2021 Sarah Semple, Alexandra Sanmark, Frode Iversen, and Natascha Mehler; individual sections, the contributors The right of Sarah Semple, Alexandra Sanmark, Frode Iversen, and Natascha Mehler to be identifed as the authors of the editorial material, and of the authors for their individual chapters, has been asserted in accordance with sections 77 and 78 of the Copyright, Designs and Patents Act 1988. The Open Access version of this book, available at www.taylorfrancis.com, has been made available under a Creative Commons Attribution-Non Commercial-No Derivatives 4.0 license. Trademark notice: Product or corporate names may be trademarks or registered trademarks, and are used only for identification and explanation without intent to infringe. British Library Cataloguing-in-Publication Data A catalog record for this book is available from the British Library Library of Congress Cataloging-in-Publication Data A catalog record has been requested for this book ISSN: 0583-9106 ISBN: 978-0-367-49311-0 (hbk) ISBN: 978-1-003-04566-3 (ebk) Publisher’s Note This book has been prepared from camera-ready copy provided by Sarah Semple, Alexandra Sanmark, Frode Iversen and Natascha Mehler The Society for Medieval Archaeology www.medievalarchaeology.co.uk Cover: Aerial photograph of the thing site at Anundshg, the proposed early top-level assembly of Västmanland in Sweden. Photograph by Daniel Lwenborg NEGOTIATING THE NORTH: MEETING-PLACES IN THE MIDDLE AGES IN THE NORTH SEA ZONE By SARAH SEMPLE ALEXANDRA SANMARK FRODE IVERSEN and NATASCHA MEHLER with HALLDIS HOBÆK, MARIE ØDEGAARD AND ALEXIS TUDOR SKINNER 2021 v CONTENTS List of figures . vii Preface . xi Summary . xv Acknowledgements . xvii Abbreviations . xviii 1 Introduction . 1 1.1 Summary 1.2 Introduction 1.3 The thing 1.4 The value of studying early medieval assembly 1.5 The scope of this volume 2 Research histories . 24 2.1 Summary 2.2 Genesis: Assemblies and national consciousness 2.3 Romanticism, nationalism and the thing 2.4 Research traditions 1900 to present day 2.5 Conclusion 3 Methods and approaches . 58 3.1 Summary 3.2 Written sources 3.3 Mapping the thing 3.4 Limitations 4 Lawthings and inauguration sites in Scandinavia . 71 4.1 Summary 4.2 Reconstructing the thing system in Scandinavia 4.3 The laws, law provinces and things 4.4 The provincial thing sites in Scandinavia 4.5 Royal inauguration sites in Scandinavia 4.6 Discussion 5 Landscapes of law in Norway . 135 5.1 Summary 5.2 Introduction 5.3 The Norwegian kingdom: The historic thing system 5.4 The Borgarthing law province 5.5 Hålogaland law province 5.6 The Gulathing law province 5.7 Conclusions vi 6 Colonisation and control: Assembly systems in new territories . 180 6.1 Summary 6.2 Law and assembly in the Norse settlements 6.3 Iceland 6.4 Faroe Islands 6.5 Orkney and Shetland 6.6 The Danelaw 6.7 Discussion 7 Assembly and trade in Iceland and beyond . 232 7.1 Summary 7.2 Regulation and assembly in the Commonwealth Period 7.3 Regulation of trade in Iceland in the later Middle Ages 7.4 Trade and markets at the Icelandic local spring assemblies 7.5 Trade at the Icelandic general assembly of Þingvellir 7.6 The Icelandic model in context 7.7 Discussion 8 Things in the north . 248 8.1 Summary 8.2 The shadow of the past 8.3 Basic structures and beginnings? 8.4 Things in operation 8.5 Things in the landscape 8.6 Contemporary thing structures and features 8.7 Things in context 8.8 Kings, things and the church 8.9 Summary 9 Concluding thoughts . 291 Glossary . 299 Bibliography. 304 Index . 341 vii LIST OF FIGURES 1.1 Kingdoms/named political units in the north c. AD 1100. 1.2 Late Iron-Age tribes in northern Europe, as described by Tacitus in the 1st century AD. 1.3 Altar dedicated to Mars Thincsus and the Divinity of the Emperor, discovered at Housesteads Roman fort, Northumberland, England. 1.4 Runic inscription attesting to the thing, Aspa Lt, Sdermanland, Sweden. 1.5 The extent of Viking activity and interaction c. AD 1100. 1.6 The site of Tynwald Hill, Isle of Man. 1.7 The Assembly Project research regions and the location of our investigations. 1.8 The documented terms for the different types of administrative districts across all geographic areas studied. 1.9 The documented terms for the different types of thing sites across all geographic areas studied. 2.1 Jelling in Ole Worm’s Danicorum Monumentorum Libri Sex published in 1643. 2.2 The Forsa Rune Ring. 2.3 Þingvellir depicted in 1791, showing some booths. 2.4 The Stone of Destiny, used for the inauguration of English monarchs since its removal from Scone, Scotland, in 1296. 2.5 Pseudo-ancient monument at Abedare, Wales, constructed as a focus for the Gorsedd revival. 2.6 The assembly site at Árnes, Iceland. 2.7 Painting entitled ‘Aling (Althing) in Session’, 19th century. 2.8 The Thingstätte at Heidelberg, Germany. 2.9 The courtyard site at Leksaren at Reistad, Varhaug, Norway, was excavated by Jan Petersen 1938–39. It was in use in around AD 100–600. 2.10 The arrangements at the thing. After Brink 2004a, 210, fig. 9.2. 2.11 The medieval trading site of Gásir, northern Iceland, with booths and a church with circular enclosure. 2.12 Early medieval English palace complexes associated with assembly. 3.1 Norse terminologies for various things. 3.2 Example of map retrogression for Spellow Clump, East Riding, Yorkshire. 3.3 A site where excavation has revealed numerous hearths as well as standing monuments. Anundshg, Västmanland, Sweden. 3.4 LiDAR scan of the Law Ting Holm at Tingwall, Shetland. 3.5 List of attributes checked off at each site visit by The Assembly Project team. 3.6 Example of a photographic palimpsest. 180-degrees viewshed from the thing site í Ktlum in Noruroyar. 4.1 The law provinces of Sweden and Norway with the top-level assemblies. 4.2 The extent of the Law of Uppland. 4.3 The law province of Hälsingland. viii 4.4 Shifting assembly practices in Västmanland, Sweden. 4.5 Aerial photograph of the thing site at Anundshg, the proposed early top- level assembly of Västmanland. 4.6 3D reconstruction of the Anundshg-site. 4.7 The top-level assembly sites of the four lands of Hälsingland. 4.8 Map of Gamla Uppsala illustrating how the site was enclosed by a combination of the wooden monuments, watercourses and wetlands, as well as burials. 4.9 Suggested locations for the top-level thing sites of Attundaland. 4.10 Ullunda (‘the grove of the god Ull’), just west of modern Enkping, Sweden. 4.11 The location of the top-level assembly at Roma, Gotland. 4.12 Tingvalla, the top-level assembly in Värmland, Sweden. 4.13 Law provinces of Denmark with the top-level assemblies. 4.14 Lund, Sweden, and its surroundings. 4.15 Law provinces of Denmark with the top-level assemblies identified and labelled. 4.16 St Benedict’s Church, Ringsted, Denmark. 4.17 Seven or eight coastal towns in Norway partly or wholly attracted the functions of the rural lawthing. 4.18 View of the Gulathing. 4.19 Two large stone crosses may originally mark out the ‘thing peace’ area at the Gulathing. 4.20 Stemneb on the nearby island of Hisary, Norway. 4.21 Eide farm, Norway. 4.22 The Frostathing. 4.23 Sigar’s mound. 4.24 Frsn in Jämtland, Sweden. 4.25 The Eidsivathing law province prior to c. 1250. 4.26 The location of Mora thing in relation to the three folkland units of Uppland with their respective assemblies. 4.27 Mora thing. 4.28 The royal route of the Eriksgata through medieval Sweden with the top- level assembly sites and handover points along the route. 4.29 Denmark’s landsthings, also used for inaugurations. 4.30 ‘The thing stones’ (Tingstenene), located just outside St Benedict’s Church in Ringsted, Denmark. 4.31 Map of 1804 showing a straight road leading from the town of Hamar towards Disen and Åker, Norway. It may or may not be an old processional road. 4.32 Map of 1712 showing the medieval jurisdiction of Hamar town. 5.1 Patria or law provinces of coastal Norway: The coastal and mountain lands and the land of the Sámi. 5.2 Model showing the tiered relationships between named types of administrative unit in Norway. 5.3 The ssla districts and the county-churches of the Borgarthing. ix 5.4 The law districts c. 1200, divided into four fylkir (counties), with the thing sites mentioned in the text located. 5.5 The Borgarthing law province, divided in four law districts each with a law district thing connected to the towns or the administrative centres of Skien, Tnsberg, Oslo and Konghelle. 5.6 A detailed study of nine skipreiur in Borgarssla (present-day Østfold). 5.7 Thing sites in the skipreiur in Viken, Norway. 5.8 Lunde cooking-pit site under excavation, Norway. 5.9 A sequence of radiocarbon dates obtained from excavations of 30 pits at Lunde in Vestfold, Norway. 5.10 Location of the excavation of the southern mound at Haugathing, Norway.
Load more

Recommended publications
  • Blote Kan Ein Gjere Om Det Berre Skjer I Løynd Kristenrettane I Gulatingslova Og Gragas Og Forholdet Mellom Dei Gunhild Kværness
    Blote kan ein gjere om det berre skjer i løynd Kristenrettane i Gulatingslova og Gragas og forholdet mellom dei Gunhild Kværness Noregs forskingsråd KULTs skriftserie nr. 65 m * 'HI Nasjonalbiblioteket Ef Nasjonalbiblioteket Blote kan ein gjere om det berre skjer i løynd Kristenrettane i Gulatingslova og Gragas og forholdet mellom dei Gunhild Kværness Noregs forskingsråd KUL Ts skriftserie nr. 65 Leiar for forskingsprosjektet Religionsskiftet i Norden: Magnus Rindal Senter for studiar i vikingtid og nordisk mellomalder Universitetet i Oslo Postboks 1016 Blindern 0315 Oslo Telefon: 22 85 29 27 Telefaks: 22 85 29 29 E-post: [email protected] Prosjektet er ein del av Noregs forskingsråds program for Kultur- og tradisjonsformidlande forsking (KULT) onalbiblioteket iblioteket / KULTs skriftserie nr. 65 © Noregs forskingsråd og forfattaren 1996 ISSN 0804-3760 ISBN 82-12-00831-2 Noregs forskingsråd Stensberggata 26 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70 01 Telefaks bibliotek: 800 83001 (grønn linje) Trykk: GCS Opplag: 450 Oslo, november 1996 ZH0SZ &*L / 0 A 1 78 1 gx fl Nasjonalbiblioteket Depotbiblioteket ". hvatki es missagt es f fræsum bessum, {3a es skylt at hafa bat heidr, es sannara reynisk" (. alle stader der noko er rangt i denne framstillinga, bør ein heller halde seg til det som viser seg å vere sannare) Ari fr6si Porgilsson i Islendingabok Gunhild Kværness fullførte eksamen i hovudfag ved Institutt for nordistikk og litteraturvitskap, Universitetet i Oslo, våren 1995. Ho la då fram avhandlinga Blote kan ein gjere om det berre skjer i løynd. Kristenrettane i Gulatingslova og Grågås og forholdet mellom dei, som var skriven i tilknyting til prosjektet "Religionsskiftet i Norden".
    [Show full text]
  • Trondheimsfjorden, Nord-Trøndelag, Norway
    A shoreline displacement investigation. from Frosta in Trondheimsfjorden, Nord-Trøndelag, Norway ALFRED KJEMPER UD Kjemperud, A.: A shoreline displacement investigation from· Frosta in Trondheimsfjorden, Nord-Trøndelag, Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 61, pp. 1-15. Oslo 1981. ISSN 0029-196X. Diatom analyses, pollen analyses, and radiocarbon dating have been used to establish the Holocene shoreline displacement on the peninsula Frosta in Trondheimsfjorden, Norway. Great importance has been attached to the aspect of dating, and 23 radiocarbon dates together with8 pollen analytical dates are presented. Both the NaOH soluble-(SOL) and the NaOH insoluble fraction (INS) have been radiocarbon dated. Possible sources of error associated with the radiocarbon method in the investigated area are discussed in relation to the pollen analytical dates. The hyperbolic form of the shoreline displacement curve, which is based on 10 dated marine/lacustrine boundaries, shows a continual regression from Y ounger Dry as to the present. A. Kjemperud, Botanisk institutt, Universitetet i Trondheim, NLHT, N-7055 Dragvoll, Norway. Present address: A. Kjemperud, Norsk Hydro a.s., Postboks 490N-1301 Sandvika, Norway. In connection with the IGCP Project No. 61, to Tangen (Fig. l) which reaches a depth of 100 'Sea level movements during the last deglacial m, while the areas north and south of the hemicycle (about 15, 000 years)', a shoreline dis­ threshold are more than 400 m deep. placement project has been initiated in The catchment area is about 21 ,500 km2, and TrØndelag by Prof. Ulf Hafsten. The present the yearly influx of water varies between 15, 000 investigation forms a part of this project.
    [Show full text]
  • Handtering Av Brøytesnø I Vestland Fylke.Pdf
    Vår dato: Vår ref: 12.03.2021 2021/2120 Dykkar dato: Dykkar ref: Sjå mottakarliste Saksbehandlar, innvalstelefon Anette Heggøy, 5557 2305 Handtering av brøytesnø i Vestland fylke Bakgrunn I samband med snøfalla i Bergen vinteren 2020/21, har Statsforvaltaren i Vestland motteke spørsmål frå brøyteentreprenørar om oppdaterte retningslinjer for handtering av brøytesnø og deponering på land og i sjø. I februar 2011 sendte Fylkesmannen i Hordaland ut eit informasjonsskriv med retningslinjer for handtering av brøytesnø og dumping av snø i Bergen. Miljødirektoratet har sidan den tid utarbeida nye retningslinjer for snøhandtering. Statsforvaltaren ønskjer med dette å orientere om oppdaterte retningslinjer for snøhandtering i Vestland fylke. Dette brevet erstattar retningslinjene i vårt brev av 2011. Retningslinjer for handtering av snø Forureining frå veg er ei viktig kjelde til forureining av sjø og vassdrag frå urbane område. Brøytesnø kan innehalde betydelege mengder partiklar, mikroplast, sand, grus og avfall, tungmetall og andre miljøgifter. Deponering og dumping av snø kan dermed representere ei fare for forureining av sjø og vassdrag og derfor krevje løyve frå statsforvaltaren. I følgje nye retningslinjer frå Miljødirektoratet1 er dumping av snø i sjø og vassdrag i utgangspunktet alltid søknadspliktig fordi faren for forureining og forsøpling er stor. Statsforvaltaren vil difor vera restriktiv med å gje løyve til dumping av snø i vassdrag og sjø. Også mellomlagring og deponering av snø på land kan krevje løyve etter forureiningslova, dersom mellomlageret/deponiet representerer ein risiko for forureining. Ei miljørisikovurdering for det aktuelle området, vil vise om snøen medfører ei fare for forureining av nærliggande vassdrag, sjø eller grunnen. Dersom vurderinga visar at deponiet kan medføre fare for forureining er det krav om løyve etter forureiningslova § 11 frå Statsforvaltaren.
    [Show full text]
  • Uke 7 Uke 8 Uke 9 Uke 5 Uke 6
    uke 5 bane mandag 1.febr Kveld bane tirsdag 2 febr bane onsdag 3 febr bane torsdag 4 febr 1 Mjuken Mjuken 1 Læmp Læmp 1 Hyttfossen Olderdalen 1 Frosta Brannåsen 3 Tjua Plattbom 3 Treff Treff 3 Trods Glåmos 3 Grønberg Grønberg 4 Eggkleiva Eggkleiva 6 Melhus Melhus bane mandag 1 febr formiddag bane onsdag 3 febr 1 Stjørdal Stjørdal 1 Klefstadhaugen Klefstadhaugen 3 Verdal 3 Vestsida Vestsida 4 OIF Skotthyll Korstad 4 Heimdal Heimdal uke 6 bane mandag 8 febr Kveld bane tirsdag 9 febr bane onsdag 10 febr bane torsdag 11 febr 4 Mjuken Mjuken 1 Melhus Melhus 4 Olderdalen Hyttfossen 4 Brannåsen Frosta 6 Plattbom Tjua 3 Læmp Læmp 6 Glåmos Trods 6 Grønberg Grønberg 4 Treff Treff 6 Eggkleiva Eggkleiva bane mandag 8 febr formiddag bane onsdag 10 febr 3 Stjørdal Stjørdal 1 Heimdal Heimdal 4 Verdal 3 Klefstadhaugen Klefstadhaugen 6 Korstad OIF Skotthyll 4 Vestsida Vestsida uke 7 bane mandag 15 febr Kveld bane tirsdag 16 febr bane onsdag 17 febr bane torsdag 18 febr 1 Tjua Plattbom 1 Eggkleiva Eggkleiva 1 Trods Glåmos 1 Grønberg Grønberg 3 Mjuken Mjuken 3 Melhus Melhus 3 Hyttfossen Olderdalen 3 Frosta Brannåsen 4 Læmp Læmp 6 Treff Treff bane mandag 15 febr formiddag bane onsdag 17 febr 1 OIF Skotthyll Korstad 1 Vestsida Vestsida 4 Stjørdal Stjørdal 3 Heimdal Heimdal 6 Verdal 4 Klefstadhaugen Klefstadhaugen uke 8 bane mandag 22 febr Kveld bane tirsdag 23 febr bane onsdag 24 febr bane torsdag 25 febr 4 Plattbom Tjua 1 Treff Treff 4 Glåmos Trods 4 Grønberg Grønberg 6 Mjuken Mjuken 3 Eggkleiva Eggkleiva 6 Olderdalen Hyttfossen 6 Brannåsen Frosta 4 Melhus
    [Show full text]
  • Innhold Flatskjæra, Terneskjæra
    Vedlegg 1 - Friluftslivsområdene Innhold Flatskjæra, Terneskjæra ................................................................................................. 5 Kjeholmen – Lyngør fyr ................................................................................................... 5 Ytre Lyngør og Speken .................................................................................................... 5 Nautholmene ............................................................................................................... 7 Klåholmen, Håholmene og Kvernskjær ................................................................................ 8 Sandskjæra ................................................................................................................. 8 Risøya ........................................................................................................................ 8 Generelle trekk, Tvedestrand: .......................................................................................... 8 Klåholmen, Måkeskjær, Buskjæra ...................................................................................... 9 Vestre Kvaknes og Jonsvika .............................................................................................. 9 Gjerdalen .................................................................................................................. 10 Kalvøya og Teistholmen ................................................................................................. 10 Alvekilen ..................................................................................................................
    [Show full text]
  • Førebygging Av Vald Og Overgrep Mot Barn Og Unge
    Vår dato: Vår ref: 11.11.2020 2020/16127 Dykkar dato: Dykkar ref: Saksbehandlar, innvalstelefon Gunn Randi Bjørnevoll, 5764 3183 Til alle kommunar i Vestland v/ kommunedirektør/rådmenn Førebygging av vald og overgrep mot barn og unge Vald og overgrep mot barn og unge er eit stort samfunnsproblem. Om lag 1 av 20 barn veks opp under forhold prega av vald. Å vekse opp med vald, overgrep og omsorgssvikt aukar risikoen for alvorlege fysiske og psykiske helseplagar seinare i livet. Kjelde: Bufdir.no Eit av regjeringa sine prioriterte område er å førebyggje vald og overgrep mot barn og unge. Fylkesmannen i Vestland har saman med Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS Vest) fått i oppdrag å bidra til å gjere Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017-2021) kjend for kommunane. Dette er også i tråd med artikkel 19 i FNs barnekonvensjon, om vern mot misbruk. Vi skal bidra til implementering og bruk av valdsførebyggjande verktøy som «Snakke sammen» og «Jeg vet». I tillegg skal vi kartlegge om kommunane brukar desse verktøya. «Jeg vet» Dette er ein læringsressurs utvikla av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Det skal bidra til å førebyggje vald, overgrep og mobbing gjennom å gje barna auka kunnskap om desse tema. Læringsresursen gir lærarar i barnehage og skule tilgang til kvalitetssikra og alderstilpassa læringsopplegg for å gje barn og unge kunnskap om vald, overgrep og mobbing. «Snakke sammen» Dette verktøyet er utvikla av RVTS på oppdrag frå Bufdir. For mange er det utfordrande å snakke med barn som vi har mistanke om kan ha vore utsett for vald og overgrep.
    [Show full text]
  • Fredrikstad Kommune
    127 FREDRIKSTAD KOMMUNE Fredrikstad kommune består, etter 1.1.1994, av kommunedelene Rolvsøy, Onsøy, Kråkerøy og Borge ved siden av Fredrikstad by. Fredrikstad storkommune grenser til Råde i nord, Sarpsborg i nord og øst og Hvaler i sør. Fredrikstad er i dag Norges sjette største bykommune med et 2 folketall på 65 ooo på et areal på 285 km • Byen ble grunnlagt ved Glommas munning av Fredrik II i 1567. Markerte festningsverk fra 1600-tallet gjorde Fredrikstad til landets sterkeste festning med 200 kanoner og 2000 manns besetning. Her lå hovedport for hær og flåte og Tordenskiolds operasjonsbase. Østfold regiment har fortsatt base i Gamlebyen (Statens kartverk 1994). Glomma ga adkomst til mange ulike industrier og en allsidig handelsvirksomhet. Byen har også rike tilbud innen kultur- og idrettsaktiviteter. Miljøverndepartementet har valgt Fredrikstad til en av fem norske miljøbyer. I Fredrikstad finnes flere nasjonale kulturverdier. Gamlebyen er Nordens best bevarte festningsby med renessansekvartaler, brolegginger lagt som tvangsarbeid, vollgraver og vindelbro. Et storstilt restaureringsarbeid ble ferdig i 1994. Dette inneholdt blant annet fjerning av mange store trær, både friske og døende. I kulturlandskapssammenheng med botaniske verdier som et formål, ble det således formodentlig ødelagt betydelige botaniske/biologiske verdier da restaureringsplanen ikke inkluderte hensyn til karplanteforekomster. Vollene ble slått årlig, og trærne ga stabil skygge. Mange av de verdifulle karplantene vi i dag hegner om, har sine nisjer i regelmessig hevdet slåttemark med stabile omgivelser. Det kan fortsatt finnes interessante karplanter i dette historiske miljø, men mye gikk trolig tapt under restaureringen. I alle fall gikk kunnskapen tapt om hva vollene inneholdt før restaureringen tok til da dette ble oversett eller bevisst forbigått.
    [Show full text]
  • Austre Moland Historielag Arkivoversikt 27.10.2020 Side 1
    Austre Moland Historielag Arkivoversikt 27.10.2020 Arkiv- Indeks Objekt Antall Kategori Tema Forfatter Utgitt År Utgiver nøkkel 1 Skogen i Aust-Agder 1 Bøker Skog Vevstad Andreas 1995 1-B2 2 Austre Molands Skogeierlag 1903-1963 2 Bøker Skog 1963 1-B2 3 Austre Molands Skogeierlag 1963-1978 1 Bøker Skog 1978 1-B2 4 Austre Molands Skogeierlag 1903-2003 1 Bøker Skog 2006 1-B2 5 Østre NedenesTømmermåling 1952-53 1 Årsberetning 1953 1-B2 6 Familien Myhren - en slektshistorie 2 Bøker Slektshistorie Knudsen Inger Marie 1977 1-B2 7 Spøkefugl og alvorsmann 1 Bøker Bjorvatn Øyvind 2011 1-B2 8 Agder Historie 1840-1920 1 Bøker Slettan Bjørn 1998 1-B2 9 Den glemte arme' 1 Bøker Johansson Anders 2007 1-B2 10 Den glemte arme' 2 Bøker Johansson Anders 2011 1-B2 11 Den glømda arme'en 1939-1945 3 Bøkerøker Johansson Anders 2005 1-B2 12 P.M.Damielsen 1895-1995 1 Jubileumsbok Frøstrup/Vigerstøl 1995 1-B2 13 Kirken i Austre Moland 3 Bøker Kirke Weierholt Olav 1973 1-B2 14 Åmli Kyrkje 1 Bøker Kirke 2009 1-B2 15 Alf - et krigsbarn som holdt fast ved håpet 1 Bøker Sødal Kirsten 2007 1-B2 16 Kvinner på barrikadene 1 Bøker Haugen Johnny 2013 Agder Historielag 1-B2 17 Motorsaga - Stell og vedlikehold 1 Bøker Skog 2006 1-B2 18 Ungskogpleie 1 Bøker Skog 2007 1-B2 19 Hogst 1 Bøker Skog 2006 1-B2 20 Fotoalbum fra Nesheim barnehage 4 Bilder Barn 1-B3 21 Bøker fra Brekke skole Ukjent Bøker Skole 1-B2 22 I sol og regn på slitne bein Utvalgte dikt og noveller 13 Bøker Lawson Henry 1-B2 23 Norsk Skyttertidene 1909 1 Skytterlag 1909 Utlån Austre Moland Skytterlag 24 Norsk
    [Show full text]
  • Nye Fylkes- Og Kommunenummer - Trøndelag Fylke Stortinget Vedtok 8
    Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/782-50 30.09.2016 Nye fylkes- og kommunenummer - Trøndelag fylke Stortinget vedtok 8. juni 2016 sammenslåing av Nord-Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke til Trøndelag fylke fra 1. januar 2018. Vedtaket ble fattet ved behandling av Prop. 130 LS (2015-2016) om sammenslåing av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker til Trøndelag fylke og endring i lov om forandring av rikets inddelingsnavn, jf. Innst. 360 S (2015-2016). Sammenslåing av fylker gjør det nødvendig å endre kommunenummer i det nye fylket, da de to første sifrene i et kommunenummer viser til fylke. Statistisk sentralbyrå (SSB) har foreslått nytt fylkesnummer for Trøndelag og nye kommunenummer for kommunene i Trøndelag som følge av fylkessammenslåingen. SSB ble bedt om å legge opp til en trygg og fremtidsrettet organisering av fylkesnummer og kommunenummer, samt å se hen til det pågående arbeidet med å legge til rette for om lag ti regioner. I dag ble det i statsråd fastsatt forskrift om nærmere regler ved sammenslåing av Nord- Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke til Trøndelag fylke. Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastsetter samtidig at Trøndelag fylke får fylkesnummer 50. Det er tidligere vedtatt sammenslåing av Rissa og Leksvik kommuner til Indre Fosen fra 1. januar 2018. Departementet fastsetter i tråd med forslag fra SSB at Indre Fosen får kommunenummer 5054. For de øvrige kommunene i nye Trøndelag fastslår departementet, i tråd med forslaget fra SSB, følgende nye kommunenummer: Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg. 59 22 24 90 90 Stein Ove Pettersen NO-0032 Oslo Org no.
    [Show full text]
  • Hydrodynamisk Modell for Glomma Mellom Kongsvinger Og Øyeren
    NOTAT Nr.8 1999 Ingjerd Haddeland Bjarne Krokli NVE Hydrodynamisk modell for Glomma mellom Kongsvinger og Øyeren HYDRA -ET FORSKNINGSPROGRAM OM FLOM bl '! BEZ·I·Zn HYDRA - et forskningsprogram om flom HYDRAer et forskningsprogram om flom initiert av Norges vassdrags- og energiverk (NVE)i 1995. Programmet har en tidsramme på 3 år, med avslutning medio 1999, og en kostnadsramme på ca. 18 mill. kroner. HYDRA er i hovedsak finansiert av Olje- og energidepartementet. Arbeidshypotesen til HYDRAer at summen av alle menneskelige påvirkninger i form av arealbruk, reguleringer, forbygningsarbeider m.m. kan ha økt risikoen for flom. Målgruppen for HYDRAer statlige og kommunale myndigheter, forsikringsbransjen, utdannings- og forskningsin- stitusjoner og andre institusjoner. Nedenfor gis en oversikt over fagfelt/tema som blir berørt i HYDRA: • Naturgrunnlag og arealbruk • Skaderisikoanalyse • Tettsteder • Miljøvirkninger av flom og flomforebyggende tiltak • Flomdemping, flomvern og flomhandtering • Databaser og GIS • Modellutvikling Sentrale aktører i HYDRAer; Det norske meteorologiske institutt (DNMI),Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB),Jordforsk, Norges geologiske undersøkelse (NGU),Norges Landbrukshøgskole (NLH),Norges teknisk-naturvi- tenskapelige universitet (NTNU),Norges vassdrags- og energiverk (NVE).Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS),Norsk institutt for vannforskning (NIVA),SINTEF, Stiftelsen for Naturforskning og Kulturminneforskning (NINAfNIKU),Norsk Regnesentral (NR),Direktoratet for naturforvaltning (DN),Østlandsforskning (ØF)og universite- tene i Oslo og Bergen. HYDRA - a research programme on floods HYDRAis a research programme on floods initiated by the Norwegian Water Resources and Energy Administration (NVE)in 1995. The programme has a time frame of 3 years, terminating in 1999, and with an economic framework of NOK 18 million. HYDRAis largely financed by the Ministry of Petroleum and Energy.
    [Show full text]
  • Porvoo Prayer Diary 2021
    PORVOO PRAYER DIARY 2021 The Porvoo Declaration commits the churches which have signed it ‘to share a common life’ and ‘to pray for and with one another’. An important way of doing this is to pray through the year for the Porvoo churches and their Dioceses. The Prayer Diary is a list of Porvoo Communion Dioceses or churches covering each Sunday of the year, mindful of the many calls upon compilers of intercessions, and the environmental and production costs of printing a more elaborate list. Those using the calendar are invited to choose one day each week on which they will pray for the Porvoo churches. It is hoped that individuals and parishes, cathedrals and religious orders will make use of the Calendar in their own cycle of prayer week by week. In addition to the churches which have approved the Porvoo Declaration, we continue to pray for churches with observer status. Observers attend all the meetings held under the Agreement. The Calendar may be freely copied or emailed for wider circulation. The Prayer Diary is updated once a year. For corrections and updates, please contact Ecumenical Officer, Maria Bergstrand, Ms., Stockholm Diocese, Church of Sweden, E-mail: [email protected] JANUARY 3/1 Church of England: Diocese of London, Bishop Sarah Mullally, Bishop Graham Tomlin, Bishop Pete Broadbent, Bishop Rob Wickham, Bishop Jonathan Baker, Bishop Ric Thorpe, Bishop Joanne Grenfell. Church of Norway: Diocese of Nidaros/ New see and Trondheim, Presiding Bishop Olav Fykse Tveit, Bishop Herborg Oline Finnset 10/1 Evangelical Lutheran Church in Finland: Diocese of Oulu, Bishop Jukka Keskitalo Church of Norway: Diocese of Sør-Hålogaland (Bodø), Bishop Ann-Helen Fjeldstad Jusnes Church of England: Diocese of Coventry, Bishop Christopher Cocksworth, Bishop John Stroyan.
    [Show full text]
  • ANNUAL REPORT 2 015 COPY LAYOUT PHOTOS the Norwegian Bureau Newmarketing AS Lars A
    ANNUAL REPORT 2 015 COPY LAYOUT PHOTOS The Norwegian Bureau Newmarketing AS Lars A. Lien for the Investigation of Tore Letvik, Juristkontakt Police Affairs PRINT Politiforum PJ-trykk, Oslo iStock Photo Police Inspectorate of Kosova Thomas Haugersveen, Politiforum CONTENTS Foreword 3 The 10th Anniversary of the Bureau 4 Police Ethics 6 Investigation of Police Shootings 8 Accidental Shootings 10 Misuse of Police Records 12 Dealing with Requests for Assistance 14 International Cooperation in 2015 16 Necessary for or Considerably Facilitating Performance of Duty 18 New Provisions concerning Offences Committed in the course of Official Duty 20 Statistics 2015 22 Decisions to Prosecute 2015 26 Court Cases 2015 32 Emergency Turn-outs 2015 34 Administrative Assessments 2015 36 The Bureau’s Organisation and Staffing 38 Who Works at the Bureau – The Director of the Bureau 40 241 651 Who Works at the Bureau? – The Investigation Divisions 42 Trykksak Articles from Previous Annual Reports 46 Both the police and society at large undergo continual change. It is important for the Bureau to maintain a level of professionalism that enables assignments to be dealt with thoroughly and efficiently and as independently as possible. FOREWORD n several of its annual reports, the days, but the average processing time in Bureau has drawn attention to ques- 2015 was 204 days. The increase from 2014 I tions concerning deprivation of to 2015 was expected, and was brought liberty and the use of police custody. This about by the need to delay investigations was also a major topic when the Bureau and other processing in a number of commemorated 10 years of operation in cases owing to work on the above case May 2015.
    [Show full text]